1. No category

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka,
Fredrikstad kommune
COWI AS
Kobberslagerstredet 2, Kråkerøy
1601 Fredrikstad
Sentralbord: +47 02694
www.cowi.no
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
for forslag til områderegulering for GretnesSundløkka, Fredrikstad kommune
Dokument nr.
1
Revisjonsnr.
2
O.nr.
A006748
Utgivelsesdato
2015.03.25
Utarbeidet
Øyvind Weholt
Kontrollert
Rune Skarstein
1
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka,
Fredrikstad kommune
Innholdsfortegnelse
1
Innledning
4
2
Metode
6
3
Gjennomføring og organisering
6
4
Kartlegging av aktuelle situasjoner eller
uønskede hendelser
6
5
Kartlegging sårbare objekter
7
6
6.1
6.2
Vurderingskriterier
Akseptkriterier sannsynlighet
Akseptkriterier konsekvens
7
7
8
7
7.1
7.1.1
7.1.2
7.1.3
7.1.4
7.2
7.2.1
7.2.2
7.2.3
7.2.4
7.2.5
7.2.6
7.2.7
7.2.8
7.2.9
7.2.10
7.2.11
7.3
Analyse
Natur- og miljørisiko
Ras/jordskred
Erosjon
Flom/oversvømmelse
Radon
Virksomhetsrisiko
Grunnforurensning
Vannforurensning
Inngrep i naturmiljø
Skade på kulturminner
Elektromagnetisk stråling
Støy
Luftforurensning
Lukt
Trafikkulykker
Skipsulykker
Brann og eksplosjon
Forsynings- og beredskapsrisiko
8
8
8
10
11
14
15
15
17
17
18
19
20
20
21
21
21
21
22
8
Analyse
23
9
Resultater
25
10
Referanser
26
2
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
_____________________________________________________________________
Sammendrag
I forbindelse med plan for områderegulering av Gretnes-Sundløkka, Fredrikstad kommune, er
det utarbeidet en ROS-analyse.
ROS-analysen har identifisert 13 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 3 hendelser/situasjoner utgjør en høy risiko (rødt felt):



Ras/jordskred
Radon
Grunnforurensning
Tre hendelse er vurdert til middels risiko (gult felt):



Støy
Luftforurensning
Skipsulykker
Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den
planlagte utbyggingen.
Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett
hva ROS-analysen viser, f.eks grunnforurensning, støy og luftforurensning.
_________________________________________________________________
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
1
Innledning
I forbindelse med forslag områderegulering av Gretnes/Sundløkka ved Årum i Fredrikstad kommune
er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen er utført iht. planprogrammet for KU og §4-3 i plan- og bygningsloven.
Området er planlagt utnyttet til bolig- og næringsformål. Eventuell ny skole og to barnehager inngår i
planen. En småbåthavn er også planlagt.
Planforslaget vil legge til rette for en utvikling av mange eiendommer, der 6 av grunneierne har gått
sammen om planarbeidet. Totalt areal for boliger er angitt til ca. 130 000 m2, og for næring ca. 120
000 m2.
Planområdet er i dag preget av blandet arealbruk. Området har vært brukt som industriområde i lang
tid. Deler av den eldre bebyggelsen er fortsatt i bruk, og det er flere boliger innenfor planområdet
langs Sundløkkaveien. Deler av planområdet benyttetes til landbruksvirksomhet, mens resterende
deler er åpent flatmark uten spesiell arealbruk. Deler av denne åpne flatmarken har tidligere vært benyttet som leiruttak. Gjennom planområdet går Glommastien, som er en tur- og sykkelvei langs
Glomma.
Arealbruk i tilstøtende områder mot vest og sør er preget av landbruks-, natur- og friluftsområder.
Mot nord renner Glomma, som er avgrenser planområdet mot Alvim, mens det i øst finnes blandet
bebyggelse i form av bolig- og næringsbebyggelse. Gretnesbekken avgrenser planområdet i vest.
Planområdets beliggenhet er vist på fig.1.
Fig.1. Lokalisering av planområdet. (Grunnlag: Fredrikstad kommune)
4
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 2. Avgrensning av planområdet.
5
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
2
Metode
Analysen er utført som en grovanalyse basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i ”Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet”, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2010/1/. Gradering av konsekvens og risiko følger i betegnelsene i samme publikasjon. For valg av tema er bl.a veilederen ”GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet” utarbeidet av Statens kartverk og DSB /2/ lagt til grunn.
Hensikten med ROS-analysen har vært å vise risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om
arealet er egnet til det planlagte utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge
av planforslaget. Risikoforhold som ikke vil bli endret fra dagens situasjon, er således ikke vurdert.
Basert på vurderinger av hvor sannsynlig uønskede hendelsene er, konsekvensene av disse, samt årsaksforhold, må tiltak vurderes for å unngå hendelsene, redusere sannsynligheten for at disse kan
oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltakene kan således både være forebyggende
og skadebegrensende.
Hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som
innebærer en villet konsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, og således ikke en
uønsket hendelse.
3
Gjennomføring og organisering
ROS-analysen er hovedsakelig basert på utdrag fra informasjon utarbeidet av COWI AS ifb. utarbeidelse av konsekvensutredning for området. Vurdering av rasproblematikk er basert på geotekniske
vurderinger utført av NGI: Det har ikke vært avholdt eksterne møter.
Ytterligere informasjon om planområdet er innhentet fra ulike databaser, spesielt
www.ngu.no/kart/arealis.
4
Kartlegging av aktuelle situasjoner eller uønskede hendelser
I de følgende er det angitt situasjoner eller hendelser som anses som relevante å vurdere fordi de kan
representere en potensiell risiko knyttet til reguleringen. Dette er situasjoner eller hendelser som kan
inndeles i naturrisiko, virksomhetsrisiko og forsynings- og beredskapsrisiko.
Følgende hendelser/situasjoner er ansett å være aktuelt og inkludere i denne analysen:
Naturrisiko
Naturrisiko er knyttet til hendelser om naturen selv kan forårsake som skred, flom etc., og som vil
innebære en risiko for beboere og materielle verdier etter utbyggingen.
Følgende hendelser er vurdert:




Ras/skred/erosjon
Erosjon
Flom/oversvømmelse
Radon
6
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Virksomhetsrisiko
Virksomhetsrisiko er knyttet til hendelser som vil kunne innebære en risiko fordi tiltaket vil utløse
disse. Dette vil kunne berøre nye beboere innenfor på planområdet, men også eksisterende forhold på
og i planområdets omgivelser.
Følgende hendelser er inkludert:











Grunnforurensning
Vannforurensning
Inngrep i naturmiljø
Skade på kulturminner
Elektromagnetisk stråling
Støy
Luftforurensning
Lukt
Trafikkulykker
Skipsulykker
Brann/eksplosjon
Forsynings- og beredskapsrisiko
Dette omfatter kritiske samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele, transport og beredskap/utrykning.
Det er i forutsatt at forhold som berører forsynings- og beredskapsforhold blir ivaretatt ifb. planleggingen forøvrig.
5
Kartlegging sårbare objekter
Med sårbarhet er betegnet generelt et objekts eller et systems evne til å opprettholde sin funksjon når
det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer det er å gjenoppta sin virksomhet etter at
hendelsen har inntruffet.
Sårbare objekter kan f.eks være knyttet til natur og kulturminner, men også til ulike typer infrastruktur. I tillegg kan mennesker og bygninger anses som sårbare. Spesiell sårbarhet er hendelser som kan
berøre barn.
Det eksisterer kulturminner som karakteriseres å ha høy verdi innenfor planområdet. Gretnesbekken
med tilhørende areal er sees som et verdifullt kulturlandskap, og kan som sådan anses om sårbar ifb.
utbygging. Glommastien gjennom områder er viktig for rekreasjon og friluftsliv, og registeret naturområder rundt Zinkvalseverket kan anses som sårbart siden disse biotopene er karakterisert som å
være av nasjonal og regional verdi.
6
Vurderingskriterier
Kriteriene som er benyttet for gradering av sannsynlighet og konsekvens tilsvarer det som er angitt i
Temahefte 10 utgitt av DSB, "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging"/1/.
6.1
Akseptkriterier sannsynlighet
Lite sannsynlig
Mindre enn en gang i løpet av 50.år
Mindre sannsynlig
Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år
Sannsynlig
Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år
7
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Meget sannsynlig
6.2
Mer enn en gang i løpet av ett år
Akseptkriterier konsekvens
Betegnelse
Personer
Miljø
Materielle verdier/økonomiske tap
Ufarlig
Ingen personskade
Ingen skade
Ingen skade på materiell
Driftsstans / reparasjoner
En viss fare
Få og små personskader
Mindre skader, lokale skader
< 1 uke.
Mindre lokal skade på materiell og
ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på
kort tid.
Driftsstans / reparasjoner
< 3 uker.
Kritisk
Alvorlige personskader
Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år.
Betydelig materielle skader
Driftsstans / reparasjoner
> 3 uker.
Farlig
Alvorlige skader/en død.
Katastrofalt
En eller flere døde.
Alvorlige skader, regionale konse-
Alvorlige skader på materiell.
kvenser med restitusjonstid > 1 år
Driftsstans / reparasjoner
> 3 mnd.
Svært alvorlige og langvarige skader,
uopprettelig miljøskade
Fullstendig materielle skader
Driftsstans / reparasjoner
> 1 år.
7
Analyse
7.1
Natur- og miljørisiko
I Byggteknisk forskrift kapittel 7: Sikkerhet mot naturpåkjenninger, er det gitt bestemmelser knyttet
til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Generelle krav er gitt i §7-1:
(1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot
skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger.
I denne ROS-analysen er det sett spesielt på rasfare, erosjonsfare, flom/oversvømmelse og radongass
i grunnen.
Bestemmelser med kriterier for å vurdere tilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred er beskrevet i
hhv. §7-2: "Sikkerhet mot flom og stormflo" og §7-3: "Sikkerhet mot skred".
7.1.1 Ras/jordskred
Det foreligger flere utredinger som gir et godt grunnlag for å vurdere skredrisiko for planområdet.
NGI har gjennomført supplerende geotekniske undersøkelser av området, og resultatene ble publisert
2010. Den siste rapporten som foreligger er datert 19. februar 2013 ("Geotekniske vurderinger – områdestabilitet"). Vurderingen i sistnevnte rapport inkluderer stabilitetsberegninger for sju profiler i
området.
Det er mektige kvikkleireforekomster innen planområdet, derunder kvikkleiresoner med risikoklasse
4 /1/. Sonene er illustrert på fig. 3 (http://www.ngu.no/kart/arealis/).
8
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Det er registret 2 skred i området, Det ene er det såkalte Gretnes-skredet i 1925. Se fig. 4
(http://www.ngu.no/kart/skrednett/). Tatt i betraktning den fremtidige klimaendringen med høyere
nedbørsintensitet, vil det imidlertid kunne hevdes at også rasfaren generelt vil øke.
Planområdet, særlig nordøstre del som vender mot Glomma øst for Sandesund bru, er preget av raviner/mulige skredgroper. NGIs rapport fra 2013 konkluderer med at "det er behov for omfattende stabiliserende tiltak for å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet" og at "endelig bestemmelse av omfang av tiltak må foretas etter supplerende grunnundersøkelser". Det er også anbefalt at "avgrensning
av faresone for kvikkleireskred i reguleringsområdet og tilstøtende områder er så langt ikke utført"
og at "dette bør vurderes nærmere som en del av det videre prosjekteringsarbeidet.
Basert på foreliggende materiale, anses området å representere en viss skredfare. Inngrep som skyldes planlagt utbygging er antatt å kunne forsterke rasfaren, spesielt innenfor visse steder på planområdet. Anbefalingen i NGIs rapport er derfor ansette som vesentlige forebyggende tiltak.
Fig. 3. Kvikkleirekart for planområdet (Kilde: http://www.ngu.no/kart/arealis/)
9
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig.4. Kart som viser skredhendelser i planområdet (Kilde: http://www.ngu.no/kart/arealis/)
7.1.2 Erosjon
Erosjon er en fremskridende prosess. For arealer innenfor en elvekant med løsmasser, vil sannsynligheten for at arealet skal undergraves øke med tiden. Den kan f.eks forsterkes ved flom. NVE angir en
sikkerhetssone for bygging på minst 20 m fra toppen av elvekanten /3/.
Fig. 5 viser registrert erosjonsrisiko på områder. Denne er ansett i visse områder som "stor". Siden
områdene ikke ligger i tilknytning til elvebredden, er erosjon i de viste områdene ikke ansett som et
problem knyttet til utbygging. Den gitte erosjonsrisiko er antatt å være knyttet til virkninger på landbruksarealer, og ikke til risiko knyttet det planlagte arealbruk. Erosjon er i således ikke vurdert å
være av vesentlig betydning.
10
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 5. Erosjon innen området (Kilde: http://www.ngu.no/kart/arealis/)
7.1.3 Flom/oversvømmelse
Generelt kan flom og oversvømmelse skyldes ekstremnedbør som forårsaker høy vannføring i bekker
og vassdrag. Siden planområdet grenser til Glomma, er flomfare et relevant tema i analysen. Videre
kan utbyggingen berøres av Gretnesbekken.
NVE har utarbeidet flomsonekart for ulike gjentaksintervaller i området
(http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Flomsonekart/Flomsonekart-arkiv/Ostfoldarkiv/Delprosjekt-Fredrikstad-og-Sarpsborg-7-2006/) /6/.
Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger, vannlinjeberegninger og beregninger av ekstremvannstander i sjøen (stormflo). Vannstand i Glomma i ulike profiler er vist i tabell 1. Resultatet
av ulike flomscenarier er vist på kartene i fig. 5-7. Det aktuelle området er representert ved tverrprofil 12.
11
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Tabell 1. Vannstand og vannføring i Glomma ved ulke flomsituasjoner
Fig. 5. Områder som blir berørt av flom/oversvømmelse ved10 årsflom
12
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 6. Områder som blir berørt av flom/oversvømmelse ved 50-årsflom
Fig. 7. Områder som blir berørt av flom/oversvømmelse ved 200-årsflom
13
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Flomkarten viser at områder som påvirkes av flom i Glomma er svært begrenset ved en 10-års og en
50 års-flom. En 200-års-flom vil også berøre en liten del av planområdet. Den største påvirkning synes å være lavpunkter i terrenget tilknyttet Gretnesbekken.
NVE angir i sine retningslinjer sikkerhetsnivå knyttet til utbygging for ulike bygg og arealbruk /3/.
For den planlagte utbyggingen er sikkerhetsnivå angitt til 1/200, sikkerhetsklasse F2, noe som innebærer at det bør være høyere sikkerhetsnivå enn 200-årsflom.
Flomsonekartene viser ikke betydning av fremtidig havnivåstigning. COWI har tidligere diskutert
dette med NVE som hevder at det pga. usikkerheter med havnivåstigninger og øvrige klimaeffekter,
er lite interessant å legge inn mulige havnivåhevninger som kan inntre langt inn i fremtiden. Således
er deres oppfatninger at de beregninger som gjøres med en sikkerhet på 30 cm generelt ivaretar usikkerheter ved fremtidig havnivåhevning som skyldes klimaeffekter innenfor en rimelig planleggingsperiode.
I rapport /7/ er havnivåøkning i Fredrikstad beregnet til 12 cm (4-26 cm) i 2050 relativt 2000
(NN1954), altså en usikkerhet på -8 til + 14 cm.
De korresponderende flomsonekartene illustrerer de flomutsatte områdene som ved dagens planlegging ikke bør tas i bruk om det finnes alternative arealer, eventuelt at de bør sikres med tilstrekkelig
flomsikringstiltak.
På grunn av topografien ses det at oversvømmelse er begrenset til områder nær elvebredden, og dette
vil i liten grad påvirke en utbygging av området.
Oversvømmelse knyttet til nedbør er vist for arealer i vest i lavpunkter som ikke har direkte tilknytning til Glomma. Dette er en et begrenset areal innenfor planområdet. Flom og oversvømmelse er
således ikke vurdert å utgjøre en vesentlig risiko.
7.1.4 Radon
I Byggteknisk forskrift kapittel 13: Miljø og helse, del II. Strålingsmiljø, er det i §13-5 gitt bestemmelser knyttet til radonfare.
Aktsomhetskart utarbeidet av NGU (http://www.ngu.no/kart/arealis/) viser at deler av planområdet i
øst er klassifisert med høy radonaktivitet. Se fig. 8.
§13-5 angir generelt at radonkonsentrasjon i inneluft ikke skal overskride 200 Bq/m³. Bygninger beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overskrider 100 Bq/m3, dvs. en grenseverdi hvor det anbefales at tiltak
alltid iverksettes. Risiko knyttet til radon må anses som relevant.
14
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 8. Illustrasjon som viser radon innenfor planområdet (Kilde: http://www.ngu.no/kart/arealis/)
7.2
Virksomhetsrisiko
7.2.1 Grunnforurensning
I Byggteknisk forskrift kapittel 9, §9-3, er det gitt bestemmelser knyttet til forurenset grunn:
Ved planlegging av byggverk skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell grunnforurensning skal behandles i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriftens), kapittel. 2.
Basert på foreliggende undersøkelser har COWI AS gjort en egen vurdering av forurensninger i
grunnen. Det er tidligere gjennomført flere kartlegginger av området. Den største kartleggingen ble
utført i en doktorgradsavhandling i 1986, hvor det ble tatt prøver av overflatejord på Sundløkka. Fellestrekk for alle undersøkelser er at de alle i hovedsak viser at overflatejorden er sterkt forurenset der
den er berørte av industriaktiviteter. Forurensningsnivået varierer på ulike delområder, men det må
forutsettes at det kan være forurensninger som fortsatt ikke er kjent innen planområdet.
Fig. 9 viser utdrag av Klifs grunnforurensningsdatabase, hvor området på Sundløkka er markert.
Fig. 10 illustrerer er områder som, ut fra dagens kjennskap, man vet ikke tilfredsstiller kravet til
overflatejord i kap. 2 i forurensningsforskriften. Dette betyr ikke at områder som ikke er spesielt avmerket ikke kan være forurenset.
15
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 9. Utsnitt av Klif grunnforurensningsdatabase. Svart trekant markerer at lokaliteten er forurenset.
Fig. 10. Kartlagte områder som viser grunnforurensning
Basert på den eksisterende kjennskap til området kan de anses som sikkert at utbygging innenfor området innebærer en viss helserisiko, slik den defineres i kap. 2 i forurensningsforskriften. En slik risiko er knyttet til at mennesker, spesielt barn, kan bli eksponert for forurenset jord utendørs.
16
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
7.2.2
Vannforurensning
Vannforurensning kan skje ved at:
A. Det etableres virksomhet som generer forurenset prosessvann, og som ved uhell kan komme ut i
Glomma.
B. Utbyggingen kan påvirke eller ødelegge eksisterende vannkilder.
Det er forutsatt i planen at det ikke skal etableres ny virksomhet som vil generere utslipp av prosessvann. Uhell knyttet til renseprosesser fra prosessvann er således ikke relevant.
Gretnesbekken er i dag betydelig forurenset av menneskelig aktivitet, og er vurdert til klasse 5. Fredrikstad kommune har som målsetning at saneringstiltak skal gjennomføres innen 2018. Det er derfor
viktig at utbyggingen ikke vil føre til at nye aktiviteter vil ha en negativ påvirkning på vannkvaliteten
i bekken, som f.eks. at den tilføres overvann fra ny utbygging. Imidlertid vil utbyggingen også kunne
føre til en forbedring av forholdene, ved at erosjon og partikkelavrenning til bekken, trolig vil bli redusert i forhold til dagens situasjon.
7.2.3 Inngrep i naturmiljø
I Byggteknisk forskrift kapittel 9 er det gitt krav til ytre miljø. Generelle krav er gitt i §9-1:
"Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører
minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø".
§9-1 beskriver spesielt bestemmelser knyttet til utvalgte naturtyper og naturmangfoldlovens beskrivelse av naturtyper og forholdet til naturtyper som finnes, men som ikke er avklart gjennom rettslig
bindende plan:
a) ved oppføring, plassering og utforming av tiltak skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en
utvalgt naturtype for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand.
b) der konsekvensen for den utvalgte naturtypen ikke er klarlagt etter reglene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven kapittel 4, skal tiltakshaver utarbeide konsekvensanalyse for tiltakets
virkning på naturtype.
Det er utarbeidet et eget notat om naturmangfold for planområdet /8/. For mer detaljer om naturverdier innenfor planområdet vises til kartleggingsrapporten.
Fig. 11 viser at det innen planområdet er markert naturområder som er karakterisert å være "nasjonalt
og regionalt viktige". Et område er miljøet langs Gretnesbekken, som også Fylkesmannen i Østfold
har påpekt bør vurderes som natur- og friluftsområde i planen. Størstedelen av bekken er et viktig
område for fugl. Verdien av Gretnesbekken er avsatt til naturvernformål/grøntstruktur i planen.
Et annet område som er vist på fig. 11 er en rik blandingsskog i skråningen nedenfor parken ved Zinkvalseverket. Den er også foreslått som naturområde/grøntstruktur.
Det er totalt registrert 19 rødlistearter innenfor planområdet. Hovedandelen er fugl. Listen angir ingen arter av mykologisk verdi, noe som trolig skyldes manglende kartlegging. Basert på naturtype og
17
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
treslag, kan det ikke sees bort fra at lokaliteten også har mykologisk interesse. Dette er også påpekt i
kartleggingen/8/, uten at det er nevnt noen registreringer. Forutsatt at områdene får en status som vist
i planforslaget, vil også eventuelle mykologiske verdiene bli ivaretatt.
Forutsetningen i planen ivaretar forholdene til naturmiljø. De enkelte elementene synes så veldefinerte at det anses som lite sannsynlig at det vil kunne skje uønskede og skadelige inngrep i disse.
Fig. 11. Viktige naturområder innen planområdet (http://www.ngu.no/kart/arealis/).
7.2.4
Skade på kulturminner
Planområdet er et område det knytter seg en rekke kulturinteresser til. Dette gjelder både bevaringsverdig boligbebyggelse og bevaringsverdig industribebyggelse på Sundløkka. Fig. 12 og 13 viser automatisk freda kulturminner og SEFRAK-bygninger slik de et er registeret i
http://www.ngu.no/kart/arealis/.
For å få en kvalifisert vurdering av eventuelle konflikter mellom automatisk fredete kulturminner og
tiltak, vil det bli gjennomført en arkeologisk registrering iht. Kulturminneloven. Det er forutsatt at
det uttrykte fokus på kulturminner vil redusere risikobildet vesentlig.
18
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Fig. 12. Registrerte fredete kulturminner (http://www.ngu.no/kart/arealis/)
Fig. 13. Registrerte SEFRAK-bygninger (http://www.ngu.no/kart/arealis/)
7.2.5 Elektromagnetisk stråling
Ved planlegging av nye boliger og lekearealer for barn bør styrken på magnetfelt ikke overstige 0,4
mikrotesla (Strålevernrapport 2005:8).
Det er ikke kjent høyspentledninger/kraftledninger innenfor planområdet. Temaet er således ikke relevant for analysen.
19
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
7.2.6 Støy
Planområdet er støyutsatt både fra veitrafikk og aktiviteter i nærområdet.
COWI AS har utarbeidet en egen vurdering av støy fra veitrafikk (COWI, 11.07.2013), vurdert iht.
forskrift T-1442. Vurderingen konkluderer med:
"Støy innen planområdet ikke er høyere enn at det aller meste av ubebygde arealer kan bebygges.
Men støy fra eksisterende og nye veger vil båndlegge noen områder mot ny bebyggelse, med mindre
det gjøres støytiltak i form av skjermer/voller eller lokale tiltak. Dette er tiltak som må prosjekteres
når det lages mer detaljerte planer.
Dersom eksisterende veger inne i planområdet får mer trafikk enn i dag, vil en måtte påregne og gjøre støytiltak også for eiendommene langs disse. Dette er tiltak som må tilpasses hver enkelt eiendom i
samarbeid med hver enkelt oppsitter".
Borg Havn IKS har havneanlegg på Alvim, ovenfor planområdet. Det må antas at det vil være noe
støy fra havnevirksomheten. Støy fra den type virksomhet styres av "grenseverdiforskriften", som er
noe mer liberal enn retningslinjer i T-1442. Det anbefales av Borg Havn at nye boliger ikke legges til
gul eller rød støysone. Slike forhold er ikke vurdert i støyvurderingen.
Da det vil være en økning av trafikken til området, og dette kan påvirke eksisterende bebyggelse, må
støyproblematikk anses som et risikoelement.
Som det fremgår av vurderingen vil overskridelsene av retningslinjene kun være aktuelt for begrensende arealer. Ved å følge anbefalingene i rapporten vil risiko kunne anses som akseptabel.
7.2.7 Luftforurensning
Planområdet kan være utsatt for luftforurensning fra veitrafikk og industriaktiviteter.
COWI AS har utarbeidet en egen vurdering av luftforurensning fra veitrafikk. Siden verdien i dagens
situasjon er lavere enn gjeldende retningslinjer, er trafikktallene som er brukt fremskrevet til år 2023.
Konklusjonen er som følger:
«Områdene vil i stor grad ligge utenfor gul og rød sone i hht retningslinjene T-1520. Men analysen
viser at ny bebyggelse nærmere E6 enn ca 50 m vil få konsentrasjon mht PM10 svevestøv høyere enn
50 g/m3. Dvs. at den blir liggende i rød sone. Det samme om den blir liggende nærmere RV111 enn
15 m.
Gul sone mht PM10 svevestøv (dvs 35-50 g/m3) vil strekke seg ut fra E6 i en avstand på ca 90 m og
fra Rv111 i en avstand på ca. 15-20 m, målt fra senter veg.
En bør derfor ikke planlegge boliger og/eller barnehager/skoler innenfor disse sonene, og spesielt
ikke i rød sone.
En bør prosjektere bygg og anlegg lokalt slik at det blir noe avstand til biler som ofte på stedet står
med motoren på tomgang.»
20
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Planen legger ikke til rette for ny bebyggelse i de områdene som vil inngå i rød sone langs E6 og rv.
111. Beregningene har vurdert betydningen av økt trafikk for eksisterende bebyggelse. Risiko vil
være knyttet til hvordan atkomstveier planlegges, men kan i utgangspunktet anses å innebære en risiko.
Som det fremgår av vurderingen vil overskridelsene av retningslinjene kun være aktuelt for begrensende arealer. Ved å følge anbefalingene i rapporten vil risiko kunne anses som akseptabel.
Luftforurensning kan også oppstå fra industri utenfor området, f.eks. fra uhell ved Borregaard. Denne
situasjonen vil imidlertid ikke endres fra dagens situasjon, og oppfattes ikke å ha betydning for områdets egnethet til de aktuelle planformål.
7.2.8 Lukt
Lukt er her skilt ut fra luftforurensning og ansett som noe som ikke er direkte helseskadelig, men
som kan medføre betydelig ubehag.
Planområdet ligger i nærhet til industri, bl.a Borregaard, og spesielle episoder med lukt vil kunne
oppstå ved uhellsutslipp. Denne situasjonen vil imidlertid ikke endres fra dagens situasjon, og oppfattes ikke å ha betydning for områdets egnethet til de aktuelle planformål. Lukt er således ikke ansett som relevant i analysen.
7.2.9 Trafikkulykker
Ifb. planene har COWI AS utarbeidet en egen utredning av de trafikale konsekvensene for en utbygging. Utredningen vurderer dagens situasjon og omtaler løsninger for å avvikle trafikken fra planområdet.
Vurderingen anses å ivareta nødvendig trafikksikkerhet og temaet anses derfor ikke som relevant i
ROS-analysen. For eksisterende beboere er det lagt vekt på at trafikkbelastningen ikke skal øke.
7.2.10 Skipsulykker
Det er gjort en vurdering av fare for skipsulykker av Nyvoll Consult AS /9/. I prosjektet er det planlagt at en del av boligblokkene som skal bygges delvis blir plassert ut i elva. Dette vil innebære en
viss risiko knyttet til skipstrafikk. Boligblokkene er planlagt plassert vinkelrett på seilingsleden i et
område hvor skipsleden innebærer en betydelig retningsendring. I denne ROS-analysen er det forutsatt at en hendelse kan medføre påkjørsel fra skip. Konsekvensen av at et skip treffer boligblokkene
vil kunne være betydelige, og er i denne analysen forutsatt å kunne medføre plutselige sammenbrudd
av konstruksjoner med stor fare for tap av menneskeliv. Sannsynligheten for en slik hendelse anses
imidlertid som relativt liten.
7.2.11 Brann og eksplosjon
Uønskede hendelse knyttet til brann- og eksplosjon kan være uhell i nærliggende bedrifter. Denne
situasjonen vil imidlertid ikke endres fra dagens situasjon, og oppfattes ikke å ha betydning for områdets egnethet til de aktuelle planformål. Det er forutsatt at ev. risiko ved slike hendelser er ivaretatt
allerede i forbindelse med eksisterende boliger på området.
Det finnes ikke, og det vil ikke etableres, virksomheter innen planområdet som utgjør en spesielt
brann- eller eksplosjonsfare.
21
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Når det gjelder brann i bygninger innenfor området, er faren knyttet til brannvernberedskap og tilgjengelighet for utrykningskjøretøy til området. Det forutsettes at dette er forhold som ivaretas ifb.
detaljplanlegging av trafikksituasjonen. Tilstrekkelig brannvannskapasitet vil kreves for å få godkjent
planen. Dette er således ikke vurdert ytterligere i ROS-analysen.
7.3
Forsynings- og beredskapsrisiko
Her inngår ulike samfunnstjenester knyttet til energi-, vann og avløp, renovasjon, tele etc. som i dag
ikke er tilgjengelig for en utbygging. Det er forutsatt at alle forhold som berører forsyningsproblematikk blir ivaretatt ifb. planleggingen for øvrig. Dette gjelder også tilstrekkelig overvannskapasitet og
brannvannskapasitet.
22
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
8
Analyse
Tabell 1 gir en oppsummering av de hendelser som er diskutert over.
Tabell 1. Risikoanalyse, oppsummering
Hendelse/situasjoner
Naturrisiko
7.1.1. Ras/skred
7.1.2. Erosjon
7.1.3. Flom/oversvømmelse
7.1.4. Radon
Virksomhetsrisiko
7.2.1. Grunnforurensning
7.2.2. Vannforurensning
7.2.3. Skade på naturmiljø
7.2.4. Skade på kulturminner
7.2.5. Elektromagnetisk stråling
7.2.6. Støy
7.2.7. Luftforurensning
7.2.8. Lukt
7.2.9. Trafikkulykker
7.2.10. Skipsulykker
7.2.11. Brann og eksplosjon
Årsak
Konsekvens
Konsekvensgrad
Sannsynlighetsgrad
Kvikkleireskred
Materielle skader/død
Endring terreng
Materielle skader
Farlig
Sannsynlig
Ufarlig
En viss fare
Mindre sannsynlig
Mindre sannsynlig
Personskade/død
Farlig
Mindre sannsynlig
Personskade,
helseskade
Miljø. Ikke oppnå
målsetning i
"vannforskriften"
Kritisk
Sannsynlig
En viss fare
Mindre sannsynlig
En viss fare
Lite sannsynlig
Farlig
Lite sannsynlig
Sterk nedbør
Stormflo, vannstandsøkning fremtidig ekstremvær
Radon i grunnen trenger inn i bygninger
Tidligere virksomhet
Negativ påvirkning på vannkvalitet i Gretnesbekken
Inngrep i verdifulle biotoper
Ikke relevant
Høyspentanlegg
Biltrafikk
Biltrafikk
Miljø. Uopprettelige skader
Miljø. uopprettelig
skade
Personskade,
helseskade
Personskade,
helseskade
Ikke relevant
En viss fare
Sannsynlig
En viss fare
Sannsynlig
Uhell ved nærliggende industri
Ikke relevant
Er ivaretatt i forutsetninger for planen
Sammenstøt ved påkjørsel
Bygningsskader,
Katastrofalt
Lite sannsynlig
tap av menneskeliv
Brann innenfor planområdet, for liten
Forutsatt i planleggingen for å få godkjennelse
brannvannskapasitet, atkomstveier utilstrekkelig
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
Forsynings- og beredskapsrisiko
Utilstrekkelig kapasitet
Forutsatt i planleggingen for å få godkjennelse
24
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag områderegulering av Gretnes -Sundløkka, Fredrikstad kommune
9
Resultater
Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i Tabell 1. Utelukkende det som er ansett som relevante hendelser er inkludert.
Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller
grønn sone. Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko.
Grønt felt indikerer akseptabel risiko.
Risikomatrise
Sannsynlighet
Konsekvens
Ufarlig
En viss fare
Kritisk
Farlig
7.2.1. Grunnforurensning
7.1.1. Ras/skred
Katastrofalt
Meget sannsynlig
7.2.6 Støy
7.2.7 Luftforurensning
Sannsynlig
Mindre sannsynlig
7.1.2. Erosjon
7.2.2. Vannforurensning. Forurensning
Gretnesbekken
7.1.3. Flom/oversvømmelse
7.2.3. Skade naturmiljø
7.2.4. Skade kulturminner
Lite sannsynlig
7.1.4. Radon
7.2.10. Skipsulykker
Lav risiko
Middels risiko
Høy risiko
ROS-analysen har identifisert 13 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 3 hendelser/situasjoner utgjør en høy risiko (rødt felt):



Ras/jordskred (7.1.1)
Radon (7.1.4)
Grunnforurensning (7.2.1)
Tre hendelse er vurdert til middels risiko (gult felt):



Støy (7.2.6)
Luftforurensning (7.2.7)
Skipsulykker (7.2.10)
Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel.
Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte
utbyggingen.
Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva
ROS-analysen viser, f.eks grunnforurensning, støy og luftforurensning.
Risiko- og sårbarhetsanalyse. Forslag til endring av reguleringsplan for Østensjøveien 17, Oslo kommune
10
Referanser
/1/ Veileder ”Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen – Kartlegging av risiko og sårbarhet”, Direktoratet for sivilt beredskap, Tema 10, 2010
/2/ GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlandsprosjektet. Veileder. Statens kart
verk/DSB.
/3/ NVE. 2008. Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Retningslinjer 1-2008.
/4/ Utbygging i fareområder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning Ho-1/2008.
/5/ NVE. 2011. Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinjer 2-2011.
/6/ NVE. Flomsonekart. delprosjekt Fredrikstad og Sarpsborg. Flomsonekart 7-2006.
/7/ Bjerknessenteret. Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave oktober 2009. Klimatilpasning i Norge.
/8/ Wergeland Krog, O. 2011. Gretnes-Sundløkka. Kartlegging av naturmangfold og konsekvens
vurdering av reguleringsplanutkastet.
/9/ Nyvoll Consult AS, 27.07.2013. Vurdering av skipsstøt ved Sundløkka i Nedre Glomma.
26