1. No category

ÅRSMELDING 2014
INNHOLD
Innledning
3
Organisering, økonomi og prioriteringer 4 - 5
Virksomheten i 2014





6 - 11
Temaområder:
Barnesikkerhet
7
Eldresikkerhet
8
Drukningsforebygging
9
Innhenting og bruk av skadedata 10
Trygge lokalsamfunn
11
Oversikt møter og seminar 2014 12 - 14
Publikasjoner
15
Oversikt fagråd og Trygge lokalsamfunn 16 -17
Medlemsoversikt
18
2
INNLEDNING
Skadeforebyggende forum er et kontakt-, samarbeids- og formidlingsforum som skaper
møteplasser, formidler informasjon, initierer og utvikler prosjekter og motiverer til
innsats - på tvers av sektorer og faginstitusjoner.
Trygghet og sikkerhet er viktig for det norske samfunn, for det offentlige, næringslivet,
organisasjoner - og for hver enkelt av oss. Krig, naturkatastrofer og terrorisme er noe av
det vi frykter mest. Men det er de mer hverdagslige ulykker som rammer folk flest. Det
er disse ulykkene vi er spesielt opptatt av å forebygge.
Hver dag søker nærmere 1.400 personer lege pga en ulykkesskade, ca 140 av disse blir
lagt inn på sykehus, 4 – 5 dør. Hvert år er det 2.400 personer som dør av skader, ulykker,
vold eller selvmord. Ulykker kan ikke gjøres om til regnestykker og statistikk. Det
handler om mennesker og om lidelse, sorg og tap for den enkelte og pårørende.
Skadeforebyggende forums formål er å utvikle det skadeforebyggende arbeidet,
redusere risiko for skader og ulykker som kan føre til personskader og dødsfall, og
begrense konsekvensene av alvorlige ulykker.
Forumet har en unik rolle som brobygger mellom offentlig, privat og frivillig sektor, og
som en tverrfaglig pådriver for forebygging i alle sammenhenger. Det er en rolle som
forplikter. Styrets ambisjon er å videreføre, styrke og utvikle den kompetanse og de
nettverk som er etablert.
Denne årsmeldingen gir en orientering om arbeidet i 2014, for mer informasjon, se
www.skafor.org.
3
ORGANISERING, ØKONOMI OG PRIORITERINGER
Skadeforebyggende forum er en medlemsorganisasjon (se oversikten sid 18) og er
organisert med årsmøte, styre og sekretariat. Årsmøtet velger styre og valgkomité,
godkjenner årsberetning, regnskap og budsjett. Årsmøtet i 2014 ble gjennomført 3. april
i tilknytning til årskonferansen ”Klok av skade”.
Styre
Styret er ansvarlig for virksomheten og utarbeider og vedtar strategi og planverk.
Styrets seks medlemmer og tre varamedlemmer skal speile medlemsmassen med
frivillige organisasjoner, næringsliv og offentlig sektor.
Styrets sammensetning i perioden 2014 / 2015:
o Styreleder: Avd. leder Kari Aursand, Oslo universitetssykehus (Norsk
Ergoterapeutforbund)
o Nestleder: Direktør konsernutvikling Øivind Burøy Olsen, Gjensidige forsikring
o Kvalitetskonsulent Sigrid Egeland, Undervisningsbygg, Oslo kommune
o Plan- og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk
o Adm. direktør Dagfinn Kalheim, Norsk brannvernforening
o Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune
o Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune (vara)
o Kommuneoverlege Helge Lund, Os kommune (vara)
o Kommunelege Astrid Rutherford, Forum for helse og miljø (vara)
Varamedlemmer inviteres til alle møter. Det er holdt to strategiseminar og tre ordinære
styremøter i 2014. Styret har behandlet 24 saker. Mellom styremøtene er det holdt
møter i arbeidsutvalget.
Valgkomité
Årsmøtet velger en valgkomité med tre medlemmer. I 2014 / 15 bestod valgkomiteen
av: Fagdirektør Hildegunn Bjerke, Finans Norge (leder), Emma Bjørnsen
folkehelsekoordinator og sosiolog, Sogn og Fjordane fylkeskommune og forsker Trine
Staff, Statens vegvesen / Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sekretariat
Sekretariatet forestår den daglige drift og holder kontakten med medlemmer,
samarbeidspartnere, nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeidsprosjekter.
Sekretariatet er plassert i Oslo og leier kontorer av Finans Norge i Hansteensgate 2.
4
Sekretariatet har i 2014 hatt tre medarbeidere: Daglig leder Eva Jakobson Vaagland
(heltid), sekretær Wenche Jevnaker (deltid), kommunikasjonsmedarbeider Vivian Olsen
(engasjement). Sekretariatet har knyttet til seg konsulenter som støtte til virksomheten
innenfor spesielle satsningsområder. Regnskaps- og IT-tjenester er kjøpt fra Finans
Norge. Fra november 2014 ligger regnskapet hos Grant Thornton.
Økonomi
Medlemskontingenter og en samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Finans Norge sikrer Skafors grunnfinansiering. For å drive utadrettet aktivitet og
egne prosjekter er Skadeforebyggende forum avhengig av eksterne bidrag.
Helsedirektoratet har gitt støtte til eldresikkerhetsprosjektet ”To trinn foran” i 2014.
Prioriterte arbeidsoppgaver 2014
Strategiplanen ”Kunnskap, koordinering og klokskap 2011 – 2015”er retningsgivende for
virksomheten. Strategiplanen understreker Skadeforebyggende forums rolle som
brobygger, pådriver og påvirker. Aktiviteter, møter, seminar og publikasjoner er knyttet
opp til disse temaer.
Med strategien som utgangspunkt var det satt ned fem prioriterte områder for 2014:

Trygge lokalsamfunn – lansere nasjonal plattform og godkjenningsordning,
utvikle nettverket og fylkeskontaktnettet, etablere samarbeid med nye
kommuner, følge opp TL-arbeidet lokalt
 Videreføre fagrådene som kunnskapsbase for drukningsforebygging,
barnesikkerhet og eldresikkerhet og etablere nytt fagråd for innhenting og bruk
av skadedata
 Arrangere fagseminar og andre møteplasser som ledd i kunnskaps-, kontakt- og
nettverksutvikling, og for å synliggjøre virksomheten
 Videreføre deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter
 Organisatorisk: utvikle ny strategiplan, videreutvikle nettsidene og styrke
medlemsbasen
Høsten 2014 innledet styret arbeidet med ny strategiplan for perioden 2015 – 2019.
5
SKADEFOREBYGGENDE FORUM 2014
Det kan vises til et omfattende årsprogram. Gjennom utviklingstiltak, egne fagseminar
og innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser har Skadeforebyggende forum
vært synlig på mange arenaer.
Gjennom møter med politisk ledelse i tre departementer har Skafor hatt mulighet til å
utdype dialogen og føre fram budskapet at forebygging av skader og ulykker er en
investering i livskvalitet og samfunnsøkonomi, og at tverrsektorielt samarbeid er en
forutsetning for å nå gode resultat.
Trygge lokalsamfunn som veiledningskonsept og modell for lokalt skadeforebyggende
arbeid har blitt presentert i mange sammenhenger – og fått gode tilbakemeldinger. En
nasjonal modell og sertifiseringsordningen for Trygge lokalsamfunn ble lansert etter
grundig forarbeid i hele nettverket og diskusjon med mange samarbeidsorganisasjoner.
Den nasjonale modellen tar utgangspunkt i norsk virkelighet og bygger på de krav som
stilles til norske kommuner i lover og regelverk. Den nasjonale ordningen vil fungere
parallelt med den internasjonale. I forbindelse med lanseringen av den nasjonale
modellen ble det utarbeidet nytt informasjons- og veiledningsmateriell.
Seminarprogrammet, som bygger på diskusjoner i våre fagråd, har bidratt til nye
kontakter, kunnskapsutvikling og nye tiltak. Som en direkte oppfølging av fagseminaret
”Drukningsforebygging og sikkerhet ved vann” ble det etablert en egen arbeidsgruppe for
å utvikle gode sikkerhetsløsninger langs den nye Havnepromenaden i Oslo.
Arbeidsgruppen har medlemmer fra kommunen, havnepolitiet, grunneierne, utbyggerne
m. fl. Her drøftes og utvikles gode løsninger på tvers av tradisjonelle faggrenser.
Seminaret ”Barns lekesteder” har ført til videre dialog mellom parter involvert i
utbygging og tilsyn av lekeplasser. En oversikt over gjennomførte seminarer og
forelesere presenteres på sid 12 i årsmeldingen.
Deltakelse i internasjonale nettverk og prosjekter gir viktige impulser til arbeidet. I 2014
ble det arrangert to større internasjonale konferanser i Norge. Skafor var godt
representert og deltok med innlegg både på den europeiske Safe Communitykonferansen i Harstad i juni måned, og på den Nordiske folkehelsekonferansen i
Trondheim i august. Skafor har videreført sin deltakelse i EU-prosjekter innfor aktuelle
temaområder. Som styremedlem i EuroSafe og ESCON får Skafor tilgang til internasjonal
forskning og kan bidra i utviklingsarbeidet.
Skadeforebyggende forum er en kompetanseorganisasjon innenfor skadeforebygging og
blir invitert til å bidra i ulike sammenhenger. Daglig leder var således invitert til å holde
innlegg på Helsedepartementets innspillskonferanse i forhold til arbeid med ny
folkehelsemelding høsten 2014. Skafor deltar i Statens vegvesens prosjekt ”Eldre-OLA”
om eldre i trafikken. Høsten 2014 fikk vi oppdrag å administrere evalueringen av Møre
og Romsdals fylkeskommunes arbeid med skjerpet håndhevelse av helsekrav til
førerkort. Vi er glade for muligheten til å bidra med kunnskap og kompetanse i ulike
sammenhenger.
6
”Barn som klatrer i trær lærer seg å forholde seg til noe som er
bevegelig, som krever koordinasjon og fleksibilitet. Et klatrestativ på en
lekeplass vil aldri kunne gi de samme utfordringene. ”
Førsteamanuensis Merete Lund Fasting, Fakultet
for helse og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
BARNESIKKERHET
Barns nysgjerrighet, høye aktivitetsnivå og manglende evne til risikovurdering gjør dem
spesielt utsatte for ulykker. Barn og unge er også den aldersgruppen som skader seg
oftest: 120.000 i alderen 0-14 og 40.000 i alderen 15 – 18 år søker lege hvert år. Over en
firedel av alle dødsfall blant barn fra 1- 17 skyldes ulykker, årlig mister cirka 50 barn
livet som følge av ulykker. Vi har ingen god statistikk over hvor mange som blir hardt
skadd eller får varige mén.
Fysisk utfoldelse er viktig for å kunne utvikle motorikk og koordineringsevne – og er
dermed med på å forebygge ulykker. Barn med god motorikk og balanse er mindre
utsatt for skader senere i livet. Skafor følger med på utviklingen av aktiviteter og
produkter som kan utsette barn for skade. Medvirkning i nasjonale og internasjonale
nettverk gir oss oppdatert informasjon om trender og utvikling. Noen tendenser vi har
merket oss: Brannskader hos barn synes å være høyere i enkelte innvandrermiljøer.
Oppvask- og vaskemiddel i kapsler leder til flere forgiftningsskader. Studier i USA viser
at foreldres økte bruk av smarttelefoner kan være en forklaring på at skader hos små
barn nå øker, etter flere år med nedgang da oppmerksomheten rettes et annet sted enn
mot barnet.
Seminartema 2014 - Barns lekesteder
Temaseminaret ”Barnesikkerhet og barns lekesteder” belyste balansen mellom
konstruerte lekemiljøer, naturområder og tilsynsordninger for sikkerhet der barn leker.
Seminaret ble gjennomført som en ”tenketank” der både innledere og deltakere med ulik
fagbakgrunn kunne bidra med kunnskap og erfaring i diskusjonen med mange ulike
faggrupper representert; forskere, kommunale og private utbyggere,
landskapsarkitekter, tilsynsansvarlige, idrettsforbund, barnehageansatte m.fl.
Skadeforebyggende forum vil medvirke til dialog og samarbeid mellom viktige aktører
som er ansvarlige for barns sikkerhet, og vil bl.a. videreføre dialogen med de som fører
tilsyn med lekeplasser, deriblant DSB, Helsedirektoratet og lekeplassinspektører. I
arbeidet med Trygge lokalsamfunn peker vi på betydningen av ”barnas representant” i
kommunenes planutvalg.
7
”Blant antagelsene var at eldre opplever dårligere livskvalitet og har mindre
innflytelse over eget liv. Svarene overrasket. Undersøkelsen viste at
livskvaliteten reduseres nokså lite – inntil livets aller siste fase. Og
opplevelsen av å miste kontroll over eget liv stemmer først godt opp i
syttiårene. ”
Forskningsleder Marijke Veenstra, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, NOVA / HIOA, studie om livsløp, aldring og generasjoner
ELDRESIKKERHET
Med stigende alder opplever de fleste at synet blir dårligere, hørselen svekkes,
reaksjonsevnen reduseres, man mister muskelstyrke og noen blir ustø. Dette er
naturlige alderstegn, men også en del av forklaringen på at eldre er overrepresentert i
ulykkesstatistikken.
Skafor har gjennom mange år arbeidet med eldresikkerhet generelt, og forebygging av
fallulyker og hoftebrudd spesielt. Studier viser at Norge har langt flere hoftebrudd enn
land vi kan sammenlikne oss med. Med ca 10.000 hoftebrudd pr år – ett per time - ligger
Norge på topp i verden. Vi vet at disse ulykkene forårsaker lidelse, tap av livskvalitet og
samlede samfunnskostnader på ca 5 milliarder pr. år. Samtidig vet vi at fallulykker kan
forebygges. Men brosjyren ”Et skritt foran” ville vi informere om omfanget av hoftebrudd og motivere til innsats. Brosjyren er blitt sendt ut i store opplag til kommuner,
organisasjoner og andre aktuelle mottakere. Forebygging handler både om enkle tiltak –
og om strukturelle endringer som tilrettelegger for at eldre kan bli boende i eget hjem.
To skritt foran – egeninnsats for høyere livskvalitet
Stadig flere kommuner utvikler ulike typer av forebyggingstiltak, ofte rettet mot eldre
over 80 år eller til personer som har falt, og der man vil forebygge nye fall. Det er
positivt, men vi ser samtidig behov for å peke på at det er viktig å komme i gang med
fysisk aktivitet tidligere – og tilrettelegge for god aldring og god livskvalitet på eldre
dager. Vi vet at egeninnsats og fokus på forebygging vil gi bedre livskvalitet for eldre.
Under overskriften ”To skritt foran” har vi i 2014 / 2015 gjennomført en kartlegging av
norske kommuners tiltak rettet mot ”yngre-eldre”.
Seminaret ”Aldring og livskvalitet” i desember 2014 belyste eldres livssituasjon fra ulike
perspektiv; levekår, fysisk aktivitet, ernæring, byrommets utforming og eldre som
forbrukere var noen av de temaer som ble tatt opp. Eldreseminaret 2014 viste at
forutsetningene for en aktiv og vital alderdom er gode – men det krever egeninnsats og
fokus på forebygging.
To enkle informasjonskort; ”Trygg hjemme på eldre dager” og ”Fallulykker” er blitt
ferdigstilt og spres via medlemmer, kommuner, Norges Pensjonistforening og andre
samarbeidspartnere. Temaet tidlig forebygging og betydningen av egeninnsats vil bli
fulgt opp videre, og løftet inn i ulike sammenhenger der Skafor deltar. ”Aktiv aldring” er
også et prioritert område i regjeringens folkehelsearbeid.
8
” Tiden er vår verste fiende - Varsle tidlig! Fra alarmen går på Briskeby
brannstasjon til dykkerne ligger i vannet, klare til søk ved Aker Brygge
går det 3-4 minutter – men avstandene er ofte lengre enn som så”
Redningsdykker Henrik Litland, Brann- og redningsetaten,
Oslo kommune
DRUKNINGSFOREBYGGING
Antallet drukningsulykker har gått ned de siste 30 år samtidig som vi har fått mer fritid,
flere og raskere båter på sjøen og stadig flere er involvert i vannaktiviteter. Det er en
gledelig utvikling. Samtidig ser vi at antallet drukningsdøde er omtrent dobbelt så stort i
Norge som i Sverige, og at kun halvparten av landets 10-åringer kan svømme 200 meter.
Det er behov for å styrke svømmeferdighetene og sette fokus på andre forebyggende
tiltak.
I Norge finnes det ikke noen utpekt myndighet med et samlet ansvar for drukningsulykker. Fagmiljøene er spredt, arbeider uavhengig av hverandre og arbeider ut ifra
ulike regleverk. Skafor ser det som viktig å samle aktører som på ulike måter arbeider
for sikkerhet på, i og ved vann og etablerte i 2003 ”Drukningsforebyggende råd”.
Utbygging og ”Vannvettregler”
Utbyggere og driftselskaper har tydelige og strenge regelverk å forholde seg til når det
gjelder brannsikkerhet, men det finnes ingen nasjonale retningslinjer i forhold til
sikkerhet ved utbygging ved vann. Dette var et av de temaer som ble belyst på seminaret
”Drukning, forebygging og sikkerhet ved vann” i juni 2014. Seminaret ble holdt på
Tjuvholmen, en av Oslos nye bydeler, i et tidligere havneområde. Tjuvholmen drift
informerte om hvordan de har tilrettelagt for sikkerhet i en bydel med både utesteder,
barnehager, museer og egen badestrand. Andre forelesere bidro med fakta om
svømmeferdigheter, drukningsstatistikk og risiko for hypotermi. Politi og
redningstjenesten ga råd om hvordan man kan tilrettelegge for gode redningsinnsatser.
Som en direkte oppfølging av seminaret ble det etablert en samarbeidsgruppe for
utbyggere, grunneiere og andre involverte i utbyggingen av Oslos nye havnepromenade.
Skadeforebyggende forum er blitt bedt om å delta i arbeidsgruppen og bidra med
kunnskap og erfaring. Den kunnskap og erfaring som utvikles i dette arbeid vil vi bruke i
vårt videre informasjonsarbeid slik at kunnskapen kan komme også andre til gode.
På seminaret kunne vi også lansere ”Vannvettreglene” som presenteres i brosjyren
”Barn, vann og sikkerhet”, produsert i samarbeid med Tryg forsikring og Utdanningsforbundet. Brosjyren er sendt ut til barnehager, lag og foreninger og kan også lastes ned
fra nett. Nettutgaven er utformet slik at de enkelte sidene kan brukes som egne plakater.
9
”Lokale skadedata er lokomotivet som driver det forebyggende
arbeidet fremover og holder det forebyggende toget på
skinner”
Professor Børge Ytterstad, Universitetet i Tromsø,
leder av ESCON, Safe Communities europeiske nettverk
INNHENTING OG BRUK AV SKADEDATA
Alle somatiske sykehus som mottar skadetilfeller (samt de kommunale legevaktene i
Oslo, Bergen og Trondheim) er siden 2009 pålagt å rapportere om skader og ulykker i
henhold til et felles minimum datasett (FMDS). Målsettingen er å få et så komplett
register som mulig som så kan fungere som kunnskapsbase for måltall, behandlings- og
forebyggingsstrategier.
Seks år etter at ordningen ble innført fungerer den fortsatt ikke hensiktsmessig. Noen av
problemene skyldes datatekniske utfordringer, andre handler om interesse og
prioriteringer. Skafor følger arbeidet med interesse og peker på at kunnskap om skader,
ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et godt og målrettet
forebyggende arbeid. Nasjonalt personskaderegister (NPR) kom i 2014 med sin femte
rapport om skadebildet i Norge og slår fast at:
”FMDS har store mangler ved kompletthet og kvalitet. Blant annet var det i 2012 kun 14 av 27
enheter som rapporterte personskader til NPR, og FMDS fanget opp kun 31 % av alle skadene
behandlet hos de rapporteringsplikteige enhetene. Av disse skadene stod dessuten Skadelegevakten
ved Oslo universitetssykehus alene for 60 %. Det gjenstår altså en god del før vi har data som er
rimelig komplett for skadene som behandles i spesialisthelsetjenesten”
(Rapport; Skadebildet i Norge 2014, sid 14)
Mange aktører kan bidra med kunnskap
I mangel på nasjonale data fra NPR peker vi på andre sentrale kilder å hente kunnskap
fra. På det årlige seminaret ”Innhenting og bruk av skadedata” presenterer vi aktører
som arbeidet med å innhente og analysere skadedata – og aktører som utvikler
forebyggingstiltak basert på data. Vi har bl a presentert innlegg fra forsikringsnæringen,
Helsedirektoratet, Idrettshøgskolen, politiet, SSB og kommuner som bruker kontroll- og
kvalitetssystem i det forebyggende arbeidet.
Den nye folkehelseloven stiller krav til kunnskap om helsetilstanden i egen kommune,
herunder også oversikt over skader og ulykker. Folkehelseinstituttet publiserer i den
forbindelse ”Folkehelseprofiler” for hver kommune. Vi håper dette vil bidra til økt
kunnskap og bidra til utviklingen av kunnskapsbaserte forebyggingstiltak.
Skadeforebyggende forum vil være en aktiv pådriver for å få bedre skadedata og mer
kunnskap om skader og årsakssammenhenger, og for mer forskning på effekten av
forebygging. De kommuner som deltar i Trygge lokalsamfunn-arbeidet er
foregangskommuner når det gjelder systematisk oversikt og lokale skadedata.
10
”Trygge lokalsamfunn er en nyttig modell for å motivere til innsats og sette
kommunens ulike tiltak inn i et samlet system – det er bra for politikerne, bra
for administrasjonen og bra for innbyggerne.”
Hans Hilding Hønsvall, varaordfører i Vestfold fylkeskommune,
leder for styringsgruppen for Trygge lokalsamfunn i Vestfold
TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL)
Trygge lokalsamfunn er et veiledningskonsept og et verktøy som skal effektivisere,
systematisere og forenkle kommunenes arbeid med ulykkesforebygging, og sette
kommunale oppgaver innenfor sikkerhet og folkehelse inn i en samlet helhet. Konseptet
bygger på en internasjonal idé og godkjenningsordning; ”Safe Communities”, utviklet i
samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og tatt i bruk i ca 30 land. Det norske
nettverket er det største i Europa med 23 godkjente kommuner og fylker.
Modellen bygger på tverrsektorielt samarbeid, forankring i kommunens politiske og
administrative ledelse, livsløpsperspektiv, bruk av lokale skadedata og kunnskaps
baserte tiltak. Medvirkende kommuner gir tilbakemelding om at TL-modellen er nyttig
ikke bare for å arbeide med skader og ulykker, men også for folkehelsearbeidet generelt.
Voksende interesse – nasjonal modell
For å møte den voksende interessen for å delta i Trygge lokalsamfunn og gjøre modellen
enda mer aktuell og hensiktsmessig er det utviklet en nasjonal modell som vil fungere
parallelt med den internasjonale. Nasjonale modeller finnes også i flere andre land, bl a
Canada, Nye Zeeland og USA.
I den nasjonale modellen har vi kunnet ta utgangspunkt i norsk virkelighet og gjeldende
regelverk. Utviklingsarbeidet er gjennomført i tett samarbeid med det norske nettverket
og erfaringer som er gjort nasjonalt. Med ”Modell- og metodehefte”, ”Veiledningshefte” og
”Trygghetsprofil” har vi utviklet en solid informasjonspakke. I 2014 ble også et nasjonalt
sertifiseringsråd etablert. Flere kommuner har tatt det nye materiellet i bruk og
arbeider nå med sin lokale ”Trygghetsprofil” og utvikler lokale forebyggingstiltak.
Den nasjonale modellen er blitt presentert - og fått gode tilbakemeldinger - i mange
sammenhenger bl. a. på den nordiske Folkehelsekonferansen i Trondheim, den
nasjonale Folkehelsekonferansen i Oslo, i KS Folkehelsegruppe og i møte med EuroSafe.
Informasjons- og erfaringsutveksling er en viktig del av kunnskapsutviklingen og det
blir arrangert nettverksmøter med temadiskusjoner og eksterne forelesere minst to
ganger pr år. Dette er viktige arenaer for fagutvikling og nye kontakter. I Sogn- og
Fjordane, Vestfold og Østfold er det også holdt regionale utviklingsprogram. Harstad
kommune sto som vertskap for en internasjonal ”Safe Community”-konferanse i juni
2014, med deltakere og forelesere fra hele Europa.
11
SEMINARER OG KONFERANSER 2014
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn
13.-14. mars 2014, Hotell Karl Johan, Oslo
Nettverksmøter for Trygge lokalsamfunn er åpne for alle interesserte kommuner og
fylker. Møtene er arena for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og faglig oppdatering.





TL-status nasjonalt og internasjonalt, Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum
Tema: Folkehelseloven og TL – metoden – Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold
Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling; Lokal organisering, samarbeid over
etatgrenser og kontakt med fylkeskommunen – diskusjon og lokale eksempler
Tema: Innhenting og bruk av skadedata, innledning ved Gunnar Hjorthaug,
Østfoldhelsa, kommentar og eksempler på bruk av nasjonale tall, Johan Lund,
Helsedirektoratet
Diskusjon og erfaringsutveksling; Hva gjør vi for spesielt sårbare grupper,
hvordan kan vi motivere nye kommuner til å delta i arbeidet
Årsmøtekonferanse: ”Klok av skade”
3. april 2014, Hotell Opera
Et internasjonalt perspektiv på skadeforebygging, redning i brann og vann, personlige
erfaringer av ulykker og en etisk betraktning sto på programmet.





Innledning ved Eva J. Vaagland, Skadeforebyggende forum
Injury prevention and Safety Promotion from a WHO perspective Francesco
Mitis, WHO - European Centre for Environment and Health in Rome, department
for Violence and Injury Prevention.
Norges redningsdykkertjeneste med informasjon og tips, Sverre Starholm,
fagansvarlig Røykdykking, Brann- og redningsetaten Oslo kommune
Mer enn tall; medlemmers fortellinger – satt i en større sammenheng, Ingeborg
Dahl-Hilstad, generalsekretær, Personskadeforbundet
Forebygging og etikk, filosof og forfatter Henrik Syse, Institutt for fredsforskning
Temaseminar: ”Drukning, drukningsforebygging og sikkerhet ved vann”
13. mai 2014, Hotell The Thief, Tjuvholmen
Målet var å belyse ulike perspektiv i forhold til sikkerhet på, i og ved vann. Det var satt
opp fire hovedtemaer for seminaret; svømmeferdigheter, redning, utbygning ved vann
og alkohol og rus i sammenheng med vann. Seminaret ble holdt på Tjuvholmen i Oslo, en
ny og ”vannlig”-bydel som la gode rammer for seminarets tema. På seminaret ble også
den nye informasjonsfolderen ”Barn, vann og sikkerhet” med ”Vannvettregler” lansert.

Fakta om drukning – hva sier statistikken? Ivar Christiansen,
kommunikasjonsrådgiver, Norsk Folkehjelp
12







Fakta om svømmeferdigheter, Tore de Faveri, leder for Fagavdelingen, Norges
Svømmeforbund
Drukning, redning og hypotermi, Terje Engevik, Norsk Luftambulanse
Tjuvholmen – sikkerhetstenking i en vannvennlig bydel, Jan-Petter Tenold,
driftssjef, Tjuvholmen Drift
Drukning sett fra sjøen, Roar Isaksen, politioverbetjent, Oslo politidistrikt,
Havnepolitiet
Livsviktige minutter, Henrik Litland, Brann og redningsetaten, Oslo kommune
Rus, kos og vann, Kari Randen, daglig leder AV-OG-TIL
Hverdagshelten, Bjørn-Even Bjarkli Verbeke
Temaseminar: ”Barnesikkerhet og barns lekesteder”
11. juni 2014, KS-møtesenter Agenda, Oslo
Lek og læring hører sammen. Den frie, uorganiserte leken på barnas egne premisser er
viktig. Samtidig sikres barn og deres uteområder stadig bedre. Hindres barn i å lære
motorikk, risikovurdering, samspill og initiativ? Beskytter vi dem for mye? Får barn de
utfordringer de trenger på lekeplasser og i barnehager? Disse temaer ble belyst av
forskere, praktikere, de som bygger lekeplasser og de som har tilsyn med dem.






Barns lekesteder utendørs, Merete Lund Fasting, Universiteet i Agder
Barns egne opplevelser av risiko, Åsa Ohlsson, MSB
Objektiv og subjektiv sikkerhet – skråblikk på uterom for aktive barn og unge,
Øyvin Vestre, Aktiv Arena AS
Sikkerhet eller lek og utfoldelse – ja takk begge deler. Hvordan kan dette ivaretas
innenfor regelverket for Miljørettet helsevern? Finn Martinsen, Helsedirektoratet
Tanker om lekeplasser og skolegårder, Sigrid Egeland, en av forfatterne bak
veilederen Barnas Utemiljø
Barns behov for utfordringer og fysisk aktivitet – erfaring fra en nytenkende
skole, Roar Bogerud, Rektor på Sylling skole.
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn
27. oktober 2014, Hotell Opera, Oslo
Nasjonalt og lokalt beredskapsarbeid, erfaringsutveksling og lokale tiltak sto på
programmet på høstens nettverkssamling for Trygge lokalsamfunn.




Lokal beredskap i nasjonalt perspektiv, Gunnbjørg Kindem, DSB
Lokale omsorgsgrupper som en del av beredskapsarbeidet, Jorunn Sjølie, Norske
kvinners sanitetsforbund
Evaluering av arbeidet med prosjektet ”Trygge lokalsamfunn”, ved Anne Slåtten i
Vestfold fylkeskommune
Informasjons- og erfaringsutveksling om lokale tiltak og aktiviteter
13
Temaseminar: ”Innhenting og bruk av skadedata”
6. november 2014, KS
Kunnskap om ulykker og årsakssammenheng er en forutsetning for å kunne gjøre et
godt forebyggende arbeid. Det finnes mange kilder å hente kunnskap fra. På det årlige
seminaret samles ressurspersoner fra ulike sektorer; de som samler inn, registrerer og
analyserer skadedata og de som arbeider med å omsette kunnskapen til praktiske
forebyggingstiltak.





Barnetråkk - barn og unges medvirkning i planleggingsprosessen Karoline
Birkeli, Norsk design og arkitektur sentrum
Kommunenes egne avviks- og kvalitetskontrollsystem og hvordan kan de brukes
i det forebyggende arbeidet – Birgitte Hangeland, Harstad kommune
Nasjonale skadetall i regionalt og lokalt perspektiv. Hva kan vi lære, hvordan kan
tallene brukes? Johan Lund, Helsedirektoratet
Bruk av skadedata i idrettsverden, Kathrin Steffen, Norges, Idrettshøgskole
Oppsummering – avslutning og drøfting av tema til neste år
Temaseminar; Aldring og livskvalitet
27. november 2014, KS-møtesenter Arena, Haakon VIIs gt 9
Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år var det overgripende temaet for
seminaret. Eldres situasjon ble belyst fra ulike perspektiv; levekår, fysisk aktivitet,
ernæring, byrommets utforming og eldre som forbrukere. En foreløpig oppsummering
av Skadeforebyggende forums egen studie av hva norske kommuner gjør for å forberede
sine ”ny-eldre” til en god og aktiv hverdag avsluttet dagen.







Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i eldre år, Marijke Veenstra NOVA
Fysisk aktivitet på eldre dager, Truls Raastad, Norges idrettshøgskole
Aldersvennlige Oslo – hovedstaden er den første by i Norge som er tatt opp i
WHOs globale nettverk av aldersvennlige byer, Anne Berit Rafoss, Oslo kommune
Trender i tiden – ernæring for eldre, Torill Emblem Nysted,Fjordland
Er eldre sårbare i forbrukerrollen, Lisbet Berg, SIFO
Hva gjør norske kommuner – noen foreløpige resultat fra Skadeforebyggende
forums kartlegging, Torunn Dillan Pedersen, Styrkr
Veien videre – hvordan kan vi bidra til regjeringens mål om flere Aktive eldre,
Eva Vaagland, Skadeforebyggende forum
14
PUBLIKASJONER
Skadeforebyggende forum forsøker på ulike måter å nå ut med informasjon gjennom
nettsider, møter, rapporter, innlegg på konferanser, publikasjoner etc. Nedenfor
presenteres publikasjoner fra 2014. For mer informasjon se www.skafor.org
Et skritt foran
Informasjons- og motivasjonsfolder med faktakunnskap om hoftebrudd og
forebyggingsmuligheter.
Lokal ulykkesforebygging
Utarbeidet som en del av regjeringens strategi for forebygging av ulykker i
samarbeid mellom fem direktorater og Skadeforebyggende forum.
Hensikten er å peke på behov og muligheter for tverrfaglig samarbeid, og
motivere til innsats.
Barn, vann og sikkerhet
Her kan du lese om redning, førstehjelp, hva du skal tenke på
i forkant av turen m.m. Her finner du også Vannvettreglene,
utarbeidet av Druknings-forebyggende råd. Med brosjyren
”Barn, vann og sikkerhet”, og tilhørende info-plakater, vil
Skadeforebyggende forum, Utdannings-forbundet og Tryg
forsikring bidra til en tryggere badetur.
Metodehefte, veiledningshefte, ”Trygghetsprofil” og nytt
rapporteringsskjema for Trygge lokalsamfunn
I forbindelse med lanseringen av den nye nasjonale modellen
for Trygge lokalsamfunn ble nytt materiell produsert.
Skjerpet håndhevelse av helsekrav til førerkort – effekt på
trafikksikkerheten
Innskjerping av praksis når det gjelder håndhevelse av helsekrav til
bilførere i Møre og Romsdal har bedret trafikksikkerheten viser
rapporten fra TØI utarbeidet på oppdrag av Skadeforebyggende
forum og Møre og Romsdals fylkeskommune.
15
FAGRÅD
Fagrådene fungerer som ressursgrupper som skal bidra med fagkunnskap og innspill
som kan komme hele organisasjonen til gode. Rådsmøtene er en arena for faglig
oppdatering, informasjons- og erfaringsutveksling, og kunnskapsutvikling på tvers av
tradisjonelle skillelinjer. Medlemmene i rådene bidrar med kunnskap, kompetanse,
erfaringer og nettverk innenfor sine respektive fagområder i forhold til
kunnskapsutvikling, utforming av tiltak, planlegging av seminar etc. Fagrådenes
virksomhetsområder følges også opp gjennom deltakelse i internasjonale nettverk.
Rådene er knyttet opp mot kontakter i styret.
Barnesikkerhetsrådet; styrekontakt Tori Grytli og Sigrid Egeland
Universitetet i Oslo, Johan Lund
Norges Røde Kors, Kjell Arne Langseth
Norges Idrettsforbund, Arne Fagerli
Oslo universitets sykehus, Ullevål, Hilde Berge
Statens bygningstekniske etat, Tone Rønnevik
Trondheim kommune, Helge Garåsen
Trygg Trafikk, Tori Grytli
Ullevål universitetssykehus, Tor Einar Calish
DSB
Eldresikkerhetsrådet; styrekontakt Kari Aursand
Norsk Ergoterapeutforbund, Torill Laberg
Høgskolen i Oslo og Akershus, Astrid Bergland
Norsk Fysioterapeutforbund, Kari Karlsrud
Norsk Pensjonistforbund, Anne Hanshus
Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) och Nacka kommune
Drukningsforebyggende råd; styrekontakt Solveig Rostøl Bakken
Bad, park og idrett, Alice Boyd
Badeland.no, David Koht-Norbye
Finans Norge, Hildegunn Bjerke
Norges Dykkeforbund, Sølve Stubberud
Norges Livredningsselskap, Mats Melbye
Norges Røde Kors, Martin Nielsen
Norges Svømmeforbund, Tore de Faveri
Norsk Folkehjelp, Ivar Christensen
Politidirektoratet, Sveinung Stangeland
Redningsselskapet, Anne Lise Christiansen
Tryg Forsikring, Roald Stigum Olsen
Observatør: Sjøfartsdirektoratet – Lorna Mannes Dyrkolbotn
Samarbeidskontakter: MSB (Myndigheten för samhällsskydd och beredskap) i Sverige
16
TRYGGE LOKALSAMFUNN (TL); NETTVERK OG NASJONALT RÅD
Nettverket: Trygge lokalsamfunn-nettverket er åpent for alle kommuner som er interessert i
lokalt skadeforebyggende arbeid. Hele nettverket inviteres jevnlig til fagseminar med
informasjons- og erfaringsutveksling. Det er opprettet et eget nettverk for fylkeskontakter.
Rådet: Nasjonalt råd for Trygge lokalsamfunn (NRTL) omfatter de kommuner som er sertifisert.
NRTL s årsmøte velger leder og nestleder for rådet. 2014 / 2015 har Liv Marit Bølset (Ski) vært
leder for rådet, og Solveig Rostøl Bakken (Harstad) nestleder.
Nettverk for fylkeskommuner: Sogn og Fjordane, Telemark , Troms, Vestfold, Østfold
Godkjente Trygge lokalsamfunn / Medlemmer i Nasjonalt Råd (NRTL)
(årstall for sertifisering / re-sertifisering)
Alvdal (2001)
Bergen (2005)
Fredrikstad (2002 / 2010)
Harstad (1994 / 2003 7 2014)
Høyanger (2002 / 2010)
Klepp (2002 / 2010)
Kvam (2005/ 2011)
Larvik (2002/ 2010)
Nissedal (2011)
Nøtterøy (2013)
Os i Østerdal (2000)
Rakkestad (1997 / 2010)
Re (2011)
Sande (2013)
Sandefjord (2014)
Ski (2002 / 2010)
Sogn og Fjordane fylkeskommune
(2005/ 2011)
Spydeberg (2002 / 2010)
Stovner bydel i Oslo (2001 / 2010)
Troms fylkeskommune (2014)
Trondheim (2005 / 2011)
Vågå (2004)
Årdal (2000 / 2010)
I nettverket deltar også disse kommuner som er på gang med arbeidet / på vei mot
sertifisering:
Andebu
Askim
Balestrand
Flora
Gloppen
Halden
Hvaler
Lardal
Luster
Lyngen
Narvik
Råde
Stokke
Surnadal
Telemark fylkeskommune
Tromsø
Trøgstad
Tønsberg
Vestfold fylkeskommune
Østfold fylkeskommune
Sertifiseringsrådet for Trygge lokalsamfunn:
Rådet ble etablert etter vedtak i Skadeforebyggende forums styre 17.06.2014.





Emma Bjørnsen, Sogn og Fjordane fylkeskommune
Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Liv Marit Bølset, Ski kommune
Steinar Drægni, Årdal kommune
Christoffer Paur Knudsen, Styrkr
17
MEDLEMSOVERSIKT PR 31.12.2014
Akershus fylkeskommune
Alvdal kommune
Arbeidstilsynet Oslo
Autoriserte Trafikkskolers
Landsforbund
Nordland fylkeskommune
Nord-Trøndelag Fylkeskommune
Norges Automobilforbund
Norges Livredningsselskap
Norges Røde Kors
Norsafety AS
Norsk brannvernforening
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Folkehjelp
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Luftambulanse
Næringslivets Hovedorganisasjon
Bergen kommune
Bærum kommune
DSB - Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap
Eidsberg kommune
Eika forsikring
Oppegård kommune
Oslo kommune
Oslo kommune-Bydel Stovner
Finans Norge
Flora kommune
Forum for miljø og helse
Fredrikstad kommune
Personskadeforbundet
Gjensidige Forsikring
Gloppen kommune
Gol kommune
Rakkestad kommune
Re kommune
Redningsselskapet
Råde kommune
Hamar kommune
Harstad kommune
Helsedirektoratet
Hvaler kommune
Høyanger kommune
Sande kommune
SINTEF
Ski kommune
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebank 1
If Skadeforsikring
Telemark fylkeskommune
Tekna
Transportøkonomisk Institutt (TØI)
Trondheim Kommune
Troms fylkeskommune
Tromsø kommune
Tryg Forsikring
Trygg Trafikk
Tynset kommune
Tønsberg kommune
Klepp kommune
KLP-skadeforsikring
Kompetansetorget
Kvam herad
Landslaget fysisk fostring i skolen
Larvik kommune
Lekeplassinspektørene as
Lillehammer kommune
Luster kommune
Vang kommune
Vågå kommune
Motorførernes Avholdsforbund
Nasjonal kompetansestjeneste for
traumatologi
Nissedal kommune
Østfold fylkeskommune
Årdal kommune
18