Fagplan Bachelor i Sykepleie ved Haraldsplass 2015
FAGPLAN FOR BACHELOR I SYKEPLEIE 2015 – 2016 Behandlet i Fagrådet juni 2015 0 INNHOLDSFORTEGNELSE FAGPLAN FOR BACHELORSTUDIET I SYKEPLEIE.................................................... 2 Bachelorgrad i sykepleie .............................................................................................................................................. 2 Læringsutbyttebeskrivelser ......................................................................................................................................... 4 a) Læringsutbytte etter fullført utdanning ............................................................................................................ 4 b) Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier............................................................................................. 5 c) Studiets innhold og oppbygning ....................................................................................................................... 5 d) Studieformer og læringsaktiviteter ................................................................................................................... 8 e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer ............................................................................................ 11 Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid ...................................................................................................... 11 Studentutveksling og internasjonalisering ............................................................................................................... 12 Oversikt over studiet .................................................................................................................................................. 13 Studieløp ...................................................................................................................................................................... 14 EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR .......................................................................... 18 Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie ..................................................................................................................... 18 Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring ............................................... 22 Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie ..................................................................................................................... 24 Emne 1SYK-Spl Sykdomslære .................................................................................................................................. 28 EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR .......................................................................... 30 Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten ..................................................................................................... 30 Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie.................................................................................................. 34 Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten ...................................................................................................... 37 Emne 2FF-Spl Fag – forskning – sykepleie .............................................................................................................. 40 EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR .......................................................................... 43 Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og rusomsorg) ..................................................... 43 Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland, alternative valg) ................................ 47 Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) ................................................................... 52 Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet ............................................................................. 54 KRITERIER FOR VURDERING ..................................................................................... 59 1 Fagplan for bachelorstudiet i sykepleie Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid. Foruten høgskole drives et moderne akuttsykehus innen kirurgi, indremedisin, geriatri og palliativ omsorg. Høgskolen har flere tverrfaglige videreutdanningstilbud. Det er videreutdanningstilbud innen veiledning, palliativ sykepleie, i legevaktssykepleie og i hjemmesykepleie. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker, herunder å styrke tverrprofesjonell samhandling og samarbeid. Bachelorgrad i sykepleie Studiet som fører fram til bachelorgrad i sykepleie er på tre år og har et omfang på 180 studiepoeng. Fagplanen ved Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) bygger på Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 25.januar 2008. Utdanningen foregår ved Avdeling for sykepleie og helsefag ved HDH og følger herværende Fagplan for bachelorstudiet. Fra høsten 2011 er denne revidert i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Sykepleie Sykepleie er et omsorgsyrke. Sykepleie vil si faglig pleie, omsorg, lindring og behandling i møte med mennesker som trenger hjelp midlertidig eller varig, eller som skal dø. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientens forståelse av sin situasjon. Det handler om å møte mennesker som er syke, og har en sykdom eller en lidelse, med profesjonell omsorg. Sentrale begreper i sykepleie er pasient, omsorg, grunnleggende behov, helse og helsefremming, sykdom og sykdomsforebygging. Faget baserer seg på ulike kunnskapsformer; teoretiske kunnskaper, ferdigheter og faglig skjønn eller klokskap. Sykepleier forholder seg til pasienten som et helt menneske ut fra hvordan det erfares å være syk. Sykepleie tar hensyn til pasientens og pårørendes livshistorie, livserfaringer, betydningsfulle relasjoner, livssyn og verdier. Sykepleie retter seg mot friske, akutt og kronisk syke, døende, utsatte og sårbare mennesker, og deres pårørende. Sykepleiere møter mennesker fra livets begynnelse til livets slutt og har kompetanse i forhold til ulike funksjonsområder. Hvor det er mulig forholder sykepleier seg til pasienter og pårørendes perspektiv og preferanser. I Norsk sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer (2011) står det m.a. at sykepleieren: har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten ivaretar den enkelte pasients verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket viser respekt og omsorg for pårørende viser respekt for kollegers og andres arbeid og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp brudd på faglige, etiske eller kollegiale normer setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og gjeldende retningslinjer, og er lojal mot disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger 2 Det er mange som har skrevet og gitt innhold til sykepleie som fag. Flere av disse vil bli introdusert i utdanningen, her vises det til eksempelvis Virginia Henderson og Kari Martinsen: V. Henderson (1997) beskriver sykepleierens funksjon slik: ”Sykepleierens enestående funksjon består i å hjelpe mennesket, enten det er sykt eller friskt, til å utføre de handlinger som bidrar til helse eller gjenvinning av helse (eller til en fredfull død), som dette mennesket ville ha utført uten hjelp hvis det hadde hatt den nødvendige styrke, vilje eller kunnskap til det. Sykepleieren må gjøre dette på en måte som hjelper personen til å bli selvstendig så raskt som mulig” (s.9). Sentrale begreper hos K. Martinsen (2000, 2003, 2005) er omsorg, faglig skjønn og personorientert profesjonalitet: Omsorg utgjør ikke bare sykepleiens verdigrunnlag, det er en fundamental forutsetning for våre liv. Omsorg er utadrettet og vendt mot den andres situasjon. For å gi omsorg i sykepleiefaglige sammenhenger kreves fagkunnskaper og erfaring. Omsorg i sykepleie handler om at en inngår i en relasjon til pasient og pårørende og utøver handlinger basert både på faglig refleksjon og medfølelse. Derav er omsorg på en og samme tid relasjonell, praktisk og moralsk. Faglig skjønn handler om vurdering av, og handling i, konkrete profesjonelle situasjoner. Pasient og pårørende gjør inntrykk på sykepleieren. Disse inntrykk må bedømmes og tydes for at sykepleieren skal kunne handle etter beste skjønn. I det faglige skjønnet kommer ulike kunnskapsformer til uttrykk i møtene med pasient og pårørende. Personorientert profesjonalitet har vi når fagkunnskaper og medmenneskelig inngår i en vekselvirkning. Da vil en ta vare på og beskytte pasient og pårørende på en medmenneskelig og faglig begrunnet måte. Det handler om et engasjement og om at en investerer noe for å gjøre det beste for den andre. Diakoni Diakoni vil si aktiv handling overfor medmennesker. Mennesket er skapt i Guds bilde og har en udiskutabel og ukrenkelig verdi, og dette utfordrer oss til handling. Diakoni er ikke misjon, men å møte medmennesker i livssituasjonen de er i og formidle Guds kjærlighet gjennom omsorg, lindring og kamp for rettferdighet. Nestekjærlighet, barmhjertighet, solidaritet, respekt og verdighet er sentrale verdier i diakonien. Dannelse All utdannelse har også i seg personlig dannelse. Mennesker dannes hele livet. En person som er dannet ser seg som en del av større fellesskaper og i lys av historiske tradisjoner. Ved siden av å utdanne dyktige yrkesutøvere, har enhver profesjonsutdanning som mål å bidra til dannelse av engasjerte, ansvarlige og deltakende samfunnsborgere. Mangfoldighet og variasjon, ikke ensidighet, er dannelsens varemerke. 3 Læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbytter i fagplanen beskrives som sluttkompetanse og som læringsutbytte etter fullførte emner underveis i studiet. a) Læringsutbytte etter fullført utdanning Sykepleieutdanningenes faglige lederforum (SUFAL) formulerte våren 2013 nasjonale sluttkompetanseanbefalinger med utgangspunkt i Rammeplanen for sykepleierutdanningen. Disse gjøres gjeldende i denne fagplanen: ”Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom” (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4 - 5). Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, 2011-2012). Etter endt bachelorutdanning i sykepleie ved Haraldsplass diakonale høgskole har kandidaten følgende totale læringsutbytte: Kunnskaper har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten Ferdigheter kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer 4 er en endringsdyktig leder av eget fag kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Generell kompetanse kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning kan bidra til nytenkning og innovasjon kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål I tillegg kommer følgende læringsutbytteformuleringer som gjelder for studenter ved Haraldsplass diakonale høgskole: Kunnskap har kunnskap om sykepleiens diakonale tradisjon Generell kompetanse viser respekt, forståelse og nestekjærlighet og tar andre menneskers situasjon, verdier og opplevelse alvorlig b) Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier Bachelorstudiet i sykepleie kvalifiserer til autorisasjon som sykepleier i helse- og sosialvesenet og andre relevante sektorer hvor kompetansen som sykepleier etterspørres. Bachelorgrad betegnes som første syklus i en akademisk kompetanseutvikling. Fullført bachelorgrad gir grunnlag for å søke opptak til mastergradsstudier (andre syklus) og til PhD-utdanning (tredje syklus). c) Studiets innhold og oppbygning Fagplanen er i tråd med Rammeplanen av 2008. Den er bygget opp med fire Hovedemner og 13 Delemner og angir omfanget i studiepoeng (sp). Utfra dette er studiet inndelt i 12 emner, fire pr. studieår. Til hvert emne er det studiekrav som må være godkjent før studenten kan gå videre i utdanningen. Studiekravene med tilhørende arbeidskrav er beskrevet nærmere under hvert emne. Emnene må ses i sammenheng og bygger på hverandre. Totalt antall studiepoeng er 180 som inkluderer praksisstudier i et omfang på 90 studiepoeng: Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk 5 33 studiepoeng 9 sp 9 sp 6 sp 9 sp Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Sykepleierens funksjon i spesialisthelsetjenesten Sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten 72 studiepoeng 36 sp 36 sp Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 45 studiepoeng 12 sp 24 sp 9 sp Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og Sosialpolitikk 30 studiepoeng 9 sp 6 sp 6 sp 9 sp Faglig sammenheng mellom Hovedemner, Delemner og Emner gjennom tre studieår I tabellen nedenfor går det fram hvordan Rammeplanens hhv. Hovedemner og Delemner, og fagplanens Emner, henger sammen over tre år. Tabellen synliggjør kontinuitet. Progresjonen går fram av emnenes læringsutbyttebeskrivelser i Fagplanen. 6 Emne 1- 12 → 1AF1SYKSum 1SplA Spl 1SplB Spl Hovedemne Delemne Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Spl.hist., tradisjon 9 yrkesetikk Spl.vit.teoretisk 9 HE1 33 grl.fagutv.og forskn.spl Vit.teori og 6 forskn.metode Etikk 9 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Spl.funksj.og oppg. i 36 spes.helsetj. HE2 72 Spl.funksj.og oppg.i 36 komm.helsetj. Medisinske og naturvitenskapelige emner Anatomi.fysiologi, 12 biokjemi Gen.pat., sykd.lære HE3 45 24 farmakologi Mikrobiologi,inf.sykd.og 9 hygiene Samfunnsvitenskapelige emner Psykologi og pedagogikk 9 Komm.samhandl.og 6 konfliktløsning HE4 30 Sosiologi og sos.antrop. 6 Stats-og kommunalkunnsk. helse9 og sos.politikk 180 Sum 180 2,5 1,5 1 0,5 2SplA 2SAM2FFSpl 2SpLB Spl 3SAM3BASpl 3SplB Spl 3 1 0,5 0,5 2 4 2 12 2 2 0,5 4 3SplA 2 12 2 1,5 3 2,5 2 1 10 5 1 1 2,5 0,5 1 7 4 7 1 5 1 3 3 1 1 12 12 3 1 3 0,5 5,5 1 2 2 1 1 2 0,5 2 3 0,5 0,5 1 15 15 15 15 7 18 12 15 15 1 3,5 2 1 15 15 15 15 180 Sykepleiefokus i hvert studieår Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag Studenten får en teoretisk og praktisk innføring i sykepleiefaget, blir kjent med og får forståelse for sykepleie som yrkesutøvelse. Her er ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudiene på høgskolen og 8 ukers praksisstudier i sykehjem i kommunehelsetjenesten, foruten diskonipraksis en uke. Andre studieår: Sykepleierens funksjon i somatisk sykehus Andre studieår er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Studentene skal tilegne seg teoretiske kunnskaper og erfaringer fra pleie og behandling av akutte og kritisk syke mennesker. Studiene skal også gi kunnskap og forståelse for betydningen av samarbeid med andre yrkesgrupper. Praksisstudie utgjør 19 uker i spesialisthelsetjenesten. Tredje studieår: Sykepleierens funksjon overfor mennesker med sammensatte sykdomsbilder og sykdomsreaksjoner Tredje studieårs fokus er sykepleie til pasienter med sammensatte sykdomsbilder i hjemmesykepleien og innen psykisk helsevern. Praksisstudiene utgjør til sammen 22 uker ved institusjoner innen psykisk helsevern, rusomsorg og hjemmesykepleie, foruten sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid og svangerskap/fødsel. d) Studieformer og læringsaktiviteter I løpet av studiet blir ulike teorier, refleksjoner og diskusjoner om sykepleie og omsorg problematisert, utforsket og drøftet i historiske, teoretiske og praktiske perspektiver. Læring skjer ved studentens aktive deltakelse i ulike læringsaktiviteter. Med aktiv deltakelse menes at studenten stiller spørsmål til og er i dialog med medstudenter, lærere, fagtekster og praksisfelt. Studieformer og læringsaktiviteter er de metoder og studieprosesser som er utformet både for den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Disse er konkretisert under hvert av de 12 emnene i fagplanen og i ulike planer for praksisstudier. Høgskolen benytter It’s learning som e-læringsplattform. Studentene er forpliktet til å bruke dette. I tillegg er det krav om at studentene benytter programmet Praktiske prosedyrer i sykepleie (PPS) i egen læring og forberedelse. Studieformer og læringsaktiviteter skal bidra til at studenten: arbeider systematisk og selvstendig med lærestoffet lærer seg å ta ansvar for egen fagutvikling og for studiemiljøet utvikler en analytisk, kritisk og reflekterende arbeidsform reflekterer over og diskuterer etikk, omsorg og sykepleieutøvelse tilegner seg nødvendige og oppdaterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger arbeider fag- og forskningsbasert og fremmer tverrprofesjonelle læringsprosesser erkjenner yrkeskompetanse som en livslang og refleksiv læringsprosess Det forventes at studenten er tilstede og deltar aktivt i alle læresituasjoner og på alle læringsarenaer for å utvikle faglig og personlig kompetanse i sykepleie. Det er krav om obligatorisk deltagelse til deler av undervisningen. Se Studiehåndboken og beskrivelse av studiekrav under hvert Emne. Sykepleieutdanningen består av teoretiske og praktiske studier. Praksisstudiene henter kunnskapstilfang fra alle 12 emner i fagplanen. Praksisstudiene er tilrettelagt slik at studenten 8 skal kunne oppnå de foreskrevne læringsutbyttene. Planer for praksisstudier er utviklet til hjelp for studenter, kontaktveiledere i praksisstudier og lærere. Av praksisstudiene på totalt 60 uker er 10 uker lagt til høgskolen, og benevnes praksisrelatert forberedelse. Hensikten med denne undervisningen er at studenten forbereder seg til - og bearbeider erfaringer fra de direkte pasientrettede praksisstudiene. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom praksisrelatert undervisning og praksisstudier fordelt på hvert studieår. 9 Praksisrelatert forberedelse, ferdighetstrening og refleksjon over praksis Uker Studiepoeng 1. STUDIEÅR Ferdighetstrening og forberedelse til praksisstudier Studiepoeng Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten 5 (4 +1) 5 uker 7 Diakonipraksis 1 1,5 Praksisstudier i grunnleggende sykepleie i sykehjem 8 12 9 uker 13,5 7 2. STUDIEÅR Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie Praksisstudier i samarbeid med pasienter og Uker pårørende Praksisstudier innen spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland 3 3 uker 5 Medisinsk, kirurgisk og poliklinisk praksisstudie 16 (6+9+1) 24 Praksisstudier ved spesialavdelinger og poliklinikker 3 5 19 uker 29 5 3. STUDIEÅR Praksisstudier innen kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i inn- eller utland Refleksjon i tilknytning til praksisstudier, brukerperspektiv 1 1,5 Praksisstudier innen psykisk helsevern 8 12 1 1,5 Praksisstudier innen hjemmebaserte tjenester 8 12 Forebyggende og helsefremmende arbeid inkludert svangerskap og barselomsorg 4 6 2 2,5 22 uker 32,5 50 uker 75 sp. Fokus på yrkesidentitet, diakoni og tverrfaglig samarbeid Forberedelse til yrkeslivet. Eks. førstehjelp, diakoni, brukerorganisasjoner, ledelse og samhandling TOTALT 2 uker 3 10 uker 15 sp. 10 TOTALT e) Eksamensordninger og andre vurderingsformer Høgskolen bruker ulike vurderingsformer: Eksamener vurderes med gradert karakter. Prøver, forprøver og praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Andre arbeidskrav og krav til framlegg vurderes til godkjent/ikke godkjent. Bacheloroppgaven som tar utgangspunkt i en prosjektplan gis det gradert karakter på. Eksamener og andre vurderingsordninger skal sikre at studentene oppnår læringsutbytte. Alle eksamener vurderes med gradert bokstavkarakter A - F. Det kreves karakteren E for at eksamen skal være bestått. Ved ikke bestått eksamen, se Studiehåndboken. Ved ikke godkjente studiekrav, se Studiehåndboken. Oversikt over eksamener og vurderingsuttrykk: 1. år: Emne 1SplA 4 timer Emne 1AF-Spl 5 timer Emne 1SYK-Spl 5 timer 2. år Emne 2SplA og 2SplB 6 timer Emne 2SAM-Spl 4 timer 3. år Emne 3SplA og 3SplB 5 timer Emne 3BA-Spl 8 uker Symbol A Betegnelse Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Gradert Gradert Gradert Gradert Gradert Gradert Gradert Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid Et yrke som krever faglighet, kritisk refleksjon og ansvarsbevissthet Haraldsplass diakonale høgskole ønsker å utdanne sykepleiere som er kvalifisert til å møte ulike menneskers behov for sykepleie ut fra en forståelse av sykepleie som et omsorgsyrke. Diakoni forstås både som eget fag og som et perspektiv for sykepleiefaget. Utdanningen skal stimulere til faglig og personlig utvikling og medvirke til at studentene blir selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere. Høgskolen ønsker å tilrettelegge for et engasjerende og aktivt læringsmiljø som preges av en fagkritisk holdning, omsorg og refleksjon. Et yrke basert på ulike kunnskapsformer Studenten skal lære å arbeide fag- og forskningsbasert. Fordi sykepleieren arbeider i en kontekst med sammensatte problemer kreves det at studenten arbeider med ulike kunnskapsformer. Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse, sammen med annen fagkunnskap og erfaringskunnskap, herunder brukerkunnskap. 11 Deltakelse i forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen tilstreber studentmedvirkning i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid. Studentutveksling og internasjonalisering Hensikten med studentutveksling og internasjonalisering er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer og at studentene forstår hva globalt ansvar består i. Internasjonalisering er en del av utdanningsaktiviteten og viktig i høgskolens verdimessige og faglige profil. Høgskolen har stipendprogram i Norden og Europa. I tillegg har høgskolen gjensidige avtaler i Afrika, MellomAmerika og Asia. Referanser pkt. 1 - 4 Henderson, V. (1997) ICN: sykepleiens grunnprinsipper. Utarbeidet av Virginia Henderson; oversatt av Ingeborg Mørland. Oslo, Norsk sykepleierforbund. Tilgjengelig fra: http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:nonb_digibok_2009070601018#&struct=DIV76 Kunnskapsdepartementet (2008) Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008. Kunnskapsdepartementet (2009) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Brev 20. mars 2009. Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. ICNs etiske regler. [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YERhefte_pdf.pdf Martinsen, K. (2000) Øyet og kallet. Bergen, Fagbokforlaget. Martinsen, K. (2003/1993) Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. Oslo, Universitetsforlaget. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. Kunnskapsdepartementet (2012) Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis 12 Oversikt over studiet Emnebenevnelsene i tabellen under er angitt med tall og bokstaver. Tallene står for hhv. 1., 2. og 3. år. Spl=sykepleie, AF=anatomi/fysiologi, SYK=sykdomslære, SAM=samfunnsvitenskap, FF=fag og forskning. Stor bokstav A og B i SplA og SplB betyr at emnet har to ulike deler. Når Spl står hhv etter AF og SYK osv., er det for å understreke at de andre fagområdene skal anvendes i sykepleiefaget. Emner 1SplA Navn Grunnleggende sykepleie 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring - sykepleie 1SplB Grunnleggende sykepleie 1SYKSykdomslære - sykepleie Spl Studiepoeng Plassering i studiet 15 1. semester 15 1. semester 15 15 2. semester 2. semester 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten 18 3. semester 2SAMSpl Samfunnsvitenskap - sykepleie 12 3. semester 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten 15 4. semester 2FF-Spl Fag – forskning - sykepleie 15 4. semester 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern 15 5. semester 6. semester 3SAMSpl Samfunnsvitenskap - sykepleie 15 5. semester 6. semester 15 5. semester 6. semester 15 6. semester 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet 13 Studieløp Haraldsplass diakonale høgskole Høsten 2015 1. studieår 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 J U L Emne 1 SplA Emne 1 AF-Spl Våren 2016 1. studieår 1 2 3 4 Emne 1 SplB Emne 1SYK-Spl 5 6 7 8 9 10 Emne 1SplB Praksisstudier i sykehjem 11 12 P Å S K E 14 13 P R A K S I S 14 15 16 17 18 19 20 Emne 1SplB Emne 1SYK-Spl 21 22 23 Haraldsplass diakonale høgskole Høsten 2015 2. studieår 34 35 36 37 Emne 2 SplA: Sykepleie i spesialisthelsetjenesten 38 39 40 41 42 43 44 Praksis forb. Emne 2 SplA: 6 uker praksis medisin eller kirurgi 45 46 48 49 50 51 Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og sykepleie Praksis forb. Emne 2 SAM-Spl: Samfunnsvitenskap og sykepleie 47 Emne 2 SplA: 6 uker praksis medisin eller kirurgi Våren 2016 2. studieår 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Emne 2 SplB Emne 2 SplB: 9 uker praksis medisin eller kirurgi Praksis forb. Emne 2 FF-Spl: Fag-Forskning -Sykepleie uke 5-7 3 uker hospiteringspraksis uke 8-10 3 uker teoriblokk uke 5-7 3 uker teoriblokk Uke 8-10 3 uker hospiteringspraksis 10 11 Emne 2 FFSpl: FagForskn ingSykepl eie 12 13 Emne 2 FF-Spl P Å S K E 14 15 Emne 2 FF-Spl: FagForskning Sykepleie 16 17 18 uke 16-18 3 uker hospiteringspraksis uke 16-18 3 uker teoriblokk 19 20 uke 19-21 3 uker teoriblokk uke 19-21 3 uker hospiteringspraksis Emne 2 SplB Emne 2 SplB: 9 uker praksis medisin eller kirurgi Praksis forb 15 21 22 23 E K S A M E N S O A Haraldsplass diakonale høgskole Høst 2015 3. studieår 34 35 36 3SplA/B 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern 3SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner 3SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern Vår 2016 3. studieår 1 2 3 3SplA/ B Stu die uke 3B ASpl 4 5 6 7 8 9 10 11 3BA-Spl Bacheloroppgave P Å S K E + eks am en 12 13 14 15 16 17 18 19 20 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern 3SplA/B Sykepleierens ansvar og funksjonsområde knyttet til hjemmebaserte tjenester og psykisk helsevern 3BA-Spl Bacheloroppgave 16 21 22 23 3BA-Spl Forberedelse til yrkeslivet 17 Emnebeskrivelser 1. studieår Emne 1SplA Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: gjøre rede for menneskets grunnleggende behov og forutsetninger som er nødvendige for å dekke disse forstå hvilke komplikasjoner som kan oppstå når grunnleggende behov ikke møtes mestre grunnleggende sykepleieferdigheter ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper kjenne til sykepleiens historiske røtter, sentrale verdier og begreper i sykepleiefaget og den diakonale tradisjonen reflektere over egne holdninger og fordommer i møte med mennesker i sårbare situasjoner ha kunnskaper om ulike kunnskapsformer, vitenskapsteoretiske retninger og ulike forskningsmetoder gjøre rede for beslutningsprosessen i sykepleie ha kunnskaper om hva diakonien bygger på og ser diakonale utfordringer i møte med mennesker ha grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser være bevisst egen kommunikasjon og væremåte i møte med andre mennesker anvende kunnskap om taushetsplikt ha kunnskap om forskjellene mellom kvantitative og kvalitative forskningsmetoder forstå forholdet mellom kvantitativ og kvalitativ forskningstilnærming anvende skrive- og oppgavetekniske prinsipper ha kunnskap om søk etter faglitteratur forplikte seg på å bruke og være oppdatert på Its learning som læringsverktøy ta ansvar for egen læring og medansvar for medstudenters læring Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (2,5sp): Sykepleiefaget, dets historiske grunnlag og sentrale verdier, Helsevesenets historie i Norge, Den første sykepleierutdanningen, Den diakonale sykepleietradisjonen, Yrke, profesjon, kall og vitenskap, Norsk sykepleierforbunds innvirkning på tradisjon og funksjon. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (1sp): Akademisk skriving, Oppgavetekniske retningslinjer. Grunnleggende søk etter faglitteratur (Bibsys og Helsebiblioteket). Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Vitenskapsteori, ulike kunnskapsformer og forskningsmetoder. Etikk (0,5sp): Verdier, normer og prinsipper. Taushetsplikt. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (8sp): Introduksjon til sykepleiefaget, Pasientologi, Helse og sykdom, Sykepleiens funksjoner, Sykepleiens funksjonsområder, Beslutningsprosessen, Observasjoner og prosedyrer, Grunnleggende behov: respirasjon og sirkulasjon, væske og ernæring, eliminasjon, kroppstemperatur og regulering, personlig hygiene, aktivitet, søvn og hvile, forebyggelse av komplikasjoner ved immobilitet, hensiktsmessig sengeleie, omsorg for 18 åndelige/eksistensielle behov og ressurser. Hygieniske prinsipper og arbeidsmåter, Smittekjeden, Aseptikk og antiseptikk, Infeksjonsforebyggende tiltak, Hygieneprosjekt, Diakoni: møtene som forandrer, hva diakonien bygger på, Innføring i og bruk av PPS, Aktuelle sykepleieferdigheter: forflytningsteknikk, sengereiing, kroppsvask, munnstell/spesielt munnstell, fotstell, tilberede/assistere ved måltid, oksygenbehandling, måling av blodtrykk, puls og respirasjonsfrekvens, måling av temperatur, kateterisering og permanent kateter. Samfunnsvitenskapelige emner: Psykologi og pedagogikk (0,5sp): Introduksjon til lærings- og studieformer, Skriveprosessen som lærings- og formidlingsmetode. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (2sp): Kommunikasjon, samhandling, holdninger, Grupper og gruppeprosesser, Forutsetninger for hjelpende kommunikasjon. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, anvendelse av PPS, observasjonspraksis/exposure, selvstudier. Studiekrav og vurderingsformer • 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning • obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie • gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp) knyttet til: * åndelige og eksistensielle behov og ressurser * sykepleiens historie * diakonipraksis og gruppebasert framlegg • bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie (4sp) • bestått individuell skriftlig eksamen i Emnet 1SplA Grunnleggende sykepleie, 4 timer (8sp) Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått praktisk prøve i grunnleggende sykepleie. Gradert skala A-E på skriftlig eksamen i sykepleie. Godkjent/ikke godkjent på øvrige studiekrav. Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Åndelige og eksistensielle behov og ressurser Studentene skal skrive en individuell besvarelse der de reflekterer over åndelige og eksistensielle uttrykk og ressurser, og deres betydning i sykepleien. Oppgaven legges ut på Its learning i forkant av undervisningen. Studiekravet vurderes etter kriteriene; 1, 3, 7, 13 og 15. Sykepleiens historie Arbeidet er tredelt: Del 1: Et kort skriftlig gruppebasert arbeid knyttet til ulike tema i sykepleiens historie. Vurderes etter kriteriene: 3, 5, 9 og 10. Del 2: Arbeidet presenteres for medstudenter. Vurderes etter kriteriene: 1, 4, 9, 12 og 14. Del 3: Teksten fra del 1 bearbeides og besvares i henhold til akademiske skriveprinsipper, se Søk & Skriv og oppgavetekniske retningslinjer for HDH. Arbeidet leveres på nytt og vurderes etter kriteriene 3, 5 og 10 19 Diakonipraksis En ukes praksis hvor studentene er ved ulike institusjoner/lavterskeltilbud eller i en ”exposuregruppe” hvor en observerer mennesker og omgivelser. Motto er: Møtene som forandrer. Praksisen avsluttes med framlegg på høgskolen. Studiekravet vurderes etter kriteriene: 1, 6, 7, 9,13,14 og 15. Praktisk prøve i grunnleggende sykepleie Pensumlitteratur, obligatorisk undervisning på øvelsespost og PPS inngår som kunnskapsgrunnlag for prøven. Prøven innebærer at studenter i gruppe på tre gjennomfører praktiske sykepleieprosedyrer. Rammen er 60 minutter per gruppe. Kandidatene framstiller seg samlet i gruppen og får individuell vurdering. Studiekravet vurderes etter kriteriene: 1, 2, 3, 5 og 6, 11, 15 og 16. Skriftlig eksamen i grunnleggende sykepleie Eksamen dekker hele innholdsdelen i emne 1SplA og obligatorisk undervisning. PENSUM: Emne 1SplA Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1 - 3, 7. Folkehelseinstituttet (2015) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=82615 Folkehelseinstituttet (2004) Nasjonal veileder for håndhygiene: om hvordan riktig håndhygiene kan hindre smittespredning og reduserer risikoen for infeksjoner.. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=49724 Giske, T. & Cone, P. H. (2012) Opening up to learning spiritual care of patients: a grounded theory study of nursing students. Journal of Clinical Nursing, 21(13&14), s. 2006-2015. doi: 10.1111/j.1365-2702.2011.04054.x Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64 : med endringer, sist ved lov av 24.april 2015 nr. 22. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html Kap. 5. Taushetsplikt og opplysningsrett. § 21-29b. Hinkley, P. & Walker, S. (2005) Measuring Blood Pressure. Practice Nurse, 29 (9), s. 54-61. Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke. Tilgjengelig fra: www.kirken.no *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 22. 20 *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 1, 2, 3, 5 (s. 162 – 169). Bind 2: Kap. 9 – 12, 13 (s. 161-199), 14-18. Bind 3: Kap. 25. Leenderts, T. A. (2014) Person og profesjon: om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1 og 2. Mathisen, J. (2006) Sykepleiehistorie : ideer - mennesker – muligheter. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 5. Nelson A. et. al. (2003) Safe patient handling and movement. American Journal of Nursing, 103 (3), s. 32-44. Schiøtz, A. (2003) Folkets helse – landets styrke 1850-2003. Oslo, Universitetsforlaget. s. 13-21. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (2002) Verdidokument. Tilgjengelig fra: http://www.haraldsplass.no/content/download/6165/89626/version/3/file/Verdidokument%20stift elsen%20bergen%20diakonissehjem.pdf Stordalen, J. & Støren, I. (2010) Bare skriv! : praktisk veiledning i oppgaveskriving. 2. utg. Oslo, Cappelen akademisk forlag. Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Kap. 1 og 5. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforl.. Kap. 1, 2, 3, 15 og 16. Wilhelmsen, L. S. & Manger, T. (2011) Effektiv læring : råd til nye studenter. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Winslow, G. R. & Wehtje-Winslow, B. J. (2007) Ethical boundaries of spiritual care. Medical Journal of Australia, 186 (10 - suppl.), s. 63-66. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 21 Emne 1AF-Spl Anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, hygiene og ernæring Studiepoeng: 15 Plassering: 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: kunne navngi og beskrive menneskekroppens oppbygning og de fysiologiske og biokjemiske prosesser kunne beskrive hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre kunne beskrive menneskets behov for væske og næringsstoffer forstå ernæringens betydning for helse og sykdom kunne beskrive mikroorganismer og deres betydning for sykdom forstå fysisk aktivitets betydning for helse ha kunnskap om og innsikt i hygieniske prinsipper ha kunnskap om basal hjerte-lunge-redning Innhold Medisinske og naturvitenskapelige emner: Anatomi, fysiologi og biokjemi (12sp): Celle, vev og organer, biokjemiske prosesser, Menneskets anatomiske oppbygning og organer og organsystemers funksjon og samspill, Hormonsystemet, Nervesystemet, Sansene, Huden, Infeksjonsforsvaret, Mannlige og kvinnelige kjønnsorganer, Førstehjelp, Basal hjerte-lunge-redning (BHLR), defibrillering (DHLR) og Hjerte-lunge-redning (HLR) til barn/spedbarn, Energi- og væskebehov, Næringsstoffer, Vitaminer, mineraler og sporstoffer, Frie radikaler og antioksidanter. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer,hygiene og ernæring (3sp): Mikrobiologi, bakteriologi, virologi, parasitologi og mykologi. Studieformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning bestått individuell skriftlig eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, 4 timer (12sp) bestått individuell skriftlig eksamen i mikrobiologi og hygiene, 1 time (1sp) bestått individuell prøve i ernæring (2sp) Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått eksamen anatomi, fysiologi og biokjemi. Bestått/ikke bestått eksamen i mikrobiologi og prøve i ernæring. Hjelpemidler til eksamen: Ingen. Beskrivelse av studiekrav Nasjonal (pilot høst 2015) eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Eksamen i mikrobiologi og hygiene 22 Prøve i ernæring For å sikre at studenten har kunnskap om ernæringens betydning for helse og sykdom gjennomføres en nettbasert prøve på Itslearning. Studenten må ha 80 % riktige svar for å bestå prøven. Eksamener og prøve dekker alle emneområdene som er angitt i tittelen på emne. PENSUM: Emne 1AF-Spl *Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1,3 s.47-59. Norsk førstehjelpsråd. (2007) Førstehjelp. 6. utg. Oslo, Gyldendal undervisning. Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Basal HLR – Voksne. Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/2.-BHLRretningslinjer-2010.pdf Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Bruk av hjertestarter (DHLR). Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/3.-DHLR- retningslinjer2010.pdf Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for HLR på barn og spebarn. Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/6.-Barnretningslinjer-2010.pdf Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Del1: Grunnleggende ernæringskunnskaper. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 4-6. Wyller, V. B. (2014) Frisk: cellebiologi, anatomi og fysiologi. 3. utg. [Oslo], Cappelen Damm akademisk. * For dette verket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 23 Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: vise forståelse for pasientens situasjon og akseptere pasientens erfaringer og opplevelser og livshistorie som betydningsfulle vurdere og anvende kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende sykepleie vise reflektert holdning til den eldre pasient og til egne holdninger i møte med pasienter se diakonale utfordringer anvende kunnskaper om etikk, kommunikasjon og samhandling i møte med pasienter og medarbeidere vise evne til selvinnsikt og faglig dannelse gjennom refleksjon over møte med den andre gjenkjenne mer komplekse pasientsituasjoner ha kunnskap om stell av døde og reflektere over egne tanker og holdinger til døden anvende beslutningsprosessen ha en begynnende innsikt i de ulike sykepleiefunksjonene anvende grunnleggende kunnskaper om søk etter forskningslitteratur engasjere seg i og oppsøke læringssituasjoner ha kunnskap om tenkningen i et utvalg sykepleieteorier anvende Plan for praksisstudier Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (1,5sp): Hvordan forstå sykepleie?, Yrkesetikk, Perspektiv på sykepleie som fag, Sykepleieteori som begrep, Ulike tradisjoner som grunnlag for sykepleieteorier, Sykepleieteoretikere: F. Nightingale/R. Nissen, V. Henderson og J. Travelbee. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (0,5sp): Søk etter forskningslitteratur (SveMed+). Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (12sp): Beslutningsprosessen i sykepleie anvendt i klinisk praksis, Arbeidsredskaper i praksisstudier (se Plan for praksisstudier 1. år), Det kliniske blikk, Ferdighetstrening, Døden og stell av døde, Aldring og helseproblemer, behov og ressurser hos eldre og geriatriske pasienter, Seksualitet hos eldre og kronisk syke, Kommunikasjon med den eldre pasienten Samfunnsvitenskapelige emner: Sosiologi og sosialantropologi (0,5sp): Den eldre i et samfunnsperspektiv, historisk og kulturelt. Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (0,5): Helsevesenets oppbygning, funksjoner og samhandling. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudie, refleksjonsgrupper, seminar, praktiske øvelser på øvelsespost, skriftlige oppgaver, skriftlige og muntlige presentasjoner, praksisstudie i sykehjem. 24 Studiekrav og vurderingsformer • 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning • obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie • gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 3sp) knyttet til: *sykepleieteori * litteratursøk • ferdighetstrening • bestått praksisstudie Emne 1SplB Grunnleggende sykepleie, 8 uker (12sp) Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Godkjent/ikke godkjent og Bestått/Ikke bestått. Beskrivelse av studiekrav Sykepleieteori To gruppebaserte arbeider. Ett tema innen sykepleieteori som presenteres på en temadag, ett som grunnlag for opposisjon og evaluering av en annen gruppes presentasjon. Studiekravet vurderes ut fra kriteriene: 1, 3, 4, 8 – 12 og 14. Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Fristen for ny innlevering er en uke etter framlegget med mulighet for ytterligere en innlevering. Litteratursøk Et gruppebasert arbeid i litteratursøk inkludert søkehistorikkskjema, referansehåndtering og lesing av artikkel med tilhørende spørsmål. Ved ikke godkjent leverer gruppen ny besvarelse. Fristen for ny innlevering er en uke med mulighet for ytterligere en innlevering. Studiekravet vurderes etter følgende kriterier; 3, 5, 6, 10 og 14. Ferdighetstrening I praksisforberedende uke skal det arbeides med case og utarbeidelse av sykepleieplan. Praksisstudie 8 uker Praksisstudiet gjennomføres i ulike sykehjem og aldersinstitusjoner. Arbeidskrav knyttet til praksisstudier følger Plan for praksisstudier 1. studieår. I praksisstudiene brukes Itslearning som læringsverktøy, PPS anvendes i møte med prosedyremessige utfordringer. 25 PENSUM : Emne 1SplB Dalland, O. (2012) Metode og oppgaveskriving for studenter. 5.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4 og 5. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner : samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8, 9 og 15. Evans, L. K. & Cotter, V. T. (2008) Avoiding restraints in patients with dementia: understanding, prevention, and management are the keys. American Journal of Nursing, 108 (3), s. 4049. Haugland, B. Ø. (2012) Meningsfulle aktiviteter på sykehjemmet. Sykepleien Forskning, 7 (1), s. 42-49. Helsebiblioteket. Tilgjengelig fra: www.helsebiblioteket.no Høie, M. M. (2005) Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori og sosial dominansteori. Vård i Norden, 25 (4), s. 56-59. Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier : analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 4, 5 og 6. *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-9, 19, 20, 21 (s.309-312), 23, 24 og 27. *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 5 (s.169 -203), Kap. 6 (s. 207-227), Kap. 7 (s. 282-318). Bind 3: Kap. 21, 26. Martinsen, K. (1984) Freidige og uforsagte diakonisser: et omsorgsyrke vokser fram, 1860-1905. [Oslo], Aschehoug. Kap. 6. National Institute on Aging (Apr 20, 2010 ) Sexuality in Later Life Tilgjengelig fra: http://www.nia.nih.gov/HealthInformation/Publications/sexuality.htm Nightingale, F. (1984) Håndbok i sykepleie : hva det er og hva det ikke er. Oslo, Gyldendal, s. 11-21. Norsk sykepleierforbund (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/785285/NSF263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf 26 I tillegg anvendes aktuelle forskningsartikler, og materiale fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten i forhold til hvordan arbeide forskningsbasert. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 27 Emne 1SYK-Spl Sykdomslære Studiepoeng: 15 Plassering: 2. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 1. semester Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne: gjøre rede for generell patologi, skader på celler og vev, tilheling og reparasjon, betennelse, sirkulasjonsforstyrrelser og svulster. observere, tolke og forklare tegn og symptomer på patologiske prosesser forklare hvordan man kan forebygge negativ utvikling av sykdom gjøre rede for patologiske tilstander og prosesser, prognose og behandling av de vanligste sykdommene beskrive de vanligste prøver og undersøkelser samt forberedelser og observasjon knyttet til disse gjøre rede for administrasjonsform, virkninger og bivirkninger, observasjoner og rapporteringsrutiner relatert til de viktigste medikamentergrupper gjøre rede for legemiddelhåndtering og forsvarlig bruk av legemidler i tråd med forskriftene mestre grunnleggende medikamentregning gjennomføre livreddende førstehjelp og førstehjelp ved skader Innhold Medisinske og naturvitenskapelige temaer: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (12sp): Generell patologi, Hjerneslag, Demens, Diabetes mellitus, Sirkulasjonssvikt, Andre vanlige nevrologiske og geriatriske sykdommer. Allmenne indremedisinske og kirurgiske sykdommer, Pediatri, Gynekologi, Diagnostikk, prøver og undersøkelser og behandling. Medikamentgrupper, virkning og interaksjon. Oppbygning av Felleskatalogen. Medikamenter i forhold til indremedisinske sykdommer. Seksualitet og medisiner. Førstehjelp (thoraxskader, abdominal- og bekkenskader, hode-, nakke- og ryggskader, bruddskader, brannskader, BHLR & DHLR), stikkskader og drukning. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Infeksjonssykdommer, Smitteforebyggelse. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiefunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (2sp): Diagnostikk og behandling, klinisk observasjon, injeksjoner, perifert venekateter, infusjoner. Forholdsregler og observasjon ved administrering av medikamenter. Legemiddelhåndtering- og administrering. Medikamentregning. Studieformer: Forelesninger, selvstudie, gruppearbeid, øvelser på øvelsesposten, anvendelse av PPS Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning feilfri prøve i medikamentregning, 2 timer (3sp) bestått skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi, 5 timer (12sp) 28 Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at studiekravene i emne 1SplB er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk På eksamen gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått på prøve i medikamentregning. Hjelpemidler: Ingen på eksamen, kalkulator uten minne på prøve i medikamentregning. Høgskolen holder kalkulator. Beskrivelse av studiekrav Prøve i medikamentregning Tillatt hjelpemiddel er kalkulator uten minne. Mulighet for å gå opp til prøven tre ganger i 2. semester. Fjerde og siste forsøk før oppstart av andre studieår. Skriftlig individuell eksamen i generell patologi, sykdomslære og farmakologi Eksamen dekker alle emneområdene som er angitt i tittelen emne 1SYK-Spl. PENSUM: Emne 1Syk-Spl * Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. 3.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 1.1 og 1.2. Holm, S. G. & Notevarp, J. O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Ingram, P. & Lavery, I. (2005) Peripheral intravenous therapy: key risks and implications for practice. Nursing Standard, 19 (46), s. 55-64. *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. red. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 29-32. *Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. (2011) Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 2: Kap. 13, s. 200-203. Olsen, L. A. (2014) Praktisk medikamentregning : dose, styrke, mengde. 4. utg. Oslo, Cappelen Damm akademisk. Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 7 og 8. Wyller V.B. (2014) Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi, klinisk medisin. 3 utg. Oslo, Cappelen Damm Forlag. Bind 1 og 2. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 29 Emnebeskrivelser 2. studieår Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Studiepoeng: 18 Plassering: 3. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav 1. studieår. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes når pasienten med somatisk sykdom ikke selv klarer det ha kunnskaper om helsefremming, sykdomsforebygging, diagnostikk, behandling og prognose og anvender disse sykepleiefaglig forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og behandling anvende beslutningsprosessen relatert til pasient/pårørende i somatiske sykehus ta selvstendig ansvar for noen pasienter med oversiktlige problemstillinger reflektere over egne holdninger i klinisk praksis vise en reflektert holdning til sin faglige identitetsdannelse ha ferdigheter i kommunikasjon og reflekterte holdninger i samhandling med pasienter og pårørende ha kunnskap om sykehusinfeksjoner, anvende hygieniske prinsipper og utøve smitteforebygging mestre basal hjerte/lungeredning kjenne til sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av pasienter i somatiske sykehus respektere pasienter, pårørende og medarbeidere mht integritet, autonomi og behov for anonymitet identifisere problemstillinger i lys av etiske prinsipper ta ansvar for egen og medstudenters læring kjenne til kultursensitivitet og bruk av tolk Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori (1sp): Forholdet mellom teori og praksis i profesjonsfag, Teoretisert praksis, Forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Etikk (2sp): Etiske problemstillinger i somatisk sykehus, kristent livssyn og menneskeverd, dannelse. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (12sp): Sykepleierens ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten, Møte med pasienter i ulike aldre, Forebygging og behandling relatert til somatiske sykdommer, Pre-, per- og postoperativ sykepleie, Kreft- og palliativ/terminal sykepleie, Medikamentregning, Smertebehandling, Sårbehandling, Sonde- og væsketerapi, Forebygging av smittespredning, Repetisjon i førstehjelp, Innføring i avansert hjerte/lungeredning, Prosedyrer: bruk av PPS, transfusjon, sentralt venekateter dren og suturer, kompresjonsbehandling, sykepleiedokumentasjon med føring av kurver og anestesiskjema, ferdighetsområder og aktuelle prøver og undersøkelser (beskrevet i Plan for praksisstudier), Bruk av tolk. 30 Medisinske og naturvitenskapelige emner: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (3sp): Sykehusinfeksjoner, Globalisering og hygiene, Smitteforebyggelse. Studieformer: Undervisning, gruppearbeid, refleksjonsgruppe, selvstudie, øvelser på øvelsespost, praktiske studier. Studiekrav og vurderingsformer • 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning • obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie • ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudier og bestått praktisk/teoretisk prøve i sykepleie (6sp) • bestått praksisstudie Emne 2SplA i Spesialisthelsetjenesten, 6 uker (9sp) • bestått prøve i medikamentregning på Itslearning (3. eller 4. semester) • bestått skriftlig individuell eksamen i sykepleie i Emne 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (3sp) og 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (2sp), 6 timer (Eksamen avlegges i 4. semester, gir til sammen 5sp) Forutsetning for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften §3 (1) Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Ferdighetstrening, forberedelse, refleksjon Det arbeides i grupper på øvelsespost. Studentene gjør bruk av PPS og evt. videoopptak av øvelsessituasjoner. Ved øvelser og læring av prosedyrer trener studentene på hverandre og på demonstrasjonsdukker. Praktisk/teoretisk prøve i sykepleie Pensumlitteratur, obligatorisk undervisning på øvelsespost og PPS inngår som kunnskapsgrunnlag for prøve. Studentene skal beherske praktiske sykepleieprosedyrer og kunne begrunne sine handlinger. Dette testes i en praktisk/teoretisk prøve på høgskolen. Studiekravet vurderes etter kriteriene; 1, 2, 3, 5 og 6, 11, 15 og 16. Praksisstudie 6 uker Denne praksisstudien skal sikre at studenten behersker praktiske prosedyrer og kan begrunne sine handlinger. Gjennomføres enten ved kirurgisk eller medisinsk avdeling, eller ved polikliniske avdelinger. I kirurgisk praksisstudie inngår en hospiteringsdag på operasjonsavdelingen. Arbeidsmåtene og studiekravene er nærmere beskrevet i Plan for praksisstudier 2. studieår. Prøve i medikamentregning For å sikre at studenten behersker medikamentregning gjennomføres en nettbasert prøve i medikamentregning på Itslearning i 3. eller 4. semester. Alle spørsmålene må være rett besvart for å bestå prøven. Prøven må være bestått før studenten går ut i 9 ukers praksisstudier i somatisk sykehus. 31 PENSUM: Emne 2SPLAB *Almås, H., Stubberud, D.-G. & Grønseth, R. (2010) Klinisk sykepleie. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1. Kap. 1-18. Bind 2. Kap. 19-36. Ellingsen, S. et al. (2013) Entering a world with no future. A phenomenological study describing the embodied experience of time when living with severe incurable disease. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 27(1), s. 165-174. http://dx.doi.org/10.1111/j.1471-6712.2012.01019.x *Haugen, J. E. red. (2014) Akuttmedisinsk sykepleie: utenfor sykehus. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1.4- 1.5, 2.1-2.6. Heggdal, K. (2006) Sykepleiedokumentasjon. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kelly, J. (2004) Spirituality as a coping mechanism. Dimensions of Critical Care Nursing, 23 (4), s. 162-168. *Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 11-12, 14-15, 17, 25 og 31. Leenderts, T. A. (2014) Person og profesjon: om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 6-8. Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 1 og 10. Mitchell, D. L., Bennett, M. J. & Manfrin-Ledet, L. (2006) Spiritual development of nursing students: developing competence to provide spiritual care to patients at the end of life. Journal of Nursing Education, 45 (9), s. 365-370. Norsk Resuscitasjonsråd. (2010) Retningslinjer for Avansert Hjerte-LungeRedning AHLR (Voksne). Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/5.-AHLRretningslinjer-2010.pdf Næss, H., Waje-Andreassen, U. & Thomassen, L. (2006) Overvåkning ved akutt hjerneinfarkt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (4), s. 444-446. Opsal, J. (2004) Utfordringer og kompetansebehov når helsevesenet møter muslimer. I: Hugaas, J. V., Hummelvoll, J. K. & Solli, H. M. red. Helse og helhet: etiske og tverrfaglige perspektiver på helsefaglig teori og praksis : festskrift til António Barbosa da Silva. [Oslo], UNI pub, s. 211-231. 32 Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1 – 6. Rosland, J. H., von Hofacker, S. & Paulsen, O. (2006) Den døende pasient. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (4), s. 467-470. Simonsen, K. A., Aarbakke, J. & Lysaa, R. (2010 - 2012) Illustrert farmakologi. 3.utg. Bergen, Fagbokforlaget. Bind 2: kap 15. Sortland, K. (2011) Ernæring - mer enn mat og drikke. 4. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Del 2: Kap. 10 -18. Stiftelsen Bergen Diakonissehjem (2002) Verdidokument. Tilgjengelig fra: http://www.haraldsplass.no/content/download/6165/89626/version/3/file/Verdidokument %20stiftelsen%20bergen%20diakonissehjem.pdf Tjade, T. (2013) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 4 utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 15, 16. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 33 Emne 2SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie Studiepoeng: 12 Plassering: 3. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene i 1. studieår. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: kunne beskrive grunnleggende kunnskaper i psykologi og pedagogikk kunne anvende kunnskap i helsefremmende og rehabiliterende prosesser på individnivå kunne dokumentere grunnleggende kunnskap i psykologifaget som redskap i møte med enkeltpersoner ha kritisk og reflektert tilnærming til konflikthåndtering være beredt i møter med mennesker i sorg og krise beskrive og anvende grunnleggende begreper innen sosiologi i møte med situasjoner og fenomener i helsevesenet ha grunnleggende kunnskap om hvordan en kommuniserer og samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere kjenne til lovverk, forskrifter og avtaler som gjelder for spesialisthelsetjenesten ha kunnskaper om pasienters rettigheter reflektere over etiske dilemmaer som kan oppstå i forhold til prioriteringer og gjeldende lovverk i spesialisthelsetjenesten vise begynnende innsikt i hvordan en fagtekst bygges opp i tråd med akademiske krav Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Kritisk tenkning og akademisk skriving relatert til oppgave i pedagogikk. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (2sp): Helsefremming på individnivå, Rehabilitering, Empowerment/brukermedvirkning, Informasjon, veiledning, helseopplysning og undervisning til pasient og pårørende. Tverrfaglig samhandling, Seminardag om mennesker i sorg og krise. Samfunnsvitenskapelige emner: Psykologi og pedagogikk (5,5sp): Utviklingsteorier, Motivasjon, Læringspsykologi og læringsprinsipper, Emosjoner, Holdninger og holdningsdanning, Selvbilde, Persepsjon, Stress og mestring, Sorg og teorier om sorgreaksjoner, Kriseteori, krise- forståelse og bearbeidelse, Helsepsykologi. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (1sp): Seminardag med kommunikasjon, Konfliktløsning, Samhandling og kommunikasjon med pasient, pårørende og medarbeidere. Sosiologi og sosialantropologi (2sp): Innføring i sosiologisk tenkemåte, tradisjoner og skoleretninger, Sosiologiske begreper relevant for helse- og sosialsektoren, Medisinsk sosiologi, Sosiale systemer, sosial kontroll, makt, sosialisering, Pasientrolle, Profesjoner og profesjonalisering med vekt på sykepleieprofesjonen, Sosiologiske teorier om helse, sykdom, medisin og helsevesen. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1sp): Grunnleggende juridiske begreper, taushetsplikt og personvern, Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven, Pasientrettighetsloven, Smittevernloven, Faglig forsvarlighet, Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling. 34 Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, seminar, selvstudie, skriftlig arbeid, framlegg, praktiske øvelser. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og gruppevirksomhet studiekrav i pedagogikk (5sp) bestått skriftlig individuell eksamen i 2SAM-Spl Samfunnsvitenskapelige emner, 4 timer (7sp) Forutsetningen for å ta eksamen er at studiekravene er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen. Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Pedagogikk Gruppebasert todelt arbeid med fokus på pedagogisk verktøy ut fra beskrivelsen av et pasientkasus eller basert på en erfart pasientsituasjon. Del 1: Gruppen skal erfare og utfordres gjennom rollespill hvordan oppgaven kan løses. Del 2: Student gjør et skriftlig arbeid som underbygges med litteratur og aktuelle vitenskapelige artikler. Søkehistorikk skal medfølge. Rapport som vurderes etter kriterier vedlagt oppgaven. Akademiske skriveprinsipper skal følges (se Søk&Skriv og Oppgavetekniske retningslinjer for HDH)). Eksamen i Samfunnsvitenskaplige emner: Skriftlig individuell eksamen hvor studentene vurderes i sosiologi, psykologi og helselovgivning. PENSUM: Emne 2SAM-SPL Christiansen, B. red. (2013) Helseveiledning. Oslo, Gyldendal akademisk. Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 6, 10-14 og 16. *Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. (2012) Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5, 7-9. Heinrich, C. (2012) Health literacy: the sixth vital sign. Journal of the American Academy of Nurse Practitioners, 24(4), s. 218-223. Kalfoss, M. H. (2010) Møte med lidende og døende pasienter - sykepleierens møte med seg selv. I: Almås, H., Stubberud, D.G. & R. Grønseth, red. Klinisk sykepleie. Bind 2. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 35. 35 Molven, O. (2012) Sykepleie og jus. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-3, 6, 10-18. Pfeiffer, R. (2002) Sykepleier og leder: den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 7. Renolen, Å. (2008) Forståelse av mennesker: innføring i psykologi for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 1-5, 8-9. Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. (2009) Mellom mennesker og samfunn: sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1- 4. Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 8-9. *Thorsen, K. & Jeppsson- Grassmann, E. red. (2012) Livsløp med funksjonshemming. Oslo, Cappelen Damm akademisk. Kap. 1-2. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. Aktuelle lover og forskifter Helsepersonelloven (1999) Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999 nr.64: med endringer, sist ved lov av 24.april 2015 nr. 22. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html Helse- og omsorgsdepartementet (2000) Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon av 1.desember 2000 nr. 1217: med endringer, sist 17.januar 2013 nr. 61.. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/ho-20001201-1217.html Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999) Lov om pasientrettigheter og brukerrettigheter av 2.juli 1999 nr. 63: med endringer, sist ved lov av 20 juni 2014 nr. 41. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html Smittevernloven (1994) Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5.august 1994 nr. 55: med endringer, sist ved lov. av 20 juni 2014 nr. 43. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19940805-055.html Spesialisthelsetjenesteloven (1999) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2.juli 1999 nr. 61: med endringer, sist ved lov av 21.juni 2013 nr.79 og lov av 20.juni 2014 nr 40. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19990702-061.html 36 Emne 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Studiepoeng: 15 Semester: 4. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekravene knyttet til 6 ukers praksisstudie. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: vise et reflektert forhold til sykepleierens ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten, herunder også konfliktløsning og kvalitetsrutiner gjøre rede for sykepleierens rolle i et tverrfaglig team i somatiske sykehus forstå betydningen av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og kan gjøre rede for sykepleierens oppgaver og ansvar på dette området utøve sykepleie i forhold til diagnostisering, sykdomsforebygging, helsefremming, behandling og prognose anvende kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til pasient- og pårørendesituasjoner anvende hygieniske prinsipper vise kunnskap om administrasjonsform, virkning og bivirkning, observasjon og rapporteringsrutiner relatert til medikamentell behandling kunne forberede til, vurdere prøvesvar og observere pasienten i forhold til de vanligste prøver og undersøkelser i somatiske sykehus gjøre rede for sykepleierens ansvar og oppgaver knyttet til observasjoner og overvåkning av pasienter i somatiske sykehus være bevisst egne holdninger, vise respekt for pasienter, pårørende og medarbeidere, herunder også deres kulturelle og religiøse uttrykk ha kjennskap til diakonale symboler og ressurser og kunne uttrykke og anvende disse engasjere seg i og vise respekt for pasienter og pårørendes integritet, autonomi og behov for anonymitet vurdere etiske problemstillinger og dilemmaer anvende lover som regulerer spesialisthelsetjenesten anvende ulike kunnskapsformer i kvalitetssikringen av sykepleie og i møte med pasienter, pårørende og kolleger anvende pedagogiske prinsipper i utøvelse og formidling av sykepleie utøve tverrkulturell kommunikasjon Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode (1,5sp): Forholdet mellom teori og praksis i profesjonsfag, teoretisert praksis, Forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap. Etikk (2,5sp): Etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn, Etiske problemstillinger i somatisk sykehus, Kristent livssyn og menneskeverd. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleierfunksjonen og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (10sp): Sykepleierens ulike funksjoner i spesialisthelsetjenesten, Møte med pasienter i ulike aldre - også den geriatriske pasient i spesialisthelsetjenesten, Forebygging, mestring og behandling av somatiske sykdommer, Praktisk og teoretisk arbeid med medisinske og kirurgiske problemstillinger og case, Avansert hjerte-lunge-redning (AHLR), Forebygging av 37 smittespredning, Åndelig omsorg og hjelpe pasienter til å praktisere sitt livssyn, Temadag i diakoni relatert til utfordringer i møte med den somatiske sykehuspasienten, Dokumentasjon av sykepleie, Administrasjon og ledelse av sykepleietjenesten i sykehus, Bruk av PPS, Medikamenthåndtering og farmakologi i spesialisthelsetjenesten.. Sykepleierfunksjonen og oppgaver i kommunehelsetjenesten (1sp): Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Studieformer: Undervisning, gruppearbeid, seminar, refleksjonsgruppe, selvstudie, øvelser på øvelsespost, praktiske studier Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon knyttet til praksisstudier bestått prøve i medikamentregning bestått praksisstudier Emne2splB Spesialisthelsetjenesten 9 uker (12sp) Student-overta-avdeling (SOA) (1sp) skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 2SplA Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (3sp) og 2SplB Sykepleie i spesialisthelsetjenesten (2sp), 6 timer (Eksamen avlegges i 4. semester, gir til sammen 5sp) Forutsetning for å gå opp til eksamen er at studiekravene med unntak av SOA er godkjente. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen. Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Ferdighetstrening I denne treningen utfordres studentene spesielt i forhold til sammensatte og kompliserte pasientsituasjoner. Det anvendes rollespill med vekt på kommunikasjon og samhandling. Diakoni Diakonidag er knyttet til 9 ukers praksisstudier. Overskrift i 2. studieår:diakoni er handling. Studentene jobber i refleksjonsgrupper eller er ute og samtaler om diakoni i spesialistehelsetjenesten. Prøve i medikamentregning Nettbasert prøve via itslearning. Må være bestått for å starte 9 ukers praksisstudie. Praksisstudier 9 uker Gjennomføres enten ved kirurgisk eller medisinsk avdeling, eller ved polikliniske avdelinger. I kirurgisk praksisstudie inngår en hospiteringsdag på operasjonsavdelingen. Arbeidsmåtene og studiekravene er nærmere beskrevet i Plan for praksisstudier 2.studieår. SOA (Studenter overtar avdeling) Siste uke av vårsemesteret tar studentkullet ansvaret for deler eller hele sengeposter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus (SOA), forutsetter beståtte praksisstudier. 38 Skriftlig individuell eksamen i sykepleie Eksamen dekker pensum i Emnene 2SplA og 2SplB. Studiepoengene er fordelt på to ulike emner mens prøving skjer i en og samme eksamen. PENSUM se 2SplA 39 Emne 2FF-Spl Fag – forskning – sykepleie Studiepoeng: 15 Semester: 4. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav og eksamen i 2SAM-Spl Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne: kunne vurdere og beskrive hvordan vitenskapsteoretiske perspektiv kan innvirke på beslutningsprosessen anvende beslutningsprosessen i lys av teoretisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap beskrive ulike forskningsdesigns styrke og svakhet gjøre rede for hva som kjennetegner kvalitetssikret praksis identifisere situasjoner hvor det trengs forskning finne og vurdere publisert forskning implementere forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap tilpasset pasientens situasjon reflektere over betydningen av forskning relatert til kvalitetssikret sykepleietjeneste gjenkjenne og forstå etiske teorier og prinsipper i sykepleien reagere på, vurdere og ta bevisste etiske valg relatert til etiske teorier og prinsipper og den aktuelle pasient- og pårørendesituasjon verdsette ulike sykepleieteorier og deres betydning i møte med pasient og pårørende beskrive og vurdere sykepleieteorier og anvende disse i beslutningsprosessen Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk (3sp): Tre ulike sykepleieteorier representert ved P. Benner & J. Wrubel, K. Martinsen og D. Orem. Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (2sp): Søk i databaser etter litteratur relatert til forskbare problemstillinger innen sykepleie – vurdere relevans og anvendbarhet. Vurdering av ulike vitenskapsteoretiske perspektiv og metoder, møte med pasientens livsverden. Vitenskapsteori og forskningsmetode (3sp): Forholdet mellom naturvitenskap, hermeneutikk/fenomenologi, kritisk teori og systemteori, Ulike forskningsmetoders styrke og svakhet, Utfordringer i forholdet mellom forskningsbasert kunnskap, teorier, modeller og erfaringsbasert kunnskap, Randomiserte kontrollerte forsøk, Kohort- og casuskontrollstudier, Prevalens- og innsidens, innføring i statistiske beregninger og systematiske oversiktsstudier, Tekst- og fortellingsanalyse, Det kvalitative forskningsintervju, Feltstudier, Forskningsprosjekter med vekt på vitenskapsteoretiske forutsetninger, Gjennomføring, analyse og tolkning av resultater, Systematisk vurdering av forskningsartikler, Empiri og produksjon av data. Etikk (2sp): Etiske teorier, Etiske grunnprinsipper med vekt på autonomi og paternalisme, etiske problemstillinger med utgangspunkt i medisinsk teknologi og kunnskapsutvikling, beslutninger i forhold til etiske dilemmaer, etikk og pasientrettigheter. Sykepleierfunksjonen og yrkesgrunnlaget: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (5sp). Se under studiekrav og vurderingsformer. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, seminar, praksisstudier. 40 Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse på seminarer, gruppevirksomhet og all praksisstudie gjennomført og godkjente studiekrav knyttet til: *arbeid i vitenskapsteori og forskningsmetode (3sp) *arbeid i vurdering av forskningsartikler (2sp) *fagtekst i sykepleie (5sp) praksisstudier 3 uker (5sp) Vurderingsuttrykk: Godkjent/ikke godkjent Forutsetningen for å bestå emne er at alle studiekravene er godkjent. Beskrivelse av studiekrav Vitenskapsteori og forskningsmetode Gruppebasert arbeid med fokus på vitenskapsteori og forskningsmetode. Arbeidet presenteres som muntlig framlegg for medstudenter. Ved ikke godkjent arbeid leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 11, 12, 14 og 15. Vurdering av forskningsartikler Arbeidet er gruppebasert og består i å vurdere fem forskningsartikler. Arbeidet presenteres som muntlig framlegg for medstudenter. Videre innbefatter arbeidet et gjennomført systematisk søk i referansedatabaser og i databaser for retningslinjer/fagprosedyrer, med påfølgende innlevering av søkehistorikk. Ved ikke godkjent framlegg leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Ved ikke godkjent søkehistorie har gruppen 2 nye innleveringsforsøk for å tilfredsstille de krav som stilles i oppgaven. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 4, 5, 6, 9, 11, 12, 14 og 15. Fagtekst i sykepleie Denne skrives av grupper på to eller tre. Utgangspunktet er en situasjonsbeskrivelse. Besvarelsen skal i belysning og drøfting av situasjonen vise innsikt i beslutningsprosessen, vitenskapsteori, sykepleieteori, relevant forskning, litteratur og erfaringskunnskap. I besvarelsen skal det gjøres bruk av akademiske skriveprinsipper (se søk og skriv og oppgavetekniske retningslinjer for HDH)). Ved ikke godkjent leverer gruppen et notat hvor det redegjøres for de delene av framlegget som ikke tilfredsstiller kravene. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 3, 5, 6, 8, 9 og 10. Praksisstudier – prosjektorientert praksis Praksisstudier – prosjektorientert praksis innen spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten. Første uke i perioden skriver studenten en kort læringsplan basert på læringsmuligheter i avdelingen og vurderinger fra tidligere praksisstudier. Denne har studenten selv ansvar for å legge fram for sin kontaktperson i praksisfeltet. I praksisstudier inngår en samling på høgskolen. Deler av studentgruppen gjennomfører prosjektorientert praksisstudier. Se nærmere Plan for praksisstudier 2. studieår. 41 PENSUM: Emne 2FF Spl *Brinchmann, B. S. red. (2012) Etikk i sykepleien. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Drageset, S. & Ellingsen, S. (2009) Forståelse av kvantitativ helseforskning – en introduksjon og oversikt. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 5 (2), s. 100-113. Drageset, S., Ellingsen, S. & Lindstrøm, T. C. (2008) Sykepleieforskning : kvantitativ tilnærming - en diskusjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (4), s. 28-40. Ellingsen, S. & Drageset, S. (2008) Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning : en introduksjon og oversikt. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, 10 (3), s. 23-39. Kirkevold, M. (1998) Sykepleieteorier: analyse og evaluering. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 3, 7, 9,11 og 12. Kristoffersen, N.J. (2011) Teoretiske perspektiv på sykepleie. I: Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E.-A. red. Grunnleggende sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk. Bind 1: Kap. 6 (s. 227-240 og s. 247-266). Malmsten, K. red. (2007) Etik i basal omvårdnad. 2. uppl. Lund, Studentlitteratur. s. 9-12 og s. 135-164. Martinsen, K. & Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Tidsskriftet Sykepleien, 92 (13), s. 58-61. Nortvedt, M. W., et. al. (2012) Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 1 – 4. Thisted, J. (2010) Forskningsmetode i praksis : projektorienteret videnskabsteori og forskningsmetodik. København, Munksgaard. Kap. 2-4 og 6-11. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 42 Emnebeskrivelser 3. studieår Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (psykisk helsevern og rusomsorg) Studiepoeng: 15 Semester: 5. eller 6. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne vise respekt for pasienter og pårørende mht integritet, autonomi og behov for anonymitet vise reflekterte kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter og pårørende, både barn og voksne anvende egostyrkende prinsipper i utøvelsen av sykepleie anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes når pasienten med psykisk tilstand/rusproblematikk ikke selv kan utføre det utøve selvstendig, faglig begrunnet sykepleie med grunnlag i reflektert fagidentitet engasjere seg i, og vise forståelse og respekt for pasientens og pårørendes situasjon, også barn. møte pasientenes sykdomsuttrykk og delta aktivt i den tverrfaglige behandlingen redegjøre for hvordan psykiatriske og rusrelaterte tilstander kan uttrykke seg anvende kunnskaper om diagnostisering, forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering, reflektert og sykepleiefaglig vise en reflektert og kritisk holdning til legemiddelhåndtering og reflektere over de spesielle utfordringene knyttet til psykofarmaka fremme helse, forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og behandling anvende ulike klassifikasjons- og dokumentasjonssystemer i sykepleie i tråd med gjeldende retningslinjer forstå betydningen av samhandlingsrelasjoner mellom helsetjenestens ulike nivå analysere og vurdere kliniske problemstillinger i lys av etiske prinsipper anvende kunnskaper i kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innhente, analysere og diskutere relevant forskningsbasert kunnskap med medstudenter og fagpersonalet i praksisstudiene redegjøre for avdelingens plassering og organiseringen, samt relevant lovverk og gjeldende retningslinjer reflektere over diakonale utfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt viser et reflektert forhold til eget verdigrunnlag og livssyn Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Etikk (1sp): Autonomi, paternalisme og etiske prinsipper relatert til pasienters/ klienters/brukere/pårørende i klinisk praksis. Etiske utfordringer ved tvangsbehandling. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleiens funksjon og oppgaver i kommune- og spesialisthelsetjenesten (7+1sp): 43 Kommunikasjon og samhandling, Egostyrkende sykepleie, Ressurser, interesser, mestring og motivering til aktiviteter og sosialt samvær, Tilrettelegging av miljø og miljøterapi, Dagsplaner, ukeplaner og individuelle planer, Samarbeid med familie og nære pårørende (herunder barn) og sosialt nettverk, Ettervern og samarbeid med andre etater, Selvmordsproblematikk, Tro, mening, håp, tilgivelse og livssyn. Rehabilitering relatert til pasienter med kronisk sykdom. Medisinske og naturvitenskapelige emner: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (5sp): Psykiatriske sykdommer, årsaker, diagnostisering og behandling, Psykofarmaka, Rus, rusavhengighet og rusbehandling, Rus og psykiatri, Dobbelindikasjon og dobbeldiagnoser, Symptomer og uttrykksformer ved psykiatriske lidelser og rusrelaterte lidelser. Samfunnsvitenskapelige emner: Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1sp): Lov om psykisk helsevern, Helse- og omsorgstjenesteloven. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, seminarer, refleksjonsgruppe, praksisstudie i psykisk helsevern eller rusomsorg. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning bestått praksisstudier i emne 3SplA psykisk helsevern eller rusomsorg, 8 uker (12sp) bestått prøve i medikamentregning (6.semester) skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (3sp) og 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjeneste (3sp), 5 timer (Eksamen avlegges i 6. semester, gir til sammen 6sp) Forutsetningen for å gå opp til eksamen er at studiekravene er godkjent, jfr. Eksamensforskriftens § 3 (1). Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes med gradert karakter A-E, F er ikke bestått Prøve i medikamentregning vurderes til Bestått/ikke bestått Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier Praksisstudier 8 uker følger Plan for praksisstudier Emne 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern. Praksis gjennomføres i ulike behandlingstilbud og institusjoner innenfor psykiske helse og rusomsorg. Eksamen i sykepleie I denne eksamen prøves kunnskaper fra alle fire hovedemner i Rammeplanen relatert til 3SplA og 3SplB. Eksamen avlegges i 6. semester og skal være bestått før start på «Forberedelse til yrkeslivet» i emne 3BA-Spl. Prøve i medikamentregning For å sikre at studenten behersker medikamentregning skal studenten gjennomføre en nettbasert prøve i medikamentregning på Its learning. Alle spørsmålene skal være rett besvart for å få 44 bestått. Prøven gjennomføres i 6. semester og skal være bestått før start på ”Forberedelse til yrkeslivet” i emne 3BA-Spl. PENSUM 3SplA og 3SplB Alvsvåg, H. (2010) På sporet av et dannet helsevesen : om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet. Oslo, Akribe. Fjørtoft, A.-K. (2012) Hjemmesykepleie : ansvar, utfordringer og muligheter. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24.juni 2011 nr 30, med endringer, sist ved lov av 21.juni 2013 nr. 82. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html Hummelvoll, J. K., & Dahl, T. E. (2012) Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. 7.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap.1, 3, 4-13, 16, 18, 20-22. Koslander, T., Lindstrom, U. Å. & Barbosa da Silva, A. (2012) The human being's spiritual experiences in a mental healthcare context; their positive and negative meaning and impact on health - a hermeneutic approach. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 27(3), 560-568. doi: 10.1111/j.1471-6712.2012.01067.x Langeland, E. (2012) Salutogenese som forståelsesramme i psykisk helsearbeid. I: Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 10. Lossius, K. red. (2012) Håndbok i rusbehandling : til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Lystrup, L. S. et al. (2006) Omsorgstilbud til hjemmeboende personer med demens. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(15), s.1917-1920. Martinsen, K. (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo, Akribe. Norsk sykepleierforbund. (2011) Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere : ICNs etiske regler [Rev. utg.]. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/ikbViewer/Content/785285/NSF-263428-v1-YERhefte_pdf.pdf *Nygaard, H. A. & Bondevik, M. red. (2012) Tverrfaglig geriatri : en innføring. 3. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 12, 16, 21, 23 -25, og 27. Polzer Casarez, R. L. & Engebretson, J.C. (2012) Ethical issues of incorporating spiritual care into clinical practice. Journal of Clinical Nursing, 21, (15‐16), 2099-2107 doi: 10.1111/j.1365-2702.2012.04168.x 45 Psykisk helsevernloven. (1999) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av 2.juli 1999 nr. 62 : med endringer, sist ved lov av 14.juni 2013 nr. 37. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html Simonsen, T., Aarbakke, J. & Lysaa, R. (2010-2012) Illustrert farmakologi. 3. utg. Bergen, Fagbokforlaget. Bind 1: Kap.10, 13. Bind 2: Kap. 3 Snoek, J. E., & Engedal, K. (2008) Psykiatri : kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. [Oslo], Akribe. Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet : psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. [Oslo], Gyldendal akademisk. s. 74 - 129. Vatne, S. (2006) Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo, Gyldendal akademisk. * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt. 46 Emne 3SAM-Spl Samfunnsvitenskap og sykepleie (utland eller innland, alternative valg) Studiepoeng: 15 Semester: 5. eller 6. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne beskrive og anvende grunnleggende begreper innen sosialantropologi i møte med fenomener i helsevesenet redegjøre for forskjeller, likheter og særtrekk mellom ulike kulturer, menneskesyn og helseog sykdomsforståelse forholde seg bevisst til egne holdninger i møte med andre kulturelle uttrykk, religiøs og etnisk bakgrunn redegjøre for sammenhenger mellom helse og samfunn, velferd og levekår redegjøre for helseutfordringer, satsingsområder, strategier og etiske dilemmaer i folkehelsearbeidet nasjonalt og globalt forstå sammenhengen mellom sykdomsrisiko og sykdomsutvikling, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid på individ- og samfunnsnivå beskrive helsefremmende, sykdomsforebyggende og rehabiliterende arbeid på ulike arenaer i helsetjenesten redegjøre for normalt svangerskap og komplikasjoner som kan oppstå ved svangerskap og fødsel innhente, analysere, problematisere og formidle sentralt fagstoff innenfor folkehelse, samfunn, helse, kultur og sosialantropologi relatert til sykepleie, skriftlig og muntlig kjenne til sentrale begreper innenfor transkulturell sykepleie reflektere over sykepleiefaglige utfordringer som følge av økt globalisering Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag: Vitenskapsteori og forskningsmetode (0,5sp): Epidemiologi og epidemiologisk forskning. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjeneste (4sp): Sykepleierens rolle og oppgaver i det forebyggende og helsefremmende arbeidet knyttet til ulike arenaer nasjonalt og globalt, Transkulturell sykepleie, Rehabilitering, Pasientprosessen, Barn som pårørende. Naturvitenskapelige emner: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (1sp): Det normale svangerskap, Komplikasjoner i svangerskapet, Fødsel. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Innføring i epidemiologi. Hygiene i et globalt perspektiv, Smittevernberedskap nasjonalt og globalt. 47 Samfunnsvitenskapelige emner: Psykologi og pedagogikk (1sp): Kultursensitivitet, Helsevesenet i møte med pasienter fra andre kulturer. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (1sp): Interkulturelle perspektiver, sentrale kulturbegreper, tolketjeneste, Etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. Sosiologi og sosialantropologi (3sp): Innføring i nasjonal og global folkehelse og sosialantropologi, historikk og helsefaglige utfordringer globalt og nasjonalt, helsebegreper, helsedeterminanter, helsepolitiske trender, helse- og menneskerettigheter, introduksjon til sentrale begreper relatert til kultur, kommunikasjon, etnosensitivitet og kulturrelativisme. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (3,5sp): Velferdsstat, velferdssamfunn, markedsstat, Helse- og sosialpolitiske veivalg, beslutningsprosesser og prioriteringer, Internasjonal helsepolitikk, Menneskerettigheter, Folkehelseloven. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, individuelle arbeid, muntlige presentasjoner og praksisstudier. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning obligatorisk tilstedeværelse ved seminar og gruppevirksomhet 4 ukers studie i inn- eller utland (5sp) gjennomført og godkjent studiekrav knyttet til: *global nursing (2sp) *refleksjonsnotat om helsefremming/sykdomsforebygging nasjonalt/globalt og framlegg i forbindelse med praktisk prosjekt eller praksisstudier i utland (2sp) *gruppebasert oppgave i folkehelse/global helse/sosialantropologi (6sp) Forutsetning for å gå opp til eksamen er at alle studiekrav er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften §3 (1) Vurderingsuttrykk: Godkjent / Ikke godkjent Beskrivelse av studiekrav Praksisstudier Praksisstudiene følger Plan for praksisstudier 3. studieår. Praksisstudier – muligheter for valg: Enten 4 ukers praksisstudier med fordypning i internasjonalt helsearbeid i utland, eller observasjonsstudier, hospitering og fordypning i forebyggende og helsefremmende arbeid på ulike arenaer i Norge. Noen studenter organiserer egne opplegg og søker høgskolen om godkjenning som ”free movers”. Studentene deler sine utenlandserfaringer ved faglige framlegg for studenter på en internasjonal kveld. De presenterer sine erfaringer, læringsutbytte og hvordan de er blitt utfordret sykepleiefaglig i møte med andre kulturer. I tillegg deltar alle studentene i 3. studieår i en ukes undervisningsopplegg med gruppearbeid og framlegg i tema ”global nursing”. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 7, 13, 14 og 15. 48 Global nursing Arbeidet er gruppebasert. Hensikten er å få større innsikt i andre lands helseutfordringer knyttet til helsedeterminanter. Arbeidet munner ut i et framlegg som skal godkjennes. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 4, 6, 11, 12 og 14. Refleksjonsnotat om helsefremming/sykdomsforebygging nasjonalt/globalt: Notatet skal vise refleksjoner over erfaringer og læringsutbytter i praksisstudier i utland/alternativt erfaringer fra praktisk prosjekt i innland. Studenter med praksis i Norge gjennomfører et praktisk prosjekt knyttet til temaer innenfor nasjonale helseutfordringer, og knytter refleksjonsnotatet til dette. For studenter med praksis i utland skal notatet inneholde refleksjoner over hvordan en forholder seg til egne holdninger i møte med andres kulturelle uttrykk, religiøs og etnisk bakgrunn. Videre reflekteres det over hvordan denne erfaringen kan anvendes i sykepleie generelt. Refleksjonsnotatet legges fram på refleksjonsdag med medstudenter og lærer. Refleksjonsnotatet vurderes etter kriteriene 1, 2, 5, 7 og 15. Folkehelse/global helse/sosialantropologi Gruppebasert arbeid. Gruppen velger en problemstilling innenfor folkehelse i et lokalt, nasjonalt eller globalt perspektiv. Problemstillingen belyses i forhold til strategier og arbeidsmåter i helsefremmende arbeid, der også sammenhengen mellom kultur, helse og sykdom blir problematisert. Besvarelsen skal ha en logisk oppbygning. Det skal kort redegjøres for metodisk framgangsmåte; det vil si hvordan gruppen har gått fram for å svare på oppgaven og hvilke kilder som er brukt. Det skal anvendes teoretisk, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Oppgaven skal inneholde innledning, metode, litteraturgjennomgang, drøfting og konklusjon. Akademiske skriveprinsipper skal følges (Se Søk&Skriv og oppgavetekniske retningslinjer for HDH)). Det gis en felles innføring i denne oppgaven og tema skal godkjennes av lærer. Oppgaven legges fram på studentseminar ved slutten av emnet og leveres til lærer for godkjenning. Arbeidet vurderes etter kriteriene 1, 2, 3, 5, 6, 8, 9, 10 og 14. PENSUM: Emne 3SAM Spl Claus, I. B. & Viken, B. (2004) Sykepleie og kulturell trygghet. Tidsskriftet Sykepleien, 92 (7), s. 40-43. Eckersley, R. (2006) Is modern Western culture a health hazard? International Journal of Epidemiology 35 (2), s. 252-258. *Gammersvik, Å. & Larsen, T. red. (2012) Helsefremmende sykepleie - i teori og praksis. Bergen, Fagbokforlaget. Kap 1- 3. Glavin K., Helseth S. & Kvarme, L. G. red. (2007) Fra tanke til handling : metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo, Akribe. Kap. 3.1 - 3.3 (s. 105-142), Kap. 4.5 - 4.7 (s.238-280). Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Meld. St. 34. (2012-2013). 49 Tilgjengelig fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20122013/meld-st-34-20122013.html?id=723818 *Holan, S. & Hagtvedt, M. L. red. (2010) Det Nye livet : svangerskap, fødsel og barseltid. 2. utg. Bergen, Fagbokforlaget Kap. 3, 4, 7, 11-15, 18, 20. *Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. red. (2009) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2, 9 - 12. Leininger, M. M. & McFarland, M. R. (2006) Culture care diversity and universality : a worldwide nursing theory. 2. utg. Sudbury, Mass., Jones and Bartlett. s. 4-63. Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet : om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo, Akribe. Kap. 2, 3, 4, 8, 9. Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2013) Epidemiologi. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-8. Molven, O. (2012) Sykepleie og jus. 4. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7 – 9, 16-17. Myskja, A. (2008). På vei mot en integrert medisin: en innføring i komplementær og alternativ behandling. Bergen, Fagbokforl. Kap. 2 -4. Romsland, G. I., Dahl, B. & Slettebø, Å. (2015) Sykepleie og rehabilitering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap. 1- 4 og 7. *Rugkåsa, M. & Brodtkorb, E. red. (2009) Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2.utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 5, 7-8. Skolnik, R. (2012) Global health 101. 2nd ed. Burlington, Mass., Jones and Bartlett Learning. Kap. 1-5, 9 og 15. Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2- 5. Thidemann, I. J. (2015) Bacheloroppgaven for sykepleiestudenter. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 4-13 Torsvik, M. & Hedlund, M. (2008) Cultural encounters in reflective dialogue about nursing care: a qualitative study. Journal of Advanced Nursing, 63 (4), s. 389-396. World Health Organization (1986) Ottawa Charter for Health Promotion. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/healthpromotion/conferences/previous/ottawa/en/index.html 50 World Health Organization (2007) New health threat in the 21st century. The world health report. Chapter 3. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2007/07_chap3_en.pdf World Health Organization (2008) The challenges of a changing world. The world health report. Chapter 1. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/whr/2008/chapter1/en/index.html Alternative lover og forskrifter: Folkehelseloven (2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 29, med endringer, sist 22.juni 2012 nr. 46. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-029.html Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) m.v. av 24. juni 2011 nr. 30, med endringer, sist ved lov av 21.juni 2013 nr. 82. Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-20110624-030.html * For dette bokverket er ikke forfatter(e) for det enkelte kapittel angitt 51 Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie) Studiepoeng: 15 Semester: 5. eller 6. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår. Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne vise respekt for pasienter og pårørende mht integritet, autonomi og behov for anonymitet vise reflekterte kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter og pårørende, både barn og voksne anvende kunnskaper om menneskets grunnleggende behov og vise hvordan disse kan møtes når pasienten bor hjemme og ikke kan ivareta dette selv utøve selvstendig, faglig begrunnet sykepleie med grunnlag i reflektert fagidentitet engasjere seg i og vise forståelse og respekt for pasientens og pårørendes situasjon vise reflektert og kritisk holdning til legemiddelhåndtering og reflektere over de spesielle utfordringene knyttet til hjemmesykepleie fremme helse, forebygge komplikasjoner og tilleggslidelser som følge av sykdom og behandling anvende ulike klassifikasjons- og dokumentasjonssystemer i sykepleie i tråd med gjeldende retningslinjer forstå betydningen av samhandlingsrelasjoner mellom helsetjenestens ulike nivå analysere og vurdere kliniske problemstillinger i lys av etiske prinsipper anvende kunnskaper i kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling innenfor kommunehelsetjenesten innhente, analysere og diskutere relevant forskningsbasert kunnskap med medstudenter og fagpersonalet i praksisstudier reflektere over diakonale utfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt ha et reflektert forhold til eget verdigrunnlag og livssyn redegjøre for organisering av kommunehelsetjenesten og relevant lovverk redegjøre for kjennetegnene ved offentlig-, privat ideell- og privat kommersiell helsetjeneste Innhold Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag Sykepleierens vitenskapelige grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie (2sp): Kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Sykepleiens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten (7sp): Beslutningsprosessen i møte med hjemmeboende pasienter, Etiske prinsipper i møte med hjemmeboende pasienter og deres pårørende, Møte med pasienten/bruker i eget hjem, Ulike pasientgrupper med sammensatte problemer, Ulike behov mht diagnoser, medikamenter, funksjonsbegrensing og helseproblem, Velferdsteknologi, Problemløsninger og beslutninger i møte med problemfylte pasientsituasjoner, Bruk av PPS ved aktuelle prosedyrer, Sykepleiedokumentasjon, Rutiner for kvalitetssikring og avviksmeldinger. 52 Medisinske og naturvitenskapelige emner Generell patologi, sykdomslære og farmakologi (3sp): Den hjemmeboende syke eldre, Pasienten med langvarig funksjonssvikt og/eller sammensatt sykdomsbilde utenfor institusjon. Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene (1sp): Hygiene i hjemmesykepleien, Behandling av infeksjonssykdommer i hjemmet, Ernæringshygiene i hjemmesykepleien. Samfunnsvitenskapelige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk (2sp): Etiske og politiske dilemma ved fordeling og prioritering i helsevesenet, Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, Ulike deler av kommunehelsetjenesten i bydelen/kommunen, Kommunal sosialpolitikk, Brukerperspektiv på velferdsstatens tjenester, Helse- og omsorgstjenesteloven, Folketrygdloven, Arbeidsmiljøloven. Studieformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, seminarer, refleksjonsgruppe, praksistudier i kommunehelsetjenesten/hjemmesykepleien. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning Bestått praksisstudier i Emne 3SplBSykepleie i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleie), 8uker (12sp) Bestått prøve i medikamentregning (6.semester) skriftlig individuell eksamen i sykepleie i 3SplA Sykepleie i psykisk helsevern (3sp) og 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjeneste (3sp), 5 timer (Eksamen avlegges i 6. semester, gir til sammen 6sp) Forutsetingen for å gå opp til eksamen er at studiekravene er godkjent. Jfr. Eksamensforskriften § 3 (1). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-E for bestått og F for ikke bestått på eksamen. Øvrige studiekrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nettbasert prøve i medikamentregning vurderes til bestått/ikke bestått. Hjelpemidler: Ingen Beskrivelse av studiekrav Praksisstudie Praksisstudie følger Plan for praksisstudier Emne 3SplB Sykepleie i kommunehelsetjenesten og gjennomføres i hjemmesykepleie Skriftlig individuell eksamen i sykepleie I denne eksamen prøves kunnskaper fra alle fire hovedemner i Rammeplanen relatert til 3SplA og 3SplB. Eksamen avlegges i 6. semester skal være bestått før start på ”Forberedelse til yrkeslivet” i emne 3BA-Spl. Prøve i medikamentregning Se beskrivelse under Emne 3SplA. Prøven er nettbasert. PENSUM se 3SplA 53 Emne 3BA-Spl Bacheloroppgave og forberedelse til yrkeslivet Studiepoeng: 13 + 2 Semester: 6. semester Forkunnskaper Gjennomført og bestått studiekrav 1. og 2. studieår. Bacheloroppgave: Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne forberede og følge opp et planlagt skriftlig prosjekt innenfor sykepleie redegjøre for og analysere sykepleiefaglig(e) problemstilling(er) anvende teoretisk-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap relatert til sykepleiepraksis vurdere kritisk vitenskapelige artikler som anvendes i eget arbeid anvende sykepleiefaglige begreper og teorier som basis for forståelse av sykepleie som fag og yrke vise etiske refleksjon i forhold til sykepleiefaglig tema og problemstilling anvende ”Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden” og diskutere hvordan disse kan anvendes i eget arbeid og i forskningsprosessen anvende etiske retningslinjer relatert til oppgaveskriving Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (5,5sp) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (0,5sp) Medisinske og naturvitenskapelige emner (2,5sp) Samfunnsvitenskapelige emner (4,5sp) Studieformer: Forelesning, selvstudie, prosjektplanseminar, gruppearbeid, diskusjonsgrupper på Itslearning. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning Tema og problemstilling Prosjektplan Deltakelse på prosjektplanseminar To individuelle veiledningstimer Bacheloroppgave (13sp) Vurderingsuttrykk Gradert karakter på bacheloroppgaven, bestått karakter A- E, ikke bestått er F. Beskrivelse av studiekrav Tema og problemstilling Ved starten av 5. semester presenteres rammer, arbeidsmåter og mål knyttet til bacheloroppgaven. Kullet deles inn i to puljer og skriver bacheloroppgaven i to ulike perioder i 6. semester. Innen gitte frister i 6. semester leverer studentene i pulje 1 og 2 inn oppgavens tema og foreløpig problemstilling for godkjenning i høgskolens eksamensutvalg. Hver student får tildelt veileder etter at tema og foreløpig problemstilling er godkjent. 54 Prosjektplanseminar, studentdrevne seminar, diskusjonsgrupper og veiledning: - Som del av veiledningen i forhold til bacheloroppgaven inngår et prosjektplanseminar med aktiv studentdeltakelse. Studentene presenterer her sine prosjektplaner for hverandre og får tilbakemeldinger fra medstudenter og veiledere. Det legges til rette for studentdrevne seminarer og diskusjonsgrupper på Its learning. Prosjektplan Prosjektplanen ferdigstilles innen oppgitte frister og legges frem for medstudenter og veiledere på prosjektplanseminaret. Studenten får tilbakemelding fra medstudenter og veiledere på prosjektplanen. Prosjektplanen skal være på ca. 1000 ord og skal inneholde: Tema for oppgaven, bakgrunn for valg av tema, relevans for sykepleie og mål og hensikt med oppgaven problemformulering og avgrensning metodisk tilnærming og vitenskapsteoretiske refleksjoner redegjørelse for hvordan etiske retningslinjer for oppgaveskriving skal ivaretas kort om aktuell teori og forskning forslag til oppgavens disposisjon framdriftsplan referanser Veiledning Prosjektplanseminaret er en del av veiledningen. I tillegg til seminaret er det et krav om at studenten møter forberedt til to individuelle veiledningstimer a 45 min. Det gis eventuelt mulighet til en tredje veiledning på 30 min. ved behov. Veiledning gis til avtalt tid på initiativ fra studenten. Bacheloroppgave Oppgaven skal leveres individuelt og ha et omfang av 10.000 ord +/- 10 %. Innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og vedlegg er ikke inkludert i dette omfanget. Innleveringstidspunktet blir kunngjort over Itslearning. Bacheloroppgaven skal leveres i 3 eksemplar i papirutgave som beholdes av høgskolen. I tillegg leveres oppgaven via Itslearning for plagiatkontroll. Studentene dekker selv utgifter til skriving, kopiering og innbinding. Fristen for innlevering kan forlenges med inntil 3 uker på bakgrunn av skriftlig søknad til administrasjonen hvor behovet for forlengelse er dokumentert. Forlenget frist gis kun ved sykdom hos studenten selv eller nærmeste familie, eller ved dødsfall i nær familie. Dersom kandidaten trekker seg fra eksamen skal dette meddeles skriftlig til høgskolen senest 1 uke før innleveringsfrist. Ved bedømming til ikke bestått, gis det mulighet til å skrive ny oppgave i løpet av påfølgende høstsemester. Kandidaten kan da ikke omarbeide oppgaven som ble bedømt til ikke bestått, men må skrive ut fra en ny problemstilling. Den nye problemstillingen kan velges innenfor det samme eller nytt tema. Etter skriftlig samtykke kan oppgaven bli gjort tilgjengelig for andre eller brukes i undervisning. Bedømmelse av bacheloroppgaven skjer i henhold til: tema og problemformulering skal være tydelig beskrevet og relevant for sykepleie det skal gjøres rede for hvordan kandidaten har gått fram for å samle ulike former for kunnskap i arbeidet med oppgaven, eksempel forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og 55 hvordan denne er anvendt. Herunder hvordan kandidaten har funnet litteratur og hvordan søk i referansedatabaser etter forskningsartikler er gjennomført, samt hvilke referansedatabaser det er søkt i. Både metodisk tilnærming og kilder skal vurderes kritisk. Det skal redegjøres for hvordan etiske retningslinjer er ivaretatt. det skal redegjøres for teori, begreper og forskning som er relevant for sykepleie og oppgavens problemformulering, og vises til sammenhenger mellom disse områdene. Oppgavens problemformulering skal drøftes i lys av aktuell erfaringsbasert-, teoribasert- og forskningsbasert kunnskap. Konsekvenser for sykepleie skal vektlegges. avhengig av tematikk skal kandidaten gjøre bruk av norsk- og internasjonal forskning oppgaven skal ha et norsk og engelsk sammendrag på 200-300 ord oppgaven skal ha 3-6 sentrale nøkkelord/keywords på norsk og engelsk som er særlig sentrale for oppgavens problemstilling. oppgaven skal følge anerkjente oppgavetekniske retningslinjer (se Søk&Skriv og Oppgavetekniske retningslinjer for HDH) oppgaven vurderes i forhold til: - selvstendighet, - dybde og bredde, - refleksjonsnivå - kreativitet, - språklig framstilling. For bacheloroppgaven i sykepleie er det ikke spesifisert eget pensum. I oppgaven skal studenten benytte aktuell litteratur fra alle de tre studieårene, og annen relevant litteratur. Søk etter aktuell forskningslitteratur inngår i dette. Forberedelse til yrkeslivet: Læringsutbytte Studenten skal etter endt emne kunne redegjøre for betingelser og prinsipper for god ledelse på ulike nivå i en organisasjon ha et reflektert forhold til sykepleiernes ansvar for ledelse av sykepleietjenesten forstå samhandlingsprinsipper i arbeidsfellesskap på ulike nivå i en organisasjon utvikle og vedlikeholde egen fagkompetanse og bidra til kritisk fagutvikling anvende anerkjente prinsipper for kvalitetsutvikling av fag og organisasjon utøve avansert BHRL, assistere ved AHLR, utøve grunnleggende førstehjelp og kunne gjøre rede for sykepleiers deltakelse i katastrofesituasjoner i tråd med sykepleiers ansvar og samfunnets krav redegjøre for hvordan diakoni kan virkeliggjøres i helsetjenesten bidra til diakonal og modig tjeneste i en sykepleiesammenheng reflektere over diakonale utfordringer lokalt, nasjonalt og internasjonalt bidra til diakonal og modig tjeneste i sykepleiesammenheng diskutere etiske dilemmaer i forhold til helse- og sosialvesenets organisering, beslutningsprosesser, prioriteringer og gjeldende lovverk Innhold Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (0,5sp): Diakonalt arbeid, forskning og fagutvikling. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (0,5sp): Ledelse i organisasjonen, ledelse i sykepleie; prinsipper, ansvar og plikter, kvalitetsutvikling, fagutvikling og å utvikle seg som fagperson. 56 Diakoni; modig tjeneste, diakoni i arbeid og i møte med urettferdighet. Medisinske og naturvitenskapelige emner (0,5sp): Førstehjelp og katastrofeberedskap. Samfunnsvitenskapelige emner (0,5sp): Sykepleierollen i et samfunnsperspektiv, endringskunnskap, repetisjon av relevant lovverk. Studieformer: Gruppearbeid, selvstudium, seminar, refleksjonssamlinger, praksisstudie. Studiekrav og vurderingsformer 90 % tilstedeværelse av obligatorisk undervisning Gjennomført og godkjent studiekrav (til sammen 2 sp) knyttet til: *førstehjelpsprosjekt *diakoni Beskrivelse av studiekrav Førstehjelpsprosjekt Prosjektet varer en uke. Her inngår teoretisk undervisning i førstehjelp, undervisning og øving i AHLR og katastrofeberedskap, foruten gjennomføring av praktiske førstehjelpsøvelser sammen med studenter og lærere i 1. studieår. Studentene lager case gruppevis, og alle studentene gjennomfører simuleringsøvelser med utgangspunkt i casene i løpet av øvelsesdagen. Hver gruppe veileder en annen gruppe og reflekterer sammen med lærer over gjennomføringen av casene de selv har laget. Ved dagens slutt er det felles oppsummering der både 1. og 3. årsstudenter og lærere deltar. Førstehjelpsprosjektet godkjennes etter kriteriene 1, 2, 3, 4, 5, 7, 12,14 og 16. Diakoni Tema er modige møter med seg selv og andre i en sykepleiesammenheng. Diakonidagene starter med undervisning og refleksjoner over hva mot er for den enkelte. Deretter arbeider studentene i grupper, og de har fremlegg for medstudenter hvor de sammen lærer og reflekterer. Studentene skriver et refleksjonsnotat der de beskriver og reflekterer sammen om hva de har lært om diakoni gjennom de tre studieårene, og hvordan dette vil være med på å prege praksisutøvelsen som ferdige sykepleiere (1.år: Møtene som forandrer, 2.år:Diakoni er handling, 3.år: Sykepleie – en modig tjeneste). Arbeidet skal godkjennes etter kriteriene 1, 4, 5, 7, 13 og 14. PENSUM: Emne 3BA-Spl Dunn, D. (2005) Substance abuse among nurses--defining the issue. AORN Journal, 82 (4), s. 573-582, 585-578, 592-596; quiz 599-602. Gjestad, R. (2003) Komplekse traumer hos barn og ungdom. Et sammendrag. White Paper from the National Child Traumatic Stress Network. Complex Trauma Task Force. Tilgjengelig fra: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artikler/ComplekseTraumer.pdf Hjort, P. F. (2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten : en lære-, tenke- og faktabok. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 6-10, 13. Jakobsen, R. (2005) Klar for fremtiden? : om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kirkerådet (2008) Plan for diakoni i Den norske kirke. Tilgjengelig fra: www.kirken.no 57 Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. red. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie : utenfor sykehus 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kyte, L. & Hauge, S. (2010) Mennesket i DRG-systemets bilde - helt eller stykkpriset og delt? Michael Quarterly, 7 (2), s. 234-243. Leenderts, T. A. (2014) Person og profesjon : om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 11-14. Norsk Resuscitasjonsråd (2010) Retningslinjer for Avansert Hjerte-LungeRedning AHLR (Voksne). Tilgjengelig fra: http://www.nrr.org/wp-content/uploads//2010/12/5.-AHLRretningslinjer-2010.pdf Stamsø, M. A. (2009) Velferdsstaten i endring : norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 2-3. 58 KRITERIER FOR VURDERING ved Bachelor i sykepleie 1. Viser sykepleiefaglig forankring 2. Ser sammenheng mellom teori og praksis 3. Er presis, nøyaktig og systematisk 4. Motiverer andre 5. Viser tilfredsstillende faglig utvikling 6. Viser selvstendighet og evne til kritisk tenkning 7. Reflekterer på forventet nivå over egen og andres erfaringer 8. Analyserer, tolker og vurderer faglige problemstillinger eller dilemma på et forventet kunnskapsnivå 9. Belyser relevante fagområder og begrep 10. Bruker anerkjent og relevant litteratur med korrekt henvisning 11. Kommuniserer godt muntlig 12. Gir konstruktiv kritikk og tilbakemelding 13. Viser evne til kommunikasjon og etisk adferd 14. Tar ansvar ved å være aktiv og deltagende 15. Har innsikt i egen læringsprosess og kompetanse 16. Har et godt håndlag 59
© Copyright 2024