Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke
Høringsinstansene (se adresseliste) Deres ref Vår ref Dato 14/1538 12.05.2015 Fastsettelse av ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk Landbruks- og matdepartementet fastsatte 30. april 2015 ny forskrift om reisetilskudd ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk. I forbindelse med fastsettelsen vil vi gjengi innspill vi har mottatt i høringen, og redegjøre for vurderingen av disse. 1. Bakgrunn I prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 - endringer i statsbudsjettet m.m. varslet vi Stortinget om at departementet tok sikte på å fornye forskriften om tilskudd til veterinærreiser. Bakgrunnen for dette var blant annet at vi så det som nødvendig å forenkle søknads- og kontrollarbeidet, og å fjerne enkelte urimelige forhold. Forskriften vil tre i kraft 1.juli 2015. 2. Generelt om høringen av forslagene Vi viser til Landbruksdirektoratets høringsbrev, datert 29. oktober 2014. Høringsbrevet ble sendt til 24 høringsinstanser med frist 10. desember. Det kom inn til sammen 17 høringsuttalelser. Vi gjengir vår vurdering av de viktigste innspillene nedenfor. 3. Innspill til enkelte paragrafer og våre vurderinger § 1 Formål Høringsinstansenes innspill: Fylkesmannen i Hordaland mener tidligere formål er enklere formulert og lettere forståelig. Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo [email protected] Besøksadresse Teatergata 9 www.lmd.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 874 Avdeling for matpolitikk Saksbehandler Stein Ivar Ormsettrø +4722249319 Vår vurdering: Ordlydsendringen vurderes som nødvendig og klargjørende. Vi ønsker å presisere at formålet er å bidra til å utjevne husdyrprodusentenes kostnader ved inseminasjon og sykdom hos husdyr. Tidligere ordlyd kunne gi inntrykk av at formålet med tilskuddet var full utjevning av husdyrprodusentenes veterinærkostnader. § 2 Grunnvilkår Høringsinstansens innspill: Fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Finnmark, Rogaland og Buskerud støtter forslaget om å fjerne det tidligere grunnvilkåret om at det ikke skal gis tilskudd til reiser der de totale reiseutgiftene står i et urimelig forhold til dyrets verdi, og veterinæren antar at vedkommende dyr eller kadaver(e) heller bør sendes veterinæren til undersøkelse, behandling eller obduksjon. Også Mattilsynet støtter dette forslaget. Forslaget om å innføre et tilskuddstak per rekvirentbesøk og/eller per km ved bruk av leid skyssbåt, blir støttet av fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Rogaland. Fylkesmennene i Hedmark, Møre og Romsdal og Finnmark, Norges Bondelag og Veterinærforeningen har innvendinger mot forslaget. Norges Bondelag fremhever at det er nødvendig med en oversikt over andel av dagens reiser som faller innenfor ulike beløpsgrenser før et slikt tak blir fastsatt. Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Finnmark og Hedmark frykter at et slikt tilskuddstak kan gå på bekostning av dyrevelferden dersom tilskuddstaket fører til at det blir dyrere for bøndene å rekvirere veterinær. Veterinærforeningen er skeptiske til at det settes et «kronebeløp på liv og død», og mener at staten må sørge for at bonden får akutt hjelp når det er behov for det så lenge staten samtidig gir produksjonstilskudd til vedkommende bonde. Forslaget om å innføre et grunnvilkår om at det ikke skal gis tilskudd til reiser med leid skyss fakturert av rekvirent blir støttet av fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland. Norges Bondelag og Veterinærforeningen har innvendinger mot forslaget. Veterinærforeningen anfører at veterinærenes valg av transport bør baseres på hva som er rimeligst og praktisk gjennomførbart. Hvem som står for transporten er i så måte ikke være relevant. Norges Bondelag spør om departementets forslag vil kunne vanskeliggjøre og fordyre tilgangen på veterinærtjenester flere steder i landet. Rekvirentens veterinærkostnader vil kunne øke dersom det er nødvendig å bli transportert av rekvirent uten at dette godtgjøres over ordningen. Vår vurdering: Det virker å være bred støtte for forslaget om å fjerne vilkåret om at det ikke skal gis tilskudd til reise når de totale reiseutgiftene står i et urimelig forhold til dyrets/dyrenes antatte verdi, og veterinæren antar at vedkommende dyr eller kadaver(e) heller bør sendes veterinæren til undersøkelse, behandling eller obduksjon. Vilkåret har vært vanskelig å forholde seg til både for forvaltningen og veterinærforetakene. Det har fungert som et skjønnsmessig fastsatt tilskuddstak. Departementet ønsker større forutsigbarhet. Side 2 Flere av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget om å innføre et tilskuddstak per besøk og per km ved bruk av leid skyss, og det er uttrykt bekymring for at det kan ha konsekvenser for dyrevelferden. Med det nye vilkåret vil det bli opp til partene i jordbruksoppgjøret å vurdere hvor mye det er rimelig at staten bidrar med på den enkelte reise. Både veterinær og rekvirent vil da vite hvor mye staten kan gi i tilskudd for en reise og per km. En nærmere vurdering tilsier at taket per km sannsynligvis kun vil aktualiseres ved bruk av leid skyssbåt. Tilskuddstaket per km er derfor i endelig forskrift begrenset til å gjelde ved leid skyssbåt. Det synes regelverksteknisk bedre å plassere bestemmelsen om tilskuddstak under beregningsregelen i § 5, fordi den påvirker hvordan størrelsen på tilskuddsbeløpet beregnes. Det samme gjør seg gjeldende for vilkåret om at reisen skal være foretatt på den hurtigste og rimeligste måten, så langt det er forenlig med utførelsen av oppdraget. Vi innser at det i enkelte tilfeller vil kunne være mest rasjonelt for veterinær å benytte seg av leid skyss fakturert av rekvirent. Vi har derfor fjernet grunnvilkåret om at det ikke kan gis tilskudd for reiser fakturert av rekvirent. I stedet er det lagt inn en beregningsregel i § 5 om at det kan gis tilskudd for reiser fakturert av rekvirent etter de satser som jordbruksavtalen fastsetter, - også ved bruk av rekvirentens eget fremkomstmiddel. §3 Definisjoner Høringsinstansene innspill: Norges Bondelag og Fylkesmannen i Buskerud har i sine høringsinnspill innvendinger knyttet til definisjonen av husdyr. Norges Bondelag mener at den foreslåtte definisjonen av husdyr må gjøres tydeligere ved at husdyr defineres som dyr som inngår i næringsvirksomheten til foretak som er berettiget produksjonstilskudd. Fylkesmannen i Buskerud mener også at definisjonen av husdyr kunne vært tydeligere. Hvilke dyrebesøk som gir rett til tilskudd bør ikke være gjenstand for skjønn hos den enkelte veterinær. Det stilles blant annet spørsmål om reiser knyttet til sykdom eller inseminasjon av dyr som alpakka, lama og hjort er tilskuddsberettiget med den foreslåtte definisjonen. Vår vurdering: Definisjonen av husdyr i høringsforslaget kan fremstå som uklar, og bør presiseres. Hobbydyr er ikke berettiget produksjons- og avløsertilskudd. Vi har derfor valgt å endre definisjonen av husdyr til: «dyr som berettiger foretak avløsertilskudd». Implisitt i denne definisjonen ligger det en reservasjon mot at hobbydyr gir grunnlag for tilskudd. Pr. i dag berettiger følgende produksjonsdyr avløsertilskudd: Melkeku, ammeku, andre storfe, sau, lam, geit, kje, avlsgris, slaktegris, verpehøner og avlsdyr av ender, kalkuner og gjess, hester, avlskaniner, gjess, kalkun, ender, livkyllinger, livkalkuner, slaktekyllinger, revetisper, minktisper, hjort, lama og alpakka. Side 3 Vi har også fjernet de foreslåtte definisjonene av reisetilskudd, tilskudd til reiseutgifter og kompensasjon for reisetid, se under kommentarene til §4. § 4 Reisetilskudd Høringsinstansenes innspill: Fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Finnmark, Hedmark og Buskerud er alle positive til den nye bestemmelsen. Det legges blant annet vekt på at dette er en forenkling i forhold til tidligere forskrift. Også Fylkesmannen i Møre og Romsdal ser at dette kan være en forenkling i de områdene av landet hvor man ikke er avhengig av ferje eller skyssbåt. Det presiseres at det ikke vil bli en forenkling av saksbehandlingen i de fylkene der det blir brukt båt. Dette fordi saksbehandler uansett må forholde seg til både tilskudd til reiseutgifter og kompensasjon for reisetid for den tiden veterinæren befinner seg på båt. Norges Bondelag ser ikke at dette forslaget bidrar til en forenkling. Dette fordi de forstår forskriften slik at det i praksis fortsatt er to ulike tilskudd. Det blir også stilt spørsmålstegn ved forslaget om å gå bort fra å følge statens reiseregulativ, da det kan bli vanskelig å komme frem til egnet tilskuddsnivå i jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag anfører i tillegg at det kan fremstå som at det ikke gis tilskudd til kompensasjon for reisetid ved bruk av eget fremkomstmiddel. Veterinærforeningen har også innvendinger mot dette forslaget. De mener den tidligere bestemmelsen med to ulike tilskudd var enklere. Det legges til grunn at det er mer hensiktsmessig å fortsatt benytte statens reiseregulativ for fastsetting av skyssgodtgjørelsessats. De presiserer også at det ikke vil være mulig å fastsette en sats for alle typer transportmidler, da dette vil kunne slå feil ut avhengig av hvilket transportmiddel veterinæren benytter. Vår vurdering: Et flertall av veterinærforetakene trenger i fremtiden kun å forholde seg til ett tilskudd og én sats. Dette gjelder alle reiser der veterinærforetakene benytter egen bil til rekvirent. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har rett i at veterinærforetakene må forholde seg til to ulike satser dersom det blir brukt både leid skyss og egen bil på en og samme reise. For disse reisene vil den foreslåtte endringen i liten grad bidra til en forenkling. Det store flertall av reiser blir likevel foretatt meg egen bil. Den nye bestemmelsen sørger for at den nye reisetilskuddssatsen blir fastsatt i jordbruksavtalen. En ser det som riktigere at partene i jordbruksoppgjøret i større grad enn tidligere kan avgjøre hvilket tilskuddsnivå som er rimelig, og hvor stor del av midlene over jordbruksavtalen som skal benyttes til tilskudd til veterinære reiser. Norges Bondelag anfører i sitt høringsinnspill at det kan fremstå som at det ikke gis kompensasjon for reisetid ved bruk av eget fremkomstmiddel, og at høringsforslaget gjør at ordningen fremstår som mer uoversiktlig enn tidligere. For å gjøre dette lettere forståelig har vi fjernet definisjonen av reisetilskudd, tilskudd til reiseutgifter og kompensasjon for reisetid (se kommentar til § 3). Ordlyden i § 4 er endret. Ved bruk av eget fremkomstmiddel gis tilskudd for reiste kilometer og utlegg i tilknytning til reisen. Ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel gis tilskudd for utlegg i tilknytning til reisen og for den tiden Side 4 veterinæren er på reise med leid skyss eller rutegående transportmiddel. Forskriften synes nå å være mer oversiktlig. Endringen har ingen konsekvens for utmålingen av tilskuddet. Veterinærforeningen anfører at det ikke vil være mulig å fastsette en sats for alle typer transportmidler. Vi har revurdert bestemmelsen, og anser det ikke som nødvendig å ha en differensiert sats for de ulike fremkomstmidlene. En er klar over at veterinærens utgifter ved bruk av f.eks. egen båt og egen snøscooter vil kunne avvike i forhold til bruk av egen bil. Likevel legger vi til grunn at hensynet til enkel forvaltning veier tyngre enn et behov for en differensiert kilometersats. Kun et fåtall reiser blir foretatt med andre egne fremkomstmiddel enn egen bil, og behovet for en differensiert kilometersats er derfor marginalt. § 5 Beregning av reisetilskudd Høringsinstansenes innspill: Fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hedmark støtter forslaget om å ha en tilskuddsfri reise på tilskudd tilsvarende 40 km reise med egen bil per omsøkte rekvirentbesøk. De legger vekt på at dette vil være en forenkling i forhold til den tidligere forskriften. Fylkesmannen i Finnmark er av motsatt oppfatning. Veterinærforeningen mener at teksten i forskriften kan tolkes på flere måter, og at teksten må skrives slik at det er mulig å forstå hva som er ment. Geno mener det ville vært en fordel at det presiseres i forskriften at det kun gis tilskudd for korteste vei til rekvirent og mellom to rekvirentbesøk. Fylkesmannen i Hordaland og Rogaland anfører at bestemmelsen om at tilskuddet skal beregnes fra nærmeste veterinær som kunne foretatt reisen er vanskelig å forvalte. Det legges vekt på at det er vanskelig for saksbehandler å vite om det på en gitt reise fantes en veterinær som var nærmere enn søkende veterinær, og om denne veterinæren i tilfelle kunne foretatt vedkommende reise. Fylkesmannen i Møre og Romsdal anfører at kontroll av medgått reisetid fortsatt vil være vanskelig å gjennomføre. Det vises i den forbindelse til at i fylker der en er avhengig av rutegående transport vil reisetiden mellom samme avgangs- og ankomststed variere mye tidsmessig avhengig av tid på døgnet, hverdag eller helligdag og i tillegg værforhold. Vår vurdering: Med ett unntak virker høringsinstansene å være enige i forslaget om å innføre en tilskuddsfri del tilsvarende 40 km reise med egen bil per omsøkte rekvirentbesøk. Vi anser den nye bestemmelsen i sum som mindre utfordrende å forvalte enn den tidligere bestemmelsen. I den tidligere forskriften var det slik at hver enkelt reise hadde en tilskuddsfri del tilsvarende 40 km reise med egen bil. Rekvirentbesøk underveis som krevde avstikker fra hovedreisen var å betrakte som en ny selvstendig reise med tilhørende tilskuddsfri del. Dette bød på utfordringer for både veterinærer og forvaltning. Med den nye bestemmelsen vil saksbehandler kun måtte ta stilling til antall omsøkte rekvirentbesøk for å beregne hvor stor del av reisen som skal være tilskuddsfri. Rekvirentbesøk som berettiger et mindre tilskuddsbeløp enn tilskudd tilsvarende 40 km reise med egen bil, vil det ikke være nødvendig å søke tilskudd for. Side 5 Vi er delvis enig med Veterinærforeningen i det som påpekes som uklart. Det er ikke definert et utgangspunkt og et endepunkt for syke- og inseminasjonsbesøkene. En har derfor lagt til følgende setning i forskriftens § 5 første ledd: [….]Som utgangspunkt og endepunkt regnes veterinærens faste kontorsted. Fylkesmannen i Hordaland og Rogaland anfører at regelen om at tilskuddet skal beregnes fra nærmeste veterinær som kunne foretatt reisen (så fremt det ikke er i vakttjeneste), er utfordrende å forvalte. Vi kan forstå at det er vanskelig å vite om det på en gitt reise fantes en veterinær som er nærmere rekvirent enn søkende veterinær, og om denne veterinæren kunne påtatt seg vedkommende reise eller ikke. Imidlertid er det viktig med en konkretisering av hvor tilskuddet skal beregnes fra. Bestemmelsen lyder nå slik: ”Så fremt reisen ikke er foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten, skal avstanden fra nærmeste veterinærforetak legges til grunn ved beregning av tilskudd.” Det innebærer at tilskuddet som hovedregel skal beregnes fra nærmeste veterinærforetak. Hvis en husdyrprodusent velger å benytte seg av en annen veterinær enn den nærmeste veterinæren, skal tilskuddet likevel beregnes fra nærmeste veterinærforetak som er i stand til å ta på seg oppdraget. Vi innser at det kan oppstå enkelttilfeller der nærmeste veterinærforetak ikke hadde anledning til å foreta reisen. I slike tilfeller kan det oppstå urimeligheter. Etter endring av forskriftens §7 kan Fylkesmannen gi dispensasjon fra denne regelen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal anfører i sitt høringsinnspill at det fortsatt vil være vanskelig for forvaltningen å føre kontroll med medgått reisetid. På reiser der det er brukt rutegående fremkomstmidler vil forvaltningen kunne føre en kontroll med reisetiden ved å undersøke, evt. sammenlikne oppført reisetid med vedkommende rutegående transportmiddel. § 6 Søknad og utbetaling Høringsinstansenes innspill: Veterinærforeningen og fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Buskerud stilte spørsmål ved den foreslåtte søknadsfristen på 30 dager etter utløpet av hvert kvartal. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag anførte at det bør være frivillig for veterinærforetaket å søke per måned eller per kvartal. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ønsker at veterinærforetakene skal søke hver måned. Fylkesmannen i Buskerud ønsker på sin side å ha en ulik søknadsfrist avhengig av hvor mange reiser veterinærforetaket foretar. Veterinærforeningen anfører at det ikke kommer frem av forskriften hvilke konsekvenser en eventuell oversittelse av søknadsfristen vil ha for veterinærforetaket. Vår vurdering: Vi er innforstått med at enkelte veterinærer kan ha behov for å søke hver måned for å ha likviditet til å kunne betale store utlegg på reisen, mens andre veterinærer har så få reiser at det er mest hensiktsmessig med en søknadsfrist i året. Vi gir derfor fylkesmennene anledning til å dispensere fra regelen om søknadsfrist i forskriften § 7 i særlige tilfeller. Nærmere retningslinjer om muligheter for dispensasjon gis i rundskriv til fylkesmennene. Side 6 § 7 Vedtak, dispensasjon og klage Vi foreslo i høringsforslaget en endring i forhold til tidligere bestemmelse om vedtak, dispensasjon og klage. Det ble foreslått å innskrenke Fylkesmannens dispensasjonsmulighet til kun å gjelde forskriftens § 6 fjerde ledd om søknadsfrist. Ingen av høringsinstansene hadde innvendinger eller merknader til dette forslaget. Etter en nærmere vurdering mener vi imidlertid at det i tillegg til dispensasjonsadgang fra søknadsfristen, er nødvendig å gi Fylkesmannen mulighet til å dispensere fra regelen om at tilskuddet skal beregnes fra nærmeste veterinærforetak. Det er derfor lagt til en dispensasjonsmulighet for dette i forskriften § 7, andre ledd. § 8 Opplysningsplikt og kontroll Høringsinstansenes innspill: Veterinærforeningen presiserer i sitt høringsinnspill at Mattilsynet kun har informasjon om medisinbruk, og at de derfor ikke har oversikt over inseminasjonsbesøk eller besøk uten medisinering. Vår vurdering: Regelverkstekniske grunner gjør det hensiktsmessig å slå de to foreslåtte leddene om opplysningsplikt sammen til ett ledd. Vi er enig i Veterinærforeningens merknad angående innhenting av dokumentasjon fra Mattilsynet. § 9 Avkorting Høringsinstansenes innspill: Veterinærforeningen anfører at det er urimelig at husdyrprodusentene skal miste sin rett til tilskudd hvis veterinærforetak uaktsomt eller forsettlig gir feil opplysninger. De viser videre til at husdyrprodusentene ikke vil kunne søke regress fra veterinærforetaket da veterinærforetaket ikke er erstatningsansvarlig. Fylkesmannen i Hordaland mener på sin side at det ikke er lett å forstå hva som er ment med bestemmelsen. Vår vurdering: Vi vil presisere at det er veterinærforetak, og ikke husdyrprodusenter, som er berettiget tilskudd etter forskriften. Vi ser det som nødvendig at myndighetene gis mulighet til å avkorte tilskuddet i tilfeller der veterinærforetaket uaktsomt eller forsettlig gir feil opplysninger. I høringsbrevet ble det foreslått at dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger som har eller ville dannet grunnlag for urettmessig utbetaling av reisetilskudd, skal hele eller deler av tilskuddet avkortes. Vi ser i ettertid at dette kan forstås som at tilskuddet skal avkortes uavhengig av hva slags type feilopplysninger som er gitt. Dette er ikke hensiktsmessig. Ordlyden i bestemmelsen er derfor endret fra ”skal” til ”skal vurdere”. Nærmere presiseringer av hvilke elementer som skal legges vekt på når det gjelder om tilskudd skal avkortes dersom søker uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger, vil fremgå av rundskriv til fylkesmennene. Side 7 Med hilsen Eva H. Ellingsen Grendstad (e.f.) avdelingsdirektør Stein Ivar Ormsettrø seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg: adresseliste Side 8
© Copyright 2024