Hvorfor er tvillingdata så nyttige?
30 Nr. 20 / 22.–28. mai 2015 Morgenbladet ideer debatt Galt og misforstått? Galt om genetikk og ulikhet Utfordrer Castro-regimet: tania bruguera har blitt tildelt Herp albert-prisen for sin plastiske kunst. Foto: lia Villares/WikiMedia Oppvask etter Hjernevask: Opptak fra Morgenbladets møter om kjønn, rase og klasse på Kunstnernes hus i Oslo kan ses på morgenbladet.no. Hvorfor er tvillingdata så nyttige? HJERNEVASK Morgenbladet tok i vår opp hansken fem år etter Hjernevask. Vi har hørt og lest påstander om at tvillingstudier er gått ut på dato, og at gener sannsynligvis har marginal innflytelse på hjernens utvikling. Tvillingstudier er ikke utdatert. Undersøkelser med denne typen design er nylig publisert i topp-tidsskrifter som Nature og Science, og bare i 2014 ble det publisert flere hundre tvillingstudier. Hvorfor er tvillingdata så nyttige? Epidemiologiske studier av tvillinger har flere formål. For det første benytter vi den klassiske tvillingmodellen til å beregne i hvor stor grad genetiske og miljømessige faktorer kan forklare forskjellen mellom individer. I slike modeller kan vi også beregne i hvor stor grad genetiske og miljømessige faktorer forklarer likhet mellom familiemedlemmer. Modellen kan utvides til å undersøke om nærliggende tilstander, som angst og depresjon, påvirkes av de samme genetiske eller miljømessige faktorene. Det er en moderat til betydelig arvelighet for de fleste fysiske så vel som psykologiske fenomener. Det andre, beslektede, bruksområdet er å bruke tvillinger i et par som kontroll for hverandre. Da undersøker vi hvorvidt en bestemt miljømessig eksponeringsfaktor påvirker et utfall – for eksempel hvorvidt moderat alkoholbruk beskytter mot sykdom. Klassiske tvillingstudier blir supplert med en rekke andre metoder. Disse inkluderer adopsjonsstudier, undersøkelser som ser på barn av eneggede tvillinger (som genetisk sett er halvsøsken), samt studier som inkluderer mange ulike familiestrukturer, med dine og mine og våre barn, der man kan sammenlikne grad av hvor like familiemedlemmene er for et bestemt trekk eller tilstand, for hvor like de er genetisk – og hvor mye sosial kontakt de har. Gjennom de senere tiårene har en rekke slike tvilling- og familiestudier vist at det er en moderat til betydelig arvelighet for de fleste fysiske så vel som psykologiske fenomener. Samtidig har vi fått bedre muligheter til å komme nærmere hvilke miljøpåvirkninger som forårsaker (eller beskytter mot) sykdom. Denne muligheten til å kontrollere for bakenforliggende faktorer kan også andre fagfelt ha nytte av. Samtidig må vi ha et bevisst forhold til de atferdsgenetiske metodenes begrensninger. Gener kan ikke forklare endringer i sykdomsforekomst (eller for eksempel utdanningsnivå) i et samfunn over kortere tidsrom, og miljøet alene er det vi kan gjøre noe med for å skape endring. Arvelighet for en egenskap kan endres over tid, ikke fordi genene endrer seg, men fordi miljøet gjør det. Til slutt: Dersom gener bare har marginal påvirkning på hjernens utvikling, er hjernen virkelig alene – slik deLillos synger. Selvsagt påvirker gener hjernen som de påvirker ethvert annet av kroppens organer – i samspill med miljøet. Ragnhild Elise Ørstavik Seniorforsker, Nasjonalt folkehelseinsitutt (Tvillingforsker og Faglig leder for Norsk tvillingregister) Espen Røysamb Professor, Psykologisk insitutt, UiO (Tvillingforsker) debatt Sendes til: [email protected] Hovedinnlegg: Maks 4000 tegn, inkl. mellomrom Underinnlegg: 2000-3000 tegn, inkl. mellomrom Replikk/kortinnlegg: 500-1500 tegn, inkl. mellomrom Frist for innlevering er tirsdag klokken 10.00. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Alt innsendt materiale kan også publiseres på nett. Følg debatten på morgenbladet.no Debattansvarlig: Marit K. Slotnæs KUNST Internasjonal opinion viser solidaritet med politiske kunstnere på Cuba. Kunstnerne Tania Bruguera, Angel Santiesteban og Danilo Maldonado utfordrer Castro-regimets krav om absolutt makt og kontroll over det cubanske samfunnet. Kunstner innen plastisk kunst, Tania Bruguera, forsøkte 30. desember å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna, (tilsvarende Rådhusplassen i Oslo). En mikrofon skulle gi alle som ønsket det, et minutt til å dele med sine tilstedeværende landsmenn deres ønsker for fremtiden på Cuba. Initiativet «Jeg krever også» førte til at Bruguera og flere demokratiaktivister ble arrestert for en kortere periode. Kunstneren vil i en rettssak bli stilt til ansvar for oppfordring til «offentlig uorden og motstand». Bruguera er blitt fratatt sitt pass, altså nektet utreise, og venter fremdeles på en rettsprosess som stadig blir utsatt. Tania Bruguera har blitt tildelt Herp Albert-prisen for sin plastiske kunst. I New York har Guggenheim Museum og Museet for moderne kunst, MoMa, sammen med andre anerkjente kunstinstitusjoner, kunstkritikere og kunstnere i Latin-Amerika, USA, Nederland og England uttrykt solidaritet og anerkjennelse for Brugueras kunst. Forfatter og blogger Angel Morgenbladet Nr. 19 / 15.–21. mai 2015 Santiesteban er fengslet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Santiesteban fikk nylig oppdatert bloggen sin med en tekst han hadde fått smuglet ut av fengselet. Der ironiserte han over et forslag fra Che Guevaras datter, Aleida Guevara, hadde anbefalt den nå avdøde venezuelanske presidenten Hugo Chavez å statliggjøre presse og tv-kanaler i Venezuela. Hun mente nasjonalisering av massemediene hadde vært så vellykket på Cuba. Reportere uten grenser krever Santiesteban satt fri. Grafittikunstneren Danilo Maldonado, med kunstnernavn El Sexto, ble arrestert i slutten av desember for å ha forsøkt å iverksette en «performance» i en park i Havanna med to griser påskrevet «Fidel» og «Raul». Han skal dømmes for «krenkelser», men sitter fremdeles i fengsel. Han har ikke fått vite når en rettssak vil finne sted. El Sexto ble i april tildelt Václav Havel-prisen for «kreativ dissens». 27. mai vil noen på El Sextos vegne motta prisen under Oslo Freedom Forum. Den tidligere rumenske presidenten som ledet komiteen for ytringsfrihetsprisen, Emil Constantinescu, uttalte: «En regjering som frykter en kunstner og hans arbeid, manifesterer sin tyranniske natur.» Jan Jørgen Skartveit Cubablogger debatt Sendes til: [email protected] Hovedinnlegg: Maks 4000 tegn, inkl. mellomrom Underinnlegg: 2000-3000 tegn, inkl. mellomrom Replikk/kortinnlegg: 500-1500 tegn, inkl. mellomrom Frist for innlevering er tirsdag klokken 10.00. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Alt innsendt materiale kan også publiseres på nett. Følg debatten på morgenbladet.no Debattansvarlig: Marit K. Slotnæs HJERNEVASK Jon Ivar Elstad påstår i Morgenbladet 8. mai at man ikke kan finne genetiske kilder til sosial ulikhet med grunnlag i moderne genforskning, og at de som hevder noe annet, bør realitetsorienteres. Argumentasjonens første ledd er at resultater fra atferdsgenetiske studier av tvillinger er tvilsomme. Selv om de generelt påviser høy arvbarhet, bygger de på urimelige antakelser og måler ikke gener direkte. Elstad har rett i at antakelsene både kan og bør kritiseres. Derfor er tvillingstudier utsatt for mange ulike tester, for eksempel ved bruk av data om feilklassifiserte tvillinger (se f.eks. Conley m. fl. 2013, Behaviour Genetics). Det er dessuten vanlig praksis i forskning å trekke slutninger om betydningen av størrelser som ikke måles direkte. Selv om det hefter problemer ved tvillingstudier, kan de likevel gi viktige innsikter. Det andre leddet i argumentasjonsrekken er at i molekylærgenetiske assosiasjonsstudier forklarer genetiske markører svært lite av variasjonen i IQ og utdanning. Siden man ikke «finner» arvbarheten i slike studier tyder dette igjen på at re- sultatene fra tvillingstudiene er gale. Saken er løst: Kildene til sosial ulikhet må finnes andre steder enn i genetikken. Her er det imidlertid viktig at man ikke glemmer viktige innsikter fra den biologiske basalforskningen. Noen egenskaper er formet av svært mange prosesser som til sammen har involvert et stort antall gener, og kalles gjerne polygeniske. Et- Resultater som for Elstad feller et vitenskapelig paradigme, er for andre faglige fremskritt. tersom det kan være vanskelig å påvise små effekter i assosiasjonsstudier er det forventet at forklaringskraften er lav i studier av svært polygeniske kjennetegn, som for eksempel intelligens og utdanningsnivå. De senere årene har dessuten sosiologer og andre samfunnsvitere sammen med statistiske genetikere gjort studier med forskningsdesign som kan avdekke også svært små genetiske effekter. I resultater fra 30 Nr. 18 / 8.–14. mai 2015 Morgenbladet ideer debatt Mot et engasjerende naturfag Morgenbladetsalongen: Klasse var tema for det siste møtet i Morgenbladets debattserie Oppvask etter Hjernevask 30. april. Opptak fra alle møtene i serien kan sees på morgenbladet.no. Gener og klasseforskjeller: På tide med en realitetssjekk? HJERNEVASK På Morgenbladets debattmøte om Hjernevask og klasseforskjeller på Kunstnernes hus 30. april insisterte Gunnar Aakvaag og Harald Eia fortsatt på at biologi forklarer minst halvparten av forskjellene i utdanning. Argumentet er igjen at tvillingstudier beviser genenes rolle. Slike påstander er imidlertid svært problematiske når de konfronteres med resultatene fra nyere forskning. Et sentralt problem med tvillingstudier er at de slett ikke analyserer gener. Et sentralt problem med tvillingstudier er at de slett ikke analyserer gener. De bruker data om noe annet, nemlig om hvor mye eneggede og toeggede tvillingpar ligner på hverandre. Metoden stammer fra tiden rundt 1920 og sprang ut av datidens ideologier om medfødte forskjeller mellom raser, folkegrupper og sosiale klasser. Men den gangen hadde ingen annet enn vage forestillinger om hva gener var. Enda mindre kunne genene analyseres konkret. Det er annerledes i dag. Etter det siste tiårets teknolo- giske gjennombrudd har forskerne fått et langt mer konkret innsyn i hva genene, det vil si det menneskelige arvematerialet (DNA-molekylet) består av. Nå kan forskerne inkludere et milliontalls genetiske varianter i sine forklaringsmodeller. En lang rekke studier har undersøkt om forskjellene i hva slags gener vi er utstyrt med, har en statistisk sammenheng med egenskaper av betydning for klasseforskjellene. Resultatet er påfallende magert. Bare en liten brøkdel av ulikhetene i IQ og utdanning ser ut til å falle sammen med de genetiske forskjellene. Eksempler: En studie av 125 000 personer greide ikke å knytte mer enn om lag 2 prosent av utdanningsforskjellene til de genetiske variasjonene (Rietveld et al. Science, 2013). En annen studie av 6000 britiske skoleelever fant at et sett av særskilt «lovende» genvarianter korresponderte med marginalt bedre skoleprestasjoner, noe som tydet på «a small genetic contribution to educational attainment» (Ward et al., PLOS ONE, 2014). Konklusjonen fra slike studier er ikke å avvise at genetiske forskjeller kan spille en rolle. Det er for eksempel ikke utenkelig at genetiske varianter i samspill med miljøpåvirkninger kan influere hjernens utvikling. Men forskningen så langt viser først og fremst at genetiske forskjeller er av marginal betydning for skoleprestasjoner og utdanningskarrierer. Med andre ord: Vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler for å finne forklaringen på klasseforskjeller. Aakvaag og Eia bør tilpasse sine påstander litt bedre til hva den moderne genforskningen faktisk har kommet fram til. Jon Ivar Elstad Forsker, NOVA - Høgskolen i Oslo og Akershus debatt Sendes til: [email protected] Hovedinnlegg: Maks 4000 tegn, inkl. mellomrom Underinnlegg: 2000-3000 tegn, inkl. mellomrom Replikk/kortinnlegg: 500-1500 tegn, inkl. mellomrom Frist for innlevering er tirsdag klokken 10.00. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Alt innsendt materiale kan også publiseres på nett. Følg debatten på morgenbladet.no Debattansvarlig: Marit K. Slotnæs MATTEKRISE I Mattekriseartikkelen i Morgenbladet 17. april påpekes det at det siden 2002 har kommet tre realfagssatsninger fra Kunnskapsdepartementet, kanskje uten at så mye har endret seg i realfagenes situasjon. Og snart er det tid for en ny realfagssatsning. I løpet av årene har vi stusset litt over disse satsningene, for vi synes de har manglet noe viktig. Det var mange tiltak på matematikk, men lite på de andre realfagene, som for eksempel naturfag, biologi, kjemi og fysikk, som vi videre vil kalle «naturfagene». For hvordan kunne det ha seg at selve undervisningen knapt var noe tema i forbindelse med naturfagene? Som naturfaglærere i videregående skole har vi nemlig sett at hvilke måter vi organiserer undervisningen på har mye å si for elevenes engasjement og læring. Her tenker vi spesielt på teoriundervisningen, som er en viktig del av alle realfag. Tenk hvis det finnes et underliggende problem med naturfagene, som i liten grad er sett, nemlig hvilke undervisningsmetoder man bruker? Da er det naturlig at tiltak som besøk til vitensentre, Lektor II og rollemodeller ikke fører til store endringer, selv om de i seg selv er gode tiltak. De be- Magnhild Haalke, vår ukjente forfatterstjerne. GJ E N OPP DAGE LS E BØK E R p Foto: o. væring 32 S i DE 4 4 Trine Skei Grandes 184 dager i asylet. i N T E RVJU A K T UE LT p S i DE 2 Kr 45,– 10.– 16. april 2015 Årgang 195 nr. 14 e n uav he n g i g uk e avi s o m p o li t i k k , kult ur o g fo r s k n i n g Til fots i Kommune-Norge• S.4 w ww.m o r g e n b l ad e t.n o USA blir helt Texas • S.18 SmARTERE ER DU 15 åRiNG? ENN EN DEG SELV TEST Illustrasjon: Isabel shestopal HJERNEVASK Mats Lillehaideer debatt gen/Torkild Hovde Lyngstad Solidaritet med cubanske kunstnere og Anders Solli Sal (Morgenbladet 15. mai) hevder at min spissformulering «Vi må lete helt andre steder enn i individenes DNA-molekyler» for å forklare klasseforskjeller (Morgenbladet 8. mai) er misforstått og gal. Mon det. Vi er vel faktisk enige om at letingen i DNAmolekylet etter genetiske varianter som utvetydig bidrar til utdanning, IQ og liknende sosiale utfall har vært mislykket? Det er verdt å minne om at ledende atferdsgenetikerne, Robert Plomin og Eric Turkheimer for eksempel, forventet at den kommende molekylærgenetiske tilnærmingen ville gi udiskutable bevis for hvordan spesifikke genetiske varianter påvirket sosiale utfall i vesentlig grad. De tok stort sett feil. Hypotesen måtte forkastes. Forkjemperne for genenes betydning har derfor vendt seg til en alternativ hypotese, den som Lillehagen/Lyngstad og Solli Sal nå henviser til. Nå hevdes det at genenes innvirkning ikke stammer, slik en først antok, fra identifiserbare sett av genvarianter. Derimot skal genenes innflytelse oppstå fra et enormt antall uoversiktlige og uspesifiserte genvarianter som hver for seg ikke en gang Siden 2002 har alle norske kunnskapsministere forsøkt å løse mattekrisen. Nå er Pisa-resultatene dårligere enn noen gang. Hvorfor? REPORTASJE SiDE 8-13 Alt er mulig! | Velkommen hjem | Kvalitetsgarderobe skreddersydd etter dine oppbevaringsbehov og tilgjengelig plass! Få den den gode følelsen av å ha alt på plass, pent og ryddig! KAMPANJE 7.- 25. APRIL En original skyvedørsgarderobe fra Langlo har kvaliteter som gjør at de varer - lenge! Selges i alle ledende byggevarerkjeder i Norge. Finn din forhandler www.langlo.no Morgenbladet 16. april rører likevel ikke det egentlige problemet. Mange forskere er tydelige på at for å lære, bør elevene i stor grad være aktive i sin egen læringsprosess. Det er ikke slik at læreren skal «fylle på» kunnskaper hos elevene – undervisning og læring er nemlig ikke det samme. For å lære må elevene snakke fag med egne ord, koble inn egne tanker og følelser eller egen førforståelse, organisere kunnskapen, sjekke hva de har lært, være kreative og så videre. Læreren bør gi slipp på det å skulle gjennomgå alt – da bruker man mye tid på noe som vi vet ikke er særlig effektivt med hensyn på læring. Lærerforedrag kan gjøres mer elevaktiviserende ved at elevene på ulike måter må forholde seg aktivt til fagstoffet. Teoriundervisning kan også være at elevene skifter perspektiv og forestiller seg at de er en matbit på vei gjennom fordøyelsen. Hva skjer med deg da? Eller de skal bruke sin egen kreativitet til å lage en celle-modell, der resultatet brukes til en rask presentasjon av temaet cellen. De kan gjøre ulike gjetteleker for å sjekke hva de har forstått. Alt dette er faglig arbeid som styres av læreren, og med høy effektivitet. Skal naturfag oppleves som engasjerende, må vi tette gapet mellom den gode fagkunnskapen og det å tilrettelegge for at elevene aktivt skal delta i sin egen læringsprosess. Ansvaret for å endre på dette ligger ikke hos den enkelte lærer. Det er systemet rundt lærerne som i liten grad synes å ta dette på alvor. Kursing av naturfaglærere har i stor grad dreid seg om faglige tema og opplæring på nytt utstyr, og lærerne har liten mulighet til å bli kjent med nyere læringsteori. Kanskje har utdanningssystemet en forståelse av at naturfagene er annerledes fag, som bare kan undervises på gammel-måten, med en kombinasjon av lærergjennomgang av fagstoff og oppgaver i boka? Bruk av Power Point og internett endrer ikke nødvendigvis på det at læreren er den aktive, mens elevene er passive mottakere. Men lærerne trenger hjelp – det blir en lang vei å gå hvis hver enkelt lærer må finne fram til sine egne pedagogiske verktøy. Kari Folkvord og Grethe Mahan Fagbokforfattere m e r d e b at t på n e t t : h j e r n eva s k «Det folka bak Hjernevask oversåg, var at også menneskenaturen er blitt sånn.» JON LANgDAL OM SKJerVHeiMSK FOrVirriNg. • www.MOrgeNbLADet.NO/DebAtt Litteraturhusets økonomi LITTERATURHUSET I forrige uke fant Morgenbladet plass til en større artikkel om Litteraturhuset, der det kom fram at flere av våre dyktige medarbeidere etter å ha gjort en strålende innsats her på huset i mer enn sju år, nå har fått nye og spennende jobber på Nasjonalbiblioteket og Norsk Filminstitutt. Vi er selvsagt glade for at avisa bruker så god plass på å formidle at Litteraturhuset nå skal ansette nye folk i to av kulturlivets morsomste og mest spennende stillinger. Vi må likevel be om plass til å rette et par større feil som også kom på trykk i artikkelen. Morgenbladet skriver at Oslo kommune har redusert sin støtte fra tre til to millioner. Det er feil. Støtten er på 3,5 millioner, 2,75 til drift og 750 000 øremerket barnerommet. Morgenbladet skriver videre at staten har kuttet sin støtte. Det er feil. Etter gode forhandlinger med Kristelig Folkeparti og Venstre ble støtten tvert imot økt fra tre til fire millioner. Vi er selvsagt glade for at Litteraturhuset har slike gode støttespillere blant våre politikere. Vi tar det som en stor anerkjennelse av vårt arbeid. Dermed er vi på ingen måte i slett lune, og tolker selvsagt Morgenbladets oppmerksomhet på samme måte, selv om det denne gangen ble noen millioner feil. Andreas Wiese Daglig leder, Litteraturhuset Morgenbladet 8. Mai disse studiene gjør arvbarheten et comeback: Det er betydelige arvelige komponenter i utdanning og IQ (Marioni m.fl. 2014, Intelligence). Resultater som for Elstad feller et vitenskapelig paradigme, er for andre faglige fremskritt. For å komme frem til en best mulig forståelse av sosial ulikhet må man veie funn, antagelser og forbehold fra flere metoder og fagområder opp mot hverandre, alle ut fra tilsvarende vitenskapelige standarder. Vi mener det er klart at både biologiske og sosiale faktorer spiller viktige roller, selv om vi så langt vet for lite om samspillet mellom dem. Mats Lillehagen Stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Torkild Hovde Lyngstad Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi m e r d e b at t på n e t t : p u b l i s e r i n g «Ingen debattinnlegg hittil har pekt direkte på publiseringsindikatoren som roten til ondet.» Morgenbladet 15. mai Gunnar SIVertSen, ForSker Ved nIFu • www.morGenbladet.no/debatt Misforstått om atferdsgenetikk HJERNEVASK Forsker Jon Ivar Elstad vil i Morgenbladet 8. mai gi Harald Eia og sosiolog Gunnar Aakvaag en virkelighetssjekk, men bommer. Det hjelper ikke å referere til forskningsartikler når de i stedet for å underminere meningsmotstandernes poeng, heller understreker det. Atferdsgenetikken har flere metoder enn den Elstad kritiserer, alle med sammenfallende resultater. En der man sammenligner tvillinger vokst opp i forskjellige hjem med tvillinger vokst opp i samme hjem. En annen der man sammenligner biologiske med adopterte søsken. En tredje der man sammenligner likhetene mellom medlemmene til familier stiftet av eneggede tvillinger. Re- sultatene fra alle metodene konvergerer for stort sett alle atferdsmessige trekk: En sterk genetisk komponent for å forklare forskjeller (og likheter.) Og bortsett fra ekstremtilfeller, har miljø lite eller ingen innvirkning. Videre gir en historisk kuriositet om lite relevant forskning fra 1920-tallet: «den gangen hadde ingen annet enn vage forestillinger om hva gener var.» Det trengte man ikke da, og man trenger det heller ikke nå. Dette er domenet til kvantitativ genetikk, én av to grener innenfor atferdsgenetikken. I den utforskes ikke den underliggende genetiske mekanismen, bare størrelsen på bidraget. Så mye genetikk, så mye miljø. Elstad vil underbygge poenget sitt ved å referere til to studier. Men disse undersøker korrelasjoner mellom spesifikke genvarianter og atferdstrekk. Dette faller innunder den andre atferdsgenetiske grenen, molekylær genetikk. At man der bare fant svake korrelasjoner mellom visse, spesifikke genvarianter og utdanningslengde (et komplekst trekk), sier ingenting om andelen genetisk versus miljømessig påvirkning – det Eia og Aakvaag sa noe om. Studiene antar selv en høy genetisk komponent og leter etter hvilke gener som forklarer (enklere) atferdstrekk. Forklaringen er mer kompleks – men fortsatt biologisk. «Vi må lete andre steder enn i individers DNA-molekyler,» konkluderer Elstad. Vel, ikke i følge studiene han selv referer til. Anders Solli Sal Vitenskapsfilosof «Vi er vel faktisk enige om at letingen i DNAmolekylet etter genetiske varianter som utvetydig bidrar til utdanning, IQ og liknende sosiale utfall har vært mislykket?» har registrerbar påvirkning, men som til sammen altså skal gi et stort bidrag. Et problem med den alternative hypotesen er at den er immun mot testing, og den kan heller ikke avkreftes, med modeller som bruker spesifikke, observerte genetiske varianter som forklaringsvariable. For å begrunne hypotesen henviser Solli Sal derfor igjen til atferdsgenetikkens metoder med sine velkjente validitetsproblemer. Mer relevant er Lillehagen og Lyngstads referanse til Marioni med flere (Intelligence, 2014). Denne studien anvender en ny, avansert metode som (motsatt de vanlige tvillingstudiene) også bruker detaljert genetisk informasjon – riktignok ikke for å analysere direkte effekter på sosiale utfall, men for å klassifisere utvalgspersonenes grad av genetisk likhet/ulikhet. Med denne metoden fant Marioni med flere at utdanning hadde 21 prosents heritabilitet, utvilsomt et vektig bidrag, men anslaget er, interessant nok, langt under hva de fleste tvillingstudier har kommet fram til (som ofte er 60–70 prosent). Men også denne metoden har sine problemer. Korrelasjonene kan være inflaterte (Charney, Independent Science News, 2013). Metoden er ubrukbar om formålet er å avdekke årsaksprosessene bak genenes eventuelle innflytelse (Turkheimer, Research in Human Development, 2011). At studier som anvender metoden, påviser at genene er sentrale årsaker for klasseulikheter, er svært diskutabelt. Jon Ivar Elstad Forsker, Nova – Høgskolen i Oslo og Akershus M e r d e b at t på n e t t e t : r a s e «Rase» er et sløvt og upresist konseptuelt verktøy. Jon Kyllingstad og Ageliki Lefkaditou • www.morgenbladet.no/debatt Arv, men ikke gener? HJERNEVASK Debatten om Hjernevask fem år etter har pågått i Morgenbladet med stor intensitet, og ikke uventet mangler fortsatt en fasit på spørsmålet om arv eller miljø. Et av argumentene som er framført mot arv er studier som viser at selv der et stort antall genvarianter analyseres så er prediksjonen svak når det gjelder for eksempel kognitive ferdigheter. Betyr det så at miljøet et totalt overstyrende for score på IQ-tester? Det kan det selvsagt, men selv om IQ er et godt eksempel på at miljømessige fak- torer kan endre den gjennomsnittlige score i en populasjon over tid (de som ikke kjenner til Flynn-effekten kan gjøre et søk), så har det også en klar arvelig komponent. Prediksjonene er svak når det gjelder for eksempel kognitive ferdigheter. Svak statistisk prediksjon basert på genetisk eller genomisk variasjon kan ikke uten videre tas til inntekt for at arv er nærmest irrelevant. Kroppshøyde er for eksempel et trekk som er åpenbart arvelig. Høye foreldre får som regel høye barn og omvendt. Den største studien til dato ble publisert i 2010 av Lango Allen med flere (2010) analyserte et datasett med nær 200 000 personer, og fant så mange som 180 genomposisjoner med effekt på høyde. Allikevel kunne de ikke forklare særlig mer enn 10 prosent av den fenotypiske variansen. Dette viser imidlertid ikke at høyde primært er miljøregulert, men at kanskje tusener av gener er involvert i denne egenskapen, koblet sammen på intrikate måter som vi ennå ikke forstår. Dag O. Hessen Professor i biologi, UiO
© Copyright 2024