Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig
Hvaler kommune Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig Høringsdokument Oppsummering av kommunens saks- og utredningsarbeid om fremtidig skolestruktur og høringsprosess 2014-11-17 Oppdragsnr.: 5142300 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J03 J05 19.01.2015 Vedtak og begrunnelse fra kommunestyre 11.12.2014 saklo J04 21.11.2014 Mindre justeringer saklo/ tegre ew/junor dl J03 17.11.2014 Mindre justeringer saklo/ tegre ew/junor dl J02 14.11.2014 Ferdigstilling saklo/ tegre junor dl D01 13.11.2014 For godkjenning av oppdragsgiver saklo/ tegre junor dl Rev. Dato: Beskrivelse tegre dl Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 2 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J03 Innhold 1 Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød 9 1.1 Politiske vedtak 9 1.1.1 Vedtak i Kommunestyret 09.10.2014: 9 1.1.2 Vedtak i Kommunestyret 11.12.2014: 9 1.2 Formålet med et høringsdokument 10 1.3 Utredninger – det faglige grunnlaget 10 2 Framdrift og prosess 11 2.1 Framdrift 11 2.2 Metode og prosess 11 2.2.1 Hva skal høres? 11 2.2.2 Hvem skal høres? 12 2.2.3 Hvor finner jeg informasjon 12 2.2.4 Egen nettside lanseres på informasjonsmøtet februar 2015. 12 2.2.5 Offentlig informasjonsmøte 13 2.2.6 Hvordan komme med innspill 13 3 Plan, behovs- og tjenestefokuset 14 3.1 En grunnskoletjeneste som samsvarer med de langsiktige linjene i Kommuneplanen 14 3.2 En grunnskoletjeneste bør støtte opp under kommunens lokalsentre og styrke disse sentrene med tjenester og innhold 15 3.3 Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet 15 3.4 Sikre mest mulig like og rettferdige skoletjenester 16 4 Det organisatoriske og pedagogiske fokuset 17 4.1 Skolestørrelse og læring – Er det en sammenheng mellom skolestørrelse og kvaliteten på elevens læring? 17 4.2 Store skoler er bedre rustet for faglig robusthet, økt fleksibilitet, bedre kompetanseutvikling og attraktive arbeidssteder (rekruttering) 18 4.3 Sikre et konsistent grunnskoleløp og gode overganger for elevene 19 4.4 Skolene skal sikre trygghet, trivsel og læringsutbytte – vil strukturendringer påvirke dette? 20 4.5 SFO tilbudet i en samlet skole er vurdert til å gi større fordeler 21 4.6 Andre pedagogiske og organisatoriske moment som blir behandlet og omtalt i delutredningene: 21 4.7 Konklusjon arbeidsgruppa Skole 22 4.8 Vurderte spesialpedagogiske fordeler og ulemper med en samlet kombinert skole på Rød 23 4.9 Utdanningsforbundets tilråding 24 5 Økonomisk fokus (investerings- og driftskostnader) 25 5.1 Bygningsmessig tilstand og tiltaksbehov 25 5.1.1 Tilstand for alle tre skoler x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 28 2014-11-17 | Side 3 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J03 5.1.2 Tiltak 29 5.2 Skyss 31 5.3 Investeringer 33 5.4 Lønnsomhet 35 6 Nærmiljøfokuset 37 6.1 Hvaleridentitet 37 6.2 Attraktivitet 38 6.3 Nærmiljø 39 6.4 Andre synergietableringer 41 6.5 Konklusjon kultur 42 6.6 Avstander 43 7 Etterbruksfokuset 45 7.1 Nærmiljø - brukere av skoleanlegg etter skoletid 45 7.2 Etterbruk kommunal/ privat 46 7.3 Etterbruk - salg 48 8 Vedlegg 49 8.1 Skole- og barnehageutredningen 2013 (intern): Hovedutredning og delutredninger: 49 Skoleutredning 2014 (ekstern): Felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy (Norconsult) – rapport med vedlegg: 49 8.2 x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 4 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J05 Sammendrag Dette høringsdokumentet prøver å gi en konsentrert oppsummering fra kommunens tidligere saks- og fagutredninger i 2013, samt Norconsults rapport om konsekvensene med etableringen av en felles 1-10 skole på Asmaløy (Rød) i 2014. Det henvises til fagrapportene under hvert tema og fokusområde senere i høringsdokumentet. Hvilke momenter bør være avgjørende for valg av skolestruktur og hvilke momenter bør veie tyngst i den lokale debatten om eventuelt å gå fra tre skoler til en felles kombinert 1.-10. skole på Asmaløy? Det er ingen fasitsvar på hva som bør veie tyngst og hvilke faktorer som bør styre vurderingene av valget til løsning, fordi skolestruktur er utelukkende et lokalpolitisk valg. Det er opp til kommunen selv å bestemme hvordan den kommunale grunnskolen er organisert og innrettet. Således står kommunen fritt til å avgjøre lokaliseringen av skolene utfra de momentene og argumentene som lokalt prioriteres. For rådmannen er det avgjørende å sikre at beslutningsgrunnlaget og saksutredningen er tilstrekkelig utredet og opplyst - og gir svar på de spørsmål som kommer opp i den påfølgende lokale debatten. Det er særlig tre hovedmotiv og tre fokusområder som er tema for de fleste kommunene i Norge - når skolestruktur drøftes lokalt: Et pedagogisk og organisatorisk fokus - fordelene og ulempene med et større elev- og fagmiljø Et økonomisk fokus – kostnadseffektiv opplæring og rimeligere byggdrift i mer moderne skoleanlegg Nærmiljø- og folkehelsefokuset – Hva er konsekvensene for de lokalmiljøene som mister nærskolen? Hva betyr dette for skyss, reisevei og reisetid, mv? Dokumentet prøver å sortere og kategorisere de viktigste faktorene som bør vurderes og vektlegges i forbindelse med valg av ny skolestruktur. Noe av informasjonen er bearbeidet og enkelte områder går en ned i detaljer for å sikre økt informasjon på visse områder. Særlig gjelder dette konsekvensene for nærmiljøene ved en eventuell nedleggelse av Åttekanten og Floren skoler. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 5 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J05 Hovedutfordringen for de kommunale grunnskoletjenestene kan litt enkelt oppsummeres slik: Rett bygg – på rett sted – til rett tid – til rett pris Høringsdokumentet er ikke uttømmende på fokusområder og momenter som bør vektlegges i vurderingen av valg av ny skolestruktur. Rekkefølgen er tilfeldig og er ikke gradert etter prioritet. Seks hovedfokus blir omtalt slik på bakgrunn av kommunens tidligere skoleutredninger: 1. Plan-, behovs- og tjenestefokus. Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett sted i et langsiktig perspektiv. 2. Organisatorisk og pedagogisk fokus. 3. Bygningsmessig fokus. Hvilke skoleanlegg bør Hvaler ta med seg inn i framtiden. Hva er tilstanden av bygningsmassen i dag. Hva er tiltaks- og investeringsbehovet på dagens bygningsmasse. Hvordan sikre miljøeffektive bygg med godt samsvar mellom pedagogikk og bygg. 4. Økonomisk fokus (investerings- og driftskostnader). Hvilken løsning er mest fordelaktig og som sikrer effektiv skoledrift i moderne skoleanlegg. 5. Etterbruksfokus. Hvilken potensiale har eiendommene på Hauge og Skjærhalden? 6. Nærmiljø- og folkehelsefokus. Hvilken rolle spiller skolene i sine respektive nærmiljø og skoleområder. Hva blir konsekvensene ved nærmiljøene rundt Åttekanten og Floren skoler om kommunen legger ned disse skolene? Den nåværende skolestrukturen i Hvaler, med to barneskoler og en ungdomsskole, ble etablert i 2006, og avløste de tre tidligere 1-10 skolene. Hvalers skolehistorie har vært preget av løsninger der alle årstrinn har vært samlet på den enkelte skole. Dette var tilfelle på de tidligere grendeskolene, og ble videreført da Åttekanten og Floren sto nybygde i 1968-69, samtidig som niårig grunnskole ble etablert på Hvaler. På dette tidspunktet valgte flere kommuner å bygge egne ungdomsskoler, mens Hvaler valgte å etablere to skoler med alle årstrinn samlet, inkludert ungdomstrinnet. Dette ble videreført da Asmaløy skole ble etablert i 1987, etter at elevtallet hadde økt ut over kapasiteten til Åttekanten skole. I 1997 ble skolestart-alderen senket fra 7 til 6 år, og alle de tre Hvalerskolene omfattet etter dette ti årstrinn, fram til den felles ungdomsskolen ble etablert i 2006. 1-10 skolen representerer følgelig ikke noen fremmed organiseringsform på Hvaler. Størrelsen på en eventuell ny 1-10 skole representerer imidlertid noe nytt i Hvalersamfunnet. Samtidig vil en eventuell overgang til én skole berøre utfordringer knyttet til lokalisering. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 6 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J05 Valg av skolestruktur på Hvaler dreier seg om valg av to alternativer: Videreføring av den strukturen vi har nå, eller samling av alle årstrinn i én skole. Avveiing av disse to alternativene berører en rekke forhold med vidtrekkende konsekvenser for Hvalersamfunnet. Dette dreier seg om selve skoletilbudet, men berører samtidig flere andre forhold: Hvordan sikrer vi best at elevens læringsutbytte ivaretas i framtidas Hvaler? Hva vil etablering av en eventuell ny skole koste, og hva vil det koste å videreføre dagens løsning? På hvilken måte påvirker valg av skolestruktur dagens bosettingsmønstre på Hvaler? Hvordan påvirker valg av skolestruktur attraktivitet for nye innflyttere? Vil en eventuell ny, større skole åpne for å samlokalisere skolen med tjenestetilbud som vi i dag ikke har på Hvaler? Hvilke strukturer er robuste nok til å «stå» gjennom nye og endrede utfordringer for kommunene, kanskje også endringer som omfatter andre administrative strukturer enn det dagens kommuneinndeling innebærer? De arbeidsgruppene som har stått bak delutredningene (se kap.1.3), har blant annet drøftet disse spørsmålene. Med unntak av barnehage-utredningen, inneholder hver av delutredningene en konklusjon knyttet til strukturvalg. Delutredningenes konklusjoner er sammenfallende, ved at alle anbefaler at Hvaler etablerer én samlet 1-10 skole. Utredningen viser en klar anbefaling om at Hvaler kommune må gjøre nye strategiske valg for å sikre en fremtidig god oppvekstsektor. I tråd med sammendraget ovenfor er det faglig tilrådelig å gjøre dette gjennom en 1-10 skole, samtidig som barnehagesektoren bør gjennomgå en vurdering for å sikre forutsigbarhet. Dette vil innebære følgende viktige trinn: 1. Forprosjektering og stedsanalyse Sette av ressurser til forprosjektering av en samlet 1-10 skole. Som viktig ledd i forprosjekteringen bør det foretas en stedsanalyse av mulig plassering på Rød/Asmaløy, for å finne den mest gunstige lokaliseringen som om mulig åpner for nyskaping og evt tilknytning til kystlandskapet. Skolekonseptet (punktet under) er en av premissleverandørene i dette. Det kan samtidig være hensiktsmessig å gjennomgå lokaliseringen av kommunens barnehager, med tanke på å finne løsninger som kan styrke likeverdige konkurransevilkår og stablititet. 2. Konseptutvikling Det anbefales at det utarbeides et godt konsept for 1-10 skolen. Denne må klargjøre ambisjon, kvalitetsmessig merverdi, organisering, driftsform og driftsøkonomi. Konseptet vil kunne gi innspill underveis i forprosjekteringen vedr utforming og arkitektur, plassering i landskapet og infrastruktur rundt skolen. Det er viktig at konseptet tar opp i seg gode tilleggsetableringer som kan understøtte skoleformålet og styrke merverdien i etableringen. 1 Barnehagesektoren anbefales også å gjennomføre en konseptutvikling for å møte fremtidige endringer. 1 Slike alternative synergietableringer er beskrevet i delutredningen om samfunnsutvikling. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 7 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J05 3. Nærmiljøanalyse for lokalsentra Samtidig med forprosjektering bør det gjøres en nærmiljøanalyse av kommunens lokalsentra (Hauge/Utgårdskilen, Ødegård, Rød, Skjærhalden). Dette med hensikt å ivareta gode nærmiljøer, til tross for at skoleelementet økes eller opphører på disse stedene. Intensjonen med analysene er å finne gode løsninger og etterbruksformer for bygg og arealer, slik at nærmiljøene ivaretas og gjerne utvikles positivt. ”Nærmiljøregnskapet” bør være en naturlig del av beslutningsprosessene. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 8 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 1 1.1 Revisjon: J06 Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød Politiske vedtak Kommunestyret har i oktober 2014 vurdert behovet for en høringsrunde av skolestrukturen. Kommunen har bedt Norconsult om å bistå i å utarbeide et samlende høringsdokument og en plan for høringsprosessen. I november utarbeidet Norconsult forslag til høringsdokument og prosess for høringen. Kommunestyret vedtok høringsdokument og prosess i desember 2014. 1.1.1 Vedtak i Kommunestyret 09.10.2014: Med bakgrunn i Skole- og barnehageutredningen 2013 med delutredninger og Skoleutredningen - Felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy 2014, gir kommunestyret rådmannen i oppdrag å fortsette det påbegynte utredningsarbeidet for bygging av en felles barne- og ungdomsskole i nær tilknytning til Hvalerhallen. Rådmannen bes å gjennomføre en høring som kan sikre at brukere av skolene og nærmiljø blir involvert når det skal tas viktige veivalg for skolen og Hvalersamfunnet. Rådmannen utarbeider et høringsdokument som legges til offentlig høring. Elevråd, foreldreråd, ansattes organisasjoner og nærmiljø oppfordres spesielt til å uttale seg. 1.1.2 Vedtak i Kommunestyret 11.12.2014: Kommunestyret vedtar forslag om metode, prosess og tidsplan i høringsprosessen i forhold til bygging av en felles barne- og ungdomsskole på Rød. Rådmannen bes legge ut det endelige høringsdokument i januar 2015. Begrunnelsen fra tidligere vedtak i kommunestyret 09.10.14 følger saken under pkt 1.1 i høringsdokumentet: «Kommunestyret ser nytten av en videre utredning i 2015 med sikte på å vedta prosjektering i 2016 for enten renovering av de tre eksisterende skoler eller bygging av en skole. Kommunestyret er i behov av å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget før endelig vedtak fattes. Det må sikres at flest mulig blir involvert nå når viktige veivalg skal foretas vedrørende utviklingen av skolen og Hvalersamfunnet. Informasjon, kommunikasjon, involvering og åpne prosesser er helt avgjørende for å lykkes med å oppnå gode veivalg. Uansett hvilke veivalg som vedtas, er det kommunestyrets ansvar å sørge for demokratiske og kunnskapsbaserte prosesser og beslutninger.» x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 9 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 1.2 1.3 Revisjon: J06 Formålet med et høringsdokument • Komplementere og oppsummere eksisterende grunnlagsinformasjon • Gi supplerende informasjon innen enkelte tema – for å øke detaljeringsgraden Utredninger – det faglige grunnlaget Kommunestyret i Hvaler har gjennom planstrategien i 2011 bestilt et planarbeid for fremtidig utvikling av skoler og barnehager. Arbeidet har resultert i 2 rapporter som er lagt til grunn i politiske behandlinger. Skole- og barnehageutredningen 2013 Skole- og barnehageutredningen har i tråd med kommunestyrets bestilling hatt som formål å gi innsikt i de ulike hensyn som må vurderes når Hvaler kommune skal beslutte hvilken utvikling og struktur som skal satses på, og investeres i for fremtiden. I dette ligger blant annet å vurdere gunstige og mindre gunstige virkninger av å ha mange eller få skoler og barnehager, og hvor avgjørende kvalitet og plassering kan være. Virkninger i denne sammenheng kan eksempelvis være læringsutbytte, faglige miljøer, rekruttering, trivsel, Hvaler-identitetsdannelse, tilflytting og attraktivitet, nærmiljø, kulturtilbud og økonomi. Økonomiargumentet er først og fremt knyttet til vedlikehold og investeringer, siden våre skoler nå ligger likt i forhold til utgifter pr barn, sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner (KOSTRA 2012). Skoleutredning 2014 Etter politisk behandling av Skole- og barnehageutredning har kommunen bedt Norconsult om en ren skoleutredning for to strukturmodeller: 1. Modell med en sentralisert barne- og ungdomsskole, lokalisert ved nåværende Hvaler ungdomsskole. a) Utrede konsekvenser for nærmiljø Hauge og Skjærhalden når barneskolene nedlegges. b) Utrede muligheter for gjenbruk av de to skolebyggene på Åttekanten og Floren. c) Stipulert salgssum for de to skolene. 2. Modell med fortsatt drift av Åttekanten og Floren barneskoler, og nåværende Hvaler ungdomsskole. Utrede kostnader for nødvendig rehabilitering av de tre skolene. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 10 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 2 2.1 Revisjon: J06 Framdrift og prosess Framdrift nov 14 des 14 jan 15 febr 15 mars 15 mai 15 juni 15 •Høringsdokument med forslag til høringsprosess utarbeides innen 17.november •Høringsdokumentet behandles i Kommunestyret i desember 2014 •Lansering av høringsdokument og nettside for skoleutredningen •Offentlig informasjonsmøte •Sluttperiode høring (mars/ april, totalt 6-8 uker) •Evaluering og saksfremlegg for kommunestyret •Behandling i kommunestyret 2.2 Metode og prosess 2.2.1 Hva skal høres? Hvaler kommune vurderer å etablere en samlet kombinert 1-10 skole på Asmaløy (Rød) i tilknytning til eksisterende skoleanlegg og Hvalerhallen. Det betyr at barnetrinnene ved Floren skole (1-7) på Skjærhalden og Åttekanten skole (1-7) på Hauge eventuelt skal overføres til nytt skolested på Asmaløy. Fremtidig bruk eller salg av eiendommene på Hauge og Skjærhalden må vurderes i forhold til økonomi og samfunnsbehov. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 11 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 2.2.2 Revisjon: J06 Hvem skal høres? Alle skal få anledning til å bli hørt. Fremtidige skolebrukere (FAU barnehager), dagens skolebrukere (FAU, SU og elevråd) og eksterne brukere av skolebygget etter ordinær skoletid oppfordres spesielt til å uttale seg. 2.2.3 Hvor finner jeg informasjon Informasjonsmøte - all informasjon skal være tilgjengelig etter at informasjonsmøtet i februar 2015 er avholdt. Høringsdokumentet – dokumentet legges ut for offentligheten i Rådhuset. Alle skoler, barnehager og organisasjoner som er brukere av skolelokalet i dag vil i tillegg få tilsendt høringsdokumentet per post. 2.2.4 Egen nettside lanseres på informasjonsmøtet februar 2015. Det etableres en egen nettside for høringsprosessen. Nettsiden skal være dynamisk og oppdatert med siste gjeldende informasjon. Kongsvinger kommune har gjennomført en slik høringsprosess i forbindelse med ny ungdomsskole og etablert en velfungerende nettside. Eksempel fra Kongsvinger er her brukt i illustrasjonene: • Nettsiden skal være lett tilgjengelig for alle, for å gi innsyn i all informasjon om saken (rapporter, politiske vedtak mm.). • Nettsiden skal gi muligheten for innspill og kommentarer. Innspill og kommentarer som er sendt inn vil ikke legges ut for offentligheten. • Nettsiden skal ha link til egen Twitter-konto x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 12 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 2.2.5 Revisjon: J06 Offentlig informasjonsmøte Det gjennomføres ett folkemøte i Hvalerhallen for å gi Hvaler befolkningen anledning til å få samlet informasjon om saken, anledning til å stille spørsmål og veien videre.. Møtet annonseres i lokalavisen med opplysning om offentlig transporttilbud til møtet. 2.2.6 Hvordan komme med innspill Alle som ønsker å komme med innspill eller kommentarer kan • sende disse skriftlig til: Hvaler kommune Storveien 32 1680 Skjærhalden Merk brevet med: Høring om skolestruktur på Hvaler • sende innspill og kommentarer via nettsiden www.den framtidige skolen på Hvaler.no Alle henvendelser sorteres og evalueres etter høringsfristens slutt. Det er kun skriftlige henvendelser som behandles. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 13 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 3 Revisjon: J06 Plan, behovs- og tjenestefokuset 2 Kilder: Skoleutredningen (2013), Delutredning Samfunnsutvikling . All kommunal tjenesteproduksjon handler om en mulig optimal organisering av tjenestene som gir best kvalitet til lavest kostnad. Hvaler kommune ønsker en optimal utnyttelse av sine skolebygg, slik at hver skole betjener det elevtallet som skolen er bygd og dimensjonert for. 3.1 En grunnskoletjeneste som samsvarer med de langsiktige linjene i Kommuneplanen Organiseringen og dimensjoneringen av grunnskoletjenestene må samsvare med føringene og de langsiktige linjene i Kommuneplanen. Skolene må lokaliseres der hvor elevene bor og kommer til å bo i fremtiden. I figuren ser vi et kart (delutredning samfunnsutvikling s. 10.) som viser fremtidig boligutbyggingspotensiale for Hvaler, angitt ved størrelse på de røde feltene. Tallene angir totalt antall byggemuligheter pr sted – og i parentes hvor mange som allerede er ferdig regulert og klare for bygging. Det er Rød som har et vurdert størst utbyggingspotensial med 329 mulige byggetomter i kommuneplanen, hvorav 72 av disse er ferdig regulert (klar for 2 Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Samfunnsutvikling er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa: Øvrige medlemmer : Heidi Vildskog, ass. rådmann Anna Auganes, virksomhetsleder plan og miljø Håvard Skaaden, rådgiver plan- samfunnsgeograf Bernt Erik Larsen, næringssjef og leder nasjonalparken Ottar Johansen, pedagog Hvaler ungdomsskole Paul Henriksen, folkehelsekoordinator Tora Klevås, kommunikasjonsrådgiver Amund Bjørke, nestleder Tjenester for barn og unge Arnt Otto Arntsen, rådgiver i kommunal teknikk Karin Gullhav, brukerrepresentant Floren skole Camilla Aasen, brukerrepresentant Asmaløy bhg Bjørn Kenneth Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg Jeanette Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 14 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 byggesøknad). Videre er det også et stort utbyggingspotensial i området rundt Skjærhalden.2/3 av elevene i Hvaler skolen er bosatt vest for Løperen og noe i underkant av 1/3 på østsiden (Hovedutredningen s. 8). Den samme trenden er gjeldende for barnehagebarna, men med en noe mindre andel barn i øst som skal inn i skolen, mens andelen fra vest er økende. 3.2 En grunnskoletjeneste bør støtte opp under kommunens lokalsentre og styrke disse sentrene med tjenester og innhold Sitat fra delutredning Samfunnsutvikling s. 23,24: «Ut fra gjeldende kommuneplan, har kommunen 4 lokalsenter; Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, samt Hauge og Utgårdskilen. Skjærhalden er i tillegg områdesenter og kommunesenter. Kommuneplanens føringer for lokalisering av eksisterende og fremtidig infrastruktur, service- og aktivitetstilbud, og føringer for lokalisering av nye boliger, innebærer at kommunens skole- og barnehagetilbud bør lokaliseres i, eller meget nær, eksisterende lokalsentra. Dette prinsippet vil være avgjørende uansett valg av skolestruktur.» «Med utgangspunkt i de fire eksisterende lokalsentra er det først og fremst Rød på Asmaløy og Skjærhalden på Kirkeøy som peker seg ut som aktuelle lokaliseringsalternativer. Røds fortrinn i forhold til Skjærhalden er plasseringen, som er noe mer sentral i forhold til alle brukergruppene. Skjærhalden peker seg på sin side ut med både kommunesenterfunksjonen, større tetthet av aktivitets- og servicetilbud og en mer tradisjonell og særpreget stedskvalitet. Dersom barnefamilier fortsatt skal bo på de østre øyene antas det at skole på Skjærhalden vil være av betydning.» «Lokalisering av skole og lokalisering av nye boliger er forhold som henger tett sammen. Kommuneplanen forutsetter at minst 90 % av boligveksten på Hvaler skal foregå innenfor de fire etablerte lokalsentrene; Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, samt Hauge og Utgårdskilen (regnes som ett lokalsenter).» «Både av hensyn til behovet for fremtidig boligvekst tilknyttet skolene, og av hensyn til transportbehov, energiforbruk og kommunal ressursbruk er det nødvendig at kommunens skole- og barnehagetilbud lokaliseres i, eller meget nær, eksisterende lokalsentra. Dette prinsippet vil være avgjørende uansett valg av skolestruktur.» 3.3 Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet Strukturutredninger handler i første rekke om å finne løsninger som utnytter og optimaliserer eksisterende skoleanlegg i kombinasjon med ny kapasitetsutbygging. I Hvaler kommune er det særlig Floren skole som har en høy og god utnyttelsesgrad. Skolen vil med dagens prognosebane ha for liten kapasitet på lang sikt til å imøtekomme elevtallsveksten og vil ha behov for ut- og ombygging. Åttekanten skole har noe ledig kapasitet og kan ta imot flere elever. Hvaler ungdomsskole er den grunnskolen i kommunen som har mest ledig kapasitet i dag og i hele prognoseperioden. Skolen har plass til flere elever. Uteområdet er stort og variert. Hvaler ungdomsskole er det skoleanlegget med størst elevkapasitet. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 15 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 700 Elevtallsprognoser for 1-10 årstrinn: SSB 2014-2030 600 579 500 477 477 469 470 464 460 514 488 496 483 484 475 556 525 505 513 454 449 491 466 454 400 300 Hele grunnskole SSB Middels Hele grunnskolen SSB Lav Hele grunnskolen SSB høy 200 100 0 2012 Figur 1: 3.4 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 3 prognosebaner for Hvaler kommune (SSB Lav, Middels og Høy). Historisk elevtallsutvikling tilsier et elevtallsgrunnlag som ligger mellom SSB middels og SSB høy. Dette innebærer økt tilflytting av flere elever og prognosen gir grunnlag for å dimensjonere en felles 1-10 skole på Asmaløy for ca. 500 elever på lang sikt – eller som en felles 2 parallell 1-10 skole. Sikre mest mulig like og rettferdige skoletjenester Den kommunale tjenesteproduksjonen skal ta utgangspunkt i å gi likeverdige tjenester til elevene. Elever med særlige behov sikres økte ressurser gjennom enkeltvedtak og etter likt lovverk. I norsk grunnskole har tjenestefokuset vært koblet til innholdet i skolen – ved at alle elevene følger oppsatte og like læreplaner, selv om at det er stor variasjon innad i kommunen på klassestørrelse, lærertetthet, bygningskvalitet og andre eksterne forhold. Det er ofte slik at små skoler har færre elever pr. lærer, mens store skoler har mindre lærertetthet ved at klassene er større. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 16 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 4 Revisjon: J06 Det organisatoriske og pedagogiske fokuset 3 Kilder: Delutredning Skole og Delutredning Spesialundervisning 4. 4.1 Skolestørrelse og læring – Er det en sammenheng mellom skolestørrelse og kvaliteten på elevens læring? Et mye drøftet tema i skolestrukturendringer er skolestørrelse. En ny samlet 1-10 skole i Hvaler kommune, vil etter prognosene ligge mellom 470 – 510 elever fram til 2030. Dette elevtallet er basert på en positiv og optimistisk prognosebane som innebærer at tilflyttingen til kommunen må øke – sammenlignet med dagens situasjon. Det er i dag ingen øvre grense for hvor store grunnskoler kommunene kan etablere, men når elevtallet ved en grunnskole blir større enn 450 elever, bør kommunen ha tenkt gjennom hvor store enheter de vil ha i fremtiden. Opplæringsloven råder kommunene om ikke å etablere skoler større enn 450 elever, men dette er et råd som er «sovende» og som ikke tar innover seg de demografiske sentraliseringsendringene i Norge de siste 20 årene. I folkerike områder bygges det i dag flere og flere grunnskoler med mellom 500 og 800 elever. I delutredning Skole blir dette vurdert. Konklusjonen til arbeidsgruppen viser at skolestørrelse bare har en liten betydning for kvaliteten på elevens læring. 3 Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Skole er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa Øvrige medlemmer 4 Svein Syversen, virksomhetsleder Hvaler Oppvekst og Kultursenter Rita Wiborg, virksomhetsleder Åttekanten skole Bjørn Tore Schulstad, virksomhetsleder Floren skole Ragnhild Stai Amundsen, tidligere utdanningsdirektør FMØ Cathrine Aasgaard Eide, brukerrepresentant Floren skole Berit Ailin Nilsen, brukerrepresentant Hvaler u.skole og Brekke bh Skole og barnehageutredning, delutredning Spesialundervisning er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa Øvrige medlemmer Astri Engblad, kommunalsjef oppvekst og kultur. Barbro Thorbjørnsen Bjørck, spesialpedagogisk veileder Hvaler ungdomsskole. Hanne Sveum Holm, brukerrepresentant Floren skole og JONAS Guro Tendal, leder av Psykologisk Pedagogisk tjeneste (PPT) for Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tom Erik Olsen, representant for Østfold fylkeskommune. Leder av PPT for videregående skole, avdeling nedre Glomma region. Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) var invitert til å delta, men hadde ikke anledning. Cathrine Bergheim har fått tilsendt spørsmål og har hatt mulighet for å spille inn synspunkter til rapporten. Representanter fra barnehagene deltok på møte 2. april 2013. Til stede: Bård Johnsen, pedagogisk leder Brekke barnehage. Grete Lemme Abrahamsen, virksomhetsleder Brekke barnehage. Bianca Smereczniak, vernepleier Hauge barnehage. Ida Levnang, pedagogisk leder Huser naturbarnehage. Kirsten Elvsveen, virksomhetsleder i Asmaløy barnehage. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 17 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Delutredning skole s. 7 skriver bla. slik om skolestørrelse og læring: «Når det gjelder sammenhengen mellom skolestørrelse og læringsutbytte for elevene, bør vi følgelig også ha en viss oppmerksomhet på at skolene kan bli uhensiktsmessig små. Også når det gjelder dette spørsmålet, foreligger en viss uenighet blant forskerne. Thomas Nordahl (professor i ped., Høyskolen i Hedmark) har gjennom undersøkelser dokumentert at både læringsmiljø og læringsbytte blir dårligere om skolene blir for små. Nordahl viser til at danske forskere har kommet fram til tilsvarende konklusjon. Det foreligger imidlertid uenighet om hvilket elevtall som innebærer at skolene er «for små»: Nordahl konkluderer med at grensa ser ut til å ligge på 60-70 elever. Han henviser til at danske forskere konkluderer med at grensa ligger på 100-120 elever.» «Arbeidsgruppa ser det som bekymringsfullt at læringsutbyttet over noe tid fremstår som forskjellig ved dagens to barneskoler, særlig når det gjelder de to grunnleggende kompetansene lesing og regning. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at et likeverdig læringsutbytte sannsynligvis kan ivaretas bedre i en samlet 1-10 skole. En samlet 1-10 skole vil få et betydelig høyere elevtall enn dagens tre skoler. Arbeidsgruppa tror ikke at dette høyere elevtallet i seg selv vil svekke læringsmiljøet og læringsutbyttet til elevene. De forskningsresultatene som det er henvist til over, kan tvert i mot tyde på at begge forhold vil kunne bedres i en skole med rundt 450 elever. Om den nåværende skolestrukturen videreføres, må arbeid med å etablere et likeverdig læringsutbytte mellom de to barneskolene vektlegges. Dette fordrer tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skolene enn det er mulig å få til i dag. Da må det avsettes ressurser til et samarbeid på tvers av skolene, som dagens rammer ikke åpner tilstrekkelig for.» 4.2 Store skoler er bedre rustet for faglig robusthet, økt fleksibilitet, bedre kompetanseutvikling og attraktive arbeidssteder (rekruttering) Arbeidsgruppen som utarbeidde delrapporten om de pedagogiske og organisatoriske sidene ved en eventuell etablering av en samlet grunnskole i Hvaler. I delutredningen kan vi lese at: «Arbeidsgruppa ser det overveiende sannsynlig at det strukturalternativet som utgjør den største enheten (en samlet 1-10 skole) vil være best egnet for å ivareta høy faglig og utviklingsmessig kompetanse i lærerpersonalet. Samtidig mener arbeidsgruppa at denne organiseringa vil øke mulighetene for rekruttering av høyt kompetente medarbeidere til Hvalerskolen. Konklusjonen bygger på de analysene og forskningsresultatene som er gjengitt over. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 18 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Arbeidsgruppa har først og fremst vurdert lærerkompetansen, som er helt avgjørende for elevens læring. Vi mener imidlertid at skolen i tillegg må ha tilgang på høy kompetanse innen flere fagfelt som ligger utenfor lærerkompetansen (f. eks. innen IKT, psykologi, miljø, kultur, bibliotek). Små skoler har erfaringsvis problemer med å få tilstrekkelig tilgang til slik kompetanse. Arbeidsgruppa vil også peke på at kvaliteten på framtidas skole i Hvaler i stor grad vil være avhengig av skolens ledelse. Det vil uansett bli krevende å rekruttere gode skoleledere til Hvaler. Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at en nyetablert, moderne skole av det omfanget som 1-10 alternativet representerer, vil kunne fremstå som attraktivt også i denne sammenhengen. I dagens skolestruktur oppleves det allerede som utfordrende å rekruttere nye lærere. Dette forholdet gjelder særlig Floren, som ligger lengst unna befolkningskonsentrasjonene i Nedre Glomma-regionen.» 4.3 Sikre et konsistent grunnskoleløp og gode overganger for elevene I delrapport skole (s.12 og utover) oppsummerer arbeidsgruppa slik om disse vurderingene: «For Hvalers vedkommende ser arbeidsgruppa det som sannsynlig at en samlet 1-10 skole best kan ivareta en god sammenhengende opplæring av elevene. En slik organisering vil medføre etablering av et skoleleder-team, der medlemmene i større grad enn i dag kan spesialiseres innen ulike felt. Dagens struktur innebærer at mange identiske og tidkrevende arbeidsoppgaver må utføres på tre steder, blant annet forberedende budsjettarbeid, løpende regnskapskontroll, tertialrapportering, virksomhetsplanlegging og årsmeldinger. Arbeidsgruppa antar at det også for skoleeiernivået vil være betydelig enklere og mer effektivt å forholde seg til en stor skole enn de tre som utgjør dagens skolestruktur på Hvaler. Samtidig anses det at alternativet med to eller tre små 1-4 skoler vil medføre motsatte effekter. Arbeidsgruppa registrerer videre at de tre Hvalerskolene har vektlagt sammenhenger i elevenes læringsarbeid ulikt. Dette kommer dels til uttrykk i forskjellig vektlegging av arbeid med de grunnleggende ferdighetene, og noe varierende oppmerksomhet om sammenhengen i elevenes individuelle læringsutbytte over flere år. Slike variasjoner kan observeres mellom de enkelte skolene, og kan i tillegg påvises internt på den enkelte skole. Arbeidsgruppa vil f.eks peke på at det i overgangen fra barneskole til ungdomsskole har vært lagt vekt på trivselsmessige og trygghetsskapende forhold, og at dette ser ut til å fungere tilfredsstillende. Det foreligger imidlertid liten eller ingen sikring av at kjennskap til elevenes individuelle læringsarbeid og – utbytte ivaretas på samme måte når elevene begynner på ungdomsskolen. Til en viss grad gjør samme forhold seg gjeldende ved overgang fra 4. til 5. trinn (fra «småskoletrinn» til «mellomtrinn») på barneskolene. Også her er det sannsynlig at både konsistens i læringsarbeidet til elevene og kritiske overganger mellom forskjellige aldersnivåer vil kunne ivaretas bedre i en samlet 1-10 skole. I dag er informasjon om den enkelte elev ikke uten videre tilgjengelig fra barneskole til ungdomsskole. Så lenge et barn overføres fra en skole til en annen, forutsetter overføring av all relevant informasjon at foresatte først gir samtykke til dette. I Hvalerskolen begrenses derfor informasjonsflyten mellom barneskole og ungdomstrinn i hovedsak til overføring av digitale elevmapper (personalia) for de elevene der foresatte gir slikt samtykke. I tillegg gjennomføres det møter mellom lærere fra barneskolen og ungdomsskolen, der det gis generell informasjon om den enkelte klasse. Overføring av barn med særskilte behov ivaretas på individuell basis etter samtykke fra foresatte. Arbeidsgruppa antar at kunnskap om læringsutbyttet og læringsstrategiene til den enkelte elev vil kunne ivaretas bedre gjennom hele det 10-årige skoleløpet i en samlet 1-10 skole. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 19 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Arbeidsgruppa konkluderer følgelig med at sammenhengene i læringsløpet til den enkelte elev vil kunne ivaretas bedre på en samlet 1-10 skole enn det som er tilfelle med dagens løsning. En skole som samler 5-10 trinn vil kunne oppnå samme effekter for disse alderstrinna, men vil samtidig medføre en skarpere etablering av et «småskoletrinn» på to eller tre små 1-4 skoler. Dette oppleves å være i konflikt med begrunnelsen for å avvikle skillet mellom småskole- og mellomtrinn i gjeldende læreplan. Dette skillet ble opplevd uhensiktsmessig i forhold til sammenhengen gjennom de første 7 åra på barnetrinnet, og avspeiles også i den nye lærerutdanninga (spesialisering fra 1. til og med 7. trinn).» 4.4 Skolene skal sikre trygghet, trivsel og læringsutbytte – vil strukturendringer påvirke dette? Arbeidsgruppen drøftet dette temaet slik i delutredning skole: «Det er en vanlig oppfatning at elevenes psyko-sosiale læringsmiljø er bedre på små skoler, og at større enheter preges av «tøffere» og mer konfliktpreget elevmiljø. Denne oppfatningen støttes imidlertid ikke entydig av forskning. Spørsmålet om sammenhengen mellom skolestørrelse og elevtrivsel er kommentert under spm. 2, jfr. Thomas Nordahls dokumentasjon av at både læringsmiljø og læringsbytte blir dårligere om skolene blir for små. Fra Hvalerskolene er vi kjent med at enkeltelever som «faller utenfor» de sosiale strukturene i disse relativt små enhetene, har få alternative tilknytningspunkter. Samtidig viser Elevundersøkelsen at elevene på de tre Hvalerskolene gir gjennomgående positive tilbakemeldinger på trivsel, forholdet til lærerne sine og lav registrering av mobbeproblematikk. Arbeidsgruppa ser ingen entydig konklusjon på spørsmålet om hvilket strukturvalg som i størst grad vil fremme elevenes læringsmiljø. Dagens skolestruktur oppfattes å ivareta deler av de fem forutsetningene for godt læringsmiljø på en hensiktsmessig måte. Arbeidsgruppa registrerer samtidig at samarbeidet mellom hjem og skole har variert på de tre skolene, og at det kan synes som om graden av «kultur for læring» er etablert i noe varierende grad på de tre skolene. Det er grunn til å tro at mange foresatte – særlig på barneskolene - vil oppleve bekymring for om forholdet x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 20 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 til en samlet 1-10 skole vil oppleves som like «nært» som i dagens struktur. Samtidig foreligger altså forskningsresultater som peker på at både læringsmiljø og læringsutbytte er lavere ved små skoler enn ved større. Arbeidsgruppa konkluderer følgelig ikke med at strukturvalg alene er avgjørende for elevens læringsutbytte. Arbeidet med å etablere gode relasjoner mellom elever og lærere, god klasseledelse, vektlegging av «kultur for læring» og et godt samarbeid mellom hjem og skole må følgelig vektlegges uavhengig av strukturvalg. Arbeidsgruppa ser det som mulig å oppnå dette både innenfor den nåværende strukturen, og i en samlet 1-10 skole. De to eller tre skoleenhetene på 1-4 trinnene som følger av «mellomløsningen» vil imidlertid bli så små at det foreligger risiko for at både læringsmiljø og læringsutbytte kan bli skadelidende. Arbeidsgruppa anbefaler følgelig ikke dette alternativet.» 4.5 SFO tilbudet i en samlet skole er vurdert til å gi større fordeler Arbeidsgruppa sine vurderinger oppsummeres slik i delutredning skole s. 18: «SFO-arealene må bygges nye, og kan tilpasses de særskilte SFO-aktivistene på en hensiktsmessig måte. Dette vil gjøre det mulig å tilrettelegge for mer allsidige aktivitetstilbud enn det som er tilfelle i de mindre enhetene, samt en økt differensiering i forhold til SFO-barnas nivå og interesser.. Arbeidsgruppa antar også at et større volum vil gi muligheter for et mer allsidig arbeidsmiljø og større faglige utviklingsmuligheter for fagarbeidere og assistenter. 4.6 Andre pedagogiske og organisatoriske moment som blir behandlet og omtalt i delutredningene: Sårbarhet i små og store skoler «Dagens struktur innebærer at enkelte elever sliter med å danne sosiale relasjoner med andre elever, fordi antall elever på samme årstrinn er få. En samlet 1-10 skole vil føre til at valgmulighetene øker, og at sannsynligheten for å «falle utenfor» i sosiale sammenhenger blir redusert» Økt fleksibilitet «Et større elevgrunnlag vil medføre økte muligheter for å etablere fleksible elevgrupper innenfor de forskjellige fagområdene og på tvers av årstrinn enn det som er tilfelle i dag. Dette vil kunne medføre økt tilrettelegging for tilpasset opplæring» (Hovedutredningen 2013 s.15 /Delutredning spesialundervisning) x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 21 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 «Utredningene peker i tillegg på at det er overveiende sannsynlig at kommunens utfordring med mange vedtakstimer innen spesialundervisning kan håndteres bedre, om ressursene kan samles». (Hovedutredningen 2013 s.22 ) «En samlet skole vil gjøre det mulig å tilrettelegge for tilgang til både bredere og mer spesialiserte læremidler for elever med særskilte behov enn det dagens struktur gir muligheter for.» (Hovedutredningen 2013 s. 16 / Delutredning spesialundervisning) Omstilling og endring Mål- og resultatstyring gjennom færre enheter og mindre «kontrollspenn» «Dagens struktur har tre forskjellige «skole-ledelser». Dette kan medføre at de forskjellige skolene tolker rettighetsforhold og lovverk ulikt. Dette kan medføre at elever med rett til spesialpedagogisk opplæring møtes på forskjellig måte. Én samlet skole med én ledelse vil redusere mulighetene for slike variasjoner» (Hovedutredningen 2013 / Delutredning spesialundervisning). 4.7 Konklusjon arbeidsgruppa Skole «Arbeidsgruppa har begrenset sitt arbeid til å gjelde de rent skolefaglige utfordringene, slik det er presisert i mandatet. Konklusjonen under tar utgangspunkt i dette, og tar ikke hensyn til forhold som økonomi, barnehagestruktur, kultur, spesialundervisning eller samfunnsfaglige spørsmål. Disse forholdene er drøftet av andre arbeidsgrupper. Vurderingene under de forskjellige spørsmålene, omfatter i liten grad eventuelle endringer for ungdomsskolens vedkommende. Årsaken til dette er at alle de tre aktuelle strukturene medfører at ungdomstrinnet blir organisert slik det er i dag. Dette trinnet vil følgelig ikke omfattes av endring i organiseringsform. Ungdomstrinnet vil likevel berøres indirekte av strukturvalgene, ved at de tre strukturene etter arbeidsgruppas oppfatning gir forskjellige forutsetninger for et sammenhengende og konsistent skoleløp gjennom alle de ti grunnskoleårene. Arbeidsgruppa vil også peke på dagens struktur, med to barneskoler og en ungdomsskole, på mange måter har vært tjenelig de årene den har eksistert. Når arbeidsgruppa likevel konkluderer med å anbefale en annen løsning, skyldes dette en overbevisning om at dagens struktur ikke er den best egnede når det gjelder å møte framtidige utfordringer i Hvalerskolen. Innledningsvis (Jfr. spm. 1, FORELØPIG VURDERING) pekte arbeidsgruppa på følgende: «Etter arbeidsgruppas vurdering har de overordnede mål og føringer i opplæringsloven mer med skolekultur og verdier å gjøre enn med skolestruktur. Likevel spør vi oss om det store samfunnsoppdraget som ligger i å ruste barn og unge for framtida er vanskeligere for en liten skole med få ansatte enn for en noe større skole, som vil kunne ha en større kompetansebredde i personalet.» Arbeidsgruppa har oppsummert hvert av de enkelte mandatspørsmålene i en konklusjon i forhold til strukturvalg. I noen grad har arbeidsgruppa pekt på at den problemstillingen som reises i spørsmålet ikke kan knyttes entydig til valg av skolestruktur. I alt overveiende grad er spørsmålskonklusjonene likevel sammenfallende i retning av å anbefale en framtidig skolestruktur i Hvaler basert på en samlet 1-10 skole, slik det antydes i den foreløpige oppsummeringen i innledningen. Arbeidsgruppa har ikke funnet forhold som tilsier at det vil være klokt å basere en framtidig struktur på «mellomløsningen» som forutsetter at det etableres to eller tre små 1-4 skoler. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 22 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Arbeidsgruppas oppsummerende konklusjon bygger på vektlegging av tre forhold, som anses særlig viktige: 1. Skoleeier plikter å legge til rette for et likeverdig skoletilbud i kommunen. Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at etablering av en samlet 1-10 skole vil redusere mulighetene for variasjoner i læringsutbytte mellom skolene i kommunen, og øke sannsynligheten for et konsistent og likeverdig tilbud til alle elevene. 2. Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at størrelsen på dagens tre skoler vil gjøre det vanskelig å sikre robuste fagmiljøer med tilstrekkelig kvalifiserte medarbeidere i Hvalerskolen i løpet av relativt få år. Vi opplever allerede nå at det er krevende å rekruttere lærere med ønsket kompetanse til skolene i Hvaler. Arbeidsgruppa har vist til at en stor andel av lærerne i kommunen vil fratre i de nærmeste årene, og at nyrekruttering vil skje i en skjerpet konkurransesituasjon med betydelig underdekning av nyutdannede lærere. Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at en større, samletenhet vil øke mulighetene for å etablere lærerkollegier der både faglig spisskompetanse og nødvendig bredde kan ivaretas. 3. En eventuell samlet 1-10 skole vil (med dagens elevtall) omfatte om lag 450 elever. Arbeidsgruppa ser det ikke som sannsynlig at denne størrelsen i seg selv vil påvirke læringsmiljø og læringsutbytte negativt. Det er vist til forskningsresultater som indikerer at det motsatte kan være tilfelle. 4.8 Vurderte spesialpedagogiske fordeler og ulemper med en samlet kombinert skole på Rød Under er det vist til konklusjonene i delutredning Spesialundervisning s. 16 og 17. Ulemper: Et større miljø krever planlegging av arealene slik at elevene opplever trygghet og føler seg sett og ivaretatt. Selv med god planlegging og tilrettelegging vil antakelig både foresatte og elever kunne oppleve usikkerhet og utrygghet ved å samle alle elevene i en skole. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 23 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Selv om det faglige, spesialpedagogiske tilbudet med all sannsynlighet vil bli bedre i et større fagmiljø, kan tanken på å gi slipp på et lite og kjent miljø virke urovekkende Fordeler: 4.9 Elevgrunnlag samles og det gir større fleksibilitet enn begge de andre modellene. Det oppstår flere muligheter for samhandling og tilrettelegging i forhold til barns behov. Et større samlet elevgrunnlag vil kunne gi elever med spesielle behov større mulighet for å bygge sosiale relasjoner til andre medelever. Faglig miljø blir styrket på alle trinn av at fagkompetanse samles, noe som vil kunne sikre bedre tilpasset opplæring. Spesialundervisningskompetansen blir på ett sted og dette vil kunne gi et styrket fagmiljø. Vi ser at i en modell med en skole vil Hvaler kommune ha grunnlag for å bygge opp et spesialpedagogisk team som kan gi veiledning til ansatte i skolen, elever og foresatte. I tillegg vil et slikt team kunne være en ressurs for barnehagene. Et slikt miljø kan gi større mulighet for å ivareta de elevene som i dag mottar undervisning utenfor kommunen. Det er lettere å få til pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for lærerne fordi kompetansen i personalet vil være bredere og dypere, mer kompetanse som kan deles. Antall lærere som kan gå av med pensjon i løpet av en tiårsperiode er urovekkende høyt. Vi må lage pedagogiske miljøer som vil være attraktive å jobbe i for lettere å rekruttere og sikre gode fagmiljøer og aldersblanding i personalet. Et større kollegium med rom for egenutvikling, spennende og varierte arbeidsoppgaver kan være en riktig vei å gå. Skolen blir mindre sårbar ved sykdom og fravær, dette er spesielt viktig for elever som er avhengig av struktur, forutsigbarhet og relasjoner. Denne strukturen vil sannsynligvis gi elevene et likeverdig opplæringstilbud, en skole med en ledelse, et kollegium og felles muligheter for organisering innenfor skolen areal. Større tilgang til differensiert undervisningsmateriell på alle trinn. Dette vil gi bedre muligheter for tilpasset opplæring noe som vil komme alle elvene til gode ikke bare elever med spesielle behov. Utdanningsforbundets tilråding Behandling i Administrasjonsutvalget 23.09.2014: Sjur Dolve (Utdanningsforbundet) fremmet følgende uttalelse: Utdanningsforbundet Hvaler har behandlet skolestruktursaken organisasjonsmessig og det har vært stor enighet blant medlemmene. Utdanningsforbundet Hvaler stiller seg bak konklusjonene i begge utredningene, om fordelene ved å samle skolene. Wenche Wroldsen (Fagforbundet) fremmet følgende uttalelse: Fagforbundet kan ikke være med på å støtte opp under Rådmannens forslag på det nåværende tidspunkt. Vi er usikre på hvordan den økonomiske situasjon for HK er fremover, noe som mulig kan få konsekvenser for våre ansatte. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 24 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 5 Økonomisk fokus (investerings- og driftskostnader) Kilder: Delutredning Økonomi 5.1 Revisjon: J06 5 og Skoleutredningen 2014 (Norconsult) Bygningsmessig tilstand og tiltaksbehov Skole- og barnehageutredningen 2013 (delrapport Økonomi) konkluderer med at barneskolene er helt i sluttfasen av sin byggetekniske levealder og vil ha behov for tyngre rehabilitering i tiden fremover. Ingen av byggene tilfredsstiller dagens krav til universell utforming, byggeteknisk og energiøkonomi. Disse kravene vil tre i kraft ved ev fremtidige omfattende utbedringer. Mesteparten av bygningsmassen har små muligheter for fleksible romløsninger noe som også setter begrensninger i bruken av byggene. Det mangler spesialrom for ulike formål. Flere av rommene i bygningsmassen benyttes i dag av flere personer enn forutsatt. Arbeidsgruppen er enig om å anbefale strukturvalget med å samle alle skolene til én skole. Delutredningen økonomi har sett på de 4 viktigste kostnadene ved en sammenslåing av skolene: Investering, FDV-kostnader, lønnsutgifter og skysskostnader. Tallene er gjennomgått av Norconsult i 2014 og justert noe opp, bl.a. på grunnlag av faktisk tilstand i eksisterende bygningsmasse, og ved å inkludere MVA og usikkerhetsmarginer. Nøkkeltall for beregningsgrunnlaget i 2014 kan sammenstilles på følgende måte. Investeringskostnader (inkl. MVA og usikkerhet på 20%): Nybygg Ombygging (tung rehabilitering) Tilpasning (lett rehabilitering) Riving/ sanering FDVU-kostnader (basert på gjsn. 2012) 35 700,-/ m2 25 500,-/ m2 12 750,-/ m2 3 400,-/ m2 875,-/m2/år Investeringsutgiftene for nybygging av en samlet skole for 500 elever, ble i delutredning Økonomi i 2013, grovt estimert til å bli om lag 230 millioner kroner. Summen bekreftes i Norconsults kostnadsberegning i mulighetsstudien som konkluderer med 209mill. for 1-10 skole og 220mill for oppgradering av alle tre skolebygg. 5 Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Økonomi er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa Øvrige medlemmer Kurt Skarning, økonomisjef, leder av arbeidsgruppa Jan Aspheim, virksomhetsleder Kommunalteknikk og Eiendom Jon Edgar Johansen, FDVU ingeniør Ellen Andresen, konsulent Svein Syversen, virksomhetsleder HOK x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 25 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Delutredningen Økonomi peker på flere viktige momenter som påvirker budsjett og fremdrift for investeringsbehovet: Offentlige krav og tilsyn Bygging og bruk av skoler, barnehager, omsorgssentre, svømmehaller, rådhus, kulturhus m.m. er omfattet av en rekke lover og forskrifter. Arbeidstilsynet, helsetilsynet, branntilsynet, el-tilsynet, forurensingstilsynet, bygningstilsynet og fylkesmannen fører alle tilsyn med at kommunen følger reglene. Hvert tilsyn kommer med sine pålegg til kommunen etter å ha vært på besøk. De mange påleggene må ses i sammenheng og kommunen må prioritere hva man skal gjøre først. Det kan f.eks. være viktigere/- riktig å stoppe en vannlekkasje på taket enn å montere nytt ventilasjonsanlegg. Generalitet, elastisitet og fleksibilitet Definisjoner: En skoles elastisitet handler om evnen den har til å møte vekslende behov for arealer, f.eks. muligheten for enten å dele opp arealene i bygningen i separate bruksenheter eller å bygge på bygningen for å øke arealet. En skoles generalitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å forandre fysiske egenskaper. En skoles fleksibilitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å forandre egenskaper, dvs muligheten til å foreta bygningsmessige eller tekniske endringer i bygningen på en enkel måte. I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegg må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget. Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift «TEK 10» inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager, samt rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir sterke føringer for blant annet energibruk og for universell utforming. Delutredningen økonomi redegjør for romsituasjonen og den bygningstekniske standarden som ikke er tilfredsstillende hverken på energibruk eller universell utforming. Utredningen viser også til levetidsvurderinger og investeringsbehov i løpet av de nærmeste 10 årene. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 26 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Norconsult har i 2014 gjennomgått eksisterende bygningsmasse og utarbeidet en teknisk tilstandsanalyse som understreker delutredningens vurderinger og konklusjoner. Tilstandsanalysen som er vedlagt skoleutredningen 2014 konkluderer med vurdering av tilstandsgrad og tilpasningsevne i henhold til Standard NS3424:2012 og en grov kostnadskalkyle av investeringstiltak som må påregnes gjennomført i løpet av de kommende 15 år. Kostnader er beregnet i henhold til Standard NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», konto 1-6; prosjektkostnad ekskl. utomhusarbeider og ekskl. generelle og spesielle kostnader (f.eks. MVA). Tilstandsgrad -definisjoner For skolene er det oppgitt en overordnet tilstandsgrad. Tabellen nedenfor angir referansenivået som er lagt til grunn når man angir tilstandsgraden etter NS3424:2012. Tabell 1: Tilstandsgrad og referansenivå. Farge kode Tilstandsgrad Referansenivå Enkel oppsummering: TG 0: Ingen avvik Ingen mangler. Meget god teknisk tilstand. Stort sett nye anlegg uten feil. TG 1: Mindre eller moderate avvik Noen feil eller mangler. Tilfredsstillende tilstand. TG 2: Vesentlig avvik Middels store feil eller mangler. Utilfredsstillende tilstand TG 3: Stort eller alvorlig avvik Store feil eller mangler. Dårlig tilstand. Tilpasningsdyktighet -definisjoner Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes egenskaper skolebygningene har til å endre planløsning, endre bruk til annen funksjon eller mulighet til utvidelse. Tabell 2: Kriterier for tilpasningsdyktighet. Vurderingskriterier Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Fargekode Lastkapasitet Lastkapasitet ikke kontrollert. Antatt bygget etter TEK 97 eller TEK 10. Mest trolig små muligheter for økt belastning. Lastkapasitet ikke kontrollert. Antatt bygget etter TEK 97 eller TEK 10. Mest trolig små muligheter for økt belastning. Lastkapasitet ikke kontrollert, vanskelig å vurdere. Mest trolig små muligheter for økt belastning, forsterkninger må utføres. Lastkapasitet ikke kontrollert, vanskelig å vurdere. Mest trolig ingen muligheter for økt belastning. Spennvidder og bærende vegger Åpne arealer og store spennvidder. Redusert bruk av indre bærevegger. Dels åpne arealer. Deler av bygget med store spennvidder med integrerte søyler. Redusert bruk av indre bærevegger. Mindre åpne flater. Små spennvidder og sekundær bæring. Bruk av bærende innervegger Små spennvidder. Tett mellom bærende elementer. Stor bruk av bærende innervegger, små rom. Dekkehøyder 3,5 m eller mer. God plass for føringer. 3,5 m eller mer. God plass for føringer. Mindre enn 3,5 m. Redusert plass for Mindre enn 3,0 m. Liten plass for x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 27 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 (netto) 5.1.1 føringer. Nedsenkede områder må benyttes føringer. Nedsenkede områder må benyttes Tilpasning tekniske installasjoner Lett tilgjengelig og mulighet for utskiftning/tilpasning og føringsveier Delvis tilgjengelig og mulighet for utskiftning/ tilpasning og føringsveier Vanskelig med utskiftning/ tilpasning og føringsveier uten store inngrep Umulig eller svært vanskelig med utskiftning/ tilpasning uten store inngrep. Typiske bygg Bygg fra 1990-tallet - 2014 Bygg fra 1990-tallet 2014 Bygg fra 1890 – 1920. Bygg fra 1970 – 1990 tallet Bygg fra 1890 – 1920. Bygg fra 1930 – 1960 tallet. Tilstand for alle tre skoler Tilstandsvurdering for skolene er utarbeidet av Norconsult i egen detaljert rapport, som er vedlagt skoleutredningen 2014. Tilstandsrapporten vurderer nødvendig omfang av rehabilitering for å ivareta lovpålagte krav. Denne rapporten er av overordnet karakter, og er ikke en komplett tilstandsanalyse etter NS3424:2012. Floren skole Bygning Byggeår/endringer TG TD A 2006 0 1 Areal BTA er basert på tegningsunderlag B 1967/1982/1997 2 1 TG = Overordnet tilstandsgrad for skolebyggene C 1967/1982/1997 2 1 TD = D 1967/1982/1997 2 1 E 1967/1982/1997 2 1 F 2008 1 2 G 1984 2 1 Bygning Byggeår/endringer TG TD Å 1968/1997 2 1 F 1971/1997 3 2 P 1981/1997/2014 2 2 Tilpasningsdyktighet for skolebyggene Åttekanten skole Hvaler ungdomsskole Bygning Byggeår/endringer TG TD A 1987/1997/2012 1 2 B 1987/2012 1 2 C 1987/2012 1 2 D 1987/2012 1 2 E 1987/2001 2 1 x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 28 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 5.1.2 Revisjon: J06 Tiltak I skoleutredningen 2014 illustrerer Norconsult gjennom mulighetsstudier hvordan eksisterende bygg kan tilrettelegges eller en ny 1-10 skole kan tenkes planlagt på Asmaløy. Mulighetsstudiene er illustrerte med plankonsepter, arealberegninger og beskrivelse i rapporten. Alternativ 1 – tre skoler Illustrasjonene nedenfor viser at tiltak for tilrettelegging av skolene i dette alternativet i stor grad vil kunne foretas innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er kun på Åttekanten skole at bygg F (gymsal) erstattes med ny bygningsmasse. Skolene vil etter ombygging ha arealer og rom som kan sammenlignes med en samlokalisert skole på Asmaløy. Samtidig vil det være en realitet at utforming og plassering av skolefunksjonene har større begrensninger innenfor eksisterende fysiske rammer enn det man vil kunne få til i et nybygg på Asmaløy. Fellesfunksjoner som ofte danner «hjertet» i skolen kan ikke være sentrale i skolehverdagen fordi de ligger i desentraliserte bygningsvolumer. Fordeling av skolefunksjoner i flere uavhengige bygnigsvolumer (spesielt på Hvaler ungdomsskole) skaper pedagogiske begrensninger på samarbeid og sambruk internt. Figur 3 og 4: Figur 5: Floren og Åttekanten skole etter ombygging. Skolenes potensielle samlingspunkt, her markert som «hjertet i skolen» ligger desentraliserte. Hvaler ungdomsskole etter ombygging. Skolens potensielle samlingspunkt, her markert som «hjertet i skolen» ligger desentralisert. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 29 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Alternativ 2 – en skole I Alternativ 2 vises det to mulige utbygginger av en 1-10 skole på Asmaløy. Alternativ 2a baserer seg på størst mulig gjenbruk av eksisterende bygningsvolumer, mens 2b illustrerer muligheten til et mere kompakt bygningsvolum som også vil gi noe mere arealbesparelse. Begge alternativene bygger rundt et felles «hjerte» i skolen, der fellesfunksjoner samles og gjøres tilgjengelig for alle klasser og eksterne brukere på ettermiddag og kveld. Figur 6: Alt. 2a Situasjonsplan/ 1-10 skole (Ombygging av bygg A-E og tilbygg). Skolenes samlingspunkt, her markert som «hjertet i skolen», ligger sentralt mellom trinnarealene og i tilknytning til fellesfunksjoner som bibliotek og gymsal. Figur 7: Alt. 2b Situasjonsplan/ 1-10 skole (Nybygg og ombygging av bygg E). Skolenes samlingspunkt, her markert som «hjertet i skolen», ligger sentralt mellom trinnarealene og i tilknytning til fellesfunksjoner som bibliotek og gymsal. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 30 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 5.2 Revisjon: J06 Skyss Delutredning Økonomi vurderer og oppsummerer kostnadsbildet i forbindelse med skyss som følger: Elever har etter opplæringsloven rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig eller vanskelig. For elever i 1. klasser er skyssgrensen 2 km, mens den for 2. – 10. klasse er 4 km. I tillegg er det en grense for hvor lang gangavstand eleven kan ha fra hjemmet og til offentlig transportmiddel før eleven har krav på særskilt skyss på denne strekningen. Grensen for elever i 1. klasse er satt til 1 km, mens den for elever i 2. – 10. klasse er 2 km. Den tidligere anbefalte totale reisetiden mellom hjem og skole for elever i grunnskolen er ikke lengre gjeldene. Det er vanskelig å si hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal anbefalt reisetid én vei (inkludert gangtid, ventetid, transporttid) for elever lovregulert til 45 min. for elever på småtrinnet, 60 min. for elever på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet, men denne anbefalingen er ikke lenger styrende for kommunene. Merk at elevenes reisetid også inkluderer gang- og ventetid på transportmiddelet. De fleste elevene som er bosatt lengst fra skolene i dag har fått innvilget skyss. De fleste elever i Hvaler har relativt sett kort skolevei. Det er likevel ikke slik at kommunen kan sende elevene dit kommunen ønsker. Nærhetsprinsippet i opplæringsloven § 8-1 første ledd (refr. kap. 2) må legges til grunn for alle forslag om endringer i skolestruktur. Forskrift om opptaksområde må holde seg innenfor en rimelig tolkning av ordlyden i loven. Ingen elever i Hvaler kommune vil få reisetid som er over de tidligere anbefalte maksimale reisetidene. I Hvaler er det derfor ikke først og fremst reiselengden, men heller smal og trafikkfarlig skolevei som er den største utfordringen, og da spesielt for de yngste elevene. Nødvendige tiltak for å bedre sikkerheten langs den nye skoleveien bør på samme måte som bygningsmessige tilpassinger gjennomføres før elever flyttes til en annen skole. Alternativt kan gratis skyss på grunn av farlig skolevei vurderes. Tabell 3: Tabellen under viser fordeling av elever som fikk skoleskyss i 2012 på hver enkelt skole. Dagens modell: Antall elever Antall skysselever Floren skole 159 105 Åttekanten skole 145 80 Hvaler ungdomsskole 149 128 453 313 2012 Skyssutgifter Hvaler 2012 ordinær skoleskyss 2 802 000 taxi spesialundervisning 491 483 Totale skyssutgifter 3 293 483 Alle tall i hele kroner x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 31 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Norconsult har i sin rapport 2014 vurdert og estimert behov for skyss. I 2012 hadde 313 elever skoleskyss til en kostnad på ca. kr. 2,8 mill. fordelt på tre skoler. Norconsult beregner i sine kostnadsanslag at 368 elever ville hatt behov for skyss ved en eventuell samlet 1.-10. skole på Asmaløy (Rød) – til en kostnad på ca. kr. 3,3 mill. i 2012 kroner. Dette utgjør en merkostnad på ca. kr 490.000 pr. år – sammenlignet med dagens modell. Aggregert over 15 år utgjør dette isolert sett ca. 7,4 mill. i merkostnader for skoleskyss for en samlet skole på Asmaløy. Skysskostnader antas i følge Norconsults beregninger å være lavere enn fagutredningens rapport (økonomi) fra 2013. Norconsults estimat er lagt til grunn for videre beregninger. Merk at Norconsult også har økt elevtallet i sine beregninger for en samlet 1.-10. skole til 502 elever og basert skyssbehovet utfra et elevtall som fremkommer mot slutten av prognoseperioden. Tabell 4: Estimat av skoleskyss-situasjon, Norconsult 2014 Situasjon 2012 Situasjon 1-10 skole (2027) Antall elever Antall elever med skysstilbud Andel i skysstilbud per skole Antall elever Antall elever med skysstilbud Andel i skysstilbud per skole Floren 159 105 34 % 168 150 89 % Åttekanten 145 80 26 % 141 141 100 % Hvaler 149 128 40 % 193 77 40 % SUM 453 313 502 368 Ordinær skoleskyss Skysskostnad pr elev 2 802 000,00 Ny kostnad skoleskyss 3 291 858,00 8 952,08 x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 32 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 5.3 Revisjon: J06 Investeringer Investeringsbehovet som her er estimert viser kostnader for oppgradering av bygningsmasse til godkjent teknisk tilstand og tilrettelegging til dagens arealkrav for skolebygg (Norconsult 2014). Investeringskostnader for alle tre skoler estimeres til 219,9 mill.inkl. MVA 3 781 5 632 699 916 48,2 mill 143,6 mill 25,0 mill 3,1 mill 219,9 mill 12,8 mill Tabellen viser investeringsbehovet for alle tre skoler. Kostnaden er beregnet som prosjektkostnad inkl MVA (25%) og usikkerhetsmarginer (20%). Rente- og kapitalkostnad er beregnet med 30 års løpetid. 10 112 86,9 mill 42,4 mill 193 502 Hvaler ungdomsskole Sum 5 148 5 148 3 484 1 664 - - 44,4 mill - 70,0 mill 3,1 mill 42,0 mill 168 Åttekanten barneskole 2 562 2 345 - 1 646 699 916 - 25,0 mill 59,2 mill 3,8 mill 2 322 297 2 619 141 Floren Barneskole 2 619 Tabell 5: 10 329 Omfattende ombygging Omfattende ut- og 4,1 mill ombygging Omfattende ombygging med ny MULTI- og MINO5,0 mill avd. Areal per juni 14 inkuderer kultur- og fritidsarealer. 3,7 mill 63,0 mill - KapitalInvestering kostnad pr år Merknad s-kostnad (NOK) Sanering Nybygg Areal Ombyggin BTA iht Tilpasning Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging g mulighet sstudien Konsept 1 Videreføring av dagens situasjon Dimensjone Areal BTA rende elevtall jf. pr. juni 14 prognose Type tiltak (m2) Anslått investeringskostnad inkl. MVA (NOK) Alt.1 - Estimert investering – alle tre skoler x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 33 av 49 502 Sum 5 148 5 148 8 688 8 688 2 915 2 915 2 233 2 233 502 5 148 Dimensjone Areal BTA rende elevtall jf. pr. juni 14 prognose 502 5 148 - 56,9 mill 114,8 mill 56,9 mill 114,8 mill 209,0 mill 209,0 mill - 12,1 mill 12,1 mill Nybygg for 5.10.klasse, mindre KapitalInvestering kostnad pr år Merknad s-kostnad (NOK) Anslått investeringskostnad inkl. MVA (NOK) 37,2 mill 37,2 mill Sanering 8 190 2 915 569 3 837 1 664 37,2 mill 14,5 mill 137,0 mill 5,7 mill 194,3 mill 11,3 mill Areal KapitalOmbyggin Investering BTA iht Tilpasning Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging Nybygg Sanering kostnad pr år Merknad g s-kostnad mulighet (NOK) sstudien 8 190 2 915 569 3 837 1 664 37,2 mill 14,5 mill 137,0 mill 5,7 mill 194,3 mill 11,3 mill Nybygg for 1.- Type tiltak (m2) * I tillegg kommer inntekter fra salg av Floren og Åttekanten, estimert til maks 9,5mill. Sum Hvaler 1-10 skole Konsept 2.B - ny 110 skole på Asmaløy B 3 217 3 217 Nybygg Anslått investeringskostnad inkl. MVA (NOK) Areal Ombyggin BTA iht Tilpasning Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging g mulighet sstudien Type tiltak (m2) * I tillegg kommer inntekter fra salg av Floren og Åttekanten, estimert til maks 9,5mill. 502 Hvaler 1-10 skole (Rehabilitering A-E og Dimensjone Areal BTA rende elevtall jf. pr. juni 14 prognose A Konsept 2.A - ny 110 skole på Asmaløy A Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Alt.2 - Estimert investering – 1-10 skole T Tabell 6: Tabellen viser investeringsbehovet for begge alternativene. Kostnaden er beregnet som prosjektkostnad inkl MVA (25%) og usikkerhetsmarginer (20%). Det er også tatt hensyn til utgifter ifbm. midlertidig skolebygg for paviljong C som må rives i Alt.2B før bygging. Rente- og kapitalkostnad er beregnet med 30 års løpetid. Investeringskostnader for Alt. 2 oppsummeres som følger: A 1-10 skole og rehabilitering av paviljonger (A-D) 209 mill inkl. MVA B 1-10 skole og sanering av paviljonger (A-D) 194,3 mill inkl. MVA I tillegg kommer salgsinntekter fra Floren skole og Åttekanten skole som kan avhendes (kfr. kap. 7.3) x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 34 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 5.4 Revisjon: J06 Lønnsomhet Investeringsbehovet for alle tre skoler er oppsummert til 220mill., mens en 1-10 skole på Asmaløy estimeres til 209 mill. Som enkelinvestering kan forskjellen synes å være mindre lønnsom, men lønnsomheten vises først etter noen år. Norconsult har sett på investering, FDV-kostnader og skyss for lønnsomhetsvurdering. I tillegg har arbeidsgruppen for Skole- og barnehageutredningen 2013 sett på eventuell virksomhetsbesparelse ved en sammenslåing av skolene. Virksomhetskostnader Tabellen viser at de årlige lønnsutgiftene ved en samlet 1-10 skole vil kunne ligge om lag 4 millioner kroner lavere enn de samlede lønnsutgiftene ved dagens tre skoler. Fagutredningene viser at en samlet 1-10 skole vil kunne etableres med reduserte lønnsutgifter til lærerstillinger, stillinger til skoleledelse og til skoleassistenter. Potensialet for reduserte lønnsutgifter en mindre for SFO og merkantil stillinger. Lønnsutgiftene omfatter også sosiale utgifter. Areal Arealbehovet for skolene er grovt programmert og estimert av Norconsult basert på erfaringstall fra andre barne- og ungdomsskoler. Nettoarealbehovet for tre individuelle skoler er mye større enn ved en samlokalisering. Dette skyldes i stor grad at spesialrom kan benyttes av flere og dermed utnyttes bedre. I henhold til tabellen nedenfor vil en felles 1-10 skole ha et arealbehov som er ca 2900m2 BTA lavere enn behovet for 3 individuelle skoler. Tilgjengelig areal i dagens bygningsmasse er til dels enda høyere (se rapport Skoleutredning 2014). Tabell 7: Teoretisk arealbehov for skole. En felles 1-10 skole vil gi en arealbesparelse på ca 2900m2 BTA. Norconsult 2014 Floren skole SUM NETTOAREAL Skole Åttekanten skole Hvaler ungdomsskole 1-10 skole 1479 1284 1551 3000 0 0 135 135 350 350 356 356 SUM NETTO AREALBEHOV 1829 1634 2042 3491 SUM BRUTTO AREALBEHOV inkl. idrettshall (NETTO* gjsn. B/N faktor 1,43) 2615 2337 2920 4992 SUM NETTOAREAL Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) SUM NETTOAREAL Idrettshall (sal/ gard/ birom) Investeringer + FDV + virksomhetskostnader + skyss Sammenstillingen nedenfor (også vedlagt skoleutredning 2014) viser at en stor investering som reduserer areal gir besparelser på 100-120 mill. over en tidsperiode over 15 år, dvs. en årlig besparelse på ca 8 mill. Kostnader til vedlikehold er i skoleutredning 2014 estimert med en gjennomsnittskostnad per m2 bygg. Den faktiske arealbruken i eksisterende eller ny bygningsmasse gjør derfor store utslag i x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 35 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 vurdering av FDVU-kostnaden. Det er i denne rapporten ikke tatt med betraktninger av virksomhetskostnader i forbindelse med vedlikehold av 3 skolelokaliseringer eller 1 skolelokalisering. Dette er en faktor som ikke er prissatt her, men som allikevel kan være en reduserende faktor ved en samlokalisering. I skolerapport 2014 er det for eksempel for Åttekanten skole estimert en FDVU-kostnad på 2,2 mill. (inkl. MVA og usikkerhet) Kommunens tekniske rapporter for skolen viser til et allerede planlagt budsjett for 2015 med bygningstekniske tiltak for 1,1mill i tillegg til branntekniske krav som er avdekket i ekstern rapport 2014 med tiltaksbehov estimert til 1,4 mill. EL-teknisk rapport viser til 133 tiltak der av 29 alvorlige tiltak (prisgruppe over kr 10.000). Inklusive MVA. og usikkerhetsmarginer summeres dette beløpet uten EL-tiltak allerede til 3,75 mill for 2015. FDVU-kostnader i eksisterende bygningsmasse er normalt relativ stabile hvert år ved at det kun flikkes og utbedres enkeltelementer med ulik levealder. For nybygg derimot vil FDVU-kostnadene ligge på et normalt lavt nivå i 20-30 år før levealderen på enkeltelementer begynner å kreve økte vedlikeholdskostnader. Slike forhold avdekkes kun gjennom en usikkerhetsanalyse med LCC for en lengre tidsperiode (20, 30 eller 60 år). Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil da være avhengig av de betingelsene kommunen klarer å få på sine lån. Følgende er lagt til grunn for beregningene: Kapitalkostnad er basert på annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente: Dette vil gi kr 58 000,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Tabell 8: Virksomhetskostnader + FDV + investeringer + skyss. Over en planperiode på 15 år vil Hvaler kommune spare 100-120 mill. ved å investere i en 1-10 skole på Asmaløy. Salgsinntekter (se kap. 7.3) er ikke medtatt i denne beregningen. Virksomhetskostnader belyser kun skoledriftsrelaterte utgifter inkl. spesialundervisning dvs. kostnader til KOSTRA-funksjonen undervisning. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 36 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 6 Revisjon: J06 Nærmiljøfokuset 6 Kilder: Delutredning Samfunnsutvikling , delutredning Kultur for barn og unge 6.1 7 Hvaleridentitet Utvikling av barn og unges Hvaleridentitet er et viktig aspekt i god samfunnsutvikling. Hvordan vil ulike strukturvalg kunne påvirke dette? I delutredningene avgrenses spørsmålsstillingen til en evaluering av en eller tre skoler. 6 Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Samfunnsutvikling er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa: Øvrige medlemmer : 7 Heidi Vildskog, ass. rådmann Anna Auganes, virksomhetsleder plan og miljø Håvard Skaaden, rådgiver plan- samfunnsgeograf Bernt Erik Larsen, næringssjef og leder nasjonalparken Ottar Johansen, pedagog Hvaler ungdomsskole Paul Henriksen, folkehelsekoordinator Tora Klevås, kommunikasjonsrådgiver Amund Bjørke, nestleder Tjenester for barn og unge Arnt Otto Arntsen, rådgiver i kommunal teknikk Karin Gullhav, brukerrepresentant Floren skole Camilla Aasen, brukerrepresentant Asmaløy bhg Bjørn Kenneth Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg Jeanette Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Kultur for barn og unge er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa: Øvrige medlemmer : Thomas Holmen Olsen, avd.leder Kultur. Rune Edvardsen, leder av Hvaler idrettsråd. Dag Willien Eriksen, kommunalsjef kultur i Fredrikstad. Svein Helge Treimo, fylkeskommunens kulturavdeling. Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd. Hilde Rebnor Sperlin, brukerrepresentant fra Hauge barnehage. Sindre Hillesdal, brukerrepresentant fra Hauge barnehage. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 37 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Avgrensning av spørsmålet En grunnleggende problemstilling for drøfting av ulike strukturvalg og disses konsekvenser for barn og unges Hvaleridentitet er knyttet til definisjonen av «Hvaleridentitet». Vi legger til grunn at det er den felles Hvaleridentiteten – i motsetning til identitet knyttet til spesifikke øyer og steder – som skal beskrives og drøftes i forhold til ulike strukturvalg. En felles Hvaleridentitet må beskrives ved hjelp av de egenskaper, verdier og andre faktorer som er felles og viktige for den store og varierte gruppen mennesker som bor på Hvaler. Drøftinger og konklusjoner Nedenfor vises en oppsummerende tabell over hovedkonklusjoner knyttet til spørsmål om Hvaleridentitet. Drøftingen og teorigjennomgang, som danner grunnlag for konklusjonene følger i teksten under tabellen: Struktur Konklusjon 1Nåværende skolestruktur: Med å beholde nåværende struktur vil identiteten ivaretas i den form for stedsidentitet som finnes i dag. Denne identiteten er i stor grad er knyttet til en enkelt øy, grend eller skolekrets, og barna får liten grad felles Hvalerreferanse før de begynner på ungdomstrinnet – dersom de ikke er aktive innen fritidsaktiviteter, lag og foreninger. 3-En samlet skole Felles Hvaler-identitet kan ivaretas og videreutvikles både for barn og foreldre fra barna starter i skolen i 1. trinn. Modellen bidrar til styrking og videreutvikling av felles Hvaleridentitet uten «polarisering» til lokalsentertilhørighet. Et felles Hvalerskolekonsept vil gi grunnlag for sterkere utvikling av felles identitet i tråd med Hvalers særpreg og egenart. For styrking av felles Hvaleridentitet er det fordelaktig av skolen er en nyetablering og legges på et sted som kan være positivt og samlende for alle. 6.2 Attraktivitet Hvaler kommune ønsker å være attraktive som bokommune og er opptatt av at også barnefamilier etablerer seg her. Hvordan vil ulike strukturvalg kunne påvirke dette? Avgrensning av spørsmålet For å kunne ta stilling til parameter attraktivitet er det avgjørende å tydeliggjøre hvem det er kommunen ønsker å være attraktive for. I dette avsnittet drøfter vi attraktivitet først og fremst for tilflyttende barnefamilier, selv om valg av skolestruktur også vil kunne ha ringvirkninger ift attraktivitet for andre potensielle tilflyttere. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 38 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Drøftinger og konklusjoner Attraktivitet angis av forskningsinstanser å bestå av flere ulike variabler, men hvor de mest fremtredende er; boligbygging, arbeidsmarked, størrelse, vekst i tilstøtende områder, kulturindeks, kafetetthet, utdanningsnivå. De tre viktigste preferansene innen attraktivitet i Norge har i mange år vært boligbygging, arbeidsmarked og vekst. Flyttemotiver som oppgis i forskningen (funn i Østfold/Vestfold) er noe av det samme – hvor de sterkeste motivene for flytting er familie, bolig, sted/miljø og arbeid. (Telemarksforskning, 2011 og 2012) 6.3 Struktur Konklusjon 1Nåværende skolestruktur: Hvaler kommune har mellom 1,6 og 2% tilflytting p.t., men det er ikke gitt at dagens attraktivitet opprettholdes ved å ikke endre på noe. Spesielt på litt sikt vil dette kunne vise seg, siden preferansene hos foreldre endres, og fokus på likeverd og kvalitet i skoletilbudet øker. 3-En samlet skole En nyetablering av en samlet skole vil antagelig bidra til høyere attraktivitet enn i dag, dersom skolen samtidig utvikles og profileres som en skole med sterk identitet, likeverdig tilbud og god kvalitet. En slik kommunal satsning på skole er i seg selv omdømmebyggende for kommunen. Lokaliseringen av en slik skole må hensynta småbarnsfamilienes logistikk (SFO), slik at ikke attraktivitetsgevinsten ved nysatsing forringes ved at skolen ligger «for langt» unna for potensielle tilflyttere til de ulike lokalsentra. Nærmiljø Et godt oppvekst- og nærmiljø består av flere elementer som eksempelvis lekeområder, friluftsområder, demografi, nærhet til handel og servering, kollektivtransport, trygghet, stier og gatebelysning, estetikk, skoler og barnehager, osv. Hvordan vil ulike strukturvalg kunne påvirke opplevelsen av et godt nærmiljø? Avgrensning av spørsmålet Skole/barnehage og nærmiljø påvirker hverandre gjensidig, men på ulike måter. Skoler og barnehager benytter seg av nærmiljøet sitt, og har nytte og glede av interaksjon med samfunnet rundt. Tilgjengelighet til omgivelsene er viktig, men avstand er ikke nødvendigvis avgjørende dersom infrastrukturen er god. Nærmiljøene har på sin side utbytte av å ha skolen i omgivelsene, men først og fremst etter skoletid hvor anleggene er sosiale arenaer. Barns tilstedeværelse i omgivelsene er viktig for opplevelsen av et godt nærmiljø. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 39 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Drøftinger og konklusjoner Nedenfor vises en oppsummerende tabell over hovedkonklusjoner knyttet til spørsmål om nærmiljø. Drøftingen og teorigjennomgang, som danner grunnlag for konklusjonene følger i teksten under tabellen: Struktur Konklusjoner 1Nåværende skolestruktur: Opprettholder dagens situasjon ift synergi mellom nærmiljø, barnehage og skole, og opprettholder skoler og barnehagers funksjon som en av mange faktorer som utgjør et nærmiljø. 3-En samlet skole Nærmiljøet rundt en samlet 1-10 skole vil trolig oppleve denne etableringen som en berikende faktor, spesielt etter skoletid dersom skolebygget og anlegget legger til rette for dette. Skolenedleggelser andre steder vil kunne oppleves negativt i starten, men konsekvensene må derfor kompenseres med avbøtende tiltak slik at «nærmiljøregnskapet» blir nøytralt. Konsekvensene oppleves trolig mindre for steder med mange andre nærmiljøelementer på plass, enn for nærmiljøer med få andre elementer. Fraværet av barneskole i et lokalsenter vil på sikt kunne medføre endret demografisk sammensetning på disse stedene, endret mønster i beboelse. Dog vil samtidig nærvær av barnehage være viktig å beholde. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 40 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 6.4 Revisjon: J06 Andre synergietableringer Hvalersamfunnet er avhengig av å foreta prioriteringer, investeringer og etableringer som ikke bare ivaretar primærformålet – men som kan skape positive ringvirkninger og synergier utover dette. Kan ulike investeringer (knyttet til strukturene) være relevant å vurdere i en slik sammenheng? Avgrensning av spørsmålet Dette spørsmålet forutsetter en større etablering som beskrevet i skolestrukturalternativ 3 – med en samlet 1-10 skole, og spørsmålet avgrenses derfor til å omhandle dette alternativet. Det finnes flere ulike potensialer knyttet til at en slik skole tenkes utviklet i sammenheng med andre kommunale og/eller private investeringer. Arbeidsgruppen har tatt med i vurderingen at det er på langt nær alle «tilleggsinvesteringer» som gir like god synergi for skoleformålet – og derfor er ikke alle tenkelige kombinasjoner vurdert, men kun dem som gruppen antar kan gi fordelaktig synergi. Bakgrunn for en slik tilnærming er spørsmålets oppfordring til å se hvilke elementer som kan gi en opplevelse av at den nye skolestruktur innebærer noe mer enn summen av den eksisterende. Skal det investeres i nye bygninger må effekten for Hvaler-samfunnet være merkbar også for innbyggere som ikke er brukere av skolenes tjenester, og dersom eksisterende skoletilbud skal nedlegges må også de som mister «sin» skole oppleve at det nye skoletilbudet er noe mer, og bedre, enn den samme skolen på en ny adresse. Drøftinger og konklusjoner Vi legger til grunn at dersom synergieffekter av merkbar betydning skal kunne oppnås, er valg av skolestruktur 3 nødvendig. Videreføring av eksisterende skolestruktur (alt 1) legger i liten grad til rette for etableringer som kan utløse vesentlige synergieffekter. Valg av lokalisering for ny skoleetablering i samsvar med struktur 3 blir avgjørende for hvilke samlokaliseringer som kan være aktuelle. Modeller med lokalisering på Rød / Asmaløy vil være mest aktuelt for etableringer som i størst grad retter seg mot fastboende innbyggere i kommunen og som dreier seg om kommunens egen virksomhet. Etableringer som har en mer utadvendt, markedsrettet og regionalt orientert profil kan fordelaktig plasseres med utgangspunkt i Skjærhalden / Kirkøy. Arbeidsgruppen mener at at skolebegrepet kan tenkes bredt, og at man kan se for seg henvendelse til grupper nokså langt utenfor vanlige elever og deres foreldre. Samlokaliseringer kan nok være mulige innenfor alle de tre alternative modellene avhengig av hvilke konkrete tiltak man drøfter, men forslagene under er antagelig betinget av alternativ 3, dvs en samlet skole. Det er grunnleggende at ulike modeller peker på ulike mulige og anbefalte plasseringer. Brukergrupper og hvem tilbudet henvender seg til vil være en av flere faktorer som vil medvirke til valg av lokalisering. Det er også vesentlig å avgjøre hva man på et overordnet nivå ønsker å oppnå med en samlokalisering. Det kan på den ene siden dreie seg om samlokalisering for å styrke skoleformålet, på den andre siden kan man se samlokalisering av skole og andre funksjoner som et bidrag til at de andre funksjonene faktisk blir etablert. Det er også avgjørende å ta stilling til hvor store ambisjoner kommunen skal ha, og kan ha – her er det mulighet for å tenke både «small», «medium» og «large». x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 41 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 6.5 Revisjon: J06 Konklusjon kultur Arbeidsgruppen for delutredningen Kultur for barn og unge har gjennomført egne møter og et åpent møte for kommunale og frivillige kultur- og idrettsorganisasjoner. Det åpne møtet hadde 21 deltagere. Mandatet for arbeidsgruppen var: Barn og unge i Hvaler skal tilbys et bredt kulturtilbud både i barnehage, skole og SFO, og i form av tilbud på fritiden. Vil de forskjellige strukturvalgene påvirke muligheten for videre utvikling av slike kulturtilbud på forskjellig måte? Arbeidsgruppen konkluderer som følger: På bakgrunn av det arbeidet som er utført i arbeidsgruppa og med den konklusjon vi har fra det åpne møte ligger en klar anbefaling i retning av en skole. En skole vil gi mulighet for å gi gode kulturtilbud og idrettstilbud både innenfor og utenfor ordinær skoledag. Ved å ha all aktiviteten samlet på et sted vil gevinster i utnyttelse av personal, instruktører og ledere kunne bidra til økt aktivitet. Bedre og mer utnyttelse av økonomi vil helt klart kunne legges til grunn da logistikk, forflytning og utnyttelse av ressurser, både i rene penger og personer, effektiviseres. For å legge til rette for å øke kultur og idrettsaktivitet på Hvaler er det behov økt areal til formålet. Det trengs 2 innendørs treningsflater (i dag har vi en i Hvalerhallen), tilrettelagt scene (dagens scene er en del av idrettsanlegget og kulturskolen og er derfor lite anvendelig for teateraktivitet og konserter), bibliotek, svømmehall samt div. utearealer som skatepark, frisbeegolfbane, løp og styrketrening områder, kunstisflater etc. Med en felles skole og utvidelse av lokaler for kultur og idrettsaktivitet vil samarbeidet mellom barnehage, skole, SFO, kultur og idrettslivet optimaliseres og effektiviseres. Alt vil da ligge til rette for maksimal mulighet for økt aktivitet. Et godt tilbud vil muligens også kunne påvirke attraktiviteten på tilflyttingen til Hvaler. En konsekvens etter det åpne møte, som ble avholdt, blir at Hvaler Kommune tar initiativ til etablering av et forum. Dette forumet vil samle alle som er opptatt av barn og unges tilbud om fritidog idrettsaktiviteter. Forumet vil kunne koordinere og øke samarbeide på tvers av idretten og kulturaktivitetene, utnytte muligheten og forhåpentlig gi en større aktivitet. Dette forumet vil igangsettes høsten 2013. Det er viktig å kunne få etablert tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Det har vært tema i flere råd og utvalg og må innarbeides både i en struktur og må også bli en del av tema for det nye forumet som kommer på plass. Med en riktig overgang mellom skole/SFO og kultur-/idrettstilbud, vil tidsklemma til foreldre/foresatte bli redusert. Det blir da viktig å legge til rette for at barn og unge blir ivaretatt mellom de ulike tilbudene. Tilpasse offentlig transport til behovet er selvsagt ønskelig, men dette byr på utfordringer med lange avstander og spredt bebyggelse. Det er likevel ønskelig å kunne ta det med i det videre x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 42 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 arbeidet for å vurdere ulike sider rundt dette. Utbygging av gang og sykkelstier vil kunne minske behovet for offentlig transport for en del av brukerne. Transportbehovet i forhold til aktivitet for barnehagebarn må ivaretas slik at denne gruppen også kan utnytte muligheten i et slikt anlegg. Arbeidsgruppa mener at en slik stor strukturendring på sikt vil kunne være med på å øke aktiviteten og livskvaliteten. 6.6 Avstander Skoleskyss i Hvaler kommune tilbys i dag ikke bare elever som bor 4km eller mere fra skolen, men også til de som ikke har tilrettelagt skolevei (farlig skolevei pga. mangel på fortau eller gang- og sykkelvei). Floren barneskole har elever fra Asmaløy, Kirkøy og de søndre øyene. Totalt er det i dag 105 elever som har krav til skyss. Det antas at de fleste skysselevene kommer fra Asmaløy. Asmaløy hadde tidligere en egen barneskole og hvis man regner 15 elever pr barnetrinn kan det være opp mot 105 elever fra Asmaløy. Det estimeres 15 elever fra de søndre øyene og tilsvarende mange kommer muligens fra nordlige deler av Kirkøy (få tettsteder her). Med en ny 1-10 skole på Asmaløy vil altså minimum 50% av elevene fra Asmaløy som utgjør ca. 2/3 av dagens skysselever falle fra skyssbehovet (50% kan ha akseptabel skolevei). Ca. 89% av Floren elevene vil ha krav på skyss til en felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy. Åttekanten barneskole har elever fra Spjærøy, Vesterøy og Papperøy. Totalt er det i dag 80 elever som har krav til skyss. Det må regnes med at alle (100%) elever her vil ha krav om skyss til Asmaløy. Hvaler ungdomsskole har 40% skysselever i dag og de vil fortsette å få skyss (ingen endringer for ungdomsskolen) x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 43 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Det er korte avstander mellom skolene på Hvaler. En ny samlet skole på Rød vil for enkelte elever innebære en økt reiseavstand på 8 km for elever ved Åttekanten skole og 10 km for elever ved Floren skole – en vei. I økt reisetid vil dette gi opp til 15 min. (når av- og påstigninger inkluderes) mer reisetid for enkelte elever – en vei. Samtidig vil elever på barnetrinnet - som bor på Asmaløy og i områdene rundt Rød, få en kortere reisevei enn i dag. Tabell 9: Reiseavstandsvurdering, 1881 Veibeskrivelse Reiseavstand Tilleggsreise for elever ved Åttekante og Floren skoler Åttekanten Floren Rød, Asmaløy 8 km / 11 min 10 km / 9 min Disse endringene må karakteriseres som fullt ut akseptable og blir vurdert til å være godt innenfor opplæringslovens begrep om akseptabel reisetid. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 44 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 7 Revisjon: J06 Etterbruksfokuset 8 9 Kilde: Delutredning samfunnsutvikling og Kultur for barn og unge , Skoleutredning 2014 (Norconsult) 7.1 Nærmiljø - brukere av skoleanlegg etter skoletid På Åttekanten skole er det gymsalen som benyttes etter skoletid av eksterne. Det er ikke registrert faste eksterne brukere av andre lokaler. På Floren skole foregår det gitarkurs og korsang i skolebygget, mens gymsalen (samfunnsdelen) benyttes til mange ulike sosiale arrangement/ kafe og idrettsaktiviteter. Det er gymsalene som synes å være det mest etterspurte arealet for eksterne brukere etter skoletid. Delutredningen Kultur oppsummerer behov for aktivitetsflate på følgende måte: Idretten har i dag en utfordring med å få nok spilletid på riktige spilleflater for blant annet håndball, innebandy, bueskyting og barneidrett. Idrettens ønske om utvidet hallflate gjør seg mer gjeldene når behovet om mer aktivitet innenfor kjernetiden for barn og unge drøftes. Det å kunne få mer spille og treningsflater samt en ny sceneløsning vil kunne gi et stort løft for idrett og kulturlivet og bli én samlende kultur og ressurssenter for hele Hvalersamfunnet. Ved å lage en skole som bygges sammen med arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, vil dette løse skolens behov for slike arealer. Det gis da også større muligheter for at kultur og idrettsaktivitetene effektivt kan brukes inn i skole og SFO tilbud. 8 Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Samfunnsutvikling er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa: Øvrige medlemmer : 9 Heidi Vildskog, ass. rådmann Anna Auganes, virksomhetsleder plan og miljø Håvard Skaaden, rådgiver plan- samfunnsgeograf Bernt Erik Larsen, næringssjef og leder nasjonalparken Ottar Johansen, pedagog Hvaler ungdomsskole Paul Henriksen, folkehelsekoordinator Tora Klevås, kommunikasjonsrådgiver Amund Bjørke, nestleder Tjenester for barn og unge Arnt Otto Arntsen, rådgiver i kommunal teknikk Karin Gullhav, brukerrepresentant Floren skole Camilla Aasen, brukerrepresentant Asmaløy bhg Bjørn Kenneth Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg Jeanette Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Kultur for barn og unge er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe: Leder av arbeidsgruppa: Øvrige medlemmer : Thomas Holmen Olsen, avd.leder Kultur. Rune Edvardsen, leder av Hvaler idrettsråd. Dag Willien Eriksen, kommunalsjef kultur i Fredrikstad. Svein Helge Treimo, fylkeskommunens kulturavdeling. Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd. Hilde Rebnor Sperlin, brukerrepresentant fra Hauge barnehage. Sindre Hillesdal, brukerrepresentant fra Hauge barnehage. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 45 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 7.2 Revisjon: J06 Etterbruk kommunal/ privat Delutredningen Samfunnsutvikling (2013) behandler etterbruken av eiendommene på Hauge og i Skjærhalden med fokus på kommunal eie og utvikling. Forslagene til etterbruk er ikke tatt til nærmere vurdering eller drøfting. Dette er forslag som eventuelt kan initieres både av kommunene og/eller private. Intensjonen med denne oversikten er for å belyse en enkel vurdering for hvilke type tiltak som kan være aktuelle – eller ikke aktuelle - for de ulike stedene. Hvilke alternative planformål – kunne teoretisk vært aktuelle for våre barnehager og skoleeiendommer? Ideer til mulig etterbruk for barnehage- og skoleeiendommer basert på workshop i arbeidsgruppen for samfunnsutvikling den 27.02.13. Planavdelingen har vurdert samtlige ideer basert på parameterne senterstruktur/kommuneplan, behov og egnethet. Det understrekes at oversikten inneholder usorterte ideer, og at den på ingen måte er uttømmende i forhold til alle potensielle etterbruksformål. Vurderingene er basert på hva kommuneplanen/senterstrukturen åpner for. Dette er gjort både i lys av hva kommuneplanstatus i dag åpner for i dag og hva vi vurderer som sannsynlig at det kan endres til dersom dagens formål i kommuneplanen ikke sammenfaller med det foreslåtte tiltaket. Det er også lagt til grunn en vurdering av behovet for de ulike forslagene, samt en vurdering av i hvilken grad de ulike eiendommene er egnet, herunder lokalitet og bygningsmasse, til den foreslåtte etterbruken. Forslagene til etterbruk er ikke tatt til nærmere vurdering eller drøfting. Dette er forslag som eventuelt kan initieres både av kommunene og/eller private. Intensjonen med denne oversikten er for å belyse en enkel vurdering for hvilke type tiltak som kan være aktuelle – eller ikke aktuelle - for de ulike stedene. Dette kan fungere som en rettesnor i en eventuell senere drøfting for vurdering av alternativ etterbruk for barnehage- og skoleeiendommene. Åttekanten Forslag til etterbruk Senterstruktur/ kommuneplan Behov Eiendommens egnethet En videreføring/ tilrettelegging for kunstmiljøet på Hauge I tråd med senterstrukturen. Det er behov for et samlingspunkt sentralt på Hauge. Særlig vil dette behovet forsterkes dersom skolen flyttes. Pdd drives kunstaktivitetene i mer eller mindre organisert form. Den uorganiserte og tilfeldige formen kan være en del av karakteren som holder liv i en slik næring. Det er med andre ord usikkert om en særskilt tilrettelegging vil hjelpe. Med modifikasjoner og tilrettelegging kan dette trolig la seg gjøre. Åttekanten-bygningen har spesiell karakter og historie. Lokaliteten er egnet. Omsorgsboliger I tråd med senterstrukturen. Det vil bli et økende behov for omsorgsboliger på Hvaler. Usikkert om ”indrefileten” på Hauge bør avsettes til omsorgsboliger. Hauge ”sentrum” bør være en sosial møteplass, dette vil være viktig for ha et bærekraftig sosialt nærmiljø på Hauge. Lokaliteten vurderes som uegnet. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 46 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument Revisjon: J06 Floren Forslag til etterbruk Senterstruktur/ kommuneplan Behov Eiendommens egnethet Satellitt for forskning I tråd med senterstrukturen. Et slikt tiltak villet kunne passe i kommunesenteret. Usikkert. Pdd. er ikke dette et etterspurt behov. Egnet. En slik etablering som sikkert vil utløse behov for en viss mengde arealer til parkerings osv, er egnet i ”randsonen” av Skjærhalden sentrum. Fiskerirelatert virksomhet Det avhenger av innholdet i virksomheten. Dersom det kan kobles opp mot forskning og utvikling, er det egnet. Dersom mer industriorientert, er det ikke i tråd med senterstrukturen. Usikkert. Pdd. er ikke dette et etterspurt behov. Andre formål enn hva dagens bygninger legger opp til – vil kunne utløse et krav om større endringer og tilpasninger. Omsorgsboliger I tråd med senterstruktur Det vil være et økende behov i Hvaler generelt Egnet lokalisering i randsonen av Skjærhalden sentrum. Parkeringshus For så vidt i tråd med senterstrukturen. Men det er avsatt areal i Hvileberget og Kristinefjellet til dette formålet. Det er behov for parkeringsplasser i Skjærhalden Skolebygninger lar seg ikke ombygges til parkeringshus. Selve lokaliteten for parkering kan være egnet. Ny skole I tråd med senterstrukturen. Det er behov. Det er egnet, men må utvides. Sentrumsformål boliger, forretninger, næring, tjenesteyting I tråd med senterstrukturen. Det vil på sikt være behov for arealet til dette formålet i Skjærhalden, som er kommunesenteret. Dersom dette formålet skulle være aktuelt, er det påregnelig at det må gjøres endringer med bygningsmassen. Lokaliteten er egent. Nasjonalparksenter I tråd med senterstrukturen. Dersom kommunen ønsker et nasjonalparksenter er det behov. Dersom dette formålet skulle være aktuelt, er det påregnelig at det må gjøres endringer med bygningsmassen. Lokaliteten er egnet. Næringslivslandsby I tråd med senterstrukturen Det kan på sikt være behov for næringslokaler. Omfanget av etterspørselen er imidlertid usikker. Lokalitet er egnet. Bygningsmasse må tilpasses. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 47 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 7.3 Revisjon: J06 Etterbruk - salg Åttekanten skole bygg F er i svært dårlig tilstand og anbefales revet. Tilbudet for brukerne av gymsalen etter skoletid blir da borte og må vurderes erstattet med tilbud i andre lokaler. Norconsult har innhentet ekstern faglig vurdering for å vurdere salgspotensialet. For Åttekanten estimeres det en salgsverdi av tomt og resterende bebyggelse på ca 1,5mill. Ved en omregulering til bolig/ delvis bolig – med klare føringer fra kommunen – vil salgsverdien forbedres. For Floren skole estimeres det en salgsverdi på totalt 6,7 - 7,8mill. (skoletomt, samfunnshuset og parkeringsplass). Ved nærmere vurdering ansees det som mest hensiktsmessig å beholde samfunnshuset i kommunens eie og selge eventuelt bare skoletomten som estimeres med en salgsverdi på 2,9 - 3,3 mill. Salgsverdiene (fra DnB næringsmegling) av eiendommen på Hauge og Skjærhalden estimeres å være samlet mellom 4,8 – 9,3 mill. x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 48 av 49 Oppdragsnr.: 5142300 Dokument nr.: 2 Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument 8 8.1 Revisjon: J06 Vedlegg Skole- og barnehageutredningen 2013 (intern): Hovedutredning og delutredninger: Delutredning Skole Delutredning Samfunnsutvikling Delutredning Økonomi Delutredning Kultur for barn og unge Delutredning Spesialundervisning Delutredning Barnehage Delutredning for barnehage ble også utarbeidet, men er ikke omtalt i dette dokumentet 8.2 Skoleutredning 2014 (ekstern): Felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy (Norconsult) – rapport med vedlegg: Tilstandsrapporter Økonomi Mulighetsstudier – arealer og tegninger x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx 2014-11-17 | Side 49 av 49
© Copyright 2024