Evaluering av barnehageåret 2014-2015
Evaluering av barnehageåret 2014-2015 1 Innhold Personalets vurdering............................................................................................................ 3 Vennskap og tilhørighet ......................................................................................................... 3 Hvordan ønsker vi at det skal være på Ekorngruppen (2-åringer): .................................. 3 Hvordan ønsker vi at det skal være i Revegruppen(3 åringer)? ...................................... 5 Hvordan ønsker vi at det skal være i Gaupegruppen(4 åringer)? .................................... 7 Hvordan ønsker vi at det skal være i Bjørnegruppen(5 åringer)? .................................... 9 Vann og vær.........................................................................................................................13 Hva ønsker Ekorngruppen å oppnå med temaet vann og vær .......................................13 Hva ønsker Revegruppen å oppnå med temaet vann og vær ........................................16 Hva ønsker Gaupegruppen å oppnå med temaet vann og vær .....................................19 Hva ønsker Bjørnegruppen å oppnå med temaet vann og vær......................................22 Prosjekt ”Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen” ........................24 Barnas vurdering ..................................................................................................................25 Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene ............................................25 Bjørnebarnas evaluering ...............................................................................................25 Gaupebarnas evaluering ...............................................................................................29 Foreldrenes vurdering Resultater av brukerundersøkelse for Øverland Barnehage februar 2015. Gjennomsnitt total 5,8 .................................................................................................31 2 Personalets vurdering Personalet skal forske på og vurdere egen praksis i det pedagogiske arbeidet. Dette skal vi gjøre gjennom å bruke ulike typer dokumentasjon, reflektere over egen praksis i team og stille oss selv åpne spørsmål. Situasjoner/temaer vi forsker på er: Vennskap og tilhørighet Vann og vær Likestilling og likeverd Vennskap og tilhørighet Hvordan ønsker vi at det skal være på Ekorngruppen (2-åringer): Vi ønsker at ekornbarna skal trives i gruppen og i barnehagen. Å ha venner og føle seg trygg er avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling av blant annet sosial kompetanse. Vi vil at alle skal ha gode venner, noen å leke med og at barna viser empati og omsorg ovenfor hverandre. Gjennom annerkjennelse og omsorg skal barna oppleve at de blir sett og hørt av de voksne. Hvordan er situasjonen nå: Barna blir eldre og vi ser tydelig at de kommer lenger i sin utvikling av selvstendighet. I takt med at de blir mer selvstendig, blir også viljen sterkere. Dette er spennende og barna tester grenser på ulike arenaer. På gruppa er det blant annet morsomt å ta av seg skoene og klærne ute, gjemme seg for de voksen, ta fra en annen sin leke, kaste steiner og holde hverandre utenfor leken. Barna tester grenser for å finne sin plass i gruppa og for å utvikle sin indre stemme som skal fortelle dem hva som er rett og galt i samhandling med andre mennesker. Vi voksne er der for å gi barna støtte og veiledning i deres utforsking. Vil barnet for eksempel ha leken som et annet barn har, oppfordrer vi til å spørre – «kan jeg låne sykkelen din?» eller dersom man vil være med på leken, «kan jeg være med på leken?». Barna får da erfare at svaret varierer mellom ja og nei, og at det finnes flere muligheter dersom man ikke skulle få det som man ønsket. Vi er der for barna, og hjelper dem i å se andre løsninger, som at vi kan finne en annen sykkel, eller spørre noen andre om å få leke med dem. Her ser vi en positiv utvikling hos barna. Gjennom ord og kroppsspråk inviterer de hverandre til lek og samspill. Skal vi på tur er det stas og kunne rekke ut hånden, eller spørre vennen om man skal leie hverandre. Da synger vi «vi holder hender, for vi er gode venner». 3 På gruppen jobber vi også med å utvikle evnen til empati ovenfor hverandre. Vi setter ord på den vonde følelsen man kan ha inni seg hvis man for eksempel blir dyttet, eller hvis man er lei seg av en annen grunn. I tillegg har vi snakket om ulike følelser og hvordan ansiktet vårt ser ut når vi er glad, trist og når vi er uenige. Vi er ikke så opptatt av at barna skal si unnskyld dersom man har gjort noe ugreit mot andre, men isteden oppfordrer vi barna at man skal gjøre unnskyld. Hva kan vi gjøre for at han/hun skal bli glad igjen? Barna er løsningsorienterte og kommer gjerne med forslag som, trøste, kose, blåse og gi en hjelpende hånd. Dersom noen har det vondt eller er trist ser vi at barna selv ønsker å gjøre noe med det, enten ved å si fra til en voksen, eller handle selv. Har man gjort noe dumt mot et annet barn, er vi opptatt av å forklare at det var handlingen som var dum og ikke barnet. For å skape et godt miljø og utvikle et positivt syn på seg selv og andre, jobber vi med å løfte frem det positive barna gjør. «Så fint at du, Anne trøster Ole når han er lei seg». Vi høster fortsatt fra denne effektive metoden, og barna lyser opp når de ser og hører at det de gjør blir sett og får positiv oppmerksomhet. Det samme gjelder også når foreldrene forteller hva barnet har opplevd og mestret hjemme. 4 Veien videre Vi vil sammen se og sette ord på ulike følelser. Vi vil bruke bilder av musen Marius, som synligjør følelser og situasjoner. Ved bruk av rollespill og hånddukker som verktøy vil vi få til refleksjon og samtaler rundt hvordan vi bør være mot hverandre, å gjøre unnskyld og sette ord på det vi opplever. I tillegg vil vi fortsette med å gå på turer da vi ser at barna koser seg, og har glede av turene i nærområdet. Turene styrker samholdet i gruppen og leken utvikles. Hvordan ønsker vi at det skal være i Revegruppen(3 åringer)? Vi ønsker at Revegruppen skal være en gruppe hvor det er rom for alle, hvor alle er en like betydningsfull del av gruppen, og selv også opplever det slik. At alle har noen å leke med er en viktig del av barnehagehverdagen. Det er viktig at barna føler at de får være seg selv, at jeg er verdifull som den jeg er. Dette målet har vi jobbet med gjennom hele året. Hvordan er situasjonen nå: Vi har hatt mye fokus på gruppesamhørighet og positive opplevelser sammen som gruppe. dette har vi gjort blant annet gjennom fellesleker, både på tur og i barnehagen. På denne måten får barna felles referanserammer som de kan bruke videre i sin lek, og hele gruppen samles rundt samme opplevelse. Vi ser nå at barna selv tar initiativ til disse lekene. Turene våre gir oss også mye positiv lek, og barna utforsker sammen det de opplever og kommer over. De bygger hytter av pinner, noe som krever mye samarbeid underveis. De har butikk, hvor de avtaler hva som skal lages, og roller fordeles. Skogen er perfekt for gjemsel, og dette tar barna mye initiativ til å leke. Vi ser at turene er med på å styrke samholdet i gruppen, og at barna opplever stor glede over å være sammen. 5 Vi har gjennom barnehageåret hatt mye fokus på rolleleken. Mye skal forhandles i leken. Vi har jobbet mye med hvordan vi kan finne løsninger på dette som alle barna er fornøyd med, og hvordan de kan løse konflikter underveis. Noen barn trenger og styrkes for å gå inn i leken. Hvordan kan jeg få bli med på en lek som allerede er i gang? Vi har fokus på at vi skal være aktive voksne som er delaktige i leken, og tilstede med barna. På denne måten kan vi hjelpe de barna som trenger det underveis ved å veilede dem videre. Vi ser at det har skjedd stor utvikling i rolleleken. Barna har blitt gode på samarbeid, og kan forhandle seg i mellom i leken. De er løsningsorientert, nå kan de være to mammaer og flere mormorer. Barna har blitt gode på å være i en lek med mange. Vi ser at barna er sammensveiset og trygge på hverandre, og det har blitt skapt nye relasjoner. 6 Konflikter som oppstår i en lek kan løses på forskjellige måter, og barna kommer ovenfor ulike problemstillinger som kan løses ved hjelp av gode verktøy. Vi har også dette halvåret brukt reven Reidar mye i rollespill. Han kommer opp i konflikter som han trenger hjelp til å løse. Barna engasjerer seg i Reidars opplevelser, og de kommer med mange gode råd for hva han kan gjøre, og det blir gode samtaler rundt de forskjellige sakene. Vi ser at dette har en positiv effekt ved at barna snakker om det etterpå, og kan ta det med inn i sin lek. Når Reidar opplever noe som de kan kjenne seg igjen i, blir det også lett å sette seg inn i det som skjer. Musa Marius har vi også begynt å bli kjent med. Det er en serie med bilder av Marius med ulike følelser som glad, lei seg, sint, empati, og et hvor han ikke får være med i leken. Disse har vi snakket om blant annet i små grupper. Da har vi sett på bildene sammen, og snakket rundt følelsene, hva som kan ha skjedd, og hvordan vi kan hjelpe hverandre når noen for eksempel er lei seg. Ved å dele barna i mindre grupper opplevde vi å få positive samtaler hvor alle bidro og kom med tanker rundt de forskjellige bildene. Også i andre aktiviteter har vi delt barna i mindre grupper, og vi har positiv opplevelse med dette. Veien videre Vi vil fortsette med å bruke reven Reidar og musekortene. Disse åpner for mange fine samtaler. Vi vil også lese bøker om følelser, og snakke sammen om dette. Leken er et stort fokus hos oss, og vi vil fortsette med å være deltakende voksne som er aktive sammen med barna. Vi vil prøve oss på mer regelleker, introdusere noen nye leker i barnehagen og på tur. Vi ser at barna er klare for noen nye leker med litt større utfordringer. Hvordan ønsker vi at det skal være i Gaupegruppen(4 åringer)? Vi ønsker at alle barna skal ha det bra og trives og at alle barna skal ha noen å leke med. Vi ønsker at barna skal ha en god tone og respekt ovenfor hverandre. Hvordan er situasjonen nå: Vi har delt barna i to små grupper på tur og hatt forskjellige aktiviteter som kims lek, laget land art og kunst av naturmaterialer og lekt «finn former og farger lek». På innedagen har vi hatt spillgrupper. I samling har vi hatt felles leker, sangleker, sang og eventyr. Vi har lekt eventyr og tatt forskjellige roller, som er med på å gi barna et felles lekerepertoar for senere lek. 7 Vi har hatt mye felles leker som gjemsel, nærgjemsel, sardinmamma, rødt lys, ta den ring, slå på ring, Per Sjuspring og sangleker. Dette er leker som er populære og vi ser at noen av disse lekene kan barna også sette i gang selv. Vi har jobbet med LØFT- metoden. Vi har fokus på å løfte barna opp og se på det positive. Gå på lysglimtjakt. Det går ut på å finne de små øyeblikkene hvor barna gjør noe fint for andre eller viser positiv adferd. Rose barnet foran andre så barnet hører det selv, både barn, voksne og foreldre. Fortelle om det fine barnet har gjort. Jo mer oppmerksomhet vi gir positive handlinger, jo mer positiv adferd får vi. Barna vil gjøre mer av det det får oppmerksomhet for. Ved å skryte av barnet, blir barnets opplevelse av mestring større. Det du gir mest oppmerksomhet, får du mest av! I høst laget vi et vennskapstre som barna var med på å male. Vi har fortsatt med å henge blader med små historier som vi har skrevet opp når barna har gjort noe hyggelig for hverandre. Disse lappene har vi lest opp i samling, slik at alle de andre barna har fått høre det fine de har gjort for andre. På denne måten løfter vi opp barna og oppfordrer til flere gode handlinger. 8 Vi har brukt observasjonsskjema til å kartlegge hvem som leker med hvem over en periode. Dette gjorde vi for å se at alle barna har noen å leke med og det er også spennende å se om de alltid velger samme lekepartner eller om det er noen som aldri leker sammen. Det vi fant ut etter å ha brukt avkrysningsskjema over en liten periode, var at barna ofte velger de samme å leke med, men at de fleste av og til også leker med flere og barn fra andre grupper. Alle barna var i lek med noen i løpet av dagen. Vi har snakket med barna om det å stenge noen ute fra lek. At det er hyggelig å leke flere sammen og at det er fint å la andre få være med når de spør. Vi har også snakket om hvordan man tiltaler hverandre. Veien videre Vi ønsker å fortsette med små grupper hvor vi har forskjellige felles leker og aktiviteter, for å stimulere barnas språk og lekekompetanse, styrke vennskap barna imellom og gi dem et felles lekerepertoar. Vi ønsker fortsatt å være med i og rundt barnas frie lek for å støtte oppunder leken og hjelpe til hvis det trengs. Vi vil snakke mer sammen med barna om vennskap og det å la andre få være med i lek. Hvordan ønsker vi at det skal være i Bjørnegruppen(5 åringer)? - Vi ønsker at alle skal ha venner - At alle skal tørre å spørre om å få være med å leke. - At alle skal glede seg til å komme i barnehagen. - At alle skal tørre å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet. - At alle skal føle seg trygge på de voksne. - At alle skal kunne leke med alle. - At ingen barn skal føle seg utestengt. 9 Hvordan er situasjonen nå: Vi opplever at alle har venner. Mange har også utvidet sitt nettverk. Det har også blitt mer variasjon i hvem man inviterer med hjem. Det er svært få konflikter i gruppen. Vi opplever at barna gleder seg til å komme i barnehagen. De er glade om morgenen og kommer raskt i gang med lek med andre barn. Alle kan nå leke sammen, og alle tørr å spørre om å få være med i lek. Vi opplever at barna tørr å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet. Alle har voksne de føler seg trygge på og tar kontakt med, og kan beskrive at de ønsker hjelp. Vi har jobbet oss godt igjennom en situasjon med et barn som opplevde at leken ble for voldsom og at barnet da ble utrygt i de situasjonene. Denne perioden har vi gått mye på ski, vært på overnatting, lest boken om Ronja og hatt tema om verdensrommet. Dette gir barna mye felles kunnskap og innhold til leken sin. Det er ikke lett å stenge noen ute av leken når alle har samme preferanser. Da vet alle at alle kan. Det å oppdage at andre mestrer noe gjør at aktelsen for dette barnet stiger. Vi løfter barna på det de kan, og vi sier dette høyt. Vi ser at den kunnskapen vi har gitt barna gjenskapes i leken. De har bygget romskip i lego og lekt månelanding, bygget vulkaner osv. De har også mye å snakke om sammen og å briljerer om til andre (se periodeplan). De har ridd på villhester, bygget Mattisborgen i både snø og sand og bygget murer i stein. De har lekt mye at de har hoppet over ”helvetesgapet”. Når de leker at foten sitter fast, så skjønner alle at det er hos ”huldretussene”. De legger om stemmen etter hvem de er i leken. De kan leke sinte og bruke stygge ord som ”drittstøvel” uten at noen blir lei seg, fordi ordene var med i boken og da er det greit i leken også. 10 Alle har hoppet på ski, prøvd ”dumpeløype” og stått hele bakken ned. De har opplevd samhold og mestring. De ser at alle kan og kan da invitere til lek og samvær. Overnatting: Det å oppleve et helt døgn sammen; med lek, skitur i tussmørket, måltider, og ikke minst overnatting er med på å skape barndomsminner, bygge vennskap og oppleve mestring i felleskap. Dette har vi sett og opplevd. Vi gleder oss til neste overnatting. Vi har også hatt mat-uke hvor vi legger stor vekt på kvaliteten på maten og barnas deltagelse i å lage den. Det gir viktige fellesopplevelser, glede, stolthet og mestringsfølelse, både i forhold til hva vi har laget og at de har smakt på noe nytt sammen. De forteller foreldre og andre ansatte med stolthet hva de har spist. 11 Vi har flere arrangementer som barna skal være med på i mai. Vi skal på barnas aktivitetsdag, som er et leke- og idrettsarrangement for 6-åringer i Bærum kommune. På Kalvøya skal vi delta på et brannvernshow med rundt 1000 barn. Vi tar også med barna på skolegårdsbesøk. Da får de vise fram sin skole til vennene sine og vi leker i skolegården. Da vi har 12 barn som skal på 9 forskjellige skoler oppleves dette som veldig viktig. Vi har gjort dette noen år, og vi ser at da tørr barna både å leke og ta kontakt med andre barn i skolegården. Det hadde ikke vært så lett alene. De får også en felles opplevelse med sin gruppe og en stolthet over å vise fram skolen sin. Vi var med på disse arrangementene i fjor og opplevde at det var nyttig for barna å være sammen med så mange andre barn. Dette blir barnas nye hverdag om ikke lenge. De måtte passe på hvor de skulle og høre etter instruksjoner. Vi voksne var hele tiden sammen med barna, men det var flott å se at de ikke var avhengige av oss for å delta i lek og aktiviteter. Vi er aktivt deltagende med barna og griper fatt i situasjoner og hjelper barna til å være med i løsningsprosessen. Vi bruker barnesamtaler som metode for å fremme vennskap og sosial kompetanse. I ulike sammenhenger deler vi barna i mindre grupper på tvers av kjønn. Dette for å gi de nye opplevelser sammen med barn de normalt leker mindre med, for å få være eksklusive i gruppen og for å erfare noe nytt. De voksne får uforstyrret oppleve barnet i aktivitet/lek over tid. Disse gruppene rullerer. 12 Vann og vær Hva ønsker Ekorngruppen å oppnå med temaet vann og vær Med tema vær og vann ønsker vi at barna skal få kjennskap til ulike årstider, vær, begreper, og få førstehåndserfaringer med for eksempel vann i ulike tilstander, som damp, is og flytende væske. Hva har vi gjort i forhold til tema? I denne perioden har vi eksperimentert og lekt med ulike vannforsøk. Vi har også utforsket hvordan naturen endrer seg i løpet av ulike årstider og temperaturer. Det har blitt gjort mange spennende refleksjoner og funn, blant annet har vi; kjent på vann med ulik temperatur, funnet ut at en isbit smelter raskere i varmt vann i forhold til kaldt vann, fylt plastikkhansker med vann og snø og hengt ute over natten hvor vi dagen etter fant ut at innholdet hadde fryst. Været Været har blitt et naturlig samtaleemne på gruppa. Sammen har vi observert og snakket om været, erfart årstider med vår egen kropp, og undersøkt hvordan uteområdet og naturen endrer seg. Når det ble mildere ute begynte snøen å smelte og den ble til vann, og når det ble kaldt igjen frøs vannet og ble til is. Det ble veldig glatt, vanskelig å holde seg på beina, og vi måtte strø sand og steiner på isen så det ble mulig å gå på den. Barna har fått erfare at noen aktiviteter avhenger av årtiden, som for eksempel at det er tungt å sykle med trehjulssykkel på snøen, at sanden i sandkassen blir hard når det er kaldt, at det går fortere å ake ned bakken når det er snø, og når det blir varmere kan vi ta av vottene og spise ute. Former I høst var det noen av barna som påpekte at de så figurer som hjerte og stjerne, og vi bestemte oss derfor for å ha fokus på ulike former. Ved å synliggjøre former på ulike måter for barna ble de straks oppmerksomme på formene vi er omringet av til daglig. En mor på avdelingen lagde erteposer i grunnformene sirkel, trekant og firkant som ble veldig populære på gruppa. Barna sammenliknet og lærte seg formene, kjennetegnene til den enkelte formen og sorterte de etter farge og utseende. På Ekorn har vi hatt formingsaktiviteter hvor vi tegnet rundt matbokser, tallerkener og kopper for å se hvilke former de dannet. Vi har blitt oppmerksomme og barna har påpekt former de finner rundt seg. Som for eksempel at steinen er trekantet, hagel er runde små kuler og at planken er firkantet. Det ble naturlig for oss å ta med formene inn under temaet vær og vann. Sammen har vi malt ulike former og 13 figurer i snøen, sett på store isblokker og hvilken form de har, klippet ut forskjellige former i papp, laminert dem, og hengt de opp og ut på treet utenfor kjøkkenvinduet. Eventyr Eventyr og dramatisering er en aktivitet som ekornbarna har likt godt. Vi har fortalt eventyr i samlingsstunden inne og ute, og har brukt konkreter som figurer, hånddukker, og bilder til å støtte opp under handlingen. Gjennom fortellinger og eventyr har vi kunnet flette inn temaet vær og vann. Fortellingen vår om dyrene i skogen som lagde pannekaker fikk en ny vri hvor de ble laget i regnvær, eller historien om geitekillingen som kunne telle til ti, måtte telle alle dyrene ombord så ikke skuta skulle synke. Fugler I løpet av vinteren har vi fulgt med på fuglebrettet utenfor vinduet, lagt ut fuglemat, og hengt opp bilder av ulike fugler på kjøkkenet. Oppmerksomheten har raskt blitt flyttet hos hele gruppa så fort et barn har oppdaget bevegelse av en fugl utenfor vinduet. Vi har sammenliknet bilde og fugl, sunget bevegelsessanger, hørt på fuglesang gjennom fuglekosedyrene og fuglesang ute. I tillegg har vi fulgt nøye med på en duefamilie som har etablert seg og bygget reir i barnehagen. Vi har sett hvordan duen ser ut, hvordan den flyr å henter kvister til reiret, og funnet ut at lydene minner om lydene ugler lager. 14 Vår Tidlig i mars kunne vi finne ulike funn på at våren var på vei. Vi fant blåveis i skogen, ulike småkryp og ikke minst at vottene kunne tas av uten at man ble iskald på fingrene. Grønnsakshagen Vi har kommet godt i gang med å så frø av ulike grønnsaker og blomster inne, klargjort hagen, og er straks klare med å plante ut vekstene i hagen. Barna har vist interesse og glede over å få ta del i å så, og følge med på hvordan et lite frø har utviklet seg til å bli en plante. Grønnsakshagen ser vi er en bra læringsarena ettersom barna får brukt alle sansene sine både ved å ta på, se, lukte, etter hvert smake og få en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling gjennom miljøbevissthet. Veien videre: Videre vil vi bruke mye tid på jordet gjennom for eksempel utplanting, luking, vanning og stelle med vekstene. Vi vil finne ut hva plantene trenger for å vokse, hvordan de vil se ut underveis og hva som lever i- og rundt hagen. 15 Hva ønsker Revegruppen å oppnå med temaet vann og vær Målet vårt med temaet vær og vann er å skape en undring hos barna over det som skjer i naturen, og det vi opplever. At barna selv ønsker å undre seg, og å finne svaret på ting de utforsker. Å gi barna en grunnleggende erfaring med hva vær og årstider gjør med naturen. Vi ønsker at barna skal få gode opplevelser, erfaringer med temaet, og selv oppleve at det er gøy. Vi ser at barna har fått mye kunnskap om temaet gjennom lek og utforsking. De har fått en forståelse for hva været gjør med naturen, hvordan smelter snøen og isen, når er det kram snø, er det kaldt når det snør? Barna er engasjerte og veldig interesserte i forsøk og eksperimenter. Vi har testet ut vann på ulike måter både ute og inne. Vi blandet saft og vann som vi puttet i kjøleskapet og i fryseren, for å se om det skjedde det samme med begge boksene. Det gjorde det ikke! Instrumenter av is prøvde vi å lage, ved å fryse vann i beholdere med ulike størrelse. Tråden vi brukte her var for svak, men det ble til flotte islykter utenfor porten i stedet. Inne på badet fylte vi opp plaskekaret vårt med vann, og kjørte båter, blåste bobler, laget bølger og sprutet med vann. Dette var stos stas! 16 Ute er det utallige muligheter til å leke med vann og vær. Etter hvert som våren begynte å melde sin ankomst, ble det rom for å grave demninger! Vi hakket i isen for å lage bane til vannet, og vi gravde i sanden. Barna var aktive og fikk fort erfaring med hvordan de måtte grave for å få vannet til å renne dit de ville. De samarbeidet om å få det til, noen stod nederst og sjekket at vannet kom dit de hadde gravd, og noen stod øverst og helte vann oppi kanalene. Dette gav oss mange erfaringer med hvordan vannet fungerer, hva må til for at det skal renne, samtidig som det ble mange positive samspill. Årstidene har vi fulgt nøye dette året. Hva skjer med naturen når det blir kaldere? Varmere? Ved snø? Regn? Vi har også sett nærmere på småfuglene. Hvilke fugler er her om vinteren, og hvilke kommer tilbake? Hvordan ser de ut, og hva slags lyd lager de? Vi har malt fugler, hørt på sangen deres, og matet dem. 17 Ellers har årstidene gitt oss mye forskjellig lek. Vi koste oss med den snøen som kom, og vi akte, bygget og gikk på ski. Noen skiturer på jordet fikk vi også. Sammen erfarte vi hva temperatur gjør med skiføret og snøen. Dager som ikke var så kalde hadde våtere og mer kram snø enn de kalde dagene. En annen spennende oppdagelse vi gjorde var mauren som holdt på med å bygge maurtue ute i barnehagen. den ene dagen var det masse maur der, men dagen etter var det blitt kaldere ute, og da var de helt borte! Vi fant ut at det er fordi mauren går ned i bakken når det blir kaldt, og at maurtua også finnes under bakken. Her ble det gjort mange undersøkelser, og barna fulgte nøye med på hva som skjedde med tua for hver dag. 18 Vi har opplevd tema vann og vær som et varierende tema med mange muligheter. Barna er interessert, engasjert og med på det vi har gjort. De tar også selv initiativ til å undersøke naturen, og for eksempel grave etter mark på regnværsdager. Det har vært et innholdsrikt tema, som hver aldersgruppe kan tilpasse sine forutsetninger. Veien videre Vi har fokus på hva som skjer ute om våren, hvem våkner og kommer tilbake? Grønnsakhagen skal følges med på, hva trenger de for å vokse? Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem til å vokse? Fremover ønsker vi å fokusere på hva naturen trenger, ikke bare sol men også vann. Blomstene trenger det for å vokse. Sette ut å måle regn. Hvor mye regner det? Vi vil gå oppover Pilgrimsleden og se etter bekker. Hvor kommer den fra, og hvor renner den? Skyene ønsker vi å se enda nærmere på. Hva heter de ulike type skyer? Hva ønsker Gaupegruppen å oppnå med temaet vann og vær Vi ønsker at barna skal få ulike erfaringer med vann i forskjellige former. Vann, snø og is. Vi ønsker at de skal bli kjent med ulike værtyper og hva som skjer når det regner, snør, er sol etc. Vi ønsker at de skal bli kjent med skyer, deres form og navn. Vi ønsker at de får erfaring med ulike eksperimenter i forhold til vann, is og snø. Hva har vi gjort i forhold til tema vær og vann? Det har vært vinter og snø. Vi har snakket om været. Hvorfor snør det? Hva skjer oppe i skyene når det snør? Vi har snakket om at mye i naturen sover når det er vinter. Vi har snakket om sammenhengen mellom vann, snø og is. At is og snø blir til vann når det smelter og at vann blir til is når det er kaldt. Vi har hatt eksperimentell lek knyttet til dette. Vi har fryst vann til is i melkekartonger ute. Og vi har hatt et eksperiment hvor vi fryste kaldt, lunkent og varmt vann i fryseren for å se hvor det ble bobler. Vi fant ut at det ble forskjellig mønster i vannboksene. Vi har hatt eksperiment hvor vi hadde en bolle med vann og isbiter. Vi la en tråd over isbitene og helte på salt. Da hang isbitene fast på tråden når vi løftet dem opp. 19 Vi har sett på ulike typer snø. Den kan f.eks. være våt, tørr, pudder og kram. Vi har formet med snø og laget snømenn, snøborger og snølykter. Vi har malt vinterbilder. Vi har laget tankekart om vann. Hva tenker barna på når jeg sier ordet vann? Vi fikk opp mange forslag som at det er vann i vasken og dusjen, og at det er vann i søledammen, det kommer vann når det regner, is og snø smelter til vann, det er vann i havet, sola rekker opp vann. Utpå vårparten har vi snakket om hva som skjer ute i naturen når solen skinner på snøen og den smelter, det blir masse vann i bekkene og naturen våkner til liv igjen. Gresset og bladene vokser og blir grønne, det kommer blomster, fuglene kommer tilbake og småkrypene titter frem. Vi har gått på jakt etter vårtegn ute på tur i skogen. 20 Vi har blitt kjent med værfenomenet regnbuen. Vi har snakket om hvordan en regnbue blir til og hvilke rekkefølge fargene på den har. To nye farger vi har lært er indigo og fiolett. Vi har fortalt fortellingen om regnbueormen og malt regnbuen. Vann og vær har vært et spennende tema å jobbe med. Barna har gitt uttrykk for at det er interessant. Vann er alltid moro uansett om det er i styrt aktivitet eller i den frie leken. Det mest spennende har nok vært eksperimentene med vann og det å få gå ut og fysisk oppleve vann og bekker. Vi har gått oppi bekkene, sendt pinner gjennom tunneler og stått under vannspruten med regntøy på. Tema skyer har også vært populært, selv om vi hadde mest om dette i høst, hører vi fortsatt barna snakke om skyer og hva de heter. Veien videre Vi synes vi har fått til mye på kort tid. Vi ønsker fortsatt å videreføre det vi holdt på med i høst. Fortsette å ta med oss kunnskapen om vannets kretsløp, skykart med bilder og navn av skyer. Snakke om været og det som skjer. Sette ord på været. Pluss å dra med oss videre det vi har hatt om i vinter og starten av våren. 21 Hva ønsker Bjørnegruppen å oppnå med temaet vann og vær Begreper: Vi har jobbet med begreper rundt ordet VANN. I hvilken form kan vi se vann? Vi har kommet på mange ord som vi har skrevet ned på en plakat; slaps, is, rim, frost, dråper, istapper, kram snø, tørr snø, skare osv. Parallelt med dette har barna tatt bilder som beskriver disse ordene. Som med skyer ble barna også engasjert utover barnehagetiden. Vi fikk tilsendt bilder barna hadde tatt på fritiden av ting de oppdaget sammen med foreldrene. Vi laget en collage av disse bildene. Barna har blitt mye mer oppmerksomme på naturfenomener som har med vær, vann og vind å gjøre. -Hvilken retning flagget på gaupeplassen har? Hvor blåser det fra når flagget peker i den retningen? -Hvordan ser skyene ut, og hva heter de forskjellige skyene? -Hvordan er snøen i dag; våt, tørr, kram, lett, tung? -Hvor mye det har regnet/snødd? De legger merke til små detaljer som i snøkrystaller. Se bild Av skaren kan vi ta ut biter, store og små. Disse bitene kan vi også bygge med. Snø: Vi har formet i snø, men mest av alt har vi brukt snøen til å bli enda bedre på ski. Vi har gått i alle snøtyper og oppdaget forskjellene på våt, tørr, isete, gammel og ny snø. Vi har dessverre erfart at snøen ikke alltid varer så lenge. Vi har derfor prioritert å gå på ski og å være på jordet mye av tiden. Vi opplever og ser viktigheten i fysisk mestring. Denne mestringen gjør at barna får mer selvtillit og en god selvfølelse. Vi ser at det ”smitter” over på lek og læring i andre situasjoner. I snøsmeltingsperioden har barna laget mange fantastiske byggverk, kanaler, demninger, vulkaner, borger osv. Gjennom den voksnes tilstedeværelse i denne leken, og de erfaringene barna opplever, har de lært mye om vannets krefter og egenskaper. De har erfart at når de tømmer en bøtte vann oppi elva de har laget, så vil den finne nye løp om man heller for fort. De har også erfart 22 at når det blir for mye vann i demningen, må de passe godt på så den ikke brister. Den brister også selv om de jobber masse med å holde den tett. Det blir for kraftig trykk til at sanden klarer å holde igjen. Å jobbe med dette temaet har vært veldig meningsfylt. Det har vært lett å ta tak i hver eneste dag, da vi har skyer, sol, vind og vann rundt oss daglig. Det er noe barna kan se, forske med og erfare i sin daglige lek. Veien videre for dette temaet er: Å dra til Dælivannet Å lage barkebåter Å repetere noe om skyer Å måle nedbør Å se på og snakke om dyrelivet langs elva Å dra til Kalvøya Å ha tema ”livet i fjæra” Verdensrommet Vi har hatt et eget prosjekt om jorda og solsystemet. Vi har formidlet, lekt og undret oss over mye: hvorfor det er kaldere på polene og varmere rundt ekvator natt og dag vind jordskjelv vulkaner planeter hva som er forskjellen på jorda og de andre planetene i vårt solsystem Vi nevner det her for vi synes dette har noe med vær og vann å gjøre. Barna vet at vi kan leve på jordet fordi det er passe avstand fra solen og dermed eneste planet med denne temperaturen, de vet også at vi må ha vann. Det har vi snakket mye om i høst. Gjennom vår entusiasme har barna fått mye kunnskap og de er nå selvstendige i sin forskning og viser hva de kan. Fordi de nå kan noe, ønsker de å vite mer og de stiller ofte vanskelige spørsmål. Vi må da vite hvor vi kan finne svarene. 23 Prosjekt ”Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen” Barnehagekontoret inviterte barnehagene til å delta i prosjektet våren 2012. Den enkelte barnehage skulle selv iverksette sine egne prosjekter utfra egne behov. I alt 18 barnehager i kommunen er i dag involvert i prosjektet. Barnehagekontoret har gjennom prosjektet tilbudt ulike kursholdere, invitert til faglige samlinger og veiledning etter behov. Barn vokser opp i et samfunn hvor kjønn fortsatt er en faktor som påvirker hvilke muligheter de får i livet. Dette synes vi var et utrolig spennende tema, som vi har holdt på med og utforske siden 2012 frem til våren 2015. Prosjektet vårt har handlet om: «Like muligheter i lek og aktiviteter» I Øverland barnehage er vi opptatt av at barna skal oppleve at de kan bli hva de vil, og gjøre hva de vil uavhengig av kjønn, og etter at de har sluttet i barnehagen. Problemstilling Er vi voksne i barnehagen med på å opprettholde tradisjonelle forventninger til gutter og jenter? Eller bidrar vi til at barna har like muligheter, valg og opplevelser? Mål Å gi like muligheter, valg og opplevelser Arbeidet har ført til Vi registrer hvem som deltar på de ulike aktivitetene eks: baking, spill, lesing, forming og fysisk aktivitet, for å sikre at alle får delta. Vi registrer hva de leker med, for å gi varierte lekemuligheter. Vi har endret på det fysiske miljøet på avdelingen. Hva er tilgjengelig? Hva tilbyr vi? Hvor i rommet? Konstruksjonslek? Utkledningstøy? Hvordan ser dokkene ut? Vi har lånt og kjøpt inn bøker som går på tvers av hetro– normalisering og yrkesvalg på tvers av kjønn og utseende. Ute i skogen har vi fått bekreftet at leker og aktiviteter ikke er preget av leke-materiell, farger og kjønnsmessig tradisjonelle valg. I skogen er det mye fysisk lek som klatring, løping i ulendt terreng, regelleker, skiferdigheter, spikking, forskning og lek for alle barn. Vi bruker video som observasjonsmetode som tydeliggjør vår praksis. Vi har trukket foreldrene med i prosjektet, deltatt på kurs og fått likestilling og likeverd opp på systemnivå. 24 Hva har vi lært Å stille oss spørsmålet: Hvilken kompetanse gir jeg barna i denne aktiviteten/leken? Hvem av barna gir jeg kompetansen til? Er valgene reelle? Vi ser at vi må bli flinkere på å gi barna innblikk i andre familiestrukturer enn «våre» barn lever i. Ved å velge litteratur og fortellinger om emnet. Vår bevissthet har økt gjennom kunnskap og utprøvning. Vi har blitt mer observante på egne holdninger. Vi reflekterer og stiller oftere spørsmål på utsagn/holdninger/verdier enn hva vi ville gjort tidligere. Barnas vurdering Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Medvirkning handler om å bli spurt, lyttet til og ha påvirkningskraft. Det handler både om medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse vil si å bestemme sammen med andre. Selvbestemmelse handler om å bestemme selv og ta egne valg. Vi har hatt trivselssamtaler med 4- og 5- åringer (20 barn). I vår har vi sterkt fokus på barns vennskap, lek og læring, samt den voksnes rolle i barnehagen. I samtalene med barna har vi ønsket å høre om deres relasjoner og om hvordan de oppfatter barnehagehverdagen ut fra deres ståsted. Gjennom slike samtaler får barna også gitt uttrykk for sine egne opplevelser, erfaringer og tanker om hvordan de har det i barnehagen. Vi har valgt å evaluere bjørner og gauper hver for seg. Bjørnene har gjort dette 2-4 ganger før, mens det å svare på slike spørsmål var helt nytt for Gaupene. Bjørnebarnas evaluering 1 Fortell om en dag om lenge, da du selv er blitt voksen og faktisk jobber i Øverland barnehage. Hva ville du at barna skulle lære noe om da? Noen av barna nevnte ting som er knyttet til skole som tall, telle, lære klokka, skrive og lese. Lære om skolen; kle på seg selv, være stille når de spiser, henge opp tøyet sitt, lære nye sanger, lære tegnspråk, skjære brødskiver, lage mat sånn som oss. om17.mai En sa : Det man skal kunne når man begynner på skolen. Det ble også nevnt sosiale ferdigheter som; være greie mot andre. leke sammen, ikke rope inne og ikke erte. ikke gå over båndet, lære å sitte helt stille på stolen, tisse når det er pause, ikke bråke, Den tredje neste kategorien er om Natur: Å lære om vann, kaniner, plante blomster, natur, dyr, om hva slags sopp som ikke er giftig, ikke klappe fremmede dyr, ikke gå nærme ville dyr. Og litt om fysisk aktivitet. Å gjøre baklengs salto, å løpe fort, 25 … og hva ville du at barna skulle gjøre av aktiviteter? Barna nevnte: Fysisk aktiviteter som: Klatre, klare å klatre opp i trehytta alene uten hjelp. Sosiale ferdigheter: å høre på voksne, å la andre få lov til å leke med andre, å komme når alle må komme, å sitte rolig i spisetiden, å ikke rope og løpe rundt inne, å leke og ha det gøy, å være snille mot hverandre og å gjøre fine ting. Turer: Gå til arboretet, ikke Sæteren, gå til Gaupeplassen, å være litt i barnehagen og litt på tur. Gå til de stedene jeg vet om; gaupeplassen (leke der, haren). Sæteren, gå på tur, å gå to og to til Gaupeplassen, Sæteren, Arboretet, hvis ikke Gaupeplassen har blitt revet, kan vi leke der. Lage telt som de kan være i når det regner, gå til Bjørnehulen, Sæteren gård og Gaupeplasssen, hinderløypa, leke inne i hytta som vi har lagd, å gå på tur til Gaupeplassen, arboretet, vite hvilken fugl som lager hvilken lyd. Aktiviteter: Å synge somlesangen, å ha konkurranse, å gå på tur hjem, å få alle nøklene slik at M og P ikke må være hjemme, å ha det fint og leke familie leke, å huske, å lese bok, å leke i sandkassa, å gå i trehytta 2 Fortell meg hva du gjør når du vil ha en venn Alle svarer svar som: Leker og sier at de kan være med, spør om vi kan være venner eller skal vi leke? Være snill mot den og sitte med henne, si snille ting, si hei og leke sammen 3 - Når flere leker sammen. Hva leker dere da? Familie Haren Ffisken i det røde hav, Å lage gjørme Shima, men da blir det mye krig ”Wings ( monster og hekser og feer. Feene skal redde verden) Pegasus; hest med vinger og enhjørning Bro, bro brille Krig Troll og stein, Å lage hytter Rocketroll Michael Jackson Istid 4 Når flere leker sammen. Hvem bestemmer? Alle svarer at alle får bestemme 5 Når flere leker sammen. Hva gjør du hvis du vil bestemme? Det er tydelig at barna har en strategi for hvordan de selv skal få bestemme i leken. Ingen uttrykker at dette er vanskelig 26 - Jeg bare sier at jeg vil bestemme Kan jeg være så snill å bestemme Skal vi ta å late som… Jeg spør noen, forteller hva de vil være når de bestemmer som brannkriger, mjusa Jeg bestemmer hva de skal være Det er ikke jeg som bestemmer. Det er lista. Alle vi fem har den lista inne i hodet. 6.Fortell meg hva du vet om planeter Her forteller barna veldig mye. Det er forskjell på hvor mye de husker, men majoriteten husker veldig mye. Her er hva barna sier: - Jorda går rundt sola. Når platene går fra hverandre, kommer lava ut, det blir vulkan. Vi bor ikke på kanten av en plate Mange klarer å si rekkefølgen på planetene. Trærne faller når det blir jordskjelv, og jorda rister. Noen må flytte til et annet land. Det er natt i et annet land når det er dag i Norge , Når det blir vulkanutbrudd spruter lava ut. Magma blir til lava. Platen går fra hverandre Det blir dag og natt fordi jorda går rundt seg selv og rundt sola.. Det er passe varmt og kaldt på jorda, gasskyer på mange av de andre, alle planetene snurrer rundt sola. Dag og natt fordi sola skinner på forskjellige steder på jordkloden, jorda snurrer rundt selv Når platene kræsjer sammen, blir det jordskjelv. Da raser hus sammen . barnet nevner Nepal (forteller hva som har skjedd der), vulkanen rister. Vi bor midt på en plate. Det tar mange dager å komme til månen, det var en som var den første til å tisse på månen, Sola er en stjerne, vi brenner opp hvis vi kommer for nærme, det er kaldt langt borte fra sola. Sola skinner på månen slik at den lyser. Dinosaurene døde fordi det kom en meteor slik at vannet sank, gresset sluttet å vokse. Mars har det høyeste fjellet, Merkur er den nærmeste planeten til sola, jorda er nr 3., man svever i verdensrommet, den første tråkket på månen, den andre tisset. 7. Når er det fint at en voksen er med i leken/ ikke er med? Alle sa at det er fint at voksne passer på, og trøster, og at det er fint når vi leker regelleker, men ingen ville ha voksne med i rolleleken 8. Fortell hvorfor du liker å være ute Vi er en utebarnehage og det meste av barnas tid i barnehagen tilbringes ute, derfor er det viktig å høre hva de liker best. Spørsmålet er stilt positivt, med utgangspunkt i at dette er noe de liker. Her er det igjen mange svar. Det tyder på at uteleken er allsidig i vår barnehage. 27 - - - Å løpe Vi kan rope og skrike Vi har mye å leke med Å lage gjørme Å leke Å leke med både Bjørnebarn og Gaupebarn Bare når det er fint vær, trenger ikke å rydde så tidlig, Å være oppe i trehytta Det er gøy, Å ha lite klær når det er sommer, Å leke haren, Å leke i borgen er det morsomste Å huske på store-huska, Å dumpe, I ringene, Å sklie, Å være inne i hytta på Gaupeplassen Å få frisk luft, Stor huske Jeg liker ikke å være ute når det regner. Jeg liker faktisk å lage demning Å turne i ringene, Fordi vi finner mye, blomster, sneglehus og jeg kan lage blomsterkrans av Maria Nøkkelblom Å rote med lekene. Å herje Å klatre, I hytta, På gaupeplassen er det gøy å være i våpenkammeret 9. Fortell hvordan du tror det blir på skolen Barna har mye tanker om nye venner, om å lære og om å leke, men noen gruer seg til å sitte stille og til å slutte i barnehagen - Gleder meg til å lese og leke på lekeplassen Jeg får en plass inne i skolen, få møte nye venner Det blir fint fordi da lærer jeg mer om alt man skal lære Å få lekser, og få nye venner Å få mange nye venner og regnestykker, for det kan jeg ikke så bra Vennene mine skal også gå der. Jeg gleder meg til matte. Jeg gleder meg til å møte rektor, og gruer meg til vaksine Spennende, mange nye venner, gøy å gjøre lekser Leke med x som går i 1.klasse, leke med x Blir ikke bra å sitte stille i 5 timer. Jeg gleder meg til å leke ute med noen venner som jeg allerede har fått. Jeg vil helst gå i barnehagen Det blir gøy, møte mange nye barn som jeg kan leke med. 28 Gaupebarnas evaluering 1. Fortell om en dag om lenge, da du er blitt voksen og jobber i Øverland barnehage. Hva ville du at barna skulle lære om? Hvordan man har det, Jeg vet f.eks. at sand er laget av knuste steiner, å hoppe og leke sammen med andre, sitte og spise og sitte stille og spise, lage ting og lage fly, lage noe som vi ikke har laget, tegne julenisser og lære å lage blomsterkrans uten voksen. To svarte vet ikke. Her fikk vi flere forskjellige svar på hva barna kunne tenke seg å lære. Og hva ville du at barna skulle gjøre? Leke ute, huske, tegne, leke x 2, kunne lese bok, leke selv, ingen voksne leke med barna, at de skal kle seg selv. Her ser vi at de fleste barna vil at barna skal få leke i barnehagen. Det er det barna er mest opptatt av. 2. Fortell meg hva du gjør når du vil ha en venn? Ser meg rundt og går og leker med dem, Sier at jeg skal leke med X eller X, leker med han og spør, spør om jeg kan leke med noen, da bare spør jeg også sier de ja eller nei, da spør jeg, da jeg ikke har noen venn, går jeg og spør noen og kanskje de sier ja og vi går og leker sammen. Her ser vi at de fleste barna er klare på at hvis man vil ha venner, så må man gå bort og spørre om å leke. 3. Når flere leker sammen. Hva leker dere? Sommerfugler, mamma, pappa og hund, mamma, pappa og katt, finner ting, finner dyr, snakker sammen, finner biller og mark, sjørøver, kaptein Sabeltann, kone og mamma, det alle vil. Hvis bare jeg vil leke noe og ikke de andre, da leker vi noe annet. Husker, tegner, hopper i sølepytter, leker i sandkassa og tretoppen. Her svarte barna forskjellige leker de har når de lerk sammen. Det er både rollelek og andre aktiviteter som å lete etter småkryp. 4. Når flere leker sammen. Hvem bestemmer? Noen ganger X og noen ganger jeg. Når vi leker med Y, bestemmer jeg og X og Y. Mest X, jeg, ingen, litt hver, alle(2), alltid X. Her svarer barna litt forskjellig. Noen bestemmer mest selv og noen sier at andre bestemmer mer (dette er barn som leker med eldre barn). Og noen mener at alle får bestemme litt. 5. Hva gjør du hvis du vil bestemme? Jeg bare bestemmer det, bare går fra, da sier vi ifra at begge kan bestemme, løper om kapp, spør også går jeg og henter en voksen, da bare bestemmer jeg hva jeg skal leke. 29 Her kommer det litt forskjellig løsninger. Noen bare bestemmer selv, noen går bare fra leken, noen vil hente en voksen og noen bestemmer ved å løpe om kapp. 6. Fortell meg hva du vet om regnbuen? Jeg synes den er fin også liker jeg fargene på den, jeg klarer å tegne regnbuen, regnbuen kommer når det er sol og regn (fiolett og indigo), det blir bare regnbue hvis det er sol og regn (fiolett), det regner og kommer sol da kommer det regnbue (rød, grønn, gul og blå), solen går gjennom skyene når det kommer regnbue (rød, oransje, grønn, blå, gul), sol og regn (rød, oransje, gul, grønn, fiolett, indigo), solen gikk gjennom regndråpene (rød, oransje, gul, blå, lilla). Alle barna visste at regnbuen blir til ved at det er sol og regn samtidig. Alle kunne nevne noen farger som er i regnbuen. 7. Når er det fint at en voksen er med i leken? Bygge sandslott (2), har’n, steinsisten, gjemsel, hauk og due, når vi leker ute, sjørøver, fint når voksne er med, sandkassa, gjemsel ved lavvo, tegner. Dette var et litt vanskelig spørsmål, det ble lettere å spørre: hvilke leker vil du at voksne skal være med på? Barna vil at de voksne skal være med på regelleker og i sandkassa å lage sandslott. 8. Når er det fint at en voksen ikke er med i leken? Noen ganger fint å leke alene også, når jeg sier ikke lek med oss, da kan ingen, når vi skal lete etter biller og sånt og når vi skal leke fembi, når vi leker med bøtter og spader, hauk og due, sommerfugljagere, da leker vi bare det barna synes, f.eks. huske, tegne, sølepytter, demning. Her ble det også spurt: er det noen leker du vil at voksne ikke er med på. Barna benevnte forskjellige leker de kunne tenke seg å leke alene. 9. Fortell hvorfor du liker å være ute. Fordi da kan jeg finne meg masse fine pinner og steiner, plukke blomster, fordi det er så gøy å leke med lekene, når X vil gå ut vil jeg også være ute, liker å leke i skogen og klatre i tretoppen. Fordi da kan vi leke i sandkassa, lage gjørme hvis det regner, spise ute hvis det er sol, se på maurene, huske, leke på lekeplassen, leke med ringene, plukke blomsterbukett. Leke kaptein Sabeltann og sånn, lete etter småkryp, fordi det regner, lage gjørme, det kommer regnbue og sol og regn, jeg kan lage kake, det er spennende og man finner småkryp, fordi jeg liker å leke ute og huske. Alle barn visste hvorfor de liker å være ute. Det ble nevnt mange forskjellige aktiviteter og leker de liker å gjøre ute. Mange svar hadde med natur å gjøre. Som å se på småkryp, plukke blomster, klatre, leke i skogen, lage gjørme, pinner og steiner. Noen benevnte også lekene som er ute i barnehagen. 30 Foreldrenes vurdering Resultater av brukerundersøkelse for Øverland Barnehage februar 2015. Gjennomsnitt total 5,8 Resultater på en skala fra 1(helt uenig) til 6 (helt enig) 1. Barnet mitt trives i barnehagen 2. Tilbudet i barnehagen er tilpasset barnet mitt 3. Personalet lytter til mine synspunkter 4. Hvis jeg tar opp et problem gjør personalet noe med det 5. 6. 5,7 5,7 5,7 5,8 Barnehagen samarbeider med meg om mitt barns utvikling Personalet arbeider systematisk med å skape systematisk med å skape omsorg, trivsel og trygghet for barna i barnehagen 7. Barnehagen gir mitt barn muligheter for gode sosiale relasjoner 8. Barnehagen bidrar aktivt til mitt barns læringsprosesser 9. Barnehagen gir mitt barn varierte og positive språklige erfaringer 10. Barnehagen gir meg den informasjonen (ukeplan, bildereferat , periodeplaner, hjemmeside) jeg har behov for 11. Årsplanen fra barnehagen gir god informasjon om barnehagens pedagogiske innhold 12. Jeg gjenkjenner barnehagens visjon «Naturglade barn året rundt» i barnehagehverdagen 5,8 13. Barnehagen tilrettelegger for gode friluftsaktiviteter 14. Hvor fornøyd er du/dere med at barnehagen har en økologisk grønnsakshage? 6 5,8 15. Barnehagen gir mitt barn erfaringer og kunnskap om naturen 5,9 16. Jeg er fornøyd med kvaliteten på tilbudet i barnehagen 5,9 5,8 5,8 5,7 5,6 5,9 5,8 5,8 Vi har i samarbeid med foreldrene i år hatt fokus på LØFT. LØFT er en løsningsfokusert tilnærming hvor vi ser etter det positive i barnas handlinger. Det innebærer blant annet å gå på lysglimtjakt for å gi barna supertilbakemeldinger. Det handler om å gi barnet personlige tilbakemeldinger gjennom å anerkjenne ønsket atferd og mestring, for å legge til rette for at barna kan bli den beste versjonen av seg selv. I samarbeid med SU inviterte vi Mai Lill Jensen til vårens foreldremøte. Hun holder kurs i LØFT for foreldre. 31
© Copyright 2024