Hinnavis nr 2 - Stavanger kommune
Nr. 2/2015, 4.mai * * * * * å * * SØNDAGSÅPENT 31. MAI SISTE ETAPPE PÅ TOUR DES FJORDS STARTER FRA HINNA PARK KL. 13.50. VI HOLDER ÅPENT FRA KL. 13-18! Åpent: 10-20 (18) • HelgøMeny: 09-21 (19) • Rema 1000: 09-21 (20) • Vinmonopolet: man.-ons. 10-17, tors.-fre. 10-18 (10-15) 400 gratis p-plasser under tak • www.stadionparken.no SHOPPING I NABOLAGET HINNA VIS 04. mai 2015 2 Endelig vår! Med vårsola kommer lysten til å ta fatt på arbeidet med å gjøre det pent rundt oss; stelle i hagen, gjøre storrengjøring i hjemmet, starte bil- og båtpuss, ja, i det hele tatt sette alt i stand til å nyte livet – ikke minst utendørs. Noen skal feire konfirmasjon og andre merkedager, alle pynter seg til 17. mai, - og etter en mai-måned som er fylt av fridager, er vi plutselig i juni – med eksamenstid og ferieforberedelser. Lokalstoff Dette nummeret av HINNAvis er spekket med lokalstoff der aktivitetene på bydelens skoler har fått bred plass. Vi fortsetter med å sette fokus på integrering, og hagestellsiden vår omhandler denne gang om jord. På kultursidene våre har vi et speil over aktiviteter som skal skje, samt begivenheter som har skjedd. Vi fortsetter med å presentere bedrifter i Hinna bydel. Stor vekst I Stavanger er det vår bydel som vokser hurtigst, og de fleste har nok ikke unngått å se at det skjer bygging og forandring i stor målestokk. I avisen tar vi for oss denne gang parkprosjektet på Hinnasletta ved Sara Berges gate - og tilhørende undergrunnspassasje, samt planene for den nye sykkelstamvegen. 17. mai Grunnlovsdagen skal feires på tradisjonelt vis med barnetog og samling på skolene. Høydepunktet vil være utdelingen av Hinnaprisen 2014. Skolenes 17. maiprogram står å lese bakover i avisen. Vi gleder oss til å se nasjonalfarger og nyutsprunget bjørkeløv som ramme rundt festkledde barn og voksne. Historielag «Ingen fremtid uten fortid», heter det. HINNAvis har gleden VELKOMMEN TIL OSS! over å presentere nytt fra Jåttå og Hinna historielag som en fast side fremover. Her vil det bli presentert gamle hinnabilder og -historier i tråd med innholdet i de årlige bygdebøkene som historielaget gir ut. et godt forår – med påfølgende deilig sommer! Vi ses igjen til høsten. Hilsen fra redaksjonen ved Axel Helgeland Leversen Økende leserskare Vi i redaksjonen kan glede oss over en stadig økende interesse for bydelsavisen vår, og kanskje størst for nettutgaven, www.hinnavis.no. Dette betyr at hvert nummer leses av flere – noe bydelens næringsliv kan «notere seg bak øret». Sats lokalt! Sol og sommer Med dette ønsker vi våre lesere En oase på Jåttå På toppen i Jåttåveien holder bydelens hagesenter til. Der finner du alt av planter og tilbehør til hagen og terrassen. Vi er alltid klar til å hjelpe deg. Bestill gjerne en time hos vår hagedesigner, eller stikk innom for glede og inspirasjon Telefon 51 58 10 00 Brynes planter – Jåttåveien 92, 4020 stavanger www.brynesplanter.no [email protected] Åpent: mand-fred 9-19 lørd 9-17, sønd 12-17 HINNA VIS - www.hinnavis.no Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: 952 66 089 e-post: [email protected] Arne Rønneberg Bertha Veggeberg E-post: [email protected] Nettavis: www.hinnavis.no Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: 918 42 657 e-post: rune.hovland@stavanger. kommune.no Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: 942 92 772 e-post: [email protected] Jone Lindanger mobil: 975 39 202 e-post: [email protected] Ulf Schjølberg mobil: 902 79 821 e-post: [email protected] Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b. 6033 4088 Stavanger Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik [email protected] Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: 982 42 857 Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva 1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva 1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva 1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva 1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva 1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted -10.000 eks Regnskap: SK-Regnskap Utgivelser 2015 Nr.Innlev.frist 1 13. februar 2 24. april 3 21. august 4 20. november Distribusjon 23. februar 4. mai 31. august 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen HINNA VIS 04. mai 2015 3 Jorda - hva hadde vi vært uten? Pensjonert anleggsgartner og lærer Odd Helø gir råd om hagejord: «Vi har en masse navn på jord: matjord, hagejord, pottejord, kompostjord, anleggsjord – som sammen med en lang rekke andre jordprodukter, skulle være kjente jordtyper for hageeieren». HINNAvis har møtt hageelskeren, Odd Helø på Gausel, og vi fikk ham til å snakke om jord til hagen. For den danner grunnlaget for all vekst. Helø har ved flere anledninger hatt innslag om hagen i avisen vår, – allerede fra den tiden da avisen het «Nuten». «Jord kan aldri bli for gammel, men den kan bli syk», sier Helø, som mener at vi kan holde oss til matjord – av enkelhets hensyn – fordi «vekstjord eller matjord danner en fellesbenevnelse på ideell jord som planter skal vokse. og trives, i. «Dårlig eller feil jord gir dårlig trivsel, og dermed kan sykdom, sopp og insekter komme til å skade plantene.» Han peker på viktigheten av å gjøre rette grep ved anleggelse av ny hage når tilkjørt matjord blir utplanert oppå en mer eller mindre tilfeldig underlagsmasse. Denne sistnevnte massen er ofte komprimert av tunge anleggsmaskiner. «I jord som ligger tettpakket, trives ikke mikroorganismene. Slik – nærmest «død» jord – må «luftes» før den kan gi vekst og trivsel for planter», føyer Helø til, og mener at denne luftingen bør vare minst én måned i den varme årstiden. Godt å vite Vi lar Helø liste opp de mest anvendte jordtypene som er aktuelle her i bydelen: «Leirjord er opprinnelig mineralske avsetninger på tidligere havbunn. Leirjord er rik på plantenæring, og holder godt på fuktighet. I motsetning inneholder tett leire lite eller ingen luft. Og røttene trenger luft. Det tar lang tid før leirjord blir oppvarmet. Den er svært vanskelig å arbeide med i våt tilstand, og når den tørker etter slik jordarbeid, dannes det harde klumper. Leirjord kan til en viss grad forbedret med sand og organisk materiale. Erfaring viser at roser trives rimelig bra i leirblandet jord. Sandjord består av større mineralkorn enn leirjord. Sandjord varmes raskt opp. Den tåler godt regn og blir ikke klabbete ved jordarbeid i våt tilstand. Den danner ikke, som leirjord, harde klumper. Sandjord er lett å forbedres ved å tilsette tilstrekkelig organisk jord og noe leire. Sandjord tørker lett. Organisk jord er hovedsakelig dannet av planterester. Myrjord eller torvstrø er ei slik jord. Den er rik på nitrogen, men fattig på andre næringsstoffer. Organisk jord er en viktig tilsetting til de andre jordsortene for å få god vekstjord. Det er i organisk jord vi finner alt liv av små organismer. I ett gram middels god jord kan det være 600 mill. bakterier, sopper og alger og 1,5 mill. smådyr. Tenk på det neste gang du graver i hagen en varm sommerdag! Dette mylderet av liv finner vi vesentlig konsentrert i de øverste 25 cm av jordsmonnet. Og disse små lever hovedsakelig av plantemateriale. Men for at dette livet skal eksistere og gjøre jobben sin, må det være tilstrekkelig luft, fuktighet og varme. Jord som ikke inneholder slikt mylder av liv, kalles kort og godt for død jord. Det er vår oppgave som «hagebrukere» å skjøtte om denne levende jorda. Kompost Alle hagebrukere burde gi plass for kompostering. Enten enkelt i en haug, selvlaget binge eller at du velger å kjøpe en kompostbinge. Du forenkler hagearbeidet med å kjøpe jord. Men har du først lykkes med komposten din, gir den deg billig og i hvert fall like god jord. Etter hvert som du fyller på masse og samtidig sørger for nok luft og fuktighet, vil du oppleve en gedigen fest blant smådyr og mikroorganismer. De spiser og formerer seg i rasende fart, og du vil under gode forhold merke godt med varme i komposten, som etter hvert omdannes til ypperlig hagejord – på ett eller to år. Ønsker du raskere omdanning, legger du lagvis husdyrgjødsel, og vanner i varme, tørre perioder. Det anbefales også tilsetting av hagekalk som framskynder råtningen, 3-5 kg pr kubikkmeter kompost. Ideell temperatur i komposten sies å være 30-40 gr. Huskeliste for våronn i hagen: Skjerm eksisterende ømtålige planter mot tørr vind og sterk sol. Dekk med et naturlig materiale – granbar eller lignende. De fleste sommerblomster/ utplantingsplanter bør ikke plantes i hagen før vi er trygge fri for nattefrost, ca. 15. mai. Tidlig på våren er det lettere og enklere å fjerne ugras i åpen jord. Du sparer mye bryderi og eventuelt sprøyting senere. Du kan gjødsle så fort du ser vekst i graset. Det er ingen ting i veien for å gjødsle busker og trær i hagen tidlig på våren. Dersom du har planer om å lage dine egne sommerblomster og grønnsaker, enten du sår inne eller ute, må du huske å gi deg tid nok utover våren og sommeren for å passe disse. Nyt de etter hvert som de vokser seg frodige. Akryl er en syntetisk duk som du kan kjøpe i rimelig små mengder og dekke over ømfintlige planter ute - spesielt nyspirte planter og utplantede småplanter. Akrylen slipper gjennom noe av regnet og holder godt på fuktigheten og solvarmen». Avslutningsvis hevder Helø at arbeidet med jorda om våren er svært viktig at plantene skal trives og gi hageeieren stor glede gjennom hele sommeren: «For hva nytter det med all verdens råd om stell og pleie av hagevekstene dersom jordsmonnet er feil?» Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Hagefoto: Odd Helø og Heidi Gråwe Bugnende hage på Inderøy. Hortensiaen trives godt i Heløs hage på Gausel. Kjøkkenhage fra Skansen i Stockholm. HINNA VIS 04. mai 2015 4 Hundreårsjubilanter - i bydelen er det ikke mange av Stavanger Taxi fylte 100 år i februar, og man lot selvsagt ikke en slik begivenhet gå upåaktet hen. Firmaet er den tredje eldste drosjesentralen i landet – etter Oslo. Jubileumsmarkeringen startet rett før jul med utdelingen av jubileumsboken, «Bil ledig?», til alle ansatte i så vel Stavanger Taxi AS som i Rogaland Taxi AS. Dernest ble det endring i logoen på drosjebilene – samtidig som nye spesialvogner ble tatt i bruk. FORNYELSE Fornyelsen omfatter også bekledningen til sjåførene – firmaets «ambassadører» - som er meldt leveringsklare i disser dager. Med dette har Stavanger Taxi slått fast at man ikke bare er markedsledende, men har også vist publikum at firmaet evner å fornye seg i et stadig tøffere marked. JUBILEUMSMALERIET Intet 100 års jubileum må forbigås uten en skikkelig fest. Og fest ble det! Først startet alt med en minikonsert i Konserthuset allerede kl. 15:00 – med stavangerartisten Hanne Sørvaag, som høstet stor applaus. Så fulgte tradisjonsmessig taler og gaveoverrekkelser – fra fylkesmann, taxidelegater fra Oslo, Bergen og Sandnes, samt representanter fra billeverandørene av Toyota og Mercedes Benz. Men én gaveoverrekkelse gjensto å utføre, nemlig gaven fra Rogaland Taxi til jubilanten: Økonomisjef Lene Olsen avduket et spesialbestilt maleri – 2 x 1,20 m – som er utført av bildekunstner Roy Albrigtsen. (Se egen presentasjon.) Maleriet, som viser firmaets 100 år i et «nøtteskall», er montert i resepsjonen til konsernets anlegg i Gamle Forusvei. «BRØD OG SIRKUS» Fra Konserthuset ble samtlige gjester fraktet i egne busser til Clarion Hotel Energy ved Sta- vanger Forum på Madla, der selve hovedfesten skulle være. Bevertningen var tipp-topp, og kveldens toastmaster var skuespiller og moromann, Sturla Berg-Johansen, kjent blant annet fra en del TV-program. Festtalen sto konserndirektør Svein Svimbil for. Underholdningen utover kvelden var ved standup-komikeren, Hans Morten Hansen – en svært populær stavangerprofil. Til dans spilte «Onsdagsbandet», og da klokken ble to på natten, var det på tide å bryte opp. En helt gjennom verdig og vellykket jubileumsfeiring var etter – elleve timer var kommet til ende. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Stavanger Taxis nye bil-logo har stor vekt på Stavanger som marked. Oversiktsfoto av Stavanger Taxis anlegg. Foto: Petter Ellingsen Nodland. Bildekunstner Roy Albrigtsen foran maleriet i Stavanger Taxis resepsjon på Forus. Bildekunstner Roy Albrigtsen - ble heltidskunstner i voksen alder Albrigtsen bestemte seg så sent som i 2000 å satse på kunsten som heltidsbeskjeftigelse. Han er aktuell som kunstneren bak jubileumsmaleriet til Stavanger Taxi. Roy Albrigtsen kommer opprinnelig fra Nordland, og etter å ha vært i ansettelsesforhold med markedsføring av kapitalvarer, våget han å forlate det trygge for det ambivalente. Han flyttet til Stavanger i 1975, og han bodde blant annet i Hinna bydel i en del år. I dag deler han atelier og bopel med sin kone, Wenche Sunde, som også er bildekunstner. «Det var jo forbundet med stor spenning å satse alt på utøvende kunst. Men etter utdannelse og hospitering hos etablerte bildekunstnere, prøvestartet jeg med atelier i Sandvika ved Bjergsted – boblende full av energi og inspirasjon», svarer Albrigtsen på vårt spørsmål om hvordan overgangen til «skråbreddene» foregikk. «Jeg er jo – i likhet med kunstnerkollegaer – avhengig av at publikum liker arbeidene mine. Og når markedet svinger med konjunkturene, får det store utslag også i vår bransje», fortsetter Albrigtsen. Maleriet, som ble malt til Stavanger Taxis 100 års jubileum, har han høstet mye anerkjennelse for. Motivet er tre drosjemodeller med flere års mellomrom i et typisk stavangermiljø rundt torget. Albrigtsen kan blant annet fortelle at han, like etter han startet på heltid, tok kontakt med NRK i anledning popstjernen Madonna sitt bryllup. Han ønsket å lage et stort maleri av henne (1 x 1 m) for å gi henne i bryllupsgave. Det ble det ikke noe av. Bildet ble kjøpt av en Solabu. Albrigtsen laget også et stort bilde av Madonna og Elvis Presley til utstillingen i 2005, som ble innkjøpt av Sola Kulturhus, og begge kom senere med blant Madonnabilder fra hele verden i boken, «Madonna in art». Vil du vite mer om bildekunstneren Roy Albrigtsen, kan du finne rikelig på nettsiden, http://www.maleriet.no/. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Roy Albrigtsen Madonna-maleriet fra år 2000. Foto/Internett: Roy Albrigtsen. Kommer, når du skal avgårde 51 90 90 90 HINNA VIS 04. mai 2015 5 “Kult med kultur” - utstillingen 2015 på Gautesete skole Gautesete skole har i en årrekke – og årlig – hatt utstilling av elevarbeider på alle klassetrinn + SFO. Skolen har rikelig med opphengsmuligheter, og bruker dem. Denne utstillingen henger oppe hele året, og viser et mangfold av bildekunst. HINNAvis er invitert av faglærer i kunst og håndverk, Jorunn Mæland, til å se utstillingen, og hun er også omviser. Vi møter også hennes kollega, Hanne Leikvoll, som inviterer oss til et besøk i en undervisningstime. «Mens det tidligere kun fantes undervisning i sløyd, håndarbeid og keramikk, er det i dag utvidet til fire grupper: produktdesign, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon», forteller Mæland. Det er altså en omfattende utvidelse i kreative fag der elevene kan utvikle sine evner og lære teknikker som de kan få vel bruk for senere i utdannelse og yrke. (Og det får oss til å tenke på de gode resultatene som har vært oppnådd i Steiner-skolen opp gjennom årene.) Ikoner - en nyhet «Årets nyhet – om jeg kan kalle det for det – er å gi elevene i oppgave å lage ikoner. I prinsippet lages de som de tradisjonelle, russiske ikonene, men med den forskjell at motivene ikke baseres på religiøse personer. Elevene står fritt til å bruke bilder av mennesker som har betydd/betyr noe for den en- Denne fotokollasjen viser eksempler fra elevutstillingen - der portrettet av president Obama er sentralt, og kan minne om skolens motto; DET VI VIL, FÅR VI TIL. kelte, som for eksempel: Mor Theresa, Gandhi, Nelson Mandela – og popikoner som Elvis, Madonna og Michael Jackson», kan Mæland opplyse. i v – s i v g i d l e H m o s e o n har t d r e v er mer ! n e j l o enn «Oljebyen» kaller de oss. Men det er jo ikke olje vi bader i. Det vi derimot har i bøtter og spann er verdensledende teknologi og folk med høy kompetanse. Og vi kan omstilling! Du som bor i Stavanger er en ressurs verd mer enn 1000 Johan Sverdrup-felt. Miljøvennlig og til de grader fornybar. Arbeiderpartiet vil beholde og utvikle kompetansen, og gjøre det enklere for framtidens virksomheter å finne seg vel til rette i Stavanger! Stavanger Arbeiderparti stavanger.arbeiderparti.no Faglærerne i kunst og håndverk, f.v. Jorunn Mæland og Hanne Leikvoll gjør en utmerket jobb med elevene. Ettersom vi blir vist rundt, og får se alt mangfoldet på vegger og i vitriner, blir vi stadig mer imponert. Verkene er godt gjennomarbeidet, og i flere tilfeller danner de grunnlag for karakterer for elevene i ungdomsskolen. Her finnes redesignede stoler, kollasjer, metalltrådportretter, puter, akvareller, vevarbeider, arkitektmodeller, akrylbilder, tegninger, portretter og bildeserier – for å ha nevnt de fleste. Ja, skulle vi ha presentert alle de hundrevis av kunstverkene, ville vi ha måttet lage en hel bok. Kanskje en idé for en eventuell fotolinje ...? Innen vi avslutter vårt besøk på Gautesete skole, blir vi som nevnt invitert inn i en undervisningstime som faglærer Hanne Leikvoll leder. Elevene sitter rundt langbord og jobber med ikoner. Med seg har Leikvoll flere hjelpere, blant annet personlige assistenter for elever med handikapp. Det er en upåklagelig arbeidsiver, så det er helt tydelig at dette er noe elevene er oppslukt av. Skolens motto er: «Det vi vil, får Her arbeides det for fullt med å lage ikoner. vi til!» - noe som minner om USAs president Obamas valgspråk. Og det er åpenbart at skolen lykkes, ergo er det en kjekk skole å gå på. Epilog: «Flagget» er en kollasj som ble laget på dugnad – ledet av Jorunn Mæland – til grunnlovsjubileet i fjor. Og her er det bidrag fra elevene på alle klassetrinn, samt lærerstab og administrasjon. Flagget ble båret som en fane i fjorårets barnetog her i Hinna bydel. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen HINNA VIS 04. mai 2015 6 Sandviks – i barnas tjeneste - også i foreldrenes I Hinna bydel (Forus) finner vi forlaget Sandviks AS – en størrelse i sin bransje: barnelitteratur. Forlaget ble opprettet i 1965 av Sigurd Sandvik – drevet frem av at det var vanskelig å fremskaffe lettfattelig litteratur for nye foreldre. Resultatet ble utgivelse av «Spedbarnsboken» - en informativ veiledning til nye foreldre. Denne ble – som den blir det ennå – utgitt gratis, finansiert på annonser. Vi møter forlagets administrerende direktør og grunnleggerens sønn, Marius Sandvik, for en samtale. Forretningsidé På vårt spørsmål om dagens situasjon, svarer Sandvik klart: - Vårt overordnede mål er å bidra positivt til barns oppvekst og utvikling. Dette gjør vi på to måter. For det første er vi utgi- vere av bøker og nettsteder som gir god og lettfattelig informasjon samt veiledning for nye foreldre, slik at de får svar på spørsmål de har, og gode råd og støtte i en fase preget av omstilling og kaos. Dernest selger vi barnebøker som passer for barn helt fra fødsel til skolealder. Og han fortsetter: - Vi ønsker å stimulere foreldre til å gi barna gode lesestunder helt fra starten av. Det kan skje ved at foreldrene leser med barna hver dag – nærmest som et ritual. Dette høres både nytt og bra ut, og vi undres på hvordan et barn på få uker kan oppfatte å bli lest til når det ikke ennå har fått et språk. Sandviks har et moderne anlegg på Forus med administrasjonsbygg til høyre. Bygget til venstre leies ut. Lager- og distribusjonslokalene ligger sammenhengende i underetasjen til begge byggene – i et skrånende lende. Lyder og tonefall - Allerede før fødselen oppfatter barnet lyder og stemninger, noe som føres videre etter fødselen. Barn oppfatter toner og tonefall, og ved gjentatt bruk av ord gjennom lesing for dem, settes læreprosessen i gang naturlig, forklarer Sandvik, og poengterer at barn som leses for, gjerne i forbindelse med leggeritualet, ikke bare lærer seg lydene, men får et nært forhold både til den som leser og til gode lesevaner senere i livet. - Ja, denne overgangen fra aktivitet til søvn gir kvalitetstid mellom barn og foreldre – noe som skaper trygghet for barnet. Bøkene for barn har utviklet KLARER DERE DENNE? KoKjojærore nonabobo! MoMøtot opoppop i roresosepopsosjojononenon popå SoScocanondodicoc SoStotavovanongogeror FoFororusos foføror 10. momai momedod dodenonnone anonnonononsosenon, bobesostotilollol 17. momai-fofrorokokosostot ogog fofå hohvoveror 5. vovokoksosnone poperorsosonon gogroratotisos! scandichotels.no klingstrinn. - Det er påvist at det er tydelig forskjell på utviklingsfremgangen for et barn som er blitt lest for i forhold til ett som ikke har blitt det, opplyser han. Vi blir vist rundt i bedriftens tipp-topp moderne lokaler i Strandsvingen på Forus, og merker oss at det er lyst og trivelig arbeidsmiljø – hvor bildekunst i stor grad bidrar til gode opplevelser. Marius Sandvik viser frem en bok for de minste – laget i tekstil. seg veldig siden ens egen barndom, kan vi slå fast, og viser til den rikholdige samling bøker vi blir presentert for i redaksjonen. Tidlig forhold til boken - Bøker for barn skal være slik at barnet selv lærer å få et forhold til selve boken. Da må bøkene appellere til å bli bladd i. Selve boken kan være en mellomting mellom leke og bok, og innehold stoff som for eksempel bokstaver og tall i en eventyrfasong – altså en kombinasjon av fakta/kunnskap og lek/spill, og som barnet kan lære noe av, sier Sandvik, og peker på viktigheten av at barnet får rett bok til rett utvi- Bokklubb og internasjonalt Markus Sandvik forteller blant annet at firmaet også har en bokklubb for barn, «Goboken», som ble opprettet i 1989, og som har forgreninger i de nordiske landene, samt i tysk- og engelskspråklige land. Firmaet har også kjøpt opp firmaer i USA som er spesialisert for det amerikanske markedet. Det har ypperlig samarbeid med fagpersoner i alle ledd, noe som bidrar til en stadig pågående produktutvikling. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Årets utgave av Spedbarnsboken. HINNA VIS 04. mai 2015 7 FLAVIA på Hinna - bevis på at driftige innvandrere lykkes Kurderen, Basel Salim, kom til Norge i 1999 med to tomme hender nå eier han frisør bedriften FLAVIA med salonger på Hinna og i sentrum. Salim flyktet fra Irakisk Kurdistan i 1994 på grunn av den brutalitet ble brukt mot både kurdere og turkmenere i Nord-Irak under Saddam Hussain styre. Hele landsbyer ble den gang utslettet. Menneskene i regionen var uten jobb, utrygge og redde for sitt liv. Fluktruten Basel Salims fluktrute fra Irak til Norge er sikkert en spennende historie i seg selv, så dette blir kun et kort resyme. Fluktruten gikk først over grensen til Tyrkia, uten noen papirer, hverken pass eller annet. Fra Tyrkia ble det igjen vandring gjennom øde fjellområder i hele 14 dager til Hellas. Etter Hellas ble det Italia, Frankrike, Nederland, Tyskland og Danmark før han endte opp på asylmottak Sunndalsøra i Norge i mai 99. Der ble han i ett år før han flyttet til Stavanger. Utdannelse ”Egentlig var jeg utdannet som elektrovannkraft-ingeniør og hadde ansvar for strømtilførsel til 3 ganske store byer, men allerede i hjemlandet hadde jeg fått litt interesse for frisørfaget. Jeg tok et par begrensede kurs, men utvikling innen dette faget var umulig i Kurdistan/Irak den gangen. I Tyrkia fikk jeg jobb hos en frisørmester, der ble jeg i tre år. Han var anerkjent og meget dyktig faglig, så jeg gikk i lære og tok kurs hos en mester som stilte meget høye krav. Erfaringen derfra har imidlertid vært en bærebjelke for min videre utvikling innen faget fra kurser i en rekke land, også Norge”, forteller Basel Salim. Familie Basel Salim har nå norsk statsborgerskap, men han har også valgt å beholde sitt irakiske. Har tre barn, en jente og to gutter 13, 11 og 8 år, som snakker sta- vangerdialekt. Han er skilt fra sin kone som han traff i Tyskland, og som også er av Kurdisk opprinnelse, så nå er det deling av foreldreforpliktelser med ca. 40 – 60 %. Etter at Basel forlot hjemlandet, har også hans to brødre gjort det samme og endt opp i Norge, de bor begge i Brumunddal. Derfor arbeider Basel nå med å forsøke å få siste familiemedlem, sin mor hit nå. Etablerte seg Basel fikk jobb som frisør hos Mr X, og etter hvert fikk han også drive en salong for denne ukjente X. Det var kanskje da han bestemte seg for at den eneste farbare vei for en sikker framtid, var å få seg sin egen salong. ”Til det trengte jeg, som var uten kapital, et lån men hadde ingen sikkerhet og framvise i banken”, sier Basel, ”så da ble det å jobbe ekstra. Jeg hadde 3 jobber en stund. Først avisbudjobb om natten, så frisørsalongen om dagen og avsluttet i oppvasken på en restaurant på kvelden. Til slutt kunne jeg framvise lønnslipper og utvikling, og banken bestemte seg for å tro på mitt prosjekt. Jeg åpnet FLAVIA (latin for blond etter romersk kultur og et ganske vanlig kvinnenavn i Sør Europa) i byen i 2004 og på Hinna i 2007.” Fornøyde kunder Flavia sin strategi er kvalitet og fornøyde kunder. Derfor satses det på flinke medarbeidere, men også sjefen selv har tatt kurser og etterutdanning i utlandet, for å holde tritt de siste trender innen hårmoter og skjønnhet - spesielt for damer. På herresiden er det litt lettere å holde seg ajour selvsagt. Valget her er vel egentlig enten kort, halvlangt, eller kun en stussing? I alle fall er kundene i sentrum, og en særdeles viktig ting for å sende en fornøyd kunde ut av døren, er å snakke med kundene for å få vite nøyaktig hva de ønsker, spesielt gjelder dette damene. ”Noen ganger må vi også kunne rettlede, dette er særdeles viktig. Noen ganger kommer en kunde inn med et reklamebilde av en dame med elegant frisyre og sier at hun vil ha håret sitt slik. Det er da vi må kunne alt om farger, form og disses sammenheng, for å kunne rettlede slik at man tross alt kommer fram til det som blir et godt resultat selv om det ikke ble slik kunden ønsket, sier Basel. Jeg blir like stolt av meg selv hver gang en fornøyd kunde går ut av døren”. På salongen her på Hinna er normalbemanningen nå tre personer. Foruten Basel, en frisør fra Latvia, Baiba og en lærling fra Varhaug, Marthe Strander som tar eksamen i juni. Ytterligere informasjon finner du på Flavia sin hjemmeside; http://www.ledigtime.no/flaviahinna/main eller Facebook; https://www.facebook.com/ FlaviaFrisor Integrering Basel Salim er en engasjert innvandrer, han blir virkelig varm i trøya da jeg spør om hva han mener om nettopp dette temaet, integrering. Dette er noen av hans engasjerte poenger til HINNAvis: - Språk er det aller viktigste av det grunnleggende man må ha, for å komme i gang i ditt nye hjemland. - Tradisjon, man må innse at det landet man er kommet til har en annen tradisjon enn der man kommer fra. - Respekt, ha respekt for de norske skikkene på samme måte som de aller fleste nordmenn respekterer våre skikker. - Tilpasning, vær åpen og tilpass deg de nye skikkene i ditt nye hjemland. - Bidra, kom deg i arbeid og vær med på å finansiere fellesgodene, betal skatt. - Delta, la dine barn delta sammen med de norske barna, det er slett ikke farlig at de til og med er med vennene sine i kirken, selv om man kommer fra en annen tro. - Respekt for spisevaner, nordmenn har aldri problemer med å spise vår mat, smak og spis maten her, den er god, sunn og aldeles ikke skadelig, nordmenn spiser den jo selv. ”Det aller verste er de som klager og syter hele tiden, sier Basel, hva klager de for? Hvorfor sitter de hjemme og klager i stedet for å komme seg ut og jobbe?” Flavia i Hinnatrekanten - midt i Hinnakrossen. Basel Salim. Lyst og vennlig interiør. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Frisørlærling Marthe Strander med sin læremester. HINNA VIS 04. mai 2015 8 Integrering i skolen i Hinna bydel HINNAvis har tidligere hatt en del artikler om integrering i bydelen. I denne artikkelen har vi snakket med Rektor Arne Kristian Espedal og pedagog Sissel Nilsen Bjerga ved Jåtten skole. Det er åpenbart at et god språk og en god språkforståelse er en nøkkel for integrering i barneskolen som andre steder innen utdanning, samfunnsliv og arbeidsliv i vårt nærområde. Grunnlag Et godt språk er grunnplanken for en faglig god integrering av barn i skolen. En nyankommen elev ønsker man å plassere på intensive norsk-kurs, og nøkkelen er Johannes Læringssenter dersom man ikke har den nødvendige språkkompetanse selv. Tospråklige Det er viktig at tospråklige barn behersker morsmålet sitt godt. Dette gjør at det er lettere å få inn forståelsen for det norske språket. Begrepsforståelse og trening er viktig. Det som for oss oppfattes uten en tanke, kan være nesten uoverstigelig for en innvandrer. Bare ta en klassesituasjon, hvor man kommer til noe i undervisningen eller i læreboken, som ikke passer inn akkurat da: læreren sier «dette hopper vi over». Praktisk norsk, men en med liten forståelse for funksjonelt norsk, kan oppfatte dette som at nå skal vi ta sats og hoppe over noe, men hva? Både for tospråklige og nyankomne elever er det særdeles viktig å ha en god funksjonell språk- og begreps forståelse for å lykkes. Jåtten skole har pr dato barn fra 15 språkgrupper, 33 elever eller ca. 5 % av elevmassen, og tar man med tospråklige barn øker denne andelen til 10 %. Rasisme gir negative holdninger I dag registreres det omtrent aldri negative hendinger eller noen form for rasisme på alvor. Hovedgrunnene til dette er sannsynligvis at hverken annen hudfarge eller annen kulturell eller trosmessig bakgrunn, har for lengst sluttet å være særsynt. Det kan selvsagt hende at elever i et hett øyeblikk kan dumme seg ut og kalle noen for upassende ting, og da blir de selvsagt tilsnakket. Dette er omtrent alltid dumheter, og som de det går utover forstår er helt uten betydning, og neste dag er kanskje nettopp de to perlevenner. Reell rasisme er vi på vakt mot, men vi ser ingen tegn på at slikt forekommer på vårt nivå. Dersom man snakker om det vi ser i dag, med radikalisering og islamister som tilslutter seg terrororganisasjoner, er man kanskje på videregående skolenivå, og ikke hos oss. Mobbing Mobbing vil jo mange ganger være avhengig av hvor vidt man definerer dette. Dette er et område vi alltid følger meget nøye med og reagerer øyeblikkelig på, med alle de gode verktøy vi har for slike saker eller situasjoner. Kirkebesøk Vi er skoler som tar imot invitasjonen fra våre lokale kirker/ menigheter om besøk i kirken to ganger i året før jul og påske. Vår kultur er jo tross alt basert på den kristne etikk og norm. Som reglene sier, har vi alltid alternativ aktivitet for dem som vegrer seg for å gå i kirken. Vi erfarer at de aller fleste ønsker å gå på disse tilstelningene, både de med islamsk og annen trosbakgrunn. Synliggjøring Det er meget viktig at også barn av innvandrere med andre kulturer synliggjøres, men vi har ikke og tror ikke på å arrangere spesielle dager for dette. Dette slipper vi til på en helt dagligdags måte, for eksempel i skolekjøkken og annen undervisning, hvor de kan bidra med viktige synlige og ikke minst smakfulle innspill fra sin kultur. For eksempel kan gjerne en islamsk elev forklare for klassen hvorfor muslimene feirer Id. Forhold til foreldre Mange ganger kan vi ha problemer med at foreldrene absolutt ikke forstår informasjon vi sender hjem med elevene. Noen ganger gir vi faktisk leksehjelp til foreldrene! Vi har for lengst innført at i slike saker har vi alltid tolk på foreldremøter og under utviklingssamtaler. Mange ganger kan det bli et problem at foreldre slett ikke forstår at vårt utdanningssystem i dag faktisk er basert på inngripen med og av foreldre og skole. Dette gjelder også norske foreldre som vegrer seg fra å ha noe med sko- Rektor Arne Kristian Espedal og pedagog Sissel Nilsen Bjerga. len å gjøre, «privat er privat» og «skole er skole» sier de, og nekter å bidra. Hva er nøkkelen? Suksess kriterier for god integrering er mange men for oss er det viktigste. Vi kan alltid bli bedre. Vi ønsker oss en enda mer intens språkopplæring, res- sursene setter en stopper her. Vi har og ønsker oss alltd flinke lærere til å ivareta integrering på en fornuftig og god måte for elevene og foreldrene. Tekst og foto: Ulf Schjølberg 934 66 470 Nordbø AS er et maskinentreprenørfirma lokalisert i Stavanger og på Kvitsøy i Rogaland. Vi står til tjeneste for utførelse av større og mindre oppdrag innen entreprenørarbeide. Våre arbeidsoppdrag varierer fra graving av enkle hustomter, industribygg og mindre byggefelter, sykkel og gangstier, veier og parkeringsanlegg til bygging av steinmurer, belegningstein og opparbeidelse av grøntanlegg. Nordbø Maskin AS - Adresse: Kvernevikveien 109, 4049 Hafrsfjord - Tlf: 934 66 470 - E-post: [email protected] HINNA VIS 04. mai 2015 9 Ny undergang og park på Hinnasletta Norbø Maskin AS med noen underentreprenører, har for vel en måned siden startet på jobben med den nye undergangen ved fylkesvei 44, Boganesveien ved krysset med Sara Berges gate på Hinnasletta. Dessuten fornyes vann og avløps infrastruktur sørover fra veikrysset til omtrent ved Jåtten skole. Når dette arbeidet står ferdig i februar 2016, vil området ved undergangen også omfatte et mindre parkområde med lekeplass. Oppdragsgiveren Da jeg snakket med byggeleder Lars Kramper i Stavanger Kommune på telefon, var han på vei til en 2 ukers ferie. Kramper, som for øvrig er tysk, snakker og forstår norsk utmerket. Han forteller at entreprisen er gitt til Nordbø Maskin A/S og at dette også omfatter fornyelse og omlegging av eksisterende vannledning og avløpsledning i området, over en strekning på nesten 400 meter sørover langs Boganesveien (FV44), kanskje fordi Nordbø Maskin etterhvert har skaffet seg et ry som spesialist nettopp på slike jobber. Godkjennelse og tilbakemelding Planene er godkjent av alle instanser og uttalelser er innhentet fra impliserte grunneiere. Skulle det uheldigvis være noen grunneier som er blitt oversett, er det bare å ta kontakt, sier Kramper. Plan og anleggsavdelingen ønsker hele tiden å forbedre arbeidet både med plan, så vel som med anleggsarbeidet. Enhver tilbakemelding fra beboere i området er som regel nyttige bidrag, og vi tar gjerne imot alle konstruktive innspill enten pr telefon eller e-post. (Mobil 908 37 448, E-post: [email protected]. Framdrift Byggeleder Kramper forteller at hele dette prosjektet er basert på en ganske uvanlig kort framdriftstid for slike kommunale og vei-utbedrings saker. Kun 9 måneder for hele prosjektet. Arbeidet startet i midten av mars og er planlagt ferdigstilt i februar 2016. Hoved tyngden av gravearbeidet startet rett etter påske, altså for en måned siden. Det er en del fjell i området så det blir også bore- og sprengningsarbeid. Sprenging og støpe arbeidet vil være ferdig i løpet av august september. Vannforsyning I anleggsperioden vil det bli aktuelt med kortere perioder med vannavstenging for de berørte eiendommene. I noen tilfeller vil det bli aktuelt å legge en provisorisk vanntilknytning til visse eiendommer, ved at man legger en liten vannledning rett på bakken og kopler denne på nettet i den enkelte bolig. De huseiere som trenger slik provisorisk vannforsyning, vil bli kontaktet i forkant, slik at en rørlegger kan få tilgang til å kople vanntilførselen til boligen på en sikker og forskriftsmessig måte. Dersom man har spørsmål om slik midlertidig «anleggsvanntilkopling» så rettes disse til Nordbø Maskin sin formann på anlegget. Mobil 934 66 474 eller E-post: stian@ nordbomaskin.no Trafikk i anleggsperioden - omkjøring Det vil selvsagt foregå aktivt maskinarbeid på dagtid med trafikk fra gravemaskiner og lastebiler, noe som medfører en del mer støy enn normalt i dette området. Det vil også bli en del støv eller tilskitning i gatene rundt anlegget. Det vil videre kunne forekomme en del arbeid på ettermiddag- og kveldstid. Karakteren på arbeidet gjør at det er nødvendig å lagre en del rør, materialer og pukkmasse i anleggsområdet. Både planleggerne og entreprenøren ber publikum vise hensyn og ha forståelse for at jobben må gjøres. Nødvendige omkjøringer vil bli godt merket og planlegges trolig på vestsiden av Boganesveien, alt i henhold til framdriften av arbeidet. Entreprenøren Nordbø Maskin AS Firmaet feirer i år sin 22 årsdag, er opprinnelig fra Kvitsøy, men har også kontor og stasjon med eget verksted på Kverneviksveien 109 i Stavanger. Dette forteller Anleggsleder Petter Nylend, som har ansvaret for dette prosjektet, til HINNAvis. Han er en av firmaets 4 an- NY UNDEGANG BOGANESVEIEN NY PARK NY LEKEPLASS TIL JÅTTÅVÅGEN leggsledere, direkte underlagt daglig leder Martin Norbø og hans driftsleder. De forskjellig prosjektene firmaet arbeider med blir fordelt mellom de 4 anleggslederne, alt etter deres fagfelt og spesialkompetanse. Da jeg begynte i firmaet i år 2000, var vi kun 8 – 10 mann. Dette tallet er nå steget til 75 ansatte og vi har en omsetning på 130 – 140 millioner. I dag gjør vi mange jobber for stat og kommune som for eksempel veivedlikehold og reasfaltering. Mange ganger leier kommunene bare maskiner og folk av oss. Denne jobben på Hinna passer oss godt, vi er etter hvert også blitt spesialister på nettopp vei, vann og avløp. Noe av problemet ved denne jobben, er at den nye kulverten ligger så lavt at sjøvann kan sige inn og derfor blir det nødvendig å gjennomføre en såkalt spunsing. Spunsing står verken i bokmål-, eller nynorskordboka, men betyr tydeligvis: å innføre eller opprette en sikkerhetsvegg. I dette tilfellet føre ned jernplater i grunnen for å hindre uønsket inntrenging av sjøvann. Man oppnår derved bedre og mer stabile grunnforhold. Vi tar for øvrig jobber også for private, alt man trenger av opplysninger finnes på vår hjemmeside: http://www.nordbomaskin.no eller bare ring oss sier Petter Nylend. Lokale sikkerhetstiltak Veivesenet har stilt krav om at det til enhver tid skal holdes 2 åpne kjørefelt. Boganesveien blir ikke stengt for trafikk selv under gjennomslaget av veien. Da vil vi lage nødvendige omkjøringer, trolig på vestsiden av veien. Vi vil nå ta kontakt med skolene i området for å få hjelp med å detaljplanlegge sikkerhet for elevenes skolevei. Framdriftsplanen vår er dessverre blitt noe forskjøvet på grunn av liten pumpekapasitet for ferskvannet i bydelen, kombinert med den intensive utbygningen i Jåttåvågen. Vi håper likevel at slutt datoen for hovedanlegget, nemlig februar neste år, kan imøtekommes. Det «våres» jo på den tiden, det er kanskje rette tiden for vår underentreprenør Miljøhager AS å starte ferdigstillelse av parkområdet med en liten lekeplass. Teks og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 04. mai 2015 10 Ryfylke Friluftsråd holder kyststripen vår ren og innbydende Ryfylke Friluftsråd (RyFri) har ikke økt personellrammene siden 1995. Likevel har de siden den gang mer enn doblet sine ansvarsområder. De har omtrent 100 eiendommer å forvalte. Hovedansvar er, effektiv og god drift av våre kystnære friluftslivsområder. RyFri eies av de 11 ryfylkekommunene fra Sauda i nord til Sandnes i sør. Driften finansiers hovedsakelig av at hver kommune bevilger dem kr 12,76 pr. innbygger. HINNAvis hadde nylig audiens hos tidligere marinedykker og offiser Hans Olav Sandvoll, nå daglig leder for Ryfylke Friluftsråd, som holder til i Jåttåvågen. Jeg ønsket å linke samtalen litt opp mot Årets ryddeaksjon i Hinna Bydel, hvor 2500 skolebarn aksjonerer og plukker opp søppel i bydelen, og fordi jeg visste at RyFri hadde endel med rydding i strandsonen å gjøre. Her er noen av «strandsonesjef» Sandvoll sine poenger og svar i denne forbindelse. ”Bunnplanken i vårt arbeid er at vi drives etter de 3 Aer, nemlig: Allemannsretten. Arealforvaltning. Aktivisering. Vi er ansvarlig for eget nærområde hva angår blant annet rydding og tilrettelegging. Hovedmålet vårt er å få folk ut på tur. Få folk til å trives der ute. Skape et friluftsliv med kvalitet for alle. Mange har inntrykk av at vi kun er en «sommerbedrift» som er aktiv fra påske til og med høstferien. Dette er slett ikke tilfellet, vi har stadig krav om tilrettelegging og rydding av nye turområder langs kysten. Faktisk så er dette arbeidet så stort at vi ikke makter det med kun 6 ansatte. Vi må derfor i noen tilfeller leie inn «lokale» entreprenører til å gjøre deler av denne jobben for oss. Med nye områder må det normalt følge nye midler, ellers går det ikke i hop. I tillegg til de kr 12, 76 vi får pr. innbygger i våre 11 eierkommuner, får vi heldigvis også støtte fra fylkeskommunen og staten. Vi har nå ca. 100 eiendommer å forvalte og det gjør vi med det samme antall ansatte som for 10 år siden, enda vi har langt over DEMENS Vil du være med i forskning? Nytt 12-ukers kurs starter opp til høsten. Undervisningsopplegget Demensskolen er en del av forskningsstudien "Mestring og muligheter for personer med demens". Formålet er å finne ut mer om hva som kan bidra til å gi hjemme- boende personer med demens over 65 år, en bedre hverdag. Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM-Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller [email protected] Demensskolen Fullført oppdrag - på vei til havnen igjen i Jåttåvågen. doblet våre ansvarsområder. For å opprettholde nivået på det vi gjør og det som forventes av oss, må vi samtidig arbeide bevisst med å øke tilskuddene fra alle våre støttespillere. Nasjonal strandryddedag 9. mai Men tilbake til rydding i strandsonen. Vi har en absolutt nulltoleranse på at det skal være kvalitet, rent, ryddig og bra på alle måter i vårt ansvarsområde. Den 9. mai er den dagen som kalles Nasjonal Strandryddedag, i våre øyne kommer den litt sent, for da har kanskje vegetasjonen allerede skjult en del av søplet, og det er vanskeligere å finne. Vi i RyFri får gjort mye på dette området, men vi har likevel noen hjertesukk til publikum: Rydd i strandsonen når dere har mulighet. Fjern boss og drivgods der du kan. Benytt våre miljøstasjoner Ta alltid opp fiskeutstyret ditt. Drivende eller sunket fiskeutstyr fortsetter jo å fiske, og er til stor skade for alt liv i sjøkanten. Ikke etterlat vrak av gamle småbåter eller annet vrakgods i strandkanten. Dessverre har vi sett en økning av dette som er ganske bevisst fra noen menneskers del. For eksempel ungdomsgjenger som har kjøpt/spleiset på en billig båt, KUN til bruk «denne» sommeren, som så bare etterlates på høsten. Få slutt på dette, slikt kan i verste fall bli en ganske dyr affære for slike båteiere. Daglig leder Hans Olav Sandvoll. Orienteringer foredrag på skoler og klubber Vi fra RyFri møter gjerne opp på skoler, båt- og dykkerklubber for å orientere om vårt arbeid, fortelle om våre erfaringer og gi gode tips. Tips og gode holdninger for god og fremtidsrettet frilufts forvaltning. Læring i friluft eller utenfor skolerommet, ute i naturen er faktisk et nasjonalt prosjekt og det er viktig å få dette ut til kommunenes skoler. Samfunnsansvar Vi tror at vår forvaltning av friområdene og forsøkene på å formidle en frilufts kultur bidrar til bedret folkehelse og livskvalitet. Vi kan selvsagt aldri garantere full universell tilrettelegging i våre områder, vi bidrar så godt vi kan med utforming av brygger, toaletter, grillplasser, stier og turveier. I 2014 utarbeidet vi en ny oversikt over maritimt friluftsliv og båtutfart. Planen inkluderer flere kommunale kaier som ikke lengre har rutebåt anløp eller andre offentlige funksjoner. RyFri ønsker å sikre disse kaiene som viktige porter for friluftslivet. Vi tenker på pad- ling, bading, snorkling, dykking og ikke minst fiske. Se gjerne på vår hjemmeside www. ryfri.no. Den inneholder mye god informasjon. Beredskap og Naturoppsyn Beredskap innbefatter blant annet brannvern, søk og redning i samarbeid med de ansvarlige etater. Naturoppsyn, gjennomfører vi i form av kontroll av blant annet garn og teiner, tellinger og ellers skjøtsel i verneområder. Helårlig drift og anerkjennelse Helårsdrift og tilrettelegging krever godt utstyr og godt mannskap. Selv noen av de virkelige arbeidshestene våre, båtene, kan slite med bølgehøyden i Ryfylkebassenget. Vi gjør imidlertid hva vi kan for å opprettholde hyppig strandrydding og vask av toaletter, holde griller og gapahuker rene for fortsatt å få gode tilbakemeldinger som «Best i landet» og «Hvorfor drives det ikke slik også andre steder i landet».” Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 04. mai 2015 11 Klar - ferdig - bli med! Det er lyse tider for friidretten i bydelen. Hinna Friidrett har lange og stolte tradisjoner. Nå opplever klubben en sterk vekst i medlemstallene. Hinna Idrettslag feirer snart 100 års jubileum. Klubben ble stiftet i 1917, og favnet da flere ulike idretter i en klubb. I 1994 ble Hinna Idrettslag omorganisert til en allianseklubb med flere selvstendige idrettslag. I dag omfatter denne alliansen; Hinna Fotball, Hinna Håndball, Hinna Volleyball og Hinna Friidrett. I friidretten er man opptatt av rekorder. Medlemstallene for 2015 viser at Hinna Friidrett vokser. Klubben har til nå 139 registrerte medlemmer. Flere enn noen gang finner veien til friidrettsarenaen. «For 15 år siden var jeg på et møte i regi av Stavanger kommune. Her ble det blant annet sagt at vi ikke behøvde å fokusere så mye på markedsføring. Så lenge vi hadde et godt utbygd apparat til å ta i mot folk, ville de strømme på», forteller daglig leder i Hinna Friidrett, Bjørn Øglænd. Han mener økningen i medlemstallene skyldes utbyggingen av boliger i og rundt bydelen. Spådommen fra 15 år tilbake var rett. Folk kommer uansett. «Det er en stor pågang av yngre medlemmer. Omkring halvparten av medlemmene våre er 11 år eller yngre. Noe av motivasjonen for å begynne med friidrett kommer blant annet gjennom media. De ser friidrettsarrangementer på TV, og synes det ser kult og spennende ut.» Organisasjonen Hinna Friidrett har et styre bestående av seks medlemmer, og to varamedlemmer. De ulike oppgavene er fordelt på de ulike medlemmene. Noen har ansvar for det rent sportslige, andre for materiell, regnskap og ulike miljøtiltak. Den sportslige organiseringen er fordelt på ulike grupper. En barnegruppe for de mellom 4 og 6 år. En friidrettsskole som kalles «Frisk», for barn som går i 1. til 3. klasse. «Sporty», for de fra 4. til 7. klasse og «USJ», ungdom, senior, junior dekker fra 8. klasse og oppover. Klubbens idrettsledere har forskjellig bakgrunn. Noen av trenerne har selv vært aktive utøvere. De innehar god kunnskap om hvordan treningen bør legges opp. Andre har liten kunnskap, og oppfordres til å delta på trenerkurs. «Vi har blant annet samlinger for å lære dem basisteknikk i treneryrket. Kurset er tilrettelagt for de som ikke selv har drevet aktivt, eller kommer inn fordi ungene vil begynne med friidrett. Dette er spesielt vanlig i de yngre gruppene», forteller Øglænd som selv har mange trenerkurs bak seg. De ulike treningsgruppene er innom mange ulike friidrettsøvelser. Både løpsøvelser, som hekk, sprint og distanseløping, men også tekniske øvelser som kast og hopp. «Vi prøver å dekke det meste. Stavsprang har vi ikke fasiliteter til, men enkelte har fått prøvd det innendørs i Sandneshallen i vinter. Det er viktig at utøverne får prøve litt forskjellig for å se hva de liker.» Øglænd forteller at det kanskje er noen i de eldre gruppene som liker å løpe lengre distan- ser. Da prøver trenerne å flette inn andre løpsøvelser, som for eksempel hekk. Det gir god spenst og bevegelighet, men også for at utøverne ikke skal gjøre det samme hele tiden. Sterke prestasjoner Klubbens historie er preget av mange sterke meritter. Hinna Friidrett har blant annet mange norgesmestre. I 1928 ble Erling Aarrestad nummer tre i stavsprangkonkurransen. Året etter, i 1929 gikk han imidlertid til topps og tok NM-gullet med seg til Hinna. Aarrestad vant med et hopp på 3,60 meter. Bjørn Øglænd forteller også om en sterk tradisjon for hekkeløp i Hinna Friidrett; «Roald Wisted Thu, som bor like ved Hinna stadion, har vært medlem i klubben i 60 år. Han var på landslaget og holdt et topp norsk nivå på 400 meter hekk.» I 1951 havnet han på andre plass i hekkonkurransen, men året etter tronet han øverst på Lagbilde av Hinna Friidrett. pallen etter å ha passert hekkene med tiden 55,4. To år etter, i 1953, arrangerte Hinna Idrettslag norsk seniormesterskap i øvelsen 25 kilometer landeveisløp. Også her klarte en av klubbens egne å komme på pallen. Jens Opsal fikk bronsemedalje med tiden 1:38:28. Under NM i terrengløp i 2003 på Sandnes, var det Hinna-løperen Olav Hagland som fant veien til mål først av alle i sin klasse, mens Ger van Graas tok sølv i sin. Bydelens egne utøvere har også vist hva de kan i nyere tid. Bjørn Øglænd trekker frem Anne Marie Gausel; «Anne Marie Gausel har gjort seg bemerket innenfor ulike kasteøvelser. Hun var blant annet med i junior NM i diskos og på 400 meter hekk.» Fremtiden Bjørn Øglænd gleder seg over den store og flotte friidrettsgruppen på Hinna. Han er po- sitiv for klubbens fremtid, men vet også at det krever flere ressurser. En oppgradering og rehabilitering av idrettsparken på Hinna stadion er innenfor rekkevidde. Rehabiliteringen innebærer blant annet at det skal legges fast løpedekke rundt kunstgresset. «Foruten et bedre underlag å løpe på, vil det være en fordel for kunstgresset med tanke på at grus og sand ikke blåser over banen. Dette har både fotballen og friidretten mye å tjene på.» «Til høsten vil mange rykke opp et hakk i forhold til treningsgruppene. Vi håper vi kan finne en god løsning for hvordan vi kan organisere det med så mange folk på et begrenset område. Klarer vi å skaffe nok folk til å lede aktivitetene, er jeg sikker på at medlemstallet bare vil øke.» Tekst og foto: Jone Lindanger HINNA VIS 04. mai 2015 12 Innvandrerprisen i Stavanger Innvandrerprisen deles ut hvert år av Innvandrerrådet. Den er en anerkjennelse til enkeltpersoner eller lag og foreninger i Stavanger som har bidratt til å fremme innvandrernes vilkår, integrering og/eller sosiale aktiviteter. Både nordmenn og innvandrere kan foreslås. Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 1. juni, og juryen velger da ut en prisvinner på grunnlag av de forslagene som er kommet inn. Innvandrerrådet velges av bystyret og består av 9 medlemmer, 6 politikere og 3 fra uavhengige organisasjoner. Ryszard Kalinowski er valgt til leder i Innvandrerrådet for perioden 2011 – 2015. HINNAvis gjennomførte forrige uke et lite intervju med denne mannen, som har en unik bakgrunn og som nå bor i Kvernevik. Han tar gjerne gjenvalg om han blir spurt fordi dette er saker han brenner for. Fagforeningsleder Ryszard var fagforeningsleder i Elblag, Polen og viseformann for Solidaritet under Lech Walesa. Han kom til Norge i 1984 etter initiativ fra lokalpolitikere i Stavanger. Her har Ryszard en utrolig interessant historie og fortelle, han blir engasjert og det er ikke lett for meg å snakke oss tilbake til Innvandrerprisen. Kanskje HINNAvis kan vurdere å komme tilbake med et eget intervju med personen Ryszard Kalinowski. På 2000 tallet økte mengden av arbeidsinnvandrere radikalt, og mange fra hans hjemland Polen slet for eksempel med å finne ut av det norske regelverket. Hans maleriske lignelse for å beskrive dette var: «som kaniner midt i skogen». Bortkomne polakker midt i en stor skog med høye trær som representerte norske uangripelige regler. Den polsk/norske forening hadde eksistert siden 1982 og lå litt nede da vi blåste nytt liv i den i 2004. Jeg var leder fram til 2013. ”Gjennom mitt arbeid i foreningen og engasjement for innvandreres rettigheter, ble jeg involvert i Innvandrerrådet som er et rådgivende organ for kommunen, og arbeider etter en politisk målsetting om full deltagelse og likestilling i samfunnet for innvandrere”, sier han, og fortsetter: ”Vi har nå startet et Frivillighetstorg, skaper egne prosjekt og har vår egen Facebookside, hvor man kan finne nyttig informasjon”: https:// www.facebook.com/pages/ Innvandrerrådet-i-Stavanger/1540222349598664 Integrering ”Vi gjennomfører besøk på bedrifter, sykehjem og har stadig gjestekåsører på møtene våre for å bedre forståelsen til samfunnets mange irrganger.” Det vil også føre alt for langt å gjengi alle Ryszard Kalinowskis tanker og ideer her, temaet er jo egentlig Innvandrerprisen. Det er et par ting i integrerings- debatten og integreringspolitikken som kanskje oversees litt lett, som han nevner, og som er vel verdt å gjenta her. Bedrifter utdanner gjerne sine nye arbeidere så godt som mulig. Skolebarn får skoleplass og lærer norsk så godt som mulig. Kona som steller hjemmet blir lettere oversett, men det er utrolig viktig å utdanne henne like godt. Ungdommer som ikke får plass på videregående faller gjerne også utenfor, det bør ikke skje. Hele familien må altså utdannes til å forstå norsk samfunnsliv, væremåter og sosial sameksistens. Man må ikke tenke, får jeg gode naboer når man flytter hit? Man må tenke, hvor god nabo kan jeg bli! og leve opp til det. Juryen i arbeid Ryszard kan slett ikke røpe hvem som tildeles årets Innvandrerpris, han vet foreløpig ikke en gang hvem som er nominert til nå. Sekretariatet ivaretar og systematiserer forslagene nå, og de som er i juryen vet foreløpig intet. Juryen begynner ikke å vurdere forslagene før forslagsfristen utløper 1. juni. Da blir det intensivt arbeid med å finne den rette fram mot offentliggjøringsdatoen. Prisen deles ut på Frivillighetstorget 29. august eller på første bystyremøte på høsten. Denne prisen representerer i tillegg til de offisielle statuttene, vår mulighet til å takke ildsjeler for deres frivillige innsats, sier Ryszard. I fjor gikk prisen til Gjertrud Berland Grønnestad i Internasjonalt Kristen Fellesskap for sitt utrettelige arbeid i over 30 år for at innvandrere skal bli godt mottatt og få et kristent fellesskap her i landet. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Innvandrere - benytt stemmeretten! For tredje gang inviterer Internasjonalt Kultur Nettverk (IKN) – denne gang i samarbeid med Innvandrerrådet i Stavanger - til et politisk debattmøte med tema Stemmer du? Målgruppen er innvandrere av alle kategorier før Kommunestyre og fylkestingsvalget i september. Hver femte person i Stavanger har innvandrerbakgrunn. Bare halvparten av disse bruker sin stemmerett. Møt derfor politikerne til debatt. Årets møte går av stabelen i Sølvberget søndag 30. august kl. 1600 til 1800. Møt opp å la din stemme bli hørt. Hvorfor benytter ikke innvandrerne stemmeretten? Dersom man spør innvandrerne om dette, får man forskjellig svar. Kanskje er det slik at dette tema ikke opptar mange innvandrere i det hele tatt. De som er her for å beskytte livet og familien, gjerne på flukt fra krig eller forfølgelse i hjemlandet. De vil leve i fred og ikke blande seg inn i noe politisk her i Norge. Arbeidsinnvandrerne kommer for en stor del fra land med liknende demokratiske politiske systemer som det norske, men heller ikke de løper til valglokalene selv om de har rett til å avgi sin stemme. Det er kanskje også slik at de fleste ikke har en anelse om hva de forskjellige partiene står for. Derfor blir det vanskelig for dem å stemme på et parti. Mange innvandrere er kanskje skeptiske til å stemme, fordi de ikke er enig i innvandringspolitikken i Norge. De ser eller hører om innvandrere som bli kastet ut av Norge. Mange synes ikke at det er god politikk at de som har bodd i landet og arbeidet lovlig i mange år blir kastet ut, mens de som gjør kriminelle handlinger får bli. Noen tror også at integrerings-politikken ikke er bra nok for dem, spesielt de eldre. Et godt eksempel på dette er norskopplæringen som alle innvandrere må ha. Det er intet problem for unge å lære norsk. Men for de over 50 - 60 år, som kanskje aldri har satt på en skolebenk i hele sitt liv, er det annerledes. Dessuten kan det oppleves ubehagelig for både de unge og foreldrene å sitte i samme klassen for å lære norsk. Så hvorfor er det så få innvandrere som stemmer ved valgene i Norge? Er det manglende interesse for norsk politikk, eller manglende tillit til partiene? Mange bruker nok mer av sin tid til å følge med politikken i hjemlandet enn i Norge. De opplever ikke Norge som hjemlandet sitt. Arbeidsinnvandrerne stemmer gjerne i hjemlandet og syns derfor ikke de kan stemme her. Noen har aldri stemt før i sitt liv. De er usikre og noen kan rett og slett ikke stemme på grunn av sin religion. Derfor er det utrolig viktig med god informasjon. Debattmøtet: Stemmer du? Internasjonalt Kultur Nettverk (IKN) og Innvandrerrådet invi- terer til politisk debattmøte på Sølvberget søndag 30. august kl. 1600 til 1800. Alle gode ting er tre, heter det, så vi håper å doble antall frammøtte nok en gang sier medlem av Innvandrerrådet Grethe Eriksen (H) til HINNAvis. Alle innvandrer-lag og organisasjoner blir invitert og vi håper de oppfordrer sine medlemmer til å stille opp. Det er plass til alle. Møteledelse og gjennomførelse. Møteleder blir redaktøren i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø. Innleder på møtet er bystyremedlem Sahfana Mubarak Ali (AP). Alle politiske partier vil stille med en representant som vil få noen få minutter til å presentere sitt parti. Deretter blir det åpnet for debatt og spørsmål fra salen. Skal du på møtet og har spørsmål som er viktig for deg, send dem gjerne inn på forhånd. Da vil man alltid kunne få et bedre og mer, gjennomtenkt svar fra politikerne. Har du allerede bestemt deg hvem som skal få din stemme, eller dersom du bestemmer deg på møtet så kan du avgi din stemme der og da. Stemmeurne og informasjon om valget og de forskjellige partier er tilgjengelig på flere språk på Sølvberget den dagen. Tekst: Ulf Schjølberg Foto: Arkiv Grethe Eriksen (H) - medlem i Innvandrerrådet. Foto: privat. HINNA VIS 04. mai 2015 13 Sparebanken Vest på Hinna - stor nok for de fleste Sparebanken Vest er en sammenslåing av flere sparebanker på kyststrekningen fra Måløy til Nærbø – med hovedkontor i Bergen. Banken etablerte seg i Stavanger i 2007, og filialen på Hinna kom to år senere. Den er å finne i «Trekanten», midt i Hinnakrossen. HINNAvis har avtale med avdelingsbanksjef Knut Egge like før det er helg en fredag ettermiddag, og tenkte at da ville det nok være roligere. Men her på kontoret summet det i kundemøter og telefoner. - Her på Hinna begynte det med at vi, gjennom et engasjement mellom Eiendomsmegler Vest og banken overtok meglerfirmaet Notar i 2009, forklarer avdelingsbanksjefen. – Banken og Eiendomsmegler Vest åpnet i oktober 2009. ØKNING Knut Egge forklarer videre at i dag – bare seks år etter – har filialen på Hinna en kundeportefølje på 1000. Dette gjelder såvel banktjenester som eiendomshandel for det private markedet, ettersom bedriftsmarkedet ledes fra Stavanger-kontoret, samt fra Sandnes og Nærbø. - Ja, vi konkurrerer med flere om dette markedet – både på pris og kvalitet. Men vi kjenner bydelen på «pulsen» – fra Skjæringen i Hillevåg til grensen mot Sandnes, men vi har kunder fra alle bydeler, begrunner Egge denne gode trenden banken har lokalt. LETT ADKOMST Bankfilialen er lett å finne, og for kundene er det enkelt å parkere i underetasjen like ved Prix. Fra bilen er det bare å la seg føre videre opp rulletrappen. Vi finner ingen tradisjonell bankkasse her, men det betyr ikke at man ikke får utført alle former for banktjenester. - Det kundene hovedsakelig oppsøker oss for, er lån, fonds og forsikring, og eiendomshandel, svarer Knut Egge på vårt spørsmål om hvilke aktiviteter som er lengst fremme. HVORDAN DET SOM PENSJONIST? - For tiden er det stor interesse for langsiktig pensjonssparing blant yrkesaktive som gjerne har gjort innskudd i fond. Man flytter deler av banksparing til rente- eller kombinasjonsfond, kan Egge opplyse oss videre. Han ser med glede på at dagens kunder tar stadig mer ansvar for egen sparing, og har klare formål med den. Når det gjelder fonds, så forvalter Sparebanken Vest totalt over fem milliarder i fonds for sine kunder, og at bare på de tre siste årene har det gitt en samlet avkastning på 40%. EIENDOM i bevegelse. Vi har fremdeles kjøpere til både leiligheter og eneboliger i området. Men det er jo et grunnleggende behov for folk å ha et sted å bo, det er bare at folk avventer lenger enn tidligere med å skifte bolig, avslutter han. Vår samtale går mot slutten, og da vi pakker sakene for å «ta helg», ser vi at det sitter nok en kunde og venter på å komme til rådgivning. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Verdiskaping Hvert år gir Sparebanken Vest deler av overskuddet til allmennyttige formål. Dette er tildeling av gaver til søkere som trenger midler til et spesielt og gagnlig formål. Det settes ingen andre krav til dette enn en underbygget søknad. Så vil en jury ta stilling til hvilke prosjekt som fortjener tildeling. Her i Hinna er innleveringsfristen 15. april, men det er anledning til å sende inn søknad i tiden etterpå – med tanke på at dette nummeret av HINNAvis kommer ut etter denne fristens utløp. Adressen er: Sparebanken Vest Hinnasvingene 55 4020 Stavanger Kontaktperson er: Per Christian Bendiksen, 92 68 12 56. Vi har med oss leder for Eiendomsmegler Vest, Mads Fossmark, som kan fortelle om stabil eiendomsomsetning i bydelen. - Vi er – som alle andre i vår bransje – preget av tregheten i markedet på grunn av usikkerheten rundt oljeprisene, forklarer Fossmark, og fortsetter: - Mens det for bare to til tre år siden tok 14-15 dager å selge en bolig/eiendom, er omsetningstiden i dag omtrent 40 dager. Som alt rundt oss er også boligmarkedet Fra venstre – Per Chr. Bendiksen, Knut Egge, Hugo Netland og Mads Fossmark. HEI HINNA. VI ER HER. RÅD Drømmer du om ny bolig, men er usikker på hvor du skal begynne? Skal du først snakke med banken, eller begynner du hos eiendomsmegleren? Hos oss spiller det ingen rolle. Vi hjelper deg gjennom hele prosessen, uansett hvem av oss du kontakter. Vi er lokalkjente på Hinna. Vi kan gi gode råd om boligsalg, boligkjøp, finansiering, forsikring og sparing. Kom innom oss i Hinnasvingene 55 for en hyggelig prat, eller kontakt oss for en avtale. emvest.no / 05560 spv.no / 05555 HINNA VIS 04. mai 2015 14 Hvilken by er den nordligste: Oslo – Stockholm – Helsingfors? Dette var ett av spørsmålene som ble stilt lagene fra Gautesete -, Godeset -, Jåtten – og Gausel skole i en klassequiz arrangert for bydelens skoler på fjerde trinn, - en dag i slutten av mars måned. Gausel skole var vertskap for den første quizen i denne sjangeren i bydelen, og det var avdelingsleder Bruse Espedal som var initiativtaker og primus motor i tevlingen. Og det klarte han med bravour! Aulaen var stappfull av elever fra ovennevnte skolers fjerdeklasser, og som heiet ivrig på sine favoritter: firemannslagene fra hver av skolene som var tatt ut – to jenter og to gutter i hvert lag. Opplegget Spørsmålene var delt inn i følgende ti kategorier: matematikk, norsk, engelsk, historie, naturfag, geografi, samfunnskunnskap, religion, livssyn og etikk (RLE), praktisk/estetisk og åpen kategori - og disse ble så kjørt i to omganger. Det ble gitt to poeng for korrekt svar, og ett for delvis rett. Hoveddommer var politiker John Peter Hernes fra kommunalstyret for oppvekst i Stavanger kommune. Premiering Alle fire på vinnerlaget – inklusive dommeren – fikk også hver sin individuelle premie i denne første kappestriden i teoretiske fag. Et så vellykket arrangement, – ja, det aspirerer til gjentakelse. Vi, som var voksne blant publikum, var mektig imponert over kunnskapsnivået blant de deltakende elevene. Det var ikke alle av oss som hadde klart Et engasjert publikum – utstyrt med heia-plakater – ga sitt besyv hver gang «deres» lag skåret poeng. Det ble jevnt og spennende i denne kappestriden, og vinnerlaget var ikke helt sikre på seieren før på tampen av konkurransen. Det ble hjemmeseier, og Gausel-laget kunne stolt motta en flott pokal. Men vi kan vel si at alle var vinnere, summa summarum. rett svar på oppgavene som ble gitt. (Så til slutt - her er svaret på oppgaven øverst i artikkelen: Helsingfors. Klarte du den?) Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Vinnerlaget fra Gausel skole: Benjamin, Sofia, Bjørnar og Mathilde. Avdelingsleder Bruse Espedal. Samtlige deltakere og dommer Hernes etter endt dyst. Ingen lidelse uten kjærlighet - men ikke nødvendigvis omvendt «Onsdagskveld i Hinna kirke» markerte 8. april forfatteren Alfred Hauges fødsel for 100 år siden. Kulturutvalget i Hinna menighet hadde invitert Jan Inge Sørbø – professor ved Høgskulen i Volda – samt etterkommere av Hauge, til denne minnemarkeringen. Alfred Hauge var født på Finnøy 17. oktober 1915, og vokste opp på Kyrkjøy. Han begynte på teologistudiet, men fullførte det ikke. Hauge identifiserte seg som en kristen hele livet, og var en ivrig kirkegjenger. Etter krigen begynte han sin forfatterkarriere, noe han skulle komme til å høste mange priser for. Foredraget Særlig opptatt var Alfred Hauge av utvandringen fra Norge til USA, og det førte til trilogien om Cleng Peerson. Fra 1953 av var han ansatt i Stavanger Aftenblad, hvor han ble værende til 1983. Han flyttet til Vaulen med familien i 1958, og var i stor utstrekning entusiastisk i byggingen av Hinna kirke, som ble innviet i 1967. I sitt foredrag, «Lidelsens veier er kjærlighetens veier», ga Sørbø en god beskrivelse av både personen og forfatteren, Alfred Hauge. Han beskrev ham som én med sans for vandringen i livet. Hauge var også fascinert av frikirkene på 40-tallet – da spesielt forfølgelsen av kvekerne, og han hadde et våkent blikk for misbruk av kristendommen. Utstrakt forfattervirksomhet – både på nynorsk og bokmål – gjorde ham kjent og skattet. Minst like mye ble han også det for sine salmer. Salmene hadde lidelse, kjærlighet, tvil og hjertelag som innhold. I yngre år hadde Hauge slitt med sykdom – som han ble frisk av – og var tidvis tungsindig på grunn av fundamentale, religiøse spørsmål: «Du er ikke forlatt av Gud om du opplever lidelse gjennom nederlag», var et av hans postulat, og «Lidelsen av ikke å kunne hjelpe andre i sin lidelse», et annet. Alt-i-alt et meget beskrivende foredrag, noe sokneprest Arne Berge fastslo i sin takk til Sørbø. Men arrangementet inneholdt mye mer. En full- satt kirke fikk stifte bekjentskap med Alfred Hauges yngste barn, Møyfrid Hauge, som deklamerte dikt fra farens verker med stor innlevelse. Kulturinnslag Både Hauges barnebarn og oldebarn hadde sine opptredener med salmesang acapella, fremført rent og velklingende. Hinna og Hillevåg menighetskor deltok også med sin fremføring av Hauges salmer. I tillegg var det også musikalske innslag på orgel, obo og piano – vakkert og stilig. Før soknepresten kunne avslutte denne onsdagskvelden, fortalte Edvard Eikill noen gode historier fra samvær med Alfred Hauge. Kulturutvalget i Hinna menighet skal ha ros for et meget godt sammensatt program. Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen Hillevåg og Hinna menighetskor. -> Fullsatt kirkerom. Professor Jan Inge Sørbø – aftenens foredragsholder – og Møyfrid Hauge, datter av Alfred Hauge. Oldebarna til Hauge sang seg inn i alles hjerter. HINNA VIS 04. mai 2015 15 Ungdommen feirer de eldre – Jåtten skole har arrangert sin årlige fest I en årrekke har Jåtten skole avholdt sitt arrangement, «eldres dag» på vårparten. HINNAvis ble invitert til årets fest like før påske. Det er elevene på 7. trinn som har ansvar for avviklingen. De følger en fastsatt ramme der de inviterer de eldre i bydelen til to timer med traktement. På forhånd har de bakt småkaker og andre konditor-delikatesser. Når så gjestene ankommer skolen, blir de møtt av verter som geleider dem til gymsalen – der 8-mannsbordene er ferdig dekket og pyntet. Verter og servitører Ved hvert bord er det plassert 2-3 verter som har som jobb er å påse at gjestene har noe på tallerkenen og kaffe i koppen. Disse vertene er svært belevne; de ikke bare prater med de eldre, men konverserer. Vi spør en av vårt bords verter: «Hvordan ser du på dette at du som en 7. klassing er på fest med så mange eldre?» «Jo, det går fint, det. For da kan jeg få vite hvordan det var før i tiden,» kom det kontant til svar – med et smil. Klokt og sjarmerende sagt. Det er helt til å bli «satt ut» av. Servitørene har hver sine bord som de passet på – hva forsyningene angår. Og halvveis i arrangementet kommer et nytt skift på jobb, mens de første trer av. Velkommen og presentasjon Presis kl. 10 ønsker konferansieren, Evelyn Johansson, alle velkommen, og presenterer programmet. Dette har hun gjort før, for hun har alles oppmerksomhet fra start. Vi får så en kort historikk om Jåtten skole fra 1898 og frem til i dag. Samtidig som vi får en orientering om prosjektet, «Zero» – et tiltak mot mobbing, og om de gode resultatene som er oppnådd. Johansson kan så presentere de opptredende elevene – fra flere klassetrinn – hva de skal synge. Og du verden! Kor på opptil 100 elever synger klokkeklart og rent, med innlevelse – og alt utenat. Alle korene marsjerer ryddig på plass før sangen, og like ryddig fra scenen etterpå. Her er det mangt et kor som kunne hatt mye å lære av barna. Samba og blomster Siste opptreden er dans til smektende sambatakter, og både konferansieren og tidligere rektor Steinsbø kaster seg ut på gulvet i beste Rio-stil. Til slutt er det «utlodning» av blomsterdekorasjonene på bordene. Det vil si at trekningen er foretatt på forhånd, og resultatet fantes under stolene til vinnerne. Og slik gjestene ble mottatt ved ankomst, blir de også eskortert fra gymsalen til den ventende transport utenfor skolegården. Det er på sin plass å honorere skolen og deres elever for Glimt fra “eldres dag” på Jåtten skole, et fantastisk arrangement. For egen regning må undertegnede få føye til at møtet med så fine ungdommer og barn har gjort et uforglemmelig inntrykk. Mange takk! INVITASJON TIL Å DELTA PÅ AKTIVITETSDAGEN PÅ KNUDAMYRA HOS FORUS OG GAUSEL IL (FGI) LØRDAG 12. SEPTEMBER 2015 KL 12 - 15 DERE KAN DELTA MED EGEN STAND OG AKTIVITETER OG/ELLER OPPTREDEN PÅ SCENEN Aktivitetsdagen gir alle frivillige organisasjoner i bydelen mulighet til å presentere sin aktivitet. Det vil være en aktivitetsløype hvor publikum kan delta på ulike aktiviteter. PREMIERING til den beste stand/aktivitet! Påmelding innen 10. mai til: [email protected] ring gjerne for info på mobil 47673229 Tekst og foto: Axel Helgeland Leversen HINNA VIS 04. mai 2015 16 Kultur på tvers Det skjer på bydelshuset Av Elsie Frugård Steinsvik mobil 47673229 [email protected] Verden er liten, derfor kan jeg sitte i mitt gule hus i gamlebyen i Villajoyosa i Spania og sende varme tanker til Hinnavis. Det kommer til å bli en travel høst, derfor gjør det godt med noen late ferieuker og sløse med tiden. Som det fremgår av innlegg annet sted i avisen, så slutter min kollega Magnar i juni. Det blir en milepæl, vi har hatt det så kjekt disse årene på bydelshuset. Å komme på jobb og møte den blide Saudabuen er en vitamininnsprøyting. Vi har hatt så mange prosjekter i lag, også sammen med lag og organisasjoner og offentlige instanser. Nå kommer det en ny fritidsleder, det er spennende og jeg skal gjøre mitt for at samarbeidsklimaet fortsatt skal være fint på bydelshuset. Som de fleste vet så betaler ikke lag og organisasjoner leie hos oss, også klassefester i regi av FAU har gratis leie. De får også låne alle våre spill og utstyr uten å betale Samtidig har vi et inntjeningskrav, derfor er det mulig at vi må redusere klassefester og prioritere private barneselskap i større grad. Huset er så enormt mye brukt, vi vil gjerne at det skal fremstå i presentabel stand. Derfor gjør vi mye av den skjulte jobben med å holde det ryddig, men det er rett og slett grenser for hvor mye tid vi kan bruke på dette. Dette ber vi om forståelse for, de fleste forstår at et hus som er så fullstappet og basert på sambruk ikke alltid kan fremstå som «husmorens drøm». Jeg hadde en hyggelig dialog med noen foreldrekontakter som skulle arrangere klassefest, og forklarte at steikeovnen burde nok vært rengjort. «Ingen problem, så klart vi kan vaske den, vi er jo flere voksne» var svaret jeg fikk. Foreldre arrangerte også frokoster i forbindelse med påske. Det er tradisjon og veldig kjekt. Det kommer til å være flere arrangementer i regi av den Kulturelle skolesekken denne våren. Det synes vi er veldig viktig: at barn og unge får oppleve desentralisert kulturformidling i sitt nærmiljø. Stavanger Salsaklubb arranger salsadans hver torsdag i Storsalen, og dette er gratis. Bare møt opp eller kontakt oss for nærmere info. Pilates er også et tilbud om torsdagen, det er bare å møte opp kl 17 så får du en time med skikkelig god trim med proff instruktør. Det planlegges også yogakurs i løpet av våren. Planlegging av Aktivitetsdagen som skal forgå på FGI sitt anlegg andre lørdag i september er i gang. Vi forlenger fristen til å melde seg på til 10. mai. Send påmelding til meg og du kan velge om du vil delta med stand, aktivitet eller opptreden fra scene. I år har vi 10 årsjubileum, det må vi jo markere. Den første lørdagen i juni er det stort utendørs Skumparty utenfor bydelshuset, et arrangement som samler ungdommer fra hele Stavanger. Det er vårt eget STEP IN ungdomsdiskotek som er arrangør. 17 mai deler Hinna bydelsutvalg den gjeve Hinnaprisen, hvem som får den i år gjenstår å se. Det er kommet flere forslag på ildsjeler i Hinna bydel som gjør en flott innsats for bydelen. 1880 - Praktisk forkynnelse Hva betyr det å leve med Gud i hverdagen? Hva er jeg bærer av som Guds barn? Hvilke frukter kan jeg forvente i mitt liv? Hvilke konsekvenser får dette i møtet med andre? Målgruppen er voksne mellom 18 og 80 år, men du er velkommen selv om du har bikket 80 år eller ikke har rukket å bli myndig. I tillegg til forkynnelse blir det noe bedehussang og noe nyere sang. Onsdager i Gausel kirke kl.20:30 6.mai og 20.mai. 1880 ledes av Brit Clausen. Oppmuntring. Før vi slutter av Formiddagstreffet for semesteret vil vi prøve å få til en tur med Haga buss til Ryfylkeøyene med Utstein Kloster 2. juni. Turen går til Talje, Finnøy og Rennesøy. Skulle du være interessert i å vite mer om turen og ønsker å være med så ta kontakt med diakonen i Gausel, Aud Synnøve Løvaas på tlf. 51 81 06 37. Har vi flere plasser igjen er du velkommen til å være med. 7. klassinger velkommen på G2 ungdomsklubb G2 er Gausel kirkes ungdomsklubb for ungdom fra 8.klasse og oppover. Fra påske er også 7. klasse velkommen. Vi samles hver torsdag i kirken fra kl.1921. Vi har et variert program med aktiviteter i ulike grupper, lek og spill (chill), utflukter m.m. Kvelden inneholder ulike aktiviteter, kort andakt, felles måltid og kiosk, og så en avrunding med lystenning til sist. Vi har en tydelig kristen profil, men ingen tvinges til den samme tro. Vi ønsker å skape et miljø der alle blir sett, og har fokus på å bygge fellesskap. Program frem til sommeren: Mai 07. Idrett for alle 14. Gruppeaktiviteter / Ute 21. Gruppeaktiviteter / Ute Juni 04. Båttur / Sommeravslutning Formiddagstreffet i Gausel kirke Formiddastreffet er et tilbud for voksne. Vi samles hver første tirsdag i måneden kl. 11.00 til 13:00 i kirkestuen (utenom juli og august). Vi har lagt opp program som inneholder allsang, inviterte gjester som snakker om ulike temaer og vi har en andakt. Enkel og god bevertning og åresalg hører med til programmet. I vår har vi blant annet hatt besøk av Kjell Marton Søyland med tema: «Jærmaleriet før og nå - Tilbakeblikk på en epoke som er over». Videre har vi hatt besøk av Anne Sofie Harr som har snakket om temaet: Åpen familiefredag Vi ønsker at åpen familiefredag skal være en møteplass i kirka, åpen og uformell. Et treffsted hvor både voksne og barn kan knytte relasjoner. Vi møtes fredag 29.mai kl. 17.00, for å spise Taco. Ungene får leke sammen etterpå, og vi voksne får ta oss en prat. Alle har ansvar for egne barn. Kvelden avsluttes kl. 19.00 med en kort samling rundt lysgloben. Ungene får leke sammen etterpå, og vi voksne får ta oss en prat. Alle har ansvar for egne barn. Kvelden avsluttes kl. 19.00 med en kort samling rundt lysgloben. Vi ønsker påmelding innen onsdag - beregning av mat. Gi beskjed til opplæringsmedarbeider Anne-May Hetland Bakke på telefon 51 81 06 36. Pris kr 50 pr. person og maks 150 pr familie. Konfirmant i 2016? I Gausel kirke har vi et godt og variert opplegg som vi er stolte av. Blant annet konfirmantweekend, konsert med roadservice, gruppesamlinger og konfirmanttreff/turnering med 400 andre konfirmanter fra hele Stavanger. Hvorfor konfirmant i kirken? Fordi: Jeg vil bli bedre på å velge rett. Jeg godt kan lære litt mer om meg selv. Jeg liker når det skjer noe. Jeg vil ha et håp. Jeg vil vite hva det betyr å være døpt. Fordi Jesus er en spennende fyr. Påmelding på www.gauselmenighet.no innen 5.juni Spørsmål kan stilles til kateket Anita Skretting på telefon 51 81 06 34 og e-post: anita. [email protected]. HINNA VIS 04. mai 2015 17 Stavanger Fotballgolf Stavanger Fotballgolf (SFG) er en klubb som ble stiftet 23. juli 2014, og har som mål å få alle i aktivitet. Idretten er en blanding av fotball og golf. Målet er å sparke en ball ned i et hull (eller treffe et objekt) på færrest mulig spark. Det er en idrett i vekst og i Norge finnes det over 10 fotballgolfbaner, mens det i USA er over 250! For øyeblikket har SFG tre selvlagde baner (Vaulen, Gosen, Madla), som brukes flittig. Vi jobber for tiden med å få til et samarbeid med flere fotballklubber for å lage fotballgolfbaner på deres områder. Idretten er gratis og åpen for alle. Vi har tidligere hatt flere profilerte Vikingspillere med oss på banene våre. Vi har sesongstart søndag 3.mai (Madlabanen). Vi skal arrangere Stavanger Open (gratisturnering) i juni (dato kommer på nettsidene). Vi har oppdaterte nettsider (stavangerfotballgolf.no og facebooksider) for folk som vil følge oss. Er du interessert eller har spørsmål, ta kontakt med Dagi Dreyer på 920 920 95. Dagi Dreyer Korps – en hobby for livet Jåtten skolekorps rekrutterer nå nye musikanter blant neste skoleårs 3.- og 4.-klassinger på Gausel, Gautesete, Godeset og Jåtten skole. Topp undervisning, konserter og konkurranser, reiser i inn- og utland, fellesskap på tvers av alder, kjønn og skolegrenser. Bli med, da vel! Ta kontakt på: www.jkorps.com Fotballgolfbanen på Vaulen Blossoming Butterfly Melanie Nathalie de Bruijn fra Holland er yogalærer, og driveryogakurs på Gausel hver tirsdag formiddag. Målet er å drive kurs i deltakernes nærmiljø, og de fleste av mødrene som deltar på kurs, bor i bydelen, der de også har barna på skole. Gausel bydelshus passer ypperlig til å holde kursene i, der er det stille og rolig. Dessuten er det bra å være del av fellesskapet lokalt ettersom de fleste på kurs er fra utlandet. Fra høsten av vil hun holde kurs for PWC-medlemmer www.pwc-stavanger.no. Melanie instruerer i klassisk yoga og Flow yoga. På kursene har hun fokus på stilling, pusting og den enkelte deltakers individuelle behov. Eteriske oljer frå doTerm inngår også i kurset for å styrke effekten av øvelsene. Oljene har i seg selv god effekt på kropp og sjel – slik også øvelsene har det. Oljene påføres huden. Melanie de Bruijn begynte praksisen sin i 2008, og har utviklet et program med yogaøvesler: Hat ha yoga, Bikram yoga, Yin yoga, Vinsjass flow og Ashtanga yoga. I 2014 fullførte hun et 200 timer langt instruktørkurs i Hat ha yoga (Anasura style) og Pranaforce yoga. Sammen med bruk av eteriske oljer har disse øvelsene god effekt på kropp og sjel. Fra 2015 av har Melanie blitt eneeier av Blossoming Butterfly (blomstrende sommerfugl), og firmaet skal drive kurs i yoga og avholde arrangementer. Til høsten starter hun opp med en workshop for barn og foreldre i yoga med eteriske oljer, samt arrangere en temareise til Portugal. Det vil være mulig å bestille privattimer. Snart vil hun også være på internett med sin blogg om yoga, eteriske oljer, mat og reiser. Her vil hun ta opp temaer som hun er mest opptatt av. Vil du vite mer om dette, så send henne en e-post til: [email protected] – eller gå inn på hennes facebookside, Blossoming Butterfly. Oversatt fra engelsk: Axel Helgeland Leversen FAMILIEDAG SPEIDER FOR EN DAG BLI MED I SØRMARKA 10. MAI Hinna speidergruppe inviterer speidere og alle andre i bydelen til en kjekk aktivitetsdag for hele familien i anledning Friluftslivets år. Her kan dere delta på en rekke friluftsaktiviteter og prøve ut speiderlivet en hel dag. Vi byr på kos rundt bålet, pinnebrød, popcorn, kaffe/saft og annet godt samt spikking, vedhogst, båltenning, natursti, knuter, balansering, klatre i trær, lek og morro. Kom og bli med; “Nå er det din tur!” Salg av pølser, kaker og lapper. Ta med hele familien, venner og kjente på en god og aktiv tur i skogen med møteplass ved gapahuken sørøst i Sørmarka (ved fotballbanen) søndag 10. mai 2015. Ta med sittepute, spikkekniv og gode klær. kl 1100 - friluftsgudstjeneste i samarbeid med Hinna menighet kl 1200 - speideraktiviteter og kos rundt bålet kl 1600 - ferdig ryddet og alle drar hjem Melanie Nathalie de Bruijn. VELKOMMEN HINNA VIS 04. mai 2015 18 Magnar Birkeland bytter beite Etter ti år takker Magnar Birkeland for seg som ungdomsleder ved Gausel bydelshus. Nå venter arbeid med ungdom i hjembygden Sauda. For 25 år siden tok Magnar Birkeland med seg fotballskoene og flyttet fra Sauda til Bryne. Han hadde da undertegnet en proffkontrakt. Her spilte han i to år, før Viking fikk øynene opp for hans kvaliteter. Etter hvert var det andre ting som fristet. Han utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider og fikk i 1999 jobb i Ungdom og Fritid. I 2004 ble han ansatt som ungdomsleder ved Gausel bydelshus. Her har han sammen med Elsie Steinsvik bygget opp en aldri så liten suksesshistorie. «Jeg er stolt av den jobben vi har gjort. Vi har løftet opp bydelshuset til å bli et meget populært hus med nesten 100.000 brukere i året, hvorav 50.000 blant annet er ungdommer», forteller Magnar Birkeland. Han forteller at arbeidet med ungdommene har gitt han masse. Det har vært viktig for ham å skape god kontakt og trygghet. «Noe av det jeg kommer til å savne mest av alt er ungdommene jeg treffer hver dag, og ikke minst det gode samarbeidet med Gautesete skole. Det må være noe av det beste tilbudet som kan finnes, en utrolig fin atmosfære blant både ungdommene og de voksne. Rett og slett magisk, jeg kan knapt huske en negativ hendelse når jeg tenker tilbake.» Hjem til Sauda Det er ikke uvanlig at fotballspillere som drar utenbys, en dag vender hjem. Magnar Bir- keland flytter hjem til Sauda for å jobbe med bygdas ungdom. Han skal jobbe i næringslivsselskapet Sauda Vekst. «Jeg skal blant annet arbeide med ungdom, ferie og fritid, konserter og idrettslag. Det skal bli spennende å starte på noe nytt. Det er en jobb hvor jeg kan bruke meg selv, på det jeg kan en del om.» Birkeland erkjenner at han drar fra Stavanger med en liten bismak. Han forteller at Stavanger kommune og Ungdom og Fritid har vært en super arbeidsplass, men at det går litt i en annen retning enn hva han ønsker. «Det har blitt litt for mye fokus på detaljer, byråkrati og administrasjon. Fokuset på førstelinjetjenesten har blitt mindre. Vi bruker altfor mye tid på rutiner og skjema. Dette går utover det som i min jobb er det viktigste, nemlig miljøarbeid og skape aktiviteter.» Foruten den nye jobben i Sauda, vil han også i fremtiden turnere sammen med komikeren Kristian Valen. Det suksessfulle ensemblet har høstet stor suksess og solgt rekordmange billetter rundt om i landet og spilt forestillinger fra nord til sør. Valen beskriver Magnar Birkeland som de aller fleste; «Hadde jeg hatt en ungdomsleder som Magnar når jeg vokste opp, hadde nok sjansen vært større for at jeg hadde tatt den rette vei, i stedet for den brede.» Godt samarbeid Birkelands kollega gjennom ti år, Elsie Steinsvik har bare gode ord å si; «Det er med blandede følelser jeg ønsker Magnar lykke til videre i livet. I over ti år har vi jobbet tett sammen. Magnar er en gladgutt, en humørspreder, og en til å stole på. Vi har begge vært opptatte av å skape et levende hus, møte brukerne med respekt og et smil. Den egenskapen tar nok Magnar med seg i sin nye jobb. Heldige Sauda.» Gjennom ti år har duoen, sammen med mange deltidsansatte arbeidet for å skape et tilholdssted for barn og unge i bydelen. Gausel bydelshus har blitt et ankerpunkt i bydelen, et sted som har betydd og betyr mye for nærmiljøet. «Det er smått utrolig, når en tenker på at hundrevis av barn og ungdommer bruker dette huset daglig. Jeg har truffet så mange kjekke folk her i bydelen, i minst min kjære kollega Elsie, vi utfyller hverandre på alle måter», forteller Birkeland. Lykke til videre, Magnar Birkeland. Tekst og foto: Jone Lindanger Bildetekst: Magnar Birkeland Ò§¬¬ ¸« Š »´´»® ¬±³¬ · ¸¿¹»²á Û®·µ Ô¿®»²ô ¾±´·¹µ±²«´»²¬ Š ¬´ºò çèî èë îíð ر Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® º·²²»® ¼« ¿´¹ó ±¹ ¾§¹¹»¿ª¼»´·²¹ò Ê· º±®¸¿²¼´»® ¾±´·¹ó ±¹ º®·¬·¼¾±´·¹»® ³»¼ «¬¹¿²¹ °«²µ¬ · ¸«ó ±¹ ¸§¬¬»µ¿¬¿´±¹»² ª;® Š ³»² µ¿² ±¹; µ®»¼¼»®§ »¬¬»® ¼·²» (²µ»® ±¹ ¾»¸±ªô ¿³¬ ¬±³¬»² °±¬»²·¿´ò Ю±¶»µ¬ ±¹ »·»²¼±³«¬ª·µ´·²¹ »® »² ª·µ¬·¹ ¼»´ ¿ª ª;® ª·®µ±³¸»¬ô ±¹ ª· »® ¿´´¬·¼ ·²¬»®»»® ¬ · ; µ±³³» · µ±²¬¿µ¬ ³»¼ º±´µ ±³ ¸¿® »·»²¼±³ ¬·´ ¿´¹ò Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® ßÍ Ó¿µ·²ª»·»² îô ìðíí ͬ¿ª¿²¹»® ¬´ºò ëï çë ïç èð ©©©ò¸»´´ª·µ¸«ò²± HINNA VIS 04. mai 2015 19 Sykkelstamvegen tråkker videre Den nærmer seg byggestart for en av de største sykkelsatsningene i Norge. Sykkelstamvegen skal gjøre det mer attraktivt å velge sykkel fremfor biltransport. Sykkelstamvegen vil bli en 13 kilometer lang sykkelmotorvei mellom to av de største byene i landet. Den kommer som følge av en bestilling fra Stavanger og Sandnes kommune, hvor håpet er at flere skal parkere bilen og bruke sykkelen. Stavanger kommune vedtok i januar i år reguleringsplanen for andre del av Sykkelstamvegen. Dette er den lengste strekningen. Den er 9 kilometer og strekker seg fra Sørmarka til Smeaheia. Første del er allerede påbegynt, som en del av Ryfastprosjektet. Dette innebærer at det kun gjenstår å regulere siste del av Sykkelstamvegen, mellom Smeaheia og Sandnes. Saken skal opp til vurdering i Sandnes kommune i løpet av kort tid. «Vi venter bare på at siste del av reguleringsplanen for Sykkelstamvegen er i boks. Da starter arbeidet for fullt. Vi håper at prosjektstart blir andre del av 2016», forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Matthew Millington. Sykkelmotorvei Sykkelstamvegen representerer en økende satsning på sykkel som fremkomstmiddel. Den skal gjøre sykling mer attraktivt ved å gi syklistene sin egen motorvei. Sykkelstamvegen skal ha en bredde på 4,5 meter fordelt på to felt. Det legges opp til at syklistene ikke trenger å krysse bilveien, dermed unngås konflikter med bilister. Den 13 kilometer lange Sykkelstamvegen skal i tillegg inneholde flere påkoblingspunkt. Det vil være en gjennomsnittlig avstand på 800 meter mellom hvert av de 21 punktene. Påkoblingspunktene vil fungere som T-kryss med vikeplikt. «Sykkelstamvegen blir ikke bare en sykkelmotorvei for ekspress-syklister i kondomdress, dens hovedformål er å få folk på jobb. Bred veibane, kombinert med færre kryss enn i dag vil gjøre det mulig å komme seg raskt til og fra», sier Millington. Selv om Sykkelstamvegen i utgangspunktet er et tilbud for transportsyklister til og fra jobb, er den også et godt tilbud for alle andre. Det vil også være tillatt å bruke el-sykkel. Via Hinna Ett av påkoblingspunktene vil være på Hinna, nærmere bestemt Grannes. Dette innebærer at Sykkelstamvegen vil være lett tilgjengelig for beboere i og rundt bydelen. «Det blir et stort og flott påkoblingspunkt like ved ridesenteret på Grannes. Hinna er en av de største bydelene i Stavanger, og mange bor langs ruten for Sykkelstamvegen. En stor befolkningsandel i dette området pendler i dag til og fra jobb», forteller Millington. Ved Auglendstunnelen vil det bli bygget en sykkeltunnel. Denne vil gå på vestsiden av de to tunnelløpene. Formålet med denne er å hindre konflikter med tursyklister i området. Startskuddet for byggingen av delstrekningen SørmarkaSmeaheia er trolig 2016. Stor forbedring Sykkelstamvegen skal starte på vestsiden av E39 ved Madlaveien og videre til kommunegrensen. Vegvesenet ønsker i sine planer at ruten i Sandnes skal gå vest for E39 til Løwenstrasse og deretter krysse mot øst, helt til Oalsgata. Den skal bygges parallelt med motorveien, men skal ikke være til hinder for eventuell fremtidig kollektivutbygging. Matthew Millington i Statens vegvesen mener at dette er den beste løsningen. «Sykkelstamvegen vil ligge tett inntil motorveien, en sterkt trafikkert strekning. Vi har foretatt vurderinger i forhold til støy og luftforurensning. Det finnes ingen offentlige krav for å skjerme syklister mot støy. Det eksisterer heller ikke regelverk i forhold til forurensing.» Millington fremhever at fordelen med å sykle, veier opp for ulempene ved å ligge så tett på motorveien. Det vil bli en stor forbedring i forhold til dagens situasjon. Sykkelstamvegen har blant annet som hovedmål å redusere privatbilismen og kollektivtransporten til Forusområdet. Dette er et utbyggingsområde, i tillegg er det et område hvor flere har sine arbeidsplasser. I dag finnes det 45 000 arbeidsplasser på Forus. Det er flere enn Stavanger og Sandnes tilsammen. I utredingen til prosjektet er den planlagte næringsutviklingen i Påkoblingspunktet ved Auglendsveien. Påkoblingspunkt ved Grannes. regionen en viktig faktor. Det er spådd en fordobling av antall arbeidsplasser bare i Forusområdet innen 2040. «Forus Næringspark er et naturlig satsningsområde. Det er mange som pendler hit, men det er også et område som er innenfor rekkevidde på sykkel, enten man kommer fra Stavanger eller Sandnes», sier Millington. Finansiering Kostnadene for Sykkelstamvegen vil først og fremst bli finansiert gjennom bompenger. Statens vegvesen anslår at hele strekningen vil stå ferdig innen utgangen av 2022, dersom alt går etter planen. «Vi venter på en avklaring i forhold til de økonomiske rammene. Noe vil komme fra statlige midler og noe fra bomrin- ger. Det er ikke helt klart hvor stor regningen kommer til å bli, men det antas at den vil være på rundt en milliard kroner.» Tekst: Jone Lindanger Animasjon: Multiconsult HINNA VIS 04. mai 2015 20 Hviding Begravelsesbyrå – vår erfaring – din trygghet Hviding er det største og det eldste begravelsesbyrået i distriktet. Gjennom tre generasjoner har byrået opparbeidet seg en solid rolle i markedet, en rolle som forplikter. Begravelsesbyrået har røtter tilbake til 1934. Den gang ble det drevet av en mann ved navn Samuelsen. Da han døde brått, inngikk Leonard Hviding et samarbeid med enken til Samuelsen. Byrået ble senere hetende Hviding Begravelsesbyrå. I dag er det tredje generasjon Hviding som er daglig leder, Bjørn Hviding. Han etterfølger sin bestefar Leo Hviding og sin far, Jan Hviding. Firmaet har hovedkontor i Stavanger, men har også en avdeling på Jørpeland, Ryfylke begravelsesbyrå. Hviding har 13 ansatte i ulike stillinger som kontormedarbeidere og gravferdskonsulenter. Ettersom det ikke finnes noen formell utdannelse for å arbeide i bransjen har de ansatte bakgrunn fra mange ulike yrker. «Våre ansatte har blant annet bakgrunn som prest, pastor, rektor, lastebilsjåfør og bokhandler. Gjennom vår hovedorganisasjon Virke Gravferd blir det avholdt kurs, men det kreves ingen formell utdannelse. Det er personlig egnethet som har størst betydning», forteller administrasjonsleder og gravferdskonsulent Rolf Rød. Rød er glad han arbeider i et stort og innarbeidet firma. Hviding har en stor markedsandel og vurderer hele tiden hvordan de skal markedsføre seg. Markedsføringen skal være beskje- den, men folk skal vite hvor de skal henvende seg. «Det beste visittkortet vi kan legge igjen, er jobben vi utfører. Gjør vi en god jobb, vet de hvor de skal henvende seg neste gang.» De etterlattes talerør I hverdagen møter en gravferdskonsulent mennesker i ulike situasjoner. Når etterlatte tar kontakt er det fordi de trenger hjelp. De vet ikke hvor de skal begynne når de står midt opp i sorgen. «Det hele starter med en konferansesamtale om hvordan seremonien skal legges opp. Vi hjelper blant annet med å kontakte prest, organist, musikere og sangere. Videre melder vi i fra til offentlige instanser. De etterlatte føler på en lettelse når vi har hatt konferansen.» Hviding Begravelsesbyrå har også egne talere til livsnøytrale seremonier. Rød forteller at Hviding fokuserer aktivt på ikke å fremstå som forretningsmenn overfor de etterlatte. Det er mange spørsmål som dukker opp i planleggingen av en begravelse. Det er derfor opprettet et system som skal sørge for at de etterlatte vet hva som inngår i det de bestiller. Etterhvert som samtalen skrider frem, legges de ulike produktene og tjenestene inn i et program. Dette skal sørge for forutsigbarhet. Bransjen er underlagt norsk lov. Den er forpliktet av konkurransetilsynet til å levere et prisoverslag til kunden. Loven sier også at det ikke er lov å selge mer enn nødvendig. Det er blant annet ikke lov å selge gravstein før 14 dager etter seremonien. Dette er ment å Hviding f.v; Sigurd Halvorsen, Anders Lilleheim, Joleiv Ådland Salte, Merete Aase Godeset, Audun Ingvaldstad, Bjørn Hviding og Rolf Rød ivareta de etterlattes følsomme situasjon. «Det er ikke rom for å gjøre feil i vårt yrke. Vi kan for eksempel ikke si at vi kan gjøre det annerledes neste uke. Det kommer ikke en ny sjanse. Er det feil i navn, eller en feil sang, kan dette være svært ødeleggende for de etterlatte.» Planlegger sin egen begravelse Hviding Begravelsesbyrå mottar også spørsmål fra mennesker som ikke skal begrave sine kjære. De tilbyr gratis samtaler til de som ønsker å planlegge sin egen begravelse. Hovedorganisasjonen, Virke Gravferd, har utarbeidet skjemaer for slike henvendelser. «Det er noen hvert år som henvender seg for å planlegge sin egen begravelse. Skjemaet som fylles ut oppbevares her hos oss. De får også med seg et eksemplar hjem, slik at de kan opplyse sine nærmeste om Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring – din trygghet Tlf 51 82 00 50 www.hviding.no hva de ønsker når den tid kommer», forteller Rød. Frykt for det ukjente Døden har lenge vært et tabuemne. Rolf Rød mener imidlertid at dette er i ferd med å endre seg. Det er mer snakk om døden i våre dager, blant annet i mediene. «Vi er glad i livet. Døden er noe ukjent og det ukjente er noe vi ikke ønsker å hoppe inn i. Det er godt å se at det endrer seg. Tidligere ble barn skånet fra å være med i begravelser fordi man trodde det kunne være skadelig. Barn har sine spørsmål og de stiller flere spørsmål om de ikke får være med.» Rolf Rød mener det er viktig at barn får være med i begravelser. Barn ser at mor og far gråter, men de vet ikke hvorfor de gråter. «Det er sunnere at de får være med i prosessen. Da kan de heller gråte sammen en stund. Mange foreldre er nok mer redd for reaksjonen i sine egne følelser enn barnas når de tas med i begravelse eller visninger på et sykehus eller sykehjem.» Når man mister en av sine kjære, starter en sorgprosess. Rød mener man ikke må se på sorgen som en sykdom, men en tilstand som en lever med. «Sorgen er kjærlighetens pris. Har man elsket noen, vil man savne dem også. I noen øyeblikk kan man kanskje tro at sorgprosessen er over, men den kan komme tilbake hvis man ser et bilde eller opplever noe.» Krevende og givende Jobben i et begravelsesbyrå har mange sider. Det er en jobb som krever at noen er tilgjengelig døgnet rundt. Hviding Begravelsesbyrå har utarbeidet et vaktsystem hvor de ansatte rullerer på å være vakthavende etter endt kontortid. Oppfølging av urnenedsettelse, salg av gravstein, vask av båre-bil, transport av kiste til sykehus eller sykehjem og kjøring til seremonisted er noen av oppgavene for en gravferdskonsulent. Rolf Rød forteller at jobben har to bestanddeler. Det kan både være krevende og svært givende. «Unaturlige dødsfall; ulykker, barns død, brå død, hjerteinfarkt og selvmord er vanskelig å takle. Livet kan være normalt i det ene øyeblikket, og plutselig inntreffer døden. Det blir en aldri vandt til.» På den andre siden forteller han at det er givende å være til hjelp i de tingene en jobber med. «Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å jobbe i et yrke der en arbeider med døde mennesker hele tiden. Realiteten er at vi jobber mer med de levende. Det er godt å se at det letter litt på sorgen når vi har hatt konferansen og seremonien.» Rød forteller at jobben blir lettere ved at de har et godt arbeidsfellesskap i bedriften. Han mener det store fellesskapet gjør det mulig å dele tunge ting med hverandre. «Hvis en bare lagrer de vanskelige tingene inni seg, da vil en slite i denne jobben.» Tekst og foto: Jone Lindanger HINNA VIS 04. mai 2015 21 Har du funne fram sykkelen ? Sola varme, og eg kjenner at energien stig. Ute i garasjen står sykkelen min, og eg skal på vårens første sykkeltur. Men typisk nok så er kjettingen rusta og dekket flatt. Kjenne du deg igjen? I tilfelle kan eg opplyse deg om at redninga er komen til Hinna. Tenk no har vi til og med sykkelverkstad i bydelen vår. PAAHJUL - sykkel verkstad i vår bydel Onsdag 15 april opna PAAHJUL, ein ny sykkelverkstad i Stadionparken på Hinna. Eg fekk glede av å vere tilstades og oververe at varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) og leder for Hitec Vision Ole Ertesvåg klipte snora og på den måten erklærte verkstaden for opna. Dette er eit tiltak som Kirkens bymisjon og Hitec Vision saman starter og skal drive. Eit likande sykkelverkstad starta i sentrum (rett ved jernbanen) i 2013. PAAHJUL er eit sykkelverkstad som skal vere ein arbeidsplass for dei som tek avstand frå rus og går inn i behandling. Målet for dei som har ansvaret og jobbe ved verkstaden er å gje arbeidstakarar ei god førebuing til ordinært arbeidsliv i form av arbeidserfaring, kompetanse og sosial trening. Dette er ekte sosial entrepenørskap i samarbeid med Hitec Vision som i utgangspunktet ikkje er i same næringa. Leiaren Ole Ertesvåg sa i sin tale at det skulle berre mangle at ein ikkje engasjerte seg for gode tiltak for å hjelpe menneske som har ei utfordrande fortid. Varaordføraren påpeika viktigheita av arbeidstrening og tiltak som gjev menneske ein ny kompetanse og ikkje minst håp om ei betre framtid. PAAHJUL skal være eit sykkelverkstad preget av god service og utmerka sykkelfaglig kunnskap med eit opent og godt arbeidsmiljø, seier Magnus Jansen Bru som er verksemdsleiar for verkstaden. Her skal kundar og tilsette trivast. Som bydelspolitikar er eg svært glad for at de vel å legge eit tilbod som dette til vår bydel. Akkurat i Hinna Park er der mange som syklar til jobb, og kan bruka høvet til å få fiksa på sykkelen medan ein er på arbeid. Stavanger KrF har hatt fleire aksjonar i sentrum saman med PAAHJUL der vi tilbaud gratis sykkelreperasjon til syklistar i byen. Reperasjonen vart gjorde på ein utmerka måte og vi var veldig fornøgde med samarbeidet. Der var så mykje kø at dei som reparerte syklane ikkje fekk tid å drikke kaffi imellom slaga. Vi ønskjer sykkelverkstaden PAAHJUL hjarteleg velkomen i bydelen vår, og så er oppmodinga gjeven. Ta ein tur innom og reparer sykkelen din, og støtt ei viktig og god verksemd. Tekst og foto: Anne Kristin Bruns Hinna bydelsutval KrF Kvardagssykling Sykkelkultur og sykling blir meir og meir viktig både for folkehelsa og miljøet. Stavanger kommune ønskjer å legge til rette for at sykkelbruken skal auke, og vi som bur på Hinna har gode sykkelstiar/sykkelvegar både til Stavanger og til Sandnes. Då er det veldig flott å kunne seie at i vår bydel er det også eit sykkelverkstad som ikkje berre reparere sykkelen din, men som i tillegg legg til rette for at menneske som har hatt ein utfordrande historie med rus kan sjå moglegheit til å kome tilbake til arbeidslivet og få kompetanse innan reperasjon av sykkel. KrF sin sykkelpolitikk KrF ønskjer at det blir tilrettelagt for fleire sykkelvegar langs jernbanespor og andre kollektivtraseer. Eg ser vi har ein veg å gå, men dette vil vi jobbe for vidare. Skal vi kome vidare, må sykkelen bli ein endå større del av vår kultur. Vi må velje sykkel framfor bil som framkomstmiddel slik at vi kan gjere noko med bilkøen. Det handle ikkje berre om tilrettelegging, men også om fokus på og framsnakking om sykkelen. KrF ønskjer også at det skal vere 200 leige-syklar i sentrum slik at det skal bli lett å kome seg fram i sentrum utan bil. Vi foreslår også kjøregodtgjering for å bruke sykkel i jobben. KrF trur at skal ein få dette til, må ein gjere ein innsats på fleire områder. Modellen frå Danmark med fokus på sykling allereie i barnehagen er ein måte å få dette inn tidleg. Samtidig ønskjer KrF eit samarbeid med næringslivet om sykling. Det handle både om miljøfokus og folkehelse. No er det vår, og det er ei god tid å fokusere på sykling og sykkelkultur. La oss gjere dette året til det året då fleire og fleire tok fram sykkelen både til sakte kvardagssykling, framkomstmiddel og trening. Tilsette ved PAAHJUL på Hinna park - ein god gjeng. Anne Kristin Bruns Festkake på ein festdag som dette. Ole Ertesvåg - Hitec Vision, Bente skåland Netland - styreleiar i PAAHJUL, Magnus Jansen Bru - verksamsleiar og Bjørg Tysdal Moe - varaordfører. Klippe snora Ole Ertesvåg og Bjørg Tysdal Moe. HINNA VIS 04. mai 2015 22 Torstein Line - kampen for livet Mesterkokk Torstein Line er en mann mange mennesker på Hinna kjenner eller vet hvem er. Kanskje mest fordi han har laget middag i utallige konfirmasjoner, 30-, 40- og 50-årsdager i bydelen. Videre fordi han er en omgjengelig kar som gjerne snakker og ler med alle folk, kjent eller ukjent, som om han har kjent dem hele livet, selv om de møttes for bare 5 minutter siden. Og kanskje også for sin rolle som mesterkokk og nøkkelperson på mange områder innen hotell og restaurantnæringen, og fagutdannelsen i regionen innen denne bransjen. Onsdag 8 juni 2013 fikk Torsten diagnosen Kreft i tykktarmen. Bakgrunn Torstein Line ble født i Oslo, familien flyttet til Kristiansand hvor han vokste opp. Neste flytting ble til Stavanger i 1961 da hans far; Hagbard Line (forfatter av en rekke skolebøker i engelsk og en av initiativtakeren til etableringen av Universitetet i Stavanger), overtok rektorjobben ved Stavanger lærerskole. De flyttet inn i huset sitt på Hinna, den gang langt ute på landsbygda i Hetland Kommune, og hvor eneste lokale underholdning for en ungdom var å delta på skolelag eller idrettslaget. Utdannelse Jeg fullførte de tre årene på realskolen og så ble det stuert utdannelse på Wilhelmsen skipet M/S Tagaytay. Man skulle jo til sjøs på den tiden, og interessen for mat faget fikk jeg fra min mor som virkelig kunne lage mat. Tilbake etter 2 år fullførte jeg gymnaset på Hetland hos rektor Bakka. For å komme videre inn i hotellfag, måtte jeg faktisk «gå tilbake» og fullføre kokkeutdannelse, selv om jeg hadde artium. Deretter ble det hotellfagskole. Arbeidsliv Hotell Atlantic var min mangeårige arbeidsplass gjennom oljealderens vekst, og alt av møter, arrangementer og andre tilstelninger foregikk der. En interessant tid med mange minneverdige og merkelige hendelser. Alexander Kielland ulykken ble også min verste opplevelse. Overlevende som kom inn ble plassert hos oss, og man fikk sorgen rett inn på livet. Tiden min som sjefstuert på SS Norway var selvsagt noe man aldri glemmer, men det fører vel for langt å fortelle om dette her. Jeg må nesten nevne at jeg var ansvarlig for Catering på hoved-pressesentret under OL på Lillehammer i 94. Etter det fikk jeg håndskrevet takkebrev fra IOC, vi ble ansett som beste arena. Sykdommen rammer Sykdommen kreft har allerede rammet familien Line hardt forteller Torstein. Først fikk min far Hagbard føflekk kreft og døde da han var bare 55 år. Min søster Ingrid fikk brystkreft, men ble heldigvis kurert og har det bra i dag. Min kone, Anne Grete døde for 11 år siden av eggstokkreft, 52 år gammel. Så min yngste søster Jofrid, som døde av brystkreft bare 48 år gammel. Barna mine, to jenter og en gutt ble etter hvert testet, men heldigvis fikk ingen påvist kreftgener uten at dette kan sies å være noen absolutt garanti. Det er i alle fall et varsel og alle tre er nok veldig på vakt overfor mulige sykdomstegn. Kreft, kampen for livet Jeg har aldri vært syk og borte fra jobben, bortsett fra en gang jeg måtte ha en operasjon. I Pinsen 2013 kjente jeg det som om jeg hadde mistet alle krefter i kroppen. Jeg hadde nok følt meg litt slapp de siste månedene før dette. Den 7. juni satte jeg i gang og skulle klippe plenen, men falt om og ble liggende på bakken. Etter det bar det til lege for prøver og skanning, hele mageregionen min kjentes hard. Neste dag ble jeg sendt til sykehuset (UIS) for å ta røntgenbilder. På vei inn hovedinngangen ringte legen min og sa «du trenger ikke å ta røntgenbilder». Javel, svarte jeg, kan jeg dra hjem da? Hans svar var «nei, kom deg inn på akuttavdelingen straks, de venter deg der nå!» Slik ble det. Det ble fort konstatert at jeg nesten ikke hadde blod igjen i kroppen, antall blodenheter var så lav at jeg faktisk burde vært død! Det tok ikke veldig lang tid før dommen kom, nemlig kreft i tykktarmen. Kreften hadde utviklet seg slik at operasjon var umulig. Valget sa seg selv, cellegift kur! Cellegift kurene var beinharde, men heldigvis fikk jeg opphold på et par måneder underveis. Fysikken og kroppen min tålte heldigvis kurene ganske godt og jeg har nå vært gjennom 60 slike behandlinger. Kuren medfører visse bivirkninger, hvor en er avleiring av kjemikalier i leveren. Jeg ble advart på sykehuset om at den mest effektive medisinen for rensing av leveren kunne medføre akne-liknende byller og sår i ansiktet. Jeg ville jo bli frisk, så jeg tok den likevel. Denne viste seg å være verre enn cellegiftkurene. Ja, jeg så ut som en dårlig knadd ustekt kjøttkake i ansiktet (se foto). I dag ser jeg ut som meg selv igjen, men det gjorde jeg ikke bare for en uke siden. Nå kjenner jeg at alt er i bedring i kroppen, jeg har lagt på meg og nærmer meg en mer normal kroppsvekt igjen. kjære. Når du får diagnosen, vær åpen om sykdommen ovenfor alle. Forsøk å være fysisk aktiv, mer enn det jeg selv klarer. Oppfør deg som normalt og for all del hold humøret oppe. Diskuter gjerne med medpasienter. For all del ikke sutre og syns synd på deg selv. Til slutt, noen mennesker vegrer seg mot å snakke med folk som har fått kreft. Det ser ut som de tror at det er smittsomt! Tenk dere om! Personen som blir rammet er den samme som før. Han/hun forsøker bare å bli kvitt sykdommen. Tro og håp Jeg er nå gått opp i vekt og kommet over den forferdelige opplevelsen med medisinen, for å få ned kjemikaliene i leveren, kjenner at alt er positivt, kreften er stabilisert men ikke borte. Den holdes i sjakk. Jeg er i gang med nok en cellegiftkur og er sikker på at jeg kommer til å bli frisk. Sjefstuert på SS Norway. Dersom noen i liknende situasjon ønsker å ta kontakt med meg er det helt OK. Ellers nevner jeg at Kreftforeningen gjør en fantastisk jobb og har laget mye godt, informativt materiell om man ønsker det. De holder dessuten jevnlige kurs om kreft for kreftrammede og pårørende. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Kreftavdelingen I Norge i dag hører og ser vi i media nesten hver dag hvor elendig helsevesenet vårt er. Denne negative fokuseringen er noe som jeg reagerer på og som irriterer meg, sier Line, spesielt etter det jeg tidligere har opplevd med mine nærmeste, og nå meg selv. Min påstand er: at på kreftavdelingen på UIS blir man utrolig godt mottatt og behandlet fantastisk på alle måter. Positivitet føles over alt i avdelingen, de som jobber der, sår håp hele dagen. De har spesialteam som besvarer alle dine spørsmål. Noe av dette kan man ikke minst takke Kreftforeningen for, så støtt Kreftforeningen! Erfaringer og lærdom til andre Dette er Torstein Lines siterte erfaringer med kreft. Det følger mange negative erfaring med kreft-sykdommen, men den første jeg vil nevne her er den jeg erfarte etter Anne Grete, konas død: Å bli delvis «utestengt» fordi man ikke lengre er et par. Tenk før du utelukker en venn selv om ektefellen er død, slikt går innpå de som har mistet sine Mesterkokk Torstein Line med et knippe internasjonale utmerkelser. HINNA VIS 04. mai 2015 Kvinnelaget «Nyskudd» 50 år I 1965 satt to 16 år gamle jenter barnevakt. Mona Førland og Kirsten Rege begynte å snakke om å starte en forening sammen med jevnaldrende jenter. Åslaug og Torbjørn Torgersen var på den tiden misjonærer i Etiopia, og jentene hadde lyst å skaffe penger som kunne brukes i Etiopia. Slik ble det, og den første tiden kalte de seg «Etiopia-foreningen». De skaffet penger ved å arrangere basarer. På den måten kunne de sende penger til lønn for en evangelist i Yavello misjonsstasjon der Hinna-misjonærene var. Foreningen fikk således et nært forhold til arbeidet i Etiopia. Nå har de drevet foreningen i 50 år, og dette ble markert med fest på Fredheim søndag 26. april. Perumisjonær Wenche Lunde og Stranda-kameratene deltok med tale og sang. Når kvinnelagene arrangerer fest på bedehuset, så er matbordet dekket med mye god mat. På misjonsfest hører også kollekt til og det ble gitt nærmere 14.000 kroner. Ole Bjarne Rege hilste fra Hinna Misjonslag og de 10 mannfolkene fra Strandalan- det sang friskt og fint. Marith Halvorsen – en av de trofaste Nyskudd-jentene ledet arrangementet. Tekst og foto: Sverre Torgersen Åslaug og Torbjørn Torgersen var i Etiopia i 1965 23 Overvakning av Toralf Sæle For nokre år sidan vart eg spurd i eit brev, om eg kunne tenkje meg i å vera med i eit kommunalt utval, med overvakning på tapetet, eg svara nei, for eg syntest eg visste for lite om detta emne. Definisjonen på overvakning er: «Når nokon systematisk samlar inn informasjon over kva andre foretar seg». Og etter mi meining eit middel til makt og kontroll over andre mennesker. Når det er sakt, er eg klar over nytteverdien i høve til oppklaring av kriminalitet. Mange eg har tala med bryr seg lite om motførestillingar. Dei seier: «Eg gjer ikkje noko gale, og difor er eg ikkje redd for å bli overvaka». Det er likevel for tida, ei eskalerande uro og forbitring blant tilsette, rundt om på arbeids plasser, og særlig i serviceyrke. Med servicebiler, som har GPS, kan du verta følgd gjennom heile dagen , for overvakning er mogeleg gjennom bedriftas «PDA» systemer. Og mange andre som til dømes i sms mediedekking, via «adgangs kontroll», via «bom- stasjoner», og bruk av «internett». Dei fleste i varehandlen betaler med elektroniske bank kort, og opnar då for data informasjon, om dine val i varekjøp!, detta er vitale data, for den som treng dei. Overvakings kamera filmar deg fleir hundre gonger i døgeret i snitt, blir det påstått. Gjennomspegelen av vårt elektroniske samfunn viser, stadig nye innputt, og vinn meir og meir terreng. Og husk, alle data informasjonane som vert samla inn elektronisk om deg, og kan vera til sals over disk! Det vert sett spørsmål på detta område, om lovreguleringa, ikkje har halde tritt med den nokså frie elektroniske utviklinga. Det er på høg tid å setja ei grense mellom vår personlege inte- gritet og bedriftenes, og politiet store behov for å overvake. Eit viktig spørsmål er: «Kor eventuelt mange år skal bedriftene og politiet kunne behalda slik data?»! Eg berre spør, og er det nokon som kan svare?, er eg takksam. www.hinnavis.no HINNA BYDELSUTVALG – TILSKUDD VÅR 2015 Lag/Organisasjon/Aktivitet Kvikkas Gausel menighet Minitrim Gausel menighet Gledesspreder Gausel menighet Minitrim Gausel menighet G2 Ungdomsklubb Gausel menighet Ungdomsseminar Gausel menighet Åpen Familiedag Gausel menighet Milk Gausel menighet Hinna Volleyball Hinna speidergruppe Vaulen Turn Hinna Fotball Stavanger Suzukiorkester Step In Gausel bydelshus Ungdomskorprosjekt Hinna menighet Hinna Friidrett Jåtten skolesjakk Vaulen skolekorps Jåtten skolekorps Hinna Brass Frisinn Basketball Frue Gamlehjem Våghalsene Forus og Gausel Idrettslag FGI Sangbrødrene Hinna håndball HU Ups and downs Vaulen Kulturforum Hinna Innebandy Stavanger Fotballgolf Kulturutvalget Hinna menighet Boganes sykehjem Viking Håndballklubb bredde Tilsammen Beløp 1500 1500 3000 1500 5000 1500 1500 1500 2500 15000 2000 15000 4000 10000 10000 6000 6000 8000 15000 20000 1000 5000 2000 1500 15000 1000 8000 3000 2000 5000 10000 1500 1000 8000 194500 04. mai 2015 HINNA VIS 24 04. mai 2015 HINNA VIS 25 BEKLAGELSE: HINNAvis kom i forrige nummer til å trykke feilaktige opplysninger om SFO ved Gautesete skole, noe vi beklager. Redaksjonen Forus Bilskade Boganesvegen 54 – 4020 Stavanger - Mob 959 89 700 Ditt bilverksted på Hinna www.forusbilskade.no HINNA VIS 04. mai 2015 26 Tidleg 1900-tal – Hinnakrossen blir sentrum i bygda Det første bildet viser Hinna stasjon i 1910. På det neste har Kari (Isaksen, født Hinna t.v.) og Tora Marie (Kluge, født Vagle) funne tid til å la seg forevige utafor Forbruken. Dei var tilsette i butikken i 1920-åra, og det var Hjalmar A. B. Løvdahl som var styrar den gong. Det siste bildet er tatt utafor Posten i 1929. Frå venstre ser me Severine, postopnar Ole, Olav og fem år gamle Steinar Anda. Heilt til høgre står nabo Lava Edland. Jåtten Forbruksforening blei stifta i 1904, og frå då av kunne bøndene køyre den korte vegen til sitt eige samvirkelag, Forbruken i Hinnakrossen, for å handle det dei trong av daglegvarer, kraftfôr og anna. Ole Anda frå Stavanger var den første postopnaren på Hinna. Postopnar Anda bygde bustaden «Granli» for seg og familien like ved Forbruken i 1908, og posttenesta, som først blei driven frå jernbanestasjonen, flytta han til sokkeletasjen i sin eigen bustad i 1915. Jåtten Forbruksforening og Hinna Postopneri var grunnpilarane i det bygdesenter som frå nå av voks fram. Plasseringa i Hinnakrossen gav seg sjølv, vegnettet og Jærbanen med Hinna stasjon som hadde revolusjonert person- og godstransporten, var dei avgjerande faktorane. I åra etter «Forbruken» og «Posten» fann fleire og fleire forretningar og tenester sin plass i Hinnakrossen. I denne epoken av lokalhistoria vår, drog bygdefolket til Hinna for å skaffe seg det dei trong, for å ha eit rikt og godt liv. Her var ungdomshus og bedehus, skomakarar, kafé, frisør, kjøttbutikk, meieriutsal, kolonialforretning, smed, bensinstasjonar, butikk med kortevarer og drosjehaldeplass. I omtrent eit halvt hundre år var Hinnakrossen staden som batt bygdefolket saman. For interesserte i lokalhistorie: Historielaget kommer ut med årbok med cirka 20 lokalhistoriske artiklar kvart år i november månad. Den første kom i 2011. Alle bøkene kan kjøpast hos Frivilligsentralen, Gamleveien 53, Hinna. Hinna stasjon: Statsarkivet i Stavanger/Marit Karin og Jan Alsvik Forbruken: Rolf Kluge Posten: Inger Marthinsen Minneord om Egil A. Osmundsen Egil A. Osmundsen er gått bort – 72 år gammel. Han var medlem i Jåttå og Hinna historielag på Idun. Han var styremedlem i to år, og han bidro med artikler til Jåttå og Hinna sin lokalhistoriske årbok. Osmundsen var interessert i gamle stedsnavn i bydelen, og han startet utarbeidelsen av et kart med gamle stedsnavn. Egil var glad i musikk, og på torsdagsmøter og møter ellers dro han frem trekkspillet og underholdt til glede for de tilstedeværende. Han etterlater seg kone og to gifte sønner. Vi lyser fred over Egil A. Osmundsens minne. HINNA VIS 27 procontra. Foto: Arne Bru Haug 04. mai 2015 Vi henter det brukte tøyet ditt – helt gratis! Nå henter vi alt av tekstiler, sko, vesker og belter – helt gratis, hjemme hos deg. Alt fra en stor sort sekk og oppover. Klærne tas hånd om av Fretex eller UFF og ordningen gjelder for Stavanger kommune og Sandnes kommune. Bestill lastebilen og les mer om hva vi henter gratis på hentavfall.no RYDDEAKSJONEN I HINNA BYDEL Den årlige ryddeaksjon i Hinna bydel ble gjennomført onsdag 22. april. Det rettes en stor takk til elever, lærere og øvrig ansatte ved Vaulen skole, Hinna skole, Jåtten skole, Gausel skole, Gautesete skole og Godeset skole. Vi oppfordrer fortsatt alle huseiere, naboer og sameier til å rydde i sine nærmiljøer og lekeplasser, sope fortau og klippe hekker i løpet av mai måned. Tekst og foto: Rune Hovland Onsdag 24. april var satt av som felles ryddedag for skolene, og ca. 2500 elever og voksne plukket boss i bydelen, primært i respektive skolers nærområder. Elever fra 7. klasse på Vaulen skole ryddet i området ved Hindalstjernet. Elever fra 5. klasse på Godeset skole viser noe av søppelfangsten. 04. mai 2015 HINNA VIS Usikker på meglervalget? Ikke hør på oss. Spør de vi har solgt for. visomharsolgt.no 28
© Copyright 2024