LVK-årsberetning 2014
ÅRSBERET NING 2014 4 Lederen har ordet 6 Aktuelle saker 13 Organisasjonen og organisasjonssaker 20Regnskap 28Rammebudsjett 29 Dette er LVK LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) sin hovedoppgave er å ivareta m edlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral – og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. 3 Lederen har ordet 2014 var mitt første hele år som leder i LVK. Det har vært et spennende og begivenhetsrikt år, med LVK-aktiviteter på flere saksområder. Det har vært særlig nyttig å erfare verdien av samspillet mellom den utadrettede virksomheten knyttet til de enkelte saksområder og det organisasjonsmessige arbeidet. Et godt organisert og aktivt LVK med nær medlemskontakt er avgjørende for de resultater som oppnås. Regionmøter De faste aktiviteter krever i seg selv stor aktivitet i LVK. I 2014, som er et mellomår mellom landsmøter, dominerte regionmøtene hele vinteren. På alle regionmøtene var det både faglige spørsmål som ble gjennomgått og diskutert, men også politiske temaer som i aller høyeste grad får konsekvenser for våre kommuner ble tatt opp. I så godt som alle regioner ble det vedtatt resolusjoner med bakgrunn i dette engasjementet. Vedtektsendringer Ett av de temaene som ble viet stor oppmerksomhet, er endringer av vedtektene som omhandler valg til landsstyret. Etter valget på landsmøtet i Bergen som viste at vedtektene ikke var tilfredsstillende hva gjelder kjønnsfordeling og spredning i politisk representasjon i landsstyret, var det full enighet om at vedtektene måtte endres. For å få en god forankring på foreslåtte endringer, ble dette diskutert i alle regionmøter. De regler som vil bli foreslått på landsmøtet i Kristiansand er således godt kjent. Revisjoner og Vanndirektiv Det er ingen tvil om at LVK’s engasjement i saker om revisjoner av konsesjonsvilkår og oppfølging av EUs Vanndirektiv, har blitt lagt merke til. Ikke minst i OED og hos «bransjen». Etter min mening var det en del misforståelser som forårsaket et heller kjølig forhold mellom de nevnte parter. Derfor var det viktig for meg å raskt komme i dialog for å rydde slike misforståelser av veien. Den mest åpenbare misforståelsen har vært at LVK har ønsket minstevannføring i alle regulerte vassdrag. Dette er helt feil! LVK har vært krystallklar på at det er (verts-)kommunene selv som må vurdere hvorvidt minstevannføring er et alternativ som skal vurderes i vannforvaltningsplanene. LVK som organisasjon har selvsagt ikke kompetanse til å vurdere dette i alle vassdrag. For den berørte kommunen vil spørsmålet om minstevannføring måtte avveies mot de virkninger det vil kunne få for kommunens øvrige interesser. Jeg har derfor deltatt på flere møter med kraftverkseiere der dette har vært tema. Jeg har også hatt med meg sekretariatet når vi har hatt møter med departement. 4 LVK årsberetning 2014 – Lederen har ordet «Gamle» og «nye» saker Selv om våre egne aktiviteter og vårt kontinuerlige arbeid med oppfølging av saker som er vedtatt av landsmøtet krever mye arbeid, blir saker som påvirker vårt arbeid også initiert av både «bransjen» og departement. Derfor er kontakten med disse viktig. I stadig større utstrekning merker vi også at den tettere integrasjon i det europeiske energimarkedet p åvirker vårt arbeid, sammen med EUs energi- og klimapolitikk. LVK må derfor bruke mer tid på denne delen av aktiviteten fremover. Det nye «markedet» Det er ingen tvil om at vi er inne i en vannkraftepoke. Mange trodde vannkraftutbygging i Norge ble avsluttet med nyttårstalen til daværende statsminister Jens Stoltenberg i år 2000. Slik har det ikke blitt. Det bygges mer vannkraft i dag enn på mange år, og myndighetene har de siste årene vedtatt ordninger for å nå målsettinger i el-sertifikat avtalen med Sverige og for å nå fornybarmålene (fornybardirektivet) frem mot år 2022. Samtidig legges det flere kabler mot kontinentet og Storbritannia slik at utvekslingen skal skje sømløst. I stadig sterkere ordelag og nesten uten uttrykte betenkninger, knyttes vår fornybarenergi sammen med andre land. At Norge skal bli Europas «Grønne batteri» og på den måten bidra med såkalt balansekraft, ser ut til å være en realitet. LVK sine medlemmer som er vertskap for denne flotte fornybare energien, vet godt hvor energien kommer fra og hva som må til for å foredle denne naturgitte forekomsten til ren energi. Derfor engasjerer vi oss i alle spørsmål som vedrører bruk av våre fornybare naturressurser, slik at prisen for dette forbruket blir riktig. Det gjelder også forbruket av verdifull natur. Torfinn Opheim Leder LVK årsberetning 2014 – Lederen har ordet 5 Aktuelle saker LVKs årsmelding inneholder en orientering om de viktigste sakene organisasjonen har arbeidet med gjennom året. Orienteringen er ikke uttømmende, men er ment å gi leseren og medlemskommunene et innblikk i hvilke saker organisasjonen er involvert i, og hva landsstyret prioriterer til enhver tid, innenfor rammene av vedtekter og landsmøtevedtak. Både fra LVKs organer, styremedlemmer, leder og sekretariat er det i tillegg en omfattende løpende kontakt med medlemskommuner, myndigheter og andre interesseorganisasjoner, som det vil føre for langt å omtale i årsmeldingen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt på kraftanlegg er vertskommunenes viktigste inntektskilde, og utgjør årlig mer enn 2 milliarder kroner i skatteinntekter til de 173 medlemskommunene. Eiendomsskatt generelt har i mange år vært gjenstand for betydelig politisk oppmerksomhet, og fra skattyterhold er det en markant større aktivitet nå enn tidligere knyttet til rettslige og politiske sider ved eiendomsskatten. Dette har ført til en høyere aktivitet også fra LVK og medlemskommunene rundt eiendomsskatt på kraftanlegg. Mal for kommunenes kjøp av takseringstjenester for eiendomsskatteformål LVK utarbeidet i 2014 maler for kommuner som skal kjøpe takseringstjenester for eiendomsskatteformål, siden kommunenes kjøp er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser. Malene trenger tilpasning til de enkelte kommuners situasjon og behov. Maksimumsverdien på eiendomsskatt må fjernes Eiendomsskattereglene for kraftanlegg ble ved årtusenskiftet endret som ledd i kraftskattereformen. Som en overgangsordning innførte Stortinget såkalte minimums- og maksimumsverdier ved eiendomsskatte takseringen. Gjeldende maksimumsverdi på kr 2,74/KWh reduserer eiendomsskatten for en rekke kraft anlegg, og innebærer en indirekte støtte til noen kraftforetak, som ingen andre eiendomsskatteytere mottar. Landsstyret vedtok i 2014 at LVK skal fortsette arbeidet med avvikling av særordningen med maksimumsog minimumsverdi for kraftanlegg. Saken var også et viktig tema på LVKs regionmøter 2014, og vil bli fulgt opp i 2015. Skattemessig behandling av kostnader ved damrehabiliteringer – konsekvenser for eiendomsskatt LVK har i 2014 arbeidet aktivt overfor Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS) for at kraftverkseiernes kostnader på fyllingsdammer og betongdammer må aktiveres, og ikke fradragsføres direkte. Flere av LVKs medlemmer registrerte reduksjon i eiendomsskatteinntekter fra vannkraftanlegg som følge av slik direkte fradragsføring. SFS har så langt støttet kommunenes syn og nedsatte i 2014 en arbeidsgruppe som skal ta opp endringssaker for kraftanlegg som har fradragsført slike kostnader uriktig. LVK vil forfølge disse prosessene i 2015. Sjekkliste for budsjettarbeidet Som tidligere år utarbeidet LVK i 2014 en oppdatert sjekkliste for medlemskommunene for hva som må med i vedtak om eiendomsskatt i forbindelse med budsjettarbeidet. 6 LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker Rettssaker om eiendomsskatt Produksjonsrelatert nettanlegg II – SKS mot Gildeskål kommune – Salten tingretts dom 14. april 2014 og Hålogaland lagmannsrett dom 1. desember 2014 Salten tingrett ga i dom 14. april 2014 Gildeskål kommune medhold i å verdsette og eiendomsbeskatte to produksjonsrelaterte nettanlegg på 22 kV eid av Salten Kraftsamband AS (SKS), samt et administrasjonsbygg, to garasjer og en hytte. SKS anket dommen til lagmannsretten, og Energi Norge og LVK begjærte partshjelp til støtte for henholdsvis SKS og Gildeskål kommune. Hålogaland lagmannsrett kom til samme resultat som tingretten. Gildeskål kommune og LVK fikk med dette medhold i at nettanlegg og byggene skal verdsettes separat med hjemmel i esktl. § 8 A-2, ettersom de omtvistede eiendommene ikke er omfattet av definisjonen av kraftanlegg i skatteloven § 18-1 annet ledd. Lagmannsrettens dom ble avsagt 1. desember 2014 og er innanket til Høyesterett. Statnett III-saken – Eiendomsskatt på kraftlinjer Stavanger tingrett avsa 20. mars 2013 dom i saksanlegg fra Statnett mot kommunene Hol, Hjelmeland og Evje og Hornnes om eiendomsskatt på kraftlinjer med påstand om uriktige verdsettelsesmetoder. Søksmålet nådde ikke frem, men takstene ble opphevet for mangelfulle begrunnelser. Statnett saksøkte i oktober 2014 de samme kommunene, med påstand om at takstene bygger på en uriktig avskrivningsmodell. Saken er berammet til juni 2015. LVK har begjært partshjelp til støtte for de tre kommunene, fordi saksanlegget gjelder prinsipielle takserings spørsmål av betydning for alle kommuner med Statnett-anlegg. Øvrige skattesaker Nedre grense for naturressursskatt I Statsbudsjettet for 2015 foreslo Regjeringen å heve innslagspunktet for naturressursskatt fra 5,5 MVA til 10 MVA. Siden forslaget vil innebære en reduksjon i kommunens inntekter fra naturressursskatt, var LVK kritisk til forslaget. LVK ba Stortinget om ikke å ta forslaget til følge. I Finanskomiteens skatteinnstilling 8. desember 2014 ble ikke forslaget omtalt. Regjeringens forslag om at departementet skal komme nærmere tilbake til innslagspunktet for naturressursskatten ble således stående fast. Revisjon av konsesjonsvilkår og EUs vanndirektiv Regler om modernisering eller revisjon av eldre regulerings- og ervervskonsesjoner kom inn i lovverket i 1959. Formålet med reglene er å oppdatere vilkår i konsesjoner for å bøte på skadelige langtidsvirkninger av vannkraftutbygging og -reguleringer og ajourføre vilkårene til dagens miljøstandard. Fra 1992 kan alle konsesjoner undergis revisjon hvert 30 år, og det innebærer at nye vilkår kan tre i kraft 30 år fra konsesjonen ble gitt eller fra forrige revisjon. EUs Water Framework Directive – Vanndirektivet – har som mål å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i alle vannforekomster, herunder regulerte vassdrag. Vanndirektivet er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2007. Vanndirektivet krever at det utarbeides seksårige vann forvaltningsplaner som omfatter alle vannforekomster. Planene skal angi miljømål – som minst skal være «god økologisk tilstand» – for hver enkelt vannforekomst, og målet skal nås i løpet av planperioden. Miljømålene nås ved at de relevante sektormyndighetene bruker sine virkemidler, som for eksempel endringer av konsesjonsvilkår innenfor planperioden, for å løfte den økologiske tilstanden til «god økologisk tilstand». LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker 7 For regulerte vassdrag som blir betegnet som Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF), kan miljømålet settes noe lavere enn «god økologisk tilstand»; til «godt økologisk potensial». LVK, sammen med flere andre organisasjoner, klaget i 2011 inn norske myndigheter for ESA for mangelfull oppfølging av vanndirektivet. I klagen ble det fremholdt at norske myndigheter feilaktig har gitt revisjonsinstituttet og de tredveårige revisjonsintervaller forrang fremfor de seks-års sykluser for miljøforbedringer vanndirektivet legger til grunn. ESA har ennå ikke truffet vedtak i klagesaken, men i korrespondansen med norske myndigheter har ESA slått fast at den rettsoppfatning klagen bygger på, er en korrekt forståelse av forholdet mellom norsk lovgivning og EU-EØS lovgivningen. Norske myndigheter må hvert sjette år være i posisjon til å kunne endre konsesjoner for å sikre at miljømålet nås også i regulerte vassdrag. 1. juli 2014 ble vannforvaltningsplanene lagt ut på høring frem til 31. desember 2014. Forslagene til vannforvaltningsplanene har en del svakheter og mangler. Svakhetene skyldes i stor grad manglende ressurser og veiledning fra sentrale myndigheter og for lave bevilgninger til planarbeidet – langt under det nivået Stortinget la til grunn som nødvendig da direktivet ble vedtatt. LVK har også i 2014 bedt om styrket finansiering av planarbeidet. I september arrangerte LVK et seminar om revisjoner og vannforvaltningsplanene for alle medlemskommunene, med innlegg fra sentrale aktører som Miljødirektoratet, NIVA, NVE og berørte kommuner. Seminaret hadde god oppslutning med 46 deltakere. I 2014 har det også vært rettet søkelys mot kommunenes tap av kraftinntekter ved økt slipp av minste vannføring og magasinrestriksjoner. Vannkraftbransjen har overfor kommunene gitt uttrykk for at kommunene vil miste inntekter som følge av tiltak i revisjonsprosesser og vannforvaltningsplaner. LVK laget i 2014 en utredning om hvordan endrede konsesjonsvilkår for eksempel om økt minstevannføring kan påvirke inntektsgrunnlaget for kommunene. Det vil være kommunenes oppgave å avveie sine interesser i kraftinntekter opp mot kommunens interesser i miljøforbedringer i regulerte vassdrag. LVK har også i 2014 vært representert i Nasjonal referansegruppe for arbeidet med vannforskriften og deltatt med innlegg på vegne av LVK under Nasjonal høringskonferanse om vannforvaltningsarbeidet. I revisjonsutvalget i LVK, G35, har det vært ett fysisk møte i 2014. Utvalget ledes av Bjarne Eiolf Holø, som er ordfører i Lom kommune. Utvalget orienteres om revisjonssakene og vannforvaltningsplanprosessene, og sekretariatet følger opp utvalgets arbeid. Revisjonssaker og vannforvaltningsplaner vil fortsatt være et viktig saksfelt for LVK i årene fremover. I 2015 vil det bli 2. gangs høring for flere av vannforvaltningsplanene, og målet er at planene i løpet av 2015 skal vedtas i kongelig resolusjon, og deretter oversendes til ESA. Kraftlinjer og Reitenutvalget Lokalsamfunn som berøres av energiprosjekter får i varierende grad økonomisk kompensasjon fra tiltakshaver. Ved utbygging av større vannkraftprosjekter er det i dag rettighetsbaserte ordninger som kompenserer for utbyggingene. Slike ordninger finnes ikke i tilsvarende grad for utbygging av infrastruktur og linjenett. På samtlige regionmøter vinteren 2014, ble det derfor vedtatt å kreve kompensasjon for utbygging av linjenett og elektrisk infrastruktur. 8 LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker Også organisering av strømnettet har en vært en viktig sak for LVK i 2014. Dette må særlig ses i lys av at Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 5. mai 2014 leverte sin rapport til Olje- og energi departementet. Utvalget ble ledet av Eivind Reiten. Flere av LVKs medlemskommuner har eierinteresser i kraftforetak, og flere av kommunene er eiere av kraftforetak med overføring av kraft som eneste eller den viktigste oppgaven. Reitenutvalget foreslår å innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nett og annen virksomhet for alle nettselskap. Det foreslås også å redusere antall nettnivåer fra tre til to, slik at regionalnettet blir en del av distribusjonsnettet. Videre foreslår man å innføre såkalte DSO’er, slik at de største nettselskapene får et koordinerende ansvar også utenfor sine konsesjonsområder. LVKs landsstyre vedtok 17. september 2014 høringsuttalelse til Reitenutvalgets forslag. Kommunereform Kommunereform har vært et viktig tema for LVK i året som gikk. I januar 2014 nedsatte regjeringen en ekspertgruppe til å utrede kriterier for kommunereform, og i mai 2014 presenterte regjeringen sine planer i Kommuneproposisjonen. Den 12. juni 2014 inngikk regjeringspartiene, Venstre og KrF forlik om kommune reform, hvor det ble slått fast at et tredje forvaltningsnivå på regionalt nivå skal videreføres. I september inviterte landsstyret i LVK statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniserings departementet, direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide og professor i økonomi på Høgskolen i Hedmark Bjarne Jensen, til å holde innlegg om kommunereform. Innleggene dannet grunnlag for LVKs arbeid med kommunereformen. LVK har sett på hvordan kraftrettigheter og kraftinntekter kan påvirkes av en kommunereform, og i desember publiserte LVK den første delutredningen om kommunereform. Det er planlagt ytterligere delutredninger om kommunereform i 2015. Konsesjonskraft LVK har i samarbeid med Kommunekraft AS i 2014 utredet spørsmålet om harmonisering av prisregimene for konsesjonskraft før og etter 10. april 1959. Spørsmålet har fått fornyet aktualitet etter at Olje- og energi departementet ba NVE om å utrede saken. I forbindelse med dette arbeidet tok LVK initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse blant LVKs medlemskommuner for kartlegging av hvor mange kommuner som tar ut konsesjonskraft fra konsesjoner gitt før 10. april 1959 og nivået på selvkostprisen kommunene betaler. LVKs argumenter for sammenslåing av prisregimene ble presentert i en utredning sendt NVE 4. september 2014. Resultatene viser at en rekke kommuner betaler selvkostpris som ligger betydelig over OED-prisen på 10,84 øre/kWh for 2014. NVEs innstilling er etter det opplyste ennå ikke sendt departementet. LVK vil følge opp saken videre. LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker 9 Møter – Seminarer – Kurs Regionmøter Det ble avholdt syv regionmøter i februar og mars 2014: Stavanger, Bergen, Trondheim, Hamar, Tromsø, Kongsberg og Bodø med til sammen 370 deltakere fra medlemskommunene. LVK-skolene: Energirett og eiendomsskatt Høsten 2014 startet en ny runde med LVK-skolene, som er et nettbasert kursopplegg for politikere og administrativt ansatte i LVKs medlemskommuner. Det er etablert to kurs på LVK-skolen: «Energirett i kommunene» og «Eiendomsskatt i kommunene». Kursene er innrettet mot praktiske, økonomiske og juridiske problemstillinger om energirett, eiendomsskatt og forvaltningsrett i kommunene. LVK-skolene har fortsatt sitt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Fullført kurs med innlevering av obligatoriske oppgaver underveis i studietiden og bestått hjemmeeksamen kvalifiserer til 15 studiepoeng for hvert av kursene. Høsten 2014 hadde kurset «Energirett i kommunene» 20 deltakere, hvorav 16 deltakere gikk opp til eksamen for å ta studiepoeng. Kurset «Eiendomsskatt i kommunene» hadde 18 deltakere, hvorav 15 gikk opp til eksamen for å ta studiepoeng. Tilbakemeldingene fra deltakerne på LVK-skolene er gode. Det planlegges derfor å avholde nye undervisningsrunder i 2016. LVK Ung Det var planlagt å avholde LVK Ung seminar i Eidfjord kommune 25.-26. september. Seminaret måtte dessverre avlyses grunnet for lav påmelding. Seminar om konsesjonskraft 21. mai 2014 ble det årlige konsesjonskraftseminaret avholdt i samarbeid med Kommunekraft AS. Det var 75 deltakere på konsesjonskraftseminaret. På konsesjonskraftseminaret avholdt Energirådet sitt årsmøte. Seminar om eiendomsskatt Det årlige eiendomsskatteseminaret ble avholdt 22. mai 2014 med 74 deltagere fra 43 kommuner. På eiendomsskatteseminaret avholdt LVKs eiendomsskatteutvalg (ESU) sitt årsmøte. Seminar om vanndirektivet 11. september 2014 ble det avholdt seminar om vanndirektivet for LVKs medlemskommuner. Det var 46 deltakere på vanndirektivseminaret. Eiendomsskatteutvalget LVKs Eiendomsskatteutvalg (ESU) ble etablert høsten 2012. ESU arbeider for å sikre LVK-kommunenes rettigheter og inntekter når det gjelder eiendomsskatt, blant annet ved å bidra til informasjon og opplæring for ansatte i LVK-kommunene. Eiendomskatteskolen er et ledd i dette arbeidet. Eiendomskatteskolen er blitt en suksess, med høyt faglig nivå og gode forelesere. Det er også gjennomført en rekke kurs for takstnemndene i kommunene. God kompetanse kan spare kommunene for mange klagesaker. ESU sitt arbeid er ikke begrenset til eiendomsskatt på kraftanlegg og overføringsanlegg, men omfatter også spørsmål om eiendomsskatt mer generelt. 10 LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker Mange medlemskommuner har ønsket rammeavtaler eller felles mal når de skal ut på anbud for å kjøpe takseringstjenester. Sekretariatet har etter ESUs ønske utarbeidet en mal for hhv nettanlegg (kraftnett, kabler og telenett), industrielle verk og bruk, samt boliger og fritidseiendommer. Disse er tilgjengelig for medlemskommunene som en betalingstjeneste. ESU er opptatt av pågående rettssaker og klagesaker, og har dette som tema på hvert møte. ESU ber medlemskommuner som mottar klager eller søksmål om å melde fra til sekretariatet. Kommunene står sterkere samlet. Energirådet Energirådet ble etablert høsten 2012 og består av rådmenn og andre i kommunenes administrasjon. Hensikten med Energirådet er å styrke kompetansen i medlemskommunene og i sterkere grad å involvere kommuneadministrasjonen i LVKs arbeid for å sikre vertskommunenes rettigheter og inntekter. I september 2014 vedtok LVKs landsstyre nye statutter for Energirådet. De nye statuttene skal ytterligere forbedre organiseringen av Energirådet og dets arbeid. Det ble samtidig besluttet å legge Energirådets årsmøte til LVKs landsmøte det året det finner sted. I 2014 hadde Energirådet sitt årsmøte under Konsesjonskraftseminaret 21. mai. Den viktigste saken for Energirådet har i 2014 vært utarbeidelse av Årshjulet, som er en del av LVKs nye hjemmesider. Årshjulet er LVKs kvalitetssikringssystem, som gir en oversikt over viktige frister som kommunene må følge innenfor eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Det vil etter hvert bli mulig for den enkelte kommune å få skreddersydd årshjulet til sine behov. I tillegg har Energirådet blant annet jobbet tett på kommunereform og Reitenutvalgets rapport, herunder vurdert hvordan de pågående reformene kan påvirke LVK-kommunenes rettigheter og inntekter. Omdømmebygging og markedsføring av LVK har også vært sentrale tema i Energirådets arbeid. Informasjon På LVKs hjemmesider www.lvk.no publiseres og oppdateres fagartikler om aktuelle LVK-saker. En del fagstoff er forbeholdt medlemskommuner og krever innlogging. På hjemmesidene legges aktuelle nyhetssaker og informasjon ut som LVK-nytt. I 2014 ble det publisert 45 LVK-nytt på hjemmesidene. Det ble publisert 8 medlemsnytt på hjemmesidene. Medlemsnytt er intern informasjon som kun er ment for medlemskommunene, og tilgang til dette krever innlogging. Det har i løpet av 2014 vært jobbet med å utvikle, modernisere og forbedre LVKs hjemmesider. De nye hjemmesidene lanseres i 2015. LVK har også en Facebook-profil som brukes aktivt. Her deles LVK-nytt, aktuelle nyhetssaker, invitasjon til LVK-arrangementer, bilder fra LVK-arrangementer og andre oppdateringer fra LVKs aktiviteter. LVK årsberetning 2014 – Aktuelle saker 11 Organisasjonen og organisasjonssaker Medlemskommunene LVK er en partipolitisk nøytral organisasjon, men de saker organisasjonen arbeider med, er av utpreget politisk karakter. Det personlige og politiske nettverket LVK drar nytte av gjennom sine medlemskommuner, er av stor betydning i det arbeid LVK utfører mot det sentrale politiske miljø. LVK har i 2014 hatt 173 medlemskommuner. LVK har et høyt og stabilt medlemstall. Det store medlems tallet er viktig for LVKs gjennomslagskraft, og den stabile medlemsmassen er også et uttrykk for en bred oppslutning om det arbeid organisasjonen utfører. LVK har medlemmer i 16 av landets 19 fylker. Følgende kommuner er medlem: Østfold: Askim, Marker, Sarpsborg, Skiptvet, Spydeberg Hedmark: Alvdal, Engerdal, Folldal, Kongsvinger, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot Oppland: Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre-Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå, Øystre Slidre Buskerud: Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal, Ål Telemark: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke, Vinje Aust-Agder: Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Iveland, Valle, Åmli Vest-Agder: Audnedal, Flekkefjord, Kvinesdal, Lindesnes, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral Rogaland: Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Sauda, Suldal LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker 13 14 Hordaland: Eidfjord, Etne, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Masfjorden, Modalen, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss Sogn og Fjordane: Askvoll, Aurland, Balestrand, Bremanger, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Stryn, Vik, Årdal Møre og Romsdal: Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sunndal, Surnadal, Ørsta Sør-Trøndelag: Bjugn, Hemne, Klæbu, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Roan, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal, Åfjord Nord-Trøndelag: Grong, Inderøy, Lierne, Meråker, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Verran Nordland: Ballangen, Beiarn, Bindal, Bodø, Brønnøy, Evenes, Fauske, Gildeskål, Grane, Hamarøy, Hattfjelldal, Hemnes, Meløy, Narvik, Rana, Rødøy, Saltdal, Sortland, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Vefsn Troms: Bardu, Berg, Gratangen, Kvænangen, Kåfjord, Lenvik, Målselv, Nordreisa, Skånland, Storfjord Finnmark: Alta, Berlevåg, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Sør-Varanger LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker Medlemskartet LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker 15 Landsstyret Landsstyret har i 2014 hatt tre landsstyremøter og et styreseminar hvor også landsstyrets varamedlemmer deltok. Sommermøtet ble arrangert i Åseral kommune. Landsstyret har hatt følgende sammensetning: Mobil E-post Leder Fylke Representanter Torfinn Opheim 918 26 398 [email protected] Østfold Formannskapsmedlem Trygve Westgård, Askim 901 69 897 [email protected] 69 10 80 00 913 36 987 [email protected] Ole Gustav Narud, Åmot 62 44 08 03 975 72 603 [email protected] Varaordfører Gunveig Eggen, Engerdal (vara) 62 45 90 59 900 44 987 [email protected] Ola Helstad, Lom 61 21 73 00 971 61 865 [email protected] Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) 61 34 50 00 951 32 910 [email protected] 917 75 523 [email protected] Rådmann Unni Skaar, Sarpsborg (vara) Hedmark Oppland Buskerud Telemark Telefon Formannskapsmedlem Administrasjonssjef Formannskapsmedlem Erik Kaupang, Hol Ordfører Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal (vara) 31 01 40 00 482 43 165 eli.hovd.prestegarden@ nore-og-uvdal.kommune.no Ordfører Sven Tore Løkslid, Hjartdal 35 02 80 00 976 78 619 [email protected] 481 40 055 [email protected] Stortingsrepresentant Solveig Sundbø Abrahamsen, Seljord (vara) Aust-Agder Ordfører Jon Rolf Næss, Bykle Vest-Agder 37 93 85 00 928 34 567 [email protected] Ordfører Tarald Myrum, Valle (vara) 37 93 75 00 970 39 757 [email protected] Ordfører Oddmund Ljosland, Åseral 38 28 58 16 474 69 292 [email protected] Ordfører Jonny Liland, Sirdal (vara) Rogaland 99 04 83 50 [email protected] 415 66 585 [email protected] Ordfører Trine Danielsen, Hjelmeland (vara) 51 75 70 00 404 39 010 [email protected] Ordfører Anved Johan Tveit, Eidfjord 53 67 35 02 959 79 910 [email protected] Ordfører Knut Moe, Modalen (vara) 56 59 90 02 913 15 564 [email protected] Sogn og Fjordane Rådmann Arve Varden, Høyanger 57 71 15 11 992 19 352 Møre og Romsdal Ordfører Mons Otnes, Surnadal 415 07 787 [email protected] Formannskapsmedlem Line Flåtten, Rindal (vara) 926 95 328 [email protected] SørTrøndelag Ordfører Inga Balstad, Selbu 73 81 67 00 416 05 318 [email protected] Ordfører Jarle Martin Gundersen, Klæbu (vara) 72 83 35 00 948 82 060 [email protected] NordTrøndelag Varaordfører Bjørn Aasvold, Meråker 74 81 32 00 917 32 362 [email protected] Formannskapsmedlem Bertil Jønsson, Røyrvik (vara) 74 33 51 27 456 32 340 [email protected] Nordland Ordfører Asgeir Almås, Hattfjelldal 75 18 48 00 976 60 466 [email protected] Ordfører Siv Anita Brekke, Fauske (vara) 75 60 06 00 917 15 179 [email protected] Rådmann Hege Walør Fagertun, Bardu 77 18 52 00 951 22 422 [email protected] Ordfører Helene Rognli, Måselv, vara 77 83 77 00 926 83 754 [email protected] Varaordfører Bjørn Pedersen, Lebesby 78 49 80 80 909 54 971 [email protected] Ordfører Cecilie Hansen, Sør-Varanger (vara) 78 97 74 00 906 34 702 [email protected] Hordaland Troms Finnmark Kommunestyremedlem Roar Obrestad, Suldal Rådmann Kjellaug Ekse Brekkhus, Balestrand (vara) 57 65 12 06 [email protected] [email protected] Leder for Landsstyret, Torfinn Opheim, har sittet i kommunestyret i Sauda fra 1987–2005 – som ordfører fra 1999 og ble valgt inn på Stortinget fra 2005–2013. Landsstyrets nestleder, Hege Walør Fagertun, har vært rådmann i Bardu siden 2009. Hun har tidligere også vært rådmann i Salangen kommune. 16 LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt 4 møter i 2014. Arbeidsutvalget har hatt følgende s ammensetning: Leder: Østafjelske: Torfinn Opheim, Sauda Trygve Westgård, Østfold som medlem og Erik Kaupang, Buskerud som varamedlem. Anved Johan Tveit, Hordaland som medlem og Roar Obrestad, Rogaland som varamedlem. Hege Walør Fagertun, Troms som medlem og Inga Balstad, Sør-Trøndelag som varamedlem. Vestafjelske: Nordenfjelske: Torfinn Opheim Trygve Westgård Anved Johan Tveit Hege Walør Fagertun Energiutvalget Energiutvalget har hatt 4 møter i 2014 og har hatt følgende sammensetning: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Ola Helstad, Lom 971 61 865 [email protected] Buskerud og Telemark Rune Lødøen, Tinn 959 45 442 [email protected] Agderfylkene og Rogaland Tallak Hoslemo, Bykle 918 69 907 [email protected] 975 58 404 [email protected] 916 70 540 [email protected] Hordaland og Sogn og Fjordane Ingrid Heradstveit Guddal Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal Olaf Løberg, Klæbu Nordland, Troms og Finnmark Håkon Økland, Hemnes LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker 17 Eiendomsskatteutvalget Eiendomsskatteutvalget har avholdt fire møter i 2014 og har hatt følgende sammensetning etter årsmøte: Region Medlem Telefon E-post Østfold, Hedmark og Oppland Trond Christensen, Askim 698 19 128 [email protected] Tom Nøvik, Nord-Fron 907 90 573 [email protected] Vara: Per Østigård, Tynset 917 02 873 [email protected] Gry Åsne Wienenga, Vinje 959 45 356 [email protected] Olav Bjørn Bakken, Tokke 900 54 978 [email protected] Vara: Geir Tretterud, Ål 402 93 638 [email protected], Svein Ove Nepstad, Åseral 971 10 685 [email protected] Ann Ebeltoft, Bykle 991 63 295 [email protected] Vara: Dagfinn Helland, Suldal 412 66 217 [email protected] Kjellaug Brekkhus, Balestrand 576 51 206 [email protected] Anne Erdal, Odda 975 58 502 [email protected] Vara: Øivind Olsnes, Modalen 474 67 006 [email protected] Marthe Rønning Græsli, Tydal 934 91 105 [email protected] Per Ove Dahl, Sunndal 970 70 745 [email protected] Vara: Daniel Kvisten, Klæbu 952 48 801 [email protected] Hege Walør Fagertun, Bardu 951 22 422 [email protected] Oddlaug Didriksen, Gildeskål 971 05 428 [email protected], Vara: Lars Hapalathi 950 68 353 [email protected] Buskerud og Telemark Agderfylkene og Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal Nordland, Troms og Finnmark Revisjonsutvalget Revisjonsutvalget har hatt ett møte i 2014, og hatt følgende sammensetning: 18 Representanter Telefon E-post Bjarne Holø, ordfører, Lom – leder 901 12 400 [email protected] Inga Balstad, ordfører, Selbu – 1. nestleder 416 05 318 [email protected] Arne Vinje, ordfører, Vinje – 2. nestleder 908 24 288 [email protected] Trine Danielsen, ordfører, Hjelmeland 404 39 010 [email protected] Eli Hovd Prestegården, ordfører, Nore og Uvdal 482 43 165 [email protected] Tony Kjøl, ordfører, Hol 990 34 364 [email protected] Arne Nysted, ordfører, Bardu 907 91 769 [email protected] Johan Petter Røssvold, fskmedlem, Rana 957 42 154 [email protected] Mons Otnes, ordfører, Surnadal 415 07 787 [email protected] Ståle Refsti, ordfører, Sunndal 481 23 126 [email protected] Jonny Liland, ordfører, Sirdal 990 48 350 [email protected] Torfinn Opheim, leder LVK 971 67 845 [email protected] LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker Sekretariatet Advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen er alle advokater ved Høyesterett og partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA i Oslo, og utøver samlet sekretariatsfunksjonen i LVK. Andre advokater i firmaet bistår ved behov. Nærmere presentasjon av Advokatfirmaet Lund & Co DA og sekretariatet i LVK finner du på www.lundogco.no. Vigdis Ekeland og Therese Sønvisen er merkantile sekretærer for LVK. De tilrettelegger alle LVK-arrangementer, har ansvar for møte- og reisevirksomheten, arkivfunksjonen og den daglige kontakt med medlemskommunene. Kommunekraft AS Kommunekraft ble stiftet i 1993, med formål å bistå aksjonærkommuner med omsetning av konsesjonskraft. Ved utløpet av 2014 hadde Kommunekraft foruten LVK 129 primærkommuner og 9 fylkeskommuner som aksjonærer. Styret har hatt denne sammensetning: Navn Telefon E-post Arvid Lillehauge, styreleder 992 19 351 [email protected] Kjell-Idar Juvik, Hemnes 992 75 171 [email protected] Benthe Bondhus, Hordaland 995 67 696 [email protected] Inga Balstad, Selbu 416 05 318 [email protected] Solveig Sundbø Abrahamsen, Seljord 481 40 055 [email protected] Kommunekraft AS har i 2014 hatt fire styremøter og regnskapet er gjort opp med et overskudd på kr 417 613. Generalforsamling ble avholdt 21. mai 2014. LVKs sekretariat er også sekretariat i Kommunekraft AS. LVK årsberetning 2014 – Organisasjonen og organisasjonssaker 19 Regnskap Resultatregnskap pr. 31.12 Note 2014 2013 16 440 566 15 551 149 16 440 566 15 551 149 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 867 949 1 907 912 Annen driftskostnad 3 14 078 959 17 229 529 15 946 907 19 137 441 493 659 (3 586 292) Annen renteinntekt 360 078 398 550 Sum finansinntekter 360 078 398 550 Annen rentekostnad 119 91 Sum finanskostnader 119 91 Netto finansposter 359 959 398 459 ORDINÆRT RESULTAT 853 618 (3 187 832)) ÅRSRESULTAT 853 618 (3 187 832)) 853 618 (3 187 832) 853 618 (3 187 832) Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Finanskostnader OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital Sum overføringer og disponeringer 20 LVK årsberetning 2014 – Regnskap 4 Balanse pr. 31.12 Note 2014 2013 182 000 183 000 Sum finansielle anleggsmidler 182 000 183 000 Sum anleggsmidler 182 000 183 000 117 916 36 225 6 505 341 480 454 623 257 516 679 7 10 146 519 9 562 923 Sum omløpsmidler 10 769 776 10 079 601 SUM EIENDELER 10 951 776 10 262 601 EIENDELER Anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i foretak i samme konsern 5 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 8 438 169 7 584 551 Sum opptjent egenkapital 4 8 438 169 7 584 551 Sum egenkapital 8 438 169 7 584 551 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2 198 671 2 281 052 Skyldig offentlige avgifter 198 326 265 168 Annen kortsiktig gjeld 116 610 131 831 Sum kortsiktig gjeld 2 513 606 2 678 050 Sum gjeld 2 513 606 2 678 050 10 951 776 10 262 601 SUM EGENKAPITAL OG GJELD LVK årsberetning 2014 – Regnskap 21 Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper Inntektsføring Inntektsføring av medlemskontingenter skjer ved årlig fakturering. Seminaravgifter inntektsføres ved fakturering i det år seminarene avholdes. Korresponderende utgifter til seminaret finnes under Annen driftskostnad. Note 1 – Inntekter 2014 2013 Medlemskontingent 14 031 710 10 969 068 LVK skole kursavgift 551 000 1 483 334 LVK skole – oppholdsutgifter 507 285 0 Landsmøte – seminaravgift Seminaravgift – Regionmøter og seminarer Deltakeravgift – revisjonsseminar Deltakeravgift - Eiendomsskatteseminar Omkostninger/utlegg Salg jubileumsbok avg.fritt Kursavgift LVK skole avgiftsfritt Sum Inntekter 0 2 241 779 1 107 194 636 708 32 000 0 107 500 118 000 0 4 517 21 737 4 503 82 140 93 240 16 440 566 15 551 149 Medlemskontingenten er LVKs hovedinntektskilde, og bygger på medlemskommunenes inntekter fra naturressursskatt, konsesjonsavgifter og eiendomsskatt. Bakgrunnen for disse kontingentparametere er at de er forholdsvis stabile over tid og gir et uttrykk for kommunenes ulike kraftinntekter. Fordelingen mellom naturressursskatten, konsesjonsavgiftene og eiendomsskatten i kontingentgrunnlaget er 1,1 % av konsesjons avgiftene, 1,1 % av 40 % av naturressursskatten og 5 ‰ av eiendomsskatteinntektene. Indeksregulering av konsesjonsavgiftene skjer automatisk hvert 5. år. Regionmøte og seminarer. Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på LVKs region møter og seminarer. Inntektene motsvares av utgiftene som er henført under LVKs organisasjonskostnader. Her er det avholdt flere regionmøter. 22 LVK årsberetning 2014 – Regnskap Note 2 – Lønnskostnad Selskapet har hatt 1 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn 2014 2013 1 605 060 1 650 590 Arbeidsgiveravgift 231 612 236 410 Pensjonskostnader 31 277 19 323 Andre lønnsrelaterte ytelser Totalt 0 1 589 1 867 949 1 907 912 Ytelser til ledende personer og revisor 2014 Daglig leder 785 656 Styremedlemmer 500 800 Bedriftsforsamling 0 Revisjonshonorar, som består av: Revisjon 42 000 Attestasjonsoppgaver 0 Skatterådgivning 0 Andre tjenester Samlet honorar til revisor 0 42 000 Organisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i loven. Note 3 – Annen driftskostnad I denne posten ligger utgifter i forbindelse med landsmøter, landsstyremøter, regionmøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. Også utgifter til regnskapsførsel, kontordrift, tidsskrifter og litteratur er inkludert. Det samme gjelder reisekostnader for ledelse, styre og administrasjon. Hovedtyngden av LVKs virksomhet ligger i sekretariatet, som ved siden av løpende juridisk rådgivning utarbeider LVK-Nytt, forslag til dagsorden for landsmøte, landsstyre og arbeidsutvalg og referater fra samme, og for øvrig har ansvaret for korrespondansen med myndigheter, medlemskommuner, media, kraftforsyningen og andre aktører. LVK årsberetning 2014 – Regnskap 23 Note 4 – Annen egenkapital Reservefond Kapitalkonto Sum egenkapital 4 900 000 2 684 551 7 584 551 Tilført fra årsresultat 0 853 618 853 618 Anvendt til årsresultat 0 0 0 Andre transaksjoner 0 0 0 4 900 000 3 538 169 8 438 169 Pr 1.1. Pr 31.12. Andre transaksjoner består av: Ingen andre transaksjoner Note 5 – Aksjer i andre selskap Organisasjonen eier 182 aksjer (56,8 %) i Kommunekraft AS. Aksjene er bokført til kostpris. Note 6 – Andre fordringer 2014 Andre forskuddsbetalte kostnader 14 500 45 523 Påløpt renteinntekt 75 649 46 039 Oppgjørskonto merverdiavgift 415 192 388 892 Sum Andre fordringer 505 341 480 454 Note 7 – Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr 31.12 i år kr 181 663 og utgjorde pr. 31.12 i fjor kr 202 110. 24 2013 LVK årsberetning 2014 – Regnskap 26 LVK årsberetning 2014 – Regnskap LVK årsberetning 2014 – Regnskap 27 Rammebudsjett 2016 2017 Inntekter 17 650 000 18 450 000 Sum driftsinntekter 17 650 000 18 450 000 Lønn/godtgjørelser 1 946 200 1 996 200 Annen driftskostnad 14 713 000 1 551 8000 Sum ordinære driftskostnader 16 659 200 17 514 200 990 800 935 800 200 000 200 000 0 0 200 000 200 000 1 190 800 1 135 800 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og – kostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansposter Disponibelt resultat 28 LVK årsberetning 2014 – Rammebudsjett Dette er LVK LVKs hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i saker om kraftutbygging. LVK er partipolitisk nøytral – og tar ikke stilling for eller mot vannkraftutbygging. LVKs formålsbestemmelse lyder etter vedtaket i landsmøtet i august 2011: «LVK har som formål å ivareta medlemskommunenes interesser i alle spørsmål med tilknytning til kraftutbygging, energi, kommuneøkonomi og naturmiljø. Beskatning av kraftanlegg og andre økonomiske og naturfaglige rammebetingelser for energiforsyningen står sentralt i arbeidet. LVK skal delta i den energipolitiske debatten og bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde. LVK vil ikke engasjere seg i konkrete fordelingsspørsmål medlemskommunene imellom, med mindre de berørte kommuner ønsker det. LVK er partipolitisk nøytral. Arbeidet skjer innenfor rammen av det arbeidsprogram landsmøtet til enhver tid har vedtatt.» Organisasjonen bistår kommunene i energipolitiske spørsmål. LVK gir faglig og juridisk bistand i spørsmål om nyutbygging, opprusting og utvidelse av eksisterende verk, hjemfall, revisjon av vilkår, skatte- og avgiftsspørsmål, konsesjonskraft og kraftomsetning. Spørsmålene krever en betydelig spesialkompetanse som kommunene enkeltvis ikke kan vise overfor utbyggere og offentlige myndigheter. Sakene er ofte av stor økonomisk betydning for kommunene. LVKs oppgave er å medvirke til at kommunene mottar en varig andel av den verdiskapning som skjer i distriktet. En må vente at de energipolitiske spørsmål også i fremtiden vil stå sentralt. Ved inngangen til 2015 hadde organisasjonen 173 medlemmer, eller mer enn 40 % av landets primær kommuner. Kommunene dekker ca 65 % av landets flateinnhold, men innbyggertallet utgjør ca 17 % av landets folketall. LVK-kommunene er med andre ord i hovedsak distriktskommuner med spredt bosetting. Den kraftproduksjon fra vannkraft som finner sted i Norge, skjer i LVK-kommunene. LVK er en ad-hoc organisasjon uten fast ansatte. Dette bidrar til en kostnadseffektiv drift, hvor aktuelle saker prioriteres. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er LVKs øverste organ, og holdes hvert annet år. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant med personlig vararepresentant fra hvert fylke og leder valgt av Landsmøte. Valg av landsstyrerepresentant med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på landsmøtet. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fire medlemmer. Disse velges av og blant landsstyremedlemmene, og er sammensatt slik at det består av en representant for det Nordafjelske, en for det Østafjelske og en for det Vestafjelske, samt leder valgt på landsmøtet. Arbeidsutvalget velges for to år. Kommunekraft AS Etter initiativ fra LVK ble Kommunekraft AS stiftet i 1993. Aksjene er fordelt på 129 kommuner, 9 fylkes kommuner og LVK. Kommunekraft AS har som formål å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og å drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av LVKs organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. Sekretariatsfunksjonen tilligger Advokatfirmaet Lund & Co DA, www.lundogco.no. www.signatur.no • 150191 LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR er interesseorganisasjon for 173 kommuner som berøres av kraftutbygging eller av anlegg, reguleringer eller andre inngrep i tilknytning til kraftverk. Alle kommuner med kraftutbygging av noe størrelse innenfor sine grenser er medlem. Leder Torfinn Opheim [email protected] Merkantile sekretærer Vigdis Ekeland [email protected] Sekretariat Advokat Stein Erik Stinessen [email protected] Henriette Hoel [email protected] Advokat Caroline Lund [email protected] Advokat Ulf Larsen [email protected] Advokatfirmaet Lund & Co DA Akersgata 30 Postboks 1148 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 99 11 99 00 Faks: 94 74 70 00 web:lundogco.no LVK web: www.lvk.no
© Copyright 2024