1. No category

Molteberg, E.L. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
277
Skallkvalitet i potet – betydning av ulike
dyrkingsforhold
Eldrid Lein Molteberg, Robert Nybråten & Mads Tore Rødningsby
Bioforsk Landbruk
[email protected]
Innledning
Utseende av poteten har alltid vært viktig for forbrukerne, og grønne poteter, misform og flatskurv har
lenge vært uønsket. Det nye er at kjøperne av potet
har blitt mer opptatt av «skjønnhetsfeil», som overflateskurv, flassing og blankhet av potetene. Fokus på
slike egenskaper er blitt viktig for å konkurrere utseendemessig med importerte poteter, selv om feilene i
seg selv har mindre betydning for bruksegenskapene.
Skallkvalitet, i form av overflateskurv, flassing og
blankhet, er viktige stikkord for noen av aktivitetene
i det 4-årige prosjektet «Improved competitiveness
of Norwegian Potatoes», som ble startet i 2013.
Prosjektet er et samarbeid mellom NLR, Nofima og
Bioforsk, og er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
jordbruksavtalen (FFL/JA) sammen med store deler
av potetbransjen (Gartnerhallen, BamaGruppen, Totenpoteter, Produsentpakkeriet Trøndelag, Tromspotet, HOFF, Orkla Confectionary & Snacks, Fjordland/
Fjordkjøkken, Strand Unikorn, NORGRO, Yara Norge,
Bayer Crop Science, Syngenta Crop Protection, Tomra
Sorting og Nordgrønt).
Materiale og metoder
Følgende aktiviteter inngår i våre studier av skallkvalitet:
• Kartlegging av ulike lokaliteter (med vekt på jord
og klima)
Kartlegging av lokaliteter
I de to siste årene er det gjennomført sammenlignende dyrking på henholdsvis 9 (2013) og 30 (2014) ulike
lokaliteter. Settepoteter av sortene Asterix og Mandel
fra samme parti er dyrket med samme veksttid (satt
likt – høstet samtidig), med noen unntak. I 2013
foregikk kartleggingen i Sør-Norge, mens dyrkingsområdene ble utvidet i 2014. Jord fra tre lokaliteter/
jordtyper er også samlet for dyrking i potter under
like forhold.
Jord fra dyrkingsstedene analyseres med kjemisk og
mekanisk analyse, og det registreres temperatur og
ulike dyrkingsforhold. Det blir målt avlingsmengde
og tørrstoff og registrert ulike kvalitetsfeil, med vekt
på skurv og «skallfinish». I begrepet skallfinish inngår
vurdering av farge, helhet og krakelering (oppsprekking av skallet), vurdert samlet på 25 knoller med
skala 1-5, samt en vurdering av blankhet på enkeltknoller.
Betydning av sort
Det ble i 2013 gjennomført felt på Østre Toten prestegard med 8 sorter. Utgangspunkt for sortsvalget var
at sortene skulle ha potensiale for god skallkvalitet.
En stor begrensning ved valg av sort var at det måtte
være tilgjengelig settepoteter med sammenlignbart
opphav. Følgende sorter og setteavstander ble valgt:
Tidlige: Erika (20cm), Rutt og Arielle (25 cm)
Røde: Asterix og Odinia (30 cm)
Gule: Mandel (30 cm), Folva og Lady Claire (25 cm)
Potet
I denne delen av prosjektet undersøkes ulike forhold
som antas å påvirke skallkvalitet, som jordsmonn,
klima, sort og modning av poteten. Det undersøkes
også effekten av ulike innlagrings og lagringsbetingelser. Artikkelen beskriver alle disse aktivitetene, samt
resultater fra 2013 og noen få data fra 2014.
• Betydning av sort
• Sammenheng med modning
• Betydning av innlagring og lagring
278
Molteberg, E.L. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
Sortene ble dyrket i felt på tre ulike jordarter; lettleire (Apelsvoll), silt (Solør) og sand (Vestfold). Riset
på de tidlige potetene ble drept tidlig, og det ble
tatt ut en tidlig prøve. Resten stod til felles høsting
etter at øvrig ris var drept. Prøvene ble vurdert som
beskrevet over.
Sammenheng mellom modning og skallkvalitet
Det er ofte motstridende interesser ved dyrking av
potet. Blant annet kan ønsket om et tynt, blankt skall
bidra til store problemer med umodne poteter og flassing. I ett felt på lettleire hvert år undersøkes betydningen av veksttid og vekstavslutning for modning og
skallfinish i Asterix og Mandel. Øvrige faktorer er:
• 3 ulike settestrategier; (1) lysgrodd, (2) kaldlagret
+normal setting og (3) kaldlagret +utsatt setting
• 2 høstestrategier; risdreping 8 og 21 dager før
høsting
Betydning av innlagring og lagring
Gjennom tidligere forsøk er det vist at rask tørking og
kjøling etter høsting kan redusere utvikling av flere
skurvarter. I disse forsøkene ser vi på hvordan ulike
kombinasjoner av fuktighet/nedkjøling virker på skurv
og skallfinish. Vi ser samtidig på om rask nedkjøling
kan være årsak til at vi får store råteproblemer. Til
forsøkene brukes Asterix og Beate, hvorav sistnevnte
er infisert med foma. Prøvene lagres til mars og vurderes deretter med fokus på utseende.
Resultater og diskusjon
Kartlegging av lokaliteter (2013-2014)
For de 9 feltene i 2013 ble det funnet få systematiske
forskjeller mellom jordarter. For Asterix ble det funnet høyere tørrstoffinnhold på lettleire enn på sandog siltjord, mens det ikke var sikker forskjell for Mandel. Høye tørrstoffinnhold hadde ofte sammenheng
med liten døgnvariasjon i temperatur.
Bilde 1. Selv med samme settepotetopphav og veksttid blir det stor variasjon i utseende mellom dyrkingssteder. Forskjellen i
utseende for Asterix i 2013 var likevel større innen en jordart enn mellom jordarter.
Molteberg, E.L. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
279
Sandjord ga noe mer flassing enn de andre jordartene
i Mandel, men ikke i Asterix. Det var lite systematisk
forskjell i forekomsten av ulike skurvarter mellom
jordtyper. Vorteskurv kunne se ut til å henge sammen
med høyt moldinnhold mens det var mest sølvskurv
ved stor døgnvariasjon i temperatur. Det var stor variasjon i blankhet (bilde 1), med denne varierte like
mye innen en jordart som mellom jordarter. Blankhet
eller krakelering var heller ikke systematisk koblet
mot temperatur eller jorddata.
Også for 2014 er hovedinntrykket at variasjonen i
egenskaper er mye større innen en jordart enn mellom jordarter, se figur 1. Basert på rådgivingsenhetens/dyrkerens egenvurdering av jordtypen ser det
likevel ut til å være enkelte statistisk sikre forskjeller
mellom jordarter. Utgangspunktet var 9 felt på lettleire, 9 felt på silt og 12 felt på sandjord, spredd fra
Rogaland og Sunndalen, via Østlandet fra Oslofjorden
til dalbygdene, og til Nord-Trøndelag og Målselv. I
middel for Asterix på disse 30 feltene var det flest
pene poteter (helhet, blankhet) på siltjord. For krakelering og farge var det også store variasjoner, men
ikke systematisk mellom jordarter. De dypeste fargetonene på Asterix ble funnet i Målselv, Nord-Østerdal,
Nord-Gudbrandsdal og Rena. For krakelering var det
også stor forskjell mellom felt. For Mandel var det
ikke sikre forskjeller mellom jordtyper for noen egenskaper, med unntak av flatskurv, som det var mest av
på sandjord.
Bearbeidingen av data fra 2014 vil fortsette og de
ulike kvalitetsegenskapene skal videre kobles mot
jordegenskaper, temperatur og dyrkingsforhold.
Betydning av sort (2013)
Blant de åtte valgte sortene var det Asterix, Folva og
Odinia som ga størst avling. Forekomsten av skurv i
de ulike sortene varierte mellom felt.
Forsøkene med ulike sorter skal gjentas en gang i
prosjektperioden når det er tilgang på settepoteter
av nyere sorter.
Sammenheng mellom modning og skallkvalitet
Forsøket på lettleire med ulike sette- og høstestrategier i Asterix og Mandel ga utslag på både avlingsstørrelse og utseende. Effekten på avlingsstørrelse var
størst av utsatt setting. I tillegg ble avlingsmengden
av Mandel noe redusert ved tidlig risdreping. Egenskapene knyttet til modning (tørrstoff, flassing, friskt ris)
ble også mer påvirket av utsatt setting enn av lysgroing. Tidlig risdreping reduserte tørrstoffinnholdet i
begge sorter, mens økningen i skallfasthet ikke var
sikker. Vi fant ikke effekt av sette- og høstestrategi
på forekomst av ulike skurvarter, med unntak av at
risdreping 21 dager før høsting ga mer sølvskurv i
Asterix enn risdreping 8 dager før høsting.
I forhold til utseende for øvrig fant vi at utsatt
setting i Asterix ga mørkere rødfarge og mindre
krakelering. Mer flassing trakk imidlertid ned her, slik
at helhetsinntrykket likevel ble best på Asterix med
normal settetid. Lang risdrepingstid ga som oftest en
liten positiv effekt for helhet i Asterix. For Mandel
ga utsatt setting tydelig mindre blanket og dårligere
helhetsinntrykk, mens lysgroing ga de peneste og
best utviklede potetene i en ellers noe for kort vekstsesong i 2013.
Det gjenstår å bearbeide dataene fra feltet i 2014.
Potet
På silt-feltet var Folva penest av de gule sortene,
mens Erika og dernest Arielle ble rangert som penest
på sand og lettleire. Erika var særlig lys og pen i
feltet på lettleire. Av de gule sortene skåret Mandel
lavest på utseende i alle felt, dernest Lady Claire.
Blant de røde sortene var Asterix noe mindre blank
enn Odinia og Rutt. Imidlertid hadde Rutt generelt
mye skurv (flat- og sølv-), noe som trakk ned helhetsinntrykket. Odinia ble rangert som penest av de røde,
men med noe flassing og krakelering.
Figur 1 Helhetsinntrykk 2014 (skala 1-5, hvor 5 er best) for
30 felt og 2 gjentak, fordelt på to sorter.
280
Molteberg, E.L. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1)
Betydning av innlagring og lagring
Oppsummering
Lagringsforsøk med ulike strategier for sårheling og
nedkjøling viste at «vanlig» lagring, dvs. 2 uker sårheling ved høy fuktighet og langsom nedkjøling
(0,1°C/dag), ga mest sølvskurv og blæreskurv og
minst pene poteter.
I prosjektet «Økt konkurransekraft for norske
poteter» undersøkes ulike faktorer som kan forbedre
potetens utseende. For å konkurrere med pene
importpoteter bør potetene være fri for flassing og
angrep av ulike skurvorganismer og ellers ha et glatt
og blankt skall uten krakelering. Prosjektet har så
langt vist at skallfinishen kan påvirkes av mange
faktorer og at pene poteter kan dyrkes på ulike
jordarter. Krakelering er i forsøkene vist å påvirke
utseende betydelig. Det skal gjøres videre undersøkelser i forhold til å finne hvilke faktorer som påvirker
de ulike skallkvalitetsegenskapene mest, blant annet
skal betydningen av temperatur og kjemiske og
fysiske jordegenskaper studeres. Faktorer som så
langt i prosjektet er vist å være viktige er riktig sort,
en normalt lang dyrkingssesong, gjerne lenger
nedsviingstid enn 8 dager, rask opptørking og rask
nedkjøling.
Kort og/eller tørr sårheling og rask nedkjøling (0,5°C/
dag) ga minst sølvskurv. Helhetsinntrykket etter lagring var best for poteter med ingen eller kort sårheling og rask nedkjøling.
Rask nedkjøling av potetene doblet forekomsten av
fomaråte i Beate (fra ca. 8 til 19 %), mens det i Asterix var lavere forekomst av foma etter rask nedkjøling
(8 % ved langsom nedkjøling, 1,3 % i middel for 5 ledd
med rask nedkjøling). Poteter av sortene Asterix og
Beate høstet i 2014 er behandlet på lignende måte og
ligger fremdeles på lager.
.