Mer om saken - NHO Service
2 Nr. 19 - Torsdag 29. januar 2015 ledere og ansatte i fokus: Tre av lederne innen helse og omsorg i Tana kommune på startmøtet sist uke. Fra venstre: a vdelingsleder for Tana omsorgsboliger Sigrun Pedersen, avdelingsleder for hjemmetjenester Aud Varsi og kommunalsjef for helse og omsorg Anu Saari. (Alle foto: Tom Hardy) Tana kommune har lagt ned flere institusjoner: Nærværsprosjekt skal sette fokus på arbeidsm Innleid foreleser på startmø- Økt kvalitet Tana kommune startet forbindelser med slike prosesser, tet sist uke var Åsmund Nyhus i Hensikten med prosjektet er ognoe som er utfordrende for alle i nylig et nærværsprobedriftshelsetjenesten ved firma- så å utvikle virksomheten til en virksomheten. sjekt. Dette i kjølvan– Omsorgsetaten må hele ti- et SALIS Helsehus som holder til enda triveligere og mer helseden levere høyt spesialiserte tje- i Kristiansand. Han har hovedan- fremmende arbeidsplass slik at net av at flere instinester samtidig med at mange er svar og kjører gjennom prosjektet vi øker kvaliteten på tjenesten og tusjoner er nedlagt. bekymret i forhold til sin egen ar- for Tana kommune. reduserer fraværet. – Vi skal ha noen kvalitetsomHensikten er blant an- beidsplass, opplyser hun. råder hvor vi stadig skal vurdere net å bedre arbeidsmuligheter for forbedring gjenVerdsatt Samtaler Derfor er det at Tana kommu- I praksis skal man gjennomfø- nom medvirkning miljøet og få opp Gjennom prosjektet vil alle få ne har funnet ut at de skal gjen- re opplegget ved ledersamlinger trivselen blant de annomføre et nærværsarbeid/nær- med fokus tilrettelegging og til- mulighet til å komme i gang med satte. værsprosjekt det kommende pasning, personalsamtaler med lavterskelaktivitet som gjør at de tom hardy Bakgrunnen for prosjektet er at Tana kommune i 2014 har vært gjennom en krevende periode både for ansatte og for ledelsen. To regionale pleie- og omsorgsinstitusjoner er lagt ned og pasienter og pleiere er overført til nytt senter på Tanabru. – Vi skal bedre arbeidsmiljøet, det er ikke det at det er dårlig, men vi kan bli enda bedre på ting, det blir aldri bra nok, sier kommunalsjef for helse- og omsorg Anu Saari. Hun forteller også at det alltid oppstår bekymringer og uro i året for å styrke personalet og ledelsen i den krevende tida som kommer. – Selv om ansatte og beboere er på plass og organisasjonen er under kontroll, er det nødvendig å arbeide fremover med å utvikle en helsefremmende organisasjon hvor alle opplever at de medvirker og at de kjenner seg verdsatt. Ikke minst er det viktig å understreke betydningen av at alle er viktige og at tillit er noe som skapes ved at alle strekker seg langt for å innfri hverandres forventninger. Personalledelse vil derfor vektes i forbindelse med dette nærværsprosjektet, forklarer Saari. fokus på forventninger i forhold til nærvær og kvalitet, til beste for person og bedrift, bidrag og medvirkning, mål og resultater. – Det skal videre foretas nærværsamtaler med hver ansatt, hvor både ansatte og ledere skal ha samme fokus – hvordan skal vi tilpasse og tilrettelegge arbeidet/arbeidsplanlegging. Arbeidet vil foregå i perioden januar 2015 til desember 2015, men med muligheter for å videreføre deler av prosessen i 2016. Arbeidet vil bestå av fellessamlinger/kurs med hele personalet og nærværssamtaler mellom leder, ansatt og med støtte fra bedriftshelsetjenesten, sier kommunalsjef Anu Saari. skal bli i bedre form og takle utfordringer bedre. – Vi skal ikke nødvendigvis trene, men gjennomføre forebyggende og helsefremmende aktiviteter – noen øvelser noen minutter hver dag. Og vi vil får hjelp av Nav Arbeidslivssenter – både praktisk og økonomisk, opplyser kommunalsjef for helse og omsorg Anu Saari til slutt. [email protected] nystartet prosjekt: Tana kommune startet nylig et nærværsprosjekt. Dette i kjølvannet av at flere institusjoner er nedlagt. Bildet tatt av forsamlingen på det første møtet i forrige uke. Nr. 19 - Duorasdat 29. b. ođđajagemánus 2015 3 Årsmelding for Finnmark jordskifterett 2014: Har ikke kapasitet nok Finnmark jordskifterett ligger etter med behandlingen av saker, og måtte overføre 20 saker til NordTroms jordskifterett i 2014. De ba om flere stillinger i fjor, men fikk det ikke. Det fremgår av årsmeldingen for 2014. ODDGEIR JOHANSEN innleid foreleser: Personalleder Vigdis Blien i Tana kommune og innleid kursholder Åsmund Nyhus fra Helsehuset SALIS som gjennomfører kursene med de kommunalt ansatte i Tana. miljøet Finnmark jordskifterett har fortsatt stor pågang av krav, og langt flere enn de normalt er i stand til å behandle. Dette kan man lese i årsmeldingen for Finnmark jordskifterett for 2014. Ved årsskiftet hadde jordskifteretten nær 80 foreliggende saker og mye arbeid med dømesamlingen. Derfor overførte man 20 saker til NordTroms jordskifterett, noe som ifølge årsmeldingen har gitt en tydelig effekt for saksbehandling av saker i Finnmark. Saksmassen i Finnmark er redusert med 40 saker over to år. Men man er ennå ikke à jour. Landets minste – Også i 2014 ba vi om å få styrket domstolen med flere ansatte. Vi er landets minste domstol med kun tre ansatte. Dessverre fikk vi heller ikke denne gangen ønsket respons på vår forespørsel til Domstoladministrasjonen, til tross for at vi er den domstolen med flest saker per ansatt. Signalene er at tildelingen fra Stortinget er for små til at vi i Finnmark kan tilgodeses. Dette er etter mitt syn svært uheldig for Finnmarks befolkning og oss ansatte, skriver jordskifterettsleder Dagfinn Kleveland ved Finnmark jordskifterett i årsmeldingen. 30 saker I 2014 avsluttet Finnmark jordskifterett 30 saker. Av disse var 8 jordskiftesaker, 21 gjaldt grensegang/rettsutgreiing og én gjaldt bruksregler etter reindriftsloven § 59. I samme tidsrom kom det inn 32 nye krav. Ved årsskiftet hadde jord skifte retten 58 foreliggende saker, av disse 22 vernesaker. Det er 19 færre foreliggende saker enn til samme tid i fjor. Årsaken er overføringen av 20 saker til Nord-Troms jordskifterett. Dette var grunnet i at man i Finnmark ikke har kapasitet til å behandle alle de foreliggende sakene fra 2013. – Gjennomsnittsalderen på foreliggende saksmasse har i år økt fra 1,2 til 1,6 år, til tross for de grepene vi har tatt. Tilsvarende for avsluttede saker var 2,5 år. Saksbehandlingstiden, dvs. tiden fra første til siste rettsmøte i saken, har økt fra 1,0 år til 1,2 år i 2014, forklarer jordskifteretts led er Kleveland i årsmeldingen. Årsakene Økningen skyldes ifølge Kleve land i hovedsak omstendigheter rundt eldre vernesaker, men også utfordringer med at kommunene i flere saker skal behandle delingsspørsmål knyttet til opp- LITE FOLK: Jordskifterettsleder Dagfinn Kleveland fikk ikke flere folk i 2014 heller, og sliter med saksbehandlingen. (Foto: Lars Birger Persen) løsning av personlig sameie, etter jordskifteloven. Tidligere anke i saker har også påvirket behandlingstiden. For 2014 var det bestemt at jordskifterettene skal måles på reell behandlingstid fra krav innkommer og til sak avsluttes. Men i Finnmark har man bare behandlet ett krav fra 2014 som skal måles slik. Denne saken ble ferdigbehandlet på under 7 mnd. fra den var krevd i januar. Kravet pålagt domstolen er 8 måneder (for grensegangsaker). 109 parter berørt Til sammen 109 parter/eiendommer var berørt i de avsluttede sakene, og 51,5 km med grenser ble merket og innmålt. Det ble avgjort 40 tvister ved retts- forlik eller dom, mens det ble avsagt 68 rettsfastsettende vedtak. Rettsfastsettende vedtak har samme virkning som en dom. 2014 kom det inn flest krav fra østfylket med 14 saker. Fra vestfylket kom det inn 11 saker og midtfylket 8 saker. Sakene fra de ulike områdene av fylket varierer fra år til år. Og Finnmark jordskifterett er altså ikke á jour med sakene. Ressursene tilgjengelig for kontoret har også for 2014 vært begrenset, ifølge årsmeldingen. Driftsregnskapet for 2014 viser et totalt forbruk på 2,4 mill. kroner, slik tildelt budsjett var. Grensegangsaker Den dominerende sakstypen i 2014 var, som normalt for Finn mark, grensegangsaker. For pe- rioden 1980 til 2009 var 3 av 4 saker grensegang. Dette er et bilde som ifølge årsmeldingen også holder seg i dette tiåret. I årsmeldingen peker jordskifterettsleder Kleveland også på at mange eiendommer ikke fremkommer av offentlige kart, eller informasjonen i kartene om eiendommene inneholder feil. Dette skaper usikkerhet om beliggenhet og planlagte tiltak på egen eiendom. Det er derfor ofte vanskelig for kartbrukere å få oversikt over eiendomsforholdene i forbindelse med private eller offentlige tiltak, fastslås det i årsmeldingen for Finnmark jordskifterett. [email protected]
© Copyright 2024