Flyktningplan 2015-2017

Røyken kommune
Flyktningplan 2015 - 2017
Vedtatt i Kommunestyret 27.november 2014
1.
Innledning ........................................................................................................................................ 3
Flyktninger ............................................................................................................................................... 4
2
Arbeidsgruppe bolig ........................................................................................................................ 4
2.1
Boliganskaffelse ....................................................................................................................... 6
2.2
Boligkarrière ............................................................................................................................ 6
2.4
Boevne ......................................................................................................................................... 6
2.5
Selveid innbo ............................................................................................................................... 7
3.1
Delaktig i lokalsamfunnet ............................................................................................................ 7
3
Arbeidsgruppe helse ......................................................................................................................... 7
4 Arbeidsgruppe mottak og integrering av barn ................................................................................ 10
5 Arbeidsgruppe vurdering av introduksjonsprogram ....................................................................... 12
Handlingsplan for gjennomføring av Flyktningplan .......................................................................... 15
Flyktningplan 2014
07.01.2015 2
1. Innledning
Røyken kommune har besluttet å utarbeide en
plan for arbeidet med mottak og integrering
av flyktninger. Planen er forankret både
administrativt og politisk.
Gruppen har tatt utgangspunkt i Maslows
behovspyramide når visjonen ble utarbeidet.
Det har vært avholdt et miniseminar med bred
involvering fra hele organisasjonen
08.05.2013. I etterkant av seminaret har det
vært gjennomført en intervjurunde med flere
aktører, både interne og eksterne, for å
utdype funnene fra miniseminaret.
På bakgrunn av oppsummering og analyse fra
miniseminar og intervjurunde besluttet
kommunalsjef helse og omsorg og
kommunalsjef oppvekst at det skal utarbeides
en flyktningplan med bred involvering fra alle
aktuelle parter i organisasjonen.
Det ble rigget opp et forprosjekt som har
avholdt to møter. Hensikten med
forprosjektet har vært å kartlegge områder for
arbeidsgrupper. Metoden som har vært
benyttet er prosesskartlegging.
Deltakere i forprosjektet er: Wigdis Bakke, Eli
Sofie Berg, Eivind Mørch-Thoresen, Marit
Husabø, Katrine Klemetsdal, Hanne Lien
Aaberg, Helle Stiig og Turid Lohne Velund
(prosjektleder).
Gruppen har utarbeidet en visjon for
flyktningplanen:
Godt integrert borger i et godt samfunn
En flyktning er godt integrert når han/hun:
1. Snakker norsk
2. Er selvforsørgende
3. Tar ansvar for eget liv
4. Er en del av lokalsamfunnet:
o Kjenner naboer
o Har venner og nettverk
o Er kjent med servicetilbud i
kommunen
5. Har kunnskap om den norske kulturen
Mandaten samlet plan for mottak,
Det skal1.1
utarbeides
bosetting og integrering av flyktninger.
Resultatet skal være en plan med mål og delmål for
alle faser i integreringsarbeidet.
Det skal synliggjøres hvordan det tverrfaglige arbeidet
skal planlegges og gjennomføres.
Planen skal ha fokus på tiltak og gi en retning for
hvordan vi kan øke antallet flyktninger pr år.
Prosjekt - og styringsgruppe
Styringsgruppe: Kommunalsjef Øydis Jahren,
kommunalsjef Helga Tharaldsen og HTV
Utdanningsforbundet Hanne Lien Aaberg.
Prosjektleder
Rådgiver Turid Lohne Velund
Prosjektgruppe
Ledende helsesøster Line Nordhaug
rektor Marit Husabø
rådgiver Wigdis Bakke
avd.leder Katrine Klemetsdal
Flyktninger
gjenforeningene. De fleste ble bosatt i
november og desember. Årsaken til dette var
mangelen på boliger.
Hittil i 2014: 28 bosatt, samt 1
familiegjenforening,
Det er planlagt 3 i november samt 4
familiegjenforeninger.
Hvem er flyktningene
Flyktninger1 er personer som må flykte fra sitt
hjemland på grunn av fare for liv og helse.
Flyktningene som skal bosettes kan komme fra
ett asylmottak, eller direkte fra en flyktningleir
i utlandet. Direkte bosetting fra flyktningleir
kalles overføringsflyktninger.
Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere
som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å
organisere mottaksapparatet som kan
handtere asylsøkere med ulike behov, alder og
helsetilstand.
Overføringsflyktninger, også kalt
kvoteflyktninger og FN flyktninger, er personer
som har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet
og som blir overført til et tredje land. Ofte er
disse allerede anerkjent som flyktninger av FN
før de blir overført til Norge.
Bosetting av flyktninger i Røyken kommune
foregår i dag ved at flyktningtjenesten i NAV
mottar en anmodning fra IMDi (Integreringsog mangefoldighetsdirektoratet) om
bosetting. Flyktningtjenesten sender da en
bestilling til boligkontoret, som videre fatter
vedtak og bestilling til Boligstiftelsen.
Behov, volumvekst, kort- og lang sikt
At Røyken kommune har sikret tilstrekkelig
antall funksjonelle boliger til mottak av det
antall flyktninger kommunestyret til enhver tid
vedtar, samt har nødvendige ressurser til å
følge opp nyankomne flyktninger.
Det må tas hensyn til at flyktningene som
bosettes ofte har særskilte behov og
utfordringer med seg. Mange er analfabeter,
traumatiserte, og flere er enslige mødre med
mange barn.
2
Status pr. 31.12.2013
Det ble bosatt til sammen 14 flyktninger i
2013, og i tillegg kommer familie
1
Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951 defineres
en flyktning som en person som har flyktet fra sitt
land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på
grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk
Arbeidsgruppe bolig
Arbeidsgruppens medlemmer
Egil Lund, REAS
Jon Heien, Røyken kommunes boligstiftelse
Hege Mari Johansen, Flyktningtjenesten, NAV
Sveinung Kvamme, Rådmannens stab
Wigdis S. Bakke, boligadministrasjonen,
Bestillerenheten
Mandat
overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial
gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av
slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands
beskyttelse.
Flyktningplan 2014
Det skal utarbeides rutiner for alle faser av
boligtildeling fra IMDI kontakter kommunen til
flyktningen er bosatt i en innredet leilighet.
Boligsosial handlingsplan må ligge til grunn for
arbeidet med flyktningplanen.
07.01.2015 4
Status
Inntil utgangen av 2013 var det svært stor
mangel på kommunale utleieboliger til
flyktninger. Av ulike årsaker ble det ikke
anskaffet tilstrekkelig antall boliger i forhold til
behovet. Manglende beskrivelse av boligtype,
beliggenhet etc. har medført at boligene som
er anskaffet ikke alltid har hatt god nok
beliggenhet med hensyn til servicetilbud og
offentlig kommunikasjon. På grunn av lang
reisevei til Introduksjonssenteret i Drammen,
har det vært både slitsomt og vanskelig for
flyktninger som er bosatt i deler av
kommunen der offentlig kommunikasjon er
langt unna eller lite tilgjengelig.
Mangelen på boliger resulterte i at Røyken
kommune ikke nådde målsettingen om
bosetting av til sammen 20 flyktninger og kun
14 av 20 ble bosatt i 2013.
Siden årsskiftet har det vært en betydelig
bedring i bosetting situasjonen. Røyken
kommunes boligstiftelse har p.t. fått bygget
om et fraflyttet bofellesskap i Slemmestad til 5
fullverdige leiligheter for flyktninger. 4 av
leilighetene har 1 soverom, mens den siste har
2 soverom. Pr. 1.6.2014 vil alle være tatt i
bruk.
I tillegg er det blitt anskaffet flere nye boliger
gjennom Røyken kommunes boligstiftelse og
REAS.
Flyktningtjenesten opplever nå at de kan være
på ”forskudd” med hensyn til å planlegge
mottak av nye flyktninger som skal bosettes
og er i en bedre dialog med IMDI,
flyktningmottak og flyktningene selv.
Kartlegging av arbeidsprosesser og
fokusområder
Arbeidsgruppen valgte å kjøre en
arbeidsprosesskartlegging for å kunne
avdekke om dagens arbeidsmåte / systemer /
Flyktningplan 2014
rutiner er hensiktsmessig. Resultatene fra
kartleggingen er beskrevet i det følgende:
Saksbehandling
Det viste seg at veien fra IMDI melder behovet
til flyktningtjenesten til flyktningen(e) kunne
flytte inn i egen bolig var lang og kronglete.
Kartleggingen har resultert i et forslag til
omlegging av rutinene, og det er utarbeidet
egen prosedyre for dette, se vedlegg.
Boligens størrelse, beliggenhet og pris
Boligsosial handlingsplan 2013 – 2030
beskriver krav til kommunalt tildelte boliger
med hensyn til antall soverom, avstand til
servicefunksjoner, offentlig kommunikasjon,
og til skoler og barnehage.
Arbeidsgruppen har forholdt seg til dette og
utarbeidet sjekklister for bestilling av boliger
til Røyken kommunes boligstiftelse.
Det er tidligere besluttet at husleieprisen for
kommunale utleieboliger skal være tilnærmet
gjengs leie. Det er generelt sett høyt prisnivå
på boliger som selges og dette påvirker
husleienivået for boligene. Boligstiftelsen har
søkt om og fått innvilget tilskudd fra
Husbanken til kjøp av bolig, likevel ser vi at
husleienivået er høyt. Spesielt gjelder dette
for større boliger med 2-3 soverom, der den
månedlige husleien eks. strøm og eks.
kommunale avgifter ligger på mellom kr.
12 000 – 14 000 pr. mnd. Dette mener
arbeidsgruppen er for høyt for en familie med
barn. Ofte er det enslige mødre med flere
barn som trenger større bolig, og de har lav
betjeningsevne med hensyn til husleien.
Møbler og utstyr
Flyktningkonsulentene har brukt mye tid på å
handle inn møbler, hvitevarer og annet utstyr
til boligene. De har også måttet bruke tid på
montering av utstyr, henge opp gardiner og
gjøre alt klart til flyktningen(e) kommer.
07.01.2015 5
Arbeidsgruppen mener at dette er oppgaver
som kan løses på annen måte, slik at
flyktningtjenesten får frigjort tid til oppfølging
og andre oppgaver knyttet til bosettingen.
Forslag til endring er beskrevet under tiltak.
Møbler og utstyr kjøpes inn nytt og eies av
flyktningen(e) fra den dagen de bosettes i
kommunen. Dette innebærer at om de velger
å flytte fra kommunen før de er ferdige i
introduksjonsprogrammet, kan de ta med seg
dette.
Hensikten med møtet er at alle involverte
parter får kjennskap til flyktningen(e) som
kommer og hvilke behov de har innenfor ulike
områder. I møtet lages en plan med oppgaver
og ansvar slik at alle involverte kan foreberede
mottak av flyktningen(e) på best mulig måte.
Deltakere i møtet
1. Boligadministrasjonen, Bestillerenheten
2. Andre aktører som:
skole, barnehage, helsetjeneste,
2.2
2.1
Boliganskaffelse
Flyktningen(e) skal være innflyttet innen 3
måneder etter at behovet er meldt fra
IMDI.
Kortsiktig tiltak
Røyken kommunes boligstiftelse er aktive på
det private markedet og kjøper boliger som
kan leies ut til flyktninger. Boligene skal følge
krav til standard og beliggenhet som
beskrevet i Boligsosial handlingsplan.
Husleienivået skal holdes så lavt som mulig
ved å benytte Husbankens låne- og
tilskuddsordninger.
Langsiktige tiltak
Røyken kommunes boligstiftelse planlegger og
bygger kommunale utleieboliger på tomter eid
av stiftelsen. Boligene skal følge krav til
standard og beliggenhet som beskrevet i
Boligsosial handlingsplan. Husleienivået skal
holdes så lavt som mulig ved å benytte
Husbankens låne- og tilskuddsordninger.
Samarbeidsmøter
Samarbeidsmøter settes i system og ”eies” av
flyktningtjenesten. Flyktningtjenesten har
ansvar for å innkalle til oppstartsmøte når nye
flytninger er meldt fra IMDI.
Alle flyktninger skal ha en individuell plan
for boligkarrère innen 3 måneder etter
bosetting.
Hittil er det ikke utarbeidet individuell plan for
flyktninger. Konsekvenser av dette er at det
gir liten forutsigbarhet for den enkelte
flyktnings situasjon og reduserer deres
mulighet til å planlegge eget liv.
Særlig barnefamilier bør unngå flytting da
dette får negativ konsekvens med hensyn til
sosialt nettverk, barnehage - og skolegang.
Erfaringer fra andre kommuner2 viser at
bosetting er mest vellykket der flyktningene
gis mulighet for å kunne bli boende i tildelt
bolig over tid, med mulighet for kjøp av
boligen.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
2.4
Boevne
Den enkelte flyktnings boevne skal kartlegges
senest 14 dager etter bosetting.
Arbeidsgruppen har hatt diskusjoner knyttet
til bruk av boligen. Flyktningene er uvant med
norsk klima og vår måte å bo på. Erfaringen til
2
Flyktningplan 2014
Boligkarrière
Se Vegårdshei
07.01.2015 6
utleier viser at flere av leietakerne behandler
boligen på en slik måte at det oppstår skader,
særlig gjelder dette innvendige fuktskader.
Det skyldes i hovedsak manglende utlufting,
dårlig oppvarming av boligen, og bruk av
varmt vann som skaper damp og fukt.
Reparasjon av fuktskader kan beløpe seg til
store summer, og arbeidsgruppen har derfor
valgt å komme med forslag til tiltak for å
kunne forebygge denne type problemer.
blir kjent med naboer, blir kjent med
aktivitetstilbud og involveres på arenaer det er
naturlig å delta på.
Her mener arbeidsgruppen at det er viktig å
involvere velforeninger, andre frivillige lag og
foreninger.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Arbeidsgruppen mener også at det kan være
aktuelt å lage en egen håndbok for nye
flyktninger i Røyken kommune der de finner
den informasjonen de trenger. Denne
håndboken bør være tilgjengelig på flere
språk.
2.5
Andre arenaer:
Selveid innbo
Den enkelte husstand eier eget innbo 3
år etter bosetting.

Flyktningtjenesten kontakter leder for
velforeningen og Frivillighetssentralen
ved bosetting av nye flyktninger
Det er viktig at flyktningene gjøres kjent med
mulighetene for å overta møbler og utstyr
etter en leieperiode på minimum 3 år. Flytter
de ut av kommunen før det er gått 3 år mister
de muligheten til å ta med seg møbler og
utstyr. De må da selv bekoste flytting og
innkjøp av nytt innbo.

Velforeningen oppfordres til å ønske
flyktningene velkommen.

Frivilligsentralen inviterer til møte for
å opplyse om muligheter og tilbud.
3
Arbeidsgruppe helse
Dersom flyktningene ønsker å bli boende i
kommunen etter 3 år, overtar de innboet
vederlagsfritt. På denne måten oppmuntres
flyktningene til å behandle innbo på en
forsvarlig måte.
Arbeidsgruppens medlemmer
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Mandat
3.1
Delaktig i lokalsamfunnet
Line Nordhaug (leder)
Eivind Mørch-Thoresen
Magnus Tøllev Kjøblie
Trine Kongsrud
Denne arbeidsgruppen skal utarbeide rutiner
og verktøy for tverrfaglig samarbeid. Videre
skal gruppen utarbeide rutiner og prosedyrer
for somatiske og psykiske helseundersøkelser.
Den enkelte flyktning/husstand skal være
engasjert i lokalsamfunnet.
For å få en vellykket bosetting av flyktningene
er det en forutsetning for å kunne trives at de
Flyktningplan 2014
07.01.2015 7
Helse- og omsorgstjenestetilbud til
flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente
Det er utarbeidet veileder IS-1022 (2010) for
arbeidet med flyktninger av Helsedirektoratet.
Den gir klare føringer for hvordan
kommunene skal legge opp arbeidet med
Helse- og omsorgstjenestetilbud til flyktninger,
asylsøkere og familiegjenforente.
Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
som bor eller midlertidig oppholder seg i
kommunen, har rett til nødvendige helse- og
omsorgstjenester på lik linje med alle andre,
inkludert oppfølging på helsestasjon.
Helsetjenester som SKAL utføres når
flyktningen kommer til Røyken kommune:








Helseundersøkelse (direktebosatte
flyktninger)
Sikre at TBC screening er gjennomført
og nødvendig dokumentasjon
forefinnes.
Sikre at
barnevaksinasjonsprogrammet
gjennomføres.
Sikre medisinsk oppfølging av
infeksjonsmedisinske sykdommer
Språklig tilrettelegging skriftlig og
muntlig i alle møter med
helsepersonell. Det skal brukes tolk
der når det er nødvendig.
Tilbud om legeundersøkelse dersom
fastlegekontakt ikke er etablert.
Tilby helsehjelp til jenter og kvinner
som har blitt kjønnslemlestet før
ankomst.
Sikre hørselscreening for de barn som
ikke har fått gjort dette rett etter
fødselen, og bidra til at foreldrene
følger opp resten av
screeningprogrammet og evt.
habilitering.
Flyktningplan 2014
Helsetjenester som BØR utføres når
flyktningen kommer til Røyken kommune:








Gjennomgang av helsetilbud fra
ankomst til Norge (flyktninger fra
mottak)
Gi tilbud om HIV-test
Sjekke vaksinasjonsstatus
Hjelpe til å få kontakt med en fastlege
Gi foreldre med innvandrerungdom
informasjon om barn og unges
oppvekstvilkår, plikter og rettigheter
Tilbud om samme screening som
gjøres på nyfødte, til de barn som ikke
har tidligere fått en slik screening.
Tilbud om samtale og frivillig
underlivsundersøkelse til jenter og
kvinner som kommer fra områder
WHO definerer som risikoområde.
Gi tilbud om hepatitt-B sprøyte til barn
og unge under 25 år som kommer fra
høyendemiske områder.
Røyken kommune benytter veilederen i sitt
arbeid med flyktninger. Det er utarbeidet
prosedyrer i KSS for mottak av flyktninger og
mot kjønnslemlestelse. Helse har hatt kun en
person i 30 % helsesøsterstilling tilgjengelig,
noe som har vist seg å være sårbart. Erfaring
har vist at dette ikke er tilstrekkelig for å få
gjennomført alle Skal og Bør oppgaver (jfr.
ovenfor).
Det er planlagt å utarbeide en legeplan 2015.
Legeoppfølging av flyktninger må tas inne i
denne planen og konkretiseres ytterligere.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
07.01.2015 8
Psykisk helse
Erfaringen viser at viser at kommunen ikke
kartlegger systematisk og tidlig nok psykisk
helse og den enkeltes spesielle utfordringer.
Konsekvensen blir at vi ikke fanger opp hva
den enkelte sliter, og ikke får tidlig
intervenert. Når status ikke kartlagt, kan vi
heller ikke søke IMDI om midler til oppfølging.
Det betyr at kommunen kan gå glipp av
vesentlig midler.
Psykisk helse har ikke kapasitet og spesiell
kompetanse til å følge opp flyktninger.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Organisasjon
Røykenmodellen utspringer fra vedtak i
kommunestyre med mål om:




kvalitetssikring og organisering
av tilbud til barn og unge med
behov for særskilt tilrettelegging
helhetlig tjenestekjede
forebyggende tiltak og tidlig
intervensjon
tverrfaglighet og større
ressursutnyttelse
Gråsoner
Røykenmodellen utspringer fra vedtak i
Eierskapet til helheten for ivaretakelse av
kommunestyre med mål om:
flyktninger er fraværende i kommunen. Det
jobbes
fragmentert og på
sitt område.
 kvalitetssikring
oghvert
organisering
Hver tjeneste
hartilsitt
selvstendige
lovverk som
av tilbud
barn
og unge med
behov forErfaringen
særskilt tilrettelegging
styrer tjenesten.
har vist at det er

helhetlig
tjenestekjede
flere områder som ikke blir ivaretatt og som
 mellom
forebyggende
tidlig
faller
to stoler.tiltak
Disseog
områdene
intervensjon
dekkes ikke fullt ut, men ansatte
 tverrfaglighet og større
(flyktningkonsulenter) innenfor enkelte
ressursutnyttelse
tjenestene må ta et ansvar for disse
områdene. Dette har som konsekvens at dyr
kompetanse brukes på feil sted.
Flyktningplan 2014
Eks. på gråsoner hvor det ikke er rutiner for
oppfølging:
Forebygging, hygiene, kosthold, oppfølging av
sykdom, påkledning i forhold til vær, bruk av
tekniske hjelpemidler, tannhelse,
barneoppdragelse.
Transport:
Flyktningtjenesten bruker mye tid på å
organisere transport og kjøring.
Helsesøstertjenesten bruker mye tid på
transport til og venting på lege/tannlege og
optiker.
Dersom disse oppgavene ikke blir utført, har
det som konsekvens at flyktningen ikke
kommer til seg skole, lege, tannlege med mer.
Hvis flyktningen ikke deltar på
introduksjonsprogrammet grunnet utfordring
med transport, må kommunen betale
tilskuddet uten å få nyttegjort dette.
Konsekvens er at de ikke lærer norsk og det
forhindrer god integrering.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Sikkerhet
Det er ikke utarbeidet noen rutiner for
ivaretakelse av sikkerhet for de ansatte som er
i kontakt med flyktningene. De ansatte reiser
på hjemmebesøk og transporterer flyktninger i
biler. I og med at den enkeltes psykiske helse
ikke er kartlagt så er det ikke mulig å vurdere
sikkerhetsrisikoen. Erfaring viser at
symptomer etter traumer kan komme etter en
stund i Norge. Det har vært episoder hvor
ansatte føler seg redde og usikre. Flyktninger
kommer fra land med ulik kulturell bakgrunn
som har et annet kvinnesyn enn i Norge. Pr. i
dag er det kun kvinner som jobber med
flyktninger.
07.01.2015 9
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Helse:
Helsesøster har en meget viktig rolle i arbeidet
med familien. Helsesøsterressursene må være
store nok til at arbeidet kan ivaretas på en
forsvarlig måte, og den må fordeles på flere
personer for å være mer robust.
Psykisk helse må inneha nødvendig
kompetanse og ressurser til å kunne motta og
gi forsvarlig tilbud til traumatiserte flyktninger.
4 Arbeidsgruppe mottak og
integrering av barn
Arbeidsgruppens medlemmer:
Bente Ingjerd Nilsen
Eli Fasting
Elisabeth E Van Goor
Hilde Steff-Pedersen
Hilde Svellingen
Kurt Springer
Marit Husabø
Sigrid Elisabeth Van Der Harst
Mandat
Det skal utarbeides prosedyrer og rutiner for
integrering av barn i alle aldre på alle
livsområder.
Har familien det bra så har barna det bra!
Overordnede prinsipper
Kompetanse
og også ute i de ulike enhetene.
Enkeltpersoner innehar kompetanse, men
denne er ikke satt inn i en helhetlig plan eller i
et system.
Tverrfaglighet:
Viktige aktører i arbeidet med traumatiserte
barn er helsesøstertjenesten og psykisk helse.
Tjenesten må inneha nødvendig kompetanse
og ressurser til å kunne motta og gi forsvarlig
tilbud til de traumatiserte barna.
Gjensidighet i forpliktelse i det tverrfaglige
samarbeidet.
Holdningsarbeid
Holdningsarbeidet som preger Røyken
kommune, mener gruppen, må være tuftet på
barnekonvensjonen Til barnets beste
Holdningsarbeidet må gjenspeiles i
kompetansearbeidet.
Psykisk helse
Det psykiske aspektet hos traumatiserte barna
er ikke ivaretatt i kommunen i dag. Erfaringer
viser at flyktningbarn har forskjellige typer
traumer avhengig av bakgrunn. Dette kommer
ofte til uttrykk på ulike måter etter noen
måneders opphold i kommune noe som igjen
fører til vanskeligheter med å konsentrere seg
på skolen, og er til hinder for sosial integrering
i nærmiljøet.
Det er viktig å etablere oppstartsmøte mellom
de ulike enhetene når kommunen får meldt ny
bosetting av flyktningfamilie med barn, eller
familiegjenforening.
Psykisk helse må styrkes slik at tjenesten har
kompetanse og kapasitet til å gi tjenester i
henhold til barnets behov.
Status pr i dag: Kompetanse viser seg å være
manglende når det settes sammen grupper
hvor man skal fatte tiltak rundt flyktningbarna.
Vi mangler kompetanse i kommunen generelt
Flyktningplan 2014
07.01.2015 10
Frivillighet
SFO
Flyktningene som bosatt og integrert i
kommune kan brukes som ressurs for nye
flyktninger.
Forskning og artikler i media viser til
viktigheten av at barna får lære norsk språk og
norsk kultur gjennom samvær og lek med
andre barn. Barnets fritid er viktig i denne
sammenhengen og SFO er kommunens
fritidstilbud før og etter skoletid.
Frivillighetssentralen kan være tilrettelegger
for møtearenaer.
Skole
Barneskole
Røyken kommune har valgt å opprette egen
mottaksklasse i kommunen, for tiden plassert
ved Midtbygda skole. Betegnelsen for klassen
er Velkomstklassen.
Velkomstklassen har årlig hatt mellom 14
(skolestart) og 25 elever (vårparten). Elevene
har vært fordelt på klassetrinn 1. – 4. klasse og
5.- 7. klasse. All kommunikasjon mellom
elevene foregår på norsk, da de kommer fra
ulike land.
Denne ordningen har eksistert i 2 år. Elevene
bosatt spredt i kommunen, kommer fra ulike
nasjonaliteter og har ulik bakgrunn.
Arbeidsgruppene har diskutert hvorvidt det er
hensiktsmessig å ta barn ut av sitt bomiljø for
å gå på skole et annet sted.
Gruppen foreslår at Velkomstklassen
opprettholdes.
Det anbefales at det foretas en gjennomgang
og evaluering av ordningen innen utgangen av
2015.
Gjennomgangen bør inkludere både mottak av
elever i nærskolen og Velkomstklassen ved
Midtbygda skole.
Flyktningfamilier har begrenset inntekt mens
de er under introduksjonsopplæringen, og vil
ha liten mulighet til å betale for SFO og
barnehageplass.
Det må legges til rette for at SFO tilbudet
benyttes til integrering.
Barnehage
Erfaringen viser at flere må vente lenge for å
få barnehageplass, da det ikke er satt av
plasser i påvente av mottak av flyktningbarn.
Konsekvensen av manglende barnehageplass
er forsinket start på introduksjonsprogram og
språkopplæring av foreldre (oftest mor).
Flyktningfamilien har oftest ikke sertifikat og
er uten bil. Dette fører til at de må gå eller ta
buss for å levere og hente barnet i
barnehagen. Flere steder i kommunen er det
dårlige bussforbindelser som medfører
vanskeligheter for mor/far, da de skal videre
til introduksjonsopplæringen.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Fritid
Alle barn tilhører et fellesskap utenom
barnehage og skole.
Ungdomskole
Det er ikke opprettet mottaksklasse på
ungdomskolenivå. Erfaringer viser at det
behov for denne type tilbud for
ungdomskoleelever.
Flyktningplan 2014
Skolene er et nærmiljøsenter hvor det foregår
felles aktiviteter.
Flyktninger kjenner ikke norsk kultur og
tradisjon for fritidsaktiviteter som for
07.01.2015 11
eksempel fotball og ski eller dugnadsjobbing
knyttet til aktivitetstilbudene.
Det er derfor viktig med miljøarbeider har
ansvar for å gjøre dem kjent med og å bistå
familiene i å benytte ulike aktiviteter i
nærmiljøet.
5 Arbeidsgruppe vurdering
av introduksjonsprogram
Arbeidsgruppens medlemmer:
Hege Mari Johansen NAV Røyken
Kathrine Klemetsdal NAV Røyken
Randi Holvik PPT
Cecilie Myhrer Øiangen Helsestasjonen
Thor Eivind Sund Barnevern
Camilla Nordseth Bestillerenheten
Anne Brit Strupstad Spikkestad barneskole
Bente Dahl Karlsen Fagrådgiver Grunnskole
Røyken
Mandat
Det skal foretas en evaluering av det nåværende
opplegget for introduksjonsprogrammet, og evt.
komme med forslag til forbedringer og andre
løsninger. Det skal gis forslag til tiltak slik at den
enkelte flyktning blir selvforsørgende og sosialt
integrert.
ARBEIDSGRUPPE
VURDERING
INTRODUKSJONSPROGR
Utfordringer ved dagens
introduksjonsprogram i Drammen
klklk
Det er i dag utfordrende å integrere
flyktninger i Røyken kommune og tilrettelegge
for tilhørighet og inkludering i nærmiljøet.
Årsakene er flere, og nærmere beskrevet
under.
Boliger
Det tas må hensyn til at boligene bør ha en
sentral beliggenhet i forhold til servicetilbud
som butikker, offentlig transport med rimelig
gangavstand til kollektiv transport (buss) jfr.
Boligsosial handlingsplan. Kravet til
beliggenhet er viktig grunnet at flyktningene
Flyktningplan 2014
skal til Drammen og delta på
introduksjonsprogrammet.
Flyktningene som bosettes kan være enslige
mødre med mange barn. De har ikke sertifikat
og bil, og er derfor avhengig av transport for å
komme seg til og fra introduksjonssenter samt
å levere og hente barn i barnehage. Dette gjør
hverdagen deres utfordrende.
Dagens løsning gjør det svært komplisert for
flyktninger på generell basis da de ofte må
bytte buss, får lang reisevei og bruker mye tid
på reising.
Transport
Alle flyktningene må reise til og fra Drammen
på introduksjonssenteret med buss hver dag.
Transporttilbudet til flyktinger bosatt i Røyken
sentrum og på Spikkestad er godt da det er
relativt hyppige bussavganger. De som er
bosatt i Åros og Slemmestad har større
utfordringer grunnet bytte av buss og lengre
avstand
Koordinering av tjenester
Det er stor utfordring at tjenestetilbudet som
PPT, økonomioppfølging, lege, helsesøster- og
tannlegetjenester er i kommunen, mens
flyktningene er i Drammen på dagtid.
Konsekvensen et at flyktningen får fravær fra
introduksjonsprogrammet for å følge opp
nødvendige tilbud.
Dagens tjenestetilbud er ikke samordnet. Det
er stort behov for tolketjenester.
Tolketjeneste kan utnyttes bedre gjennom
samordning av tjenestetilbudet.
07.01.2015 12
Språkpraksisplasser
Røyken kommune har få språkpraksisplasser
til flyktningene. De aller fleste har
praksisplasser i butikker i Drammen
kommune. Dette er en konsekvens av at
introduksjonssenteret ligger i Drammen
kommune.
Flyktninger ønsker gjerne praksisplass i
barnehage, skole, SFO og innenfor
eldreomsorg. Dersom Røyken kommune
hadde hatt denne type tilbud, ville de lettere
bli kjent og fått tilhørighet i Røyken.
Muligheten for jobb i kommunen senere ville
også vært større dersom de har kjennskap til
ett arbeidssted i egen kommune. De ville også
i større grad møtt mennesker fra kommunen,
og kanskje bli kjent med noen, noe som igjen
kan lette integreringen i egen kommune.
Flyktninger som i dag har praksisplass i
Drammen, ønsker å søke jobb der etter
introduksjonsprogrammet.
Kommunen må se på flyktninger som en
fremtidig ressurs, spesielt med tanke på den
kommende veksten i helse- og
omsorgsektoren.
Tilhørighet og integrering
Støtte og oppfølging
Flyktningtjenesten består av to
flyktningkonsulenter og en helsesøster i 30 %
stilling som jobber dagtid. På ettermiddag,
kveld og natt har flyktningene ingen å søke
hjelp hos.
Flyktninger reiser til Drammen og er på skolen
hele dagen. De er ikke tilbake i Røyken
kommune før i firetiden. Når de kommer
tilbake, er alle offentlige kontorer her stengt.
Flyktningtjenesten har derfor begrenset
mulighet å følge dem opp.
Flyktningplan 2014
I praksis får de liten mulighet til å få
boveiledning, hjelp til aktiviteter, lekse,
handling o.l.
Veldig mange av flyktningene finner seg
venner i Drammen på skolen, og de bruker
mye av fritiden sin der. I Røyken er det
vanskelig å etablere et nettverk og få venner
pga at de har ikke arenaer for å bli kjent. Flere
sier at de eneste de er kontakt med i Røyken
kommune er bussjåfører og butikkansatte, og
de fleste har ikke en norsk venn her i
kommunen.
Introduksjonssenteret i Drammen fører til
avstand til bostedskommune. Flyktningene får
svært lite tid i hjemkommunen og blir derfor
ikke sett i nærmiljøet. I tillegg til at det
naturlig finnes engstelse (både i lokalmiljøet
og hos flyktningene) for det ukjente – uheldige
hendelser og mediefokus kan ha forsterket
dette – er det ikke tilstrekkelig kjent i
lokalbefolkningen at det er bosatt flyktninger i
deres nabolag. Det er også en naturlig
usikkerhet i forhold til: hva kan jeg gjøre, hva
er å bryte inn i privatlivet, trenger de noe av
meg, hvem er de......
Avstand til barnas ”dag” blir stor. Minsker
mulighet for å følge opp, bli kjent, kunne fylle
foreldrerollen.
Kommunen bygger liten kommunal
kompetanse i forhold til flyktninger.
Utfordringen blir ”isolert”. Mulighet til å
benytte kommunale lavterskeltilbud; åpen
barnehage, familiehjelpen, oppvekstteam, blir
liten. Muligheten for å ”stikke innom” for å få
svar på et spørsmål som gjelder
kommunekunnskap blir liten. Kommunen
”mister” den praktiske innsikten i hva
flyktningene ”lærer” og erverver av
dagliglivskompetanse, kulturkompetanse....
07.01.2015 13
Fravær
Det er komplisert for flyktninger offentlige
kontorer på grunn av den lange avstanden til
Drammen. De må ofte ta seg fri og reise
tilbake til Røyken kommune. Dette fører til at
de får fravær fra undervisningen på
introduksjonssenteret i Drammen, og at de
mister viktig undervisning.
Ved at introduksjonssenteret ligger i egen
kommune, vil fraværet reduseres da reisetid
går betraktelig ned.
Økonomi
Mange av dem vi bosetter har aldri betalt
husleie, strøm, barnehage o.l. De har ikke noe
forhold til økonomi og betaling av regninger,
og trenger derfor mye hjelp og veiledning til.
På grunn av at de tilbringer dagene sine i
Drammen på introduksjonssenteret fører
dette til store utfordringer ved å følge dem
opp.
Flyktningkonsulentene får lite tid til å lære
dem å betale regninger, bruke
nettbank/minibank o.l.
Dersom introduksjonssenteret flyttes til egen
kommune, vil det innebære bedre mulighet til
å følge opp dette.
Arbeidsgruppen har en oppfatning av at
flyktningene mangler kunnskap om egen
kommune, servicetilbud, kurstilbud, sosiale
arrangementer etc.
Det er pr. i dag ikke noe treffsted/møtested
hvor de kan få informasjon/hjelp på kveldstid.
Flyktninger oppholder seg i annen kommune
på dagtid 5 dager i uken, og kommunen har
ikke noe organisert tilbud på kveld og helg.
Dermed blir det er opp til en den enkelte
flyktningen å lage sine egne arenaer for sosial
integrering noe som har vist seg vanskelig.
Dette fører flyktninger søker til Drammen i
fritiden. Barna deltar sjelden på aktiviteter og
Flyktningplan 2014
det vanskeliggjør sosialisering med andre barn
i kommunen.
Røyken kommune må organisere tjenesten slik
at det også er tilbud og oppfølging på kveld og
helg.
Konklusjonen fra arbeidsgruppen er at ved å
organisere introduksjonsprogrammet i egen
kommune, vil flere av utfordringene nevnt
over bli lettere å løse.
Forventinger er at Røyken kommune vil i mye
større grad enn i dag, lykkes med integrering
av flyktninger.
Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av
dokumentet.
Gjennomføring av Flyktningplan
I arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene har
det fremkommet flere områder som har
behov for tiltak. Handlingsplanen tar opp i seg
alle tiltakene. Flere av gruppene har kommet
med likelydende tiltak, men det er valgt å
sette det inn der hvor det mest naturlig hører
til.
Alle tiltak som har budsjettmessige
konsekvenser vil fremmes som egne politiske
saker.
Det er flere at tiltakene som krever at
organisasjonen jobber annerledes enn nå.
Disse tiltakene skal følges opp i linjen.
Det er planlagt en revidering av
handlingsplanen våren 2015. Hensikten med
den snarlige revideringen er å sjekke ut
hvordan planen blir fulgt opp, foreslå nye
tiltak og avslutte de tiltak som har blitt en del
av ordinær drift.
07.01.2015 14
Handlingsplan for gjennomføring av Flyktningplan
Tiltak
Organisering:
Nåværende organisering av
flyktningarbeidet endres
for å sikre at alle oppgaver
blir ivaretatt
Tidsperiode
Kostnad
Ansvar
2015
Gjennomføres
innenfor rammen
Kommunalsjef
Gjennomføres
innenfor rammen
Ansvaret for
utarbeidelsen legges til
flyktningtjenesten.
 Røykenmodellen
benyttes for å sikre
tverrfaglighet
 Arbeidet med
flyktninger har fokus på
miljøarbeid
Arb.gruppe Bolig:
Det utarbeides en
boligkarriereplan innen 3
måneder etter bosetting.
Fortløpende
Andre involverte er
boligadministrasjonen i
Bestillerenheten
 Det tas utgangspunkt i
en standardisert mal
for kartlegging av den
enkeltes mulighet for å
kunne eie egen bolig,
fortrinnsvis boligen de
leier.
 Sentrale momenter i
vurderingen vil være
økonomi, jobbutsikter
og livssituasjon.
Innvendig vedlikehold skal
ivaretas av leietaker i henhold
til kontrakt. Opplæringen må
ha fokus på utfordringer i de
forskjellige årstider.
 Tilsyn i boligen den
første tiden etter
bosetting for å avdekke
mulige
problemer/uheldig
bruk av boligen,
spesielt med tanke på
fuktproblematikken.
Kartlegging av den Gjennomføres
innenfor rammen
enkelte husstand
sin boevne skjer
gjennom besøk i
boligen 14 dager
etter bosetting.
Nødvendig opplæring i
bruk av tekniske
hjelpemidler og bruk av
boligen gis av
flyktningtjenesten ved
innflytting
Tilsynet utføres av
flyktningtjenesten og
utleier.
 Leietaker skal gjennom
veiledning og hjelp fra
boveileder/miljøarbeid
er settes i stand til å
utføre enkle
vedlikeholdsoppgaver
som: rydding og
renhold av boligen,
skifte lyspærer,
batterier i røykvarsler,
rydding av
uteområder/fellesareal
er.
 Leietaker skal ha
kunnskap om hvor de
kan henvende seg
dersom det er
feil/oppstår skader på
boligen. Opplysninger
om dette finnes i
boligperm som skal
gjennomgås med
flyktningene ved
innflytting.
Flyktningene eier alt innbo
etter 3 års leietid i boligen.
2015
Gjennomføres
innenfor rammen
Boligkontoret
Budsjettprosess
2016
Må behandles i
budsjettprosess.
Krever økte
ressurser.
Enhetsleder
2015
Gjennomføres
Enhetsleder
 Det utarbeides
retningslinjer for
overtagelse av møbler
og utstyr.
Arb.gruppe Helse:
Helsesøsterstillingen økes
til 100 %
Psykisk helse:
Det utarbeides rutiner og
Flyktningplan 2014
07.01.2015 16
prosedyre for mottak av
flyktninger
innenfor rammen
 Det er foretatt en
analyse av ressurser og
kompetanse
Transport:
Utrede mulighet for effektiv
transportordning
2015
Gjennomføres
innenfor rammen
Enhetsleder
2015
Gjennomføres
innenfor rammen
Enhetsleder
2015
Gjennomføres
innenfor rammen
Enhetsleder
Fortløpende
Gjennomføres
innenfor rammen
Enhetsleder
 Koordinering av ulike
helsetilbud for å
redusere transporttid
og tidsbruk for
flyktninger og ansatte
 Effektivisere avtaler
ved å samle avtalene
på en fastsatt dag
Sikkerhet:
Gjennomføre ROS-analyse for
de ansatte
Utarbeide rutiner for
hjemmebesøk og transport av
flyktninger
Arb. gruppe Barn:
Kompetanse:
Sikre og utvikle kompetansen i
enhetene gjennom felles
opplæring og systematisk bruk
av hverandres kunnskap.
 Kartlegge enhetenes
kompetanse knyttet til
arbeidet med
flyktningbarna
Holdningsarbeid:
Innbyggerne i Røyken er kjent
med arbeidet med flyktninger
 Jevnlige oppdateringer
om flyktningarbeidet
Flyktningplan 2014
07.01.2015 17
på kommunens
hjemmesider
 Reportasjer/artikler i
media om gode
historier
 Tema på fagdager for
ansatte
 Samarbeid med lag og
foreninger
Skole:
Det opprettes mottaksklasse
for ungdomskoleelever.
SFO:
Tilbud om gratis plass i SFO
heltid/deltid i inntil 2 år.
Barnehage:
Tilbud om barnehageplass
innen en måned etter ankomst
til kommunen.
Budsjettprosess
2016
Må behandles i
budsjettprosess.
Krever økte
ressurser.
Kommunalsjef oppvekst
Budsjettprosess
2016
Må behandles i
budsjettprosess.
Krever økte
ressurser.
Kommunalsjef oppvekst
Budsjettprosess
2016
Må behandles i
budsjettprosess.
Krever økte
ressurser.
Kommunalsjef oppvekst
2014
Det fremmes egen
politisk sak om
økonomi,
beliggenhet og
pedagogisk
opplegg
Kommunalsjef
2015 -2017
Gjennomføres
Innenfor rammen
Kommunalsjef/
Personalsjef/enhetsleder
Barnehagetilbudet gis i
barnehagen som ligger
nærmest mulig bopel.
Arb.gruppe
Introduksjonsprogrammet
Introduksjonsprogrammet:
Introduksjonssenteret flyttes til
kommunen
Språkpraksisplasser:
Alle barnehager, skoler og
institusjoner skal ta i mot min.
1 språkpraksisplass hver.
Flyktningplan 2014
07.01.2015 18