Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene)
Nytt fra Naturfagsenteret (og naturfagene) Bodø 27. oktober 2015 Newtonkonferansen Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Naturfagsenteret • Nettstedene utvikles videre • Tidsskrifter med nye numre: – – – – Naturfag. Tema Jord Naturfag. Tema Lys KIMEN. Bærekraftig utvikling KIMEN. Skolehagen som opplevelses- og læringsarena Prosjekter • Lektor 2: ungdomstrinn og vgs • Natursekken: 1. – 11. trinn • Nøkler til naturfag: 5.- 7. trinn • Forskerfrø for barnehager • Karakterstøttende prøver Mye har skjedd siden sist…. • Tett på realfag. Lansert av departementet i august i år • Ludvigsenutvalget: Elevenes læring i framtidens skole. (Levert til departementet i juni i år. • Naturfagene i norsk skole anno 2015 (Udir i juni i år) • Realfag: RELEVANTE • ENGASJERENDE • ATTRAKTIVE • LÆRERIKE En rapport fra ekspertutvalg for å utarbeide en samlet analyse av realfagene (levert til departementet medio juni i år) Og ikke minst….. Statsbudsjettet: • En time mer til naturfag på mellomtrinnet • Betyr det noe? Følgende mål (perspektiv 4-6 år) fra ekspertutvalget: • 1. Styrke og videreutvikle realfagsundervisningen i grunnopplæringen • 2. Heve realfaglæreres faglige og fagdidaktiske kompetanse • 3. Styrke posisjonen til naturfag og teknologi 110 • 4. Bedre vilkårene for differensiert og tilpasset opplæring og styrke vurderingspraksis • 5. Øke satsingen på realfag fra tidlig alder Ekspertutvalget (forts…..) • 6. Øke barn og unges interesse og motivasjon for realfag, og styrke rekrutteringen og kjønnsbalansen i realfagene • 7. Redusere regionale forskjeller i læringsutbyttet i realfag • 8. Bidra til å øke gjennomføringsgraden i yrkesfaglig videregående opplæring • 9. Styrke forskning på undervisning og læring i matematikk, naturfag og teknologi Tett på realfag • Ny strategisk plan for perioden 2015-2019 • Matematikk- og Naturfagsenteret har sentrale roller i denne strategien • Tidligere tiltaksplaner (startet i 2002…. Med hvilket resultat? En ny strategi for en ny tid • Strategi for bedre prestasjoner men….også – – – – – – Strategi for Strategi for Strategi for Strategi for Strategi for Strategi for det grønne skiftet flere fagarbeidere ingeniører livskvalitet, for nye medisiner, etc utvikling informasjon • Realfagskommuner viktig forbilde Strategien består av tre deler • Tett på realfag (2015 – 2019) • Realfagsbarometeret – årlig publikasjon • Årlige tiltaksplaner fra KD Mål for strategien • Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. • Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. • Flere barn og unge skal presenter på høyt og avansert nivå i realfag. • Barnehagelæreres og lærenes kompetanse i realfag skal forbedres. Bedre læring i realfagene for barn og unge Mål 1: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon • Gjennomgå og fornye Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver for å styrke de realfaglige innholdet • Gjennomgå og fornye læreplaner for realfag i grunnskolen og for fellesfag og programfag i videregående opplæring. • Vurdere å forenkle fagstrukturen for matematikk i videregående opplæring • Styrke arbeidsmåter og undervisningspraksis i barnehage og skole • Bidra til å utvikle muligheter for varierte realfaglige læringsarenaer. Hovedpunkter i realfagstrategien Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien "Tett på" (2015-2019) Bedre læring i realfagene for barn og unge Indikatorer Barn og unge som sliter med matematikk Mål 2: Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. • Bidra til at elever som strever i matematikk, blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak. Barn og unge som sliter med matematikk Indikatorer Barn og unge som er faglig sterke i realfag Mål 3: Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. • Bidra til at elever som prestere høyt, får utnyttet sitt potensial i realfag gjennom tilpasset opplæring og muligheter for forsering. Barn og unge som er faglig sterke i realfag Indikatorer Kompetanse i barnehage, skole og kommune Mål 4: Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres • Heve kompetanse i barnehage og skole gjennom videreutvikling av tiltak i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage, Lærerløftet og Kompetanse for kvalitet. – Med UH sektor og de nasjonale sentrene i matematikk og naturfag. Kompetanse i barnehage, skole og kommune Indikatorere Fra strategi til praksis Indikatorere Realfagkommuner - rammer for tiltaket «Målet er å øke barn og unges læring og motivasjon i matematikk og naturfag.» Fra pressemelding 30.03.2015, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-forste-realfagskommuner-er-klare/id2404254/ «Formålet med tiltaket er å utvikle systematisk kunnskap om hvordan kommuner, barnehager og skoler kan oppnå bedre resultater og økt kompetanse i realfag.» Fra Oppdragsbrev Realfagskommuner, 12.02.2015 Realfagskommuner - roller Utdanningsdirektoratet Matematikksenteret UH Kommune UH UH UH UH UH Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Naturfagsenteret UH Kommune UH UH UH UH Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune Kommune UH 12 UH-institusjoner 34 realfagskommuner Nasjonalt og regionalt nivå • Matematikksenteret og Naturfagsenteret skal bidra med kompetanse til UH og koordinere utviklingsarbeidet i nettverkene fra nasjonalt nivå • Universiteter og høgskoler (UH) har ansvar for å bidra med kompetanse og faglig veiledning i lokale nettverk i realfagskommunene. På kommunenivå • Lokal realfagsstrategi (klare mål og tiltak) • Helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager • Pågående og nye satsinger knyttet til realfag kan inngå i nettverkene (for eksempel Nøkler til naturfag, Lektor2 og Den naturlige skolesekken) • Lokale faglige nettverk for barnehage- og grunnskolelærere • Samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag. Oversikt kommuner og UH Fylke Akershus Aust-Agder Kommune Asker Bærum Nes Ullensaker Arendal Gjerstad Buskerud Kongsberg Finnmark Alta Eidskog og Kongsvinger Tolga Odda Giske Sande Bodø Rana Vestvågøy Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Universiteter og høgskoler (UH) Høgskolen i Oslo og Akershus Fylke Nord-Trøndelag Oppland Høgskolen i Lillehammer Oslo Høgskolen i Buskerud og Vestfold Universitetet i Tromsø Rogaland Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Bergen Høgskolen i Volda Universitetet i Nordland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Kommune Overhalla Steinkjer Gjøvik Vestre Toten Oslo Karmøy Sandnes Flora Leksvik og Rissa Trondheim Skien Harstad Tromsø Universiteter og høgskoler (UH) Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark Høgskulen i Sogn og Fjordane NTNU Høgskolen i Hedmark Universitetet i Tromsø Vestfold Larvik Høgskolen i Buskerud og Vestfold Østfold Moss Sarpsborg Høgskolen i Østfold Det internasjonale jordåret 2015 • International Year of Soils (IYS) • The IYS 2015 aims to increase awareness and understanding of the importance of soil for food security and essential ecosystem functions Det internasjonale lysåret • Internationale Year of Light 2015 • aims to raise awareness of the achievements of light science and its applications, and its importance to humankind. NOU 2015:8 • Framtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser Punkter om hvordan Ludvigsenutvalget vil forandre norsk skole • • • • • • • Departementet må rydde i læreplanene Større vekt på progresjon Barn må lære å lære Utforskning og kreativitet må inn i alle fag Innføring av dybdelæring Større grad av flerfaglighet Samhandling og deltakelse Endringstendenser i samfunnet: • • • • • • • • Kunnskapssamfunnet Globalisering Individualisering Endrede kompetansebehov i arbeidslivet Teknologiske endringer Demokrati og deltakelse Demografi og mangfold Miljø og klima Bestillinger fra eksterne aktører • • • • • • • • • • Fagkompetanse IKT-kompetanse Kommunikasjon og samarbeid Kreativitet og innovasjon Kritisk tenkning og problemløsning Metakognisjon og å lære å lære Personlig og sosialt ansvar Kulturell bevissthet og kompetanse Liv og karriere/jobbkompetanse Medborgerskap og globalt ansvar Kompetansebegrepet Utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn. Kompetanse handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger og omfatter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring, inkludert holdninger og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike situasjoner og aktiviteter. Den brede kompetansedefinisjonen er begrunnet i kravene til kompleks problemløsning i samfunns- og arbeidslivet og er i tråd med bredden i skolens samfunnsmandat, slik det beskrives i formålsparagrafen Utfordring • Hvordan kan vi beskrive progresjon i en kompetansebasert læreplan? • Hva vet vi om implementering av kompetansebaserte læreplaner • Støttemateriell • Kurs……. Dybdelæring • Forstå temaer og problemstillinger på tvers av fag- og kunnskapsområder (flerfaglighet) • Anvende kunnskap ved å analysere og løse problemer i nye kontekster • Vurdere og reflektere over egen læring • Skape engasjement hos eleven ved å knytte ny kunnskap til tidligere kunnskap Dybdelæring (forts…) • Legge til rette for utforskende læring • Knytte kunnskap til dagsaktuell debatt • Knytte forbindelse til livet «der ute», bruke ekstern kompetanse der det er naturlig (relevans) Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR ………. For å gi elever handlingskompetanse, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE
© Copyright 2024