Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den
Diakonhjemmet Høyskole Bachelor i sykepleie Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med grunnleggende behov? Kvalitativt intervju av fire sykepleiere. Kandidatnummer: 208 Kull: 11SYKDEL Antall ord: 10042 Innleveringsfrist: 25.9.2014 Kl. 10.00 Abstrakt Problemstilling: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? Teori: Virginia Henderson mener sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet i utførelsen av gjøremål som bidrar til god helse. Hun tar utgangspunkt i Maslows behovsteori. Omsorgsrelasjonen preges av empati, den er målorientert og basert på fagkunnskap. Den problemløsende metode benyttes når det utarbeides sykepleieplaner. Metode Kvalitativt intervju av fire sykepleiere som jobber innenfor avdeling for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Intervjuene omhandler sykepleie og grunnleggende behov. Diskusjon: Det er en omforent enighet i hva som defineres som grunnleggende behov. Det finnes flere hindringer som påvirker utøvelsen av sykepleie. Det stilles spørsmål om hvor stort ansvar en kortidsavdeling skal ha i forhold til ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov. Sykepleier bistår der pasienten selv ikke er i stand til å ivareta behovet. Konklusjon Sykepleiere må anerkjenne eget fag, kartlegge pasientens behov, veilede, utarbeide sykepleieplaner og jobbe relasjonelt. 2 Innhold 1. Innledning............................................................................................................................... 5 1.1 Begrunnelse for valg av tema ........................................................................................... 5 1.2 Problemstilling ................................................................................................................. 6 1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen .............................................................. 6 1.4 Begreper ........................................................................................................................... 7 2. Teori ....................................................................................................................................... 9 2.1 Rusforekomst ................................................................................................................... 9 2.2 Avhengighet ................................................................................................................... 10 2.3 Illegale stoffer ................................................................................................................ 11 2.4 Rusbehandling ................................................................................................................ 12 2.5 Sykepleie ........................................................................................................................ 12 2.5.1 Sykepleiens fokusområde ........................................................................................ 13 2.5.2 Sykepleiens innhold ................................................................................................ 14 2.5.3 Sykepleiens funksjon............................................................................................... 14 2.5.4 Virginia Henderson ................................................................................................. 14 2.5.5 Grunnleggende sykepleie ........................................................................................ 15 2.5.6 Kroppen ren og velstelt ........................................................................................... 18 2.6 Motivasjon ...................................................................................................................... 20 2.7 Etikk ............................................................................................................................... 20 3. Metode .................................................................................................................................. 22 3.1 Innhente data .................................................................................................................. 22 3.2 Informantene .................................................................................................................. 24 3.3 Analysere data ................................................................................................................ 25 3.4 Metodekritikk ................................................................................................................. 25 4. Funn ...................................................................................................................................... 27 4.1 Besvarelse 1.................................................................................................................... 27 4.2 Besvarelse 2.................................................................................................................... 29 4.3 Besvarelse 3.................................................................................................................... 30 4.4 Besvarelse 4.................................................................................................................... 32 5. Drøfting ................................................................................................................................ 33 5.1 Grunnleggende behov .................................................................................................... 33 5.2 Grunnleggende sykepleie ............................................................................................... 35 5.3 Hindringer for utøvelse av sykepleie.............................................................................. 36 5.4 Tilnærmingsmåter og relasjonsbygging ......................................................................... 38 5.5 Kroppen ren og velstelt .................................................................................................. 39 6. Konklusjon ........................................................................................................................... 42 Litteraturliste ............................................................................................................................ 43 Vedlegg 1 Forslag sykepleieplan Ola ....................................................................................... 48 Vedlegg 2 Informasjon til informanter ..................................................................................... 49 3 Vedlegg 3 Intervjuet ................................................................................................................. 50 Vedlegg 4 Informantenes besvarelser ...................................................................................... 52 Vedlegg 6 Litteratursøkeskjema............................................................................................... 60 Vedlegg 7 Litteratursøkehistorikk ............................................................................................ 61 4 1. Innledning Jeg jobber deltid i døgnenhet stoffavhengighet, avrusing og utredning. Dette er en tverrfaglig døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Pasientene har utviklet misbruk eller skadelig bruk til illegale stoffer. Mange har i tillegg til avhengighet, destruktive tenkesett, kaospreget liv og få eller ingen grenser for seg selv. Enkelte har opplevd en barndom preget av omsorgssvikt knyttet til fysisk mishandling, seksuelt misbruk eller neglisjering. Dette kan gi store skader og medføre skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. Mange har utfordringer knyttet til håndtering av vanskelige følelser. 1.1 Begrunnelse for valg av tema En av pasientene jeg har møtt er den 20 år gamle Ola. Han er inne til avrusing og skal videre i langtidsbehandling. Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen ganger. Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med. Stefaren er fast bruker av metadon. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Han sier han har en kjæreste som ikke har rusproblemer. Ola vokste opp i 18 ulike fosterhjem. Tidlig i tenårene levde han i perioder på gaten. Han har ikke fullført videregående, han har ikke jobb og han lever på sosial stønad. Ola har en drøm om å studere eiendomsmegling. Ola har svært dårlig tannstatus. Tennene bærer preg av mangelfull tannstell som følge av rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt. Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. I tillegg drikker han brus hver dag og til alle måltider. Ola virker til å ha utflytende grenser. Han er observert på avdelingen med bena på bordet, røykende med e- sigarett og lyttende til høy musikk. Musikken han hørte på dreide seg om dop, rus og kriminell adferd. 5 Dagen før utreise har Ola vært på enheten i to uker. Han tilbys å vaske klær, men forteller at han ikke har behov for dette. Han har heller ikke vasket klær mens han har vært på avdelingen. Ola forteller ved avreise at han har store smerter ved vannlating. Smertene oppsto før han kom til enheten. Da Ola har pakket og reist fra avdelingen ryddes rommet og gjøres klart til neste pasient. Sengetøyet er flekkete av smuss, doen er tilgriset og det ligger skitne håndkle på badegolvet. Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse. Pasienter som han, med skjevutvikling, kan virke utfordrene på personalgruppen. Følelser som avmakt, fortvilelse og håpløshet kan spre seg. Ola har store kunnskapshull og manglende ferdigheter, som barn med normalutvikling lærer tidlig i oppveksten. Hvordan kan sykepleier hjelpe Ola og samtidig sikre at han blir behandlet som et voksent selvstendig individ med rett til selvbestemmelse, verdighet og integritet. Hvor mye ansvar bør en kortidsavdeling på sykehus ta med tanke på habilitering og rehabilitering av denne pasientgruppen. Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å skjøtte grunnleggende behov. 1.2 Problemstilling Problemstillingen jeg har valgt er: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? 1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen Oppgaven tar utgangspunkt i unge myndige mennesker med rusmiddelavhengighet og skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. De er inne til avrusing på sykehus for en periode på to til tre uker. 6 Oppgaven tar for seg områdene grunnleggende behov, grunnleggende sykepleie, hindringer for utøvelse av sykepleie og hva det betyr å holde kroppen ren og velstelt. Funnene i oppgaven baseres på besvarelser fra intervju av fire sykepleiere. Jeg hadde et ønske om å ta med historien til Ola underveis i oppgaven. Jeg har derfor benyttet korte setninger fra innledningen i enkelte kapitler. 1.4 Begreper Sykepleie: Jeg velger å benytte Virginia Hendersons (1997:9) definisjon av sykepleie: Sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de gjøremål, som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredelig død), noe han ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å gjøre dette på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig. Rusmiddelavhengighet: Fenomenet rusmiddelavhengighet kan forstås på ulike måter. Tidligere tok man utgangspunkt i at avhengighet hadde en psykologisk og sosialvitenskaplig tilnærming. I dag har avhengighet en stadig sterkere forankring i biologisk og medisinsk tenkning (Nesvåg 2012). Det nevrobiologiske perspektivet forkarer fenomenet ut ifra at rusmidler gir hjerneorganiske endringer som påvirker bruken av rusmidler (Nesvåg 2012). Det psykologiske perspektivet forklarer rusavhengighet ut ifra en tre trinns modell utarbeidet av Robert West. Det starter med en stadig avveining mellom den kortsiktige gevinsten ved rus og den langsiktige gevinsten det vil være å avstå fra rus. Det neste trinnet bærer preg av et tvangsmessig forhold til rus. Rusmidlene overtar og stimulerer belønningssystemet – i tillegg reduserer impulskontrollen. Tilslutt oppstår en vanemessig adferd hvor abstinensene opptrer ved opphør av inntak (Nesvåg 2012). 7 Det sosiokulturelle perspektivet ser på avhengighet ut ifra omgivelsene vi lever i og miljøet vi er en del av. Rusmidler kan være med på å definere hvem vi er som personer, også kalt sosiokulturell avhengighet (Nesvåg 2012). Pasient: Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 definerer en pasient som: ”en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle”. Grunnleggende behov: Oppgaven tar utgangspunkt i Abraham Maslows behovshierarki om menneskers behov. Han opererer med mangel - og vekstbehov. Mangelbehovene beskriver de felles menneskelige grunnleggende fysiologiske behovene, som er legemlige behov, trygghet, sikkerhet og sosiale behov. Vekstbehovene omhandler aktelse og selvaktualisering (Nordhelle 2010a). 8 2. Teori Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig. Frysninger, varmetokter, vondt i leddene, influensasymptomer og kriblinger i bena.1. 2.1 Rusforekomst I følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er det vanskelig å si eksakt hvor mange rusavhengige av illegale stoffer som finnes i Norge. Tilgengelige tall er bygd på estimater. I 2011 var det rundt 10 000 sprøytemisbrukere. Det store flertallet av disse brukte heroin (SIRUS 2011). Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) rapporterer at rundt en firedel av Europas voksne befolkning har på et eller annet tidspunkt prøvd et illegalt rusmiddel, som tilsvarer ca 80 millioner personer. Cannabis er det stoffet flest bruker (EMCDDA 2014:33). Kokain er det mest brukte illegale sentralstimulerende middelet i Europa – og det anslås at 2,2 millioner personer i aldersgruppen 15 – 34 år har brukt kokain siste året. Dette tilsvarer 1,7 % av denne aldersgruppen (EMCDDA 2014:38). Det er estimert 2,1-3,9 tilfeller per 1000 av problematisk bruk av opioider i Norge. 7038 klienter mottar substitusjonsbehandling (EMCDDA 2014:73). Antall narkotikainduserte dødsfall i Norge er stabilt. I perioden 2002 og frem til 2012 var antallet dødsfall per år 266. I 2012 døde 246 personer. 78 % av dødsfallene var knyttet til bruk av opioider (SIRUS 2013). 1 Utsagn fra informant 9 2.2 Avhengighet Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med. Stefaren er fast bruker av metadon. Mange av de som utvikler avhengighet bruker rusmidler for å mestre vanskelige opplevelser. Dette kan være belastninger knyttet til depresjon, høyt konfliktnivå og rus. I tillegg kan det være svært vanskelig å vokse opp i dysfunksjonelle familier (Christiansen 2012). Avhengighet er forbundet med kroppslige fysiologiske reaksjoner. Den rusmiddelavhengige vil bruke stadig mer tid og krefter på å innta og å skaffe tilveie stoff. Personen vil utvikle abstinenser, som er fysiske kroppslige reaksjoner – dersom inntaket opphører. De mest vanlige abstinensplagene er uro, skjelving, svetting, angst og rastløshet (Aarre, Bugge og Juklestad 2012:203). Rusmiddelmisbruk og avhengighet har egne koder i ICD – 10 kodesystem. Her skilles det mellom stoffene som inntas, mellom skadelig bruk og avhengighet. ICD-10 er et internasjonalt standardisert kodesystem hvor alle sykdommer og relaterte helseproblem har spesifikke koder (Helsedirektoratet 2014). Alle typer avhengighetsskapende stoffer påvirker belønningssenteret i hjernen. Belønningssenteret kalles det mesolimbiske systemet. Innenfor dette område frigjøres dopamin og det skjer en regulering av lystfølelse og motivasjon. Området er svært sentralt i utviklingen av avhengighet (folkehelseinstituttet 2014). Rusmidler stimulerer til kraftig frigjøring av dopamin og kan derfor medføre risiko for utvikling av tilvenning, misbruk og avhengighet (Aarre m. fl. 2012:204). Ved dopaminfrigjøring og lystfølelse oppnås det som på engelsk kalles ”liking”. Dette stimulerer til et ønske om å gjenta handlingen – man får en såkalt ”wanting” effekt. Denne mekanismen er sentral både i menneskers overlevelsesevne og i utviklingen av rusmiddelavhengighet. Disse to biologiske fenomenene opptrer samtidig, men omvendt proporsjonalt. ”Wanting” blir stadig sterkere og ”liking” stadig svakere. Dette skjer fordi hjernecellene tilpasser seg rusinntaket og man må innta stadig større dose for å oppnå samme ruseffekt. Dette kalles toleranseutvikling. De mest vanlige avhengighetsskapende stoffene er 10 nikotin, alkohol, narkotiske stoffer og legemidler som for eksempel sovemidler, sterke smertestillende og beroligende midler (Folkehelseinstituttet 2014). 2.3 Illegale stoffer Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen ganger. De sentralstimulerende midlene består blant annet av amfetamin, metamfetamin og kokain. De har en oppkvikkende effekt. Stoffene påvirker hjernen, hjertet, kretsløp, lunger og andre organ. Inntaksmåte og dose størrelse har betydning for hvordan virkningen blir. Midlene gir våkenhet, lykkefølelse, økt- puls, -blodtrykk og -respirasjon, samt vanligvis utvidede pupiller. Stoffene kan også gi feber, svetting, uregelmessig puls, hodepine, hjertesvikt, kramper og svimmelhet. Det kan utvikles paranoide vrangforestillinger, amfetaminpsykoser og andre former for psykisk sykdom. I tillegg utvikles ofte underernæring, vitaminmangel og søvnløshet. Enkelte blir svært aggressive under psykose. Mange utvikler hepatitt som følge av urent brukerutstyr ved injeksjon. Ved avvenning oppleves ofte dyp depresjon med økt risiko for selvmord (Helsedirektoratet 2010:2 - 5). Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Stoffet inntas enten som røyk eller per os. Virkningen er gledesfølelse, latter, taleflom, endret sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Symptomene på inntak av rusmiddelet er økt pulsfrekvens, røde øyne, tørr munn og økt behov for sukker. Store doser kan gi redusert hukommelsen, unøyaktighet og redusert forståelse. Det forekommer akutte depresjoner, angst og forfølgelsesforestillinger både ved korttidsbruk og ved enkeltstående inntak av stoffet. Langvarig bruk av stoffet kan utløse psykoser hos utsatte personer. Symptomene ved avvenning er irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet. Ved utvikling av avhengighet øker risikoen for bruk av andre stoff. Cannabis er det mest brukte illegale stoffet i Norge (Helsedirektoratet 2010:15 - 18). Hallusinogenestoffer er samlebetegnelse på stoff som påvirker sentralnervesystemet. Det kan fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Stoffet finnes både i naturlig form og kan fremstilles syntetisk. Den største faren med stoffene er den uforutsette virkningen. Det kan oppstå kroniske psykoser ved inntak (Helsedirektoratet 2010:19 - 21). 11 Opioider virker dempende på nervesystemet. Opioider er en felles betegnelsen på stoffer som stammer fra opiumsvalmuen. Heroin er kunstig framstilt med tilsvarende virkning. Opium inneholder stoffene morfin og kodein som brukes mot sterke smerter i medisinskbehandling. Inntaksmåten er per os, injisering eller det kan sniffes. Virkningen er velbehag, nedsatt selvkritikk og likegladhet. Grunnleggende behov spiller liten rolle. Pupillene blir små. Store doser gir redusert respirasjon, huden blir kald, klam og cyanotisk. Det kan oppstå pustestans og overdose med dødelig utgang. Langvarig bruk kan gi hjerneskade, følelsesmessig ubalanse og liten tiltakslyst. Ved avvenning oppstår angst, uro, rastløshet, brekninger, feber, diaré, tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og svette. De fysiske abstinenssymptomene avtar gradvis i løpet av 10–20 dager (Helsedirektoratet 2010:22 - 25). 2.4 Rusbehandling Ola er inne til avrusing og skal videre i langtidsbehandling. Dagens rusbehandling er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling innbefatter avrusning, akutt behandling og utredning poliklinisk eller i institusjon. Rusmiddelavhengige kan i enkelte tilfeller holdes tilbake og behandles mot eget samtykke. Dette er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven § 10. Pasienter med behov for rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, søkes inn enten via NAV i kommunen eller via fastlege (Helse- og omsorgsdepartementet 2013). 2.5 Sykepleie Ola sier han vokste opp i 18 ulike fosterhjem. En viktig helsefremmende faktor er evnen til å oppfatte verden som rimelig forutsigbar og sammenhengende, også kjent som uttrykket sence of coherence. Barnets utvikling i deres første leveår har stor betydning for hvordan helsen blir senere i livet (Mæland 2012:74). Svikt i behovstilfredsstillelse og omsorg kan forårsake uopprettelige skader på kropp og sjel. Barnet utvikler sitt selv og vokser gjennom tilknytning til nære omsorgspersoner (Kristoffersen og Nortvedt 2008). 12 Det har en positiv innvirkning på sence og coherence, dersom mennesker opplever sosial støtte og integrasjon. I tillegg er det viktig å ha relasjoner som gir mulighet for å kunne yte omsorg til andre (Langeland 2009). Sosialisering er en viktig forutsetning for at individet finner egen identitet og selvforståelse. Sosialiseringen følger oss gjennom hele livet og danner grunnlaget for våre tanker, handlinger og hvordan vi møter andre mennesker. Den første sosialiseringen, primærsosialisering, skjer som barneoppdragelse i hjemmet. Da integreres samfunnets normer overfor barnet (Dalland 2010a:44-45). Når barnet starter i barnehagen og senere på skolen vil disse institusjonene ta en stor del av ansvaret for barnets videre sosialisering, også kalt sekundærsosialisering. Skolen vil kunne forsterke familiens sosialisering, når det er samsvar mellom familiens og skolens holdninger i viktige spørsmål. Begge arenaene bidrar til at barnet utvikler den samme identiteten i begge miljøene og det oppleves meningsfylt for barnet (Dalland 2010a:46). Dalland hevder at dersom barnet opplever andre regler på skolen enn i hjemmet kan dette medføre liten påvirkning for skolen og primærsosialiseringen forblir uendret (ibid). Det skilles mellom to former for sosialisering: den ubevisste tilpasningen og den bevisste tilpasningen som kalles dannelse. Et tilpasningsorientert menneske innordner seg, avpasser og tilpasser seg. Mennesket blir et objekt som lar seg styre og kontrollere. Dannelsessosialisering åpner for refleksjon og vurdering. Det gjør mennesket til et selvstendige tenkende individ (Dalland 2010a:47 - 49). 2.5.1 Sykepleiens fokusområde Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse. Sykepleiens fokus er beskrevet forskjellig av de ulike sykepleieteoretikerne. Virginia Henderson vektlegger grunnleggende behov. Sentrale trekk hos alle sykepleieteoretikerne er menneske, pasienten og helsetilstanden. Målet for sykepleien er helse, livskvalitet og 13 mestring. I tillegg er omsorg for den syke et viktig mål i seg selv (Kristoffersen, Nortvedt og Skaug 2008). Utgangspunktet for utøvelse av sykepleie er pasientens behov. Handlingene sykepleier utøver må være faglige forsvarlig. Fagkunnskapen må være forankret teoretisk i enten naturvitenskap, samfunnsvitenskap eller humanistiske fag (Kristoffersen m.fl.2008). 2.5.2 Sykepleiens innhold Ola har en drøm om å studere eiendomsmegling. Sykepleiens verdigrunnlag er nedfelt i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Den legger grunnlaget for hvordan sykepleiere skal opptre overfor pasienter, på arbeidsplassen, mot kollegaer og i samfunnet. Sykepleiens grunnlag handler om respekten for enkeltmenneskets liv og iboende verdighet. Dette grunnlaget skal prege praksis. Sykepleien har et helhetlig menneskesyn som baseres på barmhjertighet, omsorg, respekt og grunnleggende menneskerettigheter (Norsk sykepleieforbund 2011). 2.5.3 Sykepleiens funksjon Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å skjøtte grunnleggende behov. Sykepleierens funksjons og ansvarsområde kan grupperes ut i fra hvilken hensikt sykepleieren har av å utføre de praktiske handlinger. Sykepleiens behandlende funksjon rettes mot mennesker med akutt eller kronisk helse eller funksjonssvikt. Sykepleie i denne funksjonen består i å ivareta pasientens grunnleggende behov når han ikke er i stand til å ivareta dette selv som følge av manglende ressurser. Ressursene kan være manglende krefter, utholdenhet eller manglende kunnskap, vilje og motivasjon (Kristoffersen m.fl. 2008). 2.5.4 Virginia Henderson Virginia Henderson levde fra 1897-1996. Hun var av de første sykepleierne som forsøkte å beskrive sykepleiens særegne funksjon. Hennes behovsteori har hatt stor betydning for flere 14 senere sykepleieteorier (Kristoffersen 2008). Henderson viser ved sin sykepleiedefinisjon til nødvendige gjøremål som er viktig for helse, helbredelse og til en fredfull død. Blant annet mener hun at sykepleie er: ”Å hjelpe pasienten med å holde kroppen ren og velstelt og å beskytte huden” (Henderson 1997:27). Behovsteorien tar utgangspunkt i allmennmenneskelige og grunnleggende behov som defineres med utgangspunkt i Maslows behovshierarki (Kirkevold 1998:102). Behovene er felles for alle, men de vektlegges, tolkes og tilfredstilles ulikt av hver enkelt. Denne ulikheten avhenger av kultur, sosial bakgrunn og ståsted (Kristoffersen 2008). Virginia Henderson mener alle medlemmene i behandlingsgruppen må betrakte pasienten som den sentrale skikkelsen. Behandlingsgruppens intervensjoner vil være bortkastet, dersom den syke selv ikke forstår, aksepterer eller bidrar i behandlingsprogrammet. Dess raskere pasienten selv klarer å delta i programmet, dess raskere vil han klare å gjenvinne egen helse (Henderson 1997:12). 2.5.5 Grunnleggende sykepleie Sengetøyet var flekkete av smuss, doen var tilgriset og det lå skitne håndkle på badegolvet. Når vi møter mennesker i situasjoner hvor deres helse og velvære er truet må sykepleieren treffe mange beslutninger. Det må tas mange avgjørelser, både sammen med pasienten og noen ganger på vegne av pasienten. Sykepleierens oppgave er å vurdere situasjonen, finne gode løsninger som fremmer helse og velvære og som bevarer liv. Den problemløsende metode er et redskap som sykepleier kan benytte når det oppstår en sykepleiesituasjon. Årsaken til situasjonen kan være mange, men pasienten har et ønske om å kvitte seg med problemet eller å overvinne det (Skaug og Andersen 2008). Den problemløsende metoden har fem faser. Datasamling. Sykepleier innhenter opplysninger gjennom samtale, intervju, observasjon og undersøkelse. Dataene som innhentes må være relevante, nødvendige, tilstrekkelige og gyldige (Skaug og Andersen 2008). Opplysningene kan også beskrives som subjektive -, 15 objektive -, historiske - og aktuelle data. Hva som innhentes vil blant annet være avhengi av pasientens problem, hvor en jobber og hvilke problemstillinger som dominerer på arbeidsplassen (Heggdal 2006:138-141) Problemidentifisering. Sykepleier identifiserer hva den uønskede situasjonen består i (Skaug og Andersen 2008). Mål. Klargjøring av mål, både kortsiktige og langsiktige (Skaug og Andersen 2008). Sykepleiehandlinger. Sykepleieintervensjoner gjennomføres for måloppnåelse. Her kan Nursing Interventions Classification (NIC) være et godt hjelpemiddel for å sikre strukturert dokumentasjon av intervensjonene og denne kan anvendes på alle områder av klinisk praksis (Dahl, Heggdal og Standal 2008). Evaluering. Under denne fasen vurderes det om handlingene fører til det ønskede resultatet (Skaug og Andersen 2008). Alle fasene i den problemløsende metoden påvirkes gjensidig av hverandre (Skaug og Andersen 2008). Den problemløsende metoden et ypperlig verktøy som kan brukes sammen med pasienten. Dessverre blir ofte ikke sykepleietiltakene beskrevet i journalen. Dette kan ses i sammenheng med at sykepleiere ikke anerkjenner eget fag (Hofstad 2014). Ved opparbeidelse av en god relasjon mellom Ola og sykepleier baseres denne på sykepleiens verdigrunnlag; barmhjertighet, nestekjærlighet og omsorg. Sykepleier må opparbeide tillit, dette kan oppnås med respekt og forståelse for pasientens situasjon. Sykepleier må evne å vise empati og innlevelse. Mennesker er sårbare i handlinger overfor hverandre og sykepleier har et stort ansvar overfor pasientene for å ivareta relasjonen på en god og tilfredsstillende måte (Kristoffersen og Nortvedt 2008). Når tilliten er opparbeidet fører det til at makten flyttes fra en person og over til en annen. Tillit gir makt til å handle på vegne av og til det beste for pasienten (Fuggeli 2011). En relasjonsbasert omsorgsetikk legger til grunn at mennesker, særlig møte mellom sykepleier og pasient er asymmetrisk i relasjonen. Den ene parten har mer makt enn den andre, og den 16 ene er mer sårbar og avhengig en den andre. Asymmetrisk relasjon stiller stort krav til respekt, innlevelse og hensyntaken (Johannessen, Molven og Roalkvam 2007:33). Mennesket må ses i sammenheng med, og som en del av relasjonene de befinner seg i. Mennesket vil tilstadighet befinne seg i avhengighet og i henvisthet til andre. Noen har sterke sosiale nettverk og gode familiebånd, som virker positivt ved sykdom og rehabilitering. Andre er omgitt av relasjoner preget av mangler og er henvist til samfunnets pleie og omsorg. De er derfor mer avhengig av at omsorgsrelasjonen preges av mening, forutsigbarhet og trygghet. Viljen til å gå inn i rehabiliteringsprosesser og til å bli frisk henter den enkelte i stor grad gjennom viktige sosiale nettverk (Johannessen m. fl. 2007: 32). Nærhet overfor pasientene er viktig for å kunne hjelpe på en god måte. Denne nærheten må være profesjonell og ikke bli privat. Det arbeidet man utøver på vegne av brukerne, skal samtidig være på vegne av samfunnet. Man må forholde seg til rammer, lover og regelverk som gjelder for hjelpen man yter (Ekeland 2010). Den profesjonelle omsorgsrelasjonen innehar empati, er basert på fagkunnskap og den er målorientert (Eide og Eide 2011:36). Når sykepleier viser empati påvirkes hun selv av den andres situasjon. Dette kan medføre en tolkning og forståelsesendring av situasjonen (Kristoffersen og Nortvedt 2008). Selve begrepet empati kommer fra det greske ordet empatheia og kan oversettes med samfølelse eller innlevelse. I profesjonell sammenheng kan empati forstås som en ”følelsesmessig forståelse av den andre kommuniseres tilbake – verbalt, nonverbalt eller gjennom handling.” (Eide og Eide 2011:37). Enkelte av de rusmiddelavhengige pasientene har mellommenneskelige utfordringer. Noen har utagerende adferd og aggresjonsproblematikk. Vold og trusler om vold kan være et hinder i forhold til å tilby sykepleie. Det kan skape frykt for egen sikkerhet, engstelse og være en følelsesmessig påkjenning. Den terapeutiske relasjonen kan dermed påvirkes negativt. Sykepleiere har en viktig rolle overfor denne pasientgruppen. Sykepleiere bør ha en skadereduserende tilnærming og den bør være pasientsentrert (Ford 2011). 17 2.5.6 Kroppen ren og velstelt Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. Hva som ligger i begrepet ren og velstelt vil variere fra person til person. Enkelte vil ikke føle seg ren og velstelt før de har fått sin daglige dusj. Andre har liten struktur på daglig vask. Årsaken kan være sosiokulturelt betinget som for eksempel ved rusmiddelavhengighet. Det kan også skyldes manglende kunnskap om betydningen av personlig hygiene. Personlig hygiene består av både et fysisk- og mentalt behov. For at huden skal ivareta sin beskyttende form trenger den å være ren og velstelt. Det å være ren og velstelt har i tillegg betydning for hvordan andre oppfatter oss (Dalheim m.fl. 2008). Huden er kroppens største organ. Den er en viktig del immunforsvaret som beskytter oss mot patogene mikroorganismer. Huden har stor betydning for kroppens temperaturregulering, den et viktig sanseorgan og den deltar i D – vitamin produksjonen (Sand mfl. 2009:96). En viktig forutsetning for å kunne ivareta den personlige hygienen er at pasienten besitter både indre og ytre ressurser. De indre ressursene består av fysiske krefter, utholdenhet, koordinasjon og finmotorikk. De ytre ressursene består av ytre forutsetningene som tilgang på vann, såpe, tannbørste og håndkle (Dalheim m.fl. 2008). Det er ikke alle som føler behov for å vaske seg. Det er en selvfølge at sykepleier respekterer pasientens ønsker og valg, men samtidig må sykepleier motivere pasienten til gode rutiner, med tanke på ren og velstelt kropp (Dalheim m.fl. 2008). Svette fra apokrine kjertler i genitale områder, under armhulen og i øregangene gir vond lukt, fordi nedbrytningen påvirkes av bakterier. Disse områdene må rengjøres daglig med såpe og vann (Dalheim m. fl. 2008). Det kan være vanskelig å snakke med pasienten om at de ikke dusjer og lukter vondt. Ofte kan det virke lettere å nærme seg de svake og lavt fungerende, enn de som er oppegående og tilsynelatende har et godt fungerende funksjonsnivå. De pasientene som vegrer seg mot å dusje kan lett skape sin egen isolering. Mange har mistet håpet. Sykepleien som gis overfor denne pasientgruppen må oppleves positiv og uten krenkelse av pasientens integritet. Det er i tillegg viktig å gi det lille ekstra, slik at pasienten opplever håp for fremtiden (Nilsson 2011). 18 Slimhinnen i munnhulen skal normalt være hele, rosa, fuktige og uten belegg. Tungen skal ha synlige papiller. Tannkjøttet skal være lyserødt og fast. Spyttet skal være vannaktig. Tegn på utilstrekkelig stell av tenner og munnhule er plakk, matrester mellom tennene, rødme i overgangen mellom tenner og tannkjøtt, samt blødning i tannkjøttet. Pasientens ånde skal ikke være sjenerende, dette kan tyde på infeksjon eller dårlig munnhygiene. Av hensyn til tannhelsen bør det daglige inntaket av sukker være minimal (Dalheim m. fl. 2008). En frisk munnhule med fine rene tenner har mye å si for tyggefunksjon, det å kunne snakke, for utseende og velværets del. Tannpuss bør gjennomføres to ganger i døgnet. Tannpuss fjerner plakk, belegg, forebygger både karies og tannløsning. Tannkremen bør inneholde fluor som forebygger hull i tennene. Hver tannpuss bør vare minimum to minutter. Det anbefales at tannpussen er systematisk og strukturert, slik at alle tennene blir pusset (Dalheim m. fl. 2008). Rusmiddelmisbrukere har et høyt inntak av tilsatt sukker i kosten, og har en sterk preferanse for søtsaker. Studier har vist at rusmiddelmisbruk, og særlig misbruk av heroin, gir søthunger. De har økt risiko for å utvikle dårlig tannhelse. Årsakene til dette er munntørrhet på bakgrunn av medikamentmisbruk, dårlig munnhygiene og høyt inntak av sukker. Mange sliter med smerter i munnhulen og mangler tenner. Dette gjør det vanskeligere å tygge og det påvirker matvarene som velges (Arntzen 2012). Sviktende spyttsekresjon disponerer for orale sykdommer. Det er viktig å behandle munntørrhet. Ikke-medikamentelle tiltak rettet mot lidelsen er spraypreparater som fås kjøpt på apoteket. Produktene inneholder kunstig spytt. Dessuten fungerer det fint å drikke vann, regelmessig, i små slurker. Tygge- og/eller smaksstimuli kan øke spyttsekresjonen. Pasienter med egne tenner bør bruke fluorholdige sugetabletter eller tyggegummi. Sukkerholdige preparater bør unngås (Løkken og Birkeland 2005). Det er ofte både dårlig kosthold og tannhygiene, ikke rusmiddelene i seg selv, som er årsaken til den dårlige tannhelse. Bruk av rusmiddel medfører økt behov for væskeinntak og mange drikker brus eller jus hele tiden. De får derfor i seg svært mye sukker og syre, som gir økt karies. Forebygging er den viktigste behandlingen, når det gjelder tannhelse. De som jobber med rusmiddelavhengige har et ansvar for å formidle kunnskap om kosthold, renhold og tannhelse (Frimand 2009). 19 2.6 Motivasjon Motivasjon er de faktorene som påvirker oss til handling. All adferd ses på som motivert. Motivasjon deles i indre - og ytre motivasjon. Den indre motivasjonen er hva vi tenker, føler og hvilke planer vi har. Den ytre motivasjonene er hvilke ytre stimuli som gir handling (Helsedirektoratet 2012). Abraham Maslows motivasjonsteori er sentralt innenfor helhetlig tenkning om menneskers behov. Teorien ble utviklet i 1962. Når basisbehovene dekkes kan individualiteten dyrkes og utvikles. Vekstbehovene er mindre opptatt av miljøet rundt og styres mer innenfra personene selv. I motsetning til basisbehovene som dekkes kun fra omgivelsene (Nordhelle 2010a). Basisbehovene innbefatter det å unngå ubehag, vekstbehovene tiltrekkes mot det behagelige. Maslow mener basisbehovene til en viss grad må være dekket før personen evner å gå videre inn i vekstbehovene. Vekstbehovene innebærer en viss risiko for utrygghet og kan skape angst (Nordhelle 2010a). Emosjoner har en viktig rolle i enten å forsterke eller redusere kraften i motivasjonen til de laveste nivåene i motivasjonshierarkiet. Emosjoner betyr sinnsbevegelse eller følelser, (Nordhelle 2010b). 2.7 Etikk Begrepet etikk stammer fra det greske ordet etos og betyr skikk eller sedvane. Det kan enkelt forklares med at etikk er teori, normer, regler og lovverk. Etikken hjelper oss til å handle moralsk. Etikken sykepleier forholder seg til i møte med pasienten vil blant annet dreie seg om de vurderinger som gjøres, holdningene de har overfor pasientene og hvilke normer, lovverk, regler og verdier som er gjeldende på arbeidsstedet og i samfunnet generelt. En kan si at vi har etisk tenkning og moralsk handling (Aakre og Biong 2012, Johannessen m. fl. 2007:105). Eksempel på lovverk som er styrende for praksis er pasient og brukerrettighetsloven. Den sikrer pasientens selvråderett, selvbestemmelsesrett og individualitet. Pasienten kan ikke behandles uten samtykke og mot egen vilje. Noen unntak gjelder. Når mennesket tilskrives en 20 selvbestemmelsesrett medfører også dette en moralskansvarliggjøring av deres handlinger (Johannessen m. fl 2007:34). Rusmiddelavhengige opplever ofte negative holdninger, stigmatisering, skam, fornektelse, isolasjon og utestengning fra samfunnet. Ved å bedre helsetilstanden til denne pasientgruppen kan dette fremme motivasjon til en livsstilsendring og gi håp for fremtiden (Aakre og Biong 2012). 21 3. Metode Jeg bestemte meg tidlig for å benytte kvalitativt intervju som metode i oppgaven. Det avdekkes mye kunnskap, svarene blir svært forskjellige og intervjupersonene har ulike perspektiv på hva som vektlegges. Formålet med metoden er å forstå livsverden til intervjupersonene, heretter kalt informanter. Forståelsen oppnås ved at informantene beskriver så grundig som mulig egne opplevelser, følelser og hvordan de handler – en såkalt deskriptiv metode. Vi får da en forståelse av deres verden. Med kvalitativ intervju menes at det søkes kvalitativ kunnskap uttrykt i normalt språk (Kvale og Brinkmann 2009:49). Intervjuet skal verken være en åpen samtale eller en lukket spørreskjemasamtale. Intervjuet benyttes når det skal innhentes beskrivelse fra informantenes livsverden og fortolkninger av meninger som fremkommer om fenomenene som beskrives (Kvale og Brinkmann 2009:46). Ved å innsnevre intervjuet til å gjelde informantens beskrivelse av egen livsverden benyttes fenomenologien som er en av tre retninger innenfor vitenskapsteorien. Fenomenologien blir ofte benyttet innenfor kvalitativ forskning(Kvale og Brinkmann 2009:45 - 46). Det er den levde erfaringsverden man forsøker å forstå. Man studerer perspektivet fra den enkeltes persons erfaring, beskrivelse og mening (Thomassen 2010:170). Retningslinjer for oppgaveskriving for bachelor-, videreutdanning- og masternivå er benyttet under hele skriveprosessen og til utforming av oppgaven (Diakonhjemmet 2014a). 3.1 Innhente data Jeg startet skrive- og læringsprosessen med å formulere en problemstilling – og tok utgangspunkt i at prosessen skulle omhandle metoden kvalitativt intervju. Det tok lang tid å formulere problemstillingen. Den ble byttet ut flere ganger. Etter å ha jobbet jevnt og trutt med oppgaven i seks uker landet tilslutt en problemstilling som ble klar og tydelig for meg. Jeg møtte Ola kort tid før oppstart av bachelor oppgaven. Historien hans påvirket meg. Jeg ønsket å benytte historien som bakgrunn for oppgaven. Deler av historien er endret for ¨å sikre Olas rett til vern mot spredning av opplysninger (Pasient og brukerrettighetsloven). Et 22 eksempel er at pasienten fikk nytt navn. Den ene informanten trodde ikke historien var hentet fra avdelingen. Jeg måtte lese teori på to parallelle områder. Det ene området var innenfor kvalitativt forskningsintervju. Her begynte jeg å lese fra Dalland(2010b), men oppdaget at han henviste ofte til forfatteren Steinar Kvale. Det anbefales av høyskolen at vi skal i størst mulig grad benytte opprinnelig kilde – primærkilden (Diakonhjemmet 2014a:9). Jeg søkte derfor opp denne forfatteren og fant boken ”Det kvalitative forskningsintervjuet” som han har skrevet sammen med Svend Brinkman (2009). Det andre område jeg måtte lese på var teori knyttet til problemstillingen. Jeg startet med å opprette et hjelpeskjema. På skjemaet førte jeg opp aktuelle engelske og norske ord2 knyttet til oppgaven. Da jeg startet litteratursøket benyttet jeg meg av Chinal. Jeg søkte på ett og ett ord om gangen og knyttet disse til slutt opp i ett felles søk 3 Jeg brukte også databasene Norart og Oria. Blant annet fant jeg flere elektronisk utgaver av Virginia Hendersons Sykepleiens grunnprinsipper i Oria. Utgavene var tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider. Kvale og Brinkmann (2009:49) anbefaler god kunnskap om temaet det skal intervjues om før intervjuet gjennomføres. I tillegg mener de det er viktig at intervjuet både inneholder faktaspørsmål og meningsspørsmål. På bakgrunn av dette valgte jeg å jobbe med teoridelen i oppgaven, før jeg begynte å formulere relevante spørsmål til intervjuet. Da problemstillingen var klar og mye av teorien var hentet frem, startet jeg å jobbe med spørsmålsformuleringene. Jeg brukte lang tid på å lage spørsmålene til intervjuet. Jeg begynte å lage tankekart for å få en oversikt over de enkelte områdene jeg skulle spørre om. Det finnes to hovedregler for spørsmålsformuleringer. Den ene regelen er at det stilles aldri ”hvorfor” spørsmål. Årsaken til dette er at informantene vil prøve å lage enkle forklaringer på hvorfor problem er som de er. Den andre regelen er aldri å spørre direkte om det man egentlig er ute etter. Derfor bør jeg ikke stille spørsmålet: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? Spørsmålene skal være av en slik art at intervjueren blir i stand til å analysere og finne svar på problemstillingen (Glasdam 2013). 2 3 Se vedlegg hjelpeskjema Se vedlegg søkehistorikk Chinal 23 Før intervjuene ble gjennomført, måtte jeg innhente informert samtykke. Den første personen jeg drøftet saken med var lederen på avdelingen. Ledere fikk informasjon om oppgaven og hvilke planer jeg hadde. Jeg fikk muntlig samtykke til å starte opp. Jeg valgte derfor å sende mail til informantene. Den inneholdt informasjon om oppgaven, hva som var formålet med spørsmålene og at de hadde anledning til å takke nei til deltagelse. Se vedlegg 2. I tillegg fikk de opplysninger vedrørende taushetsplikten. Opplysninger som fremkommer under intervjuet skal sikres konfidensialitet (Glasdam 2013, Kvale og Brinkmann 2009:81). Når det gjelder vurdering av hvilke konsekvenser intervjuet kan ha for informantene er ett eksempel på dette økt arbeidsbelastning i en ellers hektisk hverdag (Kvale og Brinkmann 2009:81). Jeg valgte derfor å begrense antall spørsmål. Informantene ble muntlig informert om at tidsbruken deres var estimert til cirka en time. 3.2 Informantene Når man jobber med kvalitative intervju arbeides det i dybden og man intervjuer få personer. Det er viktig å rekruttere de informantene som kan bidra med mest i forholdt til problemstillingen som stilles. Det å velge få informanter er lurt med tanke på og ikke drukne i data. Det blir også lettere å holde oversikten over informasjonen som man har funnet (Glasdam 2013). På bakgrunn av dette valgte jeg å intervjue fire personer. Informantene jeg rekrutterte var alle sykepleiere som hadde utdannelse fra Norge. Tre av sykepleierne hadde videreutdanning innenfor relevante fagområder. Den ene sykepleieren jobbet som primærkontakt og hadde daglig sykepleiefaglige utfordringer. To av informantene jobbet som behandlere og hadde en koordinerende rolle på avdelingen. Den ene informanten jobbet som vikar, men hadde lang fartstid fra akuttpsykiatrien og hadde undervist i veiledning og konflikthåndtering. 24 Figur 1. Viser utdanning og arbeidserfaring til sykepleierne som ble intervjuet. Informant Utdanning Antall år som sykepleier Informant a Har grunnutdanningen 6 år Informant b Har videreutdanning innen veiledning, 17 år SEPREP4 og konflikthåndtering Informant c Har videreutdanning innen rusproblematikk 7 år Informant d Har videreutdanning inne rus og psykiatri 24 år Har videreutdanning i SEPREP 3.3 Analysere data Forskningsetikkloven (2006) har som formål at forskning skal være redelig og skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Med dette menes at det ikke skal forekomme forfalskning, fabrikkering og grov uaktsomhet i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. For å sikre at data fra intervjuet ble mest mulig identisk med det informanten uttrykte eller ønsket å formidle, valgte jeg i samråd med veileder, at intervjuet skulle besvares skriftlig. Se vedlegg 3. Den negative konsekvensen av å velge dette var å miste muligheten til å tolke kroppsspråk, stemmeleie og mimikk under intervjuet. Det kunne i tillegg påvirke analysen av besvarelsene og hvordan jeg klarte å tolke motstridende data (Kvale og Brinkmann 2009:49 - 50). 3.4 Metodekritikk Jeg har en del teori knyttet til avhengighet og illegale stoffer som ikke er benyttet senere i oppgaven. Jeg har imidlertid valgt å beholde dette. Avhengighet til illegale stoffer skaper mange problematiske situasjoner. Pasientene blir preget både fysisk og mentalt. Mange opplever depresjoner, psykoser, liten tiltakslyst og forholdsvis sterke og vedvarende abstinenser som kan dukke opp lang tid etter opphør av bruk. Dette er viktig kunnskap som sykepleiere bør ha kjennskap til. 4 Psykoterapi og psykososial rehabilitering av psykoser 25 I tillegg mener jeg at sykepleier må ha kunnskap om avhengighet når vi jobber med pasienter som har utviklet dette. Et eksempel er forhold knytte til det sosiokulturelle perspektiv på avhengighet (Nesvåg 2012). Rusmidlene er med på å definere hvem vi er som personer. Historiene om Ola er sammensatt og han lever i et miljø preget av rus. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Jeg tenker Ola trenger tydelige voksne som kan hjelpe han til en hverdag preget av læring, utdannelse og tro på fremtiden. 26 4. Funn I dette kapittelet har jeg forsøkt å systematisere besvarelsene fra intervjuene. Jeg har satt dataene inn i tabeller som er delt inn i hovedtemaer. Noen ganger har det vært vanskelig å gruppere det informantene har svart. For eksempel har det noen ganger vært vanskelig å si om informanten uttrykker meninger eller om det er erfaringer. Her er hvordan jeg har gruppert hovedtemaene: - Erfaringer. Informantens erfaring på området - Meninger. Hva mener informanten om saken - Tanker. Hvilke tanker uttrykker informanten - Følelser. Hvilke føleleser utrykkes og hvem eier følelsene - Tiltak. Hvilke sykepleieintervensjoner blir omtalt Alle opplysninger fra informantene er anonymisert og alle notater slettes når oppgaven er avsluttet. Slik retningslinje for bacheloroppgave i sykepleie krever (Diakonhjemmet 2014b). 4.1 Besvarelse 1 Erfaringer Meninger Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Årsaken er Grunnleggende behov er alt fra rusmidler og dårlig tannhygiene som følge av livsførsel bolig og økonomi til og/eller manglende kunnskap. grunnleggende ting som personlig hygiene og ernæring. Personlig hygiene: Varierende, mange er veldig flinke. Informanten tror det kan være en del psykiatri i bildet ved mangelfull hygiene eks. depresjon og schizofreni. I tillegg til tidlig omsorgssvikt og ikke lært. Rusavhengighet gir lav prioritering av hygiene. Abstinenser: Varierende fra rusmiddel til rusmiddel, inntak og fra person til person. Det er begrenset hva en avrusnings institusjon kan hjelpe pasienten med på 3-4 uker. Tanker: Personalet kommer noen ganger til kort i forhold til å Smerter: Mange opplever smerter tidlig i abstinensfasen. fange opp grunnleggende 27 De med misbruk av smertestillende har lavere behov. smertetoleranse. Om historien: Føleleser: Mye negative følelser. ”Personlig tenker jeg at det er Mange uttrykker fortvilelse og viser dette som sinne. Enkelte har ikke uttrykket gråt. stor omsorgssvikt fra barndom.” Mange er fintfølende på mislikt/mistenkt. Ofte feiltolkninger på følelser. De profiterer på tydelig nonverbal og verbal kommunikasjon. Egne følelser Tiltak Denne pasienten sliter med å få dekt Personalet bistår pasienten ved å vise og informere sine grunnleggende behov i konkrete situasjoner som omhandler Informanten opplever dette som grunnleggende behov. avmakt, skriver; ”dersom ikke pasienten selv ønsker å endre vaner eller tilegne seg kunnskap får man Informere om at tannpuss gjennomføres morgen og kveld og gjerne å forklare ved hjelp av metafor. ikke gjort noe med det.” Kartlegge ADL funksjonene – ”muligens ikke på Informanten opplever tristhet når hun avrusning.” leser historien om Ola. Kommunen og langtidsbehandler bør få beskjed om Informanten opplever usikker i forhold pasientens manglende kunnskap og evne til å til hvilke intervensjoner ivareta egne grunnleggende behov. hjemkommunene har. Hun stiller spørsmål om noen kan møte pasienter på hjemmebane for undervisning i forhold til grunnleggende behov. Lære de tingene han ikke kan med tilbud fra kommune eller i langtidsbehandling ved hjelp av boveileder og eller støttekontakt. 28 4.2 Besvarelse 2 Erfaringer: Meninger: Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Rusmidler kan skade Mange trenger tennene. Mange lever et liv hvor tannpuss ikke prioriteres. De kjenner hjelp til ikke smerte i ruset tilstand. Når de blir edrue får de tannverk. grunnleggende behov som "vi Personlig hygiene: Enkelte har dårlig tilgang på dusj og vaskemaskin. De fleste har en god personlig hygiene. Noen har opplevd en oppvekst andre" ser på som en selvfølge. hvor en har liten kunnskap om grunnleggende behov. Grunnleggende Abstinenser: Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig. behov kan være alt Frysninger, varmetokter, Vondt i leddene og "kriblinger i bena". Det fra tannstell, avhenger av hvilke rusmidler pasienten har brukt og hvor lenge en har personlig hygiene ruset seg på aktuelle rusmidler. til vasking av klær og å holde orden/ Smerter: Mange kjenner ikke smerter i ruset tilstand, men trenger rydding/ vasking på smertelindring på avdelingen. Enkelte kan bli mistenkeliggjort i eget rom. forhold til det å be om smertestillende, man kan tro de ønsker og ruse Tanker: seg. Mange av Føleleser: Mange har hatt en barndom preget av omsorgsvik, seksuelt pasientene har misbruk og vold. Andre har gjort mye stygt for å finansiere sitt opplevd rusmiddelmisbruk (vold og torpedovirksomhet). omfattende Enkelte ruser seg for å glemme det de har blitt utsatt for eller har gjort. omsorgsvikt. Noen har dårlig samvittighet i forhold til egen adferd. Når de blir edru kommer følelsene fram. Dette sliter. Følelser: Tiltak: Informanten Tilby informasjon, tilrettelegging og guiding. tror ikke Å være tilstede for pasienten. dette er en Kartlegge tidlig i forløpet hva han trenger hjelp til av grunnleggende behov. sann historie Ha dette som et punkt i behandlingsplanen. fra Veiledet på en forsiktig måte i forhold til grunnleggende behov. avdelingen. 29 Hun utrykker Samtaler og hjelp til psykisk og somatisk helse. at det kunne Kartlegge behov i samarbeid med psykolog eller videre henvisning til ha vært det. langtidsbehandling. Det er viktig at de får snakke om vanskelige opplevelser – dersom de har behov for det. 4.3 Besvarelse 3 Erfaringer: Meninger: Tannstatus: Mange har forsømt Bygge relasjon/allianse med tillitt og respekt for å både tannlege, vedlikehold og komme i posisjon til å bidra positivt for pasienten. trenger hjelp. (Tannstell er også viktig for selvfølelsen for å unngå stigma.) Bruke tid sammen med pasienten, lytte, gi av seg selv innenfor rammene. Relasjonen skapes av to. Personlig hygiene: Dette kan være Anerkjennende tilnærming. Sette meg inn i hans et problem. Spesielt for de med historie for å skape et nyansert bilde av han. Dette lang fartstid og som kanskje er hjelper meg mot mine egne ”moralske” følelser som skadet kognitivt av rus. Noen er kan forstyrre min evne til å være anerkjennende og i en også deprimerte. konstruktiv relasjon med pasienten (ikke dømmende). Abstinenser: Takles ulikt. Det kan Utfordre pasienten på forventninger som bidrar til være utfordrende for mange og selvstendiggjøring og bedre helse (klesvask og skape mye negative emosjoner. hygiene) Abstinenser er følelser, smerte angst, svetting, hodepine. Tanker: Informanten tenker om historien at det er en ung gutt Smerter: Blir tydeligere både under og etter avrusing. med omsorgsvikt. Han er ”skadet” på flere områder Relasjonsskade, vanlige sosiale og praktiske Føleleser: Smerte, sinne, sorg, ferdigheter. Angst og depresjon. angst, uro, nedstemthet. De kan Selvbildeproblematikk eller andre psykiske symptomer kan spille inn på hans evne til egenomsorg. Rusbruken 30 oppleve dårlig samvittighet for ting kan også alene føre til svikt på alle disse områdene, de har gjort. Traumer kommer eller i kombinasjon. frem. Det er viktig å hjelpe de Grunnleggende behov: Bidra til at pasienten blir i igjennom, forstå og gi de håp. stand til å være et selvstendig menneske. Samarbeide med andre instanser. Følelser Tiltak Informanten føler tristhet når han Kartlegge pasientens psykiske og leser historien om Ola. fysiske funksjonsområde . Ansvarliggjøre ved å gi god informasjon. Kartlegge hva han trenger hjelp til. Ikke å ta over, det leder til mer hjelpeløshet. Tiltakene skal være konstruktive og terapeutiske. Bidra til positiv vekst for pasienten. Ikke ta fra pasientens autonomi, men veilede og hjelpe pasienten med konkrete mål. 31 4.4 Besvarelse 4 Erfaringer Meninger Tannstatus: Ofte dårlig. LAR pasienter får dekket Med grunnleggende behov på et en stor del av tannlegeutgifter. avrusningsopphold tenker jeg regelmessighet i forhold til spesielt Abstinenser: Vanlig i varierende grad, avhengig av søvn, mat, hygiene. hvilke type rusmidler pasienten har inntatt. Hete/kuldetokter, influensasymptomer, svimmelhet, klam hud, skjelving, uro, irritabilitet, diaré og oppkast. I behandling blir bo - veiledning, håndtering av klær, matlaging og økonomi aktuelt. Smerter: Mange opplever tannsmerter, ryggsmerter og hodesmerter. Det å bygge nettverk er viktig. Føleleser: Uro, irritabilitet, sinne, depresjon, angst. Noen opplever dessuten hallusinasjoner, paranoiditet og psykosesymptomer Følelser Tiltak Informanten sier historien om Ola er trist, men ikke Viktig med stabilisering, spesielt i uvanlig. forhold til matinntak, søvn og hvile. Ola virker til å være i behov av kostveiledning, hjelp til klesvask og hygiene. 32 5. Drøfting I denne delen av oppgaven skal jeg forsøke å analysere og drøfte de ulike funnene opp mot teorien og egne betraktninger. Drøftningsdelen er kategorisert inn i fem hovedpunkter. Jeg starter med funnene og teorien om grunnleggende behov. Deretter drøfter jeg temaet grunnleggende sykepleie. Hovedpunktet om hindringer for utøvelse av sykepleie ble til som følge av funn fra informantene og fra teorien. Tilslutt i drøftingsdelen kommer hovedpunktene om hvordan sykepleier møter pasientene og hvordan relasjonen skapes. Det siste hovedpunktet dreier seg om utførelsen av grunnleggende sykepleie. 5.1 Grunnleggende behov Det kan se ut til at Ola har både redusert kunnskap og formidlingsevne om grunnleggende behov På et overordnet plan definerte informantene grunnleggende behov som det å ha regelmessighet i forhold til søvn, mat og hygiene. En av informantene gav uttrykk for at det var viktig å bidra til at pasienten ble et selvstendig menneske. En annen definerte at et grunnleggende behov var bolig og tilfredsstillende økonomi. Når informantene beskrev grunnleggende behov mer spesifikt ble personlig hygiene, ernæring, vaske klær, orden, rydde eget rom og tannstell vektlagt. Hendersons (1997:9) sykepleiedefinisjon er nært knyttet til grunnleggende behov og ivaretakelse av disse. Hun tar utgangspunkt i Maslows behovshirarki og hun mener grunnleggende behov vektlegges, tolkes og tilfredstilles ulikt av hver enkelt (Kristoffersen 2008). 33 Grunnleggende behov defineres i Maslows behovsteori som basisbehov. De er felles for alle og grunnleggende fysiologiske behov. De kompenserer for mangler og må til en viss grad dekkes før en person kan bevege seg i sin videre utvikling (Nordhelle 2010a). På den ene siden mener jeg, etter å ha gjennomgått teorien om grunnleggende behov og svarene fra sykepleierne, opplever jeg at det er en felles forståelse for hva som defineres som grunnleggende behov. Man klarer å definere, gjenkjenne og beskrive hva som legges i begrepet. På den andre siden viser historien til Ola at han har store kunnskapshull og problemer med å uttrykke hvilke grunnleggende behov han selv ikke klarer å tilfredsstille. For eksempel brukte han hele oppholdet før han fortalte om smertene under vannlating, og han manglet kunnskap om hvor ofte undertøy bør skiftes. Når grunnleggende behov blir ivaretatt kan livet bli godt å leve for veldig mange. Ved tilfredsstillelse av behovene kan vi oppnå likevekt og få en god eller bedre helse, slik behovsteorien til Henderson hevder (Kirkevold 1998:102). Behovene vektlegges ulikt av den enkelte. Derfor vil det nødvendigvis ikke alltid medføre en opplevelse av likevekt og bedre helse for alle. Noen mennesker har et større behov for tilfredsstillelse av vekstbehov og selvrealisering. Dette kan eksempelvis være mennesker som uttrykker seg gjennom ulike former for kunst, eller de som viser et stort samfunnsengasjement (Nordhelle 2010a). Svarene fra informantene viste også at begrepet grunnleggende behov vektlegges ulikt. De svarte ut ifra eget ståsted (Kvale og Brinkmann 2009:45- 46, Thomassen 2010:170). Ett eksempel er sykepleieren som beskrev grunnleggende behov som: bidra til at pasienten blir i stand til å være et selvstendig menneske. For denne informanten kan det være viktig med selvstendighet og vekstbehovene kan ha en viktig plass i livet. Sykepleieren som nevner ”regelmessighet” i forkant av beskrivelsene om grunnleggende behov kan det være viktig med struktur og regelmessighet. Muligens er basisbehovene mer fremtredene for denne informanten. 34 5.2 Grunnleggende sykepleie Tennene hans bærer preg av dårlig tannstell som følge av rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt. Utgangspunktet for utøvelse av sykepleie er pasientens behov. Pasient- og brukerrettighetsloven definerer pasienten til å være en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten, slik som Ola. Sykepleien som utøves skal være faglige forsvarlig, ha en toeretisk forankring, hvor målet er helse, livskvalitet og mestring (Kristoffersen m.fl.2008). Grunnleggende sykepleie overfor Ola er at han skal opprettholde helsen som er bra og få en bedring på den delen av helsen som ikke er fullt så bra. Ola bør også få en bedring av livskvaliteten. Hva dette innebærer må Ola være med å si noe om. Et tiltak her kan være at Ola skal mestre å gjennomføre dagelig gjøremål knyttet til personlig hygiene. Det er også viktig at han opplever mestring i forhold til den medisinske behandlingen han gjennomgår. Med utgangspunkt i sykepleiens behandlende funksjon rettes sykepleien mot pasienter med en eller annen for form for funksjonssvikt. Funksjonen består i å ivareta pasientens grunnleggende behov når, han selv ikke er i stand til å ivareta dette. Ola har manglende ressurser som kan skyldes at barndommen var preget av manglende forutsigbarhet og trygghet (Kristoffersen og Nortvedt 2008, Mæland 2012:74). Det kan også skyldes manglende krefter, utholdenhet og likegyldighet som følge av rusmiddelavhengighet (Aarre m.fl.2009:203, funn fra informantene, Helsedirektoratet 2010: 2 - 25). Det har stor betydning for Olas videre utvikling, til å bli en ”normal” ung mann, med de normer, regler og handlinger det innebærer. Det bør derfor tas tak i at han er ustelt og at har behov for grunnleggende sykepleie. Han pusser ikke tennene, drikker brus hver dag og har vansker med å si ifra om hva han har behov for. Dette vil gi han en dårlig helseutvikling på sikt. I tillegg kan det oppleves uverdig å se ustelt ut. I yrkesetiske retningslinjer skal respekten for enkeltmenneskets liv og iboende verdighet prege sykepleierens praksis (Norsk sykepleieforbund 2011). Det å bli sett på som en ”normal” ung mann kan virke styrkende på egenverdet. Informantene foreslo at pasientene skulle utfordres på forventninger knyttet til tiltak som bidro til selvstendiggjøring og som virket helsefremmende. Tiltakene skulle være terapeutiske og konstruktive. Et eksempel på dette kan 35 være at sykepleier har en forventning til at Ola følger opp det som han har vært med på å bestemme. For eksempel å pusse tenner i to minutter, morgen og kveld. 5.3 Hindringer for utøvelse av sykepleie Pasienter som Ola, med skjevutvikling, kan virke utfordrene for personalgruppen. Følelser som avmakt, fortvilelse og håpløshet kan spre seg. Problemet knyttet til det å ha en skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter er sammensatt og gjennomgripende. Da Ola var barn og samfunnets normer skulle integreres i form av barneoppdragelse og senere i skolen som sekundærsosialisering, gikk mye galt. Ola opplevde brudd i nære relasjoner og omsorgsvikt. Han har derfor gått glipp av mye av sosialiseringsprosessen (Dalland 2010a:45 - 49). Det er viktig at omsorgsrelasjonen mellom sykepleier og Ola oppleves som meningsfull, gir forutsigbarhet og trygghet (Johannesen m.fl. 2007:32). I tillegg må sykepleien oppleves positivt, uten krenkelse og med tro og håp for fremtiden (Nilsson 2011). Ola trenger å få styrket sin tro på at han får meningsfull fremtid uten rus, at han ser at han mestrer utdannelse og får nye venner utenfor rusmiljøet Det fremkom av funnene fra intervjuene at personalet noen ganger kom til kort i forhold til det å fange opp grunnleggende behov. Det ble også uttrykt usikkerhet i forhold til ansvarsfordeling rundt det å kartlegge pasientens ADL - funksjon på avrusing. Dette er muligens ikke en del av arbeidsoppgaven og det er begrenset hva en avrusningsinstitusjon kan hjelpe pasienten med på 3 – 4 uker. I og med at informanten benytter ordet ”muligens” kan dette tolkes som usikkerhet. En av informantene hadde erfaring i at problemområdene for pasientene ofte dreide seg om de samme tingene; dårlig tannstatus, manglende rammer, relasjonsutfordringer og lite regelmessighet. En annen av informantene uttrykte at mange trenger hjelp til grunnleggende behov som andre ser på som en selvfølgelighet. Årsakene til at Ola fikk utilstrekkelig hjelp til grunnleggende behov, kan være uklare ansvarsområder og det at personalet opplever å komme til kort til i forhold til å fange opp hans behov. Jeg tenker det ville være en styrke for sykepleierne å benytte den problemløsende 36 metoden. Både til å innhente systematisk data og til å definere problemområdene når sykepleieplanene skal utarbeides (Heggdal 2006:138-141, Skaug og Andersen 2008). Da vil man unngå at det er opptil den enkelte sykepleier, at de evner å se Olas behov for hjelp. Sykepleieplanene vil hjelpe personalet til å forstå hvilke situasjoner som defineres som problemområde, hvilke tiltak som er iverksatt, hvilke mål som skal nåes og dato for evalueringstidspunkt. En annen fordel med sykepleieplaner er at sykepleiedokumentasjonen blir enklere, fordi sykepleier vet hva sykepleien og miljøarbeidet består i. Dette medfører at uttalelser i rapporten som ”pasienten er blid og hyggelig i miljøet og har gått en lang tur” unngås. Et annet område som kan påvirke personalets evne eller vilje til å hjelpe den rusavhengige pasienten er de mange negative følelsene og den problematiske adferd noen av de rusmiddelavhengige kan ha. Uttalelser fra intervjuene med informantene viser at følelsene de opplever at den rusmiddelavhengige pasienten kan knyttes til er sinne, depresjon, uro, irritabilitet, angst, sorg, smerte, nedstemthet og fortvilelse. Mange av disse følelsene oppstår ved avvenning fra illegale stoffer (Helsedirektoratet 2010: 2- 25). I tillegg er det en følelsesmessig påkjenning for sykepleierne å møte pasienter som har mellommenneskelige utfordringer (Ford 2011). En av informantene opplever avmakt og skriver: Dersom ikke pasienten selv ønsker å endre vaner eller tilegne seg kunnskap får man ikke gjort noe med det. Det fremkommer også av intervjuene at enkelte av pasientene opplever hallusinasjoner, paranoiditet, psykosesymptomer, samvittighetskvaler og depresjon. Noen pasienter feiltolker følelser og enkelte utrykker fortvilelse og sorg som sinne. Jeg tror at mange av disse negative følelsene og problemadferden gjør det vanskelig for sykepleierne. De kan velge en unnvikende adferd og trekke seg vekk fra vanskelige situasjoner. I tillegg kan det medføre at de overser eller utsetter ting som ikke omhandler akutte problemområder. Det kan være lett å tenke at denne situasjonen har liten betydning for et kort to ukers opphold. 37 5.4 Tilnærmingsmåter og relasjonsbygging Ola har store kunnskapshull og manglende ferdigheter, som barn med normalutvikling lærer tidlig i oppveksten Informantene svarte at sykepleier kunne bistå pasienten ved hjelp av guiding, tilrettelegging og tilstedeværelse. Tilstedeværelse var et begrep som ble ytret av flere. Det kom forslag på at personalet kunne informere og veilede i konkrete situasjoner om grunnleggende behov. En av informantene svarte at tydelig verbal og nonverbal kommunikasjon oppleves som en god tilnærmingsmåte. Et annet svar var at relasjonen måtte bygges med tillit og respekt. Tillit skapes ved å vise respekt og forståelse for pasientens situasjon (Kristoffersen og Nortvedt 2008). Når personalet får tillit forskyves makten. Dette gir mulighet til å handle på vegne av og til det beste for pasienten (Fuggeli 2011). Det å lytte og å gi av seg selv ble sett på som gode egenskaper av informantene. En informant mente tilnærmingsmåten skulle preges av anerkjennelse og empati. Denne informanten beskrev at når han klarte å ha en anerkjennende tilnærming fikk det betydning for følelsene overfor pasienten. Man unngikk dermed å utvikle en dømmende holdning overfor pasienten. Informanten forklarer her både hva empati er i praksis og hva resultatet av å ha en anerkjennende holdning medfører. Empati kan i profesjonell sammenheng forstås som at sykepleier lar seg følelsesmessig påvirke av Olas historie. Dermed oppstår et annet syn av hans situasjon. Et eksempel er at Ola er ustelt. Det er lettere å akseptere når vi forstår at bakgrunnen er omsorgsvikt, i kombinasjon med hans avhengighet til rusmidler. Med utgangspunkt i dette vil vi kanskje lettere akseptere at vi faktisk må gjøre noe med det. Skape den gode og profesjonelle omsorgsrelasjonen (Eide og Eide 2011:36, Kristoffersen og Nortvedt 2008). Det motsatte av empati er at sykepleier kun tar utgangspunkt i egen erfaring og fagkunnskap, uten hensyn til Olas historie. Tilnæringen ville da bli egosentrisk. Eksempel på dette ville være at Ola behandles av sykepleier med det utgangspunkt at han er en hvilken som helst annen 20 åring. Det tas for gitt at han kunnskap på høyde med gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Forholdet mellom sykepleier og Ola må ikke bli privat, men forbli profesjonell. Dette for å sikre at lover, regelverk og rammer overholdes til det beste for han (Ekeland 2010). Eide og 38 Eide beskriver den profesjonelle omsorgsrelasjonen som empatisk, målorientert og basert på fagkunnskap (2011:36). Når sykepleieprosessen benyttes overfor Ola kan dette bidra til en mer målorientert sykepleie (Skaug og Andersen 2008). 5.5 Kroppen ren og velstelt Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. I tillegg drikker han brus hver dag og til alle måltider. Alle mennesker vektlegger renslighet ulikt. Det å være ren og velstelt har både en fysisk og mentalt helseforebyggende betydning. Det har en innvirkning på hvordan andre opplever oss og hvordan vi ser på oss selv når vi er rene og velstelte (Dalheim m.fl.2008, Sand m.fl. 2009:96). Informantenes erfaring med tannhelse og rusmiddelavhengige var knyttet til flere områder. Mange har dårlig tannstatus, dette som følge av rusmidlene, livsførsel og manglende kunnskap. Tannpuss og tannlege blir ikke prioritert. Det ble presisert at mange hadde behov for hjelp i forhold til tannstell og behandling. Pasientene kjenner ikke smerter i ruset tilstand. Symptomene ved tannverk kommer når de ikke er påvirket av rusmidler. Det fremkom at det å ha fine tenner og godt tannstell er viktig for å unngå ”å bli sett ned på”. Informantene kom med få konkrete sykepleieintervensjoner knyttet til opprettholdelse av munnhelse. Et tiltak var informasjon om at tannpuss gjennomføres morgen og kveld, samt forslag på hvordan tannpussen kunne vises ved hjelp av bevegelser. Teorien anbefaler tiltak knyttet til veiledning om munnhulens normaltilstand, hvordan observere god eller for lite tannpuss, daglig inntak av sukker bør være minimal, regelmessig tannpuss to ganger per dag med to minutters varighet. Tannkremen bør inneholde fluor, tannbørsten bør være av myk kvalitet og det bør benyttes tanntråd eller tannstikker (Arntzen 2012, Dalheim m.fl. 2008). Det fremkom mange generelle sykepleieintervensjoner fra informantene som gikk på grunnleggende behov. Eksempler her var sykepleiers kartlegging av pasienten tidlig i forløpet. Andre foreslåtte tiltak fra informantene var etablering av kontakt med hjemkommunen og langtidsbehandler. Det ble foreslått at boveileder og støttekontakt kunne være aktuelle 39 veiledere for Ola. I tillegg var kostveiledning og stabilisering av matinntak tiltak som ble foreslått. Dalheim m.fl. (2008) mener det ville være naturlig å kartlegge pasientens fysiske krefter, utholdenhet, koordinasjon og finmotorikk og at nødvendig utstyr som såpe, tannbørste og håndkle er tilgjengelig. Jeg syns det ble avdekket to interessante funn når det gjaldt tiltak rettet mot grunnleggende sykepleie. Det ene var at det ble beskrevet få konkrete sykepleietiltak som gikk på bestemte gjøremål. Unntaket var intervensjonene som var knyttet til det å etablere en god kontakt og det som omhandlet veiledning. Dette kan ha en sammenheng med spørsmålsformuleringen. Et eksempel på ny formulering kunne være; Hva mener du er konkrete sykepleietiltak overfor Ola når det gjelder tannhelse? Det dokumenters sjelden selvstendige sykepleietiltak i journalen. De tiltakene som beskrives knyttes ofte opp mot behandlende lege og psykolog (Hofstad 2014). Hvis det er riktig at sykepleiere ikke anerkjenner eget fag, kan det være en av årsakene til at få konkrete sykepleietiltak er beskrevet av informantene. Det andre funnet jeg opplevde interessant er utsagnet noen rusmidler skader tennene. Det er ikke rusmidlene i seg selv som er hovedårsaken til den dårlige tannhelsen. Problemet er knyttet til behovet for økt væskeinntak, lite tilfredsstillende kosthold og dårlig tannhygiene. Enkelte rusmidler gir søthunger, som cannabis og heroin. Dette gir økt karies (Frimand 2009). Dessuten utvikles ofte munntørrhet (Arntzen 2012, Helsedirektoratet 2010). Jeg tror denne informasjonene er vesentlig. Dette viser at dårlig tannhelse skyldes bivirkninger og følgetilstander. Noe av kariesutviklingen kan forebygges med informasjon om kosthold og munnhygiene, samt reduksjon av sukkerholdige matvarer. Ett eksempel på tiltak er intervensjonen mot munntørrhet: Tygge sukkerfri tyggegummi, sugetabletter, kunstig spytt, regelmessig inntak av vann og minimalt med sukkerholdige drikkevarer (Løkken og Birkeland, 2005). Henderson (1997:12) mener behandlingsgruppens intervensjoner vil være bortkastet dersom pasienten selv ikke forstår, aksepterer eller bidrar i behandlingsprogrammet. Jeg tenker det er naturlig at Ola selv må ta ansvar for en del av tiltakene, men at sykepleier selvfølgelig må hjelpe han på de områdene som er vanskelige. En av informantene svarte i intervjuet at det må kartlegges hva pasienten trenger hjelp til, men ikke ta over, da dette fører til mer hjelpeløshet. En måtte ansvarliggjøre pasienten ved hjelp av informasjon. 40 Vedlegg 1 viser et forslag til en sykepleieplan som rettes mot ivaretakelse av grunnleggende behov. Det er forsøkt å ansvarliggjøre Ola i sykepleieplanen ved å sette opp konkrete gjøremål som han har ansvaret for. I tillegg er det satt opp tiltak som går på informasjon, veiledning og tiltak som informantene gav uttrykk for var en viktig del av sykepleien. Sykepleieplanen er også i samsvar med teorien i oppgaven (Andersen og Skaug 2008, Heggdal 2006:138 - 141). 41 6. Konklusjon Oppgaven er tatt med utgangspunkt i en pasienthistorie, intervju av fire sykepleiere som omhandler spørsmål knyttet til grunnleggende behov og sykepleie. I tillegg har jeg sett på relevant teori. Jeg har forsøkt å belyse problemstillingen som ble stilt i oppgaven: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov? Jeg har kommet frem til at begrepet grunnleggende behov defineres ganske likt, men det vektlegges ulikt av den enkelte. Oppgaven har vist at det finnes flere hindringer som påvirker utøvelsen av sykepleie. Dette er blant annet uklare ansvarsområder, aggresjonsproblematikk, håndtering av vanskelig følelser, og sykepleiers opplevelse av avmakt og det ”å komme til kort”. Jeg har i tillegg funnet ut at dersom sykepleier skal komme i posisjon for å utøve sykepleie må det jobbes relasjonelt. Denne relasjonen skapes med tillit, respekt og omsorg. Dessuten må den preges av profesjonalitet og være terapeutisk. Dette betyr at den er målorientert, fagkunnskapen er fremtredene og tilnærmingen er empatisk. Oppgaven viser at denne pasientgruppen har behov for hjelp til å ivareta grunnleggende behov. De mangler vesentlig kunnskap og ferdigheter på flere områder. I tillegg har oppgaven vist at det ikke rusmiddelet i seg selv som er årsaken til dårlig tannhelse blant rusmiddelavhengige. Det er munntørrhet, økt sukker inntak, dårlig kosthold og liten prioritering av tannhelse. Sykepleiere må anerkjenne eget fag. Historien om Ola viser at unge pasienter med skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter har omfattende hjelpebehov. Pasientens behov må derfor kartlegges tidlig i forløpet, sykepleier bør veilede, støtte og anerkjenne pasienten. I tillegg må det utarbeides sykepleieplaner basert på pasientens problemområder Det oppgaven ikke har gitt svar på er hvordan grunnleggende sykepleie skal bli mer fremtredene på avdelingen og hva som skal til for at sykepleier benytter den problemløsende metoden i praksis. 42 Litteraturliste Aakre, M. og Biong, S. (2012). Etiske utfordringer og etisk kompetanse – om makt, verdighet og dømmekraft i rusomsorgen. Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe. Aarre, T. F. Bugge, P. og Juklestad, S. I. (2012). Psykiatri for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Arntzen, R. L. B. (2012). Ernæring, rus og tannhelse. Norsk tidsskrift for ernæring, 10 (2) 810. Hentet 18.august 2014 fra: http://www.ntfe.no/utgaver/11-nr-2-2012/20-prosjektert-ernaering-rus-og-tannhelse Christiansen, Å. (2012). Tidlig intervensjon ved rusrelaterte lidelser i sykehus. I: S. Biong og S. Ytrehus (red.). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe. Dahl, K., Heggdal, K. og Standal, S. (2008). Sykepleiedokumentasjon. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 4. Oslo: Gyldendal. Dalheim, A., Herud, T., Jørs, M. I., Koch, A. M. og Skaug, E. A. (2008). Hygiene. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 2. Oslo: Gyldendal. Dalland, O. (2010a). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dalland, O. (2010b). Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo: Gyldendal. Diakonhjemmet (2014a). Retningslinjer for oppgaveskriving på bachelor-, videreutdanningog masternivå. Hentet 1. september 2014 fra: http://diakonhjemmet.no/DHS/Biblioteket/Ressurser-til-oppgaveskriving Diakonhjemmet (2014). Retningslinjer for bacheloroppgave i sykepleie. (Tilgjengelig fra Diakonhjemmets interne nettside 11SYKDEL modul 12 – kan oppgis ved behov). 43 Eide, H. og Eide, T. (2011). Kommunikasjon i relasjoner. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Ekeland. T. J. (2010). Introduksjon – Hvorfor psykologi? I: T. J. Ekeland, O. Iversen, G. Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg. Oslo: Cappelen Damm. Folkehelseinstituttet (2014). Avhengighet – faktaark. Hentet 10. august 2014 fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=67552 Ford, R. (2011). Interpersonal challenges as a constraint on care: The experience of nurses' care of patients who use illicit drugs. Contemporary Nurse. 37 (2): 241-252. Hentet fra Cinahl. Forskningsetikkloven. Lov av 30.6.2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning. Frimand, M (2009). Tannhelse og rusbruk. Rus & Samfunn, 3(5):6-7 Hentet fra Idunn. (Intervju av Ralf B. Husebø) Fuggeli, P. (2011). Grunnstoffet tillit. Sykepleien Forskning. 6(5):104-105. doi: 10.4220/sykepleienf.2011.0113 Glasdam, S. (2013). Semistrukturerede interviews af enkeltpersoner. I: S. Glasdam (red.). Bachelorprojekter inden for det sundhedsfaglige område – inblik i videnskabelige metoder. København: Nyt Nordisk forlag Arnold Busck 2013 Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk Helsedirektoratet (2010). Fakta om narkotiske stoffer. Hentet den 7. april 2014 fra: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fakta-om-narkotiskestoffer/Sider/default.aspx 44 Helsedirektoratet (2012). Motivasjon og mestring. Hentet 17. april fra: http://helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/motiverende-samtale-mi/hva-ermotiverende-samtale/Sider/motivasjon-og-mestring.aspx Helsedirektoratet (2014). ICD-10 Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Hentet den 20. august 2014 fra: http://finnkode.helsedirektoratet.no/#|icd10|ICD10SysDel|-1|flow Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Hentet 10. april 2014 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/rus/rusbehandling-ispesialisthelsetjenesten.html?id=439355 Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. Henderson, V. (1997 [1960]). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: Norsk sykepleieforbund. Hentet fra Oria. Hofstad, E. (2014). Sykepleiere er også behandlere. Sykepleien, 102 (9):42-44. (Intervju med førstelektor Rune Karlsen ved Universitetet i Nordland). Jacobsen, D m. fl. (2010). Sykdomslære – Indremedisin, kirurgi og anestesi. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Johannessen, K. I., Molven, O., Roalkvam, S. og Aakre, M. (2007). Godt, rett, rettferdig – Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe. Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier – analyse og evaluering. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kristoffersen, N. J. (2008). Teoretiske perspektiver på sykepleie. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 4. Oslo: Gyldendal. 45 Kristoffersen, N. J. og Nortvedt, P. (2008). Relasjonene mellom sykepleier og pasient. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 1. Oslo: Gyldendal. Kristoffersen, N. J. Nortvedt, F og Skaug, E. A. (2008). Om sykepleie. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt, og E. A. Skaug (red.). Grunnleggende sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal. Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervjuet. 2. utg. Oslo: Gyldendal. Langeland, E. (2009). Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse. Sykepleien forskning. 4(4):288 – 296. doi: 10.4220/sykepleienf.2009.0143 Løkken, P. og Birkeland, J. M. (2005). Medikamenter og munntørrhet. Tidskrift for den norske legeforeningen. 125 (5):581-582. Hentet 3. september 2014 fra: http://tidsskriftet.no/article/1156293/ Mæland, J. G. (2012). Forebyggende helsearbeid – folkehelsearbeid i teori og praksis. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Nesvåg, S. (2012). Ulike forståelse og perspektiver på problematisk rusmiddelbruk og avhengighet. I: S. Bjong og S. Ytrehus (red.). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe. Nilsson, M. (2011). Att hjälpa utan att kränka. Psykisk helse og rus/Psyche. 3(1)38-40. Hentet 11. august 2014 fra: http://www.sykepleien.no/Content/724800/Psyk%200211%20lav.pdf. (intervju av psykiatrisk sykepleier Åsa Lidman). Nordhelle, G.(2010a). Motivasjon – hva driver mennesker til handling. I: T. J. Ekeland, O. Iversen, G. Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg. Oslo: Cappelen Damm. 46 Nordhelle, G.(2010b). Kognisjon, emosjoner og motivasjon. I: T. J. Ekeland, O. Iversen, G. Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg. Oslo: Cappelen Damm. Norsk sykepleieforbund (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet 11. mai 2014 fra: https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf Pasient- og brukerrettighetsloven - pasrl. Lov av 2. juli 1999 nr 63 om pasient og brukerrettigheter. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E og Bjålie, J. G. (2009). Menneskekroppen. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. SIRUS (2011). Hvor mange bruker narkotika i Norge og Europa? Hentet 25. mai 2014 fra: http://www.sirus.no/Hvor+mange+bruker+narkotika+i+Norge+og+Europa%3F.E2x32 2-8_Bp77BFv3TR9D6CJ1K1yUwRVPL28nMhPLZB9MtlY05hRHIWe.ips SIRUS (2013). Rusmiddelrelaterte dødsfall i Norge i 2012. Hentet 29. mai 2014 fra: http://www.sirus.no/Rusmiddelrelaterte+d%C3%B8dsfall+i+Norge+i+2012.E2x3228_Bp77BFv3TR9D6CJ1K1CohlVPL28nMhPLZB9MtlY05hRHIWD.ips Skaug, E. A. og Andersen, I. D. (2008). Beslutningsprosesser i sykepleie. I: N. J. Kristoffersen, F. Nortvedt og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 1. Oslo: Gyldendal. Thomassen, M. (2010). Vitenskap, kunnskap og praksis – Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal. 47 Vedlegg 1 Forslag sykepleieplan Ola Evalueres dato……………Signatur:………………………………. Sykepleieproblem: Dato Tiltak/ansvar Pasienten er ustelt som følge av Sign/ Hygiene: manglende sosialisering og Tiltak Etablere og avtale sammen med Ola rusmiddelavhengighet – dette går utover rutine for egenomsorgsaktivitet hans selvbilde. dato:… kl…(spl) Gjøre pas. ansvarlig for egen adferd Pasientens ressurser: (spl) Ønsker å bli eiendomsmegler Veiledning om dagelig vask/dusj (spl) Ønsker å bli rusfri Håndvask før måltider(Ola) God fysisk styrke Håndvask etter toalett (Ola) Lite utholdenhet Gjennomføre vask/dusj i hht avtale Lite positive tanker om seg selv (Ola) Mangler struktur Vaske klær (spl og Ola) Mangler initiativ Tannpuss: Mål: Ola opplever å få positive tilbakemeldinger på at han lukter godt. Ola og sykepleier etablerer tannstellrutine dato: kl . Benytte myk tannbørste (Ola) Veilede hvordan pusse (spl) Ola opplever å mestre håndvask før mat og Tannpuss før frokost (Ola) etter toalett. Tannpuss etter kveldsmat (Ola) Veiledning sunt kosthold (spl) Ola opplever mestring i forhold til å skifte regelmessig klær. Ola opplever mestring i forhold til tannpuss to ganger daglig. Veiledning brus/vann (spl) Sukkerfri tyggegummi, tyggetab. (ola) Opprette kontakt med primærhelsetjenesten (spl) Ola opplever at han ikke får nye hull ved tannlegekontroll. 48 Vedlegg 2 Informasjon til informanter Jeg jobber fortiden med å skrive bachelor oppgave og lurer på om du har mulighet til å delta i et intervju - (du besvarer skriftlig på mail til meg). Formålet med intervjuet er å kartlegge sykepleiers erfaringer, kunnskap og meninger knyttet til sykepleie til den ruskavhengige pasienten. Opplysningene som fremkommer under intervjuet skal sikres konfidensialitet og taushetsbelagt opplysninger vil det ikke bli spurt om i intervjuet. Intervjuet består av en pasienthistorie (kort) og fem spørsmål. Eventuelle oppfølgingsspørsmål vil jeg ta muntlig. Jeg håper du har anledning og lyst til og delta:-) Hvis ja - sender jeg deg intervjuet på mail. S.u 49 Vedlegg 3 Intervjuet Pasienthistorie: Ola er 20 år gammel. Han kom til avrusning og skulle etter endt behandling videre i langtidsbehandling. Ola har en mor med store rusproblemer, som han har jevnlig kontakt med. Han har ingen kontakt med biologisk far, men har en stefar, som han bor sammen med. Stefaren er fast bruker av metadon. Ola sier selv han vokste opp i 18 ulike fosterhjem. Tidlig i tenårene levde han i perioder på gaten. Han har ikke fullført videregående skole, han har ikke jobb og han lever på sosial stønad. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Han sier selv han har en kjæreste som ikke har rusproblemer. Ola har svært dårlig tannstatus. Tennene bærer preg av rusmisbruk og dårlig tannstell som kan tyde på tidlig omsorgssvikt. Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. Han drikker brus hver dag og til alle måltider. Ola virker til å ha utflytende grenser. Ved en anledning satt han i fellesstuen, alene, og hørte på musikk. Personalet jobbet på kjøkkenet i rommet ved siden av. Plutselig satt Ola med bena på bordet, røykte e- sigarett og levde seg helt inn i musikken. Han sa han fikk ”fredagsfølelse”. Musikken han hørte på dreide seg om dop, rus og kriminell adferd. Dagen før utreise har Ola vært på enheten i to uker. Personalet spør han om han har behov for å vaske klær. Han forteller at han ikke har skittentøy og at han har heller ikke vasket mens han har vært på avdelingen. Han setter på en liten vask med en bukse og to gensere – og han sier han ikke har undertøy som er skittent. Rett før avreiser meddeler Ola at han har store smerter ved vannlating. Personalet spør han hvor lenge han har hatt dette og han svarer at ”det har vært slik veldig lenge – fra før han kom inn hit”. Ola blir oppfordret til å fortelle om smerter og plager han har, slik at han får hjelp. Det kan se ut som om Ola har redusert kunnskap og evne til å formidle egne elementære kroppslige behov. Når Ola har pakket og reist fra avdelingen ryddes rommet og det gjøres klart til neste pasient. Sengetøyet er flekkete av smuss, doen er tilgriset og det ligger skitne håndkle på badegolvet. 50 1. Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende behov”. 2. Hva tenker du når du leser historien om Ola? 3. Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så grundig som mulig) 4. Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke naturlig å hjelpe med? 5. Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell): Området: Rusavhengige og dine erfaringer: Tannstell Personlig hygiene Abstinenser Eliminasjon/Søvn Smerter Følelser 51 Vedlegg 4 Informantenes besvarelser Informant 1 1. Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende behov”. ' Denne pasienten sliter nok med å dekke sine egne grunnleggende behov og jeg tror at det personalet kan observere at "svikter", bare er toppen av isfjellet. Jeg tenker at jeg som sykepleier kan bistå han med å vise/informere der jeg oppdager at det er svikt (for eksempel tannpuss bør gjøres morgen og kveld på slik og sånn måte eller bistand med hvordan en mopp fungerer), men dersom pasienten ikke er interessert i å endre sine vaner/tilegne seg kunnskap, får man ikke gjort noe med det. Er litt usikker på hva du egentlig mener med grunnleggende behov, for det kan være så mangt fra bolig og økonomi til helt grunnleggende som personlig hygiene og ernæring. 2. Hva tenker du når du leser historien om Ola? Den er fryktelig trist og personlig tenker jeg at det er stor omsorgssvikt fra barndom (både foreldre og barnevern). 3. Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så grundig som mulig) Det er begrenset hva en avrusnings institusjon kan hjelpe pasienten med på 3-4 uker. For denne pasienten tenker jeg at vi hjelper han med det vi oppdager han sliter med. ADL funksjonen bør kartlegges, muligens ikke av oss, men kommunen bør få beskjed og han bør i langtidsbehandling eller et tilbud fra kommunen for å lære seg de tingene han ikke kan. For eksempel boveiledning/støttekontakt. Er ikke helt sikker på hvilke tilbud de har heller, men noen som kan møte han på "hjemmebane". 4. Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke naturlig å hjelpe med? Jeg opplever det naturlig å hjelpe der jeg oppdager en svikt. Problemet er vel egentlig det å 52 oppdage alle sviktene, da han ikke er i sitt eget miljø. 5. Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene: TANNSTELL: Svært mange har både dårlig tannstatus som kan komme av "slitasje" fra rusmidler, ofte sannsynlig også pga dårlig munnhygiene. Om de kan munnhygiene og ikke gidder eller om de ikke har lært det er jo da et spørsmål... PERSONLIG HYGIENE: Dette varierer. De fleste vet selv når de trenger en dusj, klippe negler, vaskeklær osv, men det er noen som ikke tar initiativ til dette selv. Ofte tenker jeg at det kan være noe psykiatri (for eksempel schizofren/deprimert) eller mulig omsorgssvikt (at de aldri har lært det). Det er nok ikke dette som prioriteres høyest i et tungt rusmiljø heller. ABSTINENSER: Variere fra rusmiddel til rusmiddel, mengde som er brukt og fra person til person. Noen ganger mistenker jeg at de ikke har ordforråd til å forklare hva de egentlig føler/kjenner. ELIMINASJON: Stort sett har de fleste greie på dette selv. Det kan være problematisk med substitusjonsbehandling (metadon og obstipasjon). Tenker at de mangler kunnskap om væske inntak (mye kaffe og cola, lite annet), hva som er fiberrik mat og hva som virker avførende. Det kan også være mangel av denne type kunnskap i befolkningen/aldersgruppen generelt. SMERTER: Fysiske eller følelsesmessige smerter? Ifht fysiske smerter opplever jeg at de har en del tidlig i abstinensfasen og at de som har misbrukt smertestillende muligens tåler mindre smerter enn andre en periode. FØLELSER: Mye negative følelser. Opplever hos noen at fortvilelse/at de er lei seg eller liknende kommer til uttrykk som sinne. For noen er gråt som uttrykk for følelser helt utelukket. De er nok også finfølende på om de blir for eksempel mislikt/mistenkt. Opplever at de fort tolker feil, får en dårlig følelse og at deprofiterer på at man er tydlig både verbalt og nonverbalt. 53 Informant 2 1. Dessverre er det mange rusavhengige som ikke har hatt en bra oppvekst. Tanker jeg får er at det er mange som trenger hjelp til grunnleggende behov (som "vi andre" ser på som en selvfølge). Hjelpen vi kan tilby er informasjon, tilrettelegging, guiding og å være tilstede. Grunnleggende behov kan være alt fra tannstell, personlig hygiene til vasking av klær og å holde orden/ rydding/ vasking på eget rom. 2. Jeg tenker at dessverre så kunne dette vært en sann historie og er ikke uvanlig for pasienter som er innlagt hos oss. Mange av pasientene som kommer til oss har opplevd mye omsorgsvikt. 3. Det kunne vært kartlagt/ observert tidligere under oppholdet at han trenger hjelp til grunnleggende behov. Dette kunne ha vært et punkt i hans behandlingsplan. På en forsiktig måte kunne en ha veiledet han ift grunnleggende behov. 4. Det kan være naturlig å hjelpe den rusavhengige med veiledning i grunnleggende behov. I tillegg til samtaler og hjelp til psykisk og somatisk helse. Hjelp til å finne ut av hvilke behov de har ute, eks samtaler hos psykolog eller videre henvisninger til eks langtidsbehandling. Pga arbeidsmengde og begrensninger ift. bemanning prøver v å begrense aktiviteter ute som kan gjennomføres etter oppholdet her, eks time hos frisør. 5. TANNSTELL: Mange rusavhengige har dårlig tannstatus. Enkelte rusmidler kan skade tennene, i tillegg er det mange som lever et liv hvor dette ikke blir prioritert ift. å gå til tannlege. Mange ruser seg så pass mye at de ikke kjenner smerter, når de da blir edrue får de tannverk. Dersom de får akutt tannverk under innleggelse ved S1 så ordner vi det slik at de kan komme til tannlege. PERSONLIG HYGIENE: mange lever under dårlige forhold ute med dårlig tilgang til dusj, vaskemaskin og lignende. Men de fleste har en god personlig hygiene. Noen har hatt en oppvekst hvor en har liten kunnskap/ kjennskap til grunnleggende behov. ABSTINENSER: Det er vanlig at pasientene får abstinenssymptomer under avrusning eks: frysninger, varmetokter, Vondt i leddene, "kriblinger i bena" med mer. Det kommer helt ann på hvilke rusmidler pasienten har brukt før innleggelse, samt hvor lenge en har ruset seg på 54 aktuelle rusmidler. Noen abstinenser kan komme etter en uke, eks ved benzodiazepiner. Vi har noen medikamenter som vi bruker som kan hjelpe mot abstinenser, eks: orfiril, catapressan, vallergan. ELIMINASJON: Enkelte rusmidler som opiater setter ned peristaltikken i tarmen slik at pasienten blir obstipert. I tillegg er det noen pasienter som spiser og drikker lite regelmessig ute under rusing. Under innleggelsen blir de oppfordret og får veiledning ift dette. SMERTER: Enkelte pasienter har ruset seg mye ute og har derfor ikke kjent at de har vondt før de blir avruset. De får da hjelp til smertelindring her. Dessverre er det nok slik at mange rusavhengige kan bli mistenksomgjort ift at leger og andre tror at den rusavhengige ikke har smerter, men at de ønsker smertestillende for å ruse seg. FØLELSER: Mange av pasientene har hatt en dårlig barndom, fylt av omsorgsvik, sexuelt misbruk og vold. I tillegg er det mange som har gjort mye stygt for å finansiere sitt rusmiddelmisbruk (vold, torpedovirksomhet med mer). De har da ofte ruset seg for å glemme det de har blitt utsatt for eller har gjort selv, i tillegg til dårlig samvittighet. Når de da blir avruset kommer disse tankene/ følelsene fram og noen sliter mye med det. Det er da viktig at vi er der for dem og lar dem prate om det dersom de har behov for det. Informant 3 Spørsmål 1. Spørsmålet er hva jeg tenker rundt denne fortellingen. Det dukker opp flere tidligere pasienter i minnet mitt når jeg leser. Her er det en gutt som har hatt en omsorgsvikt og er ” skadet”, med tanke på mange ting. Relasjonsskade, vanlige sosiale og praktiske ferdigheter kan være redusert og mindre tilstede. Angst, depresjon, Selvbildeproblematikk eller andre psykiske symptomer kan spille inn på hans evne til egenomsorg og lignende. Rusbruken kan også alene føre til svikt på alle disse områdene, eller i en kombinasjon. Tenker at det er trist at han har hatt så mange fosterhjem og opplevd det han har gjort. Spørsmål 2. 55 Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? Da forstår jeg det slik at jeg skal tenke hva skulle vært gjort på behandlingstedet. Utgangspunktet mitt er å bygge relasjon/allianse, hvor tillitt og respekt er vesentlig. Dette vil hjelpe meg som fagperson å komme i posisjon til å bidra positivt for pasienten. Viktig å bruke tid sammen med pasienten, lytte, gi av meg selv innen for rammene, da relasjon er en to veis greie. Anerkjennende tilnærming, og sette meg inn i hans historie for å skape en nyansert bilde av han. Dette hjelper meg mot mine egne ”moralske ” følelser som kan forstyrre min evne til å være anerkjennende og i en konstruktiv relasjonen med han. Kartlegge pasientens psykiske og fysiske funksjonsområder, ansvarliggjøre ved å gi god informasjon og ”oppklare situasjoner”. Utfordre pasienten på hva som er forventet av han og bidra til at pasienten skal formidle sine behov og greie å utføre oppgaver som kles vask, hygiene osv. Ikke ta fra pasienten sin autonomi, men veilede/hjelpe pasienten med konkrete mål. Spørsmål 3. Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende behov”. Det er å bidra til at pasienten blir i stand til å være et selvstendig mennensker. Kartlegge hva han trenger hjelp til. Viktig å ikke ta over, men bidra til positiv vekst. Spørsmål 4. Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke naturlig å hjelpe med? Vanskelig spørsmål. Tenker at det er viktig å ikke ta over for mye som leder til mer hjelpes løshet. Det skal være konstruktiv og terapeutisk tanker bak tiltakene. Spørsmål 5. Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell): Mange rusavhengige jeg har møtt, har problemer på alle de områdene. Det er også forkjellige ressurser blant dem og mange har god egenomsorg. Mine erfaringer er at de har forskjellige utgangspunkt, og fartstiden i miljøet har også noe å si. Andre diagnoser, nettverk, jobb, relasjoner (kjæreste) osv. 56 Når det gjelder tannstell er det mange som har forsømt både tannlege og vedlikehold og trenger hjelp til det. (Tannstell er også viktig for selvfølelsen, ungå stigma..m.m..) Personlig hygiene kan være et problem for spesielt de som har lang fartstid og kanskje er skadet kognetivt av rus.(deprimerte også) Abstineser : Forskjellig hvordan de takler det. Kan være utfordrende for mange og skape mye negative emosjoner. Følelser, smerte angst, svetting, hodepine osv. Eliminasjon- Noen har problemer med avføring pga. rus. Uvi kan også en del damer oppleve som de kjenner når rusen har lagt seg. Smerter blir tydligere. Følelse: smerte, sinne, sorg, angst, uro, nedstemthet. Opplevelse av å ha dårlig samvittighet for ting de har gjort. Traumer kommer frem. Viktig hjelpe de igjennom , forstå og gi de håp. Samarbeide med andre instanser. Informant 4 Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende behov”. Med grunnleggende behov på et avrusningsopphold tenker jeg regelmessighet i forhold til spesielt søvn, mat, hygiene. I behandling blir dessuten bo veiledning, håndtering av klær, matlaging og økonomi også aktuelt. Bygge nettverk er også viktig. Hva tenker du når du leser historien om Ola? Det er en trist, men ikke uvanlig historie. Mange pasienter sliter med de samme tingene. Dårlig tannstatus, mangel på rammer, relasjonsutfordringer og lite regelmessighet er ofte framtredende. Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så grundig som mulig) Jeg tenker at det blir viktig med stabilisering, spesielt i forhold til matinntak, søvn og hvile. Han virker til å være i behov av kostveiledning, hjelp til klesvask og hygiene. Han bør dessuten få undersøkt smertene ved vannlating evt med u stix, dyrkning og evt Chlamydia. 57 Kanskje han også kunne trenge litt veiledning på sosial omgang, i forhold til hva som er ”vanlig” i de ulike sosiale settingene. Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke naturlig å hjelpe med? Når pasienten er inne til avrusning er det noe begrenset hva man kan hjelpe til med. Når det gjelder boligspørsmål, økonomi og bygge nettverk kan det være hensiktsmessig å kontakte kommunen for kontaktetablering. Evt også innkalle til ansvarsgruppemøter. Vi kan imidlertid hjelpe til med regelmessighet, kostveiledning, kartlegge motivasjon, hjelp til å søke på diverse ytelser, bidra med noen rusfrie opplevelser og sist men ikke minst vise omsorg og ivareta pasientens autonomi. Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell): Området: Rusavhengige og dine erfaringer: Tannstell Ofte dårlig. LAR pasienter får dekket en stor del av tannlegeutgifter Personlig hygiene Abstinenser er vanlig i varierende grad, avhengig av hvilke type Abstinenser rusmidler pasienten har inntatt. Hete/kuldetokter, influensasymptomer, svimmelhet, klam hud, skjelving, uro, irritabilitet, diaré og oppkast Mange sliter med dårlig søvn og mareritt Søvn Smerter Mange opplever smerter, spesielt tannsmerter, men også rygg, hode med mer. 58 Følelser Uro, irritabilitet, sinne, depresjon, angst. Noen opplever dessuten hallusinasjoner, paranoiditet og psykosesymptomer 59 Vedlegg 6 Litteratursøkeskjema AND O Sykepleie Rusavhengig Hjelpe Pasient R Grunnleggende behov Nursing Stoffmisbruk Intervention Klient Primærbehov Basisbehov Clinical nursing Drug addiction inngripen Patient Fundamentalbehov General nursing Addiction to Help Outpatient Fundamental basic Inpatient Attend to the hard drugs Nursing care Substance Dependence patients' basic needs Nursing Substance practice abusers Basic needs Illicit drug (illegale stoffer) 60 Vedlegg 7 Litteratursøkehistorikk Utdrag av søkehistorikk fra Chinal. Søk Søkeord nr: Begrensninger - grenser Antall treff Limiters - Published Date: 20040101- 53 og søk slått sammen S15 S1 AND S11 20141231 Expanders - Also search within the full text of the articles Narrow by SubjectMajor: - health behavior Narrow by SubjectMajor: - substance abuse Search modes - Boolean/Phrase S14 S1 AND S11 Limiters - Published Date: 20040101- 14 20141231; Peer Reviewed; First Author is Nurse Expanders - Also search within the full text of the articles Search modes - Boolean/Phrase S6 basic needs Expanders - Also search within the full text 3,508 of the articles Search modes - Boolean/Phrase S5 Fundamental Expanders - Also search within the full text basic of the articles 102 Search modes - Boolean/Phrase S4 Inpatient Expanders - Also search within the full text 46016 of the articles Search modes - Boolean/Phrase S3 Intervention Expanders - Also search within the full text 202347 of the articles Search modes - Boolean/Phrase S2 Drug Expanders - Also search within the full text addiction of the articles 2687 Search modes - Boolean/Phrase S1 Nursing Expanders - Also search within the full text 1038672 of the articles Search modes - Boolean/Phrase Utdrag fra søkehistorikk Norart 61 Søkeord: Sykepleie* and rus* - krysset ikke av vitenskaplige artikler og fikk 96 treff. Her er noen av dem: Forfatter: Klingsheim, Ranveig Tittel: Narkomanes dårlige helse : en sykepleiefaglig utfordring Deweynummer: 362.29 Nøkkelord: helsetjenester rusomsorg Tidsskrift: Tidsskriftet sykepleien ISSN: 0806-7511 [Sjekk beholdning] [Om tidsskriftet] [Tidsskriftets nettside] Hefte: Årg. 91, nr 2 (2003) Side: 33-37 : port. Narkomanes dårlige helse : en sykepleiefaglig utfordring *** Post nr 80578 i NORART Innhold: Språk: nob Forfatter: Jerven, Liv Tittel: Rusmiddelmisbrukere og kommunehelsetjenesten : hvem skal ha ansvaret? Ansv.: av Liv Jerven Klass.: 362.29 Tidsskrift: Sykepleien ISSN: 0039-7628 Hefte: Årg. 73, nr 11 (1986) Side: S. 19-21 *** Post nr 169521 i NORART Forfatter: Fugelli, Per Tittel: Grunnstoffet tillit Deweynummer: 610.730699 Nøkkelord: tillit pasienter helsepersonell Tidsskrift: Sykepleien forskning ISSN: 1890-2936 [Sjekk beholdning] [Om tidsskriftet] Hefte: Nr. 2 (2011) Side: 104-105 : port. Andre formater: [Normarc] [RIS] 62 [Bestilling av artikkelkopi]. Må utføres av bibliotekpersonale, og krever særskilt autorisasjon. [Bestilling via BIBSYS]. Forutsetter låntaker-ID i BIBSYS. Oria Her fikk jeg tilgang til Sykepleiens grunnprinsipper. Flere utgaver også 1. utgivelse av Virginia Henderson 63
© Copyright 2024