3. Skisseprosjekt for alternativ 1 - SPR
Vedlegg 3 Skisseprosjekt for alternativ 1, SPR 2015-09-19 HELSE FØRDE HF Innleiing I arbeidet med konseptfasen er det lagt til grunn eit omfattande arbeid på basis av retningslinjer frå rettleiar for tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt og dokumentvolumet har vorte relativt omfattande. For å gjere dette lettare tilgjengeleg har vi vald å samle informasjon i ein hovudrapport på knappe 60 sider inkludert eit fyldig samandrag på 6 sider. Den underliggande dokumentasjonen og dei ulike tema i hovudrapporten står fullstendig omtala i eigne vedlegg og er nedanfor vist med referanse til kapittelnummereringa i konseptfaserapporten: 1. I vedlegg 1 er innleiande kapittel 1 til 7 attgjeve fullstendig med utfyllande informasjon. 2. I vedlegg 2 er vårt hovudalternativ omtala med hovudfunksjonsprogram (HFP), overordna teknisk program (OTP), hovudprogram for utstyr (HPU) og detaljfunksjonsprogram (DFP). Dette vedlegget omhandlar delar av kapittel 8 i konseptfaserapporten (8.1 til 8.4). 3. I vedlegg 3 er vårt hovudalternativ omtala som skisseprosjekt (SPR) med detaljar og føresetnadar i løysingane. Dette vedlegget omhandlar resten av kapittel 8. 4. I vedlegg 4 er kapittel 9 til 12 attgjeve fullstendig med utfyllande informasjon. Øvrige vedlegg er teikningar og annan dokumentasjon . I vedlegg 1 til 4 har ein behalde nummerering på kapittelstrukturen slik at ein lett skal kunne finne att informasjon som utfyller innhaldet i konseptfaserapporten. Komplett vedleggsliste til orientering: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Føresetnadar, metode og rammeverk Overordna design for alternativ 1 – HFP, DFP,OTP og HPU Skisseprosjekt for alternativ 1 – SPR Alternativ vurdering med evaluering og val Teikningsbok hovudblokk – alternativ 1 – A3 Teikningsbok administrasjon og hotell – alternativ 1 – A3 Teikningsbok psykiatri – alternativ 1 – A3 Basiskalkyler og kalkylegrunnlag Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar Økonomiske vurderingar, analyse og tabellar Prosjektet som vart gjennomarbeidd i arbeidsgruppene, teikna ut, omtalt i DFP/SPR og kalkulert er eit prosjektomfang til ca. 1,68 milliardar kroner. Det har i etterkant blitt konkludert at ein vil tilrå eit prosjektomfang til 1,36 milliardar kroner, og det er funne område der ein kan gjere justeringar utan å rokke ved heilskapen og forankringa som prosjektet har i organisasjonen. Det var ikkje nok tid til å innarbeide desse endringane i teikningar og omtalen i vedlegga, men det er teke inn fullt ut i hovudrapporten. For vedlegga har vi vald å samle omtalen av endringane som første del av kapittel 8, og elles berre nemne det i enkelte av punkta. -1 - Innhald Innleiing ................................................................................................................................................... 1 Generelt................................................................................................................................................... 4 Rådgjevarar i prosjektet .......................................................................................................................... 4 Arkitektar:............................................................................................................................................ 4 Tekniske rådgjevarer: .......................................................................................................................... 4 8.5. Skisseprosjekt (SPR)................................................................................................................. 5 8.5.1. Bygg/ARK ......................................................................................................................... 5 8.5.1.1. A1 FSS Plan 0 ........................................................................................................... 9 8.5.1.2. A2 FSS Plan 1 og 3 .................................................................................................. 16 8.5.1.3. A3 FSS Plan 2 ......................................................................................................... 27 8.5.1.4. A5 Administrasjon og sykehushotell ..................................................................... 45 8.5.1.5. A6 Psykiatri ............................................................................................................ 48 8.5.2. A7 Utomhus og tomt ..................................................................................................... 48 8.5.2.1. Tilhøve mot verneplan........................................................................................... 50 8.5.2.2. Flaumsikring........................................................................................................... 50 8.5.2.3. Tomter for framtidig utbygging ............................................................................. 50 8.5.2.4. Trafikkanalyse og parkeringsbehov ....................................................................... 51 8.5.2.5. Grøntareal og beplanting ...................................................................................... 51 8.5.2.6. Oppsummering av tiltak ........................................................................................ 52 8.5.3. A8 Tekniske installasjonar ............................................................................................. 53 8.5.3.1. VVS/RIV .................................................................................................................. 54 8.5.3.2. Elkraft/RIE .............................................................................................................. 63 8.5.3.3. Tele ........................................................................................................................ 67 8.5.3.4. Andre installasjoner............................................................................................... 69 8.5.4. A8 Brannteknisk vurdering ............................................................................................ 69 8.5.4.1. Oversikt over regelverk ......................................................................................... 69 8.5.4.2. Brannsikkerhet i eksisterende byggverk................................................................ 71 8.5.4.3. Brannsikkerhet ved nye tiltak ................................................................................ 71 8.5.4.4. Samlet vurdering av bygningsmassen ................................................................... 72 8.5.4.5. Tiltak nullalternativet ............................................................................................ 73 8.5.4.6. Nye tiltak................................................................................................................ 74 8.5.5. A9 Flaumvurdering ........................................................................................................ 74 8.5.6. A10 Fasadetiltak ............................................................................................................ 79 8.5.6.1. Samandrag ............................................................................................................. 79 8.5.6.2. Tilstandsgrad utvendig betong, fasader og tak ..................................................... 80 -2 - 8.5.6.3. Vurdering av fasadetiltak ...................................................................................... 81 8.5.6.4. Tilhøve vurdert mot verneplan.............................................................................. 82 8.5.6.5. Tilrådde løysingar .................................................................................................. 82 8.5.7. Utstyr og utsmykning .................................................................................................... 84 8.5.7.1. Bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP) ........................................................... 84 8.5.7.2. Medisinskteknisk utstyr (MTU).............................................................................. 85 8.5.7.3. IKT-utstyr (IKT) ....................................................................................................... 85 8.5.7.4. Laust inventar og utstyr (INV)................................................................................ 87 8.5.7.5. Kunst og utsmykning ............................................................................................. 87 8.5.8. Utbyggings etapper og framdrift ................................................................................... 88 8.5.8.1. Utbyggingsetappar ................................................................................................ 88 8.5.8.2. Midlertidige tiltak .................................................................................................. 89 8.5.8.3. Drift under utbygging ............................................................................................ 89 8.5.9. Prosjektkostnad ............................................................................................................. 90 -3 - Generelt Dette dokumentet inneheld Skisseprosjekt (SPR) som er utarbeidd i forbindelse med konseptfaseutgreiinga for «Arealplan FSS», alternativ 1: Plan frå C. F. Møller med forsert framdrift. Arbeidet er utført i løpet av 2015 med endelig versjon datert 18.09.2015. Løysingane og problemstillingar i dette dokumentet er lagt fram slik status var 17.07 for alternativ 1, før diverse avgrensingar og kutt i løysingar vart gjennomført. Oversikt over konsekvensar av desse kutta finn ein i eit særskilt kapittel. Dokumentet er tenkt som eit vedlegg til konseptfaserapporten og ein bør derfor lese denne rapporten for å få oversikt over den totale prosessen som har leia fram til SPR. SPR er utarbeidd av dei ulike arbeidsgruppene A1-A10. Ref Designbasis R5 for oversikt over kven som har vore deltakarar i dei ulike gruppene. Rådgjevarar i prosjektet Skisseprosjektet og bidrag til delfunksjonsprogrammet er utvikla i samarbeid med arkitektar og tekniske rådgjevarar som opplista under. Dei tekniske rådgjevarane og Nordplan har utarbeidd arealbaserte kalkyler for alle utbyggingsetappar i alternativ 1 og 2. Samtlege arkitektar og tekniske rådgjevarar har gitt sine bidrag til SPR og DFP for respektive bygg og fagområde for desse to alternativa. Nordic har utarbeidd kalkyler for alternativ 3, nybygg. Det er ikkje laga eige skisseprosjekt for dette alternativet, då det kun er basert på overordna vurderingar. Arkitektar: Hovedbygg: Origo Ny vaksenpsykiatri og BUP: Nordplan Ombygging vaksenpsykiatri: Nordic Nybygg (alternativ 3): Nordic Tekniske rådgjevarer: BIM/DAK/dRofus: Norconsult RIE: Sweco RIV: Norconsult RIB: Ivestconsult RIBr: Norconsult Lark: Norconsult Risiko og flaumsikring: Ivestconsult -4 - 8.5. Skisseprosjekt (SPR) Formålet med en overordnet skisseprosjektering er å illustrere alternative løsningsmodeller. Rehabilitering av sjukehus vil i stor grad måtte følge eksisterende planprinsipp og romstruktur. Utvidelsesmuligheter, ekstern og intern logistikk og sammenhenger mellom driftsmodell og fysiske løsninger må vurderes. Dette skal danne grunnlag for beregning for arealbruk og analyser av byggekostnader, samt analyse av driftsforhold og driftsøkonomiske konsekvenser Skisseprosjektet bygger normalt på HFP, HPU og OTP og utarbeides av en prosjekteringsgruppe. Arealstandarder fra andre prosjekt kan kun være retningsgivende, da det i nybygg vil være mulig å planlegge til programmert areal. Førde sentral sjukehus setter arealstandard ved eksisterende vindusinndeling og korridorer som bestemmer rommenes størrelse. Skisseprosjektet er på et overordnet nivå, men vi har i mange tilfeller supplert med mer detaljerte studier av fysiske løsninger for å vise arbeidsgruppene / avdelingene arealbehov og funksjon. Dette øker sikkerheten i vurderingene av viktige løsninger og har underbygget forskjellene i alternativene. I skisseprosjektet er bruttoareal i prosjektet fastsatt. Førde sentralsjukehus skal rehabilitere eksisterende areal i alle etasjer. I tillegg har det vært nødvendig med avlastningsbygg / tilbygg og påbygg for å tilrettelegge elastisitet for utvidet virksomhet. Bruttoareal for tilbygg er beskrevet spesielt. Avdelinger og funksjoner som inngår i tilbygg er oppsummert med nettoareal for alle rom. Konseptrapporten gir en sammenstilling av viktige data og en oppsummering av konklusjoner fra utførte delutredninger. 8.5.1. Bygg/ARK Skisseprosjektet for rehabilitering, ombygging og tilbygging på Førde sentral sjukehus baserer seg i hovedsak på møllerplanen av 2013. Arbeidet har vært inndelt i arbeidsgruppene A1-A4 som alle har avviklet 4 stk møter i tillegg til flere særmøter i hver gruppe. Overordnete problemstillinger og alternative løsninger er løftet frem til styringsgruppen og 4 stk møter i B4. Det har vært avholdt separate møter med gruppe A8 i forbindelse med tekniske føringsveier og konstruksjoner, samt avklaringer i forbindelse med planlegging i Nybygg Aust. Avklaring av teknisk karakter er samordnet for BIM modeller og dRofus. Tekniske sjakter, nye tekniske rom og skap er ikke samordnet med de enkelte tekniske fag på detaljnivå. Justering av areal og plassering er nødvendig for å opprettholde funksjon på tilliggende rom. Delløsninger og alternativer for avdelingene har vært presentert av arkitekt på gruppemøtene. Avdelingene har i perioden fremlagt flere innspill til Møllerplanen. Alternative delløsninger har vært diskutert i flere møter og har utsatt konklusjoner for opptegning. Det er i rapporten pekt på områder som krever videre vurdering i neste fase. Det er også pekt på områder på plan 0 og plan 2 som i funksjon og areal må vurderes opp mot løsning i arbeidsgruppe A5 – administrasjon og pasient- / sykehotell. Adkomst og Hovedinngang Førde sentralsjukehus ligger sentralt til ved Vie. Sjukehuset inklusiv sjukehuspark er delvis fredet av Riksantikvaren. Reguleringsarbeid og planlegging / prosjektering av videre utbygging på tomten -5 - pågår. Dette gjelder utvidelse Psykiatri, Pasient- / sykehotell, Administrasjon, Nybygg aust og avlastningsbygg for plan 0 mot vest. Sjukehusets hovedinngang for somatikk ligger mot nord/aust og endres ikke. Personalinnganger i tillegg til hovedinngang ligger på plan 0 med adkomst fra parkeringsareal. Økonomiinngang ligger mot vest. Det skal tilrettelegges for god snusirkel og levering av varer fra flere store lastebiler samtidig. Oppgradering av vindfang / sluser vil forbedre de klimatiske og hygieniske forhold ved alle innganger, spesielt forsyning og sterilsentral.. Overordnet organisering, logistikk Førde sentral sjukehus har en overordnet logisk og lettfattelig struktur. Lavblokken gir rom til all behandling og høgblokken har funksjon som døgnavdelinger for pasienter og pårørende. Plan 0 er forbeholdt alle tverrfaglige funksjoner og skiller klart mellom utvendige pasientområder og skjermet økonomi inngang mot vest. Plan 1 har alle akuttfunksjoner skjermet mot syd og all poliklinisk virksomhet lett tilgjengelig gjennom 2 hovedkorridorer direkte fra hovedinngang. Her er det også tilrettelagt for fysioergoterapitjenester med mer. Plan 2 innehar akuttfunksjoner som operasjon, dagkirurgi, anestesi, intensiv og oppvåkning, samt alle laboratoriumsfunksjoner. Administrasjon, auditorium og kantine ligger til side for vestibyle over 2 plan og har korridor til psykiatri, pasienthotell og administrasjon i ombygde lokaler. Plan 3 – påbygg 2000 gir rom til poliklinikker, samt ny infusjonspoliklinikk og dialyse. Høgblokken – plan 4 til 8 – er tilrettelagt for døgnavdeling med kvinneklinikk og føde/gyn poliklinikk. Der er også knyttet treningsrom direkte til sengeavsnitt for lett atkomst for sengeliggende pasienter. Trafikk og forhold til omgivelsene Ekstern trafikk på sjukehusområdet er tydelig delt i persontrafikk (pasienter og pårørende) og innkjøring til parkeringsplasser for personalet / tungtransport til økonomi inngang og ambulansetrafikk. Strukturell klarhet i utforming av plan/volum vil, slik vi ser det, være med på å gjøre anlegget mer leselig for dets brukere og dermed i seg selv kunne bidra til å gjøre de ulike funksjonelle sammenhenger forståelige. Kommunikasjonslinjer må være enkle, oversiktlige, og logiske. Arkitektonisk hovedidè Førde sentralsjukehus har helsehistorisk verdi som et tidstypisk eksempel på offentlig institusjonsbyggeri fra 1970-tallet og svært godt bevart sykehusanlegg fra perioden etter sykehusloven i 1969. Anlegget har derfor høy samfunnshistorisk betydning. Bygningene har også arkitekturhistorisk verdi som representative eksempler på offentlig byggevirksomhet i etterkrigstiden. Materialbehandling og utførelse vitner om høy kvalitet og bevisst formgivning i såvel eksteriør som interiør. Anlegget er preget av bevisst ivaretaking av opprinnelige elementer og arkitektoniske uttrykk. Det er viktig at nye tilbygg og påbygg underordner seg eksisterende arkitektur. Nye konstruksjoner må fremheve overordnet arkitektur, linjerføring og harmonere i materialvalg og strukturell rytme. Dette gjelder i hovedsak utvidelse av operasjonsavdelingen med akuttmottak, samt avlastningsbygget på plan 0. Utvidelse av plan 1 og plan 2 er en utfordring som krever et overordnet -6 - grep som sluttfører eksisterende / formspråk, volum og linjeføring. Det krever få materialer som støtter opp om og harmonerer med eksisterende bygg (betong, aluminium og glass) samt enkle detaljer. Lav avlastningsblokk – plan 0 Tilbygget er prosjektert som en videreføring av eksisterende teknisk bygg som er oppført med betongfasade og flatt tak. Bygget legger seg opp mot eksisterende fasade og vil videreføre en horisontal og samlende linjeføring. Det er en utfordring å inkorporere et tidligere tilbygg (tidligere AMK sentral) i denne konstruksjonen. Bygget får et bruttoareal på ca 770m2 og et bruksareal på ca 720 m2. Avlastningsbygget må ha en høyde lik eksisterende etasjehøyde for å gi optimale forhold for sentrallager og palle reoler i 2-3 høyder. Det må i kalkyle medtas baldakin for innslusing av varer – et tak på ca 60 m2. Tilbygg Ved omrokering på plan 0 er det ønskelig å bygge ut ca BTA=40m2 foran dagens kontor forsyning. Dette arealet er overbygget og er således en lett og rimelig tilbygging. Lokalene er dedikert renhold og dagens inngang får sluse /vindfang for bedre inntransport. I området akse HA/GE-05/06 ved korridor og overgang til dagens psykiatribyg, er det foreslått lett tilbygning somvil gi elastisitet på plan 0 og nødvendig ekstra behandlingsareal for Auge poliklinikk på plan 1. Tilbygg operasjon og mottaksklinikk Tilbygget følger lavblokkens fasadeliv og utkraget korridor mot vest. Utstrekning for det nye tilbygget er noe større enn forslaget fra Møllerplanen, og gir omkring 380 m2 tilleggsareal for hver etasje. Fasade mot syd er tilbaketrukket fra eksisterende tre / rundkjøring som opprettholdes. Mottaksklinikken er noe tilbaketrukket og det er prosjektert en ambulansehall i forkant for å skjerme pasienter fra vær og vind. Tilbygget får et bruttoareal totalt på ca 630m2 fordelt over 2 plan og et bruksareal på ca 600m2 for begge etasjer. Designfilosofi Det er ønskelig å dra klare linjer mellom originalt, fredet areal og rehabilitering av eksisterende og nytt areal. Pasientene skal møte lyse omgivelser også internt i det store bygget. Påbygg 2000 ga sjukehuset et åpent og vennlig preg med introduksjon av store glassfelt mot sjukehusparken Vi ønsker å videreføre dette design konseptet, spesielt i poliklinikkens hovedgate på plan. Her vil vi trekke dagslys fra lysgårdene inn i hoved korridoren og gi pasienten en oversiktlig vandring fra hovedinngang til / behandlings sted / undersøkelsesrom. Lysgårdene utføres som åpne rom med glasstak og opparbeides som gode landskaps rom og ventesoner for pasientene. Det er fra hagene inngang til alle poliklinikker på plan 1 og kortere avstand til lege og personell / arbeidsstasjoner. Dette vil gi pasientene oversikt og gi god orienterbarhet uten å måtte forholde seg til mange ekspedisjoner, skilt og ventesoner. Romlige kvaliteter Vi vil gjenskape de store gode rom og bl.a. legge opp til løsninger hvor en: unngår mørke korridorer, effektivisere areal utformer stuer/aktivitetsrom på en variert måte (himling/dagslys/farge) -7 - bruker kontraster bevisst for å oppnå oversiktlige romforløp. Optimale dagslysforhold Fra et arkitektonisk ståsted vil det være ønskelig å tilrettelegge for mer dagslys inn i sjukehusets kjerneareal. Dette kan oppnåes med montering av flere interne vegger i glass, samt åpne opp lange korridorløp mot fasade. Dette vil gi en bedre pasientopplevelse og bedre orienterbarhet i en stor og uoversiktlig lavblokk med mange poliklinikker og laboratorier. Sammendrag Deler av Førde sentralsjukehus er fredet iht. kulturminneloven. Fredningen omfatter fasader, korridorarealer, trapperom og enkelte rom. Her er det strenge restriksjoner på hvilke inngrep som tillates. Byggets konstruksjon og vernestatus innebærer at det ikke er mulig å etterkomme nye forskrifter fullt ut (TEK 10 mv.). Det gjelder bl.a. energimessig oppgradering, universell utforming, utvendige tiltak som solavskjerming etc. Universell utforming er vektlagt der det har vært mulig. Når det gjelder forholdet til Plan og bygningsloven henvises til Pbl. §31-2 Tiltak på eksisterende byggverk. Det fremgår at ”…kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk…”. Fravik fra TEK 10 må likevel kartlegges og begrunnes i forbindelse med søknad. Arbeid i konseptfasen er i hovedsak viet funksjon og endringer i forhold til møllerplanen, arealvurderinger fra driftsmessig utviklingsplan og innmelding av brukernes vurdering av behov frem mot 2025. Eksisterende bygg har liten elastisitet og det har vært nødvendig å legge funksjoner til avlastningsbygg med utflytting av funksjoner fra Bygg 1 (lavblokk). Høgblokken og dagens sengeposter er i liten grad ombygget og tilfredsstiller ikke dagens krav til sengeposter og god pasient opplevelse med et flertall av 1-sengsrom. Det har vært et overordnet mål å søke generalitet på hver etasje og lik layout på hvert plan. Spesielle funksjoner som fødebarsel- KK – har fravik fra generelle døgnavdelinger. Føde- gynekologisk poliklinikk er ikke flyttet fra høgblokken og samlokalisert med de andre poliklinikkene på plan 1 og plan 3. Operasjon, dagkirurgi og intensivavdelingene er tunge og viktige avdelinger. Der er endringer i arealstandarder og utvikling av nytt medisinsk teknisk utstyr som har vanskeliggjort planløsninger uten utbygging. Dette har resultert i 2 alternative planer som medfører ulik grad av utbygging. Minimumsløsningen er valgt og lagt til grunn i skisseprosjektet med kalkyle. Dette medfører utflytting av andre funksjoner fra plan 2 til nybygg aust. Det må i neste fase vurderes om valgt løsning gir best logistikk og flyt for plan 2 samlet sett for operasjon og laboratoriums virksomheten. Mottaksklinikken med korttidspost og diagnostisk senter har overtatt areal fra apotek og nyttet areal under utbygg operasjon. Dette gir akuttmottak gode mottaksforhold for ambulanse og rom for triage funksjoner. Poliklinikkene har fått gode pasientforløp, bedre venterom i lysgårder / atrium nær undersøkelses rom og behandling. Poliklinikkene har fått ”rene” undersøkelses rom, større grad av tverrfaglighet, generelle rom og eget avsnitt for kontorfunksjoner. Tverrgående funksjoner er samlet på plan 0 uten pasientrettet virksomhet. Det er oppnådd samlokalisering av virksomheter som får synergieffekt ved sambruk som MTA / BHJM og sterilsentral -8 - og forsyning. Rokeringer har gitt bedre forhold for sentralisert sengevask med bedre lagerforhold for urene og rene senger. Funksjoner på tvers av arbeidsgruppene bør vurderes i neste fase. Det gjelder servicefunksjoner, IKT, arkiv, administrasjon og undervisning som har lokaler flere steder – også utenfor sjukehusområdet. Detaljert romprogram genereres som rapporter på Drofus og legges inn som eige bilag til rapporten. 8.5.1.1. A1 FSS Plan 0 Plan 0 Generelt Bygningen og etasjen skal i tillegg til funksjonsendringer oppgraderes til TEK 10 standard. For å ivareta dette må nye tekniske rom, sjakter og føringsveier defineres. Bygget testes således for områder med generalitet og områder for fleksibilitet. Plassering av nye tekniske rom har stor betydning for avdelingene og detaljering av rom. Det gjøres oppmerksom på at tilretteleggelse for dette i alle områder i denne konseptfasen, ikke nødvendigvis er kostnadseffektivt. For å ha mulighet for fleksibilitet er det vesentlig at tekniske hovedføringer, tekniske rom, sentrale rom som for eksempel sentrale hoved-kommunikasjonsrom (SHKR), hovedfordelinger, ventilasjonsrom etc. har innebygget en utvidelsesmulighet og kapasitetsøkning. Gode tekniske løsninger forutsetter nødvendig plass til horisontale og vertikale føringsveier i hele bygningsmassen (for eksempel tilgjengelig høyde over himling). Det er viktig at omplassering / rokering av funksjoner ikke gir mindre elastisitet for fremtidig ombygging og utbygging. På plan 0 ligger alle tverrgående funksjoner i sjukehuset. Bedre logistikk på plan 0 tilrettelegges ved et nytt korridor løp øst/vest med gjennomgang i tilfluktsrom. Korridor og nye slusedører må ha bredde for bruk av vareforflytning med truck. Bedre logistikk på plan 0 blir tilrettelagt ved et nytt korridorløp øst/vest ved gjennom gang i tilfluktsrom. Korridor og nye tilfluktsromsdører må ha bredde for bruk av vareforflytning med truck, palle jekk. Endringer i forhold til møllerplan er at plan 0 forbeholdes tverrgående funksjoner og at all pasientbehandling flyttes ut av etasjen. Barnehabilitering samlokaliseres med Barnepoliklinikk på plan 1 og dialyse flyttes til plan 3. Behandlingshjelpemidler legges mot MTA og får sambruk av utstyr inn og ut av avdelingene. Alle vareleveranser til sjukehuset ønskes mot vest. Det tilrettelegges for en bedret økonomi inngang med baldakin mot vær og vind, samt sluser for inntransport. Vareleveranser til Kjøkken, sentralvarelager, sterilsentral, BHJM/MTA og IKT, apotek. Sentralisert sengevask er foretrukket og det vil ikke bli tilrettelagt for desentralisert sengevask i Høgblokken. Flere avdelinger fragir areal som teknisk drift og arkiv. Scanning og undervisning vil på sikt flytte til ny administrasjonsavdeling. Ombygging samtidig som sjukehuset er i full drift vil være en utfordring for alle impliserte parter. Dette gjelder alle avdelinger hvor det kreves inngrep både på grunn av funksjons messig oppgraderinger og tekniske oppgraderinger. -9 - God informasjon mellom personalet og entreprenør er viktig og at spesielt støyende arbeider avtales spesielt. Prioriteringer og rokeringer samt midlertidige arealløsninger vil være nødvendige i perioder. For plan 0 kan fremtidens behov løses ved oppføring av et avlastningsbygg på vestsiden av eksisterende fasade. Tilleggsareal er nødvendig både pga funksjon men også grunnet teknisk oppgradering av sjukehuset som i plan 0 krever tekniske rom på ca 400 m2 i eksisterende bruksareal. Sterilsentral Dagens sterilsentral har et bruksareal på ca 400m2. Det er målt et nettoareal på 363 m2, fordelt inklusiv sluser, wc, personalrom, heiser med mer. Sterilsentralen er en egen branncelle. Møller-planen gir sterilsentralen et tilleggsareal på ca 150 m2 utenfor dagens fasaderekke og under AMK sentralen. Tilbakemelding fra A8 er at det er teknisk mulig å utvide i dette området. Det er vanskelig å utvide som skissert og i tillegg har arealet under AMK mange begrensninger for en effektiv planløsning. A8 melder at en fysisk tilrettelegging for samlokalisering Sterilsentral / Forsyning vil gi følgetiltak for dagens rømningsvei fra Høgblokken. Sterilsentralens forsyning til operasjonsavdelingen krever 2 nye store heiser. Dette er samordnet med planløsning på operasjonsavdelingen. Brukerne har meldt inn problemstillinger ved lokalisering i plan 0 samt behov i forbindelse med oppgradering/kvalitetsikring av dagens produksjon. Sterilsentralen får i tillegg ekstra arbeidsoppgaver i forbindelse med omlegging spesielt på operasjonsavdelingen på plan 2. All vask av utstyr skal i fremtiden legges til sterilsentralen For stadfesting av nytt romprogram må kapasiteten til sterilsentralen tallfestes. Det må beskrives hvor mange ansatte som skal arbeide her. Teknisk tilstandsvurdering av autoklaver / utstyr må beskrives med mulige nye autoklaver med innmating, hjelpemiddel etc. Fremtidig behov er skissert som følger: Vaskeprosess; reint og ureint areal , sjå tilsendt tabell Pakkerom , sjå tilsendt tabell Sterilt lager , sjå tilsendt tabell I tillegg kjem Gangareal mellom hyller på sterilt lager Personalrom, sluse, kontor, garderobe med dusj og toalett Varemottak/stripping, sluse reint mottak /stripping Utslusing til «huset» og eksterne brukarar Råvarelager/gjennomstikkskåp Bøtterkott Totalt arealbehov = : 183 m2 : 228 m2 : 212 m2 : 100 m2 : 121 m2 : 45 m2 : 50 m2 : 52 m2 : 2 m2 : 993 m2 Sterilsentralens samlokalisering med forsyning vil muliggjøre felles bruk av areal og gjøre det lettere for mottak av varer, stripping av sterile varer og plassering i hyller på sterilt lager. Arealkrav fra brukere må således sees i sammenheng med romprogram for Forsyning. Samlokalisering med Forsyning kan gi en effektivisering for begge avdelinger. - 10 - Vi viser til innspill fra avdelingene : Ved samlokalisering får vi synergieffekt både for areal, personal resurser og logistikk. Ved å slå saman til eit sterilt lager, kan ein spare areal for varelager. Ein unngår mellomlagring av varer som skal til sterilsentralen og redusera på den måten areal og personalresursar. Samordning av aktiv forsyning sine tenetstar og tillaging av fleirgangsutstyr kan utførast av begge avdelingane. Samordning av transport til sengepostar, poliklinikkar og eksterne leveransar. Dette gjeld for sterile forbruksvarer og fleirgangs resteriliserte instrumenter og utstyr. Ved felles innslusing av personal frå forsyning og sterilsentral til ultrarein sone, vil ei spare dobbel garderobe/slusetilgang. Plantegningen må utarbeides videre i forhold til valg av leverandør for nye autoklaver og vaskemaskiner. Det er i konseptfasen utarbeidet et flytdiagram hvor sterilsentralens soner (uren, ren og steril sone) er skjematisk opptegnet med areal tilnærmet brukernes ønske. Personalareal og arbeidsmiljø må vektlegges i den videre planleggingen. Dette gjelder spesielt dagslys og isolering fra støyende virksomhet samt inne klima generelt. Sengevask Det er lagt ned betydelig arbeid i diskusjonen sentralisert eller desentralisert sengevask. Krav til areal (antall senger i høgblokken) samt plassbehov (kostnad) til sengevask på post, taler for at det legges til rette for fortsatt sentral sengevask. Hygienekrav tilseier sentralisert løysning. Sengevask rutinar kan endres ved at høgblokken bygges om til flere 1-sengsrom. Dette kan medføre vask på rom, samt mindre transport frå sengepost til plan 0. Vi meiner at dette kan medføre et mindre arealbehov for mottak ureine senger. Arealbehov for lager reine senger må aukes for å unngå bruk av korridorar (rømmingsvegar).. Sengevasksentralen med korridorareal for oppstilling av skitne senger og rene senger er et problem for transport og brannsikkerhet på plan 0. I tillegg til arealmangel er det lange transportveier fra døgnavdelingene og slitasje på konstruksjoner med denne virksomheten. I Møllerplanen er det skissert en alternativ løsning med desentraliserte vaskesentraler i sengepost og mulig vask av senger på ensengsrom. Det er nødvendig med flere sengevaskmaskiner for å ta unna beregnet antall senger. Sengevasksentralen er åpen hele døgnet. Det må tilrettelegges for mottaksone for skitne senger og hygieniske gode soner for oppstilling av rene senger. Sengevasksentralen har i dag et bruksareal på 356m2 eks areal for oppstilling av senger i korridorer. Sentralen flytter til dagens forsyning og får et bruksareal på 458m2 inklusiv oppstillingsplass. Krav til beredskap og rene senger, gjør det nødvendig med kapasitetsberegning av nye vaskemaskiner, åpningstider for å oppnå god flyt i avdelingen. I den videre planleggingen må det defineres oppstillingsplasser for rene senger for diverse avdelinger i tillegg til døgnavdelingen. - 11 - Renhold Renholdssentralen må flytte grunnet nye tekniske rom. Avdelingen har i tillegg til moppevaskeri og lager et kontor for leder og pauserom. Til sammen ca 88 m2. Renhold er lagt til areal hvor Forsyning skal fraflytte. Dette utgjør ca 75 m2. Ved utbygging under baldakin kan renhold få et tilleggsareal på ca 30m2. Det kan således tilrettelegges for innmeldt behov for ekstra kontor, samtale rom med gode dagslys forhold. Vaskeri maskiner er støyende og avdelingen trenger god isolering av vegger mellom arbeidsrom og vaskeri. Renholderne er spredt rundt i sykehuset. Seksjonsledelsen sitter samlet på renholds kontoret. Renhold har behov for kontorplass til renholdsledere samt der renholdere har tilgang til PC/kontorplasser. Det er bøttekott på avdelingene. Moppevaskeri er sentralt. Renholdere har felles møterom og spiserom. Forsyning Sentrallageret har i dag lokaler som krever bedre inntransport og mye transport til bl.a. sterilsentral. En samlokalisering med felles sterilt lager har vært et ønske for begge avdelingene. Forsyning har derfor flyttet til et nytt avlastningsbygg /nye lokaler ca 620m2, ved siden av sterilsentral. Økning av areal må sees i sammenheng med behov på sterilsentral. Avdelingene må planlegges sammen i neste fase. Det foreslås at felles varemottak for hele sykehuset mottar alle varer : Sterilt gods, tøy, forbruksartikler, mat m.m. Medisiner Det skal være plass til utpakking og plass til å ta imot rent tøy og levere ut igjen skittent tøy gjennom varemottak. Forsyning må sees på som en prosess, ikke fragmentert til forskjellige fagområder. Aktiv forsyning reduserer behov for lokale lagre, men det vil være behov for avdelingslager i sengepost for å unngå lange avstander å gå. Det ønskes egne lagerrom for MTU (medisinsk teknisk utstyr) på avdeling, samt beredskapslager og lager til beskyttelsesutstyr som må være tilgjengelig. Forsyning disponerer i dag et areal på ca 705 m2. Væskelager er på ca 190m2 inklusiv tilhøyrande kontorplass. Væskelageret er i dag for langt unna sentrallager. Alle areal må ha en takhøgd for 2 pallar i høgda i pallereol. Arealet er i hovudsak utan vindu / dagslys. Væskelager er i møllerplanen lagt i garderobens toalett og dusjsoner. Tak høgda her er ikkje tjenlig for pallereol. Ny korridor i nord (aust-vest retning) må være bred og høy nok for bruk av truck, dersom væskelager flyttast på andre sida av tilfluktsrom. Plassering er avhengig av nye tilfluktsrom dører helst 2,5x2,5meter. Sentrallagerets fysiske tilstand – overflater, gulv og vegger (himling) må oppgraderast iht forskrifter. Golv på plan 0 ligger lavere enn utvendig terreng / snuplass for varemottak. Dette må forbedres med omsyn til varemottak. I tillegg må det byggast sluse for å unngå at vann, blader etc kommer inn i bygget. Baldakin må ha god høyde for store lastebiler.Varemottaket har kun grovlager. Krav til renhold og hygiene vil kreve en oppgradering av overflater. Det må være rent lager og ved samlokalisering med sterilsentral kan det etableres felles sterilt lager. Aktiv forsyning er ønskelig, men det bemerkes at det er mange vareslag men ikke stort volum på flere av disse ”små-varene”. - 12 - Husøkonom Husøkonom har flere mindre rom på plan 0. Der er ikke innmeldt spesielle tilleggsbehov fra husøkonom i forbindelse med systue og tekstillager. Pga nødvendig utvidelse på plan 1 (auge) kan husøkonom flytte inn i nytt og noe større areal. Kjøkken overtar eksisterende systue (kokkegarderobe eller lager) Viser til notat om garderobeløsninger og automater for uniformer. Det foreslås elektronisk tøyutlevering i tøyautomat. Det er to alternativer for tøyautomat: Automat i skap: Plasseffektivt, men krever manuelt påfyll. I konflikt med forventet effektivisering Automat med hengende tøy: Krever store arealer for karuseller med tøy i bakrom. Mindre arbeidskrevende Automatene må ha kapasitet til at man kan ta ut tøy kveld/natt/helg uten at automaten må etterfylles etter dagarbeidstid (antall sett med tøy i automaten). Returpunkter for tøy og utlevering av tøy bør ligge nær garderobeanlegg. Transport og portør Transport og portørtjeneste omfatter både eksternt transport/bud og transport internt på sykehuset. Areal som i dag er merket transport vil ikke berøres i konseptet. Matforsyning kjøkken Areal som i dag er merket kjøkken vil ikke berøres i konseptet. Det er innmeldt forskriftskrav til kokkegarderober som separeres fra sentralgarderoben. Ved nye tekniske rom utgår et lager for bestikk, porselen etc som må inngå i eksisterende areal eller som del av ny utbygging på plan 0. Garderober og tilfluktsrom Tilfluktsrommet er brukt som garderober for kvinner og menn. Det er mulig å tilrettelegge sentralgarderoben for personalet på hele sjukehuset. Arealet må oppgraderes med nye overflater og nye skap. I tillegg må wc og dusjanlegg ivareta universell utforming. Det forutsettes at samtlige personalgrupper som er forpliktet til å bære uniform har adgang til omkledning i garderober. Dette omfatter også personalet som tidligere har anvendt kontor eller lign. til å skifte fra privat tøy til uniformer. Til beregning av arealbehovet for omkledning, bad og toalett tas det utgangspunkt i maks belastningen av omkledning i forbindelse med vaktskifter. Arealet dimensjoneres således i de tidsrom aktiviteten forventes å være størst. Sentral garderobene har et areal i tilfluktsrommet på ca 900m2. Møllerplanen avsett alle våtrom til væskelager – ca 175m2 og legger til tilsvarande areal utanfor tilfluktsrom mot aust.. Eksisterende dusj- og toalett for damer og herrer i sentralgarderoben er i dag lite i bruk til opprinnelig formål. Det er få som bruker dusj, arealet er stort sett brukt til garderober for tilsette. Garderobeskapa til kokkene bør ut av sentralgarderoben da der er strenge krav fra Mattilsynet til omkleding for denne gruppen. Alle skap som i dag er i dusjarealet må ut- og inn i sentralgarderoben. Høgskulen disponerer 40 skap i dag, det er for lite, behovet er minst skap til 80 personer . I dag er der ca 1000 skap i sentralgarderoben, det er behov for 1200. De aller fleste skap er enkeltskap i full høyde. - 13 - Ved en ny planløsning vil behovet for areal bli redusert til ca 600 doble (Z) skap og kan også leveres med kodelås. Det vil redusere utfordringane seksjonen har med hensyn til nøkkel- og lås problematikken. Dagens lås kostar ca 800,- stk. Prisen på nye skap er ca kr 1.200 000.-. Dusj og toalett. • Ut frå dagens bruk antar vi at behovet for dusj og toalett i ny sentralgarderobe vil vere minimum 3 toalett og 2 dusjer både i dame- og herregarderobe. • Urent tøy til urent kjølerom (depot) som ligger i midtgang på linje med heisene. Dette rommet er fast leveranse- og henteplass for tøy og er viktig for tekstilavdeling, portør og leverandør av tøy. Dagens løysing er godt tilpasset brukar og personell. Utlevering og innlevering av brukt tøy kan endres ved bruk av automater plassert i garderober for kvinner og menn. • Universell utforming. Det skal tilretteleggast for Hkwc, dusj og garderobe Areal i Møllerplanen tiltenkt sentralgarderober kan reduseres til tilfluktsrommet. Ved rydding og bedre layout kan man få plass til ca 900 skap eller 1800 plasser i Z-skap. Det må diskuteres om garderobane skal ha sittebenker i forkant av skap. Ventilasjon må oppgraderes generelt med ekstra tørkeskap for syklister med vått tøy. Antall skap for kvinner og menn må avklares for optimal inndeling av areal. Endringer må godkjennes av sivilforsvaret. Teknisk avdeling drift Det er innmeldt fra avdelingen at de kan frigi areal og dører, vinduer etc kan lagres andre steder. Det er ikke innmeldt behov for endring av avfallshåndtering. Det er derfor ikke diskutert endringer for å redusere manuell håndtering av avfall ved bruk av avfallssug i kombinasjon med avfallsheis eller lignende Det er viktig å unngå at avfallsveier krysser øvrige inngående forsyning. Det skal også unngås å frakte smittefarlig avfall gjennom avdelinger. Sortering pr fraksjon blir nødvendig å gjøre pr. lokasjon også i fremtiden. Tekniske rom Sjakter, tekniske rom og andre areal er nå lagt inn på teikning. Areal må oppretthaldast men posisjon og form kan endrast noe. Det er i hovudsak mot vest vi får problem med å utvide avdelingar, effektivisere, oppnå sambruk og synergieffekt. Mot aust skapar nye tekniske rom ikkje same hindringar men medførar likevel at gode brukbare rom må etablerast på ny. Dette gjelder arkiv og undervisningsrom / telemedisin. Vi har gjort noen endringar , men oppretthaldt tekniske areal. Nye tilfluktsromdørar inngår som nye slusedørar. Teknisk rom i Teknisk sentral som i dag står tomt er allokert fjernvarme frå 2017 HVIKT HVIKT er lokalisert på plan 0 i Møllerplanen. Service teknikerne sitter igjen på FSS, mens resten er flyttet til Førdegården. Det meldes at lagerfunksjonen for utstyr er grei, men fremtidig behov kan kreve mer plass. Kontor/verksted er i dag for lite for 6 teknikere og må doblast dette er rom 207. Lager kan legges nærmere verksted. Det er viktig at det er kort avstand mellom verksted/lager og kontorlokalene. - 14 - Arkiv Avdelingen melder at arealbehovet vil bli mindre over tid ettersom digitalisering tar over for fullt. Det vil likevel bli nødvendig med arkivplass fleire år fremover. Det er kommet ny forskrift som gjør det mulig å frigi røntgenarkiv mm. Avhending /destruering av røntgenarkiv vil antagelig bli ferdigstilt i 2015/2016. Arkivet forventer at et nytt landsdekkende statsarkiv skal stå ferdig i 2017 / 2019, for videre avhending av dokument. Der er lovkrav til arkiv rommenes bygningsmessige stand. Dette må ivaretas ved en eventuell flytting på plan 0. Nytt teknisk rom er lagt til samme lokasjon som dagens arkiv. Nytt arkiv er planlagt i dagens væskelager. Mobilreoler etc må flyttes. Det er i fremtiden et behov for ca 1500 hyllemeter. Personalet melder at i tillegg til selve arkivet (som bør legges til sjukehuset) så må det tilrettelegges for kontorplass med dagslys. Scanning og undervisning Det er meldt at antall rom for scanning kan reduseres i fremtiden. Det er tilrettelagt for scanning og undervisning i ny administrasjonsblokk. MTA og Behandlingshjelpemidler Møllerplanen har uteglemt / ikkje medtatt 150m2 som avdelinga i dag bruker. Det meldes at de har mange rom spredt i plan 0 og peker på samlokalisering og mer effektiv arealbruk. Det hevdes og så at sambruk med teknisk avdeling kan redusere krav til samlet areal. Avdelingens transportveier er betydelige. Det er ønskelig med satellitt verksted på store avdelingar som Operasjon, poliklinikk, dialyse og laboratorium. Det bør legges opp til en nærmere inntransport av varer utenfra. Det bør også differensieres mellom skittent utstyr inn til verkstad og rent utstyr under reparasjon og klarering for uttransport. Det er for lang vei frå verkstad til avdelingene. Betre kommunikasjonslinjer på plan 0 med ny korridor gjennom garderobe/tilfluktsrom bør tilrettelegges. MTA overtar Radiologi lager (rom 0176) og plassere framtidig Behandlingshjelpemiddelseksjon (er nemnt i verksemdmessig utviklingsplan), der dialysen var tiltenkt i Møller-plan. Sidan MTA vil få eit tett samarbeid med denne seksjonen, er det føremålstenleg å plassere dette i nærleiken av MTA Et stipulert arealbehov for BHJM: Behandlingshjelpemiddelordninga organisert som eigen seksjon: Romfunksjon Storleik (Kvadratmeter) Mottak for utstyr – Urein sone 25 Mottak for utstyr – Rein sone 25 Mottak pasientar/ventesone 25 Verkstad for Medisinskteknisk utstyr 30 Opplæringsrom 40 (20 X 2) Kontor 50 (5 X 10) Varemottak/lager 60 utstyr/forbruksmateriell Gasslager (Må avklarast nærare) 25 Toalett/garderobe 20 Totalt arealbehov 300 - 15 - Apotek Sykehusekspedisjon er foreslått lagt i underetasjen. Dette fordrer varesluse som gjør at ekstern varetransportør kan levere varer inn i låst sluse med areal for minst 3 paller, også utenom normal åpningstid. Det må vurderes å legge mottak av apotekvarer for både butikk og ekspedisjon som del av økonomi inngang. I tillegg er det behov for produksjonsareal tilknyttet sykehusekspedisjonen. Det må vurderes om apoteklager og arbeidsplasser / kontor kan adskilles. Sykehusekspedisjonen med varelevering og beredskap for sykehusdriften blir delt på plan 0. Varemottak 5 paller (endose krever økt volum) . Avmerket sone for ikke salgbare varer (retur, til kassasjon etc) og IKT arbeidsplass. Videovervåking (kunne se kven som står utenfor døren) . Plass til varer og avfall ut (metallbokser 4 stk og 1 til buss) Venteplass for sykehus-portør, plass til 3-4 vogner . Der skal også være håndvask .Arealet må være låsbart med egen alarmsone og tilgang for transportør. Avlukke / skjermet arbeidsplass for inntil 3 personer (telefon, farmasøytisk kontroll av ordremottak) 2 Arbeidsbenker med PC og 2-3 skjermer. Produksjon av TPN, smertepumper, antibiotika Som følge av nye krav til produksjon i sykehus (Legemiddelhåndteringsforskriften sist revidert 01.01.15) er det aktuelt å sentralisere produksjon som i dag utføres på flere sykehusavdelinger. Bør ikke utføres i samme lokale som produksjon av cytostatika. sterilrom klasse C (driftes normalt som klasse D men kan oppgraderes ved behov) arbeidsrom med kontrollert renhet; tilgangskontroll Vareautomat ARX/Rowa (ca 40 m2) Veggreoler b= 100cm, d= 50cm 20 stk Rom for LAR 12m2 sikret for narkotika, arbeidsbenk med PC Plass for 10 traller til vareplukk (ca 0,5 x 1 m hver) Inngang med ventesone for portører mfl. Kjølerom 10 m2 Fryseskap 60x60 cm Arbeidsbenk med PC Plass for varer til destruksjon, retur, Brannfarlige varer ca 4m2 Kontor for Avdelingsleder 10 m2 og Kontor / møterom med plass til 20 personer 25 m2 med gode dagslysforhold pga arbeid i mørke lokaler uten vindu. 8.5.1.2. A2 FSS Plan 1 og 3 Plan 1 Generelt Konseptfasen er en videreføring av idefasen og møllerplanen. Arbeidsgruppen for poliklinikkene har i tillegg basert sine vurderinger på virksomhetsmessig utviklingsplan (parallell prosess) og fremlagt innspill og kommentarer til møllerplanen. Alle poliklinikker har fremlagt sine fremtidige behov mot 2025. For de fleste betyr dette en vekst i antall pasienter. Nye forskrifter resulterer også i et samlet økt arealkrav. - 16 - Samlokalisering av alle poliklinikker har generelt vært problematisk sett i lys av et økt arealkrav i poliklinikkene. Et ønske om en Høgblokk med kun døgnavdelinger og med max 1-sengs rom uten poliklinikker har ikke vært mulig å få til. Arbeidsgruppen har trukket frem flere tiltak som fremmer tverrfaglig drift av poliklinikkene og pekt på synergier ved å samle aktivitet for blant annet infusjon og allergi i nye poliklinikker. Det er også enighet om en effektivisering av poliklinikkene ved å trekke ut personlige kontor til et eget kontoravsnitt mot aust. Hovedinngang og vestibyle ligger på plan 1. Dette er sjukehuset ansikt utad og er det viktigste møtestedet med mye trafikk store deler av døgnet. Ved hovedinngangen ligger en åpen informasjonsskranke / resepsjon hvor pasient og pårørende får informasjon om veien videre til undersøkelse. Det er et ønske at den besøkende selv kan sjekke inn til sin time og lett finne vei til avtalt rom til avtalt tid. Infotorget skal være lett tilgjengelig. Vestibylen er et kjent område og er fredet. Rommet går over 2 etasjer, er lyst og luftig med god utsikt til sjukehusparken. Vesitbylen inneholder publikumsfunksjoner som kafe, kiosk med vrimleareal og venteplasser. Vestibylen har 2 hovedløp. Mot vest kommer den besøkende til høgblokkens heisanlegg / trapper med lett adkomst til somatiske døgn avdelinger.-Mot syd er det oversiktlig adkomst til de fleste poliklinikker på planet og heis til poliklinikker på plan 3.. Eksisterende korridor er mørk, det er vanskelig å orientere seg og trenger en oppgradering. Det er et utrykt ønske at pasientopplevelsen skal bedres med enklere orienterbarhet, lyse interiør og oppholdssoner i nær tilknytning til poliklinikk og undersøkelses rom. Det vil bli ryddet i korridor og det vil bli åpnet opp til dagens lysgårder. Lysgårdene skal oppgraderes til innvendige atrium med glass tak. Dette gir gode areal med stille skjermete soner , møteplass og lekesone for barn. Hagene skal oppgraderes med trær, busker, vann og et godt gulv. Hagene vil over tid oppgraderes med kunstnerisk utsmykning. Apotek Apoteket ligger i dag noe bortgjemt. Det er et ønske fra Sjukehusapoteka Vest å ligge synlig og lett tilgjengelig ved vestibylegaten for utskrivningsklare pasienter og for sykehusansatte. Dette virksomhetsområdet er konkurranseutsatt, og må drives på «forretningsmessige vilkår. Apoteket ønsket å flytte fra dagens lokaler i strid med møllerplanen. Dette har gjort det mulig å utvide mottaksklinikken. I tillegg til butikken blir areal knyttet til farmasøytiske tjenester, møterom og kontorplass for ledere lagt til plan 1. Apoteket har i dag en produksjonsenhet på plan 3 som ikke berøres som del av denne konseptrapporten. Dagens løsning og areal knyttet til kreftpoliklinikken er god og ønskes opprettholdt. Resten av apotekvirksomheten er lagt til plan 0 Mottaksklinikken Mottaksklinikken ligger på plan 1 og med god adkomst til øvrige akuttfunksjoner. Akuttheis gir god vertikal kommunikasjon til operasjon og intensiv avdelingen. - 17 - Pasientstrømmen inn til mottaket er delt mellom ambulanse- og helikoptertransport og gående. Alle henvendelser skjer ved en felles ekspedisjon sone. Akuttmottaket er plassert med direkte atkomst til radiologi for rask diagnostisering. Avdelingen organiseres som ein mottaksklinikk bestående av akuttmottaket og korttidsposten. Observasjonsposten / korttidsposten må utredes videre med hensyn til størrelse rom og pasienter pr rom. Det må også utredes videre størrelse på et diagnostisk senter som del av mottaksklinikken. Triage introduseres for sortering og hastegrad. Det er i mottaket 2 korridor løp for undersøkelse og behandling. Observasjonspost / korttidspost ligger i umiddelbar nærhet til akuttmottak mot nord. Den har en kombinasjon av 4-sengsrom og 2 sengsrom – totalt 14 senger. Posten har et tverrfaglig arbeidsområde og sentralt plassert arbeidsstasjon. Det er glassvegger mot korridor for god oversikt. Korttidsposten ivaretar pasienter fra de fleste spesialiteter. Det er i hovedsak lagt til rette for å bruke eksisterende rom i den grad det er tjenlig. Det er lagt til rette for 6 undersøkelse / behandlingsrom i tillegg til triagerom og rom for gjenoppliving og skadestue. Avdelingens dobbelkorridorsystem opprettholdes / ryddes og blir tilrettelagt med grønt og rødt pasientforløp. Dagens helikopterkorridor stopper utenfor avdelingen. Det er tilrettelagt for at dette korridorløpet får en mer skjermet inngang til mottak. Lukket, overbygget ambulansemottak – uavhengig av ambulansestasjonen. Må kunne ta imot flere ambulanser samtidig – enveiskjøring – en vei inn og en vei ut Plass og høyde til store biler Overnatting for personell / vakthavende legger har i dag overnattingsrom / hvilerom flere steder på sjukehuset. Det må settes av areal til overnatting der det er pålagt for vaktpersonale (leger) å være tilgjengelig. Andre ansatte med lang reisevei og kort tidsintervall mellom vakter bør ikke prioriteres mht. arealer og fasiliteter i nytt sykehus. Mulig overnatting på pasienthotell er diskutert som en mulighet. Rom til vaktpersonell plassers ikke nødvendigvis med umiddelbar nærhet til den kliniske virksomheten, men på sykehusområdet med rimelig gangavstand hvis pasientens tilstand tilsier at det haster. Bruker har vurdert tidligere AMK areal som mulig overnatting for vakthavende leger. Billeddiagnostikk/Røntgen Avdelingen er lokalisert over 3 plan. Plan 1 inneholder generell røntgen, MR, CT, ultralyd og gjennomlysing lokalisert ved akuttmottak og poliklinikkene. Gammakamera ligger på plan 2 og brystdiagnostikk med mammografiscreening ligger på plan 3. Avdelingen for bildediagnostikk plasseres sentralt for god logistikk og pasientflyt og mest mulig samlet. Dette er ressurseffektivt også for utnyttelse av maskinpark og bemanning hele døgnet. For skifte av tungt og stort utstyr er det behov for lokalisering på bakkeplan med yttervegg. Det er utredet alternative plasseringer for 2 nye MR laboratorier som ligger mot syd på plan 1. Avdelingen har meldt inn behov for 2 laboratorier for gjennomlysing, - 18 - arealberegnet til ca 100m2. Gjennomlysing er lagt til området ved dagens ekspedisjon og tilliggende areal. Det er knapt med plass og plassering må vurderes videre. Poliklinikkene Det er ønskelig å etablere store pasientrettede aktiviteter sentralt og lett tilgjengelig for pasienter og pårørende. Poliklinikk ønskes derfor etablert samlet og i nivå med sykehusets hovedinngang. Det er både fordeler og ulemper ved samlet poliklinikk, som Fordeler: Felles rom som eksempelvis resepsjon, venteareal, birom Optimere pasientforløp hvor flere spesialiteter er involvert Synergi og samdrift mellom flere spesialiteter Adskillelse i pasientforløp mellom poliklinikk og innleggelse Ulemper: De enkelte avdelinger lokaliseres flere steder - derved redusert samhandling internt i avdeling Kan medføre flere spesialrom og fysiske arbeidssteder Følgende poliklinikker er samlet på plan 1 – område mot syd: Mottaksklinikk – akuttmottak og korttidspost Kirurgisk poliklinikk Ortopedisk poliklinikk Medisinsk poliklinikk Kjevekirurgisk poliklinikk Nevrologisk poliklinikk Fedme poliklinikk Prøvetaking Følgende poliklinikker er samlet på plan 1 – område mot nord: Auge poliklinikk, Barnepoliklinikk og barnehabilitering, samt Fysioterapi, ergoterapi med mer Barn og ungdom er her skjermet fra voksne poliklinikker og bør tas imot i egen ekspedisjon og med egne venteområder. Barnepoliklinikk og barnehabilitering har her direkte atkomst til park og hage. Dagområder kan i hovedsak ligge i direkte tilknytning til poliklinikk. Dermed sikres en fleksibel bruk av personalet på tvers av seksjonene. Fordelen ved å samle dagenheter er at det kan være bygningsmessige likheter og funksjoner (resepsjon mv.) som kan deles. Poliklinikkene er samlet på plan 1 og plan 3 . Dette gir gode adkomst forhold og kort transportavstand fra hovedinngangen. For å sikre gode pasientforløp for dag behandlings- pasienter er billeddiagnostikk og prøvetaking også plassert på plan 1. Pasienten vil møte personalet i hovedinngang. Her vil de motta nødvendig informasjon om møtetidspunkt og sted. Innsjekking til ellektiv time vil utføres i / ved hovedinngang og resepsjon. Pasientene har 2 oversiktlige korridorløp til poliklinikkene – vestibylen med servicefunksjoner, apotek og kafe på vei mot Auge poliklinikk, Fys. Med habilitering og samlokalisert Barnepoliklinikk / barnehabilitering. - 19 - Den andre hovedgaten mot syd gir orienterbarhet med utsikt til oppgraderte atriums-hager / lysgårder med glass tak. Dette gir gode pasient opplevelser og gode venteareal ved avtalt poliklinikk / undersøkelse eller behandlingsrom. Poliklinikkene er utformet med tverrfaglige arbeidsområder og standardiserte funksjonsrom. Dette gir mulighet for fleksibel bruk av arealene. Det er ønskelig å legge fagområder med innbyrdes avhengighet nær hverandre. Hovedkonstruksjoner, vegger og dører er i hovedsak forsøkt beholdt uten for mange endringer. Kontorfunksjoner er tatt ut av undersøkelsesrom. Bruk av US/BEH rommet vil dermed effektiviseres og øke gjennomstrømming av antall pasienter pr dag. Spesialrom som ikke innehar større utstyr vil også tas i bruk som generelle rom. Det er i konseptet lagt til rette for totalt xx undersøkelse og behandlingsrom på plan 1 og 3. Fremskriving av aktivitet i poliklinikkene må kvalitetssikres. Det er i møllerplanen beskrevet at antall undersøkelses rom kan nedjusteres eller at poliklinikker som i konseptfasen ikke har fått plass på plan 1 kan legges hit i neste fase. Dette gjelder føde- Gyn poliklinikker og ØNH poliklinikk med søvnlab funksjoner. Ortopedisk poliklinikk Poliklinikken ligger tett opp mot akuttmottaket og har et eget venteområde her. Poliklinikken får felles venteareal i atriums hagen og med direkte inngang til ny arbeidsbase. Avdelingen beholder antall undersøkelses rom som i dag. Der vil være tilgang til generelle og tverrfaglige undersøkelses rom. Der er i dag samdrift med andre poliklinikker. Orto har i dag 4 vanlige us rom til elektiv poliklinikk og 1 rom til kontrollpoliklinikk i samdrift med Kirurgi. Der er 1 gipserom, men behovet er 2. Det bør utredes om det er mulig med samdrift mot akuttmottak som også har et gipserom. Avdelingen har 1 Operasjonsrom til polikliniske inngrep, 1 ØH / skadestove og 1 rom til mottak av listepasientar som alle brukes i samdrift med kirurgi. Det bør vurderes samlokalisering, evt med dagkirurgi. Avdelingen har Vaktrom personale, 1 kontor seksjonsleiarog 1 kontor operasjonsplanlegger. Det er i tillegg meldt behov for 2 rom som sjukepleiar kan utføre arbeid på uavhengig av lege. Kirurgisk poliklinikk Poliklinikken ligger vis-a-vis medisinsk poliklinikk med felles undersøkelses rom og birom i kjernen, i tillegg til dagens behandlingsareal og generelle undersøkelsesrom. På kir. pol. er 4 undersøkelses rom fleksible og brukes uten at samme rom også er kontor for annan lege enn den som har poliklinikk den aktuelle dagen. Cystoskopi- og rectoskopirom er spesialrom. Det er også andre skopirom som blir brukt felles med med. avd. Kirurgiske overleger har i dag kontor utenfor avdelingen (i brakken). Disse kontorene vil bli tilgjengelige etter reetablering av ”UiB brakken”på vestsiden av sjukehuset. - 20 - Medisinsk poliklinikk Medisinsk poliklinikk er splittet på flere områder og det er ønskelig å samle avdelingen. Poliklinikken har mange spesialrom, men også rom som egner seg som generelle undersøkelses rom og som brukes tverrfaglig. Poliklinikken har undersøkelse / behandlingsrom som også har en fast kontordel. I likhet med andre blir alle undersøkelses rom kun brukt til pasient. Medisinsk poliklinikk har i tillegg flere konsultasjonsrom. I gruppearbeidet ble arealoppstilling, romtyper og planprinsipp diskutert med St. Olav som eksempel. I denne modellen er også samtalerom / konsultasjonsrom kategorisert som undersøkelses rom og brukt tverrfaglig som generelle US rom. Arbeidsstasjoner, møterom og PC plasser er tilrettelagt i avdeling og ved pasientinngangene. Det vil derfor være kort vei fra pasien ventesone til undersøkelses rommet. Et felles endoskopi område for gastro-, colo- og brochoskopi, er opprettholdt i poliklinikkens kjerneområde. Skyllerom er oppgradert og tilrettelagt for skopivask, klargjøring og oppbevaring av skoper. Uro dynamikk med birom opprettholdes uten endringer. I neste fase er det nødvendig å differensiere mellom generelle undersøkelsesrom, spesialrom og pasientrom for dagbehandling. Det må også vurderes hvilke rom som ikke kan være tverrfaglige. Nevrologisk poliklinikk Poliklinikken ligger i dag i 4 etasje i Høgblokken og er i konsept lagt til plan 1 i lokaler tidligere brukt av ØNH. Poliklinikken har 9 undersøkelsesrom og 3 kontor. Poliklinikken deler nødvendige birom og møterom med sengepost. Det er tilrettelagt med samme antall rom på plan 1. Prinsippet om undersøkelsesrom uten kontor gjelder også her. Arbeidsstasjoner med PC er lokalisert internt i avdelingen og kontor er lagt til kontoravsnitt i aust. Pasienter i seng har atkomst fra vest (sengeheiser). Pasienter sjekker inn ved hovedinngang og har ventesone i nytt atrium (lysgård). Kjevekirurgisk poliklinikk Kjevekirurgiområdet er delt mellom fylkets tannhelsetjeneste og sjukehusets undersøkelse- og operasjonsrom. Poliklinikken har egne laboratorium, røntgen resepsjon og ventesone. Det kan være en fordel å ta pasienter inn via ny atriumshage og ikke fra dagens interne (mørke) korridorer. Føde- gynekologisk poliklinikk Føde poliklinikk og Gynekologisk poliklinikk er i dag lokalisert med sengeposter som en egen enhet. KK ligger i Høgblokken på plan 5 og 6. Det er de 2 etasjene som Riksantikvaren har fredet og hvor korridorer og dører må opprettholdes som originalt. Sambruk av personell er en fordel og poliklinikkene er i konsetet samlokalisert mot aust i nordre fløy. Dagens store rom er delt i 2 for å få en effektiv plan for behandling og undersøkelse av pasienter på et redusert areal. Gyn pol har 3 undersøkelses rom med UL og annet spesialutstyr, 1 undersøkelses rom for uroterapeut og 1 samtalerom sexologisk rådgiver (har ikke dette per i dag), samt personalrom. - 21 - Føde pol: 2 ultralyd laboratorier / undersøkelses rom. 1 jordmor rom med undersøkelsesbenk. og 1 samtalerom med undersøkelsesbenk Ammepoliklinikk. Bibliotek/møterom med plass til 20 stk. Dette rommet er i sambruk med KK. Kontoravsnitt Det forutsettes at kontorområdene til behandlere i somatikken kun benyttes som kontor. Dvs. at pasienter ikke kommer til konsultasjon i kontorområdene, men at konsultasjonsvirksomheten foregår i undersøkelsesrom eller samtalerom (hvor det også utføres kontorfunksjoner, men hvor rommet i utgangspunktet ikke er definert som kontor). Personalets behov for kontorarbeidsplass vurderes i forhold til funksjonen som skal ivaretas. Linjeledere: Personale har behov for personlig kontorplass og mulighet for nødvendig diskresjon i forbindelse med fortrolige samtaler (avdelings-/seksjonsledelse) Fulltid kontorarbeid: Personale med behov for personlig kontorplass (administrative funksjoner, postsekretærer, osv.) Ansatte med behov for tilgang til kontorplass: Ansatte som primært har arbeidsoppgaver utenfor kontorområder, men også må utføre dokumentasjonsarbeid (leger, terapeuter, fagutviklere osv.) Øvrige ansatte: Behov for adgang til arbeidsstasjon i tilknytning til eget funksjonsområde (renholdere, portører, pleiepersonell, osv.) Sekretærfunksjonen bør plasseres på to nivåer: Helsesekretærer i front på poliklinikkene Øvrige sekretærfunksjoner kan samles i kliniske kontorområder og må lokaliseres i tilknytning til det kliniske fagmiljøet/avdelingen de jobber innenfor. Det vil i videre planlegging prosjekteres differensierte romløsninger hvor det tilrettelegges også for pasientsamtaler og konsentrerte arbeidsprosesser. Kontorområder kan være en kombinasjon av kontorlandskap/åpne miljøer, cellekontorer, og stillerom/mindre arbeidsrom. Linjeledere med personalansvar bør ha eget kontor av hensyn til fortrolige samtaler og nødvendig diskresjon. Til kontorarbeidsplasser er det behov for adgang til små møterom, kopirom/printerrom, toaletter etc.. Kontorområder bør standardiseres mest mulig Der er meldt inn sekretærkapasiteter som skal inngå i de forskjellige poliklinikkene. I neste fase må disse arbeidsplassene lokaliseres i hvert avdeling i forhold til antall og arbeidsområde. Auge poliklinikk Poliklinikken ligger i dag mot nordvest sammen med Fysioterapi, ergoterapi. Dette avsnittet skal iht møllerplanen også inkludere en samlet poliklinikk for barn og barnehabilitering. Arealbehov er samlet større enn eksisterende areal og avdelingene i området vil ha lite elastisitet til fremtidige utvidelser. Auge poliklinikk har i møllerplanen mistet en del rom , samtidig som noen areal er flyttet. Avdelingen har meldt inn sine behov mot 2030. Operasjonsavsnittet med 2 stuer, oppholdsrom, sluser og skyllerom blir som nå. Poliklinikken ønsker å beholde ekspedisjon som i dag, på grunn av at avdelingen ligger vekk fra de andre poliklinikkene. Arbeidsstasjon for sekretærer, kontor for avd.sjef og avd. sykepleier og admin er lagt til samme område. - 22 - Avdelingen trenger samlet 10 undersøkelses units for leger og optikere, samt 6 spesialrom. I avdelingen skal det tilrettelegges for 6 arbeidsstasjoner. Konseptrapporten viser til ”nytt” sykehotell / pasienthotell i eksisterende psykiatribygg. Dette vil øke transport av varer og tjenester i denne korridoren. Det tilrettelegges derfor for endring av trafikk og poliklinikken vil således få en egen internkorridor fra operasjonsavsnittet til ekspedisjon. Felles trafikk til psykiatri og barnepoliklinikk blir i korridor mot aust. Augepoliklinikk er opptatt av å legge til rette for god pasientflyt og effektiv drift. Det er derfor viktig at personal (spl. + leger) og pasienter er samlet på et relativt lite område. Det er gunstig som foreslått i arealplan å konsentrere pasienter i to grupper/soner: a. Sone 1 Pas. til poliklinikk: diagnosesone i nærleik av ekspedisjon og u.s. enhet. Ein ønsker å flytte OCT og fluoresceinangiografi til dette området. b) Sone2: Pas. til opr. Lage til venterom i nærleik av opr. avsnitt. Lokalisere ALM; og laserbehandling til dette området. Auge poliklinikk får en tilvekst på ca 40m2 og et mer skjermet venteareal for pasientene. Kontor i 7etasje og areal på dagkirurgi flyttes til poliklinikken. Fysikalsk medisin og rehabilitering Fysioterapi, ergoterapi, logopedi og sosionomtjeneste Det synes i dag å være en endring fra store sentrale enheter med fysio- og ergoterapi til en modell med større grad av nærhet til sengeposter. Dette skyldes dels at en del gjenopptrening er overført til kommunene Det foreslås derfor at fysio- og ergoterapi legges opp med nærhet til sengeposter, slik at trening kan startes opp så tidlig som mulig. Det er mindre behov for store, felles arealer og det er ikke behov for basseng. Fysio- og ergoterapiens fremtidige funksjoner kan inndeles på følgende nivåer: Sengerom: Fasiliteter på sengeroms nivå for eksempel trening i seng, lett mobilisering Sengepost: Fasiliteter på sengepostnivå, for eksempel testing i kompleks aktivitet, gangtests, stol test, gangtrening mv. Poliklinikk: Fasiliteter til spesialinnredede rom, pasientskoler Overordnet nivå: Eventuelt fasiliteter til felles arealer Seksjon for ergoterapi, fysioterapi, logopedi og sosionomtjenesten Seksjonen omfatter: Ergoterapitjeneste Fysioterapitjeneste Logopeditjeneste Sosionomtjeneste Ergoterapeuter ivaretar utredning/behandling i all hovedsak ved nevrologisk og ortopedisk post. Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet ortopedi, revmatologi og nevrologi. Fysioterapeuter ivaretar utredning/behandling i alle somatiske poster ved Drammen sykehus; indremedisin, med/kir intensiv, kirurgi, ortopedi, barn, nyfødt intensiv, nevrologi og gynekologi/barsel. Dagpasienter/poliklinikk tilknyttet nevrologi, ortopedi, barn, kirurgi, indremedisin, fysikalsk medisin og revmatologi. Logopeder ivaretar utredning/behandling i all hovedsak nevrologisk post. Noe ØNH, - 23 - barn, indremedisin. Sosionomer får henvisninger fra alle somatiske sengeposter/poliklinikk. Hovedområder er nevrologi, nyfødt intensiv, barn, revmatologi og indremedisin. Stadig kortere sykehusopphold medfører at faggruppene i stor grad gjør kartlegging, vurdering og veiledning og i mindre grad aktiv behandling. Faggruppene er delaktører i undervisning av diagnoserettede pasientskoler ved lærings- og mestringssenteret ved sykehuset. Med forventning om kortere liggetid og flere polikliniske pasienter, vil pasientstrømmen i større grad enn i dag overføres fra døgn til dagbehandling. Det vil bli økende forespørsler fra dag/poliklinikker for alle de nevnte faggrupper. Barnehabilitering og Barnepoliklinikk Det er i arbeidsgruppene avventet klarering om et eventuelt nytt Barne- og Ungdoms senter samt hvor dette skulle oppføres. Avklaring medfører en samlokalisering av barnepoliklinikken og barnehabilitering. En samlokalisering av de to avdelingene er sett som viktig og vil gi en effektivisering av arbeidet og en samling av fagmiljøet. I Møllerplanen ble barnehabilitering flyttet fra plan 0 til området Fys-Med på plan 1, men ikke barnepoliklinikken. Barnehabilitering har i dag flere pasienter som ankommer med egen bil direkte til avdeling. De har flere undersøkelsesrom og behandlingsrom samt skole og aktiviteter. Barnehabilitering har i dag 10 konsultasjonsrom / kontor, areal for skolearbeid, aktiv førskole, samt møterom, hvilerom, observasjonsrom med mer. I konseptfasen er der ikke funnet plass til 2 stk kontor. Sambruk med barnepoliklinikken kan bøte på dette. Toalettfasiliteter på dette planavsnittet må vurderes og oppgraderes i neste fase. Barnepoliklinikken ligger på plan 1 ved hovedinngang. Poliklinikken har 6 undersøkelse / behandlingsrom, ekspedisjon, samt test rom og rom med tredemølle. Barnepoliklinikk og barnehabilitering planlegges med sambruk av ekspedisjon, møterom og andre birom. Poliklinikken vil ha mulighet for direkte utgang til hage og bruke utendørs terrasse / aktiviteter. Det er i forbindelse med smittepasienter tilrettelagt for ”sputum” rom på plan 0 med direkte atkomst fra terreng. Det er et mindre rom – men viktig for å kunne unngå smitte inn i selve sjukehuset. Tilrettelegges med spesialventilasjon. Plan 3 Generelt Påbygg 2000 ble ferdigstilt i 2004. Prosjektet ga verdifullt og nødvendig poliklinikkareal med kort avstand til hovedinngang og eksisterende poliklinikker. Lamellene på taket av lavblokken har et reserveareal på taket av patologisk avdeling og har nødvendig elastisitet for fremtidig utvikling. I møllerplanen er der ikke definert nødvendige behov i denne konseptfasen. Fremskriving i virksomhetsmessig utviklingsplan er definert fra bruker på hus, kreft og reumatologisk poliklinikk. Bryst poliklinikk har ikke meldt inn behov til arbeidsgruppen. I nordre lamell er det i dag kontorareal og soverom for vakthavende leger som kan omstruktureres og fragi plass til dialyse, infusjons- og allergipoliklinikk. ØNH poliklinikk har personalatkomst fra plan 3 til nybygg aust og vil bruke felles infusjons- og allergi poliklinikk sentralt på plan 3. Ved å ta i bruk ”Nybygg aust” til poliklinikker utvides pasientrettet arbeidsområder utover idèfasen og ut av hovedbygningen. - 24 - Hud poliklinikk Poliklinikken har en sterk økning på legekonsultasjoner og precanceroser, cancere i hud. Med eldrebølgen vil dette tallet stige . Avdelingen melder behov for et behandlingsrom og et spesialrom PDT. Avdelingen ønsker å sette opp ny aktivitet ved drivhuslignende behandlingsrom. Dagens infusjonspasienter (alvorlig psoriasis) kan behandles i en felles og mer driftssikker infusjonspoliklinikk. Reumatologisk poliklinikk Revmatologisk seksjon ivaretar områdefunksjon for generell revmatologi hos voksne og osteoporose. Seksjonen omfatter poliklinikk / dagavdeling, infusjonsenhet og enhet for osteoporose. Poliklinikk/dagavdeling: Hovedarena for all utredning, behandling og oppfølging ved seksjonen Koordinert utredning/behandling. Organisert som parallell poliklinikk sykepleiere og leger Infusjonsenhet: dIv infusjoner. Observasjon av pasienter etter injeksjoner Kreft poliklinikk Det er jevn økning i antall pasienter og poliklinikken har meldt inn behov både for kort og lengre sikt. De er avhengig av etablering infusjonspoliklinikk for å frigjøre rom til flere undersøkelses rom også for smittepasienter. Kreftpoliklinikk har meldt inn følgende program frem mot 2025. 10 undersøkingsrom/ konsultasjonsrom, har 4 - 6 rom i dag. 4 eigne kontor til leiarar + pall team, samt 20 arbeidsstasjonar/ kontorplasser for legar, sjukepleiarar, sjukepleiarar i pall team, fagutviklingssjukepleiar 1 Samtalerom Dialyse Dialyseavdelingen ligger i dag på plan 4. I møllerplanen er avdelingen lagt til plan 0 som de mener ikke er tjenlige areal for behandling av sin pasientgruppe. Dialyse er uenig i den frem-skriving som ble foretatt, hvor møllerplanen justerte ned antall behandlingsplasser fra 10 til 6. Avdelingen legger til grunn en økning fremover grunnet eldrebølgen og melder inn et behov på 15 plasser inklusiv 2 isolat. Dialysepasienter får behandling 4-5 timer, 3-4 gr/uke. Noen må gå i dialyse resten av livet, da de ikke kan transplanteres. Denne pasientgruppa bruker mye av tiden sin på å gå i behandling og lokaler med mye vindu, lys og luft er et godt tilbud på plan 3. Arealet som er avsatt til dialysen er godt egnet men kan kun gi plass til 14 stoler/senger. Detaljering av avdelingen må utvikles videre. Infusjons poliklinikk Arbeidsgruppen har vurdert et fremtidig behov for infusjonspoliklinikken til samlet ca 30 behandlingsplasser, samt konsultasjonsrom, samtalerom og plass til smittepasienter og telemedisin i separate rom Poliklinikken ligger mot aust og har flott beliggenhet med utsikt til sjukehusparken. I konseptet er det plass til 10 stoler. Rommet kan deles opp og er tenkt i sambruk med allergi poliklinikk Felles allergologisk enhet for hele FSS Det er i dag flere avdelinger som driver med allergologisk utredning og behandling.For å gi bedre driftssikkerhet, bedre faglig tyngde og sikkerhet og også bedre økonomisk uttelling, vil det klart være en fordel å bygge dette opp i en felles enhet. Det vil her være naturlig at hud, ønh, gastro, barn og - 25 - lunge samarbeider. I en slik enhet vil det også kunne tryggere gjøres provokasjoner og hyposensibillisering. Når det gjelder provokasjoner og hyposensibillisering,må man også ha samarbeid med anestesi. En slik allergologisk enhet vil også passe/falle inn i anbefalinger fra helsedep og Norsk forening for allergologi. Pasientskoler I hudfaget er der flere sykdommer som affiserer store grupper mennesker. I mange tilfeller vil et forum der flere med samme sykdom kommer sammen til undervisning om profylakse, sykdomsforløp og behandling være meget nyttig og ressurs sparende. Her deltar både leger og sykepleiere; pasienten diskuterer seg i mellom. Både NAV og Helfo kan være aktører. I hudfaget er det i dag både eksem og psoriasis- skole. Både allergiskole og precanceroseskole er aktuelle. Mange andre spesialiteter er aktuelle og i ferd med å bygge opp pasientskoler ;for eks ledd og giktskole fra rheumatologen, Kols-skole. For mange spesialiteter vil det være aktuelt å informere /»skolere» pasienter i grupper. Et slikt lokale må bygges opp med en viss mengde informasjon og hjelpemidler og kan ha felles bruk for flere enheter. Det bør ligge sentralt i sykehuset slik at man ikke kaster bort tid på reise / forflytning. En plassering i 3.etasje/»Bygg 2000»vil være så sentralt at alle avdelingene på FSS vi ha nytte av dette Bryst poliklinikk Poliklinikken har ikke meldt inn behov. Der er et stort antall pasienter som kommer hit til screening og mammografi. Der er i dag eget venterom som opprettholdes. Poliklinikken har en mindre operasjonsstue for kirurgiske inngrep i likhet med andre. Det bør vurderes om alle inngrep kan utføres på et nytt utvidet dagkirurgisk senter. Korridor mot aust vil bli åpnet opp for gjennomgang til nybygg aust av personalet til ØNH poliklinikk. Nybygg Aust Avlastningsbygg tilrettelagt for kontor. Bygget må omprogrammeres fra kontor til laboratorium på plan 2 og poliklinikk på plan 3. Bygget har noen tekniske restriksjoner som må vurderes og diskuteres videre med brukerne. Arbeidsgruppen ”nybygg aust” vil overta prosjekteringsarbeidet i neste fase. ØNH poliklinikk Poliklinikken har mange undersøkelsesrom utrustet til ØNH-undersøkelse med tilhørende utstyr. Poliklinikken har flere seksjoner for spesielle pasientgrupper eller -undersøkelser. Disse har dels selvstendig funksjon, men tjener også som støttefunksjon for utredning og behandling (Søvnseksjon, Allergiseksjon og hørselssentral). Spesialrom: Det er avsatt 6 undersøkingsrom for ØNH legar der det eine skal også fungere som spesialrom for undersøking/behandling av svimle pasientar, og kan samtidig fungere som buffer rom ved stor aktivitet ved poliklikken. 4 lydisolerte audiometrirom hvorav 1 må vere relativt stort for å romme utstyr og seng for us. av pas. i søvn, samt us. av pasientar som er sengeliggande. 1 operasjonsstove for mindre kirurgi i lokalanestesi. 1 skylle/vaskerom for vasking av brukt utstyr, 1 sliperom med avsug for sliping av proppar til høyreapparat. Vanlige kontor / arbeidsplasser: 5 kontor til audiografar. 1 kontor til audiopedagog (vanleg kotorarbeidsplass) - 26 - 3 kontor til søvnsjukepleiar.Vanleg kontorarbeidsplass, med romsleg kotorinnreiing for demonstrasjn av hjelpemiddel etc. Lagerplass til ØNH poliklinikk,søvnlab og hørselsentral. Søvnlab. har lagra ganske mykje utstyr, og må ha eit relativt stort lagerareal. 1 møterom/pauserom Plass til 25 personar. Kontor til avd.sjef , seksjonsleiar poliklinikk, overlegar, 3 LIS legar Ventesonen må være plassert sentralt i arealet, evt. midt i korridor, med us. rom på kvar side av korridoren like ved. Det må være en åpen skranke til sekretær, med lukka areal bak med 4 sekretær arbeidsplasser i kontor landskap. Det er viktig for drifta av poliklinikken at sekretærene, som er kjent med fagområdet sit samla nær resten av poliklinikken. Poliklinikken har mange pasienter og det er en fordel at alle pasienter kommer til nybygg aust for behandling og undersøkelser. Det er lettere å finne frem i stedet for å trekke store pasientgrupper gjennom hovedblokken og gjennom brystklinikk før de ankommer poliklinikk. Poliklinikken har samlet all pasientrettet virksomhet på plan 3. Rom i plan 2 er i hovedsak kontorfunksjoner. 8.5.1.3. A3 FSS Plan 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Innledning Dagens situasjon Kommunikasjon – flyt plan 2 AAM – Operasjon alternativ AAM - Intensiv og Postop Dagkirurgi Avdeling for patologi Mikrobiologisk avdeling Lab. medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB) Innledning 2.etasje innholder operasjonsavdeling, intensiv, dagkirurgi, avdeling for patologi, laboratorium medisinsk biokjemi og blodbank, mikrobiologisk avdeling. I tillegg er administrasjon og felles kantine/auditorium plassert i denne etasjen. Plassering og overordnet organisering er i hovedsak som i dag, med mindre arealjusteringer mellom avdelingene. Arealutfordringer kan ikke løses innenfor dagens areal. Det har vært arbeidet med to ulike løsninger, alternativ A og alternativ B. Tilleggsareal for Operasjon er i begge alternativene illustrert som tilbygg mot sydvest, med utbygging for Sterilsentral i underliggende etasje på plan 0. Tilbygget følger lavblokkens fasadeliv og utkraget korridor mot vest. Utstrekning for det nye tilbygget er noe større enn forslaget fra Møllerplanen, og gir omkring 380 m2 tilleggsareal. Et tilbygg gir uavhengig av utstrekning, implikasjoner på fredete fasader, og må klareres med kulturminnemyndighetene. Økning av tilbyggets areal utover Møllerplanens utstrekning, vil relativt sett redusere kvadratmeterprisen, og fullt ut utnytte muligheten for tilleggsareal i lavblokkens sydvestre hjørne. - 27 - Alternativ A har i tillegg til tilbygg for operasjon, tatt i bruk Austbyggets 2. etasje. I alternativ B er tilbygg for operasjon kombinert med 450 m2 påbygg på tak i Påbygg 2000s sydlige lamell, uten areal i Austbygg. Alternativ B vil gi driftsmessige utfordringer for laboratoriene, med arealknapphet og urimelig store avstander mellom laboratorier(50 meter), i tillegg til manglende utvidelsesmuligheter. Alternativ A er linket mot romdatabase dRofus som danner grunnlaget for delfunksjonsprogrammet. Dette alternativet sikrer 450 m2 reserveareal på plan 2, sentralt lokalisert mot AAM. Det har i arbeidsgruppe A3 vært ytret ønske om en kombinasjon av A og B for å sikre maksimalt areal til det brukerne vurderer som fremtidige store arealutfordringer. Fremskrevete arealbehov sammenholdt med fremtidige driftsmodeller, vil gi svar på arealbehovet i avdelingene. Gruppen fremholder at den fysiske løsningen er avgjørende for kvalitet og kapasitet i medisinske støttefunskjoner, samt effektive pasientforløp og trygge helsetjenester. Brukerkommentarer til Alternativ A og B er etter brukergruppens ønske fremsendt direkte til prosjektledelsen. Manglende oppdatering av dimensjonerende grunnlag fra Møllerplanen har vanskeliggjort prosessen i arbeidsgruppe A3, spesielt for AAM. Dagens situasjon Arealknapphet fremholdes for flere avdelinger på plan 2. Arealene preges dels av lite oversikt, uegnete små rom, mange dører og dels upraktiske innredningsløsninger. Operasjon har plassmangel og utfordringer knytet til trange korridorer, urasjonelle forhold for depot/lager og mangelfulle garderobe/personalforhold. Størrelsen på operasjonsstuene vurderes for knapp, spesielt for ortopediske inngrep. Stuene i møte-kommer ikke forutsetningen om generalitet. Behovet for kontorarbeidsplasser er stort. Intensivavsnittet håndterer i dag intensiv- og overvåkningspasienter. Arealene er ikke tilpasset intensivvirksomhet, og mangler blant annet isolat og skjermingsmuligheter for de pasientgruppene som trenger det. Bedre fasiliteter for pasienttoalett er påkrevd. Dagkirurgisk avdeling har generelt stor arealknapphet og vanskelige inngangsforhold fra altangang vestibyle, uten universell tilkomst. For laboratoriene er det Mikrobiologisk avdeling som har størst arealknappet, spesielt innenfor fagområdet molekylærbiologi som ansees som det største vekstområdet innen laboratoriemedisin. Avdeling for patologi vurderes samlet sett å ha gode arealkår. Medisinsk biokjemi har behov for modernisering for tilpasning til ny teknologi basert på automatisering. Blodbanken ligger mot publikumsheiser ved hovedinngang, og vurderes å fungere godt. Møterommene mot øst i Påbygg 2000 benyttes eksternt, noe som gir utfordringer knyttet til skallsikring og uro i avdelingene. Belastningen forsterkes ytterligere ettersom trapperommene er avstengt for daglig bruk, og kun forbeholdt rømming. Fasiliteter for kontorarbeidsplasser er ujevnt fordelt i avdelingen, med gode forhold for avdelinger lokalisert i Påbygg 2000 og mangelfulle fasiliteter for AAM. I videre arbeid må det foretas en samlet gjennomgang av arbeidsplassbehov. Innmeldte kontorbehov fra brukere fremkommer under hver avdeling. Kommunikasjon Størstedelen av etasjen syd for heiser i høyblokk har skjermete avdelinger med adgangskontroll. - 28 - Altangang langs vestibyle og langs Blodbank (akse ID/IE) gir åpen kontakt mellom heisene. Adkomst til felles møterom i Påbygg 2000 kan nås via altangangen. Felles møteromssone foreslås i nord-øst fra usikret korridor, tilgjengelig for hele sykehuset, mens. møterom mot øst i forbeholdes tilliggende avdelinger. Ellers er kommunikasjonsmønster i hovedsak opprettholdt uendret. Adkomst til Intensiv for pårørende er flyttet til åpen korridor langs akse 12. Adkomst for pasienter til Dagkirurgi er lagt til korridor akse 12, nær dobbelheis ved hovedinngangen. Pasienter skrives inn på plan 1 i fellesmottak poliklinikk, og går via heis/trapp til dagkirurgisk ekspedisjon på plan 2. To nye pasientsluser for operasjonsavdelingen supplerer dagens innslusingssone ved heiskors. Løsningen muliggjør differensering av pasienter til operasjonsavdelingen, med uavhengige forløp til/fra Dagkirurgi, Postop og Intensiv. Personalinngang for operasjonsavdelingen nås direkte fra heisbatteri i Høyblokk. Sikkerhetskillet mellom åpne korridorer og skallsikret område innenfor Påbygg 2000 er klart definert i den nye planløsningen. Det legges opp til åpen tilkomst i korridor mot nord, med Blodbank, felles prøvemottak for laboratorier, ekspedisjon for Dagkirurgi samt felles møterom for sykehuset i nordre lamell. Korridoren nås direkte fra dobbelheis ved hovedinngang plan 1. Tilkomst til Austbygg skjer via glasskorridor fra midtre lamell i Påbygg 2000. AAM Operasjon - alternativ A - 29 - Hovedgrep og overordnet arealbruk Møllerrapporten beregnet behov for operasjonsstuer. Det legges til grunn behov for 2,2 – 2,7 stuer for dagkirurgi og 9 fullverdige operasjonsstuer totalt, med fleksibel bruk av stuene mellom fagområdene. Flytting av instrumentvask til sterilsentralen i underliggende etasje frigjør areal til støttefunksjoner i avdelingen. Planløsningen viser 9 operasjonsstuer inklusive uren stue ved akuttheis. Planen viser fire nye store stuer, fire små eksisterende stuer og én liten uren stue. De fire nye stuene er lagt mot vest, to av disse i det nye tilbygget. De nye stuene har størrelse omkring 50 m2, én er 56 m2. Eksisterende stuer er omkring 40 m2, uren stue ved akuttheis er kun 36 m2, med klare begrensninger for bruk. Brukerne melder at antall stuer bør være 10-12, dette for å optimalisere bruken av medisinsk personell. Gode generelle stuer med areal 45-60 m2 har vært et overordnet ønske som ikke fullt ut har latt seg implementere innenfor tilgjengelig areal. Nøkkeltall fra referanseprosjekter (AHus, OUS og Molde) tilsier 110 m2-120 m2 nettoareal pr. operasjonsstue. Møllerplanen fremholder 100-120 m2 pr. stue. Alternativ A har 1626 m2 innenfor yttervegg. Fratrekk for kommunikasjonsareal og tekniske soner(blått) gir i størrelsesorden 1000 m2 tilgjengelig nettoareal. Dette gir nettoareal pr. stue i størrelsesorden 110 m2. For operasjon har det vært fokus på korridorbredde og brukbarhet. Eksisterende operasjonskorridor er 2,2 meter. Korridor langs nye stuer er 2,8 meter. Søyleplassering medfører passeringsbredde 1,6m for tre forekomster, noe som må fokuseres på i videre arbeid. Flyt - kommunikasjon Korridorstrukturen er justert slik at det langs nye stuer oppnås kjerneareal for støttefunksjoner. To nye gulvgående heiser med ny plassering er koblet mot plan 0 Sterilsentral. Heisene ligger mot sterilt depot, og håndterer sterilt gods til, og skittent gods fra avdelingen. Justering av posisjon for heisene til sterilsentralen gir rett et korridorstrekk med forenklet sengeflyt mellom Operasjon og Intensiv. Øvrige heispunkter er opprettholdt uendret. Løpende aktiv forsyning er forutsatt for alle typer varer. Mottak av eksterne leveranser tenkes via vareheis med ren og skitten side som opprettholdes uendret. Pasientinnslusing er differensiert i tre ulike løp: Pasientsluse intensiv, pasientsluse postop, pasientsluse hovedheis. Rom for medisinteknisk vedlikehold er plassert mot hvit adkomstkorridor. Presonalgarderobe er lokalisert som i dag, mot heisbatteri i Høyblokk. Omlegging av korridor langs de fire sydligste stuene gir mørkt tosidig kjerneareal for støttefunksjoner. Bakre forsyningskorridor er opprettholdt langs de fire eksisterende stuene. Vindusvegg fristilles, med ensidig møbleringssone (gjennomstikkskap, utstyrsoppstilling, kirurgisk håndvask). Inngangssiden langs de fire eksisterende stuene er omarbeidet med to åpne oppstillingstorg for rullende materiell/forsyning. Mellom tre av de nye stuene er det etablert sone for leveranser/arbeid med utløp mot hovedkorridor. Det har vært diskutert om sonen kan tilrettelegges for utpakking, for optimalisering av tidsbruk på stue, minimumsareal utpakkingssone oppgis til 12 m2. Dette kan tilrettelegges mellom stuene. - 30 - Personalkorridorer ligger langs garderobedel og langs personalsone syd. Personalkorridor ved garderobe gir forbindelse mellom bakre korridor inngangsside/oppstillingstorg. Personalsone i syd har tosidig aksess, fra personal- eller operasjonskorridor. Egen personalinngang, tre sluser og to eksterne heispunkt medfører nødvendigvis et høyt antall skallsikrete dører til operasjonsavsnittet. Depot/oppstilling Soner for utstyrsoppstilling tilrettelagt langs korridor, disse kan utrustes med rulleport/ skyvedør. Soner for depot/lager er utplassert langs korridorer på inngangsside. Brukerne har kvantifisert utstyr som i videre arbeid kan implementeres på planen for å kvalitetssikre avsatt depotareal. Arealbruk og behov for tre innslusingspunkter kan i denne sammenheng vurderes opp mot behovet for depot/lager. Rengjøring Vask av utsyr foregår på plan 0, og sendes til vaskesentral via skitten heis. Det er tilrettelagt ett skyllerom, rom for nødautoklav og preparatrom innenfor avdelingen. Utplassering og nærhet mellom disse rommene må ettergås videre. Dagens areal for bøttekott er opprettholdt uendret, og må økes i videre arbeid. Forberedelse anestesi Det er avsatt sentralt areal (40m2) for anestesiforberedelse lokalisert nær nye store stuer, videre er 12m2 ved oppstillingstorg øremerket anestesi. Innmeldt arealbehov er 70 m2 anestesisone med 4 plasser samt eget medisinrom. Personal Personalgarderoben har felles forgarderobe grønt tøy og sko. Det er tilrettelagt i 48 garderobeplasser for kvinner(z-løsning) og 24 for menn. Samlet nettoareal for garderobe inkl. dusj/wc er 65 m2. Samtidig antall ansatte i garderobe er samlet oppgitt til 50 personer. Personalrommet er plassert mot syd, rommet er tilrettelagt for 20 personer forutsatt arealfaktor 1,5 m2 pr. person. Åpne felles kontorarbeidsplasser for kortsiktig arbeid er lokalisert ved henholdsvis garderober og personalrom. Anestesipoliklinikk Alternativ A har avsatt areal for Anestesipoliklinikk som i Møllerplanen, ved heisbatteri i Høyblokk. Her er plass til to US-rom, ett kontor/US-rom samt et mindre venteareal. Sengetilkomst kan oppnås på ett av US-rommene. Plasseringen ved administrasjon og kantine/auditorium er ikke spesielt egnet for pasient i seng. Undersøkelse av inneliggende pasienter på sengepost må for denne løsningen vurderes. Fra Dagkirurgisk senter er arealbehov for Anestesipoliklinikken oppgitt til 3 stk. undersøkelsesrom, 1 stk. kontor samt ventesone til 6-10 pasienter. Det har også vært diskutert å lokalisere Anestesipoliklinikken til plan 1 sammen med øvrige poliklinikker, arealutfordringer på plan 1 vanskeliggjør dette. Romlige kvalitet – dagslys Bedre dagslysforhold og oversikt er etterstrebet i ny planløsning. Dagslysinnslipp i korridorer gir utsyn og geografiske referanser i operasjonsavsnittet. De fire nye operasjonssalene ligger mot fasade, og kan tilrettelegges med vinduer. Dagslysinnslipp til eksisterende stuer kan oppnås om veggparti over dørhøyde langs forsyningskorridor utformes i glass. Personalrommet er lagt mot syd, med utsyn over jordene og fjellene bak. - 31 - Kontor/PC-plasser samlet for AAM Innenfor i operasjonsavdelingen er det avsatt to kontor á 10 m2. Langs intensivkorridor er det avsatt ett enmannskontor á 13 m2. Videre er det samlet avsatt 67 m2 til kontor/visitt intensivkorridor og 48 m2 ved auditorium, disse er delvis mørke uten dagslys. Samlet gir dette 3 enkeltkontor, 20 kontorarbeidsplasser i landskap og 10-15 dokumentasjonsplasser i operasjonsavdeling. Dersom kontor ved auditorium tas i bruk som enkeltkontor, blir tallet 5 enkeltkontor, 16 kontorarbeidsplasser i landskap og 10-15 dokumentasjonsplasser i operasjonsavdeling. Antallet ligger under samlet innmeldt behov for AAM er som følger: Kontor med møtebord 8 stk, hvorav ett som kan ligge utenfor avdeling Felleskontor, plass i landskap 27 stk. PC-plass for dokumentasjon 10 stk Utkastet har ikke avsatt plass til ekspedisjon med utlevering av calling/telefon, noe som etterlyses. Ekspedisjonsfunksjonen ønskes lokalisert nær garderober. I videre arbeid er det behov for en samlet gjennomgang av fordeling av kontorareal. Alternative løsninger for plan 2, alternativ A Planløsning der alle syv eksisterende operasjonsstuer opprettholdes og suppleres med to nye større stuer har vært undersøkt. Hele bakre forsyningskorridor forblir da uendret. Fordelingen med syv små stuer og to større, vurderes lite hensiktsmessig uten påkrevd generalitet. Fordeling av arealer kan i videre arbeid justeres med fokus på brukernes detaljerte tilbakemeldinger. Arealbruk for innslusing av pasienter bør vurderes i lys av fremholdt arealknapphet. Om dagens sluse ved heisbatteri suppleres med én sluse i stedet for to som illustrert, kan omkring 30 m2 frigis til støtteareal i operasjonsavdelingen. Lokalisering av Gammakamera i nordre lamell har vært diskutert. Samlokalisering av denne virksomheten med øvrige radiologiske tjenester kan frigjøre areal til eksempelvis kontorareal for AAM eller Anestesipoliklinikk. Alternative løsninger for plan 2, alternativ B Alternativ B med utbyggig av nytt Intensivavsnitt i påbygg på tak gir øket areal for AAM, og arealutfordringer for laboratoriene. Arbeidsgruppen har diskutert justeringer av arealfordeling mellom avdelingene, foreliggende plantegning er ikke revidert etter dette. Alternativ B forutsetter omlegging av rømningstrapp langs akse KB, med gjennomslag av ny korridor langs akse 8. Løsningen må vurderes av RIBR. Utbyggingen på tak, med forlengelse av sydlig lamell vil bygge igjen atriet mor sør, og resultere i mørkere areal for romsoner mot atriet. Intensivavsnittet kan til gjengjeld få gode nye pasientrom med gode dagslysforhold, noe som fremholdes svært viktig for denne pasientgruppen. Alternativ B gir direkte kontaktflate mellom Operasjons- og Intensivavsnitt, med mulighet for gjennomgang via personalsone. Alternativ B frigjør 100m2 areal i midtre lamell, dette kan anvendes til kontor AAM, alternativt Anestesipoliklinikk dersom kontorareal tildeles annet sted. - 32 - AAM - Intensiv og Postop - alternativ A Intensivsenger Møllerplanen oppgir behovet til 6-9 intensivsenger. Det er inntegnet 6 intensivplasser, hvorav ett kontaktsmitteisolat, tre ensengsrom og ett tosengsrom. Det har vært ytret ønske om baderom mellom to sengerom, se stiplet linje på plan. Baderommet vil vanskeliggjøre bruk av pasientrommet og føre til for små rom. Eksisterende HC-toalett med dusj/stellemulighet er opprettholdt. For 6 sengs intensivenhet med utelukkende enkeltrom sier retningslinjene 375 m2 arealbehov, med 50% ensengsrom 340 m2. Alternativt oppgis dimensjoneringsfaktor 2-2,5% av sengeareal som retningsgivende. Illustrert sengeareal er 157 m2 netto (sengeromsbad og sluser medregnet), multiplisert med 2,5 utledes arealbehovet til 392 m2. Anbefalt arealstandard i Møllerplanen sier nettoareal 50m2 pr. intensivplass inklusive andel i birom. Dette gir realbehov 300m2 nettoareal. Retningslinjer fra Norsk anestesiologisk forening fremsendt fra brukere oppgir areal for ensengsrom til 25 m2 og flersengsrom til 20 m2 pr. seng. Planen for alternativ A har for Intensivavsnittet et nettoareal innenfor yttervegg eks. korridor på 371m2. Areal for innervegger er da ikke hensyntatt. Postopsenger Areal for postoperative senger er begrenset. Møllerplanen oppgir behov for 10 postoperative senger og viser til anbefalt arealstandard 16 m2 inklusive andel i birom. Innenfor tilgjengelig areal er det funnet plass til 8 senger. Varierende skjermingsgrad er ivaretatt, netto areal pr. seng er omkring 12 m2. Det er funnet plass til ett HC toalett for pasienter i kjernearealet. Kjerne med støttefunksjoner Intensiv - Postop Dagens kjerneløsning med gjennomgående støttefunksjoner opprettholdes i hovedsak uendret. Kjøkken som kan benyttes fra to sider er flyttet til kjernesone. Planløsningen med to sengesluser i tillegg til dagens innslusing ved heiskors, muliggjør sengetrafikk i to løp. Personalsone- overvåkning/arbeid Intensiv - Postop Personalsone lokalisert sentralt i kjerne med kontakt til begge avsnitt, legger til rette for at personalet kan gå på tvers av avsnittene. Personalrom – multibruk Intensiv - Postop Det er avsatt ett på 40 m2, som gir 27 plasser rundt bord forutsatt 1,5 kvadratmeter pr. person. Rommet kan deles i to soner med skillevegg. Rommet har egen solterrasse, og kan muligens avhjelpe behov for møterom/undervisning for Operasjonsavdelingen. Ett arbeidsrom på 24 m2 kan tilrettelegges for visitter. Personaltoalett Intensiv - Postop Eksisterende personaltoalett lokalisert ved dagens personalrom er opprettholdt. I tillegg finnes eksisterende personaltoaletter i korridor akse 12. - 33 - Pårørenderom Intensiv Samtalerom for pårørende har adkomst fra hvit korridor. Rommet er plassert nær kontorsone for leger og nås via dobbelheis ved hovedinngang, alternativt fra altangangen langs vestibylen. Kontor/kontorplassser i landskap Intensiv - Postop Planen for intensivavsnittet viser kontor for avdelingsleder innenfor avdelingen. Videre er det avsatt to rom for kontorarbeidsplasser i landskap, disse kan tilrettelegges for 6 plasser. Kontorsone for AAM som illustrert som i Møllerplanen ved heisbatteri i Høyblokk er videreført, knf. tekst under avsnittet ”Operasjon”. Dagkirurgi alternativ A Brukerne har vært aktivt med i utformingen av løsningen, og mener at en til tross for begrenset areal har oppnådd god funksjonalitet. Enkeltsoner må i videre arbeid kvalitetssikres med tanke på dimensjonerende krav. Møllerplanen oppgir behov for 10 postoperative plasser. Det er illustrert 4 plasser for seng, hvorav to fullt skjermet på omkring 14 m2. Ellers er der avsatt plass til omkring 7 liggestoler. Ekspedisjon og ventesone for pasienter Pasienter til Dagkirurgi registreres i 1. etasje og henvises tilplan 2. Fra dobbelt heispunkt ved hovedinngangen ledes en gjennom korridor langs Blodbanken direkte til ekspedisjon og ventesone. Pasientgarderober Felles forgarderobe med plass til personlige sko/yttertøy og plukk av pasienttøy ligger mot ventesonen. Herfra fordeles en i til kjønnsdelt garderobe med skiftebåser, personlig tøy tenkes å følger pasientens seng/stol i poser. Tilrettelegging/forberedelse/vente Fra garderoben føres pasienten videre til sone for enkle medisinske forberedelser og tilrettelegging. Ventesone pre/postopeativ – liggestoler og buffet Der er avsatt ventesone som kan avlaste pasientplassene. Sonen liger nær personalbasen. Buffet med enkel tørrmat er foreslått ved personalbasen. Personalbase Basen for personalet ligger med god oversikt til begge korridorløp. Undersøkelse Det er avsatt i alt tre undersøkelsesrom, to rom på omkring 9 m2 og ett på 19m2. Skyllerom og lager 6 m2 lager og 12 m2 skyllerom er illustrert. Pasientplasser Det er illustrert 4 plasser for seng, hvorav to fullt skjermet på omkring 14 m2. Ellers er der avsatt 7 pasientplasser tilpasset liggestol. Ventesone på balkongside kan benyttes til ventende pasienter. Illustrert løsning imøtekommer ikke krav om skjerming og ”pasientprivacy”. Det er inntegnet ett HCtoalett for pasienter i tillegg til toalett i garderobe. Kontorarbeidsplasser Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser: - 34 - Kontor med møtebord Felleskontor, plass i landskap PC-plass for dokumentasjon 3 stk. 4 stk. 3 stk. Det er ikke funnet plass til disse kontorplassene på plan2. Avdeling for patologi - alternativ A Arealforhold Seksjon for molekylærbiologi har utilfredsstillende arealer og et stort behov for hensiktsmessig areal. Øvrige arealer for patologisk avdeling ansees samlet sett tilfredsstillende, med enkelte enkelt behov knyttet til møblering og bruk av rom. Det har vært diskutert hvorvidt noe areal kunne vært avgitt til fordel for prekær arealmangel for molekylærbiologi. I alternativ B er molekylærbiologi tildelt areal avgitt fra Patologisk avdeling samtidig som det er forutsatt at areal for gammakamera avgis fra Radiologisk avdeling. Løsningen vil gi driftsmessige utfordringer innenfor det spredte arealet (over 50 meter mellom laboratoriene), og gir ingen utvidelsesmulighet. Alternativ A forutsetter utflytting av Molekylærbiologisk seksjon til Austbygg. Løsningen tilrettelegger et samlet laboratorieareal, og medfører at det fremdeles vil være forholdsvis romslige forhold på kontorsiden i Patologisk avdeling. Arealet kan ivareta kontorbehov for bioingeniører i forbindelse med kvalitetsarbeid og arbeid med akkreditering av laboratoriet. Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser: Kontor med møtebord Felleskontor, plass i landskap PC-plass for dokumentasjon 7 stk. 5 stk. 6 stk. Avdeling for Patologi har i alternativ A mulighet for innpassing flere kontorarbeidsplasser i kontorlamellen. Det er meldt inn behov for to møterom. Korridorende mot syd kan utrustes med glassvegger og omgjøres til møterom for å frigjøre ytterligere kontorareal i kontorlamellen. Dette er så langt ikke fremført i alternativ A. Behov for endring Avdeling for patologi er etablert i nyere lokaler, og er godt tilrettelagt for virksomheten som utføres i avdelingen. Unntaket er seksjon for Molekylærbiologi som flyttes til Austbygg. Det er ikke foreslått ombyggingstiltak i arealet. Seksjon for Molekylærbiologi i Austbygg 2. etasje i Austbygg nås via glassbro fra midre lammell i Påbygg 2000. Det er avsatt 82 m2 netto areal til virksomheten, fordelt på fire i rom tilrettelagt for Mastermix, PreCPR, CPR og PostCPR . Seksjonen er lokalisert sammen med Mikrobiologisk laboratorium. Mikrobiologisk avdeling - alternativ A Laboratorievirksomheten flyttes til Austbygget, med unntak av ett rom som blir liggende igjen i dagens areal. Gjenliggende rom akse KB-JE/16 har nærhet til dobbelt heispunkt, og tenkes benyttet til validering, mottak av varer og Fou. - 35 - Austbyggets hovedstruktur med midtkorridor og doble kjerner for trapp/heis gir relativt sett lav utnytting av etasjens totale areal. Det har vært undersøkt hvorvidt laboratorievirksomheten kunne foregå innenfor et sammenhengende større areal, men dette er ut fra virksomhetens karakter ikke gjennomførbart. Laboratoriearealene er organisert i lukkete romsoner langs byggets midtkorridor. Det er avsatt i alt 314 m2 nettoareal til Laboratorium for medisinsk biokjemi, 276 m2 i Austbygg og 38 m2 i Påbygg 2000. Austbygget huser laboratorier for Bakteriologi, Serologi og Substratlab. Tekniske støttefunksjoner, kjølerom, maskinrom, og rom for autoklav er inntegnet. Videre er det avsatt plass til arbeidsplasser og lager. I tillegg inngår andel i felles prøvemottak ved dobbelheiser. Kontorer for Mikrobiologi opprettholdes uendret innenfor midtre kontorlamell i Påbygg 2000. Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser: Kontor med møtebord Felleskontor, plass i landskap PC-plass for dokumentasjon 5 stk. hvorav to uten møtebord 6 stk. 12 stk. I Austbyggets 2. etasje er det videre avsatt 6 kontor som tilfaller ØNH Poliklinikk som er lokalisert i etasjen over. Lab. medisinsk biokjemi og blodbank (LMBB) alternativ A Areal for Blodbank opprettholdes uendret. Lab. medisinsk biokjemi har behov for modernisering for å tilpasse arealet til ny teknologi basert på automatisering. Reorganisering av analysehall og bruk av laboratorier som i dag disponeres av Mikrobiologisk avdeling, tilrettelegger et nytt og kompakt plangrep for avdelingen. Løsningen gir effektiv utnytting av utstyr og personale og gir optimaliserer prøveflyten. Nytt felles prøvemottak er lokalisert mot usikret område, ved dobbelheiser og åpen korridor. Avdelingens personalbase ligger mot prøvemottaket. Analysehallen har sone for validering mot atrium, og birom lager etc., langs korridor Intensiv. Tilkomst til birommene kan skje fra analysehallen. Det er inntegnet eget vaskerom og areal for biobank og FoU nært tilknyttet analysehall. Det er avsatt omkring 100m2 til nytt felles prøvemottak, som må planlegges detaljert i videre arbeid. Rom for blodgass er illustrert nær opp mot prøvemottaket. Prøvetaking for poliklinikker er flyttet til 1. etasje. Det vil allikevel være behov for prøvetakingsrom på plan 2 for inneliggende pasienter og for polikliniske pasienter som kommer til prøvetaking på ettermiddag/helg. Ett eksisterende prøvetakingsrom er opprettholdt på plan 2. Et rørpost system vil i fremtiden kunne effektivisere prøveleveranser til avdelingen. Avdelingen har innmeldt følgende behov arbeidsplasser, tilrettelegges innenfor dagens kontorlamell: Kontor med møtebord Felleskontor, plass i landskap 4 stk. hvorav to uten behov for møtebord 13 stk. A4 FSS Plan 4-8 Dagens situasjon og føringer fra Møllerplanen Dagens situasjon og føringer fra Møllerplanen er opplistet og kommentert for hvert plan nedenfor. - 36 - Generelt løsningsprinsipp for døgnavdelinger plan 4-8 Eksisterende plan har sentralt trapperom med 2 korridorløp. Løsningsforslaget viser samling av personal- og fellesfunksjoner i området rundt sentralt hovedtrapperom. Disse omfatter vakt-, arbeidsrom/kontor og kjøkken/kantine. Etablering av et sammenhengende sengeareal fra hver gavl og innover mot heiskjerne gir en optimal arealutnyttelse mht. innføring av nye ”tosidige” våtromssoner. Det har vært et overordnet mål å tilstrebe universell utforming ved nye inngrep. Mot nord- og sørende opprettholdes dagens disponering med dagligstuer i kjernen. To arbeidsstasjoner pr plan er sentralt plassert i forhold til sengerommene. Mørke rom som skyllerom, lager mv. er lagt i kjernen ved sentrale heiser på hver side. Nye tekniske sjakter i kjernearealet innebærer i noen grad at verdifullt areal ”går tapt” og at arealer med dagslys mot yttervegg evt. må tas i bruk for å dekke inn romfunksjoner uten behov for dagslys, som det ikke er plass til i kjernen. Det er foreslått parvise bad mellom annethvert sengerom. I forlengelsen av disse badene er det mot korridor foreslått nisjer eller rom for varierte betjenende funksjoner. Disse kan variere noe i størrelse og inneholde eksempelvis pc-plasser , utstyr, rullende materiell, lintøytraller, toaletter, medisiner mv. Sengeromsløsningene er vist med parvise rom (1- og 3-sengsrom) adskilt av de mellomliggende våtromssoner. Akseptable rombredder søkes oppnådd dels ved tynnere skillevegger og ”forskyvning” av våtromsveggene. Modifikasjoner og tilpasninger i forhold til den ”ideelle løsning” er foretatt bl.a. med bakgrunn i restriksjoner som fredning (deler av 5. og 6. etasje), samt ut fra spesielle behov hos den enkelte avdeling. Fredete områder innebærer at eksisterende planer i stor grad må opprettholdes, inklusive dørplasseringer. Det er imidlertid muligheter for justeringer/tilpasninger av vegger/bad i eksisterende rom for å bedre tilgjengeligheten. Generelle planer med universell utforming/nye sengerom lar seg best gjennomføre på plan 4, 7 og 8. Oppgraderinger av overflater, himlinger, veggtyper (glassvegger), fargekoding mv. må utredes i senere fase. Det bør være et mål at det etableres glassvegger for rom i midtsone og fellesrom som stuer og kafé for å bringe lys inn i byggets mørke arealer. Logistikk Dagens prinsipp med person- og sengetransport i heiser i sentralt område og annen forsyning innover i kjerne på hver side, er opprettholdt. Nye tekniske sjakter i kjernen gir arealmessige begrensninger i ”ren sone” ved heiser forsyning. Arbeidsstasjoner i kjernen har fått en sentral plass med nærhet til sengerom i begge korridorløp både mot vest og øst. Plasseringen gir mulighet for variert dimensjonering av bemanning dag/natt. - 37 - - 38 - Universell utforming Det er lagt til rette for at nye romløsninger som sengerom og bad kan detaljeres ut fra prinsippet om universell utforming. Fredning/eksisterende byggverk Deler av bygget fredet iht. kulturminneloven. Fredningen omfatter fasader, korridorarealer på plan 5 og 6, trapperom og enkelte rom på plan 5. Her er det strenge restriksjoner på hvilke inngrep som tillates. Byggets konstruksjon og vernestatus innebærer at det ikke er mulig å etterkomme nye forskrifter fullt ut (TEK 10 mv.). Det gjelder bl.a. energimessig oppgradering, universell utforming, utvendige tiltak som solavskjerming etc. Universell utforming er vektlagt der det har vært mulig. Når det gjelder forholdet til Plan og bygningsloven henvises til Pbl. §31-2 Tiltak på eksisterende byggverk. Dette fremgår at ”…kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk…”. Fravik fra TEK 10 må likevel kartlegges og begrunnes i forbindelse med søknad. Pasientrommene – organisering og fordeling Sengetunmodell Pasientrommene er organisert slik at det er mulig å få til varianter av sengetun, inntil 4 sengetun pr. plan, avhenging av den endelige organisering av døgnavdelingene. En felles vakt pr plan med bakenforliggende arbeidsrom, er sentralt plassert ved hovedtrapp-/heisrom. To arbeidsstasjoner i kjernen mellom sengekorridorene gir nærhet mellom behandler og pasient. Ytterligere PC-plasser kan videre innpasses i korridornisjer hvis ønskelig. 1-sengs og 3-sengsrom Fordeling av pasientrommene er vist på planene. Arealbruk, antall rom og romfordeling er vist på eget skjema. Løsningsforslaget viser en kombinasjon av 1-sengsrom og 3-sengsrom, evt. med ulike varianter for hver kategori. For begge romkategorier for nye løsninger vist plass til ekstraseng. Der det har vært mulig, er det lagt opp til passasjemulighet på 1,3 m mellom vegg og seng. Plassering av ekstraseng på 1-sengsrommene legger til rette for at evt. pårørende kan overnatte sammen med pasienten. Innpassing av kjøkken og kafé i hver etasje vil også bedre forholdene for pasient/pårørende Etablering av nye våtrom har i prosessen vært tatt opp med teknisk avdeling, som ikke har hatt innvendinger til prinsippet. I den videre prosjekteringen vil imidlertid tverrfaglig koordinering være nødvendig for å oppnå mest mulig rasjonelle løsninger for teknisk struktur. Videre må terskelfrie overganger mellom rommene mv. utredes nærmere. Isolater Isolatene er medregnet i sengerommene. Det er utarbeidet løsningsforslag med (1) luftsmitteisolat med sengesluse og (2) kontaktsmitteisolat med to varianter: (a) liten sluse og egen sengedør direkte fra korridor eller (b) større sluse uten direkte dør fra korridor til sengerom. Luftsmitteisolat med undertrykk finnes i dag på medisinsk avdeling (plan 8), som opprettholdes. I tillegg er det foreslått et - 39 - luftsmitteisolat på barneavdelingen (plan 5), og to kontaktsmitteisolat pr. etasje. Dette er gjennomført i foreliggende forslag, med unntak av 5. etasje, hvor det kun er lagt inn ett p.g.a. begrensningene knyttet til fredning. Sengetall/arealer tabell Følgende tabell viser at løsningen kan gi 177 antall senger fordelt på 54 ensengs- og 41 tresengsrom. I tillegg er det er mulig å få inn ca 59 ekstra senger ved innsetting av 1 ekstra seng på egnete rom. Til sammenligning har Møllerrapporten angitt 170 senger i sin løsning. Øvrige funksjoner Følgende funksjoner er innmeldt og er søkt ivaretatt på hvert plan: Ett vaktrom med tilknyttet rom for arbeidsplasser. Disse er lagt sentralt ved hovedtrapp mot vest. To stk. lederkontor pr. etasje. Disser er søkt plassert sentralt ved hovedtrapp/heisrom, noe variert plassering fra etasje til etasje. To stk. arbeidsplasser for fagutvikler pr. etasje. Disse er i foreslått i kjerne tilknyttet arbeidsstasjonene. Stueareal til spisestue/møterom med skillevegg. Dagligstuene plasseres i kjernen i hver ende ved gavl. Kafé og kjøkken etableres sentralt i alle etasjer ved hovedtrapp/heisrom. Det er ønskelig at det etableres glassvegger i dette området for å gi dagslys inn i kjernen. Ett US-rom på hvert plan. Dette er plassert sentralt ved eller i nærhet hovedtrapp. Medisinrom. Denne funksjonen har fått noe varierende plassering/utforming for hvert plan. En løsning opprettholder eksisterende medisinrom i akse HD (plan 4, 6, 7, 8). På plan 5 er det i tillegg etablert ekstra medisinrom i område for lager/depot (plan 4- akse ID). Det kan om ønskelig etableres tilsvarende løsninger for de øvrige plan, og arealet må evt. tas fra lager/depot. På plan 5 ligger ett større medisinrom ved akse IE) . Skyllerom/lager ligger sentralt i områdene på hver side av trapp/heisrom. Bøttekott kan innpasses i lager (jf. eksisterende løsning), men er ikke detaljert vist. Nisjer for variert bruk er etablert i forlengelse av baderomssone, mot korridor. Disse kan benyttes til for eksempel: pc-plasser, utstyr, rullende materiell, lintøytraller, toaletter, medisiner Sengevask er sentralisert og lagt til plan 0. Etasjeløsninger Plan 4 Eksisterende plan inneholder : Fys. Med. Reh. Sengepost Revmatologi sengepost Dialyse dagbehandling Nevro sengepost og nevro poliklinikk I endringsforslaget i Møllerrapporten utgår dialyse. Denne er erstattet med: - 40 - Fysioterapi/ treningsrom (i samme område) 4. etasje. Ny løsning I foreliggende forslag er området for Nevro poliklinikk overført til plan 1 og erstattet med sengerom. Fysioterapi/treningsrom er opprettholdt. Det er mulig å innpasse noen flere sengerom ved å redusere område for fysioterapi samt redusere kontorareal i samme område. Løsningen gir 1-sengsrom 10 3-sengsrom 7 Antall ordinære senger 31 Mulige ekstrasenger 17 Plan 5 Eksisterende plan inneholder: Føde/Barsel Barneavdeling Det er i Møllerrapporten ikke foreslått endring. Deler av etasjen er fredet. Ny løsning Bortsett fra tilføyelse av nye isolater, kjøkken og kantine, er planløsningen i hovedsak opprettholdt. Generell utbedring av sengerom med innpassing av nye toalettsoner etc., som foreslått på øvrige plan med unntak av 6., er ikke mulig å gjennomføre p.g.a. fredningen av korridor og enkelte rom. Vi legger da til grunn at fredningen også omfatter dørplasseringer. Forslaget viser tilpasninger/utvidelse av eksisterende bad på sengerommene, med unntak av isolatene hvor ny løsning er introdusert. Gjennomføring av denne løsningen forutsetter nye døråpninger mot korridor. Etablering av kjøkken og kantine medfører også tilpasninger mot korridor. Inngrepene forutsetter avklaringer med Riksantikvaren. Løsningen legger til rette for ett nytt isolat for kontaktsmitte og ett for luftsmitte. Eksisterende to isolater (vist på eksisterende plan) i området JE-JD/05-06 er foreløpig opprettholdt. - 41 - Det foreligger notater fra brukerne mht. romfunksjoner som savnes eller bør utgå. Tema som tas opp er bl.a. kantine (endret plassering på samme plan eller i annen etasje) , sammensetning 1-sengs/3sengsrom, nytt luftsmitteisolat fortrenger kontorer, for lite lagerkapasitet, for få møterom, sjakter medfører at reint depot blir for lite, bøttekott etc. Sykehuset må vurdere om det er mulig med annet enn minimale endringer for denne etasjen, evt. om antall sengerom må reduseres - for å imøtekomme brukerønsker. Løsningen gir: 1-sengsrom 13 3-sengsrom 6 Antall ordinære senger 31 Mulige ekstrasenger 1 Plan 6 Eksisterende plan inneholder: Gynekologisk poliklinikk Føde Poliklinikk Kirurgisk sengepost ØNH søvnlab/poliklinikk I Møllerrapporten er ØNH søvn/poliklinikk tatt bort, og arealet innlemmet i området for kirurgisk sengepost. Det vises til at fellesarealer (korridorer/trapperom) rom er fredet. Ny løsning Området som i Møllerrapporten er vist som ”føde poliklinikk” er i løsning erstattet med sengerom. Planen er tilført nye isolater samt kjøkken og kantine. Føde poliklinikk og gyn poliklinikk er samlet på østsiden. For å gi en mer effektiv utnyttelse av rommene, er de store undersøkelsesrommene på 25 m2 delt i 2. Poliklinikkarealet disponerer også et møterom/bibliotek i sambruk med døgnavdelingen. Problemstillingene for dette planet er tilsvarende som plan 5., men mulighetene for endringer av vegger i sengerom er noe større fordi enkeltrom ikke er fredet. Introduksjon nye dører mot korridor i forbindelse med nye isolater forutsetter avklaringer med Riksantikvaren. Løsningen gir: 1-sengsrom 7 3-sengsrom 11 Antall ordinære senger 40 - 42 - Mulige ekstrasenger 0 Plan 7 Eksisterende plan inneholder: Pasienthotell Ortopedisk sengepost Øre-nese hals - sengepost I Møllerrapporten utgår Øre-nese-hals sengepost og pasienthotell. Fysioterapi (treningsrom) er lagt inn som ny funksjon. Ny løsning Fysioterapi er opprettholdt som ny funksjon i løsningen. Nytt sengeromsprinsipp er foreslått. Løsningen gir: 1-sengsrom 10 3-sengsrom 9 Antall ordinære senger 37 Mulige ekstrasenger 19 Plan 8 Eksisterende plan inneholder: Kreft sengepost Medisinsk avdeling sengepost Det er i møllerplanen ikke foreslått endringer av funksjonene. Ny løsning Etasjen er i sin helhet foreslått løst som generell døgnavdeling med etablering av nye sengerom og bad. Løsningen gir: 1-sengsrom 14 3-sengsrom 8 - 43 - Antall ordinære senger 38 Mulige ekstrasenger 37 Videre prosess/beslutninger Under dette punktet er det opplistet noen momenter det vil være behov for å vurdere nærmere i den videre prosessen. Brukerinnspill til momentene er markert med kursiv. Det foreligger også særskilte innspill for 5. etasje. Disse ligger som vedlegg. Generell evaluering av administrative-, personal- og støtte funksjoner dimensjonert opp mot areal for sengerom. ”Brukerne påpeker at det tross endringer i arbeidsmetoder, der dokumentasjon i større grad kan skje på pasientrommene, vil være behov for mer areal til tverrfaglige møter, samhandlingsmøter inkl. telemedisin, undervisning og personalmøter enn det tegningene viser. Påpeker også at sengepostene har mange studenter i veiledning. Noen av sengerommene må vurderes brukt som personalrom i videre konkretisering av funksjoner i de ulike etasjene. Siden det ikke er realistisk å tilrettelegge for bare enerom, begrenses også muligheten for pasientrettet arbeid på flersengsrommene.” Etablering organisasjon for hvert plan ”For å imøtekomme behovet for økning i indremedisinske senger og etablering av post for multisyke eldre ( geriatrisk post ), foreslår brukerne at indremedisinske senger blir på plan 8, og at det må konkretiseres i videre prosess hvor det er mest hensiktsmessig å plassere kreft/hematologisk post og post for multisyke eldre. Det må vurderes hvilke pasientgrupper som mest trenger nærhet til treningsarealet i 4. og 7. etg., hvilken arbeidsform som muliggjør samarbeid i hver etasje og hvordan fordelingen skal være i forhold til tilgang på enerom og sengetall. For KK og barneavdelingen i 5.etg. må det jobbes videre med romplanen, bl.a. utfra økning i tall premature/kuvøsebarn og krav om tilstedeværelse for foreldre. Brukerne påpeker at det ikke er påkrevd å etablere kantine, men at det må være et kjøkken i etasjen slik de har i dag. Møllerplanen s. 16 viser fremskriving i sengetall frem til 2030 utfra demografisk utvikling. Med sengetall som er skissert i denne rapporten, forutsettes det at det blir etablert observasjonspost (min. 24 timar ) ved akuttmottaket, at det blir økning i dag- og poliklinisk behandling og at det blir endring i arbeidsformene knyttet til samhandling med kommunehelsetjenesten. Bruk av telemedisin, ambulering/rådgiving og kommunale akuttsenger er en del av tiltakene for å redusere behovet for innleggelse i sykehus.” Fysioterapi og disponible kontorer på plan 4, bør det legges til rette for flere senger i stedet? (Ingen kommentar fra brukerne pt) Myndighetsavklaringer RA-muligheter fredete arealer (Ingen kommentar fra brukerne pt) - 44 - Detaljering av planene, bruk av nisjer etc. Brukerne påpeker at nisjer for tøylager m.m. vil være viktig supplement til reduksjonen av eksisterende areal til rent lager (pga. tekniske sjakter) Bygningsmessige avklaringer (veggtyper, overganger vegg-vindu etc, muligheter for terskelfrie overganger etc.) (Ingen kommentarer fra brukerne pt) Tverrfaglig evaluering (våtromsplassering, detaljering tekniske sjaker etc.) (Ingen kommentarer fra brukerne pt) Videre utredning aktiv forsyning (KULE-prosjektet mht. dimensjonering medisinrom mv) Brukerne påpeker at det er behov for medisinrom for de store postene lignende de eksisterende pga behov for plass til skuffetraller, basislager av medisiner, PC-stasjoner, intravenøse- og ernæringsvæsker, LAF-benk og til personale som skal jobbe der. (Dimensjonering gjennomgått med repr. i KULE-prosjektet ). Tegningene viser ett mindre medisinrom og ett større ( som i dag ), for hver etasje. Utarbeidelse av romfunksjonsprogram, møbleringplan, fast og løst inventar og medisinsk utstyr Brukerne påpeker at det er behov for dimensjonering av kjøkkenløsningene, særlig på plan 8, der det er meldt inn behov for utvidet areal til uren sone/oppvask pga. økt volum og hygienekrav. 8.5.1.4. A5 Administrasjon og sykehushotell Samandrag Dagens psykiatribygg, bygg 2, eigner seg utmerket for etablering av et sykehotell og for å samle administrasjonen ved sjukehuset i Førde. Døgnenheter kan på en enkel måte konverteres til et hotelltilbud og arealer med poliklinikker og konsultasjonsrom kan tilrettelegges for administrasjonens behov. Bygget er fysisk knyttet til sykehuset, men ligger samtidig skjermet. Skisseprosjektet for tilrettelegging av arealet i bygg 2 til formål som administrasjonsbygg og sykehotell er basert på 3 forutsetninger: Behovsanalysen fra gruppearbeidet og føringer fra arbeidet med virksomhetsutvikling (se delfunksjonsprogram) Dagens bygningsstruktur med psykiatriske sengeposter i fløyene mot vest og kontorer og konsultasjonsrom i fløyene mot øst og En fastslått generell stor vedlikeholds- og oppgraderingsbehov i bygget, der for eksempel arbeidet i gruppe A10 har konkludert med behovet for å skifte ut vinduer og fasadekledning. Den skisserte planløsningen optimaliserer arealet på de to etasjene i bygget med til dels omfattende ombygging, men prøver samtidig å begrense ombyggingsomfanget med å ta hensyn til bygningens struktur. Behovet for å skifte ut vinduer og fasade gjør det mulig å etablere også mindre cellekontorer enn i dag, slik at arealet i bygget kan brukes mere effektivt. På den måten ble det mulig å vise løsninger for et sykehotell med 32 overnattingsplasser på plan 1 i fløyene mot vest og arealer for omtrent. 175 administrative arbeidsplasser og et motesenter på plan 0 og resterende arealer på plan 1. Hovedatkomst til hotellet skal skje via sykehusets hovedinngangen på plan 1 og en felles resepsjon i bygg 2 skal betjene både hotell, møtesenter og administrasjon. - 45 - Ikke alle arbeidsplasser kartlagt i behovsanalysen kunne vises plassert i bygg 2. Dette omfatter omtrent 25 arbeidsplasser kartlagt i administrasjonen og alle utleiearealer. Bedriftshelsetjenesten, seksjon for smittevern og en del forskningskontorer må plasseres derfor i dagens administrasjonsfløy på plan 2 i sentralblokken. Resterende kontorer fra FoU-seksjonen må antas fordelt på arealer i sentralblokken, Bygg Aust eller i det nye psykiatribygget. Som en konsekvens av at flere ansatte skal bruke hovedkantinen på plan 2 må det tas høyde for at service og sitte arealet i kantinen utvides. Ekstra parkeringsbehov forutsettes håndtert i eksisterende parkeringsaraeler. Undersøkte løsningsvarianter Parallelt med behovsanalysen i gruppearbeidet ble det undersøkt hvilket mulighetsrom som finnes for løsninger angående sykehotell og administrasjon. Med utgangspunkt i dagens bygningsstruktur ble det undersøkt hvor mange sykehotellplasser som kan etableres i døgnenhetene på plan 0 og 1. Følgende varianter ble vist: 1. Sykehotell uten ombygninger (over 2 etasjer) med 28 rom og 32 plasser 2. Pasienthotell – inkl. pleiefasiliteter – ombygninger i 2 etasjer med totalt 38 rom og 48 plasser 3. Sykehotell med ombygninger (over 2 etasjer) med totalt 46 rom og 64 plasser Det ble vist at hotellvariantene kunne kombineres over tid med trinnvis ombygging. Variant 2 kunne brukes som en avlastningspost i en tid der høyblokken bygges om. For administrasjonen ble det vist en løsning der fløyene mot øst kunne tas i bruk som kontorer med kun minimale tilpasninger. I dette tilfelle kunne de omtrent 100 arbeidsplasser som ble registret i dagens leide administrasjonslokaler i Førdegården flyttes til sykehuset uten store investeringer. I tillegg ble det vist utvidelsesmuligheter for bygg 2: 1. Påbygg ½ etasje med overgang på plan 2 til sentralblokken 2. Påbygg en hel etasje 3. Tilbygg med utvidelsesfløyer øst for bygget Etter hvert som behovsanalysen konkluderte med nødvendig antall kontorplasser for administrasjon kom det også en avklaring hvor mange hotellplasser det virket å være hensiktsmessig for sykehotellet. Det ble også lagt en føring slik at arealutvidelser ved bygg 2 ikke kan være aktuelle for konseptfasen. Dette førte til slutt til et konkret forslag for planløsning som legges til grunn for konseptfasen. Beskrivelse av valgt planløsning Sykehotellet utformes etter variant 3 av de undersøkte løsningene, men etableres kun på en etasje med i alt 23 rom og 32 plasser. Hotellet foreslås etablert på plan 1. På denne måten vil hotellet ligge på samme nivå som hovedinngangen til sykehuset. Dagens praksis med at inngang til hotellet skjer via sykehusets hovedinngang foreslås videreført. Det antas også at bygningsmessige endringer ved våtrom er enklere å gjennomføre og mindre kostbart i en etasje der grunnledninger i bygg 2 ikke må berøres. På samme nivå som hotellet, som benytter de to vestlige fløyene fullt ut, etableres det følgende funksjoner i de to østfløyene med i alt omtrent 45 arbeidsplasser: Mot sør og parallelt med overgangen til sentralblokken plasseres: Scanningsenteret (Fag og utvikling) med behov for nærhet til sentralblokken og - 46 - arbeidsplasser for saksarkivet (internkontroll) med behov for nærhet til scanningsenteret En rekke med 4 store møte- og undervisningsrom som delvis skal kunne slås sammen Mot nord legges det kontorer med foretaksledelsen og stab med tilhørende støtterom. I sentrum av østfløyen med kontakt til hotellet i vest og overgangen til sykehuset i sør legges det en felles resepsjon som har mulighet til å betjene både hotellet, foretaksledelsen og møtesenteret. På plan 0 etableres totalt ca. 130 arbeidsplasser for følgende funksjonsenheter: 2.1 Intern service 2.2 Fag og utvikling 2.3 HR-avdeling 2.4 Økonomi 2.5 Drift og eigedom Ikke alle arbeidsplasser kartlagt i behovsanalysen kunne vises i planforslaget. Omtrent 25 arbeidsplasser kartlagt i administrasjonen og alt utleieareal for Helse Vest IKT og en felles innkjøpsavdeling finner ikkje plass innanfor dagens rammer av bygg 2. Bedriftshelsetjenesten, seksjon for smittevern og en del forskningskontorer må plasseres derfor i dagens administrasjonsfløy på plan 2 i sentralblokken. Resterende kontorer fra FoU-seksjonen må antas fordelt på arealer i sentralblokken, Bygg Aust eller i det nye psykiatribygget. Underveis i prosessen ble det også avgjort at dagens kantine i bygg 2 skulle legges ned til fordel for hovedkantinen i sentralblokken. Som en konsekvens av at flere ansatte skal bruke hovedkantinen på plan 2 må det tas høyde for at service og sitte arealet i kantinen utvides. Det foreslåes å benytte 2 møterom liggende rett nord for kantinen for dette. Denne funksjonaliteten kan overtas av det planlagte møtesenteret på plan 1 i bygg 2. Møtesenteret kan også overta funksjonaliteten av 2 undervisningsrom som ligger på plan 0 i sentralblokken i dag og som på sikt må legges ned på grunn av planlagt oppgradering av det tekniske anlegget i sentralblokken. Andre løsningsalternativer Skisseprosjektet for bygg 2 konkluderer en god del ombygging innvendig for å få til arealeffektive løsninger. I tillegg konkluderer gruppe A10 med omfattende fasadetiltak som blir nødvendig på sikt. De beskrevne tiltak i bygg 2 er dog ikke en forutsetning for å nå hovedmålene med konseptfasen for FSS. Andre og mindre investeringskrevende løsninger kan tenkes. Utredninger gjort i konseptfasen har vist at vil det være mulig å ta bygg 2 i bruk som sykehotell og for administrasjonen, selv om den nødvendige bygningsmessige oppgraderingen av utsettes og ingen ombygninger gjennomføres etter at psykiatrien har flyttet ut til nybygg. Det tenkelig å etablere 32 overnattingsplasser for et sykehotell i dagens sengerom uten ombygninger og at nesten alle resterende rom tas i bruk som kontorer med kun minimale tilpasninger. Dette gir totalt mindre arealeffektive løsninger og det må derfor regnes med at det i så fall blir nødvendig å leie en del kontorareal for å dekke behovet. Et møtesenter kan heller ikke etableres i samme grad og det må finnes en annen løsning for kantinen. - 47 - Alternativt kan det også tenkes løsninger der bygg 2 oppgraderes som foreslått, men der overnattingsplasser for pasienter reduseres til fordel for mer kontorareal. Et sånt scenario vil sannsynligvis ikke være mere kostbart enn den forslåtte løsningen. 8.5.1.5. A6 Psykiatri SKISSEPROSJEKT - Oppsummering: Overordna logistikk for A6 Psykiatri tilseier at BUP, UPH og Vaksenpsykiatrien har fordelar av å sambruke rom, uteareal og personale. Dette er det lagt opp til ved utforming og plassering av denne modellen. På begge plan er det fysisk samanheng mellom BUP og Vaksenpsykiatrien. I overgangsonene er det plassert hagar til felles bruk. På bakkeplanet er BUP og Vaksenpsykiatrien samla rundt eit felles uteareal, Hundvebakke, med kvar sin identitet. Det nye bygget er bunde saman med to gangbruer mot dagens psykiatribygg og Høgblokka. Denne koplinga er viktig for pasientar som treng somatisk pleie og omvendt. Løysinga er òg gunstig med tanke på framtidig fleksibilitet og sambruk av areal i dei tre bygga som på denne måten blir linka saman. Dette organiseringsprinsippet er forankra i Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde. Plankonseptet for bygget søker å gjeninnføre terapeutiske verdiar som har gått tapt i moderne bygg for helsevern. Samstundes blir det lagt opp til eit pasientorientert perspektiv med optimale vilkår for dei tilsette. Bygget er oversiktleg og det er lett å finne fram for pasientar og besøkande i den enkle lineære geometrien som ligg til grunn for anlegget. Vaksenpsykiatrien er hovudsakleg organisert rundt to atrium over to etasjar. Dette er gjort med tanke på å oppnå god oversikt, høge krav til dagslyskvalitetar og integrerte grøne hagar på begge plan. Fellesrom og sirkulasjon ligg inn mot atria. Behandlingsrom, sengerom og kontor ligg ut mot landskapet. Bygget integrerer og bringar nær kontakten med natur / grønt, dagslys og bruk av naturlege byggematerialar. Dette er viktige element pasientar kan identifisere seg med, gjenkjenne og vere komfortable med. Bygget med atria og naturkontakten viser deg her og no, med skiftingar i lys, sol, regn, vind, stille, frost, sommar, haust, vinter, vår. Dagslys og frisk luft vil strøyme inn, vere nær, og gje bygget karakter og positiv identitet. I utviklingsprosessen har vi nøye vurdert bruk av glasfelt og terrasseareal med tanke på ein god balanse mellom økonomiske, energimessige og trivselsmessige / helsebringande aspekt. Vi har undervegs i konseptfasen gjort bygget meir kompakt og redusert bruken av glas. Vi vurderer at attverande terrassar òg har verdi ved framtidig utviding / endra behov. 8.5.2. A7 Utomhus og tomt I konseptplanen har fokuset vore å sjå sjukehusområdet under eitt, og gjera viktige grep som gjer området tydlegare og meir lesbart for dei som besøkjer og jobbar i området. Planen tek for seg 5 tiltaksområder som er skildra nærare i underkapittel 8.5.2.6, og samanhengane mellom dei. Eitt av hovudgrepa i planen har vore å gjera om dei eksisterande parkeringsplassane nord for eks. sjukehusbygg til å vera kun for besøkjande. Ein har samstundes tenkt at all parkering sør for eks. sjukehusbygg skal vera primært for dei ansatte. På denne måten gjer ein det tydlegare for både ansatte og besøkjande å ta seg fram i området, og ein treng ikkje køyra ut og inn på Vievegen dersom det ikkje er att parkeringsplassar i nord eller sør. Det er berre bussar som kan køyra mellom nord og sør utan å måtta ut på Vievegen først (einvegskøyring vest for Bygg Aust). Eit anna grep har vore å tydleggjera hovudinngangspartiet ved framtidig Psyiatriklynge (UPH, DPS, BIP og Akuttavdelinga) på vestsida av sjukehusområdet. Her ynskjer ein å planta trerekkjer og bygga gangveg frå Høgskulebygget til ny plass mellom UPH og DPS. Det ville òg vore ynskjeleg å gjera det - 48 - same for inngangspartiet/plassen ved eks. sjukehusbygg, men sidan vegen og plassen ligg innanfor det verna utomhusområdet, er ikkje desse tiltaka vist i konseptplanen. Helse Førde har inngått intensjonsavtale for kjøp av tomt for nytt psykiatribygg gnr. 43, bnr. 11 og 242. Det er intensjonen at ei kjøpeavtale skal vere framforhandla innan 31.12.2016. Arealet ligg vest for hovudbygget og er på totalt 6 440 m2, sjå blått felt i figur under. Overtaking av eigendommen kan forventast tidlegast i første kvartal 2017. Nybygga på dette arealet saman med UPH vert omtala som «Psykiatriklynga». I tiltak 1 i konseptplanen, «Psykiatriklynga», er det lagt inn kvalitetar for opphald utandørs og der utearealet er tenkt som ein del av behandlingsopplegget. Utearala vert skjerma med beplanta vollar, som skal ha funksjon både som skjerming av uteområda og som flaumsikring. I tillegg er det vist ei tydleg overkøyrbar inngangssone / plass mellom DPS og UPH, med hardt belegg, beplantning og evt HC-parkering. Tiltak 2 syner ei litt utradisjonell parkeringsløysing, med fire ovale parkeringsplassar på grasarmert dekkje, i ein open bjørkelund/-skog. Ovalane ligg tett og gjev plass til om lag 150 bilar. Ei slik løysing vil vera oversiktleg for dei som er på leit etter parkeringsplass, samt grøn og fin også på dei dagane det ikkje står like mange bilar der. Ovalane kan til dømes brukast som ballbane, område for sykling el.l. når bilane er vekke. Frå dei fire ovalane kan ein gå vidare ut i det vi har kalla tiltak 3. «Elveparken». Området ved elva vert teke i bruk som parkområde både for pasientar, besøkjande og folk i nærområdet. Det er tenkt grusa eller asfalterte gangstiar langs elva som knyt seg på eksisterande gangveg langs nordsida av Høgskulebygget. Gangvegen går frå Vievegen langs Angedalselva fram til der elva svingar sørover. Her etablerast det eit område for oppleving og aktivitet; ein møteplass. Naturområdet mellom elva og bjørkelunden ved parkeringsplassane stellast til som park med grasplen, tre og prydbusker. - 49 - Tiltak 4 går ut på å gjera tiltak/forbetringar i eks. situasjon. For å synleggjera tilkomsten til sjukehuset sine hovudinngangar etablerast det eit heilskapleg design for møblar, utstyr, dekkjer og planter i denne sona. Granittkantstein, innført i nyare tid, gjennomførast i heile dette området. Det etablerast gangveg og grasfelt med trerekkjer heilt frå inngangen til Sjukepleiarskulen fram til Psykiatriklynga. Det plantast nye tre mellom dei eksisterande parkeringsplassane som no er reservert besøkjande. Det opnast opp slik at ein kan køyre frå ein parkeringsplass til ein annan og slik at ein kan krysse parkeringsplassane til fots. Tiltak 5 gjeld senking av køyreveg med sideareal under gangbru. Vegen må senkast for å gjera den meir framkommeleg for store køyretøy, min. 3,5m høgd under gangbrua. 8.5.2.1. Tilhøve mot verneplan Ein større del av sjukehusområdet kring Førde sentralsjukehus er ein del av eit verna / freda område. Fredninga gjeld både Gamle Vievegen 14, teknisk sentral og utomhusanlegget med park. Fredninga skal sikra sjukehuset sin opprinnelege arkitektur og parkområde. Park- og hageanlegg skal takast vare på og forvaltast som ein heilskap, og den visuelle og funksjonelle samanhengen mellom sjukehuset og uteområdet skal oppretthaldast. Fredinga skal sikra bygningane, hage- og parkanlegget og samanhengen mellom desse. Det er blitt vurdert å gjera tiltak som ville gjort samspelet mellom ute og inne enno tydlegare og betre, men desse tiltaka er ikkje vist i konseptplanen, då parkanlegget er freda og ein ikkje får gjera inngrep/tiltak her. Konseptplanen syner difor ikkje tiltak innanfor det verna området, sjølv om enkelte tiltak hadde vore ynskjelege og kunne vore positive for det freda parkanlegget, spesielt med tanke på bruken av uteområdet og det visuelle. 8.5.2.2. Flaumsikring Det er teikna inn vollar nord og sør for utomhusanlegget til Psykologiklynga. Desse er tenkt både som skjerming for uteareala og som flaumsikring. Vollane skal beplantast og skal framstå som ein del av landskapet rundt. 8.5.2.3. Tomter for framtidig utbygging Helse Førde har inngått intensjonsavtale for kjøp av tomt for nytt psykiatribygg gnr. 43, bnr. 11 og 242. Det er intensjonen at ei kjøpeavtale skal vere framforhandla innan 31.12.2016. Arealet ligg vest for hovudbygget og er på totalt 6 440 m2, sjå blått felt i figur under. Overtaking av eigendommen kan forventast tidlegast i første kvartal 2017. - 50 - 8.5.2.4. Trafikkanalyse og parkeringsbehov Det vart laga eit kapasitetsvurderingsnotat i oppdraget med Bygg Aust, dette ligg til grunn for planen. I oppsummeringa frå kapasitetsvurderingsnotatet kom det fram at trafikkauke grunna utbygginga av Bygg Aust er berekna til knapt 500 ÅDT. Berekningsresultatet indikerar gode avvviklingsforhold i både nordre og søndre tilkomst med dei forutsetnader og antakelsar som vart gjevne. Trafikkauka vil i praksis gje marginale eller ingen konsekvensar for kapasitetsutnytjinga i avkøyrselene til Fv 484 Vievegen. Den store kapasitetsreserva vil framleis vera intakt òg etter utbygginga av Bygg Aust. Det er ikkje gjort ei konkret kapasitetsberekning for parkeringsplassar på dagens sjukehusområde, men i konseptplanen er det lagt inn om lag 150 nye parkeringsplassar i området nord for UPH, der det i dag er anlagt ein midlertidig grusa parkeringsplass. 8.5.2.5. Grøntareal og beplanting Ein har i konseptplanen synt ei utviding av parkområdet på sjukehustomta, med ein elvepark som strekkjer seg frå vegen / UPH til Angedalselva i nord. Når ein utvidar dagens sjukehusområde med nye Psykiatribygg aust i området, er det naturleg å «dra med seg» parken og noko av identiteten der. Då får vi ein heilskap i sjukehusanlegget. Ved nyplanting må ein forholda seg til dagens planteval, for å få ein heilskap også med tanke på vegetasjonen i anlegget. Det same gjeld val av materialer, belysning, kantar, dekkjer m.m. Ved å eksempelvis halda fram bruken av dei karakteristiske betonglyktene, får heile anlegget ein identitet og ein veit at ein er innanfor sjukehusområdet så lenge ein ser desse. Det er lagt opp til ekstra beplantning / trerekkjer, der ein vil visa veg, spesielt for besøkjande som ikkje er kjende i området. Det er ikkje vist tiltak innanfor det freda området, sjølv om ein hekk langs Vievegen /parkområdet er blitt vurdert. Ein grøn hekk kunne vore positivt for parken med tanke på skjerming mot trafikken i Vievegen. Dette ville vore eit viktig grep for å gjere parkrommet meir skjerma og gje ei større oppleving av fred og ro for dei besøkjande. I dag opplevest trafikken på Vievegen som øydeleggjande for opplevinga inne i den verneverdige sjukehusparken. Ein hekk ville - 51 - ha skjerma mot det travle livet på vegen, visuelt mot støy og mot støv. Om vinteren kunne den ha skjerma mot snøslaps og sprut frå bilane. Hekken er ikkje vist i konseptplanen. 8.5.2.6. Oppsummering av tiltak Skildring av tiltaka som er vist i konseptplanen: 1. Psykiatriklynga Her er det lagt inn kvalitetar for opphald utandørs og der utearealet er tenkt som ein del av behandlingsopplegget. Utearealet skjermast med ein beplanta voll og bør ha parkpreg med estetiske kvalitetar som tre, busker og blomster samt sitjeplassar med faste dekkjer, pergola, fuglebad og andre element for oppleving. Her må òg vera aktivitetsområder som sandvolleyballbane, plen for badminton, bocca og minifotball. Og i samband med BUP må det etablerast ein liten leikeplass. Inngangssone er vist i visjonskissa som ein plass med fast dekkje av til dømes betongheller av køyresterk type. Her er òg tenkt ei opphaldssone med kvalitetar som tre, busker og blomar. Eksempelbilete frå Høgskulen i Hamar 2. Ovale parkeringsplassar Parkeringsplassane er lagt som fire store ovale lundar i bjørkeskogen, med dekkje av grasarmering av resirkulert plast. Dette vert ein mykje meir diskré løysing enn ei stor asfaltert eller grusa overflate. Ein rund parkeringsplass er også lettare å få oversikt over ledige plassar og ein unngår unødig køyring. Når parkeringsplassane ikkje er i bruk vil dei framstå som ein del av parkanlegget og kan brukast til dømes til ballspel. Tilkomstvegen til parkeringsanlegget vert asfaltert eller grusa og går over i gangvegen ned til elveparken. Eksempelbilete bjørkelund og parkering på armert grasdekkje. - 52 - 3. Elveparken Arealet langs elva vert teke i bruk som parkområde både for pasientar, då særleg dei frå Psykiatriklynga, og for besøkande og folk i nærområdet. Det leggjast grusa eller asfaltert gangveg frå Vievegen langsmed Angedalselva fram til der elva svingar. Her etablerast eit område for oppleving og aktivitet med til dømes fuglekikkartårn og overdekka sitjeplassar, tredekkje over våtmarka etter førebilete frå Seljordvatnet. Naturområdet stellast til som park med klypping av graset eit par gonger i vekstsesongen, samt ny planting av tre og prydbusker. Eksempelbilete frå Seljordvatnet 4. Forbetring av eksisterande situasjon, innkøyring for pasientar og besøkande For å synleggjere tilkomsten til sjukehuset sine hovudinngangar etablerast det eit heilskapleg design for møblar, dekkjer og planter i denne sona. Granittkantstein, innført i nyare tid, gjennomførast i heile dette området. Det etablerast gangveg og grasfelt med trerekkjer heilt frå inngangen til Sjukepleiarskulen fram til Psykiatriklynga. Det plantast nye tre mellom dei eksisterande parkeringsplassane som no er reservert besøkjande. Det opnast opp slik at ein kan køyre frå ein parkeringsplass til ein annan, og slik at ein kan krysse parkeringsplassane til fots. Eksisterande materialbruk vidareførast. 5. Senking av veg under gangbru Vegen må senkast for å gjera den meir framkommeleg for store køyretøy, min. 3,5 m. høgd under gangbrua. 8.5.3. A8 Tekniske installasjonar Ved utarbeiding av BMUP 2015, er bygningsmassen i Helse Førde kartlagt på ny, og her framgår det mellom anna at Førde Sentralsjukehus (FSS) utpeikar seg ut som den lokasjonen med dårlegast vekta teknisk tilstandsgrad av dei store. På same tid er bygningsmassen ved FSS den med best vekta tilpasningsevne. Det ligg mellom anna godt til rette for å endre planløysingar (fleksibilitet), at areala - 53 - her kan nyttast til ulike funksjonar (generalitet) og det ligg godt til rette for framtidige utvidingar (elastisitet). Viser ellerst til multiMap 2015 d) for fleire detaljar og full oversikt. Som det framgår ovanfor, har dei tekniske anlegga i eksisterande bygningsmasse ved FSS store behov for utskifting og rehabilitering, både for å opprettholde god funksjon, og for å tilnærme seg gjeldande lover og forskrifter for sikkerhet, inneklima- miljø og energikrav. Omfanget av utskifting vil variere ein del for dei ulike anlegg og i dei ulike områda av bygningsmassen. Det er i multiMap-rapporten spesielt peika på VVS-anlegga som dei anlegga med størst behov for utskifting. Vi ser for oss mest omfattande utskifting i lavblokk plan 0-3, og noko mindre i plan 4-8 i høgblokk og i voksenpsykiatribygget. Områder med tung ombygging vil kreve full nyinstallasjon. I områder med lett og middels ombygging tilpassar ein eksisterande installasjon og gjenbrukar deler av anlegga som kan brukast vidare i ein 10-15 års periode. Enkelte anlegg treng full utskifting med unntak av i prehospitalt bygg. Det er lagt opptil forsyning av UPS og redundant forsyning i eksisterande bygg. Behov for UPS må arbeidast vidare med i neste fase. 8.5.3.1. VVS/RIV Generell orientering/oppsummering vedr. VVS tekniske anlegg. Under dette kapittel er det orientert kort om dei VVS-tekniske anlegga som inngår i kostnadskalkylen. I denne fasen av prosjektet har vi på eit overordna nivå vurdert nybygg, og omfanget av utskifting, ombygging og rehabilitering av dei ulike anlegg i eksist. bygningsmasse. Desse vurderingane er så grunnlaget for dei kostnadskalkylene som er utarbeida. Dei VVS tekniske anlegga omfattar følgande delfag som er lista opp nedanfor. Oppdeling av kapittel er ihht bygningsdelstabellen NS 3451 på 2 sifra nivå. 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 33 34 Brannslokke anlegg (Gass og Sprinkleranlegg.) Medisinsk gassanlegg 35 Prosesskjøling 36 Luftbehandlingsanlegg 37 Komfortkjøling 56 VVS del av Automatisering/SD anlegg, sjå også kap. 56 frå RIE. 73 Utandørs VVS /VA Tegningsgrunnlag er gjeldande arkitekttegninger tilknytta konseptfasen i prosjektet. Bygningsmassen er delt opp i 4 kategoriar ut frå graden av tiltak, i tillegg til eit 0-nivå, dvs. ingen tiltak. - 54 - Nybygg. Tung ombygging. Middels ombygging. Lett ombygging. 0-nivå, ingen tiltak. Det er teke utgangspunkt i at dei VVS tekniske anlegga i eksisterande bygningsmasse har forholdsvis store behov for utskifting og rehabilitering, bode for å opprettholde god funksjon, og for å tilnærme seg gjeldande lover og forskrifter for inneklima- miljø og energikrav. Omfanget av utskifting vil variere ein del for dei ulike anlegg og i dei ulike områda av bygningsmassen. Vi ser for oss mest omfattande utskifting i lavblokk plan 0-3, og noko mindre i plan 4-8 i høgblokk og i voksenpsykiatribygget. Vi har vurdert behovet for utskifting av sanitæranlegg, varmeanlegg, sprinkleranlegg og gass og trykkluftanlegg, som noko mindre enn for prosesskjøling, luftbehandling og komfortkjøling. Anlegga som er mest problematisk å utføre store endringar på i etterkant av ein ombygging og oppgraderingsfase, og anlegg med store energibehov og stor påvirkning på klima og innemiljø er prioriterte. Forskriftskrav: Dei VVS tekniske anlegga ser vi for oss må delast opp i soner. For nybygg vil gjeldande TEK og passivhus standard for bygningskategori sjukehus bli lagt til grunn. For tung ombygging forutsettes at gjeldande TEK og passivhus standard for bygningskategori sjukehus også her blir lagt til grunn, i den grad dette er muleg å oppnå i eksisterande bygningsmasse. Det kan bli behov for vurderingar og dispensasjonar i forhold til krav og vernestatus i deler av bygget. For middels og lett ombygging, og 0-nivå områder, ser vi for oss at gjeldande regelverk frå byggeår vert lagt til grunn, men at det vert forsøkt å tilnærme seg dagens regelverk i den grad det er fornuftig og muleg innanfor rammene. Det vil være grensetilfeller i forhold til middels ombygging som må avklarast med bygningsmyndigheit, og som kan utløyse behov for dispensasjonar. Levetid: Det er lagt opp til ein deling av forventa levetid på dei VVS tekniske anlegga. Nybygg og områder med tung ombygging skal ha forventa levetid på 30-40 år, som for nybygg. Områder definert som middels og lett ombygging, og 0-nivå områder skal ha ei minimum forventa levetid på 10-15 år, dette vil variere i forhold til behov for utskifting/oppgradering av eksist. anlegg. Nybygg: Alle nybygg blir sjølvsagt prosjektert og bygt etter gjeldande lover og forskrifter, og er kostnadskalkulert ut frå det. Under det enkelte delfag er nybygg ikkje nærare beskrevet, då omfanget er gitt. Tung ombygging: I områder med tung ombygging ser vi for oss at dei VVS tekniske anlegga i stor grad vert utskifta, gjennomsnittleg mellom 85-90%. Vi reknar med at dagens lover og forskrifter vert lagt til grunn innanfor desse spesifiserte områda. Forsyning til desse områda kan bli frå eksist. infrastruktur som ikkje blir utskifta som del av dette - 55 - prosjektet. VVS tekniske anlegg i områder med tung ombygging er tenkt skal ha levetid tilnærma som for nybygg. Middels ombygging: Områder spesifisert som middels ombygging vil få ein mindre grad av utskifting av VVS anlegga, gjennomsnittleg ca. 65 %. Det vil bli difrensiert på dei ulike anleggstypane, i forhold til må og bør behov for utskifting. Lett ombygging: I områder spesifisert som lett ombygging med liten eller ingen bygningsmessig endring, vil eksist. VVS anlegg i stor grad bli brukt som det er, kun med nødvendig vedlikehold og utskifting for å ivareta funksjon og krav som er absolutt nødvendige. Gjennomsnittleg ca. 40 %. Det vil også her bli difrensiert på dei ulike anleggstypane, i forhold til konkrete behov. 0 nivå, ingen tiltak. I områder spesifisert som 0-nivå vil eksist. VVS anlegg bli brukt som det er, utan inngrep utover normalt behov for vedlikehold. konkrete behov. 0 nivå, ingen tiltak. I områder spesifisert som 0-nivå vil eksist. VVS anlegg bli brukt som det er, utan inngrep utover normalt behov for vedlikehold. - 56 - 31 Sanitær 31.1 Generelt, orientering. Sanitæranlegget omfattar innvendige sanitærtekniske installasjonar med utstyr og leidningsnett for vatn og avløp. ( for utvendig anlegg vert det vist til kap. 73) I hovedbygget er storparten av det sanitærtekniske anlegga frå byggeår 1977//78, og det er i stor grad behov for utskifting og oppgradering. I den delen av bygningsmassen som er omfatta av påbygg 2000, er det vurdert å være kun mindre behov for justeringar og oppgraderingar, i forbindelse med evt. ombygging eller konkrete problemstillingar på anlegga. 31.2 Leidningsnett. Spillvatn/takvatn. Det er rekna med å nytte eksist. bunnledninger i bygget, kun med nødvendig tilpasning i ombyggingsomåder. (PVC ledninger) I områder definert som tung ombygging, vil ledningsnett for spillvatn over grunnen i stor grad bli skifta ut . Det er rekna med at ein del stige og hovedledninger kan nyttast vidare. (MA rør) I områder med middels og lett ombygging vil i hovudsak eksist. spillvannsledninger bli brukt uendra, kun med nødvendige tilpasninger. Takvassledninger er rekna med i stor grad kan nyttast vidare, men på ledningsnett over grunnen er der pårekna at isolering må oppgraderast / utskiftast. (PE rør) Vassledninger. Det er rekna med å behalde eksisterande hovedvassinlegg, men med nødvendig oppgradering av utstyr og armaturer. I områder med tung ombygging er det tenkt at hovedvassledninger blir utskifta, og at rør til utstyr vert utført som vasskadesikker installasjon med rør i rør system. I områder med middels og lett ombygging vil i hovudsak eksist. vassledninger bli brukt uendra, kun med nødvendige tilpasninger. Dvs. ikkje generell ombygging til vasskadesikker installasjon. Det er pårekna at ein del utskifting av rørisolasjon. Påbygg 2000. For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med mindre tilpasninger ved evt. ombygging, eller konkrete problemstillingar med anlegget. 31.3 Utstyr. Hovedbygg frå 1977/78. Berederanlegg med tilhøyrande utstyr er i stor grad frå byggeår, og det er rekna med utskifting og oppgradering av dette. Sanitærutstyr er i stor grad frå byggeår 1977-78, og det er medrekna nye sanitærutstyr generelt i bygget. Det kan være enkeltutstyr som er utskifta og som kan gjenbrukast, men i mindre omfang. For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. utstyr kan brukast stort sett uendra, kun med mindre tilpasninger ved evt. ombygging. - 57 - 32 Varmeanlegg 32.1 Generelt, orientering. Varmeanlegget omfatter heile bygningskomplekset med varmesentral, ledningsnett og varmekilder i det enkelte rom / aggregat. Varmesentralen ligg i teknisk sentral, og var oppgradert i 2003-04, og skal i utgangspunktet ikkje gjerast noko vesentlege endringar på i dette prosjektet, utover å hente varme frå planlagt framtidig fjernvarme-system. Det er avsett plass til mottaks-sentral for fjernvarme og fjernkjøling til bygningsmassen. I hovedbygget er storparten av varmeanlegget frå byggeår 1977//78, og det er i stor grad behov for utskifting og oppgradering, også i forbindelse med ombygging. Varme i hovedblokka, plan 0-2 er med få unntak oppvarma via luft, dette er tenkt endra til radiatoroppvarming, spesielt i fasadearealer. Ein del kjernesoner kan fortsatt bli oppvarma via luft, dette må avklarast i seinare fase, når evt. radiatorplasseringar kan avklarast. Ein del areal har elektriske panelovnar, desse skal erstattast med vassbåren varme. I den delen av bygningsmassen som er omfatta av påbygg 2000, er det vurdert å være kun mindre behov for justeringar / oppgraderingar, i forbindelse med evt. ombygging eller konkrete problemstillingar på anlegget. 32.2 Leidningsnett. Hovedledninger frå teknisk sentral til hovedfordeling i teknisk plan 3 er pårekna skal leggast om noko, i felles trace med kjøling. Det er generelt rekna med at ein del stige og hovedledninger kan nyttast vidare. I områder definert som tung ombygging, vil ledningsnett for varme i stor grad bli skifta ut. Fasadeområder som i dag ikkje har vassbåren varme, vil få dette. I områder med middels og lett ombygging, vil i hovudsak eksist. varmeledningsnett bli brukt uendra, kun med nødvendige tilpasninger og komplettering av fasadeområder utan vassbåren varme i dag. Det er pårekna ein del utskifting av rørisolasjon. Påbygg 2000. For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med mindre tilpasninger ved evt. ombygging, eller konkrete problemstillingar med anlegget. 32.3 Utstyr Det er rekna med ein del oppgradering av infrastrukturen i varmeanlegget, utstyr som pumper, motorventiler, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, automatisering mv. Utskifting av ein del ventilasjonsaggregater med varmebatterier og tilhøyrande shuntgrupper. Det er også rekna med generell utskifting av motorventiler for romregulering. I områder med tung ombygging er det rekna med nye varmekilder som radiatorer og batterier for oppvarming via tilluftsventiler. I områder med middels og lett ombygging, er i hovudsak gjenbruk av eksist. varmekilder lagt til grunn, då med supplering av fasadeområder som manglar vassbåren varme i dag. - 58 - 33 Brannslokking / sprinkleranlegg/ gass slokkeanlegg 33.1 Generelt, orientering. Sprinkleranlegget dekker i utgangspunktet heile bygningsmassen, untatt eksist. voksenpsykiatri, som kun har sprinkling av spisesal/kjøkken. Overordna sett er eksist. vassinlegg og sprinklerventilsett pårekna kan brukast vidare med noko mindre oppgradering i forhold til overvåkning og alarmer, måleutstyr ol. Sprinkleranlegget utover i bygningsmassen er generelt rekna med kan vidareførast, då med nødvendig ombygging i hht. endra planløysingar og romfunksjoner. Det er medrekna fullsprinkling av eksist. voksenpsykiatribygg. I tekniske rom som UPS rom, IKT rom, fordelingstavler elkraft og andre rom som det er ueigna med sprinkler, er det montert automatiske gass slokke anlegg. Desse er rekna med må delvis endrast/oppgraderast og supplerast i forbindelse med ombygging. Bygget er utstyrt med brannslangeskap for manuell slokking, desse er pårekna må i stor grad utskiftast i områder med tung ombygging. 33.2 Leidningsnett. Hovedledninger frå vassinlegg til sprinklerventilsett og videre gjennon sjakter er forutsatt kan brukast stort sett som dei ligg, hovedrør i korridorer også, men med nødvendig utskifting/omlegging i forhold til ombygging og koordinering med andre installasjonar. I områder definert som tung ombygging, vil i hovudsak fordelingsrør og grenrør bli nye. I områder med middels og lett ombygging, vil i hovudsak eksist. fordelingsrør og grenrør bli brukt, kun med nødvendige tilpasninger og komplettering i forhold til ombygging. Påbygg 2000 For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med mindre tilpasninger ved evt. ombygging. 33.3 Utstyr Det er rekna med noko oppgradering av sprinklerventilsetta, og i områder med tung ombygging er medrekna nye sprinklere. I områder med middels og lett ombygging er det forutsatt at eksist. sprinklere i hovudsak kan nyttast, kun med supplering og utskifting etter behov. 34 Gass og trykkluft 34.1 Generelt, orientering. Det medisinske gass og trykkluftanlegget er i stor grad frå byggeår, men ein del utstyr er utskifta og oppgradert dei seinare år. Vi forutset at eksist. gass-sentral i hovedsak kan nyttast utan nevneverdige endringar. Det er forutsatt ein del oppgradering av trykkluftproduksjonen. Rørnettet utover i bygningsmassen har forliten kapasitet, og det er forutsatt omfattande utskifting av hovedledningsnett. - 59 - 34.2 Leidningsnett. Utskifting av hovedledningsnett og ein del fordelingsledninger er nødvendig for å auke kapasiteten. I områder definert som tung ombygging, er det rekna med utskifting av rørnett, trykkvakter og ventilskap, og endring til sengeromskanaler. I områder med middels og lett ombygging, er rekna med at eksist. fordelings og grenrørnett, trykkvakter, ventilskap og vegguttak bli brukt fortsatt, kun med nødvendige tilpasningar og komplettering i forhold til ombygging. Påbygg 2000 For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. ledningsnett kan brukast stort sett uendra, kun med mindre tilpasninger ved evt. ombygging. 34.3 Utstyr Det er rekna med oppgradering av kompressoranlegget med ein ny kompressor med nødvendig utstyr og forbedring av serviceforhold og bacup. I områder med tung ombygging er rekna med nye trykkvakter, ventilskap, og sengeromskanaler. I områder med middels og lett ombygging er det forutsatt at eksist.utstyr og vegguttak i hovudsak kan nyttast, kun med utskifting og supplering i forbindelse med mindre ombygging. 35 Prosesskjøling 35.1 Generelt, orientering. Dette kapittel omhandler kjøling av rom og utstyr med spesielt stor varmeutvikling og som treng kjøling utover generell klimakjøling. Dagens kjøleanlegg for prosesskjøling er oppbygt med isvannsmaskiner/isvannskretser i tillegg til og ein god del DX maskiner rundt om i bygningsmassen. Det er lagt opp til at ein no skal samle mest muleg av kjølebehova inn på ein isvannskrets, og fjerne flest muleg av DX maskinene. Det er planen å tilknytte seg fjernkjøling, og bruke det som hovedforsyning. I tillegg er det tenkt å nytte egne isvannsmaskiner som bacup kjøling ved evt. utfall av fjernkjøling. For spesielt viktige nødkjølebehov vert forbruksvannskjøling nytta. For eksempel. MR maskiner, UPS rom, IKT rom osv. 35.2 Leidningsnett. Det er i dag to isvannskretser, og det er tenkt å knytte desse saman i ein felles isvannskrets som i prinsippet skal dekke heile bygningsmassen, det er derfor pårekna at rørnettet i stor grad må skiftast ut for å ha tilstrekkeleg kapasitet. Det er også rekna med egne røropplegg for spesielt viktige nødkjølingsbehov. I områder definert som tung ombygging, er det rekna med tilnærma nytt rørnett. I områder med middels og lett ombygging, der det i dag er isvannskjøling, er det rekna med at noko av eksist. rørnett og utstyr kan brukast fortsatt, men at det i stor grad vert ny installasjon også her. Påbygg 2000 For påbygg 2000 er det rekna med at eksist. rørnett kan brukast stort sett uendra. - 60 - 35.3 Utstyr Det er rekna med etablering av fjernkjølessentral, det er avsett plass for dette i teknisk sentral saman med mottak av fjernvarme. Det er pårekna fortsatt bruk av ei av isvannsmaskinene, og ein del av isvannskjølarane rundt om i bygningsmassen, men omfanget av nytt utstyr er omfattande, anslått til gjennomsnitt ca. 75 %. Nye isvannsmaskiner, utstyr som pumper, motorventiler, ekspansjonssystem, vannbehandlingsanlegg, fancoiler, automatisering osv. 36 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegga i hovedbygget er i stor grad frå byggeår 1977/78. En del nye mindre anlegg/aggregat er installert, og ein del eksist. aggregater er oppgradert ein del. Anlegga er i ferd med å nå sin praktiske og økonomiske levetid, og har etter vår vurdering stort behov for utskifting. Anlegga er konstruert som høgtrykksanlegg med trykkreduksjonsbokser, og det er til dels svært lange og uhensiktsmessige kanalføringar til deler av bygget, spesielt i austre del av lavblokka. Med henblikk på forskriftskrav, og det faktum at ventilasjonsanlegga står for ein stor del av energibruken i ein bygningsmasse som dette, er det svært viktig med energieffektive anlegg som ivaretar dagens forskriftskrav og miljøhensyn. Det er også stort fokus på inneklima, som er vesentleg for optimal drift av sjukehuset framover. Vi foreslår derfor å skifte ut flest muleg av ventilasjonsanlegga i sin heilheit. Det er hensiktsmessig å starte med austre del av lågblokk som bør forsynast frå nye aggregater meir lokalt i denne delen av bygget. Vi foreslår to nye ventilasjonsrom eit i plan 0 og eit i nytt rom i plan 3. Desse anlegga kan forsyne austre del av bygget, frå brannseksjonsvegg ca. i akse 15 i plan 0 og 1, og ca. akse 12 i plan 2. Dette vil kunne avlaste eksist. anlegg i plan 3, og fjerne dei lengste kanaltraceane som også legg unødig beslag på føringsveier i og rundt teknisk etasje i plan 3. Vidare foreslår vi å skifte ut aggregata som er plassert i teknisk etasje plan 3, med mindre seksjonsbygde moderne aggregater, med mest muleg hesiktsmessig oppdeling i forhold til avdelinger, ombyggingsfasar og brannseksjonering. Kanalnett med luftdistribusjon vert då generelt utskifta i mesteparten av lavblokka, evt. med nokre få unntak. Operasjon har i dag eit felles aggregat for 6 operasjonsstover,og eit nyare anlegg som forsyner ei av stovene, i forbindelse med ombygging og oppgradering er det pårekna nye anlegg plassert i nye tekniske rom over operasjonsromma. Det er rekna med generell utskifting av vifter og spesialventilasjon i lavblokka, pga. tilstand og ombygging i areala. I høgblokka er det også behov for å skifte ut ventilasjonsanlegga i størst muleg grad, som i lågblokka. Aggregata som er plassert i teknisk plan 9 er ein del oppgradert med nye vifter og frekvensstyring, og dersom det av budsjettmessige hensyn ikkje er rom for utskifting ser vi for oss at det er høgblokka som vert avventa, og at denne delen av bygget ikkje vert ombygt og oppgradert utover heilt nødvendig vedlikehald og tilpassing. Desse anlegga kan klare ein utvida levetid på 10-15 år, dersom dei vert kontinuerleg vedlikeholdt. Energibehovet på desse anlegga vert fortsatt høgt, i forhold til nye anlegg. Vi forutset då at høgblokka ikkje blir del av tung ombygging, som utløyser dagens forskriftskrav. - 61 - I voksenpsykiatribygget er anlegga frå byggeår 1989-90. I utgangspunktet har ventilasjonsanlegg frå denne perioden ei restlevetid på 10-15 år. I forbindelse med ombygging er det likevel fornuftig å oppgradere ein god del, som minimum foreslår vi å skifte ut aggregater, som ofte var hardt pressa, og lite økonomiske i drift. Vidare å etablere VAV på ein del rom og soner, og å skifte ut dagens fortrengningsventilasjon med takmontert omrøringsventilasjon. Vi forutset at omfanget av ombygging ikkje utløyser dagens forskriftskrav vedr. energi. Dette kan skape problemstillinger rundt kanaltrykkfall og energi bruk i eksisterende kanalnett. Påbygg 2000 har forholdsvis nyare anlegg, og vi forutset at det kun er snakk om mindre justeringar av anlegget ved evt. mindre ombygging. Brann i forhold til ventilasjon Sikring mot brann- og branngass spreiing via kanalnettet er pårekna må gjennomgåast i heile bygningsmassen, og oppgraderast med nye brannspjeld i alle gjennomføringar i seksjonerande skiller. I områder med middels og lett ombygging som evt. blir omfatta av eldre forskriftskrav, er det forutsatt at eksist. anlegg generelt oppfyller krav til gjennomføringar i branncellekonstruksjonar, det er dog pårekna ein del avvik og manglar som må rettast opp. 37 komfortkjøling Dette kapittel omhandler generell klimakjøling. Dagens ventilajonsanlegg har til dels kjøling, men kapasiteten er forliten, og alle nye anlegg er tenkt forsynt frå den utvida og oppgraderte isvannskretsen som blir forsynt frå fjernkjøleanlegget. Komfortkjøling vi i utgangspunktet ikkje ha nokon form for bacup frå lokale kjølemaskiner, desse vert prioritert for prosesskjøling dersom driftsavbrudd oppstår på fjernkjøleanlegget. Alle ventilasjonsanlegg som vert forsynt med kjøling, skal ha kjøle/kondensisolering av kanalnett. Det er rekna med ein del spesifikke kjølebehov utover generell ventilasjonskjøling som er tenkt løyst med fancoiler i aktuelle rom/områder. 56 VVS Automatisering / SD anlegg Nye og oppgraderte VVS anlegg er rekna med skal fullautomatiserast og tilknytast SD anlegget. Eksisterande anlegg som pr. i dag ikkje er tilknytta SD anlegg, og som skal bestå er tenkt tilknytta SD anlegg i den grad det er hensiktsmessig. Det meste av VVS utstyr som nye ventilasjonsaggregat, pumper, vifter etc har integrert automatikk som er tilrettelagt for kommunikasjon med buss mot SD anlegg. For nærare info sjå informasjon kapittel for RIE. 73 Utandørs VVS/VA Vedr. utendørs VVS er det medrekna tilknyting for vatn og avløp til ny voksenpsykiatri, to nye brannhydranter, og erfaringsmessig omfang av overvannshandtering i uteområder for nybygg. I tillegg er medrekna noko oppgradering og supplering i øvrige områder rundt eksist.bygningsmasse, men i begrensa omfang. - 62 - 8.5.3.2. Elkraft/RIE Oppsummering Elektriske installasjonar og heisar vert oppgradert og tilpassa ombygging som vist i «Møllerrapporten». Områder med tung ombygging vil kreve full nyinstallasjon. I områder med lett og middels ombygging tilpassar ein eksisterande installasjon og gjenbrukar deler av anlegga som kan brukast vidare i ein 10-15 års periode. Enkelte anlegg som brannalarm, nødlys (rømningslys) og pasientsignalanlegg treng utskifting med unntak av i prehospitalt bygg. Nødstrømsanlegg , som tidlegare er utbygd med nye dieselaggregat, vert vidare utbygd med redundante UPS- anlegg (avbrotsfri strømforsyning) som tilfredsstiller dagens krav frå DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Det er teke omsyn til nye driftsformer i akuttbehandling, som også vil kunne ha behov for nødstrøm til røntgenutstyr og IKT-anlegg. Grunnlag og føresetnader Bygningsmasse som er inkludert i konseptfase er: Førde sentralsjukehus, ombygging og rehabilitering av bygningsmasse. Eksisterande psykiatribygg, ombygging til kontor og pasienthotell. Nybygg psykiatribygg. I vårt arbeid har vi lagt fylgjande til grunn: CF Møller Rapporten av 2013 Møter & referat frå / i arbeidsgrupper Møter med Teknisk avdeling Møte med IKT 16/6-2015 Møter vedr. RTG-avdeling Sweco notat/oppsummering pr. 30/4-2015 Sweco teikningar datert 30/4-2015 Sweco notat (datert 1/6-2015) Grunnlag for møte 22/5-2015 + oppsummering & innspill møte den 3/6-2015 Utviklingsplanarbeidet 2015, overordna prinsipp for arbeidet med tenesteutvikling i Helse Førde i høve arealplan. Tilpassing til 0-alternativet Lastlister utarbeidet av Sweco i forbindelse med ny Aggregatpark ved FSS (2 stk. 1250 kW) Forutsetning for kalkyle og omfang av oppgradering av elektrotekniske anlegg er ei tidsramme på 1015år. Det er kostnadsberekna naudsynt vedlikehald i kalkyle. I elektrokalkyle for arealplan er kalkyletal delt inn i tre kategoriar, tung, middels og lett ombygging. Elektroinstallasjon omfattar kapittel 4 elkraftinstallasjonar, kap.5 tele og automatisering, og kap 62 person og varetransport i bygningsdelstabellen. For tung ombygging er det vurdert 90% ny installasjon i forhold til nybygg, det vil sei 10% gjenbruk på eksisterande installasjon. For middels ombygging er det berekna 70% ny installasjon og for lett - 63 - ombygging er det berekna 30% ny installasjon. Bakgrunn for desse tala er gjennomgang av eksisterande elektroanlegg med driftspersonale og vår vurdering av «restverdi» i eksisterande installasjon. Restverdi er avhengig av alder på ulike anlegg og forventa levetid, samt kompabilitet med nye anlegg i delar av bygg som får tung ombygging. Det vil for elektroanlegg vere naudsynt med ein del anleggsutskifting i områder som ellers skal lett eller ingen ombygging for å få samanheng i tekniske anlegg. Døme på dette er brannalarmanlegg som treng full utskifting i all bygningsmasse utanom prehospitalt bygg. Det er i kalkyle medteke 10% fråkopling- og demonteringskostnad for tung ombygging, denne kostnad vert nedtrappa på same nivå som installasjonskoatnad for middels og lett ombygging. Det er planlagt ein oppgradering av elektroanlegg og IKT anlegg som tilfredstiller føringar og prinsipp som kjem fram i ulike grunnlagsdokument og teikningar, samt gjeldande forskrifter for elektrotekniske anlegg. Det må på plass strukturerte og fleksible tekniske føringsvegar med god tilkomst til skinneføringar ,kablar, kanalar og rør for å sikre effektive tilpassingar til framtidige funksjonsendringar og behov, samt enkelt vedlikehald. Hovedfordelingar for reserve og naudstraum skal utformast som modultavler i eigne rom og forsyne nødvendige underfordelingar ute i bygget. Nye underfordelingar skal etablerast i eigne rom og skal forsyne alt levert utstyr og naudsynte uttak og funksjon i aktuelle rom. Alle anlegg tilknyttast sentral driftskontroll (SD-anlegg) for mulighet av driftsalarmar og overvaking av energibruk. Alt levert utstyr skal i utgangspunkt være utstyrt med naudsynte uttak (Tele, data, straum etc.) for å kunne yte tiltenkt funksjon. Dette innbefattar og elektronisketavler/lerret, persienner, dører, driftsteknisk utstyr, brukarutstyr etc. Systemspenning på FSS er 230V IT. Omlegging til 400V system er vurdert, men det er tilrådd frå oss å behalde eksisterande 230V system. Nye sentraliserte UPS anlegg er planlagt med overgang frå UPS sitt 400V system til 230V for distrubusjon til underfordelingar og forbrukarar. For medisinske områder gruppe 2 må det etablerast medisinske IT-nett i tillegg. Dei elektrotekniske anlegga krev separate føringsvegar som brannteknisk held EI60. Anlegget skal i tillegg stette krav nemt vidare i beskriving Informasjons- og kommunikasjonsteknologi – IKT Det skal etablerast ein IKT infrastruktur med god sikkerheit, tilgjengelegheit, kapasitet og kvalitet til å understøtte framtidas drift. Sikkerheit i anlegget implementerast for å tilfredstille regiones sikkerheitsnorm samt dei normer/krav som gjeld frå bl.a Norske helsenett, Helsedirektoratets og Datatilsynet. Kapasitetsbehov i både stamnett, stigenett, spreienett og trådlause nett må evaluerast i forprosjektfasen. Kalkyle er oppdelt i 2-siffernivå etter bygningsdelstabellen, vi beskriv her kort om elektroanlegg innanfor kvar bygningsdel. Elektro Felleskostnader - 64 - Hjelpearbeider elektrotekniske installasjoner er lagt inn med eit snitt på 3% av kostnader for tung ombygging. Dette innbefattar nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for elektro, som holtaking, tilpassing himling, branntetting m.m. 40 Elkraft, generelt Dei elektriske anlegga utførast i henhald til Forskrifter for elektriske bygningsinstallasjoner m.m. Alt arbeid planleggast, anmeldast og utførast iht. FEL/NEK 400:2014, FEU, NS3420 og NS3421, samt installasjons- /tilknytningsregler publikasjon nr. 101-2002 og i samråd med stedlige myndigheter. Underfordelinger iht. NEK-EN 60439-3. Dokumentasjon av anlegget iht. Helse Førde sine krav til FDV. Rådgivende ingeniør elektro (RIE) og elektro entreprenør (EE) vil utføre all dokumentasjon, informasjon og melding iht. kap. III i Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg. EE har ansvaret for utførelse og kontroll iht. Plan og bygningslov. 41 Basisinstallasjoner elkraft: Bæresystem: Hovedbæresystem er tenkt utført med kabelstigar over himling med eigne stigar for svak og sterkstraum for å ivareta emc mellom svak og sterstraum. Vertikale føringar er tenk i sjakter med stige. Vertikale sjakter er tenkt adskilt for svak og sterkstraum. Det er berekna at noko av kabelstigar kan gjenbrukast etter at eksisterande kablar er fjerna. Sjakter for ny normalforsyning (dagens sterkstraumforsyning) er tenkt gjenbrukt med nye fordelingsskåp der dette er naudsynt, elles gjenbruk av dagens fordelingar i område med lett ombygging. På kontor og møterom med tung og middels ombygging er det tenkt veggkanal for montering og framføring for data/tlf- og stikkontaktuttak. På sengerom og behandlingsrom er det tenkt ny veggkanal i medisinsk utføring med felles føring for elektro og gass der endringar vert så store at eksisterande opplegg ikkje kan nyttast. Lynavleiaranlegg: Det er berekna å montere lynavleiar på bygget. Dette for å verne bygg og utstyr best mogeleg frå lynskader. Det installerast vern mot overspenningar på alle innkomne kablar til bygget både på sterk og svakstraumsida. Det inngår overspenningsvern i alle fordelingar. 42 Høgspenningsanlegg: Eksisterande høgspenningsanlegg oppgraderast for a sikre deletilgang og pålitlegheit. Nettransformatorar vert nytta vidare då desse er vurdert til å levetid på min 15år. Vurderingar av høgspentanlegg er gjort av nettleverandør Sunnfjord energi. Det vil verte, som i dag, nytta 230V IT fordelingssystem på sjukehuset. Estimert anleggsbidrag for ny nettstasjon ved aggregatpark, med tilhøyrande grøfter er inkl. i kostnadsberekning. 43 Fordelingsanlegg: Det er planlagt oppgradering av fordelingsanlegg ved sjukehuset for å tilfredstille dagens krav til forsyningssikkerheit. Oppgradering vil innebære at reserve og nødstrøm vert separert ut i eige system uavhengig av dagens kombinerte system. Det etablerast nye hovedtavler for reserve og nødstrøm i plan 0. Nye områdefordelingar for reserve og nødstraum etablerast ute i byggningsmasse, desse forsynast frå ny nettstasjon/aggregat/UPS. - 65 - Det er forutsett vidare bruk av dagens normalforsyning med eksisterande hovedtavler. Forventa rest levetid for dagens tavler er maks 10-15 år. Kursopplegg for for drift og verksemd er medteke. 44 Lys Belysningsanlegg vil verte ivareteke og tilpassa behov i ulike områder. I områder med lett ombygging er eksisterande lysanlegg tenkt gjenbrukt, med unntak av ledelys/nødlys som det etter vurdering er teke med kostnader for vedlikehald/utskifting innanfor 10 års periode. I områder med middels ombygging er det tenkt å kunne nytte mykje av kursopplegg og noko eksisterande belysning. 45 Elvarme Eksisterande elektrisk varmeanlegg er tenkt erstatta av vassbore anlegg. Det skal generelt ikkje nyttast elektrovarme, det er ikkje medteke kostnader for dette. 46 Reservekraft og nødstraum Innan medisinske områder (gruppe 2 rom) er det lovpålagt med sikker straumforsyning, benemt som nødstraum. Dvs. at alle nye tiltak eller funksjonsendringar må klassifiserast i henhald til krav i FEL og NEK 400. Dette medfører at dei elektrotekniske anlegga, inklusiv IKT må ha infrastruktur og installasjonar som ivaretek lova. Det er laga ei konseptløysing som ivaretek dette ut til grensesnitt mot medisinteknisk utstyr og IKT utstyr. Nytt generatoranlegg for FSS vart etablert 2014 og det er laga eit konsept som bygger vidare på etablert anlegg. Vidare byggesteg vil vere etablering av ny nettstasjon som forsyner UPS og reservekraft tavler så lenge nett er tilstade. Ved avbrot i nettforsyning vil generatorar overta forsyning av UPS og reservekraft forbrukarar. I tida det tek mellom avbrot i nettforsyning og generatoroppstart, vil UPS ha batteribank som energikjelde. Prinsippet for reservestraum og nødstraum er to uavhengige straumkjelder og føringsvegar fram til hovedfordelingar og underfordelingar. UPS anlegget er delt opp i to separate installasjonar, med to UPS i plan 0 og to stk i plan 3. Desse anlegga kan byggast i to trinn. Dublerte sentrale UPSèr (dimensjonerast med ca. 50% overkapasitet), forutsettast å forsyne: Hoved- og underfordelingar for nødstraum. Kommunikasjonsrom (HKR, KR) på plan U1 og 2. I byggeperioden, vurderast krav til sikker straumforsyning oppfylt iht. tidligare krav, og likeverdig med dagens system – til dei areal som ikkje vil få funksjonsendring iht. rokadeplan. System krav Fylgjande system krav til gruppe 2 rom i byggningsmassen er hensynteke: Beskyttelse mot fare og skader ved normal bruk og ved feil ref. FEL §21 Strømkilde med omkoblingstid ≤ 0,5 s iht. 710.556.5.1.02.01 - 66 - Strømkilde med omkoblingstid ≤ 15 s iht. 710.556.5.1.02.02 Strømkilde med omkoblingstid > 15 s iht. 710.556.5.1.02.03 Generatoranlegg anordnet som alternativ til den allmenne strømforsyning iht. 551.6.1 Tilførsel iht. 556.5.1.8 og 710.313 (duplisert system). Tilleggsutjevningsforbindelse iht. 710.415.2.1. Eksplosjonsfare iht. 710.512.2.01. Medisinsk IT-sytem, iht. 710.512.1.01 og 710.512.1.02. Stikk. i medisinsk IT-system for medisinsk område gr., 2 iht. 710.55.01. Kontroll og alarmfunksjoner iht. 556.5.1.7, 710.313.02, 710.512.1.02, 710.556.5.1.01.02 Krav vurderast oppfylt ved at ein har tatt hensyn til desse krava i den foreliggende design, og har gjennomført fylgjande vurderingar. Redundant tilførsel (duplisert system). Krav iht. 556.5.1.8 og 710.313 (duplisert system), er vurdert ivaretatt ved at: Stigere fra nødstrømsaggregat føres i egne kulvert/rør til hovedfordelinger i de seksjonene som skal ha redundant strømsforsyning Fra nød- strømsfordelinger legges strømskinner i egne sjakter for føring til underfordelinger. Kabel fra strømskinner til underfordelinger og til gruppefordelinger, på kabel bru for vertikal føring i hvert plan for normal- og nød forsyning. Prinsipp sjakter/fordelinger for nødstraum/reservekraft/IKT: 8.5.3.3. Tele 5 Tele og automatisering 50 Tele og automatisering generelt Vårt konseptfasearbeid er basert på mottekne teikningar frå ARK (Møllerrapport) samt gjennomførte møter og fylgjande dokument: CF Møller Rapporten av 2013 Møter & referat frå / i arbeidsgrupper Møter med Teknisk avdeling - 67 - Møte med IKT 16/6-2015 Sweco teikningar datert 30/4-2015 Utviklingsplanarbeidet 2015, overordna prinsipp for arbeidet med tenesteutvikling i Helse Førde i høve arealplan. Tilpassing til 0-alternativet 51 Basisinstallasjon for tele og automatisering For å betre kommuniksjon/data sikkerheit skal det etablerast ny infrastruktur med eigne svakstraumsfordelingar for IKT installasjonar. Dette omfattar vertikale sjakter for stigekablar og ringmating av fiberkablar for større tryggleik mot brot i datastraum. Vertikale sjakter inneheld i kvar etasje områdefordeling, og er plassert ved sida av nød- og reservestraum områdefordeling. 52 Integrert kommunikasjon Det etablerast eit strukturert spredenett for IKT. I områder med tung og medium ombyggingsgrad er det vurdert at spredenett må erstattast for å vere tilpassa ny bruk og plassering. I områder med lett ombygging er det berekna ca 50% gjenbruk av dagens spredenett. Nettverksutstyr som svitsjer m.m er ikkje medteke i kostnadsoverslag. 53 Telefoni og personsøking Dagens telefonsentral på FSS behaldast, denne har kapasitet til å utvidast vidare med IP telefoni. Beheld mest mogeleg av analog stamkabling med naudsynt tilpassing til nye områdefordelingar. Utstyr som tlf apparat er ikkje medteke i kostnadsoverslag. Personsøking vil i framtida bli gjort over dect telefonar som då overtek funksjon frå personsøkarar. Det er medteke nytt spredenett for dect i område med tung og middels ombygging, i områder med lett ombygging er det tenkt gjenbruk av eksisterande kabling. Dect basar er ikkje medteke i kostnadsoverslag. 54 Alarm og signal Det er medteke nytt fulldekkande brannalarmanlegg for alle ombyggingskategoriar då dagens anlegg har oppnådd forventa levetid. Sjukesignalanlegg er berekna nytt for alle for tung, middels og lett ombygging. Dette for å få eit anlegg som heng saman på heile bygget, samt auke funksjonalitet og redusere behov for vedlikehald. Overfallsalarm kan integrerast med nytt pasientvarslingsanlegg der dette er behov for. Adgangskontrollanlegg behaldast med sentralutstyr og nødvendige tilpassingar og utvidingar for ombyggingar/endringar. Grad av utskifting fylgjer den den generelle ny-installasjonsprosent på 90% for tung, 70% middels og 30% lett ombygging. Uranlegg oppgraderast i h.h.t ombyggingskategori. 55 Lyd og bildesystem For områder med tung og middels ombygging er det berekna nytt opplegg for fellsesantenne. Ein går vekk frå dagens koaksialkabel-anlegg, over til nettverksbasert signaldistrubusjon. Dette vil gje lågare driftskostnader og betre tilbod for brukarar. Berekna uttak i sengerom og felles opphaldsrom. ITV anlegg (kameraovervaking) er tenkt gjenbrukt med nødvendig tilpassing av montasjestad/tilkoplingspunkt. Sentralutstyr vert gjenbrukt. - 68 - Lyddistrubusjon i form av talevarsling for brannalarmanlegg, er berekna utskifta i h.h.t ombyggingskategori. Det er ikkje berekna kostnader for audiovisuelt utstyr i kostnadsoverslag. Det er medteke tilkoplingspunkt for dette i h.h.t ombyggingskategori. 56 Automatisering Eksisterande sentraltdriftsanlegg (SD-anlegg) og automasjonsanlegg oppgraderast og vidareførast. Berekna kostnader og omfang i forhold til nybygg fylgjer ombyggingskategori. Det er berekna bussbasert anlegg for styring av ventilasjon, temperatur, lys, solavskjerming i områder med tung ombygging. I områder for middels ombygging vil omfanget tilpassast nødvendig utskifting av anlegg. For lett ombygging er det medteke styring av temperatur. Det er ikkje medteke kostnader/arbeid for automatikk på ventilasjonsanlegg eller varmeanlegg. 8.5.3.4. Andre installasjoner 62 Person og varetransport Eksisterande heisar som ikkje har vore rehabilitert i seinare tid er forutsett oppgradert i nødvendig grad. Hovedheisane 1-6 har nye maskiner frå år 2000, men treng oppgradering av stolar og dører + adgangskontroll. Vareheisane 10 og 11 treng utskifting. Heis 7, 8, 9, 12 og 18 er tilfredsstillande. Heis 13-14(småvareheisar) vert erstatta med nye ordninære heisar, 16 og 17 treng mindre oppgradering. Ved ombygging av eksisterande psykiatribygg til administrasjon og pasienthotell er det rekna med utskifting av eksisterande heis og ein ny i tillegg. For nytt psykiatribygg er det rekna med 4 nye heisar (basert på foreløpige skisser frå arkitekt). 74 Utandørs elkraft Det er medteke ny belysning på fasade etter ombyggingskategori. Elles ingen oppgradering eller kostnad berekna. 75 Utandørs tele og automatisering Det er ikkje medteke oppgradering eller kostnad for utandørs tele eller automatisering. 8.5.4. A8 Brannteknisk vurdering 8.5.4.1. Oversikt over regelverk To forhold vurderes: Brannsikkerhet i eksisterende bygning uten ombygging. Brannsikkerhet ved nye tiltak. Brannsikkerhet i eksisterende byggverk reguleres i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrift. Regelverket omfatter: - 69 - Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Brannsikkerhet ved nye tiltak, inkludert tilbygg og ombygging, reguleres av plan- og bygningsloven. Regelverket omfatter: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Byggesaksforskriften. Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk. Veiledning til byggesaksforskriften. Gjeldende teknisk forskrift i dag er TEK 10. Veiledningen omtales som VTEK 10. De tekniske bestemmelsene til brannsikkerhet i eksisterende byggverk finner en i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. De tekniske bestemmelsene til brannsikkerhet for nye tiltak finner en i teknisk forskrift. Byggesaksforskriften inneholder saksbehandlingsregler, og vurderes ikke her. Veiledningene til de tekniske forskriftene har ikke samme tyngde som forskriftene, og kan fravikes. Fravik må begrunnes og dokumenteres. Veiledningene beskriver hvordan krav i de tekniske forskriftene kan oppfylles, ikke hvordan de skal oppfylles. Rekkevidden av veiledningene kan også være avgrenset. For eksempel vil ikke veiledningen til teknisk forskrift alltid være dekkende for bygninger i brannklasse BKL 4. Men den kan brukes så langt den passer. Regler i de tekniske forskriftene kan ikke fravikes uten dispensasjon. Det er en link mellom reglene i Brann- og eksplosjonsloven og Plan- og bygningsloven. Den finner en i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1 (3) og (4). Linken kommer ikke tydelig fram i forskriften for regler som gjelder for eldre byggverk, men veiledningen til forskriften viser til teknisk forskrift for slike byggverk. Regler i teknisk forskrift kan derfor brukes for brannsikkerhet for alle byggverk, selv uten ombygging. Men det kan være forskjellige utgaver av teknisk forskrift som vil være gjeldende. Der vil kunne være uheldig at en bygning vurderes etter forskjellige utgaver av teknisk forskrift. Gjeldende plan og bygningslov § 31-2 har regler som her er relevante for tiltak i eksisterende bygninger ved søknad om nye tiltak. Det kan stilles krav til at nye tiltak ikke kan utføres uten at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand. Brannsikkerhet omfatter: Personsikkerhet ved brann. Materiell sikkerhet ved brann. - 70 - Personsikkerheten er viktigst. Ved vurdering av både personsikkerhet og sikring av materielle verdier må en normalt se hele brannseksjoner under ett. For eksempel vil personsikkerheten være avhengig av: Gode rømningsveger. Omfang av brannalarmanlegg. Brannskiller mot rømningsveger. Det er derfor mer en hovedregel enn unntak at hele brannseksjoner vurderes som en brannteknisk enhet. Selv om beslutningsfullmakten når det gjelder omfang av tiltak i eksisterende byggverk ligger hos kommunen, vil det være brannrådgiverne som best ser behovet for en helhetlig vurdering av hele brannseksjoner. Vårt klare råd er at hele brannseksjoner betraktes samlet. I dette inngår også at seksjonerende skiller skal kunne fungere etter intensjonen. Slike skiller skal ha brannmotstand i et helt brannforløp. Å rømme gjennom et seksjonerende skille skal være like sikkert som å rømme ut av en bygning. 8.5.4.2. Brannsikkerhet i eksisterende byggverk Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter skal opprettholdes slik som forutsatt i byggetillatelsen. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av disse. Med nyere bygninger menes bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av 01.01.1985 eller senere forskrift, under forutsetning av at bruken av byggverket er uendret i forhold til forutsetningene for ferdigattest. For bygninger som er oppført eller oppgradert før 1997 er det innført noen skjerpede ytelser. Eksempler på skjerpede ytelser er låsesystem i dører som sikrer tilbakerømning og pakninger i brannklassifiserte dører for å hindre røykspredning i en tidlig fase. Hovedbygningen ble oppført i 1979. Den er oppført etter byggeforskrift av 1969. Denne delen av bygningen faller derfor inn under begrepet eldre byggverk. Psykiatrisk klinikk ble ført opp i 1989. Den er oppført etter byggeforskrift av 1987. Denne delen av bygningen faller derfor inn under begrepet nyere bygning. Det er krav til skjerpede ytelser i forhold byggeforskriften bygningen ble oppført etter. Det er ført opp ett større påbygg til hovedbygningen etter år 2000. Det er oppført etter byggeforskrift av 1997. 8.5.4.3. Brannsikkerhet ved nye tiltak Brannsikkerheten ved nye tiltak utføres etter reglene i gjeldende teknisk forskrift. Dette omfatter også tilbygg til eksisterende bygning og ombygging i eksisterende bygning. Gjeldende teknisk forskrift i dag er TEK 10. Det vil komme en ny teknisk forskrift de nærmeste årene. - 71 - Det forventes ikke store endinger i regelverket når det gjelder brannsikkerhet. Strukturen i regelverket vil sannsynligvis være som før. Her betraktes eksisterende bygning etter reglene i TEK 10. Dette kan avvike noe fra gjeldende regelverk når bygningen ble oppført. Det vil bli opplyst om forskjeller i regelverket. 8.5.4.4. Samlet vurdering av bygningsmassen En har følgende problemstillinger: Hvilke krav som skal stilles for at nullalternativet skal oppfylles. Hvilke regelsett som skal legges til grunn ved tilbygg og ombygging. For nullalternativet tas utgangspunkt i reglene i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Hver del av bygningen betraktes etter regler oppgitt i denne forskriften. Det kan da være et uavklart spørsmål hvordan de forskjellige delene av bygningen påvirker hverandre dersom dette ikke er avklart tidligere. Det kan heller ikke utelukkes at eventuelle avklaringer kan være tatt på sviktende grunnlag. Dagens regler, med teknisk forskrift TEK 10 som det meste sentrale regelverket, er mer funksjonsbasert enn tidligere forskrifter, spesielt forskriftene før 1997. Men problemstillingene er de samme. Skal det utføres tilbygg eller ombygging, vil dette regelverket gjelde for slike tiltak. Ved å vurdere eksisterende bygning mot reglene i TEK 10, vil en kunne tilrettelegge for nye tiltak på en helt annen måte enn ved å se på eksisterende bygninger kun etter reglene som gjelder for disse isolert sett. Avvik mellom TEK 10 og tidligere regler vil oppgis der dette er av betydning. En funksjonsbasert forskrift er mer tilrettelagt for bruk av risikoanalyser enn forskrifter med mer detaljerte regler. Dette gir større fleksibilitet i valg av branntekniske løsninger. Reglene i teknisk forskrift er sentrale og like gyldige som før, men det kan i større grad enn tidligere velges løsninger som avviker fra preaksepterte ytelser i veiledningen til forskriften. Dette kan være en krevende øvelse, fordi løsninger skal kunne dokumenteres. En annen fordel ved å bruke dagens gjeldende regler i vurderingen av eksisterende bygning er at disse baseres på oppdatert kunnskap om brannsikkerhet. Sist, men ikke minst, må vurdering av brannsikkerhet gjøres med grunnlag i formålet for det en nå holder på med. Formålet er tilbygg og ombygging i stort omfang. Da må det antas at dagens regler for brannsikkerhet vil måtte legges til grunn for hele bygningsmassen. Dagens tekniske forskrift TEK 10 vil erstattes med ny forskrift. Videre må det antas at mange av de aktuelle tiltakene skal føres opp etter regler en i dag ikke kjenner. Et spørsmål er hvordan en skal forholde seg til dette. Dagens regler avviker fra tidligere regler på en del områder. Men den største endringen er strukturen i regelverket, ikke det faktiske innholdet. Noe skjerpede ytelser har en, for eksempel krav til sprinkleranlegg og krav til dører (låsesystem, pakninger, …). Det antas at nyere regler i tekniske forskrifter heller ikke vil legge føringer som avviker vesentlig fra dagens teknisk forskrift. Men det kan ikke utelukkes av dagens veiledning til teknisk forskrift endres mer enn selve forskriften. Veiledningen er etter mitt syn ikke konsekvent, og heller ikke alltid helt i harmoni med forskriften. Det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på veiledningen når tekniske krav i forskriften vurderes. Men veiledningen må tas med i vurderingene. - 72 - Hele bygningen er vurdert etter gjeldende teknisk forskrift TEK 10. Det er utarbeidet er foreløpig brannkonsept. Viktige endringer fra tidligere regelverk er oppgitt der dette er relevant. 8.5.4.5. Tiltak nullalternativet Status er: Bygningene har behov for omfattende branntekniske utbedringer for å tilfredsstille gjeldende krav til brannsikkerhet. Dette er tiltak som er nødvendige for å oppnå et tilfredsstillende nullalternativ. Eier er ansvarlig for at bygningen tilfredsstiller gjeldende krav, selv om dette krever oppgradering. De viktigste tiltakene for å oppnå et tilfredsstillende nullalternativ vil være: Oppgradering av seksjonerende skiller. Branncellebegrensende skiller i innervegger. Sprinkleranlegg på psykiatrisk klinikk. Røykkontroll i trapperom med mer enn to etasjer. Hovedbygningen har mange seksjonerende skiller. Følgende er registrert: Seksjonerende skiller har brannmotstand A 120. Dette er sannsynligvis tilstrekkelig. Seksjonerende skiller i høgblokken er brutt i alle dører. I lavblokken er det flere brudd i seksjonerende skille. Seksjonerende skille i lavblokken er ikke likt i de forskjellige etasjene. Dette medfører også krav til at dekker skal være seksjonerende skille, og dekkene må bæres av konstruksjoner med samme brannmotstand i tid. Ulik avslutning av seksjonerende skille mot yttervegg. Vertikal brannsmitte er sannsynligvis ikke løst, og lar seg heller ikke løse uten spesielt omfattende tiltak. Seksjoneringsvegg mot flere innvendige hjørne, uten at hjørnet har brannskille. Det er ikke seksjonerende skille mot psykiatrisk klinikk. Seksjonerende skiller må enten oppgraderes eller nedklassifiseres til branncellebegrensende skiller. Hensikten med disse skillene er å ivareta hensynet til horisontal rømning. I høgblokken beholdes skillene. Her er det også enkelt å oppgradere disse. I lavblokken må det tas en grundig gjennomgang av behov. Oppgradering av branncellebegrensende skiller omfatter i hovedsak oppgradering av dører, men også etablering av nye skiller en systematisk gjennomgang av branntettinger. Sprinkleranlegg på psykiatrisk klinikk bør inngå i et nullalternativ. Dette er begrunnet i det foreløpige brannkonseptet. Tekniske tiltak beskrives av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk og RIE Rådgivende ingeniør elektroteknikk. - 73 - 8.5.4.6. Nye tiltak Følgende forhold er viktig å være klar over: Brannteknisk dokumentasjon bør som hovedregel utføres som risikoanalyse. Dette kan vurderes konkrete for de enkelte tiltakene. Teknisk forskrift stiller krav til brannmotstand for bærende og skillende konstruksjoner i tid. Krav her, og ikke veiledningens mange forskjellige krav, bør legges til grunn i branntekniske prosjektering. Dette gir løsninger som kan begrunnes logisk i en risikoanalyse, og som sannsynligvis også kan stå seg bedre mot nye regler i kommende utgaver av teknisk forskrift. Det bør settes samme krav til vegger og dører som er i samme brannskille. Viser til forrige punkt. Dette er et viktig prinsipielt valg. Det er behov for omfattende utbedring av brannskille i ventilasjonskanaler. Det anbefales brannspjeld i alle brannskillene. Alternativ løsning finnes, men den vurderes som en dårligere løsning, både teknisk og økonomisk. Utgang fra brannceller og rømningsveger må vurderes i en tidlig fase i forslag til nye tiltak. Dette kan ha viktig innflytelse på forslag til løsninger. Bygninger i risikoklasse 6 skal ha automatisk slokkeanlegg. Dette vil også gjelde dersom psykiatrisk klinikk brukt som pasienthotell. I kontorbygg stilles det ikke krav til automatisk slokkeanlegg, men skal en ha slike bygg inn mot sykehus eller annen bruk i risikoklasse 6, må det være et seksjonerende skille mellom sprinklet og usprinklet del av bygningen. Nødlysanlegg og brannalarmanlegg må koordineres for de forskjellige tiltakene. 8.5.5. A9 Flaumvurdering I TEK 10 § 7-2-1. ledd går det fram at «Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område», dette gjeld i følgje rettleiinga mellom anna byggverk som har betyding for beredskap og krisehandtering som regionssjukehus. Førde sentralsjukehus er imidlertid allereie bygd i eit flaumutsett område og det må såleis leggast til rette for å trygge bygg og uteområder innanfor eksisterande areal. Byggverk som inneheld sjukehusfunksjonar må i følgje TEK 10 plasserast i tryggleikskategori F3. For slike bygg skal største nominelle årlege sannsyn for flaum være 1/1000 (1000 års flaum). Alle bygg innanfor området til sentralsjukelhuset vil bli påverka av ein 1000 års flaum. Arealet på vestsida av UPH vil ha høgaste nivå på vatnet, med ei vassdjupne på mellom 1,5 og 2 m. Flaumnivå for Jølstra vil inkludert tryggleiksmargin ligge om lag på kote 4,8 (terrengnivå) sør i området. I nord vil flaumnivået for 1000 år flaum for Anga inkludert tryggleiksmargin ligge på om lag kote 5,3 med høgaste nivå lengst mot aust. Ved vurdering av tiltak er det med bakgrunn tilråding frå NVE sett på heving av terreng for nye bygg. Dersom heving av terreng ikkje er praktisk gjennomførbart vert det rådd til at nye bygg vert oppført med vasstett konstruksjon til kote 5 i sør og opp til kote 5,5 i nord. For eksisterande bygg, - 74 - infrastruktur og uteareal er det sett på heving av terreng med avslutting mot flaumområda i form av «vollkonstruksjon» samstundes som ein beheld dagens terrengnivå mot vest. Avhengig av effekt av flaumbarrieren, kan det og vurderast behov for tekniske tiltak. Nedanfor følgjer ei opplisting av avbøtande tiltak. I høve utvendige tiltak er det gjort eit overslag i forhold kostnadar knytt til heving av terreng. Det er gjort eit overslag som viser ein kostnad for utvendige sikringstiltak på ca 8 mill. Denne er basert på forholdstal, og kostnad vil kunne variere i høve dette talet. Meir nøyaktig kostnadsoverslag vil kunne fastsetjast ved detaljprosjektering. Slik vi vurderer kostnadane vil imidlertid tilpassing av nye bygg til eksisterande bygg og kunne utgjere ein vesentleg kostnad. Denne kostnaden må fastsetjast som ein del av detaljprosjektering og kan ikkje vurderast i denne fasen. AVBØTANDE TILTAK Flaum Kostnad Eksisterande bygg Beredskapsplan som gjev gode rutinar for flaumberedskap og utplassering av naudsynt utstyr. Ikkje prissett, kostnad avheng av kva som ligg føre og kva arbeid som må gjerast. Heve terrenget til kote 5 som vist i vedlegg 1, og avslutte terrenghevinga mot flaumområda med ein «vollkonstruksjon», samstundes som ein beheld dagens terrengnivå mot vest. Terrenghevinga må detaljprosjekterast, og storleiken på arealet vil kunne avvike i høve skisse i vedelegg 3. Har gått ut i frå følgjande kostnadar: Heving av terreng = kr 200 pr m3 Vollkonstruksjon ca kr 12000 pr m Område i nord Heve terreng i snitt 1 m over 5000 m2 5000*1*200= ca kr 1 mill Vollkonstruksjon Ca 190 m*12.000= ca 2,3 mill Område i sør Heve terreng i snitt 1 m over 2200 - 75 - AVBØTANDE TILTAK Kostnad m 2 2200 *1*200= ca kr 0,5 mill Vollkonstruksjon Ca 130 m*12.000= ca 1,6 mill A) Vurdere behov for «vollkonstruksjon» kring UPH-bygget. Ikkje prissett, kostnad avheng av om gjennomføring er naudsynt, og omfang av eventuell gjennomføring. Etablere eit system for drenering med pumpestasjonar for å halde vassnivået nede innanfor flaumbarrieren. Ikkje prissett, kostnad avheng av om gjennomføring er naudsynt, og omfang av eventuell gjennomføring. Vurdere behov for byggteknisk utbetring for å redusere fare for vassinntrenging i konstruksjonen. Ikkje prissett, kostnad avheng av om gjennomføring er naudsynt, og omfang av eventuell gjennomføring. Vurdere behov for å flytte kritiske funksjonar og utstyr til høgare nivå i bygget, eventuelt til høgare nivå i same etasje (til dømes å heve tekniske installasjonar). Byggtekniske tiltak i enkelte rom /områder, eller for teknisk utstyr/installasjon som til dømes «rom i rommet» som er vasstett til naudsynt høgde. Ikkje prissett, kostnad avheng av om gjennomføring er naudsynt, og omfang av eventuell gjennomføring. Interne vegar/parkeringsplassar Heve internvegar til kote 5, som vist i vedlegg 1. Heving av vegen må deltaljprosjekterast, og lengda vil kunne avvike noko i høve skisse i vedlegg 1. Har lagt til grunn standard for intern tilkomstveg tilsvarande A1 i Handbok n100, med ein meterpis på kr 5000, inkl asfaltering: Veg i sør ca 170 m*5000= - 76 - AVBØTANDE TILTAK Kostnad ca 0,9mill Vollkonstruksjon Ca 100 m*12.000= ca 1,2 mill Det er usikkerheit knytt til pris på vollkonstruksjon i veg då arealknappheit kan gjere utforminga teknisk utfordrande. B1) Heve parkeringsarealet aust for UPH og sør for Teknisk sentral til kote 5, jfr avbøtande tiltak eksisterande bygg. Sjå kostnad ovanfor, eksisterande bygg Vurder anna tilkomst til psykiatribygget ved flaum. Ikkje prissett, avhengig av om det må gjerast byggtekniske endringar. Infrastruktur Gjennomgang av eksisterande avløpsanlegg for å vurdere tilstand og tole-evene i forhold til ein 1000 år flaum/200 års flaum 2100, og gjennomføre eventuelle utberingar/avbøtande tiltak i forhold til funn i gjennomgangen Ikkje prissett, kostnad avheng av kva som ligg føre og kva arbeid som må gjerast. Montere tilbakeslagsventilar i leidningsnettet. Ikkje prissett, kostnad avheng av arbeidsomfang. Auke kapasitet på leidningsnettet (større pumper). Ikkje prissett, kostnad avheng av arbeidsomfang Nye tilbygg og nye utbyggingsområde Tilbygg må plasserast på areal fylt opp til kote 5 i sør og inntil 5,5 i nord for å unngå flaumpåverknad, og oppførast med konstruksjon mot grunn som er trygg i forhold til vassinntrenging for å hindre vassinntrenging som følgje av stigning i grunnvatn. Stigning i grunnvatn må vurderast i forhold til kringliggande terreng ved prosjektering. Kan legge til grunn ein kostnad på 200 kr/m3 utlagt og planert masse. Nye utbyggingsområder må fyllast opp til kote 5 i sør og inntil 5,5 Tilrådinga vil føre til at både nytt - 77 - AVBØTANDE TILTAK i nord for å unngå flaum, og oppførast med konstruksjon mot grunn som er trygg i forhold til vassinntrenging for å hindre vassinntrenging som følgje av stigning i grunnvatn. Stigning i grunnvatn må vurderast i forhold til kringliggande terreng ved prosjektering. Kostnad psykiatribygg bør hevast i høve kva som er prosjektert. Kan legge til grunn ein kostnad på 200 kr/m3 utlagt og planert masse. Nytt psykiatribygg Heving av grunnen til kote 5 vil bety ei heving i forhold til konseptskisse på om lag 0,5 m over eit areal på om lag 5000 m2, og gjev ein anslagsvis ein ekstra kostnad kring kr 500.000 for sjølve bygget. Dersom anna areal må hevast kjem dette i tillegg. Nye bygg og tilbygg vert bygd med vasstett konstruksjon opp til kote 5 i sør og kote 5,5 i nord. Ikkje prissett, må gjerast som ein del av prosjektering Overvatn Eksisterande bygg og vegar Vurdere kapasitet i eksisterande anlegg, og eventuelt oppgradere desse. Ikkje prissett, kostnad avheng av kva som ligg føre og kva arbeid som må gjerast. Moglege tilbygg/påbygg og nye utbyggingsområde : Ved prosjektering av nye bygg/tilbygg/påbygg må det vektleggast å finne system for overvasshandtering som ikkje vil være med å forsterke flaumproblematikken. Ikkje prissett, må gjerast som ein del av prosjektering Kvikkleire Påbygg: vurdere om eksisterande bygg er dimensjonert slik at det kan tole påbygg, og det må eventuelt gjerast tiltak knytt til dette. Ikkje prissett, må gjerast som ein del av prosjektering Nye byggeområde: Gjennomføre grunnundersøking før utbygging og prosjektere nye bygg i samsvar med funn i undersøkinga. Ikkje prissett, må gjerast som ein del av prosjektering - 78 - 8.5.6. A10 Fasadetiltak 8.5.6.1. Samandrag Skisseprosjektet for Førde sentralsjukehus beskriv mange tiltak i sykehusets bygningsmasse for å tilrettelegge planløsninger og areal for framtidens pasientbehandling. I tillegg beskriver skisseprosjektet oppgradering og fornying av tekniske anlegg og installasjoner ved sykehuset som er nødvendig for å tilfredsstille gjeldene forskriftskrav. Ved så omfattende ombygninger er det også krav om å vurdere og eventuell gjennomføre en energimessig oppgradering av ytterskallet til gjellende forskriftsnivå. Dagens sentrale bygningsmasse ved sentralsjukehuset er sammensatt. Sentralblokken fra 1979 fikk et påbygg på deler av lavblokken i 2001 og i 1991 sto et tilbygg for psykiatrien ferdig. Mens «påbygg2000» fremdeles fremstår som ny, viser den opprinnelige sentralblokken tydelige tegn på alder og slitasje. Siden sentralblokkens utførelse generelt er av høy kvalitet og robusthet er det kun få alvorlige skader som kan registreres. Det bygget som fremstår som dårligst og med de fleste problemer på ytterskallet er psykiatribygget. Taket måtte allerede skiftes samtidig med enkelte vinduer på grunn av lekkasje og metallkledningen ruster tydelig. Forandrende tiltak på eksisterende ytterskall kan ha flere mål: Fjerning av skader og lekkasjer Fornying og minimering av generell vedlikeholdsbehov Energimessig oppgradering mot varmetap eller kjøle-behov Forbedring av oppholds-kvaliteten i bygget Nødvendig ombygging på grunn av innvendige forandringer Estetisk forandring / fornying Alle disse temaer er relevante for tiltak ved bygningsmassen ved FSS. Det er et definert mål at bygningene skal oppdateres energimessig til å tilfredsstille forskriftskrav fra TEK10 på energi så langt det er mulig og hensiktsmessig. Tiltak må vurderes mot mulige kostnader / gevinster, generell gjennomførbarhet og i forhold til vernestatus av sentralblokken. Det må pekes på at forskriftskrav på energi er i forandring og at skjerpete krav kan være gjeldende når tiltak definert i denne konseptfasen skal gjennomføres. Tiltak må i så fall vurderes på nytt og kan resultere i kostnadsmessige konsekvenser. Dette må tas høyde for i usikkerhetsanalysen. Som grunnlag for valg av tiltak på ytterskall i konseptfasen har arbeidsgruppe A10 utarbeidet to rapporter som er vedlagt skisseprosjektet: Tilstandsregistrering Fasader Hovedbygg og Psykiatribygg – Tilstandsanalyse nivå 1 Arealplan FSS - Energivurdering Begge dokumenter foreslår mulige tiltak ut fra sin synsvinkel. Andre tiltak kommer i tillegg. Alle mulige tiltak ble vurdert og de mest hensiktsmessige valgt ut og tatt med i kostnadsestimatet for konseptfasen. Høgblokk: Utvendig etterisolering av tak og dekke over 3. etasje (utenfor tekniske rom) Delvis innvendig etterisolering (over vindusbånd og på kortsidene) Rengjøring, sikring og rehabilitering av alle betongelementer på fasaden - 79 - Utskifting av vindu i langsidene som ikke er allerede skiftet ut (østside etasje 4 – 7) Utskifting av alle vinduselementer med skyvedører på kortsidene (mot balkonger) Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran vindu på langsidene (duk i kasse) Mekanisk rengjøring av metalfasade og vinduer mot smuss fra betongelementer Lågblokk frå 1979 (inkl. teknisk bygg i sør): Utvendig etterisolering av alle opprinnelige tak Utskifting av 80% av alle opprinnelige vinduer, dører og porter (mht. vern) Rengjøring, sikring og rehabilitering av alle betongelementer på fasaden Rehabilitering og utbedring av alle plass-støpte yttervegger Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran utvalgte vindu på utsatte områder Mekanisk rengjøring av deler metalfasade og vinduer som ikke skiftes Påbygg 2000 Ny utvendig solavskjerming, motorstyrt, foran utvalgte glassfelt på utsatte områder Ingen flere tiltak Ombygg psykiatri (bygg 2 inkl. forbindelsesgang) Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger Utskifting av alle vinduer – nytt vindusraster / utbyggingsmodul Utskifting av metallfasadekledning og etterisolering Tilpasninger på parapet / gesims pga. ny fasade Ingen tiltak på tak Kostnadsestimatet for alle tiltak konkluderer med i underkant av 41 millioner kroner eksklusive merverdiavgift og rigg- og felleskostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Siden de fleste tiltak kan utføres uavhengig av hverandre kan kostnadsnivået etter hvert tilpasses med å utsette eller velge bort enkelte tiltak. 8.5.6.2. Tilstandsgrad utvendig betong, fasader og tak Bygningsmassen ved Førde sentralsjukehus er sammensatt. Sentralblokken fra 1979 fikk et påbygg på deler av lavblokken i 2001. Sentralblokkens eksteriør, parken og deler av interiør ble senere – i 2010 – tatt med il Landsverneplanen for Helsesektoren med vernestatus Verneklasse 1, fredning. Sykehuset har utarbeidet en forvaltningsplan for disse fredete områder. I tillegg omfatter konseptfasen også et tilbygg for psykiatrien som sto ferdig i 1991. Mens «påbygg2000» fra 2001 fremdeles fremstår som ny, viser sentralblokken fra 1979 og tilhørende teknisk sentral tydelige tegn på alder og slitasje. Siden sentralblokkens utførelse generelt er av høy kvalitet og robusthet er det kun få alvorlige skader som kan registreres. Det bygget som fremstår med dårligst tilstand og de fleste problemer på ytterskallet er psykiatribygget fra 1991. Her måtte taket og enkelte vinduer allerede skiftes på grunn av skader og lekkasjer som akutte tiltak. Som grunnlag for valg av tiltak på ytterskall i konseptfasen har arbeidsgruppe A10 utarbeidet en egen rapport med tilstandsanalyse, som er vedlagt skisseprosjektet: Tilstandsregistrering Fasader Hovedbygg og Psykiatribygg – Tilstandsanalyse nivå 1 - 80 - Rapporten er basert på befaringer og tidligere dokumentasjon tilgjengeliggjort av byggherren. Tilstandsrapporten anbefaler en del tiltak med hovedvekt på rehabilitering av eksisterende ytterskall. Angående detaljert dokumentasjon angående tilstand og tiltak henvises til dette vedlegget. 8.5.6.3. Vurdering av fasadetiltak I tillegg til tilstandsanalysen ble det utarbeidet en energivurdering for sentralblokken og bygg 2 som også er vedlagt skisseprosjektet. Notatet omhandler energiteknisk tilstand av bygget, avvik fra dagens forskriftskrav (TEK10) samt forslag til tiltak i samråd med bygningsfysikker, byggingeniør og arkitekt. Notatet inneholder også enkle energiberegninger. Energivurderingen foreslår tiltak i forhold til en energimessig oppgradering mot varmetap og kjølebehov og vurderer konsekvens for energibehov og driftskostnader. Teknisk forskrift (TEK10) kap. 14 til Plan- og bygningsloven omhandler krav til energieffektivitet. Minstekrav i forskrift (§14-5) skal uansett ikke fravikes. To alternative metoder kan benyttes for å oppfylle krav til energibruk iht. TEK 10 Kapittel 14. Enten kan man benytte energitiltaksmodellen (§14-3), hvor en rekke enkelttiltak må være tilfredsstilt, eller man kan benytte energirammemodellen (§14-4), hvor det stilles krav til maksimalt totalt netto energibehov for den aktuelle bygningstypen. Rammekravsberegningen tar hensyn til byggets form og jo mer komplisert form, jo vanskeligere er det å oppfylle rammekravet. Energikravene regnes oppfylt dersom netto energibehov for bygget ikke er større enn et fastsatt rammekrav. Energirammekravet for Sykehus er 300 kWh/m² (335 der hvor smittefare/forurensning forhindrer bruk av roterende varmegjenvinnere) Ved tilbygg, ombygging og totalrehabilitering gjelder i utgangspunktet alle energireglene (§14-3 eller 14-4 OG 14-5). Det er kun bygningsdelene som skal skiftes ut som må oppfylle kravene. For bygninger av antikvarisk verdi, gjelder reglene så langt det passer. TEK 15 er i en høringsprosess frem til mai 2015. Det er tidligst ventet at denne vil gjelde før 2017. Energikravene skjerpes tilnærmet passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Forventet energikrav for sykehus i TEK15-17 blir da ca. 186 kWh/m². Dette er ikke endelig avklart fra myndighetene og derfor er det her tatt utgangspunkt i dagens gjeldende forskrifter (TEK10). Men særlig for ombyggingstiltak i bygg 2 som ikke er underlagt vern kan skjerpete krav bli gjeldende. Dette må tas høyde for i usikkerhetsanalysen. På generelt grunnlag foreslås å vurdere følgende tiltak: Etterisolering av fasader med 200 mm tilleggsisolering, utvendig Etterisolering av takarealer med 300-400 mm isolering Utskifting av gamle vinduer Ny solskjerming, foran utsatte vindusflater Det ble også vurdert hvilke besparelser disse tiltak kunne bety for FSS. For detaljert dokumentasjon angående tiltak, beregninger og innsparingsmuligheter henvises til vedlegget. - 81 - 8.5.6.4. Tilhøve vurdert mot verneplan Som nevnt gjelder energikravene for bygninger med antikvarisk verdi kun så langt det passer. Samtidig er det betydelige innsparingsmuligheter ved en gjennomført energioppgradering. Med utgangspunkt i dagens energipriser i Norge er kompliserte, omfattende og kostbare energitiltak dog ikke «lønnsomme» eller selvfinansierende selv på lang sikt. Tiltak skulle derfor kun gjennomføres om også andre utløsende faktorer krever det eller om tiltak er forholdsvis enkel å gjennomføre. Vernestatus av eksteriøret til sentralblokken og teknisk sentral står imot en del sentrale tiltak vurdert i energivurderingen. Utvendig etterisolering for eksempel fører generelt til vesentlige forandringer på opprinnelige fasader. Dette strider generelt mot kjernen i hensynet i fredningen og mulige tiltak må vurderes nøye i forhold til utforming og helhet. Aktuelle alternativer er moderat innvendig etterisolering der dette er mulig, etterisolering på tak og utvendig etterisolering der den nye fasadeløsningen kan integreres i helheten og forenes med hensynet i vernet. Helse Førde har i 2013 utarbeidet en forvaltningsplan for sine fredete bygg og uteområder. Planen for Førde sentralsykehus omhandler en rekke av de foreslåtte løsningene og omtaler gjennomførbarhet, søknadsplikt og nødvendig prosess. Mange av de foreslåtte fasadetiltak som omtales nærmere i neste avsnitt kan utføres i tråd med løsninger skissert i forvaltningsplanen. Enkelte tiltak som foreslås for sentralblokken i denne konseptfasen krever dog en nærmere avklaring i forhold til bygningsmessig gjennomførbarhet og «verneverdig» utforming i en kommende prosjekteringsfase. Dette gjelder særlig: Utvendig etterisolering av plass-støpte yttervegger: Kan etterisolering og en ny fasadekledning med fibersementplater (som allerede delvis etablert ved «Påbygg 2000») utformes slik at fredningshensyn kan ivaretas? Ny solavskjerming (Zip-screen) på øst og vestside av høyblokken og deler av lavblokken. Utvendig monterte solskjemingsduk på rull (Zip-screen) i elokserte aluminiumskasser har veldig små dimensjoner og kan sansynligvis suppleres til den opprinnelige metallfasaden og foran vindusrammer av eloksert aluminium uten at helheten av den opprinnelige fasaden tar skade. Utvendig etterisolering på tak ved lavblokken. Lavblokken har i motsetning til høgblokken veldig lavt parapet. Etterisolering med flere titalls centimeter isolering vil føre til ny gesimsløsninger som må vurderes ift. vernehensyn. 8.5.6.5. Område Høgblokk Fasade Tilrådde løysingar Tiltak Poster / beskrivelse mengde enhet Innvendig etterisolering av metallfasade over vindusfelt 1100 m² Demontering eks. innvendig kledning evtl. for ombruk Etterisolering med ca 5 -10 cm isolasjon Remontering og tilpasning opprinnelig kledning Innvendig etterisolering av lukket metallfasade - kortside Demontering eks. innvendig kledning - 82 - 580 m² Område Tiltak Poster / beskrivelse mengde enhet Etterisolering med ca 10 cm isolasjon Nytt innvendig kledning/ påforingsvegg Rengjøring / sikring / rehabilitering betongelementer høyblokk 1670 m² Rengjøring / fjerning av mose og soppdannelser rehabilitering av enkelte skader Eventuell hydrophobering Utskifting av vindu på østsiden etasje 4 - 7 400 m² Skift av vindu og balkongdører ift. vern inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig Utskifting av vinduselementer på kortsidene etasje 4 - 8 300 m² Skift av vinduselement og balkongdører ift. vern inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig rehabilitering av enkelte skader i utvendig gulv / drenering Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på øst og vestside Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt 1000 m² Værstasjon inkl. kabling EL - Kursopplegg og strømforsyning Mekanisk rengjøring av hele metallfasaden 3550 m² mekanisk rengjøring mot utvasking fra betongelementer Dekke Utvendig etterisolering underside dekke over 3. etasje 600 m² Demontering eksisterende kledning for ombruk Etterisolering med ca 15 - 20 cm isolasjon Remontering og tilpasning opprinnelig kledning Tak Utvendig etterisolering tak på 8. etasje 1350 m² Demontering eksisterende taktetting og isolering Ny isolering med ca 40 cm trykkfast isolasjon Innvendig isolering parapet / nytt gesims-beslag Ny tetting inkl. gjennomføringer Lågblokk (1979) inkl. teknisk sentral Fasade Rengjøring / sikring / rehabilitering betongelementer lavblokk 2340 m² Rengjøring / fjerning av mose og soppdannelser rehabilitering av enkelte skader Eventuell hydrophobering Utskifting av vindu i vindusbånd i lavblokken (80%) etasje 0-2 1040 m² Skift av vindu og dører og porter ift. vern inkl. tilpasningsarbeider innvendig og utvendig Rehabilitering og utbedring av plass-støpte yttervegger 1660 m² rehabilitering av enkelte skader / avskallinger Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger 1660 m² Etterisolering med ca 10 - 20 cm isolasjon Ny utvendig kledning, fibersementplater Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på utvalgte områder Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt 600 m² EL - Kursopplegg og strømforsyning Mekanisk rengjøring av deler metalfasade / vindu som ikke skiftes - 83 - 500 m² Område Tiltak Poster / beskrivelse mengde enhet mekanisk rengjøring mot utvasking fra betongelementer Tak Utvendig etterisolering av tak på lavblokkens opprinnelige etasjer 4850 m² Demontering eksisterende taktetting og isolering Ny isolering med ca 40 cm trykkfast isolasjon nytt parapet / nytt gesims-beslag Ny tetting inkl. gjennomføringer Påbygg 2000 Fasade Ny solavskjerming (Zip-screen), motorstyrt på østside Duk i aluminiumkasse ift. vern, motorstyrt 150 m² EL - Kursopplegg og strømforsyning Ellers ingen tiltak Tak Ingen tiltak Ombygg psykiatri (bygg 2) inkl. forbindelsesgang Fasade Etterisolering og ny kledning på plass-støpte yttervegger 3500 m² 620 m² Etterisolering med ca 20 cm isolasjon etter TEK 10 Ny utvendig kledning, fibersementplater rehabilitering av enkelte skader Utskifting av vindu i vindusbånd - nytt vindusraster 650 m² Skift av vindu og dører i vindusbånd ift. TEK 10 Demontering glassfasade kantine og ny båndfasade Skift av vindu i forbindelsesgang solskjerming Utskifting av metallfasade og etterisolering 2450 m² Demontering dagens fasadekledning Etterisolering etter TEK 10 ny fasadekledning, utlekktete fibersementplater Tak Tiltak på tak ikke planlagt Parapet / gesims, tilpasninger, etc. pga. ny fasade 2100 m² 650 m Kostnadsestimatet for alle tiltak konkluderer med i underkant av 41 millioner kroner eksklusive merverdiavgift og rigg- og felleskostnader. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Siden de fleste tiltak kan utføres uavhengig av hverandre kan kostnadsnivået etter hvert tilpasses med å utsette eller velge bort enkelte tiltak. 8.5.7. Utstyr og utsmykning Utstyr er medtatt for supplering etter ombygging av funksjon for å få eit heilskapleg inntrykk. Det er lagt til grunn stor grad av gjenbruk. Utsmykning er medtatt i samsvare med gjeldande retninglinjer for dette i nybygg. For eksisterande bygg er det tenkt å nytte kunst som sjukehuset har frå det var nytt. med supperling gjennom bruksperiode,og kun mindre supplering etter behov. 8.5.7.1. Bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP) Hovedbygget skal ombyggast og oppgraderast. I arealplanen vil dette i liten grad medføre omplassering av tungt, medisinskteknisk utstyr. Tilrettelegging for nye MR-maskiner skjer i forkant av arealplanen, og er ferdig før oppstart av denne. Røntgen får same plassering som tidlegare, og - 84 - bygge og installasjonspåvirket utstyr (BIP) vil vere plassert som før. Generalisering av poliklinikkar og sengerom føreset bruk av meir flyttbart utstyr. Arealplanen tar inn behovet for sikker og avbrotsfri straumforsyning i dei områda som har behov for dette utfrå utstyrsbruk. Dette framgår av SPR under kapittel for elektro. Arealplan har tatt med å bygge digitaliserte operasjonsstover i operasjonsavdelinga. Desse stovene blir bygde som "rom i rommet" med brukartilkobling integrert i løysinga. Utstyr som er BIP er stort sett knytt til nybygg operasjon, gammakamera, dialyse vannrenseanlegg og tyngre laboratorieutstyr, dette er diskutert og ivaretatt i Teknisk gruppe A8 i prosjektet. Teknisk utstyr som autoklaver, vaskemaskiner og liknande i til dømes i sterilsentral er ivareteke under dei ulike tekniske fagområda. 8.5.7.2. Medisinskteknisk utstyr (MTU) MTU-behovet er sett i samanheng med avdelingane sine behov også med tanke på trendar og utviklingstrekk samt utstyres alder og tilstand. Ein del av dette utstyret må gjenskaffast ut frå naturleg utskiftingstakt uavhengig kva alternativ ein går for. Ein har hatt fokus på standardisering av utstyrsparken der det er mogelig, på denne måten oppnår vi positive synergieffektar knytt til driftskostnadar, brukargrensesnitt og pasientsikkerheit. For å stette framtidige forventa krav til dokumentasjon, bildeoverføring og lagring av bilder og video frå operasjonstuene bør ein satse på digitale stuer med mest mogelig integrerte løysingar knytt til kommunikasjon og datafangst, samt styring av lys, dører m.m. Dei fleste nybygg og rehabliteringsprosjekt vi kjenner til vel ein digitale løysing på operasjonsstuene. Dette vil ivareta dokumentasjonskrava på ein god måte og gjere det lettare å oppretthalde dei strenge hygienekrava i ei operasjonstue. Vidare vil det betre logistikk og pasientflyt. For å få ein effektiv pasientbehandling og god pasientflyt på sengepostar og poliklinikkar, er det viktig å tenkje mobilitet og standardisering av utstyrsparken der det er mogelig Har her hatt fokus på mest mulig standardisering av basis og volum-utstyr som t.d. sprøytepumper og volumpumper. Klinisk avdelinger er avhengig av raske analyseresultat for optimal pasientbehandling. Både krav om raske analyseresultat og forventa auke i prøvevolum gjer at det er nødvendig å automatisere fleire prosessar frå prøvetaking til prøvearkivering innan laboratoriemiljøet. Automasjon er først og fremst viktig ved Førde sentralsjukehus. Førde har så pass stort prøvevolum at det er viktig å få etablert ein jamn prøveflyt og føreseielege svartider. For Lærdal og Nordfjord er utvida automasjon mindre viktig, men der må det vere utstyr som er 100 % kompatibelt med Førde, sidan analysesvar blir lagt i same pasientjournal. 8.5.7.3. IKT-utstyr (IKT) Generelt: Eksisterande IKT-utstyr som PC-ar og skjermar blir regelmessig bytta ut som ein del av drifta. Ved innføring av nye løysningar som krev nytt IKT-utstyr gjerast det som regel med eigne investeringsmidlar. - 85 - I dag er ulike typar rom utstyrt med ulike typar IKT-utstyr. Kostnadsdrivaren i kalkylen for IKT-utstyr er i all hovudsak tal nye rom. Pasientvarslingsystem/-anlegg, telesentralsystem og infrastrukturen framgår i kapittel 8.2.11 – Sykesignalanlegg , i 8.2.10 – Telefoni og i 8.2.12 – Data/spredenett/fordelere. Grunnlag og føresetnad: Det er ein stadig utvikling innanfor IKT-utstyr, og ein kan sjå ei utvikling frå å nytte tradisjonelle stasjonære PC-ar til meir mobile løysningar. Ein konsekvens av dette er behovet for eit betre trådlaust nett. Utstyret vil bli meir integrert i kvarandre, og bruk av sjølv- og fjernbetjening vil auke. Det er variasjon på korleis og i kor stor grad legar, sjukepleiarar og helsepersonell generelt brukar digitale verkty. Men målet er å kunne leggje forholda til rette på ein god, praktisk, sikker og tidssparande måte slik at flest mogeleg nyttar utstyret som igjen bidrar til effektivisering, og fleire kan få behandling i tide. Utstyret vi bruker i dag, gjennomgår kontinuerlig ein periodisk utskifting/oppgradering, slik at det til ein kvar tid skal være oppdatert med tanke på maskinvare og programvare. Tryggleik har høgste prioritet, i tillegg skal det være lett tilgjengeleg og intuitivt å nytte. IKT-utstyr PC-ar og PC-utstyr Dei fleste tilsette har tilgang til PC og Helse Førde har omkring 1800 aktive PC-ar. Både dei og tilhøyrande PC-utstyr blir regelmessig bytta ut som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkylen. IKT-utstyr på kontor Alle kontor er i dag utstyrt med fasttelefon. IKT-utstyr utover dette er det den tilsette som tek med seg. I kalkylen er tal nye kontor brukt i berekninga. IKT-utstyr på behandlingsrom Alle behandlingsrom er utstyrt med ein stasjonær PC og tilhøyrande PC-utstyr. Behandlingsromma har og fasttelefon. I kalkylen er tal nye behandlingsrom brukt i berekninga. IKT-utstyr på pasientrom (sengepost) Pasientromma har i liten grad IKT-utstyr i dag. IKT-utstyr på møterom Møteromma er som oftast utstyrt med stasjonær PC, prosjektor, lerret og videostudio løysing. Type utstyr kan variere ut frå størrelsen på møterommet. I kalkylen er tal nye møterom brukt i berekninga. TV / Infoskjermar TV / Infoskjermar blir i all hovudsak nytta for syning av program og informasjon til pasientar/pårørande. I kalkylen er tal nye venteareal for pasientar/pårørande brukt i berekninga. Aktive nettverkskomponentar Aktive nettverkskomponentar er utstyr som trengs for at maskinvare kan kommunisere saman, som til dømes ein switch eller basestasjonar for trådlaust nettverk. Aktive nettverkskomponentar inngår ikkje i kalkylen. Dette sidan kapasiteten ikkje er direkte påverka av ein ombygging. - 86 - Det trådlause nettet byggjast ut i perioden 2015-2019. Dette gjerast med eigne investeringsmidlar. Dette må på plass no for å understøtte behovet for mobilt utstyr som skal nytte KULE-løysningane. Pasientvarslingsanlegg Syner her til kapittel 8.2.11 – Sykesignalanlegg. Tele / Mobilnett Fasttelefonar og mobiltelefonar blir kjøpt og bytta som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkylen. Nett for DECT telefonar er etablert på Førde sentralsjukehus. Etter kvart vil personsøkarar bli erstatta av DECT-telefonar. Mobildekninga i bygga våre varierer. Det er ein dialog med teleleverandør i forbindelse med planlegging for mobildekning ved byggeprosjektet. Det er ein utfordring som må løysast både i forbindelse med dekning og finansiering. Uavhengig kva ein brukar mobilnettet til i framtida. Det er viktig med god dekning overalt, slik at mobiltelefoni blir ei fullverdig reserveløysing. Sjølvbetjeningsautomatar I tida framover er det et ynskje om at pasientar kan bli meir sjølvbetjente. I dag finnes det løysingar som gjer at pasienten kan sjekke inn og sjekke ut av sjukehuset. Behovet for ein betjent luke vil bli mindre og ein kan spare både areal og frigjere ressursar. Innføring av ei slik løysing vil gjerast som ein del av eit regionalt prosjekt i Helse Vest med eigne investeringsmidlar. Nødnett Nytt nødnett er under innføring i Helse Vest. Nødvendig IKT-utstyr for bruk av nødnettet blir kjøpt og bytta som ein del av drifta og inngår ikkje i kalkyen. 8.5.7.4. Laust inventar og utstyr (INV) Laust utstyr er kalkulert med normal standard for ulike romtypar basert på erfaringstal. Prisane er oppgjevne pr. nettoareal. Fast inventar inngår i kalkylepost «2 - Bygg». Det er medteke nytt laust inventar for kategoriane «Tung ombygging» og «Nybygg». Elles er det ikkje medrekna utskifting av inventar, men gjenbruk av eksisterande utstyr. Under denne utstyrskalkyla inngår t.d.: - Bord, stolar og oppbevaring til kontor, møterom, sengerom og behandlarrom - Møblar til pause-/venterom - Garnityr til bad/toalett Sykehusteknisk inventar som senger, undersøkelsesbenker, traller o.l. er forutsett inkludert i post 9.1 «Større medisinskteknisk utstyr» eller 9.2 «Mindre medisinskteknisk utstyr». 8.5.7.5. Kunst og utsmykning Det er krav om kunstnarleg utsmykking av nybygg for helseføremål (Kjelde: Retningslinjer for kunstordning for statlige bygg, fastsatt 29.01.2009). Normalt budsjett for helsebygg er 0,75 % av byggekostnad. Kunstnarleg utsmykking skal gjennomførast etter prosedyrar fastlagt av KORO (Kunst i Offentlige Rom). Oppstart av prosessen bør vere i forprosjektfasen for å sikre relevante diskusjonar om integrering av kunsten i utforming av bygg og uteområde. Det skal òg leggast vekt på - 87 - brukarmedverknad i gjennomføringa. I samband med kunstnarleg utsmykking stiller KORO med sekretariat og ekspertise. I samband med ombygging er der ikkje krav om kunstnarleg utsmykking. Dette er heller ikkje medteke i kalkyla. 8.5.8. Utbyggings etapper og framdrift Arealplanen er delt inn i ulike utbyggingsetapper som langt på veg samsvarer med Møllerplanen i Idefasen. Når arbeida med Arealplanen kjem igang, er Bygg Aust ferdigstilt med rokadeareal for ombygging i 2. og 3. etasje. Vidare bygger ein ut nytt psykiatribygg, 0-plan for å avlaste eksiserande areal til vidare ombygging. Sterilsentral og operasjon blir vidare priortert for å kunne frigje deler av sine areal til andre funksjonar i ombyggingsplanen. Dess større areal ein bygger om i kvar etappe, dess meir vil ein påvirke drifta i omårdet. Etappeplanen må difor detaljerast ytterlegare i dei ulike etasjane i neste fase. 8.5.8.1. Utbyggingsetappar I store trekk er utbyggingsetappane planlagt med nybygg først for å frigjere areal som ein kan flytte inn i og slik frigjere areal til ombygging og avlastningsareal. I neste omgang har VVS-faget vore styrande i forhold til prioritering av ombygging. For å unngå mest mogeleg provisorier for å oppretthalde drift, er det ønskeleg å bygge om/rehabilitere dei område som skal forsynast frå foreslegne nye tekniske rom i austre del, deretter operasjon,som også er tenkt forsynt frå nye tekniske rom. Ved etablering av nye anlegg i desse områda, vil ein kunne avlaste anlegga i teknisk etasje plan 3, og frigjere plass til nye anlegg, som kan etablerast i forbindelse med ombygging av areala i plan 0-2 under og rundt høgblokka. På denne måten er tanken at ein kan klare å dele opp anlegga i teknisk etasje plan 3 best muleg med omsyn på ombyggingsetappene, avdelingane og brannseksjoneringa. Høgblokka er foreløpig vurdert til å avlaste med forsyning frå 3. etasje og oppover. Her kan ein og bruke nye tekniske sjakter som midlertidige føringsvegar. Gult viser planlegging og blått byggeperiode. Etappeplan Arealplan FSS 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Nybygg plan 0 UPS og redundant forsyning Nybygg barne psykiatri Nybygg voksen psykiatri, dag og døgn Nybygg kontorareal, manglande dekning kontor Sjukehotell ombygd psykiatri Administrasjon ombygd psykiatri Fasade ombygd psykiatri Omstr. plan 0, gard., MTA, BHJ, varemottak, sengevask, tekn. drift Omstruk 1.etg. Akutt, poliklinikkar, radiologi Tredje etasje med nye tekniske areal - 88 - 2 etg; dagkir, smertepol, kontor opr., lab. Operasjon nybygg Sengepost inkl. gynekologi- og fødepol Fasade Høgblokk Fasade lågblokk 1979 Fasade påbygg 2000 Tilpasning Bygg Aust Etappekostnadar og ekstra rigg Oppgradering av uteområde Opsjon - Ny Psykiatri-korridor/kobling UPH 8.5.8.2. Midlertidige tiltak Framdriftsplanen legg opp til å starte prosjektet med nybygg psykiatri og påbygg i 0-plan og operasjon. Ein kan slik flytte over i dei nye areala og frigjere areal i eksisterande bygg for ombygging. Det er og under planlegging nytt bygg «bygg Aust» for kommunale helsetenester, og i dette bygget er det sett av 2 etasjer på tilsaman ca. 1200 m2, som er planlagt nytta til sjukehusfunksjonar. Når desse areala står ferdige, vil ein flytte ut funksjonar av sjukehuset inn i dei nye lokala, og slik frigjere areal til ombygging. Som hovedprinsipp er det meininga å flytte ut den endelege funksjonen, men unntaksvis vil ein kunne bruke desse areala som mellombelse avlastningsareal. Som eksempel vil ein for sengepost i høgblokk, få flytta ut dagens pasienthotell og ein del poliklinikkar. Frigjorte areal kan brukast som avlastningsareal utan å få vesentlege ekstra kostnader som følgje av dette. Ein vil og truleg måtte leige brakker for å flytte ut funksjonar midlertidig som ein ikkje får plassert på annan måte. Det er fordelaktig å bygge om større område i sjukehuset for å gjere driftsulempene minst mogeleg. Tekniske tiltak med midlertidige ventilasjon, varme og straumforsyning ved utkobling av område vil medføre kostnader i prosjeket. Brannsikring under ombygging må ivaretakast, og transportvegar for bygningsmateriell må etablerast. Detaljering av løysing må arbeidast vidare med i forprosjekt. 8.5.8.3. Drift under utbygging Gjennomføring av arealplanen må ta tilstrekkeleg omsyn til sjukehusdrifta, og dette vil avgrense kor store areal ein kan bygge om per etappe. Samtidig vil det vere ein fordel å ta ut større område for ombygging for å redusere problem med støy, støv og transport frå byggeplass. Tilgang til avlastningsareal inne i sjukehuset vil avhjelpe frigjering av areal. Vi har nedanfor skissert løysingar for hovudfunksjonane på sjukehuset. I tillegg til omsyn til produksjon på sjukehuset, er det viktig å ivareta informasjonsbehov både for tilsette og brukarar. God planlegging oppimot drift er eit avgjerande suksesskriterie, og må ytterlegare detaljerast i neste fase. Poliklinikkrom er i dag kombinert med kontorfunksjon for lege. Ved å flytte ut kontorfunksjon til avlastningsareal, vil mange av desse romma kunne gjerast generelle og kunne brukast med langt større fleksibilitet og effektiv utnytting enn i dag. Ein vil slik utvide kapasitet i eksisterande rom, og slik avhjelpe kapasitetsbehov under ombygging. Sengepostar vil bli avlasta med at pasienthotellet flyttar inn i eksisterande psykiatribygg (nytt sykehotell). Denne fløyen blir slik frigjort til avlastningsareal for sengepost-funksjon. Etablering av observasjonspost i 1.etasje vil og avhjelpe kapasitetsbehovet på sengepost, slik at ein kan frigjere tilstrekkeleg areal til ombygging. - 89 - Ombygging av operasjon startar med tilbygg av to nye stover med tilhøyrande areal. Deretter flyttar ein over funksjon, og tar vidare to stover om gangen til alle er ferdigstilte. Sterilsentral må byggast i same fase sidan det er føresett at denne tar større andel av aktiviteten som i dag blir utført lokalt i operasjonsavdelinga, og dermed treng større areal både til lagring og produksjon. Dagkirurgi overtar areal frå operasjon, og kan flytte inn aktivitet i ombygde areal som operasjon har flytta ut av. God planlegging og styring av tilgang på operasjonstover er viktig for å kunne oppretthalde aktivitet under ombygging. I periodar kan ein måtte redusere aktivitet medan ombygging pågår. Spesielt krevjande ombygging med omsyn til drifta, kan og alternativt leggast til periodar med planlagt låg produksjon. Det kan og unntaksvis vere periodar der ein må tilpasse produksjonen på grunn av ombygging. 8.5.9. Prosjektkostnad Tabellen under syner kostnaden ved dei ulike etappane og for alternativ 1 totalt. Etappe nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Etappe- og delprosjektbeskrivelse Nybygg plan 0 UPS og redundant forsyning Nybygg barne psykiatri Nybygg voksen psykiatri, dag og døgn Opsjon - Nybygg kontorareal over BUP (utgår frå prosjektet) Sykehotell ombygd psykiatri Administrasjon ombygd psykiatri Fasade ombygd psykiatri Omstruktering plan 0, garderober, varemottak, sengevask, teknisk drift Omstrukturering 1.etg. Akutt, poliklinikkar, radiologi Tredje etasje Andre etasje; dagkirurgi, smertepoliklinikk, kontor opersjon, laboratorie Operasjon nybygg (skal dette inn i nullalternativet?) Sengepost inkl. gynekologi- og føde-pliklinikk Fasade Høgblokk Fasade lågblokk 1979 Fasade påbygg 2000 Tilpasning Bygg Aust Etappekostnadar og ekstra rigg Oppgradering av uteområde Opsjon - Ny Psykiatri-kooridor og kobling UPH SUM Invistering inkl MTU 71 186 134 895 131 295 265 848 7 067 13 759 16 724 70 262 199 551 56 584 131 010 70 896 107 291 20 746 32 870 392 5 229 8 610 8 151 4 328 1 356 694 Se og Vegsund sin rapport på ITbase, "Oppsummering og kalkyle og arealgrunnlag.pdf". http://helsefordeprosjekt.com/ArealplanFSS/ITBase/dRofus/rapporter - 90 -
![Organisasjonskart_HNT [Kompatibilitetsmodus]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004582203_1-bd98a7e3ada35ed72ddde42ab53d6025-250x500.png)
© Copyright 2024