1. No category

kur SiV
Nr. 2 - 2015
INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Kreftsyke Carsten:
– Glad for at jeg
blir lyttet til
SER PASIENTENE PÅ EN NY MÅTE
Da ordinært, lønnet arbeid ble en del av
behandlingen, skjedde det noe med både
pasientene og behandlerne ved Nordre
Vestfold DPS. Side 4
Side 6-9
HVEM TROR DU GÅR LENGST?
Vi har sjekket hvem som går lengst i løpet
av en arbeidsdag av en portør, en sykepleier, en turnuslege, en renholder og en
spesialidrettspedagog.
Side 10-13
REDAKTØRENS HJØRNE
Å styrke
pasientenes
stemme
Hva ville pasientene ha forandret på hvis de fikk
bestemme? Carsten Gram er en av flere pasienter på
onkologisk seksjon som har blitt spurt om dette.
Carsten og hans medpasienter er tydelige i sine svar.
Mange av forbedringsområdene var kjent for personalet
fra før. Likevel gjorde det inntrykk å høre og se pasientene fortelle om sine opplevelser. Inntrykk som har satt
fart på forbedringsarbeidet.
SE FILM: Det er utviklet en nettbok om SiV som er publisert på www.siv.no/jobb. I nettboken er det mye nyttig
informasjon til nyansatte eller de som ønsker å søke jobb
ved Sykehuset i Vestfold. Hensikten er at den kan hjelpe
nyansatte til å få en oversikt i starten. Klikk deg gjerne inn
og kom med ris eller ros til HR-rådgiver Kjersti Myhren Lindman ([email protected]). Se film fra nettboken over.
Kan pasientenes personlige historier og erfaringer
bidra til endringer?
Ledergruppa i SiV var nylig i
Men ber vi
Skottland og fikk høre om det
skotske helsevesenets strategi
dem fortelle,
over flere år for å forbedre
må vi også
pasientsikkerheten på sine
lytte
sykehus. Det området de nå
ser størst potensial i er å forsterke pasientens stemme. De
vil trekke pasientens historier og erfaringer inn på alle
nivå i helsetjenesten.
Pasienthistorier gir ansikt og stemme til resultatene
fra målinger og statistikk. Skottenes erfaring var at
denne kombinasjonen av fakta og følelser var virkningsfull for å motivere til endring.
Det å få frem pasienthistoriene handler ikke bare
om å sette søkelyset på hva som kan forbedres. Pasientene ønsker også å fortelle om de gode opplevelsene og
det som bør tas vare på. Erfaringene fra Skottland og
fra prosjektet ved onkologisk seksjon er at pasientene
mer enn gjerne bidrar med sin ekspertkompetanse. Men
ber vi dem fortelle, må vi også lytte.
I denne utgaven av Kursiv kan du lese mer om
prosjektet. Du kan også lese om et prosjekt ved Nordre
Vestfold DPS hvor mobilisering av pasientenes ressurser
førte til endringer, ikke bare hos pasientene selv, men
også hos behandlerne.
Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker:
[email protected]
Merete Bugsett Lindahl
kommunikasjonssjef
PRISVINNER: Konstituert overlege Øystein Hovi Rognerud.
Pris for beste foredrag
- Det er svært hyggelig å få en slik utmerkelse og å få så gode tilbakemeldinger
fra det kirurgiske fagmiljøet på arbeidet
vi gjør ved SiV, sier konstituert overlege
Øystein Hovi Rognerud.
Prisen for beste foredrag ved utdanningskandidat ble delt ut
under Norsk karkirurgisk forenings Vintermøte 2015.
Hovi Rognerud fikk prisen for sitt foredrag om operasjon
på pasienter med trang halspulsåre i lokalbedøvelse.
- Selve operasjonen er utbredt i Norge, men foreløpig er
vi det eneste sykehuset som gjør dette rutinemessig i lokalbedøvelse. Vi har utført dette inngrepet siden 2009 med
svært gode resultater. Dette er et arbeid som involverer
flere fagmiljøer, og vi har et godt og tett samarbeid med
blant annet anestesi, operasjonsavdelingen og nevrologene,
forklarer han.
Verdig vinner
I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Dette er
en teknikk som er lite brukt i Norge og det er komiteens
oppfatning at dette er av interesse for det norske karkirurgiske miljø. Han har presentert dette på en fin og oversiktlig
måte, og er en verdig vinner av prisen.» Gratulerer!
NASJONAL OPPMERKSOMHET: Et forskningsprosjekt
(FamilY) og et innovasjonsprosjekt (ernæringspumpe for
sondebrukere) ved SiV er presentert i Nasjonal rapport fra
spesialisthelsetjenesten 2014. Eksemplene i rapporten illustrerer at forskning og innovasjon bidrar til å skape et moderne helsevesen der pasienten står i sentrum. Artikkelen om
FamilY kan du lese i sin helhelt på side 5.
NYTT UTSTYR I GAVE: Med 200.000 kroner fra Nøtterøy
Sanitetsforening og 50.000 kroner fra Brystkreftforeningen i
Vestfold, kunne seksjonsleder Reidun Ødegaard og overlege ved brystsenteret ved SiV, Judy Lynn Albertsen, feire
innkjøp av nytt vakumbiopsiutstyr. De feiret sammen med
Liv Furvann og Signy Andersen fra sanitetsforeningen, og
Torill Paulsen fra Brystkreftforeningen i Vestfold.
Skal lede utbyggingen videre
- Et prosjekt som vil bli lagt
merke til nasjonalt og internasjonalt, mener prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan
om Tønsbergprosjektet.
Vatnan skal lede arbeidet gjennom
forprosjektet, og har opsjon på videre
engasjement i gjennomføringsfasen.
- Min oppgave blir å sikre at vi leverer et godt og gjennomarbeidet forprosjekt i henhold til sykehusets og prosjektstyrets bestilling, slik at vi sørger for at
utbyggingsplanene kan fortsette videre
til gjennomføringsfasen uten stopp.
- Motiverende og utfordrende
Vatnan har flere års erfaring med
komplekse og kompliserte sykehusprosjekt, blant annet som prosjektleder for
utbyggingen av nytt St. Olavs hospital
i Trondheim, og ny barneklinikk ved
Ålesund sykehus.
Nå er han motivert for å lede Tønsbergprosjektet, et prosjekt han ser på
som et foregangsprosjekt.
- Det er motiverende og utfordrende
at prosjektet har ambisiøse mål, blant
annet at byggene skal produseres et annet sted, og så monteres her. Bruken av
BIM-modellering vil skape et fotavtrykk
som blir lagt merke til nasjonalt og internasjonalt, mener han.
Grunnlag for gode helsetjenester
Forprosjektet skal være ferdig før neste
sommer, og tiden frem til da skal blant
annet brukes til å spesifisere den fysiske
byggløsningen.
I tillegg er prosjektet avhengig av
gode prosesser med Tønsberg kommune,
nabolag, leverandører og ikke minst
sykehusets ansatte.
- Det å levere på tid og innenfor
PROSJEKTDIREKTØR: Johan Arnt Vatnan er engasjert som prosjektdirektør for Tønsbergprosjektet.
budsjett er én ting. Men det viktigste er
å skape grunnlag for gode helsetjenester
og arbeidsforhold for dem som skal ta i
bruk bygget. Det er det som avgjør om
prosjektet lykkes eller ikke.
- Meget godt fornøyd
Etter planen skal nybygg for sykehuspsykiatrien stå ferdig i 2018. Nybygg for
somatikk med nytt akuttsenter skal stå
klart i 2020.
- Jeg er meget godt fornøyd med å
få Vatnan til å lede Tønsbergprosjektet
videre, sier servicedirektør og leder av
prosjektstyret, Jostein Todal.
Det viktigste
er å skape
grunnlag for
gode helsetjenster og
arbeidsforhold
Johan Arnt Vatnan
KurSiV NR. 2 - 2015
3
Ser pasientene med nye øyne
Da de endret fokus fra kun
behandling til samtidig å
skaffe pasientene ordinært
arbeid, skjedde det noe med
pasientene. Men mer overraskende er kanskje det som
skjedde med behandlerne.
- Det har virkelig vært et løft i hverdagen. Å jobbe på denne måten gir oss
håp. Håp om at det er muligheter for
mange flere.
Klinisk sosionom ved poliklinikk
psykose ved Nordre Vestfold DPS, Turid
Hult, får støtte av psykolog Amila Begic,
og de psykiatriske sykepleierne Dag
Krogstad og Åse Marie Olsen.
I samarbeid med Nav har de jobbet
med prosjektet individuell jobbstøtte
siden 2013. Kort fortalt går prosjektet ut
på at de arbeider i behandlingsteam hvor
ordinært lønnet arbeid er en integrert
del av behandlingen.
- Tidligere har man tenkt at man må
være ferdigbehandlet og frisk, før man
kan begynne å jobbe. Men nå snur vi på
det og ser på arbeid som en del av behandlingen. Jobbsøkningen starter med
en gang pasienten tas inn i prosjektet,
og senest etter én måned, forklarer de.
Forvandlet etter kun få dager i jobb
Målgruppen er pasienter med psykoseog rusproblematikk. Det eneste kriteriet
for å bli med er at pasienten selv ønsker
å jobbe.
- Det er også viktig at vi kartlegger
hvilken type jobb pasienten ønsker, og
at det er en ordinær lønnet jobb. Det er
ikke snakk om tiltaksplasser eller attføringtiltak i tradisjonell forstand.
JOBBTEAMET: Fra venstre: Åse Marie Olsen, Dag Krogstad, Amila Begic og Turid Hult.
Og resultatene har ikke latt vente på
seg. Nå opplever de at mennesker som
har vært under behandling og uten
arbeid store deler av livet, blir forvandlet
etter kun få dager i jobb.
- Det er klart det er rørende. Det er
fantastisk å få være med på gleden og
stoltheten vi ser hos pasientene, sier
psykiatrisk sykepleier Åse Marie Olsen.
Har endret sine egne holdninger
Men samtidig som de gleder seg over
pasienter som får en ny drivkraft, som
blir sett for sine ressurser, som får føle
at de er med å bidra i samfunnet, som
føler at symptomene letter, som kutter
ned på rusbruken og plutselig blir mer
opptatt av trening og kosthold –
oppdaget behandlerne også noe om seg
selv.
- Vi har vært nødt til å endre våre
egne holdninger, og merker at vi ser
pasientene med nye øyne. Ved at vi
fokuserer på ressurser og hvilke ferdigheter pasientene har, og ikke kun
på det som skal behandles, ser vi at vi
klarer å hjelpe dem på en helt annen
måte. Vi møter også våre egne fordommer hele tiden.
- Det er lett å tenke at «dette passer ikke mine pasienter». Men vi har
oppdaget at vi aldri kan forutse hvilke
pasienter som vil lykkes i prosjektet. Det
har gjort at vi har blitt mer nysgjerrige
og åpne. Pasienten er i sentrum, dette er
brukermedvirkning i praksis, mener de.
Traumeteamet aktivert 285 ganger i 2014
Leder for traumeutvalget, Vivvi
Bjørnø, har oppsummert aktiviteten
i 2014 og gjennomgått alle skader
som kom inn via akuttmottaket.
- Ved etableringen av nasjonalt
traumeregister er det ønske om å få
oversikt over alle alvorlige pasientskader i Vestfold. Vi har derfor gjort
en gjennomgang av av alle skader
som kom inn via akuttmottaket i 2014,
forklarer Bjørnø.
Menn i 50-årene mest utsatt
Sykehuset i Vestfold tar imot rundt
14.000 skader hvert år. Av disse forekommer skader mest hyppig blant ungdom og unge voksne, samt i den eldre
delen av befolkningen.
For de hardt skadde i Vestfold er
fall- og sykkelulykker dominerende
årsaker. Den største gruppen alvorlige
skadde er menn i 50-årene.
4
KurSiV NR. 2 - 2015
Av alle skadde som kom til sykehuset ble det aktivert traumeteam
285 ganger. Av disse igjen hadde 42
pasienter (14,8 prosent) alvorlige
skader.
Det er satt kompetansekrav til alt
personell som skal delta i behandlingen
av skadde pasienter. Derfor er trening
og opplæring et kontinuerlig fokus.
- Traumemøte er et pålagt debriefmøte for alle sykehus som mottar
traumer. Vi arrangerer debrief første
torsdag i måneden, og har gått over
til å ha et aktuelt case som tema på
traumemøtene, opplyser Bjørnø.
For 2015 er det planlagt trening hver måned, annenhver gang i
simuleringssenteret og i akuttmottaket.
Fokusområde i 2015 vil være hode- og
nakkeskade.
Du kan lese mer om traumeutvalget
og deres arbeid på intranettet.
LEDER TRAUMETEAMET: Vivvi Bjørnø.
Kampen mot barnefedme
Kan et opphold på rehabiliteringssenter være et godt og
effektivt behandlingsalternativ for barn og familier med
fedme? Lars Martin (14) tok
med foreldrene på sommerleir for å finne svaret.
Stadig flere barn og unge sliter med
overvekt og fedme. Disse barna har også
økt risiko for å utvikle overvekt eller
fedme i voksen alder, noe som igjen gir
økt risiko for å utvikle alvorlige følgesykdommer.
- Det er svært viktig at vi vet hvilken
behandling som gir best effekt. Forebygging og effektiv behandling i ung alder
kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og for enkeltindividets
helse, sier professor og leder ved Senter
for sykelig overvekt (SSO) ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth.
To ukers sommerleir
Derfor inviterte FamiliY-studien 76 familier med på to forskjellige behandlingsopplegg.
- Vi ønsket å sammenligne to ulike
familiebaserte behandlingsopplegg ved å
måle effekten på vekt, fysisk og psykisk
helse og fysisk kapasitet, forklarer lege
og stipendiat ved SSO, Beate Benestad
Én gruppe ble sendt på toukers familieleir med fire repetisjonshelger, mens
den andre gruppen deltok på en fire
dagers livsstilsskole. Begge gruppene
fikk i tillegg oppfølging i to år gjennom
et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
FORSKER PÅ BARNEFEDME: Lege og stipendiat Beate Benestad og professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, forsker på hvordan man best kan
bekjempe barnefedme.
- En utrolig bra start
Lars Martin, Hege og Arvid Sørensen
trakk loddet som sendte trioen på to
ukers sommerleir ved Evjeklinikken.
- Vi er veldig glade for at vi fikk
være med på studien. To uker på Evjeklinikken var en utrolig bra start, sier
pappa Arvid Sørensen.
Under oppholdet lærte de blant anGOD START: Lars Martin (midten), Arvid og Hege Sørensen synes to uker på Evjeklinikken var
net om forskjellige typer mat, porsjonsen god start på en ny hverdag med sunn mat og fysisk aktivitet.
størrelser og hva som skjer i kroppen
når man er i fysisk aktivitet.
- Det var veldig positivt at hele
i familiene som deltok i gruppen med
enn før. Vi bruker det vi har lært om et
familien var med, dette er noe vi må
sommerleir gikk opp tre kilo mindre i
sunt kosthold og viktigheten av hvergjøre sammen. Det er viktig
gjennomsnitt enn dem som
dagsaktivitet. Men å endre livsstil tar tid,
at foreldre engasjerer seg,
deltok på livsstilsskole.
og krever oppfølging over flere år, sier
og på Evjeklinikken møtte
- De har også en sunde.
vi andre i samme situaVi er veldig
nere sammensetning av
PS. Denne artikkelen er publisert i
sjon, forteller mamma Hege
glade for at vi
fettstoffer i blodet, og har
rapporten: Forskning og innovasjon til
Sørensen.
fikk være med
bedre fysisk kapasitet,
pasientenes beste - nasjonal rapport fra
forklarer Benestad.
spesialisthelsetjenesten.
på studien
God effekt
- Dette er viktig
FamilY ledes av Senter for sykelig
Resultatene av studien viser
Arvid Sørensen
kunnskap som kan ha stor
overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i
at begge gruppene hadde
betydning for helsen til overVestfold (SSO) og er et samarbeid melgod effekt av behandlingen.
vektige barn.
lom SSO, Helse Midt-Norge (St. Olavs
Familiene som deltok på
For familien Sørensen
Hospital), Evjeklinikken og Røros rehabsommerleir hadde imidlertid
ble oppholdet på Evjeklinikken starten
iliteringssenter.
enda bedre resultater enn familiene som
på en ny hverdag.
deltok på fire dagers livsstilsskole.
- Hverdagen vår er annerledes nå
Foreløpige resultater viser at barna
KurSiV NR. 2 - 2015
5
TEMA: BRUKERMEDVIRKNING
Hvis pasientene
fikk bestemme ...
- Mitt største ønske er at kreftpasienter
kan komme rett til avdelingen, uten å
måtte gå gjennom akuttmottaket.
Carsten Gram er uhelbredelig syk.
Høsten 2007 fikk han diagnosen
tynntarmskreft. Siden den gang har
han vært inn og ut av sykehus, frem og
tilbake mellom Tønsberg og Oslo.
Spredning til skjelettet gjør at smertene kommer plutselig, og i perioder
er han innom sykehuset flere ganger i
uken.
Åtte år og ni operasjoner etter at
diagnosen snudde opp ned på livet hans,
sitter han igjen med både gode og dårlige erfaringer fra sykehushverdagen.
Derfor nølte verken han eller samboer Turid med å si ja da onkologisk
seksjon ved SiV søkte etter pasienter og
pårørende som kunne bidra til å forbedre
det palliative kreftforløpet.
- Hvis vi som er pasienter og
pårørende kan hjelpe både sykehuset og
andre pasienter ved å formidle hvordan
vi opplever sykehushverdagen, så er det
klart vi vil være med på det, sier han.
6
KurSiV NR. 2 - 2015
- Jeg føler meg privilegert som får
lov til å si meningen min, bli lyttet til
og være en av stemmene som får være
med å påvirke.
pasienter og én pårørende blitt dybdeintervjuet om deres erfaringer med
pasienttilbudet, om hva de skulle ønske
var annerledes og hva de synes er bra.
- Lytt til pasientene
Tydelige svar
Det burde være som
De tydelige svarene har gjort
Jeg føler meg inntrykk på de ansatte som
musikk i ørene til helpriviligert som jobber ved de aktuelle avdeseminister Bent Høie. Hans
visjon om pasientenes
får lov til å si lingene.
helsevesen handler jo
«Det var veldig vanskelig
meningen min
nettopp om å lytte til og
å kommunisere med legene
flytte makt til pasientene,
Carsten Gram den dagen jeg fikk vite at jeg
blant annet ved å stille
var alvorlig syk».
spørsmålet: Hvis pasienten
«Jeg skulle vært én
fikk bestemme - hvordan
person ett sted, ikke tre
ville vi organisert og styrt arbeidet da?
forskjellige mennesker på tre forskjellige
Og det var nettopp det spørsmålet
sykehus».
seksjonsleder Nina Firing og hennes kol«Jeg holder meg heller hjemme med
leger ved onkologisk seksjon stilte seg.
sterke smertestillende, fremfor å være
I arbeidet med det palliative kreftforløi trygge hender på sykehuset, fordi jeg
pet har derfor 30 pasienter svart på et
gruer meg til å være på akuttmottaket».
omfattende spørreskjema. I tillegg er tre
Brukerundersøkelsen viser at det er
GLAD FOR Å KUNNE BIDRA: Carsten Gram synes det er bra at han som pasient kan bidra til å forbedre sykehuset.
særlig innenfor fem områder at pasienter
og pårørende ønsker forbedringer.
- Vi ser tydelig at vi kan bli bedre
på profesjonell kommunikasjon, både
oss sykehus imellom, men også når det
gjelder å ta de viktige, og av og til vanskelige samtalene, forklarer Firing.
I tillegg savner pasientene bedre
informasjon om sykdom og behandlingsvalg, støttetilbud utover det medisinske,
mulighet for samvalg og bedre flyt i
akuttmottaket.
Carsten Gram var heller ikke i tvil
om svaret da han fikk spørsmålet: Hvis
sykehuset skal endre på én ting – hva
ønsker du at det skal være?
- Mitt største ønske er at kreftpasienter kan komme rett til avdelingen,
uten å måtte gå gjennom akuttmottaket.
Og han er blitt hørt.
- Det er som natt og dag på akuttmottaket. Det har skjedd en utrolig
forandring. Tidligere kunne jeg ligge i
smerter i åtte-ni timer før jeg kom opp
på avdelingen. Nå går det på skinner,
roser han.
- Film som motivasjon for endring
Carsten Gram, samboer Turid og pasient
Berit Ingebo Uhlmann har i tillegg til å
bli intervjuet, stilt opp i en film hvor de
forteller om sine opplevelser.
- Hensikten med filmen er å styrke
pasientstemmen inn i forbedringsarbeidet og skape motivasjon for endring
internt, forklarer Firing.
Både filmen, brukerundersøkelsen og
intervjuene brukes nå som grunnlag for
det videre forbedringsarbeidet.
- Til høsten skal vi bruke tiden til
å trene på profesjonell kommunikasjon. Det er et område hvor vi trodde vi
var gode, men som pasientene har gitt
tydelige tilbakemeldinger om at vi må bli
bedre på, sier Firing.
I prosjektet er de også opptatt av å
lytte til det som pasienter og pårørende
setter pris på, og som fungerer bra.
«Det er kjempebra at det er så
stabile folk og stabile leger her. At jeg
slipper å forholde meg til tusen forskjellige personer».
«Det at de har tid er så viktig hvis
du ikke har en god dag».
«Når de vet at jeg ikke har det bra,
så ringer de faktisk hjem til meg i helgene eller på kveldene, og spør hvordan
jeg har det».
For Carsten Gram har endringene
vært store bare det siste året.
- Jeg har så lyst til at de ansatte skal
få lese at jeg setter stor pris på jobben
de gjør. Hele totalpakken rundt behandlingen er blitt mye bedre bare det siste
året. Det kan de være stolte av.
KurSiV NR. 2 - 2015
7
TEMA: BRUKERMEDVIRKNING
TYDELIG TILBAKEMELDINGER: De ansatte ved onkologisk seksjon setter pris på å få tyde
- Pasientens stemme er en unik ressurs
Leder av brukerutvalget ved SiV,
Mona Wike, er svært godt fornøyd
med at med at det blir mer og mer
fokus på å få pasientenes stemme
inn i forbedringsarbeid.
GODT FORNØYD: Leder i brukerutvalget,
Mona Wike.
8
KurSiV NR. 2 - 2015
- Å lytte til, og å ta hensyn til pasienter
og pårørendes erfaringer og ønsker
er viktig, ikke bare for den palliative
pasientgruppen, men for alle pasienter.
Opplevelsen av å motta tjenestene som
ytes på sykehuset er det bare pasientene som kan si noe om, deres kunnskap
er derfor unik - og brukt riktig er den en
ressurs i forbedringsarbeid, sier Wike.
Brukerutvalget ved Sykehuset i
Vestfold er satt sammen av representanter fra ulike diagnosegrupper som skal
jobbe til det beste for alle pasienter ved
sykehuset.
Utvalget har hatt en representant
med inn i arbeidet med det palliative forløpet, i tillegg til at de har fått presentert
det arbeidet som er gjort.
- De ansvarlige for det palliative forløpet har hele tiden hatt pasientenes
opplevelse i fokus. Ved at man i oppstarten av arbeidet med det palliative
forløpet startet med en brukerundersøkelse og intervjurunde av
pasienter og pårørende, fikk man fokus
på de områdene som trengte forbedring.
Ved innføring av endringer har man også
bedre argumenter for å gjennomføre
disse, sier hun.
- Vi ser også at behandlingen blir
mer på pasientenes premisser. Brukerutvalget er derfor spesielt fornøyd med
måten det er jobbet med brukererfaringer på i dette forløpet, og at det er mer
og mer fokus på å få inn brukerstemmen
i forbedringsarbeid generelt.
- Flott at SiV har vært
modige nok til å spørre
Statssekretær Anne Grethe
Erlandsen synes det er flott at
SiV tar brukermedvirkning på
alvor, og påpeker at det også gir
et ansvar for å gjøre noe med
innspillene som kommer fra
pasienter, brukere og pårørende.
Erlandsen var til stede under den
offisielle åpningen av Pusterommet i januar, og da fikk hun også et
innblikk i arbeidet med det palliative
kreftforløpet.
- Jeg har møtt Carsten Gram,
samboeren hans og Berit Ingebo Uhlmann, og sett filmen de stilte opp i.
Jeg vil takke dem for at de er åpne
og deler sine erfaringer. Vi må lytte
til pasientenes erfaringer og opplevelser, fordi det kan fortelle noe viktig
om hvordan helsetjenesten kan
forbedres. Dette er vi opptatt av!
elige tilbakemeldinger fra pasientene. Fra venstre: Karin Sjue, Mette Molnes, Ragnhild Aas og Agnetha Lund.
- Verdifull kunnskap
Statssekretær Erlandsen ønsker å
bruke pasientenes opplevelser og
erfaringer mer aktivt.
- Vi ønsker å flytte makt fra
systemet og til pasienten. Pasienten
skal være en aktiv og likeverdig partner. Pasienter, brukere og
pårørende har verdifull kunnskap om
hvor skoen trykker, derfor ønsker
vi å bruke deres opplevelser og
erfaringer mer aktivt i arbeidet med
å sikre god og trygg behandling på
norske sykehus. Da er det flott at
Sykehuset i Vestfold har vært modige nok til å spørre, til å ta brukermedvirkning på alvor. Å spørre er
viktig, å vite gir også et ansvar for
å gjøre noe med de innspillene som
kommer for dagen, sier hun.
- Vi føler vi er med på et meningsfylt arbeid
- De fleste punktene som kommer
frem i brukerundersøkelsen er jo
ting vi har visst om. Men argumentene blir på en måte sterkere når
vi hører og ser pasientene si det så
direkte.
Det sier kreftsykepleier Ragnhild Aas og
hennes kolleger ved onkologisk seksjon.
- Det er jo alltid noe vi kan gjøre
bedre. Men svarene fra pasientene gir
oss en tydelig tilbakemelding på hva vi
skal prioritere å jobbe med, sier kreftsykepleier Agnetha Lund.
De er glade for at pasienter og
pårørende tar seg tid til å komme med
ordentlige tilbakemeldinger til dem.
- Noe av det de påpeker er enkelt å
gjøre noe med, mens andre ting dreier
seg om forhold som er utenfor vår kontroll, for eksempel lokalitetene. Men det
er ikke alltid så mye som skal til for å
gjøre endringer når vi først vet hvordan
det oppleves for pasientene, mener
Lund.
En konkret tilbakemelding går
på kommunikasjon og de vanskelige
samtalene. Til høsten skal sykepleierne
derfor trenes i profesjonell kommunikasjon.
- Profesjonell kommunikasjon er noe
som kan og må læres. Og det må øves
på, sier sykepleier og verneombud Karin
Sjue.
Hun mener forbedringsprosjektet
også har gjort noe med stemningen
blant de ansatte.
- Vi føler vi er med på et meningsfylt
arbeid. Vi ønsker jo å forbedre oss, og
når vi kan gjøre det på en måte som gjør
at de vi er her for også blir fornøyde, er
det jo en vinn-vinn-situasjon.
VIL LYTTE: Statssekretær Anne Grethe
Erlandsen. Foto: Bjørn Stuedal
KurSiV NR. 2 - 2015
9
REPORTASJEN
GODT VANT: -Vi portører er vant til å gå langt når vi arbeider, sier Monika Betiol Larsen.
Hvem går flest skritt i løpe
Har du noen gang lurt
på hvem som egentlig
går lengst på Sykehuset i Vestfold?
10
KurSiV NR. 2 - 2015
Du kan se dem stresse bortover gangene. Sykepleiere, leger, kontorfolk,
renholdere, portører og andre.
Noen i hvite klær, andre i grønne og
noen med helt andre farger. De ser rett
frem for å holde fokus, trykker hardt og
galant på døråpneren og forsvinner ut
av syne.
Selv har du også steder du skal
være, møter du skal rekke, og den letteste og beste måten å nå dem på er å
bruke bena.
Skritt for skritt
Men hvem går egentlig lengst av oss?
Vi ville finne ut av dette og utstyrte fem personer med skritt-teller.
Fem personer som tilhører fem ulike
yrkesgrupper.
Uten forskningsmidler av noen art
måtte vi ty til de veldig useriøse og lite
høytidelige apparatene, og hvor offisielle
TYDELIG VINNER: Grafen viser hvor mange skritt de enkelte tok.
et av en arbeidsdag?
resultatene er kan diskuteres. Spesielt
siden vi bare plukket ut fem lite tilfeldige
yrkesgrupper og utelot alle andre.
Vinneren
Det er kanskje ikke så overraskende;
vinneren ble portøren.
Monika Betiol Larsen har jobbet åtte
år ved SiV og forteller at hun hadde en
hektisk dag.
– Det ble mange skritt, jeg gikk fra
jeg kom til jeg dro, forteller
tre slike dager på rad, sier
hun.
portøren.
Vi er vant til å
Med sine 31.942 skritt
– Men vi er vant til å gå
gå langt, vi er langt, vi er ganske spreke,
vant hun overlegent.
– Slike dager er faktisk ganske spreke fortsetter hun.
ikke så uvanlige for oss, vi
Verdens helseorganisasMonika B. Larsen jon anbefaler at hver og en
har av og til hektiske dager.
Jeg kjenner det litt dagen
av oss går 10.000 skritt om
derpå, men så lenge det
dagen. Det er det nødvendige
går litt tid mellom dem går
aktivitetsnivået for å forebygge
det fint. Det blir noe annet når vi har
livsstilssykdommer.
KurSiV NR. 2 - 2015
11
REPORTASJEN
4.378 SKRITT:
Turnuslege Camilla Wolff gikk 4.378
skritt.
– Antall skritt avhenger av om jeg
er i akuttmottaket eller på sengepost, så
det varierer veldig. Noen vakter er mer
travle enn andre, sier hun.
11.609 SKRITT:
– Det er egentlig ganske viktig hvor
mange skritt jeg tar, da jeg kan spare
mange turer på å tenke gjennom hva
jeg hele tiden skal ha med meg, forteller
renholder Lan Nguyen.
Hun endte på 11.609 skritt. Få turer
og få skritt gjør arbeidsdagen hennes
mer effektiv.
11.876 SKRITT:
Sykepleier Tove Tveit Martinsen ved 3C
geriatri-nevrologi tråkket 11.875 skritt.
– En ganske rolig og vanlig dag,
noen dager løper vi mer, smiler hun.
12
KurSiV NR. 2 - 2015
5.432 SKRITT:
Spesialidrettspedagog Kine Heiberg Rasch ble målt til 5.432 skritt.
– Jeg monterte først skritt-telleren
på hofta, men da registrerte den ikke
skrittene godt nok. Litt utpå dagen
flyttet jeg den til sokken og da gikk det
bedre. Dagen min var passe aktiv, jeg
brukte mye tid på å reparere en sykkel,
det gir ikke akkurat mange skritt, forteller hun.
På mobilen sin registrerte hun 8.356
skritt.
– Jeg tror det er riktigere.
31.942 SKRITT:
Portør Monika Betiol Larsen gikk desidert
flest skritt med sine 31.942.
– Det var en hektisk dag, men det
er faktisk ikke uvanlig for oss portører,
sier hun.
KurSiV NR. 2 - 2015
13
VELLYKKET ÅRSMØTE: Kunstforeningen SiV avholdt et
vellykket årsmøte tirsdag 3. mars 2015. Bildet «Utanfor»
av Jukka Vanttinen ble valgt som nytt medlem-bilde, og
Linn Stillborg ble trukket som vinner blant nye medlemmer i
2014. På bildet ser vi en fornøyd vinner sammen med styret
i kunstforeningen. Har du lyst til å bli medlem i kunstforeningen? Du finner innmeldingsblankett på intranettet.
GRATIS SVØMMING: Visste du at som medlem av
bedriftsidrettslaget ved SiV (BIL) kan du svømme gratis to
ganger i uken i svømmehallen i Tønsberg, Horten, Holmestrand, Sandefjord og Larvik? BIL har som hovedmålsetting
at flest mulig av de ansatte holder seg i form ved å jevnlig
mosjonere og støtter så langt økonomien tillater det tiltak
som får flere av de ansatte til å komme i form.
Miljøåret 2014 - hvordan gikk det?
- Resultatene i 2014 er et
synlig bevis på at det nytter,
mener miljørådgiver Lisbeth
Johansen.
Miljøåret 2014 er historie, og fasiten på
hvordan vi ligger an til å nå målene i
klima- og miljøprgrammet for 2013-2015
er klar.
- Resultatene viser at det nytter og
at arbeidet med miljøledelse er godt
forankret hos både ledere og ansatte,
mener miljørådgiver Lisbeth Johansen.
Ved bygningsmassen i Tønsberg er
gasskraft utfaset og erstattet med fornybar energi, kaffekrus i plast er borte og
antall kilometer tjenestereise med egen
bil er redusert med 17 prosent sammenlignet med 2010 (se også faktaboks).
Men til tross for mange gode resultater, er det fortsatt arbeid som gjenstår.
Fokus på smitte- og matavfall
I 2015 skal miljørådgiver Lisbeth Johansen, i samarbeid med alle nivå ved
SiV, derfor ha spesielt fokus på å bli
bedre til å sortere smitteavfall, og på å
få redusert matavfallet.
- Disse to miljøaspektene har stor
betydning for CO2-utslippet. Matavfallet var på 136.630 kg i 2014,
forklarer Johansen.
SATSER PÅ TRE NYE ÅR SOM GRØNT SYKEHUS: Miljørådgiver Lisbeth Johansen.
miljørådgiveren.
Høyt fokus på miljøledelse
Veritas gjennomførte den 2. periodiske
revisjon i januar med gode resultater.
- Vi fikk positive tilbakemeldinger
på at vi har høyt fokus på
miljøledelse, og at det er
forankret i organisasVi går nå inn i godt
jonen.
det siste året
Resertifisering i desember
Fokusområdene under
Sykehuset ble miljøsertifisert
før vi skal revisjonen var blant annet
etter ISO 14001-standarden i
fornye miljø- kildesortering og avfallsmars 2013.
sertifikatet fraksjoner med hoved- Vi går nå inn i siste året
fokus på smitteavfall.
før vi skal fornye miljøsertifi- Funnene fra revis Lisbeth Johansen
katet, forklarer Johansen.
jonen var tre avvik, syv
Resertifiseringen skal
forbedringsområder og
foregå i desember 2015, og sykehuset
seks observasjoner, forklarer Johansen.
vil da få sertifiseringen for en ny periode
Det er også gjennomført 15 interne
som er fra 2016-2019.
revisjoner i 2014. Her ble det funnet 10
- Da skal vi bli enda bedre, forsikrer
avvik og 9 merknader ble avdekket.
14
KurSiV NR. 2 - 2015
Klima- og miljømål 2013-2015:
Hva har vi oppnådd så langt?
1. Sykehusets CO2-utslipp skal
reduseres med 40 prosent sammenlignet med 2010 - utslippet er redusert
med 8,3 prosent.
2. Kildesorteringen skal økes til 45
prosent - sorteringsgraden i 2014 var
på 42 prosent.
3. 20 prosent av kantinens omsetning skal være økologisk - totalt 11,8
prosent er oppnådd.
4. Antallet miljøskadelige stoffer skal
reduseres med 10 prosent - reduksjon
på 19 prosent sammenlignet med tall
for 2012.
INNOVASJONSMIDLER FOR 2015: Helse Sør-Øst utlyser
midler til innovasjonsprosjekter for 2015. Det utlyses inntil
30 millioner kroner over to runder til nye innovasjonsprosjekter i regionen. Søknadsfrist for første utlysningsrunde er
30. april 2015 kl. 16. Årets søknadskategorier er: Forskningsbasert innovasjon, brukerdreven innovasjon og strategiske innovasjonsprosjekter.
NY PRAKSISKONSULENT: Mariann Lund er ansatt som
praksiskonsulent i 40 prosent stilling, som hun kombinerer
med sykepleierstilling i Larvik kommune. Hennes hovedarbeidsfelt vil være samarbeid sykehus/kommunene. - Jeg har
alltid interessert meg for hvordan man kan lage gode systemer og arenaer som bidrar til kvalitetssikring av kommunikasjon mellom ulike instanser i helsetjenesten, sier hun.
Satte Ridder-rekorder
God effekt av intensiv
livsstilsbehandling
Espen Gjevestad var den 7. i
rekken av doktorander fra SSO
da han disputerte 10. april.
GLADE DELTAKERE: Øverst fra venstre: Kari Evensen, Truls Engelstad, Leidulf Indrebø og Lars
Meum (pasienter). Nede fra venstre: Kine Heiberg Rasch(idrettspedagog), Aina Lekven (fysioterapeut), Helene Magnussen (idrettspedagog) og Runa Liabråten (sykepleier).
Idrettspedagog og forsker Espen
Gjevestad har i sitt doktorgradsarbeid vist at intensiv livsstilsbehandling gir en større reduksjon av
kroppsvekt og bedring av livskvalitet
sammenlignet med en moderat livsstilsbehandling hos sykelig overvektige pasienter.
Videre viser Gjevestad og
medarbeidere at hovedpulsåren ble
mykere etter bare 7 uker med energireduksjon, sunne kostvaner og økt
fysisk trening, men disse endringene
var forbigående, og gikk tilbake til
utgangspunktet etter 1 år.
Gjevestad disputerte 10. april
2015 som den 7. i rekken av
dokotrander fra Senter for sykelig
overvekt.
​ or første gang deltok Kysthospitalet i Stavern med pasientF
er på Ridderuka på Beitostølen.
Fire ansatte (to idrettspedagoger, en
pigging i 10 km, mestring av snowboard
fysioterapeut, en sykepleier) ved Sykeog alpint som lenge hadde vært en
huset i Vestfold og fire pasienter reiste
drøm, forteller spesialidrettspedagogen.
til Beitostølen for å bli utfordret i nye og
kjente vinteraktiviteter en
Satte rekorder
hel uke.
Det hele ble avsluttet med
– Både pasientene og
Det var stort selve Ridderrennet lørdag
de ansatte som skulle ta fatt
å få delta på 14.mars.
på uka sammen var spente,
– Våre pasienter gikk
denne uka 5 km eller 10 km og satte
forteller spesialidrettspedagog Kine Heiberg Rasch ved
personlige rekorder. Det var
Kine Heiberg Rasch
Sykehuset i Vestfold.
stort å delta på denne uka,
både for pasienter og ansatte.
Flere mil
Pasientene fikk utfordre seg og møte
Alle fikk utfordringer, og ikke minst store
likesinnede og vi ansatte fikk virkelig
mestringsopplevelser.
se hva som er mulig å gjøre av fysisk
– Det var lange skiturer. 3,2 mil på
aktivitet med nedsatt funksjon eller syn,
en dag av en protesebruker, langrennsmelder Rasch.
KurSiV NR. 2 - 2015
15
BAKSIDEN
LESEHEST: HR-direktør Solveig Jølstad holder gjerne på med flere bøker samtidig - og retter i dem med kulepenn.
- Det gjør vondt å se grove skrivefeil
Når HR-direktør Solveig Jølstad er på restaurant, spiser hun ikke mat som er feilstavet.
- Hvordan ser en god arbeidsdag ut
store bildet og bli nyttig i min rolle. Etfor deg?
ter hvert kan jeg være med på å legge
- Den er variert og inneholder møter
premisser, trekke i noen tråder, gå
med forskjellige mennesker og innsyn
opp veier og bidra til å utvikle organii ulike problemstillinger. Jeg blir oppsasjonen. Det haster også å få lært
glødd av å lære nye ting og glad hvis jeg
stammespråket og de forkortelsene som
har vært til hjelp for noen. Og så er det
gjelder her.
viktig for meg, hver dag, å kjenne på
hvorfor jeg jobber her og
- Hvordan kommer du
hvilket samfunnsoppdrag
deg på jobb?
Navn: Solveig Jølstad
jeg arbeider innenfor.
- Det er tog for alle
Alder: 50 år
Presisjon i kollektivtrafikpenga! Jeg bor i Oslo
Stilling: HR-direktør
ken hører selvsagt med
og pendler. Utfordringen
Aktuell fordi: Startet
til definisjonen av en god
er at jeg tidligere bare
i stillingen som ny HRarbeidsdag.
unntaksvis var i seng
direktør ved SiV 1. mars
på den riktige siden av
- Hva ser du mest frem
midnatt. Nå øver jeg på å
til i stillingen som HRfinne en ny rytme.
direktør?
- Alt avhenger av menneskene som
- Hva driver du med når du ikke er
jobber her, hva de kan og hva de bidrar
på jobb?
med. Derfor er det viktigste nå å bli
- Jeg har barn i flere aldre som stakjent med medarbeiderne og skjønne
dig forteller og lærer meg nye ting, og
hvordan de oppfyller sykehusets mål.
jeg har en kjæreste som det er både
Jeg er «på turné» i organisasjonen for
interessant og morsomt å være sammen
å se og å lære hvordan de ulike delene
med. Dessuten har jeg en far på nesten
arbeider og samhandler til beste for
90 år i Stokke, som jeg gjerne besøker.
pasienten. Det er viktig å forstå det
Ellers har jeg en variert vennekrets og et
© Sykehuset i Vestfold,
Halfdan Wilhelmsens alle 17
3116 Tønsberg
Tlf 33 34 20 00
16
KurSiV NR. 2 - 2015
Ansvarlig utgiver
Stein Kinserdal
Redaktør
Merete Bugsett Lindahl
bredt interessefelt. Jeg er veldig glad i å
lese og holder alltid på med flere bøker
parallelt. Én av mine siste anskaffelser
var Norsk etymologisk ordbok av Yann
de Caprona. 2,6 kilo og 1920 sider, temmelig mange av dem handler om helse,
biologi, anatomi og kroppens funksjoner
og aktiviteter. Jeg vet ikke hva det er å
kjede seg!
- Hva er det folk ikke vet om deg?
- Jeg er én av dem som retter på feil i
oppslag og tekster rundt om. Det gjør
vondt å se grove skrivefeil, og jeg kan
ikke dy meg for å tilføye bindestreker,
rette og- og å-feil, stryke bokstaver eller
legge til. Ja, jeg korrigerer feil i bøker
også - med kulepenn. Faren min har
rettet Tønsbergs Blad og Aftenposten i
alle år, så jeg har det godt innarbeidet i
oppdragelsen min. Jeg er så prinsipiell
og sær på dette at jeg heller ikke spiser
feilstavet mat på restaurant, og jeg
handler ikke når det står «kylling
vinnger» eller på annet vis er feilskrevet.
En mer positiv måte å beskrive dette på,
er at jeg er særdeles fornøyd i møte med
det som er korrekt og velformulert.
Tekst og foto
Torbjørn Endal
Anja Jasinski Kandal-Wright
Grafisk design
Anders Tormodsrud
Har du tips? Send e-post til
[email protected]
Trykket opplag: 2.500.