Hege Gade - Vektreduksjon og spiseatferd

Vektreduksjon og endring av spisemønstre
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
1
Vektendring:
Ubalanse mellom kalorier inn og ut
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
2
Hva læres i en vektreduksjonsprosess?
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
3
Vaner:
- automatiske atferdsrutiner
som gjentas regelmessig
- lærte
- ikke insiktsmessige
- automatiserte
-når personen blir gjort
oppmerksom på eller bevisst –
mulighet for kontroll
4
Spiseatferd («Eating behaviours»)
• Mønstre som beskriver måten vi spiser på
• Spiserytme og tidsintervaller
• Dysfunksjonell spiseatferd
- rigid kontroll
- tap av kontroll
- følelsesstyrt spising
- Grassing («Grazing»)
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
5
Operasjonalisering av begreper
◊Følelsesregulert spising («Emotional eating»)
◊ Ukontrollert spising («Uncontrolled eating»)
◊ Spisebegrensing («Cognitive restraint»)
Three Factor
Eaiting
Questionnaire
(TFEQ R-21)
Cappelleri (2009), Karlsson (2000)
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
6
Emotional eating scores ≥ 60 at baseline
64 %
Percentage of patients
70 %
60 %
50 %
Men
40 %
Women
30 %
15 %
20 %
10 %
0%
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
7
Hva påvirker spiseatferd?
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
8
«Livsformer er under påvirkning av ytre miljø» (C. Bernard)
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
9
Figur fra Johnson AW i «Eating beyond metabolic need: How environmental cues influence feeding behavior». Trendis in Neuroscience, 2013.
Tilgjengelighet på energitett «mat»
(«Environmental cues»)
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
10
Hedonistiske mekanismer
(«hedone» = lyst/velbehag)
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
11
Genetikk og appetitt
1965
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
12
Hvorfor er vektreduksjon og endring av
spisemønstre vanskelig
• Noen perspektiver…
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
13
Vektrelaterte forskjeller i respons på ytre stimuli
• Hos personer med fedme er det registrert
- større aktivering i belønningssenteret ved visuell
stimuli, lukt og smak av energitett mat
Ukontrollert og impulsstyrt spising
Rothemund et al, Neuroimage, 2007
Passamonti et al, J Neurosci, 2009
Hege Gade,(Silver
Helsepedagog
PhD, 2010
SSO
Bragulat et al, Obesity
Spring),
14
Nucleus accumbens: Hjernens nytelsessenter
Figur fra «Knowing neurons»
Hege http://knowingneurons.com/2012/10/31/the-reward-pathway-reinforcesGade, Helsepedagog PhD, SSO
behavior/
15
Kontroll og tap av kontroll
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
16
Belønning
(«Liking»)
Hukommelse
Kontroll
Motivasjon
(«Wanting»)
Spiseatferd
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
17
Overspisingssymptomer :
Redusert kognitiv kontroll og toleranse for forsinket belønning
Dysregulering i belønningssystemet
Belønning
(«Liking»)
Hukommelse
Kontroll
Motivasjon
(«wanting»)
Overspising
Manasse SM, Appetite,
Hege2015
Gade, Helsepedagog PhD, SSO
18
Toleranse for forsinket belønning
Mischel, W; Ebbe B. E. & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
gratification. Journal
of Personality and Social Psychology, 21(2), 204–218.
19
Påvirker homeostatiske mekanismer
belønningssystemet?
•
•
•
•
•
Funn fra dyrestudier
Virker sulthormonet ghrelin i belønningssenteret?
Ghrelin kan
- forsterke belønningsverdien i energitett mat
- intensivere matinntak ved å påvirke
dopaminutskillelse
• «Ghrelin may act in conjunction with brain reward
center to promote overeating of palatable food»*
*Perello M, Biol Psychiatry, 2010
Skibicka et al, Neuroscience,
2011 PhD, SSO
Hege Gade, Helsepedagog
20
Sult, stress og matinntak
• Ghrelin stimulerer matinntak
• Ved fysiologisk stress - forhøyede nivåer av plasma
ghrelin
• Ghrelin kan spille en viktig rolle i stress-indusert
hedonistisk spising
• Ghrelin kan være en kritisk faktor i samspillet mellom
homeostatiske mekanismer og hedonistisk drevet
appetitt
• Kronisk stress forbundet med en økning i inntak av
energitett mat (“craving”)
• Stress kan være en viktig faktor i utvikling av fedme
Dallman et al,Trends Endocrinol Metab, 2010
Hege Gade, Helsepedagog
PhD, SSO
Schellekens et al,Pharmacol
Ther, 2012
Ambwani et at, Int J Eat Disord, 2015
21
Dopamin – fedme - overspising
• Kliniske studier
• Redusert tilgjengelighet av dopaminreseptorer hos
personer med overvekt og fedme
• Overspising kan medføre redusert sensitivitet i
belønningssystemet
Wang et al, Lancet, 2001
Haltia et al, Synapse, 2007
Volkow et al, Neuroimage, 2008
Volkow et al, Int J Eat
Dirsord, 2003
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
Wang, et al, Obesity, 2013
22
Viktig avklaringer kan være:
• Hvordan er forholdet mellom hedonistisk matinntak og fedme?
• Hva kommer først?
- Er det individuelle forskjeller i belønningsmekanismer som
påvirker utvikling av fedme?
-eller er det fedme i seg selv som “skader” belønningssystemet?
Ind. forskjeller i
belønningssystemet
Fedme
Fedme
Endringer/»skader» i
belønningssystemet
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
23
Flere psykologiske mekanismer
• Misnøye med egen kropp («body dissatisfaction»)
• Stress
• Kontroll
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
24
Kroppsmisnøye
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
25
• Misnøye med egen kropp predikerer utvikling
av forstyrrede spisemønstre
- Personer med fedme mer misfornøyde enn
normalvektige
- Kvinner med fedme er mest misfornøyde
med kroppene sine
Agrawal et al, Women Health, 2015
Hege Gade, Helsepedagog
SSO2008
Sarwer & Fabricatore,
Clin PlastPhD,
Surg,
26
Selvfølelse
Depresjon
?
Kroppsmisnøye
Forstyrrede
spisemønstre
• Effekten av kroppsmisnøye på overspising ble fullt mediert
av selvfølelse og depresjon
• Depresjon hadde større innvirkning på overspising hos
kvinner enn hos menn
Brechan & Kvalem,
Eat Helsepedagog
Behav, 2014
Hege Gade,
PhD, SSO
27
Oppsummering (litt kategorisk)
•
•
•
•
•
•
Skille mellom normale og dysfunksjonelle spisemønstre
Både kort- og langvarig vektreduksjon har sammenheng med endring i
spisemønstre
Forekomsten av dysfunksjonelle spisemønstre i pasientgruppen med
sykelig overvekt er høy (kjønnsforskjeller).
Pasienter som allerede har sykelig overvekt har større vanskeligheter
med endring av spisemønstre og vektreduksjon ved konservativ
behandling enn pasienter med BMI ≤ 30
Behandling: Fokus på kosthold (JA!) men for varig vekttap må
vaner/spisemønstre endres permanent
Store individuelle forskjeller i spisemønstre i pasientgruppen
Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO
28