Førebuing/Forberedelse
REA3019 Teknologi og forskingslære 2 /
Teknologi og forskningslære 2
Nynorsk/Bokmål
20.05.2015
Nynorsk
Informasjon til førebuingsdelen
Førebuingstid
Førebuingstida varer éin dag.
Hjelpemiddel
På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og
andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon.
Ta med arka frå førebuingsdelen til eksamen.
Vedlegg
Artikkel 1A: Gentest-rush etter Jolie-operasjoner,
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gentest-rush-etter-Jolieoperasjoner-7264811.html, lasta ned 01.12.14
Artikkel 2A: Vil forby gensnoking,
http://www.bioteknologiradet.no/2014/08/vil-forby-gensnoking/,
lasta ned 01.12.14
Artikkel 3A: Gentesting,
http://www.bion.no/filarkiv/2010/07/temaark_gentesting_2007.pdf,
lasta ned 30.11.14
Artikkel 1B: Saken forklart. 3D-printing og fremtidens
industriproduksjon,
http://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/19/2013/08/SF3D-printing-og-fremtidens-industriproduksjon-2013.pdf, lasta ned
01.12.14
Artikkel 2B: 3D-printing. Slik kan 3D-printing endre industrien for
alltid,
http://www.tu.no/it/2014/10/26/slik-kan-3d-printing-endreindustrien-for-alltid, lasta ned 01.12.14
Artikkel 3B:Teknologiene som kan endre måten vi lever på,
http://forskning.no/informasjonsteknologimiljoteknologi/2013/07/teknologiene-som-kan-endre-maten-vi-leverpa, lasta ned 01.12.14
Bruk av kjelder
Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein
slik måte at lesaren kan finne fram til dei.
Du må føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og
annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett,
skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 2 av 28
Andre opplysningar
Sjølve eksamen består av oppgåve 1 og oppgåve 2.
Førebuingsdelen gjeld berre oppgåve 1.
Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du
samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing.
Informasjon om
vurderinga
Oppgåve 1 og oppgåve 2 tel omtrent like mykje ved vurderinga av
oppgåvesvaret.
Svaret på oppgåve 1 bør ikkje vere på over fem sider med skrifttype
Times New Roman, 12 pkt., halvannan linjeavstand.
Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt
gitt skriftleg eksamen.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 3 av 28
Tema
Vel anten alternativ A eller alternativ B.
Du står fritt til å velje anten alternativ A eller alternativ B. Under skriftleg eksamen vil dette vere
utgangspunkt for spørsmål knytte til læreplanmål. Du må derfor ta med arka frå denne
førebuingsdelen til eksamen.
Vedlegg til alternativ A
Alternativ A inneheld tre artiklar.
Artikkel 1A:
Gentest-rush etter Jolie-operasjoner, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gentest-rushetter-Jolie-operasjoner-7264811.html, lasta ned 01.12.14
Artikkel 2A:
Vil forby gensnoking, http://www.bioteknologiradet.no/2014/08/vil-forby-gensnoking/, lasta
ned 01.12.14
Artikkel 3A:
Gentesting, http://www.bion.no/filarkiv/2010/07/temaark_gentesting_2007.pdf, lasta ned
30.11.14
Vedlegg til alternativ B
Alternativ B inneheld tre artiklar.
Artikkel 1B:
Saken forklart. 3D-printing og fremtidens industriproduksjon, http://teknologiradet.no/
wp-content/uploads/sites/19/2013/08/SF-3D-printing-og-fremtidensindustriproduksjon- 2013.pdf, lasta ned 01.12.14
Artikkel 2B:
3D-printing. Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid, http://www.tu.no/
it/2014/10/26/slik-kan-3d-printing-endre-industrien-for-alltid, lasta ned 01.12.14
Artikkel 3B:
Teknologiene som kan endre måten vi lever på, http://forskning.no/informasjonsteknologimiljoteknologi/2013/07/teknologiene-som-kan-endre-maten-vi-lever-pa, lasta ned 01.12.14
Bruk dagen til å samle inn relevant informasjon frå nettet og andre kjelder. Det materialet du
samlar inn, kan du ta med til eksamen. Du bør også ta med læreplanen. Når du svarer på
oppgåvene, er det viktig å vise kompetanse innan relevante læreplanmål.
Forfattarane av artiklane i alternativ A og alternativ B ønskjer ikkje å bli kontakta.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 4 av 28
Bokmål
Informasjon til forberedelsesdelen
Forberedelsestid
Forberedelsestiden varer én dag.
Hjelpemidler
På forberedelsesdagen er alle hjelpemiddler tillatt, inkludert bruk av
Internett.
På eksamen er alle hjelpemiddler tillatt, bortsett fra Internett og
andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon.
Ta med arkene fra forberedelsesdelen til eksamen.
Vedlegg
Artikkel 1A: Gentest-rush etter Jolie-operasjoner,
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gentest-rush-etter-Jolieoperasjoner-7264811.html, lastet ned 01.12.14
Artikkel 2A: Vil forby gensnoking,
http://www.bioteknologiradet.no/2014/08/vil-forby-gensnoking/,
lastet ned 01.12.14
Artikkel 3A: Gentesting,
http://www.bion.no/filarkiv/2010/07/temaark_gentesting_2007.pdf,
lastet ned 30.11.14
Artikkel 1B: Saken forklart. 3D-printing og fremtidens
industriproduksjon,
http://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/19/2013/08/SF3D-printing-og-fremtidens-industriproduksjon-2013.pdf, lastet ned
01.12.14
Artikkel 2B: 3D-printing. Slik kan 3D-printing endre industrien for
alltid, http://www.tu.no/it/2014/10/26/slik-kan-3d-printing-endreindustrien-for-alltid, lastet ned 01.12.14
Artikkel 3B:Teknologiene som kan endre måten vi lever på,
http://forskning.no/informasjonsteknologimiljoteknologi/2013/07/teknologiene-som-kan-endre-maten-vi-leverpa, lastet ned 01.12.14
Bruk av kilder
Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en
slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og
annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitater fra Internett,
skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 5 av 28
Andre opplysninger
Selve eksamen består av oppgave 1 og oppgave 2.
Forberedelsesdelen gjelder bare oppgave 1.
Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden
kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning.
Informasjon om
vurderingen
Oppgave 1 og oppgave 2 teller omtrent like mye ved vurdering av
besvarelsen.
Svaret på oppgave 1 bør ikke overstige fem sider med skrifttype
Times New Roman, 12 pkt., halvannen linjeavstand.
Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til
sentralt gitt skriftlig eksamen.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 6 av 28
Tema
Velg enten alternativ A eller alternativ B.
Du står fritt til å velge enten alternativ A eller alternativ B. Under skriftlig eksamen vil dette
være utgangspunkt for spørsmål knyttet til læreplanmål. Du må derfor ta med arkene fra
denne forberedelsesdelen til eksamen.
Vedlegg til alternativ A
Alternativ A inneholder tre artikler.
Artikkel 1A:
Gentest-rush etter Jolie-operasjoner, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gentest-rushetter-Jolie-operasjoner-7264811.html, lastet ned 01.12.14
Artikkel 2A:
Vil forby gensnoking, http://www.bioteknologiradet.no/2014/08/vil-forby-gensnoking/, lastet
ned 01.12.14
Artikkel 3A:
Gentesting, http://www.bion.no/filarkiv/2010/07/temaark_gentesting_2007.pdf, lastet ned
30.11.14
Vedlegg til alternativ B
Alternativ B inneholder tre artikler.
Artikkel 1B:
Saken forklart. 3D-printing og fremtidens industriproduksjon, http://teknologiradet.no/
wp-content/uploads/sites/19/2013/08/SF-3D-printing-og-fremtidensindustriproduksjon- 2013.pdf, lastet ned 01.12.14
Artikkel 2B:
3D-printing. Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid, http://www.tu.no/
it/2014/10/26/slik-kan-3d-printing-endre-industrien-for-alltid, lastet ned 01.12.14
Artikkel 3B:
Teknologiene som kan endre måten vi lever på, http://forskning.no/informasjonsteknologimiljoteknologi/2013/07/teknologiene-som-kan-endre-maten-vi-lever-pa, lastet ned 01.12.14
Bruk dagen til å samle inn relevant informasjon fra nettet og andre kilder. Det materialet du
samler inn, kan du ta med til eksamen. Du bør også ta med læreplanen. Når du svarer på
oppgavene, er det viktig å vise kompetanse innen relevante læreplanmål.
Forfatterene av artiklene i alternativ A og alternativ B ønsker ikke å bli kontaktet.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 7 av 28
Alternativ A
Artikkel 1A: Gentest-rush etter Jolie-operasjoner
Sykehusene melder om «Jolie-effekt». Oslo universitetssykehus fikk 75 prosent flere
henvendelser etter nyheten om superstjernens operasjoner.
Målfrid Bordvik
Oppdatert: 27. juli 2013

Seksjonsoverlege Lars Fredrik Engebretsen mener Angelina Jolie har gjort en god gjerning ved å skape
blest rundt arvelig kreft. Når en av verdens vakreste kvinner forteller at hun har fjernet brystene, kan det
bli enklere for norske kvinner med samme genfeil å gjøre det samme, tror han. FOTO: NEIL HALL
I midten av mai ble det kjent at den berømte skuespilleren og FN-ambassadøren Angelina Jolie
(37) hadde valgt å fjerne brystene etter gentest. Testen avdekket at Jolie var bærer av en
arvelig genfeil som gir svært høy risiko for å utvikle brystkreft og eggstokkreft.
Norske kvinner kan få utført den samme genetiske kartleggingen ved sykehus i Oslo, Bergen,
Trondheim og Tromsø. Avdelingene for medisinsk genetikk melder nå om økt pågang i
kjølvannet av den massive medieoppmerksomheten rundt Jolie.
– Da nyheten sprakk på den måten, tenkte vi at det kom en effekt. Og den kom. I mai og juni
hadde vi en økning i henvendelser for arvelig kreft på 75 prosent for arvelig kreft, sier Ketil
Heimdal, seksjonsoverlege ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus.
Lengre ventetid
Avdelingen er ikke bemannet for å håndtere så mange pasienter, og resultatet er lengre
ventetid. Ventetiden ligger allerede på cirka ett år, men prioriterte pasienter kommer til på få
uker.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 8 av 28
Også Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital melder om en betydelig økning i
antall henvisninger for arvelig kreft, en oppgang på cirka 20 prosent sammenlignet med
samme tidspunkt i fjor. Brystkreft utgjør cirka to tredjedeler av sakene.
– Noen pasienter nevner at de har lest og hørt om Angelina Jolie, og lurer på om de kan ha
samme eller lignende genfeil, bekrefter Lars Fredrik Engebretsen, leder for seksjon for klinisk
genetikk på Haukeland Universitetssykehus.
Angelina Jolie fjernet brystene etter gentest
- Mine leger anslo at jeg hadde 87 prosent risiko for å utvikle brystkreft, skriver skuespilleren i
et avisinnlegg.
– Trigget av Jolie
Inga Bjørnevoll, seksjonsleder på medisinsk genetisk poliklinikk ved St. Olavs Hospital, tror
oppmerksomheten rundt Jolie kan ha fått norske kvinner til å gjøre noe de lenge har utsatt.
– Henvisningene kommer fra folk som har opphopning av kreft i familien, og som har tenkt på
det en stund. Medieoppmerksomheten rundt Jolie kan ha trigget dem til å ta kontakt, tror
Bjørnevoll.
Rundt 2800 norske kvinner får brystkreft hvert år, og minst fire prosent av all brystkreft er
arvelig. For å komme til genetisk veiledning trenger man henvisning fra lege. Sykehuset
kartlegger så familiens sykdomshistorie.
– Jo flere personer med samme kreftdiagnose og jo yngre alder ved sykdomsdebut, jo større er
sannsynligheten for at det dreier seg om arvelig kreft, sier Engebretsen.
- Jeg føler meg helt topp
Skuespilleren Angelina Jolie sier at hun er veldig glad for at hennes avgjørelse om å fjerne
brystene har ført til en diskusjon rundt kvinners helse.
Flere fjerner bryst
Er man i risikogruppen, blir det tatt en blodprøve, som vil avdekke om man har de såkalte
kreftgenene, BRCA1 eller BRCA2. Mens «vanlige» kvinner har 10 prosent risiko for å utvikle
brystkreft, er risikoen for personer med genfeil 60–80 prosent. Alle som gentester seg er
pålagt samtale med genetisk veileder. Kvinnen må deretter ta stilling til hva hun vil gjøre; gå til
hyppige kontroller eller operere bort organ. Hver familie blir vurdert individuelt, og kirurgene
utfører vanligvis ikke mastektomi på kvinner som er yngre enn 35 år.
– Flere og flere velger å fjerne bryst, det er den måten vi senker kreftrisikoen mest, sier
Engebretsen.
Engebretsen roser Jolie for åpenheten, og synes det er positivt at flere kvinner gentester seg.
– Det er tøft å gjøre det Angelina Jolie har gjort. For kvinner som vurderer å fjerne organ, kan
det virke mindre skremmende når en så profilert person har gjort det.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 9 av 28
Artikkel 2A: Vil forby gensnoking
Når analysen skjer i utlandet, er ikke testlaboratoriet underlagt den norske
bioteknologiloven. Foto: iStock
Det er en krenkelse å genteste andre uten tillatelse, mener Bioteknologirådet.
Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt
Det bør være forbudt å teste andres arvestoff uten deres tillatelse, mener Bioteknologirådet. I
dag mangler klare regler for privatpersoner som bestiller gentester på det private markedet.
Det er dette hullet i lovverket Bioteknologirådet nå vil tette.
I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skriver rådet at «testing av andres arveanlegg
eller slektskap uten vedkommendes samtykke er en krenkelse av individets integritet og rett til
selvbestemmelse. Rådet mener derfor at gentester uten samtykke bør forbys.»
Bioteknologirådet mener et forbud bør oppfylle følgende krav:
- Forbudet bør gjelde bestilling og utføring av analyser, og bør ikke begrenses til bestemte typer
bruk av analyseresultatene.
- Forbudet bør gjelde alle typer opplysninger som kan utledes av arvestoffet.
- Det bør være ulovlig å bestille eller formidle slik analyse av arvestoffet til andre selv om selve
analysen gjennomføres i utlandet.
- Overtredelser bør kunne straffes og gi rett til erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk
skade.
- Straffansvaret bør gjelde også for privatpersoner.
En slik lovendring ville også ramme norske aktører som i dag tilbyr anonymiserte DNA- og
slektskapstester.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 10 av 28
Utfordrer personvernet
Ifølge Bioteknologirådet kan postordretester være problematisk ut fra personvernhensyn.
Genetiske selvtester selges direkte til kunden over nett eller disk, uten at man trenger å gå via
legen. Prøven kan tas hjemme og så sendes med post for analyse. Dermed er det vanskelig å
sjekke at prøven faktisk kommer fra den personen som sender inn. Mange selskaper krever
ikke skriftlig samtykke, og en signatur lar seg uansett lett forfalske.
Foreløpig finnes det få norske aktører i denne bransjen. Private slektskapstester har vært
tilgjengelig fra Norge i noen år. Flere av firmaene sender prøvene til utlandet for analyse.
Det finnes ingen tilgjengelig statistikk på hvor mange nordmenn som har benyttet seg av
internasjonale postordre-gentester. Den største aktøren på markedet, det amerikanske firmaet
23andMe, oppgir å ha omtrent 700 000 kunder totalt. I en epost til Bioteknologirådets
sekretariat skriver firmaet at de ikke har informasjon om hvor mange av kundene som er
norske.
Helsedirektoratet vurderer apotektester
Våren 2014 ble gentester for helse og andre egenskaper for første gang tilbudt over disk på
norske apoteker (se GENialt nr. 2-2014). I likhet med flere av slektskapstestene, gjennomføres
også disse testene uten noen form for ID-sjekk. Gentestene markedsføres under varemerket
yes/no som eies av Dynamic Code AB i Linköping i Sverige. Der ligger også testlaboratoriet som
kundene sender prøvene inn til.
Det svenske firmaet har hatt egne jurister til å vurdere deres tester opp mot den norske
bioteknologiloven, og firmaet har sendt sin tolkning til Helsedirektoratet. I en epost til GENialt
forteller administrerende direktør Anne Kihlgren i Dynamic Code at svaret fra firmaets jurister
er at «Bioteknologiloven etter vår innledende vurdering ikke vil være anvendelig».
I august kom svaret fra Helsedirektoratet, som mener mye taler for at apotekenes salg av disse
testene ikke krever godkjenning etter dagens bioteknologilov. Men Helsedirektoratet ber Helseog omsorgsdepartementet vurdere om loven i framtiden også bør stille krav til virksomheter
som tilbyr tester for sykdomsrisiko (såkalte prediktive og presymptomatiske undersøkelser)
direkte til forbrukere.
Evaluering av loven
Bioteknologirådets uttalelse om gensnoking er del av rådets arbeid med å gi innspill til hvordan
bioteknologiloven kan oppdateres og forbedres. Loven skal nemlig revideres, og myndighetene
har bedt Bioteknologirådet om synspunkter. Bioteknologirådet har imidlertid ikke tatt stilling til
om lovforbudet mot gentesting av andre bør inn i bioteknologiloven eller en annen lov.
Fram mot sommeren 2015 vil Bioteknologirådet komme med en rekke uttalelser om de ulike
saksfeltene bioteknologiloven dekker. Rådet vil blant annet uttale seg om flere sider ved
reglene for gentester.
Mer om saken
Forby gensnoking! Kronikk av Kristin Halvorsen på NRK Ytring
Debatt om gensnoking på Dagsnytt 18
Bioteknologirådets uttalelse (PDF)
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 11 av 28
Artikkel 3A: Gentesting
Gentesting
Temaark fra Bioteknologinemnda • Oppdatert september 2007 • www.bion.no
I dette temaarket ser vi på de medisinske og
etiske problemstillingene vi kommer borti i forhold til gentesting. Først skal vi imidlertid se på
hva en gentest er, hvordan kromosomavvik og ulike genvarianter kan føre til sykdom og
hvordan vi arver sykdomsgener.
Kromosomavvik
Hele arvestoffet, genomet, til en organisme er
delt opp i enheter som kalles kromosomer. Kromosomene finner vi i cellekjernen i cellene våre.
Hvert kromosom består av et langt DNA-molekyl.
Hos mennesket består hele arvestoffet, det
humane genom, av 46 kromosomer eller 23 kromosompar (se bildet nede til høyre). Hvert kromosom har en bestemt størrelse og inneholder
bestemte gener. De 22 første kromosomparene
kalles autosomer, mens det siste paret er
kjønnskromosomene. Der har kvinner to X-kromosomer, mens menn har ett X-kromosom og
ett Y-kromosom.
Ved å tilsette farge til cellen kan man se kromosom
ene i mikroskop under celledelingen. Da kan man se
kromosomavvik; det vil si om det er et unormalt
antall kromosomer eller unormal størrelse på kromosomene. Det siste kan skyldes at kromosombiter er blitt borte eller har koblet seg på andre kromosomer. En kjent form for kromosomavvik er den
som gir Downs syndrom. Personer med Downs
syndrom har en ekstra kopi av kromosom 21.
Gener
På kromosomene ligger genene våre. Et gen er en
del av arvestoffet som koder for et protein. Rekkefølgen på byggesteinene i genet – basene A, C,
G og T – bestemmer rekkefølgen på byggesteinene i proteinet – aminosyrene. Tre og tre baser
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Hva er en gentest?
Dersom man undersøker en persons arvestoff
(DNA) for å se hvilke genvarianter personen har,
har man utført en gentest. Også analyse av for
eksempel kromosomer, proteiner og organer kan
gi informasjon om arveegenskapene til en person
og kan derfor defineres som genetiske analyser.
I dag har vi først og fremst gentester for sjeldne,
alvorlige sykdommer der det er en klar sammenheng mellom et bestemt gen og sykdommen.
Kromosomanalyse
Man ser på antall kromosomer og størrelsen på
kromosomene.
Analyse av genene
Man ser på oppbyggingen av enkeltgener.
1
6
2
7
13
19
3
8
14
20
4
9
15
10
16
21
22
5
11
12
17
18
X
Y
Kromosomene til en mann.
Foto: Universitetssykehuset Nord-Norge.
Side 12 av 28
Gentesting • Oppdatert september 2007 • Bioteknologinemnda • www.bion.no
koder for én og én aminosyre. Endringer i et gen kan gi endringer i funksjonen til proteinet genet koder for.
Genvarianter og sykdom
Et gen finnes normalt i flere varianter i
befolkningen (se faktaboks). Noen få
genvarianter gir sykdom eller økt risiko
for sykdom. Vi har to kopier av hvert
gen der den ene er arvet fra far og den
andre fra mor. Derfor kan mange av oss
ha to ulike varianter av genene.
Enkelte sykdommer, såkalte monogene
sykdommer, skyldes at man har
bestemte varianter av ett bestemt gen.
Noen av disse sykdommene er dominante, det vil si at det er nok å arve genvarianten som gir sykdom, fra én av foreldrene. Dersom en av foreldrene har
én kopi av denne genvarianten, er det 50
prosent risiko for at barnet arver denne
sykdomsdisposisjonen (se figur 1 under).
Huntingtons sykdom er et eksempel på
en slik sykdom (les mer om den på nett).
For de fleste monogene sykdommer er
det slik at man må arve genvarianten
som gir sykdom, fra begge foreldrene
for å bli syk. Disse sykdommene kalles
recessive. Dersom begge foreldrene har
Dominante sykdomsgener
én kopi hver av genvarianten, er det 25
prosent risiko for at barnet får sykdommen (figur 1). Et eksempel på en slik
sykdom er cystisk fibrose (les mer om
den på nett).
I noen tilfeller er det slik at bestemte
genvarianter bare øker risikoen for at
man får en sykdom, men man får ikke
nødvendigvis sykdommen. Et eksempel
på dette er genvarianter som øker risikoen for brystkreft. De som har
bestemte varianter av de såkalte ”brystkreftgenene” BRCA1 og BRCA2 (BRCA
kommer av det engelske ordet for
brystkreft – breast cancer), har økt
risiko for å få brystkreft, men det er
ikke sikkert de får det.
Analyse av genvarianter
Genvarianter/alleler
I arvestoffet vårt er det mennesker i mellom ca.
én variasjon for hvert 1000 basepar (vi har totalt
3,2 milliarder basepar i hver kopi av DNA-et
vårt). Det er faktisk større forskjeller innad i en
folkegruppe enn mellom ulike folkegrupper. Selv
om alle mennesker har de samme genene, har vi
altså ikke helt identisk gensekvens (rekkefølgen
på basene A, C, G og T i genene våre). Vi har
ulike genvarianter, eller alleler. Noen gen
varianter gir utslag på hvordan proteinet ser ut
og fungerer, og noen gjør at genene får noe ulik
aktivitet, det vil si at vi produserer ulike mengder proteiner fra genene. Dette er med på å gi
oss forskjellige egenskaper.
Les mer om kromosomer og gener på temaark om arv og genetikk.
Ulike typer gentester
Ved en genetisk undersøkelse der man
studerer spesifikke genvarianter, trenger man celler fra den som skal testes.
Det får man for eksempel fra en blodprøve. Her studerer man ikke cellene i
mikroskop slik som ved en kromosomanalyse. I stedet isolerer man arvestoffet, DNA, og lager mange kopier av
akkurat det genet/de genene som skal
undersøkes. Deretter undersøker man
hvilke genvarianter den som tester seg,
Recessive sykdomsgener
Testing av syke personer – diagnostiske tester
Syke personer kan genteste seg for å få undersøkt om sykdommen de har, skyldes genetiske
faktorer. På denne måten kan de få en diagnose og få behandling deretter, dersom det finnes, og få vite om risikoen for å føre sykdommen videre.
Testing av friske personer
Siden gentester gir samme svar uavhengig av når
i livet man tar dem, kan også friske personer
teste seg for å få informasjon om risiko for sykdom. Her har man ulike typer tester:
- Presymptomatiske tester: Tester som påviser
om vedkommende har en bestemt genvariant
som helt sikkert vil gi sykdom.
Syk far
Syk
sønn
Syk
datter
Frisk far bærer Frisk mor bærer
Frisk mor
Frisk
sønn
Frisk
datter
Syk
sønn
Frisk
datter
bærer
Frisk
sønn
bærer
Frisk
datter
Figur 1. Syke personer er vist i grønt. Friske personer er vist i oransje. Genvariantene er vist
som stolper på kroppene til personene. Hver person har to kopier av et gen, der den ene
er arvet fra far og den andre fra mor. Genvariant som er koblet til sykdom, er vist i sort.
Normal genvariant er vist i hvitt.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
- Prediktive tester: Tester som viser om man
har en bestemt genvariant som gjør at en sykdom med større sannsynlighet kan, men ikke
nødvendigvis vil, inntreffe.
- Bærerdiagnostiske tester: Tester som påviser
om man er bærer av arvelige sykdommer som
kun viser seg i senere generasjoner. Det kan
være sykdommer som kan ramme barna, dersom man får barn sammen med en annen som
har arveanlegg for den samme sykdommen
(recessive sykdommer), eller det kan være
kjønnsbundne sykdommer, som kan ramme
sønner, men ikke døtre av friske kvinnelige
bærere.
Side 13 av 28
Analyse av genvarianter
Figur 2. Fra den biologiske prøven kopierer man opp det genet man skal undersøke. Deretter utfører man en
analyse for å se hvilke genvarianter personen har. Under ser du eksempler på noen metoder man kan bruke.
Alle metodene baserer seg på at rekkefølgen på basene i genvariantene hos syke og friske er litt forskjellig.
Forskjellen kan i noen tilfeller være bare én base.
Størrelse
på DNA-bit
Frisk
Syk
Biologisk
prøve (her blodprøve) som inneholder
celler med DNA.
Bærer
Stor
Frisk
A A G A A G T TC C TA
Syk
A A G A A G T TC T TA
Ukuttet
gen
Del av
kuttet gen
Liten
Del av
kuttet gen
Genet blandes med et enzym som man vet bare
kutter én av genvariantene. Ved hjelp av en
metode som kalles gel-elektroforese separerer
man deretter DNA-bitene etter størrelse.
Dermed kan man se hvilken genvariant personen har. Her er vist eksempel fra testing av en
recessiv sykdom. Man har brukt et enzym som
kutter den friske genvarianten, men ikke den
syke genvarianten. Personer som er bærere, har
begge genvariantene.
har av akkurat dette genet (se figur 2).
En analyse av arvematerialet gir ikke
nødvendigvis informasjon om hvor mye
protein som produseres fra genet, og
om proteinet virker som det skal.
Analysen sier heller ikke alltid noe om
hvor syk man blir dersom man skulle
rammes av sykdommen.
Arv og miljø
Det er ikke slik at det for alle sykdommer er nok å ha bestemte genvarianter
for å få sykdommen. Hvorvidt det å ha
en bestemt genvariant fører til utvikling
av sykdom eller ikke, vil i de fleste tilfeller avhenge av samspillet med personens andre gener og miljøfaktorer som
vi utsettes for hele tiden, helt fra tiden
i mors mage.
Alle de store folkesykdommene, som
kreft, allergi, hjerte- og karsykdommer,
Genet sekvenseres slik at
man finner rekkefølgen
på basene A, C, G og T i
genvariantene til personen.
I dette eksempelet har den
som er syk, genvarianter der
C-er er blitt til T-er, det vil
si at det er T-er i en posisjon
det normalt er C-er.
diabetes og demens, skyldes et komplekst samspill mellom gener og miljøfaktorer. Derfor er det vanskelig å
finne genvariantene som øker risikoen
for disse sykdommene. Det er også
vanskelig å si hvor mye hver enkelt
genvariant øker risikoen.
For kreft, for eksempel brystkreft, er
det bare omtrent 10 prosent av sykdomstilfellene som i hovedsak skyldes
arv. Rundt halvparten av disse skyldes
varianter av genene BRCA1 og BRCA2.
Den andre halvparten skyldes andre
arvelige faktorer. For resten av tilfellene er årsaken mer kompleks.
For å finne sykdomsgener studerer man
gjerne store grupper mennesker og
sammenligner genvariantene til syke og
friske personer. For å si hva som skyldes genetiske faktorer og hva som skyldes miljøfaktorer, er det også nyttig å
studere eneggede og toeggede tvillinger.
Eksempel på mer moderne teknologi. En
robot kan sette millioner av små DNA-biter
tett i tett på en liten glassbrikke. Pasientens
DNA kuttes i biter og fester seg til respektive
DNA-biter. Fargen man får frem i et punkt,
avhenger av hvilken genvariant personen
har av et bestemt gen. Ved hjelp av denne
teknologien kan man sjekke enormt mange
genvarianter på en gang. (Bilde: Norsk Mikromatrisekonsortium, microarray.no)
Kirken på Kypros krever gentesting
På Kypros er én av sju personer bærer av den
alvorlige recessive blodsykdommen talassemi.
Én av 158 nyfødte forventes å ha sykdommen.
På 1960-tallet, da det ble utviklet en ny
behandling for pasientene, steg kostnadene til
det kypriotiske helsevesenet formidabelt, og
man fryktet at helsevesenet ville kollapse. Det
ble utviklet et program der par som hadde
fått barn med sykdommen, fikk genetisk veiledning i håp om at de skulle unngå å få flere
barn. Fra 1977 fikk alle tilbud om fosterdiagnostikk (undersøkelse av foster). Fra 1983 har
den gresk-ortodokse kirken på Kypros krevd
at alle som ønsker å gifte seg i kirken må
teste om de er bærere. Kirkens mål var å
unngå ekteskap mellom bærere, eller at paret
unnlot å få barn. Dette og flere andre tiltak,
blant annet selvvalgt abort av rammede fostre, har ført til at det i dag nesten ikke fødes
barn med talassemi på Kypros.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Gentesting • Oppdatert september 2007 • Bioteknologinemnda • www.bion.no
Side 14 av 28
Gentesting • Oppdatert september 2007 • Bioteknologinemnda • www.bion.no
Etiske problemstillinger ved gentesting av friske personer
Mulige grunner til å genteste seg
Mulige grunner til å la være å teste seg
Det er mulig å begynne forebyggende behandling av sykdommen dersom slik behandling finnes.
Det finnes ingen behandling eller muligheter for å forebygge
sykdommen (som ved Huntingtons sykdom).
Det kan være lettere å planlegge livet, for eksempel kan man
avgjøre om man skal ha barn eller ikke og ta avgjørelser med
hensyn til jobb og utdannelse.
Det å vite at man er disponert for sykdom kan i seg selv være
ødeleggende for den enkeltes livskvalitet.
Man får visshet i om man har arvet en bestemt genvariant som
disponerer for en bestemt sykdom. Noen vil mene at de får et
bedre liv. Dette gjelder (kanskje) særlig de som får påvist at de
ikke er disponert for sykdommen.
Testen sier ikke bare noe om den som tester seg, men også at
disse genvariantene finnes i familien. Testingen kan medføre at
enkelte andre familiemedlemmer som ikke ønsker denne type
informasjon, likevel får det. De kan dermed miste muligheten til
ikke å vite om de har økt risiko for sykdom.
Resultatet av testen kan i noen tilfeller være viktig for andre
familiemedlemmer.
Det stiller en overfor valg man ikke ønsker, for eksempel
fosterdiagnostikk.
Gentesting i dag og fremover
Genetisk veiledning
Til nå har vi stort sett hatt gentester for sjeldne, arvelige
tilstander der det er en klar sammenheng mellom bestemte
genvarianter og sykdom (for eksempel Huntingtons sykdom
og cystisk fibrose).
Dersom man som frisk vurderer å ta en gentest, skal man
ha genetisk veiledning før man eventuelt tar testen. Det er
fordi man skal kunne gjøre et valg basert på best mulig
informasjon. Dersom man bestemmer seg for å ta testen
fordi man ønsker den informasjonen testen gir, skal man
også ha genetisk veiledning under testingen og etter at
testresultatet er klart.
Etter hvert som man finner sammenhengen mellom flere
sykdommer og genvarianter, vil vi få flere gentester også for
mer vanlige sykdommer. I disse tilfellene vil det være slik at
bestemte genvarianter ikke med sikkerhet gir sykdom, men
det kan være at de (bare) øker risikoen for sykdom. Det kan
også være hundrevis av varianter av ulike gener som gir økt
risiko for samme sykdom. Vi må også huske at genvarianter
som er vist å øke risikoen for en sykdom, kan ha andre,
gunstige effekter som man ikke har oppdaget ennå.
Under en genetisk veiledning skal helsepersonell som er
spesielt kvalifisert til denne typen arbeid, hjelpe personen,
og familien om nødvendig, til blant annet å forstå de medisinske fakta, hvordan sykdommen vil utvikle seg, hva som
er tilgjengelige behandlingsmuligheter, og risikoen for at
andre i familien skal rammes. Det er også viktig at man får
hjelp til å nyttiggjøre seg den informasjonen man får.
Gentesting av friske personer
Les mer på www.bion.no
For friske personer er det ikke alltid lett å avgjøre om man
skal teste seg eller ikke (se boksene over). Dersom man
kjenner til at det er arvelig sykdom i familien, kan det være en
belastning ikke å vite om man selv er disponert for å få sykdommen. Men det kan også være en belastning å leve med et
testresultat som viser at man vil bli syk eller har økt risiko
for sykdom. Man kan også være utsatt for press fra familien
som ønsker at man skal teste seg. For friske personer skal
det være frivillig om man ønsker å genteste seg eller ikke, og
i bare helt spesielle tilfeller kan foreldre genteste friske barn.
-Norsk lov
-Mer om sykdommene som er nevnt i temaarket
-Mer om etiske dilemmaer ved gentesting av barn
-Fosterdiagnostikk
-Mutasjoner – endringer i arvestoffet
-Læringsressurser (blant annet rollespill)
-Andre temaark
-Tips til videre lesning
ISBN 978-82-91-68343-0 Oppdatert: 24.09.07
1. opplag: 9000 (20.07.06), 2. opplag: 6500 (25.08.06) 3. opplag: 5000 (24.09.07)
Bioteknologinemnda, Prinsens gt. 18, Boks 522 Sentrum, 0105 OSLO
Tlf.: 24 15 60 20 Faks: 24 15 60 29 E-post: [email protected]
Internett: www.bion.no
Redaktør: Norunn K. Torheim Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 15 av 28
Alternativ B
Artikkel 1B: Saken forklart. 3D-printing og fremtidens industriproduksjon
En 3D-printer er en maskin som bygger tredimensjonale objekter ut fra en datategning. Objektene bygges lag for lag i ett
stykke, i stedet for å settes sammen av
ulike komponenter. Datategningen lages
enten ved at et fysisk objekt scannes, eller
ved at den tegnes.
Det finnes tre hovedtyper 3D-printere.
Ekstruder-baserte maskiner presser et
oppvarmet plastmateriale gjennom en smal
dyse som smeltes sammen med foregående
lag. Væskebaserte modeller bruker UV-lys til
å herde lag på lag i en fotosensitiv væske. I
pulverbaserte maskiner herdes en
pulverløsning ved hjelp av laserlys.
Printingen av et objekt kan ta fra forholdsvis
få minutter til flere timer, avhengig av
modellens størrelse og kompleksitet, samt
presisjonskrav og anvendt teknikk.
Bruken av 3D-printere er del av en utvikling
der stadig mer av produktutvikling og
produksjonsprosesser digitaliseres. Tidligere
kunne ulike bidragsytere sitte hver for seg
med separate modeller og verktøy. I dag ser
vi en mer sømløs integrasjon av design,
styrkeberegning og produksjon. Ulike aktører
kan arbeide med utgangspunkt i samme
datamodell. Samarbeid blir lettere og kan gå
raskere. Kompleksiteten i design- og
produktutviklingsprosesser kan reduseres.
Muligheten for skreddersøm av produkter til
kundens ønsker øker.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Tilgjengelighet og utbredelse
3D-printere finnes kommersielt tilgjengelige i
ulike størrelser og kvaliteter, fra ca. 5.000 til
6-7 millioner norske kroner. Dyrere maskiner
kan bygge større objekter, med høyere
presisjon, og mulighetene for å kombinere
materialer og farger er bedre.
De senere årene har tilbudet av forholdsvis
billige 3D-printere økt betydelig. Antallet
solgte printere for hjemmemarkedet er tidoblet på tre år, fra 1.900 i 2009, til ca. 6.900
i 2010, og ca. 24.000 i 2011.
Saken forklart nr. 7, desember 2012
Ny teknologi er i ferd med å endre betingelsene for industriell produksjon. Ny, digitalisert
produksjonsteknologi er raskere, billigere og mer fleksibel. 3D-printere er en slik ny
teknologi. De bygger tredimensjonale objekter ut fra en datafil, og har blitt såpass rimelig
at det er mulig for enhver å produsere hjemmefra. Sammen med en økende trend for å
dele design over nett står vi kanskje på terskelen av en ny tidsalder for produksjon.
En rekke norske virksomheter bruker 3Dprintere. Eksempler er arkitektkontorer (som
Snøhetta), møbelprodusenter (som
Scandinavian business seating), designbyråer
og modellbyggeverksteder (som selskapene
Vendor, Pavels Design og Nordic3D).
3D-printere har flere anvendelsesområder. For
det første kan de brukes til å lage prototyper.
Hvis prototypen må endres, gjøres dette
forholdsvis enkelt ved å justere tegningen og
printe en ny (såkalt «rapid prototyping»). Det
kan gi betydelig tids- og kostnadsreduksjon.
For det andre kan 3D-printere brukes til visualisering av fysiske objekter. Visualisering er
viktig innen blant annet produktutviklingsprosesser, arkitektur og markedsføring. Samarbeide og produktutvikling er lettere med
utgangspunkt i et fysisk objekt enn en tegning.
«Å gripe for å begripe» er viktig og nyttig.
Side 16 av 28
Saken forklart:
3D-printing
Redaksjon:
Jon Fixdal, Tore Tennøe
Mer informasjon:
www.teknologiradet.no
3D-printere kan også brukes til produksjon
av spesialiserte sluttprodukter. Et eksempel
er spesialtilpassede høreapparat basert på
et avstøp av pasientens øregang, et annet
eksempel er produksjon av proteser.
Printing av reservedeler er et fjerde
anvendelsesområde. Det amerikanske
forsvaret ser dette som en interessant
mulighet for styrker langt hjemmefra.
Økonomien endres
Med bruk av 3D-printere kan små produksjonsvolum og «skreddersøm» av produkter
til kundens krav bli økonomisk lønnsomt.
Store produksjonsvolum trenger ikke lenger
være en forutsetning for fortjeneste, det
kan være god økonomi i å produsere små
volum for nisjemarkeder. Kostnadene ved å
variere et produkt kan reduseres. Tilgang til
avanserte produksjonslokaler vil ikke lenger
være avgjørende for å lage en gjenstand.
Virksomheter som spesialiserer seg på
småskala produksjon er i ferd med å vokse
frem, blant annet i USA.
Design kan demokratiseres
3D-printere kan, sammen med 3D-designprogrammer, gjøre det mulig for enhver å
designe, endre og tilpasse produkter til
eget behov og ønsker. «Personaliserte»
produkter kan bli vanligere.
Samtidig ser vi en økende kultur for å samarbeide med andre og dele design over
internett. Et eksempel er nettsiden
Thingiverse.com. Produktutviklingsprosesser åpnes opp for langt flere enn det som
tidligere har vært tilfelle. Man vil ikke
lenger være avhengig av å tilhøre et større
selskap for realisere ideer. Det finnes i dag
virksomheter der du kan sende inn din 3Dtegning og få objektet printet ut. Det blir
enklere å realisere egne ideer.
Veksten i salget av 3D-printere for hjemmemarkedet kan bidra ytterligere til å flytte design ut av tradisjonelle produksjonslokaler.
Flere av maskinene kan dessuten kjøpes som
byggesett, og det finnes dedikerte grupper på
internett der man kan få tips for hvordan
eventuelle problemer kan løses og hvordan
maskinenes ytelse kan bedres. Dette bidrar
til at grunnleggende kunnskap om teknologien spres ytterligere.
Hvem skal eie tingene?
Bruk av 3D-printere kan reise rettighetsspørsmål. Tegninger til objekter vil enkelt
kunne stjeles og objektene kan printes uten
lov («object piracy», jf. debatten om rettigheter til digitalisert musikk og litteratur).
Utfordringer for videre utbredelse
3D-printere kan gjøre produksjon billigere og
lettere tilgjengelig for enhver. Vi kan alle bli
vår egen designer. Potensialet er stort. Kan
3D-printere endre hvordan vi produserer ting
slik PCen endret informasjonsbehandling?
Produksjon for salg i større volumer synes
foreløpig å ligge lenger frem i tid. Likeledes
er materialegenskapene til produktene en
utfordring. Kan man printe sterke nok objekter for bruk gjennom lang tid? Komplekse
produkter som trenger ulike materialer, slik
som en joggesko, er også en utfordring. Printing av kjemiske substanser (til for eksempel
medisin) eller som erstatning for tradisjonell
mat er foreløpig på visjonsstadiet.
3D-printere vil ikke erstatte alle andre produksjonsteknologier. De er i dag primært et
viktig supplement. Men ettersom 3Dprinterne videreutvikles vil vi få se mer kompliserte 3D-printede produkter enn dagens,
samtidig som anvendelsesområdene vil bli
flere.
Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Det ble opprettet ved
kgl.res. 30.april 1999 etter initiativ fra Stortinget. ”Saken forklart” utgis av Teknologirådets
sekretariat.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 17 av 28
Artikkel 2B: 3D-printing. Slik kan 3D-printing endre industrien for
alltid.
Vil bidra til en voldsom endring i produksjonsteknologien og gi store ringvirkninger.
Av Odd Richard Valmot
Publisert 26. oktober 2014 kl. 11:27
Oppdatert 28. oktober 2014 kl. 17:21
Turbinblad: Ingeniørene hos Siemens har testet ut nye måter å fremstille turbinblader.
Med SLM kan de gjøres mye lettere fordi de kan produseres med en svært sterk indre
bærestruktur som er svært vekt og material-besparende i forhold til tradisjonelle massive
konstruksjoner. Foto: ORV
I tusenvis av år har vi produsert ting ved å begynne med en stein, et trestykke eller et
metallstykke. Så har vi formet det til den delen vi vil lage. Nå står vi overfor en revolusjon i
måten vi produserer på. I stedet for å fjerne material fra et stort emne kan vi bygge det opp fra
ingenting.
Nå eksploderer interessen for 3D-printing, og mange ser på det som en revolusjon med store
konsekvenser for hvordan og hvor vi produserer ting.
3D-printing begynte som et nyttig verktøy for raskt å lage prototyper på slutten av 80-tallet.
Rapid Prototyping ble det kalt, og involverte en maskin som kunne skape produkter lag for lag
direkte fra en CAD-tegning. Siden har teknologien vokst sakte, men sikkert. Spesielt etter at
noen av de viktige patentene gikk ut.
Nå er det ikke bare plast det handler om. Keramer og metaller er også kommet med på lista.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 18 av 28
Hvorfor skal vi frakte gods rundt om i verden når det kan printes lokalt?
Prinsippet for 3D-printere er enkelt.
Produktet som skal printes legges på
lag for lag til det er ferdig. Det skjer i et
kammer hvor en eller annen prosess
binder materialet til laget under. Det
kan skje ved at produktet som skal
bygges beveger seg i X- og Y-retning,
eller at påføringsmekanismen beveger
seg mens produktet står i ro.
En skarp UV-lampe
3D-printing begynte med at en skarp
UV-lampe belyste sjikt etter sjikt i et
produkt som trinnvis ble senket ned i et
kammer med en monomervæske. UVlyset fikk væsken til å polymerisere og
bli til plast. Da alle lagene var skrevet,
var produktet ferdig.
SLM: 3D-printing av metall ved såkalt selektiv lasersmelting
gjør det mulig å produsere geometrier som har vært svært
vanskelig eller umulig å lage med tradisjonelle metoder.
Foto: ORV
En enda enklere metode som benyttes i virkelig billige printere, er å la en slags limpistol legge
på lagene. Slike 3D-printere får man for noen få hundre dollar, men er mer til lek og lær-bruk
enn til industri.
Printing med metall er heller ikke nytt, men nå tar det av i stor fart. Her handler det ikke bare
om å produsere lokalt, men om å produsere ting som knapt har vært mulig å lage med
konvensjonelle metoder. Raskt går det også.
Vi er på besøk hos Siemens’ fabrikk i Finspång, tre mil vest for Norrköping.
I den tradisjonsrike fabrikken som Siemens kjøpte for 12 år siden, har de produsert
dampgassturbiner i over 100 år. Nå går det så det suser. Behovet for gassturbiner øker raskt,
fordi krafttransmisjon er så dyrt, og fordi man trenger balansekraft når fornybare kilder bygges
ut. De 3400 ansatte har nok å gjøre.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 19 av 28
Printer deler
Nå har Siemens skaffet seg to 3D-printere
som kan fremstille deler i stål ved hjelp av
selektiv lasersmelting – SLM.
– Vi tror SLM er et veldig stort
teknologiskifte som vil endre
produksjonsprosessene i industrien. I
stedet for å begynne på et stort stykke
materiale og gradvis fjerne det vi ikke
trenger, bygger vi opp akkurat det vi skal
ha. Men det er mye mer enn det. SLM gjør
at prosessen henger sammen fra design til
produksjon. Lasermaskinen bygger
akkurat det produktet designeren har
konstruert. Det er ikke lenger en rekke
adskilte trinn, sier adm. direktør for
Siemens Industrial Machinery, Hans
Holmström.
Bedre: – SLM-fremstilte produkter er bedre enn de som
produseres med tradisjonelle metoder, sier teknologidirektør
Vladimir Navrotsky i Siemens Industrial Machinery.
Foto: Siemens
Siemens tror prisen på produkter fremstilt ved SLM vil falle betydelig. Kanskje så mye som 70
prosent innen 2020.
– Dette har potensial til å endre svært mye vi har vært vant med til i dag. Rent
produksjonsmessig er SLM og andre 3D-printteknologier en revolusjon etter utrolig mange år
med evolusjon. Bare tenk på reservedeler og hva det koster å ha på lager. Med denne
teknologien vil vi ikke ha reservedeler på lager. Vi vil skrive dem ut når vi trenger dem. Det
eneste man trenger er en SLM-maskin og den rette pulverblandingen, sier han.
Mye mer fleksibelt
– Tradisjonelle produksjonsmetoder har store begrensninger som SLM ikke har. Vi kan
fremstille produkter med en nøyaktighet på 20 mikron hvor som helst i produktet. Det betyr at
vi kan lage komplekse hull i svært små dimensjoner, og de trenger ikke være runde. De kan
like gjerne være firkantet. Når vi kan fri oss fra tradisjonell produksjonsteknologi, kan vi gi
delene optimal utforming. Vi kan også bygge konstruksjoner med vegger på 0,3 mm, og vi kan
bygge med en ekstrem reproduserbarhet, sier teknologidirektør Vladimir Navrotsky.
– Pussig nok står den menneskelige faktoren i
veien for utviklingen. Det er vanskelig å få
designfolk til å tenke nytt rundt noe de ikke har
hørt om på skolen. Dette må inn i
undervisningen til ingeniørene, og de må forstå
at de ikke har de begrensningene de har hatt
før. De må begynne å drømme igjen, sier
Holmström.
Lasersmelting: Her ser vi hvordan laseren har smeltet
metallpulveret og er i ferd med å danne et 0,02 mm
tykt sjikt i et produkt som fremstilles i SLM-maskinen.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 20 av 28
I turbiner, som Siemens lager i Finspång, vil mange av fremtidens deler bli bygget med en indre
gitterstruktur. Det vil gi mye mindre materialforbruk og vesentlig tettere deler som er enklere å
kjøle og som krever mindre service.
– Vi lager roterende deler som utsettes for enorme sentrifugalkrefter og voldsom
varmepåkjenning, og det gjør printteknologien spesielt gunstig for oss, sier Navrotsky.
Mye raskere utvikling
Gassturbiner: Siemens’ fabrikk i Finspåga har produsert turbiner i over hundre år.
En av de store, men mindre åpenlyse fordelene med 3D-printing er vesentlig kortere
utviklingstid.
– Vi kan øke hastigheten på innovasjonssyklusen svært mye. Det å designe, fremstille og teste
prototyper tidligere var en svært omfattende og tidkrevende prosess. Nå tar det dager og ikke
måneder, og det betyr at vi kan teste ut mye mer radikale ideer,
sier Holmström.
Han tror ikke 3D-printing vil overta alt vi gjør med dagens
produksjonsteknologi i fremtiden. Noen prosesser er så
kosteffektive at de vil leve videre i overskuelig fremtid. Samtidig
tror han at teknologien vil gjøre mange komplekse
produksjonsprosesser rangen stridig, og det vil kunne gå fort. I
dag er ofte komponenter sveiset sammen av mange bearbeidede
deler. Det er både raskere, billigere og gir sterkere produkter å
Gassturbiner: Siemens’ fabrikk i
Finspåga har produsert turbiner
kunne printe dem som én del i stedet.
i over hundre år.
Skifte
SLM kommer til å endre ingeniørenes og operatørenes arbeid.
Trinnene som i dag ligger mellom konstruktøren og det ferdige produktet forsvinner, og slike
fagfolk vil i økende grad blir overflødige.
– Denne utviklingen endrer ikke på behovet for ingeniører, men de vil jobbe på en annen måte,
og de må fornye kunnskapen sin. Vi trenger fortsatt gode prosessingeniører og
materialteknologer. Lærestedene har i for liten grad begynt å undervise i 3D-print, sier
Andreas.
Ifølge Navrotsky er SLM-fremstilte produkter bedre enn de som produseres med tradisjonelle
metoder. De er sterkere, og de gir et bedre feste for en eventuell overflatebehandling.
I dag har Siemens to SLM-maskiner i Finspång. De benyttes til utvikling og til å lage to
produkter. Han ser for seg at dette tallet vil mangedoble seg de neste par årene.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 21 av 28
Artikkel 3B: Teknologiene som kan endre måten vi lever på
En rekke forskere har bidratt til en ny rapport over de viktigste nye teknologiene.
Anna Sol Jørgensen
journalist, videnskab.dk
7.8 2013 05:00
Videre- og nyutvikling av teknologier kommer til å prege ditt eget liv og samfunnet i de kommende årene, fordi de
skaper nye muligheter for kommunikasjon og produksjon. (Foto: McKinsey)
En ny rapport fra konsulentfirmaet McKinsey tar opp de tolv teknologiene som trolig vil ha mest
betydning for samfunnet i de kommende årene. Det gjelder for eksempel 3D-printeren,
avanserte roboter, mobilt internett og intelligente programvaresystemer.
Ifølge rapporten får teknologiene betydning for både samfunnet, store organisasjoner, og også
for deg og meg. Det kan gi oss billigere produkter og påvirke hvordan vi kommuniserer.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 22 av 28
Relevante for både samfunnet og den enkelte
Thomas Skjødeberg Toftegaard, senterleder ved Institut for Ingeniørvidenskab ved Aarhus
universitet i Danmark, er ikke i tvil om teknologienes relevans for samfunnet.
– Det er helt sikkert teknologier som får betydning for oss. Det kan selvfølgelig være noen som
mener at annen teknologi også skulle ha vært med. Men det som er valgt ut, er uten tvil viktig.
– Fornybar energi er for eksempel en samfunnsmessig trend. I Danmark er utfordringen å lagre
den energien vi får ut av vindmøller. Noen av de andre teknologiene har fordeler i hverdagen
vår og kan øke mulighetene våre for å kommunisere med hverandre på en bekvem måte,
forteller han.
Skaper nye muligheter
De tolv teknologiene samles i fire kategorier, sier Thomas Skjødeberg Toftegaard.
En del av rapporten fokuserer på kommunikasjonsteknologi, som får betydning for den enkelte.
En annen del ser på automatisering og roboter som kan utføre oppgaver raskere og mer sikkert
enn i dag.
Dessuten er det teknologier som har med utvikling innenfor lagring og utvinning av energi.
Sist, men ikke minst, er det teknologier som relaterer seg til produksjon av materialer.
For eksempel åpner nye materialer og 3D-printere helt nye muligheter for produksjon,
poengterer Toftegaard:
– Det ser ut til at prisen på 3D-printere er falt til et nivå som gjør at de kan komme ut til
massene. Det kan bety at et nytt produksjonsparadigme er på vei, hvor man kan lage sine egne
personlige produkter hjemme i garasjen.
– Alt man trenger, er en forretningsidé. Så kan man lage en hjemmeside og gå hjem i garasjen
og utvikle produktene ved hjelp av en mal som 3D-printeren kan produsere ut fra.
Grunnlaget for utvalget
Nettopp det å endre på hverdagen og økonomiske faktorer har vært viktig i forhold til utvalget
av de tolv teknologiene.
«Viktige teknologier kan komme fra ulike felt og vitenskapelige disipliner. De utvalgte
teknologiene har fire viktige trekk: høy grad av teknologisk endring, bredt potensial for
utbredelse, økonomisk verdi og betydelig potensial for økonomisk innvirkning», skriver
McKinsey i rapporten.
De tolv teknologiene du kan se på illustrasjonen er altså dem som vil kunne påvirke samfunnet
mest frem til år 2025.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 23 av 28
Referanse:
«Disruptive technologies: Advances that will transform life, business, and the global economy»,
McKinsey 2013
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 24 av 28
(Blank side)
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 25 av 28
(Blank side)
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 26 av 28
(Blank side)
Førebuing/Forberedelse REA3019 Tekn.og forsk.lære 2, V2015
Side 27 av 28
Schweigaards gate 15
Postboks 9359 Grønland
0135 OSLO
Telefon 23 30 12 00
www.utdanningsdirektoratet.no