1. No category

Sykepleie; Respirasjon
Teori og praktiske øvelser
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjonsorganene:
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Nedre luftveier/lungene:
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Lungene:
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjon
 Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen
 Frekvensen styres fra nerveceller i den forlengede
marg (kalles inspiratoriske nerveceller)
 Normalt er ekspirasjon passiv, men ved kraftig pusting
skjer også ekspirasjon ved aktiv muskelbruk
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjon:
 En normal respirasjon er rolig, regelmessig, ubesværet
og «lydløs».
 Vi kan styre respirasjon til en viss grad*
 Som sykepleier er det en svært viktig oppgave å sørge
for at pasienten har optimale respirasjonsforhold.
 - dette forutsetter at sykepleier besitter kunnskap om
hvilke indre og ytre faktorer som kan påvirke
respirasjonen.
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Hva må sykepleieren vite?
 Sykepleieren må vite hvordan en observerer om en
person puster tilfredsstillende eller ikke.
 Sykepleieren må vite hva hun skal se, høre og kjenne
etter hos pasienten når hun skal beskrive hvordan
pasienten puster.
 Det er også viktig å vite at respirasjonsproblemer kan
komme til uttrykk på flere måter og kan oppleves
svært ulikt fra pasient til pasient.
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Ventilasjon:
 Transport av luft til og fra lungene
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Gassutveksling:
 Transport av CO2 og O2 mellom luften i lungene og
cellene
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Gassutveksling av O2 og CO2 i
lungene:
 Skjer gjennom en stor og svær overflate i lungene
 Er sårbar og ligger i et fuktig miljø inne i kroppen, godt
beskyttet mot skader og uttørking.
 Viktig at overflaten holdes fuktig, da o2 og co2 må
løses i denne hinnen for å kunne diffundere mellom
luften i lungene og blodet.
 Transport av o2 fra luften til lungekapillærene og
videre med blodet til cellene der næringsstoffene
oksideres og energien frigjøres.
 Transport av co2 fra cellene, der produksjon skjer,
føres med blodet til lungene, der co2 diffunderer ut
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjon:
 Omfatter alle trinn av gassutvekslingen mellom
atmosfæren og kroppens celler.
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjonsprosessens 4 trinn:
 Lungenes ventilasjon
 Gassutvekslingen mellom alveolene og blodet
 Gasstransporten i blodet
 Gassutvekslingen mellom blodet og cellene
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Faktorer som påvirker respirasjon:
Alder:
 Tap av elastisitet i lungene
 Respirasjonsmuskulaturen svekkes
 Emfysem (ødelagte alveoler)
 Antall flimmerhår reduseres
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Aktivitetsnivå:
 Kroppens aktivitetsnivå er av betydning for forbruket
av oksygen (O2) og produksjon av karbondioksid
(CO2)
 Ved øket aktivitet, vil O2 behovet øke og CO2
produksjonen øker.
 Fysisk trening vil øke lungenes kapasitet
 Aktivitet mobiliserer sekret
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Aktivitetsnivå:
Hos friske vil respirasjonen
umiddelbart tilpasse seg endringer i
fysisk aktivitet/krav.
Aktivitet
 Øker lungeventilasjon
 Høyere minuttvolum
 Ved aktivitet vil en puste
dypere og raskere
 Respirasjonsdybden øker før
respirasjonsfrekvensen
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sengeleiets utfordringer:
 Flatt ryggleie ugunstig
 Lungenes hvilevolum (funksjonell residual kapasitet FRC





nedsettes.
Tyngdekraftens betydning
Nedsatt gassutveksling pga Sammenfall av alveoler –
shunting
Snuing av pas er av avgjørende betydning for
gassutvekslingen
Hoste- luftveiens beskyttelsesmekanisme mot
sekretstagnasjon.
SYKEPLEIE TILTAK
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Spørsmål?
 Hvilken betydning har det for respirasjonen å snu
pasienten ?
 Forklar
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Frykt og angst:
 Frykt aktiverer det sympatiske nervesystemet –
kroppen rustes til ”kamp” (fright-fight)
 Respirasjonen øker i dybde og frekvens
(hyperventilerer)
 Opplevelse av ikke å få nok luft
 SYKEPLEIE TILTAK
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Smerter:
 Aktiverer det sympatiske nervesystemet og vil derfor
stimulerer respirasjon. Hyperventilasjon.
 Men: ved smerter som involverer abdominal og
thoraksmuskulatur vil pasienten oftest hypoventilere.
 SYKEPLEIE TILTAK
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Nedsatt/redusert bevissthetsnivå:
 Ufri luftvei
 Fare for aspirasjon
 SYKEPLEIE TILTAK
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Feber:
 Øket O2 behov – Raskere resp frekvens
 SYKEPLEIETILTAK
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Legemidler:
 CO2 regulerer normalt respirasjon
 Legemidler med morfinlignende virkning (opioider)
vil nedsette respirasjonssenterets følsomhet for CO2
 Konsekvenser og SYKEPLEIE TILTAK?
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Røyking:
 Ødelegger lungenes forsvarsmekanismer
 Gir øket CO2 innhold og dermed lavere O2 innhold i
blodet.
 Røykens innhold av karbonmonoksid (kullos) bindes
til hemoglobinmolekylet i de røde blodcellene og
reduserer oksygeninnholdet ytterligere.
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Andre ytre faktorer:
 Tett nese
 Obstipasjon
 Overvekt
 Dårlig inneklima
 Langvarig hoste (utslitt i resp muskler)
 Skifte i temp
 Kulde eller fuktig uteklima
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Observasjon av pasientens respirasjon: (det vi
objektivt ser, hører, føler)
 Frekvens
 Dybde
 Thoraxbevegelse
 Symmetri
 Mønster
 Muskulatur
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Lytt til pasientens opplevelse
 Dyspnè er en opplevelse av ikke å kunne puste så mye
som kroppen krever.
 ”tungt å puste”
 Smerter –en subjektiv opplevelse som nesten alltid
innvirker på respirasjon.
 Angst/redsel –også en subjektiv opplevelse som vil
kunne forsterke opplevelsen av ikke å få puste. Eks
forværrelse av en kronisk lungesykdom eks KOLS
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleiefaglige observasjoner:
 Tell respirasjonsfrekvens!!!
 Observer thorax bevegelse; dybde, lik på begge sider





(symmetrisk bevegelse), store bevegelser, små bevegelser
(hyper- og hypoventilering)
Bruk av hjelpemuskler
Respirasjonsmønster; apnè, dyp og hurtig, el nedsatt
dybde og frekvens
Hudfarge registreres både sentralt og perifert; rosa el
lyserød hud, cyanose, rødmusset, svett, klam, kirsebærrød
Ekspektorat; utseende, mengde konsistens og lukt
Bevissthetsnivå; obs mental uro eller uklarhet/co2 narkose
og resp stans.
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Respirasjons lyder:
 Surkling
 Hvesing (inspiratorisk og ekspiratorisk stridor)
 Hoste (tørr, irritasjonshoste, slim)
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Viktig oppfølging av pas med
pustebesvær:
 Støtte opp under mestringsstrategier for å kontrollere







besværet
Kontinuerlig tilsyn, TELLE resp frekvens!
God stilling i sengen; fowlers leie)
Endre stilling ofte
Hjelp til å fjerne sekret (obs kost/drikke)
Godt munnstell
O2 tilførsel ved akutt respirasjons besvær (på
bakgrunn av blodgassanalyse)
Hva er en blodgassanalyse?
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
O2 behandling
 Til bruk ved akutt/kronisk respirasjonsbesvær
 OBS pasienter med kronisk forhøyet pac02 i blod. Her kan





ukontrollert o2 tilførsel medføre hypoventilasjon.
Resultat: ytterligere stigning i paco2.
Som utg pkt: Vis tilbakeholdenhet med o2 til disse
pasientene.
MEN ved kliniske tegn til respirasjonsbesvær skal også
disse pasientene ha o2 tilførsel!
O2 er å regne som et legemiddel, legen rekvirerer. MEN
Tilførsel av o2 kan være livreddende for en pasient med
akutt respirasjonsbesvær.
OBS bruk av o2 og åpen ild; eks ved røyking
VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT