Saksframlegg sluttbehandling
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. Saksbehandler 13/02421-140 John Trygve Lundeby Behandles av Kommuneplankomiteen Bystyret Møtedato 11.06.2015 16.06.2015 Kommuneplan for Sandnes 2015-2030. Sluttbehandling og egengodkjenning. 1. SAKEN GJELDER Sandnes bystyret vedtok i sak 54/14 den 29.4.2014 å legge forslaget til revisjon av kommuneplan for Sandnes 2015-2030, inkludert revisjon av miljøplan og kommunedelplan for sentrum, ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 18.6.2014. Fristen ble senere utvidet til 20.8.14 av hensyn til behandling i Rogaland fylkeskommune. Resultatene etter høringen ble behandlet av Kommuneplankomiteen høsten 2014. I medhold av delegert fullmakt fra bystyret (sak 5/15) besluttet Kommuneplankomiteen å iverksette en oppfølgende begrenset høring i perioden 26.3. – 12.5.2015. Etter avsluttede høringer var det klart at det ville være behov for mekling. Bystyrets oppnevnte Meklingsutvalg trådt i kraft og mekling ble gjennomført med Fylkesmann og Rogaland fylkeskommune den 19.5.2015. I mekling ble det oppnådd enighet om alle innsigelsespunktene. Resultatet som Meklingsutvalget anbefaler til bystyret innebærer dermed at ingen saker oversendes til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Med grunnlag i det foreliggende resultatet etter avsluttet høringer og meklinger, fremmer rådmannen i denne saken sin innstilling til bystyret om sluttbehandling og egengodkjenning av Kommuneplan for Sandnes 2015-2030. 2. OPPSUMMERING AV TIDLIGERE BEHANDLING OG MEDVIRKNING 2.1 Politiske beslutningssaker – begrenset revisjon av kommuneplan 2015-2030 Bystyret 29.5. 2012, sak 52/12: Mandat, organisering og fremdrift for begrenset revisjon 1 Bystyret 20.11. 2012, sak 150/12: Forslag til Planprogram med høring i perioden 20.11.2012 – 10.1.2013 Bystyret 29.1. 2013, sak 16/130: Fastsetter Planprogrammet Bystyret 22.10.2013, sak 104/13: Fremdriftsplan revideres, omprioritering innenfor ramme. Bystyret 11.2.2014, sak 6/14: Sandnes øst Justert fremdriftsplan, innarbeiding av Bystyret 29.4.2014, sak 54/14: Forslaget til revidert Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 5.5. – 18.6.2014(senere utvidet til 20.8.d.å) KPK 23.3.2015, sak 5/15: 26.3. – 12.5.2015 Utleggelse tilleggshøring. Høringsperiode KPK 11.6.2015: Behandler endelig resultat etter høringer og mekling, og avgir innstilling om endelig plangodkjenning til bystyret Bystyret 16.6.2015: Sluttbehandling og endelig egengodkjenning av kommuneplan for Sandnes 2015-2030 2.2 Medvirkning og høring i planprosessen Særskilt medvirkning av barn og unge i planutformingen som er gjennomført: Fremtidsverksted for ungdom ble avholdt som del av medvirkningsarbeidet i planutformingen. Resultatene er samlet i egen rapport. Barn og unges bystyre hadde utforming av kommuneplanen som eget tema i 2014. Sandnes Unge bystyret ble involvert i arbeidsgrupper under planutformingen. Resultatene fra medvirkningsprosessen er revidert kapittel 2. Barn og Unge mener i kommuneplanens Samfunnsdel, samt konkrete innspill som er innarbeidet i de respektive kapitlene i Samfunnsdelen. Følgende medvirkningsmøter er gjennomført under høringene: Bydelsvise møter: 5 folkemøter er gjennomført og samtlige bydeler er omfattet. Åpen dag: avholdt både i hovedhøringen og begrenset høring, begge i bystyresalen 2 Folkemøter: avholdt både i hovedhøring og begrenset høring. Særlig fokus på bussveikorridor. Medvirkningsopplegget ble annonsert i papiravisen og på nett, i tillegg ble det til hovedhøringen utarbeidet en informasjonsbrosjyre som ble fulldistribuert til alle innbyggere i kommunen. Brosjyren inneholdt dato og tidspunkt for oppsatte møte, samt kort om revisjonsprosessen og hvordan gi innspill til planen. Høringsmøtene har vært lagt opp med tidsramme på to timer, og hvor det har vært tilstrebet at halvdelen av tiden skulle være for deltakerne til dialog/spørsmål om planforslaget. Deltakelsen har vært særlig stor på folkemøtene. De 3 representantene fra Kommuneplankomiteen som ble oppnevnt som arbeidsutvalg (senere medlemmer av Meklingsutvalget) har deltatt i møtene og har hatt en aktiv rolle. Tilsvarende har det vært gjennomført et stort antall administrative drøftingsmøter med regionale myndigheter. Knyttet til utarbeidelse av underlag for byutviklingsretning Sandnes øst er det også blitt avholdt en rekke administrative arbeidsmøter med Rogaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Under hovedhøring (august 2014)ble det også gjennomført politiske forhandlinger mellom Meklingsutvalget og et oppnevnt forhandlingsutvalg fra Rogaland fylkeskommune. Fra dette arbeidet ble det utarbeidet en enighetsprotokoll som lå til grunn for Fylkesutvalgets behandling av forslag til ny kommuneplan for Sandnes. 3. HOVEDGREP KOMMUNEPLAN FOR SANDNES 2015- 2030 3.1 Samfunnsdel Kommuneplanrevisjonen skulle i henhold til planprogrammet være begrenset. En omfattende endring av Samfunnsdelen er ikke prioritert. Strukturen er strammet noe opp og kapittel 2 Barn og unge er revidert i samarbeid med Sandnes Unge bystyret. Kap 5 Arealstrategi er videreutviklet for å tydeliggjøre sammenhenger mellom samfunnsutviklingsmål, arealstrategi og prioriterte byutviklingsakser, og behov for teknisk og sosial infrastruktur. Det er definert en prioritert byutviklingsakse langs høyverdig kollektivtrase på strekningen Forus/ Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst. Samtidig prioriteres konsentrert byvekst tilknyttet Jærbanens holdeplasser. I kapitlet for øvrig sammenfattes en kortfattet status – og strategibeskrivelse for ulike tema som håndteres i kommuneplanens arealdel (kart og bestemmelser og retningslinjer), eksempelvis bolig, næring, transportinfrastruktur, folkehelse, tjenesteyting, idrettsanlegg og grøntstruktur. I dette kapittelet er også rammeverk til strategi for fritidsbebyggelse innarbeidet. Et sentralt politisk grep i kapittel om arealstrategi var bystyrets ønske om økt satsing i Riska bydel. Måltall for boligvekst ble økt fra 25 til 50 3 pr år for bydelen og dette har også fått innvirkning i størrelsen på nye utbyggingsområder som er lagt ut. Sandnes øst er omtalt i eget og nytt kapittel 6 som beskriver hovedprinsipper og mål for byutviklingsretning. I hovedhøring ble det spilt inn noen konkrete innspill til Samfunnsdelen. De endringene som er tatt inn er markert med rød skrift. 3.2 Arealdelen – kart og bestemmelser Samfunnsdelens beskrivelse av visjoner, mål og ønsket utvikling i planperioden, skal gjennom arealdelen konkretiseres og gjøres juridisk forpliktende. Kommuneplanens arealdel er oppdatert med utgangspunkt i resultat etter høringene som er gjennomført, og nå til slutt avholdt mekling. En tydelig satsing på byutviklingsstrategi langs hovedkollektivakser er konkret vist gjennom nye arealformål, samt hensynssoner med tilhørende bestemmelser som legger opp til transformasjon og fortetting langs denne aksen. Avklaring av bussveikorridor fra Kvadrat til Sandnes sentrum og videre til Vatnekrossen har vært viktig oppgave for denne revisjonen. Rekkefølgebestemmelser tilsier at utbygging langs byutviklingsaksen Forus/Lura- Sandnes sentrumSandnes øst skal ha prioritet i perioden. Nye utbyggingsområder er vurdert opp mot nærhet til denne aksen. I tillegg har revidert kommuneplan en tydelig satsing på Riska bydel. Et helt sentralt grep i kommuneplankart som nå ligger til sluttbehandling er utleggelse av byutviklingsretning Sandnes øst. Det er blitt utarbeidet tunge underlagsrapporter i løpet av revisjonsprosessen, og selv om kun fase 1 Vatnekrossen er tenkt realisert i denne planperioden, vises hele byutviklingsretningen med formål i plankart. Dette for å gi forutsigbarhet for videre planlegging. Med endelig kommuneplanvedtak kan områdeplan for Vatnekrossen(fase 1) starte opp. Avklaring av bussveikorridor og innlemming av Sandnes øst har utløst tunge utredningskrav og bidratt til å utsette fremdriften i kommuneplanrevisjonen. Bestemmelsene er gjennomgått med tanke på forenkling, spissing og økt styringsrelevans. Arbeidet er gjort i tett dialog med regionale myndigheter og interne forvaltningsenheter. Regionalplanens retningslinjer er tatt inn. Ytterligere forbedring av bestemmelsene til kommuneplanen vil være sentral oppgave også i neste revisjon. Endringer som er gjort etter begrenset tilleggshøring, blant annet som resultat av mekling, er innarbeidet med rød skrift i bestemmelseshefte. 4 Av kartet fremgår framtidig areal (hovedkartet) med elleve temakart: Sandnesmarkå Kulturmiljø/kulturminner Parkeringssoner Kjerneområde landbruk Støysoner Fare- og sikringssoner Kollektivtraseer Byutviklingsakse Kollektivakse med influensområde Hovedsykkelnett Restriksjonssone Stavanger lufthavn 4. INNSPILL OG INNSIGELSER 4.1 Uttalelser fra private, andre og interne utvalg og resultatenheter Et omfattende medvirkningsopplegg, med distribusjon av informasjonsbrosjyre til alle husstander, folkemøter og enkel tilgang til å avgi uttaler elektronisk, har resultert i svært mange innspill til denne kommuneplanrevisjonen. Tema som bussvei og ny stadion har vekket et engasjement i befolkningen, samtidig som utleggelse av Sandnes øst har gjort revisjonsarbeidet mer krevende enn forutsatt gjennom flere tunge oppfølgingsoppgaver fra regionale myndigheter. I hovedhøringen alene mottok Sandnes kommune over 200 uttaler til planforslaget. En stor del av disse gjaldt innspill til bussveikorridor. Kommuneplankomiteen behandlet i møter i august og september 2014 de mottatte uttalelsene etter avsluttet hovedhøring. Endringer og innspill som komiteens flertall vedtok å innarbeide i tillegg ble lagt ut på ny begrenset høring. Dette fremgår av vedlegg til sak om ny begrenset høring(5/15). Vedlagt denne saken(vedlegg 1) følger oppsummeringstabell hvor mottatte uttalelser etter ny begrenset høring, er oppsummert. Hver enkelt uttalelse er behandlet og rådmannens tilrådning fremgår i kolonnen til høyre i tabellen. Rådmannens kommentarer som fremgår i vedlegg 1, er en del av samlet beslutningsunderlag for bystyrets vedtak om egengodkjenning av kommuneplanen. 4.2 Offentlige instanser – innsigelser og faglige råd Etter hovedhøringen forelå det uttalelser fra flere offentlige instanser, utover Fylkesmannen og fylkeskommunen. Flere av disse hadde også innsigelser til kommuneplanforslaget. Gjennom oppfølgende arbeid(herunder supplert utredningsmateriale for Sandnes øst og bussvei) og endringer fremmet i den begrensede høringen, var flere av innsigelsene løst. Kommuneplankomiteen valgte å ta ut flere store 5 utbyggingsområder som hadde møtt innsigelse, samtidig som enkelte konfliktfylte forslag ble opprettholdt i den begrensede høringen. Politisk ønsket man da å drøfte disse nærmere i mekling. Enkelte av de faglige rådene som ble fremmet ble hensyntatt og innarbeidet i forslaget (kart og bestemmelser) som ble lagt ut på begrenset høring. Etter begrenset tilleggshøring gjensto i overkant av 10 innsigelsestema. Disse ble gjenstand for mekling. Resultat og anbefaling etter mekling følger i pkt 5. under. 5. MEKLINGSPROSESSEN OG RESULTATENE 5.1. Meklingsprosessen I forkant av meklingsprosessen deltok Sandnes kommune i ett drøftingsmøte på administrativt nivå for nødvendige avklaringer med Fylkesmannen. Nyttig informasjon ble utvekslet og agenda for meklingsmøte dagen etter ble satt. Det ble også enighet om å foreslå i meklingen at innsigelser knyttet til bestemmelser kunne avklares administrativt i etterkant av mekling. Under høringen var det i tillegg gjennomført en tett dialog med Kulturmyndigheten i fylket for å løse administrative innsigelser som var fremmet. Til meklingsmøtet var det enighet om løsninger som tilsa at de administrative innsigelsene kunne trekkes. Mekling ble gjennomført 19. mai. Meklingsmøtene ble ledet av Fylkesmannen og foruten Fylkesmannen møtte Rogaland fylkeskommune (politisk og administrativ deltakelse) sammen med kommunens Meklingsutvalg og representanter fra administrasjonen. 5.2 Meklingsresultatene Under følger en gjennomgang av innsigelser med resultat etter mekling: Bestemmelser: §§ 1.13.1, 1.15.2.1, 2.6.3, 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3, 3.1.5, 3.2.1 og 7. Fylkesmannen fremmet innsigelser til flere bestemmelser i tilleggshøring. I drøftingsmøte i forkant av mekling ble det arbeidet med tekniske/juridiske justeringer av innsigelsene. Løsningene ble skissert i meklingen, og det ble enighet om at det skulle arbeides videre administrativt med disse justeringene, slik at innsigelsene kunne trekkes. Endelig løsning etter administrativ drøfting: § 1.13.1 – 16 m2 MFUA gjeld bare i Sandnes sentrum § 1.15.2.1 – tabellen blir endret for å gi bedre oversikt og retningslinje om samlet planlegging av parkering blir gjort om til bestemmelse § 2.6.2 – formuleringen blir endret slik at det samsvarer med enighet i drøftingsmøte av 10.03.15 § 3.1.1, 3.1.2, 3.1.3 – blir knyttet til boligformål og justert slik at det samsvarer med plan- og bygningsloven 6 § 3.1.5 – bestemmelsen blir justert slik at de n samsvar er med plan - og bygningsloven § 3.2.1 – tallet på handelsareal blir fjern et og avklart i reguleringsplan § 7 – bestemmelsen juster e s slik at det samsvar e r med enighe t knytt et til gjeld e nde kommuneplan Mangl e nde bestemmelser for Ga19, Trf8, Trf9 Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelse til nye transformasjonsområder lagt ut i tilleggshøring pga manglende definering av arealformål. Kommunen frem met løs n ingsforslag for områda GA19 Hove , Trf 8 Hoveveien , Trf9 Midtbergmyra om at område ne skal planlegg e s med b olig /næring og at an delen bolig skal avklar e s i reguleringsplan. Det ble enighet mellom FK og kommunen om denne løs n ing en . Langsiktig grense for landbruk Fylkesma nnen fremmet innsigelse til manglende justering av langsiktig grense landbruk. I mekling ble det enighet om å innarbeide følgende retningslinje i kommuneplanen: «Retningslin j e langsiktig grense landbruk Vatneli og Austrått (Au22): Vatneli og Austrått (A u22) skal disponer e s varig som LNF- område. Langsiktig grense for landbruk skal justere s langs byggeområde t ved Austrått (gamle Skaravei) og i Vatneli ved Vatnelivegen i vest og Lutsivegen i sør, ved neste rullering av kommuneplanen.» Boligområder: Se 13 Troneshaugen Innsigelse fra fylkesmannen knyttet til statlig retningslinje for barn og unge og krav om erstatningsareal. Det ble enighet i mekling om at halve arealet blir lagt ut til boligformål , og at det blir lagt inn bestemmelse som skal sikre opparbeid else og tilgjeng elighet til friområdet på Troneshaugen. Feltnavn Område Se13 Trones haugen Sentrum Forslag høring Begrenset Meklingsresultat Ha 11 Gramstad Innsigelse fra både fylkesmann og fylkeskommune knyttet til rekkefølge i utbygging, vedtatt byutviklingsakse og samordnet areal/transport 7 vurderinger. Det ble enighet i mekling o m at arealet tas ut av kommuneplanen og blir vurdert på nytt ved neste rulleri ng . Området skal da sees i sam me nheng med vid e re utvikling av Daleområdet. Ho16, Ho17, Ho18 og Ho19 Hommersåk Innsigelse fra fylkesmannen knyttet til samlet utbygging i Hommersåk og krav om konsentrasjon langs sentrumsområder og kollektivårer. Det ble enighet i mekling o m at det skal legg es til rette for å bygg e 50 b oliger i året på Hommerså k. Ho18 og Ho19 blir videreført som fo reslått, og arealst ørrelse på Ho16/Ho17 blir drøftet nær mere fram til bystyrets behandling av kommuneplanen. Resultat etter adm inistrativ drøfting er at rådmannen foreslår å justere Ho16 med ca 20 daa og Ho17 med ca halvparten av arealet. Justeringen er foreslått i dialog med Sandnes Tomteselskap som skal utvikle arealene. Feltnavn Område Ho 16 og Ho 17 Hommersåk Forslag høring Begrenset Meklingsresultat Næringsområde: HaN2 Vatne Innsigelse fra fylkesmannen grunnet konflikt med LNF formål. Det ble enighet i mekling om at f o reslått næringsareal tas ut av kommuneplanen, og at eventuell vid e reutvikling av v irksomhet skjer gjennom at det blir utarbeid et reguleringsplan. Fylkesmannen er med i vid e re dialog med Sandnes kommune og Kronen gard for å få e n konkret avklaring på eventuelle tilgrens e nde arealbehov for v irksomheten . HoN6 Bjellandsletta Innsigelse fr a fylkesmannen grunnet konflikt med LNF formål. Det ble enighet i mekling o m å beholde arealet nærmest veien. A realet mot øst på Bjellandsletta blir tatt ut av kommuneplanen og vurdert i fram mot neste rullering. Det blir lagt inn som føring i kommuneplane n sine bestemmelser at arealet blir planlagt for næringskategori 3. 8 Feltnavn Område HoN6 Bjelland, Hommersåk Forslag høring Begrenset Meklingsresultat LuN14 Westco Innsigelse fra fylkesmann og fylkeskommune grunnet konflikt med langsiktig grense landbruk. Det ble enighet i mekling om at arealet tas ut av kommuneplanen, og at det blir s a tt i gang en prosess med sikte på å optimalisere arealbruken i området, der også a realbehovet for Westco søk e s løst i området. Det skal avklar e s om dette kan lø se s inn e nfor dagens reguleringsplan. SvN4 Torsteinsfjellet Innsigelse fra fylkesmannen grunnet landskapsvirkning. Det ble enighet i mekling om at utvidelsen SvN4 tas ut, og at arrondering utover arealf o rmål i kommuneplan for Torsteinsfjellet vurder e s nær me re i reguleringsplan. Småbåthamn og fritidsbustad: HøF1 Apalstø, HøF2 Foreholmen, HøF3 Engjavika/Bergsagel, HøF4 Dreggjavik/Bergsagel og HøF5 Breivik . Innsigelse fra fylkeskom mune(alle) og fylkesmann (HøF2,HøF3 og HøF5). Det ble enighet i mekling om at kommunen tar ut fo reslåtte område r til fritidsb ebyggelse og småbåtha vn, og at dette blir vurdert i e n he lhetlig plan for fritids bebyggelse og tilhør e nde anlegg. Administrative innsigelser knytt et til kulturminner: Fylkeskommunen hadde ved kulturavdelingen 3 administrative innsigelser til revidert plankart og bestemmelser. Løsning på disse ble drøftet og akseptert i forkant av mekling. Meklingsprotokollen ble supplert med følgend e formulering: Dei administrative motsegnene knytt til kulturminner frå fylkeskommunen faller ifrå med utgangspunkt i løysingsforlaget sendt frå Sandnes kommune til fylkeskommunen 18.05.2015. Ann et : Fylkeskommunen påpekte i mekling at det er viktig at kommunen sikr e r det volumet som det har vært enighet om på Vatne (Sandnes øst fase 1), jfr behandling i Fylkesutvalget , og at dette ikke blir redusert. 9 Rådmannen vil bemerke at det ikke er lagt inn nye forutsetninger eller forslag om mindre antall boliger for Vatne 1. Størrelsen på arealene til senterområdet, kombinert bebyggelse og anlegg m.m ligger fast. Antall boliger skal ligge innenfor rammene av Regionalplan og vil bli fulgt opp i det videre planarbeidet. Rådmannen vil fremheve at kommunen v/meklingsutvalget har vist stor fleksibilitet med sikte på å finne kompromissløsninger som var akseptable for alle parter. Det har resultert i et meklingsresultat der ingen saker trenger å få sin avklaring i departementet, men blir løst lokalt. Meklingsutvalget tilrår at meklingsprotokollen godkjennes ihht til resultat som fremgår. 6. Rådmannens vurderinger og konklusjon Rådmannen mener Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 er et helhetlig planforslag som oppfyller sentrale målsetninger i Regionalplan, møter nye arealbehov og hvor arealdelen løser strategiene i Samfunnsdelen på en god måte. Rådmannen må samtidig erkjenne at det som var tenkt som en begrenset kommuneplanrevisjon, endte opp svært ressurskrevende og med flere utsettelser av dato for sluttbehandling. En viktig årsak til dette ligger i motstand fra regionale myndigheter til å legge ut byutviklingsretning Sandnes øst i denne revisjonen. Pålegg om nye utredninger og krav til dokumentasjon har ført til at Sandnes kommune har vært nødt til å strekke seg svært langt ressursmessig for å få dette i land. At nylig vedtatt Regionalplan er i utakt1 med Bypakken som skal finansiere infrastruktur i regionen, har gjort arbeidet med Sandnes øst svært krevende. Sandnes øst Sandnes kommune har gjennom prosessen med revisjon av kommuneplan 2015-2030 vært tro mot Regionalplanen. Overordna myndigheter er tilsynelatende opptatt av at utbygging østover i Sandnes prioriteres høyt, men rådmannen registrerer at fylkesadministrasjonen og Statens vegvesen har argumentert hardt mot en videre utlegging av fase 2 og 3 nå. Når det nå har lykkes å få Sandnes øst inn i juridisk bindende plankart er det på tross av svært tydelige faglige råd fra disse. I uttalelser til planforslaget er det pekt på trafikale konsekvensene av storstilt utbygging i Sandnes øst(fase 2 og 3), med en underliggende frykt for at byutviklingsretningen ikke vil oppnå ønsket reisemiddelfordeling med høy kollektivandel, sykkel og gange. Det blir vist til statlige føringer om kompakt byutvikling og betvilt at utbyggingen vil kunne oppnå nasjonale målsetninger. 1 Inkonsistens i hva som er pekt ut som utviklingsretning i Regionalplan og hvor det er bevilget midler til transportinfrastruktur, eks Sandnes øst. 10 Som svar på dette viser rådmannen til foreslått løsning med gradvis innfasing av fase 1 Vatnekrossen på en måte som bygger opp under høyverdig kollektiv og som legger opp til endrede reisemiddelvaner. I revidert planforslag legges til grunn en videreutvikling av fase 2 og 3 etter 2032 og med utgangspunkt i høye ambisjoner for kollektivandeler og god bokvalitet i utbyggingsområdene. Rådmannen vektlegger at disponeringen av fase 2 og 3 i denne revisjonen vil være viktig for å kunne starte den videre planleggingen, og med det gjøre mer detaljerte vurderinger av byutviklingsretningen. Det vises også til kr 50 millioner som er avsatt i vedtatt bypakke for å utrede transportløsninger for fase 2 og 3. Rådmannen erkjenner at det gjenstår et krevende planarbeid for byutviklingsretningen, blant annet med å tilrettelegge for ønskede målsetninger knyttet til reisemiddelfordeling, gode boområder og veiing av ulike konflikter i det som nå er pekt ut som utbyggingsområder. Videre planarbeid for fase 2 og 3 må vise hvordan man klarer å oppnå målsetninger som er satt for byutviklingsretningen. Bussvei Et annet sentralt tema i denne revisjonen er klargjøring av bussveifremføring fra Kvadrat, gjennom sentrum til Vatnekrossen. Bussvei 2020 prosjektet skal være fullført helt frem til Vatne sommeren 2021 og betydningen av å avklare korridorvalg mellom Kvadrat og sentrum er blitt løftet frem gjennom hele revisjonen. Med utgangspunkt i foregående utredninger har planforslaget pekt på to aktuelle korridoralternativ, over Varatun eller via Strandgata. Bussveien er det enkelttema som har skapt mest debatt og engasjement i denne kommuneplanrevisjonen. Nærmere 500 har deltatt på folkemøter om tema. Etter hovedhøring ble det av regionale myndigheter etterspurt grundigere analyser av gjennomførbarhet for Strandgata-alternativet. Dette er blitt levert og lå til grunn for begrenset høring. Politisk her det blitt fremført at endelig korridorvalg skal gjøres når begge alternativene er tilstrekkelig utredet og begge er hørt på nytt gjennom tilleggshøring. Rådmannen erkjenner at valg av korridor for bussvei ikke er en enkel beslutning. Begge alternativene har sine styrker og svakheter, ingen skiller seg klart ut som foretrukket alternativ. Varatun-alternativet har skapt mest debatt på grunnlag av konfliktnivå mot naboer og grønne interesser i Stangelandsområdet. Strandgata ble lenge ansett som uegnet pga trange gateløp, verneverdig bebyggelse, lite utviklingspotensial og krevende teknisk infrastruktur. Disse forholdene blir nå pekt på som håndterbare og Rogaland fylkeskommune anmoder i sin høringsuttale kommunen å velge Strandgatakorridoren. Statens vegvesen er også positiv til dette korridorvalget. Plansjefen i Sandnes har i sin uttale valgt å poengtere at det er et betydelig byutviklingspotensial (utbygging-/transformasjonsområder) 11 langs Varatun- korridoren og flere viktig målepunkt(skoler, idrettsanlegg). I sin sammenstilling av alternativene løfter planavdelingen også frem tema som fremkommelighet for bussen, konsekvenser for stenging av Strandgata, teknisk infrastruktur, forhold til kulturminner og sykkel, samt trafikkavvikling og utfordringer knyttet til havnevirksomheten langs Strandgata. Summen av disse forholdene taler etter plansjefens vurdering for å velge Varatun-korridoren. Rådmannen er enig i at den offentlige debatten i liten grad har fanget opp det byutviklingspotensialet og de fortrinn som ligger i Varatun- korridoren. Det presiseres også at Oalsgata vil bli berørt uansett korridorvalg. I tilleggshøring og supplert konsekvensvurdering av bussveikorridor har rådmannen ikke konkludert ift anbefaling av den ene eller andre korridoren. Som det ble pekt på i saksutredningen til tilleggshøringen har det vært krevende å håndtere korridorvalget fordi mange av konsekvensene ikke vil bli tydelige før man går i gang med detaljregulering av trasse. Både Varatun- alternativet og ikke minst Strandgata- alternativet har uavklarte forhold ved seg som kommuneplanen ikke kan gi svar på. Eksempel på dette er kostnad, antall hus som blir berørt, overordnet trafikkhåndtering, tekniske løsninger, veibredde m.m. Det har vært avgjørende for rådmannen å få avklart gjennom arbeidsmøter med regionale myndigheter, og gjennom høring, at planforslaget slik det foreligger er godt nok utredet til å foreta et korridorvalg på kommuneplannivå. Regionale myndigheter bekreftet gjennom tilleggshøringen at begge korridorene er gjennomførbare og tilstrekkelig utredet. Rådmannen anser derfor at det nå er opp til bystyret i Sandnes å veie ulike hensyn opp mot hverandre og fatte en beslutning. For detaljer om korridorene henvises det til Supplert konsekvensvurdering for lokalisering av bussveikorridor som var del av underlag i tilleggshøringen. Rådmannen bemerker at det er lagt inn en føring når det gjelder korridor over Strandgata. Velges denne korridoren skal den i siste strekket inn mot Ruten legges via Langgata- St. Olavsgate. Presiseringen ble gitt i forkant av tilleggshøringen for å møte den usikkerheten som ligger i at bussveitrassen legges gjennom utbyggingsområder som er under planlegging og/eller i ferd med å realiseres. Rådmannen er opptatt av at bussveien må føres frem på byens premisser og at pågående prosjekter i minst mulig grad blir berørt/stanset. Båndleggingssoner må reduseres så mye som mulig, samtidig som det er viktig å skape nødvendig forutsigbarhet for fremføringen av bussvei. Rådmannen vil justere kart og hensynssoner i tråd med bystyrets vedtak i saken. Andre planer Kommunedelplan for Sandnes Sentrum fulgte opprinnelig samme fremdriftsplan som kommuneplanen. Etter hovedhøring ble det likevel klart at det var hensiktsmessig å avvente kommuneplanbehandlingens avklaringer knyttet til bussvei og Sandnes øst før sentrumsplanen ble 12 sluttført. Sentrumsplanen får trolig sin sluttbehandling til høsten. Miljøplanen sluttbehandles nå sammen med kommuneplanen. Det samme gjør Kommunedelplan for kollektivtrasse fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen, da denne legger helt sentral premisser for fremføring av bussvei til Vatne og utvikling av fase 1 i Sandnes øst. OPPSUMMERING Rådmannen har all grunn til å være tilfreds med det arbeidet som er gjort for revisjon av kommuneplanen for perioden 2015-2030. Det har vært en krevende men god prosess, med direkte involvering av store deler av administrasjonen og av politikerne i kommuneplankomiteen. Det er produsert et godt utredningsmateriale som underbygger de valg som er foreslått. Medvirkningsprosessen har vært omfattende og har medført at mange er blitt interessert i planen og har sendt inn kommentarer og innspill til revisjonen både under utlegging av planprogrammet og av selve planen. Rådmannen anbefaler Bystyret å vedta Kommuneplan for Sandnes 20152030 med tilhørende dokumenter i samsvar med meklingsresultatet. Resultat av mekling tilsier at ingen saker trenger å få sin avklaring i departementet. Det er positivt og gir større forutsigbarhet i planleggingen. Med bakgrunn i innskjerping i ny plan- og bygningslov om dokumentasjon (krav om konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse), frarår rådmannen at Bystyret foreslår nye endringer i arealbruken/ bestemmelsene nå i sluttbehandlingen. Det vil medføre at planen må legges ut på ny høring. Alternativet for Bystyret er å gi slike forslag som styringssignaler til oppfølging av planen og eventuelt oppdrag til neste revisjon. Foreliggende dokumenter er foreløpige utkast, hva gjelder layout og ”finpuss”. I sluttfasen er fokuset lagt på å følge opp de formelle kravene etter meklingsprosessen. Endelig korrekturlesing og layout vil først bli foretatt i endelig utgave etter Bystyrets behandling. Forslag til vedtak: 1. Bystyret godkjenner resultat fra mekling avholdt 19. mai 2015, jfr meklingsprotokoll. 2. Bystyret godkjenner med hjemmel i Plan- og bygningslovens § 1115 Kommuneplan for Sandnes 2015-2030, med følgende dokumenter: Samfunnsdelen datert 03.06.15, arealplankartet datert 03.06.15 med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, datert 03.06.15. 13 3a. Bystyret velger bussveikorridor Varatun og ber rådmannen innarbeide nødvendige justeringer i plankart som følge av korridorvalg. Alternativt: 3b. Bystyret velger bussveikorridor Strandgata og ber rådmannen innarbeide nødvendige justeringer i plankart som følge av korridorvalg. 4. Kommuneplanens arealdel med utfyllende bestemmelser gis rettsvirkning i medhold av plan- og bygningslovens § 11-15. Rådmannen i Sandnes, 04.06.2015 Bodil Sivertsen rådmann Kristin Barvik kommunaldirektør Vedlegg: Vedlegg 2. Protokoll fra meklingsmøte 19.5.15.pdf Vedlegg 3. Samfunnsdel Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert 03.06.15.doc Vedlegg 4. Plankart Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert 03.06.15.pdf Vedlegg 5. Temakart Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert 11.03.15.pdf Vedlegg 6. Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplan for Sandnes 2015-2030 datert 03.06.15.docx Vedlegg 1. Merknader mottatt i tilleggshøring av Kommuneplan for Sandnes 2015-2030.pdf Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 14
© Copyright 2024