1. No category

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN
Arkivsak-dok.
Saksbehandler
13/02421-140
John Trygve Lundeby
Behandles av
Kommuneplankomiteen
Bystyret
Møtedato
11.06.2015
16.06.2015
Kommuneplan for Sandnes 2015-2030. Sluttbehandling og
egengodkjenning.
1. SAKEN GJELDER
Sandnes bystyret vedtok i sak 54/14 den 29.4.2014 å legge forslaget til
revisjon av kommuneplan for Sandnes 2015-2030, inkludert revisjon av
miljøplan og kommunedelplan for sentrum, ut til offentlig ettersyn med
høringsfrist 18.6.2014. Fristen ble senere utvidet til 20.8.14 av hensyn til
behandling i Rogaland fylkeskommune. Resultatene etter høringen ble
behandlet av Kommuneplankomiteen høsten 2014. I medhold av delegert
fullmakt fra bystyret (sak 5/15) besluttet Kommuneplankomiteen å
iverksette en oppfølgende begrenset høring i perioden 26.3. – 12.5.2015.
Etter avsluttede høringer var det klart at det ville være behov for mekling.
Bystyrets oppnevnte Meklingsutvalg trådt i kraft og mekling ble
gjennomført med Fylkesmann og Rogaland fylkeskommune den
19.5.2015. I mekling ble det oppnådd enighet om alle
innsigelsespunktene. Resultatet som Meklingsutvalget anbefaler til
bystyret innebærer dermed at ingen saker oversendes til
Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.
Med grunnlag i det foreliggende resultatet etter avsluttet høringer og
meklinger, fremmer rådmannen i denne saken sin innstilling til bystyret
om sluttbehandling og egengodkjenning av Kommuneplan for Sandnes
2015-2030.
2.
OPPSUMMERING AV TIDLIGERE BEHANDLING OG
MEDVIRKNING
2.1 Politiske beslutningssaker – begrenset revisjon av
kommuneplan 2015-2030
Bystyret 29.5. 2012, sak 52/12: Mandat, organisering og fremdrift for
begrenset revisjon
1
Bystyret 20.11. 2012, sak 150/12: Forslag til Planprogram med
høring i perioden 20.11.2012 – 10.1.2013
Bystyret 29.1. 2013, sak 16/130: Fastsetter Planprogrammet
Bystyret 22.10.2013, sak 104/13: Fremdriftsplan revideres, omprioritering
innenfor ramme.
Bystyret 11.2.2014, sak 6/14:
Sandnes øst
Justert fremdriftsplan, innarbeiding av
Bystyret 29.4.2014, sak 54/14:
Forslaget til revidert Kommuneplan for
Sandnes 2015-2030 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 5.5. –
18.6.2014(senere utvidet til 20.8.d.å)
KPK 23.3.2015, sak 5/15:
26.3. – 12.5.2015
Utleggelse tilleggshøring. Høringsperiode
KPK 11.6.2015:
Behandler endelig resultat etter høringer og
mekling, og avgir innstilling om endelig plangodkjenning til bystyret
Bystyret 16.6.2015:
Sluttbehandling og endelig egengodkjenning
av kommuneplan for Sandnes 2015-2030
2.2 Medvirkning og høring i planprosessen
Særskilt medvirkning av barn og unge i planutformingen som er
gjennomført:
 Fremtidsverksted for ungdom ble avholdt som del av
medvirkningsarbeidet i planutformingen. Resultatene er samlet i egen
rapport.
 Barn og unges bystyre hadde utforming av kommuneplanen som eget
tema i 2014.
 Sandnes Unge bystyret ble involvert i arbeidsgrupper under
planutformingen.
Resultatene fra medvirkningsprosessen er revidert kapittel 2. Barn og
Unge mener i kommuneplanens Samfunnsdel, samt konkrete innspill som
er innarbeidet i de respektive kapitlene i Samfunnsdelen.
Følgende medvirkningsmøter er gjennomført under høringene:
 Bydelsvise møter: 5 folkemøter er gjennomført og samtlige bydeler
er omfattet.
 Åpen dag: avholdt både i hovedhøringen og begrenset høring, begge
i bystyresalen
2

Folkemøter: avholdt både i hovedhøring og begrenset høring. Særlig
fokus på bussveikorridor.
Medvirkningsopplegget ble annonsert i papiravisen og på nett, i tillegg ble
det til hovedhøringen utarbeidet en informasjonsbrosjyre som ble
fulldistribuert til alle innbyggere i kommunen. Brosjyren inneholdt dato og
tidspunkt for oppsatte møte, samt kort om revisjonsprosessen og hvordan
gi innspill til planen. Høringsmøtene har vært lagt opp med tidsramme på
to timer, og hvor det har vært tilstrebet at halvdelen av tiden skulle være
for deltakerne til dialog/spørsmål om planforslaget. Deltakelsen har vært
særlig stor på folkemøtene. De 3 representantene fra
Kommuneplankomiteen som ble oppnevnt som arbeidsutvalg (senere
medlemmer av Meklingsutvalget) har deltatt i møtene og har hatt en aktiv
rolle.
Tilsvarende har det vært gjennomført et stort antall administrative
drøftingsmøter med regionale myndigheter. Knyttet til utarbeidelse av
underlag for byutviklingsretning Sandnes øst er det også blitt avholdt en
rekke administrative arbeidsmøter med Rogaland fylkeskommune og
Statens vegvesen. Under hovedhøring (august 2014)ble det også
gjennomført politiske forhandlinger mellom Meklingsutvalget og et
oppnevnt forhandlingsutvalg fra Rogaland fylkeskommune. Fra dette
arbeidet ble det utarbeidet en enighetsprotokoll som lå til grunn for
Fylkesutvalgets behandling av forslag til ny kommuneplan for Sandnes.
3. HOVEDGREP KOMMUNEPLAN FOR SANDNES 2015- 2030
3.1 Samfunnsdel
Kommuneplanrevisjonen skulle i henhold til planprogrammet være
begrenset. En omfattende endring av Samfunnsdelen er ikke prioritert.
Strukturen er strammet noe opp og kapittel 2 Barn og unge er revidert i
samarbeid med Sandnes Unge bystyret. Kap 5 Arealstrategi er
videreutviklet for å tydeliggjøre sammenhenger mellom
samfunnsutviklingsmål, arealstrategi og prioriterte byutviklingsakser, og
behov for teknisk og sosial infrastruktur. Det er definert en prioritert
byutviklingsakse langs høyverdig kollektivtrase på strekningen Forus/
Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst. Samtidig prioriteres konsentrert
byvekst tilknyttet Jærbanens holdeplasser. I kapitlet for øvrig
sammenfattes en kortfattet status – og strategibeskrivelse for ulike tema
som håndteres i kommuneplanens arealdel (kart og bestemmelser og
retningslinjer), eksempelvis bolig, næring, transportinfrastruktur,
folkehelse, tjenesteyting, idrettsanlegg og grøntstruktur.
I dette kapittelet er også rammeverk til strategi for fritidsbebyggelse
innarbeidet. Et sentralt politisk grep i kapittel om arealstrategi var bystyrets
ønske om økt satsing i Riska bydel. Måltall for boligvekst ble økt fra 25 til 50
3
pr år for bydelen og dette har også fått innvirkning i størrelsen på nye
utbyggingsområder som er lagt ut.
Sandnes øst er omtalt i eget og nytt kapittel 6 som beskriver hovedprinsipper
og mål for byutviklingsretning.
I hovedhøring ble det spilt inn noen konkrete innspill til Samfunnsdelen. De
endringene som er tatt inn er markert med rød skrift.
3.2 Arealdelen – kart og bestemmelser
Samfunnsdelens beskrivelse av visjoner, mål og ønsket utvikling i
planperioden, skal gjennom arealdelen konkretiseres og gjøres juridisk
forpliktende. Kommuneplanens arealdel er oppdatert med utgangspunkt i
resultat etter høringene som er gjennomført, og nå til slutt avholdt
mekling. En tydelig satsing på byutviklingsstrategi langs
hovedkollektivakser er konkret vist gjennom nye arealformål, samt
hensynssoner med tilhørende bestemmelser som legger opp til
transformasjon og fortetting langs denne aksen. Avklaring av
bussveikorridor fra Kvadrat til Sandnes sentrum og videre til Vatnekrossen
har vært viktig oppgave for denne revisjonen. Rekkefølgebestemmelser
tilsier at utbygging langs byutviklingsaksen Forus/Lura- Sandnes sentrumSandnes øst skal ha prioritet i perioden. Nye utbyggingsområder er
vurdert opp mot nærhet til denne aksen. I tillegg har revidert
kommuneplan en tydelig satsing på Riska bydel.
Et helt sentralt grep i kommuneplankart som nå ligger til sluttbehandling
er utleggelse av byutviklingsretning Sandnes øst. Det er blitt utarbeidet
tunge underlagsrapporter i løpet av revisjonsprosessen, og selv om kun
fase 1 Vatnekrossen er tenkt realisert i denne planperioden, vises hele
byutviklingsretningen med formål i plankart. Dette for å gi forutsigbarhet
for videre planlegging. Med endelig kommuneplanvedtak kan områdeplan
for Vatnekrossen(fase 1) starte opp.
Avklaring av bussveikorridor og innlemming av Sandnes øst har utløst
tunge utredningskrav og bidratt til å utsette fremdriften i
kommuneplanrevisjonen.
Bestemmelsene er gjennomgått med tanke på forenkling, spissing og økt
styringsrelevans. Arbeidet er gjort i tett dialog med regionale myndigheter
og interne forvaltningsenheter. Regionalplanens retningslinjer er tatt inn.
Ytterligere forbedring av bestemmelsene til kommuneplanen vil være
sentral oppgave også i neste revisjon. Endringer som er gjort etter
begrenset tilleggshøring, blant annet som resultat av mekling, er
innarbeidet med rød skrift i bestemmelseshefte.
4
Av kartet fremgår framtidig areal (hovedkartet) med elleve temakart:
 Sandnesmarkå
 Kulturmiljø/kulturminner
 Parkeringssoner
 Kjerneområde landbruk
 Støysoner
 Fare- og sikringssoner
 Kollektivtraseer
 Byutviklingsakse
 Kollektivakse med influensområde
 Hovedsykkelnett
 Restriksjonssone Stavanger lufthavn
4. INNSPILL OG INNSIGELSER
4.1 Uttalelser fra private, andre og interne utvalg og
resultatenheter
Et omfattende medvirkningsopplegg, med distribusjon av
informasjonsbrosjyre til alle husstander, folkemøter og enkel tilgang til å
avgi uttaler elektronisk, har resultert i svært mange innspill til denne
kommuneplanrevisjonen. Tema som bussvei og ny stadion har vekket et
engasjement i befolkningen, samtidig som utleggelse av Sandnes øst har
gjort revisjonsarbeidet mer krevende enn forutsatt gjennom flere tunge
oppfølgingsoppgaver fra regionale myndigheter. I hovedhøringen alene
mottok Sandnes kommune over 200 uttaler til planforslaget. En stor del
av disse gjaldt innspill til bussveikorridor.
Kommuneplankomiteen behandlet i møter i august og september 2014 de
mottatte uttalelsene etter avsluttet hovedhøring. Endringer og innspill
som komiteens flertall vedtok å innarbeide i tillegg ble lagt ut på ny
begrenset høring. Dette fremgår av vedlegg til sak om ny begrenset
høring(5/15).
Vedlagt denne saken(vedlegg 1) følger oppsummeringstabell hvor
mottatte uttalelser etter ny begrenset høring, er oppsummert. Hver enkelt
uttalelse er behandlet og rådmannens tilrådning fremgår i kolonnen til
høyre i tabellen. Rådmannens kommentarer som fremgår i vedlegg 1, er
en del av samlet beslutningsunderlag for bystyrets vedtak om
egengodkjenning av kommuneplanen.
4.2 Offentlige instanser – innsigelser og faglige råd
Etter hovedhøringen forelå det uttalelser fra flere offentlige instanser,
utover Fylkesmannen og fylkeskommunen. Flere av disse hadde også
innsigelser til kommuneplanforslaget. Gjennom oppfølgende
arbeid(herunder supplert utredningsmateriale for Sandnes øst og bussvei)
og endringer fremmet i den begrensede høringen, var flere av
innsigelsene løst. Kommuneplankomiteen valgte å ta ut flere store
5
utbyggingsområder som hadde møtt innsigelse, samtidig som enkelte
konfliktfylte forslag ble opprettholdt i den begrensede høringen. Politisk
ønsket man da å drøfte disse nærmere i mekling. Enkelte av de faglige
rådene som ble fremmet ble hensyntatt og innarbeidet i forslaget (kart og
bestemmelser) som ble lagt ut på begrenset høring.
Etter begrenset tilleggshøring gjensto i overkant av 10 innsigelsestema.
Disse ble gjenstand for mekling. Resultat og anbefaling etter mekling
følger i pkt 5. under.
5. MEKLINGSPROSESSEN OG RESULTATENE
5.1. Meklingsprosessen
I forkant av meklingsprosessen deltok Sandnes kommune i ett
drøftingsmøte på administrativt nivå for nødvendige avklaringer med
Fylkesmannen. Nyttig informasjon ble utvekslet og agenda for
meklingsmøte dagen etter ble satt. Det ble også enighet om å foreslå i
meklingen at innsigelser knyttet til bestemmelser kunne avklares
administrativt i etterkant av mekling. Under høringen var det i tillegg
gjennomført en tett dialog med Kulturmyndigheten i fylket for å løse
administrative innsigelser som var fremmet. Til meklingsmøtet var det
enighet om løsninger som tilsa at de administrative innsigelsene kunne
trekkes.
Mekling ble gjennomført 19. mai. Meklingsmøtene ble ledet av
Fylkesmannen og foruten Fylkesmannen møtte Rogaland fylkeskommune
(politisk og administrativ deltakelse) sammen med kommunens
Meklingsutvalg og representanter fra administrasjonen.
5.2 Meklingsresultatene
Under følger en gjennomgang av innsigelser med resultat etter mekling:
Bestemmelser: §§ 1.13.1, 1.15.2.1, 2.6.3, 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3, 3.1.5,
3.2.1 og 7. Fylkesmannen fremmet innsigelser til flere bestemmelser i
tilleggshøring. I drøftingsmøte i forkant av mekling ble det arbeidet med
tekniske/juridiske justeringer av innsigelsene. Løsningene ble skissert i
meklingen, og det ble enighet om at det skulle arbeides videre
administrativt med disse justeringene, slik at innsigelsene kunne trekkes.
Endelig løsning etter administrativ drøfting:
§ 1.13.1 – 16 m2 MFUA gjeld bare i Sandnes sentrum
§ 1.15.2.1 – tabellen blir endret for å gi bedre oversikt og retningslinje om
samlet planlegging av parkering blir gjort om til bestemmelse
§ 2.6.2 – formuleringen blir endret slik at det samsvarer med enighet i
drøftingsmøte av 10.03.15
§ 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3 – blir knyttet til boligformål og justert slik at det
samsvarer med plan- og bygningsloven
6
§ 3.1.5 – bestemmelsen blir justert slik at de n samsvar er med plan - og
bygningsloven
§ 3.2.1 – tallet på handelsareal blir fjern et og avklart i reguleringsplan
§ 7 – bestemmelsen juster e s slik at det samsvar e r med enighe t knytt et til
gjeld e nde kommuneplan
Mangl e nde bestemmelser
for Ga19, Trf8, Trf9
Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse til nye
transformasjonsområder
lagt ut i tilleggshøring pga manglende definering
av arealformål. Kommunen frem met løs n ingsforslag for områda GA19
Hove , Trf 8 Hoveveien , Trf9 Midtbergmyra om at område ne skal
planlegg e s med b olig /næring og at an delen bolig skal avklar e s i
reguleringsplan. Det ble enighet mellom FK og kommunen om denne
løs n ing en .
Langsiktig
grense for landbruk
Fylkesma nnen fremmet innsigelse til manglende justering av langsiktig
grense landbruk. I mekling ble det enighet om å innarbeide følgende
retningslinje i kommuneplanen:
«Retningslin j e langsiktig grense landbruk Vatneli og Austrått (Au22):
Vatneli og Austrått (A u22) skal disponer e s varig som LNF- område.
Langsiktig grense for landbruk skal justere s langs byggeområde t ved
Austrått (gamle Skaravei) og i Vatneli ved Vatnelivegen i vest og
Lutsivegen i sør, ved neste rullering av kommuneplanen.»
Boligområder:
Se 13 Troneshaugen
Innsigelse fra fylkesmannen knyttet til statlig retningslinje for barn og
unge og krav om erstatningsareal. Det ble enighet i mekling om at halve
arealet blir lagt ut til boligformål , og at det blir lagt inn bestemmelse som
skal sikre opparbeid else og tilgjeng elighet til friområdet på Troneshaugen.
Feltnavn
Område
Se13
Trones haugen
Sentrum
Forslag
høring
Begrenset
Meklingsresultat
Ha 11 Gramstad
Innsigelse fra både fylkesmann og fylkeskommune knyttet til rekkefølge i
utbygging, vedtatt byutviklingsakse og samordnet areal/transport
7
vurderinger. Det ble enighet i mekling o m at arealet tas ut av
kommuneplanen og blir vurdert på nytt ved neste rulleri ng . Området skal
da sees i sam me nheng med vid e re utvikling av Daleområdet.
Ho16, Ho17, Ho18 og Ho19 Hommersåk
Innsigelse fra fylkesmannen knyttet til samlet utbygging i Hommersåk og
krav om konsentrasjon langs sentrumsområder og kollektivårer. Det ble
enighet i mekling o m at det skal legg es til rette for å bygg e 50 b oliger i
året på Hommerså k. Ho18 og Ho19 blir videreført som fo reslått, og
arealst ørrelse på Ho16/Ho17 blir drøftet nær mere fram til bystyrets
behandling av kommuneplanen. Resultat etter adm inistrativ drøfting er at
rådmannen foreslår å justere Ho16 med ca 20 daa og Ho17 med ca
halvparten av arealet. Justeringen er foreslått i dialog med Sandnes
Tomteselskap som skal utvikle arealene.
Feltnavn
Område
Ho 16 og
Ho 17
Hommersåk
Forslag
høring
Begrenset
Meklingsresultat
Næringsområde:
HaN2 Vatne
Innsigelse fra fylkesmannen grunnet konflikt med LNF formål. Det ble
enighet i mekling om at f o reslått næringsareal tas ut av kommuneplanen,
og at eventuell vid e reutvikling av v irksomhet skjer gjennom at det blir
utarbeid et reguleringsplan. Fylkesmannen er med i vid e re dialog med
Sandnes kommune og Kronen gard for å få e n konkret avklaring på
eventuelle tilgrens e nde arealbehov for v irksomheten .
HoN6 Bjellandsletta
Innsigelse fr a fylkesmannen grunnet konflikt med LNF formål. Det ble
enighet i mekling o m å beholde arealet nærmest veien. A realet mot øst på
Bjellandsletta blir tatt ut av kommuneplanen og vurdert i fram mot neste
rullering. Det blir lagt inn som føring i kommuneplane n sine bestemmelser
at arealet blir planlagt for næringskategori 3.
8
Feltnavn
Område
HoN6
Bjelland,
Hommersåk
Forslag
høring
Begrenset
Meklingsresultat
LuN14 Westco
Innsigelse fra fylkesmann og fylkeskommune grunnet konflikt med
langsiktig grense landbruk. Det ble enighet i mekling om at arealet tas ut
av kommuneplanen, og at det blir s a tt i gang en prosess med sikte på å
optimalisere arealbruken i området, der også a realbehovet for Westco
søk e s løst i området. Det skal avklar e s om dette kan lø se s inn e nfor
dagens reguleringsplan.
SvN4 Torsteinsfjellet
Innsigelse fra fylkesmannen grunnet landskapsvirkning.
Det ble enighet i
mekling om at utvidelsen SvN4 tas ut, og at arrondering utover
arealf o rmål i kommuneplan for Torsteinsfjellet vurder e s nær me re i
reguleringsplan.
Småbåthamn
og fritidsbustad:
HøF1 Apalstø, HøF2 Foreholmen, HøF3 Engjavika/Bergsagel,
HøF4
Dreggjavik/Bergsagel
og HøF5 Breivik . Innsigelse fra fylkeskom mune(alle)
og fylkesmann (HøF2,HøF3 og HøF5). Det ble enighet i mekling om at
kommunen tar ut fo reslåtte område r til fritidsb ebyggelse og småbåtha vn,
og at dette blir vurdert i e n he lhetlig plan for fritids bebyggelse og
tilhør e nde anlegg.
Administrative
innsigelser
knytt et til kulturminner:
Fylkeskommunen hadde ved kulturavdelingen 3 administrative innsigelser
til revidert plankart og bestemmelser. Løsning på disse ble drøftet og
akseptert i forkant av mekling. Meklingsprotokollen
ble supplert med
følgend e formulering: Dei administrative motsegnene knytt til
kulturminner frå fylkeskommunen faller ifrå med utgangspunkt i
løysingsforlaget sendt frå Sandnes kommune til fylkeskommunen
18.05.2015.
Ann et :
Fylkeskommunen påpekte i mekling at det er viktig at kommunen sikr e r
det volumet som det har vært enighet om på Vatne (Sandnes øst fase 1),
jfr behandling i Fylkesutvalget , og at dette ikke blir redusert.
9
Rådmannen vil bemerke at det ikke er lagt inn nye forutsetninger eller
forslag om mindre antall boliger for Vatne 1. Størrelsen på arealene til
senterområdet, kombinert bebyggelse og anlegg m.m ligger fast. Antall
boliger skal ligge innenfor rammene av Regionalplan og vil bli fulgt opp i
det videre planarbeidet.
Rådmannen vil fremheve at kommunen v/meklingsutvalget har vist stor
fleksibilitet med sikte på å finne kompromissløsninger som var akseptable
for alle parter. Det har resultert i et meklingsresultat der ingen saker
trenger å få sin avklaring i departementet, men blir løst lokalt.
Meklingsutvalget tilrår at meklingsprotokollen godkjennes ihht til
resultat som fremgår.
6. Rådmannens vurderinger og konklusjon
Rådmannen mener Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 er et helhetlig
planforslag som oppfyller sentrale målsetninger i Regionalplan, møter nye
arealbehov og hvor arealdelen løser strategiene i Samfunnsdelen på en
god måte. Rådmannen må samtidig erkjenne at det som var tenkt som en
begrenset kommuneplanrevisjon, endte opp svært ressurskrevende og
med flere utsettelser av dato for sluttbehandling. En viktig årsak til dette
ligger i motstand fra regionale myndigheter til å legge ut
byutviklingsretning Sandnes øst i denne revisjonen. Pålegg om nye
utredninger og krav til dokumentasjon har ført til at Sandnes kommune
har vært nødt til å strekke seg svært langt ressursmessig for å få dette i
land. At nylig vedtatt Regionalplan er i utakt1 med Bypakken som skal
finansiere infrastruktur i regionen, har gjort arbeidet med Sandnes øst
svært krevende.
Sandnes øst
Sandnes kommune har gjennom prosessen med revisjon av kommuneplan
2015-2030 vært tro mot Regionalplanen. Overordna myndigheter er
tilsynelatende opptatt av at utbygging østover i Sandnes prioriteres høyt,
men rådmannen registrerer at fylkesadministrasjonen og Statens
vegvesen har argumentert hardt mot en videre utlegging av fase 2 og 3
nå. Når det nå har lykkes å få Sandnes øst inn i juridisk bindende plankart
er det på tross av svært tydelige faglige råd fra disse. I uttalelser til
planforslaget er det pekt på trafikale konsekvensene av storstilt utbygging
i Sandnes øst(fase 2 og 3), med en underliggende frykt for at
byutviklingsretningen ikke vil oppnå ønsket reisemiddelfordeling med høy
kollektivandel, sykkel og gange. Det blir vist til statlige føringer om
kompakt byutvikling og betvilt at utbyggingen vil kunne oppnå nasjonale
målsetninger.
1
Inkonsistens i hva som er pekt ut som utviklingsretning i Regionalplan og hvor det er
bevilget midler til transportinfrastruktur, eks Sandnes øst.
10
Som svar på dette viser rådmannen til foreslått løsning med gradvis
innfasing av fase 1 Vatnekrossen på en måte som bygger opp under
høyverdig kollektiv og som legger opp til endrede reisemiddelvaner. I
revidert planforslag legges til grunn en videreutvikling av fase 2 og 3 etter
2032 og med utgangspunkt i høye ambisjoner for kollektivandeler og god
bokvalitet i utbyggingsområdene. Rådmannen vektlegger at disponeringen
av fase 2 og 3 i denne revisjonen vil være viktig for å kunne starte den
videre planleggingen, og med det gjøre mer detaljerte vurderinger av
byutviklingsretningen. Det vises også til kr 50 millioner som er avsatt i
vedtatt bypakke for å utrede transportløsninger for fase 2 og 3.
Rådmannen erkjenner at det gjenstår et krevende planarbeid for
byutviklingsretningen, blant annet med å tilrettelegge for ønskede
målsetninger knyttet til reisemiddelfordeling, gode boområder og veiing av
ulike konflikter i det som nå er pekt ut som utbyggingsområder. Videre
planarbeid for fase 2 og 3 må vise hvordan man klarer å oppnå
målsetninger som er satt for byutviklingsretningen.
Bussvei
Et annet sentralt tema i denne revisjonen er klargjøring av
bussveifremføring fra Kvadrat, gjennom sentrum til Vatnekrossen. Bussvei
2020 prosjektet skal være fullført helt frem til Vatne sommeren 2021 og
betydningen av å avklare korridorvalg mellom Kvadrat og sentrum er blitt
løftet frem gjennom hele revisjonen. Med utgangspunkt i foregående
utredninger har planforslaget pekt på to aktuelle korridoralternativ, over
Varatun eller via Strandgata. Bussveien er det enkelttema som har skapt
mest debatt og engasjement i denne kommuneplanrevisjonen. Nærmere
500 har deltatt på folkemøter om tema.
Etter hovedhøring ble det av regionale myndigheter etterspurt grundigere
analyser av gjennomførbarhet for Strandgata-alternativet. Dette er blitt
levert og lå til grunn for begrenset høring. Politisk her det blitt fremført at
endelig korridorvalg skal gjøres når begge alternativene er tilstrekkelig
utredet og begge er hørt på nytt gjennom tilleggshøring.
Rådmannen erkjenner at valg av korridor for bussvei ikke er en enkel
beslutning. Begge alternativene har sine styrker og svakheter, ingen
skiller seg klart ut som foretrukket alternativ. Varatun-alternativet har
skapt mest debatt på grunnlag av konfliktnivå mot naboer og grønne
interesser i Stangelandsområdet. Strandgata ble lenge ansett som uegnet
pga trange gateløp, verneverdig bebyggelse, lite utviklingspotensial og
krevende teknisk infrastruktur. Disse forholdene blir nå pekt på som
håndterbare og Rogaland fylkeskommune anmoder i sin høringsuttale
kommunen å velge Strandgatakorridoren. Statens vegvesen er også
positiv til dette korridorvalget.
Plansjefen i Sandnes har i sin uttale valgt å poengtere at det er et
betydelig byutviklingspotensial (utbygging-/transformasjonsområder)
11
langs Varatun- korridoren og flere viktig målepunkt(skoler, idrettsanlegg).
I sin sammenstilling av alternativene løfter planavdelingen også frem
tema som fremkommelighet for bussen, konsekvenser for stenging av
Strandgata, teknisk infrastruktur, forhold til kulturminner og sykkel, samt
trafikkavvikling og utfordringer knyttet til havnevirksomheten langs
Strandgata. Summen av disse forholdene taler etter plansjefens vurdering
for å velge Varatun-korridoren. Rådmannen er enig i at den offentlige
debatten i liten grad har fanget opp det byutviklingspotensialet og de
fortrinn som ligger i Varatun- korridoren. Det presiseres også at Oalsgata
vil bli berørt uansett korridorvalg.
I tilleggshøring og supplert konsekvensvurdering av bussveikorridor har
rådmannen ikke konkludert ift anbefaling av den ene eller andre
korridoren. Som det ble pekt på i saksutredningen til tilleggshøringen har
det vært krevende å håndtere korridorvalget fordi mange av
konsekvensene ikke vil bli tydelige før man går i gang med
detaljregulering av trasse. Både Varatun- alternativet og ikke minst
Strandgata- alternativet har uavklarte forhold ved seg som
kommuneplanen ikke kan gi svar på. Eksempel på dette er kostnad, antall
hus som blir berørt, overordnet trafikkhåndtering, tekniske løsninger,
veibredde m.m. Det har vært avgjørende for rådmannen å få avklart
gjennom arbeidsmøter med regionale myndigheter, og gjennom høring, at
planforslaget slik det foreligger er godt nok utredet til å foreta et
korridorvalg på kommuneplannivå. Regionale myndigheter bekreftet
gjennom tilleggshøringen at begge korridorene er gjennomførbare og
tilstrekkelig utredet. Rådmannen anser derfor at det nå er opp til bystyret
i Sandnes å veie ulike hensyn opp mot hverandre og fatte en beslutning.
For detaljer om korridorene henvises det til Supplert konsekvensvurdering
for lokalisering av bussveikorridor som var del av underlag i
tilleggshøringen.
Rådmannen bemerker at det er lagt inn en føring når det gjelder korridor
over Strandgata. Velges denne korridoren skal den i siste strekket inn mot
Ruten legges via Langgata- St. Olavsgate. Presiseringen ble gitt i forkant
av tilleggshøringen for å møte den usikkerheten som ligger i at
bussveitrassen legges gjennom utbyggingsområder som er under
planlegging og/eller i ferd med å realiseres. Rådmannen er opptatt av at
bussveien må føres frem på byens premisser og at pågående prosjekter i
minst mulig grad blir berørt/stanset. Båndleggingssoner må reduseres så
mye som mulig, samtidig som det er viktig å skape nødvendig
forutsigbarhet for fremføringen av bussvei. Rådmannen vil justere kart og
hensynssoner i tråd med bystyrets vedtak i saken.
Andre planer
Kommunedelplan for Sandnes Sentrum fulgte opprinnelig samme
fremdriftsplan som kommuneplanen. Etter hovedhøring ble det likevel
klart at det var hensiktsmessig å avvente kommuneplanbehandlingens
avklaringer knyttet til bussvei og Sandnes øst før sentrumsplanen ble
12
sluttført. Sentrumsplanen får trolig sin sluttbehandling til høsten.
Miljøplanen sluttbehandles nå sammen med kommuneplanen. Det samme
gjør Kommunedelplan for kollektivtrasse fra Sandnes sentrum til
Vatnekrossen, da denne legger helt sentral premisser for fremføring av
bussvei til Vatne og utvikling av fase 1 i Sandnes øst.
OPPSUMMERING
Rådmannen har all grunn til å være tilfreds med det arbeidet som er gjort
for revisjon av kommuneplanen for perioden 2015-2030. Det har vært en
krevende men god prosess, med direkte involvering av store deler av
administrasjonen og av politikerne i kommuneplankomiteen. Det er
produsert et godt utredningsmateriale som underbygger de valg som er
foreslått. Medvirkningsprosessen har vært omfattende og har medført at
mange er blitt interessert i planen og har sendt inn kommentarer og
innspill til revisjonen både under utlegging av planprogrammet og av selve
planen.
Rådmannen anbefaler Bystyret å vedta Kommuneplan for Sandnes 20152030 med tilhørende dokumenter i samsvar med meklingsresultatet.
Resultat av mekling tilsier at ingen saker trenger å få sin avklaring i
departementet. Det er positivt og gir større forutsigbarhet i planleggingen.
Med bakgrunn i innskjerping i ny plan- og bygningslov om dokumentasjon
(krav om konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse), frarår
rådmannen at Bystyret foreslår nye endringer i arealbruken/
bestemmelsene nå i sluttbehandlingen. Det vil medføre at planen må
legges ut på ny høring. Alternativet for Bystyret er å gi slike forslag som
styringssignaler til oppfølging av planen og eventuelt oppdrag til neste
revisjon.
Foreliggende dokumenter er foreløpige utkast, hva gjelder layout og
”finpuss”. I sluttfasen er fokuset lagt på å følge opp de formelle kravene
etter meklingsprosessen. Endelig korrekturlesing og layout vil først bli
foretatt i endelig utgave etter Bystyrets behandling.
Forslag til vedtak:
1.
Bystyret godkjenner resultat fra mekling avholdt 19. mai 2015, jfr
meklingsprotokoll.
2.
Bystyret godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 1115 Kommuneplan for Sandnes 2015-2030, med følgende
dokumenter: Samfunnsdelen datert 03.06.15, arealplankartet datert
03.06.15 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, datert
03.06.15.
13
3a.
Bystyret velger bussveikorridor Varatun og ber rådmannen
innarbeide nødvendige justeringer i plankart som følge av
korridorvalg.
Alternativt:
3b.
Bystyret velger bussveikorridor Strandgata og ber rådmannen
innarbeide nødvendige justeringer i plankart som følge av
korridorvalg.
4.
Kommuneplanens arealdel med utfyllende bestemmelser gis
rettsvirkning i medhold av plan- og bygningslovens § 11-15.
Rådmannen i Sandnes, 04.06.2015
Bodil Sivertsen
rådmann
Kristin Barvik
kommunaldirektør
Vedlegg:
Vedlegg 2. Protokoll fra meklingsmøte 19.5.15.pdf
Vedlegg 3. Samfunnsdel Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert
03.06.15.doc
Vedlegg 4. Plankart Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert
03.06.15.pdf
Vedlegg 5. Temakart Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert
11.03.15.pdf
Vedlegg 6. Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplan for Sandnes
2015-2030 datert 03.06.15.docx
Vedlegg 1. Merknader mottatt i tilleggshøring av Kommuneplan for
Sandnes 2015-2030.pdf
Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk
godkjenning.
14