1. No category

HARMONISERINGAV
BEGREPEROGREGELVERK
MELLOMETATER
Thom-KåreGranli
UniversitetetiOslo–SenterforRettsinformatikk(SERI)
Harmoniseringavbegreperog
regelverkmellometater1
1
Introduksjon: Metode for koordinering og harmonisering av
begreper og definisjoner i forvaltningens regelverk2
Forvaltningsloveneangirhvilkeopplysningstypersomerrelevanteforforvaltningen.
Eksemplerpåslikeopplysningstyper3er:
•
•
•
•
•
Lønnsutbetaling – relevant for beregning av dagpenger, sykelønn og skatt m.v.,
Foretatte skattetrekk – relevant for beregning av restskatt i skatteoppgjøret,
Bonusutbetaling basert på egeninnsats – relevant for beregning av sykepenger,
Bonusutbetaling uavhengig av egeninnsats – relevant for beregning av skatt
etc.
Opplysningstypenlønnsutbetalingviseraténogsammeopplysningstypekanværerelevant
forflereforskjelligerettigheterogplikterihenholdtilforskjelligeforvaltningslover.
Idenutstrekningden«samme»opplysningstypeerrelevanteforflereforskjelligerettigheter
ogplikter,såplikterogsåoffentligeetateråvurderemuligheteneforelektronisk
samhandling.Elektronisksamhandlingeretuttaltpolitiskmålforåskapeenmereffektiv
forvaltning.
Foråoppfylleetsamhandlingsformålmådeforskjelligeetateneklarleggehvilke
opplysningstypersomerrelevanteforderettigheterogplikterdeadministrerer,ogitillegg
klarleggehvorvidtogihvilkenutstrekningslikeopplysningstyperkanværerelevantefor
rettigheterogpliktersomandreetateradministrerer.
Hovedformåletmeddettedokumenteteråveiledeetatersomarbeidermedsamhandling.
Fordetteformåletangirvienmetodesomviserhvordanetaterkangåfremforåsamhandle
begreper,særligbegreperirettsregler.Metodenangirdeforskjelligestadierrettslige
begrepermågjennomgåforåegnesegforelektroniskesamhandlingssystemer.4
MetodenforharmoniseringavregelverkerencaseunderSemicolonIIisamarbeidmedSKD,
NAVogSSB.Metodeneristorutstrekningbasertpåerfaringersentraleaktørerhargjorti
1
Alternativoverskrift:Harmoniseringavbegreperogregleriforvaltningslover.
DokumenteterblitttilsometcaseunderSemikolonIIogerutarbeidetavThom-KåreGranlimedbistandfra
ErlendØverby(Karde),AnneGraadahl(SKD)ogTorMurvold(SKD)
3
Forspesiallitteraturomtermen«opplysningstype»se:Bing1986.JonBing,”Omtolkingavenkeltord–særligi
lovtekst”,iAndersBratholmm.fl.(red),SamfunnRettRettferdighet.FestskrifttilTorsteinEckhoffs70-årsdag
(Oslo:Tano,1986).
4
Temaeterendelavsemantiskogjuridiskinteroperabilitet.
2
2
EDAG-prosjektet.5ViharogsåhattstornytteavsamarbeidetmedGMS-prosjekteti
Skatteetaten.
Metodenomfatterfølgendetrehovedstadier–klarlegging–koordinering–harmonisering:
1. Det første stadiet er «klarlegging» Dette angir hvordan etatene kan gå frem for å
klarlegge hvilke opplysningstyper som er relevante for rettigheter og plikter de
administrerer. Se punkt 4
2. Det andre stadiet er «koordinering». Dette angir hvordan etat 1 kan gå frem for å
avgjøre i hvilken utstrekning egne opplysningstyper er de «samme» som de
opplysningstyper etat 2 administrerer. Se punkt 5.
3. Det tredje stadiet er «harmonisering». «Harmonisering» betyr å gjøre mer lik. I
tilfeller hvor etatenes relevante opplysningstyper ikke er fullstendig sammenfallende
kan det være behov for «harmonisering»: Harmoniseringsstadiet viser hvordan etatene
kan gå frem for å skape et større sammenfall/harmoni mellom hvilke opplysningstyper
som er relevante for etat 1 og etat 2, se punkt 6 og 7.
Prosessenerkronologisk.Deterikkemuligåutføreetsenerestegutenførståhautførtde(t)
foregåendesteg.
Metodenerogsågenerisk,slikatstadieneimetodenkanogmågjentasforhvertbegrep
ellerhvertsettavbegrepersomskalklarlegges,koordineresogharmoniseres.
Metodensterminologi:Sammenhengenemellomord/uttrykkogvilkårilovteksten,samt
begreper,relevanteopplysningstyperogdefinisjoner:
Ienlovtekstangirvilkårenehvilkeopplysningstypersomerrelevante.Vilkåreneerangittved
ordoguttrykkilovteksten–eksempelvis«taptarbeidsinntekt»6.Lovtekstensordoguttrykk
måtolkesforåklarleggedetnærmereinnholdetivilkåreneKlarleggingenavinnholdeti
dissevilkåreneerdetsammesomåklarleggehvilkeopplysningstypersomoppfyllervilkåret,
altsåhvilkeopplysningstypersomerrelevante.Detteangirsamtidigdetnærmere
meningsinnholdetideordoguttrykklovtekstenbenytter.Ispråkteoriomtales
‘meningsinnholdetiordoguttrykk’som«begreper».
Følgeligserviat«begrepene»,«innholdetivilkårene»og«derelevante
opplysningstypene»ersynonymeuttrykk;7begrepeneerinnholdetivilkårene,oginnholdet
ivilkåreneerderelevanteopplysningstypene8.Detteomtalesidetfølgendesom
«synonymitetenmellomopplysningstyper,vilkårogbegreper».
Metodensklarleggingavhvilkeopplysningstypersomoppfyllerlovensvilkår,erderfordet
sammesomåklarleggemeningsinnholdetilovensvilkår,ogdermeddetsammesomå
5
SenærmereomEDAGpåhttps://www.altinn.no/no/A-ordningen/A-meldingen
Uttrykket«tapsarbeidsinntekt»benyttesifolketrygdloven§4-3ogeretvilkårforretttildagpenger.
7
Alledisseuttrykkenevisersammerealitetformulertmedforskjelligfagterminologi.«Vilkår»og«relevante
opplysningstyper»eruttrykkfrajuridiskfagterminologi,mens«ord/uttrykk»,«begreper»og«definisjoner»er
uttrykkfraspråkteoretiskfagterminologi.
8
Ellermerpresist:Densamledemengdeavrelevanteopplysningstyper.
6
3
klarleggebegrepene.Ienlovbestemmelseerdetvilkårenesomangirhvilkeopplysningstyper
sommåforeliggeforatlovbestemmelsensrettighetellerpliktskalkommetilanvendelse.9
Hvisvianvenderdennesynonymitetenpåkoordinering,kankoordineringdefineresslik:Å
avgjøreihvilkenutstrekningtoetatersbegrepererdesamme,erdetsammesomåavgjørei
hvilkenutstrekninginnholdetivilkåreneiderespektivelovbestemmelseneerdetsamme,og
detsammesomåavgjøreihvilkenutstrekningdesammeopplysningstypererrelevantefor
etat1ogetat2.
Tilsvarendemedførernevntesynonymitetatharmoniseringkandefineresslik:
Harmoniseringavbegrepeneienlovbestemmelseerdetsammesomåharmonisere
vilkårene,ogdetsammesomåharmoniserehvilkeopplysningstypersomer/skalvære
relevantefortoellerflererettigheter/plikter.Harmoniseringavbegrepeneiloveneertiltak
sommedføreratbegrepeneitoforskjelligelovbestemmelserblirlikeellerlikereisitt
innhold.
Detinteressanteforsamhandlingsformålerimidlertidikkebegrepeneisegselv.Det
interessanteeropplysningstypeneellersnarerevilkårenesomnettoppavgjørhvilke
opplysningstypersommåeksistereforatlovensrettighetellerpliktskalkommetil
anvendelse.Detteerinnholdetivilkårenesomerdetsammesominnholdetibegrepene.
Harmoniseringavtoetatersvilkårmedføreratdeopplysningstypenesommåeksistereforat
to(ellerflere)rettigheter/plikterskalkommetilanvendelseblirmersammenfallende.
Harmoniseringmedføreratsammeopplysningstypeledertilflererettsvirkninger,ogdette
girflereutnyttelsesmåter,sepunkt2.
Begrepeneiregelenmåikkesammenblandesmedordlydeniloven.Ordlydenbetegner
vilkårene,mensbegrepeneiregelenerdetsammesommeningsinnholdetivilkårene.
Ordlydenilovenmåtolkesforåfinnemeningsinnholdetivilkårene,senedenforipunkt
4.2.2.
Dokumentasjonogbegrepsarbeid:
Etønskeomåtilretteleggeforeventuelleseneresamhandlingstiltakgjørdetnødvendigfor
etatersomarbeidermedbegrepssamhandling(semantiskinteroperabilitet)ådokumentere
begrepsarbeidetforsenerebruk.Somdelavdennedokumentasjonenkandetogsåvære
hensiktsmessigålagepresisedefinisjoner.Med«definisjon»menes,somvanlig,angivelseav
etord/uttrykk/term(påvenstreside)10ogetdertilhørendebegrep(påhøyreside)11.
Definisjonenav«enkeltvedtak»iforvaltningsloven§2kantjenesomeksempel:
9
Ijuridiskterminologibrukesogsåuttrykket«rettsdata»omdeopplysningstypersommåforeliggeforat
vilkåretskalværeoppfylt.Idennefremstillingenbenytterviuttrykket«opplysningstyper»istedet.
10
Ispråkteoriomtaltestermensomskaldefineressom«definiendum».
11
Ispråkteoriomtalesmeningsinnholdetitermensom«definiens».Itekstenherbenyttesuttrykket«begrep».
4
«enkeltvedtak=‘etvedtaksomgjelderrettigheterellerpliktertilenellerflerebestemte
personer’
Ordet/uttrykket/termen«enkeltvedtak»betegnerbegrepet.Begrepetangisspråkligved
brukavbegrepskriterier.Begrepskriterieneerher«vedtak»,«somgjelder»,«rettigheter»
eller«plikter»,«tilenellerflere»,«bestemte»og«personer».
Slikdefinisjonsarbeidkanogsåværehensiktsmessigforkommunikasjonmellometatog
brukerogmellometater.Sidendefinisjoneneangirmeningsinnholdetitermer,girdemer
presiskommunikasjon.
Endefinisjonsombenytterbegrepskriterierpåbegreps-side12omtalesidefinisjonsteorisom
«intensjonaldefinisjon».Etproblemmedslikedefinisjonereratdetkanværevanskeligå
angipresise,entydigeogkortebegrepskriterier.Enannenalternativgruppedefinisjonerer
de«ekstensjonaledefinisjonene».Dissekjennetegnesvedatdeoppregneralletilfellersom
utgjørmeningsinnholdetitermen.13Iredegjørelsenovenforomterminologienimetoden
benyttesuttrykket«derelevanteopplysningstypene».Detteerenanvisningpåen
ekstensjonaldefinisjon.14
Denforeliggendemetodenavvikerfraandremetoderfordefinisjonsarbeidvedatden
byggerpåslikeekstensjonaledefinisjonerfremfordevanligeintensjonaledefinisjoner.15
Dokumentetgirnoenrådomhvordansliktdefinisjonsarbeidbørgjennomføres.Dette
behandlesipunkt4.2.1.
2
Utnyttelsesområdene og behov for metoden – samhandlingssystemer
m.m.
2.1 Elektroniske informasjonsrapporterings-systemer
Metodenerutarbeidetforågistøttetiletatersomarbeidermedinformasjonsrapportering
fraopplysningspliktigeparter,ogsomdermedtrengeråutarbeideet
informasjonsrapporterings-system.16Metodenomfatternyutviklingav
informasjonsrapporterings-systemer,menogsåeksisterendeinformasjonsrapporteringssystemersomentenskalevalueresellerendres.
12
Definiens-siden,seforrigenote.
Kombinasjoneravintensjonaleogekstensjonaledefinisjonerforekommerogså.
14
Strengttatterdenekstensjonaledefinisjonen:«vilkåret»=‘derelevanteopplysningstyper’.
15
Hvismanerinteressertiklassifiseringibiologi,slikTermlosener,vilintensjonaledefinisjonervære
hensiktsmessige.Hvismanerinteressertiklarlegging,koordineringogharmoniseringavjuridiskebegreper,er
ekstensjonaledefinisjonermeranvendelige.
16
Uttrykket«informasjonsrapporterings-system»betyr:‘etsystemforinnrapporteringavinformasjon’oger
altsåtemmeligselvforklarende.
13
5
Endringeraveksisterendeinformasjonsrapporterings-systemerkanskyldesovergangfra
manueltsystemtiletelektronisksystemioverensstemmelsemed
digitaliseringsmålsettingen.Forvaltningenvildagjørebrukavelektroniske«skjemaer».17
Fellesinformasjonsrapporterings-systemer:
Endringeraveksisterendesystemerkanogsåskyldesetønskeomåoppnåytterligere
effektiviseringsgevinstervedutarbeidelseavinformasjonsrapporterings-systemersomer
fellesforflereetater.18EDAGereteksempelpåsistnevnte.EDAG–ElektroniskDialogmed
ArbeidsGivere-,hvorArbeids-ogvelferdsetaten(NAV),Skatteetaten(SKD)ogStatistisk
sentralbyrå(SSB)hargåttsammenomåutvikleettfelleselektronisk
informasjonsrapporterings-systemforopplysningerominntekts-ogansettelsesforhold–Ameldingen.19
InformasjonenleggesunderEtatenesFellesforvaltning(EFF)ogetateneinnhenter
informasjonenderifra.Ettersomflereetaterskalgissliktilgangtildeninnrapporterte
informasjonen,reiserdetteenhelrekkesærskiltejuridiskeproblemstillingerav
forvaltningsrettsligogpersonvernrettsligart.Dettedokumentettarikkesiktepååangieller
løseslikeproblemstillinger.
2.2 Informasjonsutvekslingssystemer
Metodengirogsåhensiktsmessigveiledningtiletatersomskalutviklenyesystemerfor
utvekslingavinformasjonmellomoffentligeetater,elleralternativtevaluereellerendre
eksisterendeinformasjonsutvekslingssystemer.20Dettegjelderbådemanuellesystemerog
elektroniskeinformasjonsutvekslingssystemer.Slikesystemerkanogsåværeet
informasjonsrapporteringssystem.
Bådeinformasjonsrapporteringssystemeroginformasjonsutvekslingssystemerer
samhandlingssystemer.Deterenglidendeovergangmellom
informasjonsrapporteringssystemeroginformasjonsutvekslingssystemer.Hvagjelderden
prosessensombeskrivesidettedokumentet,vilhovedforskjellenofteværefølgende:Vedet
informasjonsutvekslingssystemønskeretat2åinnhenteinformasjonenetat1allerede
besitterellerfortløpendeinnhenter.Iutviklingenavetinformasjonsutvekslingssystemvildet
ipraksisværeetat2sommåharmonisereegnebegreper/vilkår/opplysningstyperslikat
dissetilpassesdebegreper/opplysningstyperetat1harogdermeddeninformasjonenetat1
17
Slikesystemerkanværeelektroniske,mentrengerikkeåværedet.Idetfølgendetarvisærligsiktepå
elektroniskeinformasjonsrapporterings-systemer.
18
Ellerfellesforfleretjenesterunderénetatitilfellerhvordettetidligereharværtdelt.
19
A-ordningenbleinnføret1.januar2015.A-meldingenerstatternåfølgendeskjemaer/oppgaver:1.Lønns-og
trekkoppgave(SkatteetatensRF-1015),2.Terminoppgaveforarbeidsgiveravgiftogforskuddstrekk
(SkatteetatensRF-1037),3.Årsoppgaveforarbeidsgiveravgift/følgeskrivtillønns-ogtrekkoppgave
(SkatteetatensRF-1025),4.MeldingtilAa-registeret(NAV25-01.11)og5.Oppgavetillønnsstatistikk(Statistisk
sentralbyråRA-0500).
20
Uttrykket«informasjonsutvekslingssystem»betyr:‘etsystemforutvekslingavinformasjon’.
6
har.Dettekanogsåværetilfelletforinformasjonsrapporteringssystemer.Deterimidlertid
ikkenødvendigvisgittatetat2måtilpasseegnebegrepertiletat1’sbegreper.
Ogsåslikeinformasjonsutvekslingssystemerreiserenrekkerettsligeproblemstillingerav
forvaltningsrettsligogpersonvernrettsligart.Dokumentetbehandlerikkedissenærmere.
2.3 Elektroniske beslutningssystemer
Klarleggingenavinnholdetidevilkårsomgirgrunnlagforrettigheterogpliktereret
nødvendigleddiutviklingenavelektroniskebeslutningssystemerog
beslutningsstøttesystemer,seprofessorDagWieseSchartum;Fralovteksttilprogramkode21.
Detførstestegetimetodensompresenteresiherværendedokument-klarleggingenav
innholdetilovensbegreper-ersåledesogsårelevantforutviklingenavslikesystemer.
Slikeelektroniskebeslutningssystemerkankombineresmedsystemeneangittovenfor.
Alternativeneerdaatinformasjonsrapporterings-systemerog/eller
informasjonsutvekslingssystemergirinputtilbeslutningssystemetog/elleratavgjørelsenei
beslutningssystemet(output)utvekslestilenellerflereandreetaterelektroniskiet
informasjonsutvekslingssystem.Iallesliketilfellererdetnødvendigåkoordinere
begrepene/opplysningstypene,ogdetkanværenødvendigåharmoniseredisse,bådepå
input-sidenogpåoutput-siden.
2.4 Kommunikasjon av juridiske begreper og innholdet i rettsregler
Metodeninneholderenredegjørelseforhvordanbegreper,ogsærligjuridiskebegreperskal
analyseresoghvordanresultatetavdenneanalysenbørpresenteres.Dettegirettervår
meningetgodtgrunnlagforkommunikasjonavinnholdetijuridiskebegreperogrettsregler
tileksternebrukere,herunderiselvbetjeningssystemer,ogtilinternbruk.Eteksempelpå
sistnevnteerGMS-prosjektetiSkatteetaten.
3
Rasjonaliseringsgevinster ved gjenbruk
Nårenetatforettformålharklarlagthvilkeopplysningstypersomerrelevanteirelasjontil
derettigheterogplikterdeadministrerer,vildettematerialetkunnegjenbrukesved
utviklingenavandresamhandlingssystemerhvorslikklarleggingeretnødvendigprosessteg.
Slikgjenbrukforutsetterimidlertidatdenneklarleggingenerdokumentertpåen
hensiktsmessigmåte,senærmereomdokumentasjonnedenforipunkt4.2.1.
Sidendetsammeklarleggingsarbeidetkanutnyttestilflereformål,herunderalleformålene
nevntipunktene2.1til2.4,ogsidenutviklingenavsystemerermegetressurskrevende,er
detviktigatetateneinnretterutviklingenogdokumentasjonenslikatdenkangjenbrukes.
21
http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/FINF4001/h11/Fra%20lovtekst%20til%20programkode%2020111.pdf.Omdefinisjoneneavbeslutningssystemerogbeslutningsstøttesystemersesærligpunkt1.3.«Rettslige
informasjonssystemer,tekstsystemerogbeslutningssystemer».
7
Rasjonaliseringshensyntilsierderforatetateneholdermuligheteneåpneforsliksenere
gjenbrukalleredetidligiprosessen.
Etatenebørogsåholdemuligheteneåpneforatandreetaterønskeråutnyttedet
klarleggingsarbeidetsomerutført.Særlignevnesatandreetaterkanønskeå«koblesegpå»
etinnrapporteringssystem(punkt2.1),etinformasjonsutvekslingssystem(punkt2.2)elleret
automatiskbeslutningssystem(punkt2.3).
4
Første steg i prosessen: Klarlegging av hvilke opplysningstyper som
er relevante for de rettigheter og plikter som administreres av hver
etat:
4.1 Innledende om fremstillingen i punkt 4:
Foråkunnetastandpunkttilihvilkenutstrekningetbegrepsomgirenbestemtrettighet
ellerpliktsomadministreresavetat1erheltellerdelvissammenfallendemedetbegrep
somadministreresavetat2(«koordinering»),erdetnødvendigførståklarleggeinnholdeti
hveretatsbegreper.Sidenetbegrepetsinnholdersynonymtmedomfangetavhvilke
opplysningstypersomfallerinnenforbegrepet/vilkåret,bestårdetteklarleggingsstegetiå
avgjørehvilkeopplysningstypersomomfattesavetatenesbegreper/vilkår.
Detteklarleggingsstegeterderforiprinsippetnødvendigforågåvideretildenestestegene
medkoordineringogharmoniseringavdetoetatersbegreper.Nedenforipunkt4.2angis
hvordanhverenkeltetatkangåfremforåklarleggeegnebegreperisolertsett.
Imangetilfellervildetværemegetvanskeligogomfattendearbeidåklarleggehvilke
typetilfellersomomfattesavbegrepeneetat1administrererisolert.Detkandavære
betydeligmerkostnadsbesparendeåforetaklarleggingenavbegrepenesamtidigmed
klarleggingenavihvilkenutstrekningbegrepeneforetat1ogetat2ersammenfallende
(koordineringen).Nedenforipunkt5.1angisderforenmetodeforhvordanklarleggingog
koordineringkangjøressamtidig.Deterimidlertidviktigåværeklaroveratsistnevnte
fremgangsmåtemåivaretadekravsomstillesiførstnevntefremgangsmåte.Dissekravene
omtalesipunkt4.2.
Førviredegjørfordissefremgangsmåtene,altsåisolertklarleggingavinnholdetibegrepene,
ogsamtidigklarleggingogkoordinering,måvistilleossspørsmålet;hvordanskaldette
fremstilles?Hvordanvilproduktetavdetteseut?Sidendetteerenmegetviktigdelav
dennefremstillingen,erdethensiktsmessigåangidetteinnledningsvisipunkt4.2.1.
umiddelbartnedenfor.
8
4.2 En idealtypisk fremgangsmåte for klarlegging av begreper i loven
isolert:
Dennefremgangsmåtenomfattertohovedsteg:
A. Tolkning av lovgrunnlaget med sikte på å klarlegge hvilke opplysningstyper som faller
innenfor vilkåret/begrepet
B. Beskrivelse av resultatet av denne tolkningsprosessen.
PunktAreiserspørsmålomhvordanmanmågåfremforåtolkelovgrunnlaget,sepunkt
4.2.2
PunktBreiserspørsmålomhvasomerenhensiktsmessigmåteåbeskriveresultatetav
tolkningsprosessen,sepunkt4.2.1.Dissespørsmålbesvaresidetfølgende.
4.2.1 Beskrivelseavresultatetavklarleggingen–hvordanbegrepenebør
fremstilles
Sidendeopplysningstypersomomfattesavetvilkår/begrepvanligvisvilværemange
forskjellige,ogdetervanskeligelleruoversiktligågjengialle,erdethensiktsmessigå
benyttefølgendefremstillingsmåteforåklarleggemengdenavdeopplysningstypersom
kvalifiserertilåoppfyllevilkåret/begrepet.
1.Angiett(ellerflere)eksempelpåettilfellesomklartfallerinnenforvilkåret(medde
angittetypiskeegenskaper),
2.angiett(ellerflere)eksempelpåettilfellesomklartfallerutenforvilkåret(medtypiske
egenskaper),og
3.endeligangietgrensetilfelle(G)medegenskapersomgjøratdeterusikkertomdetfaller
innenfor
ellerutenforvilkåret.Sedetillustrerende
eksempeletnedenfor.
Innenforvilkåret
G
Eksempelklartutenforvilkåret
G
Figurenviserenujevnsirkelsomangiromfangetavdetypetilfellersomfallerinnenfor
vilkåret.Videreviserdenhvoreteksempelsomklartfallerutenforvilkåretligger.Detteer
ikkeplassertinnenfornoengrenser,forpoengetmeddetteeksempleterjoatdeterutenfor
vilkåret.ItilleggviserdenstoreG’enhvorgrensetilfelletligger.Seeksempeliteksten
nedenfor.
9
Virkningenavdennefremstillingsmåteneratviirealitetentarstandpunkttilalletilfeller
(ellerihvertfallalletilfellersomkansammenliknesmeddetangittegrensetilfellet)22.Dette
begrunnervislik:
Nårvisenereskaltastandpunkttilometnyttkonkrettilfellefallerinnenforellerutenfor
vilkåret/begrepet,kanvisammenliknedetnyetilfelletmedgrensetilfellet(vedå
sammenlikneegenskapene),ogdersomdetnyetilfelletliknermerpådettilfelletsomklart
fallerinnenforvilkåretenndettilfelletsomklartfallerutenfor,såfallervårttilfelleinnenfor
vilkåretogmotsatt.Pådenmåtenkanviplassereallenyetilfeller,enteninnenforeller
utenforvedåundersøkehvilketavdeklareeksemplenedeliknermestpå.
Unntakgjelderdersomogsådettetilfelleteretgrensetilfelleellermeretgrensetilfelleenn
dettilfelletsomtilnåerangittsometgrensetilfelle.Isåfallmåvitastandpunkttildette
tilfelletvedbrukavjuridiskmetodesomangittnedenfor.
Hvordankanvivitehvasomeretgrensetilfelle?Grensetilfellenekjennetegnesvedatde
haregenskapersommedføreratenlitenendringidisseegenskapenevil«vippe»tilfelletfra
innenforvilkårettilutenforvilkåretelleromvendt.
Vifinnergrensetilfellervedåsepåtidligerepraksis,særligtilfellersomharværtbehandlet
avklageorganetellerdomstolene,ellervedåbrukefantasien–«prøve-ogfeilemetoden».
Dettekanværeenomfattendeprosess,mendeterikkemuligåforenkledetteytterligere.
Deternødvendigåtastandpunkttilomdetkonkretegrensetilfelleteretgrensetilfelle
innenforvilkåretelleretgrensetilfelleutenforvilkåret,ogdetmåavgjøresvedbrukav
juridiskmetode,senedenforipunkt4.2.2.
Redegjørelsenovenforskulleviseatdenneklarleggingenavgrensetilfellerogplasseringenav
disseinnenforellerutenforvilkåretermegetviktigforklarleggingenavhvilke
opplysningstypersomomfattesavbegrepet.Grensetilfelleneutgjørselvfølgelig
ytterrammenformeningsinnholdetietbegrep.
Deterikkegittatettogsammevilkårbareharettgrensetilfelle.Detkanderforhendeatdet
ernødvendigåangifleregrensetilfellerforåtrekkerammenerundtvilkåret/begrepet.Dette
illustreresifigurenvedatsirkelenerujevn.Uansettomvilkåretgirgrunnlagforåangiett
grensetilfelleellerflereforskjelligegrensetilfeller,blirbådefremstillingsmåtenherog
fremgangsmåtennedenfordensamme.
Eteksempelsomillustrererfremstillingsmåtenovenforerdetsåkalte«kvalifikasjonsvilkåret»
(«minsteinntektsvilkåret»)fordagpengeretterfolketrygdloven§4-4førsteleddbokstava).
Bestemmelsenlyder:
22
Detførerforlangtåforklaredettenærmere.
10
«Foråfåretttildagpengermåmedlemmet
a) idetsisteavsluttedekalenderåretførdetsøkesomstønadhahattenbrutto
arbeidsinntektsomminstsvarertil1,5gangergrunnbeløpetpåsøknadstidspunktet»
Formåletmedbestemmelseneråavgrenserettentildagpengertildesomharenbestemt
tilknytningtilarbeidsmarkedetitidenførarbeidsledigheten.Avadministrativehensynmåles
dettei«arbeidsinntekt»istedetforarbeidstid.Spørsmåletblirdahvilkentype
«arbeidsinntekt»somerrelevantiberegningsgrunnlaget.Etsærskiltspørsmålerom
feriepengererensliktyperelevant«arbeidsinntekt».Detersikkerrettatferiepenger
opptjentogutbetaltiår1ansessomslik«arbeidsinntekt»ilovensforstand,ogfordette
eksempletsformål,leggesdettetilgrunnutennærmerebehandling.Detinteressante
spørsmåletviskaltastandpunkttilerhvasomliggeriatmedlemmet«må….hahatt»denne
inntekten«idetsisteavsluttedekalenderåretførdetsøkesomstønad»,heretteromtaltsom
«tidsvilkåret»,somaltsåeret«undervilkår»underminsteinntektsvilkåret.Vimåaltså
klarleggehvilketypetilfellersomfallerinnenfordettetidsvilkåret,hvagjelderferiepenger.
1. Et eksempel på et typetilfelle som klart faller innenfor tidsvilkåret er feriepenger som
både er opptjent og utbetalt i år 1– feriepenger opptjent og utbetalt i år 1 viser
tilknytning til arbeidsmarkedet det aktuelle året.
2. Et eksempel på et typetilfelle som klart faller utenfor tidsvilkåret er feriepenger
opptjent i år 2 og utbetalt i år 2 eller år 3.23
3. Et grensetilfelle er feriepenger opptjent i år 1 og utbetalt i år 2. Dette er et
grensetilfelle for opptjeningen i år 1 viser tilknytning, mens utbetalingen i år 2 kan tale
mot tilknytning i år 1.
Spørsmåletbliridetfølgendeomgrensetilfelletfallerinnenforellerutenforvilkåret.Deter
etsærskilttolkningsspørsmålogmåavgjøresvedenrettsligtolkningvedbrukavjuridisk
metodesomangittnedenforipunktxxx,elleralternativtmeddenenkleremetodensomer
åsehentiltidligerepraksis,sepunktxxxnedenfor.
4.2.2 Klarleggingavbegrepervedtolkningavlovgrunnlagetvedbrukav
juridiskmetode:
Foråklarleggeinnholdetibegrepeneiloven,foråfinnehvilkeopplysningstypersom
omfattes,erdetnødvendigåtolkelovensvilkår.Lovtolkningerenprosesssomerstyrtav
reglerogretningslinjervikaller«rettskildeprinsipper».Disseangirhvilke
tekster/rettskildefaktorersomerrelevanteunderlovtolkningen(relevansspørsmålet),
hvordanmankanbrukedisseteksteneforåtolkevilkårene(slutningsspørsmålet)oghvilken
vektsomskalleggespådeforskjelligeargumenterviutlederfrarettskildefaktorene
(vektspørsmålet).
23
Feriepengeropptjentiår0ogutbetaltiår0er–trodetellerei–ikkeeteksempelpåettypetilfellesomklart
fallerutenfortidsvilkåretforår1,slikNAVhartolketdettetidsvilkårethvagjelderferiepenger.
11
Ennærmereredegjørelseforrelevansspørsmålet,slutningsspørsmåletogvektspørsmåletvil
sprengerammenefordennefremstillingen.Herskalviimidlertidkortanginoen
hovedpunkterunderdissetretemaene–relevans,slutningogvekt.
Relevansspørsmålet:Deviktigstetekstersomgenerelterrelevanteågjennomgåforå
avgjøreometgrensetilfellefallerinnenforellerutenforvilkåreter:Selvelovteksten,
herunderlegaldefinisjoner,lovensforarbeider,detellerdemållovbestemmelsenskal
ivareta/oppnå(lovensformål),høyesterettspraksisogreellehensyn(rettsanvenderenseget
synpåresultatets«godhet»herunderbetraktningeromkonsekvenseneavom
opplysningstypenfallerinnenforellerutenforvilkåret).
Slutningsspørsmålet:Detteangirretningslinjerforhvordanmankanlesedenevnte
tekstene.Hovedsynspunkteteratteksteneskallesesvedbrukavvanligspråkbruk.
Vektspørsmålet:Vektspørsmåletoppstårnårenkelteavderelevanterettskildefaktorene
ovenfortalerforatgrensetilfelletfallerinnenforvilkåret,mensandretalerforat
grensetilfelletfallerutenfor.
Forikke-juristererdetviktigåværeklaroveratlovtekstenbareerénavflere
rettskildefaktorer,ogdeterikkegittatenrenbokstaveligtolkningavlovtekstenskal
tilleggesstørstvekt.Deterderforstrengtnødvendigåundersøkedetfulle
rettskildematerialetførmanforetaravveiningenogkonkluderer.
Dagpengeeksempletnevntovenforreiserspørsmålomgrensetilfellet(feriepengeropptjenti
år1ogutbetaltiår2)fallerinnenforellerutenforvilkåret.Anvendelsenavjuridiskmetode
pådettegrensetilfelletkanbaregiénavtomuligeløsninger;entenfallertilfellerinnenfor
vilkåretellersåfallerdetutenforvilkåret,senedenfor.Konsekvensenavdetteerfølgende:
Dersomanvendelsenavjuridiskmetodemedføreratferiepengeropptjentiår1ogutbetalti
år2fallerutenfortidsvilkåret,såkanvileggetilgrunnatutbetalingiår1eretabsolutt
vilkår,ogfølgeligatalletilfellenehvorferiepengeneeropptjentiår1,menutbetaltiår2
ellersenere,dermedfallerutenforvilkåretogbegrepet.Dettegirenmegetenkelregelå
håndtereforNAV.Ønsketomålagereglersomeradministrativtenkeltåhåndterebletillagt
vektavlovgiver,somangittovenfor,nårlovgivervalgteåmåletilknytningentilarbeidsliveti
arbeidsinntektistedetforiarbeidstid.Detteeraltsåetgenereltrelevantreelthensyn,men
deterikkegittatdetskaltilleggesstorvektvedtolkningen.
Dersomvårtangittegrensetilfellefallerinnenfortidsvilkåret,erdetikkegitthvordan
løsningenpåsliketilfellerskalvære.Deteraltsådamuligatogsåferiepengeneopptjentiår
1,menutbetaltiår3fallerinnenforvilkåret,menkanogsåfalleutenfor.Dettesistnevnte
tilfelletvilda(også)væreetgrensetilfelle,ogmådermedogsåavgjøresvedbrukavjuridisk
metodepåsammemåte.Ienslikvurderingvildesammerettskildefaktorerogargumenter
værerelevante,ogdetavgjørendeforplasseringenavvårtnyegrensetilfelleblirdaom
vektenavdeargumentenesomhensyntaropptjeningstidspunkteneertilstrekkeligstortilat
utbetalingstidspunktetblirirrelevant.Vigårikkenærmereinnpådetteher.Jegbemerker
12
imidlertidatdersomvileggertilgrunnatopptjeningstidenaleneeravgjørende,såvilogså
detværeenløsningsomerenkelåadministrere.Detvildaværeunødvendigåundersøke
nårelleromferiepengeneerutbetalt;NAVkanberegnepliktigeferiepengerogleggedette
tilarbeidsinntekten.Viseraltsåathensynettiladministrativtenklereglerkantaleforbegge
løsninger.
Detskalbemerkesatdersommanbarebenytterordlydenvilledetværenærliggendeå
kommetilatbareferiepengeropptjentiår1ogutbetaltiår1skulleomfattesavtidsvilkåret.
Dettereiserspørsmålvednårdetkanværeaktueltmedutbetalingavferiepengerisamme
årsomopptjeningsåret.Ihenholdtilferieloven§11nr.3vilslikutbetalingavferiepenger
opptjentiår1,bareværeaktueltdersomarbeidstakerenavslutterarbeidetiår1ogikkeber
omåfåferiepengeneutbetaltiforbindelsemedferieniår2.Detreellehensynetatdetbør
værelikhetforlovenkantilsi,atutbetalingstidspunktetskalværeirrelevant,slikatdesom
ikkekjennerdenneregeleniferielovenfårsammerettsstillingsomdesomkjennerdisse
reglene.Utbetalingstidspunktetsierogsåliteomtilknytningentilarbeidslivet,somaltsåer
hovedformåletmedbestemmelsen.
Forutviklingenavetinnrapporteringssystemogetautomatiskbeslutningssystem,kanman
meneatenhensiktsmessigforenklingtilsierattidsvilkåretavgrensesslikatutbetalingiår1
bliretnødvendigbegrepskriterium.Dettereiserimidlertidspørsmålomallutbetalingav
feriepengeriår1skalomfattes,altsåherunderutbetalingavdeferiepengersomeropptjent
iår0.Fordisseferiepengeneforeliggerdetjooverhodetingentilknytningtil
arbeidsmarkedetiår1,ogdenneløsningenerikkeioverensstemmelsemedformåletmed
bestemmelsen.Dersomvileggertilgrunnatslikeferiepengeromfattesavvilkåret,såvildet
«bare»væreenutilsiktetkonsekvensavatlovgiverharvalgtåknytteformåletom
tilknytningtilarbeidslivettilinntektiår1somsubstituttforarbeidstidiår1.Formåletmed
minsteinntektsvilkårettilsierimidlertidatbareinntektsomskyldesarbeidstidiår1omfattes.
Administrativehensynkanimidlertidforståsslikatalldokumentasjonfor«arbeidsinntekt»
forår1skalomfattes.24Viskalikketastandpunkttiltolkningsspørsmåleneher,menbare
påpekeatordlydenikkeerdenenesterelevanterettskildefaktorenvedfastsettelsenav
hvilketypetilfellersomfallerinnenforetvilkår/begrep.
Dersommanikkebenytterdisseregler/retningslinjerpåkorrektmåte,vildetnødvendigvis
skapestorrisikoforuriktigeresultater.Nårslikeuriktigeresultaterinkorporeresiet
samhandlingssystem,vilogsåsystemetbliuriktig.
24
MineuformelleundersøkelserviseratNAVhartolketvilkåretslik.Detteviservektleggingav
«dokumentasjonen»påbekostningavvektleggingenavhovedformåletmedvilkåretomtilknytningtil
arbeidslivet.Dennetolkningeninnebæreratdersomenpersoniår0harhatteninntektpåkr1,1millioner,vil
feriepengenealeneutgjøremerenn1,5G.Vedkommendevildermedoppfyllevilkåretomtilknytningtil
arbeidsmarkedetiår1ogfåretttildagpengeriår2,tiltrossforatvedkommendeoverhodetikkeharhattnoen
tilknytningtilarbeidslivetiår1.
13
Juridiskmetodeerjuristenesarbeidsverktøy,ogenmestmuligkorrektanvendelseav
juridiskmetodeforåtastandpunkttilgrensetilfellerforutsetteratmanharomfattende
erfaring,viljetilåforetasamvittighetsfullevurderingervedbrukavallerelevante
rettskildefaktorerogforståelsefordereellehensynoginteressersomgjørseggjeldende.
Sidenenkorrektklarleggingavhvilketypetilfellersomvilomfattesavvilkåreneerav
avgjørendebetydningforvedtakomrettigheterogplikter,erdetteet
rettssikkerhetsspørsmål.Detterettssikkerhetsproblemetmåhåndteresadekvat.Vårerfaring
frastatligesamhandlingsprosjekterviseratetatenemenerspråkkyndigeressursererviktige.
Deterimidlertidviktigåerkjenneatdetteklarleggingsarbeidetikkemåbetraktessomet
«begrepsarbeid»somsærligtrengerspråkkyndigeressurser.Eksempletovenforharvistat
enbokstaveligtolkningavordlydenbareerénavmangerelevanteargumenterforen
løsning.Sålengedebegrepenesomskalklarleggeserrettsligebegrepermedrelevansfor
fastsettelsenavrettsligerettigheterogplikter,måvilkårenetolkesvedbrukavjuridisk
metode,ogjuridiskeressurserblirdaviktigst..Vårerfaringeratdeternødvendigåallokere
tilstrekkeligejuridiskeressursertildettearbeidet.Deterogsåviktigåtrekkepåden
detaljkunnskapsombesittesavetatenssaksbehandleresomtildagligarbeidermed
vilkåreneisinenkeltvedtakssaksbehandling,eventueltdesomarbeidermedvilkårenei
forbindelsemedbehandlingenavklageroverdeenkeltvedtaksomautomatiske
beslutningssystemerhargenerert.
Samtidigmådeterkjennesatvårfantasierbegrensetogatklarleggingenavhvilke
typetilfellersomomfattesavetbegrep/vilkårvedutelukkendeåbrukefantasienmedfører
storrisikoforatklarleggingenblirmangelfullhvagjelderdeforskjelligegrensetilfellersom
blirvurdert.Eksempletovenforviserdettemedalltydelighet.Detteproblemetkansom
nevnttilenvissgradavhjelpesvedåsehentiletatenestidligerepraksis,sepunkt4.2.3.
4.2.3 Klarleggingavbegrepervedbrukavetatenspraksis:
Nåretaterskalutviklesamhandlingssystemervilklarleggingenavinnholdetiderettslige
begrepeneværeetmegetomfattendearbeid.Dettemedføreretpressiretningav
forenkledetolkninger.Isammeretningtrekkeratdearbeidstakeresomblirsatttilå
klarleggebegrepeneikkeharinngåendekjennskaptilalledevilkårdeskaltolke.25
Slikeproblemerkanmedføreatklarleggingenentenblirmangelfullelleruriktig.
Med«mangelfull»klarleggingmenerviatdenikkeomfatterallemuligerelevante
typetilfeller,ogmed«uriktig»klarleggingmenerviatklarleggingenplassererde
typetilfellenesomblirvurdertinnenforvilkåret,nårdeskullehaværtplassertutenfor,og
motsatt.Særligstorblirrisikoenforatplasseringenavgrensetilfellenebliruriktig.
25
Slikmanglendeinngåendekjennskaptilvilkåreneomfatterbådemanglendekjennskaptilhvilke
rettskildefaktorersomerrelevante,hvilkeformål/hensynvilkåreneskalivaretaoghvilketypetilfellersom
omfattesellerkanomfattesavetvilkår.
14
Dersomdenvirkelighetenreglenefungererpåerkomplisert,slikat
typetilfellene/situasjonenesomkanoppfyllevilkåreneermangeogvarierte,erdetenrisiko
forattolkningenikketarhensyntilalledissetypetilfellene.
Denbestemåtenåklarleggehvilketypetilfellersomomfattesavvilkåreneerderforåsepå
denpraksissomalleredefinnesietaten,ogsomsærligfinnesirundskrivforeksempel
likningsABC’en.Idenutstrekningtidligeretolkningererlagtinnieksisterendeautomatiske
beslutningssystemerellerbeslutningsstøttesystemer,kandettilsvarendevære
hensiktsmessigåbenyttedissesom«kilde».Detvilføreforlangtågånærmereinnpå
hvordandettekangjøres.
Idenutstrekningløsningenesomfremgårislikpraksisertolkningersomharværtprøvdi
klagesystemetellerkanskjetilogmedidomstolsystemet,vildisseavgjørelseneettervårt
skjønngietgodtuttrykkforen(mer)korrekttolkningavbegrepene/vilkårene,ogihvertfall
bedreenndetolkningermanvilkommefremtilvedenfritolkningavlovensvilkår.Dettehar
særligsammenhengmedatslikekonkreteavgjørelsererbasertpåetkonkretoganskuelig
faktiskavgjørelsesgrunnlagogenrettsligargumentasjonsomharværtgjenstandfor
kontradiksjon/uttalelserfradenprivateparten,gjerneiflereinstanser.
Ettervårtskjønnerdetaltsåbedreåbyggepåetatenserfaringerennårisikereågjørede
sammetolkningsfeilpånytt.Dettestandpunktetvilnokværemegetkontroversieltblant
mangejurister.
Idenutstrekningmanbyggerpåtidligereavgjørelservedklarleggingenavhvilke
opplysningstypersomviloppfyllelovensvilkår,vilbrukenavjuridiskmetodeværebegrenset
tilenkvalitetssikringavomdissetidligereavgjørelsenevirkeligvar/erkorrekteogomde
fortsatterioverensstemmelsemedgjeldenderett.Sistnevntevurderingernødvendig,for
samfunnsutviklingenkanledetilateldreavgjørelserbasertpåtidligeretiders
samfunnsforholdogverdisynmårevurderesioverensstemmelsemedendringeri
rettstilstanden.
Etsærskiltspørsmålerhvemietatensomharpersonellkompetansetilåforetaendelig
godkjenningavklarleggingenavhvilketypetilfellersomoppfyllervilkårene.Vigårikke
nærmereinnpådetspørsmålether.
Iredegjørelsenovenforharviforutsattatetvilkårharet(forholdsvis)klartinnhold,slikat
entenfallertypetilfelletinnenforellersåfallerdetutenfor.Nedenforipunktxxxgirvien
redegjørelseformerkomplisertevilkårsomgiranvisningpåenhelhetsvurderingavflere
faktiskeforhold.Forordensskyldbemerkesatogsåforslikevilkårviletfaktiskforholdenten
falleinnenforellerutenforvilkåret.Detforeliggerselvfølgeligingenandrealternativer.
15
4.2.4 Klarleggingavhvilketypetilfellersomfallerinnenforetvilkårnår
vilkåretgiranvisningpåenhelhetsvurdering:
Etstortantallvilkåriloveneerbetydeligmerkompliserteenndeteksempletsomernevnt
ovenfor.Detsomerfellesfordissevilkåreneeratdeterenflerhetavmomentersomkan
gjøreseggjeldendemedforskjelligstyrkeideforskjelligesituasjonene.
Eteksempelpådetteeruttrykket«selvstendignæringsdrivende»ifolketrygdloven§1-10.
Lovtekstenhitsettes:
§1-10.Selvstendignæringsdrivende
Medselvstendignæringsdrivendemenesidennelovenenhversomforegenregningog
risikodriverenvedvarendevirksomhetsomeregnettilåginettoinntekt.
Vedavgjørelsenavomenpersonskalregnessomselvstendignæringsdrivende,leggesdet
blantannetvektpå
-
omvirksomhetenharetvisstomfang,
-
omvedkommendeharansvaretforresultatetavvirksomheten,
-
omvedkommendehararbeidstakere1isintjenesteellernytterfrilansere,2
-
omvedkommendedrivervirksomhetenfraetfastforretningssted(kontor,verksted
e.l.),
-
omvedkommendehardenøkonomiskerisikoenforvirksomheten,
-
omvedkommendebrukeregnedriftsmidler.
Somvisernevnerlovenenrekkemomentersomskaltrekkesinnienvurdering,ogfølgelig
mådettebliensåkalt«helhetsvurdering».
Formuleringenavslikevilkårerenlovgivningsteknikklovgiverbenytternårdefaktiske
situasjonenelovenskalregulereersåvarierteisittinnholdatdetvilværeen
uoverkommeligoppgaveådefinereallemerpresistilovteksten.Kompetansentilåforeta
helhetsvurderingeneogdermedavgjøretilhvilketilfellersomfallerinnenforlovensbegrep
‘selvstendignæringsdrivende’erdermedoverlattfralovgivertilforvaltningenog
domstolene.Høyesteretterøversteoverprøvingsorganogersåledesgittdenøverste
definisjonskompetansen.
Nårforvaltningenskallageforskjelligesamhandlingssystemerogforsåvidtogsåelektroniske
beslutningssystemer,erdetimidlertidnødvendigåklarleggedetnærmereinnholdeti
uttrykket«selvstendignæringsdrivende»ialleellerdemestpraktiskesituasjoneneuten
domstoleneshjelp.
16
Enslikopplistingavforskjelligetypetilfellertrengerikkenødvendigvisalltidåvære
uttømmende-noentilfellersomerusikrekanoverlatestilmanuellbehandling.Påden
måtenkanforvaltningen«programmere»deklarestetilfellene,ogladeproblematiske
grensetilfelleneundergisenvanligog(etterforvaltningslovendefinert)presumptivtmer
betryggendesaksbehandling.
Ogsåfordennetypenvilkårerdetmuligåklarleggehvilkeforskjelligetypetilfellersomskal
ansessom«selvstendigenæringsdrivende»vedåbenyttejuridiskmetode,herundertolke
allederelevanterettskildefaktorenesomnevntovenfor.Deterimidlertidmegetkrevende
arbeid.Viderevilrisikoenforatdetteblirmangelfulltværestorogsåfordennetypenvilkår,
fordeforskjelligetypetilfellenevilofteværemange.Enuttømmendeogkorrektklarlegging
avinnholdetislikevilkårforutsetterderforatdesomskalsetteoppdissetypetilfellenehar
megetgodfantasislikatdeklareråkommepådeforskjelligesituasjonenesomkanoppståi
virkelighetensverden,ogatdeleggernedbetydeligeressurserforåsørgeforattolkningene
blirkorrekte.Dettevilipraksisværemegetvanskeligogressurskrevende.
Denmestpraktiskefremgangsmåten,særligforvilkårsomgiranvisningpåen
helhetsvurdering,vilderforværeåleggetilgrunndenpraksissomforeligger,herunderde
tolkningeroggrensedragningersomergjortitidligerepraksisiforvaltningen.
Lovbestemmelsensopplistingavderelevantemomenterovenforviserimidlertidatde
forskjelligetilfellenekanvariereveldig,bådemedvariasjonerinnadiettmomentogmellom
momentene.Enselvstendigklarleggingogdokumentasjonavalletypetilfellene,vilderfor
innebærebetydeligarbeidisegselv.Iprinsippetmåhveravetatenegjøredetteforsitt
begrepellersinebegreper‘selvstendignæringsdrivende’,ogderetterunderkoordineringen
måetatenesammenavgjørelikheterogforskjeller.Ovenforipunktxxxharjegangittatdet
kanværekostnadsbesparendeåutføreklarleggingenogkoordineringensamtidig,fremforat
hveravetateneklarleggeregnebegreperisolertsett.
Forslikeuttrykk/vilkårsomgiranvisningpåenhelhetsvurdering,erdetnokoftemyeåspare
pååforetaenkoordinerendeklarleggingavinnholdetibeggeetatenesbegrepersamtidig.
Dettegjeldersærlignårresultatetskalbenyttesiinformasjonsutvekslingssystemer.Detvil
føreforlangtågånærmereinnpågrunnenetildetteher.Nedenforipunkt5.1.girvien
redegjørelseforhvordanmankanklarleggeogkoordineresamtidig.Idetilfellerhvor
resultatetavklarleggingenavbegrepeneogsåskalbenyttesiandresammenhenger,kandet
fordetteformåletværenødvendigmedenisolertklarleggingavinnholdetibegrepene,slik
atdisseenklerekangjenbrukes.Hveretatmåaltsåforetaenvurderingavhvilken
fremgangsmåtesomermesthensiktsmessigpåkortoglangsikt.
Detskalogsåbemerkesatmåletomådokumentereresultatetavdenneklargjøringeninye
definisjoneråpenbartogsåskaperbetydeligeproblemernårdeforskjelligetypetilfelleneer
såvarierende.Viderevilkompleksitetenibegrepeneskapevanskeligheterved
kommunikasjontilbrukerne,ogutviklingenavsamhandlingssystemerog
beslutningssystemer.
17
Nedenforipunktxxxredegjørviforhvordandenneklarleggingenavbegreperkan
dokumenteres,herundervedangivelseavdefinisjoner.
5
Koordinering av regler:
Somangittinnledningsviserkoordineringdefinertsom«hvordanetat1kangåfremforå
klarleggeomegneopplysningstypererde«samme»opplysningstypersomdeetat2
administrerer».
Førenetatelleretatenegårigangmedkoordineringenforutsettesatbeggeetaterenten
harklarlagtegnebegreper,altsåklarlagthvilkeopplysningstypersomfallerinnenforegne
begreper/vilkår,elleratetateneharbesluttetåforetaklarleggingensamtidigmed
koordineringen.Sistnevntefremgangsmåtepresenteresnedenforipunktxxx,mens
førstnevntefremgangsmåtepresenteresnedenfor.
Denfremgangsmåteetatenemåbenytteforåklarleggesammenhengenmellom
begrepene/vilkårenetiletat1ogetat2erenprosesssomomfatter:
•
•
•
•
tolkning av eget lovgrunnlag med sikte på å klarlegge hvilke opplysningstyper som
faller innenfor regelen, (dette er forklart ovenfor i punkt 4.2.2)
-beskrivelse av resultatet av denne tolkningsprosessen, (angitt ovenfor i punkt 4.2.1.)
-sammenstilling av de typetilfeller som faller innenfor etat1’s begrep og de
typetilfeller som faller innenfor etat 2’s begrep.,
-angivelse av i hvilken utstrekning disse begrepene/vilkårene/typetilfellene er
sammenfallende, herunder angivelse av for hvilke typetilfeller det er en forskjell i
begrepene;
Sidenpunkt1ogpunkt2ovenforerbehandletunderprosess-stegetklarleggingav
begrepene,blirdenegentligekoordineringenpunkt3og4.
Resultateneavdennekoordineringenkanbeskrivesogillustreressomfemalternativer:
A) alle typetilfeller i etat1 er forskjellige fra typetilfellene til etat2. Begrepene er helt
forskjellige..
EteksempelpådetteertolønnsbegreperknyttettilhelligdagerfrahenholdsvisSSBogNAV.
SSB’suttrykk«helligdagsgodtgjørelse»angårtilfellerhvorarbeidstakerenfårerstatningfor
taptarbeidsfortjenestegrunnetbevegeligehelligdagersommedføreratarbeidstakerenikke
harfåttanledningtilåarbeidefulluke,mensuttrykket«helligdagsgodtgjørelse»i
folketrygdloven§8-29fjerdeleddannetpunktumikkeomhandlertaptarbeidsfortjeneste,
18
mentilleggforarbeidutførtpåhelligdager.26Detouttrykkeneeraltsålike,menvisertilto
heltforskjelligebegreper.
SidenbådeSSBogNAVbenytteruttrykket«helligdagsgodtgjørelse»omdisseforskjellige
begreper,såerdetteuttrykkettvetydig.Sliketilfellergirgrunnlagforskinnenighet,altså
mantrorfeilaktigatmanprateromdetsammebegrepet.Vedutviklingenav
samhandlingssystemererdetviktigåværebevisstsliketilfellerhvorsammeuttrykkvisertil
forskjelligebegreper.Sidendetypetilfellersomfallerinnunderdetoregleneerhelt
forskjellige,girdetteintetgrunnlagforinformasjonsutvekslingellerandre
samhandlingsmuligheter.
B) Fullstendig koordinerte begreper; alle typetilfellene som omfattes av etat2’s begrep, og
bare disse, omfattes av etat1’s begrep.
Eteksempelpådetteervisstnokuttrykket«timelønn»hosNAV,SKDogSSB.
Itilfelletmedfullstendigkoordineringavbegreper,erbegrepenealtsådesamme,ogde
sammeopplysningstypererrelevanteforbeggeetater.Dettegirgodtgrunnlagforutvikling
avsamhandlingssystemer.
Detvilisliketilfellerfremståsomunødvendigombeggeetaterhverforsegskalbe
brukeren/arbeidsgiverinnrapporteredesammedata.Forholdeneliggersåledesogsågodttil
retteforåutvikleetfellesinnrapporteringssystem,eventueltfraenfellesforvaltningtiletat1
ogetat227.Settfrabrukerensperspektivviletsliktfellesinnrapporteringssystemhindre
dobbeltrapportering.
Slikfullstendigkoordineringgirogsågrunnlagforinformasjonsutvekslingfraetat1tiletat2,
foreksempelsomleddietatenesarbeidmedopplysningavenkeltsakerm.m.,jfr.
forvaltningsloven§17førsteledd.Slikinformasjonsutvekslingvilisolertsettværeen
effektiviseringsomisolertsettgirrasjonaliseringsgevinster.Informasjonsutveksling
forutsetteratøvrigejuridiskekraveroppfylt.
26
Vibemerkeratdissebegreperikkegjeldervilkårforenytelse,menangirinnholdetiytelsene.Innholdetide
toytelseneerheltforskjellige,ogbegrepeneerderforheltforskjellige.
27
UnderEDAGerdetEtatenesFellesforvaltning(EFF)somsamlerinndataenefraarbeidsgiver,ogNAV,SKDog
SSBhenterdataenefraEFF.
19
C) Alle typetilfellene i etat2’s begrep omfattes av etat1’s begrep, men noen av tilfellene i
etat1’s begrep faller utenfor etat2’s begrep (etat1’s begrep er mer omfattende enn
etat2’s begrep).
D) (Motsatt av C): Alle tilfellene i etat1’s begrep omfattes av etat2’s begrep, men noen av
tilfellene i etat2’s begrep faller utenfor etat1’s begrep (etat2’s begrep er mer
omfattende enn etat1’s begrep).
E) (Kombinasjon av C og D): Begrepene til etat2 og etat1 har delvis overlappende
typetilfeller, men slik at noen tilfeller som faller inn under etat1’s begrep faller utenfor
etat2’s begrep, og motsatt.
ItilfelleneA,C/DogEerbegrepeneikkefullstendigoverlappende.Dettevilværeethinder
forsamhandling.Dersomdetertilstrekkeligbehovforsamhandling,måvivurdereomdeter
muligåskape(mer)overlappendebegreper.
Behovetformeroverlappendebegreperkanivaretasvedtoalternativefremgangsmåter:
-
Konstruksjon av nye begreper, se punkt 6 nedenfor:
Harmonisering av begrepene, se punkt 7 nedenfor.
Alleredehernevnesatetytterligerealternativeråresignere,ogdermedåakseptereat
begrepeneikkeerellerkangjøreslikere,ogatdetteentenvilhindresamhandling,ellerat
samhandlingenikkekangjøresautomatisk.
20
5.1
Samtidig klarlegging og koordinering:
Særligitilfellerhvorbegrepeneerkompliserteidenforstandatdetermangeforskjellige
typetilfellersomvilfalleinnundersammebegrep,ogdeternødvendigåangimange
forskjelligegrensetilfellerforåtrekkegrensenrundtbegrepene,kandetsomangittovenfor
væremegetvanskeligåutføreklarleggingsarbeidetogkoordineringsarbeidetsamtidig.Det
kandaværehensiktsmessigåforetaensamtidigklarleggingogkoordineringavdeto
etatenesbegreper.Dettekanogsåværeaktueltitilfellerhvordetennåikkeerendelig
besluttetomsamhandlingssystemerskalutviklesellerikke,ogmanderforønskerå
undersøkegrunnlagetforutviklingenavslikesystemer.Hovedfokusetvedsamtidige
klarleggingogkoordineringkandaværeåundersøkeomulikheteneersåstoreatdeter
uhensiktsmessigågåvideremedetsamhandlingsarbeid,eventueltatdeterbehovfor
umiddelbartågåovertilharmoniseringsstadiet,senedenforipunkt7omharmoniseringav
begrepervedlovgivning.
Enulempemedsliksamtidigklarleggingogkoordineringeratdetkanværevanskeligå
benytteresultatetiandresammenhengersenere,mendetberormerpåhvordanarbeidet
blirdokumentert.
Nærmereomsamtidigklarleggingogkoordinering,samthvordandetbørfremstilles:
Samtidigklarleggingogkoordineringbørgjennomføresved
1. å angi ett eller noen få typetilfeller som klart faller innenfor begge vilkår, deretter
2. angi ett eller noen få typetilfeller som klart faller utenfor begge vilkår, og deretter
3. angi et grensetilfelle som altså ligger på grensen av det ene vilkåret. Dette
grensetilfellet må behandles videre, ved først
a. å avgjøre om dette grensetilfellet faller innenfor eller utenfor det ene vilkåret,
og deretter
b. å avgjøre om det faller innenfor eller utenfor det andre vilkåret.
• Dersom dette grensetilfellet faller innenfor det ene vilkåret, men utenfor det andre
vilkåret, så vet vi at vilkårene ikke er fullstendig koordinert. Det neste steget blir da
4. å angi et grensetilfelle som ligger på grensen til det andre vilkåret, og behandle dette
videre som angitt i punkt 3 a og b.
Pådennemåtenvilvifåklarlagtogkoordinertbegrepenesamtidigogfortløpende.Forøvrig
skillermetodensegikkefraisolertklarleggingogisolertkoordinering.Allede5mulige
løsningersomerangittovenforermulige.Hvorarbeidskrevendedetteerberorpåhvor
mangeforskjelligeopplysningstypervilkåreneomfatter.
Fremgangsmåtenmedføreratdetvilværehensiktsmessigåfremstilledettevedåangi
typetilfellerutenfor,innenforogpågrensenavdetovilkår.Forkommunikasjonsformålkan
detogsåværehensiktsmessigåformulerepresisebegrepskjennetegnforhveravde
forskjelligetypetilfellenesombenyttes.
21
6
Tredje steg: Konstruksjon av nye begreper, herunder
transformasjon, samt harmonisering:
Konstruksjonavetnyttbegreperenprosesshvorvivelgerutnoentypetilfellerslikatdisse
dannerdetnyebegrepet.Utifraresultatetavensliksamordningsprosesskanvioppstilleto
hovedalternativer:
1. Samordning i form av transformering til nytt begrep: «Transformering» innebærer
at vi konstruerer ett nytt begrep som omfatter det minste felles multiplum av
typetilfellene fra de to etatenes begreper. Til illustrasjon vil det transformerte begrepet
i figuren nedenfor omfatte alle områdene 1,2 og 3. Det transformerte begrepet
omfatter således alle typetilfellene/kriteriene fra både etat1’s begrep og etat2’s begrep.
Resultatet av transformeringen blir da figur B ovenfor.28 Transformering kan være
aktuelt for tilfellene A, C,D og E ovenfor.
IEDAGer«bonus»eteksempelpåetslikttransformert
begrep.Detomfatterbåde‘bonusutbetalingsomerbasert
påegeninnsatsibedriften»og‘bonusutbetalingsomikkeer
basertpåegeninnsats,menutelukkendebedriftens
resultat’.Underopplysningstypen«bonus»skal
arbeidsgiversåledesinnrapportereallebonusutbetalinger
uavhengigavombonusenerbasertpåarbeidstakerensegeninnsatselleromdenerbasert
påbedriftensresultat.Detteutgjørenforenklingforarbeidsgiverne.Sidenallbonusgir
grunnlagforbeskatning,erdettetransformertebegrepettilstrekkeligpresistforSKD.Deter
ogsåtilstrekkeligpresistforSSB.
PådenannensideerdettransformertebegrepetforupresistforNAV,forbarebonusbasert
påegeninnsatsgirgrunnlagforsykepenger.Detillustrereratettransformertbegrepofteer
dårligegnetforinformasjonsutvekslingellerifellesinformasjonsrapporteringssystemer
(somEDAG),foropplysningenesominnhentesihenholdtiletsliktbegrepvilomfattenoen
typetilfellersomerirrelevanteforetat1(tilfelleneA,DogE),ellerirrelevanteforetat2
(tilfelleneA,CogE).Ivårt«bonuseksempel»omfatterdettransformertebegrepetogså
bonussomikkeskyldesarbeidstakerensegeninnsats,ogslikutbetalinggirikkeretttil
sykepenger.BegrepetomfattersåledesogsånoentypetilfellersomerirrelevanteforNAV.
DeteråpenbartetproblemforNAVsmulighettilåbenytteinformasjoninnrapportertunder
«bonus».Detskulletilsiatsamhandlingssystemetikkebørbyggespåetslikttransformert
begrep.Deterimidlertidlikevelnødvendigåforetaenvurderingavdettekonkret.Ettersom
sykepengerbareberegnesavutbetalingerfraarbeidsgiveropptil6Gperår,ogdeflestesom
fårbonusharhøyeregrunnlønnenn6G,erdetkunmellom5og10tilfellerhvertårhvor
28
Etsliktbegrepvilofteværelitepresistiogmedatdetomfatteralletilfellenefrato(ellerflere)opprinnelige
begreper.Sliktransformeringvilsærligværeaktueltisituasjonerhvordetikkeernødvendigmedetmerpresist
begrep.Detbonus-begrepetsomEDAGleggertilgrunnereteksempelpådette.Detbegrepetomfatterbonus
fraarbeidsgiversomskyldesarbeidstakerensinnsatsogbonussomikkeskyldesarbeidstakerensinnsats.Bare
førstnevnteerrelevantforberegningavsykepengerforNAV,mensdetsamledebonusbegrepeterrelevantfor
Skatteetaten,senærmerenedenfor.
22
bonusutbetalingeripraksiskanværerelevantfordenkonkreteberegningenavsykepenger.
Detersåledesbareidissetilfellenedetblirnødvendigåavgjøreombonusenskyldes
egeninnsatsellerikke.Fordesøkeresomharenkombinasjonenav«annenlønnunder6G»
ogbonusmåNAVderforforetaenindividuellvurderingvedmanuellbehandling.
2. Samordning i form av konstruksjon av et nytt begrep: «Konstruksjon av nytt
begrep» innebærer at vi lager et nytt begrep som bare
omfatter de typetilfeller/kriterier som er felles for både
etat1’s begrep og etat2’s begrep.
ItilfelleE(inntattifigurentilhøyre),vildetkonstruerte
begrepetbareomfattedetgråområdetmerket1.
ItilfelletCovenfor,vildetnyekonstruertebegrepetvære
sammenfallendemedetat2’sbegrep/begrepskriterier/typetilfeller.
Sidendeopprinneligebegrepeneikkevarsammenfallende,vildetavdenneprosessen
nødvendigvisblienrestavkriterier/typetilfellersomfallerutenfordetnyekonstruerte
begrepet.ItilfelletCovenforvildekriterier/typetilfellersomfaltutenforetat2’sbegrep,
meninnenforetat1’sbegreputgjøredenne«rest».
Sidendeopprinneligebegrepeneangirhvilketypetilfellersomerrelevanteforetatene,må
denneresthåndteres.Dettereiserspørsmålomhvordandenne«rest»skalhåndteresav
etatene.Behovetkanhåndteresvedåvedtanyebegreper.Ifigurenovenfor(tilfelletE)vil
detværenærliggendeatetat1lageretnyttbegrepforkriteriene/typetilfelleneiområdet2,
mensetat2lageretbegrepforkriteriene/typetilfelleneiområde3.
Ietinnrapporteringssystem,vilinnrapportertinformasjonsomomfattesavområde2bare
værerelevantforetat1,oginnrapportertinformasjonsomfallerinnunderområde3bare
værerelevantforetat2.
Ietinformasjonsutvekslingssystemvilinformasjonsomomfattesavområde1kunne
utveksles,mensinformasjonunderområde2ogområde3vilværeirrelevantforhenholdsvis
etat2ogetat1.Sidenmottakeretatenikkevilhahjemmeltilåmottaopplysningersomer
irrelevanteformottakeretaten,vilslikeopplysningerofteværeunderlagttaushetsplikthos
avgiveretaten.Detteinnebæreratetat1avhensyntilegentaushetsplikt,måskilleden
informasjonensomfallerinnunderområde2fradeninformasjonensomfallerinnunder
område1,førsistnevnteoverførestilmottakeretaten.29
Iautomatiskebeslutningssystemervildettypiskværeaktueltåvurdereomtilfellersom
omfattesavområdene2og3børoverførestilmanuellbehandling.
29
Determyemeråsiomdisseforhold,mendetfallerutenfordettedokumentetsrammer.
23
Ovenforerdettefremstiltidealtypisk,menetateneståriutgangspunktetfritttilå
konstrueredebegreperdefinnerhensiktsmessig,sålengederettsligekraveneoppfylles.
Resultatetavprosessenkanderforværemangenyebegreper.
7
Harmonisering av begrepene:
ItilfelleneA,C/DogEerbegrepeneikkesammenfallende.Itilfellerhvortransformasjonog
konstruksjonavnyebegreperikkeerenfruktbarveiågåforetatene,oppstårspørsmåletom
determuligågjørebegrepenelike(ellerlikere)påannenmåte.
Detteomtalessom«harmoniseringavbegreper»oginnebæreratmangjørendringeriett
ellerflerebegreperforågjøredelike(re).
Enslikharmoniseringkanværefullstendigellerdelvis.
Vedfullstendigharmoniseringvilresultatetværefullstendigsammenfall,
eksempelvisviltilfelleCharmoniserestiletat1’sbegrep,elleretat2’s
begrep.Førstnevnteinnebæreratetat2’sbegreputvides,ogsistnevnte
innebæreratetat1’sbegrepinnskrenkes.
Veddelvisharmonisering,vilresultatetitilfelleCværestørresammenfall,menvistår
fortsattoverforettilfelleC.30Ogsåherkanharmoniseringenbeståiutvidelseavetat2’s
begrepellerinnskrenkningavetat1’sbegrep,ellerenkombinasjon.31
SlikharmoniseringsynespraktiskfortilfelleneC,DogE,mensyneslitepraktiskfortilfelletA.
Disseformeneforharmoniseringavbegrepermedførerenutvidelseog/ellerinnskrenkning
avdekriterier/tilfellersomfallerinnunderbegrepene.Dettesetterkompetansespørsmålpå
spissen.Dersombegrepeneerrettsligebegreper,reiserdettespørsmålomdetforeligger
rettsliggrunnlagforåforetaslikinnskrenkningog/ellerutvidelseavbegrepene.Dettepeker
påtoalternativekompetansegrunnlag:Harmoniseringenkanentengjøresmedgrunnlagi
lovgivningskompetanse,altsåvedlovendringellerforskriftsendring,ellerved
rettsanvendelseskompetanse.Anvendelsenavrettsanvendelseskompetanseinnebærerat
etatenesinnskrenkningog/ellerutvidelseavbegrepenemåholdesinnenforderammersom
juridiskmetodesetterfortolkning.Detvilføreforlangtågånærmereinnpåde
organisatoriskeogrettsligespørsmålharmoniseringreiser.
30
Dettefremstårsomlitepraktiskalene,menkankombineresmedkonstruksjonavnyebegreper.Deterogså
englidendeovergangmellomdisse,mendettekommenteresikkenærmereher.
31
Deterselvfølgeligintetiveienforandrekombinasjoner:etat1’sbegrepkanbådeutvideshvagjeldernoen
kriterier/tilfelleroginnskrenkeshvagjelderandrekriterier/tilfeller.
24
7.1 Vurdering av behov - dokumentasjon:
Føretateneigangsetterarbeidetmedmetodensombeskrivesidettedokumentetog
underveisiprosessen,måetatenforetaenvurderingavsinebehov.Dettebørsettesopp
somenkonsekvensanalyse,hvoretatenvurderergevinsterogkostnadervedåsamordne
begreper.Ivurderingenbøretatenetaibetraktninghvorpraktiskedeforskjelligebegrepene
er.
Resultatetavprosessenogdevurderingersomliggertilgrunnfordissemåpresenteresog
dokumenteres.
7.2 Harmoniseringsmetodene
Viserforosstohovedmetoderforharmonisering:
1. Legalharmonisering
2. Tolkningsharmonisering
Legalharmoniseringinnebæreratmanoverlaterharmoniseringentilorganermed
kompetansetilåendrelovellerforskrift.Detteinnebæreratenellerbeggedeaktuelle
loveneendresslikatdeblirmerlikehvagjelderhvilkeopplysningstypersomfallerinnunder
derespektivevilkårene.Dennemetodenvilofteværetid-ogressurskrevende,ogdetmå
derforgjøresenavveiningmellombehovetforsliklegalharmoniseringogulempene.
Legalharmoniseringeraktuellitilfellerhvordetermangetypetilfellersomikkeerkoordinert.
Tolkningsharmoniseringinnebæreratetateneselvgjørbegrepenemerlikevedåtolkebort
forskjeller.Detteinnebæreratdeteneog/ellerdetandrebegrepettolkesutvidendeeller
innskrenkende.Dettebetyratvivedenrettsligtolkningfastsetteratenkelteavde
typetilfellenesometterklarleggingsfasenogkoordineringsfasenfaltinniområde2eller3i
figurenovenfornåskalfalleinniområde1(ellermotsattatvitolkerbegrepeneslikat
område1nådekkerbådeområde2ogområde3).32
Dettereiserspørsmålvedometatenekanhakompetansetilåharmoniserebortforskjeller
pådennemåtenitilfellerhvordettefallerutenforetatenskompetansetilåutvideog
innskrenkevilkårenevedforskrift.Grunnlagetforsliktolkningsharmoniseringerihovedsak
reellehensyn,nærmerebestemthensynettilharmoniirettssystemetoghensynettilå
begrensekostnader.Hensynettilharmoniirettssystemetinnebæreratetateneharenviss
anledningtilåtolkebortsmåforskjelleravhensyntilenklereregler.Detteharogså
sammenhengmedhensynettilåbegrensekostnader.Detteerrelevantereellehensyn,men
detinteressantespørsmåletblirhvorstorvektdeteranledningtilåleggepådisse,og
32
Detpresiseresatavsnittetherbaregirenkortogupresisformuleringavhvordandettegjøres,fordetteeren
metodesomerheltpågrensenavhvaetateneharkompetansetilåforeta,ogdersommanskalgjøredette,så
forutsetterdetatmansetterseggodtinnimulighetene.
25
dermedhvorstoreharmoniseringsgrepsomkangjøresmeddissehensyn.Detteeret
omfattendetema,ogvigårikkenærmereinnpådetteher.
7.3 Vurdering av harmoniseringsbehov
ItilfelleneB/CogDerregleneikkekoordinert,ogdersomkonstruksjonavnyebegreperikke
erfruktbart,såoppstårspørsmåletomreglenebørharmoniseres.Detteernestestadiumi
prosessenoginnebæreratetaten(e)måvurdereomdetforeliggernoe
harmoniseringsbehov.Dennevurderingenerenkonsekvensanalyse.
HarmoniseringavtilfelleneB/Ckanledetilstørregradavsammenfall(menfortsattB/C),
ellerfullstendigsammenfall(tilfelleE).ResultatetavenharmoniseringavtilfelletDkanvære
harmoniseringtilstørresammenfall,menfortsattetD-tilfelle,harmoniseringtiletB/Ctilfelleellerharmoniseringtiletfullstendigkoordinert/harmonisertE-tilfelle.
Resultatetavharmoniseringenogdevurderingersomliggertilgrunnforharmoniseringen
måpresenteresogdokumenteres.
8
Ytterligere om dokumentasjon av prosessen og resultatene av
denne:
Somovenforangittkandetværemangegrunnertilatresultateneavarbeidetmed
klarleggingenavinnholdetivilkårenebørdokumenteres.33Deviktigstegrunneneer:
1. Etterprøvbarhet
Resultateneavklarleggingsarbeidetbørdokumenterespåenslikmåteatmaniettertid
enkeltkanetterprøvealledevurderingersomerlagttilgrunn.Senedenforomdisse
vurderinger.
2. Effektivt regelendringsarbeid
Innholdetirettstilstandenerdynamiskogmangeforholdkanmedføreendringerivilkårene.
Denmestpraktiskeendringenerlovendringer,menendringerkaniprinsippetskjeiallede
kildersomovenforerangittsomrelevanterettskildefaktorer.Siden«innholdetivilkårene»,
«innholdetibegrepene»og«hvilkeopplysningstypersomoppfyllervilkårene»ersynonyme
uttrykk,vilenendringivilkårenenødvendigvisinnebæreenendringibegrepene.Endringeri
begrepeneinnebærerattilfellersomførendringenfaltinnenforvilkåret,nåetterendringen
fallerutenforvilkåret,ellermotsatt.
Dersomdenopprinneligeklarleggingenerinkorporertietinnrapporteringssystem,
informasjonsutvekslingssystem,ellerbeslutningssystem,mådissesystemeneendresslikat
deblirioverensstemmelsemednyrettstilstand.Detmesteffektivevildaværeåbyggepå
resultatenesomliggerisystemetoggjørenødvendigeendringeridette,fremforåforetaen
heltnyklarlegging,ogsystemutvikling.
33
Dettekanogsåværekravfastsattmedlov,menvigårikkenærmereinnpåslikelovbestemmelserher.
26
3. Effektiv gjenbruk
Tilsvarendevilutviklingavandresamhandlingssystemermesteffektivtkunnegjennomføres
vedåbyggepådettidligereklarleggingsarbeidet.
8.1 Hvordan prosessen bør dokumenteres:
Ettervårtsynmåsenerevurderingeravklarleggingsarbeidet,senerevurderingeravom
tolkningsresultateneskalendres,ogseneregjenbrukavklarleggingsarbeidetalleoppfyllede
sammerettssikkerhetskravsomstillestildenopprinneligebegrepsklarleggingen.
Detteinnebæreratmanmåkunnekontrollereatdetopprinneligeklarleggingsarbeidethar
værtutførtioverensstemmelsemeddisserettssikkerhetskrav.Detinnebæreratmanmå
kunneetterprøveallesideravklarleggingsprosessen,ogfølgeligbørallesiderav
klarleggingsprosessendokumenteres.
27