1. No category

Tiltak 2001:
Digitale innbyggertjenester – spesialisthelsetjenesten
Forprosjektrapport
Vedlegg F – Funksjonelt målbilde
Side 2 av 43
Versjon: 1.0
Versjonshistorikk
Versjon
Dato påbegynt
Beskrivelse
Status
0.8
27.11.2014
Til styringsgruppen og arbeidsgruppen
Under arbeid
0.95
19.12.2014
Til styringsgruppen
Under arbeid
0.951
28.01.2015
Dokument oppdatert etter innspill fra HEMIT
Under arbeid
0.99
02.02.2015
Til styringsgruppen
Under arbeid
1.0
10.04.2015
Forprosjekt godkjent av styringsgruppen i Nasjonal IKT
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 3 av 43
Versjon: 1.0
Innholdsfortegnelse
1.
INNLEDNING
4
2.
OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT
5
2.1 Én helsetjeneste på nett
5
2.2 Innbyggertjenestene understøttes av felles virksomhetsprosesser
5
2.3 Understøtter sykdom og behandling så vel som mestring og forebygging
6
3.
7
FUNKSJONELT OMFANG
3.1 Oversikt - 11 innbyggertjenester
7
3.2 Tjenester knyttet til behandling og oppfølging
8
3.3 Tjenester knyttet til mestring og forebygging
10
3.4 Andre tjenester
11
4.
BRUK AV INNBYGGERTJENESTENE
12
4.1 Innbyggere vs. bruk i spesialisthelsetjenesten
12
4.2 Innbyggers brukerflate
13
5.
24
FUNKSJONELLE KOMPONENTER
5.1 Tidslinje og forløp
24
5.2 Helsetilstand og -kunnskap
24
5.3 Dialog og samhandling
26
5.4 Behandler og behandlingssted
26
5.5 Innsyn
26
5.6 Rettigheter og økonomi
27
5.7 Innbyggerprofil og personvern
27
5.8 Redaksjonelt innhold
28
6.
28
INNHOLD I DEN ENKELTE INNBYGGERTJENESTE
6.1 Timeavtaler og administrativt
29
6.2 Oppfølging og behandling
30
6.3 Oversikt over egen helsetilstand
32
6.4 Personlig kunnskapssenter
33
6.5 Om behandler og behandlingssted
35
6.6 Tilgang til journaldokumentasjon
36
6.7 Pasientforløp
37
6.8 Rettigheter og økonomi
38
6.9 Samhandlingsarena
39
6.10 Personvern og tilgangsstyring
39
6.11 Digitale skjema
41
6.12 Oversikt: Produktkø for 11 tjenester
42
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 4 av 43
Versjon: 1.0
1.
INNLEDNING
Dette dokumentet beskriver funksjonelt målbilde for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS). Målbildet er utarbeidet høsten 2014 som ledd i Nasjonal IKT tiltak 2001: Forprosjekt
DIS, med målsetting å fremme utvikling av enkle og sikre digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt.
Målbildet gir en samlet framstilling av tjenestespekteret på relativt høyt nivå. Det danner grunnlag
for prioritering i en stegvis utvikling og innføring av tjenester, og det gir mulighet for helhetstenkning
i den videre løsningsutformingen.
Følgende materiale fra prosjektet og fra Nasjonal IKT ligger til grunn for det funksjonelle målbildet:




Behovsanalyse som kartlegger behovene til innbyggere og helsepersonell.
Prinsipper for digitale innbyggertjenester, etablert med bakgrunn i behovsanalysen, lovverk
og andre føringer.
Idéer til tjenester, generert gjennom kartlegging av eksisterende løsninger, piloter, trender
og idéer innen- og utenlands.
Spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog og tilhørende beskrivelser relatert til virksomhetsarkitektur:
o Tiltak 12: Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten (2008)
o Tiltak 42: Videreutvikling av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur (2011)
o Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring (2014)
o Tiltak 50: Kunnskapsbasert pasientplanlegging (2014)
Figur 1. Oppsummering av behovsanalyse og prinsipper for innbyggertjenestene.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 5 av 43
Versjon: 1.0
2.
OVERORDNET LØSNINGSKONSEPT
2.1
Én helsetjeneste på nett
Målsettingen er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med
helsetjenesten. Gjennom helsenorge.no skal innbyggerne ha tilgang til brukervennlige, helhetlige og
sikre digitale tjenester. Tjenestene blir tilgjengelig på nett tilpasset ulike formater; PC, brett eller
mobil.
Funksjonelle komponenter representerer en logisk «rominndeling» på helsenorge.no og
sammenstiller digitale tjenester mot spesialist-, primærhelsetjenesten og andre aktører i sektoren i
en felles brukerflate. Aktørene kobler seg mot helsenorge.no gjennom et sett med standardiserte
grensesnitt. I tillegg til nasjonale tjenester kan behandlerspesifikke tilbud og piloter tilgjengeliggjøres.
Figur 2. Innbygger møter én helsetjeneste på nett gjennom helsenorge.no.
For digital samhandling med spesialisthelsetjenesten er det identifisert et sett med tjenester knyttet
til situasjoner som pasienten opplever under utredning, behandling/innleggelse og oppfølging, og for
periodene mellom kontaktpunktene. Tjenestene tilrettelegger for samhandling og informasjonsutveksling og er ikke knyttet mot bestemte pasientgrupper eller behandlingsløp. De representerer en
verktøykasse med muligheter som kan realiseres etter hvert som tjenestene utvikles og tas i bruk i
ulike deler av helsetjenesten.
2.2
Innbyggertjenestene understøttes av felles virksomhetsprosesser
Det er etablert et sett med felles virksomhetsprosesser i Helsedirektoratet og Norsk Helsenett med
målsetting å realisere og understøtte de digitale innbyggertjenestene på helsenorge.no på en
profesjonell og effektiv måte.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 6 av 43
Versjon: 1.0
Figur 3. Felles virksomhetsprosesser understøtter innbyggertjenestene.
Virksomhetsprosessene i Figur 3 ivaretar forhold knyttet til utvikling, vedlikehold og drift av
tjenestene, så vel som brukerstøtte og avtalemessige forhold. Disse er nærmere omtalt i
hovedrapporten fra forprosjekt DIS, kapitlene Error! Reference source not found. og Error!
Reference source not found.. om hhv. avtalemodell og andre sentraliserte virksomhetsprosesser.
2.3
Understøtter sykdom og behandling så vel som mestring og forebygging
De digitale innbyggertjenestene understøtter behovet for oversikt over prosess og innhold i et
behandlingsløp. Gjennom et livsløp kan innbygger gjennomløpe en syklus bestående av utredning,
behandling og oppfølging gjentatte ganger, og flere løp kan pågå i parallell. Innbyggers brukerflate på
nett vil i en «sykdom og behandlingskontekst» gi en kronologisk framstilling av timeavtaler og
tilknyttede helseopplysninger, eventuelt strukturert innenfor ulike behandlingsløp med tilgang til
koordinator og behandlere.
Figur 4. Brukerflaten understøtter to innfallsvinkler: Kronologisk forløp gir oversikt over hendelser og
opplysninger knyttet til et sykdom- og behandlingsløp, mens sammenstilte opplysninger om helsetilstand gir
som grunnlag for mestring og forebygging.
I en «mestring og forebyggingskontekst» vil brukerflaten understøtte innbyggers behov for oversikt
og innsikt i egen helsesituasjon. For dette formålet gis en samlet framstilling av innbyggers
helsetilstand slik den fremkommer på et gitt punkt i livet, der flere behandlingsløp har bidratt til å
generere innhold. Gjennom denne innfallsvinkelen kan innbygger opparbeide innsikt, reflektere over
egen situasjon og sette egne helsemål. Ikke minst vil denne innfallsvinkelen gi et tjenestetilbud til
innbyggere som er lite syke, men som er/blir engasjert i egen helse og fokuserer på forebygging og
mestring gjennom egeninnsats.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 7 av 43
Versjon: 1.0
3.
FUNKSJONELT OMFANG
Her gis en oversikt over målbildets omfang gjennom en overordnet beskrivelse av innbyggertjenestene som er identifisert. En mer detaljert beskrivelse følger i kapittel 6 Innhold i den enkelte
innbyggertjeneste.
Tjenestene er kategorisert og beskrevet slik de vil fremkomme for innbygger. For hver innbyggertjeneste er det imidlertid identifisert relaterte tjenester eller tjenestegrupper i spesialisthelsetjenesten. Disse er hentet fra beskrivelsen av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur som
definert i NIKT Tiltak 12 og 42.
3.1
Oversikt - 11 innbyggertjenester
Det er identifisert 11 innbyggertjenester; se Figur 5 nedenfor. De understøtter administrative/
prosessuelle behov ved kontakt med helsetjenesten, så vel som behov for innsikt i egen helse og
mekanismer for mestring og forebygging. Målbildet ser alle digitale innbyggertjenester for
spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Det vil si at det omfatter elementer som allerede er
identifisert og håndteres utenfor DIS-prosjektet, slik som fritt behandlingsvalg, kvalitetsindikatorer og
bestilling/refusjon av pasientreiser.
Figur 5. De 11 innbyggertjenestene som inngår i målbildet for DIS.
De digitale innbyggertjenestene berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet.
Hovedfokus ligger rundt diagnostikk/behandling, informasjonslogistikk og kommunikasjon, men i
tillegg kommer vesentlige koblinger mot logistikk/ressurshåndtering, opplæring og forskning/ressurstilgang.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 8 av 43
Versjon: 1.0
Figur 6. Målbildet for DIS berører store deler av spesialisthelsetjenestens virksomhet, her illustrert ved
utvalgte koblinger mot spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog.
3.2
Tjenester knyttet til behandling og oppfølging
3.2.1 Timeavtaler og administrativt
Tjenesten støtter behov for informasjon, forberedelser og oppfølging knyttet til timeavtaler/innleggelser. Fokus ligger på logistikk, kommunikasjon og servicetilbud. Innhold omfatter tidslinje med
kontakthistorikk, hendelser og nye timeavtaler, pasientreiser, varsler og sikker dialog med
helsetjenesten.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Timeavtaler
 Dialog med behandlingssted
 Informasjonsdeling med pårørende/andre
 Pasientreiser
 Ved innleggelse
 Behandleroversikt og kommunikasjonspartnere
 Dialogprofil og varsler
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av logistikk- og ressurshåndteringstjenester og av kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende.
3.2.2 Oppfølging og behandling
Tjenesten støtter behov for bruk av digitale verktøy i symptomavklaring, behandling og oppfølging av
tilstand, slik som utveksling av egenregistreringer og -målinger med behandler, forberedelse til
konsultasjon, samt innhenting av data etter behandling.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Symptomavklaring
 Digital oppfølging og behandling
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 9 av 43
Versjon: 1.0



Henvendelse til pasientgruppe
Helseovervåkning (velferdsteknologi)
Ekspertvurdering
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen både diagnostikk og
behandling.
3.2.3 Om behandler og behandlingssted
Tjenesten støtter behov for oversikt over nåværende og tidligere behandlere og behandlingssteder.
Tilgang gis til generell informasjon inkludert kontaktopplysninger, behandlingstilbud og kvalitet;
behandlingsstedsvalg. Oversikten kan suppleres ved egenregistrering.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Behandlerhistorikk
 Praktisk informasjon
 Behandlingstilbud
 Behandlingskvalitet
 Valg av behandlingssted
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kommunikasjonstjenester og av informasjonslogistikktjenester.
3.2.4 Tilgang til journaldokumentasjon
Tjenesten støtter behov for innsyn i dokumentasjon om seg selv hos behandler, samt hvordan denne
er brukt. Funksjonalitet omfatter innsyn i journaldokumenter, strukturert informasjon og logg over
bruk. Det gis også støtte for dialog for melding av feil, administrasjon av tilganger, forklaringer etc.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Enkeltdokumenter i pasientjournal
 Innsyn i pasientjournal
 Brukslogg for pasientjournal
 Dialog vedrørende pasientjournal
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av
kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende.
3.2.5 Pasientforløp
Tjenesten støtter behov for oversikt over pasientens forløp. Innhold omfatter henvisning,
standardisert og personlig/planlagt behandlingsforløp i forhold til faktisk forløp, og dessuten
beslutningsstøtte ved behandlingsalternativer samt utløsning av rettigheter ved fristbrudd etc.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Henvisning
 Standardisert forløp
 Individuelt forløp
 Beslutningsstøtte i forløp
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 10 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester.
3.2.6 Samhandlingsarena
Tjenesten støtter behov for samhandling i grupper innen behandlingsløp og i forbindelse med
individuell plan. Innhold består i grupperom for utarbeiding/oppfølging av plan og deling av
informasjon, der deltakere er behandlere, innbygger og evt. pårørende. Det er funksjonalitet for
deltakeradministrasjon.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Individuell plan
 Samhandlingsrom
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av informasjonslogistikktjenester og av
kommunikasjonstjenester mot pasient/pårørende.
3.3
Tjenester knyttet til mestring og forebygging
3.3.1 Oversikt over egen helsetilstand
Tjenesten støtter behov for å logge og ha tilgang til strukturert informasjon om egen helse. Innhold
omfatter opplysninger om diagnose, behandlinger, legemidler, symptomer mm., samt egenmålinger
(m-helse), medisinske prøver og -resultat.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Helseopplysninger
 Egenmålinger (m-helse)
 Sammenstilling og visualisering
 Medisinske prøver
 Resepter/Legemidler
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av kliniske tjenester innen diagnostikk og av
informasjonslogistikktjenester.
3.3.2 Personlig kunnskapssenter
Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset informasjon ved å tilgjengeliggjøre relevant
informasjon om diagnoser, behandlinger, øvelser, legemidler, pasient- og støtteorganisasjoner.
Innhold omfatter også oppslagsverk for medisinsk terminologi.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Personlig kunnskapsoversikt
 Helse-, sykdoms- og behandlingsrelatert informasjon
 Pasientkontakt/Forum
 Oppslagsverk for medisinsk terminologi
 Oversettelsesverktøy
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 11 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i hovedsak av tjenester som tilbyr opplæring av
pasienter og pårørende.
3.4
Andre tjenester
3.4.1 Rettigheter og økonomi
Tjenesten støtter behov for person-/situasjonstilpasset veiledning ved å tilgjengeliggjøre relevant
informasjon om rettigheter, for eksempel relatert til fristbrudd, vedtak, eller diagnose. Innhold
omfatter også oversikt over egen helseøkonomi i form av søknader, vedtak og egenandeler.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Personlig rettighetsveileder
 Søknader og vedtak
 Helseøkonomi
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten i av ikke-medisinske og øvrige tjenester.
3.4.2 Personvern og tilgangsstyring
Tjenesten støtter innbyggers behov for å gi fullmakt til at andre kan agere på egne vegne, til å
samtykke til innsyn i/utlevering av egne data, for eksempel til forskningsformål, og til å regulere sin
deltakelse i nasjonale helseregistre og andre registre.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Autorisasjon og tilgang
 Logg over bruk
 Fullmakter og verge
 Samtykke til forskning/utlevering
 Deltakelse i helsetjenester/registre
I spesialisthelsetjenesten understøttes tjenesten av øvrige tjenester for sikkerhet, samt
forskningstjenester for tilgang til ressurser.
3.4.3 Digitale skjema
Tjenesten støtter behov for utveksling av strukturert informasjon mellom innbygger og helsetjenesten. Funksjonalitet omfatter definisjon av skjema gjennom struktur, innhold og regler. Videre
dekkes skjemautfylling ved gjenbruk/pre-utfylling, samt lagring og distribusjon av skjema. Innhold
omfatter også en skjemakatalog med nasjonale skjema.
Følgende deltjenester er identifisert:
 Skjemautfylling
 Lagring og distribusjon av skjema
 Administrasjon av skjemaløsning
 Skjemadefinisjon
 Katalog med nasjonale skjema
I spesialisthelsetjenesten håndteres tjenesten av tjenester for informasjonslogistikk og fagstøtte.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 12 av 43
Versjon: 1.0
4.
BRUK AV INNBYGGERTJENESTENE
Her følger først noen betraktninger rundt innbyggers bruk av tjenestene og hvordan innføring av
tjenestene kan påvirke behandlere og andre i spesialisthelsetjenesten. Derettes beskrives et konsept
for innbyggers brukerflate, slik den kan fremstå på helsenorge.no når sentrale deler av målbildet er
realisert.
4.1
Innbyggere vs. bruk i spesialisthelsetjenesten
Gjennom sin brukerflate på helsenorge.no skal innbygger møte én helsetjeneste på nett. Alle
innbyggertjenestene som er identifisert for spesialisthelsetjenesten, tilbyr innhold og funksjonalitet
som vil være tilgjengelig i innbyggers brukerflate. Det vil være opp til den enkelte innbygger å ta i
bruk tjenestene i større eller mindre grad, eventuelt ved å involvere pårørende. Som pårørende vil
det med digitale tjenester være betydelig enklere å opparbeide oversikt og løpende kunne støtte
andre i å ivareta sin helse.
Figur 7. Brukernes forhold til tjenestene. Innbygger benytter alle tjenestene.
Bruker i spesialisthelsetjenesten involveres i dialog/elektronisk samhandling.
Brukere i spesialisthelsetjenesten vil ha et direkte forhold til de tjenestene som omfatter
dialog/elektronisk samhandling med innbygger. De øvrige tjenestene understøttes av systemløsninger som utveksler data mellom innbygger og helsetjenesten. Datautvekslingen påvirker ikke
nødvendigvis arbeidsprosessene direkte, selv om krav til datakvalitet vil øke når opplysninger
tilgjengeliggjøres utenfor virksomhetens egne systemer. Imidlertid vil innbyggertjenestene kunne
bidra til at pasientene blir mer informert og involvert, noe som kan påvirke kontakt og dialog også
utenfor den digitale kanalen.
De digitale innbyggertjenestene understøtter utveksling av strukturerte opplysninger mellom
innbygger og helsetjenesten. Digitale skjema muliggjør innhenting av nye opplysninger fra innbygger,
for eksempel for å dokumentere effekt av gjennomført behandling. Dette kan bidra til raskere
utvikling av ny kunnskap, og dermed påvirke hvordan kunnskap dokumenteres og benyttes i
forskning, opplæring, pasientplanlegging og -behandling.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 13 av 43
Versjon: 1.0
4.2
Innbyggers brukerflate
4.2.1 Oppgave- og tjenesteorientering
Designprinsipper (Morville)
Med brukerflate menes her det sanselige grensesnittet en innbygger har for å interagere med
tjenestene. Brukerflaten omfatter hvordan informasjon og funksjonalitet blir presentert for
brukeren, herunder hvordan informasjonen er oppdelt i forståelige deler, og hvordan brukeren
beveger seg mellom disse.
Utviklingen av brukerflaten vil være fundamentert på definerte og godt dokumenterte design- og
brukervennlighetsprinsipper som gjelder for helsenorge.no som helhet. Prinsippene er basert på en
kjent, internasjonal modell utviklet av informasjonsarkitekt Peter Morville. Disse kan enkelt
oppsummeres slik: En bruker vil oppleve de digitale innbyggertjenestene som tilbys for
spesialisthelsetjenesten som verdifulle hvis de er:
 Lettfunnet: Innebærer at tjenestene er enkle å finne fram til, og lett å finne fram i.
 Tilgjengelig: Innebærer at tjenestene er tilgjengelige for alle brukergrupper uavhengig
funksjonsevne.
 Attraktiv: Innebærer at tjenestene har et brukergrensesnitt som er tiltalende, enkelt, ryddig
og i henhold til formål og målgruppe.
 Brukervennlig: Innebærer at tjenestene er tilpasset brukernes forutsetninger og tilrettelagt
for enkel og effektiv bruk.
 Troverdig: Innebærer at tjenestene framstår pålitelige og sikre, og i samsvar med avsenders
intensjon.
 Nyttig: Innebærer at tjenestene bidrar til en effektiv realisering av bestemte formål, både
helsefaglige, samfunnsmessige og for brukerne.
Disse brukervennlighetsprinsippene vil være med å realisere målbildet, og samtidig innfri
innbyggerens behov.
Merk at forprosjektet har vurdert et overordnet konsept for brukerflate, men ikke videre detaljering,
design og brukertesting. Skissene skal derfor oppfattes som illustrasjoner av mulige løsningsveier
framover.
Inngangsvei til Min helse
Innbygger skal møte tjenestene i kontekst av brukerflaten til Min helse etter pålogging på
helsenorge.no. Brukerflaten til Min helse skal oppleves oppgave- og tjenesteorientert i motsetning til
brukerflaten på de ikke innloggede sidene på helsenorge.no, som preges av redaksjonell informasjon.
Figur 8 til Figur 10 under viser overgangen fra åpne sider på helsenorge.no til Min helse.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 14 av 43
Versjon: 1.0
Figur 8. Forside helsenorge.no.
Inngangen til Min helse skilles visuelt fra menypunktene til de redaksjonelle sidene under ”Helse,
livsstil og sykdom” og ”Helsehjelp og rettigheter”. Dette for å kunne skape en forventning hos
innbygger til at området Min helse representerer noe helt annet enn den ikke innloggede delen av
helsenorge.no.
Figur 9. Megameny Min helse før innlogging.
Innbygger presenteres for ulik informasjon som til sammen skal sikre god forståelse for, og innsikt i,
hva Min helse er og kan brukes til. Dette kan være en e-læringsbasert demo av de viktigste
tjenestene og hvordan de kan spille sammen for at innbygger skal oppleve Min helse som én sømløs
helsetjeneste på nett. Hovedfokus er å skape en mental modell av hvordan Min helse kan bli for hver
enkelt innbygger.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 15 av 43
Versjon: 1.0
Figur 10. Toppfelt på Min helse etter innlogging.
Toppfeltet på Min helse vil understøtte behovet for maksimal fokus på tjenestene som tilbys
gjennom brukerflaten. Det betyr blant annet at inngangsveiene til de redaksjonelle sidene blir borte
fra menystrukturen på Min helse, men vil være tilgjengelig for innbygger ved hjelp av en vekselsfunksjonalitet som tar deg tilbake til åpne sider.
Innlogget status vil være tydelig markert, inklusiv funksjonalitet for å logge ut.
Det globale søkevinduet fjernes fordi det ikke vil være mulig å gjøre et godt, felles søk på Min helse,
da innholdet vil ligge spredt i både eksterne og interne datakilder. Søk vil heller gjøres tilgjengelig
lokalt i tilknytning til enkelte sider/informasjonssamlinger som f. eks.: Søk i dine journaldokumenter,
søk i innboksen din, og lignende.
Hjelp og brukerstøtte
Å tilby innbyggeren et lett tilgjengelig hjelpesystem er nylig blitt et eget kvalitetskriterium for
innbyggertjenester, definert av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Målgruppedefinisjonen og
brukerinnsikten som foreligger i forprosjektet tilsier at brukerflaten på Min helse bør ta høyde for at
innbyggeren hverken forstår systemet, prosessene, eller sin helsesituasjon i møte med tjenestene.
Derfor vil det være essensielt å tilby lett tilgjengelig hjelp/brukerstøtte både i kontekst av prosesser,
sider, funksjoner og kontroller som i seg selv ikke er selvforklarende. Samtidig er det viktig å ta høyde
for at beslutningsstøtte og hjelp ikke skal komme i veien for "ekspertbrukeren". Der hvor interessene
til ekspertbrukere og nybegynnere kommer i konflikt, skal nybegynnernes behov veie tyngst.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 16 av 43
Versjon: 1.0
Figur 11. Eksempel på kontekstuell hjelp for elementer på forskjellige nivåer på en tenkt side i løsningen.
Et hjelpesystem på Min helse bør være mulig å ”skru av og på” fra en globalt tilgjengelig hjelpefunksjon. En side med hjelp ”skrudd på” vil da vise hjelp og støtte på ulike nivåer i brukerflaten.
Snarveier – oppgaveløsing
Innbygger får lett tilgang til en egen meny med ulike grupperinger av snarveier, eller direkte
innganger til underliggende tjenester i Min helse. Disse snarveiene vil peke til de viktigste oppgavene
innbyggeren har behov for å få løst i forhold til sin helse. Identifiserte grupperinger er mest brukte
tjenester, tjenester knyttet til fastlegen, og snarveier det er mulig å definere selv. Bruk av snarveier er
et hyppig anvendt navigasjonsprinsipp på komplekse tjenestenettsteder som har en sammensatt
målgruppe som benytter tjenestene på fast basis.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 17 av 43
Versjon: 1.0
Figur 12. Direkte innganger til ulike tjenester på tvers av innholdsnivåer.
Denne type navigasjon kan styres etter hvilke tjenester innbyggeren benytter hyppigst, uavhengig av
hvor tjenestene er plassert i informasjonsarkitekturen. Snarveier gir god avlasting til den faste menystrukturen på Min helse, med hensyn til antall innganger som alltid er tilgjengelig i brukerflaten.
Snarveier gir også gode muligheter for å fremheve nye tjenester etter hvert som de legges til.
Med den store variasjonen i målgruppens behov og ferdighetsnivå er det naturlig å la innbygger selv
få bygge og administrere sine egne snarveier. Det skal være enkelt å opprette, redigere og slette
disse etter behov. En egen definert snarvei kan være alt fra et lagret søkeresultat, en egen side, eller
en enkeltstående tjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 18 av 43
Versjon: 1.0
4.2.2 Innholdsområder i brukerflaten
Helseoversikt med helsetilstand
Brukerflaten på Min helse skal presentere tjenestene på en felles oversiktsside – ”Min helseoversikt",
gjennom et enkelt og modulbasert grid som lett skal kunne tilpasse seg ulike flater og enheter. Den
globale, nedfellbare megamenyen fra de åpne sidene erstattes av et eget navigasjonssystem for hele
Min helse. Dette står fast på alle sider og dermed vil oppfattes tettere knyttet til innholdet og
konteksten. Menysystemet vil bestå av logiske grupperinger som enkelt og effektivt vil lede
innbygger til de viktigste innholdsområdene i løsningen.
Siden ”Min helseoversikt” vil framstå ulikt, avhengig av mengde og type innhold som vises på siden.
Gridet tar høyde for dette. Et overordnet prinsipp for brukerflaten er derfor at en innbygger som har
få kontaktpunkter med helsetjenesten ikke skal oppleve sin helseoversikt mindre nyttig eller relevant
enn en innbygger som er digitalt aktiv på flere helsearenaer, og ofte i kontakt med helsetjenesten.
Figur 13 og
Figur 14 under viser eksempler på to ulike representasjoner av ”Min helseoversikt”.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 19 av 43
Versjon: 1.0
Figur 13. Eksempel på ”Min helseoversikt” for innbygger med få og sjeldne kontaktpunkter med
helsetjenesten.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 20 av 43
Versjon: 1.0
Figur 14. Eksempel på ”Min helseoversikt” for innbygger som er aktiv på flere helsearenaer, og ofte i kontakt
med helsetjenesten.
Sentralt i Min helse har innbygger tilgang til området ”Din helsetilstand”. Her samles og struktureres
innbyggers helseopplysninger og gir tilgang til et utvalg relevant, generelt støttemateriale. Tilgang til
støttematerialet gis gjennom innbyggers personlige kunnskapssenter og kan omfatte artikler med
informasjon om sykdom, behandling og undersøkelser, så vel som e-læring, beslutningsstøtte- og
andre verktøy.
”Din helsetilstand” representert på innbyggers helseoversikt skal raskt kunne gi et overblikksbilde av
innbyggers helsesituasjon og behandlinger – aktive og inaktive. Komponenten er tenkt visualisert
som ulike fliser eller innholdsvinduer der den strukturerte helseinformasjonen hører hjemme – hver
kategori i sin flise. Det vil bli utarbeidet et regelsett for hvilke fliser som vises, og i hvilken rekkefølge.
Første flise vil alltid inneholde kategorien helsetilstand/forløp, dersom innbyggeren har fått en
diagnose eller annen tilstand som følges opp. Det er for å gi en tydelig og lett finnbar inngang til egne
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 21 av 43
Versjon: 1.0
”behandlingsrom” med filtrert helseinformasjon knyttet til den spesifikke helsetilstanden.
Behandlingsrom omtales i neste avsnitt.
I tillegg til helsetilstand/forløp, er det foreløpig identifisert kategorier for prøver og prøvesvar,
resepter og legemidler, allergier og sykdommer, vaksiner, strukturerte og ustrukturerte egenmålinger
og egne oppføringer. Listen er ikke uttømmende. Flisene kan enten være statiske, visuelle inngangsveier til egne landingssider for hver kategori (f. eks. se alle prøvesvar, resepter og lignende), eller de
kan vise direkte en visualisering av den faktiske strukturerte informasjonen som flisen formidler
(figurer, diagrammer og trender). Mulighetene for ulike visningsalternativer må utredes nærmere.
”Din helsetilstand” kan også støtte innbyggere i å ivareta sin helse på egen hånd. Se Figur 17.
Innbygger kan selv gjøre seg refleksjoner om utvikling i symptomer og generell trivsel, foreta
egenmålinger og sette seg konkrete helsemål, som kan følges opp av egenaktiviteter, eventuelt
understøttet av digitale verktøy/kampanjer. Et eksempel kan være at innbygger føler seg tung og i
dårlig form, tar i bruk badevekt og pulsklokke, bestemmer seg for å komme i form før sommeren, og
deretter får tilgang til verktøy for vektreduksjon og bedre puls for å foreta observasjoner og egenmålinger. Tilsvarende kan tenkes innen kosthold, røykeslutt og generelt for områder som forutsetter
atferdsendring som supplement til medisinsk behandling.
Behandlingsrom
Et behandlingsrom er en fokusert/filtrert visning av helseopplysninger, hendelser, kontaktinformasjon og støttemateriell tilknyttet en helsetilstand, diagnose eller pakkeforløp. En innbygger
kan ha flere diagnoser og være i flere pasientforløp. Et behandlingsrom skal gi innbyggeren en samlet
oversikt over informasjon som angår innbyggeren for ett enkelt forløp og kan ses på som en
gruppering av relevante data og støttemateriell.
Et behandlingsrom skal opprettes dersom innbyggeren blir innlemmet i et formelt definert forløp (for
eksempel pakkeforløp for kreft). Det skal også kunne opprettes i forbindelse med en diagnose (for
eksempel diabetes) eller basert på egenobservasjoner/symptomer som det gir mening for pasienten
å gruppere informasjon om (f.eks. “vondt i kneet”). Det vil også være naturlig å samle alle aktiviteter
og informasjon knyttet til fastlegen i et eget behandlingsrom.
Behandlingsrom samler informasjon basert på diagnosekoder og i hvilken kontekst forskjellige
hendelser/funksjoner er initiert, samt at det vil være mulig å manuelt knytte elementer til
behandlingsrommet. Behandlingsrom vil også kunne brukes der innbyggeren ønsker å sette seg
helsemål og jobbe mot dette - f.eks. “Kom i form”. Grupperingen i behandlingsrom gir også mulighet
for å eksponere rommene som en snarvei til ønsket informasjon i innbyggerens brukerflate.
Verdien av et behandlingsrom for innbyggeren ligger i å kunne organisere og gjenfinne all
informasjon knyttet til enkelt forhold på en god måte. For en diabetiker med regelmessig oppfølging,
målinger og kontroller vil det kunne være fordelaktig og gjenfinne alle avtaler, målinger og hendelser
knyttet til denne diagnosen på ett sted. På samme måte vil en person i et kreftforløp kunne få all
informasjon knyttet til sin behandling og sykdomsutvikling i én kontekst, hvor det også vil kunne vises
hva som er de neste forventede stegene i forløpet, viktige beslutningspunkter for valg av behandling,
prøveresultater, osv.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 22 av 43
Versjon: 1.0
Figur 15. Prinsippskisse av behandlingsrom.
Tidslinje
Tidslinjen er et bærende element i løsningen. Den er en kronologisk visning av ulike hendelser eller
kontaktpunkter innbygger har med helsetjenesten ut fra et definert regelsett. Det vises både
historiske hendelser, hendelser knyttet til dagens dato, eller nært forestående, eller hendelser/
timeavtaler som kun skal skje i framtida. Hendelser på tidslinjen kan være timeavtaler med tilknyttet
informasjon og dialog, prøvesvar, resepter, epikriser og henvisninger, egne oppføringer, dialog med
behandler, diagnose og pasientreiser. Hendelser "bor" på tidslinjen - om man skal finne tilbake til en
hendelse finner man den alltid her.
Hendelser organiseres kronologisk etter når hendelser finner sted. Nye innslag og endringer knyttet
til en hendelse, som f. eks svar på en dialog, endring av avtaletidspunkt etc. vil ikke påvirke
plasseringen av hendelsen i den kronologiske rekkefølgen. Mao.: Hendelsen vil ikke legge seg øverst i
tidslinjen som sist oppdattert. Innbyggeren vil gjøres oppmerksom på endringer/nye hendelser
gjennom egne visninger som viser de nyeste hendelsene/oppdateringene. Visningen av tidslinjen skal
kunne filtreres slik at innbygger kan forholde seg til utvalgte deler av linjen eller typer informasjon på
linjen.
Hendelser vil kunne representeres av svært enkle elementer (som for eksempel en tidsangivelse for
når noe fant sted) til mer omfattende, sammensatte elementer (for eksempel timeavtale med
behandler/tid/sted/status og tilhørende dialog eller kommentarer).
For å møte innbyggerens behov for informasjon i forskjellige situasjoner vil elementer på tidslinjen
trekkes ut og presenteres for innbyggeren i andre kontekster enn tidslinjen. Et element på tidslinjen
vil presenteres på en konsistent måte (kalt "molekylvisning", siden det kan være sammensatt av flere
elementer/"atomer") En slik presentasjon vil være definert av hvilke data som skal vises, og til dels
hvordan de vises. Hensikten med "molekylvisning" er å gjøre elementet - f.eks. en timeavtale -
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 23 av 43
Versjon: 1.0
gjenkjennelig også om den vises i en annen kontekst enn tidslinjen. "Molekylvisningen" vil variere for
forskjellige typer hendelser.
Der hvor det er naturlig å knytte kommunikasjon til en konkret hendelse (for eksempel timebestilling,
resptfornyelse) vil innbyggeren kunne initiere slik kommunikasjon i kontekst av det aktuelle
elementet på tidslinjen.
Figur 16. Tidslinje som bærende element i Min helse der innbygger kan se hendelser i flere kontekster.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 24 av 43
Versjon: 1.0
5.
FUNKSJONELLE KOMPONENTER
Innbyggers brukerflate med digitale tjenester mot spesialisthelsetjenesten realiseres gjennom et sett
funksjonelle komponenter. Her gis en overordnet beskrivelse av hver enkelt komponent og det
innhold og funksjonalitet den realiserer. De funksjonelle komponentene understøttes av tekniske
løsninger som beskrives i det tekniske målbildet; se Vedlegg - DIS - Teknisk målbilde.
5.1
Tidslinje og forløp
Tidslinjen vil være et bærende element i Min helse. Den gir innbygger en kronologisk fremstilling av
hendelser relatert til helsetjenesten: henvisninger, timeavtaler, pasientreiser, meldinger til/fra
behandler og øvrige hendelser som resulterer i at nye opplysninger om helsetilstand blir tilgjengelig
for innbygger, slik som for eksempel en diagnose, et prøvesvar eller en ny resept.
Tidslinjen gir tilgang til funksjonalitet som er relevant for den aktuelle hendelsen. For eksempel kan
en timeinnkalling gi grunnlag for å stille et spørsmål eller bestille pasientreise, en gjennomført time
kan gi grunnlag for å søke om refusjon av reiseutgifter, og et sykehusopphold kan gi tilgang til
tjenester for innlagte.
Innbygger vil finne sin historikk gjennom en helhetlig tidslinje, eller gruppert i såkalte behandlingsrom. Tidslinje- og forløpskomponenten tilbyr ulike varianter av behandlingsrom. For et strukturert
behandlingsforløp vil det automatisk opprettes et behandlingsrom som håndterer standardisert og
planlagt individuelt forløp sammenstilt med det faktiske forløpet, og på det grunnlag understøtter
veivalg/behandlingsvalg og identifikasjon av eventuelle fristbrudd. Innbygger kan imidlertid også
opprette egne behandlingsrom og selv knytte innhold til det, for eksempel for oppfølging av sine
personlige helsemål.
Tidslinje- og forløpskomponenten har eierskap til og kontroll på alle oppdateringer, hendelser og
avtaler, og sørger for at innbygger gjøres oppmerksom på hva som har skjedd og om noe skal skje.
Tidslinjen suppleres av en kalender og en innboks som er nyttige i seg selv, og som dessuten leder
innbygger til tidslinjen eller tilhørende behandlingsrom når det er hensiktsmessig: Kalender gir
oversikt og påminnelser om kommende avtaler. Innboksen viser all kommunikasjon og varsler
innbygger om nye oppdateringer.
5.2
Helsetilstand og -kunnskap
Innenfor helsetilstand og -kunnskap samles og struktureres innbyggers helseopplysninger og
tilhørende relevant, generelt støttemateriale. Helseopplysninger kan stamme fra pasientjournaler og
helseregistre som for eksempel kjernejournal, eller registreres av innbyggeren selv.
Opplysninger om helsetilstand fremkommer gjennom undersøkelses- og behandlingsløp: Opplevde
symptomer konkretiseres i form av målinger/tegn, det stilles en diagnose som grunnlag for
behandling, med påfølgende oppfølging og nye gjennomløp. Hvert steg i løpet resulterer i data,
registrert av behandler og av innbygger selv, som bidrar til at innbygger får oversikt over sin
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 25 av 43
Versjon: 1.0
nåværende helsesituasjon. Figuren nedenfor illustrerer det sykliske løpet og opplysninger som kan
samles inn i hvert steg.
Figur 17. Opplysninger om helsetilstand samles inn og struktureres.
I denne modellen kan innbygger også gjennomløpe stegene på egen hånd. Basert på egne
refleksjoner og målinger kan innbygger sette seg konkrete helsemål og gjennomføre tiltak i form av
egenaktiviteter, eventuelt understøttet av digitale verktøy. Dette er aktuelt innen vektreduksjon,
trening, kosthold, røykeslutt og generelt for områder som forutsetter atferdsendring som
supplement til medisinsk behandling.
Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil tilby opplysninger om helsetilstand til tidslinjen, som
fremstiller utvalgt informasjon kronologisk i tid. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten eier
imidlertid opplysningene og kan fremstille dem strukturert og relatert til støttemateriale, og
eventuelt visualisert i form av trender etc.
Innbygger kan samle en stor mengde helseinformasjon, spesielt dersom helsetilstanden tilsier
gjentatte målinger. Helsetilstand- og kunnskapskomponenten vil håndtere manuelle egenregistreringer så vel som kobling mot m-helseverktøy for innhenting av egenmålinger. I tillegg lar den
innbygger laste inn dokumenter og annen ustrukturert helseinformasjon. Egenregistrerte
opplysninger vil lagres i innbyggers personlige helsearkiv. På enkelte områder er det aktuelt å
etablere et samspill med egenregistrerte opplysninger i kjernejournal, slik at innbygger kan velge å
tilgjengeliggjøre sine opplysninger for helsepersonell gjennom denne kanalen.
Tilgang til støttemateriale som er relevant ut i fra innbyggers helsesituasjon, gis gjennom innbyggers
kunnskapssenter. Dette kan omfatte artikler med informasjon om sykdom, behandling og
undersøkelser så vel som e-læring, beslutningsstøtte- og andre verktøy. Innbygger kan selv påvirke
innholdet i kunnskapssenteret ved å oppgi sine interesser.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 26 av 43
Versjon: 1.0
5.3
Dialog og samhandling
Flere av innbyggertjenestene omfatter dialog med behandlere og andre. Dette understøttes av
dialog- og samhandlingskomponenten. Her håndteres sending og mottak av meldinger med
strukturert og ustrukturert innhold. Dette omfatter tekstlige meldinger og vedlegg og timebestilling
så vel som utfylling av strukturerte skjema og deling av data inkludert egenmålinger.
Dialog- og samhandlingskomponenten har oversikt over og styrer hvem innbyggeren kan starte en
dialog med, ut i fra det/de behandlingsløp som er aktive og hvilke behandlere som følger opp
innbygger, eventuelt en koordinator. Det vil også finnes mottakere som er tilgjengelige uten at
innbygger har et aktivt forløp, slik som journalansvarlig ved virksomhetene.
Tilsvarende begrenses behandlers og behandlingsstedets mulighet til å kommunisere digitalt med
innbyggeren. Ikke alle innbyggere vil være aktive brukere av digitale tjenester, og innbygger kan
dessuten kontrollere sin dialog med helsetjenesten gjennom en personlig dialogprofil som definerer
hvilken type informasjon som ønskes mottatt fra hvilke aktører. Dialog- og samhandlingskomponenten sørger for at kun ønsket dialog finner sted og ivaretar eventuell varsling når nytt
innhold blir tilgjengelig og når sendte meldinger ikke blir lest.
Dialog- og samhandlingskomponenten understøtter også behovet for samhandling innen en gruppe
når innbygger følges opp av et behandlingsteam, eller har behov for individuell plan. I slike
situasjoner kan det etableres et samhandlingsrom der hele teamet deler informasjon, eventuelt
nyansert i henhold til deltakernes rolle i teamet. Gjennom deltakeradministrasjon kan deltakere fra
helsetjeneste, kommune og eventuelt pårørende involveres, i tillegg til innbyggeren selv.
Innenfor dialog og samhandling håndteres også tilgang til digitale behandlingsverktøy. Dette kan
være eksterne verktøy som inngår i løpende dialog, eller som ressurser i et samhandlingsrom.
5.4
Behandler og behandlingssted
Informasjon knyttet til virksomhetene – behandlingssted og behandlingstjenester – omfatter både
ustruktuert og strukturert informasjon: Generell informasjon om behandling og praktiske forhold så
vel som periodiske data om ventetid, volum og kvalitet.
Behandler- og behandlingsstedskomponenten understøtter innbyggers behov for å forberede seg og
finne fram i helsetjenesten, så vel som mulighetem til å foretata et informert valg av behandlingssted. Informasjonsinnholdet kan søkes fram også uten å logge inn, men innlogget innbygger får
direkte tilgang til det som er relevant ut i fra sitt eget forløp. På sikt vil også valg av behandlingssted
kunne gjennomføres digitalt.
5.5
Innsyn
Innsynskomponenten understøtter innbyggers innsynsrett. Dette omfatter innsyn i behandlers
dokumentasjon i form av pasientjournaler så vel som nasjonale registre, for eksempel kjernejournal.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 27 av 43
Versjon: 1.0
Innsynskomponenten bygger opp og viser en innholdsfortegnelse over innbyggers journaldokumentasjon, slik at innbygger kan hente fram enkeltelementer etter ønske. Innbygger gis også
mulighet til å gjøre oppslag direkte mot journaler og registre som ikke støtter slik funksjonalitet.
Tilsvarende gir komponenten mulighet for innsyn i registrenes logg over bruk. Gode muligheter for
søk og filtrering er vesentlig.
5.6
Rettigheter og økonomi
Enkelte rettigheter er allmenne, mens andre er betinget av innbyggers helsesituasjon og forløp. En
rettighet kan for eksempel være utløst av en henvisning, et vedtak eller en diagnose. Rettighet- og
økonomikomponenten holder oversikt over innbyggers gjeldende rettigheter og tilknyttet veiledning
og kontaktpunkter for oppfølging. Den faktiske informasjon og veiledning er basert på generelt,
redaksjonelt innhold inkludert referanser til eksterne ressurser.
Rettighet- og økonomikomponenten tilgjengeliggjør også relevante søknadsordringer, slik som
refusjon av reiseutgifter. Den har eierskap til innbyggers innsendte søknader og tilhørende vedtak, og
håndterer presentasjon og eventuell påvirkning av rettigheter og økonomiske forhold. Samspill med
Sikker digital postkasse (SDP) er aktuelt når det gjelder formelle vedtaksbrev.
Helseøkonomi ligger også i denne komponenten. Økonomiområdet omfatter oversikt over egenandeler, egenandelstak og eventuelt frikort, med mulighet til å registrere egne tillegg. Som ledd i
dette håndteres økonomiske konsekvenser av rettigheter og vedtak.
5.7
Innbyggerprofil og personvern
Innbyggerprofil- og personvernkomponenten har ansvar for innbyggers kontaktopplysninger og
innstillinger for hhv. brukspreferanser og personvern. Profilen presenteres samlet, selv om datagrunnlaget er spredt på flere kilder.
Innbyggerprofil- og personvernkomponenten ivaretar også autorisasjon og administrasjon av
tilganger. Regler kan gjelde generelt eller baseres på innstillinger registrert av innbygger:
 Fullmakter og verge; pårørende og andre som skal opptre på innbyggers vegne.
 Samtykke til utlevering av data til registre/aktører, for eksempel til forskning.
 Deltakelse i nasjonale helsetjenester/registre; reservasjoner og samtykker.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 28 av 43
Versjon: 1.0
Figur 18. Innbyggers personverninnstillinger, inkludert samtykke til forskning.
Komponenten tar vare på informasjon om innlogginger, bruk av tjenestene og forespørsler om
utlevering fra eksterne parter.
5.8
Redaksjonelt innhold
Dette er innhold som er tilgjengelig på helsenorge-plattformen utenfor innlogging. Innholdet er
strukturert som artikler, veivisere og annet. Det vil bli utviklet betydelig mer innhold knyttet til
behandlinger og behandlingssteder, som også vil være tilgjengelig på spesialisthelsetjenestens
nettsteder. (Ref. prosjektet Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten.)
Det redaksjonelle innholdet gjøres tilgjengelig for innbyggeren gjennom navigasjon og søk. Ved å
strukturere innholdet og knytte metadata til hvert element, kan relevant innhold tilgjengeliggjøres
når innbygger er innlogget, basert på registrerte helseopplysninger, utløste rettigheter og innbyggers
registrerte preferanser.
6.
INNHOLD I DEN ENKELTE INNBYGGERTJENESTE
Her beskrives innhold og funksjonalitet som tilbys gjennom innbyggertjenestene. Formen på
beskrivelsen er tilpasset et smidig utviklingsløp ved at det for hver av de 11 tjenestene er etablert en
helt overordnet produktkø med høynivå brukerhistorier (kalt epos i Scrum-terminologi). For hver
høynivå brukerhistorie gis en stikkordsmessig beskrivelse av hva den kan omfatte. Verifisering og
detaljering av funksjonalitet vil skje gjennom nedbrytning i mer detaljerte brukerhistorier og
beskrivelser etter hvert som tjenestene prioriteres utviklet.
For hver høynivå brukerhistorie er det identifisert en relatert tjeneste eller tjenestegruppe i
spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog, hentet fra spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur
som definert i NIKT Tiltak 12 og 42.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 29 av 43
Versjon: 1.0
6.1
Timeavtaler og administrativt
6.1.1 Timeavtaler
Som innbygger får jeg informasjon om og administrerer mine timeavtaler, slik at jeg får oversikt
over hva som skal skje når og hvor og informasjon om eventuelle forberedelser.
Funksjonalitet: Vise tid, sted og behandler for timeavtale med referanse til praktisk informasjon fra
behandlingssted. Hjelp til å finne fram. Informasjon om hva som skal skje. Historisk og framtidig. Ta
initiativ for å flytte/avbestille timeavtale, eventuelt bestille selv.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester: Timebok for
pasient.
6.1.2 Dialog med behandlingssted
Som innbygger kan jeg kontakte og motta informasjon fra mitt behandlingssted, eventuelt knyttet
til en timeavtale, slik at jeg kan få svar på praktiske spørsmål, forberede meg til time og motta
informasjon som er relevant for mitt forløp.
Funksjonalitet: Melding med fritekst og vedlegg. Før og etter time; forberedelse og etterarbeid. For
eksempel innkallingsbrev, spørsmål knyttet til time, skjema som fylles ut før eller etter timeavtale,
epikrise/poliklinisk notat ved avsluttet behandling.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste
for pasient/pårørende.
6.1.3 Informasjonsdeling med pårørende/andre
Som innbygger kan jeg dele informasjon om meg med mine pårørende eller andre, slik at jeg kan
involvere mine nærmeste i forberedelser, vurderinger og valg knyttet til mitt forløp.
Funksjonalitet: Dele mottatte meldinger og annet innhold sikkert gjennom personlig helsearkiv.
Deling av ikke-sensitiv informasjon; kan involvere e-post og sosiale medier.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste
for pasient/pårørende.
6.1.4 Pasientreiser
Som innbygger håndterer jeg reise, eventuell utgiftsrefusjon og annen logistikk i sammenheng med
min timeavtale, slik at jeg opplever det praktiske og økonomiske som en integrert del av prosessen
rundt undersøkelse/behandling.
Funksjonalitet: Bestille reisebistand, få informasjon om tildelt pasientreise, alternativt knytning mot å
søke reiserefusjon.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester:
Transportkoordineringstjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 30 av 43
Versjon: 1.0
6.1.5 Ved innleggelse
Som innbygger får jeg før/under innleggelse på sykehus oversikt over praktiske forhold og
tjenestetilbud, og jeg har i forkant formidlet mine behov og preferanser, slik at jeg enkelt får
tilgang til tjenester som er best mulig tilpasset meg og min situasjon.
Funksjonalitet: Før opphold; registrere mat- og pleiepreferanser. Under opphold; benytte
tilgjengelige tjenester som matbestilling, bibliotek, kart og andre informasjons- og underholdningstilbud. Ved opphold på pasienthotell, registrere behov og preferanser i forkant, få oversikt over
bestilling og fasiliteter, bekrefte opphold. Også for pårørende; for eksempel sporing av pasient. Ref.
«pasientens felter» i kjernejournal. Dekkes delvis av stedsspesifikke løsninger under innleggelse?
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Hotelltjenester.
6.1.6 Behandleroversikt og kommunikasjonspartnere
Som innbygger får jeg oversikt over mine behandlere og deres roller, eventuell koordinator samt
andre kontaktpunkter for dialog, slik at jeg vet hvem som har hvilket ansvar og hvem jeg kan
henvende meg til digitalt.
Funksjonalitet: Vise kontaktpunkter for administrative henvendelser ved behandlingssteder (som
resepsjon, avdeling, journalansvarlig). Vise behandlere/koordinator som kan kontaktes som ledd i
behandling/oppfølging.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Logistikk og ressurshåndteringstjenester:
Ressursplanleggingstjeneste.
6.1.7 Dialogprofil og varsler
Som innbygger kan jeg styre hva jeg mottar digitalt (hvilke typer informasjon, fra hvilke aktører)
og hvorvidt jeg mottar varsel om ny informasjon, slik at jeg kan få den informasjonen jeg trenger,
når jeg trenger den.
Funksjonalitet: Vedlikeholde dialogprofil; hva slags informasjon ønskes mottatt fra hvilke aktører.
Vedlikeholde varselprofil; kanal og frekvens for varsling. Også varsel til SPH ved ulest
kommunikasjon.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste
for pasient/pårørende.
6.2
Oppfølging og behandling
6.2.1 Symptomavklaring
Som innbygger har jeg tilgang til verktøy som hjelper meg å vurdere og dokumentere mine
symptomer og eventuelt gir meg forslag til diagnose og råd om oppfølging, slik at jeg kan
forberede meg og kommunisere strukturert med behandler som ledd i et behandlingsløp eller ved
en enkelt konsultasjon.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 31 av 43
Versjon: 1.0
Funksjonalitet: Tilgang til symptomsjekker og kartleggingsverktøy for symptomer. Oversikt over
verktøyene med beskrivelse. Mulighet for å lagre identifiserte symptomer. Kan omfatte generelle og
spesifikke symptomsjekker for bruk i enkelttilfeller, for eksempel ved magesmerter, hodepine eller
sår, så vel som verktøy som brukes over tid, for eksempel søvnregistrering eller migrenedagbok.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste.
6.2.2 Digital oppfølging og behandling
Som innbygger sender/mottar jeg strukturert og ustrukturert informasjon til/fra min behandler for eksempel kan jeg formidle pleiebehov, målinger og registreringer samt min egen opplevelse av
behandlingen - , slik at mine innspill og erfaringer blir registrert, jeg kan følges opp uten å måtte
reise til behandlingsstedet og samtidig får dokumentert dialogen slik at jeg kan repetere ved
behov.
Funksjonalitet: Dele data med behandler, sykepleier eller annen kliniker, f.eks. pleiebehov,
egenmålinger og PROM-skjema. (Selve målingen er beskrevet under «Egenmålinger (m-helse)».
Mulighet for PROM-skjema er beskrevet under «Digitale skjema».) Dialog; sende forespørsler/statusoppdateringer og motta tilbakemeldinger; e-konsultasjon. Påminnelse om for eksempel ukentlig
innrapportering.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Behandlingstjeneste.
6.2.3 Henvendelse til pasientgruppe
Som innbygger kan jeg motta henvendelser fra behandler/behandlingssted basert på opplysninger
om min helsetilstand, for eksempel om å motta ny behandlingsform, delta i forskningsaktivitet
eller følge målrettet kampanje, slik at jeg kan motta relevante tilbud om selvhjelp og følges opp av
helsetjenesten selv om aktiv behandling er avsluttet.
Funksjonalitet: Knytte betingelser om helsetilstand til henvendelse fra behandler/behandlingssted.
Distribuere til aktuelle innbyggere basert på opplysninger om deres helsetilstand.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Behandlingstjeneste.
6.2.4 Helseovervåkning (velferdsteknologi)
Som innbygger som overvåkes av tekniske løsninger i løpende kontakt med serviceenhet/alarmsentral, kan jeg være trygg på at informasjon om eventuelle hendelser videreformidles direkte til
min behandler og jeg kan selv få tilgang til innhentede målinger, slik at min oppfølging og
behandling kan tilpasses basert på opplysninger fremskaffet gjennom velferdsteknologi.
Funksjonalitet: Velferdsteknologiske tjenester/løpende overvåkning ligger utenfor DIS, og konkrete
løsningsvalg gjenstår. Supplerende funksjonalitet innenfor DIS: Ivareta at opplysninger om hendelser
formidles til behandler. Ivareta at måledata og hendelser også kan tilgjengeliggjøres som innbyggers
egen historikk, eventuelt for deling med pårørende.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Sykepleietjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 32 av 43
Versjon: 1.0
6.2.5 Ekspertvurdering
Som innbygger kan jeg igangsette en henvendelse om en ny vurdering og utredning av en tilstand
jeg tidligere har vært vurdert for, en «Second opinion», slik at jeg kan bli trygg på at behandlingen
jeg mottar er riktig og at eventuelle behov for justeringer avdekkes.
Funksjonalitet: Initiere «Second opinion» iht. rettigheter. Håndtere ekspertvurdering som hendelse
basert på funksjonalitet for digital oppfølging og behandling (dele data; dialog). Kan også omfatte
avgrenset forespørsel/vurdering av spesialist.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Behandling: Vurderingstjeneste.
6.3
Oversikt over egen helsetilstand
6.3.1 Helseopplysninger
Som innbygger finner jeg strukturerte opplysninger om min helse, slik som symptomer, målinger,
diagnoser og behandlinger, og jeg kan supplere opplysningene og få støtte i å sette og følge opp
egne helsemål, slik at jeg får oversikt over min helsetilstand og grunnlag for å følge opp og ivareta
min egen helse.
Gir innbygger strukturert informasjon om sin helsesituasjon i form av symptomer, målinger/tegn,
diagnoser/tilstander, behandlinger/tiltak inkl. legemidler. Oversikt og mulighet for å hente fram
detaljer. Mulighet for å supplere med egne refleksjoner og observasjoner, sette spesifikke helsemål
og følge opp mot disse. Ses i sammenheng med egenregistrert sykehistorie i kjernejournal.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.3.2 Egenmålinger (m-helse)
Som innbygger kan jeg registrere og systematisere egne registreringer og målinger, eventuelt
hentet inn via eksternt måleutstyr (m-helse), slik at jeg kan følge opp min helse basert på
faktagrunnlag jeg selv innhenter.
Funksjonalitet: Egenregistrering av målinger, manuelt eller ved bruk av eksternt måleutstyr (mhelseutstyr). Autorisasjon av eksternt måleutstyr for import/eksport av data. Overføring av data.
Systematisering av registrerte data. (Deling av data med behandler er beskrevet under «Digital
oppfølging og behandling».)
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste.
6.3.3 Sammenstilling og visualisering
Som innbygger får jeg presentert visualiseringer av strukturerte data og sammenheng mellom
helseopplysninger, slik at jeg kan forstå målinger og annen informasjon gjennom grafer, trender
og andre diagrammer og bygge opp en bedre helsefaglig forståelse.
Funksjonalitet: Verktøy for visualisering av kvantitativ informasjon. Andre helsefaglige
visualiseringsverktøy (menneskekroppen etc.).
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 33 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.3.4 Medisinske prøver
Som innbygger har jeg tilgang til prøver/tester og oversikt over prøvesvar og informasjon knyttet
til prøvetaking og oppbevaring, slik at jeg selv har kontroll på prøver, resultater, oppbevaring av
biologisk materiale og konsekvenser prøvetakingen kan ha for meg.
Funksjonalitet: Bestille hjemmetester, motta prøvesvar med forklaring. evt. koblet mot timeavtale og
forløp. Informasjon om gjennomførte og kommende prøver slik som stråledose, oppbevaring av
avgitt biologisk materiale som evt. kan brukes for nye prøver. Understøtter eventuell tjeneste der
innbygger kan donere materiale til seg selv (blod, benmarg, stamceller).
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Klinisk/Diagnostikk: Undersøkelsestjeneste.
6.3.5 Resepter/Legemidler
Som innbygger får jeg oversikt over mine resepter og legemidler/handelsvarer med tilhørende
informasjon og veiledning, og jeg kan supplere med egne legemidler og informasjon om forbruk,
virkning, bivirkning osv., slik at jeg kan administrere mine resepter, få oversikt over min
legemiddelbruk og få informasjon som bidrar til kunnskap, oversikt og trygghet.
Funksjonalitet: Oversiktlig og sammenstilt visning av resepter og legemidler/handelsvarer; et praktisk
verktøy for reseptadministrasjon. Mulighet for å supplere med egenregistrerte legemidler; kan
eventuelt samstemmes med egenregistreringer i kjernejournal. Supplerende informasjon;
interaksjoner. Plan for legemiddelbruk; etterlevelse. Rapportering av virkning/bivirkning inkl. dialog
med behandler. Mulighet til å samhandle med andre aktører og utvide bruken av tjenesten ved
utveksling av data.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.4
Personlig kunnskapssenter
6.4.1 Personlig kunnskapsoversikt
Som innbygger finner jeg generell informasjon som er relevant for meg, samlet så vel som i
kontekst av mine timeavtaler og helseopplysninger, slik at jeg har mulighet for å sette meg inn i og
finne igjen relevant informasjon uten å måtte lete meg fram.
Funksjonalitet: Tilgang til generell kunnskap som velges ut basert på innbyggers situasjon.
Kunnskapen presenteres både i form av personlig leseliste og integrert med helseopplysningene den
forklarer. Mulighet for å registrere egne interesser etc. som grunnlag for å supplere leselisten.
Dokumentasjon av innbyggers kunnskapsnivå på områder som muliggjør større grad av
egenbehandling, som å ha mottatt opplæring i å sette sprøyter selv, gjennomførte e-læringsmoduler
etc.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 34 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby
opplæring av pasienter og pårørende.
6.4.2 Helse-, sykdoms- og behandlingsrelatert informasjon
Som innbygger har jeg tilgang til informasjonsmateriell om helse, sykdom, undersøkelser,
behandlinger og annet som er relevant for min helsesituasjon, slik at jeg kan opparbeide kunnskap
om min helsetilstand og den behandlingen jeg mottar og gjennom dette oppnå økt innsikt og
mestring.
Funksjonalitet: Standard og tilpasset informasjonsmateriell om helse, sykdom, undersøkelser, prøver
og konsekvenser av resultater, behandlinger osv. Kan også tenkes brukt mobilt i en akuttsituasjon,
for eksempel om hjerte/lungeredning.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby
opplæring av pasienter og pårørende.
6.4.3 Pasientkontakt/Forum
Som innbygger kan jeg komme i kontakt med likesinnede for å dele erfaringer, starte aktiviteter av
felles interesse etc., slik at jeg kan møte eller stille opp som en likeperson og vi som gruppe kan
støtte hverandre og bidra til utvikling av og deling av erfaring og kunnskap.
Funksjonalitet: Formidling av kontakt eller evt. også fasilitere grupper. Tilby støtte og deling av
erfaringer og bekymringer gjennom likepersonsarbeid og kontakt med andre i lignende situasjoner.
Dele ikke-sensitiv informasjon relatert til diagnose. Eventuelt vise til/etablere markedsplasser der
pasientgrupper og forskere møtes for potensielle forskningsprosjekter.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby
opplæring av pasienter og pårørende.
6.4.4 Oppslagsverk for medisinsk terminologi
Som innbygger kan jeg få forklaring på medisinsk terminologi og vanskelige begreper, slik at jeg
bedre kan forstå materiale knyttet til min helsesituasjon og behandling selv om det ikke er tilpasset
innbyggere uten medisinsk kompetanse.
Funksjonalitet: Integrere et eller flere oppslagsverk; MeSH etc. Forklaring knyttet til strukturerte
opplysninger og løpende tekst.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Tilby opplæring av pasienter og pårørende: Tilby
opplæring av pasienter og pårørende.
6.4.5 Oversettelsesverktøy
Som innbygger har jeg tilgang til et oversettelsesverktøy, slik at jeg kan få oversatt informasjon om
min helse og behandling til et språk jeg forstår bedre enn norsk.
Funksjonalitet: Integrere verktøy som gir mulighet for å oversette tekst til/fra ulike språk.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Tolketjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 35 av 43
Versjon: 1.0
6.5
Om behandler og behandlingssted
6.5.1 Behandlerhistorikk
Som innbygger har jeg oversikt over de behandlere og behandlingssteder jeg har besøkt eller har
avtale med, basert på tilgjengelig registerinformasjon og mine egne tilføyelser, slik at jeg har
oversikt over mine tidligere og nåværende relasjoner og enkelt kan finne fram til informasjon
knyttet til behandler og behandlingssted.
Funksjonalitet: Vise liste med behandlingssteder og behandlere inkludert kontaktopplysninger,
tidsintervall og eventuell annen nøkkelinformasjon. Hente fra registre; mulighet for å supplere med.
egenregistrering. Navigasjonsmulighet videre til praktisk info, behandlingstilbud, kvalitet, eventuelt
også til journalinnsyn pr. behandler.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.5.2 Praktisk informasjon
Som innbygger finner jeg fram til praktisk informasjon om mitt behandlingssted, slik at jeg kan
finne ut hvordan jeg kan komme meg til undersøkelse/behandling, kontakte behandlingsstedet og
annet.
Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøring av generell informasjon om aktuelle behandlingssteder.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient:
Informasjonstjeneste.
6.5.3 Behandlingstilbud
Som innbygger finner jeg informasjon om den undersøkelse/behandling jeg trenger, og generelt
om behandlingstilbudet ved mitt behandlingssted, slik at jeg kan orientere meg om forhold knyttet
til mitt behandlingssted og forberede meg til timeavtale.
Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøring av generell og spesifikk informasjon om aktuelle behandlingstilbud.
Oversikt over tilbud så vel som detaljer om den enkelte behandling.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Helsetjenesten:
Tjenestekatalog.
6.5.4 Behandlingskvalitet
Som innbygger finner jeg informasjon om kvalitet ved mitt behandlingssted og for den
undersøkelse/behandling jeg trenger, slik at jeg kan vurdere dette i forkant av oppmøte og
eventuelt ta aksjon i forhold til dette.
Tilgjengeliggjøring av generell kvalitetsinformasjon om aktuelle behandlinger og behandlingssteder,
for eksempel basert på kvalitetsindikatorer og pasienterfaringer.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 36 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Øvrige aktører:
Rapporteringstjeneste.
6.5.5 Valg av behandlingssted
Som innbygger kan jeg foreta et informert valg av behandlingssted ut i fra de rettighetene jeg har
og forstå konsekvensene det har med hensyn til behandlingsforløp og økonomi, slik at jeg får best
mulig behandling ut i fra min situasjon og tilgjengelige ressurser i helsetjenesten.
Tilgjengeliggjøring av løsninger for valg av behandlingssted (fritt sykehusvalg, fritt behandlingsvalg,
fritt rehabiliteringsvalg, …).
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Helsetjenesten: Tjeneste for
pasientrelatert kommunikasjon.
6.6
Tilgang til journaldokumentasjon
6.6.1 Enkeltdokumenter i pasientjournal
Som innbygger mottar jeg relevant dokumentasjon knyttet til mitt forløp, slik at jeg uten å lete
meg fram får informasjon jeg trenger for å ha oversikt og kan tilegne meg kunnskap og kontroll
over situasjonen jeg er i.
Funksjonalitet: Notifikasjon om relevant dokument som innkallingsbrev eller epikrise, og lagring i
personlig helsearkiv. Visning av dokument knyttet til time eller annen dialog.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.6.2 Innsyn i pasientjournal
Som innbygger har jeg tilgang til en oversikt over hva min pasientjournal inneholder og kan åpne
de enkelte dokumenter/seksjoner, slik at jeg har fullt innsyn i journalpliktig informasjon som er
lagret om meg hos min behandler og kan tilegne meg kunnskap og kontroll i mitt forløp.
Funksjonalitet: Innholdsfortegnelse med utvalgt nøkkelinformasjon pr. dokument/seksjon, søk/filter,
oversikt/forklaring til dokumenttyper, dokument-/innholdsvisning.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.6.3 Brukslogg for pasientjournal
Som innbygger kan jeg se hvem som har benyttet min pasientjournal, totalt og på
dokument/seksjonsnivå, slik at jeg kan forsikre meg om at behandler har satt seg inn i min
situasjon og at uvedkommende ikke har snoket.
Funksjonalitet: Liste med brukere og aksjon totalt for journal og pr. dokument/seksjon. Informasjon
om bruker i form av for eksempel navn, rolle, avdeling. Søk/filter.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 37 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.6.4 Dialog vedrørende pasientjournal
Som innbygger kan jeg kontakte behandlingsstedet for å melde fra om feilregistreringer og/eller få
informasjon og veiledning knyttet til min pasientjournal, slik at jeg kan opparbeide meg kunnskap
om mitt forløp og bidra til at journalinnholdet er korrekt.
Funksjonalitet: Kontaktpunkter og dialogfunksjonalitet (spørsmål/svar) knyttet til veiledning, melding
av feil, osv.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Informasjonstjeneste
for pasient/pårørende.
6.7
Pasientforløp
6.7.1 Henvisning
Som innbygger har jeg oversikt over innhold i og vurdering av min henvisning til spesialisthelsetjenesten, inkludert status, vurderingsresultat og hvilke rettigheter den utløser, slik at jeg er trygg
på at opplysninger om meg er korrekte og kan følge med på om mine rettigheter utløses.
Funksjonalitet: Vise henvising (anmodning) og evt. annen representasjon av rettighet til
undersøkelse/behandling hos spesialist. Forklare prosess og frister. Vise og forklare henvisningens
innhold. Vise status og utfall av vurdering; rett til helsehjelp, eventuelt med frist, satt på venteliste
eller tildelt timeavtale, eventuelt avslått eller videresendt til annen aktør. Understøtte eventuell
dialog knyttet til henvisning.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for vurdering av anmodning.
6.7.2 Standardisert forløp
Som innbygger får jeg oversikt over og informasjon om standardisert behandlingsløp for min
diagnose, slik at jeg bedre kan forberede meg på det som skal skje og forsikre meg om at jeg får
den behandling som nasjonale retningslinjer tilsier.
Funksjonalitet: Informasjon om retningslinjer og standardisert forløp. Visualisering av generelt forløp,
evt. pakkeforløp.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging.
6.7.3 Individuelt forløp
Som innbygger får jeg oversikt over behandlingsløpet som er planlagt for meg, hvilke valg det
eventuelt innebærer, og hvordan mitt faktiske forløp ligger an i forhold til plan (inkl. fristbrudd),
slik at jeg vet hva som vil skje, kan forberede meg på eventuelle behandlingsvalg og følge opp
mine rettigheter.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 38 av 43
Versjon: 1.0
Funksjonalitet: Informasjon om/visualisering av innbyggers planlagte forløp, inkludert eventuelle
beslutningspunkter. Presentasjon av faktisk forløp i forhold til plan. Identifikasjon av fristbrudd.
Tilgang til plan for sykepleie. Pleieplan kan være utarbeidet i samspill med innbygger ved innhenting
av opplysninger om pleiebehov, hjelpemidler, diett osv. i forkant, ref. «Digital oppfølging og
behandling».
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging.
6.7.4 Beslutningsstøtte i forløp
Som innbygger har jeg tilgang til informasjon om behandlingsvalg som er aktuelle i mitt
behandlingsforløp og støtte til å vurdere alternativer og konsekvenser knyttet til min livssituasjon,
slik at jeg kan involvere pårørende i prosessen og forberede meg på å ta en beslutning i samråd
med min behandler.
Funksjonalitet: Tilgjengeliggjøre relevant, standard eller tilpasset informasjon ved beslutningspunkter. Dialog med behandler, evt. registrering av egne refleksjoner/preferanser/prioriteringer.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kliniske tjenester: Tjeneste for klinisk planlegging.
6.8
Rettigheter og økonomi
6.8.1 Personlig rettighetsveileder
Som innbygger får jeg generell veiledning og tilgang til kontaktpunkter og tjenester direkte knyttet
til mine rettigheter, som kan være allmenne eller utløst av fristbrudd, diagnose, vedtak, etc., slik at
jeg blir klar over hvilke rettigheter jeg har og får støtte i å følge dem opp.
Funksjonalitet: Oversikt over og informasjon om allmenne og utløste rettigheter (fristbrudd,
diagnose, vedtak), veiledning i prosess, kontaktpunkter for bistand inkl. referanse til pasientombud.
Også referanse til ordninger utenfor helseforvaltningen; NAV, kommunale etc.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Sosionomtjeneste.
6.8.2 Søknader og vedtak
Som innbygger finner jeg informasjon og mulighet for å søke om støtte/utgiftsrefusjon iht.
etablerte ordninger, og jeg får oversikt over mine søknader og tilhørende vedtak, slik at jeg kan
motta de ytelser jeg har krav på i henhold til mine rettigheter.
Funksjonalitet: Oversikt over søknadsmuligheter; utfylling og innsending. Mottak av vedtak inkludert
dokumentasjon. Oversikt over søknader og vedtak. Eksempel: Pasientreiser/reiserefusjon. Eventuelt
knytning mot vedtaksdokumenter i SDP (sikker digital postkasse); avhengig av beslutning om samspill
mellom helsenorge.no og SDP.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Ikke-medisinske tjenester: Sosionomtjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 39 av 43
Versjon: 1.0
6.8.3 Helseøkonomi
Som innbygger har jeg tilgang til og kan supplere en oversikt over min helseøkonomi, inkludert
egenandeler jeg har betalt og refusjon jeg har mottatt, slik at jeg kan holde oversikt over mine
utgifter relatert til helse.
Funksjonalitet: Tjenesten Mine egenandeler. Inkludering av funksjonalitet for ulike egenandelstak.
Oversikt over utgiftsrefusjon. Mulighet for egenregistrering, notater, økonomioversikt.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Betalingstjeneste.
6.9
Samhandlingsarena
6.9.1 Individuell plan
Som innbygger kan jeg initiere og delta i utarbeidelse av min individuelle plan, slik at jeg får
koordinert støtte fra helse- og omsorgstjenesten til å sette meg mål og arbeide for å nå disse.
Funksjonalitet: Initiere utarbeidelse av individuell plan. Definere individuell plan med mål, tiltak og
ansvar; oppfølging av plan i grupperom.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Kommunikasjonstjenester/Pasient: Tjeneste for
individuell plan.
6.9.2 Samhandlingsrom
Som innbygger har jeg sammen med mine behandlere og kommunal helse- og omsorgstjeneste
tilgang til et samhandlingsrom der vi kan dele informasjon innenfor et behandlingsforløp eller for
oppfølging av individuell plan, slik at behandling og oppfølging kan skje effektivt og koordinert.
Funksjonalitet: Deling av informasjon mellom koordinator, behandlere, innbygger, evt. pårørende.
Innen et behandlingsløp eller for oppfølging av individuell plan; flere grupperom kan eksistere
samtidig. Deltakeradministrasjon, inkl. roller som styrer hvem som ser hva, inkl. mulighet for
innbygger til å invitere inn pårørende. Tilgang til aktuelle ressurser/verktøy.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester: Tjeneste for
sammenstilling av informasjon.
6.10
Personvern og tilgangsstyring
6.10.1 Autorisasjon og tilgang
Som innbygger får jeg eller andre med tilgang på vegne av meg (foreldre, verge og andre med
fullmakt) etter innlogging på helsenorge.no tilgang til de tjenestene jeg kan benytte relatert til min
helse, slik at jeg gjennom en sikker nettløsning kan benytte digitale helsetjenester, samt
administrere og holde oversikt over min kontakt med helsetjenesten.
Funksjonalitet: Bruk av ID-porten med sikkerhetsnivå 4. Tilgang til DIS-tjenester og piloter i henhold
til innbyggers rettigheter og hvilke tjenester som tilbys pr. behandlingssted. Inkludert tilgang for
foreldre, verge og andre med fullmakt, ref. «Fullmakter og verge».
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 40 av 43
Versjon: 1.0
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste.
6.10.2 Logg over bruk
Som innbygger kan jeg hente fram en logg over når jeg eller andre med tilgang på vegne av meg
har logget inn på helsenorge.no og når min innbyggerprofil er endret, slik at jeg får oversikt over
bruk av digitale innbyggertjenester på vegne av meg.
Funksjonalitet: Registrere innlogginger av/på vegne av innbygger, samt endringer i innbyggers profil.
Presentasjon med sorterings- og filtermuligheter.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste.
6.10.3 Fullmakter og verge
Som innbygger kan jeg gi andre fullmakt til å opptre på mine vegne, og jeg kan be om/motta
fullmakt fra andre, slik at pårørende og andre kan støtte innbyggere i deres bruk av digitale
innbyggertjenester.
Funksjonalitet: Registrere fullmakt til pårørende og andre som skal opptre på innbyggers vegne, evt.
begrensning på tid og/eller omfang. Funksjonalitet for hhv. å be om og akseptere fullmakt. Visning
for fullmaktsgiver og fullmaktshaver. Besvare og loggføre henvendelser om tilgang. - Tilsvarende
funksjonalitet for verge.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste.
6.10.4 Samtykke til forskning/utlevering
Som innbygger kan jeg gi mitt samtykke til at mine data utleveres til andre aktører, herunder
samtykke til min deltakelse i forskning, slik at andre kan yte tjenester og utvikle ny kunnskap
samtidig som jeg har kontroll på bruken av mine helseopplysninger.
Funksjonalitet: Registrere og loggføre samtykke til utlevering av innbyggers data til registre/aktører
som forskning, etater og forsikring. Innen forskning; mulighet til å bidra med egne prøver/prøvesvar,
resultat av behandling, annet/alt fra behandlingsforløp, «levende samtykke» inkl. mulighet for å
følge med på forskningsaktivitetene som skjer og motta tilbakemeldinger.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Forskning/Gi tilgang til ressurser: Tilgang til
forskningsmateriale.
6.10.5 Deltakelse i helsetjenester/registre
Som innbygger får jeg informasjon om nasjonale helseregistre og -tjenester, og jeg kan registrere
mine samtykker til/reservasjoner mot å delta, slik at min valgfrihet blir reel og jeg får oversikt over
valgene jeg tar.
Funksjonalitet: Reservasjoner mot og samtykker til å delta i helsetjenester/registre. Inkluderer
reservasjon mot/samtykke til digitale innbyggertjenester. Også sperring av tilgang til
dokumenter/opplysninger.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Øvrige tjenester: Sikkerhetstjeneste.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 41 av 43
Versjon: 1.0
6.11
Digitale skjema
6.11.1 Skjemautfylling
Som innbygger benytter jeg skjema og oppgir mine data i et format som er tilpasset oppgaven og
dataenes type og struktur, og der allerede kjente data er forhåndsutfylt fra registre og/eller
tilsvarende skjema, slik at jeg slipper å oppgi det samme flere ganger og jeg har god oversikt over
innholdet i skjemaet, eventuelt gjennom visualiseringer, før jeg lagrer og sender det fra meg.
Funksjonalitet: Få tilsendt eller finne fram til aktuelt skjema, opprette nytt eller åpne eksisterende
skjemaeksemplar. Forhåndsutfylling manuelt fra avsender, fra registre, fra tidligere skjema, fra
tilsvarende strukturerte opplysninger om egen helsesituasjon. Navigasjon, utfylling,
validering/kryssvalidering, støtteinformasjon. Visualisering av kvantitative data. Gjennomlesing,
lagring, ut-/innsending. Ref. prinsipper fra ELMER 3-retningslinjene.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester.
6.11.2 Lagring og distribusjon av skjema
Som system lagrer og arkiverer (låser) jeg skjemainnhold og distribuerer dette på strukturert
og/eller ustrukturert format, slik at opplysningene tilgjengeliggjøres for les- og arkiveringsformål
så vel som for avansert presentasjon, gjenbruk, beregninger og sammenstillinger.
Funksjonalitet: Lagring/mellomlagring; vedlegg; håndtering av status (for utfylling, låst); ulike
formater (strukturert, ustrukturert). Bekreftelse/kvittering for innsending. Distribusjon til mottaker.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Informasjonslogistikktjenester.
6.11.3 Administrasjon av skjemaløsning
Som administrator for skjemaløsningen registrerer jeg datakilder/tjenester tilgjengelig for
preutfylling, jeg definerer virksomhetsstrukturer og roller/tilganger for skjemaansvarlige og andre
som skal benytte løsningen, slik at virksomhetens brukere får tilgang iht. behov og kan skille
mellom hhv. egen og andre virksomheters og nasjonale skjerma.
Funksjonalitet: Opprette og vedlikeholde informasjon om datakilder/tjenester som kan benyttes for
forhåndsutfylling av skjemafelter. Inkluderer regelverk for styring, forvaltning og versjonering, samt
analyse av hvordan publiserte skjemaer påvirkes ved avvikling av (versjoner av) datakilder/tjenester
og innholdsstandarder. Opprette og vedlikeholde roller og tilganger for skjemakatalog. Opprette
virksomheter og brukere av skjemakatalog; tilgangsadministrasjon. Avhengig av løsningsvalg;
håndtere lokale og evt. sentral skjemakatalog.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte.
6.11.4 Skjemadefinisjon
Som skjemaansvarlig oppretter, definerer, tester og publiserer jeg skjema med strukturert,
domenespesifikt datainnhold, eventuelt med visualisering av repeterende seksjoner og andre data,
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 42 av 43
Versjon: 1.0
med tilhørende formater for ulike bruksområder (visning/utskrift, arkivering, …), slik at
strukturerte data kan innhentes, formidles og gjenbrukes gjennom et skjemakonsept.
Funksjonalitet: Opprette skjema i skjemakatalog, vedlikeholde, teste, tilgjengeliggjøre/publisere,
trekke tilbake; versjonshåndtering. Definere metadata som styrer behandling av skjema, som
motttaker, innsendingsendepunkt og -format, distribusjonsliste/hint, krav til kryptering og signering
etc. Definere informasjonsinnhold ved hjelp av innholdsstandarder, datatyper, verdisett og
kodetabeller. Definere regler for forhåndsutfylling; knytning mot datakilder, direkte mot skjemafelt
eller for annen bruk i skjema. Definere struktur (sider, repeterende seksjoner), sporvalg (sideflyt
avhengig av registrerte data), flyt og validering/kryssvalidering. Definere støtteinformasjon og
feilmeldinger. Definere regler for automatisk utsending av skjema, for eksempel ved hendelser.
Definere skjemaformater for visning, arkivering, utskrift, distribusjon. Språkvalg. Forutsetter
retningslinjer og malverk for design og innhold.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte.
6.11.5 Katalog med nasjonale skjema
Som skjemaansvarlig utvikler jeg spesifikke skjema for nasjonale formål og publiserer dem i
skjemakatalog(er) som er tilgjengelig nasjonalt, slik at utvikling og vedlikehold av skjema innen
ulike domener utføres samlet og dermed sparer ressurser og bidrar til konsistent rapportering.
Funksjonalitet: Benytte skjemaløsningen til å utvikle, teste og publisere skjema. Etablere katalog
tilgjengelig nasjonalt. Eksempler på skjema: Forberedelse til timeavtale, pasienterfaringer (PREM),
pasientrapporterte resultater (PROM), søknad om utgiftsrefusjon for pasientreise.
I spesialisthelsetjenestens tjenestekatalog: Fagstøtte.
6.12
Oversikt: Produktkø for 11 tjenester
Figuren nedenfor sammenfatter tjenestene i målbildet med tilhørende produktkøer.
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F
Side 43 av 43
Versjon: 1.0
Figur 19. Oversikt over tjenestene med produktkøelementer (epos)
Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - spesialisthelsetjenesten
Vedlegg F