Virksomhetsplan 2015-2019

VIRKSOMHETSPLAN
SKJALGSTOVA BARNEHAGE
2015-2019
1
Innholdsfortegnelse
Side 3 – Visjonen til Skjalgstova barnehage
Side 4 - Barnehagens styringsdokumenter
Side 5 – Foreldremedvirkning
Side 6 – Prosjektarbeid
Side 8 - Samlingsstund
Side 9 - Dokumentasjon/vurdering
Side 10 - Lek
Side 11 - Læring
Side 12 – Omsorg og de minste barna
Side 13 - Danning
Side 14 - Barns medvirkning
Side 15 - Progresjon - Rammeplanens 7 fagområder
Side 16 – Overgangen og sammenhengen mellom barnehage og skole
Side 17 - Barn med særskilte behov – Likestilling – Kompetanseutvikling innenfor den
4-årige perioden
Side 18 - Telefonnummer og adresse
Virksomhetsplanen til barnehagen går over en periode på 4 år. Den
beskriver det pedagogiske, faglige, grunnlaget for arbeidet i
barnehagen.
2
Visjonen vår er:
Barnet er alltid
nummer én
Visjonen er forankret i disse tre verdiene:
Stimulere leken
Skape nysgjerrighet
Rom for individet
kreative og lykkelige barn
Hva betyr visjonen for oss i personalgruppa?
- Praktiske forhold skal vurderes opp mot barnas beste i hverdagen. Vi skal være fleksible.
- Vi er lydhøre og oppmerksomme overfor barnas signaler enten de er verbale - eller nonverbale - slik de ofte er hos de aller minste barna.
- Vi skaper vi et trygt og godt miljø hvor barnet kan utforske og gradvis bli kjent med sine
omgivelser.
- Vi mener at ved å bygge opp individet så bygger vi opp gruppen. Barn med en god
selvfølelse - trygge barn - skaper sammen en god barnegruppe.
- Vi skal gi barna positive tilbakemeldinger på den de er, sørge for at alle får oppmerksomhet
og støtte i konkrete hverdagshendelser.
- Barna i barnehagen skal få medvirke og ha innflytelse på egen hverdag.
3
Barnehagens styringsdokumenter:









Lov om barnehager
Rammeplan for barnehagen (som er en forskrift til lov om barnehager)
Handlings- og økonomiplan 2015-2018 for Sola kommune
Barnehagebruksplan 2015-2025 for Sola kommune
Vedtekter for barnehager i Sola kommune
Kvalitetsplan 2014-2018 ”Den gode Solabarnehagen”
Årshjul for samarbeid barnehage-skole i Sola kommune
Barnehagens 4-årige virksomhetsplan og årsplanen
Månedsbrev - 1 gang per måned gir avdelingene ut et skriv som gir foreldrene en
oversikt over pedagogiske opplegg, aktiviteter og praktisk den påfølgende måneden.
Visjonen i Kvalitetsplan 2014-2018 ”Den gode Solabarnehagen” er formulert som
”Nåtidens barnehage for fremtidens folk”
4
Foreldremedvirkning
Et godt samarbeid mellom hjem og barnehage bygger på gjensidig respekt, åpenhet og tillit.
Foreldrene og barnehagen har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling, med fokus på
barnets beste. Dere foreldre skal oppleve barnehagen som et godt sted å være for barnet
deres!
Foreldresamtaler og foreldremøte
I Skjalgstova barnehage tilbyr de pedagogiske lederne en foreldresamtale i løpet av
barnehageåret – omtrent midt i året – og ellers selvsagt etter behov og ønske.
Det holdes et foreldremøte hver høst, som regel i september. Da har vi en felles del først og
avdelingsvis etterpå.
Foreldrerådet og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)
Foreldrerådet er alle foreldre til barna i barnehagen.
Av disse velges det to representanter fra hver avdeling til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU).
FAU bidrar sammen med personalet i barnehagen til å arrangere sosiale sammenkomster
som blant annet 17. mai-tog, dugnad og sommerfest.
Samarbeidsutvalget (SU)
Samarbeidsutvalget i barnehagen, barnehagens styre, skal bestå av to representanter fra
FAU, to som representerer personalet, barnehagestyrer og politiker fra kommunen. SU skal
være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal være med på å
drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakten mellom barnehagen
og lokalsamfunnet. SU skal orienteres om barnehagens økonomi, sykefravær, rekruttering til
ledige stillinger, endringer i drift, samt fastsette årsplanen for barnehagen.
Gjennom FAU og SU er foreldrene med å påvirke barnehagens innhold og retning.
I tillegg til dette er den uformelle daglige kontakten mellom barnehagen og hjemmet en
viktig arena for informasjonsutveksling. I hente- og bringesituasjon kan det av og til være
hektisk, så har man noe på hjertet kan man gjerne avtale en tid for en prat eller ringe oss.
5
Satsningsområde: Prosjektarbeid
Vi har prosjektarbeid som arbeidsform og satsingsområde. Å jobbe med prosjekter over
lengre perioder er noe personalet i barnehagen vil utvikle seg på og noe vi vil at skal
kjennetegne Skjalgstova barnehage.
Barnehageåret 2011-2012 gjennomførte vi et større prosjekt med utgangspunkt i
”Hakkebakkeskogen” av Thorbjørn Egner. Dette var vårt pilotprosjekt hvor vi høstet nyttige
erfaringer.
Barnehageåret 2012-2013 arbeidet vi med ”Karius og Baktus” av samme forfatter.
Barnehageåret 2013-2014 var hovedtemaet for prosjektet ”Jorda rundt”.
Barnehageåret 204-2015 het prosjektet ”Ut i vår hage”.
I en tidsbegrenset periode setter vi altså hvert år fokus på et hovedtema og arbeider med
undertemaer i forhold til dette innenfor flere fagområder – estetiske fag, samfunnsfag etc.
Det dokumenteres underveis som en del av arbeidet, samt for å vise andre avdelinger,
foreldre og gjester i barnehagen hva barna er opptatt av denne perioden. Prosjektet settes
ut i live på nyåret, men planleggingen starter sent på høsten.
6
I prosjektarbeidet arbeider vi både sammen hele barnehagen og avdelingsvis. Vi har en
prosjektgruppe med ansatte fra til sammen alle avdelinger for å ivareta informasjonsflyten
og alles engasjement. Avhengig av prosjektets karakter vil vi i større eller mindre grad knytte
oss til eksterne aktører der det måtte være behov for dette. Vi ønsker også å dra veksler på
den ressurs foreldregruppen er. Kanskje dere foreldre kan bidra med synspunkt og ideer,
materiell eller kunnskap rundt prosjektet vårt?
Når vi jobber med et prosjekt har vi et overliggende hovedtema som går over tid og som har
tilknyttet mål og deltema som vi jobber med i tidsbegrensete perioder.
Vi samarbeider med hverandre på tvers av avdelingene, barna og foreldre om våre
prosjekter. Ved å være involvert, blir vi enda mer engasjert.
Alle ansatte skal tydelig kommunisere sine interesser og sin kompetanse slik at barnehagen
kan nyttiggjøre seg av disse i prosjektet.
Vi mener at når vi har valgt prosjektarbeid som satsningsområde så gir det oss en unik
mulighet til å arbeide målrettet og å bruke en metode som legger opp til spennende og
lærerike opplevelser for barna når vi sammen fordyper oss i et tema.
Gjennom denne arbeidsformen benytter vi oss av barnets iboende nysgjerrighet og jobber
med denne. Vi nyttiggjør oss av at barn vil vite, barn vil filosofere, barn vil leke og barn vil
forske – alt på samme tid!
Prosjektene skal være forankret i barnas interesser og vi skal følge barnas vei når vi sammen
med dem går inn i det enkelte prosjekt. Barna skal medvirke.
Skjalgstova barnehage har som mål at vi skal bli meget gode på prosjektarbeid som
arbeidsform, og det regnes som en naturlig del av kompetansen og kompetanseutviklingen i
personalgruppen.
7
Samlingstund
Vi i Skjalgstova barnehage mener at samlingsstunden har en stor verdi og ønsker å beholde
og utvikle denne som et av barnehagens viktigste pedagogiske virkemiddel. I
samlingsstunden møter barnet eventyret, historien, litteraturen, vår musikkarv og andre
uttrykk fra vår kulturarv. Vi skal gjennom samlingsstunden opprette dialog med barnet og
skape undring og glede gjennom for eksempel drama, sang, samtale og fortelling.
Hvor flott er det ikke å se når barnet gripes av stunden og lar seg henføre inn i fantasien?
Barnets fantasi er uendelig og i den gode samlingsstunden oppstår det ren magi, ganske likt
som i leken.
Det er viktig for oss å presisere at samlingsstunden også representerer et møte og et fast
rituale hvor barn og voksne deler noe. Det har en stor verdi ut i fra vårt pedagogiske syn.
Samlingsstunden blir også brukt aktivt i prosjektarbeidet.
8
Dokumentasjon/vurdering
De ansatte i Skjalgstova barnehage arbeider målbevisst med dokumentasjon. Vi vektlegger
det å dokumentere hverdagsaktiviteter like godt som store prosjekter. Vi presenterer vår
dokumentasjon med bilder og tekst. Vi lager estetiske presentasjoner og legger ut bilder og
tekst på barnehagens hjemmeside.
Når vi har gjennomført et prosjekt presenterer vi stolt dokumentasjonen knyttet til dette. I
og med at Skjalgstova barnehage har prosjektarbeid som satsningsområde, har vi gjennom
denne arbeidsformen forpliktet oss til en god, estetisk og faglig dokumentasjon.
Samtidig reflekterer vi rundt og vurderer kontinuerlig arbeidet i barnehagen, for å se om vi
jobber mot de mål vi har satt oss. Vi ønsker at våre verdier og holdinger skal komme frem i
møter med andre mennesker i hverdagen. Vårt evalueringsarbeid kan for eksempel
omhandle forholdet mellom barn og voksen, foreldresamarbeid osv.
Pedagogisk leder på hver avdeling er ansvarlig for å vurdere arbeidet på avdelingen ut ifra
barnegruppen og det enkelte barns behov. I tillegg vurderer de pedagogiske lederne i
samarbeid med styrer barnehagens drift og form.
Foreldres ønsker og behov tas selvfølgelig med i vårt vurderingsarbeid. Foreldres
tilbakemelding er noe vi er helt avhengig av for å kunne levere det best mulige
barnehagetilbudet. Blant annet gjennomføres det brukerundersøkelse annenhvert år.
9
Lek
Utover å dekke barnets primære behov og omsorgsbehov, så er det å leke det viktigste for
barnet.
I lek skjer det store og viktige ting Barnet lærer gjennom å leke, bearbeider sine erfaringer, kategoriserer og tolker sine
opplevelser og alt det er opptatt av.
Barns lek kan være voldsom, og den kan være rolig. Den kan være utagerende og den kan
være stille – alt til sin tid.
I tillegg til å være en lærende aktivitet, har leken og sin helt egen verdi som bare lek. Det å
leke bare fordi det er godt og kjekt, er i seg selv viktig.
Barn må få tid og rom til å leke. I norske barnehager er lek generelt anerkjent som noe svært
viktig.
Gjennom leken utvikler barnet følelse av mestring, kompetanse og utvikler god selvfølelse.
Barnet kan prøve ut det som er vanskelig, og da er det kanskje ikke så farlig fordi det er jo
bare ”på liksom” eller ”på lek”.
Vi observerer ofte at i barns lek foregår det en hel del skumle ting. Det er modige riddere,
farlige drager, prinsesser som tas til fange, monstre, krigere, politi og røver. I disse lekene får
barnet utprøvd det skumle, det får improvisere, det får dikte en historie og det får kjenne på
empati.
Gjennom leken opplever også barnet motgang og lærer å mestre konflikter.
Ved til tider å være observerende voksne, innhenter vi viktig informasjon om barnegruppen
og hvert enkelt barn. Vi kan også være støttende deltakende der det er naturlig og der det
trengs.
Gjennom lek bygges vennskap. Lek er en mental tilstand, ikke bare en aktivitet.
10
Læring
Læring skjer hele tiden. Barnet lærer i leken og i samspillet, ved observasjon og gjennom
deltakelse.
Vi kan ofte oppleve at barn er glad i gjentakelse. En av grunnene til dette er at gjentakelsen
er en systematisk læringsmekanisme. Ubevisst om dette ber barnet oss om å lese den
samme historien igjen, eller det lille barnet gjentar samme bevegelse eller uttrykk.
Alle barn er unike og vil følgelig lære på forskjellige måter. Vi mener at å behandle ulikt er å
behandle likeverdig. Ved å se det unike i hvert enkelt barn, tilpasse og prøve å forstå det
enkelte barn, møter vi barnet der det er og til beste for det enkelte barnets utvikling.
Det finnes ikke én fasit for læring og det er en viten vi tar med oss i møtet med hvert enkelt
barn og med hele barnegruppen.
Barna i Skjalgstova barnehage skal oppleve både formell og uformell læring den tiden de er
hos oss. De syv fagområdene knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner.
Med formell læring menes de situasjoner/aktiviteter som er planlagt og ledet av personalet.
Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagssituasjoner, såkalte her-og-nåsituasjoner i lek, omsorg og annen samhandling. Ved å ta utgangspunktet i barnets
interesser, vekkes nysgjerrigheten hos barnet og dermed ønsket om å lære mer.
Samtidig skal personalet dele av sin kunnskap, vise engasjement og oppfinnsomhet for å
vekke interesse for nye aktiviteter hos barnet.
Barnehagen skal legge til rette for gode opplevelser og lek som skal gi et godt grunnlag for
livslang læring.
11
Omsorg og de minste barna
Den tidlige tilpassede omsorgen utgjør basis for all senere psykisk utvikling. Den tidlige
relasjonsutviklingen mellom barnet og omsorgspersoner danner grunnlaget og grobunnen
for barnets utvikling.
I barnehagen vår arbeider vi hele tiden for å utøve rett og god omsorg for alle barna. Vi
tilpasser oss det enkelte barns lynne og arbeider for å gi hvert enkelt barn den beste omsorg
vi kan gi.
I Skjalgstova barnehage tar vi utgangspunkt i en fast dagsrytme for å gi barna forutsigbarhet
og trygghet. Omsorg er til stede i alle situasjoner, og den kommer til uttrykk i for eksempel
lek, læring, stell, måltider og påkledning.
De voksne skal tilpasse seg til barnet, dets livssituasjon og gjøre dette med innlevelse. Hver
dag skal vi gi barna omsorg gjennom lek og læring og stellesituasjoner, måltider og
påkledning. Vi skal gi trøst, kos og fysisk omsorg.
Omsorg for oss er å gjøre alt for at barnet føler seg verdsatt og som en del av fellesskapet, at
barnet blir sett, møtt og respektert.
12
Danning
Danningsbegrepet kan forstås på flere måter og har kommet inn i barnehagens rammeplan
som en erstatning for og en bredere forståelse av oppdragelse.
Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og reflektere over det en
gjør i samspill med andre. Barn og voksne må få utfordringer, muligheter til å utvikle
kunnskaper og ferdigheter, samt støtte for å handle omsorgsfullt. Danning er en kontinuerlig
prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring.
Å være dannet har tradisjonelt vært forstått som et resultat av en utdannelse/oppvekst hvor
man har blitt trent i og eksponert for de ”rette” kunnskaper. Å inneha en viss kulturell
kompetanse, være kjent med en viss type musikk eller litteratur kan bety å være dannet.
Ved å introdusere dette begrepet i barnehagen har man dekonstruert og rekonstruert
danningsbegrepet og det må i barnehagen forstås som at danning er det som skjer i sum av
alt som skjer i barnehagen. Gjennom å leke, lære, oppdra og forske, dannes barnet.
Danningsbegrepet i barnehagen handler mer om den ”dannende” aktiviteten enn det
dannede resultat. Barnhagens totale virke oppdrar og danner.
Slik danning er definert i rammeplanen for barnehagen, rommer danning mer enn bare
oppdragelse og legger føringer for den utdannende virksomhet barnehagen skal være,
men poengterer samtidig barnhagens mandat som demokratiserende og
samfunnsforberedende institusjon.
Vi ønsker å møte denne føringen og gi danningsbegrepet mening. Dette er betegnende for
Skjalgstova barnehages filosofi; vi skal gjøre det vi sier og vår praksis skal ha mening.
Vår barnehage skal gjennomføre det mandatet vi er gitt av foreldrene til å oppdra og danne
barna. Kun ved et kritisk blikk på vår pedagogiske praksis og på de nasjonale og lokale
føringer som vi mottar, kan vi få til et dannende pedagogisk miljø i barnehagen.
13
Barns medvirkning
Begrepet barneperspektiv betyr at vi voksne tar barnets perspektiv og forsøker ”å se ut” ifra
et barns ståsted. Vi søker å vurdere de daglige situasjoner og aktiviteter ut i fra barnas
interesser og forståelse og lar dette være utgangspunkt for hva vi foretar oss i barnehagen.
Vi skal ta barnas perspektiv og være villig til å endre planene underveis. Turen er ikke målet,
men målet er turen. Et eksempel på dette kan være en barnegruppe som er på tur i skogen
for å finne høstblader de skal bruke i et formingsprosjekt. Imens de leter etter høstblader
finner det ene barnet en joggesko. Alle barna blir veldig opptatt av denne joggeskoen og er
ikke lenger interessert i å finne høstblader. Den voksne tar seg da tid til å undre seg sammen
med barna. Hvem har løpt så raskt at de mistet skoen? Hvem har eid den? Måtte
vedkommende gå på strømpene hjem?
For de minste barna skal de voksne være lydhøre og oppmerksomme overfor hva barnet er
opptatt av og hvordan det reagerer på ulike rutiner og aktiviteter. Dette er avgjørende når
nye rutiner lages. De minste barna er mer kroppslige i sine utrykk og dette er personalet
oppmerksom på.
De store barna er mer tydelige. I for eksempel samlingsstunden vil barna være med i
planlegging og gjennomføring av aktiviteter og rutiner. Barna deltar med forslag til
aktiviteter, og vinkler av temaer/prosjekter. Siden større barn er mer verbale, er barnemøter
fint å gjennomføre for at de kan medvirke i det daglige. Slike møter har vi med de eldste
barna i barnehagen.
14
Progresjon
Fra barna begynner i barnehagen som helt små til de går over i skolen, utvikler de seg mye.
Barnehagelæreren og barnehagens øvrige personale innehar den nødvendige kompetanse til
å vurdere hvert barn og hvert barns utvikling individuelt. Vi skal se hvert individ og vi skal gi
rom til individenes mange unike kvaliteter i barnegruppen.
Vi arbeider etter de 7 fagområdene i Rammeplan for barnehagen, som er en forskrift til
barnehageloven, og følger den naturlige progresjonen innenfor arbeidet med hvert av
fagområdene.
Rammeplanens 7 fagområder
Som det står i rammeplanen: ”Fagområdene vil sjelden opptre isolert”. Det vil si at i arbeidet
i barnehagen flettes de forskjellige fagområdene inn i hverandre og er hverandre
komplementære. Det at en barnehage velger et satsningsområde betyr ikke at man kan
velge bort noen av fagområdene fra rammeplanen. Fagområdene er lovbestemte og
definerte for å gi føringer for barnehagens opplæringstilbud.
Fagområdene :
1 Kommunikasjon, språk og tekst
2 Kropp, bevegelse og helse
3 Kunst, kultur og kreativitet
4 Natur, miljø og teknikk
5 Etikk, religion og filosofi
6 Nærmiljø og samfunn
7 Antall, rom og form
15
Overgangen og sammenhengen mellom barnehage og skole
I Skjalgstova barnehage vet vi at det er ekstra stas å være eldst i barnehagen!
De eldste barna ivaretas i det daglige på avdelingen, men vi har også valgt å organisere oss i
en ”Skoleklubb”. Dette navnet har vi valgt for å fremheve at dette er en spesiell klubb og noe
ekstra for de aller eldste - de som skal begynne på skolen. Her tas 5-åringene ut av resten av
barnegruppa og driver ukentlig med egne aktiviteter som arbeid med tall og bokstaver
gjennom blant annet sang og lek - og de drar på egne turer, både i nærmiljøet og på lengre
turer. Opplevelser og fellesskap skal stå sentralt. Barna får etter hvert sitt eget ABC-hefte
som de kan fargelegge i samtidig som de blir begynnende kjent med bokstavene.
En god overgang mellom barnehage og skole kan gjøres på mange måter. Vi har valgt å øve
oss på å ta ordet, lytte, være konsentrert, medvirke, undre oss, være nysgjerrige og kreative,
samt trene på både grov- og finmotorikk.
En egen plan for dem som går i ”Skoleklubben” vil bli delt ut på høsten.
Vi tilbyr også overføringssamtaler med skolen. I årshjulet for samarbeid mellom barnehage
og skole i Sola kommune beskrives denne samtalen. Formålet er å overbringe nødvendige
opplysninger om barnet; sterke sider og eventuelle utfordringer. Foreldrene skal samtykke til
at det gjennomføres samtale mellom barnehagen og skolen om barnet. På denne samtalen
deltar pedagogisk leder og representant fra skolen, eventuelt barnehagestyrer og
foreldrene, hvis de ønsker det.
Skolestarten er en stor begivenhet i alle barn og foreldres liv og vi vil bidra til at den blir
positivt ladet.
16
Barn med særskilte behov
Alle barn som går i barnehagen har rett på samme muligheter til utvikling og livsutfoldelse.
Barn med særskilte behov skal sikres et ”likeverdig tilbud”. Et likeverdig tilbud vil bety
inkludering i vanlig avdeling, men at det samtidig legges til rette for et utviklende og
skapende miljø for hver enkelt. Det enkelte barn skal møtes der det er i sin utvikling.
Likestilling
Alle barn skal oppleve at de er like mye verdt som individ - jente eller gutt, stor eller liten,
uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn, religion, språk og annet. Det er aksept for å være
ulike. De fleste barnehager er preget av flest kvinner i personalgruppa, og det er viktig at
personalet er klar over sin påvirkning på barna. Vårt møte med barna vil være
grunnleggende for barnets oppfatninger av egne muligheter. Hvordan er mine muligheter i
forhold til andres? Er det mine interesser som individ som er avgjørende for hva jeg kan
tørre/klare senere i livet? Personalets oppgave blir å bidra til at både jenter og gutter får
utfordret og utvidet sine oppfatninger om ulike roller, og dermed opplever større
valgmuligheter senere i livet.
I Skjalgstova barnehage er likestilling et tema som er en naturlig del av våre
planleggingsdager og personalmøter. Vi søker å skape en barnehage som virkelig legger til
rette for mangfold og likestilt pedagogisk praksis.
Kompetanseutvikling innenfor den 4-årige perioden 2015-2019
I Skjalgstova barnehage skal vi også de neste årene arbeide målrettet med satsningsområdet
vårt ”Prosjektarbeid”. Når vi jobber med et prosjektarbeid, er det en prosess som tar
retninger vi kanskje ikke hadde sett for oss på forhånd. Da tilpasses planene våre deretter.
Kanskje må vi også søke kunnskap om og utvikle vår kompetanse på områder som vi ikke ser
på forhånd.
Vår barnegruppe og personalgruppe er internasjonal og vi har mange nasjonaliteter
representert i barnehagen med ulike språk, kulturer og religioner. Det er derfor et ønske for
oss å øke vår kompetanse spesielt innenfor flerkulturelt arbeid. Vi skriver mer om dette i
årsplanen til barnehagen.
Grunnlaget for årsplanen er denne virksomhetsplanen og barnehagens visjon.
17
Telefonnummer og adresse:
Skjalgstova barnehage
Kornbergvegen 21
4050 SOLA
Styrer: 93 29 44 58 / 51 29 17 76
Kontorplasser nede: 51 29 17 77
Gulltopp: 51 29 17 79 / 40 44 84 79
Mjølner: 51 29 17 78 / 40 44 84 80
Munin: 46 41 87 54
Aurvangane: 51 29 17 88 / 47 46 01 67
Fellestelefon i 2. etasje: 51 29 17 89
[email protected]
18