1. No category

BEBY
/15
Bergen bystyre
Privat forslag fra Tina Åsgård (SV) vedrørende brosteinstrategi
MAHO
ESARK-5612-201427111-5
Hva saken gjelder:
Bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) sendte 23. september 2014 inn et privat forslag etter kapittel 7 i
reglement for Bergen bystyre. Det foreslås bl.a. at det utarbeides en handlingsplan for byens
brosteinsgater.
Forretningsutvalget behandlet forslaget i møte 30.09.14 som sak 227-14, og fattet følgende vedtak:
1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 18. februar 2015. Komite
for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret.
2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) om
brosteinstrategi for Bergen og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor.
Bystyrets kontor har så langt ikke mottatt notat om saken fra byrådet.
Slik lyder forslaget:
Vedr. brosteinstrategi for Bergen
Bakgrunn
Brosteinsgater er et av de viktigste varemerkene for Bergen, og byens brosteinshistorie går helt tilbake
til 1500-tallet. Bergen var tidligere ute med brostein enn både London og Oslo. Brosteintradisjonen kan
vi sannsynligvis takke Sigbrit for. Hun var mor til Christian IIs elskerinne Dyveke, og mektig lei av den
bergenske sølen. Slik kom brosteinkulturen fra Holland, Sigbrits hjemland, til Bergen.
I Bergen vedtok lagtinget i 1551 mulkt for borgere som ikke steinsatte gatene sine. Hanseatene brola
Øvregaten i 1570, deretter fulgte området rundt Vågen. De steinsatte gatene fikk en buet profil som ga
sterkere bæreflate og bedre drenering, noe som kommer godt med i nettopp Bergen. I 1707 ble det
ansatt inspektør for brolegging og de som utførte arbeidet måtte være autorisert. Kommunen overtok
hele ansvaret for brosteinslegging i 1835, og hentet faglært ekspertise fra København. Før krigen var de
fleste sentrale gatene belagt med brostein, i tillegg til enkelte gater i byens utkant, som eksempelvis
Inndalsveien og (Nye) Sandviksveien.
I etterkrigstiden gjorde bilen sitt inntog i Bergen. Dette førte etter hvert til at asfalt ble lagt over mange
brosteinsgater. På 1980-tallet kom imidlertid brosteinen gradvis tilbake, og ble etablert som underlag i
gatetun i en del eldre bystrøk. Mange elementer fra den gamle brolegningen ble beholdt, som hestespor
i bratte smau og skifer på fortauene. I den nye «steinalderen» på 1980-tallet lå Bergen i tet med sitt
fokus på bruk av stein i byens gulv - før de andre norske byene våknet opp. Senere har andre norske
byer fulgt etter, med flere gode resultater og spennende prosjekter. Likevel: Bergen var først ute med
1
brolegging i slutten av middelalderen, først ute med ny bruk av brostein i den nye 'steinalderen'– la oss
holde oss i teten!
Brosteinsgater er en viktig del av Bergens sjel og visuelle uttrykk. Likevel er det fremdeles en
kjensgjerning at brosteinen mange steder er lappet med asfalt, andre steder er den med overlegg
dekket av asfalt og til slutt finnes det gater der steinen er fjernet helt.
På skriftlig spørsmål fra forslagsstiller 6. januar 2014 vedrørende brosteinsgatene i Bergen svarte
daværende byråd Filip Rygg følgende:
«Vi har ingen venteliste for gater som skal bli tilbakeført til brosteinsdekke. Når det graves i gater med
brosteinsdekke, så blir dekke normalt tilbakeført med brostein. Ved større gravearbeider i gater med
asfaltdekke, så blir det i hvert enkelt tilfelle vurdert om en skal bruke dekke av brostein. Her spiller også
økonomi inn. De fleste gater i sentrum som de siste årene er rustet opp med brosteinsdekke, er gater
hvor en har hatt større gravearbeider og hvor en også har rustet opp fortau og vegareal med midler fra
Bergensprogrammet. Det er for tiden ikke konkrete planer for å tilbakeføre gategrunn fra asfalt til
brostein.»
Byrådens svar viser tydelig at det Bergen trenger, er en brosteinstrategi – en samlet plan for å ivareta
denne viktige kulturarven.
Hvorfor brostein?
Det er mange ulike dimensjoner ved brosteinsgatene som gjør det verd å satse på å bevare dem som
finnes i god stand, og tilbakeføre dem som nå er lappet/dekket med asfalt. Under følger noen av de
viktigste:
Kulturhistorie
Brosteinsgater er en vesentlig del av Bergens kulturhistorie. Uten brostein i gatene
vil heller ikke de mange historiske bygningene komme til sin rett. Brosteinsgatene
er en del av kulturarven som vi har ansvar for å ivareta for nåtiden og fremtidige
generasjoner. Brosteinen representerer dessuten i seg selv sin egen kulturhistorie.
Mye av den gamle brosteinen kommer fra lokalesteinbrudd - fra Sydneshaugen,
Stamnes, Bømlo, Hardanger og Sogn– fremdeles gjenkjennelig i byens gater. Dette
er lokal stein som bør tas spesielt vare på – slitt gjennom generasjoner, fra
hestekjerrer og tresko til piggdekk - og representanter for en næring som for
lengst er borte.
Estetikk
Brosteinsgatene tilfører byen gode estetiske kvaliteter. Brosteinsgatene er
dekorative elementer i gatemiljøet, og bidrar til at byen blir lysere på mørke
vinterdager og skinner på regnværsdagene. Brosteinen er en viktig del av byens
visuelle uttrykk til glede for både fastboende og besøkende.
Miljø
Brostein er et naturlig materiale som er slitesterkt og har lang holdbarhet. Asfalt
slites fort og produserer en mengde svevestøv. Brostein produserer nesten ikke
svevestøv. Dette bør være et viktig argument i en by som sliter med høy
luftforurensing, der nettopp svevestøvet er en sentral komponent. I de mest
trafikkerte gatene slites 300 kg asfalt bort per 10 meter i løpet av en vintersesong.
Dette bidrar stort til luftforurensing. Mer brostein er derfor et godt virkemiddel for
friskere luft i sentrum.
Trafikksikkerhet
Kjøring på brostein kan bidra til at bilene reduserer farten, noe som gir bedre
trafikksikkerhet, særlig for gående og syklende. Brostein signaliserer også at de
myke trafikantene er de som har høyest prioritet.
2
Økonomi
Brostein er et svært holdbart og slitesterkt underlag. Asfaltdekket i gatene må
skiftes hvert tredje år i snitt. Vi har i Bergen flere eksempler på at brosteinsdekke
kan ha en levetid på 100 år. Enkelte gater i Bergen har nesten 100 år gammel
brostein den dag i dag. Brosteinsgater er dermed en god økonomisk investering i
et solid underlag med lang holdbarhet. En investering i brostein kan dermed
spares inn på forholdsvis kort tid sammenlignet med asfalt, og i teorien bli
liggende i 100 år.
Utfordringer og forslag til strategi
Det er mange utfordringer knyttet til å ivareta brosteinstradisjonen i Bergen. Kommunen trenger en
strategi for hvordan disse skal håndteres og løses.
Da det ikke finnes en oppdatert oversikt over brosteinsdekke i Bergen, gjelder det å skaffe en samlet
oversikt. Hvor finnes brosteinsgater i dag, hvilken type brostein ligger i gatene og hvor finnes brostein
under asfalten? Brosteinen og bygningsmiljøet henger også sammen. Bare med riktig dekke kommer
bygningsmiljøet til sin rett. Kommunen bør derfor utføre en kulturhistorisk registrering med et
brosteinskart.
Basert på gjennomført kartlegging, bør kommunen vedta en handlingsplan for vedlikehold og
tilbakeføring av brosteinsgatene. Det bør være et mål at gater som har vært dekket med brostein skal
tilbakeføres med tradisjonelt brosteinsdekke. En mulig rekkefølge ville være å starte med å tette hull i
etablerte brosteinsgater som i dag er lappet med asfalt. Deretter kan en tilbakeføre til brostein de gater
og plasser som i dag har brosteinen liggende intakt under asfalt. Til slutt kan en brolegge gater som
tidligere har hatt brostein, men der brosteinen er fjernet og erstattet med asfalt. Der brostein blir
fjernet i forbindelse med nye tiltak, bekostes tilbakeføring av tiltakshaver innen en gitt tidsfrist.
Handlingsplanen bør rulleres i hver bystyreperiode.
Et problem er at stein som er tatt opp forsvinner. I Bergen sentrum er det tre instanser som har
forvaltningsansvar for veiene. Statens vegvesen, trafikketaten og grønn etat. Forsvarlig oppbevaring av
den kulturhistorisk viktige steinen kan ikke overlates til den som tilfeldigvis er forvalter. Store mengder
verdifull (både økonomisk og kulturhistorisk) stein er forsvunnet de siste årene. Det bør derfor
opprettes et sentralt brosteinslager med oversikt over hvor steinen stammer fra. Hver gang det graves i
brosteinsgater og brostein må mellomlagres før tilbakeføring, må dette lageret benyttes. Et slikt lager
bør forvaltes av Bergen kommune.
For å sikre at brostein legges på en kvalitetssikret måte, må den rette kompetansen benyttes i arbeidet,
og det trengs kontinuitet i arbeidet over tid. Kommunen bør derfor ha nødvendig kompetanse i egen
regi, både for å utføre arbeid med brostein, og kvalitetssikre slikt arbeid. Når kommunen nå selger
Bydrift, kvitter vi oss samtidig med siste rest av kontinuitet og fagkompetanse når det gjelder byens
brosteinsgater. Bergen kommune bør aktivt rekruttere personer med denne fagkompetansen og knytte
disse til relevant fagetat.
Også brostein må vedlikeholdes. Et problem er at når fugene forsvinner blir steinen ustabil og stein
løsner. Påfylling av sand er nødvendig. Jevnt vedlikehold av gatene fører til lengre levetid og bedre
kvalitet på kjøre-, sykle- og gåopplevelsen. Et eget vedlikeholdsprogram bør utarbeides i tilknytning til
handlingsplanen.
Finansiering av planen må skje ved en kombinasjon av egne kommunale midler, Bergensprogrammet og
ved at de instanser som eier infrastruktur i grunnen er med på å finansiere gatene.
Finansieringsordningen må være en del av det som skal utredes.
3
Selv om det finnes utfordringer i dag for å ivareta denne kulturarven som brosteinsgatene utgjør, er
disse altså løsbare. Bergen kommune bør nå ta ansvar for dette viktige arbeidet.
Forslagstillers innstilling til bystyret:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Brosteinsgater er en viktig kvalitet ved Bergen, og en sentral del av vår kulturarv som bystyret
ønsker å ta vare på.
Bystyret støtter at brosteinsgater tilbakeføres for tiltakshavers regning når de berøres av
gravearbeid. Det skal settes en konkret tidsfrist for tilbakeføring i forbindelse med at tillatelse til
slikt gravearbeid blir gitt.
Bystyret ber om at det gjennomføres en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart.
Kartleggingen må ha som mål å skaffe full oversikt over gater hvor brostein er lappet med asfalt,
gater hvor brosteinen befinner seg under asfalt og gater der det tidligere var brostein som i dag er
erstattet av asfalt.
Bystyret ber om at det legges fram en handlingsplan for byens brosteinsgater, herunder
vedlikehold. Handlingsplanen rulleres i hver bystyreperiode. Planen skal inkludere
finansieringsløsning.
Bystyret ber om at det opprettes et felles brosteinslager for kommunen, uavhengig av vegeier, hvor
all brostein som fjernes i forbindelse med gravearbeid blir mellomlagret. Lageret må føre oversikt
over hvor steinen stammer fra. Særlig viktig er det å ta vare på «kulturbærerne» - gammel stein fra
lokale steinbrudd. Dette tiltaket vil være viktig for arbeidet med en kvalitetsmessig tilbakeføring.
Bystyret ber om at det overordnede ansvaret for brosteinsgatene legges til relevant fagenhet i
kommunen.
Bystyret ber byrådet sikre at kommunen selv innehar den nødvendige kompetanse til å utføre
arbeid knyttet til brolegging, og kvalitetssikring av arbeid utført av andre aktører. I
anbudsutlysninger må det stilles strenge krav til rett fagkompetanse hos utfører.
Dato:
22. januar 2015
Marte Holm - saksbehandler
Roar Kristiansen - bystyredirektør
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
4