INNBLIKK
Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 23 - 2014
Mer om recovery-planer, Bail In og
Krisehåndteringsdirektivet
De siste ukene har gitt oss en rekke utkast til RTS’er og retningslinjer med rot i krisehåndteringsdirektivet (BRRD).
Disse går dels på kravene til gjenopprettingsplanene, og dels på forhold av betydning for Bail In eller krisehåndtering
mer generelt. Vi starter imidlertid med et brev fra Finansdepartementet til Finanstilsynet.
Brev om likviditetsregler, uvektet egenkapital og pilar 2
Finansdepartementet sendte den 17. september et brev til
Finanstilsynet med anmodning om at Finanstilsynet utreder
nærmere hvordan de detaljerte reglene rundt likviditetskrav,
uvektet egenkapital og pilar 2 bør utformes i Norge:
• På likviditetsområdet anmodes det om et høringsnotat innen
utgangen av mai 2015. Finansdepartementets utgangspunkt
er at det i Norge, inntil CRR/CRD IV er inntatt i EU/EØSavtalen, bør utformes egne nasjonale regler som så langt det
passer svarer til likviditetsregelverket i EU.
• Videre ber Finansdepartementet om at Finanstilsynet
vurderer når og hvordan Leverage Ratio-kravet (uvektet
egenkapitalandel) skal gjennomføres i Norge. Det bes i den
forbindelse om at det utarbeides forslag til eventuelle regler
innen juni 2015. Departementet ber også om en vurdering av
hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på. I den
forbindelse bør man særlige merke seg at man også ønsker
en vurdering av om et kravet til Leverage Ratio for eksempel
bør differensieres etter systemviktighet, forretningsmodell
eller andre forhold. Dette siste er jo tanker som også er kjent
fra et notat fra policy-komitèen i Bank of England.
• Videre skal en merke seg Finansdepartementets anmodning om å vurdere å etterfølge svenskenes eksempel om
transparens hva gjelder pilar 2-kravet til enkeltinstitusjoner.
Finansdepartementet skriver i brevet: ”Av hensyn til transparens og åpenhet om kapitalkrav ber vi Finanstilsynet vurdere
om det vil være hensiktsmessig å offentliggjøre tilsynets pilar
II-krav overfor enkeltinstitusjoner i Norge, herunder også om
en bør offentliggjøre deler av vurderingene knyttet til dette.
Det bes videre om en vurdering av utviklingen av praksis
internasjonalt og i andre EU-land. Vi ber om en slik vurdering
innen juni 2015.”
Bail In
Den 1. oktober kom et høringsdokument relatert til håndteringen av ulike kapitalinstrumenter iht. CRD IV under Bail In. Kort
fortalt er hovedprinsippene foreslått å være slik:
• Ved fastsettelse av prioritetsrekkefølgen ved Bail In skal
samme prioritetsrekkefølge som i en normal konkurs følges
• Instrumenter innenfor samme kapitalklasse (hhv ren kjernekapital, øvrige kjernekapital og tilleggskapital) skal håndteres
likt uten hensyn til om de teller fullt ut eller inngår i en gradvis
utfasing iht. en overgangsordning.
Recovery-planer
Minimumskrav til kvalitative og kvantitative indikatorer
• En recovery-plan skal angi hvilke indikatorer (”triggere”) som
overvåkes og som, når de når forhåndsdefinerte nivåer, skal
medføre iverksettelse av planen. I et høringsdokument av
26.9. gis det retningslinjer til minimumskrav for slike indikatorer som skal inngå i bankens recovery-plan. Det er foreslått
en inndeling i følgende minimumsklasser av indikatorer som
skal inngå:
• Bankspesifikke:
• Soliditet
• Likviditet
• Lønnsomhet
• Kvalitet på aktiva
• Markedsgenerelle
• Makroøkonomiske
For soliditets- eller kapitalindikatorene listes følgende som
minimum:
• Ren kjernekapitaldekning
• Totalkapitaldekning
• Leverage Ratio
Under likviditet listes følgende:
• LCR
• Andel kortsiktig markedsfinansiering
• Netto utgang av innskuddsfinansiering
• Kostnadsnivå for markedsfinansiering
Videre er det foreslått tre resultatrelaterte indikatorer:
• Avkastning på totalkapital
• Avkastning på egenkapital
• Vesentlige tap som følge av administrative/regulatoriske
bøter/gebyrer eller domstolsbeslutninger
Det er videre tre foreslåtte obligatoriske indikatorer for eiendelskvalitet:
• Misligholdte lån og tapsutsatte lån i % av totale utlån
• Avsetningsgrad på utlån og gjeldsinstrumenter
• Misligholdte lån per motpartssektor
De markedsbaserte indikatorene som foreslås omfatter:
• Rating under revurdering eller ratingnedgradering
• CDS-spread
• Endringer i aksjekurs
• Mislighold hos en annen, sammenlignbar bank
De tre foreslåtte makroøkonomiske indikatorene er:
• BNP-endringer
• CDS for stater
• Ratingnedgradering av stater
Retningslinjene i vedlegget gir dessuten eksempler på ytterligere indikatorer som kan være relevante for banken å anvende,
og som dermed bør vurderes.
For hver undergruppe er det listet konkrete indikatorer, og bankene må anvende alle disse med mindre de kan begrunne og
dokumentere at enkeltindikatorer ikke er relevante for akkurat
denne banken.
Disse retningslinjene påpeker også flere viktige poenger relatert til bruk av indikatorene, herunder:
• Recovery-planen må klart angi beslutningsprosessene som
skal gjelde for å aktivere planen i forhold til observerte indikatorverdier
• Det anbefales å etablere et ”trafikklys-system” for indikatorverdiene
• Både kvalitative og kvantitative indikatorer bør anvendes
• Indikatorene for soliditet må også inkluderes i ICAAP-prosessen
Forholdsmessighet og forenklede forpliktelser
I henhold til Krisehåndteringsdirektivets artikkel 4 skal nasjonale
myndigheter fastsette blant annet krav til innholdet i recoveryplaner, dato for første plan og frekvens på oppdateringen for
institusjoner som kan utarbeide dette iht. bestemmelsene om
såkalte forenklede forpliktelser. Den 25.9. utkom et høringsdokument til retningslinjer (”guidelines”) for hvilke kriterier
som skal legges til grunn for å vurdere om institusjoner kan få
anvende de forenklede forpliktelsene eller ikke. Følgende typer
kriterier skal legges til grunn:
• Størrelse
• Sammenknyttethet med det øvrige finansvesen
• Omfang og kompleksitet på aktivitetene
• Risikoprofil
• Legal status
• Virksomhetens karakter
• Eierstruktur
• Juridisk form
• Medlemsskap i systemer med gjensidig solidarisk ansvar
Innenfor hver av disse klassene angis en rekke ulike elementer
relevante for området, fra score i SREP til forhold som fallende
kapitaldekning, eiendeler vurdert til å være mindre verdt enn
gjelden, at banken selv har aktivert sin recovery-plan, mislighold
av gjeld, vesentlig feilrapportering i myndighets- eller finansiell
rapportering, med videre.
For hver klasse angis nærmere hvordan kriteriet skal måles. For
størrelse vil dette gå på sum aktiva og totale aktiva som andel
av landets BNP.
BRRD legger som hovedregel opp til at bankene ikke skal kunne
få bistand fra staten for å reddes ut av en krise. Under visse forutsetninger skal dette dog likevel kunne tillates, blant annet ved at
statlig kapitaltilførsel kan tillates i visse tilfeller der tester etc. fra
myndighetene avdekker kapitalmangel. EBA har nå ferdigstilt en
retningslinje for hvilke egenskaper slike tester må ha. Retningslinjen EBA/GL/2014/09 ble offentliggjort den 22.9.
Bruken av adgangen til slike forenklede forpliktelser skal innrapporteres til EBA og i en egen RTS er det utarbeidet forslag
til maler for myndighetenes innrapportering av omfanget av
institusjoner som får anvende denne adgangen.
Krisehåndteringsdirektivet
EBA har utarbeidet et utkast til retningslinjer relatert til triggere
for såkalt tidlig intervensjon ift. krisehåndtering. Retningslinjene
legger opp til tre klasser av slike triggere:
• Samlet score for banken i tilsynsprosessen SREP eller
kombinasjoner av samlet score og score på individuelle
elementer i SREP-prosessen
• Materielle svekkelser eller unormale forhold avdekket i
overvåkingen av finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle
indikatorer i SREP
• Vesentlige hendelser
Det er også utarbeidet et utkast til retningslinjer for tolkning av
ulike forhold som kan tilsi at en bank er eller sannsynligvis vil gå
i mislighold. Det foreslås at dette skal dekke følgende forhold:
EBA har videre utarbeidet høringsdokumenter relatert til:
• Vurderingene av om likvidering av aktiva og forpliktelser gjennom normale konkursprosedyrer kan ha en negativ effekt på
ett eller flere finansielle markeder
• Faktiske forhold som kan medføre en vesentlig trussel mot
finansiell stabilitet
• Liste over tjenester mv. som en institusjon under avvikling
må yte eller overføre til mottager ved overføring av virksomhet
Innskuddsgarantidirektivet
Et høringsdokument for retningslinjer datert 25.9 dekker blant
annet bestemmelser om vilkår som skal inntas i avtaler eller
regler om betalingsforpliktelser overfor innskuddsgarantiordninger og sikkerheter som kan stilles for forpliktelsene.
• Kapital (soliditet)
• Likviditet
• Andre krav for å opprettholde konsesjoner
Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap?
Kontakt:
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
Telefon: 4063 9512
E-post: [email protected]
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate
and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on
such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation.
© 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All
rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.