1. No category

Årsplan
2015 – 2016
Vallersvingen
barnehage
1
Innholdsfortegnelse
Side 2: Innholdsfortegnelse
Side 3: Velkommen til barnehageåret
Side 4: Grunnlaget for årets arbeid
Side 5: Merkedager i Vallersvingen
Side 8: Arbeidsformer og årets arbeid
Side 10: Sosial kompetanse
Side 12: Språk
Side 14: Lek og læring
Side 16: Omsorg og danning
Side 18: Barns medvirkning
Side 19: Barn under 3 år
Side 20: Progresjonsplaner for arbeidet med fagområdene
Side 33: Overgang barnehage – skole
Side 34: Pedagogisk ledelse
Side 35: Voksenrollen
Side 36: Dokumentasjon og vurdering
2
Velkommen til Vallersvingen 2015 – 2016
Kjære leser
Lek er svært viktig for barnas utvikling. Her er læringsmulighetene store på svært
mange områder. Gjennom lek får barnet erfaring med blant annet å være en del av et
fellesskap, bruke språket for å forstå og å gjøre seg forstått, måtte vente på tur og å
ta initiativ. Ikke minst gir god lek god næring til barns mestringsfølelse og humor og
glede. Forskning slår fast at fysisk aktivitet øker læreevnen og lærelysten. Det er
derfor viktig at barna får brukt kroppen i leken, og at de opplever utvikling og
mestring. Barnas lek skal være sentralt i vår bevissthet, og vi ønsker at barna skal få
bruke hele seg i løpet av dagen. Vi vil også ha fokus på forebygging av mobbing og
utestenging blant barna, og har tro på at tilstedeværende voksne med kunnskap til
veiledning vil kunne hindre mobbing og gi gode lekearenaer.
ÅRETS DIKT/VISDOMSORD/SITAT
«Vennskap kjenner ingen landegrense, derfor er det også den egentlige,
sanne fredsskaper».
Max Tau
BARN OG VOKSNE I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Også fra august 2015 vil det være 80 barn i Vallersvingen. Barna er i alderen 1 – 6
år. Bjerkebo, Vestlytunet og Prøysenstua tar hver i mot 18 barn i alderen 3-6 år. På
småbarnsavdelingene Hagerupstua og Egnerstua er det plass til 13 barn på hver.
Barna er mellom 1 og 3 år.
Hver avdeling ledes av utdannet barnehagelærer. Hver avdeling har assistent og
fagarbeider og noe ekstra hjelp. I tillegg har vi 3 ekstrahjelper, spesialpedagog og
lærling. Tidvis har vi også arbeidspraksis hos oss, og dere vil også oppleve at vi noen
ganger får studenter og skoleelever. Vi regner med å være rundt 24 voksne personer
det meste av året.
Mange barn og ansatte har både språklige og kulturelle røtter i andre land enn
Norge.
3
VURDERINGER, EVALUERINGER OG REFLEKSJONER OVER
FORRIGE ÅRS ARBEID – GRUNNLAGET FOR ÅRETS ARBEID.
Vår vurdering er basert på tilbakemeldinger fra foreldre (foreldresamtaler, SU), barns
interesser, ønsker og innspill, og personalets refleksjoner i forhold til mål, planer og
arbeidsprosesser for det pedagogiske arbeidet.
Gjennom flere år har vi fokusert på språk og sosial kompetanse. Vi har erfart at språk
og kommunikasjonsferdighet er utrolig viktig når man skal innlede nye relasjoner og
knytte vennskapsbånd. Vi har samarbeidet med Språksenter, har tilegnet oss nye
arbeidsmetoder og vi har fornyet språkmateriell. Vi har også opplevd at en tett dialog
med foreldre og gjensidig informasjon bidrar til å skape et inkluderende miljø i
Vallersvingen barnehage. I 2014 – 15 har vi jobbet mye med å styrke barns lekeferdigheter og med å skape gode vilkår for lek. Vi er blitt mer bevisste på at voksnes
møte med barn påvirker barns atferd og følelser. Voksne som rollemodeller for barns
språk og handlinger skal stå i fokus i nåværende år.
Årets arbeid vil basere seg på opparbeidet erfaring og kunnskap. Vi skal fortsette
med å dele barn inn i små grupper med tilstedeværende voksne som observerer,
toner seg inn i «barns verden» og veileder det enkelte barnet og gruppen. Dette gir et
fint utgangspunkt til å bygge nye relasjoner og skape kilde til vennskap. I tillegg vil 4og 5- åringer møtes på tvers til felles aktiviteter.
Fokus på gode relasjoner, små grupper, lekeferdigheter og språk er ikke tilfeldig, det
et bevisst valg. Arbeid med dette har en forebyggende effekt mot mobbing.
Dagsrytmen:
Barna kommer fra 730. De blir møtt av en voksen i gangen så sant det lar seg gjøre.
Dersom den/de voksne må være på avdelingen, må foreldrene følge barnet inn.
Når kl. er ca. 8 spiser vi frokost, og sitter rundt bordet.. Vi vasker hendene før alle
måltider.
Lek, aktiviteter og samlingsstund foregår frem til vi skal spise formiddagsmaten vår.
Bordet er dekket med asjetter og kopper/glass
Vi leker ute hver dag mellom kl. 1200 (ca.) og 1430 (ca.). I løpet av denne perioden
ønsker vi at barna skal bevege seg, leke med vennene, lære noen nye leker og ha
det gøy. De voksne har ansvaret for sikkerheten, for tilsyn og hjelp i leken. De yngste
barna i barnehagen er ute i tidsrommet . 9.00-10.30
Etter at alle har tatt av uteklær, gått på toalettet og vasket hender, er det igjen tid for
et lite måltid. Noen avdelinger har høytlesing og andre samtaler rundt bordet.
Når måltidet er ferdig, har alle en rolig stund/liten hvil
Frem til barnehagen stenger kl. 17, foregår ulike småaktiviteter på avdelingene.
4
ÅRETS GANG og MERKEDAGER I VALLERSVINGEN
Årstider, merkedager og tradisjoner preger vårt arbeid både utendørs og innendørs..
Vi har flere arrangementer i løpet av barnehageåret. Merk av datoene på kalenderen!
Torsdag 13.8. og Fredag
14.8
Uke 38 og 39
Tirsdag 15.9.
Torsdag 22.10
I løpet av november
Fredag 11.12
Torsdag 17.12
Fredag 25.12.
Fredag 1.1.
Mandag 4.1.2016
I løpet av uke 8
Planleggingsdag
Veteranbesøk
Fotografering
*Internasjonal fest og
utstilling
Påmelding til opphold i
romjulen
*Lysfrokost/luciafrokost
Nissefest
1 Juledag
Nyttårsdag
Fredag 5.2.
Mandag 8.2
I slutten av februar
Planleggingsdag
Vinteraktivitetsdag Avhengig
av nok snø
Karneval
Fastelavn
Påmelding til påskeopphold
Fredag 11.3.
Fredag 18.3.
Torsdag 24.3.
Fredag 25.3.
Mandag 28.3.
Dato ikke bestemt
Torsdag 5.5.
Fredag 6.5.
Planleggingsdag
Gul dag
Skjærtorsdag
Langfredag
2.påskedag
*Dugnad
Kirsti Himmelfartsdag
Planleggingsdag
Fredag 13.5
Vårfest
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Barnehagen er stengt
Mandag 16.5
2. Pinsedag
Barnehagen er stengt
Mai/juni
Fellestur
Torsdag 9.6
*Sommerfest
Andre nasjonale og religiøse dager blir ivaretatt ut fra hver enkelt families og
avdelings ønske.
Aktiviteter merket med stjerne (*) er aktiviteter hvor foreldre inviteres til å delta.
5
LITT OM VÅRE MERKEDAGER.
Veteranbesøk
Barna som har sluttet i barnehagen i løpet av sommeren, inviteres på besøk.
Vi serverer noe å spise, og det blir tid til lek og samtaler.
Internasjonal dag og utstilling
Internasjonal dag legges til FN-dagen (eller nærliggende dag). Vi markerer at
barnehagen har et internasjonalt miljø, og at vi har to fadderbarn som vi skal hjelpe.
Foreldrene tar med mat til felles koldtbord, og alle får mulighet til å smake mat fra
forskjellige land.
Barnehagens internasjonale miljø skal være med oss i arbeidet gjennom hele året og
ses i forhold til de barnegruppene vi har.
Salgsutstillingen viser hva barna har vært opptatt av og noe av det barnehagen har
lagt vekt på fra august. Utstillingen er felles for alle avdelinger. Inntekten av salget av
bilder går til fadderbarna våre.
Lucia/lysfrokost
Under Luciafeiringen spiser barn og foreldre frokost sammen. Barna går i Luciatog på
egen avdeling, og de eldste barna går på Vallerhjemmet på formiddagen.
Hver jul inviteres vi til Helgerud kirke. Der møter vi andre barnehager og vi synger
sammen. Det er opp til foreldrene å avgjøre om barnet skal få være med til kirken
(foreldre kan eventuelt også bli med). Vi er også interessert i å høre mer om andre
trossamfunn barna tilhører. Kom gjerne og fortell oss om religiøse tradisjoner.
Nissefest
Nissefest arrangeres for barna og personalet like før jul. Alle kler på seg noe rødt.
Sannsynligvis dukker det opp en nisse, og vi spiser grøt sammen.
Karneval
Hvert år har vi karneval i Vallersvingen. Vi velger et tema som vi fordyper oss i før
karnevalet. En av aktivitetene i forkant av karnevalet er at barna får lage sitt eget
utstyr til karnevalet.
Tema for karnevalet dette året bestemmes i løpet av høsthalvåret.
Fastelavn feires med boller og krem mandag etter fastelavnsøndag
Vinteraktivitetsdag
Dersom det blir nok snø, arrangerer vi vinteraktivitetsdag med ski og akebrett for
barna.
Gul dag
Fredag før palmesøndag har vi ”gul fellessamling” og vi spiser gul mat. Vi kler oss i
lyse farger for å markere påsketid og vår.
6
Dugnad
Dugnad vil bli drøftet med Arbeidsutvalget, og beskjed om dugnad kommer i god tid.
Vårleker
En dag like før 17. mai har vi vårfest for barna i barnehagen. Vi har forskjellige leker
og lager formiddagsmat i barnehagen.
Fellestur
I løpet av året arrangerer vi tur for alle barn. Det varierer noe om vi reiser et sted
sammen, eller om vi velger ulikt for gruppene.
Sommerfest
Dette er en sammenkomst for å markere slutten av barnehageåret. Hver familie
medbringer mat og drikke til en hyggelig ettermiddag i barnehagen.
Denne festen markerer også avslutning av barnehagen for førskolebarna.
Barnas fødselsdager blir feiret på avdelingene. Foreldrene tar med litt ekstra til
avslutning av formiddagsmåltidet. (f.eks fruktspyd, is eller annet) Barnehagen sørger
for krone, fødselsdagssang og markering på avdelingen.
7
Arbeidsformer
Vi har erfart at arbeid over tid med et utvalg tema eller prosjekt skaper gode rammer
og bidrar til at læring skjer på barnas premisser. Ved å spørre barna hva de har lyst
til, ved å lytte til dem og å observere deres kroppslige uttrykk, kan vi ta deres innspill
og ønsker på alvor slik at de reelt kan påvirke barnehagens planer. Personalet følger
med og er til stede i barns verden av undring, utforskning og nysgjerrighet.
Vi starter året med samme tema i hele barnehagen: ”Meg selv”. Hver avdeling
vektlegger ulike elementer, barna bruker ulike uttrykksformer og arbeidsprosessene
underveis oppleves også ulikt. På hver avdeling samles barna om noe felles og gir
det utvalgte tema sitt preg ut fra alder, interesser og modning.
Ut over året er temaene mange og ulike. Barnas nysgjerrighet følges opp ved at vi
undersøker og følger deres spørsmål ved bruk av bøker, internett og filosofering. Å
bygge gode relasjoner med hvert enkelt barn er en viktig forutsetning for et godt
arbeid og en grunnleggende arbeidsform for oss.
Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet
Det er mange former for dokumentasjon av det som foregår i barnehagen. Tema og
prosjektarbeid blir dokumentert underveis i prosessen i form av blant annet bilder,
barns tegninger, skrevne fortellinger og små utstillinger som illustrerer utviklingen i
arbeidet. Noen ganger får vi være med på flotte fremføringer som en stor
«dokumentasjon» på det avdelingen har arbeidet med gjennom lang tid. Også
barnas lek og verbale uttrykk dokumenterer det som skjer i barnehagen. Målet vårt er
å dokumentere på en slik måte at personalet kan reflektere underveis i prosessen og
foreldrene kan få innblikk i det som opptar barna. Vi ønsker en «levende»
dokumentasjon som både minner barna om hva vi jobber med, men samtidig er
kilden til inspirasjon og nye ideer.
Årets arbeid
Vi har fokus på lek. Dette året vil vi særlig arbeide med de voksnes rolle og
ansvar for bygging av relasjoner, ivaretakelse av lek og forebygging mobbing.
Barnehagen deltar også i prosjekter:
«Små barn i risiko» handler om hvordan vi skal/kan oppdage barn som er utsatt for
ulike former for overgrep eller omsorgssvikt. I dette deltidsstudiet deltar også noen av
Vallersvingens ansatte.
Gjennom flere år har kommunen arbeidet med en omlegging av tildelingen av
ekstramidler til barn som har behov for det. Fra i høst skal Vallersvingen barnehage
være pilotbarnehage for dette. Målet er at barnehagen skal arbeide enda bedre og
riktigere med barn med særlige behov, og at midlene skal brukes til riktig barn til rett
tid
8
Mobbing
Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som
diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging
på dette området, og vårt arbeid knyttes til dette.
Mobbing er når en person eller gruppe gjentatte ganger og over tid plager og
trakasser en annen person. Det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og
den som blir mobbet.
Mobbing i barnehagen dreier seg om at noen barn plages og fornedres systematisk.
Det kan være fysisk vold (spark, slag), ignorering, utestenging og erting. Disse
maktmidlene brukes ikke tilfeldig og de rammer ikke tilfeldig. De brukes systematisk
over tid og rammer gjerne ett enkelt barn.
Det er de voksne som har hovedansvaret for å forebygge mobbing og stoppe
mobbing der hvor det forekommer. Barna har rett til omsorg, og alle voksne, både
foreldre og personalet må samarbeidet om dette. Ut fra dette vil vi både ha fokus på
forebygging, på voksnes kompetanse og på hvordan vi kan arbeide systematisk og
strategisk med å oppdage og forebygge.
Likestilling og likeverd
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Likestilling
handler om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk
virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre (Temahefte
«Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen»).
Likeverd handler om å se individet ut fra en grunnforståelse om at alle mennesker er
like mye verdt, og skal møtes likeverdig til tross for ulike forutsetninger. For å
behandle alle likeverdig, må en av og til forskjellsbehandle, nettopp fordi alle har
forskjellige utgangspunkt. ( Veileder for likestilt pedagogisk praksis).
I Vallersvingen barnehage vil personalet bestrebe seg på å gi gutter og jenter varierte
erfaringer på tvers av det tradisjonelle kjønnsmønstret. Som den flerkulturelle
barnehagen vi er, legger vi vekt på respekt for alle, forståelse for ulikheter og et
ønske om å lære av hverandre.
Vi vil tilby ulike leker/materiale til hvert enkelt barn. Personalet skal for eksempel
tilrettelegge for lekegrupper som vil sikre at alle barn på tvers av kjønn får nyttige
erfaringer. Alle barna kan være med på å utføre arbeidsoppgaver som for eksempel:
dekke på bordet, være med å hjelpe eller se på når noe skal repareres, etc.
Personalet skal ha et bevisst forhold til egen oppførsel overfor barna. Er vårt
reaksjonsmønster/måten vi snakker med barnet/våre forventninger knyttet kun til det
spesielle barnet, eller er det kjønnsrelatert?
9
SOSIAL KOMPETANSE I VALLERSVINGEN 2015– 2016
I Vallersvingen barnehage arbeider vi mye med å styrke barns sosiale evner. Sosiale
ferdigheter må læres, barn er født med mulighetene, ferdighetene vil utvikles i
relasjon med barn og voksne.
Gjennom hele året skal personalet fortsette arbeidet med ”Vennekort” og tilhørende
bøker for å belyse ulike egenskaper innen sosial kompetanse. Vennekortene
illustrerer på en tydelig og talende måte hvilke personlige egenskaper det er viktig å
øve på. De henges opp på avdelingene og brukes som utgangspunkt til samtaler
med barna, og når konkrete hendelser oppstår. I tillegg skal vi bli kjent med nye «Ti
vennebøker basert på Barnekonvensjonen». Disse bøkene vil være et redskap for
personalet i arbeidet med å øke barns kunnskap og forståelse for deres egne
rettigheter. Fortellingene om Pinnsvin og Kanin er basert på Barnekonvensjonens
artikler, der toleranse, respekt og likestilling står som viktige verdier.
I arbeidet med å styrke barnas sosiale kompetanse, har vi støttet oss til Kari Lamers
program om sosial kompetanse. Personalet har systematisk reflektert over på hvilke
måter barna viser selvhevdelse, prososial atferd, selvkontroll, lek, glede og humor.
Kjennskap til hovedområder av sosiale ferdigheter som barna bør mestre er en viktig
rettesnor i danningsprosessen.
Forskning viser at jo større sosial kompetanse, jo mindre mobbing blant barn og
ungdom. Vårt fokus er rettet mot forebygging slik at mobbing ikke oppstår. Ved
uønsket atferd skal det unngås kollektive irettesettelser og barnet vi vil snakke med,
skal skjermes. Den voksne skal anerkjenne barnets følelser, men ikke uønsket
handling. Vi kan for eksempel si: «Jeg ser at du er sint, men…
I tillegg til sosial kompetanse, fokuserer vi på ”livskompetanse”. Begrepet har vi lært
av Godi Keller. Det omhandler menneskets selvfølelse, tillit til omverden, sosiale
evner, vilje, nysgjerrighet og åpenhet.
Personalet også lært mer om relasjonskompetanse og de voksne er blitt mer bevisste
på at deres egen sosiale kompetanse er avgjørende for barns utvikling på dette
området.
MÅL
Styrke og utvikle barnas evne til å samhandle positivt med
andre, og etablere og opprettholde vennskap
Hva gjør vi?
Vi vektlegger arbeidet med sosial kompetanse.
Personalet viser forståelse og reflekter over begrepet
livskompetanse
Vi kartlegger og vurderer psykososialt miljø på avdelingen/
barnehagen
Personalet «tester» seg selv med Kari Papes fargeskjema
10
for å sikre at hvert barn blir møtt på en positiv måte. Dette
gjøres to ganger årlig.
Vi har nulltoleranse for mobbing.
Vi legger til rette for at alle barn skal oppleve vennskap.
Hvordan?
Følgende punkter fra Kari Lamer drøftes avdelingsvis og på
assistentmøter for å støtte det enkelte barnet:
• God selvhevdelse:
• å hevde seg selv på en positiv måte, å introdusere
seg selv
• og evne og motstå gruppepress
• Utvikling av empati:
• å gjenkjenne egne og andres følelser, å forstå at
andre har andre tanker, behov og ønsker, og ta
hensyn til andre i handling
• Utvikling av prososial atferd:
• å gjøre /si noe som er til nytte og glede for andre, å
vise omsorg for andre og å inkludere andre
• God selvkontroll:
• å styre egne negative impulser, å utsette egne behov
og tåle uenighet
• Lek, glede og humor:
• å slippe seg løs i leke, å vise nysgjerrighet og å
verdsette egen mestring
Vi leker med barna, støtter barn som strever i leken, lærer
oss teori om barns sosiale kompetanse og tilrettelegger
hverdagen slik at det er rom for barns aktiviteter og lek .
Gjennom fellessamling oppmuntres barna til å stå frem og
vise/ dele med andre hva de selv mestrer – som individer og
gruppe, organisere gruppeleker (sangleker, hoppetau, etc.)
Gjennom prosjektarbeid bygger vi gruppefølelse og
verdsetter hvert enkelt barns bidrag.
Gjennom lek styrkes barnas relasjoner seg i mellom slik at
vennskap bygges.
Refleksjon
Hvilke egenskaper er grunnleggende for at barn skal lykkes i
livet?
11
SPRÅK I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Barn kommuniserer og uttrykker seg på ulike måter, både den ikkeverbale og den verbale
kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Varierte og rike erfaringer er
avgjørende for å utvide barns ordforråd, derfor skal de voksne være oppmerksomme på alle
typer kommunikasjon. Vi skal sikre god språklig utvikling, uansett morsmål.
Vi har implementert bruk av elementære tegn fra tegn-til-tale - språket. Vi vil fortsette med å
forsterke det verbale språket med tegn, særlig fra starten av barnehageåret. I år vil vi bruke
en hånddukke – Arthur som vil komme på besøk til avdelingene og delta i samlingsstund for
å lære barna nye tegn. Erfaringene våre viser at denne kommunikasjonsformen er til stor
hjelp for små barn og barn som har et annet morsmål hjemme.
MÅL
Vi skal sikre god språklig utvikling, uansett morsmål.
Hva gjør
vi?
Personalet skal vektlegge språkarbeid i sine pedagogiske planer og
sin praksis.
Vi leser daglig for det enkelte barnet, i små grupper og i
samlingsstund.
Leseglede og valg av bøker som gir barna gode leseopplevelser skal
stimuleres.
Vi har arbeidsmetoder for å hjelpe barna å utvide ordforrådet. F.eks
”Grep om begreper” (ved å lage tankekart hjelper vi barna å assosiere
begreper, og på den måten utvide ordforrådet, for eks. høst, regn,
blader, vind, etc).
Tegn til tale brukes som en forsterkning av vårt muntlige språk.
En pedagog bruker 2 dager i uken til å gi ekstra språkopplæring for
flerspråklige barn gjennom små grupper.
Hvordan?
Vi er språkbevisste, gode språkmodeller, og støtter barnas språk i lek
og aktiviteter.
Vi forbereder oss; lærer innholdet slik at vi kan fortelle, forkorte og
lese med innlevelse tilpasset barnet/gruppen.
Vi lager tankekart og benytter metoden ”Grep om begreper”.
Vi lærer nøkkelord (utvalgte begreper som er knyttet til tema man
jobber med) og repeterer det barna allerede kan.
Vi reflekterer over ”den gode samtalen”. ( vi undrer oss, unngår å stille
lukkede spørsmål, lytter og følger barnas utsagn).
Vi bruker Snakkepakken, Språksprell (språkmateriell som
underbygger begrepslæring), rim og regler
12
bøker, spill og samtaler tilpasset barnas interesser og nivå.
Vi bruker språkrommet for å sikre systematisk begrepslæring hos
flerspråklige barn som har behov for å utvide ordforrådet.
Refleksjon
Slipper vi til, og tar vi oss tid til, «den gode samtalen»?
13
LEK OG LÆRING I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Lekens egenverdi er blant annet glede, samhold og læring. Barna styrker og utvikler
sin identitet og selvfølelse. De lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Derfor er lek
på barnas premisser grunnleggende i vårt pedagogiske syn. I leken bygges
relasjoner mellom barna og vennskap dannes. Personalets rolle er grunnleggende i
barns lek. Vi vil sette av tid på personalmøter, avdelingsmøter og i veiledning til faglig
fordypning om forutsetninger for god rollelek og lekens komponenter. Vi skal
fokusere mer på våre egne måter å møte barna på for å sikre utviklingen i det
lekende samspillet mellom barna.
Mestring er grunnlaget for læring og utvikling. Når barnet lykkes, kommer det inn i
gode læringssirkler, og motivasjonen for videre utforsking styrkes. Gjennom tema- og
prosjektarbeid ønsker vi å vektlegge læring som en prosess hvor barns nysgjerrighet,
kreativitet og vitebegjær blir ivaretatt.
MÅL
Styrke barnas lekeerfaringer og sørge for gode
lekemuligheter
Hva gjør vi?
Personalet legger til rette for variert lek inne og ute, og
likestilt lek mellom gutter og jenter.
Vi støtter, inspirerer og oppmuntrer barns lek.
Vi utformer rommene slik at de inviterer til god lek og rydder
etter oss (sammen med barna).
Hvordan?
Å erfare og bli godt kjent med ulike lekeformer.
Vi forbereder barna på overganger «om en liten stund skal
vi…»
Vi avviker oppsatte planer for å gi rom for spontanitet.
Personalet observerer barnas lek og vurderer om det enkelte
barnet trenger støtte og handler deretter
Refleksjon
Kan god lek med god voksenstøtte forebygge mobbing og
styrke barnets selvfølelse? Skjer dette hos oss?
14
Læring
MÅL
Alle barn skal tilegne seg kunnskaper ut fra egne
forutsetninger
Hva gjør vi?
Personalet viser interesse for og er delaktige i lek, knytter
fagområdene til både formelle og uformelle situasjoner. Vi
fanger opp barnets interesser og bruker dette i aktiviteter,
inspirerer, lytter, bekrefter barnet når det trenger det.
Hvordan?
Vi er oppmerksom på barnets ulike måter å uttrykke seg på
og barnets ulike behov. Vi legger til rette for fysisk aktivitet
og utfoldelse.
Vi sørger for god og forutsigbar dagsrytme som gir rom for
lek og læring.
De voksne kjenner til fagområder og progresjonsplan og
knytter disse til vår pedagogiske praksis.
Personalet sørger for tilgang på informasjon/kunnskap i
barnehagens hverdag (bl.a. ved å ha pc på avdelingen,
tilgang på fagbøker og ved å undre seg sammen med
barna).
Refleksjon
På hvilke måter gir vi barna mulighet til å utfolde sin
skaperglede, undring og utforskertrang?
15
OMSORG OG DANNING I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og
om barnas omsorg for hverandre. God omsorg styrker barnets forutsetninger for å
utvikle tillit til seg selv og andre. Oppdragelse handler for oss om å lede og veilede
barna til å leve etter de normer og regler samfunnet forventer. Danning i barnehagen
vår skal forankres i verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet,
nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Gjennom danning lager vi
grunnlaget for barnets allsidige utvikling.
MÅL
Vi skal ivareta hvert enkelt barns behov for omsorg og gi dem
allsidige erfaringer i deres dannelsesprosess.
Hva gjør vi?
Personalet ivaretar barnas behov for omsorg og lek. De voksne
sørger for at barns basale behov blir ivaretatt. Dette bidrar til
trivsel og glede i lek og læring.
Vi legger til rette for at barna skal få forholde seg prøvende og
nysgjerrig til omverdenen og lærer å ta vare på seg selv, andre og
på naturen.
Barnehagen har fadderbarn fra Peru og Marokko og jobber aktivt
for å fremme nestekjærlighet og solidaritet. Gjennom arbeidet i
forbindelse med den internasjonale festen (24.10) fokuserer vi på
mangfoldet og likeverd.
Vi sørger for trygghet og sikkerhet i uteleken.
Hvordan?
Vi er tilgjengelige og lydhøre, vi er gode rollemodeller.
Vi bruker barnets navn og unngår høye stemmer ved
irettesettelse.
Vi passer på at barn er kledd etter været, vi steller og trøster dem
etter behov. Vi sørger for god hygiene.
Vi gir positiv oppmerksomhet til adferd og handlinger vi vil ha mer
av.
Vi har en dagsrytme som gir barna tid til lek. Vi gir barna valg
muligheter. Vi stimulerer barna til å være utforskende og til å stå
for egne valg.
Vi lager salgsutstilling og samler penger til fadderbarna. Vi
snakker om verden og våre fadderbarn.
Vi lager rom som innbyr til lek og læring. Vi verdsetter prosessen,
ikke resultatet. Vi er åpne for nye måter å gjøre ting på.
16
Vi lærer barna å balansere mellom egne behov og det å kunne
vente på tur. Hjelper barna til å balansere mellom selvhevdelse og
selvkontroll. Vi fordeler oss i uteområdet for å ha god oversikt over
alle barna.
Refleksjon
Hvordan møter vi barn og foreldre med ulike religioner, erfaringer
og livssyn?
17
BARNS MEDVIRKNING I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. Det handler ikke om å
skulle bestemme på områder barnet ikke har forutsetninger for.
Barna skal få øvelse i selv å velge hva de vil gjøre/leke ved at de voksne tar seg tid til å
spørre etter, og lytte til deres ønsker, ideer og meninger.
Barnas følelsesmessige uttrykk, kroppsholdninger og mimikk er de yngstes måte å meddele
sin mening på, derfor må personalet lære barna godt å kjenne og tolke disse uttrykkene.
Barna skal oppleve at andre barns og voksnes tanker og ideer er viktige, slik at de utvikler
sin evne til å lytte til andre, og ha respekt for andre.
MÅL
Barna skal oppleve at de blir sett, hørt og anerkjent
Hva gjør
vi?
Personalet tilrettelegger for at barna skal oppleve fellesskap og delta i
demokratiske prosesser.
Vi jobber med utvalgte prosjekter over tid og vektlegger barns
interesser og vitebegjær når vi velger tema.
Vi sørger for at barna skal ha innflytelse på sin barnehagehverdag.
Dette året vil vi gjøre forsøk med at barna selv velger hvor de vil sitte
ved bordet.
Vi søker kunnskaper om barnas ulike religiøse og kulturelle hverdag,
slik at vi bedre kan forstå deres forutsetninger for å medvirke i
hverdagen.
Vi skal bli bedre kjent med barnekonvensjonen
Hvordan?
Vi er gode rollemodeller.
Vi er lydhøre og tar på alvor barns ønsker, ideer og meninger.
Vi fokuserer på prosess og ikke produkt av arbeidet.
Vi oppmuntrer barna til å bidra til fellesskapet (hjelpe til med praktiske
oppgaver, vise hensyn).
Vi organiserer barnemøter, intervjuer barna, og diskuterer.
Vi lærer om ulike kulturer og religioner, og har grunnleggende respekt
for hvert barn.
Refleksjon
Hva kan vi gjøre for å sikre at alle barns stemme blir hørt?
18
BARN UNDER 3 ÅR i VALLERSVINGEN 2015 - 2016
Små barn er sårbare, uerfarne og trenger hjelp og støtte, men de har også mye kompetanse
i det å forholde seg til verden. De har en mangesidig kommunikasjon; kroppslig, med lyder
og ord – alt dette kan fortelle voksne om barnas følelser, fokus og intensjon. Utfordringen for
personalet blir å tolke seg frem til forståelse av barnas mange uttrykk.
De yngste barna i Vallersvingen, går på avdelingene Egnerstua og Hagerupstua.
Hva gjør
vi?
Personalet vektlegger omsorg og nærhet i relasjonen med barna.
De voksne skaper forutsigbarhet i hverdagen for å hjelpe barna til å finne seg
til rette i barnehagen.
Vi tilrettelegger slik at barna kjenner trygghet i barnehagen.
Vi ser på den fysiske utformingen av rommene for å stimulere barns interesser
og utforskertrang.
Vi legger til rette for varierte læringsmuligheter og
utfordringer tilpasset barnas alder, forutsetninger og modning.
Vi vektlegger fysisk utfoldelse, går ut hver dag og organiserer turer.
Hvordan?
Vi har god og tett dialog med foreldrene.
Vi sørger for faste tilknytnings-personer til hvert barn. Barna får selv være
med å velge ”sin” voksen.
Vi har en dags-rytme som gir barna tid, ro og forutsigbarhet.
Vi gjentar aktiviteter for å gi barna erfaringer og, etter hvert,
mestringsopplevelser.
Vi organiserer aktiviteter i små grupper.
Vi lytter og tolker oss frem til forståelse av barnas mange uttrykk, intensjoner
og initiativ.
Vi deler felles fokus og følger barnets initiativ.
Vi setter ord på barnas opplevelser og følelser.
Vi endrer rommene ut fra barnegruppens sammensetning og interesser og
behov.
Refleksjon Hva vil barna formidle når de gråter, og betyr gråten alltid det samme?
Hvordan skal vi tolke gråten?
19
PROGRESJONSPLAN
Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller
neste år. Vi presenterer forslag til løsninger, introduserer muligheter og ulike
teknikker fra barn begynner i barnehagen, til de begynner på skolen.
Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av
omgivelsene sine, og påvirker selv. Utvikling og progresjon i småbarnsalderen er en
sammenheng mellom å tilegne seg kunnskap og å lære seg ferdigheter.
Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess, resultater måles ikke.
PROGRESJON I FAGOMRÅDENE I VALLERSVINGEN
2014 – 2015
KOMMUNIKASJON, TEKST OG SPRÅK
MÅL: Alle barn skal sikres god språklig utvikling, uansett morsmål.
Barnehagen skal bidra til at barna
utvikler evne til å:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1- 3 år
Forstå enkle beskjeder. (eks. skal vi
lese? Kan du hente boken?)
Forstå enkle begreper (motsetninger,
preposisjoner)
Si det vi gjør, og gjøre det vi sier.
Vektlegge språkarbeid i sine
pedagogiske planer og sin praksis
Vite hvor nesen, munnen, øynene er
Si enkle ord. 2-ords setninger
(2-åringen)
Reagere på navnet sitt og kjenne
igjen navn på barna og voksne på
avdelingen.
Sørger for at alle barn skal bli lest for
enten i gruppe eller enkeltvis
Utvide barnas ordforråd ved å bruke
språket aktivt. Gjentakelse
Kjenne igjen og etter hvert kunne
sanger/ regler/sangleker
Uttrykke, og sette ord på følelser
Bruke tegn til tale som en
forsterkning av vårt muntlige språk
20
Forstå en del begreper
(preposisjoner, entall/flertall, 3-4
fargenavn, tall og bokstaver,
Være gode språkmodeller, og støtte
barnas språk i lek og aktiviteter
overbegreper, motsetninger)
Barna skal møte skriftbildet av navnet Være forberedt; lære bokinnholdet
sitt i barnehagen.
slik at vi kan fortelle, forkorte og lese
med innlevelse tilpasset
Bruke språket relevant i forhold til
barnet/gruppen. Bekrefte barnas
situasjonen.
følelsesuttrykk verbalt
Svare på enkle spørsmål.
Huske, og fortelle, noe som hendte i
går.
Bruke fotodokumentasjon for å hjelpe
barna å huske hva som skjedde
dagen før. Gjensidig informasjon
hjem/barnehage
Forklare, repetere, bruke over tid
Lære sanger og regler.
”Lese” bøker, sortere, telle, lytte.
Ha bevissthet om eget kjønn
Være gode lyttere og aktive
samtalepartnere
3 – 6 år
Ta imot og følge beskjeder
Kunne kategorisere ulike begreper
Lære mer om metoden ”Grep og
begreper”
Lære nøkkelord og repetere det
barna allerede kan
Bruke språket til å forklare ting som
har skjedd i ulike situasjoner.
Sanger, rim og regler (kunne noen
utenat)
Følge med i bøker uten bilder.
Huske og gjenfortelle historier og
opplevelser
Reflektere over ”den gode samtalen”
Bruke Snakkepakken, Språksprell,
rim og regler, bøker, spill og samtaler
tilpasset barnas interesser og nivå
Bruke fortidsform og fremtidsform
Forstå humor og leke med språket
(lete etter rimord, synonymer, etc.)
Delta i samtaler om ulike emner.
21
Lære å ta ordet og gi uttrykk for sin
mening.
Lekeskrive og diktere tekst.
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
MÅL: Barna skal utvikle en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig
mestring, og får gode erfaringer med sunt kosthold og uteliv til ulike
årstider.
Barnehagen skal bidra til at barna:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1 – 3 år
Utvikler positiv selvoppfatning
gjennom kroppslig mestring.
Gi barna gode opplevelser under
stell, bleieskift og pottetrening.
Lærer å gå, hoppe, løpe
Gjenkjenner en del kroppsdeler.
Får gode vaner med håndvask
Får tilbud om pottetrening
Gi barna mulighet for søvn, hvile og
skjerming
Orienterer seg i rommet.
Lærer å spise og drikke selv.
Ha kjennskap til barns motoriske
utvikling.
Klarer å hjelpe til med av- og
påkledning.
Opplever utelek i alle værtyper
Videreutvikler sin kroppsbeherskelse,
grovmotorikk, finmotorikk, rytme og
motoriske følsomhet.
Øver seg på å bruke gaffel og skje
riktig.
Tilrettelegge for aktiviteter som
stimulerer grovmotorisk og
finmotorisk utvikling på ulike
alderstrinn.
Bruke gymsalen på Valler skole når
det er mulig
22
Øver på finmotoriske ferdigheter
tre store perler på en snor, tegne,
male etc.
Utfolder seg fysisk: krabber, hopper,
hinker, balanserer, løper
Sykle på 3-hjulssykkel.
Gå i trapp uten å holde seg.
3 – 6 år
Deltar i aktiviteter som gir erfaringer
med varierte og allsidige bevegelser
og utfordringer mtp grovmotorikk og
finmotorikk.
Sørge for at alle barn får være ute
hver dag gjennom året.
Gi barna gode turopplevelser – bli
kjent med skogen på forskjellige
årstider.
Være gode rollemodeller, vise
omtanke for naturen og glede ved
fysisk utfoldelse.
Formidle kunnskap om sunt kosthold
Hopper, hinker og står på ett ben,
balanserer.
En gang i uken lage mat sammen
med barna og vektlegge sunne retter.
Får et godt etablert blyantgrep
Vi introduserer ulike grønnsaker, og
har egen kjøkkenhage.
Øver på å skrive navnet sitt, klipper
etter strek/figur, fargelegge innenfor
streker.
Deltar i friluftsliv og utforske naturen.
Lære barn og voksne å ta godt vare
på frukttrær og bærbusker og å
utnytte det som vokser på dem.
Får kunnskap om menneskekropp og
forståelse for betydningen av gode
vaner og kosthold.
23
NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
MÅL: Barna skal få oppleve naturen og gleden ved å være ute. De skal få
oppleve forandringer og undring over naturens fenomener.
Barnehagen skal bidra til at barna:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1 - 3 år
Blir trygge på uteområdet.
Blir kjent med lekeapparater (huske,
sklie).
Ta godt vare på lekeplassen, og ta
initiativ til oppgradering.
Leker ute i allslags vær,
for eksempel: snø-vann-is, vasse i
løvet, etc.
Hjelper til å rydde leker.
Undrer seg over opplevelser på tur
Beveger seg i ulendt terreng.
Være gode rollemodeller
Bærer tursekken sin selv.
Lærer å ta vare på planter og busker.
Sette av tid til varierte uteaktiviteter
Undrer seg over det som skjer i
naturen.
Blir kjent med vårblomstene (de mest
kjente)
Deltar i hindreløype.
Rydder leker på lekeplassen.
Kaster søppel i søppelbøtta og
rydder etter seg på turen.
Tilrettelegge for at barna blir introdusert
for kamera og PC, og bli kjent med
kopimaskinen
Implementere bruk av digitale verktøy i
prosjektarbeid
Formidle kunnskap om naturen og
naturvern
3 – 6 år
Går lengre turer.
Tar av og på sekken selv.
Være ansvarsfulle og lære å ta vare på
planter, busker, gresset om våren osv
Inkludere barna i daglige gjøremål (for
24
Beveger seg i ulendt terreng.
Tar vare på naturen og bli kjent med
miljøvern.
Lærer trafikkregler og øve seg på å
gå over veien.
eksempel sortere og tømme søppel,
sette på oppvaskmaskin, etc)
Søke kunnskap om IKT
Deltar i organiserte uteaktiviteter for
eksempel fotball, sangleker.
Deltar i turer hvor man lager bål,
lærer respekt for flammer.
Undrer seg over fenomener og søker
kunnskap.
Utforsker og eksperimenterer.
Blir kjent med IKT.
25
ANTALL, ROM OG FORM
MÅL: Utvikle barns matematiske kompetanse gjennom lek,
eksperimentering og hverdagslige aktiviteter.
Barnehagen skal bidra til at barna:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1 – 3år
Kjenner plassen sin i garderoben og
ved bordet.
Telle 1-2-3.
Forstår forskjellen på tom/full,
liten/stor.
Telle sammen med barna, for
eksempel når man dekker bordet,
ved stellebordet etc.
Kjenner igjen/ matche runding/sirkel,
trekant og firkant.
Orienterer seg i de ulike rommene på
avdelingen.
Sorterer leker/gjenstander etter farge
og form.
Bruke praktiske anledninger til å
benevne antall og form.
Forstår og viser med bevegelsene
preposisjoner: under/over.
Bruke konstruksjonslek, for eksempel
LEGO, sammen med barna.
Forstår preposisjoner: mellom, ved
siden av, foran, bak og tidsbegreper:
i dag, i morgen.
Være aktive når vi rydder og hjelpe
barna å sortere
Klassifiserer, sorterer etter form,
farge og størrelse.
Viser forståelser for ulike størrelser
og motsetninger: høy/lav, lang/ kort,
tung/lett, tykk/tynn, etc.
Tilrettelegge for aktiviteter hvor barna
får bruke matematiske begreper, for
eks. spille spill, telle, bake og måle,
etc.
Klassifiserer etter mønster, farger,
former.
3 – 6 år
Lærer navn på trekant, sirkel og
firkant og kjenne igjen formene i
Være bevisste på å bruke
matematiske begreper i samtaler
med barna
26
omgivelsene.
Forstår gradbøyde adjektiver, for
eksempel: kort, kortere kortest, tung,
tyngre, tyngst.
Vektlegge arbeid med preposisjoner
for å styrke barns romoppfatning
Øver å tegne/klippe ut ulike former.
Bruker mål og vekt – baker kake,
lager mat
Følger regler i ulike spill og
sangleker.
Løser enkle regnestykker.
Orienterer seg etter et enkelt kart
(skattejakt).
Beskriver plassering for hverandre.
Har forståelse for rekkefølge: hvor i
rekken er du?
27
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
MÅL: Ta vare på barns skaperglede og kreativitet, og styrke deres kulturelle
identitet og personlige uttrykk.
Barnehagen skal bidra til at barna:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1 – 3 år
Sanser, opplever og får kjennskap til
ulike kunstformer: musikk, dans,
bilder, bøker, etc.
Øver på å rive, krølle og lime
silkepapir.
Maler med forskjellige farger –
fingermaling og bruk av pensler.
Øver seg på å holde blyant og tegne.
Lager ulike ting av plastelina
Får erfaring med å klippe
Har humor – tuller og tøyser
Gi barna tilgang til formingsmateriell
Gi rom for barnas kreativitet og selv
tre litt tilbake når det er mulig
Gir barna gode sanseopplevelser
med mulighet til å se, føle, lukte,
smake og høre
Tilrettelegge for aktiviteter hvor barna
får
utfolde seg kreativt, bruke fantasi og
oppleve alle kunstformer: musikk,
dans og drama
Deltar i samlingsstunder.
Blir kjent med enkle bøker.
Får erfaring med forskjellig
formingsmateriell.
Være bevisste på å bruke bøker som
stimulerer barns fantasi. Bruke
biblioteket
Deltar i sangleker og dansestunder.
Blir kjent med barnelitteratur – kjente
rim, regler og sanger
Oppmuntre barna og følge deres
nysgjerrighet og kreativitet
Får oppleve ulike instrumenter
Dramatiserer ulike eventyr.
Ta imot barns innspill og ideer som
grunnlag for planlegging
Øver på pinsettgrep.
Gir uttrykk for fantasi og kreativitet i
leken
Arrangere utstilling hvor barns arbeid
blir presentert (få frem prosesser og
28
3 - 6år
ikke nødvendigvis sluttproduktet)
Gir uttrykk for kreativitet og fantasi
gjennom ulike kunstformer – musikk,
språk, dans, drama.
Sørge for estetikk på avdelingen
Dramatiserer eventyr, gir uttrykk for
sin tolkning og skaperglede.
Øver på å klippe, tegner enkle former
og figurer.
Tenke gjennom om rommene på
avdelingen inviterer til kreativ
utfoldelse
Maler med bestemte farger – kjenner
igjen farger.
Deltar i ulike arrangementer – står
frem og opptrer.
Samarbeider i grupper for å lage
collagebilde
Fargelegger innenfor strekene, følger
mønster.
Øver seg på å veve og sy.
Bygger/konstruerer.
Deltar i rollelek – gir uttrykk for
fantasi og kreativitet.
Øver på å skrive navnet sitt og
undertegne sine egne
tegninger/bilder.
Bruker planker, spiker, sandpapir for
å lage små ting.
29
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
MÅL: Sikre at barn møter verden utenfor familien med tillitt og nysgjerrighet
Barnehagen skal bidra til at barna:
1 - 3år
Bruker barnehagens uteområde.
Går på turer i barnehagens
nærområde.
Øver på å rydde etter seg/delta i
rydding.
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
Ha kjennskap til barnehagens
nærmiljø, og hva vi kan benytte.
Oversikt over turmuligheter
Opplever tilhørighet til sin avdeling.
Uttrykker ønsker og tar initiativ.
Organisere samlingsstundsaktiviteter
og bord- daglig.
Utfører enkle oppgaver, hjelpe til.
Tar vare på leker, bøker og annet
materiell som brukes i bhg.
Lærer å ta valg og erfarer
konsekvenser.
Vektlegge arbeid med nærmiljø og
samfunn i sine pedagogiske planer
og sin praksis
Gir uttrykk for sine ønsker. Lærer å ta
hensyn til andre og lærer å innordne
seg gruppen.
Tilrettelegger for aktiviteter hvor
barna får mulighet å bli kjent med
Blir kjent med nærmiljø.
nærmiljø
3 – 6år
Får kunnskap om barnekonvensjon,
særlig de mest grunnleggende
menneskerettighetene.
Være lydhøre overfor barns innspill
Lærer å være selvstendig og
selvhjulpen (for eks. påkledning).
Være gode rollemodeller
Lærer å ha orden på sin egen
plass/skuff.
Formidle verdier som samfunnet er
bygget på (organisere barnemøter)
Får være med å bestemme
aktiviteter.
Får erfaring med demokratiske
30
prinsipper – barns medvirkning.
Får kunnskap om ulike yrker og
arbeidsplasser i lokalmiljø.
Besøke Vallerhjemmet, biblioteket i
Sandvika og gå på tur i nærområdet
Utvider forståelse for sosialt samspill
for å motvirke mobbing og rasisme.
Lærer å sette grenser for seg selv og
andre.
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
MÅL: Sikre at barn tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og
verdier
Barnehagen skal bidra til at barna:
For å arbeide i retning av dette må
personalet:
1 – 3 år
Lærer å dele leker med andre.
Viser omtanke og omsorg for andre –
trøster og hjelper. (empati)
Ha respekt for barns lek og aktivitet.
Hjelpe barna til å verne leken sin.
Øver på å inkludere andre i leken.
Gi barna mulighet til å lykkes i lek og
samspill. Se deres intensjon og gi
dem gode lekemuligheter
Lærer å gi og ta – venter på sin tur.
Være aktive deltakere i barnas lek.
Undrer seg over ulike opplevelser og
erfaringer.
Være bevisste på sammensetningen
av lekegrupper for å legge til rette for
vennskap
Begynnende forståelse for
konsekvenser av sine handlinger.
Lærer å tolke og forstå andres
intensjoner.
Får erfaring med markering av ulike
høytider
3 - 6 år
Vektlegge arbeid med etikk, religion
og filosofi i sine pedagogiske planer
og sin praksis
Respekterer hverandre og det
mangfoldet barnehagens miljø
representerer.
Være gode rollemodeller
31
Aksepterer at egne ønsker ikke alltid
blir oppfylt.
Tilegner seg samfunnets
grunnleggende verdier.
Viser toleranse for ulikheter og
empati i relasjoner med andre.
Lærer å løse konflikter på en
akseptabel måte.
Lærer å ”forhandle” i situasjoner hvor
det oppstår uenighet.
Får kjennskap til tradisjoner knyttet til
høytider i religioner og livssyn som er
representert i barnehage.
Være lydhøre overfor barns uttrykk
og meninger
Samtale med barna om tema barna
er opptatt av (hva betyr vennskap,
samarbeid, hvordan viser vi hensyn
til hverandre? etc)
Vise respekt og toleranse for ulike
kulturer og religioner (barnehage
organiserer internasjonal dag for å
fremme mangfoldet)
Forstår spilleregler.
Forstår konsekvenser av sine
handlinger.
Øver på å være inkluderende,
hjelpsomme, empatiske og rause i
forhold til andre.
Møte barnas familier med vennskap
og respekt
Undrer seg, deltar i samtaler og
reflekterer over ulike erfaringer . (
filosofere).
32
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE I VALLERSVINGEN
2015 – 2016
MÅL: Vi ruster barna for skolestart
Hva gjør vi?
Vi lærer barna det de trenger innen skolestart; selvstendighet
og mer skolerettede ferdigheter.
Vi deltar på Skiforeningens skiskole, dersom førskolebarnas
foreldre ønsker det, i januar/februar.
Vi lærer barna trafikkregler og brannvern.
Førskolebarnas foreldre inviteres til orientering om hvordan vi
samarbeider med skolen, hva vi legger vekt på i
førskoleopplæringen, og hva foreldrene selv kan øve på.
I samarbeid med Evje skole, besøker førskolebarna skolen,
møter de elevene som skal være faddere og har
høytlesingsstund sammen
Vi samarbeider med skolene gjennom overføringsskjema og
møte på våren.
Vi gir barna et år med spennende og morsomme aktiviteter
Hvordan?
Vi organiserer ukentlig gruppearbeid og turer med innlagt
læring fra september.
Vi avholder eget foreldremøte for førskolebarnas foreldre i
september.
Overføringsskjema fylles ut på siste foreldresamtale og
sendes til skolen i april/mai.
Hvem?
Barnehagens personale har ansvaret for alt arbeidet i
barnehagen og også for å være med på skiskolen.
Skolene inviterer til samarbeidsmøte.
Refleksjon
Hvordan motiverer vi barna best før skolestart uten å gi dem
feil forventning?
Hvor skolepreget skal vår førskole være?
33
PEDAGOGISK LEDELSE I VALLERSVINGEN 2015 – 2016
Mål: Sørge for at alle barn får et pedagogisk tilbud av god kvalitet
Hva
Sørge for at avdelingen drives etter gjeldende lover og regler
Sørge for godt samarbeid med barnas foreldre/foresatte
Holde seg faglig oppdatert
Være leder på egen avdeling og del av barnehagens
ledergruppe
Hvordan
Utarbeide planer for arbeidet med barna, både enkeltvis og i
grupper, og organisere arbeidsfordelingen mellom de voksne
Jevnlig evaluering og refleksjon over avdelingens pedagogiske
praksis
Sørge for gode rutiner og ”sjekk” ved måltider, påkledning,
toalett og samtaler
Lære hvert barn å kjenne slik at hverdagen kan tilpasses for det
enkelte barn og barnegruppen.
Bidra aktivt til barnehagens faglige utvikling og kvalitet
Refleksjon Organiseres arbeidet vårt slik at pedagogisk leder opplever å få
gjort arbeidet sitt?
34
VOKSENROLLEN I VALLERSVINGEN 2015 -16
Personalet i barnehagen har i hovedsak 3 ulike grupper å forholde seg til: barna,
kollegene og foreldrene.
Å være voksen sammen med barn innebærer et ansvar for sikkerhet, sørge for
barnas primære behov og for å være en god rollemodell i alt vi sier og gjør.
Barnehagekollegaer samarbeider tett og nært gjennom hele dagen. Å være lojal, en
god støttespiller, et godt korrektiv og en god samtalepartner betyr mye både for egen
vekst, trivsel og ikke minst kvalitet. Vallersvingens personale har utarbeidet interne
spilleregler som også gjenspeiler Bærum kommunes verdier: respekt, mot og
åpenhet.
Foreldrene leverer fra seg det mest dyrebare de har i tillit til at personalet tar godt
vare på barna. Vi skal vise oss tilliten verdig. Det er også viktig å møte foreldrene på
en slik måte at de er trygge på at det de sier til oss blir møtt positivt og i tillit til at vi
alle vil barnets beste.
MÅL: Interesserte, trygge og kunnskapsrike voksne
Hva gjør vi?
Personalet deltar aktivt i barnehagens virksomhet.
De voksne deltar på kurs og opplæring.
Personalet utvikler kultur for samarbeid.
Personalet utvikler sin lekekompetanse
Hvordan?
Vi organiserer systematisk gruppeveiledning for assistenter
og fagarbeidere (faglig veileder).
Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og
planleggingsdager til å formidle kunnskap.
Vi deltar i barnas lek, følger deres tanker og ideer for å bidra
til stimulering og utvikling.
Refleksjon
Hva vil det si i praksis å være en god rollemodell for barna?
Hva slags voksen er jeg? Er jeg autoritær, utydelig eller
trygg?
Hvordan møter jeg foreldre?
35
DOKUMENTASJON OG VURDERING I VALLERSVINGEN
2015– 2016
Hva gjør vi?
Vi gir informasjon fra barnehagen og avdelingene.
Vi diskuterer den pedagogiske driften.
Vi bruker årsplan som redskap for planlegging av det
pedagogiske arbeidet.
Hvordan?
Vi dokumenterer gjennom:
•
•
•
•
•
•
•
•
Årsplan
Halvårshjul
Månedsbrev til foreldre.
Referat fra AU/SUmøter
Oversikt over dagsrymen og de ulike aktivitetene
Dagsrapporter på tavler i garderoben
Utstillinger av det barna lager, er opptatt av
Fremvisning av bilder tatt i løpet av ulike aktiviteter
Vi tar opp tema knyttet til årsplanens innhold.
Vi har systematisk veiledning for assistenter og fagarbeidere.
Vi reflekterer/evaluerer planer og praksis.
Refleksjon
Hvilken sammenheng har vår vurdering med barns
medvirking?
”Gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre?”
Vi reflekterer rundt problemstillinger fra heftet ” Etikk i
dokumentasjonsarbeidet i barnehagen”.
36