Forelesningsnotat 29.april - Høgskolen i Narvik

Forelesningsnotat torsdag 29.april 2004
elektronisk versjon finnes på http://158.39.26.116/Kirkekonferanse/Program/
Forvaltning, drift, vedlikehold
og utvikling (FDVU) samt
databaser
Max Ingar Mørk
Kirkens
Arbeidsgiverorganisasjon
Disposisjon
• FDVU - noen grunnleggende
begreper og metoder
• Tilstandsvurdering og vedlikehold
• FDVU-kostnader, nøkkeltall og benchmarking
• Databaser
• Databaserte FDVU-systemer
• Sentral kirkebyggdatabase
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
Tilstandskurven
Forventningsavvik
Byggefeil/skade
2
Ref.: S. Bjørberg
Nye krav
-Offentlig
-Marked
-Virksomhet
Multiconsult
Bærekraftig
bygging
Kvalitet /
Funksjon
Utvikling
Oppgradering
TG 0
Utskifting
Påvirkningsmulighet
Idé, Program
19.04.2004
Periodisk
vedlikehold
Ferdigstillelse
TG 1
Reparasjon
Utbedring
TG 2
Akkumulert
vedlikeholdsbehov
TG 3
TG = Tilstandsgrad iht NS 3424
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
3
1
Skippertak eller planlagt
vedlikehold ?
Kostnad
Følge skade
Følge skade
Mindre
repar.
Preventivt
vedlikeh.
Preventivt
vedlikeh.
TG=0
TG=1
Ingen
symptomer
Svake
symptomer
19.04.2004
Utskift
Store
repar.
–
TG=2
TG=3
Middels
kraftige
symptomer
Kraftige
symptomer
(evt.
sammenbrudd)
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
4
Tilstandsanalyse etter NS 3424
Metodeskjema
Bygningens
Bygningens
egenskaper
egenskaper
Konsekvenser
Konsekvenser
ved
vedskade
skade
Tilstandsgrad
Tilstandsgrad0-3
0-3
Konsekvensgrad
Konsekvensgrad0-3
0-3
Risiko
Risiko
Liten-middels-stor
Liten-middels-stor
for
forHHMMSSEEØØ
Vurdering
Vurdering
Svikt/ikke
Svikt/ikkesvikt
svikt
BrukerBruker-og
og
myndighetskrav
myndighetskrav
Referansenivå
Referansenivå
f.eks.
f.eks.TG
TG11
19.04.2004
Tiltak
Tiltak
Sannsynlighet
Sannsynlighet
for
forskade
skade
Høy/lav
Høy/lav
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
5
Tilstandsrapport
Eksempel på samleskjema
Bygn.del /
Tilstandsbygn.funksj. beskrivelse
21 Grunn og Mindre sprekkfundament
er i muren
TG
0-3
Ref.nivå
0-3
Svikt
KG
0-3
Risiko
2
1
Svikt
3
Middels
Forsterke
muren. Pusse
0
Mulig
skjult
svikt
3
Middels
Nærmere
undersøkelser
Svikt
2
Middels Skifte råtnet
/ liten panel
1
Svikt
3E
1Ø
Liten
Sparkling og
maling
2
Liten
Ingen
3
Stor
Kjøpe flere
bøtter
22 Bæresystemer
Ingen synlige
skader
23 Yttervegger
Råte i panel på
V- og S-vegg
24 Innervegger
Riper i
overflaten
25 Dekker
Reparert for 1
år siden
0
1
Ikke
svikt
26 Yttertak
Taket lekker
som en sil
3
1
Svikt
19.04.2004
0
1
2
1
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
Tiltak
6
2
Riksantikvarens verktøy
for tilstandsregistrering og vedlikehold av kirker
1.Tilstand og vedlikehold av kirkebygg,
prioritering av tiltak og bistand
Prosedyrer og registreringsskjema
http://www.riksantikvaren.no/tema/kirker/byggkontroll/byggkontr.doc
2.Program for vedlikehold og istandsetting av fredete og listeførte kirker
Veiledning til forvaltere
http://www.riksantikvaren.no/tema/kirker/byggkontroll/istsettprogr.doc
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
7
Optimalt vedlikehold
Vedlikeholdskostnad
Sammenhengen mellom løpende og periodisk vedlikehold
for å opprettholde ønsket tilstandsnivå (f. eks. TG 1)
Total
vedlikeholdskostnad
Optimalt
arbeidsområde
Periodisk
vedlikehold
(forebyggende)
Løpende
vedlikehold
Byggforsk:
ca. 100 kr./m²·år
19.04.2004
For kirker:
ca. 200 kr./m²·år
Kilde: Byggforsk
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
8
Livssykluskostnader
Kontoplan etter NS 3454
STANDARDPOSTER
TILLEGGSPOSTER
BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING
FM - Facilities Management
FDVU
10
ForvaltningsKapital20
kostnader
kostnader
30
Driftskostnader
40
Prosjektkost
21 Skatter og avgifter 31 Løpende drift
nader
12 Restkostnad 22 Forsikringer
32 Renhold
11
Vedlikeholdskostnader
41 Planlagt vedlikehold
50
Utviklingskostnader
51 Løpende ombygging
60 Ledig 70
61
Service/Støttekostnad til
kjernevirksomheten
80
Potensiale i
90 Ledig
eiendom
71 Adm. og kontorledelse
81 Ombygging
91
42 Utskiftinger
52 Offentlige krav og pålegg 62
72 Sentralbord/resepsjonstjeneste
82 Påbygg/Tilbygg 92
13
23 Administrasjon
33 Energi
43
53 Oppgradering
63
73 Kantine/Catering tjeneste
83
93
14
24
34 Vann og avløp
44
54
64
74 Møbler og inventar
84
94
15
25
35 Avfallshåndtering 45
55
65
75 Flytting/rokkering arbeidsplasser
85
16
26
36 Vakt og sikring
46
56
66
76 Tele- og IT-tjenester
86
96
17
27
37 Utendørs
47 Utendørs
57 Utendørs
67
77 Post- og budtjeneste
87 Utendørs
97
18
28
38
48
58
68
78 Rekvisita- og kopieringstjeneste
88
98
19 Diverse
29 Diverse
39 Diverse
49 Diverse
59 Diverse
69
79 Diverse
89 Diverse
99
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
95
9
3
F o r s k r . o m b u d s je tto r d n in g ,
r e g n s k a p o g r e v is jo n fo r K F
og M R
Fra regnskapstall
til
FDVUkostnader
N S 3 4 5 4 L iv s s y k lu s k o s tn a d e r fo r b y g g
K o n to p la n
U t fr a re g n s k a p et m å
u tg ifte n e fo r d e le s m e d
e n v is s a n d e l fo r h v e r
k ir k e
H .fo r m å l 1 : K ir k e lig a d m
0 1 -0 9 L ø n n & s o s .u tg .
H v a m e d m ø te g o d tg jø r e ls e o g
y te ls e r til M R ?
1 0 -1 2 U ts tyr
1 5 -1 9 V e d lik e h o ld
2 0 -2 0 A n d re d rifts u tg ifte r: A lle
u tg ifte r k n ytte t til k o n to rd rifta
H v a m e d u tg . til m e n .a r b e id :
D å p s o p p l, d ia k o n i, b ib le r o s v .?
3 0 -3 9 O v e rfø rin g s u tg ifte r
3 9 K a lk . u tg ifte r/k o m m . tj.yt.
7 O v e rfø rin g s in n te k te r
7 0 S yk e lø n n (ta s til in n te k t? )
1 K a p ita lk o s tn a d e r
2 F o r v a ltn in g s k o s tn a d e r
2 1 S k a tte r o g a v g ifte r
2 2 F o rs ik rin g e r
2 3 A d m in is tra s jo n
2 9 D iv e rs e
?
3 D r ifts k o s tn a d e r
3 1 L ø p e n d e d rift (in k l v e d l)
3 2 R e n h o ld
3 3 E n e rg i
3 4 V a n n o g a v lø p
3 5 A v fa lls h å n d te rin g
3 6 V a k t o g s ik rin g
3 7 U te n d ø rs
3 9 D iv e rs e
H .fo r m å l 2 : K ir k e r
0 1 -0 9 L ø n n & s o s . u tg
K irk e tje n e r-lø n n
R e n h o ld e r-lø n n
V ik a re r ?
1 0 -1 2 U ts tyr
1 5 -1 9 V e d lik e h o ld
1 5 1 V e d lik e h o ld b yg n in g e r
H e ra v : L ø p e n d e v e d l
S tø rre (p la n la g t) v e d lik e h o ld
1 5 3 V e d lik e h o ld u te a n le g g
1 5 7 V in te rv e d lik e h o ld
2 0 -2 9 A n d re d rifts u tg ifte r
2 1 1 E le k tris k e n e rg i
2 1 2 R e n h o ld
2 1 4 K o m m u n a le a v g ifte r
2 2 2 F o rs ik rin g e r
2 3 3 T e le fo n
2 7 0 V e d lik e h o ld in v e n t/u ts tyr
2 7 9 A la rm o v e rv å k in g
R e s te n e r lø p e n d e d rift
4 V e d lik e h o ld s k o s tn a d e r
4 1 P la n la g t v e d lik e h o ld
4 2 U ts k iftn in g e r
4 7 U te n d ø rs
4 9 D iv e rs e
5 U tv ik lin g s k o s tn a d e r
5 1 L ø p e n d e o m b yg g in g
5 2 O ffe n tlig e k ra v o g p å le gg
5 3 O p p g ra d e rin g
5 7 U te n d ø rs
5 9 D iv e rs e
3 0 -3 9 O v e rfø rin g s u tg ifte r
3 9 0 K a lk u tg ./k o m m . tj.yt.
4 1 -4 7 N yb yg g o g n ya n le g g
6 0 -6 7 S a lg s - o g le ie in n te k te r
7 O v e rfø rin g s in n te k te r
19.04.2004
?
?
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
10
FDVU-kostnader
for 66 kirker i Møre i 1999
2000000
1900000
1800000
1700000
1600000
1500000
1400000
1300000
Utviklingskostnader
1200000
1100000
Vedlikeholdskostnader
1000000
Driftskostnader
Forvaltningskostnader
900000
800000
700000
600000
500000
400000
300000
200000
100000
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
Eikesdal kyrkje
Øverdalen kirke
Voll kyrkje
Liabygda kyrkje
N-Heggdal kapell
Brattvær kirke
Geiranger kyrkje
Øvre Rindal kapell
Hen kirke
Holm kyrkje
Fiksdal kyrkje
Grytten kirke
Vistdal kyrkje
Straumsnes kyrkje
Mo kyrkje
Ranes kyrkje
Kvernes kirke
Åsskard kyrkje
Vartdal kyrkje
Sira kyrkje
Sylte kyrkje
Otrøy kyrkje
Øye kyrkje
Rindal kirke
Tingvoll kyrkje
Giske kyrkje
Øre kyrkje
Vestnes kyrkje
19.04.2004
Bremsnes kirke
Aure kyrkje
Nesset kirke
Røbekk kirke
Molde domkirke
0
11
FDVU-kostnader på underpostnivå
Gjennomsnitt for 66 kirker i Møre i 1999
80000
70000
60000
50000
40000
30000
20000
10000
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
52 OFF KRAV
53 OPPGRAD
57 UTENDØRS
51 LØP OMBYGG
49 KALK UTG VEDL
47 UTENDØRS
42 UTSKIFTINGER
41 PLANL VEDL
37 UTENDØRS
40 USPES VEDL
39 KALK UTG DRIFT
36 VAKT OG SIKRING
33 ENERGI
30 LØNN DRIFT
29 KALK UTG ADM
31 LØPENDE DRIFT
23 ADMINISTRASJON
22 FORSIKRINGER
21 AVGIFTER
20 LØNN ADM
0
12
4
Nøkkeltall
Forvaltnings- og driftskostnader pr. m² BTA
for 66 kirke i Møre i 1999 sortert etter kostnad
1600
1400
1200
1000
D/BTA
F/BTA
800
600
400
19.04.2004
Kors kirke
Brattvær kirke
Bergmo småkirke
N-Heggdal kapell
Eid kyrkje
Stangvik kyrkje
Vike kyrkje
Sunnylven kyrkje
Straumsnes kyrkje
Rindal kirke
Grytten kirke
Holm kyrkje
Kvernes kirke
Molde domkirke
Edøy gamle kirke
Veøy kyrkje
Ranes kyrkje
Gjemnes kirke
Røvik kyrkje
Bjørke kyrkje
Vistdal kyrkje
Todalen kyrkje
Aure kyrkje
Vigra kyrkje
Norddal kyrkje
Vestnes kyrkje
Eide kirke
Ørsta kyrkje
Bremsnes kirke
Frei kirke
Aukra kyrkje
Giske kyrkje
0
Tresfjord kyrkje
200
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
13
Nøkkeltall
Forvaltnings- og driftskostnader pr. m² BTA
2002-nivå
Minverdi
Minverdi
Lav
Lavverdi
verdi
Kr.
Kr.pr.
pr.kvm.
kvm.bruttoareal
bruttoareal
Median
Median
Høy
Høyverdi
verdi
1170
1170
1590
1590
850
850
Maksverdi
Maksverdi
620
620
420
420
100 140
140
70
70 100
240
240
Forvaltning
Forvaltning
19.04.2004
500
500
350
350
210
210
140
140
210
210
Drift
Drift
330
330
Forvaltning
Forvaltningog
ogdrift
drift
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
14
Nøkkeltall
Dyre og billige kirker
Molde domkrk. ”Mediankirken” Eikesdal kyrkje
Total FD-kostnad
937.000,-
176.400,-
56.000,-
Pr. m2 grunnflate
744,-
616,-
463,-
Pr. m2 bruttoareal
431,-
467,-
373,-
Pr. kirkelig handl.
3370,-
3567,-
5601,-
Pr. gudstjeneste
5968,-
5808,-
7002,-
Pr. gudstj.delt.
38,-
73,-
283,-
Pr. medl. i soknet
96,-
174,-
651,-
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
15
5
Nøkkeltall
Vedlikeholds- og utviklingskostnader
Beregningsprosedyre:
Samlede V- og U-kostnader i 1999 ble fordelt likt på samlet areal
for de 66 kirkene.
Disse kostnadene ble sammenlignet med planlagte tiltak de neste
fire år. Disse viste seg å ligge ca. 50% høyere enn 99-nivået. En
antar at det planlagte nivået ligger nærmere behovet på lang sikt,
eller ”bærekraftig nivå”.
VU-kostnader pr. m² BTA (2002):
”Normalt nivå”
V 130,- pr. m²
U 60,- pr. m²
”Bærekraftig nivå”
V 200,- pr. m²
U 90,- pr. m²
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
16
19.04.2004
Beregningseksempel
Årlige kostnader for en
gjennomsnittlig stor kirke
i Møre med BTA 400 m² og
midlere kostnadsnivå 2002:
Utvikling
8%
Forvaltning
21 %
Vedlikehold
18 %
Drift
53 %
Forvaltning
Drift
Vedlikehold
Utvikling
19.04.2004
kr. 140,- . 400 =
kr. 350,- . 400 =
kr. 130,- . 400 =
kr. 60,- . 400 =
kr. 56.000,kr. 140.000,kr. 52.000,kr. 24.000,kr. 272.000,-
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
17
Benchmarking
sammenligning av nøkkeltall
600
Forvaltning
500
Drift
Kr. pr. kvm BTA
Vedlikehold
400
Utvikling
300
200
100
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
Alle eiend. - eide
(DFM-nøgletal)
Helsebygg
(Årskostnader)
Skoler
(Årskostnader)
Idrettshall, håndball
(HolteProsjekt)
Videreg. skole
(HolteProsjekt)
Univ. og høgskole
(nfb)
Idrettsbygning
(nfb)
Videreg. skole
(nfb)
Kyrkfakta
Median
Kirkene i Møre
Normalt nivå
0
18
6
Noen utsagn basert på
FDVU-undersøkelsen i Møre
• Tilstanden til kirkene har antagelig aldri vært så god som nå,
men det har heller aldri stått så store verdier på spill
• Vedlikeholdstiltak blir ikke satt i gang før skadene er synlige
• Det er ingen enkel sammenheng mellom FDVU-kostnadene og
kirkens størrelse, aktivitetsnivå, alder eller materiale
• Vedlikeholdsinnsatsen må økes for å holde tilstanden oppe på
lengre sikt (”bærekraftig nivå”) (+ ca. 50% ?)
• Samarbeid mellom kirkelige og antikvariske myndigheter gir en
synergieffekt som er til fordel for kirkeforvaltningen
• Sektoren trenger økt bygningsteknisk kunnskap og kompetanse
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
19
Databaserte FDVU-systemer
Hva er et FDVU-system ?
Forenklet sagt er det et informasjonssystem
for FDVU som inneholder:
– Teknisk informasjon
– Økonomisk informasjon
– Virksomhetsinformasjon
Kilde: K.B. Kvinge / Multiconsult
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
20
Databaserte FDVU-systemer
Det finnes en rekke systemer på markedet
De fleste er modulbaserte
Eksempel: Modulsystemet til Plania
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
21
7
Databaserte FDVU-systemer
De tre vanligste fallgruvene
• Manglende målsetting
- Hva skal systemet brukes til ?
• Manglende avsetting av egne personellressurser
• For detaljert og omfattende datafangst - “alt på en gang”
Kilde: K.B. Kvinge / Multiconsult
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
22
Sentral FDVU-database for kirkebygg
– Utvikles av KA på oppdrag fra KKD
– Database for felles forsikringsordning
– FDVU-database med opplysninger om Dnk’s kirker
og andre bygninger, inventar, eiendeler og verdier
– KAs strategiplan: Utvikle databaser og verktøy for
forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kirker
– Felles arena for alle kirkeforvalterne:
Kirkekonsulenten, Riksantikvaren,
bispedømmekontorene og kirkevergene
– Komplett kirkelig bygg- og eiendomsregister
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
23
Hvorfor sentral database?
Kirkene
– representerer landets viktigste kulturskatt
– representerer store økonomiske, arkitektoniske og
tekniske verdier
– skal forvaltes i et nasjonalt og langsiktig perspektiv
– forvaltes i et samspill mellom aktører i flere sektorer
og på flere nivåer
– er kompliserte enkeltbygg med felles særtrekk og
felles løsninger / strategier
– krever kompetanse ut over lokalt nivå
– eies lokalt, men tilhører samme organisasjon
– er underlagt eget lovverk
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
24
8
Kirkebyggdatabasen
Tilstandsanalyse, nivåer
Detaljeringsnivåer
Bygningens
tilstand
B y gg
E l- k ra f t
DV-plan
In ner veg ger
V VS
FDVUdata
Ombygging
Ombygging
r
Y tte rt ak
D ekk er
Fa sad er
T a k ne d ø
l p
V in d u e r
Overordnet DV-plan
Skader
Pu s s
Dø r e r
I
Forsikringsdata
G las s l is te r
T e tte li s ter
Ka r m er
Be s la g
19.04.2004
F
Te l e
D etal jeri ngs nivå
T
Verdifastsettelse
Kulturarv i fritt forfall Figur:
- FDVU
samt databaser
B. F. Kristiansen / Multiconsult
: 18
25
Kirkebyggdatabasen
Framdriftsplan
01.01
01.08
01.04
2003
01.09
01.01
2004
2005
Forprosjekt
Klarering med KKD
Forberedende møter
Prosjektbeskrivelse
Utredning
Prosjektorganisering
Workshop 1 og 2
Konkurransegrunnlag
Tilbudsinnhenting
Tilbudsvurdering
Etablere redaksjon
Utvikling
Kontrahering Implementering
ProgramutvikOpplæring av brukere
ling/tilpasning
Innlegging av forsikringsInnlegging av
og andre brukerdata
sentrale data
Driftsfase
Lokal drift FDVU
Redaksjonell drift
Teknisk drift
Videre utvikling
Brukerstøtte
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
26
Kirkebyggdatabasen
Innhold
Kirkekonsulentens
kirkeregister
Riksantikvarens
kirkeregister
KNIFs
forsikringsdatabase
19.04.2004
Sentral
kirkebyggdatabase
(FDVU)
Geistlig status
Grunnboksdata
Kart og planer
Bygningsdata
Byggetegninger
Bygningsdeler
Bygn.funksjoner
Antikvarisk verdi
Verneregler
Interiør
Inventar
Tekn.
installasjoner
Historiske data
Statistiske data
Kostnadsdata
Dokumenter,
avtaler
DV-systemer
IK-system/HMS
Brannvern
Driftsdata
Energidata
Forsikringsdata
Presentasjonsfoto
Tilstandsfoto
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
Kirkevergenes
arkiver
Kirkerådets
KMEprosjekt
(energi)
Annen
bygningsrelatert
informasjon
27
9
Kirkelig
FDVUsystem
Hovedside
Rapportgenerator
Verktøykasse
Kunnskapsbank
Eksterne
lenker
Utlisting av
fritt valgte data
på ulike nivåer
(f.eks. kommune,
fylke, hele landet)
FDVU-verktøy for
tilstandsanalyser,
årskostnader,
vedlikeholdsplaner
, nøkkeltall
Byggforsk kunnskapssystemer
Kirkekonsulenten
informerer
Eksterne lenker og
databaser
Riksantikvarens
info-blader
Lovdata
Kirkelige lenker
Eksterne
databaser
Kirkekons
Riksantikv.
KNIF
19.04.2004
Sentral
kirkedatabase
(FDVU)
Geistlig status
Grunnboksdata
Kart og planer
Bygningsdata
Byggetegninger
Bygningsdeler
Bygn.funksjoner
Antikvarisk verdi
Verneregler
Interiør
Inventar
Tekn. install.
Historiske data
Statistiske data
Kostnadsdata
Dokum., avtaler
DV-systemer
IK-system/HMS
Brannvern
Driftsdata
Energidata
Forsikringsdata
Presentasj.foto
Tilstandsfoto
Askeladden
Kirkeverger
Kirkelig
årsstatist.
KMEprosj.
Kirkeregnskap
Kirkelig
medlemsregister
Annen
info
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
28
Kirkebyggdatabasen
Internettbasert system
434 kirkeverger / fellesråd
1700 kirker
Kirkekonsulenten
Riksantikvaren
Bispedømmekontorene
Sentral
server
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
29
Kirkebyggdatabasen
Funksjonalitet
1. Bygg- og eiendomsdata
2. Tegninger
3. Kart
4. Foto og dokumenter
5. Drift og vedlikehold
6. Økonomi FDVU
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
30
10
Funksjonalitet
1. Bygg- og eiendomsdata
• Administrative opplysninger
– Gnr/bnr, GAB, adresse, geistlig tilhørighet
• Tomteinformasjon
– Eier, størrelse, beskaffenhet, klausuler
• Teknisk bygningsinformasjon
– Byggeår, arkitekt, type, størrelse, konstruksjoner,
materialer, funksjoner, VVS, El, Tele, sikring
• Innredning og inventar
• Antikvariske opplysninger
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
31
Funksjonalitet
2. Tegninger
Grafisk funksjonalitet for:
•
•
•
•
Plantegninger
Snitt
Detaljer
Tematiske tegninger
– Renhold
– Brann
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
32
Funksjonalitet
3. Kart
• GIS-baserte kart for zooming
fra hele Norge til den enkelte kirke
• Eiendomskart
• Situasjonskart
• Reguleringsplaner
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
33
11
Funksjonalitet
4. Foto og dokumenter
• Foto
– Generell presentasjon
– Tilstand/skade/vedlikehold
– Dokumentasjon (interiør, inventar,
utstyr, før-etter)
• Dokumenter
– Skjøter, kontrakter
– Brev, avtaler
– Sakspapirer, vedtak, godkjenninger
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
34
Funksjonalitet
5. Drift og vedlikehold
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
19.04.2004
Logg for vedlikeholds- og utviklingstiltak
Tilstandsrapporter / vedlikeholdsplaner
Personell
Forsikring
Energi
Renhold
Vakt og sikring
DV-instrukser
Arbeidsordre
Serviceavtaler
HMS / Internkontroll
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
35
Funksjonalitet
6. Økonomi FDVU
•
•
•
•
FDVU-regnskap etter NS 3454
Budsjettoppfølging FDVU
Nøkkeltall - lokalt, regionalt, nasjonalt
Benchmarking
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
36
12
Framtidas kirkenettverk ?
Kirkevergen
Kirkeportalen
www.kirken.no
Intranett for
Dnk,
mailsystem,
publisering
Lokale
datasystem
for adm. og
kirk. virks.
KA:
PAIregister
19.04.2004
KA:
Kirkebyggdatabase
(FDVU)
Sentral
kirkegårdsdatabase
Kirkerådet:
Menighetsstatistikk
SSB:
Kirkeregnskapsstatistikk
Kirkerådet:
Elektronisk
kirkebok
& medl.reg.
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
37
Oppsummering
• Planmessig FDVU kan brukes for å oppnå
– bedre oversikt
– bedre tekniske løsninger
– bedre utnyttelse av økonomiske ressurser
• Felles kirkebyggdatabase gir
–
–
–
–
felles arena for alle kirkeforvaltere
bedre kunnskapsgrunnlag
bedre forvaltningsverktøy
systematisk kompetanseoppbygging og -spredning
– og - forhåpentligvis - bedre bygningsforvaltning
19.04.2004
Kulturarv i fritt forfall - FDVU samt databaser
38
13
Utbedring av betongskader
Reparasjonsmetoder
Jan M Østvik
Betongens 6 v- er
•
•
•
•
•
•
•
Dato:
Vann
Volder
Vondt
Så derfor
Vis
Vann
Vekk
Side: 2
Reparasjonsmetoder
•
•
•
•
•
Dato:
Overflatebehandling
Mekanisk reparasjon
Realkalisering
Kloriduttrekk
Katodisk beskyttelse
Side: 3
1
Forarbeider
• Forarbeidenes kvalitet er styrende for
reparasjonens sluttresultat
• Aktuelle rengjøringsmetoder
¾ Sandblåsing
¾ Vannmeisling
¾ Høytrykksrengjøring med og uten sand
¾ Lavtrykksrengjøring med og uten sand
¾ Bruk av ulike kjemikalier (maling/lakkfjernere)
Dato:
Side: 4
Sandblåsing
• Tørr sand påføres under høyt trykk. Sandpartiklene river
av maling, belegg etc
– Fordeler
•
•
•
•
En effektiv rengjøringsmetode
Gir en ru overflate og derved god heft for slemminig/puss mm
Egner seg godt til rengjøring av armering
Passer best på frittliggende konstruksjoner
– Ulemper
•
•
•
•
•
Dato:
Støvplager
Passer dårlig til tykke malingsbelegg
Vanskelig å samle opp
Uegnet på gamle pussede fasader
Gir en meget ru overflate
Side: 5
Vannmeisling
• Vann under svært høyt trykk 450 til 1000 BAR
og en vannmengde fra 160 til 240 l pr min
presses gjennom en 3,5 til 6 mm dyse
– Passer til meisling/fjerning av betong inn til og bak
armeringen.
– Ofte brukt på kaier og brukonstruksjoner i
tilknytning til reparasjoner som følge av klorider
– Store krav til sikkerhet under utførelse
– Passer dårlig på bygninger
Dato:
Side: 6
2
Høytrykksrengjøring med vann
• Vann påføres overflaten under høyt trykk og roterende
dyser og river gammel overflatebehandlingen av
konstruksjonselementet
– Fordeler
• Rimelig i bruk ved behandling etter f eks brann
• Effektiv å rimelig metode for rengjøring av malt betong
– Ulemper
• Begrensede muligheter for oppsamling av avfallsprodukter
• Vannsøl
• Kan etterlate spor i overflaten som vil vises etter
overflatebehandling
• Kan ikke brukes på pussede flater
Dato:
Side: 7
Lavtrykksrengjøring - Slurryvasking
• Hovedprinsippet er at en blanding av vann og sand
påføres konstruksjonen ved bruk av trykkluft med lavt
trykk 2 – 6 bar
• Vannforbruk 2 – 6 liter/min
• Sandforbruk 10 – 40 kg pr m2
– Bruksområder
•
•
•
•
•
•
Dato:
Fjerning av maling på betong
Fjerning maling på gammel puss
Rensk av fuger på teglvegg
Rengjøring av naturstein
Fjerning av graffiti
Rengjøring av metaller
Side: 8
Kriterier for valg av rengjøringsmetode
•
•
•
•
•
Type maling/belegg som skal fjernes
Fastheten på underlaget (puss/betong)
Underlagets overflatestruktur
Hva skal påføres etter rengjøringen
Type konstruksjon og konstruksjonens
beliggenhet
• Krav til rengjort flate
• Spesielle miljøhensyn
Dato:
Side: 9
3
Mekanisk reparasjon
• Mekanisk reparasjon omfatter følgende deloperasjoner
¾
¾
¾
¾
¾
¾
¾
¾
¾
Dato:
Merking av skader
Fjerning av løs/skadet betong
Rengjøring av korrodert armering og sårflater
Forsterkning/innlegging av ny armering
Påføring av korrosjonsbeskyttelse
Forvanning og påføring av heftbro
Fylling av skaden gjennom sprøyting, mørtling eller utstøping
Etterbehandling av reparasjonsområdene for å hindre uttørring
Etterbehandling/overflatebehandling for å skape lik overflate på
konstruksjonen
Side: 10
Generelle krav til mekanisk reparasjon
• Det må settes krav til de ulike materialene som
inngår i prosessen
• Krav til ferdig reparert flate
• Krav til utstyr
• Krav til utførende/arbeidsledelse
• Krav til kontroll
• Krav til dokumentasjon
• Krav til sluttrapport fra utførende
Dato:
Side: 11
Fjerning av betong for mekanisk reparasjon
Skadeårsak
Kriterier for fjerning av betong
Karbonatisert betong
Der armeringen ligger i karbonatisert betong, fjernes betongen i
en dybde av 20 mm bak armeringen
Kloridinfisert betong
Der armeringen ligger i betong med kloridinnhold over kritisk
grenseverdi, fjernes betongen i en dybde av 30 mm bak
armeringen. Kritisk grenseverdi skal være angitt
Karbonatisert og
kloridinfisert betong
Tilsvarende som for kloridinfisert betong, men med lavere
grenseverdier
Frostskadet betong
All frostskadet og porøs betong fjernes
Brannskadet betong
All betong som har vært utsatt for temperaturer over +300 o C
og eller betong med påvist redusert fasthet fjernes
Nedbrytende
kjemikaler
All skadet betong fjernes. I tillegg fjernes ytterligere betong i en
dybde som fastsettes gjennom prøving i hvert enkelt tilfelle
Alkaliekiselreaksjoner
Generelle kriterier kan ikke settes opp. Må bestemmes spesielt
for hvert enkelt tilfelle
Støpefeil
Steinreir og dårlig utstøpt betong fjernes
Dato:
Side: 12
4
Realkalisering
• Gjenvinner betongens korrosjonsbeskyttende
egenskaper i form av økt pH gjennom
transport av alkalier fra et ytre reservoar inn i
betongens porevolum ved å koble armeringen
til den negative polen i en likestrømskrets og
elektrodenettet til den positive polen
• Karbonatisert betong
– Lav pH, pH< 9
• Realkalisert betong
– Høy pH > 12
Dato:
Side: 13
Generelle arbeidsoperasjoner
• Forarbeider fjerning av maling eller annen
overflatebehandling
• Reparasjon av synlige skader
• Realkalisering varighet 3 – 8 dager
• Etterarbeider
Dato:
Side: 14
Arbeidsoperasjoner ved realkalisering
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Dato:
Kontroll og etablering av armeringskontinuitet
Etablering av ledningskontakter til armeringen
Montering av elektrodenett
Påføring av elektrolytt
Vedlikehold av elektrolytt
Tilkobling av strøm
Justering og kontroll av spenning
Testing av pH i konstruksjonen
Frakobling av strøm
Fjerning av elektrodenett og elektrolytt
Etterarbeider
Side: 15
5
Kloriduttrekk
• Reduserer kloridinnholdet i konstruksjonen til
under kritisk grense
• Kloriduttrekk går i korthet ut på å transportere
negative Cl-ioner bort fra armeringen ved å
sette armeringen til den negative polen i en
likestrømskrets
• Nært på betongoverflaten etableres det et
elektrodenett som kobles til den positive polen
i en likestrømskrets
• Det påføres en elektrolytt
Dato:
Side: 16
Generelle arbeidsoperasjoner
•
•
•
•
Dato:
Forarbeider fjerning av maling
Reparasjon av synlige skader
Kloriduttrekk varighet på 2 – 3 uker
Etterarbeider
Side: 17
Arbeidsoperasjoner ved kloriduttrekk
• Kontroll og etablering av armeringskontinuitet
• Etablering av ledningskontakter til armeringen
• Bestemmelse av målepunkter for kontrollmålinger av
kloridinnholdet
• Montering av elektrodenett
• Påføring av elektrolytt
• Vedlikehold av elektrolytt i form av fukting
• Tilkobling av strøm
• Justering og kontroll av spenning
• Måling av kloridinnholdet i konstruksjonen
• Frakobling av strøm
• Fjerning av elektrodenett og elektrolytt
• Etterarbeider
Dato:
Side: 18
6
Katodisk beskyttelse
• Forskyver armeringens
potensial til et nivå hvor
det termodynamisk ikke
kan korrodere
– Det er vanskelig for stålet
å korrodere
– Korrosjonshastigheten er
akseptabelt lav
Dato:
Side: 19
Anodesystemer
• Det er flere ulike anodesystemer for katodisk
beskyttelse:
–
–
–
–
–
Dato:
Nettanoder
Tråd eller båndanoder
Stavanoder
Ledende belegg
Offeranoder
Side: 20
Arbeidsoperasjoner ved KB
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Dato:
Kontroll og etablering av armeringskontinuitet
Etablering av ledningskontakter til armeringen
Montering anoder
Kortslutningskontroll
Kabeltrekking, installasjon og tilkobling av
strøforsyning
Montering og oppkobling av referanseelektroder
Oppkobling av styreenhet
I gangkjøring - innregulering
Oppkobling mot modem
Drifts- og vedlikeholdsmanual
Garantiperiode
Side: 21
7
Strømtetthet ved de ulik metodene
• Det påtrykkes en likespenning mellom
armeringen og en elektrode på
betongoverflaten
• Katodisk Beskyttelse
– Liten strømtetthet (3 - 20 mA/m2)
• Kloriduttrekk og Realkalisering
– Høy strømtetthet (0,5 - 2,0 A/m2)
Dato:
Side: 22
Prinsippskisse for alle elektrokjemiske
metoder
Dato:
Side: 23
Takk for meg!
Dato:
Side: 24
8
Nasjonal konferanse vedrørende forvaltning, drift, vedlikehold og
utvikling av våre kirker
Kulturarv i fritt fall
28.-30.april 2004, Høgskolen i Narvik
Veiledning for antikvarisk
rehabilitering
Rådgivende ingeniør Jan Lindland
Stærk & Co. a.s
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Skader på en fredet bygning
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Bakgrunn for veiledningen
• Stadig flere byggverk med betongkonstruksjoner
blir verneverdige/eller har kulturhistorisk verdi
• Manglende kompetanse om betongskader/
betongrehabilitering innen kulturminneforvaltningen
• Rehabilitering av verneverdige betongkonstruksjoner reiser en del antikvariske
problemstillinger som er avgjørende for valg av
utbedringsmetode
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
1
”Veiledning i
metoder for utbedring av karbonatisert betong
i verneverdige bygninger”
Utarbeidet av Stærk & Co for Riksantikvaren
ned bakgrunn i gjennomførte prosjekt
Rapporten er tilgjengelig på http:\www.ra.no
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Karbonatisering
–
hva skjer?
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Veiledningen omhandler:
• Mekanisk reparasjon
• Elektrokjemisk realkalisering
• Katodisk beskyttelse
• Korrosjonsinhibitorer
• Preventiv overflatebehandling
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
2
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
For hver metode omtales:
• Metodebeskrivelse
• Bygningsmessige konsekvenser
• Antikvariske konsekvenser
• Drifts- og vedlikeholdsmessige
konsekvenser
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Antikvariske elementer
• Arkitektur
• Inngrep
• Materialer og byggemetoder
• Reversibilitet
• Lesbarhet
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
3
Arkitektur - endringer
I hvilken grad utbedringen bidrar til bevaring av
karakter, uttrykk og overflate på mikronivå samt
form på makronivå
• Ved overflatebehandling av tidligere ubehandlede
flater
• Endring i farge
• Annen type overflatebehandling enn opprinnelig
• Endret overflatestruktur som følge av
forbehandling, reparasjoner og/eller
overflatebehandling
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Endret overflatestruktur som følge
av forbehandling
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Endret overflatestruktur som følge
av reparasjon
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
4
Inngrep
Ut fra et antikvarisk synspunkt ønskes minst
mulig inngrep i konstruksjonen
• Fjerning betong
• Fjerning av overflatebehandling
• Fjerning av puss
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Materialer og byggemetode
Ut fra et antikvarisk synspunkt ønskes minst mulig
bruk av nye materialer eller annen byggemetode
•reparasjonsmateriale
•ny puss
•overflatebehandling
•anodesystem m/tilhørende kabling og
instrumentering
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Reversibilitet
Med reversibilitet menes muligheten for å
fjerne nye materialer/deler uten å skade
originalmaterialet
Korrosjoninhibitorer og impregneringer er
ikke reversible
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
5
Lesbarhet
Tiltakene skal være minst mulig synlige, men
lesbare og ikke forstyrrende
• reparasjonsområder
• anodesystem m/tilhørende kabling og
instrumentering
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Svært synlige reparasjoner
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Lite synlig reparasjon
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
6
Misfarging
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
Tilstandskontroll - prøveprosjekt
Tilstandsanalyse må alltid utføres i forkant
av utbedring
Gjennomføring av prøveprosjekt er svært
viktig for å oppnå et optimalt antikvarisk og
kulturhistorisk sluttresultat
En rehabilitering krever ydmykhet ift
antikvariske elementer
Konferanse: Kulturarv i fritt forfall
28.-30.april 2004 / HiN
7
Bevaring av kunst og inventar - hvorfor og hvordan
Mille Stein
Malerikonservator/forsker
NIKU
Status
Konservatorens arbeid
Jeg vil beskrive dagens situasjon med hensyn til bevaring av kirkekunst og kirkeinventar ut i fra mitt
faglige ståsted. Som malerikonservator i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) arbeider jeg
ut i fra et overordnet prinsipp, formulert av den engelske kritiker John Ruskin. I 1849 erklærte han:
"Take proper care of your monuments, and you do not need to restore them" (Tschudi-Madsen 1985).
Ruskins avstandstaging til restaurering må ses i sammenheng med den restaureringsiver som ellers var
gjeldende i hans samtid. Monumenter kunne da bli "tilbakeført" til et utseende de aldri hadde hatt, men
som de ideelt sett kunne eller burde ha hatt (etter enkelte restaureringsarkitekters mening). En
tilsvarende restaureringsiver gjorde seg mer eller mindre gjeldende også i Norge. Helt frem til 1960årene ble kirkens kunst og inventar ofte overmalt eller avdekket for å "tilbakeføres" til et tidligere
utseende. Sikringsarbeidet, eksempelvis i form av fastlegging av løs maling, var lavt prioritert.
Resultatet av denne strategi ser vi som arbeider med behandling av kirkekunst i dag. Mange nye
skader er oppstått på grunn av feilbehandling. Det, og ny kunnskap om miljøets nedbrytende effekt på
materialer, har fått oss til å endre kursen og til å prioritere sikring fremfor restaurering (Lidén 1991),
(Stein 2003).
En tilsvarende ideologisk plattform finner vi i det internasjonale fagmiljøet (Hanssen-Bauer 1996).
Mye av arbeidsinnsatsen legges på det preventive arbeid, dvs. å tilrettelegge miljøet som kulturminnet
er i, slik at nedbrytningen går langsomst mulig (Vingelsgaard et al. 1998). Innenfor dette feltet utføres
også forskning med hensyn til å definere grenseverdier for miljøbelastning og for å redusere denne
belastningen mest mulig. Riksantikvarens klimaprosjekt, som ble påbegynt i 1986 og som i dag går
under navnet Kirkeoppvarmingsprosjektet, er et eksempel på dette (Marstein & Stein 1987), (Olstad &
Stein 1996), (Olstad et al. 2001).
Inkludert i konservatorens preventive arbeid er rådgivning om hvordan kunst og inventar skal
håndteres og vedlikeholdes. De fleste skader på våre kulturminner er nemlig menneskeskapte pga
manglende kunnskap om hva som nedbryter og skader.
Den utøvende delen av bevaringsarbeidet til en konservator består i å sikre ustabile strukturer, et
arbeide som gjerne kalles konservering. Målet for behandlingen er å forlenge kulturminnets levetid
lengst mulig, samtidig som det bevares uten vesentlige endringer og uten at senere
behandlingsmuligheter begrenses. Valg av behandlingsmetode tilpasses derfor det enkelte
kulturminnets materialer, nedbrytningsstadium og oppbevaringsmiljø.
Begrunnelsen for den overnevnte minimalistiske holdning til restaurering finner vi etter min mening i
hvordan vi (konservatorer og antikvarer) betrakter kirkens kunst og inventar. Vi ser på dem som
historiske kilder. De er informanter om fortidens bruk av materialer og redskap, og om utvikling av
nye produkter. De forandringer de har gjennomgått visualiserer nye moter i kunst og arkitektur, og nye
religiøse og liturgiske retninger. Forandringene kan også fortelle om kulturminnets varierende status i
dets historie. Disse kildene vil vi derfor endre minst mulig. Hvilket også er i overensstemmelse med
hvordan Kulturminneloven definerer kulturminner som vitenskapelige kilder, og rundskrivet om kirker
og kirkegårder begrunner vernet av kirkene og dets inventar (Miljøverndepartementet 2000), 5).
Derfor blir også undersøkelsen og dokumentasjonen av det enkelte kulturminnet så viktig.
Som siste oppgave i prioriteringsrekken kommer restaureringen, (Stein 2003)147).1 Restaurering kan
eksempelvis bestå i å rense overflater for smuss og misfargede overflatebehandlinger og å kamuflere
skader ved hjelp av retusjer. For legfolk er det nok denne delen av vårt arbeid som vekker mest
interesse. Det er forstålig ut fra det faktum at restaurering resulterer i synlige endringer. Inventaret og
kirkekunsten blir ”penere” å se på og lettere å forstå, hvilket igjen kan styrke interessen for
vernearbeidet på lokalt nivå. Restaureringens betydning skal derfor ikke undervurderes når ulike
behandlingsformer diskuteres av antikvarer, konservatorer og eiere.
Når kirkens inventar og kunst skal konserveres og restaureres
Fremdeles er det slik at det er Riksantikvaren som initierer og finansierer de fleste bevaringsrettede
behandlinger. Hva som er årsaken til en tilsynelatende manglende lokal interesse for å få kirkens kunst
og inventar istandsatt, kan jeg bare gjette på. Sannsynligvis handler det om to forhold: at man ikke har
penger, og at man mangler kompetanse til å vurdere disse spørsmål.
Utvikling av lokal kompetanse
Fordi miljø og vedlikeholdsrutiner har så stor betydning for vernet av kirkebygget og dets kunst og
inventar, har Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon tatt et viktig initiativ ved å satse på utvikling av lokal
kompetanse i forebyggende bevaringsarbeid. Gjennom Kirketjenerskolen gis nå kirketjenere anledning
til å ta to brevkurs ved NKI. Del I handler om generelle vaktmesterfaglige emner, mens del II handler
om kirkebygget, dets inventar og bruk. Opplæringen omfatter også kortere kurs i regionene (se
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjons hjemmeside: www.ka.no).
Finansiering
Kirkene er stappfulle av verdifulle kulturminner som er i dårlig stand og må behandles. Riksantikvaren
har beregnet kostnadene for istandsetting til om lag 250 mill NOK for perioden 2004-2012
(www.riksantikvaren.no/riksantikvaren/behovsanalyse/). Det utgjør i snitt ca. 25 mill kr. i året.2 Så
vidt jeg er kjent med har Riksantikvaren imidlertid bare kjøpt konserveringstjenester for ca. 4 mill. kr.
pr år i tidsrommet 2001-2003. Årsaken er først og fremst mangel på penger, dernest en øremerking av
bevilgede midler som ikke er i favør av bevaring av kirkebygget og dets kunst og inventar. Riktignok
er det en spesiell satsing på vern av stavkirker, men dette går i realiteten på bekostning av midler til
bevaring av andre kirker. Konklusjonen er enkel: det er en enorm avstand mellom behov og
realisering.
Utvikling
Situasjonen er med andre ord nærmest katastrofal for vernet av kunst og inventar i kirkene. Det må
gjøres en betydelig innstats for å redde disse kulturminnene. Flere veivalg bør drøftes. Jeg vil peke på
to muligheter. Det er to prosjekter, la oss kalle dem "SeTil" og "KonsKIK".
Prosjektet "SeTil": Videreutvikling av lokal kompetanse
Når oppbevaringsmiljøet har så mye å si for bevaringen av kirkens kunst og inventar, er det opplagt at
det må legges betydelige ressurser i å utvikle den lokale kompetanse på dette området. Sannsynligvis
bør Kirketjenerskolen gjøres obligatorisk og undervisningstilbudet styrkes med ulike spesialister på
lærersiden.
1
"Restaurering betegner de inngrep i et kunst- eller kulturminne som iverksettes for å endre dets utseende, slik at
det fremstår mest mulig i overensstemmelse med det som man vil at det skal formidle til andre."
2
Riksantikvaren har beregnet kostnadene for istandsetting av kirker og kirkeinventar for stavkirker, automatisk
fredete kirker, nasjonale kirker og listeførte kirker fra perioden 1650-1850 til å være om lag NOK 825 mil.
(gjelder for årene 2002 - 2012). Ca 30 % (omlag NOK 258 mil) av disse kostnader er forbundet med
konserveringsrelaterte tjenester
Parallelt med dette bør det etableres et spesialtilbud for kirketjenere i fredete og listeførte kirker.3 Det
er dette jeg har kalt "SeTil"-prosjektet (se og tilrettelegg). Sammen med en konservator skal hver
enkelt kirketjener "gjennomgå" sin egen kirkes kunst og inventar med hensyn til
• å måle lys, temperatur og fuktighet for å vurdere klimabelastninger
• å tilrettelegge forholdene best mulig for bevaring av kunst og inventar
• å lage rutiner for renhold
• å se etter tilstandsendringer
• å identifisere skadeårsaker
• å etablere varslingsrutiner
Dette vil være en anledning for kirketjeneren til å utprøve i praksis noen av de kunnskaper som er
ervervet på Kirketjenerskolens del II. Selve gjennomgangen i kirken antar jeg i snitt vil ta en dag.
Dersom dette kombineres med rådgivning med hensyn til forsikring av kirkens kunst og inventar, har
man oppnådd mye.
Før dette gjennomføres, bør Riksantikvarens skjema "Tilstand og vedlikehold, prioritering av tiltak og
bistand" videreutvikles under punktet Inventar (se Riksantikvarens hjemmeside
www.riksantikvaren.no).
En annen type kompetanse som bør utvikles i lokalmiljøet - og inngå i prosjektet - er kunnskap om
hvilke muligheter og begrensninger som man må ta hensyn til ved konservering og restaurering. Med
lokalmiljø tenker jeg her på representanter for eier og forvalter, det vil si menighetsråd, kirkelig
fellesråd og bispedømmerådet.
Prosjektet "KKK": konservering av kirkens kunst
Miljøkontroll og lokalt tilsyn er ikke tilstrekkelig for å redde kirkens kunst og inventar. Behandling av
skader må til. Med dagens innsatsmidler fra Riksantikvar og kommuner blir behandlingene alt for få,
og fremdriften tilfeldig og langsom. Verdier vil gå tapt, og istandsettingskostnadene vil øke ytterligere.
Derfor er det viktig at
• Riksantikvaren gis midler til å opprette en tilstandsregistreringsbase, og å utføre
tilstandsregistreringer
• innsatsmidler til konservering av kirkens kunst og inventar mangedobles
• ansvaret for bevaring av kirkekunst i fredete og listeførte kirker gjøres til et nasjonalt ansvar
slik at prioriteringer utføres sentralt, og slik at dokumentasjonen arkiveres på ett sted
• det stilles krav til konserveringskompetanse
Kirkens ansvar
Da Riksantikvaren ble opprettet i 1912, sto bevaring av kirkebygget og kirkekunsten øverst på
prioriteringslisten. Slik er det ikke lengre. Jeg mener Den norske kirke har seg selv å takke for det. Så
lenge kirkelige organisasjoner ikke taler med høy og tydelig stemme om hvilken betydning
kirkebygget og kirkeinventaret har for kirkelig arbeid, er Riksantikvaren dømt til å stå med lua i
hånden og takke for de almisser de får bevilget over Miljøverndepartementets budsjett.
Litteraturreferanser
Hanssen-Bauer, F. Stability as a Technical and an Ethical Requirement. - I Bridgland, red. 11th
Triennial Meeting Edinburgh 1-6 September 1996 I. Edinburgh. 1996. S. 166-171.
3
I henhold til Riksantikvarens kirkeregister (legges ut på Riksantikvarens hjemmeside i oktober/november
2001), er det ca 1620 kirker i Norge. Av dem er ca 210 automatisk fredet fordi de er fra før 1650 (28 stavkirker,
ca 25 andre trekirker, ca 150 steinkirker). 306 kirker er omfattet av særlig vern som verneverdige kirker fra
perioden 1650 – 1850, mens ca 1120 kirker er oppført etter 1850 og kun underlagt antikvarisk rådgivning
dersom de er såkalt listeført. P.r. september 2000 gjelder dette 328 trekirker og 130 murkirker.
Lidén, H. E. 1991. Fra antikvitet til kulturminne. Trekk av kulturminnevernets historie i Norge. Universitetsforlaget, Oslo.
Marstein, N. & Stein, M. 1987. Advanced measuring of the climatic conditions in the mediæval
wooden churches in Norway. - I ICOM COMMITTEE FOR CONSERVATION, 8th Triennal Meeting
Sydney, Australia 6 -11- September, 1987. ICOM, Sydney. S. 889 - 895.
Miljøverndepartementet. 2000. Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som
kulturminne og kulturmiljø. - Rundskriv ; T-3/2000. - Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
; Miljøverndepartementet, Oslo.
Olstad, T. M., Haugen, A. & Nilsen, T.-N. 2001. Polykrom kirkekunst i tre: Klima og
dimensjonsendringer. - I Swensen, G., red. Strategisk instituttprogram 1996-2001. Konservering:
strategi og metodeutvikling. NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo. S. 13-20.
Olstad, T. M. & Stein, M. 1996. Saving art by saving energy. NIKU.
Stein, M. 2003. Restaureringsideologi. Teori og praksis ved restaurering av bildende kunst i Norge
på1900-tallet. - I Amundsen, A. B., Rogan, B. & Stang, M. C., red. Museer i fortid og nåtid. Essays i
museumskunnskap. Novus forlag, Oslo. S. 142 - 167.
Tschudi-Madsen, S. 1985. Principles in practice. - APT 17: 13-24.
Vingelsgaard, V., Røskar, T. & Hernes, E. 1998. Ta vare på gjenstandene! (museumsutvikling, N.,
red.). - Skriftserei 8. - Norsk Museumsutvikling, Oslo.
Kirker i Oslo – gjennomførte
tilstandsanalyser / tiltak
Innlegg ved konferansen ”Kulturarv i fritt forfall”
Narvik 28. – 30. April 2004
FoU-leder / Professor II Svein Bjørberg
Multiconsult / NTNU
Dato:
Okt 03 Side: 1
Bakgrunn
• Siv.ing. Bygg fra NTNU 1973
• Eksisterende bygg fra 1974
– Ombygging, bevaring, fredning
• FoU-aktiviteter
– Utvikling av bygningsforvaltning som fagområde
– NS 3424, NS 3454, Modell for teknisk verdi, opp-gradering,
åpningsballanse, tilpasningsdyktighet++
• Professor II ved NTNU (ombygging, BEF)
Dato:
Okt 03 Side: 2
Noen utsagn: (gamle testamentet)
3. Mosebok, kapitel 14, vers 34 - 48 omhandler:
Fukt i bygninger og hvordan man skal
tilstandsanalysere dette samt hva som
gjøres, dvs miljøsanering
Dato:
Okt 03 Side: 3
1
Noen utsagn: (romertiden 1)
• Arkitekt Vitruvius:
Bygninger skal være formålstjenlige
(funksjonelle), varige og vakre
Dato:
Okt 03 Side: 4
Noen utsagn: (romertiden 2)
• Romersk keiser:
Vi, statens styrer, vil at det skal gjøres ende på det
uvesen som lenge har vagt avsky fordi man tillater at
bygninger ødelegges og derved berøver stadens
ærverdige åsyn.
Derfor befaler vi at byggverk reist av de gamle ikke
vanvyrdes. De politibetjenter som ikke griper inn når
minnesmerker trues med vold, skal etter at de er
pisket, bli avhugget hendene
Dato:
Okt 03 Side: 5
Noen utsagn: (norsk lov)
• Kong Magnus Lagabøter 1276
De bønder som sogner til kirken plikter å
tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren.
Dette er essensen i det å ta vare på verdier:
- definere ansvar
Hvem
- definere hvor ofte
Når
- definere jobben
Hvordan og med hva
Dato:
Okt 03 Side: 6
2
Bruk av NS 3424
Bygningens
Bygningens
egenskaper
egenskaper
Vurdering
Vurdering
Tiltak
Tiltak
BrukerBruker-og
og
Myndighetskrav
Myndighetskrav
Oppgaver:
• Ombygningsarbeider
Skavanker, inngrep, konsekvenser
• Vedlikeholdsplanlegging
Kort og lang sikt
• Enkeltskader
Tvister, forsikringer
• Antikvarisk dokumentasjon
Fredning, bevaringsverdighet
• Verdivurdering/Taksering
Spesielle skjulte feil og mangler, oppgradering/utvikling
• Overtakelse
Ferdigbefaring, reklamasjon
Dato:
Okt 03 Side: 7
Hva er formålet med tilstandsanalysen
Tilstandsanalysen skal dokumentere byggverket eller
bygningsdelens tilstand og konsekvens av denne
på befaringstidspunktet, sett i forhold til et på
forhånd definert referansenivå.
Tilstandsanalyse kan ha som formål:
•
•
•
•
•
Dato:
å kartlegge et vedlikeholdsbehov/etterslep
være utgangspunkt for en vedlikeholdsplan
dokumentere byggverkets tekniske verdi i forbindelse med
kjøp og salg
være beslutningsunderlag for prosjektering av utbedringstiltak
dokumentere et skadeomfang i forbindelse med tvister
Okt 03 Side: 8
Nivå
Nivå 1:
1:
•Tilstandsregistrering
•Tilstandsregistrering av
av generell/overordnet
generell/overordnet art.
art.
•Visuell
•Visuell kombinasjon
kombinasjon med
med enkle
enkle målinger.
målinger.
•Grovt
•Grovt mengdeoverslag
mengdeoverslag om
om kostnader
kostnader skal
skal angis.
angis.
Dato:
Okt 03 Side: 9
3
Referansenivå
Hva er utgangspunktet for å vurdere konsekvens
av en tilstand ?
Referansenivået uttrykker hvilke kvalitative krav et
objekt skal befinne seg i for at tilstand skal være
akseptabel.
Eksempler på kvalitative krav:
Dato:
Lov og forskriftskrav (PBL, FOBTOB, TEK-97, AML)
Estetisk kvalitet
Funksjon ovenfor byggverkets kjerne virksomhet
Driftsikkerhet
Innemiljø
Sikkerhet for sammenbrudd
Okt 03 Side: 10
Forholdet mellom utvikling av tilstand,
vedlikehold, utbedring og oppgradering
Utvikling, oppgradering
Utbedring
Levetidskurve ved
forebyggende vedlikehold
Akseptnivåer
Levetidskurve ved manglende vedlikehold
Tid
Dato:
Okt 03 Side: 11
Kostnadsutvikling om preventivt
vedlikehold utsettes
Følgeskade
Følgeskade
Mindre
rep
Prev.
vedl.
TG=0
Dato:
Utskift
Store
repar.
Prev.
vedl.
TG=1
–
TG=2
TG=3
Okt 03 Side: 12
4
Eksempel fra virkeligheten
Registret tilstand
Nedløp: Brudd i nedløpsrør TG 3
Yttervegg: Nedfuktet teglstein, ingen
tegn til frostsprengning, Mulig skjult
fuktskade i bakenforliggende
konstruksjon.
Konsekvens:
Fare for skjult svikt og utvikling av
fuktskade KG = 3
Kostnad for utbedring uten følgeskade
ca 5000 kr
Dato:
Okt 03 Side: 13
Konsekvens
Det ble påvist ekte hussopp
i bjelkelaget i veggen
bak
Tiltak:
Bjelkelag kappes ca 50 cm
fra angrepet område.
Nye lasker føres inn i
vegg, kjemisk
behandling av
murverket.
Oppriss
1
Kostnad:
Ca 300 000 kr
150
250
250
3 stk M20 bolt m tosidig bulldog Ø = 75 mm
plasseres sentrisk i lask
Snitt
Dato:
150
1
Bjelkeender settes inn med antiparasit og
kles med forhudningspapp
Okt 03 Side: 14
Forberedelser
Fremskaff informasjon om:
•
•
•
•
•
Formålet med tilstandsanalysen
Oppdragsgivers referansenivå
Format for rapportering
Skal det beregnes kostnader/lages vedlikeholdsplan
Tilgjengelig informasjon/dokumentasjon fra tidligere
registreringer
• Tegninger/grunnlagsdata
• Behov for å utføre målinger/prøvetaking
– Utstyr for prøvetaking/befaring
– Tilgjengelighet for registrering (f.eks på tak/kjeller)
– Tilgang på lys/strøm
Dato:
Okt 03 Side: 15
5
Grunnlagsdata
Hvor kan en fremskaffe informasjon:
•
•
•
•
•
•
•
Oppdragsgivers arkiv
Tidligere vaktmestere og driftspersonell (ofte den beste kilden)
Plan og bygningsetatens infobank
Byarkivet (offentlige bygg)
Arkitekt / RI ved bygging/ombygging
Byantikvaren
Fortidsminneforeningen/historielag
Vær oppmerksom på at informasjon koster og vurder behov
og nytte før en går til grundige søk og bestiller kopier.
Dato:
Okt 03 Side: 16
Erfaring fra kirkene i Oslo
• Ca 55 kirker i Oslo
• Hovedtyper
–
–
–
–
Tegl, høye tårn (Sagene, Jacob)
Tegl, spesiell (Trefoldighet, Domkirken)
Naturstein (Fagerborg, Grorud)
Betong (Bakkehaugen, Manglerud)
• Tak i hovedsak trekonstruksjoner, men også stål- og
betongkonstruksjoner
Dato:
Okt 03 Side: 17
Typiske skader og problemer
• Vann og fuktighet inn i fasader skal ut
– overflatebehandling med stor tetthet (maling / puss) hindrer
avdamping / fukttransport ut
– endrede forutsetninger i inneklima ofte uheldig for gamle
konstruksjoner (etterisolering, oppvarming)
• Manglende vedlikehold i rett tid
– lekkasjer / defekter på nedbørsavvisende deler gir rask
skadeutvikling og følgeskader
• Manglende kompetanse og sparing
– bruk av gale materialer, billige løsninger
Dato:
Okt 03 Side: 18
6
Trefoldighetskirken
Problem 1
• Negative setninger
– Alunskifer sveller
– Løfter søyler ”uten” last, lkøfter ikke de med stor last
– Differansesetning som skaper trykkfall i buer og som så gir
nedfall av sten
• Tiltak
– Oppkiling for gjenskaping av trykk
– Drenasje for reduksjon av svelling
– Oppsyn med nivellement
Dato:
Okt 03 Side: 19
Trefoldighetskirken
Problem 2
• Lekkasjer i ytre kuppel
– Skader på tekking
– Store partier med råte i taktro kuppel og raft
– Ekte hussopp og store svekkelser i hovedbærere av kuppel
og sperreender over skipene
• Tiltak
– Reparasjon av hovedkonstruksjoner i nært samarbeid med
RA, håndtverkere fra Telemark og byggherre
– Utskifting av store deler av taktro
– Oppsyn med nivellement
• OBS: Byggelederfunksjon
– Merking for kapp
Dato:
Okt 03 Side: 20
Trefoldighetskirken
Problem 3
• Innvendig kuppel og tak
– Pussnedfall
– Setningsriss i overgang kuppel / sideskip
– Korroderte stjerneoppheng
• Tiltak
– Oppkiling av riss / sprekker
– Pussoppretting
Dato:
Okt 03 Side: 21
7
Trefoldighetskirken
Problem 4
• Setninger i fasader
– Sprekker
– Skader vindussøyler
• Tiltak
– Oppkiling av sprekker og riss
Dato:
Okt 03 Side: 22
8
Skoger gamle kirke
Skoger kirke
Kirkene i Drammen
- et program for vedlikehold og istandsetting
Strømsø kirke
Åssiden kirke
Konnerud gamle kirke
Konnerud kirke
Bragernes kirke
Fjell kirke
Tangen kirke
Strømsgodset kirke
Drammen krematorium
Drammen
Kirkelige Fellesråd
På lang sikt skal kirkebygningen bevares
som ekte og
opprinnelig.
Vi må unngå at
bygningen gradvis
forvandles til en kopi.
Innhold
•
•
•
•
1234-
Kirkene i Drammen
Skoger gamle kirke
Hva gjør vi videre?
Tilstandsanalyse
1
1 Kirkene i Drammen
Konnerud gamle kirke
Kirkene i Drammen
Oversikt 10 kirkebygninger, 6 kapeller, 1 krematorium, 8 kirkegårdsanlegg
Kirkene i Drammen
Tidslinje
1200tallet
Skoger gamle kirke
1250
Automatisk fredet
1600tallet
Strømsø kirke
1667
Vernet
1800tallet
Strømsgodset kirke
1843
Vernet
Tangen kirke
1854
Bevaringsverdig
Konnerud gamle kirke
1858
Bragernes kirke
1871
Skoger kirke
1885
Drammen krematorium
1926
Åssiden kirke
1967
Fjell kirke
1984
Konnerud kirke
1996
1900-2000
Bevaringsverdig
Bevaringsverdig
Bragernes kirke
2
2 Skoger gamle kirke
Skoger gamle kirke er en
romansk middelalderkirke i sten
oppført omkring 1250.
Takstolen over koret er
dendrokronologisk datert til 1209.
Takstol over skip samt takrytter
er fra 1700-tallet.
Skoger gamle kirke
Restaurering 1999-2002
1999
2000
2002
Skoger gamle kirke 1999-2002
Skader
• I 1997 ble det oppdaget
store råteskader i tårn-, tak
og gulvkonstruksjon
3
Skoger gamle kirke 1999-2002
Skader
Skoger gamle kirke 1999-2002
Skader
Skoger gamle kirke 1999-2002
Finansiering av prosjektet
• Totalkostnad 8 mill. kroner
– Bevilgning fra Drammen Kommune
6 mill. kr
– Økonomisk tilskudd og støtte til
gjennomføring fra Riksantikvaren
– Lokale gaver og fond
• Drammen Kirkelige Fellesråd kunne
dermed gjennomføre en av de mest
gjennomgripende restaureringer av en
middelalderkirke i vår tid
4
Skoger gamle kirke 1999-2002
Interiør demonteres
Skoger gamle kirke 1999-2002
Interiør demonteres - og sikres
Skoger gamle kirke 1999-2002
Kirketak og takrytter løftes 0,5 meter
5
Skoger gamle kirke 1999-2002
Kirkerommet blir byggeplass
Skoger gamle kirke 1999-2002
Utskifting av takbjelker
Skoger gamle kirke 1999-2002
Utskifting av takbjelker
6
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Tømmer
Skoger gamle kirke 1999-2002
Ommuring av opplag på veggen
• Omfattende
soppangrep
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Mur
7
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Mur
Skoger gamle kirke 1999-2002
Samtidig: Arkeologisk utgraving i kirken
Kong Eirik
Magnusson 1280
Skoger gamle kirke 1999-2002
Vann: Årsaken til problemene
8
Skoger gamle kirke 1999-2002
Klimakontroll - utvendige tiltak
Skoger gamle kirke 1999-2002
Klimakontroll - avfukter
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Konservering
9
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Konservering
Skoger gamle kirke 1999-2002
Istandsettelse bygning/interiør/gjenstander
Konservering
Skoger gamle kirke 1999-2002
Lynvern, brannalarm, slukkeanlegg, brannpost
10
Skoger gamle kirke 1999-2002
Sikring og nedbygging av elanlegg
Skoger gamle kirke 1999-2002
Landskap - kirkegård
Skoger gamle kirke 1999-2002
Landskap - vegetasjonspleie
1999
2002
• Kirken med Olavskilden i forgrunnen
11
Skoger gamle kirke
Ferdigstilt til Olsok 2002
Skoger gamle kirke
Ferdigstilt 2002
Skoger gamle kirke
Ferdigstilt 2002
12
3 Hva gjør vi videre?
Tangen kirke
Kartlegging av istandsettingsbehov
• Drammen Kirkelige Fellesråd har
ytterligere 16 bygninger med til dels store
istandsettingsbehov.
• En effektiv og riktig forvaltning av disse
bygningene må baseres på et langsiktig
program for istandsetting og vedlikehold
• Forholdet mellom tilstand, tiltak og
kostnader må kartlegges
• Vår forvaltning må bygge på system ikke tilfeldigheter
Bragernes kirke
Systematisk arbeid
• Når behovene skal defineres er det
ikke tilstrekkelig å
kostnadsberegninge en utbedring
av de synlige skadene.
Strømsgodset kirke
• Det må systematisk søkes etter
årsakene til skadene.
• Vi klarer ikke å bevare bygningene
før vi har en helhetlig forståelse av
problemene knyttet til hver enkelt
bygning.
13
Skader
Frostspregning, fukt og råte
Skader
Fukt og råte - soppangrep
Skader
Fukt og råte
14
Skader
Korrosjon og rust
Skader
Mørtel og mur
Skader
Årsakssammenheng
Skoger kirke
15
4 Tilstandsanalyse
Konnerud
Tangen kirke
gamle kirke
Tilstandsanalyse
System - kartlegging
• Det ble besluttet å gjennomføre en
tilstandsanalyse for å kartlegge
– skadeomfang
– skadeårsaker
– økonomiske behov
Tilstandsanalyse
Dokumentasjonssystem
• Drammen kirkelige fellesråd engasjerte
firmaet Castor Kompetanse til å
gjennomføre tilstandsanalysen.
• Castor Kompetanse er et rådgivende og
utførende konsulentfirma som arbeider
med kirker og fredede bygninger.
Strømsø kirke
• Castor Kompetanse har utarbeidet et
dokumentasjonssystem spesielt
utviklet for kirkebygninger.
• Samtlige kirker og kapeller i Drammen
er analysert etter dette skjemaet.
Strømsø kirke
16
Tilstandsanalyse
Dokumentasjonssystem
• Tilstandsanalysen av hver bygning består i
hovedsak av følgende komponenter:
– undersøkelse og vurdering av
kirkebygningens interiør og eksteriør
– beskrivelse av kirkebygningens
antikvariske og bygningstekniske
tilstand
– vurdering av aktuelle tiltak og
kostnader
Strømsø kirke
Tilstandsanalyse
Dokumentasjonssystem
• Tilstandsanalysen baseres på en
intensiv gjennomgang av hele
kirkebygningen.
• Alle deler av kjeller, kirkerom, loft og
tårn er undersøkt innvendig og
utvendig.
Strømsø kirke
Tilstandsanalyse
Dokumentasjonssystem
• Formålet med undersøkelsene er
– å bedømme om de enkelte
bygningsdeler tilfredsstiller et definert
vedlikeholdsnivå eller ikke
– vurdere hvilke tiltak som etter
antikvariske prinsipper bør iverksettes.
• Tiltakene representerer en
helhetsvurdering for
– på kort sikt å gjenopprette
vedlikeholdsnivå
– på lenger sikt å bevare kirkens ekte og
opprinnelige løsninger.
Konnerud gamle kirke
17
Tilstandsanalyse
Hovedgrupper av bygningsdeler
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Omgivelser og
vegetasjon
Terreng og
drenering
Grunnmur og
fundament
Kjeller og kryprom
Gulvkonstruksjon
Vegger
Takstol
Tak, renner og
beslag
Tårn
Loft
Dører
Vinduer
Pipe og ildsted
•
•
•
•
•
•
•
•
•
C
Oppvarming og
klima
EL-forsyning og
lynvern
Sikringsanlegg
VVS og VA
Fast interiør
Inventar og
gjenstander
Gravkjellere/an
dre begravelser
Kirkegård og
gravminner
Andre bygninger
i anlegget
Castor Kompetanse
Tilstandsanalyse
Rapportering
• Rapporteringen
består av
følgende
hoveddeler:
• en kvalitativ
beskrivelse av
kirkebygningen
med vekt på
egenart og
verneverdi
Tilstandsanalyse
Rapportering
•
I rapporten for hver
enkelt bygning blir
hovedgruppene av
bygningsdeler
beskrevet og vurdert
med henblikk på:
– Konstruksjon/
utførelse
– tilstand/
symptomer
– tiltak
– kostnadsberegning
18
Tilstandsanalyse
Rapportering
• Oppsummering
av tilstanden for
hver av de
gjennomgåtte
bygningsdeler
Tilstandsanalyse
Rapportering
• Sammendrag av
kostnader og
prioriteringer
• Kostnadsbehovet
er spesifisert på
henholdsvis
– bygningsdel
– tiltak
– 3 ulike
tidshorisonter
sortert etter
tilstandsgrad
Oppsummering
Kostnader
• Konklusjon
– Frem til 2020
skal Kirken i
Drammen
investere for
45 millioner
kr.
– 16 millioner
kr kreves til
umiddelbare
tiltak (2003kroner)
19
Bevaring og fornyelse
Investeringsplan igangsatt
Tangen kirke
Takk for
oppmerksomheten!
20
Presentation Kyrkokonferens i Narvik 28 april
Lars Paksuniemi Kiruna kyrkliga samfällighet
Relationsändringen år 2000
Förväntningar och konsekvenser
Ersättningsformer
KAE kyrkoantikvarisk ersättning. KBB kyrkobyggnadsbidrag
Ersättning för kyrkoantikvariska merkostnader.
Kyrkoantikvarisk ersättning är en ersättning som samtliga Svenska medborgare betalar till
Svenska kyrkan för att kyrkornas kulturhistoriska värden skall upprätthållas och göras
tillgängliga för alla.
Ändamål
Får ges till vård och underhåll av Kyrkobyggnader, kyrkotomter, kyrkliga inventarier och
begravningsplatser.
Villkor
Antagna långsiktiga vård och underhållsplaner på Kyrkobyggnader, kyrkliga textilier etc
Beskrivning av underhållsplaner
Tillstånd från Länsstyrelsens kulturminnesenhet.
Medelstilldelning
Stiftsstyrelserna sammanställer ansökningarna och ansöker hos kyrkofonden
Kyrkofondens styrelse fördelar medlen efter yttrande från riksantikvarieämbetet
Stifts syrelsen fördelar till respektive församling
Stifts syrelsen kan reservera medel för egna utredningar.
Länsstyrelsens utser antikvarisk kontrollant.
Regelmässigt utses representant från Länsmuseet
Medel avsedda för år 2004 är 150 milj kr varav Luleå stift 8 milj kr
år 2005 är 200 milj kr
år 2006 är 250 milj kr
år 2007 är 300 milj kr
år 2008 är 390 milj kr
år 2009 är 460 milj kr
Således erhåller Svenska kyrkan 1750 milj kr under en sex års period som kyrkoantikvarisk
ersättning från svenska folket för att bevara vårt stora kulturarv
Postadress
Kiruna kyrkliga samfällighet
Box 87
981 22 Kiruna
Besöksadress
Församlingshemmet
Finngatan 1
Kiruna
Telefon
Samf.kansli 0980-678 00 vxl
Kanslichef
0980-678 07
Fastighetschef 0980-678 04
Telefax
0980-148 90
Postgiro
81 44 83 - 4
Bankgiro
755-9479
KBB Kyrkobyggnadsbidrag.
Är ett bidrag avsedd för kostnadskrävande arbeten på kyrkobyggnader. Förfarandet för att
erhålla bidragen är lika som kyrkoantikvarisk ersättning.
Medlen för KBB varierar men dom senare åren har ersättningens storlek varit ca 50 milj kr i
landet.
Kiruna kyrka
Kiruna kyrka uppfördes av LKAB och skänktes till Jukkasjärvi församling.
Kiruna kyrka är en av Sveriges största spånkyrkor uppförd tidigt 1900 tal kyrkan har 900
sittplatser, kyrkan har genomgott några större renoveringar/ombyggnader varav den senaste
genomfördes 1999 till en kostnad av 20 milj kr.
Kyrkan fick nya spån, nytt värmesystem, nytt ventilationssystem. Energikostnader
Orgelkostnader.
Kiruna kyrka utsågs till Sveriges vackraste offentliga byggnad 2001 vi är särskilt stolta över
att det var Svenska folket som valde vår kyrka.
Postadress
Kiruna kyrkliga samfällighet
Box 87
981 22 Kiruna
Besöksadress
Församlingshemmet
Finngatan 1
Kiruna
Telefon
Samf.kansli 0980-678 00 vxl
Kanslichef
0980-678 07
Fastighetschef 0980-678 04
Telefax
0980-148 90
Postgiro
81 44 83 - 4
Bankgiro
755-9479
Postadress
Kiruna kyrkliga samfällighet
Box 87
981 22 Kiruna
Besöksadress
Församlingshemmet
Finngatan 1
Kiruna
Telefon
Samf.kansli 0980-678 00 vxl
Kanslichef
0980-678 07
Fastighetschef 0980-678 04
Telefax
0980-148 90
Postgiro
81 44 83 - 4
Bankgiro
755-9479
Postadress
Kiruna kyrkliga samfällighet
Box 87
981 22 Kiruna
Besöksadress
Församlingshemmet
Finngatan 1
Kiruna
Telefon
Samf.kansli 0980-678 00 vxl
Kanslichef
0980-678 07
Fastighetschef 0980-678 04
Telefax
0980-148 90
Postgiro
81 44 83 - 4
Bankgiro
755-9479
Innhold
• Men først….
• Litt om betong og fukt
• Litt om fukt og bestandighet
Fukttransport og bestandighet
av betong
–
–
–
–
Stefan Jacobsen
Professor dr.ing
Høgskolen i Narvik/NORUT Teknologi AS
20.04.2004
Men først – litt om betong i
evighetens perspektiv
Men først …..
Kritisk fuktinnhold: hva menes ?
Armeringskorrosjon
Kaldt klima - frost
(Kjemisk: (utlekk., alkalir., sulfat mm) ikke tatt med)
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
2
Pantheon; betongbygg, år 126
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
3
Forts. Pantheon (år 126): lettbetong, skall Ø 43 m,
forskalingsteknikk etc
• Man kan få inntrykk av at det er mer
fascinerende å studere nedbrytning av
eksisterende betong enn å utvikle og produsere
nye produkter – hvorfor ?
• Jeg tror mye av svaret ligger i vårt ønske om å
lære av naturen for videreutvikling.
• Jeg vet at med dagens teknologi og erfaring kan
betong vare tilnærmet evig i det klima den er
laget for. Men nye delmaterialer og produkter
med begrenset erfaring kommer på markedet. I
tillegg har vi en meget krevende forvaltning av
eksisterende infrastruktur (NORUT – RECON)
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
4
Betong infrastruktur, Römischer Abwasserkanal,
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
5
7
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
6
Forvaltning av eksisterende infrastruktur viktig:
Betong infrastruktur; Ponte d'Augusto, over elven
Nera, Italia, 27 f.kr
Köln, år 40 - 220
20.04.2004
20.04.2004
* eksempel: Ullasund bru ble revet etter 29 år
* NORUT Teknologi har derfor startet FoU prosjekt RECON
8
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
9
1
Sorpsjonsisotermen gir materialets
likevektsfuktinnhold (w) som funksjon av RF
Fuktinnhold
• Kvantifisering av fuktinnhold:
Litt om betong og fukt
–
–
–
–
RF = ppart/pmetn (T) = mpart / mmetn
Vekt (kgvann/kgtørt mtrl)
Volum (kgvann/m3mtrl eller m3vann/m3mtrl)
Vannmetningsgrad, S = (m3vann/m3porevolum)
• Praktisk fuktmåling:
– må gi tall på disse størrelsene slik at de kan brukes til
beregning av transport og tørketider, og
sammenligning med grenseverdier og anbefalinger
(RF)
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
10
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
11
Fukttransport - potensialer
Fukttransport – ulike ”typer”
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
12
Kapillærsug - betongens porer som tynne rør
• De to viktigste potensialer (= drivkrefter for transport) er
konsentrasjons- og trykkforskjell:
(sug pga overflatespenning luft-vann σ)
– Konsentrasjon (Fick): diffusjonspotensialet f.eks i % RF (luft, porer)
– Trykk (Darcy): strømningspotensialet f.eks i meter vann søyle (mvs)
• Ved ”vanlige” fuktnivå i betong (80-100 % RF) blandes
diffusjon og strømning. Dette vanskeliggjør beregning.
• For betong i kontakt med vann (uten hydrostatisk trykk)
brukes ofte begrepet kapillærsug. Potensialer er da:
– trykk pga overflatespenning vann-luft i kapillærrør i betongens porer
– konsentrasjon (diffusjonslignende transport ved sk. ”væting” av porer
med molekylær størrelse)
– I praksis kan sk kapillaritetstall og/eller motstandstall brukes.
Strøm og/eller diffusjon
Kapillærsug
Strøm
(m/u fordampning og
antatt ”sharp front”)
(m/u diffusjon/fordampning)
(ikke-stasjonær og stasjonær)
• I de fleste praktiske situasjoner er betong nokså vannmettet,
dvs RF er høy
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
13
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
14
Fukttransportkoeffisienter i betong ved varierende fuktinnhold:
Diffusivitet
Vannmetn.grad.
RF
(etter Nilsson)
15
• En samlebetegnelse for fuktinnhold hvor
en eller annen endring skjer med
materialet idet fuktinnholdet passeres.
• Teoretisk er ”kritiske fuktinnhold” ofte
fremstilt som klare grenseverdier, mens
praksis oftest viser gradvise endringer.
• Ordet ”risiko” kan brukes i forbindelse med
bestandighet, dvs at vi snakker om
sannsynlighet og konsekvens
Litt om fukt og bestandighet
(etter Hall)
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
”Kritisk fuktinnhold” – hva menes ?
(etter hhv. Chris Hall og L.O.Nilsson)
Kapillaritet
20.04.2004
NB kapillaritet avtar med økt vanninnhold, diffusivitet øker med økt vanninnhold
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
16
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
17
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
18
2
Kritisk fuktinnhold - eksempler
Armeringskorrosjon og fukt
• Betong:
– Frostnedbrytning av betong: lav risiko S < 0,75 – 0,90
(avh. av kvalitet; særlig luftinnhold og masseforhold)
– Karbonatisering av betong: lav risiko RF < 40 eller >
90 % (NB – ikke skadelig men kan gi korrosjon på
innstøpt stål)
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
•
•
19
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
•
20
–
–
–
–
Oppsummering
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
23
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
24
Noen referanser
• Til tross for noen uheldige erfaringer i ny tid vet
vi, basert på erfaringer fra historiske
bygg/infrastruktur bla. etter romerne, at betong
kan være et tilnærmet evig materiale
• Sjø, tinesalt og/eller kaldt klima representerer
aggressive miljø som ivaretas ved anvendelse
av NS EN 206-1
• Fukttransport er viktig for beregning av levetid. I
pågående forskning ved HiN arbeides det med å
forstå og koble transport- og nedbrytning i
betong i kaldt klima.
•
20.04.2004
20.04.2004
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
Helt eller delvis neddykket betong
Bygningsdeler utsatt for direkte sprut ved frysing
Horisontale, dårlig drenerte flater
Flater utsatt for samtidig salt, vann og frost (sjøvann, tinesalt)
• Pga. mekanismene skissert foran er det ikke mulig å
skille transport fra nedbrytning ved våt frost eksponering
• Det er heller ikke mulig å gi en generell modell for levetid
ved våt frosteksponering uten å ta hensyn til dette.
• Et FoU-prosjekt er startet ved HiN for å utvikle en slik
modell
• I praksis brukes for Betong eksponert for frysing og
tining NS-EN 206-1, eksponeringsklasse XF1 – XF4
(etter Radjy et al 1971)
20.04.2004
21
• Frostangrep oppstår særlig ved våt fryse/tine
eksponering, og forsterkes med salt (tinesalt, sjøvann)
σls
22
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
Frostnedbrytning av betong
σlg
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
(se figur 2 sider frem)
20.04.2004
Vann og is i pore i materiale
Vannets faser i pT-diagram
20.04.2004
(se figur neste side)
Noen spesielle egenskaper til vann i porøse-/sementbaserte
bygningsmaterialer (= vann under krum overflatespenning) som fryser:
– Gradvis frysing ettersom temperaturen senkes (analogt med økt
sannsynlighet for underkjøling i vanndråper; lavere frysepunkt jo mindre
dråper)
– Undertrykk i ufrosset vann som er i kontakt med is i små porer skaper sug
(telehiv, pumpeeffekt i våt fryse/tine eksponering)
– => Ufrosset vann (damp, væske) har tendens til å transporteres mot is
– Karbonatisering: exponeringsklasse XC1-XC4
– Klorider: XD1 – XD3 (salt), XS1 – XS3 (sjøvann)
– Råte – hussopp: lav risiko RF < 75 %
– Muggsopp: lav risiko RF < 70 %
Noen spesielle egenskaper til bulk vann som fryser
– Volum øker ved frysning: Vis =1,089 Vvann
– Høy smeltevarme (333,7 J/g)
– Bratt, negativ helning på faselinje mellom væske og faststoff i trykktemperatur (pT-) diagram slik at trykket stiger brått i vann og is som er i
likevekt i materialets porer når temperaturen senkes under 0 °C.
• I praksis brukes NS EN 206-1:
• Tre:
20.04.2004
•
– Oksygentilgang: korrosjon stopper som regel i
vannmettet betong
– Elektrisk ledningsevne: øker i vannmettet betong
• Stål:
– Korrosjon på ubeskyttet stål: lav risiko RF < 60 %
Kaldt klima/frost og betongens fukt
• Armeringskorrosjon kan oppstå i betong som er
karbonatisert eller inneholder for mye klorider
• Korrosjonsprosessen påvirkes av betongens
fuktinnhold, bla.:
25
•
•
•
•
•
•
•
Div. egne data og publikasjoner (Byggforsk prosjektrapporter 206/1996,
250/1999, Ion and Mass transport in cement based materials-Materials
Science of Concrete-Special Volume-American Ceramic Society pp.1327/2001, Frost damage in Concrete-RILEM PRO 25 pp.41-51/2002 mm)
Burstrøm P.G.: Byggnadsmaterial, Studentlitt., Lund (2002) 546 s.
Nilsson L.O. Hygroscopic moisture in Concrete – drying, measurements and
related material properties, report TVBM-1003, Lund (1980) 162 s.
Radjy F.F. Freezing and frost damage, kap. 22, komp.
Bygningsmateriallære, DTH, Lyngby (1971) 45 s.
Zemansky M., ‘Heat and Thermodynamics’ 4th ed.McGraw Hill (1957) 484p.
Hall C.: Unsaturated flow, Int. Conf. Ion/Mass transport in CBM, Mat. Sci. of
concrete, Special Vol., Amer. Cer. Soc. (2001) pp. 29-57
NS-EN 206-1 Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og
samsvar (2001) 90 s.
RECON – 4 årig prosjekt støttet av Norges Forskningsråd - NORUT
Teknologi
S.Jacobsen, Høgskolen i Narvik /
Norut Teknologi AS
26
3
Facilities Management
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
1
Til ca 1975: Vaktmester i særklasse
Fra ca 1975 til ca1990:
Vaktmesterkontor
Fra ca 1990: Byggforvalter med FM
I begynnelsen var vaktmesteren
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
2
Forretningsbygg
i Connecticut
Forvaltet av
nordmann
700 parkeringsplasser i
underetasje
Bl annet IBM som
leietaker.
Komplett ombygging
av IBM-etasje etter
bare 5 år.
FM i Connecticut 1989
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
3
1
I 1990 var FM i sin
spede begynnelse i
Norge
Det er typisk at vi
ikke
har funnet et norsk
uttrykk for FM
Det handler om styring og organisering av deltjenester
NS 3454 etablerer kontoplan for bygg- og eiendomsforvaltning
Facilities Management kommer til Norge
på 9090-tallet
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
4
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
5
•Skatter og avgifter
•Eiendomsskatt
•Kommunale avgifter
•Forsikringer
•Brannforsikring
•Innbruddsforsikring
•Administrasjon
•Lønnskostnader
•Administrasjon
•Internkontroll
•Honorar til konsulenter
•Forvaltning FDVU-system
•Forretningsførsel
•Dokumentasjon
•Husleie FDVU-avd
230404
Forvaltningskostnader
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
6
2
•Løpende drift
•Lønnskostnader
•Materiell
•Rekvisita
•Smøring
•Justeringer
•Brannvern
•Drift brannsikring
•Drift brannalarm
•Drift sprinkler
•Kostnad service-avtaler
•Akutte skader, hærverk, etc
Driftskostnader
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
7
•Renhold
•Lønnskostnader
•Materiell (vaskemidler etc)
•Rekvisita (mopper etc)
•Drift maskiner
•Anskaffelse maskiner
•Renhold
•Daglig renhold
•Periodisk renhold
•Hovedrengjøring
•Vindusvask
•Fasaderengjøring
•Husleie renholdsentral
Driftskostnader
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
8
Energi
•Elektrisk strøm
•Olje, gass
•Fjernvarme
•Andre energiformer
Vann og avløp
•Vannforbruk
•Avløpsvann
•Rensing av avløpsvann
230404
Driftskostnader
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
9
3
•Planlagt vedlikehold
•Preventivt vedlikehold
•F. eks. maling
•Utskiftinger
•Bygningsdeler med
kortere levetid enn
bygget
Vedlikeholdskostnader
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
•Utendørs
•Planlagt vedlikehold
på veier, plasser og
utvendige
installasjoner.
•Utskifting av planter
og trær
10
St Vitus katedralen i Praha
Utviklingskostnader
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
11
•Løpende ombygging
•Endret arealbruk
innenfor samme funksjon
•Offentlige krav og påbud
•Pålegg fra brannforskrift
•Pålegg fra Internkontroll
•Oppgradering
•Endring for bedret funksjon
•Bedre lydanlegg
•Bedre varmekomfort
•Universell utforming
•Utendørs
•Kvalitetsheving av uteareal
230404
Utviklingskostnader
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
12
4
•Administrativ kontorledelse
•Sentralbord og
resepsjonstjeneste
•Kantine og cateringtjeneste
•Møbler og inventar
•Intern flytting av
arbeidsplasser
•Tele og IT-tjenester
•Post og budtjeneste
•Rekvisita og
kopieringstjeneste
230404
Servicekostnader og
støttekostnader til
kjernevirksomheten
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
13
•Ombygging
•Endring av funksjon,
arealbruk eller
standard
•Påbygg/tilbygg
•Utendørs
•Arbeider for å heve
eiendommens
attraktivitet
Potensiale i eiendom
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
14
Dette er hva eiendomsforvaltning handler om. Det er altså
ikke tilstrekkelig å motta 10 milliarder for å gjenopprette de
skader manglende vedlikehold har påført våre kirkebygg.
Det må etableres et forvaltningsregime som forstår begrepet
Facilities Management og som evner å finansiere dette.
Byggforvalteren innledningsvis med IBM som kunde, kunne
registrere en direkte sammenheng mellom innsats og
inntekt. Kirkeforvalteren har det vanskeligere. Han leverer
en tjeneste til publikum, men får sin inntekt fra en 3.person
som ofte har helt andre mål enn en god kirkelig
tjenesteproduksjon ved sin bevilgning.
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
15
5
Må man være
sterk nok til å
kunne sitte på
slike benker for å
delta i kirkelige
arrangementer?
Benkene i Narvik kirke
Sittekomfort i kirken
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
16
Skal
hørselshemmede
også kunne høre
Guds ord?
Høytalere i Narvik kirke
Lydkvalitet i kirken
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
17
En stille
ettermiddag i
mars. St Vitus
katedral i
Praha
Kirkeforvaltning som gir
inntekter
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
18
6
På den annen side er den norske kirke godt organisert.
Ordningen med kirkeverge og kirketjener kan vel sies å ha
dannet modell for hele byggebransjen. KA må vel også sies
å være en svært kompetent organisasjon. Likefullt, en
gjennomgang av tjenesteproduksjonen evt med justering av
prisnivået må vurderes. Kirken er landet største
seremonimester og må dermed sies å være en ettertraktet
tjenesteleverandør. Av og til gir disse tjenestene større
uttelling enn normalt.
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
19
Begivenhet
som utløste
midler til
vedlikehold i
Slottskapellet
Prinsesse Ingrid Alexandra døpes i
slottskapellet. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix
Prinsessedåp
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
20
Begivenhet
som ikke
utløste
midler til
vedlikehold
Konfirmasjon i Narvik kirke
Konfirmasjon
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
21
7
Begivenhet som utløste
midler til vedlikehold i
Oslo domkirke
Kongelig bryllup
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
22
Det var kirkens høye inntektsnivå med avlatsbrev, men
også andre høyst profane inntektskilder, som utløste
reformasjonen. Den gang var det kirkens ufattelig høye
inntektsnivå målt mot den fattige menige mann som fikk
Jan Hus og senere husitterne til å ta affære. Et
tilbakeblikk viser stor oppfinnsomhet også når det
gjelder andre inntektkilder
Historiske inntekter til
kirken
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
23
Våpenskjold fra
finansiørene på
plass i fasaden
Kristi oppstandelseskirke i
St Petersburg
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
24
8
For en sum penger
kunne man få sin
minnesten oppsatt
inne i kirken
St Vituskatedralen i Praha
Gravplater inne i kirken
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
25
For en sum
penger kunne man
få sin kiste bevart
i krypten
Krypten i Oslo Domkirke
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
26
”Pub i gravkjelleren? Gravkjelleren under Vår Frue Kirke i
Trondheim vil kunne bli et populært bevertningssted, mener
kirkeverge Thormod Høyden. Han kan tenke seg et tilbud
tilsvarende det som drives under den berømte
konsertkirken St. Martin in the fields i London. Hvis vi greier
å etablere noe lignende i tilknytning til Vår Frue, vil det bli
en turistattraksjon, sier Høyden til Adresseavisen. Også
lederen av Kirkelig Fellesråd i Trondheim støtter ideen om å
gjøre den ca 300 kvadratmeter store kirkekjelleren til
bevertningssted. I dag er gamle likkister fra 1600- og 1700tallet stuet bort under steinhvelvingene i kjelleren”
Sitat hentet fra Internett
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
27
9
Våre kirker er attraktive bygg. De kan brukes til mangt. Helst
vil vi at de skal forbli kirkebygg. Problemet er vel noenlunde
parallellt med veietatens. Det er ikke mangel på innbetalte
midler som er problemet, men en vegring mot å benytte
midlene til det formål de er ment. Veietaten løser dette
problemet ved å kreve direkte betaling for sine veianlegg,
altså bomprosjekt.
Kirken har mange glade givere som nok vil stille opp hvis de
vet at midlene går til en så fornuftig sak som å forvalte våre
Gudshus. Og det helt uten bomstasjon.
For uten mulighet til å styre sine inntekter faller alle teorier
om Facility Management til jorden.
230404
230404
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
28
Takk for oppmerksomheten!
Høgskolelektor Eigil Roaldset
Høgskolen i Narvik
29
10
Kirkene – utbedring og nybygg
En utfordring for rådgivere
Innlegg ved konferansen ”Kulturarv i fritt forfall”
Narvik 28. – 30. April 2004
FoU-leder / Professor II Svein Bjørberg
Multiconsult / NTNU
Dato:
Okt 03 Side: 1
Bakgrunn og erfaringer
• Erfaringer fra
– ombygging av
• industribygg (Veritas, Jøtul, Vestfossen +++
• kontorbygg (Victoria Terrasse, Norges Bank +++
– bevaring av
• institusjonsbygg (Gamle Logen, Høyesterett
• kirker (Borgund Stavkire, Jacob kirke, Trefoldighet ++
– vurdering for fredning av
• Kistefoss Træsliberi, Krossen Havremølle, Tyssedal kraftstasjon,
– utvikling av
• NS 3424 Tilstandsanalyse, NS 3454 Livsykluskostnader, FoU
– internasjonalt
• Emiratene, Nepal, Tibet, Afghanistan,
Dato:
Okt 03 Side: 2
Hva er så spesielt med kirkebygg ?
• Lang brukstid / levetid
– fleksibilitet skjer mellom veggene, ingen krav til
tilpasningsdyktighet
• Høy formfaktor
– lite gulvareal i forhold til omhylningsareal
– stort volum, store høyder
• Tilgjengelighet dårlig
– Inspeksjon og vedlikehold, bratte tak
Dato:
Okt 03 Side: 3
1
Spesielt å tenke på
• Lang levetid / brukstid
• ISO 15686 ”Service life planning”
– Min 150 år for monumentalbygg
– Krever innsikt i ”Levetidsmodellen”
• Velge materialer løsninger
– ”Til døden skiller de ad”
– Lar seg vedlikeholde
– Gir tilgjengelighet
• Må kunne byggeskikk fra ulike perioder
– Byggeteknikk
– Bygningsfysikk
Dato:
Okt 03 Side: 4
”Uforenlige” motsetninger ved
ombygging / utbedring
• Bevaring av gammel bebyggelse
– tilpassing til nybygg
• Tempo som for nybygg
– kontinuerlig avdekking, oppmåling, tilpasning til ukjente
situasjoner dokumentasjon,
• Av og til delvis skrøpelige og kompliserte bygg
– entreprenører med stor stab, store maskiner
• Antikvarisk ekspertise gir råd
– produksjonsrettede teknikere utfører
Dato:
Okt 03 Side: 5
”Uforenlige” motsetninger ved
utbedring
• Behov for mange små og hurtige avgjørelser
– stort prosjekt forutsetter kontrollert beslutningsprosess, tar
tid og skaper byråkrati
• Bygg som skal tilfredsstille dagens krav
– bygg skapt under enklere forhold
• Bygg skapt i sin tid med trafikk av fotgjengere og
hestekjøretøyer
– støy og forurensing fra dagens tunge biltrafikk
Dato:
Okt 03 Side: 6
2
Hovedprinsipper
• Bringe opp til overlevelse
– tilstandsanalyse, nivå for å overleve
– kostnader
• Holde det der
– definere minimumstiltak
– årskostnader
• Bruk er beste bevaring
– type bruk
– konflikter
Dato:
Okt 03 Side: 7
Tilstandsanalyse
• Vi har NS 3424 ”Tilstandsanalyse av
byggverk”
• Vi får egen NS for fredede og verneverdige
byggverk
• Prosedyrer for
– teknisk tilstand
– antikvarisk tilstand
– historisk ”tilstand”
Dato:
basis for tiltak
Okt 03 Side: 8
Levetidsmodellen
• Materialet
• tekniske egenskaper
• Design
• utdetaljering etc fra planlegger
• Utførelse
• kvalitet
• Miljø
• alle typer påkjenninger
• Preventivt vedlikehold
• Forebyggende
Dato:
Okt 03 Side: 9
3
Dato:
Okt 03 Side: 10
Materialet
• Tekniske egenskaper tilpasset
påkjenningene, dvs sett i forhold til hvor i
bygget
• Uttak fra naturen, behandlingen frem til
bearbeiding
• Forventet brukstid
Dato:
Okt 03 Side: 11
Design
• Detaljer i forhold til påkjenninger
– avrenning
– vindkrefter
– tilgjengelighet
• Mulighet for gjennomføring
Dato:
Okt 03 Side: 12
4
Utførelse
• Dyktige fagfolk som kan jobben
– kjenner egenskapene
– kjenner påkjenningene
– skjønner hva som er håndverksmessig kvalitet
Dato:
Okt 03 Side: 13
Påkjenningene
•
•
•
•
Fukt, temperatur, bevegelse
Nyttelaster, naturlaster (vind, snø)
Turistlaster
Kjemiske
– NOx, svovel, CO2, etc
– Biotitt som reagerer
• Biologiske
– Mose, planter, sopp
Dato:
Okt 03 Side: 14
Vedlikehold
• Magnus Lagabøters lov burde reaktiveres
• Preventivt vedlikehold
– Når skal det gjøres ?
– Hva skal vi reagere på ?
• Tilgjengelighet for utskifting der dette er forutsatt
• ”Til døden skiller dere ad”
Dato:
Okt 03 Side: 15
5
Levetidsmodellen:
1, 2, 3: ”Ballongen”
4:
”Loddet”
5:
”Korreksjon”
Kvalitet /
Funksjon
1.
2.
3.
Materiale
Design
utførelse
5. Prev.
vedl.
4. Miljø
Dato:
Okt 03 Side: 16
Kostnad
Område for øvre
kostnadsgrense sett i
forhold til økonomisk
verdi. Omfang av
nybygg vil ha stor
betydning for hvor
grensen går
Øvre
Kostnadsgrense
I forhold til
økonomisk verdi
Antikvarisk
verdi
100%
Beholde og restaurere
hele bygget
0%
Riving av alt for
bygging av
nyttav fasade
Område for kopiering /
delbevaring etc
Dato:
Okt 03 Side: 17
Kostnader
• Kostnader ved oppgradering er en funksjon av
– tilstand før, dvs kvalitet
– tilstand etter, dvs krav til sluttprodukt
• Noen store kostnadsbærere
–
–
–
–
–
Dato:
fundamentproblematikk
råte, spesielt ekte hussopp
branntiltak
grad av restaurering, tilbakeføring
tilgjengelighet
Okt 03 Side: 18
6
TAKK FOR MEG
Dato:
Okt 03 Side: 19
7
1
Nybygg og vedlikehold av kirkebygg
Av Ingeniør Odd Harry Hjelle
Skanska Norge AS
Kulturarv i fritt forfall
Narvik 29. april 2004
19.04.2004
Bilde: Undredal kirke, Sogn, fra midt på 1100- tallet
2
Odd Harry Hjelle
50 år
• Gift med Sølvi
• 3 barn. Silje, Morten og Line
• Jobbet som entreprenør siden 1977 da jeg tok
eksamen her på Narvik Ingeniørhøyskole
• Samfunnsengasjert
• Tidligere medlem i kommunestyrtet i Narvik
19.04.2004
Fakta om Skanska Norge
Etablert
1906
Omsetning 2003
NOK 7,6 mrd.
Miljøsertifisert
NS-EN ISO 14001:1996
KvalitetsertifisertNS-EN ISO 9001:2000
Antall ansatte4100
Hovedkontor
St. Olavs gate 25
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Tlf.: 22 03 06 00, faks: 22 20 88 30
• Adm.direktørPetter Eiken
• StyreformannJohan Karlström
3
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
19.04.2004
1
4
Kirkens eiendommer
• 1700 eksisterende kirkebygg skal driftes og
vedlikeholdes
• Et uvisst antall nye kirkebygg skal oppføres
19.04.2004
Bilde: Fåvang stavkirke, Gudbrandsdalen, ca 1630
Skanskas arbeid for Den norske Kirke
5
Ishavskatedralen
i Tromsø
19.04.2004
6
Skanskas arbeid for Den norske Kirke
Holmlia-"katedralen"
Nordre Ål, OL-kirken
på Lillehammer
19.04.2004
2
7
Hva handler det egentlig om ?
De mange kirkebygg er blader i kirkens historiebok.
Deres arkitektur og plassering i landskapet forteller
om hvilken plass konge og folk fra gammelt av har
villet gi kirken i Norge.
Kirkerommet med utstyr og utsmykning av forskjellig
slag forteller om det troens liv som har vært levd
der og som folk også har båret med seg ellers i
livet.
Vi ser spor fra fortiden, å vi klarer å rekonstruere de
viktigste trekk ved den historie vi er en del av.
Bilde: Borgund stavkirke, ca 1150, Lærdal, Sogn
19.04.2004
8
Entreprenørens rolle
• Vi som entreprenører må nok nøye oss med å
utføre det praktiske arbeidet ved vedlikehold.
• Det er likevel slik at det praktiske arbeidet må
gjennomføres for at kulturarven skal kunne bringes
videre.
• Gjennom å bygge opp spesialkompetanse kan vi
bidra til å ta vare på kirkebyggene som så ofte står
som ”smykker” i norske bygder og byer.
19.04.2004
Bilde: Røldal stavkirke, 1200-tallet
9
Ansvar , nåtiden og framtiden.
• Som politiker er det et tankekors at vi i dag lever i et
av verdens rikeste land, der den private velferden
gjenspeiles i alt vi omgir oss med av biler, båter,
hytter etc. etc. mens det offentlige forfallet på
skoler, sykehjem,kirkebygg er meget lett synlig i det
samme samfunnet.
• Har en av de rikeste generasjoner gjennom tidene,
lov til å la den kulturarv som vi har arvet forfalle ?
19.04.2004
3
10
Viktig med kompetanse
• Kirker er krevende bygg å vedlikeholde
• Spesialkompetanse er viktig - men krevende å
bygge opp og ta vare på.
19.04.2004
Bilde: Narvik kirke, 1925
11
Kriterier for et engasjement fra
entreprenører
• Krever et stabilt marked.
• Kirken bør legge vekt på å administrere
vedlikeholdet av kirken i større enheter.
•
Kan Bispedømmer være et alternativ til
Prestegjeld?
• Flere kirkebygg må sees i en sammenheng.
19.04.2004
12
Kompetanse til håndverkere og ledere
• De som skal utføre vedlikehold på gamle byggverk
må:
• Kunne registrere , og kjenne igjen detaljer og
”verdier” i byggverkene slik at disse ikke ødelegges
under restaureringsarbeidene.
• Kjenne igjen gamle byggemetoder, slik at riktig tiltak
i rehabiliteringsfasen blir valgt.
19.04.2004
4
13
Kompetanse til håndverkere og ledere
• Beherske utførelsen av de gamle byggemetoder.
• Det er viktig at vedlikehold utføres av fagpersonell , da feil
valg av tiltak, kan påføre byggverkene økte skader innenfor en
gitt tidsramme.
• Gamle håndverk som det kan bli bruk for ved
rehabiliteringsarbeider på kirkebygg, finnes i dag i lite
omfang,men enkelte entreprenører skaffer seg den
kompetansen dersom behovet og arbeidsoppdragene blir
store nok.
• Eks. Slottet
19.04.2004
14
Kompetanse til håndverkere og ledere
• Dersom restaureringsarbeider ,
vedlikehold av byggverkene splittes
opp i små ” strakstiltak” kan man
uten å være klar over det , påføre
byggverkene varige skader i et
større omfang .
• Utarbeidelser av tilstandsrapporter
for de enkelte byggverkene er derfor
en nødvendighet.
Interiøret i Mariakirken i Bergen.
De eldste delene er fra ca. 1150
19.04.2004
15
Utfordring
• Vedlikeholdet er i dag spredt over det
ganske land
• En samlet vedlikeholdsplan for større enheter vil skape
synergieffekter med hensyn til kostnader ved
entreprenørarbeider og materialinnkjøp
• Det å bygge opp en slik spesialkompetanse koster penger for
entreprenørene. Skal en slik investering være lønnsom , må
oppdragets størrelse være slik at investeringen i kompetanse
kan regnes inn i jobben.
19.04.2004
5
16
Kirkens økonomi
• Stat og kommunes bruttoutgifter til drift utgjør
omkring 3 milliarder årlig
• 2 milliarder dekkes over kommunebudsjettene, og
brukes til
• vedlikehold av ca 1700 kirker med tilhørende kirkegårder
• lønn til kirkelige medarbeidere
19.04.2004
17
Finansiering
• Skal kirken etablere en langsiktig vedlikeholdsplan ser vi store svakheter ved dagens finansiering
• Hva med å etablere et eget vedlikeholdsfond?
• Kan ev. deler av Opplysningsvesenets fond brukes
som en start på et eget fond for vedlikehold?
19.04.2004
18
Alternativer til dagens tradisjonelle
form for drift og vedlikehold
• FM. Facilities Management som tidligere er blitt
presentert her i dag er et godt alternativ.
• OPS ( Offentlig og Privat Samarbeid) er også en
modell som i dag blir mer og mer benyttet der
bygging, drift og vedlikehold inngår i en hel pakke.
OPS kan også godt benyttes på allerede
eksisterende byggverk.
19.04.2004
6
19
Hvorfor OPS.
• Jeg har valgt å benytte siste del av mitt innlegg til å
gi informasjon om OPS modellen som er en
forholdsvis ny samarbeidsform innenfor bransjen.
• Jeg har tru på at i framtiden vil det bli et økt marked
med OPSD prosjekter, etter som man ser hvilke
erfaringer som blir gjort med de prosjekter som er i
gang.
• Det er mest vanlig med OPS i forbindelse med
nybygg, men det er ingen begrensing for at OPS
modellen også kan benyttes i rehabilitering, drift og
vedlikehold.
19.04.2004
20
Hva er OPS ?
• Ett samarbeidsprosjekt i mellom Offentlige
myndigheter og private entreprenører for å få
gjennomført et tiltak etter brukers kriterier innefor en
gitt tidsramme og økonomi.
19.04.2004
21
Offentlig Privat Samarbeid – noe for kirken?
• Offentlig Privat Samarbeid er en gjennomføringsmodell
som kan gi mer effektive løsninger for det offentlige.
• Offentlig Privat Samarbeid (OPS) kan være et prosjekt der en
privat entreprenør får tildelt ansvaret for å
•
•
•
•
Planlegge og prosjektere. Gjelder også for vedlikehold.
Gjennomføre/ bygge
Finansiere
Drifte- og vedlikeholde
• OPS-modellen er prøvd ut i flere land. Undersøkelser viser at
samfunnet kan spare et sted mellom 10 og 20 prosent ved å
bruke OPS-modellen. Besparelsene er størst i
samferdselssektoren.
19.04.2004
7
22
Hva har betydning for en offentlig
etat?
• Profesjonelle prosesser
•
•
•
•
Planlegging; får inn økonomisk ansvar fra starten
Prosjektering
Gjennomføring
FDV
• Økonomisk forutsigbarhet på tidspunkt for beslutning
•
•
•
•
Minimere risiko
Faste priser
Fast leveringstidspunkt
Private aktører må jobbe innenfor gitt finansiering, og får følgelig
større ansvar for at overskridelser ikke finner sted
• Finansiering er et tilleggselement
• Gunstig løsning likviditetsmessig for prosjektene
• Investeringene kan legges jevnt over tid, uten topper og bunner
19.04.2004
23
Hvorfor er OPS interessant for
offentlige etater?
• Den private aktøren reduserer risiko og gir
forutsigbarhet både i byggeperioden og i
leieperioden
• Prosjektutvikler har større påvirkningsmulighet og
kan bygge mer rasjonelt innenfor gitte rammer for
funksjon/standard enn i tradisjonelle prosjekter
• Når løsning er valgt, blir byggeprosessen enkel for
det offentlige med klare ansvarsforhold, mindre
muligheter for kostbare endringer og mindre
oppfølging og ressursbruk for den offentlige etaten
• Leiekostnadene blir mindre for etaten i flere år enn
alternativet ved å bygge selv
19.04.2004
24
Økonomiske fordeler for offentlige
etater med OPS – leiemodell
• Økonomisk forutsigbarhet
• Den økonomiske risiko er i hovedsak fjernet
• Har renterisiko i den forstand at rentenivået kan gå dramatisk
ned/opp
• Prosjektrisiko bæres av utvikler, som styrer prosessen
innen de gitte rammer
• Om ønskelig kan en leieavtale kombineres med FDV
• Her kan eventuelt FM benyttes.
• Kapitalfrigjøring
• Finansieringen vil i sin helhet være samarbeidspartnernes
ansvar
19.04.2004
8
25
Hva karakteriserer et OPS-prosjekt?
• Stiller store krav til bestiller, som må vite hva han
skal ha
• Riktig fordeling av risikoen i prosjektet
• Det utarbeides en risikomatrise
• Risikoen fordeles mellom det offentlig og det private etter
hvilken part som er best skikket til å vurdere og håndtere
risikoen
• Den private aktøren blir gitt et mer helhetlig ansvar
for planlegging, gjennomføring og drift av
prosjektene
19.04.2004
26
Karakteristiske trekk ved OPS
• Tar et ansvar som løper i 25 til 30 år fremover
• Inkl. utvikling, bygging, eierskap og drift
• Tar fra 12 til 15 måneder fra annonsering av et prosjekt til
kontraktsundertegnelse
• Kostnader til design og bygging utgjør ca. 60% av de samlede
kostnader.
• Viktig å vurdere byggekostnader i relasjon til
livssykluskostnader
• Risikoen fordeles slik at den som kan håndtere risikoen også
tar ansvar for den
19.04.2004
27
Byggeprosessen
Tradisjonelt: Ansvaret brytes. Separate faser.
Minimering av kostnader og maksimering av
inntekter i de enkelte faser
Prosjektering
og planlegging
Bygging
Drift og
vedlikehold
OPS: Optimering av helheten. Ser alle faser under ett.
Prosjektering
og planlegging
Bygging
Drift og
vedlikehold
19.04.2004
Copyright Tom Schmidt
9
28
I OPS går livssyklustankegangen og
kvalitet hand i hand
• Fordi OPS -modellen binder entreprenøren til
langvarige vedlikeholdskostnader
• har produktegenskapene og valgte byggemetoder stor
betydning for drift- og vedlikeholdskostnadene.
• Samtidig gir vedlikeholdsansvaret en mulighet til
økte inntekter og motiverer til å utvikle produktet
• og derfor er det ikke spørsmål om en priskonkurranse men
en konkurrerer om de beste produktegenskapene.
19.04.2004
Copyright Tom Schmidt
29
Tidlig samarbeid og kostnadsansvar
i OPS
• Prosjektets endelige kostnader avgjøres i den
tidlige fasen
• I OPS arbeider en i utviklingsgruppe bestående av
arkitekter, rådgivere, entreprenør og utviklere
• Entreprenøren kan dersom han kommer tidlig nok inn i
prosessen i større grad påvirke det endelig resultat; også
økonomisk
• Må tenke og ta ansvar for drifts- og livsløpskostnader; ikke
bare investering
19.04.2004
30
Begrunnelse for tidlig valg av samarbeidspartnere
i et byggeprosjekt
PÅVIRKNINGSMULIGHET
KOSTNADER
VED
ENDRINGER
BYGGESTART
Påløpte
byggekostnader
TID
19.04.2004
10
31
Konkurransegrunnlag/forutsigbarhet
‰ Viktig at oppdragsgiver virkelig ønsker å gjennomføre en
god OPS-konkurranse
‰ Konkurransen må gjennomføres slik at leverandørene
har mulighet til å kunne levere et godt tilbud
‰ Konkurransen bør ha en jury som på faglig grunnlag og
etter gitte utvelgelseskriterier, vurderer tilbudene; også
den kommersielle delen
‰ Oppdragsgiver bør velge profesjonelle rådgivere i
gjennomføringen av konkurransene.
‰ En sparer mye på arkitekter og andre rådgivere, og kan
isteden bruke noen kroner på å kjøre en god prosess
19.04.2004
32
Risikofordeling - tidsaspektet
Risikofordeling
‰ Viktig med en riktig risikofordeling i prosjektet
‰ Den som kan påvirke og håndtere en risiko best, bør
også få ansvaret for den
‰ En del risikoer bør deles mellom partene
Rimelig tid til konkurransedelen
‰ Det er viktig at oppdragsgiver får en rimelig tid til å
kunne planlegge et godt prosjekt og dermed kunne gi et
godt tilbud
‰ Vi ser noen ganger at tiden blir for knapp og at dette kan
gå utover tilbudets kvalitet.
19.04.2004
33
Hovedaktører i en OPS-prosess
Eiere
Egenkapital
Lånekapital
Entreprise-avtale
Entreprenørselskap
OPS selskap
Leieavtale
Offentlig etat
Avtale om
Forvaltning, Drift,
Vedlikehold
FDV-selskap
19.04.2004
11
34
Regelverk og rammebetingelse
OPS- konkurransen skal skje med basis i
• EØS- konkurranseregler
• Lov om offentlige anskaffelser, med forskrifter
Prinsipper som skal følges i konkurransene
• Åpenhet
• Kungjøring, kvalifisering, begrunnelse av valg av anbyder
• Likebehandling
• Forutsigbarhet
• Ikke diskriminering / lokale preferanser
• Forretningsmessighet
• Oppgitte krav må følges
• Lavest anbud eller økonomisk mest fordelaktig skal velges
19.04.2004
35
Prekvalifisering
• Gjennomfører en utvelgse av bedrifter som skal få anledning
til å gi tilbud i konkurransen
• Må beskrive klare krav til de som skal prekvalifiseres
• Tidsfrister fra utlysning til søknad er 52 dager (37 dager)
• Viktig å merke seg at når en deltaker er prekvalifisert kan
vedkommende i konkurransen ikke bli vurdert etter de samme
kriterier som gjaldt i prekvalifiseringen
• Oppdragsgiver prekvalifiserer 3 til 5 grupperinger
19.04.2004
36
OPS og offentlige brukere
Muligheter
• Mindre risiko
• Større forutsigbarhet
• Reduserte kostnader
• Mindre bruk av egne
ressurser i planlegging og
gjennomføring
• Gunstige finansieringsløsninger
Begrensninger
• Større krav til beskrivelse
av behov
• Mindre muligheter til senere
påvirkning?
• Tilstrekkelig antall
tilbydere?
• Frykt for privatisering?
19.04.2004
12
37
OPS og entreprenørbransjen
Muligheter
• Utvider produkt-spekteret
og får større del av
verdikjeden
• Større påvirkningsmuligheter
• Større inntjeningsmuligheter?
Begrensninger
• Økt risiko
• Langsiktige forpliktelser
• Komplette løsninger; er vi
godt nok forberedt?
19.04.2004
38
Viktig forståelse for entreprenøren:
•
•
•
•
•
•
Kan ikke lenger opptre som entreprenør
Må redefinere virksomheten
Vi selger en tjeneste og ikke et bygg
Må ta et komplett ansvar
Må forstå objektet
Må forstå hva Oppdragsgiver ønsker å kjøpe
19.04.2004
39
Oppsummering
• OPS er ikke noe sesam sesam, men det kan være en effektiv
måte å gjennomføre offentlige prosjekter på
• Offentlig sektor får større forutsigbarhet og mindre risiko i
prosjektgjennomføringen
• OPS kan være en fornuftig løsning også økonomisk; spesielt
dersom en ser bygging og drift i sammenheng
• Offentlig sektor bør prøve hvordan OPS kan virke i praksis og
sammenligne med tradisjonelle løsninger
• Oppdragenes størrelse bør være så store at det gir økonomi for
entreprenørene til å skaffe seg den kompetansen som er
nødvendig for å kunne utføre ønsket vedlikehold, rehabilitering.
19.04.2004
13
40
Kulturarv i forfall.
• Skanska Norge AS takker for invitasjonen til å delta
her i dag, og ønsker konferansen lykke til med det
videre arrangementet .
• Takk for meg.
19.04.2004
14