1. No category

LVKs eiendomsskatteseminar
20. mai 2015 - Felix Konferansesenter
20.05.2015
Program
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Innlegg ved
Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS, og
Caroline Lund, advokat (H) og sekretær i LVK
20.05.2015
Eiendomsskatt som kommunal inntektskilde
Helge Eide, LVK Eiendomsskatteseminar 20.05.2015
• Bør kommunene ha mulighet til å skrive
ut eiendomsskatt?
• Bør kommunene ha fleksible rammer for
hvordan eiendomsskatt skal skrives ut?
(gitt at skattyters rettssikkerhet ivaretas)
• Bør kommunene benytte muligheten til
å skrive ut eiendomsskatt?
Illustrasjon: istockphoto
Omfanget av eiendomsskatt i kommunene
År
2007
2008
2009
2010
Antall
kommuner
med eskatt
272
291
299
309
Samlet
inntekt
(mill kr)
5571
6119
6454
7107
2011
2012
2013
2014
Antall
kommuner
med eskatt
316
324
330
341
Samlet
inntekt
(mill kr)
7570
8076
8875
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Stabilt netto driftsresultat i 2014 tross skattesvikt
Hva bidro til å opprettholde netto
driftsresultat i 2014?
Mrd kr Pst av
innt.
Gebyrer
1,5
0,32
Eiendoms-skatt
0,7
0,15
Skolestreik
0,75
0,16
Lavere lønnsvekst
0,3
0,06
Sum
3,25
0,69
 I tillegg kommer budsjettinnstramminger i løpet av året
8
9
Lokaldemokrati og eiendomsskatt
• Europarådets charter om
lokalt selvstyre (1988)
– Kommunene har innenfor
visse rammer rett til egne
økonomiske rammer som de
kan disponere fritt så langt
deres myndighet rekker
(artikkel 9.1)
– En viss andel av kommunens
finansielle ressurser skal
komme fra lokale skatter og
gebyrer som kommunene
innenfor lovens rammer kan
fastsette satsene for (artikkel
9.3)
• Regjeringsplattformen
om lokaldemokrati
– «Regjeringen vil styrke
lokaldemokratiet ved å flytte
makt og ansvar til
kommunene»
– «Regjeringen vil endre
inntektssystemet slik at
kommunene får beholde en
større del av verdiskapingen
der hvor verdiene skapes»
Velegnet for å diskutere lokalpolitiske veivalg
Hvilke skatteordninger har vi?
• Personbeskatningen:
– Inntekts- og formuesskatt (statlig)
• Skatt på selskaper:
– Inntektsskatt [selskapsskatt /overskuddsskatt] (statlig)
– [formuesskatt]
• Skatt på naturressursbaserte næringer har i tillegg:
– Petroleum: Særskatt (statlig)
– Vannkraft: Grunnrenteskatt (statlig) og naturressursskatt
(kommunal)
• Skatt på eiendom: (kommunal)
– Boliger, fritidseiendommer, grunneiendommer, tomter
– Verker og bruk, herunder kraftanlegg
– Næringseiendommer
20.05.2015
Hva er eiendomsskatt?
• Frivillig kommunal skatteordning
– mer enn 150 år lang historie.
• Eiendomsskatteloven er fra 1975, reglene er revidert en rekke
ganger og ble sist revidert i 2013 (med virkning fra 2014).
– inntektene går fullt ut til primærkommunene.
– Netto inntekter (inngår ikke i inntektssystemet)
• Eiendomsskatten er en objektskatt
– i motsetning til inntekts- og formuesskatt ser man bort fra den
enkelte eiers interesse i eiendommen.
– man skal frem til verdien objektet (eiendommen) har i seg selv,
objektivt bedømt. Subjektiv avkastning er ikke avgjørende.
• Eiendomsskatt på verk og bruk:
– For mange den eneste kilde for en direkte andel av lokal
verdiskapning.
– helt sentral inntekt i mange distriktskommuner
Eiendomsskatt i et historisk perspektiv
• En av våre eldste skatteformer. Har alltid vært utformet som en
kommunal skatteordning.
• Tidligere var det bare de store bykommunene og kommuner
med store industrianlegg (verk og bruk) som hadde anledning
til å skrive ut eiendomsskatt.
• Utvikling fra 2007:
• Fra 2007 ble kommunene gitt anledning til å skrive ut
eiendomsskatt i hele kommunen (boliger og
fritidseiendommer).
• Fra 2011 ble kommunenes valgfrihet utvidet til også å gjelde
næringseiendommer (som er videre enn verk og bruk).
• Fra 2014 ble verdsettelsesreglene i byskatteloven fra 1911 tatt
inn i eiendomsskatteloven, og klageadgangen utvidet.
20.05.2015
Kommunenes utskrivingsalternativer
§ 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på anten
a) faste eigedomar i heile kommunen, eller
b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller
delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang,
eller
c) berre på verk og bruk i heile kommunen, eller
d) berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile
kommunen, eller
e) eigedom både under bokstav b og c [tettsteder og verk og
bruk], eller
f) eigedom både under bokstav b og d [tettsteder, verk og bruk
og næring]
g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk
og annan næringseigedom.
Særregler for kraftanlegg
• Kraftanlegg er verk og bruk
• Verdsettelse skjer imidlertid i regi av
ligningsmyndighetene, ikke av takstnemndene
• Minimums- og maksimumsverdier (0,95 – 2,74 kr/kWh)
• LVK:
1. Kommunene må gis ordinære partsrettigheter med
formell innsyns- og klagerett på verdsettelsen
2. Særreglene om minimums- og maksimumsverdien
må fjernes.
20.05.2015
17
Status – 2014
• 341 av landets 428 kommuner har innført eiendomsskatt
•
•
•
•
•
•
I hele kommunen: 199
Kun på verk og bruk: 96
Kun på næringseiendom, herunder verk og bruk: 16
I tettsteder og verk og bruk: 12
Næringseiendommer og tettsteder: 10
I hele kommunen unntatt næringseiendom: 7
• Kommunenes samlede inntekt fra eiendomsskatt: kr 10,1 mrd
• Eiendomsskatten fra kraftverk: kr 2,26 mrd (kr 2,23 mrd i 2015)
• Eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer: kr 4,06 mrd
20.05.2015
Kommunesektorens inntekter
• SSB: I 2014
utgjorde
eiendomsskatt
2,5% av
kommunens
totale brutto
driftsinntekter
20.05.2015
Kommunesektorens skatteinntekter og OECD
20.05.2015
Skatt på eiendom – andre land
20.05.2015
Eiendomsskattens
betydning
• Store variasjoner
fra kommune til
kommune.
• Er inntekt fordelt per
innbygger i
kommunene relevant
for en vurdering av
hvor mye skatt
bedriftene skal betale
i eiendomsskatt?
20.05.2015
Hvorfor bør eiendomsskatten
fortsatt være kommunal?
20.05.2015
I: Det kommunale selvstyret
• Sundvoldenplattformen 2013:
– «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene
får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene
skapes.»
• Høyres stortingsvalgprogram 2013:
– «Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret ved at
kommunene får beholde en andel av selskapsskatten og en
større del av egne skatteinntekter”
• Kommuneproposisjonen 2015:
– «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av
skatteinntektene enn i dag.»
• LVK:
– Det er bare eiendomsskatten som er en reell kommunal skatt
– Statliggjøring av eiendomsskatten vil redusere kommunenes
egeninntekter med kr 10,1 mrd.
II: Vertskommunenes andel av verdiskapningen
• Finansdepartementet i 2003:
– «Dette særskilte regelverket er i hovedsak knyttet til ønsket om
at vertskommunene skal få en andel av verdiene fra
kraftproduksjonen. Dette er dels begrunnet som kompensasjon
for naturinngrep i kommunene og dels fordi det er et ønske om
at kommunene skal få en andel av verdiene i lokale
naturressurser.»
• Kommunenes har et legitimt krav på en andel av verdiskapningen
basert på den samfunnskontrakt som er etablert mellom utbygger,
storsamfunn og berørte lokalsamfunn
20.05.2015
«Et land rikt på naturressurser er ikke
nødvendigvis et rikt land. Avgjørende
er de institusjonelle ordninger som
etableres rundt naturressursene.»
Professor Dieter Senghaas
20.05.2015
IV: Sikker og stabil inntektskilde for kommunene
• Objektiviserte verdsettelse (for verk og bruk
basert på substansverdi = gjenanskaffelsesverdi).
• Taksering normalt hvert 10 år.
• Særregler for vannkraftanlegg:
• Selv om sentralskattekontoret foretar en
formuesverdsettelse hvert år, (som tjener som
eiendomsskattegrunnlag for påfølgende skatteår), er
inntektene relativt stabile ettersom verdsettelsen er
basert på 5 års rullerende spotmarkedspriser og 5 års
rullerende produksjon.
20.05.2015
V: Velgerkontroll og demokratihensyn
• Beslutning om eiendomsskatt tas nær de som blir berørt.
• Kommunene må foreta avveiingen mellom bedre
tjenester og økt skattebelastning.
• Scheelutvalget uttaler at velgerkontrollen svekkes
«ved at eiere av fritidseiendommer eller andre
eiendommer som ilegges skatt (kraftverk, industrianlegg
mv.), ikke nødvendigvis bor i kommunen»
• LVK: Uttalelsen bygger på et uriktig faktisk og rettslig
grunnlag: - det er forbud å forskjellsbehandle
innenbygdsboere og utenbygdsboende
20.05.2015
V!: Det finansielle ansvarsprinsipp
• «Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og
beslutningskompetanse for en oppgave skal også
ha ansvaret for å finansiere utgiftene til
oppgaveløsningen»
• Prinsippet tillagt vekt i mandat for Vabo-utvalget.
• Kommunal eiendomsskatt ivaretar det finansielle
ansvarsprinsipp.
20.05.2015
Anbefalinger fra tidligere offentlige utvalg
• Kommunal eller statlig eiendomsskatt er vurdert
en rekke ganger.
• Samtlige tidligere utvalg har anbefalt at
eiendomsskatten skal være frivillig og kommunal,
utenfor inntektssystemet:
–
–
–
–
–
Forarbeidene til eiendomsskatteloven,
Rødseth-utvalget,
Zimmer-utvalget,
Borge-utvalget, og
Sørheim-utvalget
20.05.2015
Tidligere utredninger
• Ot.prp.nr. 44 (1974-75) s. 8:
– «Departementet legg elles vekt på at staten ikkje bør
ta bort inntektskjelder for kommunane i utrengsmål,
og at kommunane bør stå heller fritt når det gjeld å
bruka ulike skattegrunnlag.»
• NOU 1996:20 (Zimmer-utvalget) s 73:
– «[…] Utvalget vil derfor legge avgjørende vekt på det
positive i at kommunene i større grad får ansvaret for å
forvalte sitt eget skattegrunnlag og dermed gis
incitamenter til å skape en tettest mulig sammenheng
mellom skatteinntekter og tjenesteproduksjon. […]»
20.05.2015
Scheelutvalget
• I NOU 2014:13 kapittel 12.10.1 reiser utvalget
spørsmål om eiendomsskatten bør gjøres statlig.
Utvalget skriver blant annet:
• «Behovet for å sikre en rimelig skattebelastning
tilsier enten en overgang til en statlig
eiendomsskatt eller en bedre koordinering av
regler mellom stat og kommune».
20.05.2015
32
Men produktivitetskommisjonen støtter
kommunal eiendomsskatt
• NOU 2015:1 kap. 16.6.2:
– «Kommisjonen mener at kommunene må ha en større
frihet til å ilegge eiendomsskatt. Eiendomsskatt inngår
ikke i systemet for inntektsutjevning, slik at
kommunene får beholde hele skatteinntekten. Det
innebærer at kommunal eiendomsskatt er en
skatteform der kommunen direkte kan møte
innbyggernes avveiinger mellom bedre tjenester og økt
skattebelastning. Eiendomsskatt vil også være en stabil
inntektskilde for kommunene, samtidig som man
unngår de fleste ulempene som er knyttet til økt skatt
på alminnelig inntekt for personer.»
20.05.2015
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Presentasjon av Scheel-utvalgets rapport
v/ Joachim M. Bjerke
20.05.2015
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Debattdeltagere
• Trygve Slagsvold Vedum (SP)
• Marianne Marthinsen (AP)
• Siri Meling (H)
• Terje Breivik (V)
• Rasmus Hansson (MDG)
• Hans Olav Syversen (KrF)
Paneldebatten - rammer
•
•
•
•
1 time – (kl 13.30 -14.30)
7 minutter på hver debattdeltaker
Spørsmål fra debattleder
Spørsmål fra salen
20.05.2015
38
Spørsmål
1. Hvordan ser ditt parti på eiendomsskatten i fremtiden?
Bør vi fortsatt ha eiendomsskatt?
2. Bør eiendomsskatten være kommunal eller statlig?
3. Er svaret avhengig av om det er tale om eiendomsskatt
på boliger og fritidsboliger – eller gjelder det også
eiendomsskatt på eksempelvis vannkraftanlegg og
ilandføringsanlegg for olje- og gass?
4. Ser ditt parti behov for endringer i gjeldende regler og i
tilfelle hvilke?
5. Vil partiet gå inn for å fjerne minimums- og maksverdi
for vannkraftanlegg?
6. I dag skjer verdsettelsen etter nasjonale regler av
uavhengige kommunalt oppnevnte nemnder. Har ditt
parti synspunkter på hvordan verdsettelsen bør skje i
fremtiden – i statlig eller kommunal regi?
39
Senterpartiets partiprogram 2013-2017
- ”Senterpartiet vil videreføre muligheten til utskriving av
eiendomsskatt som en lokal, kommunal skatteform
uavhengig av det kommunale inntektssystemet.»
- ”Senterpartiet vil fjerne minimums- og maksimumsverdien
for beregning av eiendomsskatt for kraftverk”
- ”Det er et mål at lokalsamfunnene som har rike
naturressurser skal få nyte godt av dette i form av
arbeidsplasser, kompetanse og inntekter”.
Arbeiderpartiets partiprogram 2014-2017
• ”Den norske velferdsmodellen bygger på høy deltakelse i
arbeidslivet, et godt samarbeid mellom staten og partene i
arbeidslivet, et bredt utbygd velferdssamfunn for alle og et
bredt skattegrunnlag”.
• AP ønsker ”At den norske vannkrafttradisjonen videreføres
ved at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til
disposisjon for vannkraftproduksjonen, får en del av
skatteinntektene”.
Høyres partiprogram 2013-2017
• Høyre vil
– «foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet
for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere
til en positiv utvikling i kommunenes inntekter. Målet er å
bygge opp under det lokale selvstyret ved at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten og en større del
av egne skatteinntekter”
– «sørge for at kommuner som ikke krever inn
eiendomsskatt, ikke straffes økonomisk av staten for
dette.»
Venstres partiprogram 2013-2017
• Venstre vil:
- Innføre friere kommunalt skattøre.
- Tilbakeføre deler av selskapsskatten til
kommunene som et incentiv til næringsutvikling”.
Krfs partiprogram 2013-2017
• Krf vil:
– øke kommunenes muligheter til å innføre og
selv tilpasse eiendomsskatt og annen lokal
beskatning, blant annet for å ivareta sosiale
hensyn.
– fjerne maksimalverdien for beregning av
eiendomsskatt for kraftverk.
De grønnes partiprogram 2015
• «Gi kommunene anledning til å øke sine inntekter
ved å fjerne maksimalgrensene for kommunale
skattesatser.
• Legge ressursskatt på naturbaserte næringer som
vindkraft og fiskeoppdrett etter modell fra
konsesjonslovgivningen for utbygging av
vannkraft. Skatten skal kompensere
lokalsamfunnene.»
20.05.2015
45
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Eiendomsskatt… og maskiner
LVKs Eiendomsskatteseminar, 20. mai 2015
Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri
Vil kommunene snart få en del av selskapsskatten?
Kilde: Kommunal Rapports (25/10/12) beregninger av Høyres forslag til skatteomlegging
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
48
Utgangspunkt
• Norsk Industri og medlemsbedriftene har ingenting prinsipielt
imot at en kommune kan skrive ut eiendomsskatt på fast
eiendom, tomter, vannkraftverk og andre stedbundne aktiva etter
eigedomsskattelova
• Men vi vil gjerne ha forbedret og moderne regelverk
• Og, ikke minst, vi vil gjerne bruke mindre tid på dette
• I dag er det bare én vinner, advokatene
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
49
Industribedriftenes maskiner og eiendomsskatt
• Stadig flere eiendeler – ikke minst til større og større verdier – i
industribedriftene tas med i takstgrunnlaget for eiendomsskatt i
kommunene
• De eldste delene av reglene er over 150 år gammelt
• Fritaket for maskiner er såkalte arbeidsmaskiner
"Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal
derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket." (§4 Lov
om eigedomsskatt for kommunane)
• Finnes ordet "arbeidsmaskiner" i norske ordbøker?
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
50
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
51
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
52
Moderne skatteøkonomi
• I moderne skatteøkonomi skilles det mellom stedbunden
•
aktivitet og ikke-stedbunden aktivitet, jf. eiendomsskatt for
vannkraftverk og i reglene for svensk eiendomsskatt
Og vårt tema i dag blir da stedbundne maskiner og ikkestedbundne maskiner
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
53
Moderne skatteøkonomi (forts)
•
•
•
•
•
Lov og regelverk avspeiler dette i liten grad
Noen kommuner finner praktiske løsninger
Datastyring er for nytt for reglene, men er vanlig i industrien
Roboter og moderne produksjonsmetoder er tydeligvis også
ukjent for mange
Mange store maskiner regnes som "fast eiendom" per def.
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
54
Hva skjer?
• Kommunestyrer, skatteutvalg og takstmenn praktiserer
•
•
•
•
regelverket ulikt og tilfeldig
Tilfeldigheter råder
Takstpersoner med "byggmesterkompetanse" takserer
industrimaskiner
I løpet av et år gjøres mange due-dilligence-prosesser i industri
og næringsliv for å fastsette realverdi av bedrifter
Brukes dette av kommuner/takstpersoner?
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
55
Praktiske konsekvenser
• Bedrifter nektes ofte innsyn i kommunenes takster, dermed
vanskelig å etterprøve
• I blant flere takster – kan sprike betydelig. Høyeste takst eller
middels takst velges
• Ved siden av innkjøpspris finnes et velfungerende bruktmarkedet
for mange av industriens maskiner
• Når takstene brukes pris/fortjeneste (P/E) brukes ofte 10 (fordi
det er enkelt, brukes til næringseiendom i Oslo), vi bruker ofte
fire
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
56
Konkrete eksempler
• Økt verdifastsettelse på maskiner som er nedskrevet i regnskapet
forekommer
• I en bedrift ble industrielle symaskiner med innkjøpspris på
60 000 kroner inkludert i takst, fordi de var boltet fast i gulvet og
datastyrt (to kabler medfører at symaskinen var "integrert")
• Vi imøteser rettens behandling av at en bedrift som laget
kurvstativer i garderobeskap, og angivelig skal ha integrerte
maskiner til fem millioner kroner
• Maskinene vil kunne demonteres og flyttes til Oslo i en privatbil
på noen minutter
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
57
Hva fører dette til?
• Norske industribedrifter bruker altfor mye tid på å imøtegå,
•
•
•
•
analysere, diskutere og foreslå endringer i takster. Dertil mye tid
for at kommunestyrene skal forstå industribedriftene
Mye prosesser og advokater
Noen kommuner ordner opp og lager praktiske løsninger,
"forlik"
Likevel er det mange rettssaker med mye tidsbruk fra bedriftene
og kommunene
Heller ikke rettsvesenet klarer å gi noen klare regler, og derfor
rettsavgjørelser begge veier
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
58
Mulig løsning
• Etter flere runder, avisoppslag ("350 sagbruk")
representantforslag og møter med regjeringen lovet Sigbjørn
Johnsen oss en forbedring, oppgradering og utfylling av
regelverket
• Etter ytterligere runder var det en stor skuffelse for industrien da
han skrinla saken i 2012
• Ny regjering vedtok "Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra
eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)"
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
59
Bakteppe for regjeringserklæringen
• Høyres forslag 2011: "Stortinget ber regjeringen foreta en klarere
avgrensning mot eiendomsskatt på maskiner og utstyr med sikte på å
redusere omfanget av skatt på maskiner og utstyr og å få et klarere
regelverk."
• Innstillingen 2011: "Komiteens medlemmer fra H, KrF og V viser til at
det varierer nok også hvor godt dette fungerer for «vanlig» privat eiendom
rundt i landet, men det er åpenbart en rekke svakheter når det gjelder
eiendoms-beskatningen av næringseiendom, definert som «verk og bruk»
generelt og definisjonen av «maskiner og utstyr» spesielt, som det er behov for
en snarlig opprydding i."
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
60
Oppsummering
• Vi tar eiendomsskatten til etterretning
• Industriens komplekse maskinutvikling er ikke egnet til å vurdere
•
•
for jurister
Vi aksepterer ikke at altfor mange maskiner til tilfeldige og altfor
høye verdier tas inn i beskatningsgrunnlaget
Vi ønsker å finne en fornuftig løsning som gir mindre arbeid for
advokatene i tiden fremover
LKVs Eiendomsskatteseminar
20.05.2015
61
Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om at maskiner og
tilbehør trekkes ut av grunnlaget
Advokat (H) Stein Erik Stinessen
20.05.2015
Hva gjelder saken?
• Eiendomsskatt på verk og bruk
– Verk og bruk omfatter industrianlegg, prosessanlegg
etc.
• Bransjens krav:
– Maskiner, produksjonsutstyr og arbeidende kapital må
ut av taksten for verk og bruk
• Kommunenes syn:
– Integrerte maskiner og tilbehør som er en del av selve
anlegget skal inngå i taksten.
– Løsøre skal ikke med
– Grensesnittet er nærmere klarlagt gjennom takst- og
rettspraksis
Hva er verk og bruk?
• Verk og bruk ≠ næringseiendom
• Verk og bruk kjennetegnes vanligvis ved:
–
–
–
–
Produksjon eller foredling av varer
Stedbundet og fast anlegg, evt. naturinngrep
Virksomhet av en viss størrelse
Industrielt preg
• Typiske verk og bruk:
– Industrianlegg, kraftanlegg, vindkraftanlegg, kraftlinjer,
sagbruk, steinbrudd, sandtak m.v.
Verdsettelse av verk og bruk
• Verk og bruk verdsettes til substansverdi
• Hva er substansverdi?
– Høyesterett i LKAB-dommen Rt 2007 s 149:
– Teknisk nyverdi fratrukket slit, elde og utidsmessighet
– Substansverdien gir uttrykk for anleggets objektiviserte
markedsverdi
• Hva inngår i taksten?
– Alt som etter en normal forståelse inngår i fast eiendom
– Tomt, bygning og integrerte maskiner og tilbehør
– Løsøre skal ikke med
• Hvorfor skal integrerte maskiner og tilbehør med?
– Ikke ny praksis
– Maskineriet er det som definer et verk og bruk
– Utgjør ofte det vesentligste av eiendommens verdi
Verdsettelse av verk og bruk
– Eiendomsskatteloven § 4, annet ledd
• Lovens ordlyd:
«Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til,
huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplagseller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk
og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna
fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og
likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde
vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og
liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast
saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til
verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i
klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein
part av sjølve føretaket…...
Hvor går grensesnittet?
• Grensedragning mellom del av anlegget og løsøre
• Forarbeider tilbake til 1909:
– «Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det
væsentligste, og bygningen er en ren ubetydelighet.
Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der
er jo selve knuseriet det væsentligste - det kan koste
mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være
et par skarve skur, som kanskje koster et par tusen eller
saa.»
• Over 100 års relevant rettspraksis:
– Nyere Høyesterettspraksis er Bøckmanndommen,
Telenordommen, DSLAM-dommen
20.05.2015
Bransjens krav - økonomiske verdi
• Samlede inntekter fra eiendomsskatt i 2014 var
kr 10,1 mrd.
– Næringseiendom, verk og bruk, tomter: kr 6,04 mrd.
– Herunder kraftanlegg: kr 2,26 mrd.
• Bransjen beregner kommunenes provenybortfall til
kr 1 mrd.
– Utgjør nesten 1/3 av totale inntekter fra
næringseiendom, verk og bruk (unntatt kraftanlegg)
– Eks. vindkraftanlegg vil få redusert takst med om lag 80%
20.05.2015
Tidligere forsøk på regelendring
• I Statsbudsjettet 2013 forklarte den rødgrønne
regjeringen hvorfor det ikke ble fremmet
lovforslag om endringer i reglene for maskiner og
tilbehør til verk og bruk:
– ”Det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk
løsning som gir enklere regler som likestiller ulike typer
næringseiendom uten å påvirke de berørte
kommunenes økonomi på en uønsket måte. På denne
bakgrunn har Regjeringen besluttet ikke å gå videre
med saken.”
20.05.2015
Sundvolden-erklæringen
• Side 25 kulepunkt 13:
«Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte
maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder
ikke kraftanlegg)»
• Må leses som en bekreftelse på at:
– Eiendomsskatten ikke vil bli opphevet i inneværende
stortingsperiode.
– Integrerte maskiner fortsatt skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget for industrianlegg.
– En eventuell endring for verk og bruk ikke vil få
betydning for kraftanlegg.
• Hvordan erklæringen ellers skal forstås er uklart
20.05.2015
Bransjens forslag /påstander
– LVKs kommentarer
Bransjens forslag
LVK
Eiendomsskattegrunnlag bør kun
omfatte bygninger.
(NHO)
• Vil innebære en endret definisjonen
av fast eiendom.
• Ingen forskjellsbehandling av annen
næringseiendom – integrert tilbehør
inngår generelt i fast eiendom.
«Verk og bruk»-begrepet er utdatert og
kan fjernes.
(NHO)
• Fjernes begrepet tvinges
kommunene til å ha eiendomsskatt
på all næring.
• Substansverdi knyttet til begrepet.
Ingen grunn til å ha særregel for
industrianlegg.
(NHO)
• Jo, industrianlegg er en lite homogen
gruppe.
• Lite egnet til forenklede fellessjablonger etc.
20.05.2015
Bransjens forslag /påstander
LVK
Verdsettelsesreglene bør gjøres klarere
med formuesverdi som grunnlag.
(NHO)
• Foreligger sjelden formuesgrunnlag
for verk og bruk.
• I tilfelle store variasjoner.
Fjerne muligheten for kommunene til å
ilegge kommunal eiendomsskatt på
maskiner, produksjonsutstyr og annen
arbeidende kapital i bedriftene.
(Norsk Industri)
• Nytt, skjønnsmessig grensesnitt.
• Endrer definisjonen av «fast
eiendom».
• Fjernes fra substansverdi.
Bør innføres begrensning oppad for
eiendomsskattegrunnlaget.
(NHO)
• Med øvre begrensning går man bort
fra «omsetningsverdier».
Eiendomsskatten bør være statlig eller
gis uniform utforming med enhetlig
retningslinjer for taksering.
(NHO)
• Statlig eiendomsskatt svekker
lokaldemokratiet.
• LVK og KS er for øvrig positive til
nasjonale retningslinjer for taksering.
Kommunene bør få en andel av
20.05.2015
selskapsskatten.
(Norsk Industri)
• Vertskommuner ≠ kontorkommuner.
• Hva med naturressursbasert næring?
Bransjens påstander
– LVKs kommentarer
Bransjens påstand
LVK
Kommunene føler seg presset til å øke
eiendomsskatten.
(NHO)
• Økt eiendomsskatt skyldes økning i
antall kommuner som skriver ut
eiendomsskatt, og at det for flere er
ny ti års periode.
Gjenansaffelsesverdiene øker
Stadig mer utfordrende fortolkning fra
kommunene.
(NHO)
• Samme rettsoppfatning som før.
• Kommunene har vunnet de fleste
rettssaker om eiendomsskatt.
• Regelendring = mer uforutsigbart
Økt eiendomsskatt på næringseiendom
har sammenheng med høyere
takseringsnivå.
20.05.2015
(NHO)
• Underbygger ikke påstanden.
• Uklart hvilket sammenligningsgrunnlag som er benyttet.
Bransjens påstand
LVK
Endring av eiendomsskatteordningen
må skje etter helhetlig omlegging, ikke
tilfeldig økning i den enkelte kommune.
(NHO)
• Påstand om ulovlig taksering?
• Ingen tilfeldig økning – kommunene
takserer etter lovverket.
Høyesterett har åpnet for eiendomsskattetakster høyere enn faktisk
omsetningsverdi.
Gir i mange tilfeller urimelig høy
eiendomsskatt.
(NHO)
• Takst skal reflektere objektivisert
omsetningsverdi.
• Neppe urimelig høy takst.
20.05.2015
Antall tvistesaker vunnet
• Av 19 saker om integrerte maskiner/anleggsdeler
i perioden fra 1890 har kommunen fått medhold i
15 saker.
• I etterkrigstiden har kommunene vunnet 10 saker
mens bedriftene kun har vunnet 2.
• Av nyere rettspraksis:
• Gulating lagmannsrett i K-plast-saken i
Hjelmeland juni 2014
20.05.2015
75
Del I: Eiendomsskattens betydning og plass i
skattesystemet
Del II: Scheel-utvalgets innstilling
NOU 2014:13
Del III: Kommunal eller statlig
eiendomsskatt – paneldebatt
Del IV: Eiendomsskatt på verk og bruk
– Norsk Industris krav om maskiner og utstyr
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
20.05.2015
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
Kontroll av skattegrunnlag
Makstaksaken
Vannkraften behøver også skattelette?
Sentralskattekontoret for storbedrifter
redegjør
20.05.2015
Kontroll av skattegrunnlag
• Eiendomsskatt er en ren kommunal ordning
– Ett unntak: SFS verdsetter kraftanlegg
• SFS’ rolle er å fastsette skattegrunnlag
– Alt annet ligger utenfor
• SFS sender eiendomsskattelister hver år –
kommunene må kontrollere disse
• Kommunene har ingen formell klagerett ved
fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag
– Kan anmode om innsyn og omgjøring
• RF-1153 (kraftverksligningen)
• RF-1161 (fremtidige utskiftingskostnader)
20.05.2015
Kontroll av skattegrunnlag
• Reduksjon i inntekter fra kraftanlegg fra 2014 til
2015
– Ca kr 30 mill. i reduksjon
– Også svak reduksjon fra 2013 til 2014
– Økning tidligere registrert år
• Hva kan være årsaken til reduksjonen?
20.05.2015
Verdsettelse av kraftanlegg
• Hovedregel: Avkastningsverdi, se sktl. § 18-5
• Sktl. § 18-5 første ledd:
”Ved takseringen kapitaliseres brutto
salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i
annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i
§ 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt
på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt
etter bestemmelsene i tredje ledd. Deretter
fratrekkes nåverdien av fremtidige kostnader til
utskifting av driftsmidler fastsatt etter
bestemmelsene i fjerde ledd.”
Metoden som regnestykke
Gjennomsnittlige inntekter siste fem år (produksjon x kraftpris)
- Gjennomsnittlige driftsutgifter fem siste år (driftskostnader og grunnrenteskatt)
= Kontantstrøm (gjennomsnittlig overskudd per år)
Kontantstrøm
x Kapitaliseringsfaktor (basert på rente fastsatt i forskrift)
= Kontantstrøm over uendelig tid (nåverdien av overskuddet i uendelig tid)
Kontantstrøm over uendelig tid
- Nåverdi av fremtidige utskiftningskostnader
= Antatt salgsverdi per 1. januar i ligningsåret (formuesverdi)
Hva påvirker eiendomsskattegrunnlaget?
Inntektssiden
• Kraftpris (begrenses av makstaket)
• Produksjonsvolum
Kostnadssiden
• Driftskostnader (herunder damrehabilitering)
• Skatt på grunnrenteinntekt (vil variere)
• Kostnader til fremtidig utskifting av driftsmidler
• Kapitaliseringsrenten
20.05.2015
Inntektssiden
• Kraftpris = spotmarkedspris (områdepris)
• Unntak: «kraft som tas ut av kraftverket i henhold
til vilkår for konsesjon, som verdsettes til
oppnådde priser»
– Andelen konsesjonskraft priset til oppnådd pris er
begrenset til ca 10 % av produksjonen
• LVKs kontroll i 2010-2011 avdekket feil som
medførte 12 endringsvedtak
– Økt eiendomsskatteinntekt: kr 12,5 mill
Kostnadssiden
Driftskostnader og damrehabiliteringer
• Kraftanleggets driftskostnader:
– Tilknyttet kraftproduksjonen
– Må skille mellom direkte fradrag og aktivering
• Direkte fradragsføring ved alminnelig vedlikehold
• Aktivering ved oppgradering (påkostning)
– Store investeringskostnader pga damsikkerhetsforskriften
• Anslått til kr 1 mrd. pr år i neste 10 årsperiode
• Avgjørende for eiendomsskattegrunnlaget
• LVK støtter SFS’ syn om at kostnader til
damrehabiliteringer som hovedregel skal aktiveres
Kostnadssiden
Fremtidig utskifting av driftsmidler
• Nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av
driftsmidler i kraftanlegget
– Hensikten er å finne hva som er dagens kostnad ved
alle fremtidige utskiftinger av driftsmidler for å holde
anlegget i gang
• Hvilke driftsmidler ligger inne?
– Kun særskilte driftsmidler i kraftanlegget
– Hvilken kontroll gjøres?
20.05.2015
• Jo flere driftsmidler som regnes som en del av
kraftanlegget, desto større fradrag får eieren i taksten
Vår erfaring:
• Flere kraftselskaper tar med driftsmidler som ikke kan
defineres som særskilte for kraftverket, som f.eks:
– Nettanlegg, særlig produksjonsnett
– Løsøre: Kjøretøy, PCer, høytrykkspylere, møbler etc.
– Administrasjonsbygg og andre bygg
• Hvilke kontroller gjør SFS?
Vår anbefaling:
• Be om innsyn i RF-1161 med
vedlegg og kontroller selv
Hva kan være årsak til redusert eiendomsskatt?
• Reduserte kraftpriser
• Redusert produksjon
• Direkte fradragsførte kostnader til damrehabiliteringer?
• Direkte fradragsførte kostnader for produksjonsrelatert nett?
• For store fradrag for fremtidig utskiftingskostnader?
• Samlet effekt
– Flere kraftanlegg mellom min- og maksverdi
– Flere kraftanlegg under minimumsverdi
– Færre kraftanlegg over maksverdi
1992
1993
1 1994
2 1994
1995
1996
1 1997
2 1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
øre/kWh
Spotmarkedspris 1992-2014
45
40
Årlig systempris
35
30
25
20
15
10
5
0
20.05.2015
år
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
Kontroll av skattegrunnlag
Makstaksaken
Vannkraften behøver også skattelette?
20.05.2015
Makstaksaken
• Lovbestemt tak for vannkraftanleggenes verdi
(makstak)
– Utgangspunktet er antatt salgsverdi
– Makstaket: Eiendomsskatten ikke høyere enn 2,74 kr/kWh
– Skatterabatt til de mest lønnsomme anleggene
• Makstaknivået ble hevet i 2012, men ikke fjernet
– Justeringen medfører 320 mill kr i årlig inntektsøkning
• LVK:
– Begrensningene må fjernes
– Kapitaliseringsrenten må settes nøytral, langsiktig og stabil
Eiendomsskattegrunnlag kontra formuesgrunnlag
Kilde: SFS
5 grunner for at makstaket bør fjernes
1. Kraftselskapene har for lengst fått kompensert hva de
tidligere har betalt i minimumsskatt - begrunnelsen for
makstaket er ikke lenger tilstede
2. Eiendomsskatt på kraftanlegg fanger ikke opp den reelle
omsetningsverdien, slik Stortinget forutsatte ved
kraftskattereformen
3. Makstaket innebærer at de mest lønnsomme
kraftforetakene får størst skatterabatt
4. Makstaket gir en uberettiget konkurransefordel til
vannkraftprodusenter, sammenlignet med andre
skattytere (småkraftverk og andre eiere av verk og bruk)
5. Forskjellsbehandlingen kan være i strid med reglene om
offentlig støtte
Del V: Verdsettelse av vannkraftanlegg
– aktuelle spørsmål
Kontroll av skattegrunnlag
Makstaksaken
Vannkraften behøver også skattelette?
20.05.2015
Har vannkraften behov for ytterligere skattelette?
20.05.2015
Scheel-utvalget
Energi Norge
«Videre vil omlegging fra
selskapsskatt til skatt på eierinntekt
innebære redusert skatt på
alternativavkastning og økt skatt på
renprofitt (eierinntekt utover
skjerming). Tilsvarende legges det til
grunn at redusert selskapsskatt
motvirkes av økt særskatt for
petroleumsselskap samt at
grunnrenteskatten på vannkraft
økes.»
«Vi vil derfor sterkt anmode om at
kraftnæringen behandles på linje
med andre næringer i den videre
oppfølging av Scheel-utvalgets
forslag, og at reduksjon i satsen for
alminnelig inntektsskatt ikke utlignes
gjennom økt sats på
grunnrenteskatt for vannkraft.»
• LVK:
•
•
•
•
Forslaget har statens proveny for øye
Økt grunnrenteskatt vil redusere kommunens inntekter
Uakseptabel overføring fra stat til kommune
Vannkraften trenger ingen ytterligere skatterabatt
20.05.2015
Eiendomsskatteseminar 2015
Verdsettelse av vannkraftanlegg
v/Inger Mette Dahler og Thorn Helgesen
96
Sentralskattekontoret for storbedrifter

Opprettet i 1992 som et sentralt ligningskontor for
storbedrifter med særlig kompliserte skattemessige
forhold


Etterhvert også nasjonalt ansvar for særregimer som rederi,
kraft, NOKUS og UDLS
Behandlet kraftforetak siden kraftskattereformen i 1997


Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Ansvar for alle kraftforetak med vannkraftverk med merkeytelse
på minst 5 500 kVA siden 2004
Stor utvidelse i 2014 – 2015




Antall ansatte økt fra 55 til 140
Antall konsern økt fra 75 til 200
Tilført ansvar for MVA
Hovedkontor i Moss (80 ansatte), lokasjoner i Sandvika (35
ansatte) og Bergen (25 ansatte).
20.05.2015
97
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Sentralskattekontoret for storbedrifter
Finansdepartementet
Skattedirektoratet
Skattedirektør
Skatteetatens ITog servicepartner
Staber
Regionavdelingen
Skatt
nord
Skatt
vest
Skatt
Midt-Norge
Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
Innovasjons- og
utviklingsavdelingen
Rettsavdelingen
Skatt
øst
Skatt
sør
Oljeskattekontoret
Sentralskattekontoret for
storbedrifter
Skatteopplysningen
20.05.2015
98
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Organisasjonskart SFS 1.1.2015
Direktør
Stab kvalitet og
samordning
Avdeling 1
Storbedrift
og TP
Gruppe 1,
Moss
Avdeling 2
Storbedrift og
kraft
Stab styring og
administrasjon
Avdeling 3
Storbedrift
og rederi
Avdeling 4
Storbedrift
og finans
Avdeling 5
MAP/APA
Sandvika
Gruppe 2,
Moss
«Kraftavdelingen»
Gruppe 3,
Sandvika
Gruppe 4,
Sandvika
Gruppe 5,
Bergen
Gruppe 6,
Bergen
20.05.2015
99
Kraftbeskatning
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Alle kraftforetak med vannkraftverk med merkeytelse på
minst 5 500 kVA. Konsern og enkeltselskap
Skattegrunnlag
Alminnelig inntekt
Særskilte skattegrunnlag for kraftforetak i skatteloven kapittel 18
 Naturressursskatt
 Grunnrenteinntekt
 Formuesverdi
Brukes som eiendomsskattegrunnlag, jf. esktl. § 8 B-1 (1)
 Kontroll av selvangivelse
 Kvantitative kontroller i ligningssystemet
 Kvalitative kontroller og analyser
20.05.2015 100
Opprustning, utvidelse, nye kraftprosjekter
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
20.05.2015 101
Skattemessige problemstillinger
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Nytt driftsmiddel eller arbeid på eksisterende
Skiftet ut så mye at man står ovenfor et nytt objekt
Vedlikehold eller påkostning
Direkte fradragsrett for vedlikehold
 Vedlikehold er å bringe gjenstanden tilbake til den stand den hadde
som ny
Påkostning må aktiveres og avskrives over flere år (hvis
avskrivbart driftsmiddel)
 Ombygging, nye funksjoner og standardheving kan være påkostning
20.05.2015 102
Skattemessige problemstillinger
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Nytt kraftverk eller videreføring av gamle
Vurderingstema:
 Befinner nybyggingen seg på samme sted som den gamle?
 Utnyttes samme vannfall, har fallhøyden endret seg?
Kan få betydning for alminnelig inntekt, grunnlag for
naturressursskatt, grunnrenteinntekt og formuesverdi/
eiendomsskattegrunnlag
20.05.2015 103
Formuesverdi / eiendomsskattegrunnlag
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
 Kraftverk under 10 000 kVA
 Skattemessig verdi = eiendomsskattegrunnlag (ESG)
 Aktiverte kostnader øker ESG
 Verdireduksjon gjennom avskrivninger
 Kraftverk fra 10 000 kVA
 Lønnsomhetsbasert metode for verdifastsettelse
 Økt produksjon kan gi høyere gjennomsnittlige salgsinntekter
 Vedlikeholdskostnader kommer til fradrag
 Aktiverte kostnader vil påvirke fradrag for nåverdi av fremtidige
utskiftningskostnader
 Direkte fradrag eller aktivering påvirker også fradrag for
grunnrenteskatt
 «Korridoren»: Minimumsgrunnlag - maksimumsgrunnlag
20.05.2015 104
Formuesverdi / eiendomsskattegrunnlag
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
 Ved nytt kraftverk
 Beregningsgrunnlaget for gammelt kraftverk uberørt av tiltaket.
 Frem til kraftverket opphører å eksistere.
 ESG for nytt kraftverk i anleggsperioden = Investert kapital 1.
januar i ligningsåret.
 Når kraftverket settes i drift enten skattemessig verdi (< 10 000
kVA) eller lønnsomhetsbasert metode (≥ 10 000 kVA).
20.05.2015 105
Konkrete saker
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Turbinrehabilitering
 Skattyter hadde foretatt omfattende rehabilitering av turbin, som
var fra ‘50 tallet. Skiftet turbinhjul, turbinaksling, turbinlager og
tetningsboks, labyrinttetninger, øvre- og nedre trommellokk,
ledeskovler og ledeapparat og turbinregulator.
 Kun spiraltromme ble beholdt fra gammel turbin.
 Tiltaket medførte en effektøkning på 30 % og økt virkningsgrad på
turbinen på 1,7 %.
Kostnadene ble direkte fradragsført i selvangivelsen til skattyter
Sentralskattekontoret fattet endringsvedtak.
 Kontoret mente at så mye av turbinen var skiftet ut at det var tale
om en ny turbin og alle kostnadene måtte aktiveres.
20.05.2015 106
Konkrete saker
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Skattyter påklaget kontorets vedtak til skatteklagenemnda.
 Nemnda mente det ikke var tale om en ny turbin.
 Økt virkningsgrad måtte tilskrives teknisk utvikling – ikke økt relativ
standard.
 Økt effekt anså nemnda som en endring av kjerneegenskaper og
en påkostning.
 Siden det forelå vedlikeholdsbehov hadde selskapet rett på fradrag
på hva det ville kostet å ha utført vedlikeholdet. Kun merkostnader
knyttet til effektøkning kan kreves aktivert.
Betydelig mindre aktiverte kostnader når det ble lagt til grunn
påkostning og ikke et nytt driftsmiddel.
Beregnet formuesverdi > Maksimumsverdi
 Saken fikk ingen betydning for eiendomsskattegrunnlaget
20.05.2015 107
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Konkrete saker
Nye kraftverk eller videreføring av gamle
Skattyter hadde to prosjekter, det ene dreide seg om å erstatte
to eldre kraftstasjoner med en ny (1) og det andre om å erstatte
en gammel kraftstasjon med en ny (2).
Prosjekt 1
Prosjekt 2
20.05.2015 108
Konkrete saker
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
Skattyter hevdet at prosjekt 1 måtte anses som en videreføring
av de to eldre verkene og at prosjekt 2 var også var en
videreføring av et eldre verk.
 Synspunktet medfører at prosjektene ikke blir egne
eiendomsskatteobjekt.
Sentralskattekontoret fattet vedtak om de to prosjektene var nye
kraftverk som det skulle fastsettes eiendomsskattegrunnlag for
 Vurderingstemaet er en fortolkning av FSFIN § 18-3-3 annet ledd,
dvs om det er inntak og uttak «samme sted» - altså om samme
vannfall benyttes.
 I prosjekt 1 utnyttet den nye kraftstasjonen fallet som de to eldre
verkene til sammen hadde utnyttet. Altså ikke samme vannfall som
et gammelt verk. Ett kraftverk som erstatter to kan ikke være en
videreføring.
20.05.2015 109
Konkrete saker
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
 I prosjekt 2 utnyttet den nye kraftstasjonen et fall som var ca 12%
høyere enn den gamle stasjonen. Kontoret viste til nemnda som i
en tidligere sak hadde uttalt at «enhver forskjell i fallhøyde bør ikke
være avgjørende». Ut fra en vesentlighetsvurdering kom kontoret til
at den nye stasjonen ikke lå på «samme sted» som den gamle og
måtte anses som et nytt kraftverk.
Kontorets vedtak ble ikke påklaget
Konsekvenser for ESG:
 De gamle verkene fikk fastsatt ESG som før frem til nedleggelse
 De nye verkene ble egne eiendomsskatteobjekt med investert
kapital 1. januar i ligningsåret som ESG i anleggsperioden
20.05.2015 110
Ny damsikkerhetsforskrift
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
 Ny damsikkerhetsforskrift i kraft fra 2010
 Dameiere pålagt å oppfylle forskriftens krav
 Energi Norge anslår totale kostnader dameiere til ca 8 mrd
 Spørsmål om kostnadene skal utgiftsføres direkte det
året tiltaket gjennomføres eller aktiveres og avskrives
over dammens levetid
Stor betydning siden avskrivningstiden er 67 år
 Konsekvenser for ESG
 Kraftverk ≥ 10 000 kVA: Påvirker fradrag for driftskostnader,
grunnrenteskatt og fremtidige
utskiftningskostnader
 Kraftverk < 10 000 kVA: Påvirker skattemessig verdi
20.05.2015 111
Ny damsikkerhetsforskrift
Sentralskattekontoret
for storbedrifter
 Sentralskattekontoret avgitt uttalelse om spørsmålet om
skattemessig behandling
 Uttalelsen avviker fra bransjens/Energi Norges syn
Prioritert kontrollområde for SFS
 Ingen avsluttede saker ennå
20.05.2015 112
Årsmøte
LVK Eiendomsskatteutvalg - ESU
Statuttene om årsmøtet
Agenda for årsmøtet
Informasjon om ESU
Årsmelding 2014
Valg av ESU
ESUs videre arbeid
20.05.2015
LVKs eiendomsskatteutvalg - ESU
• ESU er et faglig ressursutvalg
for medlemskommunene i LVK
• ESU skal sikre kompetanse om
eiendomsskatt i kommunene
• ESU består av personer som
arbeider med eiendomsskatt i
LVKs medlemskommuner
• Leder er Gry Åsne Wienenga fra
Vinje kommune
20.05.2015
Samordning av kommunenes interesser
• Gjennom ESU kan kommunene lettere samordne
sine interesser om eiendomsskatt
– Politiske saker (eks. statlig eiendomsskatt)
– Klagesaker og rettslige prosesser (eks. bransjen
«går til angrep» på den enkelte kommune)
– Sikring av lik praksis ved forvaltning av
eiendomsskatten (eks. lik takseringspraksis)
Medlemmene i ESU
Buskerud og
Telemark:
• Gry Åsne Wienenga, Vinje kommune (leder)
• Olav Bjørn Bakken, Tokke kommune
• Vara: Geir Tretterud, Ål kommune
Østfold,
Hedmark og
Oppland:
• Trond Christensen, Askim kommune
• Tom Nøvik, Nord-Fron kommune
• Vara: Per Østigård, Tynset kommune
Agder og
Rogaland:
• Svein Ove Nepstad, Åseral kommune
• Ann Ebeltoft, Bykle kommune
• Vara: Dagfinn Helland, Suldal kommune
Medlemmene i ESU
Hordaland og
Sogn og Fjordane:
• Kjellhaug Brekkhus, Balestrand kommune
• Anne Erdal, Odda kommune
• Vara: Øivind Olsnes, Modalen kommune
Nord-Trøndelag, • Marthe Rønning Græsli, Tydal kommune
Sør-Trøndelag og • Trond Håskjold, Surnadal kommune
Møre og Romsdal: • Vara: Daniel Kvisten, Klæbu kommune
Nordland, Troms
og Finnmark:
• Hege Walør Fagertun, Bardu kommune
• Oddlaug Didriksen, Gildeskål kommune
• Vara: Lars Hapalathi, Alta kommune
Informasjon om ESU
Årsmelding 2014
Valg av ESU
ESUs videre arbeid
20.05.2015
Årsmelding ESU 2014
– oversikt over aktiviteter
• Informasjons- og veiledningsarbeid:
– Mal for kjøp av takseringstjenester på anbud
– Sjekkliste for budsjettarbeid
– LVK-nytt og medlemsnytt om eiendomsskatt
• Kontrollarbeid:
– Skattemessig behandling av kostnader ved
damrehabiliteringer
• Rettspolitisk arbeid:
– Makstaksaken
• Partshjelp i rettssaker:
– Statnett III
Årsmelding ESU 2014
– oversikt over aktiviteter
• Kurs og konferanser:
–
–
–
–
Regionmøter, januar – mars 2014
Eiendomsskatteseminar, 22. mai 2014
Eiendomsskatteskolen, august – desember 2014
Eiendomsskattekurs for takstnemnder i
enkeltkommuner, 2014
• Vedtar årsmøtet ESUs forslag til årsmelding 2014?
Informasjon om ESU
Årsmelding 2014
Valg av ESU
ESUs videre arbeid
20.05.2015
ESUs statutter om valg
ESU-medlemmer på valg 2015
Buskerud og
Telemark:
• Gry Åsne A. Wienenga Tar gjenvalg
• Olav Bjørn Bakken
Tar gjenvalg
• Geir Tretterud
Tar gjenvalg
Hordaland og
Sogn og Fjordane
• Kjellaug Brekkhus
• Anne Erdal
• Øivind Olsnes
Tar gjenvalg
Tar gjenvalg
Svein H. Hofslundsengen
Østfold, Hedmark
og Oppland
• Trond Christensen
• Tom Nøvik
• Per Østigård
Elling Olav Weimodet
Egil Tofte
Toril Eva Steien
• Målfrid Kristoffersen
Nytt medlem fra regionen
Nordland, Troms
og Finnmark:
Informasjon om ESU
Årsmelding 2014
Valg av ESU
ESUs videre arbeid
20.05.2015
Videre arbeid
• Oppfølging av viktige eiendomsskattesaker, bl.a.:
– Bevaring av kommunal eiendomsskatt
– Oppfølging av skattemessig behandling av
damrehabilitering
– Makstaksaken
– Partshjelp:
• Gildeskål-saken til Høyesterett
• Statnett III – omkamp om eiendomsskatt på
nettanlegg
20.05.2015
Videre informasjonsarbeid
• LVK-skolen om eiendomsskatt i kommunene
– Samarbeid med Høgskolen i Hedmark
– Studiet behandler praktiske, økonomiske og juridiske
problemstillinger om eiendomsskatt
– Godt egnet for ansatte i kommuneadministrasjonen,
politikere og nemndsmedlemmer
– Kvalifiserer til 15 studiepoeng
– Neste oppstart: januar 2016
• Lokale og regionale eiendomsskattekurs for
medlemmer av takstnemndene 2015/2016