Last ned pdf - Folk og Forsvar
FolkogforsVar Nr. 4 2015 På flukt Kjære leser Det er nesten uvirkelige bilder som møter oss på tv-skjermene i disse dager. Verden synes brått å ha kommet mye nærmere. Tyskland har langt på vei åpnet portene for store flyktningestrømmer. Fra Danmark vises bilder av flyktninger som tar landeveien fatt, for å komme videre mot Sverige. På Tøyen i Oslo har folk sovet på fortauene i påvente av å få registrert sine asylsøknader. I Kirkenes må absurd store fjell av sykler destrueres – flyktningene som kommer via Russland kan nemlig ikke gå til fots over grensen. Politimesteren i Øst-Finnmark uttaler til NRK at hun forventer at 9 000 flyktninger vil ha ankommet fylket før året er omme. Totalt for Norge er UDIs prognoser oppjustert til 20-25 000 i inneværende år. De aller fleste som flykter, når imidlertid ikke lenger enn de nærmeste nabolandene. Bare fra Syria er tallet på mennesker som har måttet forlate sine hjem oppe i 12 millioner. De fleste av dem er enten fortsatt på flukt i eget land, eller har kommet over grensene mot Irak, Tyrkia eller Libanon. UNHCR og andre hjelpeorganisasjoner har hendene fulle. Vi står overfor den største flyktningstrømmen siden Den andre verdenskrig i Europa. Utfordringene er åpenbare, men situasjonen er også en lakmus-test på oss som folk og samfunn. Hvordan håndterer vi dette? Hva har vi av historiske erfaringer? Klarer vi å se menneskene bak statistikken? Finner vi løsninger? innhold ARTIKLER: Folk på flukt, før og nå s. 4 - 5 Intervju med Pål Nesse, Seniorrådgiver i Flyktningehjelpen s. 6 - 7 Den farefulle ferden til Europa s. 8 - 11 Syria – hva flykter de fra? s. 12 - 13 Flyktninger nå og da s. 14 - 15 Ondskap satt i system s. 16 - 17 Internt fordrevne – flyktninger uten flyktningestatus s. 18 - 19 Dublin – dilemmaer og dramatikk s. 20 - 21 Dette nummeret er et temanummer om flyktninger, og du finner også vedlagt en plakat med samme emne - god lesning! Monica K. Mattsson Kämpe FASTE SIDER: s. 2 Leder s. 3 og 22 Smått & stort Oppslaget; Menneskerettigheter; rettigheter som tilkommer alle mennesker uavhengig av rase, klasse, kjønn og overbevisning. Menneskerettighetene kan også karakteriseres som visse grunnleggende forestillinger om forholdet mellom stat og individ. Har sin bakgrunn i stoisk og kristen filosofi, knyttet sammen med naturretten. Forsiden Leserbrev s. 22 Organisasjonsstoff s. 23 Info-publikasjoner s. 24 FolkogforsVar Nr. 4 2015 447 båtflyktninger går i land i Augusta på Sicilia april 2015. De kommer fra mange forskjellige land, deriblant Egypt og Syria. Det skal ha vært rundt 60 barn om bord, noen av dem små babyer. Sitatet Foto: Gisle Oddstad, VG/Scanpix In crises the most daring course is often safest På flukt F F Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: 22 98 83 60 Telefax: 22 98 83 61 Internettadresse: www.folkogforsvar.no E-post-adresse: [email protected] Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillingsseddel på siste side eller på www.folkogforsvar.no. Opplag: Pr. oktober 2015: 7.500 eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Henry A. Kissinger Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Kämpe Redaktør: Kathinka Louise Rinvik Bratberg E-post red.: [email protected] [email protected] Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Renée Rasmussen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke… [email protected] Formidling: 2punkt as www.2punkt.no Trykk: RK Grafisk AS Alle våre artikler publiseres under lisens by-nc-nd (navngivelse-ikkekommersiellingen bearbeidelse). Dette innebærer at artiklene vi publiserer kan deles i form av kopiering, distribuering og spres i hvilket som helst medium eller format forutsatt at det oppgis korrekt kreditering, lenke til lisensen, og indikeres om endringer er blitt gjort. De kan videre ikke brukes til kommersielle formål, og det er ikke lov å remixe, bearbeide eller bygge på materialet for så å distribuere det endrede materialet. ISSN 0800-7926 Fagmilitært råd Forsvarsjef admiral Haakon Bruun-Hanssen sitt fagmilitære råd (FMR), ”Et forsvar i endring”, ble overlevert forsvarsminister Ine Eriksen Søreide den 1. oktober 2015, nøyaktig ett år etter at oppdraget ble gitt. Bakgrunnen for å utarbeide det fagmilitære rådet var å vurdere hvordan det norske forsvaret bør prioriteres i fremtiden, som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Forsvarsjefens har i sitt råd vektlagt en ny forsvarsstruktur. Rådet uttrykker at hovedprioriteringen for forsvaret blir å løse de viktigste og mest krevende oppgavene, knyttet til å styrke evnen til å forsvare Norge og allierte mot anslag eller angrep. Forsvarsjefen presiserer at det er et økonomisk etterslep i forsvarssektoren, som gir utfordringer i driftsbudsjettet og investeringer. Den nye strukturen lar seg ikke gjennomføre innenfor dagens økonomiske rammer. FMR anslår at forsvars sektoren trenger 180 millioner kroner for å være et relevant og alliansetilpasset forsvar i fremtiden. I tillegg foreslås det i dokumentet å slanke sektoren på en del områder, blant annet å redusere kystvakten med to fartøyer, å redusere antall ubåter fra seks til fire, redusere Heimevernet og avvikle Sjøheimevernet og kystradartjenesten, samt kystjegerkommandoen i Harstad. Forsvarsjefen peker videre på at en utvikling av forsvarsbudsjettet mot 2 prosent av BNP vil gi større utholdenhet og robusthet i forsvarets kapasiteter. Rådet vil være sentralt i arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen vil fremlegge for Stortinget våren 2016. Forsvaret har lagt ut forsvarssjefens fagmilitære råd på sine hjemmesider: https://forsvaret.no/fmr Ny samlingsregjering gir håp for Libya FNs utsending i Libya, Bernardino Leon, har foreslått dannelsen av en nasjonal samlingsregjering, etter ett år med forhandlinger og mange mislykkede forhandlingsforsøk. Siden opprørere med luftstøtte fra NATO i 2011 styrtet diktatoren Muammar Gaddafi, og hans regime, basert på sikkerhetsrådets resolusjon 1973, har Libya vært preget av anarki og borgerkrigsliknende tilstander. I et år har Libya hatt to rivaliserende regjeringer. Alliansen av ulike islamistiske militsgrupper, Libysk daggry, overtok makten i regjering og nasjonalforsamlingen i hovedstaten Tripoli i fjor gjennom et statskupp. Den forrige regjeringen, som er internasjonalt anerkjent, måtte søke tilflukt i Tobruk, øst i Libya. Kaoset i Libya har gitt et vakuum for menneskesmuglere, noe som har ført til at Libya har blitt transittland for smugling av flyktninger og migranter til Europa. I tillegg har ustabiliteten gitt rom for at ekstremistiske grupper som IS kan ekspandere. Mange forsøk på å få til en våpenhvile og gjenvinne stabiliteten i landet har strandet, men FNs utsending er nå optimistisk. Bernardino tror samlingsregjeringen vil lykkes, så lenge Libya griper denne muligheten til å stabilisere og redde landet. Samtidig vil en ny samlingsregjering møte på store utfordringer – den libyske økonomien er nær kollaps og nesten 40 % av befolkningen har behov for beskyttelse og humanitær bistand. Norges deltag else i Multinatio nal Force and Observers (MFO) Den egyptisk-israelske fredsavtalen, Camp David-avtalen, kom i stand den 26. mars 1979. Multinational Force and Observers er en uavhengig organisasjon etablert av USA gjennom en avtale med Egypt og Israel, med oppdrag om å observere at fredsavtalen blir overholdt, og rapportere eventuelle overtredelser. Multinational Force and Observers har fått en økt aktualitet ettersom det har utviklet seg et sikkerhets vakuum i Sinai etter Mubaraks avgang i Egypt i februar, noe som har gitt grobunn for menneskesmugling, våpensmugling og radikale terrorgrupper. MFO er utpassert med 29 stasjoner langs hele grensen mellom Egypt og Israel. Norge har deltatt i styrken siden 1982, og er i dag representert nord i Egypt med en operasjonssjef, som har ansvar for planlegging av operasjoner, og som er med i MFO sin ledergruppe. I tillegg bidrar Norge med to liaison offiserer, som blant annet planlegger møter mellom partene og styrken. FNs klimatoppmøte Den 30. november til 11. desember 2015 avholdes FNs klimatoppmøte i Paris. Målet for konferanse å få på plass et avtaleverk for å redusere de globale utslippene av klimagasser. 146 land hadde meldt inn sine utslippsmål forut for det forrige klimamøtet, som fant sted i Marokko den 12. oktober 2014. Utslippsmålene skal ligge til grunn for selve forhandlingene i Paris, men 45 land har ennå ikke levert sine mål. Climate Action Tracker har utregnet at den globale oppvarmingen vil være på 2.7 °C om alle landene oppnår sine klimamålsetninger, noe som er høyere en FNs målsetting om at jordens temperaturøkning ikke skal overstige 2 °C. Samtidig har flere viktige land viet oppmerksomhet mot klimaut fordringene i den senere tid. Blant annet kunngjorde USA og Kina under Hovedforsamlingen i FN i New York i september at de ønsker å arbeide for en ”felles visjon” for klimaavtalen i Paris, og begge land har lovet tre milliarder til klimafinansiering i utviklingsland. Very High Readiness Joint Task Force Under NATO-toppmøtet i Wales 4-5 september i fjor etablerte medlemslandene handlingsplanen Readiness Action Plan (RAP), hvor hensikten er å øke NATOs militære evne, og være bedre tilpasset den endrede sikkerhetspolitiske konteksten i Europa. Som et ledd i RAP ble en hurtig reaksjonsstyrke, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), etablert. Norske soldater står på beredskap 2015-2017, sammen med Storbritannia, Danmark, Nederland, Estland, Litauen og Latvia. Politiet kan anmode Forsvaret om helikopterstøtte Den 1. oktober 2015 iverksatte regjeringen en ny ordning for helikopterbistand til politiet. Den nye prosedyren muliggjør at Politidirektoratet direkte kan anmode Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om helikopterbistand til politiet. Tidligere har anmodningen gått via Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide poengterer at helikopter er noe av det politiet oftest ber om, og at den nye prosedyren vil føre til at bistandsanmodninger går så raskt som mulig. Samtidig arbeider Justis- beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet med endringer i bistandsinstruksen, hvor målet er best mulig utnyttelse av de nasjonale beredskapsressurser. Folk og Forsvar 3 Folk på flukt, før og nå I 2015 står vi overfor større flyktningestrømmer enn på svært lenge. Ikke siden Den andre verdenskrig har like mange mennesker vært på flukt som i våre dager. Mange av dem flykter fra krigen som i fire år har fått herje mer eller mindre uforstyrret i Syria. Andre fra en tilværelse preget av frykt, terror og dystre framtidsutsikter. Men flukt er intet nytt fenomen. Gjennom alle tider har folk vært på flukt fra nød, krig og sykdomsepidemier. Mennesker har blitt tvunget fra sine hjem som følge av forfølgelse på grunn av etnisitet, tro eller politisk overbevisning. Begrepet «asyl», altså det å søke beskyttelse hos en annen stat eller part, regnes for å være minst 3.500 år gammel. En av de eldste historiene om masseflukt finner vi i det gamle testamentet – jødene eller israelittenes flukt fra slaveriet i Egypt. Denne hendelsen omtales også i andre, gamle kilder. I følge Bibelen skal det ha dreid seg om over 600.000 menn med familier, men historikerne strides om korrektheten av disse tallene. Historiske kilder fra Midtøsten vitner også om andre tilfeller av grupper på flukt. Religion har gjennom historien ofte vært en utløsende faktor for forfølgelse. På begynnelsen av 600-tallet måtte grunnleggeren av islam, profeten Muhammed, flykte med sine tilhengere fra Mekka til Medina. I 1685 På slutten av 1970 og begynnelsen av 1980-tallet flyktet over en million sør-vietnamesere fra landet, mange i skrøpelige farkoster. Foto: Phil Eggman/US Navy 4 Folk og Forsvar ble en større gruppe protestanter, de såkalte Hugenottene, drevet på flukt fra Frankrike. Mer enn 250 000 hugenotter søkte tilflukt utenfor landets grenser, hoved sakelig i andre europeiske land. Etter den franske revolusjonen i 1789 flyktet mange franskmenn fra landet. Det meste av overklassen fryktet dødsstraffer om de ble værende. Revolusjonen førte også til en rekke omveltninger og maktkamp, som igjen presset nye grupper på flukt. Ulike andre opprør rundt om i Europa førte også til større og mindre flyktningstrømmer utover 1800-tallet. DE STORE KRIGENE Under første verdenskrig var mange på flukt i Europa. Også i Det osmanske riket, som skulle bli oppløst etter krigen, var konfliktene mange. Mest kjent er det såkalte folkemordet på armenerne. I 1915-16 ble 1,5 millioner av totalt 2,5 millioner etniske armenere drept. Rundt 500.000 klarte å flykte, og søkte tilflukt i andre land i regionen, USA eller Europa, særlig Frankrike. FNs forløper som kom på plass etter første verdenskrig, Folkeforbundet, startet arbeidet med å hjelpe flyktninger. I 1920 utnevnte de vår nasjonale polarhelt, Fridtjof Nansen, som den aller første Høykommis sær for flyktninger. Han bisto blant annet i arbeidet med å hjelpe hjem over 450 000 krigsfanger, fra 26 land. I 1922 lanserte han det såkalte Nansen-passet, som et identifikasjonsdokument for flyktninger. Passet gjaldt i utgangspunktet for russiske flyktninger, som måtte flykte etter revolusjonen, og fra hungersnøden som herjet landet. Etter hvert ble ordningen utvidet til også andre flyktninggrupper, særlig armenerne, samt folk på flukt fra krigen mellom Hellas og Tyrkia, som også oppsto i kjølvannet av det osmanske rikets sammenbrudd. Nansenpasset var et ettertraktet dokument, som ga flyktningene mulighet til å bevege seg over landegrenser og gjorde det enklere å søke arbeid eller å gjenforenes med familien. Fritjof Nansen fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for flyktninger. Utover på 1930-tallet møtte Europa nye utfordringer. Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, og massive forfølgelser startet mot politiske opponenter, sigøynere, jøder, folk med andre seksuelle legninger og andre grupper som ikke «passet inn» i nazistenes idealsamfunn. Det antas at rundt 400.000 mennesker flyktet fra Tyskland og okku perte områder fram til utbruddet av Den andre verdenskrig. Det var ikke alltid lett å finne land som var villige til å ta dem i mot. Nansenpasset var et ettertraktet dokument for flyktninger i Europa i mellomkrigstiden. Foto: Wikicommons Blant tyskerne som flyktet på 1930-tallet, finner vi folk som den kjente fysikeren Albert Einstein og skuespillerinnen Marlene Dietrich, som begge tok seg over til USA. Den senere president Henry Kissinger, var også blant de tyske flyktningene. Rundt 2.000 tyske flyktninger fant veien til Norge. Da den andre verdenskrig etter hvert brøt ut økte flyktningstrømmene i Europa. Det var et enormt antall mennesker på flukt under krigsårene. Store Norske Leksikon anslår at det fra krigsutbruddet i 1939 til 1948 var ca. 15 millioner flyktninger, samt ca. 18 millioner hjemstavnsløse tyskere fra Øst-Europa. Også her hjemme måtte mange nordmenn flykte under den tyske okkupasjonen av landet. De fleste tok veien over grensen til Sverige og enkelte videre til Storbritannia. Totalt ble rundt 50 - 60.000 nordmenn drevet på flukt under krigsårene 1940-45. I 1945 var Norges befolkning på rundt 2,5 millioner mennesker, så de fleste nordmenn kjente sannsynligvis noen som hadde måttet flykte. Sverige tok imot flyktninger fra mange naboland. Ved krigens slutt oppholdt det seg blant annet ca. 44.000 nordmenn, 185.000 finner og 18.000 dansker i Sverige. Fra de baltiske landene tok over 30.000 flyktninger seg over til Sverige, mange av de krysset Østersjøen i skrøpelige farkoster. Øya Gotland ble mottakspunktet for mange av dem. Siden de baltiske statene ble en del av Sovjetuni onen, var det mange av dem som ikke kunne vende hjem etter krigen. Også etter krigen var Sverige en trygg havn for mange flyktninger. Blant annet tok de i mot rundt 45.000 flyktninger fra de befridde konsen trasjonsleirene, mange av de hentet med De hvite bussene. Også en god del jugoslaver og ungarere kom til Sverige i etterkrigsårene. I dag er Sverige fremdeles et av de landene i Europa som har tatt imot flest flyktninger. ETTER 2. VERDENSKRIG Etter Den andre verdenskrigen startet arbeidet med å hindre at en krig av et slikt omfang skulle kunne skje igjen. Folkefor bundet var brutt sammen, og nå skulle man finne en ny og bedre organisasjon. Svaret på utfordringen ble FN. Selv om hovedfor målet var å hindre nye mellomstatlige kriger, ble det et bredt arbeid i FN også innenfor nødhjelp og håndtering av flyktninger. UNHCR – FNs Høykommissær for flykt ninger – ble opprettet. I kjølvannet av verdenskrigens slutt oppsto det en kald krig. Etter hvert som kommunistiske styrer overtok i deler av Øst-Europa, flyktet stadig flere vestover. Tsjekkoslovaker, ungarer og jugoslaver var blant gruppene som fant veien til Norge. Kolonitidens oppløsning førte også til store flyktningstrømmer. Når britene trakk seg ut av India, ble landet delt i India og Pakistan. Flere millioner flyktet. Noe senere, på begynnelsen av 1970-tallet opp- sto en borgerkrig i Pakistan, som førte til at også Bangladesh ble en selvstendig stat. 10 millioner flyktet fra den nyopprettede staten over til Pakistan. Borgerkrigen i Kina førte til rundt 5 millioner flyktninger, og rundt 1,2 millioner mennesker flyktet fra Vietnam i kjølvannet av krigen der. Vietnamflyktning ene var i stor grad også båtflyktninger, og en god del av dem fant etter hvert veien til Norge i siste halvdel av 70-tallet. I 1979 invaderte Sovjetunionen Afghanistan, og rundt fem millioner afghanere flyktet over grensene til nabolandene. Også i LatinAmerika var situasjonen urolige. I løpet av 70- og begynnelsen av 80-tallet fant blant annet drøyt 800 chilenere veien til Norge. Flere kriger i Afrika, fra 1970-tallet og opp til 2000-tallet, førte også til store flyktning strømmer. De fleste av dem dro til de nærmeste nabolandene. I Norge har vi fått en del flyktninger fra Somalia og Eritrea, særlig i de siste årene PALESTINA-FLYKTNINGENE En av de desidert mest omtalte og proble matiserte flyktningestrømmene oppstod etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Palestinerne flyktet særlig i to store bølger, først i 1948 og deretter etter den såkalte seksdagerskrigen i 1967, da Gaza og Vestbredden ble okkupert. I underkant av 800.000 mennesker (tallene varierer) flyktet, de fleste til naboland. FN vedtok i 1948 en resolusjon som ga flyktningene rett til å vende hjem og få kompensasjon for tap av hus og eiendeler. Men årene har gått, og de palestinske flyktningene utgjør i dag nærmere fem millioner mennesker, inkludert etterkommerne til de opprinnelige flyktning ene. Det vil være svært usannsynlig at en selvstendig palestinsk stat vil klare å ta imot dem alle. Israel på sin side, har avvist retten til å vende tilbake. Håpet er imidlertid levende blant flyktningene. Mange av dem har bodd i generasjoner i kummerlige flyktning leirer, og bærer fortsatt på drømmen om å vende hjem. Som en av få folkegrupper på flukt har Palestina-flyktningene et eget FNorgan som arbeider spesielt med dem, United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees (UNRWA). UNRWA jobber blant annet med utdanning, helse tjenester, bistand, utbedring av flyktning leirene, mikrofinans og nødhjelp ved behov. De fleste midlene kommer fra frivillige bidrag fra FNs medlemsstater. Krigen i Syria har også rammet rundt en halv million palestinske flyktninger som oppholdt seg i landet. Det er uklart hvor mange av disse som nå er omkommet eller har flyktet videre. BALKAN-KRIGENE Etter den kalde krigens slutt, ble Europa åsted for en rekke nye konflikter og kriger. Stater delte seg og nye kom til. Hardest gikk det for seg på Balkan. Fra en stor føderasjon – Jugoslavia – løsrev nye stater seg, en etter en. Kortere og lengre perioder med kamphandlinger fulgte gjerne i kjølvannet, og rundt tre millioner mennesker flyktet fra Balkan. Den kanskje verste var borgerkrigen i Bosnia, som raste fra 1992-1995. Mange flyktninger fant veien nordover i denne perioden. På bare tre måneder i 1993, kom hele 8.000 flyktninger fra Bosnia til Norge. Kosovo-krigen i 1998 skapte også mange flyktninger. Totalt ankom det rundt 6.000 flyktninger fra Kosovo til Norge. DAGENS UTFORDRINGER Folk på flukt er altså intet nytt fenomen. Nå står imidlertid verden overfor en flyktninge strøm av et omfang vi sjelden har sett maken til. Prognosene justeres stadig, og kapasiteten for å ta imot flyktningene på en god måte er langt på vei sprengt. Nye, enklere løsninger må finnes og tas i bruk. Mange steder brer det seg en dugnadsånd, der innbyggerne selv bretter opp ermene og bidrar på frivillig basis for å bistå flyktning ene. Andre igjen er skeptiske til å ta imot så mange nye mennesker, og frykter at det vil føre til endringer i kultur og svekkelse av velferdsgoder. Mange – kanskje de fleste – føler seg maktesløse, og dratt mellom ønsket om å hjelpe, og frykten for det ukjente. Men dette er ingen teoretisk diskusjon – her og nå står mennesker i behov av hjelp på dørstokken vår. Testen på vårt siviliserte samfunn er at vi klarer å håndtere utfordringen på en god måte. Kilder: UNHCR, motalleodds.org, Store Norske Leksikon Av M onica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 5 Intervju med Pål Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, besøker syriske flyktninger i Bekaa Valley, Libanon den 25 februar 2015. Foto: NRC/Tiril Skarstein HVA KARAKTERISERER DEN PÅGÅENDE FLYKTNINGSITUASJONEN, OG HVA ER HOVEDUTFORDRINGENE FOR DAGENS FLYKTNINGER? - Det internasjonale konfliktbildet har endret seg de siste 25 årene, noe som i stor grad påvirker flyktningsituasjonen. Med unntak av Russland og Ukraina er det knapt to land som er i krig med hverandre, men veldig mange land har ulike former for borgerkriger. Det betyr også at veldig mange av de som er på flukt i dag er internt fordrevne. Vi ser i tillegg en endring i konfliktenes karakter. Sivilbefolkningen blir mål for militære handlinger. Andelen sivile ofre har skutt i været siden andre verdenskrig – jevnt og trutt endrer sivile tap versus militære tap seg. I Midtøsten og flere steder i Afrika fore kommer det primært sivile tap. Sikkerhetspolitikken påvirker også flykt ningbildet. Enhver flyktningsituasjon krever en politisk løsning, og i dag er det lite politisk enighet internasjonalt. Det at vi igjen har fått en polarisering mellom supermaktene gjør at det er tyngre å få gjennom resolusjoner i Sikkerhetsrådet, noe som er et klart tilbakeskritt. Finanskrisen har også gitt utfordringer for dagens flyktninger. Mange av de tradisjonelle giverlandene har kuttet i sine humanitære budsjetter og bistandsbudsjetter, samtidig som vi ser at de nye BRICS-landene [Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika] i mye mindre grad enn forventet finansierer internasjonalt hjelpearbeid. Og når det nå blir flere på flukt, og mindre penger, så betyr det at hjelpen per hode går ned. Dette har vi særlig sett de siste to årene i forbindelse med bistand i Syria, der tilbud per hjelpe trengende har gått jevnt nedover. Dette er en av årsakene til at flere syrere på flukt gir opp håpet i nærområder. 6 Folk og Forsvar HVORDAN ARBEIDER FLYKTNINGHJELPEN I HOVEDSAK FOR FLYKTNINGENE I DAG? - Vi har valgt ut noen kjerneområder. Det vi fokuserer på er drift av flyktningleire, utdanning, husly – enten det er en presenning over hodet eller et hus, avhengig av situasjonen og fasen i arbeidet – matvaresikkerhet, vann og sanitær og juridisk assistanse, som innebærer fri rettshjelp. Hvor mye vi fokuserer på hvert enkelt område varierer med tid og sted. Vi har et hovedfokus på akuttfasen, selv om det hyggeligste arbeidet jo er når folk kan vende hjem og få assistanse til det, altså når de slutter å være flyktninger. Akkurat nå har vi en dramatisk situasjon der det ikke har vært flere mennesker på flukt siden den andre verdenskrig, og det er et veldig urolig konfliktbilde. Det er dessverre få steder vi i Flyktninghjelpen jobber i dag hvor vi ser en forbedring av situasjonen. Vi har heldigvis alltid noen lysglimt – i for eksempel Liberia, Elfenbenskysten, Myanmar går mye i riktig retning. Men akkurat nå er det veldig mange humanitær katastrofer, og den aller største er jo Syria. I FELT JOBBER DERE JO TETT OPP MOT ANDRE INTERNASJONALE ORGANISASJONER, OG SÆRLIG STØTTER DERE ARBEIDET TIL FNS HØYKOMMISSÆR FOR FLYKTNINGER (UNHCR). HVORDAN FUNGERER SAMARBEIDET? - Jo, vi har stort sett ett veldig bra samarbeid. Samhandlingen skjer på flere måter. For oss og alle andre organisasjoner som arbeider for flyktninger så er det veldig viktig at Høy kommissæren lykkes, da det er kun de som har mandat til internasjonal beskyttelse. Derfor er det viktig at land respekterer UNHCR sin rolle, sitt mandat og Flyktningkonven sjonen i seg selv. Så er vi av og til frustrerte over tregheter i FN systemet, det går sakte å få gjennom beslutninger, det er tungt og byråkratisk. Samtidig har Flyktninghjelpen egne beredskapsstyrker, der NORCAP er den viktigste. De er bygget på ideen om at FN trenger hjelp til kapasitetsøkning i bølgedaler. FN skal ikke ha et tungt stort byråkrati til å dekke toppene, de skal ha et tungt stort byråkrati som dekker bunnen, så er vi med på å dekke toppene som en privat og langt mer fleksibel organisasjon. Vi avgir folk til FNs operasjoner kontinuerlig. Akkurat nå sender vi fem personer fra NORCAP for å støtte Høykommissærens arbeid i Hellas. Da jobber våre ansatte for Høykommissæren, men får lønn, forsikring osv. fra oss. Vi har avtaler og samarbeid med veldig mange FN organisasjoner, UNICEF har kanskje blitt den største. Dette er i praksis vår viktigste måte å støtte FN på. Det er mange feil og svakheter med FN, men det er fortsatt det beste systemet vi har. INTERNT FORDREVNE UTGJØR I DAG BRORPARTEN AV DAGENS FLYKTNINGER, OPPLEVER DERE STØRRE UTFORDRINGER KNYTTET TIL Å HJELPE DENNE GRUPPEN MENNESKER PÅ FLUKT? - Situasjonen for internt fordrevne bedret seg veldig på 1990- og tidlig 2000-tallet, men har nå helt klart fått en tilbakegang. Utvikling har vært negativ de siste ti årene. Uenigheter i Sikkerhetsrådet og styrking av suverenitets prinsippet har svekket den politiske og humanitære innsatsen for internt fordrevne. Det er en særlig utfordring de steder hvor staten ikke kan eller vil hjelpe til, i de tilfeller hvor staten er årsaken til at mennesker er på flukt, eller i områder hvor staten ikke har myndighet, hvor det er væpnede grupper Foto: Wikimedia Commons som kontrollerer territorium. Da har man Nesse, FAKTA Flyktninghjelpen: Flyktninghjelpen er en av verdens fremste organisasjoner i arbeidet med flyktninger og internt fordrevne. Flyktninghjelpen er en videreføring av Europahjelpen, som ble opprettet i 1946 for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig. I dag har Flyktninghjelpen prosjekter i 25 land i Afrika, Amerika, Asia og Europa. Hovedfokuset er nødhjelp og beskyttelse, samtidig som organisasjonen arbeider for å gi stabile, varige løsninger for mennesker på flukt. Flyktninghjelpen driver, i samarbeid med Utenriksdepartementet, en av verdens største og mest brukt beredskapsstyrker, NORCAP. NORCAP består av 800 personer med 72 timer utplasseringstid. Seniorrådgiver i Flyktningehjelpen, Pål Nesse. langt færre strenger å spille på i forhold til å yte beskyttelse. I for eksempel Sør-Sudan i dag er vi vitne til at både regjeringen og opposisjonsgruppen aksepterer ufattelige sivile lidelser som et produkt av sine interne stridigheter, noe som vanskeliggjør hjelp. Ofte er det de med absolutt minst ressurser som ikke får reist ut av landet. Samtidig ønsker jo de fleste på flukt å vende trygt hjem igjen, og vil derfor ha kort returvei. Så er det slik at håpet med tiden avtar. Syrere reiser i etapper, først internt, så ender de opp med å krysse en grense. Mange av de som nå kommer til Europa gjør det fordi de har gitt opp nærområdene, det er ikke hjelp å få der. FLYKTNINGHJELPEN ER JO TIL STEDE MED NØDHJELP I SYRIA OG I NÆROMRÅDENE. HVA ER HOVEDUTFORDRINGENE KNYTTET TIL Å DRIVE MED HUMANITÆR BISTAND I LAND SOM SYRIA I DAG? - Det største problemet er sikkerhet. Vi ser dessverre oftere og oftere at partene ikke respekterer Genèvekonvensjonene og upartisk hjelpearbeid. Vi har sett en vesentlig forverring de siste ti årene, det er flere og flere hjelpearbeidere som blir drept, noe som var veldig sjeldent før. I borgerkrigen på Balkan på 1990-tallet hadde vi en massiv nødhjelpsoperasjon for å forhindre at folk måtte se seg nødt til å flykte. Flyktninghjelpen drev en svær transport operasjon for UNHCR, og fikk krysset frontlinjene trygt stort sett hele tiden gjennom krigen. I land som Syria så er dette ikke tilfellet i dag. Vi blir identifisert som en del av fiendebildet, for eksempel fordi vi kommer fra vesten. Nesten alle våre ansatte i Syria er lokale syrere, svært lite av hjelpearbeidet her utføres av norske, vestlige eller internasjo nale aktører. HVA SLAGS KONKRETE SIKKERHETSTILTAK HAR DERE FOR DERES ANSATTE SOM ER TIL STEDE I OMRÅDER SOM ER PREGET AV KRISER OG KONFLIKTER? - Vi har omfattende sikkerhetsrutiner i mange av landene vi er til stede. Vi har også en egen sikkerhetsavdeling i Oslo, samt mange sikkerhetseksperter ute i felt. Sikkerhets fokus har i større og større grad blitt en del av vår hverdag. Vi har hatt flere tilfeller hvor ansattes sikkerhet har blitt utsatt. Ved grensen til Somalia ble fire av våre ansatte kidnappet for tre år siden. Vi har etter hvert opparbeides oss gode rutiner på å håndtere slike hendelser. Flyktninghjelpen vurderer sikkerhetssituasjonen og trusselbildet for de ansatte daglig, og noen steder opptil flere ganger dagen. De mest sårbare sivile er ofte de som befinner seg i områder med terroristgrupper, og da er det viktig at vi også opererer i disse områdene. Vi trekker oss nødig ut, så sant det er mulig å bli. En del av våre sikkerhetsrutiner er dialog, gode samtaler og kontakter med de ulike stridende partene. Hensikten er å få de til å forstå hvem vi er, hva vårt mandat er, slik at de aksepterer vår tilstedeværelse og respekterer vår upartiskhet. HAR FLYKTNINGHJELPENS ANSATTE NOE MERKE ELLER KLESPLAGG FOR Å SIGNALISERE AT DERE ER HJELPEARBEIDERE, OG IKKE STRIDENDE? - Vi kan ta på oss oransje vester, som er vår farge. Men denne debatten hadde vi for noen år tilbake i Afghanistan. Der var det tradisjon for at de hvite bilene var hjelpearbeidernes biler, mens rene militære kjøretøy hadde den klassiske grønne fargen. Så begynte en del av de militære bilene i Afghanistan å bruke hvite biler som en del av sin ”winning hearts and minds”-strategi. Da fløt grensen mellom sivil og militær ut. Når det gjelder samarbei det mellom sivil og militær så er vi opptatt av dialog, men med klar rolleforståelse. Det å beskytte det humanitære rom i en konflikt er svært viktig. Militære må ikke blande seg i denne rollen. Det er veldig viktig – spesielt i vedvarende konflikter – at vi ikke blir sett på som en del av de stridende parter. Det har med vår tilgang og tillit blant befolkningen å gjøre, samt våre ansattes sikkerhet. Den dagen vi blir sett på som en stridende part er sikkerheten vår betraktelig redusert. TIL SLUTT – HVEM ER DET SOM JOBBER I FLYKTNINGHJELPEN? ER DERE EN GJENG MED ILDSJELER? - Noe av det som er morsomt er at vi er en veldig variert forsamling, det finnes ikke en typisk flyktninghjelper. Vi har de senere årene blitt mer og mer internasjonale med flere utlendinger ansatt på kontoret her i Oslo, så engelsk er arbeidsspråket også her. Det som er gøy med å jobbe i Flyktninghjelpen er at vi har en raushetskultur, friske debatter, og vi står ikke stille som organisasjon. Jeg har vært her i snart 25 år, og har ikke følelsen av at jeg sitter og gjør det samme. Det skjer alltid noe nytt. Vi er veldig begeistret for arbeidsplassen vår, har et sterkt engasje ment, på tross av ulike personligheter, og det er morsomt. Av Vilde Wetteland Stoa Folk og Forsvar 7 Den farefulle fer Med varmere vær og roligere forhold på sjøen, har sommermånedene de siste årene vært høysesong for flyktninger som ønsker å komme til Europa. 2015 har ikke vært noe unntak. Mens europeiske turister flokker sørover for sol og bading, risikerer rekordmange mennesker livet for å komme seg nordover til Europa. Ikke siden Den andre verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt i verden som i dag. Strømmen av mennesker som velger å ta seg over Middelhavet har fått en kraftig økning de siste årene – fra 60.000 i 2013 til over 200.000 i 2014. Det ble tidlig klart at 2015 vil overstige fjorårets tall. Hvor mange som har omkommet på veien finnes det ikke sikre tall på. Over 3.500 personer mistet livet på vei over Middelhavet mot Europa i 2014, ifølge FNs høykommissær for flyktninger. Hittil i år er i overkant av 2600 bekreftet omkomne, men mørke tallene er antakeligvis mye høyere. Frontex – EUs byrå for koordinering av medlemsstatenes nasjonale grensevakter – anslår at innen 2015 er over, vil over én million mennesker ha forsøkt å krysse Middelhavet. Det er trolig flere årsaker til at vi ser en så kraftig økning i flyktningstrøm mene i år. Én viktig årsak er den uløste borgerkrigen i Syria. Mange syrere har allerede vært på flukt med det håp om at de skal kunne vende hjem igjen. Når det etter fire år fortsatt er langt frem til en løsning på borgerkrigen i Syria, er det mange som gir opp dette håpet og heller prøver å flykte videre nordover for å starte på nytt. Videre er forholdene i de mange flyktningleirene i området blitt mye verre det siste året, og mange prøver derfor å komme seg videre fremfor å bli værende. Borgerkrigen i Syria er imidlertid bare én av flere kilder til de nye flyktningestrømmene. I Nord-Afrika har sammenbruddet av statsinstitusjoner i Syriske flyktninger klamrer seg til båten etter at den kantret like utenfor den greske øya Lesbos. Foto: Scanpix 8 Folk og Forsvar Libya gjort at mennesker fra kriserammede stater i Afrika har fått en ny utskipingshavn til Europa. MIDDELHAVSRUTEN De som flykter fra krig eller politisk forfølgelse kan først søke om asyl i Europa når de har kommet seg dit. Dette gjør at mange ser seg nødt til å legge ut på en farefull ferd som for mange innebærer å krysse Middelhavet. Flere fremmer nå forslag om å la flyktninger få søke asyl ved EU-ambassader der de oppholder seg, slik at man kan hindre at så mange mennesker legger ut på den farefulle ferden i utgangs punktet. Den sentrale middelhavsruten går fra nordøst Afrika over til sørspissen av Italia, og har i flere år vært den viktigste ruten for flyktninger og migranter fra Tunisia, Nigeria, Somalia og Eritrea. Etter Den arabiske vår og borgerkrigene i Libya og Tunisia i 2011, fikk denne ruten en fornyet oppsving, og økningen har bare fortsatt. Italias søk- og redningsoperasjon Mare Nostrum ble lagt ned ved utgangen av 2014. Operasjonen bestod av 900 soldater, 32 marineenheter, to ubåter, samt helikop ter og fly, og i løpet av sitt første år sørget 421 enkeltoperasjoner for å redde mer enn 150.000 flyktninger. Selv om Mare Nostrum ble lagt ned, ble naturlig nok ikke flyktningstrømmen redusert, og debatten har derfor gått hett i EU om hva slags tiltak som må på plass. Resultatet har blitt Frontex-operasjonene Triton, som ledes av Italia, og Poseidon, som ledes av Hellas. Dette er EUs grense kontrolloperasjoner i henholdsvis italienske og greske farvann. Operasjonen er mer rettet mot kontroll av EUs yttergrenser, og dødstallene har steget etter at Mare Nostrum ble nedlagt. EU har nå gått inn for å tredoble budsjett ene til disse operasjonene, noe som betyr ni millioner euro i måneden. Dermed når de tilnærmet samme nivå som Mare Nostrum hadde. 26 land deltar i Triton, og 14 land deltar i Poseidon. Schengen-landet Norge deltar i begge, og det er første gang det sendes norske skip til denne type oppdrag. STERK KRITIKK EU har sagt at målet med Triton er å hindre at de flyktningene som tar seg over Middelhavet drukner på veien. En rekke FN-topper så vel som menneskerettighetsorganisa sjoner har kritisert EU sterkt fordi de ikke har gitt operasjonene mandat til å operere utenfor kysten av Libya, der de fleste forlisene finner sted. Redd Barna Danmark, Amnesty International og Human Rights Watch er bare noen av organisasjonene som mener at EU er mer interessert i å beskytte sine egne grenser enn faktisk å beskytte og redde flyktningene som krysser Middelhavet. Mare Nostrum opererte helt opptil kysten av Nord-Afrika, noe som gjorde det mulig å redde svært mange flyktninger fra drukningsdøden. Det begrensede mandatet til Triton legger ikke opp til noen forsterket innsats på åpent hav, kun i områder opptil 30 kilometer fra europeiske kyster. Tross denne kritikken ser det ikke ut til at EUs 27 medlemsland klarer å bli enige om å utvide operasjonenes mandat eller patruljer ingsområde. Det er stor uenighet innad i EU om hvordan man best skal håndtere denne krisen. En av årsakene til at Mare Nostrum ble lagt ned, var at flere EU-land mente at det store redningsområdet til opera sjonen lokket flere til å legge ut på ferden i stadig dårligere vær og i fartøy i stadig dårligere forfatning, fordi man visste man ville bli reddet. Likevel har dødstallene blitt 50 ganger så høyt etter at Mare Nostrum ble avsluttet. Uenigheten i EU handler også om hvordan medlemslandene skal håndtere det voksende antallet flyktninger som ankommer Europa og som har krav på asylbehandling i det Schengen-land hvor de først ankommer. I slutten av august tok Tysklands forbundskansler Angela den til Europa Den 22. august 2015 hadde ”Siem Pilot” totalt 963 flyktninger på dekk. Foto: Kripos/Flickr Merkel og Frankrikes president François Hollande til ordet for felles asylregler i EU. Asylpolitikk er imidlertid et minelagt politikkområde i de fleste land, og mange av EUmedlemmene opplever også flyktningkrisen på svært forskjellige måter. Det å samle 28 regjeringer fra ulike partier i 28 land med ulike utfordringer om ett felles regelverk på dette feltet vil være ekstremt krevende. NORSK BIDRAG Vanligvis brukes det norske skipet ”Siem Pilot” til offshorevirksomheten i Nordsjøen, men ut året deltar det i Triton-operasjonen til EU. Skipet, som har plass til opptil 800 flyktninger av gangen, har fått i oppdrag å patruljere farvannet sørvest for Sicilia i retning av Tunisia – det området der de fleste flyktningene legger ut fra. Primært sett går oppdraget ut på å ta kriminelle og avdekke smugling, men de er også lastet med redningsvester, tepper, medisiner, mat, vann og våpen. Flyktning ene som plukkes opp skal etter avtalen med EU settes i land i Italia. Det norske mannskapet om bord er satt sammen av 13 båtmannskap, ni politifolk, og ni soldater fra Forsvaret. Blant disse er det også både en lege og en sykepleier. Den 24. august berget ”Siem Pilot” 963 migranter i havsnød utenfor kysten av Libya i tre omfattende redningsaksjoner. Totalt ble 4.400 migranter reddet fra 22 båter som havnet i havsnød samme helg. Redningsskøyta ”Peter Henry von Koss” er til daglig stasjonert i Egersund, men har siden slutten av juli vært en del av EUs Operasjon Poseidon i Middelhavet. Skøyta er blitt spesialutstyrt for oppdraget utenfor Lesvos i Hellas, med blant annet lettbåt, vannscooter og ekstra flåter som til sammen kan ta inntil 300 personer. Det er tre personer fra politiet, og tre personer fra Redningsselskapet, samt en gresk liaison om bord på skøyta. Hovedoppdraget er grense overvåkning for å hindre ulovlig grensepassering til sjøs, men omfatter også søk- og redningsaksjoner av personer i havsnød. De som reddes skal settes i land i Hellas. Det er Kripos som har det operasjonelle ansvaret for Norges bidrag både i Triton og Poseidon. Pr. september i år har over 6.500 mennesker blitt reddet av ”Siem Pilot” og ”Peter Henry von Koss”, og i begynnelsen av september ble det klart at regjeringen utvider oppdragsperioden med ytterligere tre måneder på grunn av den ekstraordi nære situasjonen. ALTERNATIVE VEIER Selv om det er båtflyktningene som i størst grad har preget nyhetsbildet i det siste, er det andre veier inn i Europa som nå byr på de store utfordringene. I hele 2014 benyttet 45.000 flyktninger den østlige ruten, via Tyrkia, for å komme nordover i Europa. Hittil i år har 160.000 flyktninger gjort det samme. På det smaleste er det bare et par sjømil mellom Tyrkia og Hellas, noe som unektelig gjør denne ruten svært fristende for mange. Både Egypt og Algerie har strammet inn visumreglene for syrere som tidigere kunne passere relativt lett gjennom landene, og flere velger nå den østlige ruten fremfor middelhavsruten. Dette har vært en ventet utvikling, men likevel har få forhåndstiltak blitt satt i verk. Tyrkia er det eneste landet som grenser til Syria som ikke har stengt grenseovergang en, men mottaksapparatet i Tyrkia er svært dårlig, og stadig flere flyktninger prøver å komme seg videre nordover. Resultatet er at landene langs flyktningruten nordover – Hellas, Makedonia, Serbia og Ungarn – opplever sprengt kapasitet på allerede overfylte flyktningmottak og hjelpeapparat som kollapser. Mange tar tog eller buss nordover, mens de fleste går langs motorvei E75 fra Thessalo niki gjennom Makedonia til Petrovica i Serbia – en vei som har fått kallenavnet ”Highway of refugees”. FN har anslått at så mange som 3.000 flyktninger kommer til å krysse grensen til Makedonia daglig de neste månedene. Konsekvensene er at Makedonia har erklært unntakstilstand og satt inn politistyrker mot migrantene. Etter å ha gitt opp å holde migrantene ute, har de satt inn flere busser for å få dem til den nordlige grensen og videre inn til Serbia. EUROPAS NYE MUR ”Vi har nettopp revet murene i Europa. Vi kan ikke begynne å bygge nye”, sa talskvinnen for Europakommisjonen, Natasha Betaud i sommer. Anledningen var Ungarns 17,5 mil lange og fire meter høye gjerde med piggtråd langs grensen til Serbia, som ble bygget for å hindre asylsøkerne å komme inn i landet. Myndighetene i landet setter også inn over 2.000 politifolk med hester, hunder og helikoptre for å styrke vaktholdet langs muren. Bare i august 2015 kom 50.000 migranter, de fleste fra Syria, Irak og Afghanistan, til Ungarn. En helt uakseptabel sitasjon ifølge landets myndig heter, som nå har innført tre års fengsels straff for de som trosser gjerdet og tar seg ulovlig inn i landet. I Ungarn er det tydeligvis mange som har glemt den sovjetiske invasjonen av landet i 1956, da 180.000 ungarere flyktet over grensen til Østerrike i løpet av noen måneder. Det er de østeuropeiske landene som nå merker det største presset for å ta seg av flyktningene, og uviljen er stor. Det er ikke så mange år siden Den kalde krigens slutt, og landene var relativt skjermet for Folk og Forsvar 9 flyktningstrømmer resten av Europa opplevde under Den kalde krigen. Kanskje har den liberaldemokratiske idé ikke fått tid nok til å feste seg i samfunnet. Likevel; er det noen land i Europa som burde forstå hvordan det er å leve under et autoritært regime som man ønsker å flykte fra, er det vel nettopp disse landene. Ungarn er Schengens yttergrense, og det å komme seg inn i Ungarn er dermed ensbetydende med å kunne reise passfritt til hvilket som helst av Schengens 26 medlemsland. Likevel er regelverket slik at flyktningene først må registreres og få oppholdstillatelse i det første landet de kommer til. Mye av debatten har dermed dreid seg om det er riktig å unnlate å gjøre dette. For flyktningene vil ikke til Ungarn – målet er for de fleste Tyskland eller Sverige, de landene i Europa som er minst eksklu derende mot denne gruppen flyktninger. Det innebærer at de fleste flyktningene som ankommer Ungarn nekter å la seg registrere her, fordi de da etter Dublinavtalen vil kunne bli returnert til Ungarn fra andre EU-land. Ungarn lot i utgangspunktet migrantene få reise med tog videre til Wien. Dette førte til sterk kritikk fra Østerrike, som mener at dette strider mot det man har blitt enige om i EU, og togstasjonene ble derfor stengt i Ungarn. FNs flyktningorganisasjon UNHCR er blant de mange som stiller seg svært kritiske til den nye muren, og mener at den kan være i strid med menneskerettighetene fordi den kan bli en barrière mot retten til å søke asyl. Men flyktningene lar seg ikke stoppe av gjerdet. Over 2.500 flyktninger ble pågrepet på én eneste dag på vei inn i Ungarn fra Serbia – sannsynligvis har flere også kommet seg usett forbi grensevaktene. Siste bit av det nye gjerdet mellom Ungarn og Serbia ferdigstilles. Foto: Scanpix 10 Folk og Forsvar MENNESKESMUGLERE Der det er desperate mennesker som vil gjøre alt de kan for å komme i trygghet, finnes det også mennesker som kynisk utnytter deres desperasjon. Den ekstraordi nære flyktningsituasjonen fører dermed også med seg en utfordring knyttet til menneskesmugling. Bare i Italia har politiet pågrepet 900 menneskesmuglere fra januar til august 2015. I de fleste tilfeller leder imidlertid arrestasjoner av menneskesmug lere ikke til at de store bakmennene blir tatt. Likevel var det hendelsen den 27. august i år som virkelig satte søkelyset på menneskesmuglingen som nå finner sted; en lastebil med 71 omkomne flyktninger ble funnet i Østerrike. 59 menn, åtte kvinner og fire barn hadde betalt dyrt for å komme seg inn i Europa – trolig døde de av oksygen mangel i det 15 km2 store lasterommet. De tre bulgarerne og afghaneren som er pågrepet tilhører sannsynligvis et lavere sjikt i en bulgarsk-ungarsk menneskesmugler mafia. Hendelsen førte umiddelbart til sterke reaksjoner og skjerpet grensekontroll av kjøretøy som kan romme flyktninger. Etter bare få timer hadde østerriksk politi oppdaget 200 flyktninger plassert i lastebiler, samt arrestert fem personer mistenkt for menneskesmugling. En av hovedutfordringene med men neskesmuglerne er at tiltak som settes inn for å forhindre dette, kun fører til at bakmennene blir mer utspekulert og tar større sjanser. Konsekvensen kan være at det som i utgangspunktet er en ekstremt farlig reise for flyktningene blir enda mer risikofylt. En mulig løsning på utfordringen med menneskesmuglere kan være å innføre en ordning med humanitære visa, eller til og med aktivt å hente ut de flyktningene man vet kvalifiserer til asyl med fly fra Syrias nærområder for å sikre en trygg reise til Europa. En slik løsning kan imidlertid også være problematisk. Hvordan skal man for eksempel hente ut disse fremfor FNs registrerte flyktninger? SCHENGEN UNDER PRESS Et av de sentrale prinsippene i EU er retten til fri bevegelse av mennesker. Den ukontrollerte strømmen av flyktninger utfordrer dette prinsippet og i ytterste konsekvens risikerer Schengen-samarbeidet å falle. Dublin-avtalen, som sier at flyktninger kan sendes tilbake til det EU-landet de først ankom til, er i ferd med å bryte helt sammen. Dublin-avtalen trådte først i kraft i 1997 (reformert både i 2003 og 2008), og bærer preg av å ha blitt utarbeidet da strømmen av flyktninger og asylsøkere var en helt annen enn den vi ser i dag. En av svakhetene ved Dublin-avtalen i dag, er at den dytter problemene og ansvaret for å ta hånd om flyktningene til de svakeste landene. Land som Italia og Hellas, der de fleste flyktningene ankommer først, er to av landene som har blitt hardest rammet av den økonomiske krisen, og som har færrest offentlige ressurser til å ta hånd om flyktningene. Tyskland har allerede innrømmet at de ikke lenger returnerer syriske flyktninger til opprinnelseslandet, noe som i realiteten er en innrømmelse av at det hersker unntaks tilstand. Dersom denne situasjonen fortsetter i samme omfang, er det ikke umulig at Schengen-landene vil stenge grensene og gjeninnføre passkontroller. I så fall vil en av EUs mest sentrale integreringselement være borte. NYTT REGELVERK? Hva kan det komme ut av denne krisen i form av felles europeiske tiltak? I følge EUs grensekontrollorgan Frontex kom det flere innvandrere til EUs grenser i juli enn i noen enkeltmåned før. Flyktningkrisen har for alvor gjort det klart at EUs eksisterende regelverk på dette området ikke er tilstrekkelig. Tysklands utenriksminister, Frank-Walter Steinmeier, er en av de som har tatt til ordet for en etablering av felles standarder i EU på asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikken. Øverst på listen står behovet for en rettferdig fordeling av flyktninger i Europa. I dag er det slik at medlemslandene merker flyktningsituasjonen svært forskjellig, og størst er belastningen på de landene som tilfeldigvis danner EUs og Schengens yttergrenser. Utfordringen ligger i å finne kriterier for medlemslandenes flyktningkvoter som er tilpasset de enkelte landenes yteevne. Foreløpig er planen at det kan utformes en obligatorisk ansvarsfordelingsmekanisme, der alle medlemsland får tildelt en kvote av asylsøkerne som ankommer yttergrensen. Både Spania og flere østeuropeiske land har imidlertid gitt klart uttrykk for at de er sterkt imot et slikt kvotesystem som vil forplikte dem til å ta imot et bestemt antall flykt ninger. På EU-toppmøtet i juli skulle landene enes om en fordeling av 40.000 mennesker som hadde ankommet Hellas og Italia, men klarte kun å komme til enighet om 32.000, basert på frivillige bidrag fra medlemsland ene. Et konservativt estimat fra UNHCR sier at en kvoteordning for 200.000 er det minste som det er nødvendig å få på plass. I tillegg må en utvidet asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikk følges opp av et enhetlig politisk initiativ for å bekjempe årsakene til at menneskene flykter i utgangspunktet. Det er EUs ansvar å ta hånd om flyktningene som ankommer til de respektive medlems landene, og en enhetlig politikk på disse feltene vil uten tvil være et viktig skritt i riktig retning. Samtidig må det anerkjennes at dette er en helt eksepsjonell situasjon og at de internasjonale organisasjonene som først og fremst arbeider med flyktninger – som FN – må komme sterkere på banen og ikke bare dytte ansvaret for å finne en løsning over på EU. MOTTAS MED JUBEL I de senere årene har Tyskland, med forbundskansler Angela Merkel i førersetet, tatt en lederrolle i EU – først økonomisk, så sikkerhetspolitisk overfor Russland, og nå også i flyktningkrisen. Bare i Tyskland antas det at det vil komme rundt 800.000 asylsøkere i 2015. På én eneste dag kan det ankomme like mange flyktninger til Tyskland som Norge har tatt i mot hittil i år. Den tyske visestatsministeren Sigmar Gabriel sier at Tyskland har ressurser til å ta imot 500.000 nye flyktninger årlig i flere år fremover – noe som ut fra folketallet hadde tilsvart om lag 30.000 for Norges del. Det tyske folkets holdninger har vakt stor oppsikt – jublende folkemengder står klare til å ta imot flyktningene som ankommer. Mye av fokuset i Tyskland har ligget på at flyktningene ikke trenger å være en byrde for samfunnet, men snarere en ressurs. Tyskland har en av verdens laveste fødselsrater på 1,38 barn pr kvinne, og det forventes at befolkningen kan synke med ti millioner innen 2050. I 2030 forventes kun 54 prosent av befolkningen å være yrkesaktive. Mange av flyktningene som ankommer Europa er ressurssterke og har ofte høyere utdanning fra hjemlandet. I tysk industri står lærling plasser og nærmere 500.000 arbeidsplasser tomme. En liberalisering av arbeidsmarkedet er i gang slik at det blir mulig å ansette asylsøkere også mens asylsøknaden behandles. Likevel gjeninnførte Tyskland grensekontroll ved grensen til Østerrike i midten av september, for å få kontroll over den enorme flyktningstrømmen. Målet er ikke å hindre flyktningene innreise til Tyskland, men å registrere dem og sile ut de som kommer fra krigs- og borgerkrigsområdene i Syria og Irak, og de som kommer fra Balkan som økonomiske flyktninger. Selv om en meningsmåling fra september viser at 60 prosent av befolkningen mener at landet er i stand til å ta i mot dem som trenger beskyttelse, er det også en voksende frykt blant tyskere for at samfunnet ikke er i stand til å håndtere denne enorme mengden nye medborgere på en forsvarlig måte. Og denne skepsisen tar også radikale former. Ved flere asylmottak har det vært demonstrasjoner der deltakerne kan knyttes til høyreekstreme miljøer. I tillegg har flere asylmottak blitt påtent i Tyskland i år. Flyktningkrisen Europa opplever i dag er den verste siden Den andre verdenskrig, og den setter det samlede Europa på prøve. Det er helt klart at de gjeldende reglene ikke er egnet for å håndtere dagens situasjon. Det store spørsmålet er om EU nok en gang vil vise at det er i krisetider de er mest handlekraftige. Men det haster. Av K athinka Louise Rinvik Bratberg Flyktningene tas imot med åpne armer i Tyskland. Foto: Montecruz foto/Flickr Folk og Forsvar 11 Syria – hva flykter de fra? Mange av flyktningene som kommer strømmende over landegrensene, flykter fra krigen i Syria. Men hva er det egentlig som skjer, og hvorfor har denne konflikten oppstått? Er det noe håp om en snarlig løsning? Våren 2011 var preget av demonstrasjoner og krav om reformer over store deler av NordAfrika og Midtøsten. «Den arabiske våren» kalte man det, og mange hadde høye forhåpninger om mer demokrati og mer moderne stater. I Syria valgte en ung mann ved navn Hasan Ali Akleh den 26. januar å helle bensin over seg for så å sette fyr på seg i protest mot regimet. En lignende hendelse hadde allerede startet opprøret i Tunis en drøy måned tidligere. Det tok imidlertid ytterligere noen uker, før det hele startet i midten av mars 2011. Store – men fredelige – demon strasjoner ble holdt mot Syrias president Bashir Al Assad. Demonstrasjonene var preget av frustrasjon over korrupsjon, høy inflasjon og høy arbeidsledighet, og krav om både reformer og om presidentens avgang. Tross spede forsøk på å gi demonstrantene enkelte, mindre gjennomslag – blant annet ble den upopulære statlige øverste sikkerhetsretten avskaffet, og den mangeårige unntakstilstan den opphevet – eskalerte det hele raskt til voldelige sammenstøt. Stadig oftere ble demonstrasjonene slått ned med militær makt, og snart tydde demonstrantene selv også til voldsbruk. Stridsvogner og snikskyt tere ble satt inn mot sivilbefolkningen, og man forsøkte også å kontrollere tilgangen på mat, vann og elektrisitet for å slå ned opptøyene. I løpet av 2012 ble situasjonen regnet som full borgerkrig. I dag, drøyt fire år etter, har krigen i Syria krevet 200 000 menneskeliv, Ruinbyen Palmyra skal nå være ødelagt av IS-styrker. Foto: Bernard Gagnon/Wikicommons 12 Folk og Forsvar og mer enn 12 millioner mennesker er drevet på flukt. LITT HISTORIE Landområdene i dagens Syria er rike på historie, og har vært vugge for en rekke kulturer. Assyrere, romere og arabere er blant dem som har kontrollert området, og befolkningen er sammensatt av flere etnisiteter og religioner den dag i dag. I rundt 400 år var Syria en del av det osmanske riket, men etter tapet i Den første verdenskrig ble det osmanske riket oppløst, og de syriske områdene kom under et fransk mandatstyre. I 1946 ble landet uavhengig. De første tiårene som selvstendig stat var preget av politisk ustabilitet, med skiftende regimer og påfølgende statskupp. Den 8. mars 1963 var datoen for nok et statskupp. Da kom Baath-partiet til makten - og de skulle komme til å beholde den fram til i dag. En ung offiser ved navn Hafez Al-Assad var blant kuppmakerne. Han kom fra en fattig familie, men hadde fått utdannelse gjennom militæret. Så lovende var han at han også ble sendt til Sovjetunionen for ytterligere militær utdanning. De nære bånd til Sovjetunionen skulle han også komme til å videreføre gjennom sin president periode. Han ble innsatt som forsvarsminister etter kuppet, men organiserte selv et nytt «kupp» innen eget parti i 1970, og ble da president i Syria. Hafez Al-Assad ble den lengst sittende president i Syria. I 1980 sig- nerte han en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Han knuste opprørsforsøk fra Det muslimske brorskap med hard hånd, og ble beryktet for den såkalte Hama-massakren i 1982. Flere tusen mennesker ble drept da presidenten sendte militære styrker inn i byen Hama for å slå ned på de sunni-muslimske opprørerne. Selv tilhørte Assad-familien den religiøse minoriteten alawitter, som har sin opprinnelse i sjia-islam. Mange sunni-mus limer anser ikke alawitter som «rettroende», og før Assads tid var det ikke vanlig at alawitter hadde maktposisjoner i Syria. Likevel forsøkte Assad å bygge en relativt sekulær stat i Syria, der det var rom for ulike religioner. Forholdet til Irak var imidlertid anstrengt. Under Gulfkrigen i 1991 valgte Syria å støtte USA og de allierte mot Irak. BASHAR AL ASSAD Sønnen Bashar var aldri den utvalgte til å ta over presidentgjerningen etter sin far. Han er lege, utdannet øyekirurg fra Storbritannia. Når storebroren Basil plutselig dør i en bilulykke i 1994, endrer alt seg. Bashar blir kalt hjem, og satt på et intensivt opplæringspro gram. Storebror Basil hadde høyere militær utdanning, og gjennom tre år hadde han også stadig vært ved sin fars side i politisk sammenheng. Lillebror Bashar har ingen erfaring med dette. Den 10. juni 2000 får Hafez Al-Assad et hjerteinfarkt og dør. Han gravlegges ved siden av sin eldste sønn. Lillebror Bashar Al-Assad blir uten motkandi dat valgt til president i Syria, og gjenvelges i 2007, også denne gangen uten motkandidat. I 2014 – midt under den blodige borgerkrigen – blir han gjenvalgt for en tredje periode. Det stilles store spørsmålstegn ved legitimiteten til «valget». Tross en del initielle reformer, har det også blåst rundt Bashar tidligere. I 2005 ble tidligere statsminister Hariri i Libanon utsatt for et attentat, og enkelte hevder at mye tyder på at det var Bashar Al-Assad som sto bak. Allerede før demonstrasjonene begynte, ble det anslått at Syria hadde rundt 200.000 politiske fanger. Internett var under streng kontroll, og sider som Wikipedia, Facebook og Youtube var stengt mellom 2008 og 2011. Håndteringen av den pågående borgerkrigen i Syria, har gjort at presidenten nå er under etterforskning for krigsforbrytelser. KRIGENS PRIS I dag er Syria langt på vei et land i ruiner. Gamle kulturminner er lagt i grus. Infrastruk turen er ødelagt. Sanksjoner fra omverdenen og kostnadene ved krigføring har gjort at økonomien har kollapset. I en rapport fra Syrian Centre for Policy Research hevdes det at to tredjedeler av befolkningen nå lever i ekstrem fattigdom. Arbeidsledigheten er på 50%. Det er stor mangel på helsepersonell. Mer enn 600 helsearbeidere skal ha mistet livet siden borgerkrigen brøt ut, og i en følge en rapport fra Physicians for Human Rights kan de fleste dødsfallene tilskrives Assadregimet. Regimet skal ha stått bak 88% av angrepene på sykehus og 97% av dødsfall ene blant medisinsk personell. I september 2015 startet Frankrike en etterforskning av Assad-regimet for forbrytelser mot menneskeheten. IS OG ASSAD Problemet i en uoversiktlig borgerkrig er at ekstreme krefter vokser fram på flere sider. Mens den opprinnelige opposisjonen bestod av politiske opponenter, desertører fra den syriske hær og Det muslimske brorskap, gikk det ikke lang tid før IS – ISIL/ISIS/Daesh – også kom på banen, sammen med andre ekstremistiske grupperinger. IS har vært relativt framgangsrike, og blant annet sikret seg kontroll over oljeressurser og kapital. På sin vei har de utvist usedvanlig brutalitet, særlig har det gått utover den kurdiske befolkningen. Kurdere og andre deler av opposisjonen har måttet kjempe på flere fronter, og for mange er IS nå hovedfienden. På samme tid går ryktene om et samarbeid mellom Assad-regimet og IS. En rekke isla- President Bashar Al-Assad arvet tronen etter sin far. Foto: Fabio Rodrigues Pozzebom/Wikicommons mister ble løslatt fra fengsel umiddelbart før borgerkrigen brøt ut for fullt. Den amerikan ske utenriksministeren, John Kerry, antydet at Assad-regimet langt på vei unngikk å gå i kamp med IS, i håp om at de skulle svekke den mer moderate opposisjonen. Assad skal også ha latt IS erobre noe territorium for å vende verdens oppmerksomhet vekk fra sitt eget regime, og ha handlet olje fra ISkontrollerte kilder. Den 1. juni i år skal Assad-regimet ha gitt IS luftstøtte i nærhet en av Aleppo. Uansett hva som er sannheten i dette kaotiske bildet, er situasjonen på bakken komplisert. Borgerkrigen i Syria har spredd seg inn i Irak. Vestlige land har utstyrt deler av opposisjonen med våpen, særlig kurderne, for å kjempe mot IS. Kurdiske Peshmergas har kontrollen over Nord-Irak, men blant de mer fremgangsrike kurdiske grupperingene finner vi også PKK – som blir ansett som en terrororganisasjon av en rekke stater og organisasjoner. Samtidig har konflikten mellom Tyrkia og PKK igjen eskalert, etter drapet på to politimenn tidligere i år. Tyrkia har hevdet at de nå bekjemper terrorisme, uavhengig om det er IS eller PKK som står bak, men i praksis ser det ut til at de aller fleste tyrkiske luftangrep er rettet mot kurdiske stillinger, og ikke IS. Også Russland har engasjert seg i krigen, og har de siste ukene hatt en intensiv bombekam panje. De samarbeider tett med Assadregimet, og er åpne på at de angriper opposisjonen for å støtte regimet, selv om de også hevder at IS er et hovedmål. De siste dagene har også den syriske armeen satt inn en ny offensiv, med støtte fra Iran og Hizbollah. Det er antatt at den russiske bombingen var ment å bane vei for denne nye offensiven. Atmosfæren er anspent også mellom de eksterne aktørene i denne krigen. Russiske bombefly skal flere ganger ha kommet uanmeldt inn over tyrkisk territorium, noe som har vakt kraftige reaksjoner i NATO-landet Tyrkia. HVOR ENDER DETTE? Situasjonen er utvilsomt svært alvorlig. Både regionale og globale stormakter er på ulike nivå involvert i konflikten. Mange frykter en videre spredning av konflikten. Iran støtter Assad-regimet, mens Saudi-Arabia støtter deler av opprørerne. Både USA og Russland slåss mot IS, men Russland er også åpne i sin støtte til Assad-regimet. Et russisk fly som skytes ned i tyrkisk luftrom, vil skape diplomatiske utfordringer mellom NATO og Russland. Det er vanskelig å se noen umiddelbar politisk løsning for Syria. Assadregimet er autoritært og lite demokratisk, og presidenten selv er under etterforskning for krigsforbrytelser. Allikevel ville en eventuell IS-kontrollert statsdannelse høyst sannsynlig vært adskillig verre, og skapt stor ustabilitet i områdene rundt. Det er vanskelig å se for seg at Syrias mange mer moderate grupper inger – i alle fall på kort sikt - vil kunne finne sammen til en fredsavtale og oppbygging av et demokratisk Syria. Og om krigen ved et mirakel hadde vært over i morgen, gjenstår allikevel et formidabelt gjenoppbyggings arbeid. 12 millioner mennesker har flyktet fra landet, tallet øker nærmest dag for dag. Hele byer er lagt i ruiner, mye infrastruktur er ødelagt. Det ser dessverre ikke ut til at utsiktene for Syria er altfor lyse. Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 13 Flyktninger nå og Hvordan er det egentlig å være flyktning Norge? Maja flyktet fra krigen i Bosnia. I dag er hun veletablert som Key Account Manager i mediebransjen. Båtflyktningene fra Syria ankom i går. –Vi er ikke terrorister. Vi er vanlige mennesker som søker en fremtid i fred og frihet for våre barn. Flyktningene er like ulike som deg og meg. REISEN FRA HELVETE! På Hvalsmoen sitter det en gruppe båtflykt ninger fra Syria. De har nettopp ankommet. De er redde. De vil ikke vise ansiktet sitt av frykt for represalier mot familien i hjemlandet, eller fra myndighetene her, og tør ikke snakke med journalister. Plutselig sier han som har vært mest avvisende. –Vær så god og sitt! Han tilbyr meg en stol sammen med dem. –Takk! Så får jeg høre deres fortellinger. Jeg tørket tårene, mens jeg skrev. Dette er ikke for pyser. De fleste har mistet noen i krigen. Alle er berørte. Noen har reist fra familie som de ikke vet om de noen gang får se igjen. De er menn, kvinner og barn. De kommer fra Damaskus og Aleppo. –Syria var det fineste stedet på jord før krigen kom. Fra naturens side er det et vakkert land. Familiene levde i fred og var glade. Vi hadde jobber. Hjemme har jeg tre hus og fire biler. Jeg drev et reisebyrå. Her har jeg ingenting. Vi er ikke ”quick runners”. Da vi flyktet var det fordi vi ikke så noen annen utvei. Krigen har vart i fire år. Forholdene blir bare verre og verre. Jeg reiste gjennom hele Europa for mine barns skyld. Da jeg kom til Norge sa damen som tok i mot oss at jeg måtte regne med flere måneder i mottak. Jeg spurte når kan jeg få min familie hit. Hun svarte at det kunne ta ett år og at det ikke var sikkert at jeg kunne få dem hit. Jeg sa ”da vil jeg reise til- bake”. Hun sa ”det er ikke lov”! Jeg har ikke tid til dette. Familien i Syria har noen penger. Når de tar slutt, så er det over. Dere ber meg om å vente, men jeg har ikke tid til å vente. Min familie kan bli drept. Flere av oss vet ikke engang om deres familiemedlemmer er i live. Jeg har hatt kontakt med mine på telefon, så jeg vet at de foreløpig er der. Jeg er dypt fortvilet og engstelig for hva som kan skje dem, hvis jeg ikke får dem ut. Vi er ikke terrorister. Vi er vanlige mennesker som har et håp om et nytt liv. En ny fremtid for oss og våre barn. Det som har skjedd er historie. Det kan vi ikke gjøre noe med. Fremtiden kan vi gjøre noe med. Men da må dere skjønne at vi ikke hadde noen annen utvei. Hvordan kan dere tro at vi er terrorister når vi har rømt fra krigen? Vi kunne tjent bøtter med penger. Tatt til våpen, stengt en vei. Skutt de som ikke betalte for å komme forbi. Vi ville ikke det. Vi ville leve i fred. Flere av oss har solgt alt vi eide og hadde for å få råd til å betale smuglerne for å ta oss til Europa. Det koster over en syrisk årslønn. Vi reiste ut fra Istanbul. Flyene går ikke lenger fra Syria. Vi måtte gå til forts, Da jeg kom hit falt huden fra bena mine. I Libanon, Tyrkia, Ungarn og Serbia sier de at de har tatt i mot millioner av flyktninger. Når vi ankommer så vil de ha våre fingeravtrykk og vi må skrive under på at vi er flyktninger. De selger dem videre til FN, mens vi har dratt videre. Det - Vi er ikke terrorister. Vi er vanlige folk som søker et bedre liv og en fremtid for våre barn i fred og frihet! Det sier de syriske båtflyktningene som nå sitter i transittmottaket på Hvalsmoen. Foto: Sigbjørn Larsen. 14 Folk og Forsvar reelle tallet er kanskje noen hundre tusen som faktisk er blitt igjen. Hun ble strippet for alle klær for å ta et fingeravtrykk i Ungarn, sier de, og peker på en kvinne med skaut på hodet. Hvorfor? Vi har reist fra Helvete! Fra krigen. Fordi det var absolutt siste utvei. Vi hadde valget mellom å ta opp våpenet og gå i krigen eller dø. Vi ville ikke drepe. Derfor ble flukten eneste utvei. Vi har sett folk dø på veien! Vi kom ikke hit for å sitte i et mottak. Eller få gratis mat. Vi kom hit med håp om et bedre liv. En fredelig fremtid for våre barn. Nå har vi ingenting. Europa gjør oss late. De lar oss sitte i denne leieren uten å gjøre noe som helst. I Syria har vi et ordtak som sier at det du gjør i over 40 dager blir fort en vane. Jeg har aldri vært vant til å stå opp klokken 11:00, men det er jo ingenting og ta seg til. Vær så snill å bruk oss. Syriske mennesker har ofte en god utdannelse med kompetanse innenfor mange varierte yrker. I gruppen er det en som studerte journalistikk ved Universitetet, en bilmekaniker, en reiselivsoperatør og en snekker. Ikke misforstå. Vi er svært takknemlige for at Norge har gitt oss tak over hodet, et sted å være, fred og mat. Men vi ønsker å bidra til samfunnet. Kunne det ikke vært et snekker verksted her inne eller satt oss til noen arbeidsoppgaver? Vi er kanskje doktorer eller har andre yrker, men det er ikke så farlig med hva vi skal jobbe med, bare det er noe. Så vi da Maja Babic flyktet fra krigen i Bosnia som 11-åring. I dag er hun Key Account Manager i Kampanje Forlag. Foto: Sigbjørn Larsen. slipper bare å sitte her som utstøtte mennesker som ingen bryr seg om eller vil ha? Vi var en tur i Hønefoss. Der satt det noen gamle gubber. Vi hilste høflig. De så mistenksomt på oss og snudde seg bort. Hvis nordmenn ser et svart hår så tror de at vi er terrorister. De var en som stod og fisket i elven her. Han sprang inn i bilen og låste dørene da han fikk se oss. En mann har tatt med seg nevøen sin. Jeg tok ham fra moren. Hun gråt. Du kan tenke deg hvor hjerteskjærende det var, men jeg kunne ikke la ham bli igjen. Han kunne blitt drept. Han er bare 11 år. I Norge ber de meg fremvise et pass eller hans papirer. Vi flyktet hals over hode. Han har jo ingen papirer. Han bor jo ingen steder. Hvordan skal jeg kunne skaffe ham et pass? Ved et mirakel? Jeg skjønner ikke at de spør meg om dette igjen og igjen. Det er en helt fortvilet situasjon. Han mister minst et år på skolen og får ingen språkopp læring her. –Se der kommer han! Ser han ut som en terrorist? Onkelen rufser gutten kameratslig over luggen. Han smiler, men ser på meg med triste øyne. –Nei, sier jeg. En annen forteller at han ringte på hos UDI. Der fikk han beskjed om å komme igjen neste dag. De foreslo at jeg skulle ta inn på nærmeste hotell. Hvordan skulle jeg ha råd til det? Det ble til at jeg overnattet i en park. Fire ganger har de sendt meg tilbake til Tyrkia. Fire ganger har jeg gått hele veien tilbake. Jeg vil bare leve i fred og få meg en jobb. Dersom vi skaffer oss en jobb i Tyrkia så krever han som skaffer oss jobben halve lønningen. Det er ren utnytting av oss i en forferdelig vanskelig situasjon. De sier til oss at hvis vi lyver om hvor vi har kommet fra i Europa så kastes vi ut av Norge. Men vi har rett til å lyve for å berge oss selv. For å få et bedre liv. Europa har vært vant til folk fra Afghanistan eller Afrika. De er født i krigen. Vi har ikke erfaring med krig før nå. Alt vi ønsker er å leve i fred. Skaffe oss en fremtid sammen med familien og våre barn. Vær så snill og bruk oss! Vi har enda et håp! Når vi strekker ut vår hånd ”– Når vi strekker ut vår hånd. Tror vi ikke da at de vil være takknemlige?” Maja Babic Familien flyktet fra krigen i Bosnia. Hun var 11 år. Etter å ha bodd et år i Kroatia satte familien seg på bussen til Polen. Den neste fergen som skulle gå fra havn var til Sverige. Slik havnet de der. Kjærligheten førte Maja Babic til Norge. Hun fikk sin første jobb i mediebransjen. I syv år har hun bodd i Norge. I dag er hun Key Account Manager i Kampanje Forlag. Oppveksten i den vesle byen Bugojno i Bosnia var fantastisk! forteller Maja Babic. Fra 1981-1992 var det idyllisk. Vi levde på en måte enda i Tito-tiden fra Jugoslavia-perioden. Foreldrene var på jobb fra 07:00 til 15:00. Jeg gikk i barnehage og skole. En helt vanlig oppvekst. Vi lekte, hadde koselige middager hos tanter og onkler. Jeg var 11 år da krigen begynte så jeg forstod ikke så mye av det. Det jeg forsto var at det ikke lenger var trygt å være utendørs. Mange levde i en fornektelse. Vi hørte bombene i nabobyen, men trodde ikke de skulle komme til oss. Her i byen var alle venner. Da vi var ute å lekte hørte vi smellene. Trodde det var tordenvær. Etter en stund så kom det nærmere og nærmere. Krigen var ikke lenger slik at det unngikk oss. Vi var ikke lenger trygge. Vi måtte holde oss inne. Vi kunne ikke lenger gå på skolen. Mine foreldre valgte å flytte ganske fort. Kanskje en måneds tid etter at krigen var et faktum. Først flyktet vi til Kroatia. Det var uro der også men vi var tryggere der vi var. Her bodde vi i et år. Men det begynte bare å bli verre og verre. Foreldrene mine var først innstilt på at dette skulle gå over fort. Når det hadde gått et år, så forstod vi at dette ville komme å ta tid. At det her var heller ikke løsningen. Krigen kom ikke til å slutte. Vi satte oss på en buss fra Zagreb til Polen. Det var ikke bestemt hvor vi skulle dra. Jeg har ikke pratet med mine foreldre om dette på mange år. Mine foreldre visste at både Norge og Sverige tok i mot flyktninger. Den neste fergen som skulle gå fra den polske havnebyen skulle til Sverige og da havnet vi på den fergen! Jeg liker egentlig ikke ordet flyktning. Har nok kanskje fortrengt det litt. Og ikke snakket med mine foreldre om dette på mange år. Det blir på en måte lettere slik. Ikke det at jeg har noen veldige traumatiske minner. Jeg var jo bare et barn den gang. I dag ser jeg flyktningkrisen med båtflyktningene fra Syria med voksne øyne og ser hvor ille det er og blir opprørt over det som skjer. På den ene siden så kan jeg sette meg inn i folks frykt for at det kommer noen folk med en helt annen livsstil og helt andre referanse rammer enn våre, og til en viss grad er det ok. Men man må samtidig se det store bildet. Er det verdt at et menneskeliv går til spille fordi vi ikke riktig vet hvordan vi skal håndtere at det kommer x antall flyktninger til Norge og Sverige? Det er mennesker. Vi må tro på det gode i alle mennesker. Det er noe bra i alle mennesker. Når vi strekker ut vår hand. Tror vi ikke da at de kommer til å kjenne takknem lighet. Tror vi ikke da at de vil bidra til det her samfunnet? Jeg tror ikke vi skal være redde. Det er vanlige folk som vil jobbe, leve fritt og se sine barn vokse opp! Av sigbjørn larsen Folk og Forsvar 15 Ondskap satt i sys Folkemord hører dessverre ikke fortiden til. Lengselen etter ”renhet” og tanken om en ”rang” blant ulike mennesker er fortsatt noe som forekommer. Moderne tider har ikke vist seg som noen kur mot trangen til å rydde andre menneskegrupper av veien, en av drivkreftene bak denne type forbrytelser mot menneskeheten. Dette ytterste av menneskelige ondskap. I 2015 markeres 70-årsdagen for frigjøringen av konsentrasjonsleirene de allierte oppdaget etter hvert som Nazi-Tyskland ble presset tilbake. Etter fem år med krig og elendighet ble en helt ny grad av menneskelig ondskap avdekket – om lag åtte millioner mennesker, herav seks millioner jøder, var på kalkuler ende og systematisk vis drept fordi de ikke passet inn i samfunnsidealet. Utryddelse av uønskede mennesker ble ikke oppfunnet av nazistene, for det finnes flere eksempler på dette i historien. Men graden av planlegging, industrialisering og effektivisering var av en helt ny dimensjon. Det var ondskap satt i system. FNS FOLKEMORDSKONVENSJON Ett av de første spørsmålene som dukket opp etter krigen var hvordan man kunne rettsforfølge de ansvarlige. Allerede i 1933 hadde den polske advokaten Raphael Lemkin foreslått at verdenssamfunnet burde lage en lov mot utrydding av grupper basert på religion, nasjonalitet eller rase. Lite overrask ende var både Nazi-Tyskland og Sovjetuni onen imot forslaget. Etter andre verdenskrig var holdningene endret, og Lemkin utviklet ”folkemord” (eng.: genocide) som juridisk begrep. Den 9. desember 1948 vedtok FN Folkemordskonvensjonen, som definerer folkemord som ”en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan: a) å drepe medlemmer av gruppen; b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen; c) bevisst la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis; d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen; e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.” Lemkins ønske om å inkludere politiske grupper og ødeleggelse av en kultur i definisjonen ble ikke tatt med. Folkemordskonvensjonen gjelder bare i de land som har ratifisert avtalen, og disse forplikter seg til å gripe inn dersom det skjer et folkemord (pr. 2015: 146 land). Dessverre har ikke konvensjonen vist seg å ha noen preventiv form, og grusomhetene under Den andre verdenskrig skulle ikke bli det siste eksemplet på menneskenes ondskap. På 100 dager i 1994 ble mellom 800 000 og én million tutsier og moderate hutuer drept av hutuer i Rwanda. Moderne mediedekning sørget for at hele verden fikk sanntidsinfor masjon om hva som foregikk, uten at noen viste vilje til å stanse folkemordet. Tvert imot voktet internasjonale ledere seg vel for å ta i bruk f-ordet, fordi det å betegne hendelsen offisielt som folkemord ville forplikte inngripen etter FN-konvensjonen. Rwanda har blitt stående som en skamplett på det internasjonale samfunnets samvittighet, og kan kanskje også være med på å forklare hvorfor man klarte å få til internasjonal inngripen fem år senere i Kosovo i 1999 – selv uten FN-mandat. FORTSATT FARLIG FOR MINORITETER Kun et fåtall av verdens stater er i dag bygget på en klar aksept av å være flernasjonale – altså bestående av flere enhetlige kulturelle grupper – eller postnasjonale – altså forent av andre prinsipper enn felles kulturarv. Europeiske land gikk i bresjen for den nasjonale statsforståelsen, som freden i Westfalen i 1648 gjerne markeres som starttidspunktet for. Ideen om nasjonalstaten tyder på en Vaktene i Auschwitz velger ut hvem blant de ungarske jødene som skal sendes til gasskamrene, mai/juni 1944. Foto: Wikimedia Commons 16 Folk og Forsvar naturlig samhørighet innen statens grenser. Men den sier lite om minoritetsvern og andre begrensninger på majoritetens makt. Nasjonalstat kan snarere tolkes som at nasjonen har all makt på sitt territorium, en idé som har gjort det mulig å bygge sterke og enhetlige samfunn men som også har vært brukt til å mobilisere til uhyrlige handlinger overfor minoriteter. Den årlige rapport ”Peoples under Threat” fra organisasjonen Minority Rights Groups International (MGR) tar for seg folk og grupper rundt om i verden som er mest truet av folkemord, massedrap, eller andre former for systematisk voldelig undertrykkelse. Basert på seks faktorer; politisk uro, tidligere folkemord, ekskluderende ideologi hos den regjerende elite, graden av autokrati i det styrende regimet, i hvilken grad den styrende elite kommer fra en minoritet og hvor åpent landet er for handel med andre land – rangerer rapporten verdens ti farligste land for minoriteter. I 2014 var det Somalia, Sudan, Syria, Kongo, Afghanistan, Irak, Pakistan, Burma/Myanmar, Etiopia og Jemen som toppen denne listen. Somalia, Sudan, Irak og Afghanistan har vært blant de ti farligste landene hvert år siden den første vurderingen ble lagt frem i 2005. Et av de store spørsmålene som melder seg når vi i år marker 70 år for frigjøringen av konsentrasjonsleirene og historier fra over- levende og etterlatte fyller pressen, er om vi har lært noe av historien. Kan vi i 2015 si at det ikke lenger forekommer folkemord eller etnisk rensning? Dessverre er svaret på dette spørsmålet ”nei”. Det finnes flere minoritetsgrupper i verden som er fordrevet fra sine hjemsteder og som har blitt, eller står i fare for å bli, utsatt for folkemord. stem Den gruppen som har vært mest fremme i nyhetsbildet i år er rohingyaene. ET UØNSKET FOLK Det er ikke bare borgerkrigen i Syria og situasjonen i Nord-Afrika som tvinger flyktninger ut på en farefull ferd over vann. Nesten daglig blir det funnet båter fulle av flyktninger som driver rundt utenfor i Indiahavet utenfor Thailand, Indonesia og Malaysia. Rohingyaene er en muslimsk folkegruppe som selv sier at de stammer fra arabiske handelsmenn som har slått seg ned i Burma/Myanmar. Landets myndigheter hevder de er immigranter fra Bangladesh – som heller ikke anerkjenner dem. FN anslår at gruppen er på om lag 800 000, og har beskrevet rohingya-minoriteten som en av verdens mest forfulgte. Siden 1970-tallet har de vært politisk undertrykt av myndighetene og hatt kraftige bevegelsesrestriksjoner. Etter at det brøt ut konflikt mellom det buddhistiske flertallet i Myanmar og rohingya-minoriteten i 2012, har flere hundre medlemmer av minoriteten blitt drept og flere hundre tusen flyktet fra landet for å unngå forfølgelse. På grensen mellom Malaysia og Thailand ble det tidligere i år funnet 139 massegraver som skal inneholde medlemmer av denne minoriteten. Mange av flyktningene har fylt opp utrygge småbåter, og mange hundre fryktes druknet. Rohingyaene er en folkegruppe som flere av landene i regionen ønsker at skal forsvinne. Malaysiske myndigheter har valgt å sende flyktningene som har drevet i land tilbake på sjøen, mens thailandske myndigheter har levert mat, vann og medisiner til båter før de har eskortert dem ut igjen i internasjonalt farvann. Ikke siden Vietnam-krigen har så mange flyktet sjøveien i Sørøst-Asia, og på bare ett døgn i mai ble 2000 medlemmer av rohingya-minoriteten reddet fra havet utenfor Indonesia. STATUS QUO? Ser vi på utfordringene vi står ovenfor i dag på dette feltet, kan de deles inn i to; hvordan stanse et folkemord gjennom internasjonal inngripen, og hva slags strafferettslige system de ansvarlige skal stilles til ansvar i for sine handlinger i ettertid. Med tanke på det første, ligger en utfordring i at de fleste stater fører en tradisjonell politikk når det gjelder suverenitetsnormen; de land som reagerer på tilfeller av folkemord i moderne tid har ikke vist spesielt stor vilje til å bryte ikke-intervensjonsprinsippet. Til tross for dette har vi i årene etter Den kalde krigen sett en utvikling i retning av at en stats suverenitet ikke lenger er absolutt. FNs sikkerhetsråd har stadig utvidet FN-paktens krav om en ”trussel mot internasjonal fred og sikkerhet” til også å gjelde humanitær intervensjon og folkemord. I realiteten vil imidlertid stormaktenes interesser ofte sette en stopper for vedtak i Sikkerhetsrådet. Ser vi på det juridiske, har det vært en del utvikling siden folkemordskonvensjonen for første gang ble brukt i internasjonal rett etter hendelsene i Rwanda og i det tidligere Jugoslavia. I april 2015 startet rettsaken mot 94 år gamle Oskar Gröning i Tyskland. Han var SSsersjant under Den andre verdenskrig og har blitt kjent som ”regnskapsføreren i Auschwitz” fordi han jobbet med å samle inn, og holde styr på, penger som ble samlet inn fra fangene i leiren. Tyske domstoler har tidligere fastholdt at konsentrasjonsleirvakter kun kan rettsforfølges dersom de kan knyttes til en bestemt forbrytelse mot et spesifikt menneske. Påtalemyndigheten hevder imidlertid nå at enhver vakt vil kunne tiltales for medvirkning til drap som ble begått der, selv uten bevis knyttet til et bestemt dødsfall, og selv om vedkommende hadde en administrativ rolle. I juli ble Gröning dømt til fire års fengsel for medvirkning til drap. Selv om rettssaken mest sannsynlig er blant de siste i oppgjøret etter Holocaust, setter dommen en viktig presedens for rettsoppgjør etter folkemord. 70 år etter Den andre verdenskrig, kan vi ikke si at folkemord ikke lenger finner sted. Fortsatt er det flere folkegrupper som blir ansett som mindreverdige. Vi skal ikke reise langt unna hjemlige trakter før vi støter på en utstøtt minoritetsgruppe. Rom-folket er uønsket i de fleste europeiske land, og behandles ofte på en uverdig måte. Kommentarer på nettet der de omtales som ”rotter” eller ”kakerlakker”, understreker enda en gang at sivilisasjon ikke er ensbetydende med toleranse og aksept. FAKTA SUVERENITET: Et folkerettslig begrep som hjemler en stats uinnskrenkede rett til selv å forvalte eget territorium uten innblanding fra andre. En stat er ikke bundet av andre avtaler enn de som de selv har akseptert. En oppgivelse av det tradisjonelle suverenitetsdogmet er et vesentlig trekk ved moderne folkerett, eksempelvis gjennom EU. Ikke-intervensjonsprinsippet: Kjernen er at urett begått innad i en stat, ikke skal være en legitim grunn til å bruke væpnet makt mellom suverene stater. Ikke-intervensjonsprinsippet beskytter alle suverene staters rett til selv å forme sine politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale systemer uten innblanding utenfra. Av K athinka Louise Rinvik Bratberg Ikke siden Vietnam-krigen har så mange flyktet sjøveien i Sørøst-Asia. Rohingyaene er uønsket i nabolandene. Foto: European Commission, DG ECHO/Flickr Folk og Forsvar 17 Internt fordre – flyktninger uten flyktningstatus Menneskerettighetserklæringen anerkjenner at det finnes ”umistelige rettigheter” som gjelder for alle mennesker i verden. Hvis nasjonalstaten ikke ønsker eller evner å gi egne innbyggere beskyttelse gjennom menneskerettighetene, presiserer Flyktningkonvensjonen at man har krav på internasjonal beskyttelse. Dette gjør konvensjonen til flyktningers viktigste beskyttelsesinstrument. Et flertall av menneskene som er på flukt i dag er internt fordrevne. Disse menneskene er på flukt i eget land. Dette er en særlig sårbar gruppe som faller mellom to stoler; de er tilstede i konfliktområder hvor de mangler beskyttelse fra egen stat, samtidig har de ikke krav på internasjonal beskyttelse gjennom Flyktningkonvensjonen. MANGLENDE RETTIGHETER FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har hovedansvaret for å bedre forholdene for verdens flyktninger, samt å påse at Flyktningkonvensjonen blir opprettholdt. Imidlertid må mennesker på flukt ha krysset en internasjonalt anerkjent grense for å ha krav på beskyttelse gjennom Flyktningkonvensjonen. Hvor vidt tvangsfordrevne har reist over landegrensen eller ikke, er altså avgjørende for deres rettigheter og beskyttelsesmuligheter etter konvensjonen. Det finnes ingen internasjonal traktat eller konvensjon som omhandler internt fordrevne. FN utga imidlertid i 1998 retningslinjene ”Guiding Principles on Internal Displacement” som inneholder prinsipper for beskyttelse og humanitær hjelp. I hovedsak retter dokumentet fokus mot staters plikt for å forhindre at egen befolkning blir fordrevet, samt hvilket ansvar nasjonale myndigheter har mens folk er fordrevet. Videre omhandler det etterfølgende plikter for staten når de fordrevne skal vende hjem igjen. Likevel styrker ikke FNs retningslinjer rettsstillingen til internt fordrevne. Prinsippene er ikke juridisk bindende. I tillegg er myndighetene ofte part i den konflikten mennesker flykter fra, og ved flere tilfeller er det staten selv En liten gutt i en beskyttelsesleir for internt fordrevne i Herat, Afghanistan. Foto: Danielle Moylan/ NRC 18 Folk og Forsvar som går til angrep på egen befolkning. Selv om myndighetene er direkte involvert i konfliktene eller ei, er mennesker på flukt et utslag av myndighetenes feilende forpliktelser til å beskytte egen befolkning. DRASTISK ØKNING I ANTALL INTERNT FORDREVNE Kriger, konflikter og forfølgelse har nå tvunget flere mennesker til å flykte fra hjemmene sine enn det som noen gang har blitt registrert tidligere. Ved utgangen av 2014 hadde antallet mennesker på flukt steget til svimlende 59.5 millioner, noe som er en økning på hele 8,3 millioner i løpet av ett år. Til sammenligning var 37,5 millioner på flukt for ti år siden. I følge Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) som årlig publiserer rapporter og tallmateriale om internt fordrevne, er 38,2 millioner mennesker på flukt i eget land. De siste tiårene har antallet økt dramatisk. I gjennomsnitt ble over 30 000 mennesker internt fordrevne hver dag i 2014, i tillegg til det enorme antallet mennesker som flyktet over en internasjonal grense. I stor grad er dette et resultat av det endrede konfliktbildet verden står overfor. I dag er de færreste konflikter mellomstatlige – i hele ni av ti tilfeller er konfliktene former for borgerkrig. Moderne krigføring er i mindre grad en konfrontasjon mellom profesjonelle hærer, det er ofte kamper mellom militære og sivile i samme land. Dermed blir skillet mellom stridende og ikke-stridende uklart. En parallell tendens er at sivile dødsfall i krigstid gradvis har økt. Ved århundreskiftet var rundt 5 prosent sivile tap. I løpet av første verdenskrig steg prosentandelen til 15, og videre til 65 prosent ved slutten av andre verdenskrig. I krigene som raste på 1990-tallet utgjorde de sivile tapene mer enn 90 prosent. Når kamphandlinger finner sted i befolkningstette områder, tvinges sivilbefolkningen til å flykte. Mange internt fordrevne må legge på flukt flere ganger i eget land, før de til slutt endrer opp som flyktninger i andre land. Dette har særlig vært en tendens i Syria, der syrere i første omgang flykter til tryggere deler av landet. Etter kort tid utvikler også disse områdene seg til en krigssone, noe som igjen tvinger dem til videre flukt. Håpet om at forholdene skal bli bedre er en av grunnene til at mange velger å flykte innad i eget land fremfor å reise ut. Samtidig er stadig flere kriger interne lavintensitetskonflikter som trekker ut i tid. Dette gjør at håpet svinner. Den enorme økningen i syrere som krysser grensene til nabolandene skyldes at det ikke er noe tegn til forbedring av situasjonen. I tillegg er det en tendens til at de minst ressurssterke innbyggerne som ikke har mulighet til å reise langt, blir igjen i det konfliktrammede hjemlandet. HVOR ER MENNESKER PÅ FLUKT I EGNE LAND? Ved utgangen av 2014 var det 11.8 millioner internt fordrevne i Afrika sør for Sahara. Dette tilsvarer så mye som en tredjedel av det totale antallet internt fordrevne på verdensbasis. De fleste er internt fordrevet i Sudan (minst 3.1 millioner), Den demokratiske republikken Kongo (2.8 millioner), Sør-Sudan (1.5 millioner), Somalia (1.1 million) og Nigeria (minst en million). Vold og konflikter er hovedårsaken at mennesker i Afrika legger på flukt. Selv om etnisitet og religion går igjen i mange av konfliktene på kontinentet, er som regel konflikter om ressurser underliggende årsaker. Tilgang på knapphetsressurser som vann og jord er gjengangere. Konfliktene er i hovedsak interne, men har en tendens til vne Internt fordrevne på vei til FNs beskyttelsesleir i Bentiu i Sør-Sudan. Anslagsvis lever 120 000 mennesker i leiren, som er preget av overbefolkning, underernæring og store utfordringer knyttet til spredning av malaria. Foto: EC/ECHO/Anouk Delafortrie /Wikimedia Commons å spre seg til naboland. Flere av konfliktene i Afrika har vedvart lenge, noe som gjør at flyktninger og internt fordrevne ikke ser noen mulighet for å vende hjem. I enkelte stater hvor det er et høyt antall mennesker på flukt – slik som i Somalia og Den sentralafrikanske republikk – har statsmakten brutt sammen. Dette har gitt et maktvakuum for ulike væpnede grupper, samtidig som staten ikke lenger kan beskytte sivilbefolkningen mot overgrep. I Asia, inkludert Midtøsten, er 16.5 millioner internt fordrevne. Regionen har dermed for første gang passert Afrika på statistikken over flest mennesker på flukt i egne land. Syria er inne i sitt femte år med borgerkrig som har utviklet seg til å bli vår tids største humanitære krise. Ved inngangen til 2015 var 7.6 millioner mennesker drevet på flukt innad i Syria. Grunnet IS sin fremmarsj i nabolandet Irak ble hele 2.2 millioner innbyggere internt fordrevet i løpet av 2014. Jemen er i en vedvarende krise grunnet konflikten mellom Al-Houti- bevegelsen og myndighetene, samtidig som det har vokst frem Al-Qaida grupperinger og separatister sør i landet. 61 prosent av Jemens befolkningen har behov for nødhjelp. Med en opptrapping av konflikten våren 2015 steg antallet internt fordrevne. Kamper mellom regjeringsstyrker og opprørsgrupper førte til en økning i antall internt fordrevne i Afghanistan, Pakistan og Myanmar. I tillegg til kriger og konflikter er Asia utsatt for naturkatastrofer, som ofte medfører store grupper internt fordrevne, slik som etter det kraftige jordskjelvet i Nepal i april 2015. I Latin-Amerika drives mennesker på flukt som følge av stor ulikhet mellom fattig og rik, vold, korrupsjon, kriminalitet og narkokarteller, samt naturkatastrofer. I følge IDMC var det i 2014 over 7 millioner internt fordrevne i regionen, noe som i hovedsak skyldtes situasjonen i Colombia, der hele 6 millioner er på flukt. Borgerkrigen mellom regjeringsstyrker og de venstreorienterte geriljagruppene FARC og ELN – som i dag kontrollerer store områder av landet - har pågått siden 1964. Krigen i Colombia har kostet over 220 000 mennesker livet og millioner har mistet sine hjem. I El Salvador og Guatemala har kriminelle gjenger sterkt fotfeste, og drapstallene i begge landene er like høye i dag som under borgerkrigene på 1980-tallet. I El Salvador ble i underkant av 300 000 mennesker internt fordrevne i 2014 grunnet kriminell vold. I tillegg fører klimaendringer og naturkatastrofer til flukt – særlig Mexico, Guatemala og Haiti er hardt rammet av dette. HVA GJØRES FOR INTERNT FORDREVNE? Selv om FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt flyktningmandat ikke dekker internt fordrevne, så har organisasjonen gradvis sett at denne gruppen mennesker på flukt er en del av flyktningbildet, og har derfor også tatt ansvar for veldig mange internt fordrevne. I hovedsak foregår arbeidet for internt fordrevne i samordning med andre humanitære organisasjoner. I 2005 signerte UNHCR en avtale med andre bistandsaktører, som går ut på at de ulike organisasjonene skal ha ansvar og lede hver sin del av bistandsarbeidet. UNHCR skal påse at internt fordrevne får beskyttelse, samt arbeide med drift av krisesentre og leire. FNs barnefond (UNICEF) har hovedansvar for ernæring, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) skal arbeide for å bedre helsen blant internt fordrevne. Ansvarsfordelingen har bidratt med å bedre samordningen og koordineringen av bistand til internt fordrevne. Samtidig legger staters suverenitet hindringer på internasjonale organisasjoner sin rettsstilling. Stater kan velge å vanskeliggjøre internasjonale humanitære aktørers innpass, slik Assadregimet har forsøkt å forhindre FNs hjelpeorganisasjonens tilgang i Syria etter at borgerkrigen brøt ut. I tillegg kan sikkerhetssituasjonen gjøre det være svært vanskelig for organisasjoner å komme til i krisesituasjoner og konfliktområder for å yte nødhjelp. Mye arbeid gjenstår for å bedre situasjonen for en av verdens mest sårbare gruppe mennesker. Det internasjonale samfunnet må i større grad ta ansvar for mennesker som er på flukt i eget land, slik at de universelle menneskerettighetene også gjelder for internt fordrevne, på lik linje med alle andre mennesker. Av Vilde Wetteland Stoa Folk og Forsvar 19 Dublin – dilemmaer og dramatikk Flukt er intet nytt, og det å åpne portene for å gi asyl til de som trenger det er et gammelt og veletablert prinsipp. Etter hvert har formelle avtaler også kommet på plass. Med Flyktningkonvensjonen av 1951 ble det slått fast at flyktninger har krav på beskyttelse. Blir man forfulgt i hjemlandet, for eksempel av politiske, etniske eller religiøse årsaker, har man rett til å søke politisk asyl. Vanskelighetene oppstår når prinsippene skal overføres til praksis. Den mye omtalte Dublin-avtalen skaper både dilemmaer og dramatikk. Hvordan har så den fredelige hovedstaden på den grønne øya Irland, omtrent på størrelse med Oslo i innbyggertall, kommet i sentrum for den europeiske debatten om ansvars- og rollefordeling i den pågående flyktningkrisen? Dublin-konvensjonen ble underskrevet – nettopp, i Dublin – den 15. juni 1990, som en del av det såkalte Schengen-samarbeidet. Det skulle imidlertid gå 7 år til før den trådte i kraft, for de tolv opprinnelige signaturlandene – de daværende EF-landene som nå var blitt til EU, sammen med Sverige, Østerrike og Finland, som var kommet til i mellomtiden. Selve konvensjonen var kun åpen for EU-medlemmer, men allerede da den trådte i kraft i 1997 erklærte Norge og Island at de sluttet seg til prinsippene og inngikk avtaler med EU om å følge den samme konvensjon en innenfor sitt territorium. Konvensjonen, som har en rekke detaljreguleringer, er aller mest kjent for prinsippet om at en asylsøkers søknad skal behandles i det landet han eller hun først kommer til. Dublin II erstattet den opprinnelige konvensjonen, og kom på plass i 2003. Da sluttet etter hvert også Sveits og Liechtenstein seg til konvensjonen. Den foreløpig siste versjonen, Dublin III, trådte i kraft i 2013, og inkluderer alle nåværende medlems stater, unntatt Danmark. (Danmark har en egen avtale med EU, som gjør at de tar forbehold om de delene av EU-samarbeidet som 20 Folk og Forsvar går på «freedom, security and justice».) De har imidlertid signert en tilleggsprotokoll som gjør at de slutter seg til prinsippene i Dublin II-avtalen. Hovedprinsippet fra de to foregå ende avtalene står fast, og om et av med lemslandene har registrert og tatt finger avtrykk av en asylsøker, er det det landet som har ansvaret for å behandle saken. Regelen om behandlingsplikt i første ankomstland er godt begrunnet. Om en asylsøker skulle kunne sende inn parallelle søknader i flere EU-land, ville det betydd mye dobbeltarbeid og sløsing med ressurser. Nå plikter det første landet en asylsøker ankommer å ta fingeravtrykk og registrere vedkom mende i en felles europeisk database. Det kan være en fordel for asylsøkeren at ansvaret plasseres hos ankomstlandet. De har plikt til å behandle søknaden, uten mulighet for å skyve han eller henne videre over grensene. Et avslag i et av landene som er omfattet av Dublin-avtalen gjør imidlertid at man ikke kan starte søkeprosessen på ny i et annet land. Det er reist kritikk fra blant annet FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at Dublin-systemet kan føre til at asylsøkere ikke blir effektivt og rettferdig behandlet, eller i verste fall kan ende opp uten en reell behandling av asylsøknaden. Det er få ankemuligheter, og det er også tilfeller der familier har blitt splittet. Ytterligere komplisert blir det ved at kriteriene som legges til grunn ved asylbehandlingen kan varierer relativt mye fra land til land. De fleste flyktninger ønsker dermed å få søknaden behandlet i et land der de regner med at sjansen for innvilget asyl er stor. FLYKTNING ELLER ASYLSØKER? Hva er så forskjellen på en flyktning og en asylsøker? Grenseovergangene er glidende. Begge grupper søker beskyttelse etter reglene i Flyktningkonvensjonen. FN har et system for fordeling av kvoteflyktninger, som er registrert og som ofte oppholder seg i flyktningleirer i påvente av videre transport til et tredjeland. En asylsøker er vanligvis ikke anerkjent som flyktning på forhånd, men har ankommet et annet land og søkt om beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i artikkel 14 av Verdenserklæringen om menneske rettighetene, som sier at «Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse». Et land hvis borgere flykter fra, kan i utgangspunktet ikke oppfatte det som en uvennlig handling dersom et annet land velger å tilby flyktningen asyl. Land har altså en rett til å tilby asyl i følge Folkeretten, men ingen plikt. Mange internasjonale avtaler og traktater – som Flyktningkonvensjonen - for søker å regulere dette, men det er landene selv som bestemmer. Kriteriene for å få varig oppholdstillatelse kan dermed variere en god del fra land til land. Når det gjelder selve behandlingen av asylsaker har altså Norge valgt å slutte seg til de felles regler som EU-landene har blitt enige om gjennom Dublin-avtalen. For å kunne søke asyl, må søkeren fysisk være i Norge eller på den norske grensen. Man kan ikke sende en søknad fra sitt opprinnelige hjemland, eller for den saks skyld fra et annet transittland. Når en asylsøker ankommer, vil man først undersøke om han eller hun har en «Dublinsak». Om søkeren allerede har søkt beskyttelse i et annet Dublin-land, har fått visum eller oppholdstillatelse i et annet Dublin-land, har nære familiemedlemmer i et annet Dublinland eller har allerede reist ulovlig inn i, eller oppholdt seg ulovlig i et annet Dublin-land uten å søke asyl i det landet, vil dette være tilfelle. Søkeren vil da bli sendt tilbake til det Dublin-landet som har ansvaret for søknaden, uten at norske myndigheter behandler saken noe videre. For enslige mindreårige asylsøere er reglene litt mykere. De vil bare bli sendt til et annet Dublin-land dersom de har familie der, eller dersom søknaden deres allerede har blitt behandlet der. Antallet asylsøkere til Norge har økt gjennom sommermånedene i år. I 2014 var det totale antallet 11.480 asylsøkere til Norge, hvorav 7.300 fikk realitets behandlet asylsøknaden i UDI. Av disse ble 4.900 innvilget opphold i Norge. I år anslår UDI at det totale antallet asylsøkere vil ligge rundt 20.000 ved utgangen av 2015. Per 31. august var det blitt registrert 8.336 asylsøkere til Norge, hovedsakelig fra Syria, Eritrea og Afghanistan. BRYTER DUBLIN-SAMARBEIDET SAMMEN? Dublin-avtalen var ment som et bidrag til en enhetlig europeisk asylpolitikk, med et fellesansvar for flyktninger. I dagens situasjon, med store flyktningstrømmer, er Dublin-sama beidet utfordret. Grensestatene mot Middelhavet, som Italia og Hellas, har store utford- ringer med å behandle alle asylsøkerne som strømmer på. Samtidig er dette europeiske stater i en svært dårlig økonomisk situasjon. Mottakskapasiteten er sprengt. Når grense landene hver dag må håndtere nye menneskestrømmer, blir det mildt sagt krevende om de samtidig skal få returnert et høyt antall mennesker som har klart å komme seg videre til andre europeiske land. Mange av asylsøk erne forsøker selv å unngå å la seg registrere i sørlige europeiske land, da de ønsker seg lenger nordover. Også innenfor EU er det variasjoner i mottaksapparatene og de antatte mulighetene for å etablere seg på nytt. Allerede i 2008 ble Hellas kritisert for ikke å kunne yte en tilfredsstillende håndtering av flyktningene. Det førte til at Norge i en periode stoppet returer til Hellas, før det etter hvert ble moderert til retur etter individuell vurdering. En dom i menneskerettighetsdom stolen i Strasbourg slo imidlertid i 2011 fast at mottaksforholdene var for dårlige i Hellas, så i praksis er returen til Hellas stoppet. I dagens situasjon er deler av Dublin-avtalen lagt til side. Ungarn meddelte den 23. juni i år at de ikke lenger kom til å ta imot returnerte asylsøkere fra andre Dublin-land. Kapasiteten var sprengt. Den 24.august meddelte Tyskland på sin side at de ikke lenger ville returnere syriske asylsøkere til førstelandet, men behandle søknadene selv for alle syrere som ankom Tyskland. Tsjekkia fulgte etter den 2. september, og erklærte at syriske asylsøkere som ankom Tsjekkia kunne enten få behand let søknaden sin der, eller etter eget ønske reise videre. Avtalen slår med andre ord sprekker. Det har også vært reist forslag om å revidere eller utvide Dublin-avtalen, og muligens forsøke å få gjennomslag på en slags kvotefordeling blant Dublin-landene av asylsøkere. Dette har blant annet land som Ungarn, Polen og Slovakia erklært seg uenige i. Schengen-samarbeidets prinsipp om åpne grenser innad er også utfordret, og Scheng ens yttergrenser er under hardt press. Flere EU-land har igjen innført grensekontroll, og enkelte steder er det endog bygget opp grensegjerder. Grensegjerdet mellom Bulgaria og Tyrkia skal ha halvert flyktningestrømmen i fjor, og grensegjerdet mellom Tyrkia og Hellas skal ha hatt enda større effekt. Internt i EU bygger Ungarn også grensegjerder mot Romania og Kroatia, i tillegg til det omstridte gjerdet mot Serbia. Disse landgjerdene fører muligens til at enda flere tar sjansen på den risikable sjøruten over Middelhavet. Altfor mange reiser ender tragisk, og ufattelig mange finner en våt grav utenfor Europas feriestrender. VEIEN VIDERE? Særlig Tyskland og Frankrike har forsøkt å få gjennomslag for en bedre byrdefordeling innad i EU, gjennom blant annet å støtte mottaksapparatene i Hellas og Italia, og fordele ansvaret for bosetting og opphold blant alle EU-landene. Det at noen få EU-land skal bære det meste av ansvaret er uholdbart i lengden, enten det gjelder mottak eller oppholdstillat elser. Tyskland har vært det mest generøse EU-landet når det gjelder å ta i mot flyktninger for opphold og bosetting. Hver dag ankom mer opp mot 10 000 mennesker, og i mange lokalsamfunn støtter lokalbefolkningen helhjertet opp og ønsker dem velkommen. Andre EU-land er preget av større skepsis. Det virker allikevel logisk at EU i fellesskap må utforme en felles europeisk asylpolitikk, for sammen å kunne møte utfordringene man står overfor. Flyktninger må tas i mot på en verdig måte, og det må være et enhetlig regelverk for å håndtere asylsøknader. De som trenger beskyttelse må få det, mens de som ikke oppfyller kriteriene må vike plass for de andre og returnere hjem. Skal en revidert Dublin-avtale komme på plass, kreves det et solid stykke politisk håndverk. Sannsynligvis må den også kombineres med et nytt blikk på migrasjons- og arbeidspolitikken, og ikke minst utenrikspolitikken, for å se hva man kan gjøre for å demme opp for krigene og nøden de mange på flukt flykter ifra. FAKTA En person har rett til beskyttelse (asyl) hvis han eller hun •har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, eller •står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff hvis de må reise tilbake til hjemlandet. (kilde: UDI) Av M onica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 21 Visste du at…. Folk og Forsvar har et styre bestående av representanter fra noen av våre rundt 70 medlemsorganisasjoner. Det er NHO som har styrelederen og LO som har nest lederen. I år sitter det også represen tanter fra Norges Offisersforbund, Norges Forsvarsforening, Det frivillige skytter vesen, NROF, Forsvarets Høgskole forening, Personellforbundet, NVIO, Norges Bondelag, Norges Lotteforbund, Forsvarets Seniorforbund og Luftmilitært Samfund i styret. I tillegg er det en sivil observatør fra Direktoratet for Samfunns sikkerhet og Beredskap og en militær observatør fra Forsvarsstaben. Styret velges for to år av gangen, og har ca 5 styremøter i året. Den daglige driften i organisasjonen ledes av general sekretæren. Her er deler av styret og staben i Folk og Forsvar på årets studietur og strategiseminar, foran Norges ambassade i Polen. Stor etterspørsel etter Folk og Forsvar! I løpet av første halvår 2015 har Folk og Forsvar hatt en rekordhøy etterspørsel etter våre aktiviteter. Særlig har aktiviteten i de videregående skolene økt. Når Folk og Forsvar besøker skoleklasser skreddersyr vi opplegget etter skolens behov og ønsker. Dette kan dreie seg alt fra noen timer med et spesialtilpasset foredrag, til en temadag med ulike foredrag og/ eller rollespillet Fred og konflikt. I løpet av 2015 har vi klart å spre vår informasjon til et rekordstort antall unge og voksne. I tillegg til de sikkerhetspolitiske dagsseminarene Folk og Forsvar arrangerer rundt omkring i landet, så har vi langt flere skolebesøk enn tidligere. Her er elever fra Bleiker VGS i full gang med rollespillet Fred og konflikt. FN 70 år! Den 24. oktober var det 70 år siden FNtraktaten trådde i kraft, den gang med 51 tilsluttede stater. I år teller FNs medlemsmasse 193 stater, så utviklingen har vært rivende. Likevel er deler av FN-strukturen fremdeles preget av verdenssituasjonen slik den den gang var. Mange har tatt til orde for reformer, blant annet av Sikkerhetsrådet. Allikevel er FN hovedarenaen for internasjonal politikk, og på årets generalforsamling vedtas blant annet 17 nye bærekraftsmål som skal oppfylles innen 2030. Vi gratulerer jubilanten og ønsker lykke til med de neste 70! Triton Juncture 2015 Den pågående NATO-øvelsen, Trident Juncture, vedvarer fra 21. oktober til 6. november 2015, og vil foregå i deler av Europa, Middelhavet og Atlanterhavet. Med 36 000 soldater fra over 30 medlemsland og partnerland vil dette bli alliansens største øvelse på 15 år. Hensikten med fellesøvelsen å bedre NATOs evne til å løse sine nåværende og fremtidige sikkerhetsutfordringer. Samtidig har øvelsen som funksjon å vise muskler og dermed virke avskrekkende. Det er imidlertid ikke selvforsvar med fokus på artikkel fem som ligger til grunn for øvelsen, men heller alliansens evne til generell krisehåndtering. Øvelsesscenarioet omhandler en regional konflikt forårsaket av manglende vannressurser i et fiktivt område kalt Øst-Cerasia. De ulike forsvarsgrenene luft, sjø og land samt spesialstyrker skal trene sammen i flere områder for å øke den generelle og helhetlige krisehåndteringsevnen til alliansen. Norge er tilstede med seks F-16 fly og tilhørende personell og luftvern, Marinefartøyet Hinøy, samt en av forsvarets fregatter KNM Fritjof Nansen. Delta i debatten om forsvarsutviklingen Global nedgang i frihet i 2015 Forsvarsdepartementet oppfordrer både organisasjoner og enkeltpersoner som er engasjert i forsvarets utvikling til å komme med innspill til utformingen av forsvaret i fremtiden. -Forsvarets utvikling angår oss alle. Jeg ønsker derfor en så åpen og inkluderende prosess som mulig for å få et best mulig og helhetlig beslutningsgrunnlag for den neste langtidsplanen for Forsvaret, forklarer forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Gi dine innspill på [email protected] innen 9. november 2015 I følge Freedom House sine målinger, fikk verden for niende år på rad en nedgang i global frihet. Målene baserer seg på en årlig vurdering av politiske rettigheter og sivile friheter i samtlige land, der landene blir rangert fra 1 til 7, hvor 1 representer «helt fritt», og 7 representer «ikke fri». Dobbelt så mange land fikk en nedgang enn økning i frihetsmål fra 2014. En innstramming av politiske og sivile rettigheter i autoritære stater, i tillegg til en oppsving i terrorgrupperinger, bidro til den nedgående trenden. Det store unntaket var Tunisia, som ble det første arabiske landet til å få status som ”fritt” på 40 år. 22 Folk og Forsvar orsVar Folkogf Nr. 2 2012 Om Folk og Forsvar Fo te Siden 1951 har Folk og Forsvar drevet med faktabasert informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk til alle som måtte være interesserte. Vi kan tilby dagsseminaret ”Sikkerhetspolitikk. Norge, Europa og verden”, rollespillet ”Fred og konflikt”, spesialtilpassede foredrag, støtte til studieturer, stipend, egenarrangerte studieturer, samt publikasjoner, temahefter, plakater og vårt sikkerhetspolitiske leksikon. Ta kontakt på [email protected] for mer informasjon eller bestilling av foredrag eller rollespill. Det er kostnadsfritt for skoler og organisasjoner å få besøk av Folk og Forsvar. ma lko he ft gf o e rsV ar r? En ny vå EU s fo sikke r rs var het s sp ol - og itis sa ke ma rb eid Av Kat hin ka Lou ise Rin vik Studi eheft e_eu .indd 1 15.11 .12 10:44 Kommende seminar høsten 2015/Våren 2016 ”Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og verden” Meld deg på en seminardag full av faglig påfyll! Folk og Forsvars dagsseminar inneholder foredrag om samfunnssikkerhet og beredskap, sikkherhetspolitikk i en globalisert verden og FN, sikkerhetspolitiske organisasjoner – OSSE, NATO og EU, Forsvaret som sikkerhetspolitisk verktøy, samt et dagsaktuelt tema. Konferansen er gratis for deltakerne, og lunsj vil bli servert. HØSTEN 2015 RØROS, 4. november TRONDHEIM, 5. november KARASJOK, 10. november STAVANGER, 17. november HAUGESUND, 18. november VÅREN 2016 LEKNES, 20. januar FAUSKE, 21. januar BERGEN, 28. januar OSLO, AKERSHUS OG ØSTFOLD, 2. februar VERDAL, 3. februar STJØRDAL, 4. februar ELVERUM, 9. februar GJØVIK, 10. februar DRAMMEN, 11. februar SKIEN, 16. februar “Utrolig gode og flinke talere som gjorde stoffet spennende” Elev fra seminar i Haugesund den 16. september 2014 RISØR, 17. februar KRISTIANSAND, 18. februar SANDNESSJØEN, 1. mars MO I RANA, 2. mars SANDANE, 10. mars MOLDE, 15. mars ÅLESUND, 16. mars SJØVEGAN, 31. mars “Aktuelt og veldig pensumerlevant” Lærer fra seminar i Tromsø den 28. oktober 2014 “Veldig mye interessant som ble sagt, og mye å ta med seg videre i faget - har lært en hel del i dag!” Elev fra seminar på Gjøvik den 22. oktober 2014 Med forbehold om endringer. Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon 22 98 83 60 eller e-post: [email protected] www.folkogforsvar.no Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO B INFORMASJONSMATERIELL OM NORSK SIKKERHETS- OG FORSVARSPOLITIKK På denne siden finner du en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis. Fyll in navn, adresse og postnummer, kryss av for ønsket materiell og send til Folk og Forsvar. Alt materiell kan også bestilles på våre nettsider www.folkogforsvar.no Nr. 3 2015 Folk Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon £ Jeg ønsker å få tilsendt Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon kostnadsfritt s gfor Folko te ma Var he fte Folk og Forsvar Folko te ma Folk og Forsvar ISBN: 978-82-92104-22-4 F F F F he ft e gfor s Var Folk og Forsvar Folk og Forsvar F F Folk og Forsvar omslag_298x210.indd 1 14.02.14 12:23 Annet: £ Folk og Forsvar – for fred, frihet og demokrati £ People and Defence - peace, freedom and democracy tan anis ikt konfl Afgh – krig, sjon ika mmunBonaventura Borchgrevink og ko Av Harald FORSVARETS FORUM: £ Finnmark – Fritt! £ Fritt Norge Fo Nr gf lko 20 . 3 or sVa r Den andr e ve rden Ho sk Den locaust rig, kald e kr og igen Av Kathin ka Louise Rinvik FolkogforsVar 13 Nr. 1 2013 DEN NORSKE ATLANTERHAVSKOMITÉ: £ 4/2015 Geir Flikke; A Timeline for the conflict and war in Ukraine £ 3/2015 Erna Solberg; Alexander Vershbow; The 2015 Leangkollen Conference: Opening Speech & Keynote Speech £ 2/2015 Gjert Lage Dyndal; Fremveksten av autonome droner: gamle konflikter – nye utfordringer Påvirkning på ”krigføringen” og problemstillinger for videre debatt £ 01/2015 Anton Bebler; Crimea and the Russian-Ukrainian ANNET: Conflict £ Marshall-hjelpen 50 år £ 03/2015 Alexander Vershbow; Prospects for NATO-Russia £ Forsvarsdepartementet og justis- og Relations beredskapsdepartementet: Støtte £ 03/2014 Tor Husby; Baltikum, Russland og fremtiden og samarbeid – en beskrivelse av £ 01/2014 Øivind Bratberg; What now, little England? Prospects totalforsvaret i dag for the forthcoming Scotland and EU referendums £ 04/2013 Rolf Willy Hansen; Konflikten i Syria £ 03/2013 Jahn Otto Johansen; Polen – et lyspunkt i Europa S ø r ø s t - A si a £ 02/2013 Sverre Lodgaard; Hva skjer i Nord-Korea? Asiatisk stabilitet i fare? £ 01/2013 Mona Kanwal Sheikh; Engaging with islamists: A new agenda for the policy community £ NATOs strategiske konsept, Lisboa 2010 - r se es ? er er int ikt fl ke on ns k a ik e sk er n m A ika er am Burma Japanhavet det tre eas Kor Gulehavet Indonesia Japan Nord-Korea Sør-Korea INdONeSIa KINa NOrd-KOrea Styreform: Republikk Grunnlagt: 17.august 1945 Hovedstad: Jakarta Folketall: 251.160.124 (juli 2013) Offisielt språk: Indonesisk Nasjonaldag: 17.august areal: 1.904.569 km2 religion: 86 % muslimer, ca. 10 % kristne, 1,8 % buddhister. På Bali er befolkningen i hovedsak hinduer, disse utgjør ca. 1 % av landets totale befolkning Valuta: Indonesisk raya BNP pr. innbygger: 5.100 USD (2012) Statsoverhode: President Susilo Bambang Yudhoy Ono (siden 20.oktober 2004) Statsminister: President Susilo Bambang Yudhoy Ono regjering: Blir utnevnt av presidenten administrasjon: Indonesia er delt inn i 33 provinser og en autonom region; Aceh Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-11, G-15, G-20, G-77, IAEA, IBRD, ILO, IMF, Interpol, IOC, MONUSCO, OECD, UN, WHO, WTO. Konflikter: Uenighet om diverse maritime grenser; blant annet med Timor og Malaysia. Indonesiske grupperinger har utfordret Australias krav på Ashmore Reef. Flyktninger fra Timor bor fortsatt i Indonesia, og nekter å vende tilbake til hjemlandet. Forsvarsbudsjett: 0,9 % av BNP (2012) Landstridskrefter: 300.400 Sjøstridskrefter: 65.000 Luftstridskrefter: 30.100 Styreform: Folkerepublikk Grunnlagt: 1.oktober 1949 (Folkerepublikken Kina) Hovedstad: Beijing Folketall: 1.349.585.838 (2013) Offisielt språk: Mandarin kinesisk Nasjonaldag: 1.oktober areal: 9.596.961 km2 religion: Daolister, buddhister, 3-4 % kristne, 1-2 % muslimer Valuta: Renminbi (yuan) BNP pr. innbygger: 9.100 USD (2012) Statsoverhode: President Xi Jinping Statsminister: Li Kequlang regjering: Utnevnes av Den nasjonale folkekongressen administrasjon: 23 provinser; Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong, Guizhou, Hainan, Hebei, Heilongjiang, Henan, Hubei, Hunan, Jiangsu, Jiangxi, Jilin, Liaoning, Qinghai, Shaanxi, Shandong, Shanxi, Sichuan, Yunnan, Zhejiang; og 5 autonome regioner; Guangxi, Nei Mongol (Indre Mongolia), Ningxia, Xinjiang Uygur, Xizang (Tibet) Internasjonal tilknytning: ASEAN (dialogpartner), G-20, G-24 (observatør), G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WMO, WTO, Konflikter: Flere, blant annet involvert i uenigheter om Kashmirs status, diverse grensedisputter med naboland, involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Taiwan, Malaysia, Filippinene og Vietnam over Spratleyøyene, og med Taiwan og Filippinene om Scarborough Reef. Forsvarsbudsjett: 2,6 % av BNP Landsstridskrefter: 1.600.000 Sjøstridskrefter: 255.000 Luftstridskrefter: 300.000 Styreform: Kommunistisk stat/ diktatur Grunnlagt: 15.august 1945 (uavhengig fra Japan) Hovedstad: Pyongyang Folketall: 24.720.407 (juli 2013) Offisielt språk: Koreansk Nasjonaldag: 9.september areal: 120.538 km2 religion: De fleste er buddhister, noen ytterst få er kristne. Valuta: Nordkoreansk won BNP pr. innbygger: 1.800 USD (2011) Statsoverhode: President Kim Jong Un (siden 17.desember 2011) Statsminister: Pak Pong-ju (siden 2.april 2013) regjering: Medlemmene, foruten forsvarsministeren, blir utnevnt av nasjonalforsamlingen (Supreme People’s Assembly) administrasjon: Inndelt i 9 provinser og 2 bykommuner Internasjonal tilknytning: G-77, UN, WHO Konflikter: Flyktningeproblematikk fra Nord-Korea inn i Kina. Nord-Korea og Kina hevder begge suverenitet over øyer i Yalu- og Tumen-elvene. Nord-Korea støtter SørKorea i suverenitetshevdelsen over Liancourt Rocks. Forsvarsbudsjett: Ukjent Landstridskrefter: 1.020.000 Sjøstridskrefter: 60.000 Luftstridskrefter: 110.000 T I B E T ne JaPaN ye Temahefter: £ Elnar Seljevold: Russland – fra partner til motpart? £ Kathinka Louise Rinvik Bratberg: Den første verdenskrig (1914-1918) £ Mads Myrbråten: Midtøsten og Nord-Afrika – Statsdannelser og konflikter £ Marit S. Hernæs: Sudan og Sør-Sudan £ Kathinka Louise Rinvik: Den andre verdenskrig, Holocaust og Den kalde krigen £ Harald B. Borchgrevink: Afghanistan £ Kathinka Louise Rinvik: EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid £ Aslaug Skavhaug Røhne: al-Qaida og internasjonal terrorisme £ Rikke C. Arnulf: FN – enhet av mangfold leksikon Forsvar F F FOLK OG FORSVAR: Plakater: £ Kathinka L. R. Bratberg og Vilde Wetteland Stoa: Flyktninger £ Kathinka L. R. Bratberg og Mads Myrbråten: Sikkerhetspolitisk samarbeid £ Kathinka L. Rinvik og Mads Myrbråten: Midtøsten: konfliktenes region. £ Kathinka L. Rinvik og Mads Myrbråten: Norske bidrag i internasjonale operasjoner £ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik: Sørøst Asia £ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik: USA £ Nan Cecilie Johnstad og Kathinka L. Rinvik: Norges beredskap £ Harald B. Borchgrevink: Den russiske føderasjon £ Nan Cecilie Johnstad: Afrika £ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina £ Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Forsvars og Dette er femte utgave av oppslagsverket om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Boka er et leksikon beregnet på alle interesserte grupper og fagpersoner; enten de studerer, arbeider med internasjonale forhold eller underviser. Boka består av nyttige ord, begreper og forkortelser som har en sikkerhets- og eller forsvarspolitisk relevans. I tillegg er det samlet informasjon om land i verden som for tiden er sikkerhetspolitisk aktuelle. F F Gamle og nye utfordringer og sikkerhetspolitiske Folk £ Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad. Bladet kommer ut fem ganger i året og vil bli tilsendt kostnadsfritt Ry uk Paraceløyene Ma lak kas tre det DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) £ 02-2015: Et magasin om samfunnssikkerhet og beredskap £ 01-2015: Et magasin om samfunnssikkerhet og beredskap £ 04-2014: Et magasin om samfunnssikkerhet og beredskap £ 03-2014: Et magasin om samfunnssikkerhet og beredskap £ 02-2014: Samfunnssikkerhet £ 01-2014: Årsmelding 2013 £ 04-2013: DSB hjelper Filippinene £ 03-2013: Barents Rescue 2013 £ 02-2013: Flom på østlandet £ 01-2013: Årsmelding 2012 £ 04-2012: Internasjonalt arbeid £ 03-2012: Viktige hjemmebesøk hindrer brann £ 02-2012: Samfunnssikkerhet Nasjonalt risikobilde yu ø Styreform: Parlamentarisme med konstitusjonelt monarki Grunnlagt: 3.mai 1947 Hovedstad: Tokyo Folketall: 127.253.075 (juli 2013) Offisielt språk: Japansk Nasjonaldag: 23.desember areal: 377.915 km2 religion: 83,9 % shintoisme, 7,4 % buddhisme, 2 % kristne, 7,0 % andre Valuta: Japansk yen BNP pr. innbygger: 36.900 USD (2012) Statsoverhode: Keiser Akihito (siden 7.januar 1989) Statsminister: Shinzo Abe (siden 26.desember 2012) regjering: Utnevnes av statsministeren administrasjon: Inndelt i 47 prefekturer Internasjonal tilknytning: APEC, Australiagruppen, CERN (observatør), G-20, G-5, G-7, G-8, G-10, IAEA, IBRD, ILO, Interpol, IOC, OECD, OSCE (partner), Parisklubben, UN, WHO, WTO Konflikter: Uenighet med Russland om suvereniteten over De sør-kuriliske øyer. Sovjetunionen okkuperte dem i 1945, de administreres i dag av Russland og Japan ønsker suverenitet. Dette hindrer derfor undertegnelse av en fredstraktat som formelt skal sette punktum for fiendtligheter i forbindelse med 2.verdenskrig. Japan og Sør-Korea hevder begge suverenitet over Liancourt Rocks. Kina og Taiwan er begge uenige i Japans suverenitetshevdelse til de ubebodde Senkaku-øyene og Japans selverklærte økonomiske sone i Øst-Kina havet; et område med store ressurser. Forsvarsbudsjett: 1 % av BNP (2012) Landstridskrefter: 151.350 Sjøstridskrefter: 45.600 Luftstridskrefter: 47.100 JAVAHAVET plakat_sør_øst_asia_2013.indd 1 FILIPPINeNe Styreform: Republikk Grunnlagt: 4.juli 1946 (uavhengig fra USA og Spania) Hovedstad: Manila Folketall: 105.720.644 (2013) Offisielt språk: Engelsk og filippinsk Nasjonaldag: 12.juni areal: 300.000 km2 religion: 82.9 % katolikker, 5 % muslimer, 2.8 % evangelister Valuta: Filippinsk peso BNP pr. innbygger: 4.300 USD (2012) Statsoverhode: President Benigno Aquino III regjering: Utnevnes av presidenten med samtykke fra valgkomiteen administrasjon: 80 provinser Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-24, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, UN, WHO, WTO Konflikter: Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Malaysia, Taiwan og Vietnam om Spratley-øyene, og med Kina og Taiwan om Scarborough Reef. Forsvarsbudsjett: 0,9 % av BNP (2005) Landsstridskrefter: 86.000 Sjøstridskrefter: 24.000 Luftstridskrefter: 15.000 tHaILaNd Styreform: Konstitusjonelt monarki Grunnlagt: I 1238 Hovedstad: Bangkok Folketall: 66.404.688 (2013) Offisielt språk: Thailandsk, engelsk Nasjonaldag: 5.desember areal: 413.120 km2 Grenser til: Burma, Kambodsja, Laos, Malaysia religion: 94.6 % buddhister, 4.6 % muslimer, 0.7 % kristne Valuta: Thailandske baht BNP pr. innbygger: 10.000 USD (2012) Statsoverhode: Kong Rama IX (Bhumibol Adulayadej) Statsminister: Yingluck Shinawatra regjering: Velges av statsministeren administrasjon: 77 provinser Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, OSSE (partner), FN, WHO, WMO, WTO Konflikter: Separatiskbevegelser i de sørlige malaymuslim provinsene har ført til stengte grenser og streng kontroll til Malaysia. Jobber med å få til en demarkasjonslinje med Laos, men det er uenigheter over øyene i Mekong elven. Forsvarsbudsjett: 1,8 % av BNP Landsstridskrefter: 245.000 Sjøstridskrefter: 69.850 Luftstridskrefter: 46.000 VIetNam LaOS Styreform:Folkerepublikk Grunnlagt: 26.juli 1949 (uavhengig fra Frankrike) Hovedstad: Vientiane Folketall: 6.695.166 (2013) Offisielt språk: Lao Nasjonaldag: 2.desember areal: 236.800 km2 Grenser til: Burma, Kambodsja, Kina, Thailand, Vietnam religion: 67 % buddhister, 1,5 % kristne Valuta: Laotisk kip BNP pr. innbygger: USD 3.000 (2012) Statsoverhode: President Choummaly Sayasone Statsminister: Thongsing Thammavong regjering: Utnevnes av presidenten og godkjennes av nasjonalforsamlingen administrasjon: 16 provinser; Attapu, Bokeo, Bolikhamxai, Champasak, Houaphan, Khammouan, Louangnamtha, Louangphabang, Oudomxai, Phongsali, Salavan, Savannakhet, Viangchan, Viangchan, Xaignabouli, Xekong, Xiangkhouang Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-77, IAEA, ILO, IMF, Interpol, FN, WHO, WTO Konflikter: Jobber med å få til en demarkasjonslinje med Thailand, men det er uenighet om øyene i Mekongelven. Forsvarsbudsjett: 0,2 % av BNP Landsstridskrefter: 25.600 Luftstridskrefter: 3.500 Burma Styreform: Parlamentarisk styresett (siden mars 2011) Grunnlagt: 4.januar 1948 (uavhengig fra Storbritannia) Hovedstad: Rangoon Folketall: 55.167.330 (juli 2013) Offisielt språk: Burmesisk Nasjonaldag: 4.januar og 12.februar areal: 676.578 km2 religion: 89 % buddhister, 4 % kristne, 4 % muslimer, 3 % andre Valuta: Burmesisk kyat BNP pr. innbygger: 1.400 USD (2012) Statsoverhode: President Thein Sein (siden 4. februar 2011) Statsminister: Thein Sein regjering: Blir utnevnt av presidenten og godkjent av parlamentet administrasjon: Inndelt i 7 regioner og 7 stater Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-77, IAEA, IBRD, ILO, Interpol, IOC, UN, WHO, WTO Konflikter: Over halvparten av Burmas befolkning består av diverse etniske grupper som har tilknytning til nabolandene; blant annet til Thailand og Kina. Nafelven på grensen til Bangladesh er en illegal smuglerrute. Bangladesh har utfordringer med nærmere 30.000 flykninger fra Burma, en muslimsk minoritetsgruppe, som lever som flyktninger i Cox’s Bazar. Burmesisk grensepoliti er i ferd med å konstruere et 200 kilometer langt ståltrådgjerde langs grensen til Bangladesh for å hindre ulovlig grensepassering og annen kriminell virksomhet. Uenighet mellom Burma og India om maritime grenser. Problemer med narkotikasmugling og trafficking. Forsvarsbudsjett: 4,8 % av BNP (2012) Landstridskrefter: 375.000 Sjøstridskrefter: 16.000 Luftstridskrefter: 15.000 Vietnam KamBOdSJa maLaySIa Styreform: Konstitusjonelt monarki Grunnlagt: 9.november 1953 (uavhengig fra Frankrike) Hovedstad: Phnom Penh Folketall: 15.205.539 (2013) Offisielt språk: Khmer Nasjonaldag: 9.november areal: 181.035 km2 Grenser til: Laos, Thailand, Vietnam religion: 96,4 % buddhister, 2,1 % muslimer Valuta: Kambodsjansk riel BNP pr. innbygger: USD 2.400 (2012) Statsoverhode: Kong Norodom Sihamoni Statsminister: Hun Sen regjering: Utnevnes av Kongen etter forslag fra statsministeren administrasjon: 23 provinser; Banteay Meanchey, Battambang, Kampong Cham, Kampong Chhnang, Kampong Speu, Kampong Thom, Kampot, Kandal, Kep, Koh Kong, Kratie, Mondolkiri, Oddar Meanchey, Pailin, Preah Vihear, Prey Veng, Pursat, Ratanakiri, Siem Reap, Sihanoukville, Stung Treng, Svay Rieng, Takeo Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-77, IAEA, ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WMO, WTO Konflikter: Grensedisputt med Thailand Forsvarsbudsjett: 2,4 % av BNP Landsstridskrefter: 75.000 Sjøstridskrefter: 2.800 Luftstridskrefter: 1.500 Styreform: Konstitusjonelt monarki Grunnlagt: 31. august 1957 (uavhengig fra Storbritannia) Hovedstad: Kuala Lumpur Folketall: 29.628.392 (2013) Offisielt språk: Bahasa malaysisk Nasjonaldag: 31.august areal: 329.847 km2 Grenser til: Brunei, Indonesia, Thailand religion: 60.4 % muslimer, 19.2 % buddhister, 9.1 % kristne, 6.3 % hinduister Valuta: Malaysisk ringgit BNP pr. innbygger: 16.900 USD (2012) Statsoverhode: Kong Abdul Halim Mu’adzam Shah Statsminister: Najib Tun Razak regjering: Velges av statsministeren blant medlemmer av Parlamentet, med samtykke fra Kongen administrasjon: 13 områder; Johor, Kedah, Kelantan, Melaka, Negeri Sembilan, Pahang, Perak, Perlis, Pulau Pinang, Sabah, Sarawak, Selangor, Terengganu; og ett føderalt territorium; Wilayah Persekutuan Internasjonal tilknytning: ASEAN, G-15, G-77, IAEA, ICC (nasjonale komiteer), ILO, IMF, IMO, Interpol, FN, WHO, WTO Konflikter: Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Filippinene, Taiwan og Vietnam om Spratley-øyene Forsvarsbudsjett: 2,03 % av BNP Landsstridskrefter: 80.000 Sjøstridskrefter: 14.000 Luftstridskrefter: 15.000 Sør-KOrea Styreform: Republikk Grunnlagt: 15.august 1945 (uavhengighet fra Japan) Hovedstad: Seoul Folketall: 48.955.203 (juli 2013) Offisielt språk: Koreansk Nasjonaldag: 15.august areal: 99.720 km2 religion: 31,6 % kristne, 24,2 % buddhister, 43,3 % ukjent Valuta: Sørkoreansk won BNP pr. innbygger: 32.800 USD (2012) Statsoverhode: President Geun-hye Park (siden 25.februar 2013) Statsminister: Hong-won Chung (siden 26.februar 2013) regjering: Blir utnevnt av presidenten etter anbefaling fra statsministeren administrasjon: Inndelt i 9 provinser, 6 metropoliske byer, 1 spesiell by og 1 spesiell selvstyrt by Internasjonal tilknytning: APEC, Australia Group, ERBD, G-20, IAEA, ILO, IMF, Interpol, IOC, OECD, OSCE (partner), UN, WHO, WTO Konflikter: Militær demarkasjonslinje innenfor en fire kilometer lang demilitarisert sone som skiller Nord-Korea og Sør-Korea siden 1953; periodisk uenighet med NordKorea angående den nordre grenselinjen i Gulehavet som Sør-Korea hevder er en grense. Sør-Korea og Japan hevder begge suverenitet over Liancourt Rocks, som har vært okkupert av Sør-Korea siden 1954. Forsvarsbudsjett: 2,7 % av BNP (2006) Landstridskrefter: 522.000 Sjøstridskrefter: 68.000 Luftstridskrefter: 65.000 Styreform: Kommunistisk republikk Grunnlagt: 2.september 1945 (uavhengig fra Frankrike) Hovedstad: Hanoi (Ha Noi) Folketall: 92.477.857 (juli 2013) Offisielt språk: Vietnamesisk Nasjonaldag: 2.september areal: 331.210 km2 religion: 9,3 % buddhister, 6,7 % katolikker, 1,5 % hoa hao, 1,1 % cao dai, 0,5 % protestanter, 0,1 % muslimer og 80,8 % ikke-troende Valuta: Vietnamesisk dong BNP pr. innbygger: 3.600 USD (2012) Statsoverhode: President Truong Tan Sang (sidn 25.juli 2011) Statsminister: Nguyen Tan Dung (siden 27.juni 2006) regjering: Blir utnevnt av statsministeren etter forslag fra statsministeren og bekreftelse fra nasjonalforsamlingen administrasjon: Landet er inndelt i 58 provinser og 5 bykommuner Internasjonal tilknytning: APEC, ASEAN, G-77, IAEA, IBRD, ILO, IMF, Interpol, IOC, UN, WHO, WTO Konflikter: Kambodsja og Laos anklager Vietnam for illegale aktiviteter langs landegrensene. Kambodsja og Vietnam er også uenige om suvereniteten over øyer utenfor kysten. Det befinner seg over 300.000 vietnamesiske flyktninger i Kina. Kina har okkupert Paracel-øyene som Vietnam og Taiwan ønsker kontroll over. Uenighet med Brunei om maritime grenser. Vietnam, Filippinene og Kina driver med seismisk aktivitet utenfor Spratly-øyene. Forsvarsbudsjett: 2,5 % av BNP (2005) Landstridskrefter: 412.00 Sjøstridskrefter: 40.000 Luftstridskrefter: 30.000 taIwaN Styreform: Republikk Grunnlagt: 1946 Hovedstad: Taipei Folketall: 23.299.716 (2013) Offisielt språk: Kinesisk (mandarin-kinesisk) Nasjonaldag: 10.oktober areal: 35.980 km2 religion: 93 % blanding av buddhisme og taoisme, 4.5 % kristne, 2.5 % annet Valuta: Taiwanske dollar BNP pr. innbygger: 38.500 USD (2012) Statsoverhode: President Ma Ying-Jeou Statsminister: Jiang Yi-huah regjering: Utnevnt av presidenten etter anbefaling fra statsministeren administrasjon: 14 områder; Changhua, Chiayi, Hsinchu, Hualien, Kinmen, Lienchiang, Miaoli, Nantou, Penghu, Pingtung, Taitung, Taoyuan, Yilan, Yunlin Internasjonal tilknytning: ADB, APEC, BCIE, ICC (nasjonale komiteer), IOC, ITUC WTO Konflikter: Involvert i en kompleks uoverensstemmelse med Brunei, Kina, Malaysia, Filippinene og Vietnam over Spratley-øyene, og med Kina og Filippinene over Scarborough Reef. Forsvarsbudsjett: 2,2 % av BNP (2012) Landsstridskrefter: 200.000 Sjøstridskrefter: 45.000 Luftstridskrefter: 45.000 Foto: Scanpix FolkogforsVar PRODUSERT AV FOLK OG FORSVAR 20©13 TEKST: NAN CECILIE JOHNSTAD OG KATHINKA LOUISE RINVIK IDÉ OG GRAFISK FORMGIVNING: NAN C. JOHNSTAD / punkt&prikke… TRYKK: RK Grafisk 28.08.13 11:16 Navn: ........................................................................ Adresse: ........................................................................ ........................................................................ Postnr./sted: ........................................................................
© Copyright 2024