Innblikk 23 - 2014
INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 23 - 2014 Mer om recovery-planer, Bail In og Krisehåndteringsdirektivet De siste ukene har gitt oss en rekke utkast til RTS’er og retningslinjer med rot i krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Disse går dels på kravene til gjenopprettingsplanene, og dels på forhold av betydning for Bail In eller krisehåndtering mer generelt. Vi starter imidlertid med et brev fra Finansdepartementet til Finanstilsynet. Brev om likviditetsregler, uvektet egenkapital og pilar 2 Finansdepartementet sendte den 17. september et brev til Finanstilsynet med anmodning om at Finanstilsynet utreder nærmere hvordan de detaljerte reglene rundt likviditetskrav, uvektet egenkapital og pilar 2 bør utformes i Norge: • På likviditetsområdet anmodes det om et høringsnotat innen utgangen av mai 2015. Finansdepartementets utgangspunkt er at det i Norge, inntil CRR/CRD IV er inntatt i EU/EØSavtalen, bør utformes egne nasjonale regler som så langt det passer svarer til likviditetsregelverket i EU. • Videre ber Finansdepartementet om at Finanstilsynet vurderer når og hvordan Leverage Ratio-kravet (uvektet egenkapitalandel) skal gjennomføres i Norge. Det bes i den forbindelse om at det utarbeides forslag til eventuelle regler innen juni 2015. Departementet ber også om en vurdering av hvilket nivå det vil være hensiktsmessig å legge seg på. I den forbindelse bør man særlige merke seg at man også ønsker en vurdering av om et kravet til Leverage Ratio for eksempel bør differensieres etter systemviktighet, forretningsmodell eller andre forhold. Dette siste er jo tanker som også er kjent fra et notat fra policy-komitèen i Bank of England. • Videre skal en merke seg Finansdepartementets anmodning om å vurdere å etterfølge svenskenes eksempel om transparens hva gjelder pilar 2-kravet til enkeltinstitusjoner. Finansdepartementet skriver i brevet: ”Av hensyn til transparens og åpenhet om kapitalkrav ber vi Finanstilsynet vurdere om det vil være hensiktsmessig å offentliggjøre tilsynets pilar II-krav overfor enkeltinstitusjoner i Norge, herunder også om en bør offentliggjøre deler av vurderingene knyttet til dette. Det bes videre om en vurdering av utviklingen av praksis internasjonalt og i andre EU-land. Vi ber om en slik vurdering innen juni 2015.” Bail In Den 1. oktober kom et høringsdokument relatert til håndteringen av ulike kapitalinstrumenter iht. CRD IV under Bail In. Kort fortalt er hovedprinsippene foreslått å være slik: • Ved fastsettelse av prioritetsrekkefølgen ved Bail In skal samme prioritetsrekkefølge som i en normal konkurs følges • Instrumenter innenfor samme kapitalklasse (hhv ren kjernekapital, øvrige kjernekapital og tilleggskapital) skal håndteres likt uten hensyn til om de teller fullt ut eller inngår i en gradvis utfasing iht. en overgangsordning. Recovery-planer Minimumskrav til kvalitative og kvantitative indikatorer • En recovery-plan skal angi hvilke indikatorer (”triggere”) som overvåkes og som, når de når forhåndsdefinerte nivåer, skal medføre iverksettelse av planen. I et høringsdokument av 26.9. gis det retningslinjer til minimumskrav for slike indikatorer som skal inngå i bankens recovery-plan. Det er foreslått en inndeling i følgende minimumsklasser av indikatorer som skal inngå: • Bankspesifikke: • Soliditet • Likviditet • Lønnsomhet • Kvalitet på aktiva • Markedsgenerelle • Makroøkonomiske For soliditets- eller kapitalindikatorene listes følgende som minimum: • Ren kjernekapitaldekning • Totalkapitaldekning • Leverage Ratio Under likviditet listes følgende: • LCR • Andel kortsiktig markedsfinansiering • Netto utgang av innskuddsfinansiering • Kostnadsnivå for markedsfinansiering Videre er det foreslått tre resultatrelaterte indikatorer: • Avkastning på totalkapital • Avkastning på egenkapital • Vesentlige tap som følge av administrative/regulatoriske bøter/gebyrer eller domstolsbeslutninger Det er videre tre foreslåtte obligatoriske indikatorer for eiendelskvalitet: • Misligholdte lån og tapsutsatte lån i % av totale utlån • Avsetningsgrad på utlån og gjeldsinstrumenter • Misligholdte lån per motpartssektor De markedsbaserte indikatorene som foreslås omfatter: • Rating under revurdering eller ratingnedgradering • CDS-spread • Endringer i aksjekurs • Mislighold hos en annen, sammenlignbar bank De tre foreslåtte makroøkonomiske indikatorene er: • BNP-endringer • CDS for stater • Ratingnedgradering av stater Retningslinjene i vedlegget gir dessuten eksempler på ytterligere indikatorer som kan være relevante for banken å anvende, og som dermed bør vurderes. For hver undergruppe er det listet konkrete indikatorer, og bankene må anvende alle disse med mindre de kan begrunne og dokumentere at enkeltindikatorer ikke er relevante for akkurat denne banken. Disse retningslinjene påpeker også flere viktige poenger relatert til bruk av indikatorene, herunder: • Recovery-planen må klart angi beslutningsprosessene som skal gjelde for å aktivere planen i forhold til observerte indikatorverdier • Det anbefales å etablere et ”trafikklys-system” for indikatorverdiene • Både kvalitative og kvantitative indikatorer bør anvendes • Indikatorene for soliditet må også inkluderes i ICAAP-prosessen Forholdsmessighet og forenklede forpliktelser I henhold til Krisehåndteringsdirektivets artikkel 4 skal nasjonale myndigheter fastsette blant annet krav til innholdet i recoveryplaner, dato for første plan og frekvens på oppdateringen for institusjoner som kan utarbeide dette iht. bestemmelsene om såkalte forenklede forpliktelser. Den 25.9. utkom et høringsdokument til retningslinjer (”guidelines”) for hvilke kriterier som skal legges til grunn for å vurdere om institusjoner kan få anvende de forenklede forpliktelsene eller ikke. Følgende typer kriterier skal legges til grunn: • Størrelse • Sammenknyttethet med det øvrige finansvesen • Omfang og kompleksitet på aktivitetene • Risikoprofil • Legal status • Virksomhetens karakter • Eierstruktur • Juridisk form • Medlemsskap i systemer med gjensidig solidarisk ansvar Innenfor hver av disse klassene angis en rekke ulike elementer relevante for området, fra score i SREP til forhold som fallende kapitaldekning, eiendeler vurdert til å være mindre verdt enn gjelden, at banken selv har aktivert sin recovery-plan, mislighold av gjeld, vesentlig feilrapportering i myndighets- eller finansiell rapportering, med videre. For hver klasse angis nærmere hvordan kriteriet skal måles. For størrelse vil dette gå på sum aktiva og totale aktiva som andel av landets BNP. BRRD legger som hovedregel opp til at bankene ikke skal kunne få bistand fra staten for å reddes ut av en krise. Under visse forutsetninger skal dette dog likevel kunne tillates, blant annet ved at statlig kapitaltilførsel kan tillates i visse tilfeller der tester etc. fra myndighetene avdekker kapitalmangel. EBA har nå ferdigstilt en retningslinje for hvilke egenskaper slike tester må ha. Retningslinjen EBA/GL/2014/09 ble offentliggjort den 22.9. Bruken av adgangen til slike forenklede forpliktelser skal innrapporteres til EBA og i en egen RTS er det utarbeidet forslag til maler for myndighetenes innrapportering av omfanget av institusjoner som får anvende denne adgangen. Krisehåndteringsdirektivet EBA har utarbeidet et utkast til retningslinjer relatert til triggere for såkalt tidlig intervensjon ift. krisehåndtering. Retningslinjene legger opp til tre klasser av slike triggere: • Samlet score for banken i tilsynsprosessen SREP eller kombinasjoner av samlet score og score på individuelle elementer i SREP-prosessen • Materielle svekkelser eller unormale forhold avdekket i overvåkingen av finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle indikatorer i SREP • Vesentlige hendelser Det er også utarbeidet et utkast til retningslinjer for tolkning av ulike forhold som kan tilsi at en bank er eller sannsynligvis vil gå i mislighold. Det foreslås at dette skal dekke følgende forhold: EBA har videre utarbeidet høringsdokumenter relatert til: • Vurderingene av om likvidering av aktiva og forpliktelser gjennom normale konkursprosedyrer kan ha en negativ effekt på ett eller flere finansielle markeder • Faktiske forhold som kan medføre en vesentlig trussel mot finansiell stabilitet • Liste over tjenester mv. som en institusjon under avvikling må yte eller overføre til mottager ved overføring av virksomhet Innskuddsgarantidirektivet Et høringsdokument for retningslinjer datert 25.9 dekker blant annet bestemmelser om vilkår som skal inntas i avtaler eller regler om betalingsforpliktelser overfor innskuddsgarantiordninger og sikkerheter som kan stilles for forpliktelsene. • Kapital (soliditet) • Likviditet • Andre krav for å opprettholde konsesjoner Vil du vite mer? Ønsker du å diskutere konsekvensene dette vil ha for ditt selskap? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: [email protected] kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. © 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.
© Copyright 2024