Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den

Diakonhjemmet Høyskole
Bachelor
i sykepleie
Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den
rusmiddelavhengige pasienten med
grunnleggende behov?
Kvalitativt intervju av fire sykepleiere.
Kandidatnummer: 208
Kull: 11SYKDEL
Antall ord: 10042
Innleveringsfrist: 25.9.2014 Kl. 10.00
Abstrakt
Problemstilling:
Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta
grunnleggende behov?
Teori:
Virginia Henderson mener sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet i utførelsen av
gjøremål som bidrar til god helse. Hun tar utgangspunkt i Maslows behovsteori.
Omsorgsrelasjonen preges av empati, den er målorientert og basert på fagkunnskap. Den
problemløsende metode benyttes når det utarbeides sykepleieplaner.
Metode
Kvalitativt intervju av fire sykepleiere som jobber innenfor avdeling for rusbehandling i
spesialisthelsetjenesten. Intervjuene omhandler sykepleie og grunnleggende behov.
Diskusjon:
Det er en omforent enighet i hva som defineres som grunnleggende behov. Det finnes flere
hindringer som påvirker utøvelsen av sykepleie. Det stilles spørsmål om hvor stort ansvar en
kortidsavdeling skal ha i forhold til ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov.
Sykepleier bistår der pasienten selv ikke er i stand til å ivareta behovet.
Konklusjon
Sykepleiere må anerkjenne eget fag, kartlegge pasientens behov, veilede, utarbeide
sykepleieplaner og jobbe relasjonelt.
2
Innhold
1. Innledning............................................................................................................................... 5
1.1 Begrunnelse for valg av tema ........................................................................................... 5
1.2 Problemstilling ................................................................................................................. 6
1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen .............................................................. 6
1.4 Begreper ........................................................................................................................... 7
2. Teori ....................................................................................................................................... 9
2.1 Rusforekomst ................................................................................................................... 9
2.2 Avhengighet ................................................................................................................... 10
2.3 Illegale stoffer ................................................................................................................ 11
2.4 Rusbehandling ................................................................................................................ 12
2.5 Sykepleie ........................................................................................................................ 12
2.5.1 Sykepleiens fokusområde ........................................................................................ 13
2.5.2 Sykepleiens innhold ................................................................................................ 14
2.5.3 Sykepleiens funksjon............................................................................................... 14
2.5.4 Virginia Henderson ................................................................................................. 14
2.5.5 Grunnleggende sykepleie ........................................................................................ 15
2.5.6 Kroppen ren og velstelt ........................................................................................... 18
2.6 Motivasjon ...................................................................................................................... 20
2.7 Etikk ............................................................................................................................... 20
3. Metode .................................................................................................................................. 22
3.1 Innhente data .................................................................................................................. 22
3.2 Informantene .................................................................................................................. 24
3.3 Analysere data ................................................................................................................ 25
3.4 Metodekritikk ................................................................................................................. 25
4. Funn ...................................................................................................................................... 27
4.1 Besvarelse 1.................................................................................................................... 27
4.2 Besvarelse 2.................................................................................................................... 29
4.3 Besvarelse 3.................................................................................................................... 30
4.4 Besvarelse 4.................................................................................................................... 32
5. Drøfting ................................................................................................................................ 33
5.1 Grunnleggende behov .................................................................................................... 33
5.2 Grunnleggende sykepleie ............................................................................................... 35
5.3 Hindringer for utøvelse av sykepleie.............................................................................. 36
5.4 Tilnærmingsmåter og relasjonsbygging ......................................................................... 38
5.5 Kroppen ren og velstelt .................................................................................................. 39
6. Konklusjon ........................................................................................................................... 42
Litteraturliste ............................................................................................................................ 43
Vedlegg 1 Forslag sykepleieplan Ola ....................................................................................... 48
Vedlegg 2 Informasjon til informanter ..................................................................................... 49
3
Vedlegg 3 Intervjuet ................................................................................................................. 50
Vedlegg 4 Informantenes besvarelser ...................................................................................... 52
Vedlegg 6 Litteratursøkeskjema............................................................................................... 60
Vedlegg 7 Litteratursøkehistorikk ............................................................................................ 61
4
1. Innledning
Jeg jobber deltid i døgnenhet stoffavhengighet, avrusing og utredning. Dette er en tverrfaglig
døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten. Pasientene har utviklet misbruk eller skadelig
bruk til illegale stoffer. Mange har i tillegg til avhengighet, destruktive tenkesett, kaospreget
liv og få eller ingen grenser for seg selv. Enkelte har opplevd en barndom preget av
omsorgssvikt knyttet til fysisk mishandling, seksuelt misbruk eller neglisjering. Dette kan gi
store skader og medføre skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. Mange har utfordringer
knyttet til håndtering av vanskelige følelser.
1.1 Begrunnelse for valg av tema
En av pasientene jeg har møtt er den 20 år gamle Ola. Han er inne til avrusing og skal videre i
langtidsbehandling. Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen
ganger. Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med.
Stefaren er fast bruker av metadon. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot
rusmiljøet. Han sier han har en kjæreste som ikke har rusproblemer.
Ola vokste opp i 18 ulike fosterhjem. Tidlig i tenårene levde han i perioder på gaten. Han har
ikke fullført videregående, han har ikke jobb og han lever på sosial stønad. Ola har en drøm
om å studere eiendomsmegling.
Ola har svært dårlig tannstatus. Tennene bærer preg av mangelfull tannstell som følge av
rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt. Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han
heller ikke har rutine på dette. I tillegg drikker han brus hver dag og til alle måltider.
Ola virker til å ha utflytende grenser. Han er observert på avdelingen med bena på bordet,
røykende med e- sigarett og lyttende til høy musikk. Musikken han hørte på dreide seg om
dop, rus og kriminell adferd.
5
Dagen før utreise har Ola vært på enheten i to uker. Han tilbys å vaske klær, men forteller at
han ikke har behov for dette. Han har heller ikke vasket klær mens han har vært på
avdelingen.
Ola forteller ved avreise at han har store smerter ved vannlating. Smertene oppsto før han
kom til enheten.
Da Ola har pakket og reist fra avdelingen ryddes rommet og gjøres klart til neste pasient.
Sengetøyet er flekkete av smuss, doen er tilgriset og det ligger skitne håndkle på badegolvet.
Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse.
Pasienter som han, med skjevutvikling, kan virke utfordrene på personalgruppen. Følelser
som avmakt, fortvilelse og håpløshet kan spre seg.
Ola har store kunnskapshull og manglende ferdigheter, som barn med normalutvikling lærer
tidlig i oppveksten. Hvordan kan sykepleier hjelpe Ola og samtidig sikre at han blir behandlet
som et voksent selvstendig individ med rett til selvbestemmelse, verdighet og integritet. Hvor
mye ansvar bør en kortidsavdeling på sykehus ta med tanke på habilitering og rehabilitering
av denne pasientgruppen. Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å
skjøtte grunnleggende behov.
1.2 Problemstilling
Problemstillingen jeg har valgt er:
Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta
grunnleggende behov?
1.3 Avgrensing og presisering av problemstillingen
Oppgaven tar utgangspunkt i unge myndige mennesker med rusmiddelavhengighet og
skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter. De er inne til avrusing på sykehus for en periode
på to til tre uker.
6
Oppgaven tar for seg områdene grunnleggende behov, grunnleggende sykepleie, hindringer
for utøvelse av sykepleie og hva det betyr å holde kroppen ren og velstelt. Funnene i
oppgaven baseres på besvarelser fra intervju av fire sykepleiere.
Jeg hadde et ønske om å ta med historien til Ola underveis i oppgaven. Jeg har derfor benyttet
korte setninger fra innledningen i enkelte kapitler.
1.4 Begreper
Sykepleie: Jeg velger å benytte Virginia Hendersons (1997:9) definisjon av sykepleie:
Sykepleiens særegne funksjon er å hjelpe individet, sykt eller friskt, i utførelsen av de
gjøremål, som bidrar til god helse eller helbredelse (eller til en fredelig død), noe han
ville gjort uten hjelp om han hadde hatt tilstrekkelige krefter, kunnskaper og vilje, og å
gjøre dette på en slik måte at individet gjenvinner uavhengighet så fort som mulig.
Rusmiddelavhengighet: Fenomenet rusmiddelavhengighet kan forstås på ulike måter.
Tidligere tok man utgangspunkt i at avhengighet hadde en psykologisk og sosialvitenskaplig
tilnærming. I dag har avhengighet en stadig sterkere forankring i biologisk og medisinsk
tenkning (Nesvåg 2012).
Det nevrobiologiske perspektivet forkarer fenomenet ut ifra at rusmidler gir hjerneorganiske
endringer som påvirker bruken av rusmidler (Nesvåg 2012).
Det psykologiske perspektivet forklarer rusavhengighet ut ifra en tre trinns modell utarbeidet
av Robert West. Det starter med en stadig avveining mellom den kortsiktige gevinsten ved rus
og den langsiktige gevinsten det vil være å avstå fra rus. Det neste trinnet bærer preg av et
tvangsmessig forhold til rus. Rusmidlene overtar og stimulerer belønningssystemet – i tillegg
reduserer impulskontrollen. Tilslutt oppstår en vanemessig adferd hvor abstinensene opptrer
ved opphør av inntak (Nesvåg 2012).
7
Det sosiokulturelle perspektivet ser på avhengighet ut ifra omgivelsene vi lever i og miljøet vi
er en del av. Rusmidler kan være med på å definere hvem vi er som personer, også kalt
sosiokulturell avhengighet (Nesvåg 2012).
Pasient: Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 definerer en pasient som:
”en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp,
eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle”.
Grunnleggende behov: Oppgaven tar utgangspunkt i Abraham Maslows behovshierarki om
menneskers behov. Han opererer med mangel - og vekstbehov. Mangelbehovene beskriver de
felles menneskelige grunnleggende fysiologiske behovene, som er legemlige behov, trygghet,
sikkerhet og sosiale behov. Vekstbehovene omhandler aktelse og selvaktualisering (Nordhelle
2010a).
8
2. Teori
Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig. Frysninger, varmetokter, vondt i leddene,
influensasymptomer og kriblinger i bena.1.
2.1 Rusforekomst
I følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er det vanskelig å si eksakt hvor
mange rusavhengige av illegale stoffer som finnes i Norge. Tilgengelige tall er bygd på
estimater. I 2011 var det rundt 10 000 sprøytemisbrukere. Det store flertallet av disse brukte
heroin (SIRUS 2011).
Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) rapporterer at
rundt en firedel av Europas voksne befolkning har på et eller annet tidspunkt prøvd et illegalt
rusmiddel, som tilsvarer ca 80 millioner personer. Cannabis er det stoffet flest bruker
(EMCDDA 2014:33).
Kokain er det mest brukte illegale sentralstimulerende middelet i Europa – og det anslås at 2,2
millioner personer i aldersgruppen 15 – 34 år har brukt kokain siste året. Dette tilsvarer 1,7 %
av denne aldersgruppen (EMCDDA 2014:38).
Det er estimert 2,1-3,9 tilfeller per 1000 av problematisk bruk av opioider i Norge. 7038
klienter mottar substitusjonsbehandling (EMCDDA 2014:73).
Antall narkotikainduserte dødsfall i Norge er stabilt. I perioden 2002 og frem til 2012 var
antallet dødsfall per år 266. I 2012 døde 246 personer. 78 % av dødsfallene var knyttet til bruk
av opioider (SIRUS 2013).
1
Utsagn fra informant
9
2.2 Avhengighet
Ola har en mor med store rusproblemer. Han har en stefar som han bor sammen med.
Stefaren er fast bruker av metadon.
Mange av de som utvikler avhengighet bruker rusmidler for å mestre vanskelige opplevelser.
Dette kan være belastninger knyttet til depresjon, høyt konfliktnivå og rus. I tillegg kan det
være svært vanskelig å vokse opp i dysfunksjonelle familier (Christiansen 2012).
Avhengighet er forbundet med kroppslige fysiologiske reaksjoner. Den rusmiddelavhengige
vil bruke stadig mer tid og krefter på å innta og å skaffe tilveie stoff. Personen vil utvikle
abstinenser, som er fysiske kroppslige reaksjoner – dersom inntaket opphører. De mest
vanlige abstinensplagene er uro, skjelving, svetting, angst og rastløshet (Aarre, Bugge og
Juklestad 2012:203).
Rusmiddelmisbruk og avhengighet har egne koder i ICD – 10 kodesystem. Her skilles det
mellom stoffene som inntas, mellom skadelig bruk og avhengighet. ICD-10 er et
internasjonalt standardisert kodesystem hvor alle sykdommer og relaterte helseproblem har
spesifikke koder (Helsedirektoratet 2014).
Alle typer avhengighetsskapende stoffer påvirker belønningssenteret i hjernen.
Belønningssenteret kalles det mesolimbiske systemet. Innenfor dette område frigjøres
dopamin og det skjer en regulering av lystfølelse og motivasjon. Området er svært sentralt i
utviklingen av avhengighet (folkehelseinstituttet 2014). Rusmidler stimulerer til kraftig
frigjøring av dopamin og kan derfor medføre risiko for utvikling av tilvenning, misbruk og
avhengighet (Aarre m. fl. 2012:204).
Ved dopaminfrigjøring og lystfølelse oppnås det som på engelsk kalles ”liking”. Dette
stimulerer til et ønske om å gjenta handlingen – man får en såkalt ”wanting” effekt. Denne
mekanismen er sentral både i menneskers overlevelsesevne og i utviklingen av
rusmiddelavhengighet. Disse to biologiske fenomenene opptrer samtidig, men omvendt
proporsjonalt. ”Wanting” blir stadig sterkere og ”liking” stadig svakere. Dette skjer fordi
hjernecellene tilpasser seg rusinntaket og man må innta stadig større dose for å oppnå samme
ruseffekt. Dette kalles toleranseutvikling. De mest vanlige avhengighetsskapende stoffene er
10
nikotin, alkohol, narkotiske stoffer og legemidler som for eksempel sovemidler, sterke
smertestillende og beroligende midler (Folkehelseinstituttet 2014).
2.3 Illegale stoffer
Ola har brukt nesten alle typer rusmidler og han har injisert heroin noen ganger.
De sentralstimulerende midlene består blant annet av amfetamin, metamfetamin og kokain.
De har en oppkvikkende effekt. Stoffene påvirker hjernen, hjertet, kretsløp, lunger og andre
organ. Inntaksmåte og dose størrelse har betydning for hvordan virkningen blir. Midlene gir
våkenhet, lykkefølelse, økt- puls, -blodtrykk og -respirasjon, samt vanligvis utvidede pupiller.
Stoffene kan også gi feber, svetting, uregelmessig puls, hodepine, hjertesvikt, kramper og
svimmelhet. Det kan utvikles paranoide vrangforestillinger, amfetaminpsykoser og andre
former for psykisk sykdom. I tillegg utvikles ofte underernæring, vitaminmangel og
søvnløshet. Enkelte blir svært aggressive under psykose. Mange utvikler hepatitt som følge av
urent brukerutstyr ved injeksjon. Ved avvenning oppleves ofte dyp depresjon med økt risiko
for selvmord (Helsedirektoratet 2010:2 - 5).
Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Stoffet inntas enten som røyk
eller per os. Virkningen er gledesfølelse, latter, taleflom, endret sanseinntrykk av lukt, farge
og lyd. Symptomene på inntak av rusmiddelet er økt pulsfrekvens, røde øyne, tørr munn og
økt behov for sukker. Store doser kan gi redusert hukommelsen, unøyaktighet og redusert
forståelse. Det forekommer akutte depresjoner, angst og forfølgelsesforestillinger både ved
korttidsbruk og ved enkeltstående inntak av stoffet. Langvarig bruk av stoffet kan utløse
psykoser hos utsatte personer. Symptomene ved avvenning er irritasjon, søvnproblemer og
nedstemthet. Ved utvikling av avhengighet øker risikoen for bruk av andre stoff. Cannabis er
det mest brukte illegale stoffet i Norge (Helsedirektoratet 2010:15 - 18).
Hallusinogenestoffer er samlebetegnelse på stoff som påvirker sentralnervesystemet. Det kan
fremkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Stoffet finnes både i naturlig form og
kan fremstilles syntetisk. Den største faren med stoffene er den uforutsette virkningen. Det
kan oppstå kroniske psykoser ved inntak (Helsedirektoratet 2010:19 - 21).
11
Opioider virker dempende på nervesystemet. Opioider er en felles betegnelsen på stoffer som
stammer fra opiumsvalmuen. Heroin er kunstig framstilt med tilsvarende virkning. Opium
inneholder stoffene morfin og kodein som brukes mot sterke smerter i medisinskbehandling.
Inntaksmåten er per os, injisering eller det kan sniffes. Virkningen er velbehag, nedsatt
selvkritikk og likegladhet. Grunnleggende behov spiller liten rolle. Pupillene blir små. Store
doser gir redusert respirasjon, huden blir kald, klam og cyanotisk. Det kan oppstå pustestans
og overdose med dødelig utgang. Langvarig bruk kan gi hjerneskade, følelsesmessig ubalanse
og liten tiltakslyst. Ved avvenning oppstår angst, uro, rastløshet, brekninger, feber, diaré,
tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og svette. De fysiske abstinenssymptomene avtar gradvis
i løpet av 10–20 dager (Helsedirektoratet 2010:22 - 25).
2.4 Rusbehandling
Ola er inne til avrusing og skal videre i langtidsbehandling.
Dagens rusbehandling er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven. Tverrfaglig spesialisert
rusbehandling innbefatter avrusning, akutt behandling og utredning poliklinisk eller i
institusjon. Rusmiddelavhengige kan i enkelte tilfeller holdes tilbake og behandles mot eget
samtykke. Dette er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven § 10. Pasienter med behov for
rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, søkes inn enten via NAV i kommunen eller via
fastlege (Helse- og omsorgsdepartementet 2013).
2.5 Sykepleie
Ola sier han vokste opp i 18 ulike fosterhjem.
En viktig helsefremmende faktor er evnen til å oppfatte verden som rimelig forutsigbar og
sammenhengende, også kjent som uttrykket sence of coherence. Barnets utvikling i deres
første leveår har stor betydning for hvordan helsen blir senere i livet (Mæland 2012:74). Svikt
i behovstilfredsstillelse og omsorg kan forårsake uopprettelige skader på kropp og sjel. Barnet
utvikler sitt selv og vokser gjennom tilknytning til nære omsorgspersoner (Kristoffersen og
Nortvedt 2008).
12
Det har en positiv innvirkning på sence og coherence, dersom mennesker opplever sosial
støtte og integrasjon. I tillegg er det viktig å ha relasjoner som gir mulighet for å kunne yte
omsorg til andre (Langeland 2009).
Sosialisering er en viktig forutsetning for at individet finner egen identitet og selvforståelse.
Sosialiseringen følger oss gjennom hele livet og danner grunnlaget for våre tanker, handlinger
og hvordan vi møter andre mennesker. Den første sosialiseringen, primærsosialisering, skjer
som barneoppdragelse i hjemmet. Da integreres samfunnets normer overfor barnet (Dalland
2010a:44-45).
Når barnet starter i barnehagen og senere på skolen vil disse institusjonene ta en stor del av
ansvaret for barnets videre sosialisering, også kalt sekundærsosialisering. Skolen vil kunne
forsterke familiens sosialisering, når det er samsvar mellom familiens og skolens holdninger i
viktige spørsmål. Begge arenaene bidrar til at barnet utvikler den samme identiteten i begge
miljøene og det oppleves meningsfylt for barnet (Dalland 2010a:46).
Dalland hevder at dersom barnet opplever andre regler på skolen enn i hjemmet kan dette
medføre liten påvirkning for skolen og primærsosialiseringen forblir uendret (ibid).
Det skilles mellom to former for sosialisering: den ubevisste tilpasningen og den bevisste
tilpasningen som kalles dannelse. Et tilpasningsorientert menneske innordner seg, avpasser og
tilpasser seg. Mennesket blir et objekt som lar seg styre og kontrollere. Dannelsessosialisering
åpner for refleksjon og vurdering. Det gjør mennesket til et selvstendige tenkende individ
(Dalland 2010a:47 - 49).
2.5.1 Sykepleiens fokusområde
Ola mangler vesentlige grunnleggende ferdigheter i forhold til det å ivareta egen helse.
Sykepleiens fokus er beskrevet forskjellig av de ulike sykepleieteoretikerne. Virginia
Henderson vektlegger grunnleggende behov. Sentrale trekk hos alle sykepleieteoretikerne er
menneske, pasienten og helsetilstanden. Målet for sykepleien er helse, livskvalitet og
13
mestring. I tillegg er omsorg for den syke et viktig mål i seg selv (Kristoffersen, Nortvedt og
Skaug 2008).
Utgangspunktet for utøvelse av sykepleie er pasientens behov. Handlingene sykepleier utøver
må være faglige forsvarlig. Fagkunnskapen må være forankret teoretisk i enten
naturvitenskap, samfunnsvitenskap eller humanistiske fag (Kristoffersen m.fl.2008).
2.5.2 Sykepleiens innhold
Ola har en drøm om å studere eiendomsmegling.
Sykepleiens verdigrunnlag er nedfelt i Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Den legger
grunnlaget for hvordan sykepleiere skal opptre overfor pasienter, på arbeidsplassen, mot
kollegaer og i samfunnet. Sykepleiens grunnlag handler om respekten for enkeltmenneskets
liv og iboende verdighet. Dette grunnlaget skal prege praksis. Sykepleien har et helhetlig
menneskesyn som baseres på barmhjertighet, omsorg, respekt og grunnleggende
menneskerettigheter (Norsk sykepleieforbund 2011).
2.5.3 Sykepleiens funksjon
Ola trenger mye hjelp, oppfølging og støtte for å bli i stand til å skjøtte grunnleggende behov.
Sykepleierens funksjons og ansvarsområde kan grupperes ut i fra hvilken hensikt sykepleieren
har av å utføre de praktiske handlinger. Sykepleiens behandlende funksjon rettes mot
mennesker med akutt eller kronisk helse eller funksjonssvikt. Sykepleie i denne funksjonen
består i å ivareta pasientens grunnleggende behov når han ikke er i stand til å ivareta dette selv
som følge av manglende ressurser. Ressursene kan være manglende krefter, utholdenhet eller
manglende kunnskap, vilje og motivasjon (Kristoffersen m.fl. 2008).
2.5.4 Virginia Henderson
Virginia Henderson levde fra 1897-1996. Hun var av de første sykepleierne som forsøkte å
beskrive sykepleiens særegne funksjon. Hennes behovsteori har hatt stor betydning for flere
14
senere sykepleieteorier (Kristoffersen 2008). Henderson viser ved sin sykepleiedefinisjon til
nødvendige gjøremål som er viktig for helse, helbredelse og til en fredfull død. Blant annet
mener hun at sykepleie er: ”Å hjelpe pasienten med å holde kroppen ren og velstelt og å
beskytte huden” (Henderson 1997:27).
Behovsteorien tar utgangspunkt i allmennmenneskelige og grunnleggende behov som
defineres med utgangspunkt i Maslows behovshierarki (Kirkevold 1998:102). Behovene er
felles for alle, men de vektlegges, tolkes og tilfredstilles ulikt av hver enkelt. Denne ulikheten
avhenger av kultur, sosial bakgrunn og ståsted (Kristoffersen 2008).
Virginia Henderson mener alle medlemmene i behandlingsgruppen må betrakte pasienten som
den sentrale skikkelsen. Behandlingsgruppens intervensjoner vil være bortkastet, dersom den
syke selv ikke forstår, aksepterer eller bidrar i behandlingsprogrammet. Dess raskere
pasienten selv klarer å delta i programmet, dess raskere vil han klare å gjenvinne egen helse
(Henderson 1997:12).
2.5.5 Grunnleggende sykepleie
Sengetøyet var flekkete av smuss, doen var tilgriset og det lå skitne håndkle på badegolvet.
Når vi møter mennesker i situasjoner hvor deres helse og velvære er truet må sykepleieren
treffe mange beslutninger. Det må tas mange avgjørelser, både sammen med pasienten og
noen ganger på vegne av pasienten. Sykepleierens oppgave er å vurdere situasjonen, finne
gode løsninger som fremmer helse og velvære og som bevarer liv. Den problemløsende
metode er et redskap som sykepleier kan benytte når det oppstår en sykepleiesituasjon.
Årsaken til situasjonen kan være mange, men pasienten har et ønske om å kvitte seg med
problemet eller å overvinne det (Skaug og Andersen 2008).
Den problemløsende metoden har fem faser.
Datasamling. Sykepleier innhenter opplysninger gjennom samtale, intervju, observasjon og
undersøkelse. Dataene som innhentes må være relevante, nødvendige, tilstrekkelige og
gyldige (Skaug og Andersen 2008). Opplysningene kan også beskrives som subjektive -,
15
objektive -, historiske - og aktuelle data. Hva som innhentes vil blant annet være avhengi av
pasientens problem, hvor en jobber og hvilke problemstillinger som dominerer på
arbeidsplassen (Heggdal 2006:138-141)
Problemidentifisering. Sykepleier identifiserer hva den uønskede situasjonen består i (Skaug
og Andersen 2008).
Mål. Klargjøring av mål, både kortsiktige og langsiktige (Skaug og Andersen 2008).
Sykepleiehandlinger. Sykepleieintervensjoner gjennomføres for måloppnåelse. Her kan
Nursing Interventions Classification (NIC) være et godt hjelpemiddel for å sikre strukturert
dokumentasjon av intervensjonene og denne kan anvendes på alle områder av klinisk praksis
(Dahl, Heggdal og Standal 2008).
Evaluering. Under denne fasen vurderes det om handlingene fører til det ønskede resultatet
(Skaug og Andersen 2008).
Alle fasene i den problemløsende metoden påvirkes gjensidig av hverandre (Skaug og
Andersen 2008).
Den problemløsende metoden et ypperlig verktøy som kan brukes sammen med pasienten.
Dessverre blir ofte ikke sykepleietiltakene beskrevet i journalen. Dette kan ses i sammenheng
med at sykepleiere ikke anerkjenner eget fag (Hofstad 2014).
Ved opparbeidelse av en god relasjon mellom Ola og sykepleier baseres denne på sykepleiens
verdigrunnlag; barmhjertighet, nestekjærlighet og omsorg. Sykepleier må opparbeide tillit,
dette kan oppnås med respekt og forståelse for pasientens situasjon. Sykepleier må evne å vise
empati og innlevelse. Mennesker er sårbare i handlinger overfor hverandre og sykepleier har
et stort ansvar overfor pasientene for å ivareta relasjonen på en god og tilfredsstillende måte
(Kristoffersen og Nortvedt 2008).
Når tilliten er opparbeidet fører det til at makten flyttes fra en person og over til en annen.
Tillit gir makt til å handle på vegne av og til det beste for pasienten (Fuggeli 2011).
En relasjonsbasert omsorgsetikk legger til grunn at mennesker, særlig møte mellom sykepleier
og pasient er asymmetrisk i relasjonen. Den ene parten har mer makt enn den andre, og den
16
ene er mer sårbar og avhengig en den andre. Asymmetrisk relasjon stiller stort krav til respekt,
innlevelse og hensyntaken (Johannessen, Molven og Roalkvam 2007:33).
Mennesket må ses i sammenheng med, og som en del av relasjonene de befinner seg i.
Mennesket vil tilstadighet befinne seg i avhengighet og i henvisthet til andre. Noen har sterke
sosiale nettverk og gode familiebånd, som virker positivt ved sykdom og rehabilitering. Andre
er omgitt av relasjoner preget av mangler og er henvist til samfunnets pleie og omsorg. De er
derfor mer avhengig av at omsorgsrelasjonen preges av mening, forutsigbarhet og trygghet.
Viljen til å gå inn i rehabiliteringsprosesser og til å bli frisk henter den enkelte i stor grad
gjennom viktige sosiale nettverk (Johannessen m. fl. 2007: 32).
Nærhet overfor pasientene er viktig for å kunne hjelpe på en god måte. Denne nærheten må
være profesjonell og ikke bli privat. Det arbeidet man utøver på vegne av brukerne, skal
samtidig være på vegne av samfunnet. Man må forholde seg til rammer, lover og regelverk
som gjelder for hjelpen man yter (Ekeland 2010).
Den profesjonelle omsorgsrelasjonen innehar empati, er basert på fagkunnskap og den er
målorientert (Eide og Eide 2011:36).
Når sykepleier viser empati påvirkes hun selv av den andres situasjon. Dette kan medføre en
tolkning og forståelsesendring av situasjonen (Kristoffersen og Nortvedt 2008).
Selve begrepet empati kommer fra det greske ordet empatheia og kan oversettes med
samfølelse eller innlevelse. I profesjonell sammenheng kan empati forstås som en
”følelsesmessig forståelse av den andre kommuniseres tilbake – verbalt, nonverbalt eller
gjennom handling.” (Eide og Eide 2011:37).
Enkelte av de rusmiddelavhengige pasientene har mellommenneskelige utfordringer. Noen
har utagerende adferd og aggresjonsproblematikk. Vold og trusler om vold kan være et hinder
i forhold til å tilby sykepleie. Det kan skape frykt for egen sikkerhet, engstelse og være en
følelsesmessig påkjenning. Den terapeutiske relasjonen kan dermed påvirkes negativt.
Sykepleiere har en viktig rolle overfor denne pasientgruppen. Sykepleiere bør ha en
skadereduserende tilnærming og den bør være pasientsentrert (Ford 2011).
17
2.5.6 Kroppen ren og velstelt
Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette.
Hva som ligger i begrepet ren og velstelt vil variere fra person til person. Enkelte vil ikke føle
seg ren og velstelt før de har fått sin daglige dusj. Andre har liten struktur på daglig vask.
Årsaken kan være sosiokulturelt betinget som for eksempel ved rusmiddelavhengighet. Det
kan også skyldes manglende kunnskap om betydningen av personlig hygiene. Personlig
hygiene består av både et fysisk- og mentalt behov. For at huden skal ivareta sin beskyttende
form trenger den å være ren og velstelt. Det å være ren og velstelt har i tillegg betydning for
hvordan andre oppfatter oss (Dalheim m.fl. 2008).
Huden er kroppens største organ. Den er en viktig del immunforsvaret som beskytter oss mot
patogene mikroorganismer. Huden har stor betydning for kroppens temperaturregulering, den
et viktig sanseorgan og den deltar i D – vitamin produksjonen (Sand mfl. 2009:96).
En viktig forutsetning for å kunne ivareta den personlige hygienen er at pasienten besitter
både indre og ytre ressurser. De indre ressursene består av fysiske krefter, utholdenhet,
koordinasjon og finmotorikk. De ytre ressursene består av ytre forutsetningene som tilgang på
vann, såpe, tannbørste og håndkle (Dalheim m.fl. 2008).
Det er ikke alle som føler behov for å vaske seg. Det er en selvfølge at sykepleier respekterer
pasientens ønsker og valg, men samtidig må sykepleier motivere pasienten til gode rutiner,
med tanke på ren og velstelt kropp (Dalheim m.fl. 2008).
Svette fra apokrine kjertler i genitale områder, under armhulen og i øregangene gir vond lukt,
fordi nedbrytningen påvirkes av bakterier. Disse områdene må rengjøres daglig med såpe og
vann (Dalheim m. fl. 2008).
Det kan være vanskelig å snakke med pasienten om at de ikke dusjer og lukter vondt. Ofte
kan det virke lettere å nærme seg de svake og lavt fungerende, enn de som er oppegående og
tilsynelatende har et godt fungerende funksjonsnivå. De pasientene som vegrer seg mot å
dusje kan lett skape sin egen isolering. Mange har mistet håpet. Sykepleien som gis overfor
denne pasientgruppen må oppleves positiv og uten krenkelse av pasientens integritet. Det er i
tillegg viktig å gi det lille ekstra, slik at pasienten opplever håp for fremtiden (Nilsson 2011).
18
Slimhinnen i munnhulen skal normalt være hele, rosa, fuktige og uten belegg. Tungen skal ha
synlige papiller. Tannkjøttet skal være lyserødt og fast. Spyttet skal være vannaktig.
Tegn på utilstrekkelig stell av tenner og munnhule er plakk, matrester mellom tennene, rødme
i overgangen mellom tenner og tannkjøtt, samt blødning i tannkjøttet. Pasientens ånde skal
ikke være sjenerende, dette kan tyde på infeksjon eller dårlig munnhygiene. Av hensyn til
tannhelsen bør det daglige inntaket av sukker være minimal (Dalheim m. fl. 2008).
En frisk munnhule med fine rene tenner har mye å si for tyggefunksjon, det å kunne snakke,
for utseende og velværets del. Tannpuss bør gjennomføres to ganger i døgnet. Tannpuss
fjerner plakk, belegg, forebygger både karies og tannløsning. Tannkremen bør inneholde fluor
som forebygger hull i tennene. Hver tannpuss bør vare minimum to minutter. Det anbefales at
tannpussen er systematisk og strukturert, slik at alle tennene blir pusset (Dalheim m. fl. 2008).
Rusmiddelmisbrukere har et høyt inntak av tilsatt sukker i kosten, og har en sterk preferanse
for søtsaker. Studier har vist at rusmiddelmisbruk, og særlig misbruk av heroin, gir søthunger.
De har økt risiko for å utvikle dårlig tannhelse. Årsakene til dette er munntørrhet på bakgrunn
av medikamentmisbruk, dårlig munnhygiene og høyt inntak av sukker. Mange sliter med
smerter i munnhulen og mangler tenner. Dette gjør det vanskeligere å tygge og det påvirker
matvarene som velges (Arntzen 2012).
Sviktende spyttsekresjon disponerer for orale sykdommer. Det er viktig å behandle
munntørrhet. Ikke-medikamentelle tiltak rettet mot lidelsen er spraypreparater som fås kjøpt
på apoteket. Produktene inneholder kunstig spytt. Dessuten fungerer det fint å drikke vann,
regelmessig, i små slurker. Tygge- og/eller smaksstimuli kan øke spyttsekresjonen. Pasienter
med egne tenner bør bruke fluorholdige sugetabletter eller tyggegummi. Sukkerholdige
preparater bør unngås (Løkken og Birkeland 2005).
Det er ofte både dårlig kosthold og tannhygiene, ikke rusmiddelene i seg selv, som er årsaken
til den dårlige tannhelse. Bruk av rusmiddel medfører økt behov for væskeinntak og mange
drikker brus eller jus hele tiden. De får derfor i seg svært mye sukker og syre, som gir økt
karies. Forebygging er den viktigste behandlingen, når det gjelder tannhelse. De som jobber
med rusmiddelavhengige har et ansvar for å formidle kunnskap om kosthold, renhold og
tannhelse (Frimand 2009).
19
2.6 Motivasjon
Motivasjon er de faktorene som påvirker oss til handling. All adferd ses på som motivert.
Motivasjon deles i indre - og ytre motivasjon. Den indre motivasjonen er hva vi tenker, føler
og hvilke planer vi har. Den ytre motivasjonene er hvilke ytre stimuli som gir handling
(Helsedirektoratet 2012).
Abraham Maslows motivasjonsteori er sentralt innenfor helhetlig tenkning om menneskers
behov. Teorien ble utviklet i 1962. Når basisbehovene dekkes kan individualiteten dyrkes og
utvikles. Vekstbehovene er mindre opptatt av miljøet rundt og styres mer innenfra personene
selv. I motsetning til basisbehovene som dekkes kun fra omgivelsene (Nordhelle 2010a).
Basisbehovene innbefatter det å unngå ubehag, vekstbehovene tiltrekkes mot det behagelige.
Maslow mener basisbehovene til en viss grad må være dekket før personen evner å gå videre
inn i vekstbehovene. Vekstbehovene innebærer en viss risiko for utrygghet og kan skape angst
(Nordhelle 2010a).
Emosjoner har en viktig rolle i enten å forsterke eller redusere kraften i motivasjonen til de
laveste nivåene i motivasjonshierarkiet. Emosjoner betyr sinnsbevegelse eller følelser,
(Nordhelle 2010b).
2.7 Etikk
Begrepet etikk stammer fra det greske ordet etos og betyr skikk eller sedvane. Det kan enkelt
forklares med at etikk er teori, normer, regler og lovverk. Etikken hjelper oss til å handle
moralsk. Etikken sykepleier forholder seg til i møte med pasienten vil blant annet dreie seg
om de vurderinger som gjøres, holdningene de har overfor pasientene og hvilke normer,
lovverk, regler og verdier som er gjeldende på arbeidsstedet og i samfunnet generelt. En kan
si at vi har etisk tenkning og moralsk handling (Aakre og Biong 2012, Johannessen m. fl.
2007:105).
Eksempel på lovverk som er styrende for praksis er pasient og brukerrettighetsloven. Den
sikrer pasientens selvråderett, selvbestemmelsesrett og individualitet. Pasienten kan ikke
behandles uten samtykke og mot egen vilje. Noen unntak gjelder. Når mennesket tilskrives en
20
selvbestemmelsesrett medfører også dette en moralskansvarliggjøring av deres handlinger
(Johannessen m. fl 2007:34).
Rusmiddelavhengige opplever ofte negative holdninger, stigmatisering, skam, fornektelse,
isolasjon og utestengning fra samfunnet. Ved å bedre helsetilstanden til denne pasientgruppen
kan dette fremme motivasjon til en livsstilsendring og gi håp for fremtiden (Aakre og Biong
2012).
21
3. Metode
Jeg bestemte meg tidlig for å benytte kvalitativt intervju som metode i oppgaven. Det
avdekkes mye kunnskap, svarene blir svært forskjellige og intervjupersonene har ulike
perspektiv på hva som vektlegges. Formålet med metoden er å forstå livsverden til
intervjupersonene, heretter kalt informanter. Forståelsen oppnås ved at informantene beskriver
så grundig som mulig egne opplevelser, følelser og hvordan de handler – en såkalt deskriptiv
metode. Vi får da en forståelse av deres verden. Med kvalitativ intervju menes at det søkes
kvalitativ kunnskap uttrykt i normalt språk (Kvale og Brinkmann 2009:49).
Intervjuet skal verken være en åpen samtale eller en lukket spørreskjemasamtale. Intervjuet
benyttes når det skal innhentes beskrivelse fra informantenes livsverden og fortolkninger av
meninger som fremkommer om fenomenene som beskrives (Kvale og Brinkmann 2009:46).
Ved å innsnevre intervjuet til å gjelde informantens beskrivelse av egen livsverden benyttes
fenomenologien som er en av tre retninger innenfor vitenskapsteorien. Fenomenologien blir
ofte benyttet innenfor kvalitativ forskning(Kvale og Brinkmann 2009:45 - 46). Det er den
levde erfaringsverden man forsøker å forstå. Man studerer perspektivet fra den enkeltes
persons erfaring, beskrivelse og mening (Thomassen 2010:170).
Retningslinjer for oppgaveskriving for bachelor-, videreutdanning- og masternivå er benyttet
under hele skriveprosessen og til utforming av oppgaven (Diakonhjemmet 2014a).
3.1 Innhente data
Jeg startet skrive- og læringsprosessen med å formulere en problemstilling – og tok
utgangspunkt i at prosessen skulle omhandle metoden kvalitativt intervju. Det tok lang tid å
formulere problemstillingen. Den ble byttet ut flere ganger. Etter å ha jobbet jevnt og trutt
med oppgaven i seks uker landet tilslutt en problemstilling som ble klar og tydelig for meg.
Jeg møtte Ola kort tid før oppstart av bachelor oppgaven. Historien hans påvirket meg. Jeg
ønsket å benytte historien som bakgrunn for oppgaven. Deler av historien er endret for ¨å
sikre Olas rett til vern mot spredning av opplysninger (Pasient og brukerrettighetsloven). Et
22
eksempel er at pasienten fikk nytt navn. Den ene informanten trodde ikke historien var hentet
fra avdelingen.
Jeg måtte lese teori på to parallelle områder. Det ene området var innenfor kvalitativt
forskningsintervju. Her begynte jeg å lese fra Dalland(2010b), men oppdaget at han henviste
ofte til forfatteren Steinar Kvale. Det anbefales av høyskolen at vi skal i størst mulig grad
benytte opprinnelig kilde – primærkilden (Diakonhjemmet 2014a:9). Jeg søkte derfor opp
denne forfatteren og fant boken ”Det kvalitative forskningsintervjuet” som han har skrevet
sammen med Svend Brinkman (2009).
Det andre område jeg måtte lese på var teori knyttet til problemstillingen. Jeg startet med å
opprette et hjelpeskjema. På skjemaet førte jeg opp aktuelle engelske og norske ord2 knyttet til
oppgaven. Da jeg startet litteratursøket benyttet jeg meg av Chinal. Jeg søkte på ett og ett ord
om gangen og knyttet disse til slutt opp i ett felles søk 3 Jeg brukte også databasene Norart og
Oria. Blant annet fant jeg flere elektronisk utgaver av Virginia Hendersons Sykepleiens
grunnprinsipper i Oria. Utgavene var tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider.
Kvale og Brinkmann (2009:49) anbefaler god kunnskap om temaet det skal intervjues om før
intervjuet gjennomføres. I tillegg mener de det er viktig at intervjuet både inneholder
faktaspørsmål og meningsspørsmål. På bakgrunn av dette valgte jeg å jobbe med teoridelen i
oppgaven, før jeg begynte å formulere relevante spørsmål til intervjuet.
Da problemstillingen var klar og mye av teorien var hentet frem, startet jeg å jobbe med
spørsmålsformuleringene. Jeg brukte lang tid på å lage spørsmålene til intervjuet. Jeg begynte
å lage tankekart for å få en oversikt over de enkelte områdene jeg skulle spørre om.
Det finnes to hovedregler for spørsmålsformuleringer. Den ene regelen er at det stilles aldri
”hvorfor” spørsmål. Årsaken til dette er at informantene vil prøve å lage enkle forklaringer på
hvorfor problem er som de er. Den andre regelen er aldri å spørre direkte om det man egentlig
er ute etter. Derfor bør jeg ikke stille spørsmålet: Hva kan sykepleier gjøre for å hjelpe den
rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende behov?
Spørsmålene skal være av en slik art at intervjueren blir i stand til å analysere og finne svar på
problemstillingen (Glasdam 2013).
2
3
Se vedlegg hjelpeskjema
Se vedlegg søkehistorikk Chinal
23
Før intervjuene ble gjennomført, måtte jeg innhente informert samtykke. Den første personen
jeg drøftet saken med var lederen på avdelingen. Ledere fikk informasjon om oppgaven og
hvilke planer jeg hadde. Jeg fikk muntlig samtykke til å starte opp. Jeg valgte derfor å sende
mail til informantene. Den inneholdt informasjon om oppgaven, hva som var formålet med
spørsmålene og at de hadde anledning til å takke nei til deltagelse. Se vedlegg 2. I tillegg fikk
de opplysninger vedrørende taushetsplikten. Opplysninger som fremkommer under intervjuet
skal sikres konfidensialitet (Glasdam 2013, Kvale og Brinkmann 2009:81).
Når det gjelder vurdering av hvilke konsekvenser intervjuet kan ha for informantene er ett
eksempel på dette økt arbeidsbelastning i en ellers hektisk hverdag (Kvale og Brinkmann
2009:81). Jeg valgte derfor å begrense antall spørsmål. Informantene ble muntlig informert
om at tidsbruken deres var estimert til cirka en time.
3.2 Informantene
Når man jobber med kvalitative intervju arbeides det i dybden og man intervjuer få personer.
Det er viktig å rekruttere de informantene som kan bidra med mest i forholdt til
problemstillingen som stilles. Det å velge få informanter er lurt med tanke på og ikke drukne i
data. Det blir også lettere å holde oversikten over informasjonen som man har funnet
(Glasdam 2013).
På bakgrunn av dette valgte jeg å intervjue fire personer. Informantene jeg rekrutterte var alle
sykepleiere som hadde utdannelse fra Norge. Tre av sykepleierne hadde videreutdanning
innenfor relevante fagområder. Den ene sykepleieren jobbet som primærkontakt og hadde
daglig sykepleiefaglige utfordringer. To av informantene jobbet som behandlere og hadde en
koordinerende rolle på avdelingen. Den ene informanten jobbet som vikar, men hadde lang
fartstid fra akuttpsykiatrien og hadde undervist i veiledning og konflikthåndtering.
24
Figur 1. Viser utdanning og arbeidserfaring til sykepleierne som ble intervjuet.
Informant
Utdanning
Antall år som sykepleier
Informant a
Har grunnutdanningen
6 år
Informant b
Har videreutdanning innen veiledning,
17 år
SEPREP4 og konflikthåndtering
Informant c
Har videreutdanning innen rusproblematikk
7 år
Informant d
Har videreutdanning inne rus og psykiatri
24 år
Har videreutdanning i SEPREP
3.3 Analysere data
Forskningsetikkloven (2006) har som formål at forskning skal være redelig og skjer i henhold
til anerkjente etiske normer. Med dette menes at det ikke skal forekomme forfalskning,
fabrikkering og grov uaktsomhet i planlegging, gjennomføring eller rapportering av
forskning. For å sikre at data fra intervjuet ble mest mulig identisk med det informanten
uttrykte eller ønsket å formidle, valgte jeg i samråd med veileder, at intervjuet skulle besvares
skriftlig. Se vedlegg 3. Den negative konsekvensen av å velge dette var å miste muligheten til
å tolke kroppsspråk, stemmeleie og mimikk under intervjuet. Det kunne i tillegg påvirke
analysen av besvarelsene og hvordan jeg klarte å tolke motstridende data (Kvale og
Brinkmann 2009:49 - 50).
3.4 Metodekritikk
Jeg har en del teori knyttet til avhengighet og illegale stoffer som ikke er benyttet senere i
oppgaven. Jeg har imidlertid valgt å beholde dette. Avhengighet til illegale stoffer skaper
mange problematiske situasjoner. Pasientene blir preget både fysisk og mentalt. Mange
opplever depresjoner, psykoser, liten tiltakslyst og forholdsvis sterke og vedvarende
abstinenser som kan dukke opp lang tid etter opphør av bruk. Dette er viktig kunnskap som
sykepleiere bør ha kjennskap til.
4
Psykoterapi og psykososial rehabilitering av psykoser
25
I tillegg mener jeg at sykepleier må ha kunnskap om avhengighet når vi jobber med pasienter
som har utviklet dette. Et eksempel er forhold knytte til det sosiokulturelle perspektiv på
avhengighet (Nesvåg 2012). Rusmidlene er med på å definere hvem vi er som personer.
Historiene om Ola er sammensatt og han lever i et miljø preget av rus. Han har få nære
relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Jeg tenker Ola trenger tydelige voksne som
kan hjelpe han til en hverdag preget av læring, utdannelse og tro på fremtiden.
26
4. Funn
I dette kapittelet har jeg forsøkt å systematisere besvarelsene fra intervjuene. Jeg har satt
dataene inn i tabeller som er delt inn i hovedtemaer. Noen ganger har det vært vanskelig å
gruppere det informantene har svart. For eksempel har det noen ganger vært vanskelig å si om
informanten uttrykker meninger eller om det er erfaringer. Her er hvordan jeg har gruppert
hovedtemaene:
-
Erfaringer. Informantens erfaring på området
-
Meninger. Hva mener informanten om saken
-
Tanker. Hvilke tanker uttrykker informanten
-
Følelser. Hvilke føleleser utrykkes og hvem eier følelsene
-
Tiltak. Hvilke sykepleieintervensjoner blir omtalt
Alle opplysninger fra informantene er anonymisert og alle notater slettes når oppgaven er
avsluttet. Slik retningslinje for bacheloroppgave i sykepleie krever (Diakonhjemmet 2014b).
4.1 Besvarelse 1
Erfaringer
Meninger
Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Årsaken er
Grunnleggende behov er alt fra
rusmidler og dårlig tannhygiene som følge av livsførsel
bolig og økonomi til
og/eller manglende kunnskap.
grunnleggende ting som
personlig hygiene og ernæring.
Personlig hygiene: Varierende, mange er veldig flinke.
Informanten tror det kan være en del psykiatri i bildet ved
mangelfull hygiene eks. depresjon og schizofreni. I tillegg
til tidlig omsorgssvikt og ikke lært. Rusavhengighet gir lav
prioritering av hygiene.
Abstinenser: Varierende fra rusmiddel til rusmiddel,
inntak og fra person til person.
Det er begrenset hva en
avrusnings institusjon kan
hjelpe pasienten med på 3-4
uker.
Tanker:
Personalet kommer noen
ganger til kort i forhold til å
Smerter: Mange opplever smerter tidlig i abstinensfasen.
fange opp grunnleggende
27
De med misbruk av smertestillende har lavere
behov.
smertetoleranse.
Om historien:
Føleleser: Mye negative følelser.
”Personlig tenker jeg at det er
Mange uttrykker fortvilelse og viser dette som sinne.
Enkelte har ikke uttrykket gråt.
stor omsorgssvikt fra
barndom.”
Mange er fintfølende på mislikt/mistenkt.
Ofte feiltolkninger på følelser.
De profiterer på tydelig nonverbal og verbal
kommunikasjon.
Egne følelser
Tiltak
Denne pasienten sliter med å få dekt
Personalet bistår pasienten ved å vise og informere
sine grunnleggende behov
i konkrete situasjoner som omhandler
Informanten opplever dette som
grunnleggende behov.
avmakt, skriver; ”dersom ikke
pasienten selv ønsker å endre vaner
eller tilegne seg kunnskap får man
Informere om at tannpuss gjennomføres morgen og
kveld og gjerne å forklare ved hjelp av metafor.
ikke gjort noe med det.”
Kartlegge ADL funksjonene – ”muligens ikke på
Informanten opplever tristhet når hun
avrusning.”
leser historien om Ola.
Kommunen og langtidsbehandler bør få beskjed om
Informanten opplever usikker i forhold pasientens manglende kunnskap og evne til å
til hvilke intervensjoner
ivareta egne grunnleggende behov.
hjemkommunene har. Hun stiller
spørsmål om noen kan møte pasienter
på hjemmebane for undervisning i
forhold til grunnleggende behov.
Lære de tingene han ikke kan med tilbud fra
kommune eller i langtidsbehandling ved hjelp av
boveileder og eller støttekontakt.
28
4.2 Besvarelse 2
Erfaringer:
Meninger:
Tannstatus: Mange har dårlig tannstatus. Rusmidler kan skade
Mange trenger
tennene. Mange lever et liv hvor tannpuss ikke prioriteres. De kjenner
hjelp til
ikke smerte i ruset tilstand. Når de blir edrue får de tannverk.
grunnleggende
behov som "vi
Personlig hygiene: Enkelte har dårlig tilgang på dusj og vaskemaskin.
De fleste har en god personlig hygiene. Noen har opplevd en oppvekst
andre" ser på som
en selvfølge.
hvor en har liten kunnskap om grunnleggende behov.
Grunnleggende
Abstinenser: Abstinenssymptomer under avrusning er vanlig.
behov kan være alt
Frysninger, varmetokter, Vondt i leddene og "kriblinger i bena". Det
fra tannstell,
avhenger av hvilke rusmidler pasienten har brukt og hvor lenge en har
personlig hygiene
ruset seg på aktuelle rusmidler.
til vasking av klær
og å holde orden/
Smerter: Mange kjenner ikke smerter i ruset tilstand, men trenger
rydding/ vasking på
smertelindring på avdelingen. Enkelte kan bli mistenkeliggjort i
eget rom.
forhold til det å be om smertestillende, man kan tro de ønsker og ruse
Tanker:
seg.
Mange av
Føleleser: Mange har hatt en barndom preget av omsorgsvik, seksuelt
pasientene har
misbruk og vold. Andre har gjort mye stygt for å finansiere sitt
opplevd
rusmiddelmisbruk (vold og torpedovirksomhet).
omfattende
Enkelte ruser seg for å glemme det de har blitt utsatt for eller har gjort.
omsorgsvikt.
Noen har dårlig samvittighet i forhold til egen adferd. Når de blir edru
kommer følelsene fram. Dette sliter.
Følelser:
Tiltak:
Informanten
Tilby informasjon, tilrettelegging og guiding.
tror ikke
Å være tilstede for pasienten.
dette er en
Kartlegge tidlig i forløpet hva han trenger hjelp til av grunnleggende behov.
sann historie
Ha dette som et punkt i behandlingsplanen.
fra
Veiledet på en forsiktig måte i forhold til grunnleggende behov.
avdelingen.
29
Hun utrykker
Samtaler og hjelp til psykisk og somatisk helse.
at det kunne
Kartlegge behov i samarbeid med psykolog eller videre henvisning til
ha vært det.
langtidsbehandling.
Det er viktig at de får snakke om vanskelige opplevelser – dersom de har
behov for det.
4.3 Besvarelse 3
Erfaringer:
Meninger:
Tannstatus: Mange har forsømt
Bygge relasjon/allianse med tillitt og respekt for å
både tannlege, vedlikehold og
komme i posisjon til å bidra positivt for pasienten.
trenger hjelp. (Tannstell er også
viktig for selvfølelsen for å unngå
stigma.)
Bruke tid sammen med pasienten, lytte, gi av seg selv
innenfor rammene.
Relasjonen skapes av to.
Personlig hygiene: Dette kan være
Anerkjennende tilnærming. Sette meg inn i hans
et problem. Spesielt for de med
historie for å skape et nyansert bilde av han. Dette
lang fartstid og som kanskje er
hjelper meg mot mine egne ”moralske” følelser som
skadet kognitivt av rus. Noen er
kan forstyrre min evne til å være anerkjennende og i en
også deprimerte.
konstruktiv relasjon med pasienten (ikke dømmende).
Abstinenser: Takles ulikt. Det kan
Utfordre pasienten på forventninger som bidrar til
være utfordrende for mange og
selvstendiggjøring og bedre helse (klesvask og
skape mye negative emosjoner.
hygiene)
Abstinenser er følelser, smerte
angst, svetting, hodepine.
Tanker:
Informanten tenker om historien at det er en ung gutt
Smerter: Blir tydeligere både
under og etter avrusing.
med omsorgsvikt. Han er ”skadet” på flere områder Relasjonsskade, vanlige sosiale og praktiske
Føleleser: Smerte, sinne, sorg,
ferdigheter. Angst og depresjon.
angst, uro, nedstemthet. De kan
Selvbildeproblematikk eller andre psykiske symptomer
kan spille inn på hans evne til egenomsorg. Rusbruken
30
oppleve dårlig samvittighet for ting
kan også alene føre til svikt på alle disse områdene,
de har gjort. Traumer kommer
eller i kombinasjon.
frem. Det er viktig å hjelpe de
Grunnleggende behov: Bidra til at pasienten blir i
igjennom, forstå og gi de håp.
stand til å være et selvstendig menneske.
Samarbeide med andre instanser.
Følelser
Tiltak
Informanten føler tristhet når han
Kartlegge pasientens psykiske og
leser historien om Ola.
fysiske funksjonsområde
.
Ansvarliggjøre ved å gi god informasjon.
Kartlegge hva han trenger hjelp til.
Ikke å ta over, det leder til mer hjelpeløshet.
Tiltakene skal være konstruktive og terapeutiske. Bidra
til positiv vekst for pasienten.
Ikke ta fra pasientens autonomi, men veilede og hjelpe
pasienten med konkrete mål.
31
4.4 Besvarelse 4
Erfaringer
Meninger
Tannstatus: Ofte dårlig. LAR pasienter får dekket
Med grunnleggende behov på et
en stor del av tannlegeutgifter.
avrusningsopphold tenker jeg
regelmessighet i forhold til spesielt
Abstinenser: Vanlig i varierende grad, avhengig av
søvn, mat, hygiene.
hvilke type rusmidler pasienten har inntatt.
Hete/kuldetokter, influensasymptomer, svimmelhet,
klam hud, skjelving, uro, irritabilitet, diaré og
oppkast.
I behandling blir bo - veiledning,
håndtering av klær, matlaging og
økonomi aktuelt.
Smerter: Mange opplever tannsmerter, ryggsmerter
og hodesmerter.
Det å bygge nettverk er viktig.
Føleleser: Uro, irritabilitet, sinne, depresjon, angst.
Noen opplever dessuten hallusinasjoner, paranoiditet
og psykosesymptomer
Følelser
Tiltak
Informanten sier historien om Ola er trist, men ikke
Viktig med stabilisering, spesielt i
uvanlig.
forhold til matinntak, søvn og hvile.
Ola virker til å være i behov av
kostveiledning, hjelp til klesvask og
hygiene.
32
5. Drøfting
I denne delen av oppgaven skal jeg forsøke å analysere og drøfte de ulike funnene opp mot
teorien og egne betraktninger.
Drøftningsdelen er kategorisert inn i fem hovedpunkter. Jeg starter med funnene og teorien
om grunnleggende behov. Deretter drøfter jeg temaet grunnleggende sykepleie. Hovedpunktet
om hindringer for utøvelse av sykepleie ble til som følge av funn fra informantene og fra
teorien.
Tilslutt i drøftingsdelen kommer hovedpunktene om hvordan sykepleier møter pasientene og
hvordan relasjonen skapes. Det siste hovedpunktet dreier seg om utførelsen av grunnleggende
sykepleie.
5.1 Grunnleggende behov
Det kan se ut til at Ola har både redusert kunnskap og formidlingsevne om grunnleggende
behov
På et overordnet plan definerte informantene grunnleggende behov som det å ha
regelmessighet i forhold til søvn, mat og hygiene. En av informantene gav uttrykk for at det
var viktig å bidra til at pasienten ble et selvstendig menneske. En annen definerte at et
grunnleggende behov var bolig og tilfredsstillende økonomi.
Når informantene beskrev grunnleggende behov mer spesifikt ble personlig hygiene,
ernæring, vaske klær, orden, rydde eget rom og tannstell vektlagt.
Hendersons (1997:9) sykepleiedefinisjon er nært knyttet til grunnleggende behov og
ivaretakelse av disse. Hun tar utgangspunkt i Maslows behovshirarki og hun mener
grunnleggende behov vektlegges, tolkes og tilfredstilles ulikt av hver enkelt (Kristoffersen
2008).
33
Grunnleggende behov defineres i Maslows behovsteori som basisbehov. De er felles for alle
og grunnleggende fysiologiske behov. De kompenserer for mangler og må til en viss grad
dekkes før en person kan bevege seg i sin videre utvikling (Nordhelle 2010a).
På den ene siden mener jeg, etter å ha gjennomgått teorien om grunnleggende behov og
svarene fra sykepleierne, opplever jeg at det er en felles forståelse for hva som defineres som
grunnleggende behov. Man klarer å definere, gjenkjenne og beskrive hva som legges i
begrepet. På den andre siden viser historien til Ola at han har store kunnskapshull og
problemer med å uttrykke hvilke grunnleggende behov han selv ikke klarer å tilfredsstille. For
eksempel brukte han hele oppholdet før han fortalte om smertene under vannlating, og han
manglet kunnskap om hvor ofte undertøy bør skiftes.
Når grunnleggende behov blir ivaretatt kan livet bli godt å leve for veldig mange. Ved
tilfredsstillelse av behovene kan vi oppnå likevekt og få en god eller bedre helse, slik
behovsteorien til Henderson hevder (Kirkevold 1998:102). Behovene vektlegges ulikt av den
enkelte. Derfor vil det nødvendigvis ikke alltid medføre en opplevelse av likevekt og bedre
helse for alle. Noen mennesker har et større behov for tilfredsstillelse av vekstbehov og
selvrealisering. Dette kan eksempelvis være mennesker som uttrykker seg gjennom ulike
former for kunst, eller de som viser et stort samfunnsengasjement (Nordhelle 2010a).
Svarene fra informantene viste også at begrepet grunnleggende behov vektlegges ulikt. De
svarte ut ifra eget ståsted (Kvale og Brinkmann 2009:45- 46, Thomassen 2010:170). Ett
eksempel er sykepleieren som beskrev grunnleggende behov som: bidra til at pasienten blir i
stand til å være et selvstendig menneske. For denne informanten kan det være viktig med
selvstendighet og vekstbehovene kan ha en viktig plass i livet. Sykepleieren som nevner
”regelmessighet” i forkant av beskrivelsene om grunnleggende behov kan det være viktig med
struktur og regelmessighet. Muligens er basisbehovene mer fremtredene for denne
informanten.
34
5.2 Grunnleggende sykepleie
Tennene hans bærer preg av dårlig tannstell som følge av rusmiddelmisbruk og omsorgssvikt.
Utgangspunktet for utøvelse av sykepleie er pasientens behov. Pasient- og
brukerrettighetsloven definerer pasienten til å være en person som henvender seg til helse- og
omsorgstjenesten, slik som Ola. Sykepleien som utøves skal være faglige forsvarlig, ha en
toeretisk forankring, hvor målet er helse, livskvalitet og mestring (Kristoffersen m.fl.2008).
Grunnleggende sykepleie overfor Ola er at han skal opprettholde helsen som er bra og få en
bedring på den delen av helsen som ikke er fullt så bra. Ola bør også få en bedring av
livskvaliteten. Hva dette innebærer må Ola være med å si noe om. Et tiltak her kan være at
Ola skal mestre å gjennomføre dagelig gjøremål knyttet til personlig hygiene. Det er også
viktig at han opplever mestring i forhold til den medisinske behandlingen han gjennomgår.
Med utgangspunkt i sykepleiens behandlende funksjon rettes sykepleien mot pasienter med en
eller annen for form for funksjonssvikt. Funksjonen består i å ivareta pasientens
grunnleggende behov når, han selv ikke er i stand til å ivareta dette. Ola har manglende
ressurser som kan skyldes at barndommen var preget av manglende forutsigbarhet og trygghet
(Kristoffersen og Nortvedt 2008, Mæland 2012:74). Det kan også skyldes manglende krefter,
utholdenhet og likegyldighet som følge av rusmiddelavhengighet (Aarre m.fl.2009:203, funn
fra informantene, Helsedirektoratet 2010: 2 - 25).
Det har stor betydning for Olas videre utvikling, til å bli en ”normal” ung mann, med de
normer, regler og handlinger det innebærer. Det bør derfor tas tak i at han er ustelt og at har
behov for grunnleggende sykepleie. Han pusser ikke tennene, drikker brus hver dag og har
vansker med å si ifra om hva han har behov for. Dette vil gi han en dårlig helseutvikling på
sikt. I tillegg kan det oppleves uverdig å se ustelt ut.
I yrkesetiske retningslinjer skal respekten for enkeltmenneskets liv og iboende verdighet
prege sykepleierens praksis (Norsk sykepleieforbund 2011). Det å bli sett på som en ”normal”
ung mann kan virke styrkende på egenverdet. Informantene foreslo at pasientene skulle
utfordres på forventninger knyttet til tiltak som bidro til selvstendiggjøring og som virket
helsefremmende. Tiltakene skulle være terapeutiske og konstruktive. Et eksempel på dette kan
35
være at sykepleier har en forventning til at Ola følger opp det som han har vært med på å
bestemme. For eksempel å pusse tenner i to minutter, morgen og kveld.
5.3 Hindringer for utøvelse av sykepleie
Pasienter som Ola, med skjevutvikling, kan virke utfordrene for personalgruppen. Følelser
som avmakt, fortvilelse og håpløshet kan spre seg.
Problemet knyttet til det å ha en skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter er sammensatt
og gjennomgripende. Da Ola var barn og samfunnets normer skulle integreres i form av
barneoppdragelse og senere i skolen som sekundærsosialisering, gikk mye galt. Ola opplevde
brudd i nære relasjoner og omsorgsvikt. Han har derfor gått glipp av mye av
sosialiseringsprosessen (Dalland 2010a:45 - 49).
Det er viktig at omsorgsrelasjonen mellom sykepleier og Ola oppleves som meningsfull, gir
forutsigbarhet og trygghet (Johannesen m.fl. 2007:32). I tillegg må sykepleien oppleves
positivt, uten krenkelse og med tro og håp for fremtiden (Nilsson 2011). Ola trenger å få
styrket sin tro på at han får meningsfull fremtid uten rus, at han ser at han mestrer utdannelse
og får nye venner utenfor rusmiljøet
Det fremkom av funnene fra intervjuene at personalet noen ganger kom til kort i forhold til
det å fange opp grunnleggende behov. Det ble også uttrykt usikkerhet i forhold til
ansvarsfordeling rundt det å kartlegge pasientens ADL - funksjon på avrusing. Dette er
muligens ikke en del av arbeidsoppgaven og det er begrenset hva en avrusningsinstitusjon kan
hjelpe pasienten med på 3 – 4 uker. I og med at informanten benytter ordet ”muligens” kan
dette tolkes som usikkerhet. En av informantene hadde erfaring i at problemområdene for
pasientene ofte dreide seg om de samme tingene; dårlig tannstatus, manglende rammer,
relasjonsutfordringer og lite regelmessighet. En annen av informantene uttrykte at mange
trenger hjelp til grunnleggende behov som andre ser på som en selvfølgelighet.
Årsakene til at Ola fikk utilstrekkelig hjelp til grunnleggende behov, kan være uklare
ansvarsområder og det at personalet opplever å komme til kort til i forhold til å fange opp
hans behov. Jeg tenker det ville være en styrke for sykepleierne å benytte den problemløsende
36
metoden. Både til å innhente systematisk data og til å definere problemområdene når
sykepleieplanene skal utarbeides (Heggdal 2006:138-141, Skaug og Andersen 2008). Da vil
man unngå at det er opptil den enkelte sykepleier, at de evner å se Olas behov for hjelp.
Sykepleieplanene vil hjelpe personalet til å forstå hvilke situasjoner som defineres som
problemområde, hvilke tiltak som er iverksatt, hvilke mål som skal nåes og dato for
evalueringstidspunkt. En annen fordel med sykepleieplaner er at sykepleiedokumentasjonen
blir enklere, fordi sykepleier vet hva sykepleien og miljøarbeidet består i. Dette medfører at
uttalelser i rapporten som ”pasienten er blid og hyggelig i miljøet og har gått en lang tur”
unngås.
Et annet område som kan påvirke personalets evne eller vilje til å hjelpe den rusavhengige
pasienten er de mange negative følelsene og den problematiske adferd noen av de
rusmiddelavhengige kan ha.
Uttalelser fra intervjuene med informantene viser at følelsene de opplever at den
rusmiddelavhengige pasienten kan knyttes til er sinne, depresjon, uro, irritabilitet, angst, sorg,
smerte, nedstemthet og fortvilelse. Mange av disse følelsene oppstår ved avvenning fra
illegale stoffer (Helsedirektoratet 2010: 2- 25). I tillegg er det en følelsesmessig påkjenning
for sykepleierne å møte pasienter som har mellommenneskelige utfordringer (Ford 2011).
En av informantene opplever avmakt og skriver: Dersom ikke pasienten selv ønsker å endre
vaner eller tilegne seg kunnskap får man ikke gjort noe med det. Det fremkommer også av
intervjuene at enkelte av pasientene opplever hallusinasjoner, paranoiditet,
psykosesymptomer, samvittighetskvaler og depresjon. Noen pasienter feiltolker følelser og
enkelte utrykker fortvilelse og sorg som sinne.
Jeg tror at mange av disse negative følelsene og problemadferden gjør det vanskelig for
sykepleierne. De kan velge en unnvikende adferd og trekke seg vekk fra vanskelige
situasjoner. I tillegg kan det medføre at de overser eller utsetter ting som ikke omhandler
akutte problemområder. Det kan være lett å tenke at denne situasjonen har liten betydning for
et kort to ukers opphold.
37
5.4 Tilnærmingsmåter og relasjonsbygging
Ola har store kunnskapshull og manglende ferdigheter, som barn med normalutvikling lærer
tidlig i oppveksten
Informantene svarte at sykepleier kunne bistå pasienten ved hjelp av guiding, tilrettelegging
og tilstedeværelse. Tilstedeværelse var et begrep som ble ytret av flere. Det kom forslag på at
personalet kunne informere og veilede i konkrete situasjoner om grunnleggende behov. En av
informantene svarte at tydelig verbal og nonverbal kommunikasjon oppleves som en god
tilnærmingsmåte. Et annet svar var at relasjonen måtte bygges med tillit og respekt. Tillit
skapes ved å vise respekt og forståelse for pasientens situasjon (Kristoffersen og Nortvedt
2008). Når personalet får tillit forskyves makten. Dette gir mulighet til å handle på vegne av
og til det beste for pasienten (Fuggeli 2011). Det å lytte og å gi av seg selv ble sett på som
gode egenskaper av informantene.
En informant mente tilnærmingsmåten skulle preges av anerkjennelse og empati. Denne
informanten beskrev at når han klarte å ha en anerkjennende tilnærming fikk det betydning for
følelsene overfor pasienten. Man unngikk dermed å utvikle en dømmende holdning overfor
pasienten. Informanten forklarer her både hva empati er i praksis og hva resultatet av å ha en
anerkjennende holdning medfører. Empati kan i profesjonell sammenheng forstås som at
sykepleier lar seg følelsesmessig påvirke av Olas historie. Dermed oppstår et annet syn av
hans situasjon. Et eksempel er at Ola er ustelt. Det er lettere å akseptere når vi forstår at
bakgrunnen er omsorgsvikt, i kombinasjon med hans avhengighet til rusmidler. Med
utgangspunkt i dette vil vi kanskje lettere akseptere at vi faktisk må gjøre noe med det. Skape
den gode og profesjonelle omsorgsrelasjonen (Eide og Eide 2011:36, Kristoffersen og
Nortvedt 2008).
Det motsatte av empati er at sykepleier kun tar utgangspunkt i egen erfaring og fagkunnskap,
uten hensyn til Olas historie. Tilnæringen ville da bli egosentrisk. Eksempel på dette ville
være at Ola behandles av sykepleier med det utgangspunkt at han er en hvilken som helst
annen 20 åring. Det tas for gitt at han kunnskap på høyde med gjennomsnittet for sin
aldersgruppe.
Forholdet mellom sykepleier og Ola må ikke bli privat, men forbli profesjonell. Dette for å
sikre at lover, regelverk og rammer overholdes til det beste for han (Ekeland 2010). Eide og
38
Eide beskriver den profesjonelle omsorgsrelasjonen som empatisk, målorientert og basert på
fagkunnskap (2011:36). Når sykepleieprosessen benyttes overfor Ola kan dette bidra til en
mer målorientert sykepleie (Skaug og Andersen 2008).
5.5 Kroppen ren og velstelt
Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke har rutine på dette. I tillegg
drikker han brus hver dag og til alle måltider.
Alle mennesker vektlegger renslighet ulikt. Det å være ren og velstelt har både en fysisk og
mentalt helseforebyggende betydning. Det har en innvirkning på hvordan andre opplever oss
og hvordan vi ser på oss selv når vi er rene og velstelte (Dalheim m.fl.2008, Sand m.fl.
2009:96).
Informantenes erfaring med tannhelse og rusmiddelavhengige var knyttet til flere områder.
Mange har dårlig tannstatus, dette som følge av rusmidlene, livsførsel og manglende
kunnskap. Tannpuss og tannlege blir ikke prioritert. Det ble presisert at mange hadde behov
for hjelp i forhold til tannstell og behandling. Pasientene kjenner ikke smerter i ruset tilstand.
Symptomene ved tannverk kommer når de ikke er påvirket av rusmidler. Det fremkom at det
å ha fine tenner og godt tannstell er viktig for å unngå ”å bli sett ned på”.
Informantene kom med få konkrete sykepleieintervensjoner knyttet til opprettholdelse av
munnhelse. Et tiltak var informasjon om at tannpuss gjennomføres morgen og kveld, samt
forslag på hvordan tannpussen kunne vises ved hjelp av bevegelser. Teorien anbefaler tiltak
knyttet til veiledning om munnhulens normaltilstand, hvordan observere god eller for lite
tannpuss, daglig inntak av sukker bør være minimal, regelmessig tannpuss to ganger per dag
med to minutters varighet. Tannkremen bør inneholde fluor, tannbørsten bør være av myk
kvalitet og det bør benyttes tanntråd eller tannstikker (Arntzen 2012, Dalheim m.fl. 2008).
Det fremkom mange generelle sykepleieintervensjoner fra informantene som gikk på
grunnleggende behov. Eksempler her var sykepleiers kartlegging av pasienten tidlig i forløpet.
Andre foreslåtte tiltak fra informantene var etablering av kontakt med hjemkommunen og
langtidsbehandler. Det ble foreslått at boveileder og støttekontakt kunne være aktuelle
39
veiledere for Ola. I tillegg var kostveiledning og stabilisering av matinntak tiltak som ble
foreslått. Dalheim m.fl. (2008) mener det ville være naturlig å kartlegge pasientens fysiske
krefter, utholdenhet, koordinasjon og finmotorikk og at nødvendig utstyr som såpe, tannbørste
og håndkle er tilgjengelig.
Jeg syns det ble avdekket to interessante funn når det gjaldt tiltak rettet mot grunnleggende
sykepleie. Det ene var at det ble beskrevet få konkrete sykepleietiltak som gikk på bestemte
gjøremål. Unntaket var intervensjonene som var knyttet til det å etablere en god kontakt og
det som omhandlet veiledning. Dette kan ha en sammenheng med spørsmålsformuleringen. Et
eksempel på ny formulering kunne være; Hva mener du er konkrete sykepleietiltak overfor
Ola når det gjelder tannhelse? Det dokumenters sjelden selvstendige sykepleietiltak i
journalen. De tiltakene som beskrives knyttes ofte opp mot behandlende lege og psykolog
(Hofstad 2014). Hvis det er riktig at sykepleiere ikke anerkjenner eget fag, kan det være en av
årsakene til at få konkrete sykepleietiltak er beskrevet av informantene.
Det andre funnet jeg opplevde interessant er utsagnet noen rusmidler skader tennene. Det er
ikke rusmidlene i seg selv som er hovedårsaken til den dårlige tannhelsen. Problemet er
knyttet til behovet for økt væskeinntak, lite tilfredsstillende kosthold og dårlig tannhygiene.
Enkelte rusmidler gir søthunger, som cannabis og heroin. Dette gir økt karies (Frimand 2009).
Dessuten utvikles ofte munntørrhet (Arntzen 2012, Helsedirektoratet 2010). Jeg tror denne
informasjonene er vesentlig. Dette viser at dårlig tannhelse skyldes bivirkninger og
følgetilstander. Noe av kariesutviklingen kan forebygges med informasjon om kosthold og
munnhygiene, samt reduksjon av sukkerholdige matvarer. Ett eksempel på tiltak er
intervensjonen mot munntørrhet: Tygge sukkerfri tyggegummi, sugetabletter, kunstig spytt,
regelmessig inntak av vann og minimalt med sukkerholdige drikkevarer (Løkken og
Birkeland, 2005).
Henderson (1997:12) mener behandlingsgruppens intervensjoner vil være bortkastet dersom
pasienten selv ikke forstår, aksepterer eller bidrar i behandlingsprogrammet. Jeg tenker det er
naturlig at Ola selv må ta ansvar for en del av tiltakene, men at sykepleier selvfølgelig må
hjelpe han på de områdene som er vanskelige. En av informantene svarte i intervjuet at det må
kartlegges hva pasienten trenger hjelp til, men ikke ta over, da dette fører til mer hjelpeløshet.
En måtte ansvarliggjøre pasienten ved hjelp av informasjon.
40
Vedlegg 1 viser et forslag til en sykepleieplan som rettes mot ivaretakelse av grunnleggende
behov. Det er forsøkt å ansvarliggjøre Ola i sykepleieplanen ved å sette opp konkrete
gjøremål som han har ansvaret for. I tillegg er det satt opp tiltak som går på informasjon,
veiledning og tiltak som informantene gav uttrykk for var en viktig del av sykepleien.
Sykepleieplanen er også i samsvar med teorien i oppgaven (Andersen og Skaug 2008,
Heggdal 2006:138 - 141).
41
6. Konklusjon
Oppgaven er tatt med utgangspunkt i en pasienthistorie, intervju av fire sykepleiere som
omhandler spørsmål knyttet til grunnleggende behov og sykepleie. I tillegg har jeg sett på
relevant teori. Jeg har forsøkt å belyse problemstillingen som ble stilt i oppgaven: Hva kan
sykepleier gjøre for å hjelpe den rusmiddelavhengige pasienten med å ivareta grunnleggende
behov?
Jeg har kommet frem til at begrepet grunnleggende behov defineres ganske likt, men det
vektlegges ulikt av den enkelte.
Oppgaven har vist at det finnes flere hindringer som påvirker utøvelsen av sykepleie. Dette er
blant annet uklare ansvarsområder, aggresjonsproblematikk, håndtering av vanskelig følelser,
og sykepleiers opplevelse av avmakt og det ”å komme til kort”.
Jeg har i tillegg funnet ut at dersom sykepleier skal komme i posisjon for å utøve sykepleie
må det jobbes relasjonelt. Denne relasjonen skapes med tillit, respekt og omsorg.
Dessuten må den preges av profesjonalitet og være terapeutisk. Dette betyr at den er
målorientert, fagkunnskapen er fremtredene og tilnærmingen er empatisk.
Oppgaven viser at denne pasientgruppen har behov for hjelp til å ivareta grunnleggende
behov. De mangler vesentlig kunnskap og ferdigheter på flere områder. I tillegg har oppgaven
vist at det ikke rusmiddelet i seg selv som er årsaken til dårlig tannhelse blant
rusmiddelavhengige. Det er munntørrhet, økt sukker inntak, dårlig kosthold og liten
prioritering av tannhelse.
Sykepleiere må anerkjenne eget fag. Historien om Ola viser at unge pasienter med
skjevutvikling av grunnleggende ferdigheter har omfattende hjelpebehov. Pasientens behov
må derfor kartlegges tidlig i forløpet, sykepleier bør veilede, støtte og anerkjenne pasienten. I
tillegg må det utarbeides sykepleieplaner basert på pasientens problemområder
Det oppgaven ikke har gitt svar på er hvordan grunnleggende sykepleie skal bli mer
fremtredene på avdelingen og hva som skal til for at sykepleier benytter den problemløsende
metoden i praksis.
42
Litteraturliste
Aakre, M. og Biong, S. (2012). Etiske utfordringer og etisk kompetanse – om makt, verdighet
og dømmekraft i rusomsorgen. Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo:
Akribe.
Aarre, T. F. Bugge, P. og Juklestad, S. I. (2012). Psykiatri for helsefag. Bergen:
Fagbokforlaget.
Arntzen, R. L. B. (2012). Ernæring, rus og tannhelse. Norsk tidsskrift for ernæring, 10 (2) 810. Hentet 18.august 2014 fra: http://www.ntfe.no/utgaver/11-nr-2-2012/20-prosjektert-ernaering-rus-og-tannhelse
Christiansen, Å. (2012). Tidlig intervensjon ved rusrelaterte lidelser i sykehus. I: S. Biong og
S. Ytrehus (red.). Helsehjelp til personer med rusproblemer. Oslo: Akribe.
Dahl, K., Heggdal, K. og Standal, S. (2008). Sykepleiedokumentasjon. I: N. J. Kristoffersen,
F. Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 4. Oslo: Gyldendal.
Dalheim, A., Herud, T., Jørs, M. I., Koch, A. M. og Skaug, E. A. (2008). Hygiene. I: N. J.
Kristoffersen, F. Nortvedt og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 2. Oslo:
Gyldendal.
Dalland, O. (2010a). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. 2. utg. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Dalland, O. (2010b). Metode og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo: Gyldendal.
Diakonhjemmet (2014a). Retningslinjer for oppgaveskriving på bachelor-, videreutdanningog masternivå. Hentet 1. september 2014 fra:
http://diakonhjemmet.no/DHS/Biblioteket/Ressurser-til-oppgaveskriving
Diakonhjemmet (2014). Retningslinjer for bacheloroppgave i sykepleie. (Tilgjengelig fra
Diakonhjemmets interne nettside 11SYKDEL modul 12 – kan oppgis ved behov).
43
Eide, H. og Eide, T. (2011). Kommunikasjon i relasjoner. 2. utg. Oslo: Gyldendal.
Ekeland. T. J. (2010). Introduksjon – Hvorfor psykologi? I: T. J. Ekeland, O. Iversen, G.
Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg. Oslo:
Cappelen Damm.
Folkehelseinstituttet (2014). Avhengighet – faktaark. Hentet 10. august 2014 fra:
http://www.fhi.no/artikler/?id=67552
Ford, R. (2011). Interpersonal challenges as a constraint on care: The experience of nurses'
care of patients who use illicit drugs. Contemporary Nurse. 37 (2): 241-252. Hentet fra
Cinahl.
Forskningsetikkloven. Lov av 30.6.2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i
forskning.
Frimand, M (2009). Tannhelse og rusbruk. Rus & Samfunn, 3(5):6-7 Hentet fra Idunn.
(Intervju av Ralf B. Husebø)
Fuggeli, P. (2011). Grunnstoffet tillit. Sykepleien Forskning. 6(5):104-105. doi:
10.4220/sykepleienf.2011.0113
Glasdam, S. (2013). Semistrukturerede interviews af enkeltpersoner. I: S. Glasdam (red.).
Bachelorprojekter inden for det sundhedsfaglige område – inblik i videnskabelige
metoder. København: Nyt Nordisk forlag Arnold Busck 2013
Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk
Helsedirektoratet (2010). Fakta om narkotiske stoffer. Hentet den 7. april 2014 fra:
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/fakta-om-narkotiskestoffer/Sider/default.aspx
44
Helsedirektoratet (2012). Motivasjon og mestring. Hentet 17. april fra:
http://helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/motiverende-samtale-mi/hva-ermotiverende-samtale/Sider/motivasjon-og-mestring.aspx
Helsedirektoratet (2014). ICD-10 Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av
sykdommer og beslektede helseproblemer. Hentet den 20. august 2014 fra:
http://finnkode.helsedirektoratet.no/#|icd10|ICD10SysDel|-1|flow
Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Hentet 10.
april 2014 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/rus/rusbehandling-ispesialisthelsetjenesten.html?id=439355
Helse- og omsorgstjenesteloven. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse og
omsorgstjenester m.m.
Henderson, V. (1997 [1960]). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: Norsk sykepleieforbund.
Hentet fra Oria.
Hofstad, E. (2014). Sykepleiere er også behandlere. Sykepleien, 102 (9):42-44. (Intervju med
førstelektor Rune Karlsen ved Universitetet i Nordland).
Jacobsen, D m. fl. (2010). Sykdomslære – Indremedisin, kirurgi og anestesi. 2. utg. Oslo:
Gyldendal.
Johannessen, K. I., Molven, O., Roalkvam, S. og Aakre, M. (2007). Godt, rett, rettferdig –
Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe.
Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier – analyse og evaluering. 2. utg. Oslo: Gyldendal
akademisk.
Kristoffersen, N. J. (2008). Teoretiske perspektiver på sykepleie. I: N. J. Kristoffersen, F.
Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 4. Oslo: Gyldendal.
45
Kristoffersen, N. J. og Nortvedt, P. (2008). Relasjonene mellom sykepleier og pasient. I: N. J.
Kristoffersen, F. Nortvedt, og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 1. Oslo:
Gyldendal.
Kristoffersen, N. J. Nortvedt, F og Skaug, E. A. (2008). Om sykepleie. I: N. J. Kristoffersen,
F. Nortvedt, og E. A. Skaug (red.). Grunnleggende sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal.
Kvale, S. og Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervjuet. 2. utg. Oslo:
Gyldendal.
Langeland, E. (2009). Betydningen av en salutogen tilnærming for å fremme psykisk helse.
Sykepleien forskning. 4(4):288 – 296. doi: 10.4220/sykepleienf.2009.0143
Løkken, P. og Birkeland, J. M. (2005). Medikamenter og munntørrhet. Tidskrift for den
norske legeforeningen. 125 (5):581-582. Hentet 3. september 2014 fra:
http://tidsskriftet.no/article/1156293/
Mæland, J. G. (2012). Forebyggende helsearbeid – folkehelsearbeid i teori og praksis. 3. utg.
Oslo: Universitetsforlaget.
Nesvåg, S. (2012). Ulike forståelse og perspektiver på problematisk rusmiddelbruk og
avhengighet. I: S. Bjong og S. Ytrehus (red.). Helsehjelp til personer med
rusproblemer. Oslo: Akribe.
Nilsson, M. (2011). Att hjälpa utan att kränka. Psykisk helse og rus/Psyche. 3(1)38-40. Hentet
11. august 2014 fra:
http://www.sykepleien.no/Content/724800/Psyk%200211%20lav.pdf. (intervju av
psykiatrisk sykepleier Åsa Lidman).
Nordhelle, G.(2010a). Motivasjon – hva driver mennesker til handling. I: T. J. Ekeland, O.
Iversen, G. Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg.
Oslo: Cappelen Damm.
46
Nordhelle, G.(2010b). Kognisjon, emosjoner og motivasjon. I: T. J. Ekeland, O. Iversen, G.
Nordhelle og A. Onstad (red.). Psykologi for sosial- og helsefagene. 2 utg. Oslo:
Cappelen Damm.
Norsk sykepleieforbund (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet 11. mai
2014 fra: https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf
Pasient- og brukerrettighetsloven - pasrl. Lov av 2. juli 1999 nr 63 om pasient og
brukerrettigheter.
Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E og Bjålie, J. G. (2009). Menneskekroppen. 2. utg. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
SIRUS (2011). Hvor mange bruker narkotika i Norge og Europa? Hentet 25. mai 2014 fra:
http://www.sirus.no/Hvor+mange+bruker+narkotika+i+Norge+og+Europa%3F.E2x32
2-8_Bp77BFv3TR9D6CJ1K1yUwRVPL28nMhPLZB9MtlY05hRHIWe.ips
SIRUS (2013). Rusmiddelrelaterte dødsfall i Norge i 2012. Hentet 29. mai 2014 fra:
http://www.sirus.no/Rusmiddelrelaterte+d%C3%B8dsfall+i+Norge+i+2012.E2x3228_Bp77BFv3TR9D6CJ1K1CohlVPL28nMhPLZB9MtlY05hRHIWD.ips
Skaug, E. A. og Andersen, I. D. (2008). Beslutningsprosesser i sykepleie. I: N. J.
Kristoffersen, F. Nortvedt og E. A. Skaug. Grunnleggende sykepleie - Bind 1. Oslo:
Gyldendal.
Thomassen, M. (2010). Vitenskap, kunnskap og praksis – Innføring i vitenskapsfilosofi for
helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal.
47
Vedlegg 1 Forslag sykepleieplan Ola
Evalueres dato……………Signatur:……………………………….
Sykepleieproblem:
Dato
Tiltak/ansvar
Pasienten er ustelt som følge av
Sign/
Hygiene:
manglende sosialisering og
Tiltak
Etablere og avtale sammen med Ola
rusmiddelavhengighet – dette går utover
rutine for egenomsorgsaktivitet
hans selvbilde.
dato:… kl…(spl)
Gjøre pas. ansvarlig for egen adferd
Pasientens ressurser:
(spl)
Ønsker å bli eiendomsmegler
Veiledning om dagelig vask/dusj (spl)
Ønsker å bli rusfri
Håndvask før måltider(Ola)
God fysisk styrke
Håndvask etter toalett (Ola)
Lite utholdenhet
Gjennomføre vask/dusj i hht avtale
Lite positive tanker om seg selv
(Ola)
Mangler struktur
Vaske klær (spl og Ola)
Mangler initiativ
Tannpuss:
Mål:
Ola opplever å få positive
tilbakemeldinger på at han lukter godt.
Ola og sykepleier etablerer
tannstellrutine dato:
kl
.
Benytte myk tannbørste (Ola)
Veilede hvordan pusse (spl)
Ola opplever å mestre håndvask før mat og
Tannpuss før frokost (Ola)
etter toalett.
Tannpuss etter kveldsmat (Ola)
Veiledning sunt kosthold (spl)
Ola opplever mestring i forhold til å skifte
regelmessig klær.
Ola opplever mestring i forhold til
tannpuss to ganger daglig.
Veiledning brus/vann (spl)
Sukkerfri tyggegummi, tyggetab.
(ola)
Opprette kontakt med
primærhelsetjenesten (spl)
Ola opplever at han ikke får nye hull ved
tannlegekontroll.
48
Vedlegg 2 Informasjon til informanter
Jeg jobber fortiden med å skrive bachelor oppgave og lurer på om du har mulighet til å delta i
et intervju - (du besvarer skriftlig på mail til meg).
Formålet med intervjuet er å kartlegge sykepleiers erfaringer, kunnskap og meninger knyttet
til sykepleie til den ruskavhengige pasienten. Opplysningene som fremkommer under
intervjuet skal sikres konfidensialitet og taushetsbelagt opplysninger vil det ikke bli spurt om i
intervjuet.
Intervjuet består av en pasienthistorie (kort) og fem spørsmål. Eventuelle
oppfølgingsspørsmål vil jeg ta muntlig.
Jeg håper du har anledning og lyst til og delta:-) Hvis ja - sender jeg deg intervjuet på mail.
S.u
49
Vedlegg 3 Intervjuet
Pasienthistorie:
Ola er 20 år gammel. Han kom til avrusning og skulle etter endt behandling videre i
langtidsbehandling. Ola har en mor med store rusproblemer, som han har jevnlig kontakt med.
Han har ingen kontakt med biologisk far, men har en stefar, som han bor sammen med.
Stefaren er fast bruker av metadon.
Ola sier selv han vokste opp i 18 ulike fosterhjem. Tidlig i tenårene levde han i perioder på
gaten. Han har ikke fullført videregående skole, han har ikke jobb og han lever på sosial
stønad. Han har få nære relasjoner som ikke knyttes opp mot rusmiljøet. Han sier selv han har
en kjæreste som ikke har rusproblemer.
Ola har svært dårlig tannstatus. Tennene bærer preg av rusmisbruk og dårlig tannstell som kan
tyde på tidlig omsorgssvikt. Han sier han ikke er vant til å pusse tenner og at han heller ikke
har rutine på dette. Han drikker brus hver dag og til alle måltider.
Ola virker til å ha utflytende grenser. Ved en anledning satt han i fellesstuen, alene, og hørte
på musikk. Personalet jobbet på kjøkkenet i rommet ved siden av. Plutselig satt Ola med bena
på bordet, røykte e- sigarett og levde seg helt inn i musikken. Han sa han fikk
”fredagsfølelse”. Musikken han hørte på dreide seg om dop, rus og kriminell adferd.
Dagen før utreise har Ola vært på enheten i to uker. Personalet spør han om han har behov for
å vaske klær. Han forteller at han ikke har skittentøy og at han har heller ikke vasket mens han
har vært på avdelingen. Han setter på en liten vask med en bukse og to gensere – og han sier
han ikke har undertøy som er skittent.
Rett før avreiser meddeler Ola at han har store smerter ved vannlating. Personalet spør han
hvor lenge han har hatt dette og han svarer at ”det har vært slik veldig lenge – fra før han kom
inn hit”. Ola blir oppfordret til å fortelle om smerter og plager han har, slik at han får hjelp.
Det kan se ut som om Ola har redusert kunnskap og evne til å formidle egne elementære
kroppslige behov.
Når Ola har pakket og reist fra avdelingen ryddes rommet og det gjøres klart til neste pasient.
Sengetøyet er flekkete av smuss, doen er tilgriset og det ligger skitne håndkle på badegolvet.
50
1. Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med
grunnleggende behov”.
2. Hva tenker du når du leser historien om Ola?
3. Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så
grundig som mulig)
4. Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke
naturlig å hjelpe med?
5. Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell):
Området:
Rusavhengige og dine erfaringer:
Tannstell
Personlig hygiene
Abstinenser
Eliminasjon/Søvn
Smerter
Følelser
51
Vedlegg 4 Informantenes besvarelser
Informant 1
1.
Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med
grunnleggende behov”. '
Denne pasienten sliter nok med å dekke sine egne grunnleggende behov og jeg tror at det
personalet kan observere at "svikter", bare er toppen av isfjellet. Jeg tenker at jeg som
sykepleier kan bistå han med å vise/informere der jeg oppdager at det er svikt (for eksempel
tannpuss bør gjøres morgen og kveld på slik og sånn måte eller bistand med hvordan en mopp
fungerer), men dersom pasienten ikke er interessert i å endre sine vaner/tilegne seg kunnskap,
får man ikke gjort noe med det. Er litt usikker på hva du egentlig mener med grunnleggende
behov, for det kan være så mangt fra bolig og økonomi til helt grunnleggende som personlig
hygiene og ernæring.
2.
Hva tenker du når du leser historien om Ola?
Den er fryktelig trist og personlig tenker jeg at det er stor omsorgssvikt fra barndom (både
foreldre og barnevern).
3.
Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så
grundig som mulig)
Det er begrenset hva en avrusnings institusjon kan hjelpe pasienten med på 3-4 uker. For
denne pasienten tenker jeg at vi hjelper han med det vi oppdager han sliter med. ADL
funksjonen bør kartlegges, muligens ikke av oss, men kommunen bør få beskjed og han bør i
langtidsbehandling eller et tilbud fra kommunen for å lære seg de tingene han ikke kan. For
eksempel boveiledning/støttekontakt. Er ikke helt sikker på hvilke tilbud de har heller, men
noen som kan møte han på "hjemmebane".
4.
Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke
naturlig å hjelpe med?
Jeg opplever det naturlig å hjelpe der jeg oppdager en svikt. Problemet er vel egentlig det å
52
oppdage alle sviktene, da han ikke er i sitt eget miljø.
5.
Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene:
TANNSTELL: Svært mange har både dårlig tannstatus som kan komme av "slitasje" fra
rusmidler, ofte sannsynlig også pga dårlig munnhygiene. Om de kan munnhygiene og ikke
gidder eller om de ikke har lært det er jo da et spørsmål...
PERSONLIG HYGIENE: Dette varierer. De fleste vet selv når de trenger en dusj, klippe
negler, vaskeklær osv, men det er noen som ikke tar initiativ til dette selv. Ofte tenker jeg at
det kan være noe psykiatri (for eksempel schizofren/deprimert) eller mulig omsorgssvikt (at
de aldri har lært det). Det er nok ikke dette som prioriteres høyest i et tungt rusmiljø heller.
ABSTINENSER: Variere fra rusmiddel til rusmiddel, mengde som er brukt og fra person til
person. Noen ganger mistenker jeg at de ikke har ordforråd til å forklare hva de egentlig
føler/kjenner.
ELIMINASJON: Stort sett har de fleste greie på dette selv. Det kan være problematisk med
substitusjonsbehandling (metadon og obstipasjon). Tenker at de mangler kunnskap om væske
inntak (mye kaffe og cola, lite annet), hva som er fiberrik mat og hva som virker avførende.
Det kan også være mangel av denne type kunnskap i befolkningen/aldersgruppen generelt.
SMERTER: Fysiske eller følelsesmessige smerter? Ifht fysiske smerter opplever jeg at de har
en del tidlig i abstinensfasen og at de som har misbrukt smertestillende muligens tåler mindre
smerter enn andre en periode.
FØLELSER: Mye negative følelser. Opplever hos noen at fortvilelse/at de er lei seg eller
liknende kommer til uttrykk som sinne. For noen er gråt som uttrykk for følelser helt
utelukket. De er nok også finfølende på om de blir for eksempel mislikt/mistenkt. Opplever at
de fort tolker feil, får en dårlig følelse og at deprofiterer på at man er tydlig både verbalt og
nonverbalt.
53
Informant 2
1. Dessverre er det mange rusavhengige som ikke har hatt en bra oppvekst. Tanker jeg får er
at det er mange som trenger hjelp til grunnleggende behov (som "vi andre" ser på som en
selvfølge). Hjelpen vi kan tilby er informasjon, tilrettelegging, guiding og å være tilstede.
Grunnleggende behov kan være alt fra tannstell, personlig hygiene til vasking av klær og å
holde orden/ rydding/ vasking på eget rom.
2. Jeg tenker at dessverre så kunne dette vært en sann historie og er ikke uvanlig for pasienter
som er innlagt hos oss. Mange av pasientene som kommer til oss har opplevd mye
omsorgsvikt.
3. Det kunne vært kartlagt/ observert tidligere under oppholdet at han trenger hjelp til
grunnleggende behov. Dette kunne ha vært et punkt i hans behandlingsplan. På en forsiktig
måte kunne en ha veiledet han ift grunnleggende behov.
4. Det kan være naturlig å hjelpe den rusavhengige med veiledning i grunnleggende behov. I
tillegg til samtaler og hjelp til psykisk og somatisk helse. Hjelp til å finne ut av hvilke behov
de har ute, eks samtaler hos psykolog eller videre henvisninger til eks langtidsbehandling. Pga
arbeidsmengde og begrensninger ift. bemanning prøver v å begrense aktiviteter ute som kan
gjennomføres etter oppholdet her, eks time hos frisør.
5. TANNSTELL: Mange rusavhengige har dårlig tannstatus. Enkelte rusmidler kan skade
tennene, i tillegg er det mange som lever et liv hvor dette ikke blir prioritert ift. å gå til
tannlege. Mange ruser seg så pass mye at de ikke kjenner smerter, når de da blir edrue får de
tannverk. Dersom de får akutt tannverk under innleggelse ved S1 så ordner vi det slik at de
kan komme til tannlege.
PERSONLIG HYGIENE: mange lever under dårlige forhold ute med dårlig tilgang til dusj,
vaskemaskin og lignende. Men de fleste har en god personlig hygiene. Noen har hatt en
oppvekst hvor en har liten kunnskap/ kjennskap til grunnleggende behov.
ABSTINENSER: Det er vanlig at pasientene får abstinenssymptomer under avrusning eks:
frysninger, varmetokter, Vondt i leddene, "kriblinger i bena" med mer. Det kommer helt ann
på hvilke rusmidler pasienten har brukt før innleggelse, samt hvor lenge en har ruset seg på
54
aktuelle rusmidler. Noen abstinenser kan komme etter en uke, eks ved benzodiazepiner. Vi
har noen medikamenter som vi bruker som kan hjelpe mot abstinenser, eks: orfiril,
catapressan, vallergan.
ELIMINASJON: Enkelte rusmidler som opiater setter ned peristaltikken i tarmen slik at
pasienten blir obstipert. I tillegg er det noen pasienter som spiser og drikker lite regelmessig
ute under rusing. Under innleggelsen blir de oppfordret og får veiledning ift dette.
SMERTER: Enkelte pasienter har ruset seg mye ute og har derfor ikke kjent at de har vondt
før de blir avruset. De får da hjelp til smertelindring her. Dessverre er det nok slik at mange
rusavhengige kan bli mistenksomgjort ift at leger og andre tror at den rusavhengige ikke har
smerter, men at de ønsker smertestillende for å ruse seg.
FØLELSER: Mange av pasientene har hatt en dårlig barndom, fylt av omsorgsvik, sexuelt
misbruk og vold. I tillegg er det mange som har gjort mye stygt for å finansiere sitt
rusmiddelmisbruk (vold, torpedovirksomhet med mer). De har da ofte ruset seg for å glemme
det de har blitt utsatt for eller har gjort selv, i tillegg til dårlig samvittighet. Når de da blir
avruset kommer disse tankene/ følelsene fram og noen sliter mye med det. Det er da viktig at
vi er der for dem og lar dem prate om det dersom de har behov for det.
Informant 3
Spørsmål 1.
Spørsmålet er hva jeg tenker rundt denne fortellingen.
Det dukker opp flere tidligere pasienter i minnet mitt når jeg leser. Her er det en gutt som har
hatt en omsorgsvikt og er ” skadet”, med tanke på mange ting. Relasjonsskade, vanlige sosiale
og praktiske ferdigheter kan være redusert og mindre tilstede. Angst, depresjon,
Selvbildeproblematikk eller andre psykiske symptomer kan spille inn på hans evne til
egenomsorg og lignende. Rusbruken kan også alene føre til svikt på alle disse områdene, eller
i en kombinasjon. Tenker at det er trist at han har hatt så mange fosterhjem og opplevd det
han har gjort.
Spørsmål 2.
55
Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov?
Da forstår jeg det slik at jeg skal tenke hva skulle vært gjort på behandlingstedet.
Utgangspunktet mitt er å bygge relasjon/allianse, hvor tillitt og respekt er vesentlig. Dette vil
hjelpe meg som fagperson å komme i posisjon til å bidra positivt for pasienten. Viktig å bruke
tid sammen med pasienten, lytte, gi av meg selv innen for rammene, da relasjon er en to veis
greie. Anerkjennende tilnærming, og sette meg inn i hans historie for å skape en nyansert
bilde av han. Dette hjelper meg mot mine egne ”moralske ” følelser som kan forstyrre min
evne til å være anerkjennende og i en konstruktiv relasjonen med han.
Kartlegge pasientens psykiske og fysiske funksjonsområder, ansvarliggjøre ved å gi god
informasjon og ”oppklare situasjoner”. Utfordre pasienten på hva som er forventet av han og
bidra til at pasienten skal formidle sine behov og greie å utføre oppgaver som kles vask,
hygiene osv.
Ikke ta fra pasienten sin autonomi, men veilede/hjelpe pasienten med konkrete mål.
Spørsmål 3.
Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende
behov”.
Det er å bidra til at pasienten blir i stand til å være et selvstendig mennensker. Kartlegge hva
han trenger hjelp til. Viktig å ikke ta over, men bidra til positiv vekst.
Spørsmål 4.
Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke
naturlig å hjelpe med?
Vanskelig spørsmål. Tenker at det er viktig å ikke ta over for mye som leder til mer hjelpes
løshet. Det skal være konstruktiv og terapeutisk tanker bak tiltakene.
Spørsmål 5.
Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell):
Mange rusavhengige jeg har møtt, har problemer på alle de områdene. Det er også forkjellige
ressurser blant dem og mange har god egenomsorg. Mine erfaringer er at de har forskjellige
utgangspunkt, og fartstiden i miljøet har også noe å si. Andre diagnoser, nettverk, jobb,
relasjoner (kjæreste) osv.
56
Når det gjelder tannstell er det mange som har forsømt både tannlege og vedlikehold og
trenger hjelp til det. (Tannstell er også viktig for selvfølelsen, ungå stigma..m.m..)
Personlig hygiene kan være et problem for spesielt de som har lang fartstid og kanskje er
skadet kognetivt av rus.(deprimerte også)
Abstineser : Forskjellig hvordan de takler det. Kan være utfordrende for mange og skape mye
negative emosjoner. Følelser, smerte angst, svetting, hodepine osv.
Eliminasjon- Noen har problemer med avføring pga. rus. Uvi kan også en del damer oppleve
som de kjenner når rusen har lagt seg. Smerter blir tydligere.
Følelse: smerte, sinne, sorg, angst, uro, nedstemthet. Opplevelse av å ha dårlig samvittighet
for ting de har gjort. Traumer kommer frem. Viktig hjelpe de igjennom , forstå og gi de håp.
Samarbeide med andre instanser.
Informant 4
Hvilke tanker får du når du hører ”hjelpe den rusavhengige pasienten med grunnleggende
behov”.
Med grunnleggende behov på et avrusningsopphold tenker jeg regelmessighet i forhold til
spesielt søvn, mat, hygiene.
I behandling blir dessuten bo veiledning, håndtering av klær, matlaging og økonomi også
aktuelt. Bygge nettverk er også viktig.
Hva tenker du når du leser historien om Ola?
Det er en trist, men ikke uvanlig historie. Mange pasienter sliter med de samme tingene.
Dårlig tannstatus, mangel på rammer, relasjonsutfordringer og lite regelmessighet er ofte
framtredende.
Hva mener du skulle vært gjort i forhold til hans grunnleggende behov? (beskriv så grundig
som mulig)
Jeg tenker at det blir viktig med stabilisering, spesielt i forhold til matinntak, søvn og hvile.
Han virker til å være i behov av kostveiledning, hjelp til klesvask og hygiene.
Han bør dessuten få undersøkt smertene ved vannlating evt med u stix, dyrkning og evt
Chlamydia.
57
Kanskje han også kunne trenge litt veiledning på sosial omgang, i forhold til hva som er
”vanlig” i de ulike sosiale settingene.
Hva opplever du som naturlig å hjelpe den rusavhengige pasienten med og hva er ikke
naturlig å hjelpe med?
Når pasienten er inne til avrusning er det noe begrenset hva man kan hjelpe til med. Når det
gjelder boligspørsmål, økonomi og bygge nettverk kan det være hensiktsmessig å kontakte
kommunen for kontaktetablering. Evt også innkalle til ansvarsgruppemøter.
Vi kan imidlertid hjelpe til med regelmessighet, kostveiledning, kartlegge motivasjon, hjelp til
å søke på diverse ytelser, bidra med noen rusfrie opplevelser og sist men ikke minst vise
omsorg og ivareta pasientens autonomi.
Hva er din erfaring i forhold rusavhengige og områdene (se tabell):
Området:
Rusavhengige og dine erfaringer:
Tannstell
Ofte dårlig. LAR pasienter får dekket en stor del av tannlegeutgifter
Personlig hygiene
Abstinenser er vanlig i varierende grad, avhengig av hvilke type
Abstinenser
rusmidler pasienten har inntatt.
Hete/kuldetokter, influensasymptomer, svimmelhet, klam hud,
skjelving, uro, irritabilitet, diaré og oppkast
Mange sliter med dårlig søvn og mareritt
Søvn
Smerter
Mange opplever smerter, spesielt tannsmerter, men også rygg, hode
med mer.
58
Følelser
Uro, irritabilitet, sinne, depresjon, angst.
Noen opplever dessuten hallusinasjoner, paranoiditet og
psykosesymptomer
59
Vedlegg 6 Litteratursøkeskjema
AND
O
Sykepleie
Rusavhengig
Hjelpe
Pasient
R
Grunnleggende
behov
Nursing
Stoffmisbruk
Intervention
Klient
Primærbehov
Basisbehov
Clinical nursing
Drug addiction
inngripen
Patient
Fundamentalbehov
General nursing
Addiction to
Help
Outpatient
Fundamental basic
Inpatient
Attend to the
hard drugs
Nursing care
Substance
Dependence
patients' basic
needs
Nursing
Substance
practice
abusers
Basic needs
Illicit drug
(illegale stoffer)
60
Vedlegg 7 Litteratursøkehistorikk
Utdrag av søkehistorikk fra Chinal.
Søk Søkeord
nr:
Begrensninger - grenser
Antall treff
Limiters - Published Date: 20040101-
53
og søk
slått
sammen
S15
S1 AND S11
20141231
Expanders - Also search within the full text
of the articles
Narrow by SubjectMajor: - health behavior
Narrow by SubjectMajor: - substance
abuse
Search modes - Boolean/Phrase
S14
S1 AND S11
Limiters - Published Date: 20040101-
14
20141231; Peer Reviewed; First Author is
Nurse
Expanders - Also search within the full text
of the articles
Search modes - Boolean/Phrase
S6
basic needs
Expanders - Also search within the full text
3,508
of the articles
Search modes - Boolean/Phrase
S5
Fundamental
Expanders - Also search within the full text
basic
of the articles
102
Search modes - Boolean/Phrase
S4
Inpatient
Expanders - Also search within the full text
46016
of the articles
Search modes - Boolean/Phrase
S3
Intervention
Expanders - Also search within the full text
202347
of the articles
Search modes - Boolean/Phrase
S2
Drug
Expanders - Also search within the full text
addiction
of the articles
2687
Search modes - Boolean/Phrase
S1
Nursing
Expanders - Also search within the full text
1038672
of the articles
Search modes - Boolean/Phrase
Utdrag fra søkehistorikk Norart
61
Søkeord: Sykepleie* and rus* - krysset ikke av vitenskaplige artikler og fikk 96 treff. Her er
noen av dem:
Forfatter:
Klingsheim, Ranveig
Tittel:
Narkomanes dårlige helse : en sykepleiefaglig utfordring
Deweynummer: 362.29
Nøkkelord:
helsetjenester rusomsorg
Tidsskrift:
Tidsskriftet sykepleien
ISSN:
0806-7511 [Sjekk beholdning] [Om tidsskriftet] [Tidsskriftets nettside]
Hefte:
Årg. 91, nr 2 (2003)
Side:
33-37 : port.
Narkomanes dårlige helse : en sykepleiefaglig utfordring
*** Post nr 80578 i NORART
Innhold:
Språk:
nob
Forfatter:
Jerven, Liv
Tittel:
Rusmiddelmisbrukere og kommunehelsetjenesten : hvem skal ha
ansvaret?
Ansv.:
av Liv Jerven
Klass.:
362.29
Tidsskrift:
Sykepleien
ISSN:
0039-7628
Hefte:
Årg. 73, nr 11 (1986)
Side:
S. 19-21
*** Post nr 169521 i NORART
Forfatter:
Fugelli, Per
Tittel:
Grunnstoffet tillit
Deweynummer: 610.730699
Nøkkelord:
tillit pasienter helsepersonell
Tidsskrift:
Sykepleien forskning
ISSN:
1890-2936 [Sjekk beholdning] [Om tidsskriftet]
Hefte:
Nr. 2 (2011)
Side:
104-105 : port.
Andre formater: [Normarc] [RIS]
62
[Bestilling av artikkelkopi]. Må utføres av bibliotekpersonale, og krever særskilt autorisasjon.
[Bestilling via BIBSYS]. Forutsetter låntaker-ID i BIBSYS.
Oria
Her fikk jeg tilgang til Sykepleiens grunnprinsipper. Flere utgaver også 1. utgivelse av
Virginia Henderson
63