1. No category

Førebuing/Forberedelse
REA3019 Teknologi og forskingslære 2 /
Teknologi og forskningslære 2
Nynorsk/Bokmål
02.12.2015
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk
av Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og
andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.
Ta med ark frå førebuingsdelen til eksamen.
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på
ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker
og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå
Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og
nedlastingsdato.
Vedlegg
Artikkel 1A : Nye elbiler får doblet rekkevidde,
http://www.tu.no/industri/2015/01/21/nye-elbiler-far-dobletrekkevidde, lasta ned 23.01.15
Artikkel 2A: Sant eller usant om elbil,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter, lasta ned 28.08.15
Myte: Norge har ingen betydning,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3424-myte-norge-haringen-betydning, lasta ned 28.08.15
Myte: Elbilen kjører på kullkraft,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3418-myte-elbilenkjorer-pa-kullkraft, lasta ned 28.08.15
Kun rikinger kjøper elbil,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3234-kun-rikingerkjoper-elbil, lasta ned 28.08.15
Elbil gir høyere utslipp,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3235-elbil-gir-hoyereutslipp, lasta ned 28.08.15
Elbil nummer to eller tre,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3236-elbil-nummer-to- ellertre, lasta ned 28.08.15
Artikkel 3A:
Meningsløse fordeler til elbiler,
http://www.nrk.no/ytring/meningslose-fordeler-til-elbil1.11430748, lasta ned 28.08.15
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 2 av 40 Artikkel 1B:
Fakta om ebola, http://www.fhi.no/tema/ebola/fakta-om-ebola,
lasta ned 28.08.15
Artikkel 2B:
Jeg fikk medisin fordi jeg er vestlig, det gir en viss skyldfølelse,
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Jeg-fikk-medisinfordi-jeg-er-vestlig_-det-gir-enn-viss-skyldfolelse-7737201.html,
lasta ned 23.01.15
Artikkel 3B:
Vaksiner reduserer talet på barn som døyr,
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/vaksiner-skaperei-betre-verd-for-fleire.html, lasta ned 23.01.15
Artikkel 4B:
Fakta om og bekjempelse av PD
http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_o
g_skjellsykdommer/pd/fakta_om_og_bekjempelse_av_pd.5652,
lasta ned 28.08.2015
Andre opplysningar
Sjølve eksamen består av oppgåve 1 og oppgåve 2.
Førebuingsdelen gjeld berre oppgåve 1.
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan
du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Oppgåve 1 og oppgåve 2 tel omtrent like mykje ved vurderinga av
oppgåvesvaret.
Svaret på oppgåve 1 bør ikkje vere på over fem sider med
skrifttype Times New Roman, 12 pkt., halvannan linjeavstand.
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til
sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på
www.utdanningsdirektoratet.no.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 3 av 40 Tema
Vel anten alternativ A eller alternativ B.
Du står fritt til å velje anten alternativ A eller alternativ B. Under skriftleg eksamen er dette
utgangspunktet for spørsmål knytte til kompetansemål. Du må derfor ta med arka frå denne
førebuingsdelen til eksamen. Bruk dagen til å samle inn relevant informasjon frå nettet og
andre kjelder. Dette materialet og læreplanen bør du også ta med til eksamen. Når du svarer
på oppgåvene er det viktig å vise kompetanse innan relevante kompetansemål.
Vedlegg til alternativ A
Alternativ A inneheld tre hovedartiklar.
Artikkel 1A :
Nye elbiler får doblet rekkevidde, http://www.tu.no/industri/2015/01/21/nye-elbiler-fardoblet-rekkevidde, lasta ned 23.01.15
Artikkel 2A:
Sant eller usant om elbil, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter, lasta ned 28.08.15
1. Myte: Norge har ingen betydning, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3424myte-norge-har-ingen-betydning, lasta ned 28.08.15
2. Myte: Elbilen kjører på kullkraft, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3418myte-elbilen-kjorer-pa-kullkraft, lasta ned 28.08.15
3. Kun rikinger kjøper elbil, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3234-kunrikinger-kjoper-elbil, lasta ned 28.08.15
4. Elbil gir høyere utslipp, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3235-elbil-girhoyere-utslipp, lasta ned 28.08.15
5. Elbil nummer to eller tre, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3236-elbilnummer-to-eller-tre, lasta ned 28.08.15
Artikkel 3A:
Meningsløse fordeler til elbiler, http://www.nrk.no/ytring/meningslose-fordeler-til-elbil1.11430748, lasta ned 28.08.15
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 4 av 40 Vedlegg til alternativ B
Alternativ B inneheld fire artiklar.
Artikkel 1B:
Fakta om ebola, http://www.fhi.no/tema/ebola/fakta-om-ebola, lasta ned 28.08.15
Artikkel 2B:
Jeg fikk medisin fordi jeg er vestlig, det gir en viss skyldfølelse,
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Jeg-fikk-medisin-fordi-jeg-er-vestlig_-det-gir-ennviss-skyldfolelse-7737201.html, lasta ned 23.01.15
Artikkel 3B:
Vaksiner reduserer talet på barn som døyr,
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/vaksiner-skaper-ei-betre-verd-for-fleire.html,
lasta ned 23.01.15
Artikkel 4B:
Fakta om og bekjempelse av PD
http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/pd/fakta
_om_og_bekjempelse_av_pd.5652, lasta ned 28.08.2015
Forfattarane av artiklane i alternativ A og alternativ B ønskjer ikkje å bli kontakta.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 5 av 40 Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre
verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
Ta med ark fra forberedelsesdelen til eksamen.
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og
annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitat fra Internett, skal
du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Vedlegg
Artikkel 1A : Nye elbiler får doblet rekkevidde,
http://www.tu.no/industri/2015/01/21/nye-elbiler-far-dobletrekkevidde, lastet ned 23.01.15
Artikkel 2A: Sant eller usant om elbil,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter, lastet ned 28.08.15
Myte: Norge har ingen betydning,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3424-myte-norge-har-ingenbetydning, lastet ned 28.08.15
Myte: Elbilen kjører på kullkraft,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3418-myte-elbilen-kjorer-pakullkraft, lastet ned 28.08.15
Kun rikinger kjøper elbil,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3234-kun-rikinger-kjoperelbil, lastet ned 28.08.15
Elbil gir høyere utslipp,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3235-elbil-gir-hoyereutslipp, lastet ned 28.08.15
Elbil nummer to eller tre,
http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3236-elbil-nummer-to-ellertre, lastet ned 28.08.15
Artikkel 3A:
Meningsløse fordeler til elbiler,
http://www.nrk.no/ytring/meningslose-fordeler-til-elbil-1.11430748,
lastet ned 28.08.15
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 6 av 40 Artikkel 1B:
Fakta om ebola, http://www.fhi.no/tema/ebola/fakta-om-ebola,
lastet ned 28.08.15
Artikkel 2B:
Jeg fikk medisin fordi jeg er vestlig, det gir en viss skyldfølelse,
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Jeg-fikk-medisin-fordi-jeger-vestlig_-det-gir-enn-viss-skyldfolelse-7737201.html, lastet ned
23.01.15
Artikkel 3B:
Vaksiner reduserer talet på barn som døyr,
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/vaksiner-skaper-eibetre-verd-for-fleire.html, lastet ned 23.01.15
Artikkel 4B:
Fakta om og bekjempelse av PD
http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_s
kjellsykdommer/pd/fakta_om_og_bekjempelse_av_pd.5652, lastet
ned 28.08.2015
Andre opplysninger
Selve eksamen består av oppgave 1 og oppgave 2.
Forberedelsesdelen gjelder bare oppgave 1.
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden
kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Oppgave 1 og oppgave 2 teller omtrent like mye ved vurdering av
besvarelsen.
Svaret på oppgave 1 bør ikke overstige fem sider med skrifttype
Times New Roman, 12 pkt., halvannen linjeavstand.
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til
sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på
www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 7 av 40 Tema
Velg enten alternativ A eller alternativ B.
Du står fritt til å velge enten alternativ A eller alternativ B. Under skriftlig eksamen vil dette
være utgangspunkt for spørsmål knyttet til kompetansemål. Du må derfor ta med arkene
fra denne forberedelsesdelen til eksamen. Bruk dagen til å samle inn relevant
informasjon fra nettet og andre kilder. Dette materialet og læreplanen bør du også ta med
til eksamen. Når du svarer på oppgavene er det viktig å vise kompetanse innen relevante
kompetansemål.
Vedlegg til alternativ A
Alternativ A inneholder tre hovedartikler.
Artikkel 1A :
Nye elbiler får doblet rekkevidde, http://www.tu.no/industri/2015/01/21/nye-elbiler-fardoblet-rekkevidde, lastet ned 23.01.15
Artikkel 2A:
Sant eller usant om elbil, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter, lastet ned 28.08.15
1. Myte: Norge har ingen betydning, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3424myte-norge-har-ingen-betydning, lastet ned 28.08.15
2. Myte: Elbilen kjører på kullkraft, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3418myte-elbilen-kjorer-pa-kullkraft, lastet ned 28.08.15
3. Kun rikinger kjøper elbil, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3234-kunrikinger-kjoper-elbil, lastet ned 28.08.15
4. Elbil gir høyere utslipp, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3235-elbil-girhoyere-utslipp, lastet ned 28.08.15
5. Elbil nummer to eller tre, http://www.elbil.no/elbilfakta/elbilmyter/3236-elbilnummer-to-eller-tre, lastet ned 28.08.15
Artikkel 3A:
Meningsløse fordeler til elbiler, http://www.nrk.no/ytring/meningslose-fordeler-tilelbil- 1.11430748, lastet ned 28.08.15
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 8 av 40 Vedlegg til alternativ B
Alternativ B inneholder fire artikler.
Artikkel 1B:
Fakta om ebola, http://www.fhi.no/tema/ebola/fakta-om-ebola, lastet ned 28.08.15
Artikkel 2B:
Jeg fikk medisin fordi jeg er vestlig, det gir en viss skyldfølelse,
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Jeg-fikk-medisin-fordi-jeg-er-vestlig_-det-gir-ennviss-skyldfolelse-7737201.html, lastet ned 23.01.15
Artikkel 3B:
Vaksiner reduserer talet på barn som døyr,
http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/vaksiner-skaper-ei-betre-verd-for-fleire.html,
lastet ned 23.01.15
Artikkel 4B:
Fakta om og bekjempelse av PD,
http://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/pd/f
akta_om_og_bekjempelse_av_pd.5652, lastet ned 28.08.2015
Forfatterne av artiklene i alternativ A og alternativ B ønsker ikke å bli kontaktet.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 9 av 40 Alternativ A
Artikkel 1A: Nye elbiler får doblet rekkevidde
Chevrolet Bolt-konseptet viser hvordan GM har tenkt å tilby en elbil med stor
rekkevidde og relativt lav pris. Foto: GM
De rimeligere elbilene blir mer langtrekkende.
Av Per Erlien Dalløkken
Publisert 21. januar 2015 kl. 15:16 - Oppdatert 21. januar 2015 kl. 16:04
200 miles eller 320 kilometer. Det ser ut til å bli den nye rekkeviddestandarden for elbiler.
De fleste elbiler som har kommet på markedet de siste årene har en rekkevidde rundt
omkring 100 miles eller 160 kilometer. Unntaket er som kjent kostbare Tesla S.
Den neste generasjonen elbiler som kommer på markedet om et par år vil doble dette.
General Motors viste fram sin kommende Chevrolet Bolt i Detroit tidligere i januar. Denne
elbilen skal i 2017 skal selges til 30 000 dollar (vel å merke inkludert 7.500 dollar i
offentlige bidrag) og skal få en rekkevidde på 200 miles.
Det er samme rekkevidde som Tesla har oppgitt for sin kommende Model 3, som etter
planen vil koste 2 500 dollar mindre enn GM-elbilen.
Minst 200 miles
Også Nissan har planer om å komme med ny Leaf og to år fra nå.
– Rekkevidden vil bli minimum 200 miles, opplyste Nissan-sjef Carlos Ghosn etter sin
presentasjon på Naias, ifølge The Detroit Bureau.
Han sier at han bryr seg mer om å øke andelen elbiler generelt enn hva konkurrentene
foretar seg, men understreker samtidig at Nissan selvsagt fortsatt skal være
konkurransedyktige med neste generasjon elbil.
Nissan er markedsleder på verdensbasis, i Europa og også her til lands med 4.781 solgte
i fjor, ifølge en oversikt over markedsandeler i Norge versus Europa som Elbilforeningen
har publisert.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 10 av 40 Nissan-sjef Carlos Ghosn på plass i Norge i forbindelse med en Leaf-lansering i 2013. Foto: Norsk
elbilforening
Tar storparten av el-VW
På andreplass på den norske salgsstatitikken er Tesla S med 4.040 solgte, som faktisk
utgjør 46 prosent av alle solgte Model S i Europa i 2014.
Enda større andel av det europeiske elbilsalget tar norgesvennene i Volkswagen:
Av 3.328 VW e-Golf som ble solgt i Europa i fjor, ble 2.018 levert med EL-skilter. Det
utgjør over 60 prosent.
Av 5.365 solgte VW e-Up i Europa, ble 2.971 solgt i Norge, altså 55 prosent.
Få Zoe
Et annet interessant moment er at mens Renault Zoe med 11.227 solgte sammen
med Leaf er desidert mest solgte av elbilene i Europa, synes den knapt på
salgsstatistikken i Norge:
Kun 434 solgte eksemplarer og en markedsandel på beskjedne 2,4 prosent er fasit
for 2014.
Salget er visstnok i ferd med å ta seg opp også her til lands, noe som kan skyldes at det nå er
på plass en løsning for «bortelading» også på IT-nett.
Dette er en ladekabel med innebygget elektronisk transformator som er utviklet av
Zaptec i Stavanger.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 11 av 40 Artikkel 2A: Sant eller usant om elbil?
Det florerer med negative påstander om elbiler. Ikke så rart det nå som de begynner å bli populære. Vi
forsøker å rydde opp i misforståelsene.
Nedenfor får du et komprimert svar på de vanligste mytene med med lenker til videre kunnskap. Flere
kommer etterhvert. Under mytene er det også mange andre artikler som tar for seg ulike forhold som
kan gjøre oss usikre på elbilens fortreffelighet.
1.
Norge har ingen betydning
2.
Elbilen kjører på kullkraft
3.
Kun rikinger kjøper elbil
4.
Elbiler har like høye CO2-utslipp som vanlige biler
5.
Elbiler er ekstrabiler, gjerne den tredje, i familiene
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 12 av 40 Elon Musk har flere ganger uttrykt sin takknemlighet til norske Tesla-kjøpere. (Foto: Maurizio Pesce/flickr.com)
Myte: Norge har ingen betydning
PUBLISERT 08. DESEMBER 2014
Med et totalmarked på 100.000-140.000 nye personbiler årlig, er Norge en mygg for den
internasjonale bilindustrien. Selv ikke rundt 20.000 solgte elbiler i 2014 endrer på det.
Norge er, dessverre kan man kanskje si, det eneste elbilfyrtårnet i verden. Andre land
begynner å ta etter, som Kina og Tyskland, samt at enkeltstater i USA, som California, har
virkemidler. Det går den rette veien, men det er et møysommelig arbeid å endre
forbrukervaner.
Derfor er elbilpolitikken Norges viktigste bidrag i den internasjonale klimakampen. Om Norge
påvirker det internasjonale bilmarkedet bare bittelitt i positiv retning, vil klimaeffekten av vårt
bidrag være enorm med tanke på hvor mange biler som produseres hvert år globalt.
Men én ting er hvor mye Norge påvirker i dag, med dagens politikk. En annen: Hvis vi fjerner
politikken, vil det ha dobbel negativ effekt. Da vil alle som lobber mot elbil kunne vise til Norge og si
at det ikke går her engang.
Norge er et lite marked med høy andel elbiler. Tesla-gründer Elon Musk har takket oss for at vi er et
viktig testmarked, og reiste også til løvens hule -nemlig oljemessa ONS 2014 i Stavanger - for å
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 13 av 40 kommunisere det. Norge viser skeptikerne at elbil fungerer utmerket i hverdagen for helt vanlige folk.
Og det i et hardt nordisk klima med tidvis krevende topografi.
Der kan ingen matche Norge. Vi bidrar til et avgjørende teknologiskifte.
Musk har altså uttalt sin takknemlighet. Elbilforeningen henvendte seg dessuten til en rekke andre
elbilprodusenter for å få deres betraktninger rundt hva Norge betyr. Kort sagt Norges historiske og
nåværende betydning for den elbilteknologiske utviklingen. Dette er en oppsummering av det som
kom fram:
• Norge er et viktig læringsmarked for fabrikkene med hensyn til elektrifisering – men vi er
avhengige av et betydelig fall i batteriprisene og et gjennombrudd for teknologien i de større
markedene (Kina, USA eller Europa) for at elbil virkelig skal få fotfeste i styrerommene hos de
store bilprodusentene.
• Norge har vært, og er, et foregangsland når det gjelder implementering og tilrettelegging for
elbiler. At elbiler bidrar positivt med tanke på miljø er soleklart, og spesielt når vi snakker om
lokale utslipp og luftkvalitet. Med gode incentiver og tilrettelegging har Norge gått foran og det
er åpenbart at andre land har fattet interesse for den norske modellen.
• Norge har bevist en gang for alle at det er mulig å etablere en ny form for mobilitet når
produktet fullverdig tilfredsstiller kundenes krav og behov samt at infrastrukturen også ligger
til rette og utbygges i takt med markedets utvikling.
• Norge har også sett en vesentlig satsing og involvering på kommunalt plan hvor elbilmobilitet
settes på agendaen. Det være seg offentlige innkjøp av biler eller tilgjengelighet til lading.
• Videreføring av incentivene for elbiler er viktig for at Norge skal nå klimamålsettinger, og ikke
minst for at satsingen så langt har vært en suksess.
Det framheves også at de store bilprodusentene ikke vil basere sin framtidige strategi for
produktutvikling på at 10-20 prosent av totalmarkedet er i Norge, som følge av politiske virkemidler for
elektrifisering av transporten.
Nettopp dette understreker hvorfor Norge må holde stø kurs. Generelt mener produsentene at det
viktigste myndighetene i Norge og andre land kan gjøre, er å sette realistiske, men tøffe, mål for
utslipp av klimagasser overfor produsentene - som man har gjort i Norge.
Dette vil motivere, og i praksis tvinge, bilprodusentene til å søke nye løsninger som reduserer
utslippene.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 14 av 40 Går elbilen på kullkraft? Illustrasjonsfoto: Nikolaj F. Rasmussen
Myte: Elbilen kjører på kullkraft
PUBLISERT 20. NOVEMBER 2014
I Norge er 98 % av strømproduksjonen fornybar vind- og vannkraft. I snitt eksporterer vi mer
elektrisitet til utlandet enn vi importerer.
Logisk sett er det derfor fornybar vann- eller vindkraft som driver elbilene og alle andre elektriske
apparater du har hjemme.
Men vi importerer også elektrisitet fra andre land når prisen i Europa er lav, særlig om natten. Dette
kan være kullkraft fra Danmark og Tyskland eller kjernekraft fra Sverige eller Finland.
Se statistikk over import og eksport av elektrisitet
For å være helt sikker på at elbilene går på fornybar strøm, kjøper Elbilforeningen
fornybare sertifikater for sine medlemmer.
Hvis hele den norske bilparken på 2,5 millioner personbiler ble byttet til elbil ville
elektrisitetsforbruket bare økt med 5-6 prosent. Hvis hver elbilist reduserer energiforbruket i sitt
eget hjem tilsvarende, vil ikke overgangen til elbil føre til økt elektrisitetsforbruk i det hele tatt.
Kombinasjonen elbil og solceller på eget hustak passer også svært godt sammen.
Myten om at elbilene går på kullkraftverk kommer fra økonomiske modeller som antar at all økt
elektrisitetsforbruk fører til at økt produksjon av kullkraft. Men i stadig større grad er det vindkraft
og solkraft som bygges ut.
Tidligere solgte vi vannkraft til Tyskland på dagtid og importerte billig kullkraft om natta og i helgene.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 15 av 40 Men på grunn av massiv utbygging av fornybar kraft, er dette bildet i ferd med å snu. De dagene det
blåser mye i Danmark og Tyskland blir overskuddskraften fra vind overført til Norge og «lagret» i
norske vannmagasiner. Og ennå er Tyskland bare halvveis til å nå EUs mål om 20 prosent fornybar
energi innen 2020. Tyskland har per i dag like mye vindkraft som Norge har vannkraft.
Slik fungerer kraftmarkedet
Hvis vi likevel skal anta at elbilen går på marginal kullkraft, må vi også anta at bensin- og dieselbiler
går på marginal fossilt drivstoff. Da må vi anta at drivstoffet kommer fra skitten oljesand fra Canada.
Da blir det uansett bedre å kjøre elbil.
Elbilen blir renere for hver dag samtidig med utbygging av fornybar energi.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 16 av 40 Blir elbil kjøpt inn ekstra bare for å bruke kollektivfeltet? (Foto: Ståle Frydenlund)
Kun rikinger kjøper elbil
PUBLISERT 19. MARS 2014
Myte: Det er bare rikinger fra Asker og Bærum som kjøper elbil som bil nummer to eller tre for å kunne
snike i kollektivfeltet.
Fakta: Elbilister har høy utdanning og inntekt og bor i en av de store byene i Norge. Tilgang til kollektivfelt er ikke den
viktigste fordelen med elbil.
Høy utdanning og høy inntekt
Den typiske norske elbilisten er en familiefar i sin beste alder
med høyere utdanning og inntekt. Han kjører en Nissan
LEAF til daglig, men har en vanlig bil i tillegg for lengre turer.
Han bor i eller rundt en av de store byene i Norge.
Elbilforeningens spørreundersøkelse fra sommeren 2013
viser at elbileiere flest har høy utdanning og høy inntekt.
Hele 77 prosent har utdanning på høyskole eller
universitetsnivå. Dette henger også sammen med høy
gjennomsnittsinntekt. Men er det så sikkert at den er så mye
høyere enn for de som har råd til å kjøpe en splitter ny
tradisjonell bil?
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 17 av 40 Risiko med ny teknologi
Høy inntekt blant elbileiere naturlige forklaring i at det er
de med romslig økonomi som hatt anledning til å ta
risikoen det er å kjøpe en helt ny bil med ny teknologi.
Men teknologiutvikling og utprøving har gjort det billigere
og lettere for andre å komme etter. Se bare på markedet
for flatskjermer. Etter hvert vil det også bli et større
bruktmarked som vil gjøre elbil tilgjengelig for enda flere.
Er det ikke uansett gledelig at også de rike velger elbil?
Tesla Model S har blitt et statussymbol for de som tidligere
kjørte store SUVer med høye utslipp. Deres kjøp av elbil
støtter teknologiutvikling og utprøving som senere kommer
alle til gode. Ny teknologi som for eksempel airbag kom
først i dyrere merker før de ble billige nok til å bli standard
i alle biler. Slik ser vi også for oss vil skje med
batteriteknologien i elbiler.
Sprer seg fra by til land
Elbilsuksessen i Norge startet med at folk vest for Oslo
kjøpte seg en liten elbil for pendling til jobb. Elbilismen har
siden spredt seg - først i og utenfor de store byene samtidig med at familiebilen Nissan LEAF kom på
markedet i 2011. Etter at Tesla Model S med lengre
rekkevidde kom høsten 2013 har også elbil blitt en mulighet
for de som bor i distriktene. På dette kartet over hvor
elbileierne bor er Oslo og Akershus fortsatt på topp, men
den geografiske spredningen blir stadig større. Alle bor i
hvert fall ikke i Asker og Bærum. I begynnelsen av 2014
var 3.000 av over totalt 23.000 elbiler i Norge registrert i
Asker og Bærum.
I en fersk spørreundersøkelse fra Transportøkonomisk
institutt er det bare 40 % av elbileierne som oppgir at de
bruker kollektivfelt. Og selv om kollektivfeltet begynner å
fylles opp på vei inn mot Oslo, er det ikke noe problem
med kø i de andre større byene. Kollektivfeltet kommer på
fjerdeplass når elbilistene skal rangere de viktigste
incentivene elbil.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 18 av 40 Elbiler har null utslipp av helseskadelige avgasser og støyer mindre enn biler med forbrenningsmotor. Om elektrisiteten kommer fra fornybare
kilder har elbilen også null utslipp av klimagassen CO2.
Elbil gir høyere utslipp
PUBLISERT 19. MARS 2014
Myte: Norske elbiler kjører på kullkraftverk fra Europa og batteriproduksjon gjør at elbilen har høyere
utslipp enn vanlige biler.
Fakta: Norske elbiler kjører på vannkraft og reduserer lokal luftforurensing, støy og utslipp av
klimagasser. Høyere utslipp i produksjon oppveies fort av null utslipp i bruk.
På kort sikt er det lokal luftforurensing og støy som elbilen kan bidra mest med å redusere. Elbilen
har ingen utslipp av helseskadelige avgasser og støyer mindre enn biler med forbrenningsmotor.
Elbilens store fordel er en suverent energieffektiv elektrisk motor. Det er bra for både miljøet og
lommeboka. Dette er hovedgrunnen til at elbilen er framtiden. Elbilen forurenser mindre i takt med
utbyggingen av fornybar energi.
Sammenlikner epler og pærer
Ofte sammenliknes en elbil med en liten bensinbil. Elbilen går på kullkraft med tilhørende høye
utslipp, mens bensinen oppstår på magisk vis på bensinstasjonen. Bensinbilen bruker også like lite
på mila som produsenten hevder. På dette grunnlaget hevdes det at elbilen har høyere utslipp enn
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 19 av 40 fossile biler.
Del av kvotemarkedet
Elektrisiteten må komme fra fornybare kilder for at elbilen ikke skal gi utslipp av klimagassen CO2.
Forbruket av energi fra elbiler blir inkludert i det europeiske kvotemarkedet via kraftselskapene. Hvis
en elbil i EU går på kullkraft, må utslippene reduseres tilsvarende et annet sted slik at elbilen ikke gir
økte utslipp uansett.
Garantert fornybar kraft
I tillegg kjører Elbilforeningens medlemmer på garantert fornybar strøm gjennom EUs ordning for
opprinnelsesgarantier. Om man fortsatt er i tvil eksporterer Norge i snitt mer fornybar strøm til Europa
enn vi importerer av fossil strøm. De neste årene vil vi bygge ut mer fornybar kraft enn det alle landets
2,5 millioner personbiler ville behøvd om de gikk på strøm.
Utslipp fra produksjon
Produksjon av bilbatteriene har logisk nok et høyere karbonavtrykk enn en tom bensintank. Men
hvor høyt, er det fortsatt stor usikkerhet om i forskningsmiljøet. En gjennomgang av tilgjengelig
forskning viser at batteriproduksjonen tilsvarer utslipp på mellom 4 og 35 gram CO2 per kilometer.
En norsk forskningsartikkel fra NTNU beregner utslipp tilsvarende mellom 30 og 39 gram CO2 per
kilometer. Samtidig viser en annen norsk forskningsartikkel at utslippene kan halveres ved å
produsere batteripakkene med fornybar energi. Teknologisk utvikling og overgangen til fornybar
energi må og vil gjøre karbonavtrykket fra batteriproduksjon bedre. Kanskje elbilbatterier kan bli det
nye norske industrieventyret?
Gjenbruk av brukte elbilbatterier til lagring av fornybar energi som vind og solkraft vil begrense
karbonavtrykket ytterligere.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 20 av 40 Elbil nummer to eller tre
PUBLISERT 20. MARS 2014
Myte: Elbilen blir kjøpt inn i tillegg til vanlig bil og erstatter bruk av kollektivtransport og sykkel.
Fakta: Ni av ti elbiler erstatter bruk av forurensende biler. Mange familier har allerede to biler.
Hele 85 prosent av elbilistene i Elbilforeningens spørreundersøkelse oppgir at det har to eller flere biler
i husholdningen. 1227 (66 %) av totalt 1858 personer oppgir at de har to biler. 345 (19 %) personer
har tre eller flere biler i husholdningen og 286 (15 %) har bare den ene elbilen. Samtidig oppgir 67
prosent av respondentene at de er tre eller flere personer i husholdningen.
En rapport fra PROSAM i 2009 bekrefter at elbilen i stor grad erstatter forurensende bilkjøring, ikke
kollektivtransport. Men Ifølge denne rapporten er det bare 8 av 10 elbiler som erstatter fossilbilen for
pendling til jobb.
Elbil nummer 1
Vår erfaring viser at elbilen fort blir bil nummer én som brukes til daglig. Den forurensende bilen blir
stående parkert for bruk på lengre turer en gang i blant. Så mange som 87,6 prosent av de spurte sier
elbilen erstatter bruk av husholdningens fossilbil. Et tilsvarende spørsmål er hvor mye elbilen erstatter
forurensende bilkjøring. Her svarer 90 prosent at elbilen erstatter fossilbilen helt eller i stor grad. Dette
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 21 av 40 tyder på at elbilen i hovedsak ikke erstatter bruk av kollektivtrafikk og sykkel, selv om det alltid vil
finnes unntak for regelen.
Grunnen til at elbilen blir førstevalget er blant at den er mye billigere i drift. Med en elbil kjører du for
rundt 2 kroner per mil mot 7 kroner for en tilsvarende bensinbil med forbruk på 0,5 liter per mil. I
tillegg gir elbil en mye bedre kjøreopplevelse med rask respons på gasspedalen og stillegående motor.
Det er positivt at elbilen blir brukt mye og erstatter mest mulig bruk av den forurensende bilen.
Mange har allerede to biler
Rundt 645.000 husholdninger i Norge hadde i 2012 to eller flere biler (ifølge Statistisk sentralbyrå). Det
er tross alt bedre at de bytter ut en av dem med utslippsfri elbil. Det kunne de aller fleste gjort uten
problem hvis de likevel skulle kjøpe ny bil. Da hadde elbilandelen økt fra 1 prosent i dag til hele 25
prosent av hele bilparken på 2,5 millioner personbiler.
Med Tesla Model S har elbilen fått så lang rekkevidde at den kan fungere som den eneste bilen i
familien, også på langtur. Men elbilen kan med fordel kombineres med kollektivtransport eller leiebil
for lengre turer. Du kan leie mye bil for pengene du sparer i forhold til å eie to biler.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 22 av 40 Artikkel 3A: Meningsløse fordeler til elbil
Elbilen, akkurat som biler med forbrenningsmotor, forurenser miljøet ved bruk, lokalt som globalt, og
fører til de samme miljøproblemene.
Elbilen er langt fra så miljøvennlig som man vil ha det til, mener kronikkforfatteren. Her står en Tesla Roadster til lading.
FOTO: ROBERT GALBRAITH / REUTERS
Statsviter, tidligere leder av Syklistenes Landsforening Ove Bengt Berg
Publisert 02.01.2014, kl. 10:35
Bilismen er et betydelig miljøproblem. Produksjonen av
hver bil krever 20 fat olje, og 500.000 liter vann. Vanlig
bruk, og vedlikehold og vask av bil krever også
betydelige miljøressurser. Veger krever enorme arealer i
byer og tettsteder, og områdene der biltrafikken samles
fører til luftforurensing på grunn av eksos og vegstøv og
til støyplager.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 23 av 40 Boområder forslummes der trafikken går, og de mange bilene med bare en person i hindrer
framkommeligheten for busser og trikker og dermed for folk flest og trafikkavviklingen i og til og fra byene.
Store arealer der det er knapphet på arealer båndlegges til parkerte biler.
Hvert år dør det opp mot 200 mennesker i Norge som følge av biltrafikken, og flere tusen skades og belaster
vår helsevesen med betydelige utgifter.
Uforholdsmessige fordeler
Likevel er det én bil som har fått ry på seg for å være nærmest et miljøtiltak: elbilen. Elbileierne subsidieres
med milliarder hvert år, og gis forrang foran kollektivtransport og syklister. Men elbil-satsinga som et
miljøtiltak er bare meningsløst, og satsinga på den er miljøskadelig.
Elbilene har fått fordeler som ikke står i noe som helst forhold til dens miljøfordeler. Kjøp og bruk av elbil er
gitt store stimuli: Mens det er 100 prosent engangsavgift på personbiler med forbrenningsmotor, er det ingen
avgift på elbilen.
Elbil-satsinga som et miljøtiltak er bare meningsløst, og satsinga på den er
miljøskadelig.
OVE BENGT BERG
Det er ikke merverdiavgift ved kjøp av elbil, og årsavgiften er sterkt redusert. Drivstoffet til elbilen,
elektrisitet, gis gratis av stat og kommuner, samtidig som det offentlige betaler for bygging av
«bensinstasjonene»: ladestasjonene. Bilen parkerer gratis over alt, særlig viktig er det i byene.
Elbil er også fritatt for bompenger. En svært viktig fordel for elbilen, er at en føreren i elbilen kan få kjøre i
kollektivfeltene og ta plassen fra busser med 70 passasjerer. Mange har derfor kjøpt en elbil som bil nummer
to, for å slippe å reise kollektivt og for å kunne bruke bil inn til og i byene.
Klimafotavtrykket
Fordelen ved elbilen er den effektive elmotoren i forhold til forbrenningsmotoren. Rundt 90 prosent av
tilført energi i en elektromotor blir omgjort til framdrift, i motsetning til forbrenningsmotoren som bare
omgjør rundt 10–20 prosent av energien til framdrift.
Det er tvilsomt at den samla miljøbelastninga ved produksjon og kjøp av en elbil
er særlig mindre enn en forbrenningsmotor.
OVE BENGT BERG Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 24 av 40 Men elektromotorens energifordeler reduseres når energien kommer fra elektrisitet samlet opp i et
batteri. Ethvert elbilbatteri må lades opp med ekstra energi, overlades. Laderen har også et betydelig
energitap. I tillegg er produksjonen av bilbatteriene ekstremt miljøskadelige, med en meget
energikrevende prosess.
Det er tvilsomt at den samla miljøbelastninga (klimafotavtrykket) ved produksjon og kjøp av en elbil er særlig
mindre enn en forbrenningsmotor. Professor Anders Hammer Strømman ved NTNU hevder elbilen drevet på
ikke-fornybar energi ikke er noe særlig bedre enn en tilsvarende med forbrenningsmotor.
I Norge vil elbilen, sett bort fra bilens øvrige ulemper, være noe bedre, gitt at den ikke bruker importert
kullkraft.
Subsidierer velstående Tesla-kjøpere
Den mest solgte bilen i Norge i oktober, var en amerikansk elbil, Tesla. Nær to tusen ble solgt av den i Norge i
2013. Den veier to tonn, det dobbelte av en vanlig personbil.
Den kan oppnå en fart på 100 km/t på fire sekunder. Den koster mellom 400.000 og 600.000 kroner,
avhengig av utstyr. Hadde den vært en bil med forbrenningsmotor, ville den ha kosta mer enn det dobbelte.
En Tesla koster mellom 400.000 og 600.000 kroner, avhengig av utstyr.
OVE BENGT BERG
Alle Tesla-kjøperne i Norge, velstående kjøpere, blir dermed subsidiert med rundt 1 milliard kroner bare i
engangsavgift i 2013. De andre økonomiske fordelene kommer i tillegg. Tesla er en bil som belaster vegnettet
ekstra med sin tyngde, og er ingen fordel å «møte» i kollisjoner.
Mens sikkerhetsutstyr for barn i bil ikke er fritatt for avgift, er altså Tesla det. Subsidieringa av elbileierne er
betydelig når salget av alle elbiler vil utgjøre over 11 prosent i 2013.
Skuffende og feil
Beklageligvis har leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken uttalt at «Økt bruk av elbiler er svært viktig for
å redusere helseskadelig luftforurensing, så dette ønsker vi velkommen». Det er ikke bare skuffende sagt,
men direkte feil.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 25 av 40 Lars Haltbrekken uttaler seg som om han ikke har hørt om svevestøv fra
piggdekk eller støy.
OVE BENGT BERG
Å satse på bilismen som Naturvernforbundet med dette gjør, er verken «svært viktig» eller å «redusere
helseskadelig luftforurensing». Haltbrekken uttaler seg som om han ikke har hørt om svevestøv fra
piggdekk eller støy (støy fra biler skyldes dekk og luftmotstand, også fra en elbil).
Elbilen har én eneste fordel i forhold til andre biler, og det er en den ikke avgir eksos der den brukes. Men
den belaster miljøet og klimaet der energien den bruker produseres, som også denne bilen trenger for å
kjøre. Og elbilen, akkurat som biler med forbrenningsmotor, forurenser miljøet ved bruk, lokalt som globalt,
og fører til de samme miljøproblemene.
LES OGSÅ: Lars Haltbrekkens replikk «Elbil – en del av løsningen»
Energibruken må ned!
I framtida må energibruken ned, og energibruken må over fra fossil til fornybar energi. Men også produksjon
av fornybar energi er miljøbelastende: elver uten vann, store oppdemminger, vindmølleparker. Derfor må
også fornybar energi brukes med omhu. Og bruk av denne begrensa ressursen, til og med gratis, til noe så
håpløst miljøskadelig og ineffektivt som privatbilismen, er uakseptabelt. De statlige økonomiske
stimulansene til elbilen forsterker bilbrukens negative sider og hindrer politisk og økonomisk tilrettelegging
for en miljøvennlig samferdselspolitikk. At miljøorganisasjoner sier ja til elbilsatsinga kan neppe forklares på
annen måte enn at de føler seg pressa til å si ja til noe i en ellers stadig mer miljøskadelig utvikling.
Elbilens eneste fordel, at den ikke avgir eksos der den brukes, er ikke mer verdt enn maksimalt 30
prosent redusert engangsavgift – for en bil som ikke veier mer enn 800 kilo.
Publisert 02.01.2014, kl. 10:35
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 26 av 40 Alternativ B
Artikkel 1B: Fakta om ebola
Ebola eller ebolavirussykdom er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mellom 40 og 90 prosent av
de syke har dødd i tidligere utbrudd. Ebola, på engelsk Ebola Virus Disease (EVD), ble tidligere kalt
ebola hemoragisk feber.
Hovedpunkter
• Ebolautbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i Sentral- og Vest-Afrika, nær
tropisk regnskog.
• Smitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr som flaggermus, gnagere og aper.
Flygehunder (store flaggermus) antas å være reservoar for ebolavirus.
• Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra
syke, eventuelt døde personer.
• Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet syke.
Vanlige turister er lite utsatt for smitte.
• Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Det
finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.
Om viruset
Ebolavirus tilhører familien Filoviridae (filovirus) og er beslektet med Marburgvirus og Cuevavirus.
Det finnes fem forskjellige ebolavirus:
1. Bundibugyo ebolavirus (BDBV)
2. Zaire ebolavirus (EBOV)
3. Reston ebolavirus (RESTV)
4. Sudan ebolavirus (SUDV)
5. Tai Forest ebolavirus (TAFV).
Tre av disse, Zaire, Sudan og Bundibugyo, forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos
mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten mens Reston ebolavirus, som
finnes i det vestlige Stillehavet, ikke har vært påvist hos mennesker.
Overlevelse av virus i miljøet og følsomhet for ytre påvirkning
Ebolaviruset finnes i kroppsvæsker hos pasienter som har utviklet sykdom. Hvor lenge viruset kan
overleve i miljøet og potensielt smitte nye personer, er ikke endelig fastslått. Ebolaviruset er et
membrankledd virus som gjør det sårbart for faktorer utenfor kroppen, slik som lys, varme, uttørking
og ulike kjemiske stoffer. Det fins ingen rapporter om smitte via kontaminerte overflater, verken fra
pågående eller tidligere utbrudd av ebola. Forsøk under optimale laboratorieforhold har vist at viruset
kan overleve i uker i væske og i flere dager på tørre overflater.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 27 av 40 Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske
stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til
60°C, UV/gammabestråling eller kjemisk desinfeksjon. Anbefalt metode for varmeinaktivering i
laboratoriet er 60 graders oppvarming i én time. I det pågående utbruddet i Vest-Afrika brukes vanlige
desinfeksjonsmidler som klorløsninger.
Reservoar i flaggermus og ville dyr
Ebolavirus har vært isolert fra flygehunder (store flaggermus), særlig av artene Hypsignathus
monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata, som anses som mulige naturlige
reservoarer.
Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og
pinnsvin som er funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt
isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper
(Kongo). Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.
Utbredelse
Ebolavirussykdom ble første gang beskrevet i 1976. Senere er det rapport flere utbrudd, særlig i
Sentral- Afrika. Flest utbrudd er rapportert fra Kongo (1977, 1979, 1995, 2002-03, 2005, 2007, 2008
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 28 av 40 og 2012). Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007 og 2012), Sudan (2005) og Gabon (1996,
2002).
I februar 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene
Sierra Leone og Liberia. Dette utbruddet er så langt det største rapporterte utbruddet.
Ebola er en sjelden sykdom, også i områdene hvor det pågår utbrudd.
Endemisk område for ebola
Med «endemisk» menes her områder eller land hvor nye tilfeller av sykdommen oppstår jevnlig fordi
virus finnes hos dyr i områdene. Etter 1976 er det rapportert om enkelttilfeller eller ebolautbrudd i
følgende land:









Elfenbenskysten
Gabon
Kongo DRC
Kongo-Brazzaville
Sør-Sudan
Uganda
Guinea
Liberia
Sierra Leone
Guinea, Liberia og Sierra Leone har ikke rapportert om sykdom eller utbrudd før i 2014, men
antistoffundersøkelser antyder at befolkningen og dyr har vært eksponert for virus tidligere. Man kan
heller ikke utelukke at det sirkulerer ebolavirus i ville dyr i andre land i Afrika hvor det finnes typer av
store flaggermus/flygende hunder.
Symptomer på ebolavirussykdom
Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige
symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine,
magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter
cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter
får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40–90 prosent.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 29 av 40 Smittemåte
Viruset smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk
og smittet person. Viruset kan også overføres via dråper (ved sprut av kroppsvæsker). Det er ingen
dokumentasjon på at ebolavirus smitter via dråpekjerner i luften (luftsmitte). Også døde kan være
smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller
døde dyr som har blitt smittet, er også en mulig smittekilde.
Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden. Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er
størst i blødningsstadiet på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre
kroppsvæsker fra pasienten. Menn kan sannsynligvis skille ut ebolavirus i sæd i opptil 3 måneder etter
gjennomgått infeksjon. Man er smitteførende så lenge man skiller ut virus. Det er ukjent om
gjennomgått sykdom gir immunitet.
Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og
personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved
slike utbrudd.
Hvordan ebolaviruset skader kroppens organer
Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei,
smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen
via hud eller slimhinner begynner det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være
immunceller, og det er de som infiseres først. Etter hvert angriper viruset også andre celler i kroppen.
Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.
Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike
signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som viruset hemmer andre deler
av immunforsvaret. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma, samt blødninger, som etter
hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand. Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for
blodlevring, samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen.
Smittevernråd i områder med utbrudd
Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå:






nær kontakt med syke eller døde personer
deltakelse i begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde, for
eksempel ved vasking av liket og berøring av den døde
nær kontakt med levende eller døde ville dyr, inkludert aper, antiloper, gnagere og
flaggermus
huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
spise kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt (bushmeat)
seksuell kontakt
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 30 av 40 God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte.
I tillegg anbefales det å følge generelle reiseråd:
Reiseråd for utenlandsreiser
Diagnostikk
Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten
laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha lignende
symptomer, blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose, kolera, leptospirose, pest, rickettsiose,
tilbakefallsfeber, hjernehinnebetennelse (meningitt), hepatitt og andre virale blødningsfebre.
Ebolavirusinfeksjon diagnostiseres ved hjelp av blodprøve.
Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebola, for virus kan ikke
påvises før symptomer oppstår.
Forekomst i Norge
Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig i Meldingssystem for smittsomme
sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber).
I forbindelse med ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014 ble en norsk helsearbeider som arbeidet i
området, smittet med ebolaviruset i Sierra Leone og overført til Norge for behandling.
Behandling
Det finnes ingen utprøvd spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs
veske, elektrolytter og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men
ingen av disse er per i dag godkjente til medisinsk bruk.
Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at
folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll,
dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i
smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.
Latin: filo (tråd), Ebola - elv i Den demokratiske republikk Kongo.
Om artikkelen:
Kildehenvisning: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=112481 Publisert:
07.11.2014, endret: 09.04.2015, 09:52
Faktaark fra Folkehelseinstituttet Line Vold
m.fl.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 31 av 40 Artikkel 2B: Jeg fikk medisin fordi jeg er vestlig, det gir en viss skyldfølelse
William Pooley, som overlevde ebola, på en konferanse om ebola i London. FOTO: Reuters
‐Jegfikkmedisinfordijegervestlig,detgirennvissskyldfølelse
I 2002 fikk forsker Charles Arntzen og kolleger i oppdrag å starte utviklingen av en medisin mot ebola.
Det ble til ZMapp.
Reidun J. Samuelsen
Oppdatert: 09.okt. 2014 07:29
ZMapp ble for første gang ble gitt til mennesker da epidemien brøt løs på sensommeren.
Syv mennesker har så langt fått medisinen, fem ble friske, to døde.
Det ble først meldt at den norske ebola-smittede kvinnen på Oslo universitetssykehus også skulle få denne medisinen,
men det viste seg å ikke stemme. I stedet blir det et annet legemiddel, Zmab, som eventuelt er tilgjengelig.
- De to som døde fikk medisinen for sent. Viruset hadde herjet i kroppen for lenge, livsviktige organer var ødelagt. Vi så
det samme da vi prøvde ut ZMapp på aper, forteller Arntzen som er professor ved Arizona State University.
Han er i Norge etter invitasjon fra Bioteknologirådet. Onsdag deltok han på en konferanse ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet i Ås.
Les også: Ebola-pasient i USA er død
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 32 av 40 Langvarig utprøving
Det er nettopp den langvarige utprøvingen av nye medisiner som er flaskehalsen.
I den industrialiserte verden er det en utbredt redsel for
risiko, det har gitt oss et omfattende regelverk hva
gjelder testingen av nye medisiner. Det kan være vel
og bra, men fører til at det blir enormt kostbart før nye
medikamenter er klare til bruk. Legemiddelindustrien
satser derfor på medisiner som kan selges til land der
det bor folk med betalingsvilje og evne, sier Arntzen til
Aftenposten.
–
Han forteller at den antibiotikumet han får på
apoteket i hjembyen i USA oftest er produsert i India.
– Lokale kolleger døde
En av dem som har vært tett på problemstillingen er
den britiske sykepleieren William Pooley, som ble
smittet av ebola mens han jobbet som frivillig i Sierra
Leone. 29-åringen ble hentet hjem av det britiske
luftforsvaret i slutten av august, og sendt rett i isolat
på et sykehus i London hvor han fikk støttebehandling
og medisinen ZMapp. Pooley er blant de fem som ble
frisk.
Jeg er takknemlig over behandlingen jeg fikk, men
det setter ting i perspektiv.Fordi jeg er vestlig, fikk jeg
en medisin som ikke er tilgjengelig for de altfor
mange afrikanerne som smittes av viruset. Jeg ble
frisk, mens mine lokale kolleger døde. Det gir en
viss skyldfølelse, sier Pooley i et intervju med BBC.
–
FAKTA
Blødningsfeberen ebola skyldes flere typer ebolavirus
innen filoviridae-familien. Viruset har opprinnelse i det
sentrale Afrika.
Smitten overføres ved direkte kontakt med syke personers
blod og andre kroppsvæsker
Symptomer er plutselig høy feber, kraftige magesmerter,
hodepine, smerter i muskler, oppkast og diaré.
Pasientene blir fort dehydrert. Etter hvert svekkes nyreog leverfunksjonen, og indre og ytre blødninger oppstår
Høy dødelighet, 40 til 90 prosent, alt etter hvilket virus den
syke er smittet av
Ebolavirus kan smitte fra dyr til mennesker
Per 5. oktober var registrert 8.033 tilfeller av
ebolasmitte, og 3.879 av disse var døde.
De vestafrikanske landene Liberia, Sierra Leone og
Guinea er hardest rammet. I Nigeria og Senegal har man i
stor grad greid å stanse spredningen. Et separat
ebolautbrudd er påvist i Kongo
En norsk kvinne som har jobbet for Leger Uten Grenser i
Sierra Leone, ble søndag diagnostisert med ebola. Hun får
nå behandling i Norge.
Les også: Taust om tilstanden til ebolasmittet kvinne
Fattige "forsøkskaniner"?
–
Vi må få medisinen ut til de hardest rammede områdene i Vest-Afrika. Mitt håp er at
medisinen blir gjort tilgjengelig for flere afrikanere, sier Charles Arntzen.
–
Hva skal til?
–
De siste dagene har flere land i den rike del av verden sett behovet for å investere i medikmenter
mot ebola. Det er gledelig. Samtidig må vi gjøre noe med systemet. Det kan ikke være slik at et
stivbeint regelverk hindrer at nye medisiner tas i bruk der behovet er som størst, sier han.
- Skal fattige afrikanere fungere som prøvekaniner for internasjonale legemiddelfirmaer?
- Nei, det er jo heller ingen god løsning. Jeg drar opp problemstillingene her, men ser at det
ikke finnes noen enkle svar, sier Arntzen
Les også: Kjemper mot Ebola med en månedslønn på 10.000 kr
Publisert: 08.okt. 2014 21:48
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 33 av 40 Artikkel 3B: Vaksiner reduserer talet på barn som døyr
t i Oslo
FORSIDEN
NYHETER
LESERBREV
UNIFORUM MEINER
OM UNIFORUM
Tema
Søk
Arkiv
Forsiden > Nyheter > 2013 > November > Bill Gates: – Vaksiner reduserer talet på barn som døyr
Bill Gates: – Vaksiner reduserer talet på barn som døyr
– Vaksiner aukar talet på barn som overlever fram til femårsalderen. Det sa Bill
Gates då han saman med rektor Ole Petter Ottersen møtte ein fullsett Gamle
festsal med entusiastiske studentar, UiO- tilsette og andre inviterte.
Av Martin Toft
Publisert 15. nov. 2013 13:39
BARNEHELSE; Ein engasjert BIll Gates la alvoret i betre barnehelse tungt inn over
forsamlinga i ein fullsett Gamle festsal i Urbygningen fredag 15. november.
– For oss er det viktig å halda fram arbeidet med vaksineprogram til dei barna som har mest behov for
vaksiner. Det er barn i Afrika og mange land i Asia. Før me begynte med vaksineprogrammet vårt, var
det i hovudsak dei som trong det minst, barn i dei rike landa som fekk desse vaksinene, sa Bill Gates
framfor ein fullsett Gamle festsal i Urbygningen i dag.
Han fortalde korleis stiftinga han og kona driv, Bill & Melinda Gates Foundation opererer med eit større
budsjett enn Verdas helseorganisasjon. Dei finansierer mellom anna 2000 av medarbeidarane Verdas
helseorganisasjon har sendt til Nord-Kongo for å vaksinera folk mot polio.
Bill Gates var også oppteken av å sjå resultat av arbeidet dei driv på med. Då han starta,
døydde ti millionar barn av sjukdomar det finst vaksiner mot, i dag er talet 6,6 millionar, og me
har eit mål om å koma ned i 3 millionar.
– Me veit at når barnehelsa når eit visst nivå, og foreldra kan vera sikre på at barna vil leva opp, då vil
dei også senda dei på skule. Fram til dei når det nivået, vil dei få mange ungar for å garantera at i alle
fall nokre av barna lever opp, slik at dei kan ta seg av foreldra når dei blir gamle, understreka Bill
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 34 av 40 Gates.
Det var rundt år 2000 han blei merksam på kor lite fokus det var på sjukdommar som folk døydde av i
fattige land i Afrika og Asia. Han forstod kor lite som skulle til for å redda barn frå å døy før dei fylte
fem år.
– Nøkkelordet var å gi dei vaksiner, og det var noko me kunne finansiera for helsevesenet i dei aktuelle
landa. Saman med den internasjonale vaksinealliansen GAVI og Verdas helseorganisasjon har dette
vore medverkande til at berre fem prosent av alle barn døyr før dei fyller fem år i mange av
utviklingslanda.
– Målet vårt er å koma ned i to prosent, fortalde Bill Gates. Han meinte at helse var den viktigaste
faktoren for at eit land skulle få ei positiv utvikling.
– Deretter kjem eit godt landbruk og utdanning. Derfor er landbruksprosjekt det stiftinga vår investerer
mest i etter vaksiner og andre helseprosjekt. Økonomisk vekst har ført til at mange har fått det betre,
men då må folk også ha ei god helse, understreka han.
UiO-rektor Ole Petter Ottersen har leidd arbeidet med The Lancet/UiO-kommisjonen, som arbeider med å sjå på
samanhengen mellom helse og politiske avgjerder. Han kom med eit ordentleg hjartesukk. – Det må bli slutt på at store
matvareselskap skal få driva marknadsføring for usunne og helsefarlege matvarer, slo han fast.
Alle som vil ha med seg heile samtalen, kan sjå eit opptak på nettsidene til UiO.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 35 av 40 Artikkel 4B: Fakta om bekjempelse av PD
PD har utviklet seg til å bli en av de mest tapsbringende sykdommene i
oppdrettsnæringen i dag. PD forårsakes av et virus som betegnes salmonid alfavirus
(SAV) og sykdommen påvises hos atlantisk laks og regnbueørret. Sykdommen
smitter ikke til menneske.
Publisert 16.01.2013
Sist endret 24.06.2014
Om sykdommen
Det første kliniske tegn på PD er ofte at fisken brått slutter å spise. Det kan gå 2-3
uker før den begynner å dø. Årsaken til redusert tilvekst er at kroniske skader i
bukspyttkjertelen (pankreas) reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer.
Disse er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. I tillegg har syke
individer ofte store muskelskader. Hvor stor andel av fisken som forblir kronisk syke
etter et utbrudd varierer. Muskelskadene kan gi dårlig slaktekvalitet på fisk som
slaktes etter utbrudd.
Sykdommen er smittsom og sprer seg innen et anlegg, til andre anlegg innen
samme fjordsystem og ved transport av infisert fisk. Fisk kan være infisert med
virus uten at det utvikler seg til et sykdomsutbrudd. Stress kan utløse eller
forsterke et utbrudd. Det viktigste smittereservoaret per i dag er infisert fisk i
sjøanlegg. PD-viruset (SAV) er også sporadisk påvist hos fisk i settefiskanlegg.
Det er seks varianter av PD. Inntil 2011 hadde man kun SAV 3 i Norge. Denne
varianten gir høy dødelighet. Mot slutten av 2011 og i begynnelsen av 2012 ble det
påvist utbrudd forårsaket av SAV 2 i en rekke anlegg på Nordmøre og i SørTrøndelag. Foreløpig dødelighet som følge av SAV 2 er relativt lave, men erfaring fra
Skottland og problemene med SAV 3 sør for Hustadvika, tilsier at disse kan øke
dersom sykdommen får fotfeste over et stadig større område.
PD kan ikke behandles med medikamenter. Det er godkjent vaksine mot
sykdommen, men vaksinasjon mot PD synes å ha begrenset effekt sammenlignet
med beskyttelsen som oppnås med vaksiner mot bakterieinfeksjoner som
furunkulose og kaldtvannsvibriose. Det er imidlertid påvist effekt av vaksine mot PD,
ved at antall utbrudd reduseres, vaksinert fisk kan ha lavere dødelighet, og mindre
andel fisk kasseres ved slakting. Resultatene varierer noe mellom grupper.
PD kan gi store økonomiske tap på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet.
Sykdommen har vært en av de mest tapsbringende fiske- og dyresykdommene i
Norge de siste årene.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 36 av 40 Utbredelse
Inntil 2003 var sykdommen (SAV 3) mest utbredt i Hordaland og nordover opp til
Sunnfjord, men etter 2003 ble PD spredt nordover til Sunnmøre og Romsdal og
sørover til Ryfylke. Det skjedde sannsynlig gjennom passiv sjøsmitte og
menneskelig aktivitet som flytting av fisk, brønnbåter, sevicetrafikk osb. I tillegg
har det vært gjentatte utbrudd i Finnmark og enkeltstående utbrudd i Nordland
og Troms.
En ny variant av PD (SAV 2) forårsaket en rekke utbrudd på Nordmøre og
i Sør- Trøndelag mot slutten av 2011 og i begynnelsen av 2012.
Bekjempelse frem til sommer 2012
Frem til 2007 ble PD definert som en C-sykdom, dvs at det ført og fremst var en
sak for oppdrettere og næring å gjennomføre tiltak. I 2007 ble PD oppgradert til
B-sykdom, og i 2008 ble den en liste 3- sjukdom. Det innebar at PD ble en
sykdom som også styresmaktene fikk kontrollansvar for gjennom regelverk og
tilsyn. Samtidig ble det organisert mer omfattende tiltak fra næringens side.
Gjennom en soneforskrift ble oppdretts-Norge delt i to ved Hustadvika, som
på den måten er en viktig skanse for hindre smittespredning nordover.
Sør for Hustadvika brukes forebyggende tiltak for å stanse videre spredning,
redusere utbrudd og redusere tap i forbindelse med PD-utbrudd.
Nord for Hustadvika ble utbrudd bekjempet med rekke smitteforebyggende tiltak
samt rask utslakting eller destruksjon av smittet fisk og brakklegging av anlegg
før nye utsett. Strategien gjorde at man klarte å holde området nærmest fritt for
PD.
Bekjempelse fra sommer 2012
Den nye varianten av PD (SAV 2) forårsaket en rekke utbrudd på Nordmøre og
i Sør- Trøndelag mot slutten av 2011 og i begynnelsen av 2012. Det gjorde
at bekjempelsesstrategien ble endret fra en todelt til en tredelt strategi.
Høsten 2012 vedtok Fiskeri- og kystdepartementet en soneforskrift for å
begrense spredning av PD-utbrudd forårsaket av SAV 2, samtidig som man
beholdt den eksisterende PD- forskriften som skal begrense spredning av
SAV 3.
Den nye strategien innebærer at alle utbrudd med SAV 2 nord for NordTrøndelag skal bekjempes med å fjerne all fisk så raskt som mulig. Mattilsynet
forsøker å begrense spredningen av SAV 2 sørover fra Hustadvika gjennom
enkeltvedtak med krav om skjerpet biosikkerhet når det gjelder f.eks. valg av
slakteri og krav om smittesikker slakting og transport av SAV2 smittet fisk.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 37 av 40 (Blank side) Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 38 av 40 (Blank side) Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn. og forsk.lære 2, H2015 Side 39 av 40 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no