1. No category

kur SiV
Nr. 1 - 2015
INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD
BUPA 60 ÅR:
Barnas
fremtid
i fokus
LÆRER BORT HLR TIL RUSAVHENGIGE
Nå skal rusavhengige kunne hjelpe hverandre i kritiske situasjoner. Side 5
Side 6-9
PÅ JAKT ETTER RIKTIG DIAGNOSE
Vet du egentlig hva de driver med ved
patologiavdelingen? Side 10-13
REDAKTØRENS HJØRNE
Pasientenes
synlige og
usynlige hjelpere
I dette nummeret presenteres to avdelinger som
illustrerer spennvidden i Sykehuset i Vestfolds virksomhet. Ved den ene står samtaler og møter med pasienten
sentralt i behandlingen, mens den andre er en usynlig
hjelper for pasienten.
Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA),
som nå fyller 60 år, tilbyr spesialisthjelp innenfor et
område som utgjør en stor samfunnsutfordring. Folkehelseinstituttet regner med at 15-20 prosent av barn og
unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn
av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.
NYTT FORSKNINGSSEMINAR: Fredag 20. mars 2015 arrangerer Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark felles
forskningsseminar i Stavern. Tema for vårseminaret er:
«Hvordan få til gode søknader for å søke eksterne midler?»
I tillegg vil en rekke forskningsprosjekter ved de to sykehusene bli presentert. Påmelding skjer ved å sende en epost til [email protected] innen 6. mars. Ønsker du å
holde foredrag, skriv tittel, navn og arbeidssted i e-posten.
BUPA kommer
BUPA kommer inn i barn
og unges liv i en sårbar tid.
inn i barn og
Psykiske lidelser i barne- og
unges liv i en
ungdomsår øker risikoen både
sårbar tid
for psykiske plager senere i
livet, og somatisk sykdom.
Å komme tidlig inn gir større
mulighet for å snu en negativ utvikling.
I motsetning til BUPA, ser de ansatte ved patologiavdelingen sjelden pasientene de hjelper. Likevel er de
blant pasientenes aller viktigste hjelpere.
Gjennom mikroskopiske undersøkelser av vevs- og
celleprøver gir de svar på om pasienten er syk eller
ikke, og legger grunnlag for rett behandling. Bak enhver
prøve befinner det seg et menneske som bekymrer seg.
Har jeg kreft? Hvordan er prognosene mine? Hvilken
behandling må jeg gjennom?
Ulikhetene mellom BUPA og patologiseksjonen er
mange. Men det er også likhetstrekkene. De er begge i
en «vekstbransje» hvor behovet for deres hjelp og kompetanse øker. Ikke minst utfører de begge svært viktige
samfunnsoppgaver som har stor, og ofte avgjørende,
betydning for enkeltmenneskers helse og liv.
PS. Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker:
[email protected]
Merete Bugsett Lindahl
kommunikasjonssjef
SE VIDEO: Hør Hannah fortelle hvordan det er å være traineesykepleier ved SiV.
Ansetter seks nye
traineesykepleiere
Prosjektleder Sølvi Astrup har fått gode
tilbakemeldinger på de 12 traineesykepleierne som ble ansatt høsten 2014.
Nå fortsetter prosjektet, og Astrup har lyst
ut seks nye stillinger.
​ øknadsfristen var 23. februar. Traineesykepleierne som blir
S
ansatt vil starte arbeidet ved SiV i august 2015.
– Vi er godt fornøyd med de 12 vi ansatte i fjor, og
håper å få gode kandidater også i år, sier prosjektleder Sølvi
Astrup.
Hun forteller om stor interesse fra bachelorstudentene
på sykepleierutdanningen.
– Tilbakemeldingene på de vi ansatte sist har vært
gode, både fra traineesykepleierne selv og seksjonene,
forteller Astrup.
De har ennå ikke tatt beslutningen om ordningen skal
innføres.
– Vi ønsker et større erfaringsgrunnlag for traineeordningen og ansetter derfor et nytt kull. Det vil gi oss
kunnskap nok til å bestemme om ordningen skal settes i
drift, sier Astrup.
NY ÅRSRAPPORT: - Gjennom prevalensregistrering av
helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) gjennom flere år,
er det ikke registrert noen repeterende mikrobiologiske funn
som avdekker utbruddsproblemer ved de kliniske avdelingene ved Sykehuset i Vestfold, opplyser smittevernoverlege
Maria Vandbakk-Rüther i årsrapporten for 2014. Etter årets
fire registreringer hadde SiV totalt 60 egne infeksjoner hos
1472 inneliggende pasienter.
NY EKSPRESSBUSS: Mandag 12. januar 2015 startet Vestviken kollektivtrafikk (VKT) et nytt busstilbud mellom Larvik
og Tønsberg. - Den nye ekspressruten vil kjøre E18 og ha
en reisetid på kun 45 minutter mellom Larvik og Tønsberg.
Det betyr mer enn en halvering av reisetiden sammenlignet
med rute 01 mellom Larvik og Tønsberg. I tillegg sparer du
bompenger ved å la bilen stå, opplyser miljørådgiver Lisbeth
Johansen.
Kastet glans over Pusterommet
- Her er man ikke et nummer, men et menneske, sa
Fred Anton Maier da Pusterommet offisielt ble åpnet
29. januar.
– Nå er det åpnet, sa Anne Grethe Erlandsen og klippet over snoren sammen
med de tidligere skøytestjernene Fred
Anton Maier og Knut Kupper’n Johannesen, og pasient Bodil Slettemark Mundal.
Kreftpasienter har hatt tilgang til
trenings- og aktivitetstilbudet i over tre
måneder allerede, og over 70 pasienter
har tatt i bruk tilbudet. Seksjonsleder
Nina Firing på onkologi-palliasjon ville
imidlertid feire på behørig måte.
– Det er en stor, stor glede, nesten
uvirkelig, å formelt åpne Pusterommet.
Tusen takk til alle som har jobbet for
dette. Takk til Aktiv mot kreft som har
vært en viktig støttespiller og bidragsyter, de ansatte som har hatt troen på at
vi skulle få dette til og alle andre.
– Det å jobbe med en stiftelse etablert av løpedronningen Grethe Waitz
har vært en utrolig reise. Vi hadde ikke
klart å bygge opp et så godt tilbud som
Pusterommet uten å samarbeide med
Aktiv mot kreft, skrøt Firing.
Ble vekket av Pusterommet
Pusterommet ved SiV er det åttende
trenings- og aktivitetstilbudet Aktiv mot
kreft sponser. De betaler for utvikling og
bygging av rommet, og driften i tre år.
Etter det tar SiV over regningen.
Den tidligere skøytestjernen Fred
Anton Maier er nå pasient og bruker av
Pusterommet.
– Jeg var i ferd med å sovne bort og
trente ikke musklene mine så mye. Men
så fikk jeg høre om dette stedet her. Hittil har jeg bare vært her fire-fem ganger,
men det skal bli mye mer. Planen er å
SE VIDEO: Klikk i ruten over for å se video fra åpningen.
komme hit tre ganger i uka, fortalte han.
– Jeg svømmer, spinner på sykkel
og driver med andre øvelser. Det har
blitt en ny hverdag for meg, jeg ser frem
til å komme hit hver gang. Det som er
spesielt her er at man ikke bare er et
nummer, men et menneske, sa han.
– Klokt å lytte til pasientene
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
var imponert over SiVs nye tilbud.
– Det er et privilegium å få komme
til noe så lekkert som dette, sa hun.
– Jeg jobber i en regjering som
snakker om pasientens helsetjeneste.
Pusterommet er en del av det vi tenker,
det er et utrolig viktig tilbud til kreftpasienter, et sted utviklet på pasientenes
premisser, fortsatte Erlandsen.
Hun tror det er klokt av fagfolk og en
organisasjon som SiV, å lytte til pasien-
tene.
– Derfor er jeg glad for at dere
har involvert pasientene så sterkt
i utviklingen av dette tilbudet, sa
statssekretæren.
Konstituert klinikksjef Jon Anders
Takvam i medisinsk klinikk takket for
tilbudet på vegne av sine pasienter.
– Det er imponerende det dere har
fått til. Dette tilbudet er etterspurt, det
betyr at det blir opplevd som verdifullt,
sa han.
Fagdirektør Anita Schumacher ved
SiV benyttet anledningen til å takke
Aktiv mot kreft for støtten.
– Men jeg vil også takke Nina Firing
og de andre ansatte ved SiV som har
vært pådrivere og fulgt opp prosessen
slik at vi kan stå her i dag. Dette er en
merkedag for pasientene våre, men også
for SiV, sa hun.
KurSiV NR. 1 - 2015
3
Sammen om raskere utredning
og bedre pasientbehandling
Mandag 2. februar åpnet
Prostatakreftsenteret, et
samarbeid mellom SiV, Vestre Viken og Sykehuset Telemark.
– Et samarbeid som dette gir pasientene
raskere utredning og bedre behandling.
At tre helseforetak sammen etablerer
et felles faglig tilbud er ganske unikt
i Norge, sier seksjonsoverlege Stein
Øverby.
Driften ved alle de enkelte urologiske poliklinikkene ved sykehusene
skal bestå, men utredning, behandling
og informasjon skal være felles og følge
samme prosedyrer og retningslinjer.
- Behandlingen av prostatakreft er
mer komplisert enn for noen år siden.
Flere fagområder er involvert, noe som
krever en tverrfaglig tilnærming, sier
Øverby.
Større fagmiljø
Senteret skal bli en møteplass der fagmiljøene ved de ulike sykehusene skal
arbeide tett. De ser for seg månedlige
tverrfaglige møter for å sikre lik praksis
og spre kunnskap og nyvinning.
– Senteret blir et virtuelt senter, en
tverrfaglig utredningspoliklinikk, der et
stort faglig nettverk med masse kompetanse kan dra nytte av de erfaringene
vi gjør. Slik kan vi sammen bli flinkere
på å ta bedre beslutninger. Det vil også
gjøre det enklere å vurdere nye metoder
og nytt utstyr, tror Øverby.
FORNØYDE: Seksjonsoverlege Stein Øverby (til venstre), Kåre Gerhard Christensen fra Profo og
og sykehusdirektør Stein Kinserdal.
Målet er at prostatakreftsenteret skal
ha landets raskeste utredningstider.
Håper på flere forskningsmidler
– Vi har i over ti år hatt et glimrende
samarbeid med SiV, og håper og tror et
slikt senter vil føre til kortere utredningstider for pasientene. Imidlertid håper vi
også at et senter på denne størrelsen
kan trekke til seg flere forskningsmidler,
sier tidligere leder av Prostatakreftfore-
ningen (Profo) i Vestfold, Kåre Gerhard
Christensen.
– Dette er en milepæl, først og
fremst for pasientene, men også for fagmiljøet, mener administrerende direktør
Stein Kinserdal ved SiV.
– Når man har fagfolk som brenner
for noe og som mener noe er rett, kan
det gå både fort og rett. Jeg er stolt over
at vi har fått til dette.
Nytt system for innkjøp, lager og regnskap
1. september 2015 innfører SiV et felles regionalt system for
innkjøp, lager og regnskap.
For innkjøp og lager innebærer dette at
Procurement/Clockwork blir byttet ut,
og for regnskap at det innføres elektronisk fakturaflyt.
- Dette betyr at mange brukere på
SiV får bedre og mer helhetlige systemer å forholde seg til, forklarer prosjektleder Terje Nundal.
Prosjektet vil komme med informasjon utover våren når det gjelder
nødvendig kartlegging av brukere, og
opplegg for opplæring.
Opplæring vil skje både i form av
tradisjonell opplæring og e-læring.
Digital fornying
Dette er et av seks program i den IKTsatsingen Helse Sør-Øst kaller «Digital
fornying».
Felles systemer på tvers av HSØ
bygger på at det etableres en felles
4
KurSiV NR. 1 - 2015
regional standard.
SiV blir det tredje foretaket som får
dette systemet før Sykehuspartner og
Helse Sør-Øst RHF kommer på våren
2016, og deretter øvrige helseforetak i
Helse Sør-Øst.
Organisering av prosjektet
Det er etablert en styringsgruppe for
dette prosjektet som ledes av økonomidirektør Roger Gjennestad.
Styringsgruppen består av representanter fra økonomi, logistikk,
IKT-enheten, tillitsvalgte og hovedverneombud.
Det er også etablert en prosjektgruppe som ledes av regnskapssjef
Terje Nundal. Denne gruppen har representanter fra regnskap, IKT-enheten,
sentrallager og innkjøp og kontrakt.
PROSJEKTLEDER: Terje Nundal.
Lærer bort HLR til rusavhengige
Nå skal de rusavhengige
kunne hjelpe hverandre i
kritiske situasjoner. Kameratredning kalles det, og
innebærer at pasientene
får opplæring i blant annet
hjerte- og lungeredning.
– Ofte ruser de seg sammen med noen,
derfor tror vi det kan ha en effekt at de
lærer å redde kameraten sin, forteller
enhetsleder Lina Varkøy og miljøkoordinator Kari Banggren ved avdeling for
rusbehandling.
Siden oppstarten i 2013 har de
fleste av våre pasienter gått gjennom
programmet, som er en del av pasientsikkerhetsprogrammet ved Sykehuset i
Vestfold.
Betryggende og nyttig
Tilbakemeldingene fra pasientene har
LÆRER BORT HLR: Enhetsleder Lina Varkøy og miljøkoordinator Kari Banggren ved avdeling for
kun vært positive.
rusbehandling lærer bort hjerte- og lungeredning til pasientene.
– De aller, aller fleste har mistet
venner. Mange har også tatt overdose
selv. Tilbakemeldingene er at pasientene
bygging av overdose.
Kampanjen og programmets målfår bruk for opplæringen de
Varkøy og Banggren mener de gode
gruppe er de som ruser seg
får her. De mener det er beresultatene
i prosjektet kan tilskrives at
på
opiater
og
GHB,
da
overDe aller, aller
tryggende å få den praktiske
tiltakene som ble satt i verk var jorddosefaren er høy ved bruk av
fleste har disse rusmidlene.
opplæringen, og tar også
nære og relevante.
mistet venner
vare på overdosekortene vi
– Mange av tiltakene i programmet
– Det er med opiater og
deler ut. De synes de er nytvar iverksatt fra før av, men vi ser nå at
GHB overdosefaren er stor,
Lina Varkøy
tige å ha, sier hun.
vi jobber mer systematisk med temaene,
sier Varkøy.
Pasientene får nemlig et
noe som sikrer at vi gjør dette med alle
Avdelingen har imidlertid
overdosekort som forteller
pasientene. Vi får håpe at overdosekortutvidet tilbudet til å gjelde
om farer ved rusmiddelmisene og opplæringen kan endre atferden
alle ruspasienter.
bruk og kort instruksjon i
over tid og kan være med på å redde liv,
Prosjektet startet i deshjerte- og lungeredning. I tillegg får de
sier Varkøy og Banggren.
ember 2013 som en kampanje, men er
informasjon om overdosefare generelt.
nå blitt en del av tiltakspakken i fore-
Tar over stafettpinnen som kvalitetsleger
LIS-legene Marianne Stave
og Silje Feindt Haslestad har
tatt over stafettpinnen som
kvalitetsleger etter Martin
Paulson og Gustav Siqueland.
- Vi gleder oss til mange spennende
prosjekter det kommende året, sier de.
Begge begynte som LIS-leger
ved SiV i september 2014. Stave ved
lungeseksjonen og Feindt Haslestad ved
geriatrisk seksjon.
- Vi har begge studert i Oslo hvor
kvalitetsforbedring er et eget fag. Etter
å ha begynt å jobbe i medisinsk klinikk,
ser vi behovet for at noen i legekorpset
engasjerer seg i kvalitetsarbeid. Vi ønsker å bidra til dette arbeidet.
Feindt Haslestad og Stave tok over
stafettpinnen fra Martin Paulson og Gustav Siqueland 1. januar 2015.
NYE KVALITETSLEGER: Marianne Stave (til venstre) og Silje Feindt Haslestad gleder seg til å ta
fatt på nye prosjekter som kvalitetsleger.
KurSiV NR. 1 - 2015
5
TEMA: BUPA 60 ÅR
Fremtidsrettet 60-åring
I år er det 60 år siden barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ble opprettet i
Tønsberg. Det skal feires et helt år til ende.
- Målet med programmet for jubileumsåret er å løfte blikket, se fremover
og å få de ansatte til å være stolte av
arbeidsplassen og jobben som gjøres.
Vi ønsker å vise at hjertet vårt banker
for barn og unge, forklarer leder av
jubileumskomiteen og seksjonsleder for
døgnenhet ungdom, Henny Brenna.
Retter blikket fremover
Jubileet skal markeres med ulike arrangementer gjennom hele 2015 (se
faktaboks).
Startskuddet går 10. mars. Da kommer blant andre PsykiskHelseProffene fra
Forandringsfabrikken for å snakke om
brukerstemmer og samvalg.
- Hovedmarkeringen skjer 9. oktober
hvor BUPA-ansatte og samarbeidspartnere møtes til felles fagdag, etterfulgt av
en festmiddag, forklarer Brenna.
- Som tema for dagen har vi valgt
å tenke fremover, og spør: Hvordan er
6
KurSiV NR. 1 - 2015
fremtiden for barna våre? Hvordan ser
er sårbar. Derfor skal de komme raskt
BUPA ut i fremtiden?
til behandling. Tidligere var det lange
ventetider og mer fokus på lange behanFra 3 til 220 ansatte
dlingsløp, forklarer hun.
BUPAs historie i Vestfold startet i 1955,
Et annet utviklingstrekk er at BUPA
som den første barnepsykiaer blitt mer tilgjengelig og
triske poliklinikken utenfor
åpen.
Oslo. I 1989 hadde antall
- Det er mindre stigDet blir et
ansatte økt til 53 personer.
flott år matisering rundt det å ha
I dag jobber 220 ansatte i
en psykisk lidelse. Det gjør
syv ulike bygg rundt om i
også at det er lettere å få
Inger Meland Buene hjelp, i tillegg til at vi har et
Vestfold.
- Det har skjedd en
helt annet kommunalt appenorm faglig utvikling innen
arat å samarbeide med, og
barne- og ungdomspsykiaet mer sammensatt tilbud til
trien, sier avdelingssjef Inger
pasientene, sier hun.
Meland Buene.
Det som derimot ikke har forandret
Det som begynte nærmest som en
seg, er de ansattes engasjement for
familiebedrift i en villa på sykehusområbarn og unge.
det i Tønsberg, er nå en viktig del av den
- Vi har en gjeng med svært samspesialiserte helsetjenesten.
vittighetsfulle medarbeidere som alltid
- Vi driver etter et helt annet faglig
setter pasienten i fokus. Det er det god
grunnlag, og har fokus på at barnas tid
grunn til å være stolt av.
FEST OG FAG: Leder av jubileumskomiteen Henny Brenna (til
venstre) og avdelingssjef Inger Meland Buene skal feire at BUPA
er 60 år et helt år til ende.
PROGR
•
Jubileumsrevy
I jubileumsåret er det også fokus på å
gi noe tilbake til Vestfolds befolkning.
Derfor er alle foredragene for og med
førstelinjetjenesten åpne for publikum.
I tillegg blir det selvsagt jubileumsrevy
på tampen av året.
- Revyildsjelene er allerede godt i
gang med forberedelsene. De har lovet
både nye og gjensyn med gamle glansnummer, røper Brenna.
- Revyen binder sammen mennesker
som ikke jobber sammen fysisk til
daglig. Vi er opptatt av å gi et helhetlig
tilbud til pasientene, og for å få til det
må også de ansatte kjenne hverandre.
Revyen er en fin måte å få samlet folk
fra alle seksjoner, mener avdelingssjef
Meland Buene, som ser frem til både fest
og fag i året som kommer.
- Jeg synes jubileumskomiteen har
jobbet frem et kjempefint program. Det
blir et flott år!
•
•
•
AM JUB
ILEUMS
ÅRET 20
10. mar
s
samvalg - BUPA-dag om
29. april
27. mai
- semin
brukers
temme
r
- semin
ar om s
ped- og
ar om A
DHD
15*
og
småbar
n
19. juni
somme BUPA-dag om
rfest
traume
r etterfu
lgt av
• 9.
septem
forstyrr ber - seminar
elser
om ano
reksi og
spise• 9.
oktobe
r
H
o
v
samarb
eidspar edmarkering tnere e
tterfulg BUPA-dag for
• 18
t av fes
. novem
tmidda
ber - se
g
minar o
m angs
• 4.
t og dep
desemb
resjon
egen BU er - jubileum
såret ru
PA-revy
n
og juleb
des av m
ord
ed
*med fo
rbehold
om end
ringer
KurSiV NR. 1 - 2015
7
TEMA: BUPA 60 ÅR
TIDLIG PÅ BANEN: Psykolog Karoline Lindquist er opptatt av at barn og unge som trenger hjelp, må få det tidligst mulig. - Vi har et mål om å gi
best mulig hjelp raskest mulig, sier hun.
- Hvert barn og hver familie
Det startet som en familiebedrift i en gul villa for 60
år siden. I dag jobber 220
ansatte i BUPA for at barn og
unge som trenger det, skal
komme raskt til behandling.
på systematisk utredning og standardiserte behandlingsmetoder. Det er fokus
på å oppdage medfødte sårbarheter
som for eksempel ADHD og vansker i
autismespekteret, så vel som traumer
som vold, overgrep og omsorgssvikt,
sier han.
- Økt kunnskap om barn og unges
psykiske helse har bidratt til å endre forståelse og arbeidsmåter, sier familieterapeut og klinisk sosionom Dag Engstrøm.
Da han startet som fersk og nyutdannet i Statens sentralteam for barneog ungdomspsykiatri i Oslo i 1972, var
det mindre fokus på utredning og diagnoser, og mer fokus på erfaringsbasert
behandling enn i dag.
- Det har gått i retning av økt fokus
Tverrfaglighet viktig
Engstrøm begynte i BUPA i Vestfold i
1999, og har i dag kontor i poliklinikken
i tilknytning til den gule villaen hvor det
hele startet i 1955.
- Hvordan håper du at BUPA ser ut i
fremtiden?
- Jeg ønsker at vi holder fast på
familieperspektivet, det at barn og
foreldre sees på som én utviklingsenhet.
Familieterapi på et høyt faglig nivå må
8
KurSiV NR. 1 - 2015
bli holdt i hevd. I tillegg håper og tror
jeg at vi holder fast på tverrfagligheten i
arbeidet.
I dag jobber han i et tverrfaglig team
som hjelper familier og ungdom som
sliter med alvorlige spiseforstyrrelser.
- Hjelpeapparatet ser flere barn og
unge som strever med kropp og selvbilde i dag, og som utvikler spiseforstyrrelse. Det er sammensatte årsaker til
det, men sosiale medier og samfunnets
overopptatthet av perfekthet, sunnhet,
skjønnhet og trening, er åpenbart viktige
faktorer i dette.
- Hvert møte unikt
Og selv om diagnosebildet i sakene er
felles, er hvert møte med en ny familie
unikt.
BLIR ALDRI UTLÆRT: Klinisk sosionom og familieterapeut Dag Engstrøm synes jobben i BUPA er spennende og vital. - Faget utvikler seg hele
tiden og man blir aldri utlært, sier han.
vi møter er unik
- Hvert barn og hver familie man
møter er unik i seg selv. Man må forstå
for å kunne hjelpe, og man må gå på ny
oppdagelsesferd inn i hver enkelt familie.
Det er kanskje også noe av grunnen
til at Engstrøm ikke nøler med å anbefale å arbeide innenfor dette feltet.
- Det er en spennende og utfordrende jobb hvor man aldri blir ferdig
utlært, da faget og en selv utvikler seg
hele tiden. I tillegg får vi ta del i sterke
livshistorier man blir berørt av.
Best mulig hjelp raskest mulig
Det er Karoline Lindquist enig i. Hun
jobber som psykolog i arenafleksibelt
team, som er en del av BUPAs intensive
enheter.
- Vi jobber med dem som trenger et
mer intensivt tilbud enn det som tilbys
ved poliklinikkene, forklarer hun.
En jobb som blant annet innebærer
at det tverrfaglige teamet drar rundt for
å treffe familiene der de er, der det skjer.
- Det gir mening å jobbe på denne
måten. Når man jobber med barn og
unge har man alltid dårlig tid. Derfor har
vi et mål om å gi best mulig hjelp raskest mulig.
Lindquist håper at pasientene også
føler at det gir mening.
- Jeg håper pasientene opplever et
system som er forutsigbart, som gir dem
tillitt til at de blir ivaretatt på en god
måte, og som oppleves sømløst.
- Vi må ikke komme dit at vi henviser videre til nabokontoret. Da har vi
plutselig mistet verdifull tid.
OM BUPA
•
•
•
•
•
•
•
•
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
(BUPA) ved SiV skal tilby høykompetente
tjenester innen psykisk helsevern for
barn og unge
BUPA dekker en populasjon på 48.400
barn og unge under 18 år
Det er 170 årsverk ved avdelingen, som
har et samlet årsbudsjett på 130,5
millioner kroner
BUPA har to generelle poliklinikker og
tre intensive seksjoner
I 2014 mottok BUPA 1.603 henvisninger
Det er pasientenes behov som er det
ledende for utviklingen av tilbudet i et
helhetlig BUPA
Pasientene skal oppleve at kontakten
med BUPA er av verdi for dem
Et hovedsatsningsområde er tidlig hjelp
til de minste barna og deres familier
KurSiV NR. 1 - 2015
9
REPORTASJEN
I HOVEDSAK LEVENDE: Avdelingssjef og overlege Pål Suhrke forklarer at patologiavdelingen i hovedsak jobber med å stille riktig diagnose ved å
analysere vevs- og celleprøver. I tillegg gjennomfører de rundt 100 obduksjoner hvert år.
På konstant jakt etter rikti
Folk flest tror de
holder til i kjelleren
og kun jobber med de
døde. Virkeligheten
er annerledes.
10
KurSiV NR. 1 - 2015
Det er nemlig både lyst, god utsikt og
høyst levende stemning ved patologiavdelingen i 4. etasje ved SiV-Tønsberg.
- Folk flest tenker nok først og
fremst på døde mennesker når de hører
ordet patologi, tror avdelingssjef og
overlege Pål Suhrke.
- Men i all hovedsak driver vi med
analyse av vevs- og celleprøver fra levende mennesker, forklarer han.
Størstedelen av arbeidet består i å
påvise eller utelukke kreft eller forstadier
til kreft.
- Det første steget er å påvise eller
utelukke kreft. Hvis prøven er ondartet
er det neste steget ofte å vurdere ulike
markører som forteller noe om prognosen til pasienten. Deretter gjøres det ofte
ytterligere undersøkelser for å kunne
bestemme riktig behandling, forklarer
overlegen og understreker:
- De aller fleste prøvene er heldigvis
godartet.
- Opptatt av å yte god service
Suhrke og de rundt 30 andre patolo-
RASKT SVAR: Bioingeniør Liv Torill Rensvold jobber for at pasientene skal få raskest mulig svar
på prøvene.
OPPLÆRING: LIS-lege Anne Pernille Harlem Dyrbekk (til venstre) får opplæring av overlege
Teresa Grid.
ig diagnose
gene, bioingeniørene, helsesekretærene,
obduksjonsteknikerne og LIS-legene ved
avdelingen får stadig mer å gjøre.
Aktivitetsveksten i 2014 var på 15
prosent, og Suhrke er glad for at Sykehuset i Vestfold i sin kreftsatsing har
satset nettopp på patologiavdelingen.
- Det kan være mange grunner til
den store aktivitetsveksten, blant annet
er kreftbehandlingen blitt mer målrettet,
og ekstra prøver må tas. I tillegg blir befolkningen eldre og forekomsten av kreft
øker med alderen, sier han.
Patologiavdelingen er også i sentrum når de nye pakkeforløpene for kreft kommer
på løpende bånd gjennom
2015.
Vi har
50.000 prøver
- Vi har stort sett en finger
med i spillet i alle pakkeforløpene, og derfor er
det viktig at vi ikke blir en
flaskehals. Vi er opptatt av
å yte god service til dem
som venter på svar fra oss.
Og dem er det mange av.
I 2014 ble det analysert hele
50.000 prøver ved patologialltid i avdelingen ved SiV.
- Vi har alltid i bakhodet at
bakhodet at
det finnes en der ute som vendet finnes en ter på svar på prøvene. Derfor
der ute som har vi hele tiden pasienten i
venter på svar fokus, og er opptatt av å gjøre
en god jobb og gi raske svar,
Liv Torill Rensvold sier bioingeniør og screener,
Liv Torill Rensvold.
KurSiV NR. 1 - 2015
11
REPORTASJEN
MANGE STEG: Denne gjengen gjør klar vevsprøvene slik at patologene får noe å se på i
mikroskopet.
FREDAGSKAKE: Hver fredag samles de ansatte ved patologiavdelingen til kakelunsj.
Gjennom mikroskopet er hun
på konstant jakt etter kreftceller i
celleprøver fra livmorhalsen. Cellene blir
lagt ut på et glass og farget. Deretter er
det opp til Rensvold å tolke de rosa og
lilla strukturene under mikroskopet.
- Noen prøver er veldig entydige,
mens andre er mer kompliserte å tolke.
Det er alltid spennende å se hva vi
finner, sier hun.
Stille en diagnose
Omtrent halvparten av prøvene som
analyseres er celleprøver, den andre
halvparten er vevsprøver.
Det er mange steg på veien fra en
vevsprøve kommer inn til patologiavdelingen til den befinner seg under et mikroskop. Først må prøven, som kan være
12
KurSiV NR. 1 - 2015
alt fra et helt organ til ørsmå biopsier,
hjelp på veien av overlege Teresa Grid.
fikseres. Deretter gjennomføres en mak- Det er et erfaringsfag, man må se
robeskrivelse, før biter etter fremføring
mye for å lære seg hva man skal se etav vevet støpes i flytende
ter, og for å lære seg å skille
parafinvoks. Når blokken med
det ene fra det andre, sier
voks er avkjølt, skjæres det
Grid.
tynne, tynne snitt som festes
Derfor står mester/
Man må se svenn-opplæring sentralt i
på glass og farges.
mye for å lære faget, og Grid og Dyrbekk
Til slutt kan prøven
analyseres, og en diagnose
seg hva man bruker mye tid på å analysere
stilles.
skal se etter prøver sammen.
- Det er jo kjempespen- Vi får mye tid til å
nende. Det dreier seg om
Teresa Grid fordype oss i faget, og det
grunnsteinen i alle mediliker jeg. I tillegg er det er
sinske fag, det å stille en
veldig godt miljø her, alle
diagnose, sier LIS-lege Anne
hjelper hverandre, sier LISPernille Harlem Dyrbekk.
legen.
Hun angrer ikke på valget
I tillegg til å stille
om å bli patolog, og får god
diagnoser, jobber de ansatte
INITIATIVTAKER: Eli-Mathea Skåre har jobbet lenge for å få til en sertifiseringsordning for obduksjonsteknikere.
ved patologiavdelingen med å fastslå
dødsårsak til pasienter som dør ved SiV,
og hvert år gjennomføres det rundt 100
obduksjoner.
- Det er ikke så mange som vet
verken hvor patologiavdelingen holder til
eller hva vi obduksjonsteknikere jobber med, sier Eli-Mathea Skåre, og ser
utover den flotte utsikten fra
obduksjonssalen i 4. etasje.
Skåre har 17 års erfaring som obduksjonstekniker, de siste 11 fra Sykehuset i Vestfold, hvor det per i dag er
1,3 stillinger som obduksjonsteknikere.
- Men det er altså vi som står for
prøvetaking under obduksjoner og foretar teknisk del av åpning og lukking. I
tillegg steller vi de døde, inkludert fostre
og dødfødte, legger i kiste og tilretteleg-
ger for syning. Vi har ansvar for kapell
og seremonirom, og samarbeider nært
med begravelsesbyråene. Vi har også
kontakt med rekvirenter og pårørende,
forklarer hun.
Felles krav
I fjor utførte hun og kollega Laila Svendsen stell av 780 døde og bisto ved over
100 obduksjoner.
- Gjennom obduksjon kan vi få økt
kunnskap om sykdommer, behandlingsmetoder og medisinering. Det er også
viktig for å ha et riktig dødsårsaksregister i Norge. I tillegg kan obduksjon være
med på å gi pårørende et mer eksakt
svar om dødsårsak.
Nå har Skåre sammen med resten
av styret i Norske Medisinfaglige Tekni-
kere og Den Norske Patologforening sørget for at alle landets rundt 40 obduksjonsteknikere endelig kan bli sertifisert,
en av de siste gruppene i helsevesenet
som mangler formell utdanning.
- I vår del av jobben må vi ha
kunnskap om anatomi og fysiologi, men
i og med at vi også har kontakt med
pårørende som er i en svært sårbar
situasjon, er det i mine øyne minst like
viktig med empati og det å ha forståelse
for andres sorg og sorgreaksjoner. Med
sertifiseringsordningen sikrer vi at det
stilles et sett med felles krav til alle som
har dette yrket, sier hun.
- Det er en veldig givende jobb, og
jeg synes hver arbeidsdag er like interessant og utfordrende.
KurSiV NR. 1 - 2015
13
SENIORSEMINAR: Årets seniorseminar arrangeres 5. og
6. mai på Havna hotell på Tjøme. Søknadsfrist er tirsdag
7. april. Seniorseminaret har som målsetting å motivere
ansatte til å stå i arbeid så lenge som mulig opp mot 67
år. Målgruppe er fast ansatte over 58 år. Seminaret tar
opp temaer innen pensjon, jus og egenmotivasjon, og er
en del av sykehusets livsfaseorienterte personalpolitikk.
Søknadsskjema ligger på intranettet under HR-personal.
SIV PÅ SOSIALE MEDIER: Visste du at sykehuset har en
egen Facebook-profil? Her publiserer vi nyheter, helseinformasjon og andre historier fra SiV. Vi er også til stede på
Twitter (@SykehusVestfold), Vimeo og LinkedIn. Sosiale
medier er en enkel og effektiv måte å kommunisere direkte
med publikum og andre målgrupper på, og er særlig effektiv
når man har behov for å nå ut til mange på kort tid, for
eksempel ved store hendelser. Følg oss gjerne!
Nye økonomiske utfordringer i 2015
SiV har over flere år hatt en
stabil og god økonomisk utvikling. Det gjelder også for
2014.
- Takket være stor innsats fra alle
medarbeidere blir overskuddet i 2014
nesten 100 millioner kroner, noe som
er nesten 40 millioner kroner bedre enn
budsjett, sier økonomidirektør Roger
Gjennestad.
Overskuddet går til investeringer
Hvorfor er det bra at SiV går med overskudd og hvorfor er det bra at resultatet
blir bedre enn budsjett? Det er vel mer
enn nok av behov som disse midlene
kunne bidratt til å dekke?
- Dette er et godt spørsmål fordi
Stortingets bestilling er at helseforetakene skal ha en økonomi i balanse
NYE INVESTERINGER: - Det er nødvendig med
(dvs. bruke opp de pengene de får). Et
forklarer økonomidirektør Roger Gjennestad.
forsøk på å forklare dette enkelt er at
i hovedsak er SiVs penger delt i 2 potsom ikke fikk plass på lista for 2015.
ter. Den absolutt største delen (ca. 4
Det er altså bare positivt at SiV går med
milliarder kr) går til den daglige driften.
overskudd, og enhver krone SiV har i
Den andre delen (varierer fra år til år,
overskudd, brukes av oss selv.
172 mill kr i 2014) går til investeringer.
- Noen ønsker at det skulle vært
Dette er i hovedsak innkjøp
enda mindre til drift slik
av medisinskteknisk utstyr
at vi kunne investert enda
Enhver krone mer, men en fordeling som
og nybygg/ombygginger som
koster med enn 100.000
SiV har i over- tilsvarer et overskudd på
kroner.
skudd, brukes 100 millioner kroner var det
- Det er for å skaffe
av oss selv som ble besluttet for 2014,
tilstrekkelig med penger
forklarer Gjennestad.
til disse investeringene at
Roger Gjennestad
helseforetakene i Norge må
Nytt år, nye utfordringer
gå med overskudd, forklarer
Sykehusene får sine økonohan.
miske bevilgninger for 1 år
De 100 millionene SiV har i overav gangen. Avhengig av statsbudsjettet
skudd i 2014, gjør at listen over investog prioriteringer i Helse Sør-Øst RHF,
eringer kan utvides med de samme 100
endrer SiVs økonomiske utfordringer seg
millionene.
fra år til år.
- Og det er høyst nødvendig. Fortsatt
- Det gode resultatet i 2014 øker
er det en rekke ønskede investeringer
investeringsevne, men de nye ramme14
KurSiV NR. 1 - 2015
overskudd for å ha penger til nye investeringer,
betingelsene SiV har fått for 2015 er
langt mer krevende enn det foretaket
hadde i 2014. Derfor er det nye økonomiske utfordringer i 2015 som reduserer
handlingsrommet, og det er et krevende
år som akkurat har startet.
Ledergruppen har også begynt arbeidet med budsjett for 2016.
- Den økonomiske handlefriheten
som SiV har hatt de siste årene er et
«gode» som alle må bidra til å verne
om. Med et budsjett på 4,5 milliarder
utgjør 1 prosent endring i forbruket over
45 millioner, og slik sett er det ikke mye
forverring som skal til før de økonomiske
utfordringer øker kraftig.
- SiV er derfor avhengig av at alle
fortsetter å bidra til en stabil og god
utvikling, både for at investeringsnivået
kan fortsette og for at SiV skal fortsette
å være det sykehuset i Norge som gir
«mest helse for pengene».
ÅRETS ILDSJEL 2015: Seksjonsoverlege Bjørn Løvland
ved SiV er hedret av Norsk dagkirurgisk forening. Han fikk
prisen Årets ildsjel 2015. Slik var juryens begrunnelse: Han
er et verdig forbilde og er til inspirasjon for det dagkirurgiske miljøet. Prisen utdeles for uegennyttig innsats og for
utvikling av dagkirurgien i Norge. Seksjonsoverlegen har
jobbet med dagkirurgi siden 90-tallet, og siden 2009 ved
operasjonsseksjon 3H i Tønsberg. Gratulerer!
BESTE PRESENTASJON: Helse Sør-Øst har i 2014 gjennomført et læringsnettverk for utarbeidelse av helhetlige
pasientforløp og behandlingslinjer. Her fikk arbeidet med
det palliative forløpet ved SiV pris for beste presentasjon.
- I tilbakemeldingene etter prisutdelingen var det spesielt
kvalitet på baselinedata og den sterke brukermedvirkningen
i utarbeidelse av nytt forløp som ble fremhevet, sier
seksjonsleder Nina Firing. Gratulerer!
- Ikke åpne ukjent e-post
Ny HR-direktør
på plass
Solveig Jølstad (50) er ansatt
som ny HR-direktør ved SiV. Hun
begynner i stillingen 1. mars.
MINNER OM DATASIKKERHET: SiVs nye informasjonssikkerhetsansvarlige, Thor-Anders
Pedersen.
Jølstad kommer fra stillingen som
organisasjonsdirektør i NRK, hvor
hun har jobbet de siste syv årene.
Tidligere har hun også vært
administrerende redaktør i Aftenposten, der hun hadde det overordnede
ansvaret for personalet og budsjettet i redaksjonen.
- Jeg ser frem til at Solveig
Jølstad starter som HR-direktør hos
oss, og er glad for å få en leder med
bred kompetanse og erfaring innen
organisasjonsutvikling og ledelse,
sier administrerende direktør Stein
Kinserdal.
Velkommen!
- Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg i e-poster fra
ukjente avsendere.
Det sier Thor-Anders Pedersen, SiVs nye
informasjonssikkerhetsansvarlige.
- Den siste tiden har det vært en
økning i antall e-poster med potensielt
skadelig innhold. Dette er grunnen til
at vi minner om at du ikke skal klikke
på lenker eller åpne vedlegg fra ukjente
avsendere, sier han.
Man bør være mistenksom mot alle
e-poster med «rar og ukjent» avsenderadresse. Hvis du er i tvil så kan du ta
kontakt med Pedersen direkte, eller rett
og slett bare slette e-posten.
Kan gjøre stor skade
- Det er viktig at alle ansatte er våkne
og oppmerksomme fordi det er helt
umulig å være hundre prosent beskyttet
til tross for oppdaterte antivirusprogrammer og brannmurer. Hvis samtlige er
bevisste på å kjenne våre retningslinjer,
er alle med på å redusere risikoen for
driftsstans av IKT-systemer, sier han.
Lagre på fellesområdene
Pedersen minner også om å lagre alle
viktige filer på fellesområdene der de automatisk blir tatt sikkerhetskopi av.
- Dette er lurt også med tanke på at
den bærbare pc-en kan bli stjålet eller
lagringsmediet ødelagt. Når man da har
alt liggende på sitt hjemmeområde, har
man også dokumentene sine etter at
man får ny maskin, sier han.
KurSiV NR. 1 - 2015
15
BAKSIDEN
INITIATIVTAKERE: Sara Jakobsen (til høyre) og Cecilie Ellingsen var initiativtakere til kakefesten på hjerteavdelingen.
Blir du med på Holmenkollstafetten?
Sykepleier Sara Jakobsen synes hver dag på jobb er en fest og stelte i stand kakelag for
legene ved hjerteseksjonen. Nå vil hun ha deg med på Holmenkollstafetten.
- Hvordan ser en god arbeidsdag ut
for deg?
- En god arbeidsdag er fylt med
hyggelige pasienter, utfordrende situasjoner og godt samarbeid med koordinator.
- Hva er det beste med jobben din?
- Det beste med jobben er at jeg er så
heldig å ha så gode kolleger at hver dag
er en fest, både travle dager og dager
med tid til en ekstra kopp kaffe.
- Hvordan kommer du deg på jobb?
går under navnet «egget». Jeg har arvet
den av bestemor, hun sendte den med
toget fra Bodø.
- Hva driver du med når du ikke er
på jobb?
- Jeg studerer, er på symøte eller planlegger å trene til Holmenkollstafetten.
Jeg utfordrer herved alle seksjoner til å
stille med lag til stafetten!
Navn: Sara Jakobsen
Stilling: Teamleder ved
hjerteseksjonen 5BC
Aktuell fordi: Hun vil ha
deg med på Holmenkollstafetten. Tar du utfordringen?
- Hva er det folk ikke vet om deg?
- At jeg er fra Bodø? Jeg gjemmer dialekten ganske godt.
- Jeg kjører den lille røde bilen min, som
© Sykehuset i Vestfold,
Halfdan Wilhelmsens alle 17
3116 Tønsberg
Tlf 33 34 20 00
16
KurSiV NR. 1 - 2015
Ansvarlig utgiver
Stein Kinserdal
Tekst og foto
Torbjørn Endal
Anja Jasinski Kandal-Wright
Redaktør
Merete Bugsett Lindahl
Grafisk design
Anders Tormodsrud
Anja Jasinski Kandal-Wright
Har du tips?
Send e-post til informasjon@
siv.no
Trykket opplag: 2.500