1. No category

Nes kommune
Drifts- og ressursanalyse av
tjenestene i helse og velferd
Rapport
13. februar 2015
Oppdragsgiver:
Nes kommune
Rapportnr.:
R8704
Rapportens tittel:
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Ansvarlig konsulent:
Rune Holbæk
Kvalitetssikret av:
Svein Lyngroth
Dato:
13. februar 2015
2
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Innhold
1
SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER
2
DRIFTS- OG RESSURSANALYSE AV HELSE OG OMSORGSTJENESTENE
2.1
2.2
2.3
2.4
3
4
5
10
11
11
12
13
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA)
ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ
PLEIE OG OMSORG
DE HJEMMEBASERTE TJENESTENE
NES PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG
NOE OM KVALITET ELLER STANDARD
KOMMUNEBAROMETERET
HELSE
UTVIKLING I DEMOGRAFI
TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIAL
ORGANISERING AV KOMMUNALOMRÅDET HELSE OG VELFERD
4.1
4.2
4.3
10
BAKGRUNN FOR OPPDRAGET
METODE OG DATAGRUNNLAG
PROSJEKTORGANISERING
OPPBYGNING AV RAPPORTEN
ANALYSE AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
6
13
13
14
23
25
33
36
37
46
47
49
OVERORDNET ORGANISERING
ØKONOMI
DATASYSTEMER
DRØFTING OG VURDERING
49
50
52
54
5.1 RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER
5.2 LEDERNES EGEN VURDERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE I NES KOMMUNE HØSTEN
2014 54
5.3 HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE?
5.4 RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG
5.5 TILDELING AV TJENESTER
5.6 VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM
5.7 HJEMMEBASERT OMSORG
5.8 OMSORGSBOLIGER
5.9 UTVIKLING I DEKNINGSGRADER SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS
54
55
56
58
64
71
76
77
81
84
85
86
88
89
BEMANNING
5.10
5.11
5.12
5.13
5.14
5.15
6
FORSLAG TIL GJENNOMFØRING OG TILTAK
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
R8704
PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER
PSYKISK HELSEARBEID
LEGEVAKT OG PLASSER TIL KOMMUNAL ØYEBLIKKELIG HJELP (KAD)
VURDERING AV PERSONALMESSIGE UTFORDRINGER
VURDERING AV ØKONOMISKE FORHOLD
VURDERING ORGANISASJONSSTRUKTUR OG LEDELSE
91
FELLES FUNKSJONER I HELSE OG VELFERD
FELLES FUNKSJONER I HELSE OG VELFERD
SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV TJENESTER
INSTITUSJONSTJENESTEN, HJEMMETJENESTEN, MILJØARBEIDERTJENESTEN
HELSETJENESTER OG UTVIKLINGSTILTAK
OPPSUMMERING
92
93
94
95
96
96
3
4
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Forord
Agenda Kaupang har på oppdrag for Nes kommune gjennomført en drifts- og
ressursanalyse av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen.
Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner,
turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere og tillitsvalgt/verneombud
samt besøk ved de ulike avdelingene.
I samarbeidet med ledelsen og prosjektgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte
ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer
som rapporten peker på i sin videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester, uten at det får negative konsekvenser for brukere og ansatte.
Vi ønsker lykke til med det videre omstillingsarbeidet!
Stabekk, februar 2015
Agenda Kaupang AS
R8704
5
1 Sammendrag og anbefalinger
Nes kommunes omsorgsplan 2013-2025 beskriver i all hovedsak det fremtidige
utfordringsbildet for kommunen. De strategiene som er valgt i planen er i tråd med
statlige intensjoner, og fremstår som nødvendige og relevante for å møte fremtidig
vekst. Allikevel har Nes kommune hatt betydelige utfordringer med å implementere
disse strategiene, og vri tjenestene fra institusjonsomsorg til økt fokus og satsing på
tjenester i brukers eget hjem. Agenda Kaupang har gjennom arbeidet med drifts– og
ressursanalysen gjort vurderinger og kommet med anbefalinger til tiltak og
implementering med utgangspunkt i registerdata, kommunens regnskap,
aktivitetsoversikter i tjenestene, samt intervjuer.
Det overordnede formålet med drifts- og ressursanalysen som er gjennomført har vært
å svare ut hvordan nå følgende to hovedmål:
Hovedmål 1: Helse og velferd driftes og styres mot økonomisk balanse i 2015.
Kommunalområdets drift skal tilpasses KOSTRA kommunegruppe 7- nivå, med
utgangspunkt i resultatet for 2013 som var kr. 20 millioner mindre enn for Nes
kommune. Effektiviseringskravet skal innfris i løpet av økonomiplanperioden (20152018).
Hovedmål 2: Omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjonsomsorg til
hjemmebaserte tjenester med fokus på egenmestring, i tråd med intensjonene i
Omsorgsplanen 2013-2025.
Utfordringsbildet for Nes

Nes kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger 5,7 % lavere
enn gjennomsnittet for alle landets kommuner i 2013.

Nes har samlet sett utgifter til pleie- og omsorgstjenester på kr 14 730 pr.
korrigerte innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget.
Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 13 670, det
vil si over 1000 kroner mindre pr. innbygger.

Regnskapet for 2014 viser en betydelig overskridelse på 28,8 millioner kroner i
forhold til revidert budsjett

Beregningene viser at det er teoretisk mulig for Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av
netto kostnader til pleie- og omsorgstjenester dersom kommunen har samme
kostnadsnivå som Stjørdal som er den kommunen som driver «billigst». Legger Nes
seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr.
relevante innbygger, kan dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir
besparelsene 29,9 mill. kr og 25,7 mill. kr dersom man kopierer henholdsvis
Kongsvinger og Eidsvoll.

Kommunen har en sterk vekst i antall eldre i perioden fram til 2040

Mange innbyggere i Nes får pr. i dag helse- og omsorgstjenester, men i lite
omfang
Denne rapporten viser sentrale statistiske analyser med betydning for de vurderinger
som Agenda Kaupang har gjort gjennom kartleggingen av tjenestene i helse og velferd
i Nes kommune. Grunnlaget som vurderingene er basert på, er utgangspunktet for den
omfattende tiltaksrekken som prosjektgruppen har utviklet, og som nå er forankret
hos administrasjonen i Nes kommune. Viktige suksessfaktorer for at Nes kommune
skal lykkes med disse store omstillingene, er administrativ og politisk forankring,
styring, ledelse og kontroll med tiltakene, samt oppfølging og rapportering.
Hovedgrepene Nes kommune bør prioritere for måloppnåelse i økonomiplanperioden:

Avklare forventet tjenestenivå for innbyggerne i Nes kommune
o
6
Tydelige tildelingskriterier og kvalitetsstandarder bør vedtas og innføres
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
o




Avklare og styrke Tildelingsenhetens rolle som myndighetsutøver, herunder
hensiktsmessig organisering, kapasitet og kompetanse
Vri ressursene fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester med fokus på
egenmestring, i tråd med intensjonene i Omsorgsplanen 2013-2025
o
Økt satsing på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering for å sikre at
innbyggerne i Nes kan leve lengst mulig i eget hjem i tråd med
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2030
o
Omgjøre flere institusjonsplasser til korttidsplasser
o
Øke gjennomstrømningshastigheten på korttidsoppholdene med økt fokus
på standardiserte helhetlige pasientforløp, økt timeinnsats pr bruker med
fysioterapitjenester og legetjenester, effektiv hjelpemiddelformidling mv
o
Revidere Omsorgsplanen i 2016 og innføre en ny modell med fokus på
mestring, se kap. 5.5
Samlokaliseringstiltak og stordriftsløsninger
o
Institusjon – samle hele tjenesten under samme tak, synergier mellom like
driftsenheter som korttidsavdelingene og langtidsavdelingene
o
Hjemmetjenesten – samlokalisere hele virksomheten, sonene, heldøgns
botilbud og dagtilbud, vurdere egnet lokalisering
o
Miljøarbeidertjenesten – samlokalisere ulike driftsenheter, boligstruktur,
avlastningstilbud, dagtilbud
Utvikle en boligstrategi som ser framtidig behov for langtidsopphold på institusjon
og heldøgnsbemannede boliger samlet for innbyggere over 80 år for å understøtte
dreiningen av tjenestetilbudet til mer hjemmebasert omsorg
o
Fastsette en dekningsgrad av antall heldøgnsbemannede boliger/plasser i
forhold til antall eldre over 80 år som kommunalområdet skal styre etter
o
Reduksjon av antall institusjonsplasser fra 128 til 104 i 2015 for å kunne gi
økonomisk handlingsrom for omfordeling til nødvendig styrking og
utvikling av hjemmebaserte tjenester (herunder hjemmetjenester,
ergo/fysio, hjelpemidler, dagtilbud mv)
o
Prioritere bygging av omsorgsboliger med mulighet for heldøgns
bemanning kontra bygging av nye sykehjemsplasser
o
Framskrivningen viser et beregnet behov for 336 heldøgns omsorgsplasser i
2040 dersom kommunen skal opprettholde en dekningsgrad i hele
perioden på ca. 17 % (gjennomsnittet for institusjonsplasser KOSTRA
2013/kommunegruppe 7)
o
Prosjektere et Helse- og velferdssenter bestående av 48 omsorgsboliger
(Nivå 4-2), baser for en del av kommunens omsorgstjenester og
servicefunksjoner samlokalisert med dagens sykehjem allerede i 2016
o
«NBSS - Omsorg+» kan allerede i 2015 gi mulighet for inntil 20 boenheter
på Nes bo- og servicesenter (tidligere avd. 1S) med stedlig bemanning
ansatt i hjemmetjenesten. Beboerne vil i dette botilbudet regnes juridisk
som hjemmeboende. Med denne løsningen åpnes i tillegg muligheter for
samdrift med dagtilbudet for eldre hjemmeboende som i dag er lokalisert
på Nes sykehjem (Nivå 4-2)
Utvikle bemanningsløsninger og turnusplaner som er tilpasset robuste fagmiljøer
og stordriftsløsninger, samt møte behovet for brukerorienterte tjenester
R8704
o
Økt andel høyskoleutdannede i tjenestene, primært institusjonstjenesten og
miljøarbeidertjenesten
o
Innføre veiledende standarder for bemanning i avdelingene (pleiefaktor)
7




8
o
Sertifiseringsordninger
o
Strategisk kompetanseplanlegging, herunder etablere en heltidskultur og
prøve ut tiltak og modeller som avskaffer ufrivillig deltid og øker
gjennomsnittlig stillingsstørrelse
Mer planmessig styring og ledelse av tjenestene i helse og velferd
o
Vurdere ledertetthet og kontrollspenn
o
Sykefraværsoppfølging med tilgjengelig sykefraværsstatistikk
o
Utvikle adekvate styringsdata og indikatorer som sikrer kvalitet og kontroll
o
System for økonomistyring for virksomhetslederne, blant annet å innføre av
rutiner for beregning enhetskostnader er utviklet og system for styring ved
hjelp av enhetskostnader er tatt i bruk
o
Sikre at ledere med daglig ansvar for fag, økonomi og personal får
nødvendig lederopplæring og lederstøtte
o
Prosjektstyring av omstillingsarbeidet med tydelig forankring til
linjeledelsen
Mer hensiktsmessig og fremtidsrettet organisering av tjenestene i Helse og velferd
o
Vurdere ny organisering av spesialiserte fagressurser, herunder
innsatsteam, hverdagsrehabilitering, psykiatri- og rustjenesten, ergo- og
fysioterapitjenesten og legevakt, med fokus på brukernes behov og
samlokalisering i et nytt helse- og velferdssenter
o
Vurdere behovet for å utvikle legevaktens telefonmottak til en felles
mottakssentral for ulike velferdsteknologiske anrop. Dette vil innebære
oppsigelse av dagens alarmsentralavtale med Eidsvoll kommune
IKT-verktøy
o
Økt behov for opplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy,
herunder CosDoc, GAT, Agresso mv
o
Bedre support på sentrale IKT-verktøy i forhold til problemløsning
o
Mer fokus på utvikling i bruk av sentrale IKT-verktøy for å hente ut
styringsdata og sikre effektiv utnyttelse av den elektroniske
meldingsutvekslingen
Økonomiske forhold
o
Håndtere veksten i økt behov (flere brukere) ved å begrense økningen i
økonomiske rammer. Gjøre økonomiske beregninger som viser hvordan Nes
kommune kan hente inn den økonomiske innsparingen på kr. 20 millioner i
økonomiplanperioden
o
Beregne økonomiske effekter av effektiviserings- og omfordelingstiltak
med fokus på nedbyggingen av institusjonstjenesten og oppbygging av
hjemmetjenester
o
Styrke enhetlig ledelse og styring av «penger, fag og folk» for å sikre
budsjettoppnåelse i 2015 – frikjøp av en økonomikonsulent som kan bistå
kommunalsjef med budsjettoppfølgingen
o
Bygge opp kontoplanen i forhold til mer detaljerte KOSTRA-funksjoner for å
sikre bedre økonomistyring
o
Sikre koplingen av omstillingsbehovet og kommunens framtidige
inntektsgrunnlag til økonomiplanen og budsjettprosessen 2016
o
Parallelt med gjennomføringen av drifts- og ressursanalysen, har Agenda
Kaupang gjort en forstudie på konkurranseutsetting av enkelte
omsorgstjenester i Nes kommune. Hovedkonklusjonen viser at det ligger et
potensiale for å hente ut store økonomiske gevinster, men at kommunen
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
pr. dags dato hverken har kompetanse til eller styringsmessige
forutsetninger til å iverksette dette
Retningen i kommunens omsorgsplan danner et godt grunnlag for det videre arbeidet,
men det blir viktig at Nes kommune følger opp implementeringen ved å vurdere og
iverksette tiltak på de hovedområder som fremgår i kapittel 6 i rapporten.
Agenda Kaupang har god erfaring med å prosjektorganisere så omfattende
omstillinger som denne drifts- og ressursanalysen peker på. Et slikt omstillingsarbeid
vil kreve mange delprosjekter som fordrer parallell framdrift og en koordinert innsats
for å sikre at tjenestene gjør felles omstillinger som fører fram til samme mål. For å
sikre økonomisk balanse i økonomiplanperioden og implementering av varige
driftstilpasninger og aktivitetsreduksjoner, anbefaler Agenda Kaupang at kommunen
prioriterer ressurser og tid til prosjektledelse.
R8704
9
2 Drifts- og ressursanalyse av helse og
omsorgstjenestene
2.1 Bakgrunn for oppdraget
Gjennom 2013 og 2014 er det for kommunalområdet helse og velferd akkumulert et
betydelig merforbruk som følge av for høyt aktivitetsnivå i forhold til tildelte rammer.
Nes kommune har i helse- og omsorgstjenestene økonomiske utfordringer samtidig
som kravet til kommunens tjenester endrer seg. Det er ønskelig med en prosess som
munner ut i en strategi på en bærekraftig sektor med kompetente medarbeidere, som
leverer riktige tjenester med god kvalitet.
Kommunalområdet har betydelige utfordringer knyttet til:

Oppfølging av samhandlingsreformen og å begrense veksten i kostnader som følge
av oppgaveoverføring og kapasitetsutfordringer

Oppfølging og gjennomføring av sentrale strategier i kommunens omsorgsplan
som skal skje gjennom omfordeling uten betydelig vekst i kostnader

Ressurskrevende enkelttiltak

Tilpasning av endrede driftsforutsetninger i institusjonstjenesten – avvikling og
overføring av plasser til ett sykehjem, og endrede bemanningsløsninger

Å gjennomføre omfordeling av ressurser fra institusjonsdrift til økt ressursbruk på
hjemmetjenester

Å øke utnyttelsesgraden i hjemmetjenesten
Gjennom store deler av 2014 har det pågått en prosess for å utrede og iverksette en
rekke tiltak for å oppnå økonomisk balanse både på kort og lang sikt, samt
effektivisere og omstille drift. Et av tiltakene er å gjennomføre en gjennomgang og
analyse av ressursbruk, struktur/organisering og bemanning i institusjonstjenesten
som ledd i kostnadstilpasning.
Prosjektmål
Oppdraget skal bidra til å bringe sentrale tjenester i kommunalområdet helse og
velferd i økonomisk balanse og med implementering av varige drifts- og aktivitetsreduksjoner for kostnadstilpasning.
Resultatmål
Hovedmål 1: Helse og velferd driftes og styres mot økonomisk balanse i 2015.
Kommunalområdets drift skal tilpasses KOSTRA kommunegruppe 7- nivå, med
utgangspunkt i resultatet for 2013 som var kr. 20 millioner mindre enn for Nes
kommune. Effektiviseringskravet skal innfris i løpet av økonomiplanperioden (20152018).
Hovedmål 2: Omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjonsomsorg til
hjemmebaserte tjenester med fokus på egenmestring, i tråd med intensjonene i
Omsorgsplanen 2013-2025.

Drifts- og ressursanalysen skal gi grunnlag for kostnadsbesparelser gjennom å
målfeste konkrete størrelser

Økonomisk balanse

Drifts- og ressursanalysen skal kunne være beslutningsstøtte inn i det kommende
års budsjettarbeid

Effektuering av tiltak for å redusere merforbruk
10
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Effektmål

Analysen som grunnlag og effektuering av tiltak skal medføre økonomisk balanse

Varig drifts- og aktivitetsreduksjon for kostnadstilpasning for kommunalområdet
generelt og institusjonstjenester spesielt

Omfordelt ressursbruk mellom institusjonsomsorg og hjemmetjenester i henhold
til omsorgsplanen, eventuelt reviderte måltall som fremkommer i driftsanalysen

Samordnet helse- og omsorgstjeneste med kostnadseffektiv drift og organisering
med kapasitet og kompetanse til arbeidsdeling og fleksible løsninger – effektiv og
fleksibel ressursutnyttelse

Utviklingen i ressursfordelingen mellom institusjonstjenester og hjemmetjenester
skal være snudd

Tjenestetilbudet er basert på BEON-prinsippet og data for dimensjonering på
omsorgstrinnene er tilgjengelig
Gevinstrealisering

Fleksible og effektive tjenester som ser ressursutnyttelse i sammenheng og på
tvers av enhetene

Større grad av forutsigbarhet og kontinuitet i driftsplanlegging

Økt grad av medarbeiderinvolvering og medarbeidertilfredshet

God økonomiforståelse – og styring
2.2 Metode og datagrunnlag
Agenda Kaupang har gjennomført evalueringen i to faser: en kartleggingsfase og en
analysefase. I kartleggingsfasen har vi dannet oss et bilde av status i driftssituasjonen
ved helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Det er gjennomført kartleggingsintervjuer med alle ledere, hovedtillitsvalgte og øvrige ressurspersoner i tjenestene.
Sammen med registerdata og regnskapstall utgjør dette grunnlaget for våre
vurderinger.
Det er ikke hentet inn nye data i forhold til legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp
døgnplasser siden dette nylig er gjort i egen delutredning. Vurderingene i tidligere
utredning er inkludert i tiltaksoversikten.
Analysen har resultert i en rekke konkrete tiltak som er utviklet i samarbeid med
prosjektgruppen. De økonomiske konsekvensene av tiltakene er fordelt utover i
økonomiplanperioden. Prosjektgruppen har lagt stor vekt på at tiltakene og
omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte
tjenester med fokus på egenmestring, i tråd med intensjonene i Omsorgsplanen 20132025.
2.3 Prosjektorganisering
Drifts- og ressursanalysen er organisert som et prosjekt som er forankret i
kommunens administrative ledelse. Prosjektansvarlig har hatt ansvaret for å holde det
politiske miljøet fortløpende orientert.
Prosjekteier er rådmann Johnny Pedersen.
Prosjektansvarlig er kommunalsjef Hege Holth.
Drifts- og ressursanalysen gjennomføres av en prosjektgruppe bestående av:

Prosjektleder Lisbet Kjøniksen

Fagrådgiver Jorunn Lyster
R8704
11

Virksomhetsleder institusjonstjenesten Reidun Thøger-Andresen

Virksomhetsleder hjemmetjenesten Kjersti Damlien Åvik

Virksomhetsleder miljøarbeidertjenesten Thea Vangen

Virksomhetsleder psykiatri- og rustjenesten Geir Rudolfsen

Virksomhetsleder ergo- og fysioterapitjenesten Elin Mangen

Virksomhetsleder tildelingsenheten Marit Grove

Fagutviklingssykepleier Institusjonstjenesten Lena Kristin Engebretsen

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Gullaug Bråstøyl

Hovedtillitsvalgt NSF Evine Elisabeth Strøm

Budsjettsjef Merete Noonan

Økonomikonsulent Gunhild Vatne

Ekstern konsulent, Rune Holbæk, Agenda Kaupang
Styringsgruppen består av:

Rådmann Johnny Pedersen

Kommunalsjef Hege Holth

Plan- og utviklingssjef Vigdis Tvete
Prosjektplan

Utredningen har pågått i tidsrommet 20. august til 20. november og inkluderer
kartleggingsintervjuer med alle ledere, hovedtillitsvalgte og øvrige ressurspersoner
i tjenestene

Prosjektgruppen har hatt tre møter i samme tidsrom

Styringsgruppen har hatt tre møter

Dialogmøte med ansatte i tjenestene og brukerrepresentanter ble gjennomført 18.
november. Fokus var videre utvikling av tiltak og konkret gjennomføringsplan
2.4 Oppbygning av rapporten
I rapporten er det i kapittel 3 først en gjennomgang av KOSTRA-statistikk for de
aktuelle tjenesteområdene pr. 1.1.2014. Her blir Nes sammenlignet med andre
relevante kommuner. Videre er det en gjennomgang av data fra Agenda Kaupangs
detaljerte database for pleie og omsorg.
I kapittel 4 er fokuset å gi en kort status i forhold til overordnet organisering av
kommunalområdet helse og velferd med fokus på den økonomiske situasjonen med
utgangspunkt i foreløpige regnskapstall for 2014. Det er i tillegg gjennomført en
detaljert nåsituasjonsbeskrivelse av den enkelte virksomhet som er utarbeidet som
interne arbeidsnotater for lederne i helse og velferd.
Analysene og vurderingene i kapittel 5 er basert på en detaljert beskrivelse av
nåsituasjonen i den enkelte tjeneste.
Drifts- og ressursanalysen har resultert i en rekke konkrete tiltak som er utviklet i tett
samarbeid med prosjektgruppen. De økonomiske konsekvensene av tiltakene er
fordelt utover i økonomiplanperioden 2015-2018. En kort beskrivelse av tiltakene med
ansvarlig for gjennomføringen, er beskrevet i kapittel 6.
12
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
3 Analyse av helse- og omsorgstjenestene
3.1 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA)
Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Nes kommune. En sentral
kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn
til KOSTRA for 2013. Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner:

Nes

Kongsvinger

Eidsvoll

Løten

Hurum

Stjørdal

Vestby

Gjennomsnitt kommunegruppe 7 (som Nes kommune tilhører)
Kommunene er valgt i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en
demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Nes. Dessuten er det lagt
vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før har et visst
kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 7.
Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man
kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Nes som er brukt til å
supplere resultatene fra KOSTRA.
3.2 Analyse av utgiftene på kommunenivå
I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto
driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene
er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle
områdene.
Med ”korrigert innbygger” menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i
befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet ”relevante innbyggere” variere
ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning
er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 615 år.
For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra
det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i 2013. For
pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre over 80
år og antallet psykisk utviklingshemmede.
Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i
forhold til hverandre.
R8704
13
Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål
60000
50000
Kr pr. innbygger
40000
30000
20000
10000
0
Administrasjon og styring
Tekniske formål ekskl. VAR
Sosialtjeneste og barnevern
Helse
Samhandling
Pleie og omsorg
Kirke og kultur
Undervisningsformål
Barnehage sektoren
Figur 3.1
Nes 13
Kongsvinger
13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
3479
1045
3547
1787
951
14730
1827
10935
6694
3804
1255
4784
1742
872
13158
1969
12101
7136
3756
1400
3633
2172
976
13380
2081
11089
7196
4079
1630
5823
2317
1158
13249
1839
12751
6887
4254
2315
5604
1782
1068
12111
1264
12943
7309
3721
1756
3954
1880
901
10447
2432
11889
7697
3140
1607
2914
1526
880
12058
2136
11871
6960
3679
1655
3910
1931
934
13670
1971
11494
7069
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål
Av figuren fremgår det at Nes samlede netto driftsutgifter ligger i det nedre sjiktet i
vår sammenligning, noe lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7. Løten
kommune har høyest netto driftsutgifter med ca. kr. 50 000 pr. innbygger. Vestby
ligger på det laveste nivået, og Stjørdal følger tett etter.
Sammenligningen viser at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom
kommunene.
Når det gjelder pleie og omsorg, har Nes det høyeste utgiftsnivået av samtlige i
sammenligningen. På samhandling ligger Nes i det midtre sjiktet. Innenfor helse har
Nes driftsutgifter på linje med Hurum, men betydelig lavere enn snittet i kommunegruppe 7. Det er kun Kongsvinger og Vestby som ligger lavere.
Innen utgifter både til sosial og barnevern, administrasjon og styring, tekniske formål,
undervisningsformål og barnehage, ligger Nes lavt i sammenligningen.
3.3 Pleie og omsorg
3.3.1
Tjenestene som inngår i analysen
Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser
(234)
Tjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser,
utviklingshemming mv., eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre
for personer med utviklingshemming m.m, aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, andre
dagaktivitetstilbud, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, velferdsteknologiske innretninger som trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift
av teknologien, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon
254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat
foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og personer med
funksjonsnedsettelser.
14
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Helse- og omsorgstjenester i institusjon (253)
Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse helse- og omsorgstjenester i institusjon,
(institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år
som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig),
herunder avlastningsbolig, aldershjem og sykehjem).
Inntekter fra egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf.
forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 1.
I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold, samt
tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning.
Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri,
aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr,
administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved
avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av oppholdsbetaling,
utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, betalinger utskrivningsklare
sykehuspasienter.
Institusjonslokaler (261)
Forvaltning, leie, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie
og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader).
Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (254)
Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt
personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, helsetjenester i
hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste utenfor
institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens
psykiske helsearbeid)
Inntekter fra egenandel for praktisk bistand og opplæring, jf. forskrift om egenandel
for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 2.
3.3.2
Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett
Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og
til personer med funksjonsnedsettelser. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene
betyr for Nes, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på
å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i
denne delen av analysen inkluderer personer med funksjonsnedsettelser. Dette har sin
årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike type brukere av tjenestene.
3.3.3
Behov for pleie- og omsorgstjenester
I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Nes og
sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
(KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike
kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis 67-79 år, 80-89 år og 90 år og
over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt
størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt,
vises derfor i figuren nedenfor.
R8704
15
Relativt behov pr. innnyggeri forhold til
landsgjennomsnittet (100 %)
Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel
180 %
160 %
140 %
115,9 %
120 %
113,7 %
94,3 %
100 %
108,4 %
98,6 %
93,6 %
94,0 %
74,4 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
Nes 13
Kongsvinge
r 13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07
13
Under 67år (11,46 prosent)
101 %
96 %
102 %
97 %
98 %
100 %
102 %
101 %
67-79 år (11,02 prosent)
94 %
133 %
94 %
122 %
117 %
107 %
97 %
99 %
80-89 år (19,71 prosent)
92 %
116 %
84 %
108 %
93 %
91 %
58 %
89 %
over 90 år (13,83 prosent)
80 %
93 %
74 %
121 %
115 %
82 %
57 %
81 %
Dødlighet (13,23 prosent)
105 %
129 %
120 %
112 %
106 %
90 %
95 %
100 %
PU 16 år og over (14 prosent)
97 %
109 %
102 %
116 %
134 %
137 %
60 %
101 %
Ikke-gifte (13,23 prosent)
91 %
139 %
93 %
120 %
102 %
91 %
69 %
91 %
Basistillegg (1,2 prosent)
60 %
67 %
54 %
157 %
127 %
53 %
76 %
91 %
Sone (1,16 prosent)
117 %
148 %
69 %
96 %
57 %
83 %
72 %
89 %
Nabo (1,16 prosent)
124 %
104 %
79 %
99 %
124 %
110 %
58 %
102 %
PLO
94,3 %
115,9 %
93,6 %
113,7 %
108,4 %
98,6 %
74,4 %
94,0 %
Figur 3.2
Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester
Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Nes er 94,3 % av
gjennomsnittet for landet, det vil si 5,7 % lavere enn landsgjennomsnittet. Behovet i de
andre kommunene spenner fra 74,4 % i Vestby til 115,9 % i Kongsvinger.
Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ligger på 94 %. Kriteriesettet er et verktøy for
KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende
for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjett.
3.3.4
Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet
Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi
forvente at Nes har lavere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn
landet og flere av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene
nedenfor.
Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger
(lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi
hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet.
16
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert
for behov ut fra KMDs kriterier for PLO
Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet
18 000
16 000
14 000
Kroner pr. innbygger
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Nes 13
Kongsv
inger
13
Eidsvol
l 13
Løten
13
Hurum
13
Stjørda
l 13
Vestby
13
Grupp
e 07
13
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og
omsorgtjenesten
13884
15248
12518
15068
13128
10300
8975
12854
Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov
14730
13158
13380
13249
12111
10447
12058
13670
Figur 3.3
Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og
omsorgstjenester
Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr.
innbygger, ser det ut til at Nes har et høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg, men
lavere enn Kongsvinger og Løten. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget, ser vi at
bildet endrer seg og at Nes ligger høyest i sammenligningsgruppen.
Nes har samlet sett utgifter til pleie- og omsorgstjenester på kr 14 730 pr. korrigerte
innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget. Gjennomsnittet for
kommunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 13 670, det vil si over 1000 kroner
mindre pr. innbygger.
3.3.5
Strukturen i tilbudet – styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og
institusjonsomsorg
Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie– og omsorgssektoren, er
fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester.
Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det
er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området
arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste
effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig.
Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen
kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud
til aktivisering av eldre.
R8704
17
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier)
for pleie- og omsorgstjenester
Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.)
16 000
14 000
12 000
Kroner
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
Nes 13
Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon
Aktivisering av eldre og funksjonshemmede
Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet
Figur 3.4
7786
354
6591
Kongsv
inger
13
6120
342
6696
Eidsvoll
13
Løten
13
Hurum
13
Stjørdal
13
Vestby
13
Gruppe
07 13
5683
608
7088
7200
1139
4910
3107
656
8347
3103
468
6876
5282
780
5997
6150
638
6882
Netto driftsutgifter pr. justert innbygger – pleie- og omsorgstjenestene
Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg,
aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt.
Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at Nes
ligger desidert høyest i sammenligningsutvalget med kr 7 786 pr korrigerte innbygger.
Kommunen bruker mer enn dobbelt så mye som Stjørdal og Hurum til dette formålet
og betydelig mer enn gjennomsnittet for kommunegruppen som er kr 6 150.
Når det gjelder aktivisering av eldre og personer med funksjonsnedsettelser, ser vi at
Nes sammen med Kongsvinger har det klart laveste nivået blant sammenligningskommunene. Nes bruker kr 354 pr. innbygger til dette formålet, noe som er nesten
halvparten så mye som gjennomsnittet for kommunegruppen som ligger på kr 638.
Nes har for 2013 samlet sett utgifter til pleie, omsorg og hjelp i hjemmet på kr 6 591
pr. korrigerte innbygger. Dette er i det laveste sjiktet i sammenligningsutvalget.
Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 6 882. Vi gjør
oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet
under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i
rapporten.
3.3.6
Ressurskrevende tjenester
Kommunene får tilskudd til dekning av ekstra kostnader knyttet til tjenester som
betegnes som "særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester" (tidligere omtalt
som "tilskudd til ressurskrevende brukere"). Kommuner må betale en del av disse kostnadene selv1, og vi har beregnet hvordan disse utgiftene påvirker ressursbruken til
hjemmetjenester i kommunene.
Gjeldende kriterier pr. 2013: http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/serligressurskrevende-helse-og-omsorgstjenester-rapportering-av-utgifter-palopt-i-2012.aspx
1
18
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger til hjemmetjenester.
Effekt av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere er synliggjort. I tillegg
vises kommunens kostnader for disse tunge brukerne.
10000
9000
8000
Kroner pr. korrigerte innbygger
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
Nes 13
Toppfinansiering tunge brukere pr. innbygger
Vertskommunetilskudd
Egenfinansiering tunge brukere
Netto driftsutgifter ekskl vertskommunetilskudd
og tunge brukere
1184
0
1597
4994
Kongsving
Eidsvoll 13 Løten 13
er 13
720
621
1495
0
0
0
863
579
1578
5832
6509
3332
512
0
1082
1677
459
1820
837
0
1678
Gruppe 07
13
1218
0
1478
7265
5055
4319
5404
Hurum 13 Stjørdal 13 Vestby 13
Hvis beløpene til tunge brukere er 0, er det ikke nødvendigvis riktig, da vi ikke har tilgang til beløp dersom antall tunge brukere er mindre enn 5
Figur 3.5
Netto driftsutgifter etter korrigering av forskjeller i behov til hjemmetjeneste
Nes fikk i 2013 et statlig tilskudd til særlig ressurskrevende tjenester på kr 1 184 pr.
korrigerte innbygger og ligger med det rett under snittet for kommunegruppe 7.
Kommunens egenfinansiering utgjorde kr 1 597 som er i det øvre sjiktet i
sammenligningsutvalget, kun Stjørdal og Vestby bruker mer. Egenfinansiering av
utgifter til særlig ressurskrevende tjenester kan i flere kommuner bidra til å redusere
innsatsen til øvrige brukere. Dette ser også ut til å være tilfelle i Nes, som er en av de
kommunene som netto bruker minst til hjemmetjenester pr. innbygger korrigert for de
tunge brukerne.
Det er kun Stjørdal som har registrert vertskommunebrukere i dette utvalget.
3.3.7
Produktivitet – tjenesten samlet sett
Strukturen i tjenestetilbudet (som vi har analysert ovenfor) sier noe om hvordan
tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på
tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og
institusjonsomsorg samlet.
R8704
19
Driftsutgifter pr. bruker i pleie- og omsorgssektoren totalt
400
361
347
350
314
309
309
296
1000 kroner
300
290
240
250
200
150
100
50
0
Nes 13
Figur 3.6
Kongsvinger 13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten
Sammenligningen viser at hver bruker av pleie- og omsorgstjenestene i Nes kostet i
gjennomsnitt kr 314 000. De andre sammenligningskommunene bruker fra kr 240 000
i Løten til kr 361 000 i Stjørdal. Gjennomsnittet for gruppe 7 er kr 347 000.
Det betyr at Nes kostnader pr. bruker er lavere enn snittet for gruppe 7. Nes har nest
høyest utgifter pr. bruker innen pleie og omsorg av kommunene i vår sammenligning.
Utgifter pr. bruker henger sammen med type tjeneste som er innvilget, omfang av
tjenestene kommunen har innvilget og kostnader knyttet til tjenestene.
3.3.8
Dekningsgrad – tjenestene samlet sett
Erfaring viser at eldre på 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen
omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere på 80
år og over fordeler seg.
20
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester
60%
50%
Andel
40%
30%
20%
10%
0%
Nes 13
Hjemmetjenester ellers
I bolig med heldøgns bemanning
I institusjon
Figur 3.7
34,5 %
0,0 %
13,5 %
Kongsvinge
Eidsvoll 13
r 13
26,4 %
25,6 %
5,3 %
6,6 %
12,7 %
14,3 %
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
39,0 %
0,0 %
17,4 %
28,8 %
9,3 %
6,0 %
21,0 %
16,8 %
5,2 %
29,3 %
0,0 %
14,3 %
Gruppe 07
13
28,0 %
3,2 %
12,2 %
Dekningsgrad for tjenestene samlet sett – aldersgruppen 80 år og over
Nes har den nest største andelen av innbyggere over 80 år som mottar pleie- og
omsorgstjenester i denne sammenligningen med 48 %. Dette gjelder både hjemmetjenester og andelen i institusjon. Nes har en høyere dekningsgrad i institusjon enn
gjennomsnittet for kommunegruppen for denne aldersgruppen.
Nes har, i likhet med Løten og Vestby, ingen registrerte boliger med heldøgns
bemanning til denne målgruppen.
3.3.9
Institusjonstjenesten
Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass
Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive
korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av
institusjonen, det vil si ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken,
vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m.
R8704
21
Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass
1 200 000
1 000 000
Kroner pr. plass
800 000
600 000
400 000
200 000
0
Nes 13
Drift
Pleie
Figur 3.8
106797
783181
Kongsvinger
13
78769
786823
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
93877
808787
91533
788596
37620
858086
124804
932854
65495
856968
92030
866616
Brutto driftsutgifter i institusjon2 pr. kommunal plass
Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift
av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til
pleiekostnader og ikke til bygningsdrift. Vi ser likevel at utgifter til drift varierer
mellom kommunene og at Nes ligger nest høyest av sammenligningsutvalget.
Nes har lavere brutto driftsutgift pr. institusjonsplass enn gruppe 7. Bare Kongsvinger
og Løten ligger lavere enn Nes.
Andel institusjonsplasser og beboere i bolig med heldøgns bemanning i
prosent av befolkningen 80+
40,0
35,0
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
Nes 13
Kongsvi
nger 13
Eidsvoll
13
Løten 13
Hurum
13
Stjørdal
13
Vestby
13
Gruppe
07 13
Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning
1,7
8,2
13,0
3,6
19,0
29,1
3,5
8,8
Plasser i institusjoner
23,3
17,3
18,8
23,8
7,5
7,0
19,5
17,2
Figur 3.9 Andel plasser i heldøgns bemannet omsorg i prosent av befolkningen 80+
KOSTRA viser en dekningsgrad i denne figuren som inkluderer boliger til mennesker
med nedsatt funksjonsevne og barneavlastningsbolig. Prosjektgruppen har derfor laget
en egen mer detaljert analyse over hvilke reelle dekningsgrader som gjelder for
aldergruppen 80 år og over i kapittel 5.4.
22
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem
40
Andel av total i prosent
35
30
25
20
15
10
5
0
Nes 13
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold
Figur 3.10
11
Kongsving
Eidsvoll 13 Løten 13
er 13
14
10
27
Hurum 13 Stjørdal 13 Vestby 13
37
25
15
Gruppe 07
13
18
Andelen plasser avsatt til korttidsopphold på sykehjem
3.4 De hjemmebaserte tjenestene
Produktivitet
Det er forholdsvis vanskelig med utgangspunkt i KOSTRA-tall, å tolke data både
vedrørende omfang og kostnader pr. bruker innenfor de hjemmebaserte tjenestene.
Dette fordi tjenestene spenner fra praktisk bistand én time hver tredje uke, til
ressurskrevende brukerne med langt høyere timeantall hver uke. Hjemmebaserte
tjenester i KOSTRA består av brukergruppene personer med funksjonsnedsettelser,
psykisk helse og pleie- og omsorg for øvrig.
Vi presenterer likevel data for dette hvis mulig, for å finne frem til indikasjoner på hva
som påvirker kommunens utgifter pr. innbygger justert for behov. For å analysere
disse tjenestene bedre har vi i dette prosjektet gjennomført en egen kartlegging av
disse tjenestene som går under nivået til KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i
rapporten.
Dekningsgrader
Dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene vurderes vanligvis etter

andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester

andel innbyggere 67-79 år som mottar hjemmebaserte tjenester

andel innbyggere 80 år og over som mottar hjemmebaserte tjenester
Forskjeller i dekningsgrader kan dels indikere forskjeller i hvor mange som trenger
hjelp, og hva slags hjelp de trenger. Forskjellene kan også avspeile ulike terskler for
hvem man gir hjelp til, og hvilken hjelp de i så fall får. I figuren nedenfor viser vi en
sammenligning av dekningsgrader for de hjemmebaserte tjenestene i prosent.
R8704
23
Andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester
450
400
Antall av 1000
350
300
250
200
150
100
50
0
Nes 13
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb.
0-66 år
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb.
67-79 år.
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb.
80 år og over.
Figur 3.11
Kongsving
Eidsvoll 13 Løten 13
er 13
Hurum 13 Stjørdal 13 Vestby 13
Gruppe 07
13
25,0
25,0
20,0
41,0
23,0
15,0
20,0
20,0
72,0
69,0
65,0
95,0
72,0
71,0
52,0
61,0
345
317
322
390
381
378
293
312
Dekningsgrader hjemmebaserte tjenester
Figuren viser følgende når det gjelder dekningsgrader for hjemmebaserte tjenester i
Nes sammenlignet med de øvrige kommunene:

Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmebaserte tjenester er likt med
Kongsvinger og nest høyest i utvalget etter Løten

Dekningsgraden for innbyggere 67-79 år i Nes ligger likt med Hurum og nest
høyest i utvalget etter Løten, betydelig høyere enn gruppe 7

Dekningsgraden for innbyggere 80 år og over i Nes ligger i det øvre sjiktet, høyere
enn snittet i gruppe 7, men lavere enn Løten, Hurum og Stjørdal
3.4.1
Andel utgiftsdekning
Hittil har vi sett på de kommunale kostnadene. I neste figur viser vi hvor stor andel av
kommunens kostnader som dekkes av brukerbetalinger.
24
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Andel egenbetaling
Egenbetaling som andel av kostnadene
20%
18%
16%
14%
12%
10%
8%
6%
4%
2%
0%
Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av
utgifter hjemmetjenesten
Brukerbetaling i institusjon, andel av utgifter
inst.tj.
Figur 3.12
Nes
13
Kong
sving
er 13
Eidsv
oll 13
Løten
13
Huru
m 13
Stjør
dal
13
Vestb
y 13
Grup
pe 07
13
0,7 %
3,0 %
1,0 %
1,2 %
1,0 %
0,8 %
2,2 %
1,5 %
13,4 %
16,8 %
18,7 %
12,8 %
9,1 %
9,4 %
14,7 %
13,6 %
Andel egenbetaling
Nes ligger omtrent på gjennomsnittet for kommunegruppe 7 på brukerbetaling i
institusjon. Kommunen ligger derimot lavest i sammenligningen på brukerbetaling til
praktisk bistand.
3.5 Nes prioritering av tjenester innen pleie og omsorg
Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Nes prioriteringer av
tjenester innen pleie og omsorg. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda
Kaupang utviklet en database hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene
vi har oppdrag i. Den videre sammenligningen vil derfor være blant kommuner vi har
gjort tilsvarende analyser i.
I analysen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i KOSTRA funksjonene 234 Aktiviseringsog servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 254 Helseog omsorgstjenester til hjemmeboende, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon
og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke
tatt med i denne analysen. For eksempel gjelder dette tjenester til brukere under
kategorien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har KOSTRA funksjon 232 og/eller 233.
R8704
25
Kommunene som er valgt ut fra databasen er:

Søgne

Fet

Alta

Ringerike

Lørenskog

Tønsberg
Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet
tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene
i sammenligningene.
3.5.1
Sammenligningsgrunnlaget
I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper; personer
med funksjonsnedsettelser, psykisk helse og tjenestene til eldre.
Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som
avdekkes skyldes flere forhold:

Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming pr. innbygger i
Nes, og forskjell i behov for bistand

Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov
Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i
andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger
kan skyldes begge forhold.
For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over
og under 18 år - innenfor tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og psykisk
helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har
vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på
de to aldersgruppene.
3.5.2
Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og
omsorgstjenester
Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg er
basert på data innhentet direkte fra kommunen.
Fordelingen innenfor de ulike brukergruppene vises i figuren under.
26
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg
går til ulike brukere ?
3,9 %0,0 %
Funksjonshemmede Barn under 18 år
16,0 %
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år
Vertskommunebrukere
27,5 %
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år andre
Psykisk helsearbeid Barn under 18 år
0,1 %
4,3 %
Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år)
Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud
0,0 %
Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns
pleie- og omsorg
Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie,
rehabilitering og omsorg
48,3 %
Figur 3.13
Andelsmessig fordeling av ressurser som benyttes til pleie- og omsorgsformål i
Nes i 2013
Til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år benytter Nes ca. 16 % av rammen
innen området, og for dem under 18 år utgjør andelen 3,9 %. Når det gjelder tjenester
innen psykisk helse, er andelen ca. 4,3 %, og nesten alt benyttes til brukere over 18 år.
Kun 0,1 % av den totale rammen går til brukere under 18 år.
Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør ca. 27,5 %. Den største
andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre. Andelen
utgjør ca. 48,3 %.
I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og
omsorg sammenlignet med resten av utvalgskommunene.
R8704
27
Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg
går til ulike brukere ?
100,0 %
90,0 %
80,0 %
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie,
rehabilitering og omsorg
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike 13
Lørenskog 13
Tønsberg 13
27,5 %
27,6 %
25,1 %
16,8 %
23,3 %
18,7 %
24,9 %
Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns
pleie- og omsorg
0,0 %
0,0 %
6,8 %
0,0 %
8,9 %
1,3 %
3,5 %
Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud
48,3 %
34,6 %
36,3 %
44,4 %
39,8 %
49,6 %
40,2 %
Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år)
4,3 %
5,5 %
11,7 %
8,1 %
2,7 %
4,7 %
5,3 %
Psykisk helsearbeid Barn under 18 år
0,1 %
1,1 %
0,0 %
1,3 %
0,0 %
0,6 %
0,0 %
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år andre
16,0 %
24,3 %
14,7 %
25,9 %
19,4 %
20,5 %
20,1 %
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år
Vertskommunebrukere
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
3,4 %
0,0 %
0,0 %
Funksjonshemmede Barn under 18 år
3,9 %
7,0 %
5,4 %
3,5 %
2,4 %
4,6 %
6,0 %
Figur 3.14
Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg
Figuren viser at andelen varierer mellom kommunene. Alle kommunene bruker den
største andelen av driftsutgiftene på eldre i institusjon, mens Nes og Lørenskog bruker
klart høyest andel av utvalget. Nes bruker sammen med Søgne også andelsmessig mer
enn de andre kommunene på hjemmebaserte tjenester som pleie, rehabilitering og
omsorg til andre brukere i hovedsak eldre. I forhold til den totale ressursbruken til
andre brukere i hovedsak eldre, ligger Nes høyest i denne sammenligningen med en
andel på 75,8 % av total ressursbruk innen pleie- og omsorgstjenestene. Dette betyr
samtidig at Nes bruker en tilsvarende mindre andel av driftsutgiftene på
funksjonshemmede og psykisk helsearbeid, nest lavest i utvalget i forhold til psykisk
helsearbeid og lavest i forhold til funksjonshemmede.
3.5.3
Brukere og plasser
I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike
tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov.
28
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Antall brukere/plasser pr. 1000 innbyggere totalt pr.
innbygger justert for behov
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester pleie, rehabilitering og omsorg
Ringerike 13 Lørenskog 13 Tønsberg 13
27,3
30,4
40,3
24,4
24,7
36,0
Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem
8,1
6,3
6,1
8,1
5,9
8,4
7,4
Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år)
14,3
15,9
21,0
19,0
4,0
10,5
11,9
Psykisk helsearbeid Barn under 18 år
0,9
0,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år
3,3
6,6
3,0
5,8
3,9
3,3
3,2
Funksjonshemmede Barn under 18 år
1,0
1,6
3,8
8,3
1,4
0,6
3,3
36,1
Figur 3.15 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov.
Figuren viser at antall andre brukere, i hovedsak eldre, som mottar hjemmebaserte
tjenester ligger i det lavere sjiktet i forhold til sammenligningsgrunnlaget. Når det
gjelder antall eldre i sykehjem ligger Nes nest høyest i utvalget etter Lørenskog.
Nes kommune ligger i det midtre sjiktet når det gjelder antall brukere av psykisk
helsearbeid til voksne, og sammen med Søgne høyest antall når det gjelder brukere
under 18 år.
Det er kun Lørenskog som har et lavere antall brukere/plasser i forhold til personer
med funksjonsnedsettelser under 18 år enn Nes. Når det gjelder personer med
funksjonsnedsettelser, brukere over 18 år, ligger Nes i det nedre sjiktet i utvalget
sammen med Fet, Lørenskog og Tønsberg.
3.5.4
Netto driftsutgifter pleie og omsorg
I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg.
R8704
29
Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie,
rehabilitering og omsorg
Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns
pleie- og omsorg
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike 13
Lørenskog 13
Tønsberg 13
4163
3961
3525
2780
3577
2713
3951
0
0
947
0
1366
188
564
Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud
7318
4970
5094
7364
6113
7203
6395
Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år)
652
783
1637
1349
421
678
839
Psykisk helsearbeid Barn under 18 år
15
153
0
215
0
92
0
2425
3483
2058
4288
2981
2974
3200
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år andre
Funksjonshemmede Voksne 18 - 67 år
Vertskommunebrukere
0
0
0
0
529
0
0
Funksjonshemmede Barn under 18 år
587
1004
763
576
363
664
947
Figur 3.16
Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov.
Tabellen viser at Nes ligger på et høyt nivå når det gjelder netto driftsutgifter til eldre
brukere. Sammenlignet med de andre kommunene har Nes lave netto driftsutgifter til
psykisk helsearbeid og personer med funksjonsnedsettelser.
3.5.5
Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre
I neste tabell viser vi årsverk pr. 1000 innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk
bistand og hjemmesykepleie.
Årsverk pr. 1000 innbygger korrigert for behov
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike
13
Lørenskog
13
Tønsberg
13
Praktisk bistand Egen regi
0,5
0,5
0,6
0,7
0,4
0,4
0,9
Hjemmesykepleie Egen regi
4,2
3,8
2,8
2,4
3,8
2,3
3,9
Figur 3.17
Årsverk hjemmetjenesten
Grunnlag for tabellen er hentet fra årsverksoversikten for hjemmesykepleie og praktisk
bistand.
30
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Tabellen viser at Nes har prioritert praktisk bistand og hjemmesykepleie samlet sett
nest høyest av sammenligningskommunene, etter Tønsberg. Når det gjelder kun
hjemmesykepleie har Nes den høyeste andelen årsverk i hele utvalget.
Årsverk pr. 100 brukere
30,0
25,0
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike
13
Lørenskog
13
Tønsberg
13
Hjemmesykepleie Egen regi
20,6
27,4
12,9
13,7
11,1
13,6
16,3
Praktisk bistand Egen regi
3,2
5,0
4,1
5,0
2,4
2,3
6,5
3.5.6
Personer med funksjonsnedsettelser
Vi starter sammenligningen med å vise hvordan netto driftsutgifter fordeler seg når vi
justerer pr. innbygger og for andelen innbyggere i Nes kommune med registrert
diagnose psykisk utviklingshemming (PU) over 16 år.
6000
Netto driftsutgifter funksjonshemmede
5000
4000
3000
2000
1000
0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike 13
Lørenskog 13
Tønsberg 13
Pr. innbygger korrigert for behov
3113
3991
2813
4865
3630
3616
4146
Pr. innbygger justert for andel PU over 16 år
3019
3589
4559
3121
4923
4843
4098
Figur 3.18
Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser
Figuren viser følgende:
R8704
31
Når vi justerer driftsutgiftene til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger
korrigert for behov (94,3 % jmf. figur 2-2), har Nes den nest laveste kostnaden til
brukergruppen.
Når vi justerer driftsutgiftene pr. innbygger justert for andel PU brukere over 16 år (97
%) har Nes den laveste kostnaden av sammenligningskommunene.
Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser under 18 år
Netto driftsutgifter pr. innbygger
I neste figur viser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr.
innbygger under 18 år, fordelt på ulike typer tjenester.
Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til
barn og unge pr. innbygger 0-17 år
1800
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike 13
Lørenskog 13
Tønsberg 13
Støttekontakt
80
10
110
119
3
73
55
Brukerstyrt personlig assistanse
0
376
262
0
30
23
72
103
24
34
332
47
99
43
Avlastning - familier Ikke i egen regi
0
0
0
0
0
50
0
Avlastning - familier Egen regi
31
40
206
0
5
103
338
Avlastning - bolig Ikke i egen regi
222
0
137
0
0
38
0
Avlastning - bolig Egen regi
500
894
25
0
289
524
0
Barnebolig driftet av andre
212
0
244
81
0
0
0
Barnebolig egen regi
178
0
0
677
281
0
1178
Omsorgslønn
Figur 3.19
18 år
Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger under
Figuren viser følgende:

Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene

Nes bruker forholdsmessig store ressurser på denne brukergruppen

Det er spesielt i forhold til avlastningstilbudene og barnebolig Nes bruker mer enn
sammenligningsutvalget

Utgiftene til støttekontakt og omsorgslønn viser at dette også er prioriterte
områder for Nes
Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år
Netto driftsutgifter pr. innbygger
I neste figur ser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger i alderen 18-67 år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både
avlastning og støttekontakt.
32
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til
voksne pr innbygger 18-67 år
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
-1000
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike 13
Lørenskog 13
Tønsberg 13
Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter
19
0
0
0
0
0
46
Andre dagtilbud
231
356
0
173
682
129
0
Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi
0
182
0
0
0
0
0
Arbeids- og aktivitetstilbud Egen regi
0
0
318
318
0
0
186
39
Støttekontakt
204
54
66
258
26
94
Brukerstyrt personlig assistanse
0
442
0
95
63
0
-2
Omsorgslønn
11
0
48
313
25
52
75
Avlastning - familier Ikke i egen regi
0
0
0
0
0
17
0
Avlastning - familier Egen regi
13
40
0
0
28
24
82
Avlastning - bolig Ikke i egen regi
0
0
59
0
0
0
0
Avlastning - bolig Egen regi
0
0
0
0
108
183
0
Bofellesskap kjøp
0
0
0
697
0
796
0
4400
3468
4259
5610
6080
3464
5135
Bofellesskap egen regi
Figur 3.20
Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger
18-67 år
Figuren viser følgende:

Nes har et relativt normalt nivå på dagtilbud til brukergruppen. Her fører
kommunene noe ulikt om det er andre dagtilbud eller arbeids- og aktivitetstilbud.
o
Nes har ingen kostander til BPA-ordninger (brukerstyrt personlig assistanse)
innenfor denne målgruppen.
o
Nes har høye kostnader til støttekontakt i forhold til utvalget
o
Nes har gjennomsnittlige utgifter til bofellesskap i utvalget
o
Kommunen har lave kostander til avlastning for denne målgruppen
Samlet sett ligger Nes’ utgifter pr. innbygger til personer med funksjonsnedsettelser
pr. innbygger 18-67 år, på et mellomnivå. Kostnader er i hovedsak knyttet til
bofellesskap.
3.6 Noe om kvalitet eller standard
KOSTRA gir ikke primært oversikt over kvaliteten eller standarden på tjenestene. Det er
likevel slik at en del forhold kan ha stor betydning for kvaliteten. Det gjelder f.eks. om
tjenesten har stort sykefravær, om legetjenesten ved institusjonene er tilfredsstillende
og om de ansatte har god kompetanse. Slike faktorer er nødvendige, men ikke
tilstrekkelige. De sikrer ikke alene at den opplevde standarden er god. Vi vil likevel
stoppe opp og se litt på målingene av dette i KOSTRA og tolkningen av dem.
3.6.1
Leger og fysioterapeuter i sykehjem
Omfanget av lege- og fysioterapitimer blir regnet som indikatorer for kvaliteten på
tilbudet gitt på sykehjemmene. I figuren under er tilbudet i Nes for disse indikatorene,
regnet i timer pr. uke pr. bruker, sammenlignet med de andre kommunene i utvalget.
R8704
33
Lege- og fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
2,0
1,8
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
Nes 13
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
Figur 3.21
0,25
0,22
Kongsving
Eidsvoll 13 Løten 13
er 13
0,21
0,25
0,39
0,32
0,24
0,44
Hurum 13 Stjørdal 13 Vestby 13
0,63
0,74
0,39
0,65
0,20
1,80
Gruppe 07
13
0,43
0,37
Legetimer og fysioterapi på sykehjem
Vi ser av figuren at Nes ga 0,25 timer legetilsyn pr. uke pr. beboer i sykehjem i 2013.
Det er bare Kongsvinger og Vestby som gir mindre enn Nes. Gjennomsnittet for
kommunegruppen er betydelig høyere med 0,43 timer pr. uke, noe som er helt likt
gjennomsnittet i landet utenom Oslo i 2012.
Det ble i 2013 gitt 0,22 timer fysioterapi pr. uke pr. bruker på sykehjem i Nes. Dette er
lavest i utvalget og betydelig mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen som gir
0,37 fysioterapitimer.
3.6.2
Andel med fagutdanning
En viktig kvalitetsindikator i pleie- og omsorgstjenesten er andelen pleiere med
fagutdanning. “Pleiere” vil si andelen ansatte i pleiefunksjonene (234, 253 og 254) og
benevnes helt presist årsverk i brukerrettede tjenester. Fagutdanning omfatter også
helsefagarbeider fra videregående skole. Tall fremgår av figuren under.
34
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Hvor stor andel av de ansatte har fagutdanning?
90
80
70
Prosent
60
50
40
30
20
10
0
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning fra høyskole/universitet
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning fra videregående skole
Figur 3.22
Nes 13
Kongs
vinger
13
Eidsvol
l 13
Løten
13
Hurum
13
Stjørda
l 13
Vestby
13
Grupp
e 07
13
25
25
19
34
25
38
33
32
47
52
50
40
45
43
38
43
Andel pleieansatte med fagutdanning. Kilde: KOSTRA 2013
Den totale andelen pleiere med fagutdanning er, som sammenligningsanalysene viser,
lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen (75 %). Andelen totalt for Nes ble målt
til 72 % i 2013, hvorav kun 25 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har
fagutdanning fra høyskole-/universitetsnivå. Dette er en betydelig lavere andel enn
flere av kommunene i sammenligningsutvalget.
Det er interessant å merke seg at Stjørdal som er den «billigste» kommunen innen
pleie og omsorg av sammenligningskommunene, har en enda høyere andel
fagutdannede totalt sett (81 %) hvorav 38 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har
fagutdanning fra høyskole-/universitetsnivå. Dette kan tyde på at utdanning er en
viktig suksessfaktor for å lykkes med å skape gode og trygge tjenester.
3.6.3
Sykefravær
Fra neste figur ser vi at andelen legemeldt fravær av totalt antall kommunale årsverk i
brukerrettet tjeneste i Nes ligger forholdsvis høyt med 9,1 % i 2013. Fraværet i Nes
ligger dermed 0,4 % over gjennomsnittet for kommunegruppe 7.
R8704
35
Andel fravær innenfor pleie og omsorg
14
12
10
Prosent
8
6
4
2
0
Andel legemeldt sykefravær av
totalt antall kommunale årsverk i
brukerrettet tjeneste
Figur 3.23
0236
Nes
0402
Kongs
vinger
0237
Eidsvol
l
0415
Løten
0628
Hurum
1714
Stjørda
l
0211
Vestby
EKG07
Kostra
gruppe
07
9,1
8,2
9,6
7,9
12,6
6,7
8,7
8,7
Andel legemeldt sykefravær 2013
Oppsummering kvalitet
Nes har relativt sett følgende nivå når det gjelder følgende viktige kvalitetsindikatorer
innenfor pleie- og omsorgstjenestene:

lavt antall lege- og fysioterapitimer pr. beboer pr. uke i gjennomsnitt på sykehjem

lavere andel pleiere med fagutdanning innenfor pleie- og omsorgstjenestene enn
kommunegruppe 7

lav andel høyskoleutdannede inn mot brukerrettede tjenester

høy andel legemeldt sykefravær
3.7 Kommunebarometeret
Kommunal Rapport publiserer hvert år Kommunebarometeret. For barnevern angis det
etter vårt skjønn gode parametere. Noen har vi allerede kommentert, noen supplerer
vår analyse. De sier noe om kvaliteten på sentrale innsatsfaktorer (innbyggerne over 80
år som får tjenester, gjennomstrømming på korttidsplassene mv). Den totale
rangeringen Kommunal Rapport gir innenfor området, tar vi ikke med. Dels fordi det
har vært usikkerhet knyttet til det rent tekniske, og dels fordi en "sammenregning" av
disse forholdene er av relativt liten interesse.
Fra tabellen nedenfor ser vi blant annet at Nes relativt sett har

høy andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester

lav gjennomstrømming på korttidsplassene

gjennomsnittlig andel innbyggere over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass

lav andel liggedøgn på sykehus med utskrivningsklare pasienter

lavt snitt tildelte timer praktisk bistand pr. uke

lavere andel brukerrettede årsverk som er fagutdannet enn kommunegruppen

lavt antall årsverk pr. mottaker totalt sett for både hjemmetjeneste og institusjon
36
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
ELDREOMSORG
TILBUD: Andel av innbyggerne over 80
år som får tjenester (5 % vekt i
sektoren)
TILBUD: Andel innbyggere over 80 år
som får tjenester, snitt siste fire år (2,5
%)
BEHOV: Andel av alle brukere som har
omfattende behov for bistand (5 %)
BEHOV: Andel av brukere med
omfattende behov, snitt siste fire år (5
%)
HJEMMESYKEPLEIE: Snitt tildelte timer
per uke (10 %)
PRAKTISK BISTAND: Snitt tildelte timer
per uke (5 %)
SYKEHJEMSPLASSER: Andel av
innbyggere over 80 år som faktisk har
en sykehjemsplass (10 %)
KORTTIDSPLASSER: Antall dager per
opphold på én korttidsplass siste år
(gjennomstrømming) (5 %)
UTSKRIVNINGSKLARE: Liggedøgn på
sykehus, utskrivningsklare pasienter,
per 10.000 innb. (5 %)
ENEROM: Andel plasser i
brukertilpasset enerom med eget
bad/wc (10 %)
LEGE OG FYSIOTERAPI: Tid per uke per
beboer i sykehjem (15 %)
FAGUTDANNING: Andel av
brukerrettede årsverk som er
fagutdannet (20 %)
ÅRSVERK PER MOTTAKER: Både
hjemmetjeneste og institusjon (2,5 %)
Tabell 3-1
Kongsvinger
Eidsvoll
Løten
Hurum
Stjørdal
Vestby
Fylke
(median)
Kommune
gruppe 7
(median)
48
44
47
56
44
43
44
44
44
45
46
45
53
45
44
43
44
45
29
22
27
17
22
23
16
23
23
28
25
30
17
21
25
15
23
23
2,8
3,3
3,5
2,6
6,7
8,5
3,2
3,1
4,0
7,5
4,4
8,6
6,8
9,2
6,4
7,8
9,0
8,5
13
13
14
17
6
5
14
13
13
24
17
36
16
16
19
17
21
20
17
344
231
0
185
24
66
57
25
91
90
73
81
60
20
95
85
85
0,47
0,53
0,49
0,83
1,37
0,77
2,00
0,75
0,60
72
77
68
73
70
81
71
72
75
0,41
0,39
0,46
0,29
0,38
0,52
0,34
0,45
0,46
Nes (Ak.)
Kommunebarometeret. I hovedsak basert på KOSTRA-tall for 2013
I tillegg viser analysene i Kommunebarometeret at pleie- og omsorgssektoren i Nes
har system for brukerundersøkelser både innen institusjon og i hjemmetjenesten, men
har ikke gjennomført slike undersøkelser de siste tre årene.
3.8 Helse
I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området
kommunehelse:

Funksjon 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste
Her inngår alle helsestasjonstjenester, også helsestasjon for eldre og helsestasjon
for innvandrere, og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter veiledningsgrupper for
foreldre, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll.

Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse og sosial
Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste,
smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt
forebyggende arbeid som bevilling/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt.

Funksjon 241:Diagnose, behandling og rehabilitering
Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger,
sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi,
ergoterapi, inklusiv hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter.
I Nes kommune er funksjon 232, Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste,
organisert under Oppvekst.
R8704
37
Psykisk helsearbeid har vært et satsningsområde for kommunen, gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Forebyggende psykisk helsearbeid og tjenestetilbudet som ytes til brukere med psykiske lidelser, befinner seg mellom flere KOSTRAfunksjoner og lar seg ikke identifisere som en egen tjeneste gjennom KOSTRA.
3.8.1
Kommunenes behov for helsetjenester
Relativt behov pr. innnyggeri forhold til
landsgjennomsnittet (100 %)
Nes kommunes behov for helsetjenester, slik som definert ovenfor, er 0,8 % over
landsgjennomsnittet (100,8 %). Se figuren under.
Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel
Helse
180 %
160 %
140 %
120 %
100 %
97,0 %
100,9 %
99,3 %
97,3 %
97,5 %
100,0 %
60 %
40 %
20 %
0%
0-22 år (34,49 prosent)
100 %
Kongsvi
nger 13
91 %
23-66 år (44,81 prosent)
102 %
99 %
102 %
99 %
100 %
96 %
100 %
99 %
Basistillegg (5,68 prosent)
60 %
67 %
54 %
157 %
127 %
53 %
76 %
91 %
Sone (4,78 prosent)
117 %
148 %
69 %
96 %
57 %
83 %
72 %
89 %
Nabo (4,78 prosent)
124 %
104 %
79 %
99 %
124 %
110 %
58 %
102 %
Nes 13
Helse
3.8.2
98,4 %
80 %
Dødlighet (5,46 prosent)
Figur 3.24
100,8 %
Eidsvoll
13
100 %
Løten
13
93 %
Hurum
13
95 %
Stjørdal
13
108 %
Vestby
13
107 %
Gruppe
07 13
104 %
105 %
129 %
120 %
112 %
106 %
90 %
95 %
100 %
100,8 %
98,4 %
97,0 %
100,9 %
99,3 %
97,3 %
97,5 %
100,0 %
Kommunenes behov for helsetjenester
Prioritering
Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr.
innbygger. Sammenligningskommunenes prioriteringer kan leses i etterfølgende figur.
38
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert
ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet
Kroner pr. innbygger
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
Nes 13
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for
behov
Figur 3.25
3.8.3
Kongsvin Eidsvoll
ger 13
13
Løten 13
Hurum
13
Stjørdal
13
Vestby
13
Gruppe
07 13
1801
1715
2107
2337
1769
1830
1487
1932
1787
1742
2172
2317
1782
1880
1526
1931
Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert ut fra utgiftsbehov
Årsverk – kommunehelsetjenesten
I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Nes kommune sammenlignet med de andre kommunene.
Antall årsverk leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter helsesøstre og
jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet.
30
Årsverk pr. aktuelle innbyggere
25
20
15
10
5
0
Nes 13
Kongsvinger
13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten
7,1
9,0
8,9
10,9
7,0
10,2
7,1
9,2
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten
8,0
9,4
7,3
11,4
7,4
6,7
26,9
7,9
Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere
(khelse+plo)
6,6
3,0
4,3
3,2
3,5
2,5
2,1
2,7
Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år.
Funksjon 232
5,3
6,0
3,3
8,4
7,5
7,1
4,9
5,6
Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232
5,4
0,0
0,0
7,4
5,1
0,0
4,3
4,2
Figur 3.26
Årsverk pr. 10 000 innbyggere til ulike helsetjenester i 2013
Privat eller kommunalt
Hvorvidt flytting mellom og endring av budsjettposter (dvs. endret intern organisering,
kjøp fra private mv.) kan være hensiktsmessig og skape gevinster eller forbedringer i
driften, er et spørsmål som vi skal forsøke å belyse.
Det er en allmenn oppfatning
R8704
39

at den kurative legetjenesten krever minst ressurser fra kommunen dersom
fastlegene driver privat, uten subsidier i form av kommunale netto utgifter til
lokaler eller hjelpepersonell

at fysioterapitjenester gjerne utøves gjennom en kombinasjon av privatpraktiserende (med driftstilskudd, som nå kommer fra kommunen) og fast ansatte,
og at ikke all diagnostisk/behandlende fysioterapivirksomhet egner seg for å
gjennomføre på private fysikalske institutt, bl.a. pga. lavt takstnivå for barn.
Figuren nedenfor viser fordelingen av årsverk til leger og fysioterapeuter mellom
kommunalt ansatte og privatpraktiserende innenfor diagnose og behandling.
Årsverk 1) leger og fysioteraputer pr. 10 000 innbyggere
Fordelt mellom kommunalt ansatte og privatpraktiserende innefor diagnose og behandling
Prosent
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nes 13
Kongsvinger
13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
Fysioterapauter (forebyggende, sy hj)
1,8
1,3
0,7
2,7
1,2
1,6
5,4
1,4
Fysioterapeuter, privatpraktisierende (Diagnose, beh)
4,8
6,3
4,5
7,4
4,4
4,0
17,1
4,7
Fysioterapeuter, kommunalt ansatte inkl
turnuskandidat (Diagnose, beh)
1,4
1,8
2,1
1,3
1,8
1,1
4,4
1,8
Leger (adm., forebyggende, tilsynslege sy
hj/helsestasjon
1,0
1,2
1,1
1,8
1,6
1,1
0,6
1,6
Leger, privatpraktisierende (diagnose, behandling
6,1
7,2
7,5
4,5
5,4
8,3
6,0
6,7
Leger, kommunalt ansatte inkl turnuskandidat
(diagnose, beh)
0,0
0,6
0,3
4,6
0,0
0,8
0,5
0,9
1) Årsverk for privatpraktiserende er ikke nødvendigvis det samme som antall, da gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke i en valgt uke
Mangler dividert på 37,5 timer (for leger) og 36 timer timer (fysioterapeuter).
2) Framkommer 0 i tallet for kommunalt ansatte inkl turnuskandidat - kan det bety at fordelingen mellom privat/ kommunalt ansatt ikke er oppgitt
Figur 3.27
Årsverk fordelt mellom kommunalt ansatte og privatpraktiserende
Bruker man gjennomsnittet for kommunegruppen som målestokk ser vi av figuren at
Nes kommune ligger under snittet for kommunegruppen for både for
privatpraktiserende og kommunalt ansatte leger. For fysioterapeuter er bildet noe mer
nyansert. De privatpraktiserende fysioterapeutene ligger på nivå med snittet for
kommunegruppen, mens de kommunal ansatte som arbeider med diagnose og
behandling (funksjon 241), ligger noe under snittet. For fysioterapeutinnsatsen på det
forebyggende området(funksjon 232), ligger kommunens ressursinnsats over snittet i
kommunegruppen.
3.8.4
Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder
En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler
seg på de tre tjenesteområdene som er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir
nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte
innsparingsmuligheter eller behov for styrking på noen av områdene. En slik oversikt
er presentert i neste figur.
40
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Netto driftsutgifter pr. innbygger for helsetjenester pr. korrigerte
innbygger
2 500
Kroner pr. innbygger
2 000
1 500
1 000
500
0
Nes 13
Diagnose, behandling og rehabilitering
Forebyggende arbeid, helse og sosial
Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste
Figur 3.28
1110
253
425
Kongsvi
nger 13
1079
260
403
Eidsvoll
Løten 13
13
1712
1289
138
301
322
727
Hurum
13
1004
223
555
Stjørdal
13
1318
98
464
Vestby
13
997
51
477
Gruppe
07 13
1267
193
471
Netto driftsutgifter pr. innbygger til ulike helsetjenester
Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste.
Viktige kostnadsdrivere innen diagnose, behandling og rehabilitering
Antall legeårsverk, tilgjengeligheten til sykehuset og utgifter til legevakt er av erfaring
viktige kostnadsdriverne innen helseområdet. En gjennomgang av kommunens
regnskap for 2013 viser at netto kostnadene til legevakt er på ca. 6,3 mill. kr.
Sammenligningen av ulike legevakter vist i tabellen nedenfor viser ulikhetene i
kostnadene pr. innbygger.
Elverum
20 563
6 913 412
Kostnad pr
innbygger for
legevakt,
2013
336
Nes
20 164
6 320 000
313
Kongsberg
25 887
9 547 000
369
Ringerike
61 505
18 500 000
301
Tromsø
70 358
15 167 000
216
Arendal
92 332
18 899 475
205
Tønsberg
93 142
20 000 000
215
Kristiansand
109 894
22 084 564
201
Drammen
129 281
38 470 051
298
Legevakt
Tabell 3-2
Innbyggere pr
1.1.2014 for hele
opptaksområdet
Legevakt
regnskap
2013
Legevakt netto regnskapstall for 2013 – kostnad pr.- innbygger.
Kilde Agenda Kaupangs benchmarkingsundersøkelse 2014
Kostnadene på kr 313 pr. innbygger for legevaktstjenester i Nes ligger relativt høyt i
2013 i forhold til sammenligningsgrunnlaget. Utvalget viser tydelig at størrelsen på
legevaktsdistriktet har stor betydning på hvilke stordriftsfordeler man klarer å oppnå
og hvor effektivt man klarer å drive legevakttjenester pr. innbygger.
R8704
41
3.8.5
Nes legevakt
Nes legevakt, slik den er organisert i dag, åpnet våren 2005 og betjener et
befolkningsgrunnlag på ca 20.000 innbyggere. Nes legevakt er primærhelsetjenestens
akutte legetilbud utenfor fastlegenes alminnelige åpningstid. På hverdager mellom
08.00 – 15.30 besvares legevakttelefonen på Eidsvoll legevakt og det er fastlegene
som har legevaktansvar for sine pasienter i dette tidsrommet.
Nes legevakt er bemannet av en sykepleier og en lege i hele åpningstiden. 4,75 årsverk
dekkes pr. 1.1.2014 av 9 sykepleiere og 1 sykepleierstudent (3. år). Sykepleier
besvarer legevakttelefonen, tar imot og vurderer pasienter, tar enkle laboratorieprøver
og assisterer legen på skadestue.
Virksomhetsleder har 92 % stilling, hvorav 70 % er administrativt arbeid på dagtid på
virkedager og 22 % er helgestilling i avdelingen. I tillegg har en sykepleier 5 %
administrativ ressurs avsatt til bestillinger.
En av kommunens fastleger er legevaktens medisinskfaglige ansvarlige og har en
stilling på 5,3 % avsatt til dette arbeidet.
Lokal legevakt og utvikling av lokale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
Kommunestyret vedtok høsten 2014 at det skal videreføres lokal legevakt og
etablering av to plasser for kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) i
korttidsavdelingen (avdeling 1 D) fra 01.01.2017. Pr. i dag har Nes avtale med
Kongsvinger kommune om drift av øyeblikkelig hjelp døgnplasser.
Løsningsforslaget som ligger til grunn for saken er beskrevet nedenfor og har
betydning for den videre planleggingen av antall plasser, kompetansesammensetning,
legedekning i institusjonstjenesten, beredskapsordninger og synergier.
Det etableres to KAD plasser ved korttidsavdelingen, Nes sykehjem. KAD-plassene vil
bli tilrettelagt i dobbeltrom. I tillegg vil man kunne legge aktuelle KAD pasienter i
observasjonssengen som vil ligge på legevakten, slik den gjør det pr. i dag.
Man har tenkt en videreføring av legebemanningen på legevakten som i dag, samt evt
bakvaktsordning for å ha buffer i forhold til sykebesøk, ekstraordinær
beredskapssituasjon og KAD-belegg.
Vakter
Ma.
Ti.
On.
To.
Fr.
D
D(B)
AN
1
1
1
1
A(B)
1
1
1
1
D = dagvakt, AN = aftenvakt og nattevakt, B = beredskapsvakt
Lø.
1
1
Sø.
1
0
1
1
Tabell 3.29 Forslag til forsvarlig legebemanning
KAD-pasientene er tenkt ivaretatt av tilsynslege på sykehjemmet på dagtid og ved at
lege på legevakt kan tilkalles ved behov for legetilsyn på kveld og natt.
Legevakten er tenkt å fungere tilnærmet som i dag, men det er beregnet inn en økt
bakvaktressurs for legen som buffer for evt sykebesøk og oppfølging av KADpasienter. Det er også lagt inn økning på sykepleier/operatør for å ivareta
telefonhenvendelser og evt behov for observasjon av pasienter på legevakt.
Forslag fra legevaktsutredningen til forsvarlig helsefaglig bemanning for legevakt med
observasjonsplass og legevaktsentral
42
1
0
1
1
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Vakter
Ma. Ti. On. To. Fr. Lø. Sø.
Sykepleier dag/ adm. KAD
1
1
1
1
1
1
1
Sykepleier kveld
1
1
1
1
1
1
1
Sykepleier natt
1
1
1
1
1
1
1
Sykepleier mellomvakt*
1
1
1
1
1
1
1
Administrasjon/virksomhetsleder
1
1
1
*Mellomvakt i ukedager kl. 18-22 og i helg kl. 12-19:30
Tabell 3.30 Forslag til helsefaglig bemanningsplan fra legevaktsutredningen
For å møte ny forskrift ifht nasjonalt legevaktnummer legger man opp til at Nes
legevakt bemanner legevakten på dagtid med sykepleier som kan motta
telefonhenvendelser.
3.8.6
Samhandling
Staten har laget egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har
beregnet verdiene for de ulike kommunene og fremstilt behovsberegningen i figuren
nedenfor.
Tjenester som inngår i området samhandling i KOSTRA
Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling:
Medfinansiering somatiske tjenester (255)
Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun
iht. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-3. Utgifter til medfinansiering av
spesialisthelsetjenesten skal føres under art 400. Fra 01.01.2015 er ordningen
avviklet.
Utgifter til utskrivningsklare pasienter (§ 11-4) skal ikke føres på denne funksjonen,
men på funksjon 253.
Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten (256)
Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge
av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer
med behov for akutthjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og
omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt
på denne funksjonen.
Behov for tjenester
Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven.
Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i
neste figur.
R8704
43
Relativt behov pr. innnyggeri forhold til
landsgjennomsnittet (100 %)
Beregnet behov for tjenester ut fra KRDs delkostnadsnøkkel
Medfinansiering
140 %
120 %
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
0-17 år
100 %
Kongsvinger
13
88 %
103 %
91 %
99 %
111 %
18-49 år
98 %
89 %
100 %
92 %
90 %
95 %
97 %
97 %
50-66 år
108 %
119 %
104 %
115 %
116 %
98 %
103 %
103 %
67-79 år
80-89 år
over 90 år
Samhandling
94 %
133 %
94 %
122 %
117 %
107 %
97 %
99 %
92 %
116 %
84 %
108 %
93 %
91 %
58 %
89 %
80 %
93 %
74 %
121 %
115 %
82 %
57 %
81 %
98,2 %
111,9 %
95,9 %
109,1 %
105,5 %
98,8 %
91,7 %
97,8 %
Nes 13
Figur 3.31
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
113 %
Gruppe 07
13
105 %
Behov for samhandlingsmidler
Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har for eksempel ikke lagt
vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som
ved tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner
med høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Nes
kommune har et beregnet behov rett under landsgjennomsnittet pr. innbygger (98,2
%).
I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i
sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren.
Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger
justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling)
Vi har ikke trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk
1 400
1 200
Kroner pr. innbygger
1 000
800
600
400
200
0
Nes 13
Kongsvinge
r 13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07
13
Pr innbygger
935
975
936
1263
1127
890
807
914
Pr innbygger justert for behov
951
872
976
1158
1068
901
880
934
Figur 3.32
44
Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figuren viser at Nes kommune bruker kr 935 pr. innbygger til medfinansiering av
pasienter ved sykehusene. Korrigert for beregnet behov utgjør dette kr 951 pr.
innbygger. Dette er høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppen, men lavere enn
Eidsvoll, Løten og Hurum.
3.8.7
Kommunebarometeret Helse
Kommunal Rapport publiserer hvert år Kommunebarometeret. For helse angis det etter
vårt skjønn gode parametere. Noen har vi allerede kommentert, noen supplerer vår
analyse. De sier noe om kvaliteten på sentrale innsatsfaktorer (legedekning, antall
sykehusinnleggelser, årsverk, medisinbruk, forebygging mv.). Den totale rangeringen
Kommunal Rapport gir innenfor området, tar vi ikke med. Dels fordi det har vært
usikkerhet knyttet til det rent tekniske, og dels fordi en "sammenregning" av disse
forholdene er av relativt liten interesse.
HELSE
Nes (Ak.) Kongsvinger Eidsvoll Løten Hurum Stjørdal Vestby
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000
innbyggere (15 % vekt innen sektoren)
Kommune
Fylke
gruppe 7
(median)
(median)
7,1
9,0
8,9
10,9
7,0
10,2
7,1
8,9
9,2
LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, som
andel av totalt antall plasser (5 %)
3
4
1
1
8
6
5
6
4
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per
1.000 innbyggere (15 %)
147
235
169
188
189
147
141
153
161
HELSEUNDERSØKELSE: Andel barn som har fullført
undersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn (5 %)
127
104
95
83
72
92
94
94
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk hos nyfødte
innen to uker etter hjemkomst (5 %)
76
21
35
104
19
73
105
82
87
HELSESØSTER: Antall årsverk per innbygger under 5
år (10 %)
53,1
59,5
32,6
83,5
74,5
70,5
49,3
62,7
62,5
PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000
innbyggere (10 %)
5,1
4,6
1,9
4,2
4,6
3,2
1,2
2,4
2,6
MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
30
32
33
34
33
29
31
26
27
MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000
innbyggere (10 %)
155
163
154
164
160
128
145
137
143
MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %)
140
152
145
138
137
114
121
123
136
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til forebygging,
kroner per innbygger - snitt siste tre år (10 %)
150
267
109
261
126
31
38
134
118
Tabell 3-3
3.8.8
Kommunebarometeret. I hovedsak basert på KOSTRA-tall for 2013
Teoretisk innsparingspotensial
I neste figur viser vi hvor mye en tilpasning til de andre kommunenes utgiftsnivå hadde
betydd for netto kostnadene til helsetjenestene i Nes. Forutsetningen for denne
beregningen er at alle kommunene har det samme kostnadsnivået pr. relevante
innbygger. Det teoretiske innsparingspotensialet framkommer der søylene ligger under 0.
R8704
45
Endring i netto kostnader totalt dersom kommunen har samme kostnadsnivå som
sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger.
15
10
Mill. kroner
5
0
-5
-10
Kongsvinge
Eidsvoll 13
r 13
Diagnose, behandling og rehabilitering
-0,6
12,2
Forebyggende arbeid, helse og sosial
0,1
-2,3
Forebygging, skole- og
-0,4
-2,1
helsestasjonstjeneste
Figur 3.33
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
3,6
1,0
-2,1
-0,6
4,2
-3,2
-2,3
-4,1
Gruppe 07
13
3,2
-1,2
6,1
2,6
0,8
1,1
0,9
Endringer i Nes kommunes netto driftsutgifter til helsetjenester ved tilpasning til
samme kostnadsnivå som de andre kommunene
3.9 Utvikling i demografi
Nes kommune er i en situasjon hvor en har hatt vekst innen ulike områder av
kommunens tjenesteproduksjon. Samtidig er behovene i de ulike delområder i endring.
I neste figur viser vi hvordan utviklingen i delsektorene grunnskole, barnehage, pleieog omsorg og befolkningen samlet har utviklet seg og hvordan prognosene for videre
utvikling er.
120
Beregnet behov for tjenester. 2014 = 100
0236 Nes
Grunnskole
115
Barnehage
110
Pleie og omsorg
Befolkning totalt
105
100
95
90
85
80
2002
2007
2012
Figur 3.34 Beregnet behov for tjenester i Nes fra 2002 til 2022
46
2017
2022
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figuren viser utviklingen i behov for ulike deltjenester i Nes kommune. Når det gjelder
pleie og omsorg så har kommunen hatt en kraftig vekst innen disse tjenestene fra
2002 og frem til i dag på ca. 20 % totalt sett.
Yngre og eldre eldre, behov for PLO 2014 = 100
0236 Nes
250
67-79 år
Over 80 år
200
Behov Pleie og Omsorg
150
100
50
0
1987
1992
1997
2002
2007
2012
2017
2022
2027
2032
2037
Figur 3.35 Beregnet framtidig behov for pleie- og omsorgstjenester fram til 2040
3.10 Teoretisk innsparingspotensial
I neste figur viser vi hvor mye en tilpasning til de andre kommunenes utgiftsnivå hadde
betydd for netto kostnadene pr delsektor innen helse- og sosialtjenestene i Nes.
Forutsetningen for denne beregningen er at alle kommunene har det samme kostnadsnivået pr. relevante innbygger. Det teoretiske innsparingspotensialet framkommer der
søylene ligger under 0.
Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som
sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger
80
60
Mill kr
40
20
0
-20
-40
-60
-80
-100
R8704
Kongsvinger
13
Eidsvoll 13
Løten 13
Hurum 13
Stjørdal 13
Vestby 13
Gruppe 07 13
Barnevern
10,5
-5,2
25,0
21,5
3,0
-13,8
-0,4
Sosial
14,1
4,8
23,0
21,2
4,9
0,3
7,0
Helse inkl samhandling
-2,5
8,3
14,8
2,2
0,9
-6,7
2,6
Pleie og omsorg
-29,9
-25,7
-28,1
-49,8
-81,4
-50,8
-20,1
47
Figur 3.36
Endringer i Nes kommunes netto driftsutgifter til helsetjenester ved tilpasning til
samme kostnadsnivå som de andre kommunene
Beregningene viser at det er teoretisk mulig for Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av netto
kostnader til pleie- og omsorgstjenester dersom kommunen har samme kostnadsnivå
som Stjørdal som er den kommunen som driver «billigst». Legger Nes seg på samme
kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr. relevante innbygger, kan
dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir besparelsene 29,9 mill. kr og
25,7 mill. kr dersom man kopierer henholdsvis Kongsvinger og Eidsvoll.
Legger Nes seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr.
relevante innbygger innen området Helse inkludert samhandling, må kommunen bruke
2,6 mill. kr. mer til formålet enn i 2013.
48
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
4 Organisering av kommunalområdet helse og velferd
Kommunalområdet helse og velferd ledes av kommunalsjef med fagstab, og består av
8 virksomheter med delegert ansvar for personal, økonomi og fag. Tjenester med
døgnkontinuerlig drift, har i tillegg en understruktur med egne avdelingsledere med
ansvar for daglig drift i forhold til personal, økonomi og fag. Kommunen har innført
bestiller-utførerorganisering fra 01.01.2012, og med myndighetsansvar for samtlige
helse og omsorgstjenester (med unntak av fysio- og ergoterapi) fra 01.01.13.
Det er som en del av analysen utarbeidet et omfattende internt arbeidsdokument som
beskriver nåsituasjonen og status for helse- og omsorgstjenestene. Dette dokumentet
danner grunnlaget for utvikling av tiltak og gjennomføring av omstillingsprosessen.
4.1 Overordnet organisering
Organisasjonskart for Helse og velferd vises nedenfor.
Figur 4.1 Organisasjonskart Helse og Velferd, februar 2015
Som vist i figuren nedenfor hadde helse og velferd i Nes kommune pr. 1. februar 2015
totalt 437,63 årsverk fordelt på 736 personer og åtte virksomheter og stabsfunksjon.
R8704
49
Komp e ta nse /stillinge r
Institusjonstjenesten
Hjemmetjenesten
Miljøarbeidertjenesten
Års verk
01.02.2015
Antall
ans atte
01.02.2015
146,43
350
42 %
115,5
150
77 %
Gjennoms nittlig
s tillings tørrels e*
109
160
68 %
Psykiatri- og rustjenesten
15,5
16
97 %
Ergo- og fysioterapitjenesten
22,3
23
97 %
Legevakt
4,8
12
40 %
NAV (Sosial - kommunal del)
9,3
10
93 %
Tildelingsenheten
9,8
10
98 %
5
5
100 %
437,63
736
59 %
Kommunalsjef og stab
Sum års verk
Figur 4.2 Oversikt over årsverk i helse og velferd pr. 01.02.2015. *Gjennomsnittlig
stillingsstørrelse er her kun beregnet ut i fra antall årsverk fordelt på antall ansatte
4.2 Økonomi
4.2.1
Konto
3110
3120
3130
3140
3200
3300
3330
3500
3600
Regnskap og budsjett for helse og velferd samlet sett
Konto(T)
Kommuneoverlegen
Psykiatri og rus
Fysio- og ergoterapi
Legevakta
Tildelingsenheten
Institusjonstjenesten
Miljøarbeidertjenesten
NAV - Nes
Hjemmetjenesten
Helse og velferd
Regnskap
2014
10 472 600
8 402 268
14 868 809
7 055 598
47 932 891
105 646 157
59 920 670
23 984 387
85 706 717
363 990 097
Vedt.bud.
2014
10 786 000
8 379 000
14 936 000
6 687 000
37 964 000
92 099 000
55 607 000
22 224 000
78 641 000
327 323 000
Rev.bud.
2014
10 317 000
8 688 000
15 338 000
6 804 000
38 205 000
94 992 000
57 530 000
22 523 000
80 748 000
335 145 000
avvik Forbruk i %
-155 600
101,5
285 732
96,7
469 191
96,9
-251 598
103,7
-9 727 891
125,5
-10 654 157
111,2
-2 390 670
104,2
-1 461 387
106,5
-4 958 717
106,1
-28 845 097
108,6
Tabell 4-1 Regnskap og budsjett for helse og velferd 2014
Resultat 2014:
Samlet merforbruk for helse og velferd viser 28,8 mill. kroner. Merforbruket er
betydelig høyere enn hva som var varslet ved 4. økonomirapportering, og viser et
tydelig behov for å få kontroll med den alvorlige situasjonen. I det videre arbeidet med
omstillingene må Nes kommune derfor ta høyde for den risiko dette resultatet
innebærer, og etablere oppfølgingsregimer og tiltak for å oppnå endret praksis og få
kontroll.
Hovedårsaker til avvik:
Samlet avvik for hele kommunalområdet er 28,8 mill. kroner. De største avvikene
knyttes til tildelingsenheten, institusjonstjenesten og hjemmetjenesten, men det er
også betydelige budsjettoverskridelser i miljøarbeidertjenesten og NAV. I
tildelingsenheten er avvikene relatert til kjøp av ulike institusjonsplasser og
medfinansiering. Institusjonstjenestens merforbruk skyldes videre drift av
sterkavdelingen ved NBSS utover planlagte 3 måneder, særlig ressurskrevende
tjenester og merforbruk på variable lønnskostnader inkludert bruk av
vikarbyråtjenester. Hjemmetjenesten har avvik særlig knyttet til kjøp av
vikarbyråtjenester og variable lønnskostnader.
50
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Miljøarbeidertjenesten har merforbruk som følge av nye ressurskrevende tjenester og
utøkede enkeltvedtak som utløser behov for personalressurser.
NAVs merforbruk handler om kostnader til økonomisk sosialhjelp.
4.2.2
Konto
3110
3120
3130
3140
3200
3300
3330
3500
3600
Årsbudsjett 2015 – økonomiplan 2015-2018
Konto(T)
Kommuneoverlegen
Psykiatri og rus
Fysio- og ergoterapi
Legevakta
Tildelingsenheten
Institusjonstjenesten
Miljøarbeidertjenesten
NAV - Nes
Hjemmetjenesten
Helse og velferd
Regnskap
2014
10 473
8 402
14 869
7 056
47 933
105 646
59 921
23 984
85 707
363 990
Vedt.bud.
2014
10 786
8 379
14 936
6 687
37 964
92 099
55 607
22 224
78 641
327 323
Rev.bud.
2014
10 317
8 688
15 338
6 804
38 205
94 992
57 530
22 523
80 748
335 145
Vedt.bud.
2015 Øplan 2016 Øplan 2017 Øplan 2018
11 512
11 512
11 512
11 512
8 386
8 386
8 386
8 386
16 815
17 434
17 811
17 811
7 198
7 892
7 892
7 892
22 621
22 621
22 621
22 621
91 678
90 109
90 109
90 110
61 186
71 170
71 170
71 170
24 171
24 208
24 246
24 277
94 470
94 970
93 970
91 970
338 037
348 302
347 717
345 749
Øko.plan
15-18
46 047
33 546
69 871
30 874
90 484
362 005
274 696
96 901
375 382
1 379 806
Tabell 4-2 Årsbudsjett 2015 – økonomiplan 2015-2018
Tabellen viser budsjettforslaget pr. virksomhet med endringene fra 2014 til 2015. I
budsjettforslaget ligger en dreining av tjenestene fra institusjonsomsorg til en økt
satsing på tjenester og tilbud i hjemmet. Dette innebærer radikale endringer i
institusjonstjenesten med avvikling av 15 langtidsplasser i 2015, samt omgjøring av
langtidsplasser til korttidsplasser samme år, og planlegging for etablering av
kommunalt øyeblikkelig-hjelp døgntilbud fra 2017. Fremtidens institusjonstilbud vil i
stor grad være sentrert rundt korttids-/behandlingstilbud og langtidsplasser til
personer med langt kommet og alvorlig demens. Årsaken til at den økonomiske
effekten av å avvikle plassene ved Nes sykehjem synes relativt beskjeden, skyldes
overføring av sterkavdelingen fra NBSS som kun hadde 3 måneders budsjettdekning i
2014.
Den store reduksjonen i tildelingsenhetens ramme skyldes bortfall av ordningen for
kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester fra 01.01.15. Totalt utgjør dette
18,5 mill. kr.
Hjemmetjenestens betydelige økning i rammen handler om helårsvirkning av 10 nye
årsverk for sykepleiere i 2014, økt bemanning kveld og helg, stillingsressurs ved
dagavdelingen, samt midler til nattbemanning ved nytt opprinnelig planlagt
ressurstilbud i 2015 med 10 plasser i regi av hjemmetjenesten.
Miljøarbeidertjenestens økning er knyttet til betydelige utøkninger i eksisterende
enkeltvedtak, samt nye ressurskrevende tjenester.
For å kunne foreta dreiningen og lykkes med strategiene i omsorgsplanen, utgjør 2015
et år med kuppeleffekt der det er lagt inn styrking av sentrale tjenester, mens
effektene er forventet å komme fra 2016 og utover i økonomiplanperioden. Dette
gjelder blant annet hjemmetjenesten og ergo- og fysioterapitjenesten. I tillegg skal
institusjonstjenesten innrettes med et økt antall korttidsplasser for å møte fremtidig
vekst. Det vil være viktig for Nes kommune å komme raskt i gang med omstillingene,
og med kortest mulig gjennomføringstid. På denne måten vil man raskere kunne hente
ut økonomiske effekter for å kunne omfordele og dreie tjenestetilbudet i den retningen
som er vedtatt.
4.2.3
Økonomirapportering
I Nes kommune er det fire økonomirapporteringer i løpet av året, økonomirapportene
behandles i kommunestyret. Disse rapportene inneholder stort sett regnskapsrapportering med enkle kommentarer på avvik og årsprognose for den enkelte
R8704
51
virksomhet. I tillegg viser rapporten et totalbilde for Nes kommune og en rapportering
på investeringer. Det planlegges en endring i rapportering fra 2015. I tillegg til
regnskap/budsjett, ønsker man fokus på sykefravær, oversikt over antall ansatte,
status drift i den enkelte virksomhet, måloppnåelse mm. I tillegg utarbeides det
regnskap og årsmelding.
Det er utarbeidet regnskapsrapporter og lønnsrapporter som er tilgjengelig for alle
avdelingsledere og virksomhetsledere på Agresso WEB. Økonomikonsulenten er med
på ledermøter med jevne mellomrom i de tre store virksomhetene i helse og velferd. I
tillegg er økonomikonsulenten med på de fleste ledermøtene i helse og velferd
sammen med virksomhetslederne og kommunalsjefen.
Det er virksomhetslederne som er ansvarlig for virksomhetens bidrag til økonomirapportene. Det er delegert mye økonomiansvar/-oppfølging til avdelingsledere så det
er ofte vanskelig å få et totalbilde av den enkelte virksomhet.
I budsjettprosessen er det også virksomhetslederne som er ansvarlige for budsjettene.
På grunn av mye delegering er det avdelingslederne som utarbeider budsjetter for sine
avdelinger. Det budsjetteres ved hjelp av Excel-maler som inneholder tidligere
regnskaps- og budsjettopplysninger. Lønnsutgifter er store deler av budsjettene og
det brukes opplysninger fra lønns- og personalsystemet som grunnlag.
4.3 Datasystemer
CosDoc er fagsystemet for pleie og omsorgstjenestene med elektronisk pasientjournal
og løsning for elektronisk meldingsutveksling som er tatt i bruk i Nes kommune.
Systemet har svakheter med å kunne ta ut relevante styringsdata for aktivitet og
tjenesteproduksjon. Hjemmetjenestene har i flere år programmet for effektiv bruk, og
videre utvikling av fagsystemet er områder med stort forbedringspotensial i samtlige
tjenester. Felles rutiner for bruk av systemet og innhold i dokumentasjon er områder
som er underutviklet og uutnyttet. Psykiatri og rustjenesten benytter sensitive
journaler. Dette kan tidvis gi utfordringer i samhandlingen med andre tjenester, og for
tjenester som gir bistand til brukere gjennom hele døgnet og i helger, uten å ha
mulighet til innsyn i relevant dokumentasjon.
Turnus- og bemanningsplanprogrammet GAT er nylig tatt i bruk i Nes kommune.
Tjenestene er fortsatt i en opplærings- og innkjøringsfase i å ta i bruk programmet. En
er kjent med utfordringer med integrasjon mot andre sentrale fagprogrammer som
f.eks. Agresso. Dette medfører en del dobbeltføring og kontrollarbeid.
E-phorte sak- og arkivsystem benyttes til all saksbehandling som ligger utenfor
brukerrettet saksbehandling. Systemet inkluderer tilsettingssaker og personalmapper.
Agresso er kommunens økonomi, og lønns- og personalsystem. Økonomimodulen har
vært i bruk i kommunen i en årrekke, mens lønns- og personalsystemet er relativt nytt.
Det har vært betydelige utfordringer med å kunne få ut sykefraværsstatistikk i den nye
modulen.
Kommunen har ikke elektronisk avvikssystem eller PPS. Kommunen har vurdert innkjøp
av et felles elektronisk kvalitetssystem, men har ikke dette på plass pr. i dag.
Institusjonstjenesten har utviklet sitt eget kvalitetssystem.
Legevakt benytter WinMed som elektronisk journalsystem. Det er etablert elektronisk
meldingsutveksling mellom legevakt og de øvrige tjenestene. I tillegg mellom de ulike
legesentra og tjenestene.
Den kommunale delen av NAV benytter Sosio som fagsystem.
52
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
4.3.1
Hovedgrepene Nes kommune bør prioritere for måloppnåelse i
økonomiplanperioden i forhold til IKT verktøy:

Økt behov for opplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy, herunder
CosDoc, GAT, Agresso mv

Bedre support på sentrale IKT-verktøy i forhold til problemløsning

Mer fokus på utvikling i bruk av sentrale IKT-verktøy for å hente ut styringsdata og
sikre effektiv utnyttelse av den elektroniske meldingsutvekslingen

Uavhengig av framtidig løsning for legevakten er det viktig å inkludere aktører som
DGI (Helsenett), Nødnett/HDO, WinMed/CompuGroup CGM og Ahus (DIPS) for å
sikre gode og effektive telemedisinske løsninger og elektronisk meldingsutveksling
R8704
53
5 Drøfting og vurdering
5.1 Ressursbruk i forhold til andre kommuner

Nes kommune har et behov for pleie- og omsorgstjenester som ligger 5,7 % lavere
enn gjennomsnittet for alle landets kommuner i 2013.

Nes har samlet sett utgifter til pleie- og omsorgstjenester på kr 14 730 pr.
korrigerte innbygger. Dette ligger klart høyest i sammenligningsutvalget.
Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 ligger til sammenligning på kr 13 670, det
vil si over 1000 kroner mindre pr. innbygger.

Regnskapet for 2014 viser en betydelig overskridelse på 28 millioner kroner i
forhold til revidert budsjett

Beregningene viser at det er teoretisk mulig for Nes å spare inntil 81,4 mill. kr av
netto kostnader til pleie- og omsorgstjenester dersom kommunen har samme
kostnadsnivå som Stjørdal som er den kommunen som driver «billigst». Legger Nes
seg på samme kostnadsnivå som gjennomsnittet for kommunegruppe 7 pr.
relevante innbygger, kan dette gi besparelser på 20,1 mill. kr. Tilsvarende blir
besparelsene 29,9 mill. kr og 25,7 mill. kr dersom man kopierer henholdsvis
Kongsvinger og Eidsvoll.

Mange innbyggere i Nes får pr. i dag helse- og omsorgstjenester, men i lite
omfang
5.2 Ledernes egen vurdering av Helse- og omsorgstjenestene i
Nes kommune høsten 2014
Gjennomsnittlig skår - sortert
Kommunen har tilfredsstillende dekning av…
1,7
Bruk av korttidsplassene fungerer…
2,1
Gode strategier for innføring av velferdsteknologi
2,6
Effektiv organisering med sikte på at…
2,8
Hensiktsmessige prosedyrer ved tildeling av…
3,0
Hensiktsmessig overordnet styring og…
3,2
Hensiktsmessig dimensjonering av støttetjenester
3,2
Hensiktsmessig sammensetning av…
3,2
Hensiktsmessig organisering av støttetjenester
3,4
Hensiktsmessig organisering av tjenestene
3,5
Hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom…
3,7
Godt tverrfaglig samarbeid slik at brukere…
3,9
Folkehelsearbeidet er lagt opp på en god måte
3,9
Godt organisert samarbeid med frivillige og…
4,4
Tilbudet er av tilfredsstillende kvalitet
4,5
De ansatte har nødvendig kompetansen for å gi…
4,6
1
2
3
Figur 5.1 Oppsummering av kartleggingsintervjuer med ledere sept. 2014
54
4
5
6
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figuren over viser en oppsummering av kartleggingsintervjuer av ledere og noen
sentrale fagpersoner i kommunen i sept. 2014, n = 21, Skala fra 1 – 6 hvor 1 er helt
uenig og 6 er helt enig, spørsmålene er sortert etter skår
Denne kartleggingen peker helt tydelig på viktige områder lederne i sektoren mener
ikke er gode nok og som Nes kommune bør ta tak i når man skal videreutvikle
tjenestetilbudet i årene framover.
5.3 Hvor er stordriftsfordelene innen helse- og omsorgstjenestene?
Optimal organisering av tjenestene innen helse- og omsorgstjenestene er nært knyttet
til sammenhengen mellom utviklingen i kostnader og produksjon. Oversatt til den
kommunale hverdagen, betyr det at en oppnår en stordriftsfordel dersom en kan øke
antall elever i skolen, antall beboere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i
barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen.
Med kostnadseffektiv struktur som mål, vil hensikten være å finne frem til hvilke
ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette
hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten.
Innen pleie- og omsorgstjenestene gjør turnusordninger sitt til at det skal mange
ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en
turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede – spesielt på natt - men også
andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt – og i noen
grad andre vakter utover normal arbeidstid - som i hovedsak kan utnyttes bedre med
en struktur med større enheter.
Turnus
Innen enheter med døgnkontinuerlig bemanning, varierer arbeidsoppgavene og
arbeidsbelastningen gjennom døgnet, og dermed varierer også behovet for personer
på jobb. Vanligvis er det flest personer på dagvaktene og færrest på nattvaktene i
hjemmetjenesten og på sykehjem. I boliger til personer med funksjonsnedsettelser og
innen psykisk helsearbeid kan dette bildet være noe annerledes, da brukerne er på
dagtilbud og ikke til stede i boligen.
I et sykehjem er det vanlig med en skjematurnus som dekker seks eller tolv uker. Her
har de fleste ansatte vakter i ukene, noe færre kvelds- og nattvakter og to helger med
arbeid både lørdag og søndag. Av de seks ukene, som tilsvarer 42 dager, er det vanlig
at 30 dager er belagt med arbeid. Dermed blir den resterende delen på tolv dager, fri.
Både tredelt turnus – hvor det jobbes dag, kveld og natt – og todelt turnus – med bare
dag- og kveldsvakter – har en ukearbeidstid på 33,5 timer for ansatte i tredelt turnus
og 35,5 timer for ansatte i todelt turnus.
Når organisering av turnusarbeid omfatter en høy andel deltidsstillinger, øker antallet
ansatte som må til for at bemanningsplanen skal dekkes opp – noe som igjen gir
utfordringer for kontinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvor stor grunnenheten bør være, og på ledertettenheten. Turnusarbeid har roterende bemanning,
som er et motsatt prinsipp til faste lag, som er dominerende i skiftarbeid. Det kan
være et hinder for å etablere teamfølelse og godt samarbeid, og medfører ofte økt
oppsplitting og fragmentering, ettersom vaktene bemannes med deltidsansatte som
sjelden er på jobb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte
større stillinger i en turnusgruppe. Konsekvensen av at tjenestene er organisert med
turnusarbeid, setter dermed begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et
drifts- og bemanningsperspektiv.
R8704
55
5.4 Resultatenheter i pleie og omsorg
En resultatenhet innenfor helse- og omsorgstjenestene, der leder har økonomi-, fagog personalansvar, utgjør ofte et tjenesteområde, eller består av delsektorer som
hjemmetjeneste, sykehjem, personer med funksjonsnedsettelser og psykisk helse. I
større kommuner kan tjenestene derimot være organisert ut fra geografiske soner,
med samling av alle deltjenester, og/eller ut fra tjenesteområde.
Nes kommune har organisert helse og velferd i flere virksomheter. Det er ulike
størrelse og organisering på disse enhetene.
5.4.1
Størrelse på resultatenhetene
Innen pleie- og omsorgstjenestene i Norge er det stor variasjon i størrelsen på
resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har konsekvenser for ledelsens mulighet
for å drive tett økonomioppfølging, fagoppfølging og organisering av enhetene. Dette
er igjen av betydning for hva en definerer som grunnenhet.
Flere og flere kommuner bygger opp sin administrasjon med resultatenheter som
tjenesteproduserende enheter, uavhengig av om de har en etatsmodell eller en såkalt
”tonivåmodell”. Formålet er å ha organisatoriske enheter med klart definert ansvar og
myndighet, stimulere ledere og medarbeidere til målrettet arbeid og at beslutninger
fattes på rett nivå.
RO-senteret gjennomførte i 2004 en sammenligning av ledertettheten i pleie- og
omsorgstjenestene og skolesektoren3. Undersøkelsen viste at innen pleie og omsorg
har en leder i gjennomsnitt ansvar for 36,3 personer, som utfører 22 årsverk4. Til
sammenligning viser tallene innen skolesektoren en størrelse på 17,3 personer, som
utfører 13,5 årsverk.
Virksomhetene og avdelingene innen helse- og omsorgtjenestene i Nes varierer veldig
i størrelse. Vår gjennomgang viser at i de åtte virksomhetene innen helse- og
velferdstjenestene i Nes varierer dette fra 4,8 årsverk i legevakten til ca. 146 årsverk i
institusjonstjenesten. Kommunen har videre 115 årsverk i hjemmetjenesten og109
årsverk i Miljøarbeidertjenesten.
Kommunen bestemte i omorganiseringen i 2011, at de mindre virksomhetene som
psykiatri- og rus, fysio-ergo og legevakt skulle samles under en felles ledelse. I følge
årsverksoversikten utgjør dette pr. 01.02.2015 totalt 42,6 årsverk. Vår vurdering er at
en samorganisering av disse virksomhetene ikke nødvendigvis vil gi de mest
hensiktsmessige synergieffektene. Samorganisering med andre virksomheter som
hjemmetjenesten og institusjonstjenesten bør derfor vurderes.
Vår gjennomgang viser at ansvar for fag, personale og økonomi er fordelt på flere
funksjoner/personer, og at det er noe ulikt syn på hvorvidt kommunens ledelsesstruktur (inkludert delt ledelse) er formålstjenlig, og står i forhold til behov for stedlig
ledelse. En annen faktor som også spiller inn, er en leders kontrollspenn. Dersom en
leder har ansvar for et for høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve
å være uten daglig leder. I Miljøarbeidertjenesten har man valgt en organisering og
lokalisering av ledere som innebærer at det ikke er stedlig leder til stede i de ulike
boligene. Vår erfaring er at stedlig ledelse er av avgjørende betydning for å kunne
ivareta ansvaret som ligger til stillingen, samt ivareta personalet og for å kunne jobbe
aktivt med den rådende kulturen.
3
4
Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren
Leder i denne sammenheng har ansvar for økonomi, fag og personale
56
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
En annen faktor som også spiller inn, er leders kontrollspenn. Dersom en leder har
ansvar for et for høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve å være
uten daglig leder.
Dersom lederspennet er for stort for den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere
seg subkulturer med uformelle ledere5. Det betyr at et stort lederspenn kan tvinge
frem et underliggende ledernivå som har ansvar for den daglige oppfølgingen av
ansatte. Dersom leder ikke mestrer kontrollspennet, er det fare for at faglige og
økonomiske avgjørelser tas av andre personer enn dem som har det formelle ansvaret.
Det anbefales at kommunen etablerer felles retningslinjer for hva som er ønskelig i
forhold til ledertetthet og kontrollspenn.
5.4.2
Grunnenheter i pleie- og omsorgstjenestene
Uavhengig av organisasjonsalternativene er det allmenn enighet om at den enkelte
institusjon/enhet i hjemmetjenesten/omsorgsbolig har en definert totalressurs og en
klart definert oppgave. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å definere grunnenheten
som en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder omsorgsboliger,
hjemmetjeneste og sykehjem. Årsaken til dette er at et sykehjem ofte består av flere
avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenesteområdet består av flere
soner/avdelinger, mens en omsorgsbolig oftest består av en turnusgruppe for hver
grunnenhet.
En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, boenheter innen
tjenester til personer med funksjonsnedsettelser, soner innen hjemmebasert omsorg
mv.
Ut fra forholdene knyttet til drifts- og bemanningsperspektiv er det hensiktsmessig å
definere grunnenheter innen pleie og omsorg som avdelinger hvor det er egne
turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En
grunnenhet, slik vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag.
5.4.3
Optimal størrelse på grunnenhetene
Det har skjedd en utvikling i bygningsmessige forhold innen pleie- og omsorgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større
institusjonspreg. Det samme var tilfellet innenfor omsorgen til personer med
funksjonsnedsettelser, før HVPU-reformen. I dag er flere og flere sykehjem og
omsorgsboliger organisert med mindre bogrupper, noe som gir mer nærhet mellom
beboere og pleiere. Men det fører også til en ny utfordring hva gjelder å se ulike
bogrupper i sammenheng. Dersom små bogrupper isoleres og ikke har et
organisatorisk og personalmessig samarbeid, skaper det utfordringer både for brukere
og ansatte.
Vår gjennomgang har vist at miljøarbeidertjenesten i Nes har en organisering av
tjenestene som innebærer at man skal kunne få stordriftsfordeler. Avdelingene er
forholdsvis store, men avdelingene er igjen spredd, og innenfor avdelingene kan man
ha flere turnusgrupper. Som vi har påpekt før kan det i tillegg være utfordringer
knyttet til ledelse av turnusgrupper hvor lederne ikke er tilstede i boligene.
Tilgjengelig forskning på området er begrenset, og det finnes relativt lite forskning
knyttet til selve skjæringspunktet mellom stordriftsfordeler og dimensjonering av
grunnenheter i kommunale tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene.
Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann (2001). Ledelse i teori og praksis. Oslo:
Fagbokforlaget
5
R8704
57
Mange ulike forhold spiller inn og danner rammebetingelsene for ivaretakelse av pleie
og omsorg. Forskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte opplever bemanningen som for dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene for god kvalitet ser ut til å
henge sammen med tilgjengelig kompetanse, arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetanseutviklende kultur, bygningens alder og samarbeid med aktuelle
faggrupper.
Mye av forutsetningen for at en skal få til en god arbeidssituasjon og god kvalitet,
ligger trolig i kombinasjonen av gruppeinndeling og organisasjonsmodell. I en
organisasjonsmodell ligger det en annen måte å arbeide på, og en situasjon med
oppgaveforskyvning.
Den kostnadsmessige rammen er knyttet til en god utnyttelse av personalet og en
turnusløsning som er tilpasset behovene i de fysiske rammene, brukerne og bemanningen.
Vårt arbeid med turnusgrupper og størrelser på enheter i sykehjem, omsorgsboliger og
hjemmebasert omsorg, viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er stordriftsfordeler og fordeling av ugunstig arbeidstid (helg og natt) på flere ansatte. Dersom en skal ta på alvor føringene om mindre
bogrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellom personalgrupper på tvers av mindre grunnenheter.
Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på
tilsvarende måte for hjemmebasert omsorg og boliger til personer med funksjonsnedsettelser.
Basert på det samme grunnlaget har vi gjennom ulike studier funnet at en grunnenhet
oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på 13–14 årsverk. Gjennomgangen har også vist at enheter og grupper på størrelser under 8-10 årsverk ofte har
smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder i forhold til ansatte pr.
årsverk og pleiefaktor, og i forhold til bemanningen på natt og tilgangen på sykepleiekompetanse eller annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Det er knyttet
flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn
den er under grensen på 13–14 årsverk. Derimot er det i langt større grad drifts
nøytralt når en gruppe kommer opp i et nivå mot 20 årsverk.
Den kritiske faktoren på størrelsen er sammenfallende med grensene for det anbefalte
lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Denne utfordringen forsterkes når brukerne har omfattende bistandsbehov, med krav om spesialisert
oppfølging.
Gjennomgangen vår viser at Nes har forsøkt å etablere mer robuste avdelinger ved å
opprette felles avdelingsleder i Miljøarbeidertjenesten. Bakgrunnen for dette var blant
annet å redusere årsverk til ledelse i enheten. Kommunen opplyser at intensjonen er at
man skal forsøke å få til en samdrift av personalet på tvers av boligene.
5.5 Tildeling av tjenester
5.5.1
Økonomisk styring og tildeling av tjenester
Den viktigste forutsetningen for god økonomisk styring av kommunale helse- og
omsorgstjenester er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at
tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). BEON58
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
prinsippet er det samme som Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON). BEON/LEONprinsippet kan fremstilles som vist i neste figur.
Omsorgstrappen
Sykehjem langtid, palliativ enhet
Sykehjem langtid, ordinær plass
BEON-prinsippet
Rehabilitering
Beste Effektive OmsorgsNivå
Sykehjem korttid, avlastning/opptrening
Omsorgsbolig med heldøgns omsorg
Brukerstyrt personlig assistanse
Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger
Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester
Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede
Omsorgslønn
Dagsenter for eldre
Hjemmehjelp
Ambulerende vaktmester/lager for hjelpemidler
Trygghetsalarm
Servicesenter/eldresenter
Forebyggende tiltak
Figur 5.2
BEON/LEON-prinsippet
Tildeling av tjenester i tråd med BEON/LEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig
har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden, og alltid sørger for at tiltak på
lavere nivå i tjenestekjeden er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn.
Gjennomgangen vår viser at Nes er en kommune som ønsker å tilrettelegge med gode
tjenester for kommunens innbygger. Ansatte strekker seg langt, og kommunen har
fokus på å tilrettelegge med tjenester av høy kvalitet. Det er samtidig viktig at
kommunen i fremtiden klarer å skille mellom ulike nivåer i tildeling og bestilling av
helse- og omsorgstjenester.
Tjenestene består av mange ulike deltjenester til flere svært ulike brukergrupper. Når
en skal drøfte styring av tiltakskjeden og bestiller-utførermodeller, bør en skille
mellom det som kalles "bestilling i stort" og "bestilling i smått". Med "bestilling i smått"
mener vi kommunenes ansvar for å tildele enkelttjenester i henhold til lovfestede
rettigheter.
Med "bestilling i stort" mener vi kommunens ansvar for å bestille rett type og mengde
tjenester med rett kvalitet, på et overordnet nivå. Denne delingen mellom systemnivå
og individnivå kan vises i neste tabell:
R8704
59
Bestilling i stort
(systemnivå)
Bestilling i smått
(individnivå)
Forvaltning
Tjenesteproduksjon
Overordnet planlegging og
vurdering av kommunens samlede
behov i forhold til ressurstilgang.
Fastsettelse av kvalitetsstandarder,
tildelingskriterier og budsjett.
Behandling av søknader. Faglig og
juridisk vurdering av hvilke
tjenester den enkelte skal få.
Tildeling av tjenester gjennom
enkeltvedtak.
Utforme tjenesten slik at den
imøtekommer de krav som er
satt. Etablere nye tilbud, dersom
det er etterspørsel/behov for det.
Yte tjenesten til den enkelte
bruker ut fra det vedtak som er
fattet hos bestillerenheten.
Når det gjelder den overordnede planleggingen og vurdering av kommunens samlede
behov, gjelder dette antallet sykehjemsplasser, omsorgsboliger til eldre med og uten
bemanning mv. I dette ligger en målstyrt politikk, som bør være tett knyttet opp mot
BEON-prinsippet. Når det gjelder behandling av søknader, faglig og juridisk vurdering
av hvilke tjenester den enkelte skal få, er det viktig at dette er knyttet til den
overordnede strukturen.
Videre er det behov for å sikre samsvar mellom de økonomiske rammene for helse- og
omsorgstjenestene, kriteriene for tildeling av tjenester og standarden på tjenestene.
Dette er et politisk ansvar, men det er administrasjonens oppgave å sørge for at
avveininger mellom disse tre størrelsene tydeliggjøres og gjøres til gjenstand for
politisk debatt. Dersom de økonomiske rammene strammes inn, må kriteriene for
tildeling og standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at
færre brukere kan tildeles tjenester og/eller at bistanden som ytes til den enkelte, må
reduseres.
Nes kommune er nå i en situasjon hvor helse og velferd har en anstrengt økonomi. Det
er derfor viktig framover at kommunen klarer å prioritere tjenestene på en måte som
samsvarer med utviklingen i befolkningens behov. Det er samtidig viktig at kommunen
prioriterer og tar hånd om innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester, og at
de ikke strekker seg så langt at man etablerer en praksis hvor man "tar over" flere av
funksjonene som spesialisthelsetjenesten skal ha.
Vår gjennomgang tyder på at Nes kommune har behov for en langt mer tydelig styring
av tjenestene på et systemnivå, men også på et individnivå. Styringen av
tjenestekjeden må ses i forhold til de økonomiske rammene. En av de viktigste
utfordringene er vedtatte tjenester som binder økonomien. Konsekvensen av dette er
at kommunen må være strengere med innvilgelse av tjenester på områder hvor en har
fleksibilitet og handlingsrom i lov og forskrift.
Videre er det behov for å sikre samsvar mellom de økonomiske rammene for helse- og
omsorgstjenestene, kriteriene for tildeling av tjenester og standarden på tjenestene.
Dette er et politisk ansvar, men det er administrasjonens oppgave å sørge for at
avveininger mellom disse tre størrelsene tydeliggjøres og gjøres til gjenstand for
politisk debatt. Dersom de økonomiske rammene strammes inn, må kriteriene for
tildeling og standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at
færre brukere kan tildeles tjenester og/eller at bistanden som ytes til den enkelte, må
reduseres.
I kommunens omsorgsplan 2013-2015 «Rett hjelp til rett tid», er det henvist til en
inndeling av omsorgsnivåene som benevnes «mestringstrappen».
60
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figur 5.3 Mestringstrappen fra kommunens omsorgsplan 2013-2015 «Rett hjelp til rett tid»
Mestringstrappen og omsorgstrappen legger opp til en dreining av tjenestene fra
institusjonsbasert omsorg til fokus på mestring og at tjenestene i all hovedsak skal
skje ved oppfølging i eget hjem.
En slik dreining av tjenestetilbudet forutsetter ny innretning på tildeling av tjenester og
nye arbeidsmetoder som for eksempel hverdagsrehabilitering. Modellen nedenfor
illustrerer hvordan tilbudet i helse og velferd kan innrettes for at innbyggerne i Nes
skal kunne mestre egne helseutfordringer i framtiden. Modellen synliggjør og
understøtter etter vår mening i større grad strategiene i omsorgsplanen og bør
hensyntas ved rullering av kommunens omsorgsplan .
Figur 5.4 Forslag til ny modell for rullering av kommunens omsorgsplan.
5.5.2
Saksbehandling
Saksbehandling av søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester er et
krevende fagfelt, hvor flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Profesjonell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende for kommunen og dens mulighet til å styre
sine utgifter. Kommunale helse- og omsorgstjenester er et knapphetsgode og skal
forvaltes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og kommunale standarder. Lav
kvalitet og feil saksbehandling har konsekvenser for den enkelte bruker, men også for
kommunen. Mål om økt kvalitet på kommunens saksbehandling og opprettelse av ett
R8704
61
felles tildelingskontor, kan være hensiktsmessig og nødvendig for å sikre BEON og
saksbehandling av høy kvalitet.
Vår erfaring fra andre kommuner er at det blir stadig mer utfordrende og spesialiserte
saksbehandlingsprosesser.
Det er variabelt hvordan kommunene løser saksbehandlingen innenfor helse og
omsorg. Større kommuner etablerer ofte saksbehandlerenheter eller bestillerkontor.
Dette gjøres i stor grad for

å bidra til en profesjonalisering av sakshandlingen

å sikre likhet i utmålingen av tjenester

å bidra til helhetlig oversikt over tjenestetilbudet

å bidra til at brukerens rettssikkerhet styrkes

å redusere behovet for at ledere må bruke en del sin arbeidstid til vedtaksrelatert
arbeid fremfor å utøve ledelse overfor sitt personale
Årsaken til at kommunene etablerer bestillerkontor henger også sammen med at de
formelle kravene til saksbehandling og begrunnelse av enkeltvedtak innenfor helse- og
omsorgstjenestene er betydelig innskjerpet de siste 10 årene.
5.5.3
Antall saksbehandlere avsatt til formålet
Agenda Kaupang har den senere tiden arbeidet med flere kommuner med
bestillerkontor. I dette arbeidet har vi kartlagt ressurser avsatt til saksbehandling og
vedtak samt årsverk knyttet til de ulike bestillerkontorene. Oppgavene i de ulike
kontorene varierer noe fra kommune til kommune. Tallene vises i neste figur.
Figur 5-5
62
Årsverk i ulike bestillerkontor
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figuren viser hvordan bemanningen pr. 1 000 innbyggere varierer mellom
kommunene. Snittet i sammenligningen er på like under 0,4.
Vår gjennomgang tyder dermed på at Nes kommune har tilstrekkelig med ressurser til
formålet, men at det er viktig å se på hvilke oppgaver og total arbeidsmengde som er
lagt til ansatte som er satt til å ivareta saksbehandlingen. I dette arbeidet er rett
person på rett sted vel så viktig som antall ansatte. Kommunen bør ha en
gjennomgang av hvem som gjør hva, slik at en sikrer best mulig saksbehandling og
tildeling av tjenester.
Vår erfaring er at kommuner som skal sikre god økonomisk styring av kommunale
helse- og omsorgstjenester, har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester
kan tildeles og utføres i tråd med BEON-prinsippet. Da må en ha et system som
ivaretar den helhetlige styringen og prioriteringen av tjenestene. Dette er ikke godt
nok innarbeidet i Halden kommune i dag.
5.5.4
Styring av de krevende sakene i Nes kommune
Agenda Kaupang har god erfaring med å etablere tildelingsutvalg for tjenester etter lov
om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommuner som har store økonomiske
utfordringer. I Nes kan det f.eks. opprettes to tildelingsutvalg (TDU), i regi av
Tildelingsenheten:

Tildelingsutvalg for saker som omfatter institusjon, hjemmesykepleie og boform
med heldøgn bemanning, og øvrige tjenester til i hovedsak eldre.

Tildelingsutvalg for saker som omfatter institusjon, hjemmesykepleie og boform
med heldøgn bemanning, avlastning og BPA for brukere innenfor psykisk helse, rus
og funksjonshemmede.
Mål med tildelingsutvalget er å samordne og sikre tildeling av tjenester i henhold til
BEON-prinsippet og sikre effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser. Et
tildelingsutvalg skal kun behandle saker som vurderes som kostnadskrevende og
komplekse. Dette kan f.eks. være saker hvor man er usikker på hvilket nivå man bør
legge seg på. F.eks. avklaring om pasienten bør ha tilbud i institusjon korttid/langtid,
eventuelt om pasienten kan ivaretas i hjemmet med hjemmetjenester mv. Saker som
omhandler langtidsplass i institusjon, BPA, omsorgslønn, avlastning og boform med
heldøgns bemanning, er saker som ofte vil være aktuelle for vurdering i TDU.
Et slikt tildelingsutvalg kan bestå av

leder for Tildelingsenheten

leder for hjemmetjeneste/sykehjem/funksjonshemmede mv. etter behov/saker

aktuell saksbehandler Tildelingsenheten

person med juridisk kompetanse innen helse- og omsorgstjenester
Leder av Tildelingsenheten bør ha delegert vedtaksmyndighet fra rådmannen og være
ansvarlig for at søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i tråd med BEONprinsippet, samt en effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser innenfor
helse og omsorg.
Ledere fra utføreenhetene bør ha en rådgivende funksjon i TDU, og er medansvarlige
for at søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i tråd med BEON-prinsippet,
samt å sikre en effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser innenfor helse og
omsorg.
Saksbehandler har ansvar for å vurdere behov for behandling i TDU. Vedkommende
har ansvar for å melde inn og forberede saken, samt legge frem saken for TDU.
R8704
63
Saksbehandler har ansvar for fullført saksbehandling og følger opp saken etter
vurdering i TDU.
5.5.5
Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger
For brukere i bofellesskap/samlokaliserte boliger er det vår erfaring at det bør skilles
klart mellom tilsyn og direkte bistand. Den helhetlige situasjonen i boligen bør tas i
betraktning når vedtakene utmåles. Det betyr at når en vedtar tjenester til personer
med funksjonsnedsettelser eller andre brukere i omsorgsboliger, må en legge til grunn
et helhetsperspektiv. I neste figur illustreres forskjellen i behovsvurdering og tildeling
av tjenester for brukere som bor alene, og brukere som bor i bofellesskap/
samlokaliserte boliger.
Bruker, boform, behov, kartlegging, vedtak
Behov
Boform
Vurderingsgrunnlag
Vedtak/tjeneste
Bor alene
ADL vurdering
Fysiske omgivelser
Vedtak
Bor i bofellesskap
ADL vurdering
Fysiske omgivelser
Andre brukere
Turnus (bistand/tilsyn)
Vedtak
Figur 5.6. Forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester. Illustrasjon
Vi fremhever nødvendigheten av at forhold med de andre brukerne i boligen og turnus
tas i betraktning ved utmåling av vedtak. Dette innebærer ikke en nedgradering av
individuelle behov. Snarere er det en tydeliggjøring av bistanden den enkelte bruker
har behov for, og kan forventes å få, gitt den samlede situasjonen i boligen. En slik
tilnærming sikrer bedre samsvar mellom vedtak og ytt bistand overfor den enkelte
bruker.
5.6 Vurdering av kommunens sykehjem
Agenda Kaupangs hovedinntrykk når det gjelder spørsmålet om bygningsmessige
forhold innenfor institusjonstjenesten, er at kommunens sykehjem er to ulike
driftsenheter med ulik grad av hensiktsmessighet. Nes sykehjem vurderes, med
potensielt 118 plasser, som et hensiktsmessig bygg for samlokalisering og stordrift.
Det er noe variasjon i bygningsmessig utforming på ulike avdelinger, men i all
hovedsak ligger forholdene til rette for samlokalisering og stordriftsløsninger med
bemanningssynergier. Nes bo- og servicesenter har separate bygg som vanskeliggjør
stordriftsløsninger, og bemanningsløsningene knyttet til de tidligere skjermede
enhetene vil være kostnadsdrivende. Den delen av NBSS som har vært utleid til Incita er
imidlertid utformet på en hensiktsmessig måte for kostnadseffektive bemannings- og
driftsløsninger. Å avvikle aktiviteten ved de tidligere skjermede enhetene ved NBSS,
vurderes av Agenda Kaupang som et riktig valg av Nes kommune. Det vil videre være
64
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
viktig for Nes kommune å gjøre framskrivning av vedlikehold og bygningsmessig drift
at denne enheten, for å vurdere hensiktsmessigheten av fortsatt å fylle bygget med
aktivitet versus å oppføre et mer egnet bygg.
Plassadministrasjon
Det er en nær unison oppfatning at pasienter som sykehusene melder
utskrivningsklare til kommunen, ofte er sykere nå, i den forstand at de har mer
alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller komplekse sykdomstilstander, enn før
samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus, og økt tempo i
utskrivningsprosessene. Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter som
pleie- og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende pasienter/brukere.
Nyopererte lårhalsbrudd, sår, nevrologiske lidelser, intravenøs antibiotikabehandling,
respirasjonsproblematikk, blodtransfusjon, kreftbehandling, palliasjon og økt
multimorbiditet er alle eksempler på nye utfordringer i pleie- og omsorgssektoren.
Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var
avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og
pasienten er i bedring. De medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og
bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter.
Langtidsplassene er preget av en enveisstrøm som ender med døden, og disse
pasientene har i gjennomsnitt på nasjonalt nivå ca. to års oppholdstid, men mange har
opphold som strekker seg ut over dette.
For korttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Korttidssengene
kan sammenlignes med et veikryss, hvor pasientstrømmene går i ulike retninger, men
hovedstrømmen ut fra korttidsplassene går til vanlige boliger med hjemmebaserte
tjenester. Mange kommuner sliter med å ha reelle korttidsplasser, da plassene fylles
opp av pasienter som er i påvente av en langtidsplass.
Varigheten av et korttidsopphold varierer, men en norm på 14 dager er vanlig. Dette er
noe av årsaken til at det ikke er ventetid for sykehjeminnleggelser i mange norske
kommuner. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser, ville så godt som alle
sykehjem i Norge hatt lange køer. Utfordringen for sykehjemsdriften blir dermed å la
den fungere som et veikryss, og ikke som en enveiskjørt endestasjon.
God og tilstrekkelig kapasitet på korttid er dermed avgjørende for nødvendig
sirkulasjon og sikre tjenester på lavest mulig omsorgsnivå. Vi er gjort kjent med at
kommunen har hatt utfordringer i overbelegg på sykehjemmet over tid. Dette betyr at
kommunen ikke har fått til den flyten i tiltakskjeden en har ønsket. Det er
problematisk å forklare overbelegget utelukkende med at kommunen har for få
sykehjemsplasser. Flere kommuner i landet har lavere andel sykehjemsplasser i forhold
til antall eldre, enn det Nes kommune har. Samtidig er det flere av disse kommunene
som ikke har overbelegg på sykehjemmet.
Kommunens prioritering av antall langtidsplasser på institusjon, er etter vår mening
ikke i tråd med intensjonene i omsorgsplanen og vil ikke understøtte den nødvendige
dreining av tjenestetilbudet som er vedtatt.
Vår vurdering er at langtidsplassene på Nes sykehjem og de framtidig
heldøgnsbemannede boligene, må ses samlet. Tilsvarende er det behov for å øke fokus
på tidlig innstas, behandling og rehabilitering for hjemmeboende eldre hvor
korttidsopphold er et sentralt virkemiddel. Våre analyser viser at Nes kommune
mangler nødvendig kapasitet på dette området. Det er interessant å merke seg at
Stjørdal som er den «billigste» kommunen innen pleie og omsorg av
R8704
65
sammenligningskommunene, har en enda betydelig høyere andel korttidsplasser av
totalt antall plasser.
Analysene og gjennomgangen viser også at Nes kommune har for dårlig kontroll på
pasientflyten og plassadministrasjon. Antall dager pr opphold på korttidsplass i 2013
var 24 dager i gjennomsnitt. For kommunegruppen er tilsvarende tall 20 dager.
Kongsvinger kommune har 17 dager i gjennomsnitt. Vår vurdering er at økt
gjennomstrømning og en standard gjennomsnittlig oppholdstid på 14 dager, vil øke
kapasiteten på tilbudet slik at flere får opphold når dette er nødvendig.
5.6.1
Bemanning og bemanningsfaktor
Agenda Kaupang har foretatt beregninger av bemanningsfaktor ved Nes sykehjem og
sterkavdelingen på NBSS. I neste tabell viser vi pleiefaktoren i institusjonstjenesten pr.
avdeling og totalt sett.
Kompetans e/s tillinger
Antall plas s er
Avd 1
Korttid/
rehab
Avd 2
Somatik k
Avd 2
Demens
Avd 3
Somatik k
37
29
30
29
N att
totalt
Kjøk
Sterk avdeling
Stab
k en
N BSS ink l. natt
3
Virksomhetsleder
Avdelingsleder
1
1
1
1
1
1
Fagutviklingssykepleier
Totalt
128
1
0
5
1
1
Sykepleier 1
3
1
2,75
1
1
8,75
Gruppekoordinator (NB! Årsverk)
3
2,55
2,6
2,8
1
11,95
5,22
3,25
2,13
4,65
1,9
20,75
Sykepleier i turnus
3,6
Vernepleier i turnus
Hjelpepleiere/helsefagarbeidere
0
21,68
16,64
Aktivitør
Kjøkkenassistent, postkjøkken
18,95
15,95
10,72
9,29
0,8
1
1
0,8
0
1,1
3,1
Merkantil
Sykehjemslege
Arbeidsleder
Faglærte kokker
Kokker/medarbeidere
1,8
1,8
1
1
1
1
4,5
4,5
4,5
Sum års verk
31,9
22,89
25,63
23,7
Natt fordelt
3,58
3,58
3,58
3,58
33,48
24,47
28,21
25,18
Pleiefak tor
0,90
0,84
0,94
0,87
Pleiefaktor eks. natt
0,81
0,72
0,82
0,74
Pleiefaktor inkl. kjøkkenassistent
0,93
0,88
0,94
0,91
Syk epleierandel
0,26
0,19
0,19
0,24
Sum års verk pleie
93,23
14,32
11
4,5
4,8
12,19
146,43
14,32
0,11
12,19
123,53
4,06
0,97
0,85
0,99
0,25
0,24
0,20
Tabell 5-1 Bemanningsfaktor institusjonsplasser Nes
Av tabellen fremgår det at bemanningsfaktoren er på 0,89 for Nes sykehjem totalt sett,
og 0,97 dersom du inkluderer sterkavdelingen på NBSS. Pleiefaktoren varierer mellom
de ulike gruppene på sykehjemmet.
Agenda Kaupangs sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner viser at bemanningsfaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,78 og 0,85, og at
bemanningsfaktor for demensplasser og korttidsplasser normalt ligger mellom 0,85 og
0,956.
6
Sintef 2004. Kvalitet og bemanning i sykehjem
66
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Det som har mye å si for pleiefaktoren, er størrelsen på avdelingene og antall årsverk i
turnusen. Avdelinger under 12 sengeplasser er små og kostbare, og bemanningsfaktoren i disse avdelingene er høyere, grunnet behovet for et minimum antall
personer til stede på de ulike vaktene. Dette har vi omtalt i tidligere kapitler. Begge
etasjene på sykehjemmet gir mulighet for effektiv turnus og utnyttelse av denne.
Kompetanse på sykehjemmet
I 2013 ble det utført 56.710 årsverk i brukerrettet tjeneste i kommunale institusjoner,
av disse var 14.879 sykepleierårsverk. Dette var 2.002 flere sykepleierårsverk enn i
2009. Antall årsverk i brukerrettede tjenester i institusjon økte totalt sett med 1.707
fra 2009 til 2013.
Figur 5.7 viser at sykepleierandelen av de brukerrettede årsverkene i institusjon har
økt i perioden 2009-2013. Relativt sett var økningen størst fra 2012 til 2013. Det er
grunn til å anta at denne særegne veksten har klar sammenheng med
samhandlingsreformen. Medianverdiene har i hele perioden vært lavere enn
gjennomsnittsverdiene, noe som tyder på at enkeltkommuner med en høy
sykepleierandel drar gjennomsnittet opp. I 2013 var det imidlertid liten forskjell
mellom gjennomsnitt og median, noe som tyder på at det på landsbasis har skjedd et
generelt løft i sykepleierandelen i institusjon.
Figur 5.7 Andel (%) sykepleierårsverk i institusjon av brukerrettede årsverk. Alle kommuner.
2009-2013. Kilde: KOSTRA, SSB.
Det å ha tilstrekkelig antall sykepleiere er viktig, og god kompetanse kan medføre at
det samlet er et redusert behov for antall årsverk. Oversikten i forrige tabell viser at
andel sykepleiere i turnus sett under ett varierer mellom avdelingene, men samlet sett
er andelen ved Nes sykehjem med en gjennomsnittlig sykepleierandel på 20% vesentlig
lavere enn landsgjennomsnittet og hva som er anbefalt.. Tilstrekkelig kompetanse og
organiseringen av denne, er en viktig faktor for å sikre effektive tjenester av høy
kvalitet.
Det er i møte med den enkelte pasient at opplevelser rundt kvalitet oppstår. Hvordan
man møter pasienten, hvordan man ivaretar ressursene og bistår pasienten, er helt
avgjørende hvor hvordan møtet og kvaliteten blir opplevd. Pasienter ved sykehjemmet
er forskjellige. De har forskjellige behov, men har alle behov for å bli sett og møtt som
et helt menneske.
Forskrift om verdighet i eldreomsorgen (verdighetsgarantien) sikrer grunnlaget for et
godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet,
slik som f.eks. riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død,
faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om
eksistensielle spørsmål osv.
Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
Samhandlingsreformens intensjon om at mer av pasientbehandlingen skal foregå i
primærhelsetjenesten, og antagelsen om at sykehjemmene har sykere pasienter enn
før, gir grunn til å forvente at antallet legetimer i sykehjem øker. Det har over det siste
tiåret skjedd en gradvis økning i antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem.
R8704
67
I figur 5.8 viser at det gjennomsnittlige antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem
også har økt i perioden 2009 til 2013. Økningen tilsvarer i gjennomsnitt drøyt 7
minutter mer legetid pr beboer pr uke. I 2013 var gjennomsnittet på 0,45 timer.
Medianen ligger i hele perioden under gjennomsnittsverdien, noe som tyder på at noen
kommuner tildeler et høyt antall legetimer som er med på å trekke gjennomsnittet
opp. Utviklingsmønsteret uttrykker en langsiktig prosess som samhandlingsreformen
er i forlengelse av, og støtter opp om.
Figur 5.8 Antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem. Alle kommuner. 2009-2013. Kilde:
KOSTRA, SSB
Et interessant trekk er at i de to årene med samhandlingsreform, 2012 og 2013, øker
legeressursinnsatsen per beboer i sykehjem både i de store og små kommunene.
Veksten var særlig sterk i de store kommunene. For begge kategorier kan utviklingen
ses som uttrykk for forlengelse av en eksisterende trend hvor kommunene gradvis må
ta hånd om stadig sykere pasienter. Ordningen med tidlig utskrivning av pasienter har
bidratt til og ser ut til å ha forsterket denne trenden, iallfall i de store kommunene.
Nes sykehjem ligger lavt i forhold til antall timer per beboer både i forhold
legeressurser og fysioterapi. Disse ressursene må økes minimum til et
gjennomsnittsnivå, slik at kommunen kan ivareta en forsvarlig behandling av stadig
sykere pasienter og hjelpe flere på korttidsopphold med en behandling som gjør det
mulig å sende dem trygt hjem i egen bolig.
5.6.2
Enhetskostnader i sykehjem
Agenda Kaupang har som en del av sin konsulentbistand til Nes kommune
gjennomført en forstudie til konkurranseutsetting av sykehjem, hjemmehjelp og
hjemmesykepleie. Funnene er presentert i en egen delrapport.
Nes kommune har behov for å redusere driftsutgiftene med betydelige summer de
nærmeste årene. I dag driver Nes de aktuelle tjenestene i egen regi. Kommunen ønsker
svar på om andre kommuner og private selskaper kan levere billigere tjenester med
samme kvalitet.
Enhetspriser for tjenestene er beregnet i henhold til Kommunaldepartementets veileder
for selvkostkalkyler (H-3/14). Enhetsprisene tar med alle de kostnadselementer private
leverandører må innkalkulere i sine priser. Det vil si både direkte tjenesteproduksjon,
bygningsdrift, andel av felleskostnader og (eventuelt) kapitalkostnader. Det er bare tatt
med marginalkostnader. Faste kostnader i kommunen er ikke tatt med. Det vil si
politikk, strategisk ledelse og myndighetsoppgaver.
Agenda Kaupang har gjennomført oppdraget i samarbeid med administrasjonen i Nes
kommune. Kostnader og kvalitet er gjennomgått på grunnlag av kommuneregnskapet,
produksjonstall fra tjenestene og tilgjengelige kvalitetsdata. Det er ikke gjort egne
undersøkelser av kvalitet i dette prosjektet. Nes er sammenlignet med kommunale og
private leverandører i kommunene Asker, Askøy, Ringerike, Stavanger, Oslo og
Austevoll. Når det gjelder sykehjem er hovedvekten lagt på Nes sykehjem, siden
sykehjemsdriften ved Nes bo og servicesenter (NBSS) er under avvikling.
Vi har beregnet kostnader pr. standardisert plass. Plasser er vektet ut i fra ulik
pleietyngde etter metoden som benyttes i Oslo kommune. I våre beregninger har vi tatt
68
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
med pleiekostnader, bygningsdrift, administrasjon og kapitalkostnader. Vi har
beregnet kapitalkostnader, men tar ikke disse med ved sammenligning av
enhetspriser. Agenda Kaupang forutsetter i sammenligningene at kommunen eier
byggene og sitter med kapitalkostnaden til byggene.
Kommunale plasser i sykehjem i Nes kostet i gjennomsnitt 0,95 mill. kr pr. vektet plass
i 2013, inkludert kapitalkostnader. Kostnaden pr. plass ved Nes sykehjem var 0,9 mill.
kr. Kostnaden ved NBSS var 1,14 mill. kr. Tallene framgår av figuren under (summen av
søylene).
Kostnader per vektet sykehjemsplass 2013
1 200 000
1 000 000
800 000
600 000
400 000
200 000
Kapital
FDV
Adm
Pleie
Figur 5-9
NBSS
60 001
67 973
59 888
952 900
Nes
53 100
65 217
45 178
739 119
Gjennomsnitt kommune
54 333
65 709
47 807
777 321
Enhetspriser sykehjem i Nes 2013
Det er Nes sykehjem som er mest interessant å sammenligne med private sykehjem og
sykehjem i andre kommuner. NBSS har pr. i dag bare tre pasienter og
institusjonsdriften skal avvikles i løpet av 2014.
Kostnadsnivået i Nes sykehjem (uten kapitalkostnader) var i 2013 omtrent 100.000 kr
lavere enn gjennomsnittet ved kommunale sykehjem i Askøy og Ringerike. Kostnadene
var på nivå med gjennomsnittet i Stavanger, men 100.000 høyere enn i Oslo.
Private sykehjemsplasser i Asker, Oslo, Askøy og Austevoll koster 150.000-200.000 kr
mindre enn de kommunale plassene ved Nes sykehjem (uten kapitalkostnader). Vi
klarer ikke alltid å skille mellom pleie, administrasjon og bygningsdrift i private
sykehjem, hvor alt inngår i pleiekostnaden. Med 125 plasser utgjør mulig besparelse
ved privat drift av Nes sykehjem minst 18 mill. kr pr. år. Hovedårsaken til lavere
utgifter i private sykehjem er lavere pensjonskostnader. Kommunens bidrag til
pensjonsordningen i Nes i 2013 var ca. 20 % av regulativlønn. I private selskaper var
satsen maksimalt 5 %.
Figuren under viser kostnader (ekskl. kapital) pr. vektet plass for et utvalg sykehjem. Vi
har tatt med enhetspriser ved Nes sykehjem både for 2013 og 2014. Nes 2014 er i
prisnivå 2013. Prognosen for enhetskostnaden i 2014 er lik regnskap 2013, regnet i
faste priser.
R8704
69
Kostnad per vektet plass på sykehjem 2013
1 000 000
900 000
800 000
700 000
600 000
500 000
400 000
300 000
200 000
100 000
-
Nes sykehjem Nes sykehjem
2013
2014
Ringerike
komm
Askøy komm
Oslo komm
Stavanger
komm
Aleris
Austevoll
Attendo
Kleppesø
Oslo private
Bråset IKS
FDV
65 217
48 183
74 000
71 000
36 050
42 000
-
8 000
11 330
51 000
Adm
45 178
50 639
44 000
41 000
7 000
37 000
-
-
-
-
Pleie
739 119
752 594
817 000
820 000
696 000
789 000
698 666
690 000
629 330
682 000
Figur 5-10
Enhetspriser sykehjem i Nes og andre kommuner. Kilde: Agenda Kaupang
Store og rasjonelt bygde sykehjem kan drives mer effektivt enn små. Nes sykehjem har
med sine 125 plasser en størrelse som burde være tilrettelagt for effektiv drift. De
bygningsmessige forholdene er imidlertid ikke optimale for effektiv drift. Dette henger
sammen med avdelingenes utforming og plassering. Oslo har store sykehjem (110
plasser i snitt). Ringerike har små og tungdrevne sykehjem. Gjennomsnitts-størrelsen
er 29 plasser. Austevoll sykehjem har 46 plasser. Bråset sykehjem IKS er Norges
største sykehjem, med 200 plasser.
Kvalitet: Vi har ikke klart å få tak i særlig mye kvalitetsdata fra de aktuelle kommunene
i sammenligningen. Andel sykepleiere er oppgitt for en del kommunale sykehjem. Nes
og Ringerike skiller seg ut med lav sykepleierdekning. Det er lite relevante brukerundersøkelser tilgjengelig. Kommunene har i liten grad kvalitetsdata for de private
sykehjemmene.
5.6.3
Kjøkkendrift
Kjøkkenet er organisert som en egen avdeling under institusjonstjenesten og driftet
innenfor vedtatte budsjettrammer for 2014. Vi har i denne rapporten ikke gått detaljert
gjennom drift og organisering av kjøkkenet. Vår gjennomgang kan tyde på at
sentralkjøkkenet ved Nes sykehjem er en viktig ressurs. Ernæring er et viktig område,
som ikke må undervurderes. Dermed blir kommunens tilbud om matombringing til
kommunens innbyggere et viktig tiltak i kommunens omsorgstilbud og har en viktig
og sentral rolle i forhold til å komplementere og utgjøre en faktisk tjeneste på lavt nivå
innen kommunens omsorgskjede. Kjøkkenet driver flere tre kantiner for de ansatte i
kommunen. Kantinedriften har vært selvfinansierende i 2014, noe som etter vår
mening må være avgjørende for at kommunen skal videreføre denne ordningen.
Generelt er drift av kjøkken- og vaskeritjenester preget av klare stordriftsfordeler.
Store enheter kan produsere hver porsjon langt billigere enn små enheter. Med kostøre
menes utgifter til varm- og tørrmat samt drikke pr. beboer på institusjon pr. døgn.
Basert på våre erfaringer ligger ofte kostøret fra kr 85 pr. person til kr 115 pr. person,
avhengig av produksjonsform, effektivitet og hva som bestilles. Vår kjennskap til
70
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
kommuner som har lave kostnader på mat og kostøre i sykehjem, er at kommunene
har klart å få stordriftsfordeler i produksjonen.
Lier kommune er et eksempel på en kommune som har arbeidet målbevisst med å
effektivisere kjøkkendriften, bl.a. gjennom delvis konkurranseutsetting. Lier har
omtrent 23 000 innbyggere og bruker 6,5 mill. kr på kjøkkendriften. Det er i dag store
variasjoner i hva en porsjon varmmat koster i norske sykehjem i dag. Kostnaden
varierer fra kr 50 pr. porsjon til over kr 115 pr. porsjon. Vi har ikke i vår gjennomgang
vurdert driften eller dimensjoneringen av kjøkkenet.
5.7 Hjemmebasert omsorg
Mye tyder på at den kommunale hjemmetjenestens rolle og funksjon blir stadig
viktigere. Dette henger sammen med blant annet sammen med føringene som er
fremmet i samhandlingsreformen. I dette ligger det en antakelse om at BEONprinsippet er det førende prinsippet, og løsningen på fremtidens utfordringer i
eldretjenesten. For å ha en god hjemmebasert omsorg må kommunene ha tjenester
med tilstrekkelig bemanning og kompetanse til døgnets ulike tider, uken gjennom –
året rundt.
For hjemmetjenestens del handler endringen i samhandlingsreformen om en overgang
fra pleie og omsorg til mer medisinsk behandling og pleie. Tidligere hjemskriving kan
oppfattes som en bedre tjeneste, forutsatt at det finnes et godt hjemmetjenestetilbud
med inntil heldøgns tjeneste. I kommuner hvor hjemmetjenesten er rustet opp, kan
hjemmeboende pasienter raskere få et godt tilbud. I den grad man har klart å skape et
mer effektivt tilbud, vil flere få hjelp innenfor de samme ressursene. Det psykososiale
aspektet ved hjemmetjenesten nedtones.
De medisinske tjenestene økes fordi de medisinske utfordringene i hjemmetjenesten
har økt. Et aktuelt tema er derfor å skape trygghet både blant ansatte i
hjemmetjenesten som må håndtere stadig sykere pasienter, og blant hjemmeboende
pasienter. Det finnes i mindre grad tiltak for å møte ensomhet. En konsekvens av dette
er at behovet for frivillig innsats øker.
Hjemmetjenesten i Nes er bemannet alle dager, døgnet rundt. Som vi har vist tidligere i
rapporten, kan en utsette behov for institusjonsopphold ved å kunne tilby hjemmetjenester. Forutsetningen er at man har nødvendig kompetanse i hjemmetjenesten,
tilgjengelighet - og at dette oppleves som tilstrekkelig både for bruker og for
pårørende. Erfaringer fra andre kommuner, og fra vår gjennomgang i Nes, viser at mye
handler om trygghet. Å trygge den enkelte i at man får den hjelpen man trenger når
man trenger den, og følge dette opp i praksis, er helt avgjørende for å sikre
prinsippene i BEON.
5.7.1
Brukerne og bemanning
Det avgjørende spørsmålet i hjemmebasert omsorg, ut over rutiner og arbeidsmåte, er
hvilke ressurser som er avsatt til hjemmebasert omsorg. Å beregne en korrekt andel
ressurser til dette formålet er krevende, da arbeidsmåte, brukere og behov kan variere
fra kommune til kommune.
Agenda Kaupang har bistått flere kommuner med dimensjonering av helse- og
omsorgstjenestene. I den anledning har vi samlet inn data fra kommunene for å kunne
sammenligne dimensjonering og prioritering.
Figurene nedenfor viser en oversikt over de 115,51 årsverk fordelt på de 5 avdelingene
i hjemmebasert omsorg i Nes.
R8704
71
Kompetans e/s tillinger
Virksomhetsleder
Stab Årnes s yd Årnes N ord V orms und Dagavdeling BPA
1
Avdelingsledere
1
Kreftkoordinator (50% finansiert av Kreftforeningen)
1
Demensteam
2
Stab, sekretær (se forklaring nedenfor)
2
Prosjektmedarbeider (Helhetlig pasientforløp)
1
Sykepleier 1
Hjelpepleiere/helsefagarbeidere
1
1
1,0
1,0
1,9
8,35
7,83
12,00
12,97
14,73
16,10
Sykepleier i turnus
Pleieassistent/ufaglærte
1
1,0
5,0
1,0
2,0
2,0
1,0
3,9
28,18
46,80
1,00
1,00
8,83
0,90
1,00
1,00
10,90
1
3,00
1,00
Sekretær
1,00
Hjemmehjelpere
Hjemmehjelpskoordinator
2,00
3,25
3,58
0,2
0,2
0,5
Aktivitør
1,0
1,0
Sjåfør
BPA-assistenter
10,9
Sum års verk
Tabell 5-2
Totalt
7,00
25,52
28,01
37,08
6,00
11,90 115,51
Bemanning hjemmetjenesten i Nes
Bemanningsplan for hele virksomheten
Oppsummert brukeroversikt og felles bemanning for hele hjemmesykepleien:
Brukeroversikt og planlagt bemanning
Ma.
Ti
On.
To.
Fr.
Lø.
Sø.
Antall besøk på dagtid
444
444
444
444
444
318
318
Antall besøk på kveld
275
275
275
275
275
275
275
Antall besøk på natt
37
37
Ansatte på vakt dag
33/34 33
37
37
37
37
37
34
33
33/34 22
22
Ansatte på vakt kveld
13
13
13
13
13
13
13
Ansatte kortvakt kl. 18-22:45
Ansatte på vakt natt
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
1
1
Kortvakt på dagtid 07.30-12.00
Tabell 5-3
Bemanningsplan for hele hjemmetjenesten
Når det gjelder tjenester på natt, er dette en ressurs som er viktig for kommunens
innbyggere og avgjørende for opplevelsen av trygghet og mulighetene for å kunne bo
lengst mulig i eget hjem. Nes opplyser å ha få faste oppdrag på natt, men noen
utrykninger på trygghetsalarmer. Organiseringen og kapasiteten på bemanningen på
natt bør vurderes på nytt i 2015 når man skal samlokalisere alle sonene i
hjemmetjenesten.
Vi har i sammenligningen med andre kommuner vist at Nes kommune totalt sett har en
høy andel ressurser til hjemmesykepleie, og til praktisk bistand. Vi viser på nytt figuren
som er presentert tidligere i rapporten.
72
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Årsverk pr. 1000 innbygger korrigert for behov
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Ringerike
13
Lørenskog
13
Tønsberg
13
Praktisk bistand Egen regi
0,5
0,5
0,6
0,7
0,4
0,4
0,9
Hjemmesykepleie Egen regi
4,2
3,8
2,8
2,4
3,8
2,3
3,9
Figur 5.11
Oversikt over årsverk i hjemmebasert omsorg justert for behov
Tabellen viser at Nes har høyere andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie enn
gjennomsnittet, når vi har justert pr. relevant innbygger. Når det gjelder praktisk
bistand, er andelen i det lavere sjiktet.
Ansatte i tjenesten opplever at det stadig kommer flere brukere raskere ut fra sykehus
samt at brukerne har varierte bistandsbehov. Mange av dem som mottar hjemmetjenester, kan ha store forventninger til hvilken bistand som vil bli gitt av kommunen.
Økte og endrede behov medfører krav til kapasitet og kompetanse i hjemmetjenesten.
Nes kommune strekker seg over store geografiske områder. Det er viktig at man finner
hensiktsmessige, praktiske løsninger i det daglige, som kan redusere behovet for
antall besøk og kjøretid. Det er for eksempel flere kommuner som også benytter
hjemmehjelperne til å ivareta enkle oppgaver innen stell og pleie, som ikke medfører
krav om sykepleiekompetanse. Dette gjør Nes til en viss grad, men i hovedsak ivaretar
hjemmehjelperne praktiske gjøremål.
Hverdagsrehabilitering og innsatsteam
Mye tyder på at det i fremtidens kommuner vil bli en utvikling med flere eldre, og
færre med helsefaglig utdannelse relativt til antall eldre. Samhandlingsreformen og økt
fokus på arbeid i tråd med BEON-prinsippet medfører endrede krav til kommunene.
Parallelt med dette er konsekvensene av samhandlingsreformen i kommunene et større
press på hjemmebasert omsorg. En satsing på hverdagsrehabilitering er ett av
tiltakene som kommunen bør vurdere å iverksette for bedre å være rustet for å
håndtere endringene i fremtiden. Gjennomgangen i Nes viser at kommunen ønsker å
satse på denne type arbeid. Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en
innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren
skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå.
Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening
til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser.
R8704
73
Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at pleie,
praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt
rehabiliteringspotensial7.
Dette innebærer et fokusskifte

fra sen innsats til tidlig intervensjon

fra reaktiv behandling til proaktiv oppsporing

fra pleie til forebygging

fra informasjon til motivasjon og brukerstyring

fra passivisering til aktivisering

fra hjemmehjelp til hjemmetrening
Fokusskiftet og holdningsendringer må også foregå utenfor helse- og omsorgstjenesten. Det må forankres hos politikere, kommuneledelsen og ansatte. Videre må
det forståes av innbyggere, brukere og pårørende.
Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren er i stor grad rettet mot tiltak som
kompenserer for funksjonstap og pleie av alvorlig syke. Det er fortsatt sentralt å ta
vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte
og står for grunnleggende stell og pleie.
Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kompenserende tiltak til aktivisering
og egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare og
vedlikeholde brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende
pleiebehov. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir omsorgstjenestene flere verktøy
å arbeide med. For kommunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig for utviklingen av
nye, forebyggende tjenester. Erfaringer viser at tidlig tverrfaglig kartlegging av
rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening,
øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige.
Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte må arbeide tverrfaglig sammen med
brukeren på nye måter. En undersøkelse om rehabilitering i kommunene viser at både
brukerne som mottar rehabiliteringstilbud i hjemmet, og ansatte som er involvert i
rehabilitering i hjemmet, er svært tilfreds med denne arbeidsformen 8.
Innføring av hverdagsrehabilitering vil ikke nødvendigvis medføre kostnadsreduksjoner
for kommunen, men (som beskrevet over) i hovedsak handle om kvalitetsforbedring.
På sikt kan man som kommune se effekter i færre brukere, mindre/færre behov og
utsatt behov for tjenester høyere i kommunens omsorgskjede. Arbeid med og
organisering av hverdagsrehabilitering i norske kommuner varierer fra kommune til
kommune. Hvilke behov og mulighet den enkelte kommune har, avhenger bl.a. av
kommunestørrelse, og kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester. Erfaringer fra
arbeid med hverdagsrehabilitering fra Sverige og Danmark viser at dette også er
tilfellet der. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne
resultatene, og finne den modellen som best ivaretar eller er overførbar til den enkelte
kommune.
Sykepleierandel i hjemmetjenesten
7
Nes N E, Laberg T, Haneborg M, Granbo R, Færevaag L, Butli H. Prosjektgruppen Hverdags-
rehabilitering i Norge (2012): Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Rapport til HOD
Helsedirektoratet (2012): Undersøkelse om rehabilitering i kommunene – erfaringer med tilbud
gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll
8
74
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
I 2013 ble det utført 65.541 årsverk i hjemmetjenesten, av disse var 12.193
sykepleierårsverk. Dette var 2.061 flere sykepleierårsverk enn i 2009. Antall årsverk i
brukerrettede tjenester i hjemmetjenesten økte totalt sett med 7.115 fra 2009 til
2013. Vi har ikke informasjon om hvilke typer årsverk som har generert veksten utover
sykepleierne. Figuren nedenfor viser at andelen sykepleierårsverk av brukerrettede
årsverk i hjemmetjenesten ikke har økt vesentlig i perioden 2009-2013. Det er
imidlertid noe økning fra 2011 til 2012, som vi antar kan knyttes til
samhandlingsreformen. Medianverdiene ligger i hele perioden under
gjennomsnittsverdiene. Dette indikerer at enkeltkommuner drar opp gjennomsnittet.
Figur 5.12 Andel (%) sykepleierårsverk i hjemmetjenesten av brukerrettede årsverk. Alle
kommuner. 2009-2013. Kilde: KOSTRA, SSB.
Nes kommune er godt posisjonert og har pr. 01.01.2015 en sykepleieandel på ca. 38
%, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittet i landet.
Dagtilbud
Vår gjennomgang viser at det er viktig at Nes kommune har en strategisk tilnærming
til bruken av de ulike tiltakene/tjenestene for å kunne ivareta prinsippene i BEON.
Dagsenter er et av flere tiltak kommunen må ha et bevisst forhold til. Kommunen har i
dag. Flere kommuner har valgt å organisere dagtilbud sammen med hjemmebasert
omsorg, slik som i Nes.
Dagtilbud skal gi brukerne mulighet for varierte og tilpassede aktiviteter med formål
om å opprettholde/bedre funksjonsnivå. Dette innebærer bl.a. sosial stimulering for
hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt sosiale behov dekket
i andre sammenhenger. Videre er det viktig at dagtilbud bidrar til avlastning for
pårørende – hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen
omsorgsperson. Ansatte ved dagtilbudet spiller ellers en viktig rolle i vurdering av
tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge framtidige
omsorgsbehov hos brukerne.
Det er viktig med en god dialog mellom ansatte i hjemmetjenesten og ansatte ved
dagtilbudene. Dette gjelder både for transport, bistand til å komme seg på dagtilbud,
observasjon av pasientene, medisinering og annen nødvendig bistand. Pga. slike
forhold er det flere kommuner som velger å organisere dagtilbudene sammen med
hjemmebasert omsorg til eldre.
Personer med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten, og en
antar at antallet vil bli fordoblet fram til 2040. Undersøkelser viser at kun 9,3 % av
hjemmeboende med demens har et dagtilbud. Meningsfull aktivitet kan bidra til gode
dager for den som har demens, og være en viktig avlastning for pårørende. Sammen
med styrket kompetanse, etablering av pårørendeskoler og bygging av tilpassede
boliger skal dagtilbud gi et løft for demensomsorgen. Regjeringen vil lovfeste
kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud, når tilbudet er bygget videre ut.
Tilskuddsordningen for å etablere og drifte dagtilbud til eldre/demente administreres
av Helsedirektoratet, og søknadene behandles fortløpende.
Dagtilbud er også viktig for andre brukergrupper. Det å ha et godt dagtilbud, med
tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet, er tiltak som avlaster og utsetter behov for
andre, tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester. Halden benytter lite ressurser til dette
R8704
75
formålet. Anbefalingen er å satse på og videreutvikle kommunens dagsentertilbud.
Differensiering og tilgjengelighet er viktige suksessfaktorer. I tillegg må dagsentrene
oppleves som et godt sted å være.
Nes kommune bør øke antallet plasser i dagtilbud betydelig. Dette er et rimelig tiltak
og må ses sammen med den helhetlige endringen vi foreslår for kommunen i denne
utredningen. Nes kommune bør også vurdere å organisere dagtilbudene sammen med
etableringen av heldøgns omsorgsplasser for eldre eller eventuelt samlokalisert med et
nytt helse og velferdssenter ved Nes sykehjem.
Trygghetsalarmer
Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm,
som et lavterskel- og forebyggende tilbud. I dag har kommunen et relativt høyt antall
brukere med trygghetsalarm, nærmere bestemt 267 pr. 1.1.2014. Trygghetsalarm er et
viktig tilbud for at brukere kan bo lengst mulig i eget hjem. Sentral for alarmene er
legevakten, som igjen tar kontakt med vakthavende sykepleier når det er behov for
bistand. En forsvarlig oppfølging av trygghetsalarmer, krever mye ressurser. Derfor
vurderer noen kommuner et samarbeid med frivillige om et differensiert tilbud i
forhold til trygghetsoppringing.
Dagens trygghetsalarmer har sine begrensinger og utfordringer. Flere aktører og
kommuner jobber med å videreutvikle dette til å omhandle flere funksjoner med større
rekkevidde. Alarmene skal også over på digitale linjer. Arbeidet med morgendagens
trygghetsalarm har startet. Spørsmålet er hvordan dagens trygghetsalarm kan videreutvikles til en trygghetspakke som gjør at brukerne kan oppleve økt trygghet i
hverdagen, og som gjør at flere ønsker og kan bo i eget hjem lengst mulig.
Kommunen bør vurdere behovet for å utvikle legevaktens telefonmottak til en felles
mottakssentral for ulike velferdsteknologiske anrop. Dette vil innebære oppsigelse av
dagens alarmsentralavtale med Eidsvoll kommune.
5.8 Omsorgsboliger
Nes kommune har ingen registrerte omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Flere
av kommunene som vi sammenligner med i KOSTRA, har omsorgsboliger med
heldøgns bemanning. Denne bemanningen varierer stort mellom kommunene. Enkelte
kommuner har tilnærmet sykehjemsbemanning i omsorgsboligene slik som i Stjørdal,
mens andre kommuner har svært lite bemanning i omsorgsboliger, som rapporteres å
være med «heldøgns bemanning», og på den måten være et viktig tiltak i kommunens
tiltakskjede. Ved å ha denne typen boligtilbud kan behovet for plasser i institusjon
kunne reduseres. En viktig suksessfaktor er at dette ivaretar brukere som har et
moderat behov for omsorg og bistand, og at man ikke etablerer en «mini-institusjon».
En kan rangere omsorgsboliger i fire nivåer. Det høyeste nivået (nivå 4) er å bemanne
omsorgsboliger med tilsvarende eller høyere bemanning enn i sykehjem. Nivå 3 er å ha
fleksibel bemanning etter behov, og nivå 2 er å ha ambulante hjemmetjenester
bemanning. Det laveste nivået av omsorgsboliger (nivå 1) er kun å ha boligene, uten
fast bemanningsbase.

Nivå 1:
Uten tjenester, kun enkel praktisk bistand

Nivå 2:
Ambulant hjemmesykepleie og praktisk bistand

Nivå 3:
Fast bemanning, nivå under sykehjem

Nivå 4:
Bemanning tilsvarende sykehjem eller høyere
76
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Vår vurdering er at kommunens omsorgsboliger for eldre i dag er på nivå 2. Vi skal
imidlertid argumentere for at en bør forsøke å endre strukturen på omsorgsboligene
og i større grad organisere omsorgsboliger slik at boliger med bemanning samles og
boliger hvor en kan ha ambulante tjenester, prioriteres til dette. En del av en slik
strategi, er å se institusjonsplasser og boliger med heldøgnsbemanning som en samlet
ressurs.
Dagens boligstruktur fremmer ikke i stor nok grad brukernes og nettverkets mulighet
og egenansvar for egenomsorgen. Det er avgjørende at pasienter og brukere
oppfordres til å sette egne mål for helse og helseatferd, og ikke bare er passive
mottakere av andres råd og anbefalinger. I fremtidens kommunale helse og
omsorgstjenester vil det bli spesielt viktig å få støtte til mestring og egenomsorg - og
til å kunne klare seg selv i egen bolig og til å leve et aktivt liv. Målet for den enkelte
pasient og bruker vil som regel være å opprettholde eller bedre funksjonsnivå og
livskvalitet. Nes kommune har vedtatt og innført hverdagsrehabilitering som
hovedstrategi, og det blir viktig å systematisere dette arbeidet, slik at man får synlige
resultater av satsingen.
5.9 Utvikling i dekningsgrader sykehjem og omsorgsboliger med
heldøgns bemanning
I Nes kommune var det 772 innbyggere 80 år og over pr. 1. januar 2014. Kommunen
er i en situasjon med en svak vekst i antall eldre innbyggere de nærmeste årene.
I neste figur viser vi hvordan befolkningsutviklingen 80 år og over påvirker dekningsgraden i kommunen dersom kommunen kun viderefører dagens institusjonstilbud med
128 institusjonsplasser.
Utvikling i dekningsgrad institusjon 2014 til 2040
(Antall sykehjemsplasser i forhold til innbyggere 80 år og eldre)
18,00 %
16,00 %
14,00 %
Dekningsgrad
12,00 %
10,00 %
8,00 %
6,00 %
4,00 %
2,00 %
0,00 %
128 plasser i institusjon (2014)
2014
2015
2016
2018
2022
2026
2030
2034
2040
16,58 %
16,45 %
16,33 %
15,90 %
14,76 %
11,82 %
9,12 %
7,88 %
6,54 %
Figur 5.13 Utvikling i dekningsgrader for innbyggere 80 år og over basert på SSB MMMM
framskriving av kommunens 128 institusjonsplasser pr. 31.12.2014
I følge SSB og framskriving av antall innbyggere i Nes kommune vil kommunen ha et
forholdsvis stabilt antall innbyggere over 80 år i kommunen de neste årene fram til
2018. Prognosene tilsier en kraftig vekst i antallet eldre fra 2018 med mer enn en
R8704
77
dobling av antall 80 år og over i 2040 (Antall: 1956). Figuren viser at utviklingen i
dekningsgrad vil utvikle seg i samme takt som veksten i antall eldre. Med dagens nivå
på antall institusjonsplasser vil dekningsgraden for heldøgns omsorg, som nå er
16,58%, synke til 14,76 % i 2022 og helt ned til 6,54 % i 2040.
Uten tiltak iverksatt i god tid før 2018, vil dette medføre en sterk forringelse av dagens
tilbud som gjør at kun et fåtall av de eldre innbyggerne over 80 i Nes vil kunne få et
nødvendig omsorgstilbud tilpasset sine behov.
Agenda Kaupang har i figurene nedenfor vist hvordan dagens dekningsgrad bør
opprettholdes. Vår erfaring og anbefaling er at kommunen bør se på dekningsgraden
for heldøgnsbemannede botilbud og institusjonsplasser for eldre over 80 år samlet.
Antall eldre vil vokse betydelig i perioden fram til 2040 og behovet i populasjonen vil
variere. En kritisk suksessfaktor for å møte dette er at innretningen på
heldøgnstilbudet til eldre er fleksibelt og differensiert. Med målsetning om å
opprettholde dagens dekningsgrad med bærekraftige økonomiske rammer, blir det
viktig at kommunen planlegger og utvikler alternativer til langtidsopphold i institusjon.
Derfor anbefaler Agenda Kaupang at kommunen styrer oppbyggingen av det totale
botilbudet etter dekningsgrad av antall boenheter i forhold til antall eldre over 80 år.
Utelukkende å styre etter antall institusjonsplasser til langtidsopphold, vil ikke kunne
dekke det framtidige behovet og samtidig sikre tilstrekkelig kapasitet på individuelt
tilpassede botilbud. En satsing kun på å bygge ut antall langtidsplasser på institusjon
vil ikke kunne forsvares med de økonomiske rammene kommunen har til disposisjon.
Med målsetning om å opprettholde dagens dekningsgrad for heldøgnsbemannede
botilbud og i tillegg tilby flere eldre et tilpasset botilbud i perioden fram til 2040, har
Agenda Kaupang framskrevet boligbehovet for målgruppen.
Strategisk utvikling og differensiering av samlet antall plasser/boenheter for
eldre over 80 år i Nes fra 2014 til 2040 i forhold til å sikre en dekningsgrad på
ca. 25% av andel innbyggere 80 år og eldre fra 2016
500
450
400
Antall plasser
350
300
250
200
150
100
50
0
2014
2015
2016
2018
2022
2026
2030
2034
2040
Private omsorgsbolig-løsninger i samarbeid
med kommunen
0
0
0
0
0
0
0
24
100
Omsorgsboliger dagens situasjon
18
18
18
18
18
18
18
18
18
Runnitunet - omsorgsboliger light
39
39
39
39
39
39
39
39
39
NBSS - Omsorg+
0
20
20
20
20
20
20
20
20
Omsorgsboliger med heldøgns bemanning
0
0
48
48
48
96
148
196
212
Somatiske langtidplasser
38
10
10
10
10
10
10
10
10
Demensplasser
53
45
45
45
45
45
45
45
45
Korttid-/rehabplasser
37
49
49
49
49
49
49
49
49
Figur 5.14 Strategisk utvikling og differensiering av samlet botilbud til eldre over 80 år i Nes fra
2014 til 2040, vist i antall plasser/boenheter
78
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figuren viser hvordan Nes kommune kan utvikle et mangfold av botilbud samtidig som
tilbudet kan nå flere innbyggere over 80 år. I tillegg viser den et beregnet behov for
totalt 493 boenheter i 2040 dersom kommunen skal opprettholde en dekningsgrad på
ca. 25 % av antall eldre over 80 år. I dag har kommunen totalt 185 boenheter.
Følgende differensiering av botilbudet er spesifisert:

Totalt antall institusjonsplasser for perioden er 104 plasser fordelt med 49
korttidsplasser og 55 langtidsplasser.

Korttid-/rehabiliteringsplasser på Nes sykehjem: For å oppnå intensjonen med
enerom til alle pasienter, tilpasses avdelingen i første etasje fra 37 til 30 plasser

Økningen i antall korttidsplasser fra dagens 37 plasser til 49 plasser, innebærer en
omlegging av avdelingen i tredje etasje på Nes sykehjem (Avd. 3 B)

De 30 skjermede demensplassene på avdelingen i andre etasje (Avd. 2 C,D,E,
forblir uendret fra dagens situasjon

Overføring av sterkavdelingen med 3 plasser til avdeling 2 A. Denne avdelingen får
i tillegg 10 ordinære demensplasser, samt 10 somatiske langtidsplasser

Omsorgsboliger med heldøgns bemanning er et av hovedgrepene i denne
utbyggingsstrategien. Et mulig scenario vil være å etablere et Helse- og
velferdssenter bestående av 48 omsorgsboliger, baser for en del av kommunens
omsorgstjenester og servicefunksjoner (Nivå 4-2) samlokalisert med dagens
sykehjem allerede fra 2016. I modellen er behovet for antall plasser med heldøgns
bemanning 212 i 2040

NBSS - Omsorg+ kan allerede i 2015 gi mulighet for inntil 20 boenheter på Nes
bo- og servicesenter (tidligere avd. 1S) med stedlig bemanning ansatt i
hjemmetjenesten. Beboerne vil i dette botilbudet regnes juridisk som
hjemmeboende. Med denne løsningen åpnes i tillegg muligheter for samdrift med
dagtilbudet for eldre hjemmeboende som i dag er lokalisert på Nes sykehjem (Nivå
4-2). Denne løsningen erstatter forslaget om «Hjemmetjenestens ressurstilbud»
lokalisert på NBSS

Runnitunet er 39 omsorgsboliger på nivå 2 med stedlig miljøpersonale deler av
døgnet og fellesrom

18 desentraliserte omsorgsboliger i rekke (6 på Haga, 6 i Vormsund, 6 på Opaker)
uten stedlig bemanning (Nivå 2-1) som allerede er utbygd i Nes kommune

Private omsorgsbolig-løsninger planlegges i samarbeid med kommunen, slik at
utforming, lokalisering og mulighet for effektive betjeningsmuligheter for
ambulante tjenester er mest mulig hensiktsmessig. I oversikten er dette behovet
estimert til totalt 100 boenheter i 2040 hvorav 24 med oppstart i 2034
R8704
79
Strategisk utvikling og differensiering av samlet antall plasser/boenheter for
eldre over 80 år i Nes fra 2014 til 2040 i forhold til å sikre en dekningsgrad på
ca. 25% av andel innbyggere 80 år og eldre fra 2016
30%
25%
Dekningsgrad
20%
15%
10%
5%
0%
2014
2015
2016
2018
2022
2026
2030
2034
2040
104 plasser i institusjon (2015)
16,58 %
13,37 %
13,27 %
12,92 %
12,00 %
9,60 %
7,41 %
6,40 %
5,32 %
Planlagt dekningsgrad heldøgnsbemannede botilbud
16,58 %
15,94 %
21,94 %
18,39 %
17,07 %
20,31 %
19,37 %
19,69 %
17,18 %
Dekningsgrad spesialtilpasset botilbud 80 + totalt
23,96 %
23,26 %
29,21 %
28,45 %
26,41 %
25,58 %
23,43 %
24,68 %
25,20 %
Figur 5.15 Strategisk utvikling og differensiering av samlet botilbud til eldre over 80 år i Nes fra
2014 til 2040 vist i form av dekningsgrad
Figuren ovenfor viser utviklingen i dekningsgrad for hele perioden fram til 2040 med
nevnte antall plasser i de ulike kategoriene

104 plasser i institusjon

planlagt dekningsgrad heldøgnsbemannede botilbud (institusjon +
heldøgnsbemannede omsorgsboliger)

spesialtilpasset botilbud 80 + totalt
Figuren nedenfor viser hvordan omfordelingen mellom institusjonsplasser og
heldøgnsbemannede omsorgsboliger er modellert for perioden fram til 2040.
80
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Strategisk utvikling av antall plasser med heldøgns bemanning i Nes fra 2014
til 2040 i forhold til å sikre dagens dekningsgrad på ca. 17% av andel
innbyggere 80 år og eldre fra 2016
100 %
90 %
80 %
70 %
Antall plasser
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
NBSS - Omsorg+
0
20
20
20
20
20
20
20
20
Omsorgsboliger med heldøgns bemanning
0
0
48
48
48
96
148
196
212
128
104
104
104
104
104
104
104
104
Institusjonsplasser
Figur 5.16 Strategisk utvikling og differensiering av antall plasser med heldøgns bemanning for
eldre over 80 år i Nes fra 2014 til 2040
Figuren over viser et beregnet behov for 336 heldøgns omsorgsplasser i 2040 dersom
kommunen skal opprettholde en dekningsgrad i hele perioden på ca. 17 %.
Agenda Kaupang anbefaler, på bakgrunn av et stort utbyggingsbehov i årene framover,
at Nes kommune utvikler en boligstrategi for eldre over 80 år basert på innhentede
erfaringer fra sammenlignbare kommuner. Det vil med samme dekningsgrad som i
dag, være et estimert behov for å bygge 308 nye boenheter for eldre over 80 år i Nes.
5.10 Personer med funksjonsnedsettelser
Det er også innenfor dette området problematisk å sammenligne tall med andre
kommuner, da brukernes behov for bistand og tilsyn varierer stort. Samtidig har vi
erfaring for at kommunene prioriterer tjenester til brukergruppen på ulike måter. Her
kan nevnes tilbud om dag-/aktiviseringstilbud, størrelse på boliger, satellittbrukere
mv.
Når vi ser på kostnadsnivået mellom aldersgruppene ser vi at kommunen i 2013 hadde
et kostnadsnivå som lå i mellomsjiktet for brukere mellom 18 til 67 år og i det øvre
sjiktet når det gjelder kostnader til brukere i alderen 0 til 18 år. Hovedvekten av
kostnadene for brukerne over 18 år er knyttet til bemanning i bolig. Kostander til
brukere under 18 år er i hovedsak knyttet til avlastning og barnebolig. Vår
gjennomgang viser at kommunen har mange og ulike avlastningstiltak for målgruppa.
Vår vurdering er at avlastning er et viktig tiltak for å sikre de med særlig tyngende
omsorgsarbeid avlastning slik at omsorgen kan opprettholdes.
5.10.1 Boliger – oppsummering
Gjennomgangen vår viser at kommunen har utgifter til bemanning i bolig som ligger
på et mellom nivå sammenliknet med andre kommuner, når vi korrigerer for antall
innbyggere i alderen 18-67 år.
R8704
81
Innen tiltak for utviklingshemmede har man ofte tenkt at jo flere ansatte pr. bruker,
desto høyre kvalitet. Men et slikt resonnement er ikke uten videre riktig. Mange
ansatte pr. bruker kan trekke oppmerksomheten vekk fra brukerne og over på
samhandlingen mellom personalet. Dessuten kan mange brukere bli provosert av en
vedvarende og tett kontakt med personalet.
Dette problemet er ikke minst til stede om man "fotfølges" av et personale hele dagen,
og problemet kan bli enda større om man i tillegg ledsages av to ansatte. Noen
brukere er imidlertid i behov av bistand i form av 1:1- eller 2:1-bemanning, i deler av
døgnet for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål og redusere uønsket atferd. Slike
behov stiller også ekstra krav til kompetanse.
Årsverk pr bruker/plass, funksjonshemmede 18 -67 år
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
Nes 13
Søgne 13
Fet 13
Alta 13
Boliger med bemanning - funksjonshemmede
3,80
2,60
4,21
2,34
1,86
2,06
1,49
Avlastning - bolig
0,00
0,00
0,00
0,25
0,36
0,00
0,51
Avlastning - familier
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
Arbeids- og aktivitetstilbud utenfor
kommuneKommunal tilrettelagte arbeidsplasser
(ikke statlige NAV-tiltak) Egen regi
0,00
0,00
0,38
0,59
0,00
0,00
0,32
Andre dagtilbud
0,20
0,16
0,00
0,10
0,33
0,89
0,04
Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter
0,01
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,01
Figur 5.17
Ringerike 13 Lørenskog 13 Tønsberg 13
Årsverk pr-bruker/plass funksjonshemmede 18-67 år
Tabellen viser at Nes kommune har høy bemanning knyttet til den enkelte bruker.
Dette kan skyldes flere og ulike forhold. En årsak ligger i den enkeltes bistandsbehov
og lovverket som regulerer tjenestene. Et annet forhold som spillere inn er størrelse og
antall driftsenheter (jf. grunnenheter og optimale driftsstørrelser).
De bygningsmessige strukturene setter rammer for driften. Hovedvekten av brukerne i
boliger innenfor miljøarbeidertjenesten, beskrives å ha store behov for tilsyn og
bistand, døgnet rundt.
I tabellen under har vi sammenfattet oversikt over brukere og ansatte i
Miljøarbeidertjenesten, på ulike dager der på døgnet.
Samme nfatning - alle bolige r inkl miljøarbe ide r ute
Dag brukere i bolig
Dag brukerer utenfor bolig som får tjenester
Dag ansatte igjen i bolig
Dag ansatt, utenfor boligen utetjeneste
Ansatte fra bolig som er med bruker på dagtilbud
Antall beboere med hjemmedag
Kveld brukere
Kveld beboere utenfor bolig som får tjenester av personalet
Kveld ansatte i bolig
Kveld ansatte, utetjenesten
Natt brukere
82
Natt ansatte våken
Natt ansatte hvilende
Ma.
Ti
6
3
7
2,5
7
0
35
8
23
2
37
5
1
On.
11
8
10
3,5
7
0
36
3
22
1
37
5
1
To.
11
7
12
3,5
6
0
34
1
23
2
37
5
1
Fr.
8
8
12
3,5
6
0
35
2
21
1
37
5
1
Lø.
6
5
10
2,5
8
0
31
1
20
1
37
5
1
Sø.
30
1
11
3
0
0
31
1
19
0
37
5
1
30
1
11
3
0
0
33
1
19
0
37
5
1
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Tabellen over viser at:

Mange beboere er hjemme på dagtid

Mange ansatte er i boligene på dagtid

Noe samdrift av personal i bolig som følger over på dagtilbud

Lav grad av satellitter som får bistand fra personale i bolig

Lav andel nattevaktressurser
Vår gjennomgang viser at kommunen har noen brukere som har høy alder. Dette er
brukere som beskrives å endre sine behov som følge av alder og endret funksjonsnivå.
Dette kan ha betydning for andelen brukere som er hjemme i bolig på dagtid.
Boligstrukturen i Nes kommunen innebærer både «ordinære» boliger med integrert
personalbase, samt frittstående boenheter spredd på flere geografiske områder i
kommunen. Vår gjennomgang kan tyde på at de bygningsmessige forholdene kan være
noe krevende innenfor enkelte avdelinger. F.eks. innebærer dette at personalbaser
innenfor samme avdeling er spredd. I tillegg viser vår gjennomgang at flere av
lokalene som er avsatt til personalbaser ute i tjenestene er for små og lite funksjonelle.
Kommunen har også en ambulant tjeneste. Alle nye brukere som er i behov av
miljøarbeidertjeneste henvises hit føre endelig vedtak fattes. Tjenesten kartlegger
bruker og på bakgrunn av dette utarbeides det forslag til tiltak.
Tjenesten ivaretar også brukere som ikke er i behov av bolig med bemanning. Graden
av bistand varierer fra noen timer pr. uke, til daglig oppfølging og bistand. Tabellen
under viser en gjennomsnittlig uke i miljøarbeidertjenesten.
Brukere/Bemanningsoversikt
Dag beboere utenfor bolig som får tjenester- utetjeneste
Ma.
Ti
On.
To.
Fr.
Lø.
Sø.
3
8
7
8
5
1
1
2,5
3,5
3,5
3,5
2,5
2
2
Kveld beboere utenfor bolig som får tjenester av personalet – private boliger etc
7
2
1
1
1
1
1
Kveld ansatt- utetjeneste
2
1
2
1
1
1
1
Dag ansatte - utetjeneste
Midtvakt 10 – 17 utetjenester
Tabellen viser:

Antall brukere som mottar hjelp varierer, hovedvekten av brukerne får bistand på
dagtid

Antall ansatte på vakt varierer, og er knyttet opp mot antall brukere som skal motta
hjelp samt enkeltvedtak
Erfaring fra andre kommuner tilsier at ambulerende miljøarbeidertjeneste er et viktig
tiltak for å kunne ha et differensiert tilbud til denne brukergruppen. En robust
ambulant miljøarbeidertjeneste kan medføre at flere kan bo i egen leilighet med noe
tilsyn og bistand. Gjennomgangen vår kan tyde på at avdelingen foreløpig har relativt
få brukere og at behovet for tjenester varierer.
5.10.2 Dagtilbud – oppsummering
Kommunen har et dagtilbud organisert inn under avdeling 3 i Miljøarbeidertjenesten.
Tilbudet er tilrettelagt ved Nes bo og omsorgssenter. Vår gjennomgang kan tyde på at
dagtilbudet er organisert effektivt, og at det er en god samdrift mellom personalet i
bolig og personal på dag og aktivitetstilbudet.
Tabellen under viser en gjennomsnittlig uke ved kommunens dag og aktivitetstilbud.
R8704
83
Dagse nte r
Ma.
Dag brukere på dagsenteret
Personal på dagsenteret
Personal fra bolig
Ti
18
3
8
On.
14
3
7
To.
17
4
8
Fr.
19
3
8
16
3
6
Tabellen viser at:

Noe variabel deltakelse på dagsenteret, fra 14 til 19 deltakere

Lav andel ansatte som er organisert i dagtilbudet (samlet sett 2,8 årsverk)

Høy andel ansatte som følger over fra bolig
Gjennomgangen vår tyder på kommunens relativt lave kostander til dette formålet
ligger i at kommunen klarer å få til en effektiv samdrift mellom personal i bolig og lav
grunnbemanning på dagsenteret.
5.10.3 Barnebolig og avlastning – oppsummering
Kommunen er pålagt å ivareta behov for avlastning. Det er ikke relatert til alder, og
avlastning er et tiltak som er rettet mot den/de med særlig tyngende omsorgsoppgaver.
Gjennomgangen vår kan tyde på at kommunen har et godt avlastningstilbud innenfor
målgruppen barn/unge. Vår gjennomgang viser at kommunen har relativt høye utgifter
til avlastning for barn og unge, men lave utgifter til dette formålet for de over 18 år.
Hovedvekten av den kommunale avlastningen er lagt til en avlastningsbolig, hvor man
samkjører ressursene med barneboligen. I tillegg har kommunen etablert et tilbud på
Nes bo og servicesenter. Her har man fått til noe samdrift med personalet på dag og
aktivitetstilbudet. Kommunen har også etablert flere ordninger med
hjemmeavlastning. Vår gjennomgang viser at dette er krevende tiltak, både i form av
ressurser, men også når det gjelder organisering og robuste bemanningsløsninger og
fagmiljøer. Ordningene består av 1:1 bemanning og alt fravær må leies inn. Det er en
liten personalbase knyttet til disse tiltakene og dette gjør det ekstra sårbart.
Vurderingen er at kommunen bør se på alternative måter å ivareta
avlastningsbehovene i kommunen samlet sett. Vurderingen må være om man ved å
samle avlastningen som organiseres i kommunal regi, kan redusere sårbarheten,
samtidig som man oppnår stordriftsfordeler og reduserte enhetskostnader.
Kommunen har et relativt lavere nivå på avlastning hvor man inngår avtaler med
private oppdragstakere. Dette er av erfaring en kostnadseffektiv og kvalitativ god måte
å organisere avlastning på, og et viktig supplement til avlastning i bolig/institusjon.
5.11 Psykisk helsearbeid
Psykisk helsearbeid er organisert under egen av deling i Nes kommune. Det er
problematisk å sammenligne tall innen denne brukergruppen med andre kommuner,
da en bruker kan variere mye når det gjelder behov. Erfaringer fra andre kommuner
tilsier at det er et økende behov for psykisk helsetjeneste i kommunene. Flere
kommuner opplever at utskrivningspraksis fra 2.-linjetjenesten har tilpasset seg
samhandlingsreformen, uten at denne er iverksatt, eller at det kommunale
tjenesteapparatet er i stand til å ivareta endringene som en slik utskrivningspraksis
medfører.
I dag har ikke Nes kommune brukere med tilbud om heldøgns omsorg. Vår innledende
analyse viser at kommunen samlet sett har lave kostnader til psykisk helsearbeid.
84
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Det er en utfordring i mange kommuner at den ambulante delen av psykisk helsetjeneste kun arbeider på dagtid. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at dette
medfører et økt press på andre deltjenester. Vurderingen må for framtiden være
hvordan man samlet sett kan møte endringer og behov - for brukerne og for
kommunen totalt sett. Erfaringen er at når man etablerer et tilbud, skapes det ofte et
behov. Ulike handlingsalternativer må vurderes for å sikre at kommunen kan ivareta
innbyggernes behov på en kvalitativ, kostnadseffektiv måte. Behovet til brukerne
opphører ikke på ettermiddagen, og vår vurdering er at det kan være et klokt grep å
etablere et samarbeid med hjemmetjenesten for å håndtere dette på en
hensiktsmessig, kostnadseffektiv måte. En annen vurdering er om det kan være aktuelt
å samarbeide med andre kommuner på dette fagfeltet, for å sikre kvalitativt gode
tjenester kostnadseffektivt.
Samhandlingsreformen har få konkrete føringer for psykisk helsearbeid. De ferskeste
signalene fra regjeringen kan tyde på at det blir innført kommunal medfinansiering for
pasientene i løpet av 2015, men at ordningen med utskrivningsklare pasienter er
skjøvet på. Årsaken til dette er uklarhet knyttet til begrepet "ferdigbehandlet" for
psykisk syke mennesker.
5.12 Legevakt og plasser til kommunal øyeblikkelig hjelp (KAD)
Fra 1.1.2016 er kommunene i tillegg til legevakt pålagt å ha et døgnansvar for akutt
syke pasienter som er for syke til å sendes hjem, men som det er uhensiktsmessig å
legge inn på sykehus. Dette lovpålagte tilbudet hvor Nes kommune skal bidra til å
unngå 925 «uhensiktsmessige liggedøgn» på sykehus pr år ved å tilby kommunal akutt
døgnopphold (KAD), vil stille betydelig økte krav til helsevesenet lokalt sammenlignet
med dagens situasjon.
Kommunestyret vedtak høsten 2014 om å videreføre lokal legevakt og etablere to
lokale KAD-plasser på korttidsavdelingen, innebærer en terminering av avtalen med
Kongsvinger kommune fra 01.01.2017 om drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold
(KAD).
Nærhet til brukergruppen og synergier knyttet til samlokalisering med kommunens
sykehjem, vil kunne gi positive effekter og bidra til et helhetlig primærhelsetilbud i
kommunen. Samtidig viser legevaktsutredningen at legedekningen både på
sykehjemmet og i legevakten er svært sårbar og derfor en sentral utfordring man må
løse for å kunne tilby et robust behandlingstilbud til innbyggerne i Nes. Fastlegene i
Nes har uttrykt bekymring for kapasitet og kompetanse for å kunne tilby et robust
medisinsk akutt-tilbud lokalt.
Utredningen viser at et lokalt alternativ vil kreve tilpasninger av tilbudet for å møte
framtidige behov, hva gjelder forhold som organisering, kompetanseutvikling,
elektronisk meldingsutveksling, utrykningsbil, velferdsteknologi og dermed også
kostnader. Det å stå alene om utviklingen av disse tjenestene for å møte lovpålagte
krav og innbyggernes framtidige forventninger, gir en økt sårbarhet både i forhold til
beredskap, kompetanse og en bærekraftig økonomi.
Utfordringen framover vil være å planlegge og rigge et robust legevaktstilbud for
innfasing av KAD tilbudet med maksimale synergier og minimal overkapasitet.
I tillegg bør kommunen vurdere behovet for å utvikle legevaktens telefonmottak til en
felles mottakssentral for ulike velferdsteknologiske anrop. Dette vil innebære
oppsigelse av dagens alarmsentralavtale med Eidsvoll kommune.
R8704
85
5.13 Vurdering av personalmessige utfordringer
Utfordringene med sykefravær, andel deltidsstillinger i sektoren, kompetanse,
rekruttering og kommunens omdømme henger tett sammen slik som modellen
nedenfor illustrerer.
Figur 5.18 Oversikt over sentrale personalmessige utfordringer. Kilde: Sammen om en bedre
kommune
Nes kommune har i likhet med mange av landets kommuner, utfordringer på alle disse
fire områdene. Derfor tror vi det er fornuftig at kommunen jobber mer helhetlig og
strategisk for å møte disse utfordringene. Dette inkluderer å tenke nytt rundt valg av
styringsindikatorer på hvert enkelt av områdene. Vår analyse av årsverk fordelt på
antall ansatte, viser at flere av virksomhetene i helse og velferd har en veldig lav
gjennomsnittlig stillingsstørrelse på godt under 50 %. Personalavdelingens kartlegging
i januar 2015 viser i tillegg at et betydelig antall ansatte ønsker større stillinger og sier
de har «ufrivillig deltidsjobb». Årsaken til det store omfanget av deltidsstillinger kan
blant annet være behovet for å ha nok ansatte til å dekke opp alle vaktene i helgene.
Dette problemet vil kunne eskalere ytterligere dersom virksomhetene skal øke antall
vakter med høyskoleutdannet personell. Det finnes få enkle løsninger dersom
kommunen skal lykkes med å skape varige endringer på disse viktige områdene.
Arbeidet med å skape en større grad av heltidskultur, vil blant annet kreve et mye
sterkere fokus på innovasjon og arbeid med alternative og fleksible turnusløsninger. I
dette arbeidet er det helt sentralt at medarbeiderne og de tillitsvalgte er aktive
bidragsytere for å finne gode løsninger for både virksomheten, brukerne og de
ansatte.
Figuren nedenfor viser en oversikt over mulige effekter av stillingsstørrelse og
arbeidstidsordninger sortert etter kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljø.
86
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
Figur 5.19 Mulige effekter av stillingsstørrelse og arbeidstidsordninger. Kilde: Leif Moland
Vurdering av sykefravær
Det legemeldte sykefraværet innen sektoren er forholdsvis høyt og ligger 0,4 % høyere
enn gjennomsnittet for kommunegruppe 7.
Andel fravær innenfor pleie og omsorg
14
12
Prosent
10
8
6
4
2
0
Andel legemeldt sykefravær av
totalt antall kommunale årsverk i
brukerrettet tjeneste
Figur 5.20
0236
Nes
0402
Kongs
vinger
0237
Eidsvol
l
0415
Løten
0628
Hurum
1714
Stjørda
l
0211
Vestby
EKG07
Kostra
gruppe
07
9,1
8,2
9,6
7,9
12,6
6,7
8,7
8,7
Oversikt over legemeldt sykefravær, KOSTRA 2013
Vår gjennomgang viser at virksomhetene sliter med å ha oversikt over eksakt fravær,
fordelt på korttid og langtid. Vår erfaring er at oversikt over dette er avgjørende
styringsinformasjon. Kommunen bør søke å finne gode løsninger for å få denne
oversikten. Oppfølging av sykefravær er en viktig del av leders ansvarsområder.
Tilgang på gode styringsdata er en forutsetning for at leder skal kunne ha nødvendig
oversikt.
R8704
87
5.14 Vurdering av økonomiske forhold
Vår erfaring er at dersom kommunen skal lykkes med å ha kontroll over økonomien
innen helse- og omsorgstjenestene, må det være et nært forhold mellom budsjettkontroll og forvaltning av drift som medfører økonomiske forhold. Nes kommune
brukte over 28 millioner kroner mer i 2014 enn det som lå i budsjettet. De fleste
virksomhetene har betydelige overskridelser. I turnusvirksomhetene er det etter vår
mening for uklart i praksis hvem i virksomheten som tar de daglige beslutningene som
utløser økonomiske beslutninger.
Fra og med mars 2014 innførte kommunen styrt rekruttering og egne regimer for
innleie av vikarer og bruk av overtid. Til tross for dette, har særlig turnustjenestene
ikke klart å holde sine budsjettrammer, og har store overskridelser i 2014. Dette er en
alvorlig situasjon for kommunen og gir et inntrykk av at den økonomiske styringen av
virksomhetene ikke er under kontroll. I slike situasjoner er det etter vår mening behov
for at kommunens ledelse ved kommunalsjef tar flere kontrollgrep og at
risikoreduserende og forebyggende tiltak må iverksettes umiddelbart.
Virksomhetslederne må få tettere oppfølging av ledelsen og kommunen må legge til
rette for mer opplæring i økonomistyring av alle ledere med budsjettansvar. I tillegg
anbefaler vi at Nes kommune vurderer frikjøp av en økonomikonsulent som sentral
controller ute i virksomhetene i omstillingsperioden. Dette for særlig å kunne ivareta
behovet for en tettere oppføling av avdelingslederne.
I tillegg bør det innføres en detaljert og hyppig styringsdialog som fokuserer på
kostnadsdriverne (variable lønnskostnader), og sikrer at virksomhetslederne eier
ansvaret for det samlede budsjettet sitt.
5.14.1 Forstudie til konkurranseutsetting av sykehjem, hjemmesykepleie og
hjemmehjelp
Agenda Kaupang har som en del av sin konsulentbistand til Nes kommune
gjennomført en forstudie til konkurranseutsetting av sykehjem, hjemmehjelp og
hjemmesykepleie. Nes kommune har behov for å redusere driftsutgiftene med
betydelige summer de nærmeste årene. I dag driver Nes de aktuelle tjenestene i egen
regi. Kommunen ønsker svar på om andre kommuner og private selskaper kan levere
billigere tjenester med samme kvalitet.
Enhetspriser for tjenestene er beregnet i henhold til Kommunaldepartementets veileder
for selvkostkalkyler (H-3/14). Enhetsprisene tar med alle de kostnadselementer private
leverandører må innkalkulere i sine priser. Det vil si både direkte tjenesteproduksjon,
bygningsdrift, andel av felleskostnader og (eventuelt) kapitalkostnader. Det er bare tatt
med marginalkostnader. Faste kostnader i kommunen er ikke tatt med. Det vil si
politikk, strategisk ledelse og myndighetsoppgaver.
Agenda Kaupang har gjennomført oppdraget i samarbeid med administrasjonen i Nes
kommune. Kostnader og kvalitet er gjennomgått på grunnlag av kommuneregnskapet,
produksjonstall fra tjenestene og tilgjengelige kvalitetsdata. Det er ikke gjort egne
undersøkelser av kvalitet i dette prosjektet. Nes er sammenlignet med kommunale og
private leverandører i kommunene Asker, Askøy, Ringerike, Stavanger, Oslo og
Austevoll. Når det gjelder sykehjem er hovedvekten lagt på Nes sykehjem, siden
sykehjemsdriften ved Nes bo og servicesenter (NBSS) er under avvikling.
Konklusjonene som er gjengitt i en egen delrapport, er:

88
Nes sykehjem drives med middels enhetskostnader, sammenlignet med andre
kommunale sykehjem. Enhetskostnadene ved Nes sykehjem er 100.000 kr høyere
enn gjennomsnittet ved kommunale sykehjem i Oslo.
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd

Privat drift vil bli billigere enn drift i egen regi. Privat drift av Nes sykehjem vil
antakelig koste 150.000 kr mindre enn dagens løsning pr. plass. Mulig besparelse
er i så fall 18 mill. kr pr. år.

Nes har litt dyr hjemmesykepleie i forhold til sammenligningskommunene. Privat
hjemmesykepleie vil antakelig koste 100-150 kr mindre pr. time. Dette utgjør 7-11
mill. kr pr. år. Hjemmehjelp drives med samme kostnad som prisene hos private
leverandører.

Hovedårsaken til lavere priser i det private markedet er lavere pensjonsutgifter.
Dette forklarer nesten hele prisforskjellen.

Vi har ikke klart å få tak i mye data om tjenestekvalitet. Det er ingen tilgjengelige
data som viser at kvaliteten i tjenestene i Nes er høyere enn i de andre kommunene
eller hos private aktører.

Tildelingskontoret i Nes er ikke forberedt på konkurranseutsetting, slik det drives i
dag. Kontoret trenger en tydeligere rolle når det gjelder kvalitetskontroll. Kontoret
har tilstrekkelig myndighet, kompetanse og bemanning, men må effektivisere
arbeidet.

Enhetsprisene må tolkes innenfor en usikkerhetsmargin på 5-10 %.

Rundt 10 % av enhetskostnaden er andel av felleskostnader innen pleietjenesten og
sentraladministrasjonen. Det blir mindre gevinst, hvis ikke kommunen klarer å
redusere fellesutgiftene etter konkurranseutsetting.

Dette er en forstudie. Det trengs et forprosjekt for å avklare premisser for en
eventuell konkurranseutsetting (omfang, metode, tidsplan, kommunens rolle).
5.14.2 Hovedgrepene som Nes kommune bør prioritere for måloppnåelse i
økonomiplanperioden i forhold til økonomiske forhold

Styrke enhetlig ledelse og styring av «penger, fag og folk» for å sikre
budsjettoppnåelse i 2015 – frikjøp av en økonomikonsulent som kan bistå
kommunalsjef med budsjettoppfølgingen

Håndtere veksten i økt behov (flere brukere) ved å begrense økningen i
økonomiske rammer. Gjøre økonomiske beregninger som viser hvordan Nes
kommune kan hente inn den økonomiske innsparingen på kr. 20 millioner i
økonomiplanperioden

Beregne økonomiske effekter av effektiviserings- og omfordelingstiltak med fokus
på nedbyggingen av institusjonstjenesten og oppbygging av hjemmetjenester

Bygge opp kontoplanen i forhold til mer detaljerte KOSTRA-funksjoner for å sikre
bedre økonomistyring

Sikre koplingen av omstillingsbehovet og kommunens framtidige inntektsgrunnlag
til økonomiplanen og budsjettprosessen 2016

Parallelt med gjennomføringen av drifts- og ressursanalysen, har Agenda Kaupang
gjort en forstudie på konkurranseutsetting av enkelte omsorgstjenester i Nes
kommune. Hovedkonklusjonen viser at det ligger et potensiale for å hente ut store
økonomiske gevinster, men at kommunen pr. dags dato hverken har kompetanse
til eller styringsmessige forutsetninger til å iverksette dette
5.15 Vurdering organisasjonsstruktur og ledelse
Helse og omsorg er ikke synonymt med eldreomsorg, slik dette ofte fremstilles i
samfunnsdebatten. Helse og omsorg er en sammensatt sektor som yter tjenester til
mange ulike grupper av tjenestemottakere som etterspør differensierte tjenester.
Innen helse- og omsorgstjenestene er det ofte døgnkontinuerlige tjenester, som
innebærer at de ansatte som lederen skal lede, er spredt på ulike vakter. Samtidig er
R8704
89
det en stor variasjon i brukernes behov, mengden av bistandsbehov til ulike tider på
døgnet og grad av spesialisering av tjenesten rettet mot ulike brukergrupper. Videre er
det utfordringer i pleie- og omsorgstjenestene knyttet til ufaglærte, stor gjennomstrømming av brukere og komplisert logistikk, som gjør lederrollen utfordrende. Det er
dermed utfordrende for leder å være i kontakt med hver enkelt ansatt samt at den
interne kommunikasjonen mellom ansatte er en utfordring. Dette er ulike forhold som
har betydning for størrelsen på grunnenhetene. Samtidig er det ulike forhold knyttet til
fysisk miljø, ulike brukeres behov, nærhet eller avstand til andre brukere mv.
Vi har pekt på at dagens organisering av pleie- og omsorgstjenestene ikke er optimal,
da ansvaret for fag, økonomi og personale er spredd på flere funksjoner, og ikke som
en del av den daglige driften ute i tjenesten. Det er først og fremst det sistnevnte som
vurderes som særlig kritisk. Det er etter vår vurdering et grunnleggende prinsipp at de
som fatter avgjørelser som har økonomiske konsekvenser, også må ha oversikt og
ansvar for avgjørelsene.
Vi har tidligere vært inne på størrelse på grunnenheter og på resultatenheter.
Organisering og størrelse på disse henger sammen med den overordnede styringen av
tjenestene.
Agenda Kaupang anbefaler en mer planmessig styring og ledelse av tjenestene i helse
og velferd for å kunne oppnå resultatmålene i drifts- og ressursanalysen.
5.15.1 Hovedgrepene som Nes kommune bør prioritere for måloppnåelse i
økonomiplanperioden i forhold til organisasjonsstruktur og ledelse



Utvikle bemanningsløsninger og turnusplaner som er tilpasset robuste fagmiljøer
og stordriftsløsninger, samt møte behovet for brukerorienterte tjenester
o
Økt andel høyskoleutdannede i tjenestene, primært institusjonstjenesten og
miljøarbeidertjenesten
o
Innføre veiledende standarder for bemanning i avdelingene (pleiefaktor)
o
Sertifiseringsordninger
o
Strategisk kompetanseplanlegging, herunder etablere en heltidskultur og
prøve ut tiltak og modeller som avskaffer ufrivillig deltid og øker
gjennomsnittlig stillingsstørrelse
Mer planmessig styring og ledelse av tjenestene i helse og velferd
o
Vurdere ledertetthet og kontrollspenn
o
Sykefraværsoppfølging med tilgjengelig sykefraværsstatistikk
o
Utvikle adekvate styringsdata og indikatorer som sikrer kvalitet og kontroll
o
System for økonomistyring for virksomhetslederne, blant annet å innføre av
rutiner for beregning enhetskostnader er utviklet og system for styring ved
hjelp av enhetskostnader er tatt i bruk
o
Sikre at ledere med daglig ansvar for fag, økonomi og personal får
nødvendig lederopplæring og lederstøtte
o
Prosjektstyring av omstillingsarbeidet med tydelig forankring til
linjeledelsen
Mer hensiktsmessig og fremtidsrettet organisering av tjenestene i Helse og velferd
o
90
Vurdere ny organisering av spesialiserte fagressurser, herunder
innsatsteam, hverdagsrehabilitering, psykiatri- og rustjenesten, ergo- og
fysioterapitjenesten og legevakt, med fokus på brukernes behov og
samlokalisering i et nytt helse- og velferdssenter
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
6 Forslag til gjennomføring og tiltak
I evalueringen av Nes kommunes helse- og omsorgstjeneste har vi pekt på ulike
aspekter som er viktig for å optimalisere driften innen sektoren, og som bør tas
hensyn til i videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. Videreutviklingen innebærer en planlegging av en framtidig og bærekraftig omsorgstjeneste.
Dette vil kreve at kommunens «omsorgstrapp» tilpasses morgendagens utfordringer
og behov i tråd med intensjonene i omsorgsplanen.
Drifts- og ressursanalysen har resultert i en rekke konkrete tiltak som er utviklet i
samarbeid med prosjektgruppen. De økonomiske konsekvensene av tiltakene er
fordelt utover i økonomiplanperioden 2015-2018. Prosjektgruppen har lagt stor vekt
på at tiltakene og omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjonsomsorg til
hjemmebaserte tjenester.
Omstillingen er betydelig og vil kreve prioritering, tid og satsing. Kommunen har
derfor valgt å organisere arbeidet i et omstillingsprosjekt i perioden 01.01.2015 –
31.08.2016. Prosjektet vil ha mange delprosjekter som fordrer parallell framdrift og en
koordinert innsats for å sikre at tjenestene gjør felles omstillinger som fører fram til
samme mål. I tillegg skal prosjektet bidra til å bringe sentrale tjenester i
kommunalområdet Helse og velferd i økonomisk balanse med implementering av
varige driftstilpasninger og aktivitetsreduksjoner for kostnadstilpasning i perioden
2015-2018.
Utviklings- og effektiviseringstiltakene skal gis en klar sammenheng med og prioritet i
kommunens budsjett og økonomiplan.
Det overordnede formålet med prosjektet er:
Hovedmål 1: Helse og velferd driftes og styres mot økonomisk balanse i 2015.
Kommunalområdets drift skal tilpasses KOSTRA kommunegruppe 7- nivå, med
utgangspunkt i resultatet for 2013 som var kr. 20 millioner mindre enn for Nes
kommune. Effektiviseringskravet skal innfris i løpet av økonomiplanperioden (20152018).
Hovedmål 2: Omstillingen skal skje ved å vri ressursene fra institusjonsomsorg til
hjemmebaserte tjenester med fokus på egenmestring, i tråd med intensjonene i
Omsorgsplanen 2013-2025.
I kapittel 6.1 – 6.5 gjengis de planlagte tiltakene i omstillingsprosjektet som totalt sett
skal bidra til å redusere merforbruket i 2014.
.
R8704
91
6.1 Felles funksjoner i helse og velferd
Aktiviteter/Milepæler
HA 01: Adminstrasjon, oppfølging og informasjon
Utforming av prosjektplan
Rigge prosjektorganisering
Gjennomføre statuskonferanser for hovedaktivitetene
Ansvarlig
Hege/PL
Prosjektleder(PL)
PL
PL
HA 02: Informasjon
Oppfølging
Kartlegge informasjonsbehov og utarbeide informasjonsplan
Integrere informasjonstiltak i delprosjektetene
Gjennomføre informasjonstiltak relatert til omstillingsprosjektet og
hovedaktivitetene
Evaluere gjennomførte informasjonstiltak
Informasjonsstrategi "kommune 3.0"
Hege
Elin/PL
Elin/Hege
Prosjektleder/Elin
HA 03: Omstillingsprosessen og HMS
Oppfølging
Utforming prosjektplan
Oppfølging av omstilling og overtallighet
Støttetiltak fra Arbeidslivssenteret og BHT
Gjennomføre arbeidsmiljørelaterte tiltak med målsetning om et utviklende og godt
arbeidsmiljø med høyt nærvær
Bistå virksomhetene med systemtiltak for sykefraværsoppfølging
Personal
Martin/Hege/PL
Martin
Martin
Martin/VL
HA 04: Kompetanse
Oppfølging
Kartlegge behovet for kompetanse for gjennomføring av
delprosjektene/hovedaktivitetene
Utarbeide nyrevidert kompetanse- og utviklingsplan
Hege
Jorunn/PL
Iverksette kompetanseprogram for innføring av KAD
Estimere kostnader til gjennomføring av kompetanse- og utviklingstiltak
Integrerasjon av kompetanseplan mot SKP-prosjektet
Integrerere kompetansetiltak i delprosjektene
Utvikle og gjennomføre kompetansetiltak
Vurdere etter- og videreutdanningsbehov og vedta fremtidige strategi for
realisering - evnt. sak til politisk behandling
Mer hensiktsmessig bruk av kostnader til personal - delmål på bruk av variabel
lønn
Lage et sertifiseringsopplegg for å implementere ny kompetanse og nye
perspektiver hos mange ansatte (f.eks. hverdagsrehabilitering for alle i
hjemmebaserte tjenester)
Utvikle og ta i bruk introduksjonsprogram for nyansatte
Elin/Hege/VL
Elin
Hege/Vigdis
VL/Martin
Martin
Jorunn
Jorunn
Jorunn/Reidun/Borghi
ld
Jorunn
Jorunn
Jorunn
Jorunn
Jorunn
Jorunn
Jorunn/ fagnettverk
Jorunn/fagnettverk
HA 05: Rekruttering og heltidsprogram
Oppfølging
Utvikle plan for å rekruttere og beholde kompetent personell
Gjennomføre rekrutteringstiltak/kampanjer
Skape heltidskultur - jobbe med nye turnusløsninger
Personalsjef
Martin/Hege/PL
Martin/Jorunn
Martin/Jorunn
Martin/Hege/Jorunn
HA 06: IKT
Oppfølging
Sikre effektiv utnyttelse av GAT, inkl.integrasjon med budsjettmodulen
Martin/Lill
Martin/Lill
Lill/systemansvarlige/
Sikre effektiv utnyttelse av CosDoc og andre tilgjengelige IKT-verktøy/programmer VL
Kartlegge behovet for opplæring i bruk av fagsystemene
Lill/Jorunn/VL
Utvikle og gjennomføre opplæringstiltak, inkludert kurs for avanserte brukere
Lill/leverandør
Utvikle rapportsystemene i CosDoc og GAT som er tilpasaset KPI og styringsdata Lill/leverandør
92
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
6.2 Felles funksjoner i helse og velferd
Aktiviteter/Milepæler
HA 06: Strategisk fokus og fellesfunksjoner i helse og velferd
Oppfølging
Etablere et mål på dekningsgrad på heldøgnsbemannet omsorg - beslutte og fremme sak til
pol. behandling
Utvikle tildelingskriterier til politisk behandling, må tilpasses framtidens tjenestenivå
Utvikle og etablere rutiner for adekvat styringsinformasjon, KPI i tjenestene, primært med fokus
på å sikre en rask og sikker omstilling
Utvikle rutiner for beregning enhetskostnader og etablere system for styring vha
enhetskostnader
Definere en fast lokal pleiefaktor på de ulike tilbudene
Vurdere legedekning på sykehjem
Ansvarlig
Hege
PL/Hege
Hege
Marit
Hege/Vigdis/PL
Marit/Gunhild
Hege/Rådmann
Hege/
Kommuneoverlege
Avklare tildelingsmyndighet for ergo/fysioterapitjenester for pakkeforløp/hverdagsrehabilitering Hege/Rådmann
Vurdere konkurranseutsetting - videre oppfølging av forstudien - fremme sak til politisk
Rådmann/Hege/
behandling
Lisbet
Hege/Rådmann/
Sikre kobling av utviklingsprosjektene til økonomiplanen og budsjettprosessen 2016
Merete
Økt andel plasser på dag- og aktivitetstilbud jmf. KOSTRA 234
Kjersti/Mona/Hege
Samordne merkantile funksjoner i sektoren
Hege/VL
Hege/Rådmann/
System for økonomistyring for virksomhetslederne
Økonomisjef
Økonomisjef/
Bygge opp kontoplanen ift detaljerte KOSTRAfunksjoner
Budsjettsjef
Rullering av omsorgsplanen
Hege/Vigdis/PL
Gjennomføre kulturanalylser og eventuelt iverkesette tiltak for å jobbe med org.kultur i
virksomhetene
VL/Martin/Hege
Operasjonalisere BEON-begrepet - hva betyr dette i praksis?
PL/ledergruppa
Hege/Jorunn/
Ferdigstille arbeidet med et felles verdigrunnlag for helse og omsorgstjenestene
arbeidsgruppe
Hege/Kjersti/Reidun/
Forprosjekt på konkurranseutsetting
Marit/Lisbet
HA 08: Investeringer - nybygg - samlokaliseringstiltak
Oppfølging
Samlokalisering - utnytte dagens boligmasse og tilrettelegge for nye samlokaliserte
bostrukturer (NBSS, Nes sykehjem, Hj. Tjenesten, Miljøarbeidertjenesten, Psyk. og rus)
Prosjektere et felles bo- og aktivitetssenter i tilknytning til Nes sykehjem - etablere
arbeidsgruppe
Bygge felles bo- og aktivitetssenter i tilknytning til Nes sykehjem
Etablere flere omsorgsboliger med heldøgns bemanning boliger for eldre over 80 år
Etablere botilbud til mennesker med demens som er rimeligere enn dagens løsninger
Framtidig disponering av NBSS
Avklare helse og velferds ressursbehov for oppfølging av investeringsprosjektene - etablere
helse og velferds boligprogram
Hege/Arild
Prosjektleder
HA 09: Ledelse og organisering
Oppfølging
Organisering av Tildelingsenheten
Organisering av mindre virksomheter (Fysio-ergo, Psyk/rus og Legevakt)
Roller og fullmakter (Ledere - styring av penger,fag, folk, spl 1/miljøarb 1, gruppekoordinator,
saksbehandler, støttetjenester mv)
Utvikle retningslinjer for ledertetthet og kontrollspenn i virksomhetene
Vurdere gruppekoordinatorfunksjonen
Gjennomgang av spl 1/miljøterapeut 1 funksjonen
Vurdere hensiktsmessig bruk av støttetjenestene (fysio, ergo, lege, merkantil mv)
Koble omstillingstiltakene til lederkontraktene til VL fra 2015
Ledelse - hvordan gjennomføre endringsprosessen, hvilke krav/forventninger til ledere resultatkravene og resultatavtaler
Etablere og iverksette system for styringsdialog - lederstøtte-/oppfølging relatert til
resultatavtalene
Hege
Hege/PL
Hege/Rådmann
Hege
R8704
Prosjektleder/VL
Prosjektleder/VL
Entrepenør/PL Bygg
Prosjektleder/VL
Prosjektleder/VL
Prosjektleder/VL
Hege/Rådmann
Hege/VL
Rådmann/Hege
Hege/VL
VL
Hege/VL
Hege
Hege
Hege/Vigdis/PL
93
6.3 Saksbehandling og tildeling av tjenester
Aktiviteter/Milepæler
HA 10: Tildelingsenheten
Oppfølging
Praktisk og effektiv organisering av saksbehandlerressursene (tverrfaglighet, jobbe på tvers
av fagteam, hensiktsmessig arbeidsfordeling for å sikre en helhetlig oppgavefordeling mv)
Gjennomgang av alle tildelingskriterier
Avvikle alle restanser på vedtak (spesielt innen hjemmesykepleie)
Styringsinformasjon på saksbehandling
Lage et robust system for kontinuerlig oppfølging, kontroll og revurdering av alle vedtak
Etablere en praksis for kontinuerlig oppfølging, kontroll og revurdering av alle vedtak
Tidsfeste alle vedtak på hjemmetjeneste
Redusere bruk av hjemmehjelp i kommunal regi (Må ses i sammenheng med
hverdagrehabilitering og tildelingskriterier)
Nye rutiner for vedtak på dagtilbud - tidsavgrenset, standard vedtak
Revisjon av egenbetaling på praktisk bistand
Utvikle vedtaksformuleringer med tydelig forventningsavklaring til partene (vilkår for å kunne yte
faglig forsvarlig hjelp)
Vurdere konkurranseutsetting av BPA - fremme sak til politisk behandling
Strukturert gjennomgang og kartlegging av alle vedtakene i miljøarbeidertjenesten med fokus
på å begrunne nivå for tjenester, type tjenester og tidsavgrensning
Redusere omfang av praktisk bistand/opplæring
Redusere antall vedtak i alle tjenesteområder
Redusere omfang av individuell støttekontakt - utvikle alternative fritidstilbud i samarbeid med
utfører
Sertifisering av saksbehandlere
Innføre en ny rutine og praksis for tildeling og revurdering innen psykisk helse og rus, spesielt
ift støttesamtaler Innføre tydelig målsetning, omfang og tidsavgrensning med tjenesten.
Revidere rutinene for møtestruktur mellom bestiller og utfører for å sikre tildeling ihht BEONprinsippet og best mulig ivaretakelse av kommunens ressurser. Vurdere opprettelse av et eget
tildelingsutvalg for kompliserte og kostnadskrevende saker
Kartlegging av alle nye brukere, foreta hjemmebesøk
Tilbud om avlastning ivaretas primært gjennom privat avlastning med oppdragsavtale eller i
avlastningsboligen (Miljøarbeidertjenesten)
Redusere kjøp av plasser for Miljøarbeidertjenesten og psykisk helse og rus som er dyrere
enn kommunens egne tilbud og som gir konkrete samdriftsfordeler
Workshoper med bestiller-utfører ift LEAN av saksbehandlingsprosessene i Helse og velferd
Sikre effektiv utnyttelse av CosDoc og andre tilgjengelige IKT-verktøy (Scanning av inkomne
brev, søknader, maler, plassadm., ensrettet bruk av
Utarbeide gode rutiner for å sikre lik bruk av CosDoc mellom bestiller og utfører og internt på
Tildelingskontoret
Etablere system for styring av og rapportering på pasientflyt i omstillingsperioden og for
fremtiden
94
Ansvarlig
Marit/Hege
Marit/PL
Marit/PL/Lisbet
Marit/VL
Marit
Hege/PL/Marit
Marit
Marit
Marit/Kjersti
Marit/Kjersti
Marit
Marit/Lisbet
Marit
Hege/Lisbet/Marit
Marit
Marit
Marit/VL
Marit/Thea/An Magrit
Marit/Jorunn
Marit/Geir
Marit/VL
Marit
Marit/Thea
Marit/Thea/Geir
PL/Agenda Kaupang
Lill
Marit/Lill
Marit
Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd
6.4 Institusjonstjenesten, Hjemmetjenesten, Miljøarbeidertjenesten
Aktiviteter/Milepæler
HA 11: Institusjonstjenesten
Oppfølging
Tilpasse Nes sykehjem til framtidens behov for spesialplasser, korttidsplasser
Hvordan organiserer vi oss ift ny modell (se tiltak ovenfor)
Legge ned en sykehjemsavdeling/plasser (10 plasser på avd 3 B og 5 på 2 A i 2015)
Turnusgjennomgang, felles bemanningløsninger, fordeling av fagkompetanse
Øke andel korttidsplasser (19 plasser på 3 B)
Økt gjennomstrømmningshastighet på korttidsplassene
Avvikle drift av sterkavdelingen ved NBSS
Vurdere bruk av variabel lønn
Planlegge og fase inn KAD-tilbudet (sikre mottak av pasient 24/7 alle dager)
Workshoper med bestiller-utfører ift LEAN på korttidsforløpet
Ansvarlig
Reidun
Reidun/PL
Reidun
Reidun/Hege
Reidun
Reidun/avd.ledere
Reidun
Reidun
Reidun
Reidun/avd.ledere
Reidun/avd.ledere/
Lena
Reidun/lege/Lena
Reidun/avd.ledere/
Marit
Reidun
Reidun/avd.leder
korttid/Borghild/PL
PL/Agenda Kaupang
HA 12: Hjemmetjenesten
Oppfølging
Kjersti
Kjersti/PL
Samdrift av hele hjemmetjenesten - samlokalisering og stordrift - aggregerte turnusløsninger
Effektiv utnyttelse av økt ressurs til kvelds- og helgebemanning
Turnusgjennomgang, felles bemanningsløsninger, fordeling av fagkompetanse
Følge opp økte resultatkrav til hjemmetjenesten - andel timer tildelt hj.spl pr. bruker skal opp på
nivå med kommunegruppen innen 2018 (fra 2,8 til 4,6 Kilde KOSTRA 2013)
Hjemmetjenestene jobber etter prinsippene i hverdagsrehabilitering, mål på reduksjon av antall
vedtak og antall "selvhjulpne" brukere
Redusere antall medikamenthåndteringsoppdrag
Redusere antall småtjenester
Opprette hjemmetjenestens ressurstilbud/alternativt heldøgns omsorgstilbud
Framskrive behov for trygghetsalarmer og planlegge for effektiv drift
Kjersti/PL/Hege
Kjersti/avd. ledere
Kjersti/avd. ledere
Bruk av kompetanse på tvers
Rutiner for legevisitt
Utvikle rutiner for effektiv tilrettelegging av ressurskrevende enkelttiltak (1:1 bemanning)
Hvem skal ha myndighet til å leie inn vikarer (se i sammenheng med org. av merkantil)
Innføre helhetlig pasientforløp - koblet til konkrete resultatkrav og målinger for reduksjon i tilbud
Organisering og tilrettelegging av tidlig innsats ved overganger og nye brukere (Sikre kapasitet
og kompetanse i samarbeid med fysio/ergo og Tildelingsenheten)
Samlokalisere dag- og aktivitetstilbud for eldre og demente med heldøgns omsorgstilbud
Workshoper ift helhetlige pasientforløp med bestiller-utfører (LEAN av overgang til/fra
hjem/helhetlig pasientforløp)
En videreutvikling av demensteamet til geriatrisk kompetanseteam
HA 13: Miljøarbeidertjenesten
Oppfølging
Utrede samlokaliseringsløsninger (bollig, dag-og aktivitet og avlastning) og fremtidig differensiert
bostruktur i tjenesten
Vurdere å samlokalisere botilbud for mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser med
eksisterende virksomhet på NBSS for å sikre effektiv ressursutnyttelse og nødvendig
kompetanse.
Vurdere alternativer ift oppstart av nytt botilbud
Turnusgjennomgang, felles bemanningløsninger, fordeling av fagkompetanse
Kartlegge potensiale for økt samdrift mellom ansatte på dagtid i bolig og behov for ansatte på
dag- og aktivitetstilbud
Innføre hverdagshabilitering, spesielt ift nye brukere
Samle all kommunal avlastning for brukergruppen på et sted for å sikre effektiv ressursutnyttelse
og nødvendig kompetanse
Vurdere ulike løsninger for å ivareta behovet for enhetlig stedlig ledelse og se dette i
sammenheng med ressurser brukt til miljøterapeut 1 og gruppekoordinator
Gjennomgang av natt-tjenesten og dimensjonering av tilbudet
Workshop bestiller-utfører (LEAN av prosess på saksbehandling og iverksetting av tjenester i
Miljøarbeidertjenesten)
Kartlegge framtidige behov hos eksisterende og nye brukere og utarbeide en strategisk
handlingsplan for hvordan sikre kostnadseffektive tjenester framover
Utvide dag- og aktivitetstilbud til flere brukere som i dag har sitt dagtilbud i bolig. Sikre at flere får
et dagtilbud utenfor bolig hvor bemanningen i bolig enten red. eller benyttes i dagtilbudet
R8704
Kjersti/Marit
Kjersti/Marit/Elin
Marit/Kjersti
Marit/Kjersti
Kjersti/PL/Hege
Kjersti/PL
Kjersti/Kristin/avd.
ledere
Kjersti/avd.
ledere/Marit/Elin/PL
Kjersti/Mona/Hege/P
PL/Agenda Kaupang
Kjersti/PL
Thea
Thea/PL
Thea/Hege/PL
Thea/Hege
Thea/Hege/PL
Thea/avd.ledere
Thea/avd.ledere
Thea/Elin/PL
Thea/Elin/PL
Thea
Thea
PL/Agenda Kaupang
Thea
Thea
95
6.5 Helsetjenester og utviklingstiltak
Aktiviteter/Milepæler
HA 14: Helsetjenestene - ergo/fysio, psyk/rus og legevakt
Oppfølging
Innsatsteam og hverdagsrehabilitering - dimensjonere med tilstrekkelig kapasitet og sørge for
systematisk reduksjon i øvrige tilbud
Økt fokus på tidlig innsats og dokumentasjon for reduksjoner i enkeltvedtak
Koordinere ressursinnsatsen ift tilrettelegging av hjelpemidler - jmf, pasientforløp og tidliginnsats
Gjennomgang av psykiatri- og rustjenesten med effektiv organisering
Vurdere nye bemanningsløsninger og fordeling av fagkompetanse i psykiatri- og rustjenesten
Redusere antall vedtak i psykiatri- og rustjenesten
Øke antall gruppetilbud i psykiatri- og rustjenesten
Avklare strategi for framtidig tilbud om bemannede boliger for rusavhengige
Bruk av tilskuddsmidler for vridning av tilbudene i psykiatri- og rustjenesten
Avklare fastlegenes rolle og etablere systematisk samarbeid mellom fastlegene og helse- og
omsorgstjenestene
Planlegge og rigge et robust legevaktstilbud for innfasing av KAD med maksimale synergier og
minimal overkapasitet
Planlegge for mottak og overvåkning av sensorteknologi og omlegging av dagens alarmsentral
Innføring av nasjonalt legevaktsnummer
Workshoper ift helhetlige pasientforløp med bestiller-utfører (LEAN av overgang til/fra
hjem/helhetlig pasientforløp)
Workshop med psyk/rus med bestiller-utfører (LEAN av tjenstetildeling)
Ansvarlig
Elin/Geir/Borghild
Elin/Geir/Borghild/PL
Elin/Hege/Marit/
Kjersti
Elin/Marit
Elin
Hege/Geir/PL
Geir/PL
Geir/Marit
Geir/Marit
Hege/Geir/PL
Geir/Hege
Unni-Berit/PL
Borghild/Reidun/
Hege
Borghild/Lill/PL
Borghild
PL/Agenda Kaupang
PL/Agenda Kaupang
HA 15: Helsefremmende og forebyggende fokus
Oppfølging
Strukturere kommunens frisklivsarbeid - ses i sammenheng med eksisterende tilbud og
gruppevirksomhet - samle arbeidet i en enhet
Hege/VL
Rådmann/Hege/
Avkalre samlet ressursbehov og ressursinnsats for forebyggende og helsefremmende virksomhet kom.overlege
HA 16: Innovasjon, velferdsteknologi og frivillighet
Oppfølging
Utvikle en overordnet strategi, handlingplan for velferdsteknologi og innovasjon - vurdere behov
for mottakssentral/helsevakt
Innføre trygghetspakker, døralarmer, robotstøvsugere mv - aktuelt for alle tjenester
Utvikle frivilligstrategi
Rekruttere eldre frivillige som kan være en ressurs for andre og i tjenestene
HA 17: Aktiv omsorg
Oppfølging
Utforming av prosjektoppdrag og prosjektplan
Differensiering av dagtilbudet ved Nes sykehjem
Utvikle samarbeidet med organisasjoner for å utvide breddetilbudet
Legge til rette for etablering av desentraliserte møteplasser
Utvikle aktivitetskalender som også gir mulighet for deltakelse for personer med
tilretteleggingsbehov
Etablere gruppetilbud som kan gi reduserte individuelle tjenester
Lill/Jorunn
Lill/Jorunn/PL
Lill
Lill/Kjersti
Jorunn
Frivillighetssentralen/
Jorunn
Mona
Mona/PL
PL
Mona
Kultur/Mona
Kultur/Mona
Kultur/Mona
Kultur/Mona
6.6 Oppsummering
Denne rapporten viser sentrale statistiske analyser med betydning for de vurderinger
som Agenda Kaupang har gjort gjennom kartleggingen av tjenestene i helse og velferd
i Nes kommune. Grunnlaget som vurderingene er basert på, er utgangspunktet for den
omfattende tiltaksrekken som prosjektgruppen har utviklet, og som nå er forankret
hos administrasjonen i Nes kommune. Viktige suksessfaktorer for at Nes kommune
skal lykkes med disse store omstillingene, er administrativ og politisk forankring,
styring, ledelse og kontroll med tiltakene, samt oppfølging og rapportering.
96