NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA ÅRSRAPPORT 2014
NORSKE FoU-AKTIVITETER I IEA ÅRSRAPPORT 2014 Dato 29.juni 2015 Sammenfattet av Irina Costromitcaia og Fritjof Salvesen, Asplan Viak AS på vegne av Norges forskningsråd og Enova. 1 2 Om IEA ..................................................................................... 2 1.1 Kort om IEAs programmer .................................................................................. 2 1.2 Organisering av Implementing Agreements ....................................................... 2 Norsk IEA-deltakelse 2014 ....................................................... 3 2.1 Datagrunnlag for rapporten ................................................................................ 3 2.2 Sammenfatning av det norske engasjementet .................................................... 3 2.3 Nytt fra programmene ........................................................................................ 6 2.3.1 2.3.2 2.3.3 2.3.4 2.3.5 2.3.6 2.3.7 2.3.8 2.3.9 2.3.10 2.3.11 2.3.12 2.3.13 2.3.14 2.3.15 2.3.16 2.3.17 2.3.18 2.3.19 2.3.20 2.3.21 2.3.22 2.4 Energy in Buildings and Communities (EBC)........................................................................... 6 Energy Conservation through Energy Storage (ECES) ............................................................. 7 Energy Conservation and Emissions Reduction in Combustion (Combustion) .............................. 7 District Heating and Cooling (DHC) ....................................................................................... 8 Demand Side Management (DSM) ........................................................................................ 8 Heat Pump Programme (HPP) .............................................................................................. 9 Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) .................................................... 9 International Smart Grid Action Network (ISGAN)................................................................. 10 Bioenergy ........................................................................................................................ 10 Hydrogen (HIA) ............................................................................................................ 11 Geothermal (GIA) ......................................................................................................... 11 Ocean Energy Systems (OES) ........................................................................................ 12 Photovoltaic Power Systems (PVPS) ................................................................................ 12 Solar Heating and Cooling Programme (SHC) ................................................................... 13 Hydropower Technologies (Hydropower) .......................................................................... 15 Wind Energy R&D (WIND)............................................................................................. 16 Renewable Energy Technology Deployment (RETD)........................................................... 16 Enhanced Oil Recovery (EOR)......................................................................................... 17 Greenhouse Gas R&D (GHG) .......................................................................................... 18 Gas and Oil Technologies (GOT) ..................................................................................... 18 Energy Technology System Analysis Program (ETSAP) ...................................................... 19 Climate Technology Initiative (CTI) ................................................................................. 20 Sluttord ............................................................................................................ 20 Årsrapport IEA Norge 2014 2 1 OM IEA 1.1 Kort om IEAs programmer Det Internasjonale Energibyrået (International Energy Agency – IEA) har opprettet en rekke programmer (forskning, informasjonsspredning etc.) knyttet til ulike energitemaer. Siden det er vanlig å benytte de engelske betegnelser, vil det gjøres her også. Programmene kalles Implementing Agreements (IA). Teknologiprogrammene er organisert under 4 Working Parties som ligger under CERT – Committee on Energy Research and Technology, der Torgier Knutsen fra OED er norsk representant. Norge deltar i følgende 3 av 4 Working Parties, inkl. norske representanter: 1) Working Party on End-Use Technologies (EUWP); Rune Volla, Forskningsrådet; 2) Renewable Energy Working Party (REWP); Andreas Bratland, Forskningsrådet; 3) Working Party on Fossil Fuel Technology (WPFF); Jostein Dahl Karlsen (chair) og Ingar Steinsvik, OED Den fjerde er Working Party on Fusion Power der Norge ikke deltar. Det er også opprettet 2 IA som anses som tverrsektorielle temaer (CTI og ETSAP), og er følgelig ikke direkte del av noe working party. Det er også en del informasjonsprogrammer, som i hovedsak ligger under End-Use Working Party. Siden EUWP omfatter svært mange IA’er, er det organisert med 4 Vice Chairs, for henholdsvis industri, transport, bygninger og informasjon. De andre WP opererer også med Vice Chairs, men uten spesifikke ansvarsområder. 1.2 Organisering av Implementing Agreements Hvert IA ledes av en styringskomite, Executive Committee (ExCo), som består av ett medlem fra hvert land som er med i dette IA. ExCo setter i gang aktiviteter (forskning, markedsintroduksjon, virkemiddelstudier etc.) under IA, disse kalles tasks eller annexes (begrepene brukes delvis om hverandre). Hver task ledes av en koordinator som kalles Operating Agent eller Annex Manager. Arbeidet i tasks er organisert enten som task sharing, der hvert land betaler for sin egen forskningsvirksomhet, eller som cost sharing, der det opprettes et felles fond, som benyttes for å få utført spesifiserte oppgaver på ett eller noen utvalgte steder. En del programmer opererer uten tasks, eller med ett og ett av varighet 3–5 år. Informasjonsprogrammene har vanligvis ikke tasks. Den norske IEA aktiviteten er beskrevet på www.iea.no. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 3 2 NORSK IEA-DELTAKELSE 2014 2.1 Datagrunnlag for rapporten Denne rapporten er bygget på enkeltrapporter utarbeidet av de norske representantene i ExCo i de ulike programmene. Alle de norske representantene er bedt om å fylle ut et enkelt skjema. Flere av disse rapportene inneholder ytterligere informasjon enn det som er funnet hensiktsmessig å ta med i denne oppsummeringen. Rapportene er tilgjengelige under respektive IA’s på www.iea.no Årsrapporter fra DSM, HPP, IETS, ISGAN, HYDRO, WIND og RETD mangler, i denne oppsummeringen er det derfor tatt med noe basisinformasjon fra 2013. 2.2 Sammenfatning av det norske engasjementet Norge var ved utgangen av 2014 medlem i 22 IA-er. Av de norske ExCo representantene i de 22 programmene kommer 16 fra offentlige virksomheter (Enova, Forskningsrådet, NVE, OED, og OD) og 5 fra institutter og stiftelser (SINTEF, IFE, Solenergiforeningen og NGI ) og ett fra næringslivet (Statnett). Norske myndigheter ønsker prinsipielt at ExCo representanten skal ha tilknytning til en offentlig myndighet, men dette er av kapasitets-grunner ikke mulig i alle programmer. Kontraktspartner skal være offentlig myndighet, enten OED, Forskningsrådet, Enova, NVE, OD, e.a. Det har vært følgende ExCo representasjon i 2014: SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER (EUWP) EBC Energy in Buildings and Communities Eline Skard, Forskningsrådet Energy Conservation through Energy Storage Rajinder Bhasin, NGI Energy Conservation and Emission Reduction in Combustion Mario Ditaranto, SINTEF DHC District Heating and Cooling Rune Volla, Forskningsrådet DSM Demand Side Management Andreas Krüger Enge, Enova HPP Heat Pump Programme Anne Merethe Kristiansen, Enova IETS Industrial Energy-Related Technologies and Systems Marit Sandbakk, Enova International Smart Grid Action Network Anders Sivertsgård, Statnett ECES Combustion ISGAN FORNYBAR ENERGI (REWP) BIO Bioenergy Trond Værnes, Forskningsrådet HIA Hydrogen Trygve Riis, Forskningsrådet GIA Geothermal Jiri Müller, IFE OES Ocean Energy Systems Harald Rikheim, Forskningsrådet PVPS Photovoltaic Power Systems Bjørn Thorud, Forskningsrådet SHC Solar Heating and Cooling Michaela Meir, Solenergiforeningen HYDRO Hydropower Technologies Torodd Jensen, NVE WIND Wind Energy R&D David Edward Weir, NVE RETD Renewable Energy Technology Deployment Lena Pedersen, Enova Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 4 FOSSILE BRENSLER (WPFF) EOR Enhanced Oil Recovery Mariann Dalland, OD GHG Green House Gas R&D Åse Slagtern, Forskningsrådet GOT Gas and Oil Technologies Torgeir Knutsen, OED TVERRSEKTORIELLE TEMA (CS) CTI ETSAP Climate technology initiative Stig Øyvind Uhr Svenningsen, OED Energy Technology System Analysis Program Kari Aamodt Espegren, IFE Med få unntak har de norske representantene i ExCo deltatt på minst ett møte i 2014, og en god del på begge (der det er 2 møter). Departementet, Forskningsrådet og Enova har pålagt alle representantene å utarbeide korte, norske referater etter møtene. I 2014 har rundt halvparten av delegatene fulgt dette opp. Noen IA melder at de som ønsker det får tilgang til referater på engelsk under «Members Area» på nettsiden til programmet. Det understrekes at disse referatene først og fremst skal informere aktørene med tilknytning til programmene. I tillegg vil Forskningsrådet, Enova og OED ha referatene tilsendt for å følge med i hvordan programmene fungerer, for å bruke dette i evaluering av nytteverdien med deltakelsen i de ulike IA. Norge deltar i mellom 1 og 11 tasks i programmene. Størst deltakelse er det i Wind Energy R&D (11), Energy in Buildings and Communities (EBC) (10) og Bioenergy (9). Deltakelsen er forholdsvis stabil. En god del tasks er ferdigstilt, mens noen nye er påbegynt. 5 av IAene opererer uten tasks. Av de som har rapportert for 2014, har Norge fem Operating Agents for fire ulike Implementing Agreements. Disse er: - Hydrogen, task 33: Øystein Ulleberg (IFE) Gas and Oil Technologies: Morten Wienche (General Electric v/Vetco Gray) Solar Heating and Cooling, task 47: Fritjof Salvesen (Asplan Viak) Hydropower; Annex IX Hydropower Services: Karin Seelos (Statkraft) Hydropower; Annex XIII Hydropower and Fish: Hans Petter Fjeldstad (SINTEF) Olje- og energidepartementet, Enova og Forskningsrådet er opptatt av at de norske IEAengasjementene evalueres jevnlig, d.v.s. at man fra norsk side skal gå inn i samarbeid der det er norsk aktivitet og interesse, og at man melder seg ut av programmer som ikke lenger er relevante. Dette vil gjerne presse seg frem ved at finansieringen blir vanskelig, eller stopper helt opp. Det er viktig å understreke at det ikke foreligger noen offentlig ”IEA-finansieringspott”, men at engasjementene må finansieres over forskningsprogrammer, introduksjonsprogrammer, fra industrien eller lignende. De aller fleste IAene har i større eller mindre grad finansiering fra Forskningsrådet, og det er også en god del programmer som har støtte fra Enova. Distribusjon av informasjon og resulteter fra de ulike IAene er varierende. 5 IAer har påmeledingsmulighet til distribusjonsliste via nettsiden, 3 IAer opererer med egne distibusjonslister, men har ingen automatisert påmeldingsmulighet, 6 IAer informerer gjennom nettsiden alene. Ett IA kombinerer nettside og nasjonal workshop. Resten av IAene har ikke rapportert hvordan informasjonen blir distribuert. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 5 IAene blir ulikt organisert. De fleste av dem blir organisert i tasks eller annexer (10 av de 14 IAene som har rapportert). Når det gjelder finansiering av arbeidet skiller man i hovedsak mellom «task sharing» og «cost sharing». Ved task sharing dekker alle land sine egne kostnader, men ofte kreves det også innbetaling (typisk 5-10.000 USD/år pr land) til et common fund som dekker sekretariat etc. Ved cost sharing innbetales det et beløp til en felles konto som brukes til å betale for innkjøp av tjenester som f.eks. utredninger, prosjektledelse, FoU-arbeid etc. Dessuten finnes det en del mellomløsninger med varianter av task- og costsharing. Tabellen nedenfor gjengir i hovedsak hvordan de ulike IA er organisert og finansiert. Navn Task Sharing Cost sharing Annex/ Task Annet SLUTTBRUKERTEKNOLOGIER EBC Energy in Buildings and Communities X ECES Energy Cons. through Energy Storage X ? Energy Conservation Combustion X X Combu DHC District Heating and Cooling DSM Demand Side Management HPP Heat Pump Programme IETS Industrial Technologies and Systems ISGAN x X x X Finansierer HPPC x International Smart Grid Network FORNYBARE ENERGIKILDER BIO Bioenergy HIA Hydrogen X X X X GIA Geothermal X X OES Ocean Energy Systems X X PVPS Photovoltaic Power Systems X X SHC Solar Heating and Cooling X X HYDRO Hydropower Technologies x WIND Wind Energy R&D X RETD Renew. Energy Techn. Deployment X X Setter ut arbeidsoppgaver FOSSILE BRENSLER EOR Enhanced Oil Recovery Årlig workshop presentasjon nasjonale prosjekter GHG Green House Gas R&D X GOT Gas and Oil Technologies x Gjennomføring av studier TVERRSEKTORIELLE CTI ETSAP Det er - Climate technology initiative X Energy Techn. System Analysis Progr. X Delfinans. felles oppgaver etablert en samarbeidsgruppe bestående av: OED v/Tore Kristian Grunne, Jostein Dahl Karlsen og Torgeir Knutsen Den norske OECD delegasjonen i Paris v/Espen Hauge Forskningsrådet v/Trygve Riis Enova v/Lena Pedersen og Anne M. Kristiansen NVE v/Torodd Jenssen OD v/Mariann Dalland Sekretariat er Asplan Viak AS v/Fritjof Salvesen Gruppens arbeidsoppgaver: Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 - 6 Ha koordineringsansvaret for den norske deltakelsen i IEAs teknologinettverk Komme frem til overordnet strategi for hvilke IAs som skal ha norsk deltakelse Fordele oppfølgingsansvaret for de ulike IA Vurdere aktiviteter som ikke hører inn under de etablerte programmene og eventuelt anbefale finansiering overfor virkemiddelapparatet Sørge for informasjonsspredning Arrangere delegatsamlinger hvert annet år Koordineringsgruppen møter 1–2 ganger pr. semester. Ansvaret for en IA skal ligge hos en myndighetsaktør som også blir formell Contracting Party overfor IEA. Dersom flere aktører har interesse i samme IA kan dette ordnes med varamann-representasjon i ExCo. Den aktuelle myndighetsaktøren kan delegere ExCo-representasjonen til en organisasjon/bedrift gjennom en varamann-funksjon. Men det er viktig å presisere at ExCo-representasjonen skal ivareta et nasjonalt ansvar, ikke bare vedkommende sin egen organisasjon. Det er etablert økonomiske støtteordninger hos Enova og Forskningsrådet i forbindelse med oppstart av nye IEA prosjekter. Mer informasjon er tilgjengelig via www.iea.no. 2.3 Nytt fra programmene 2.3.1 Energy in Buildings and Communities (EBC) Energy in Buildings and Communities (EBC) (tidligere ECBCS), startet opp i 1977 og er et program som har til hensikt å utvikle og legge til rette for implementering av teknologier og prosesser for energieffektive og sunne bygg og bebyggelser. Dette skal skje gjennom forskning & utvikling og gi et internasjonalt fokus på energieffektive bygg og bebyggelse. I dette programmet deltar norske aktører i ni annexer: Nr 68 67 66 65 62 58 57 56 5 Task Design and Operational Strategies for High IAQ in Low Energy Buildings Energy Flexible Buildings Definition and Simulation of Occupant Behavior in Buildings Long-Term Performance of Super-Insulation in Building Components & Systems Ventilative Cooling Norsk deltakelse Reliable Building Energy Performance Characterisation Based on Full Scale Dynamic Measurements Evaluation of Embodied Energy & Carbon Dioxide Emissions for Building Construction Cost-Effective Energy and CO2 Emission Optimization in Building Renovation Air Infiltration and Ventilation Centre Terje Jacobsen, Sintef Byggforsk Vojislav Novakov, NTNU Bjørn Petter Hjelle, NTNU Hans Martin Mathisen, NTNU Aoife Wiberg, NTNU Guri Krigsvoll, Høyskolen i Gjøvik Peter Schild, Sintef Byggforsk IA-et har pt. 26 deltakende land. Den store majoriteten av disse er europeiske. Det arrangeres to ExCo-møter i året; ett i juni og ett i november. Der stiller hvert lands representant, samt operating agents for hvert annex. Hvert land har mulighet til å stille forslag til nytt annex, og hvert land bestemmer selv om man ønsker å delta i hvert enkelt annex. Deltakerorganisasjonenes bidrag er deres respektive in-kind innsats. Hvert medlemsland betaler en medlemskontingent basert på BNP. IA'et fungerer effektivt og godt, og det blir stilt høye krav til hvert enkelt annex. Annexene følges tett opp av ExCo. Tilbakemeldingene fra norske deltakere er at deltakelsen deres er verdifull og gir Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 7 "valuta for pengene". Det å knytte kontakter og drive nettverksbygging blir ansett å ha like stor verdi som det faglige utbyttet. Ved hver ExCo-samling foreslås det 2-3 nye mulige annexer, og mange av disse er relevante for Norge. En utfordring er likevel finansieringen av disse, og at det er vanskelig å få finansieringn til å klaffe tidsmessig med oppstart av annex. Dette gjør at det er vanskelig å få norske aktører til å delta med mer enn "normal" prosjektinnsats. Det er ingen norske operating agents, og det tas ikke initiativ fra norske aktører om å opprette nye annex. Årets viktig resultat er fra det ferdige Annex 52 (SHC Task40): Towards Net Zero Energy Solar buildings; der det er gjennomført vurderinger av livssyklusenergi (LCE) for netto null energibygg (NZEBs) sammenlignet med lavenergi eller passivhus bygninger. Prosjektet produserte en LCE litteraturgjennomgang og syntetisert over 150 NZEB case-studier. I tillegg til svært nyttig informasjon og tilbakemelding på «NZEB case studies world wide», omfatet dette arbeidet også en analyse og sett med indikatorer på samspillet mellom NZEBs og det lokale elektrisitetsnettet. Det er viktig at fremtidens byplanleggere og nettoperatører samarbeider tettere for å få fullt utbytte av desentralisert energiproduksjon og behovsstyring av forbruket. 2.3.2 Energy Conservation through Energy Storage (ECES) Energy Storage omfatter lagring av termisk energi som er en nøkkelteknologi i mange forskjellige energisystemer, og gjør at energi kan utnyttes ikke bare når den er tilgjengelig, men når det er behov for den. Ny utvikling innen transport av termisk energi gjør at man kan utnytte energien der det er behov for den og ikke bare der den blir produsert. Norges Geotekniske Institutt (NGI) deltar i ExCo for dette programmet. Det har ikke vært deltakelse i tasks, men NGI har gitt input til IEA Energy Storage Technology Roadmap som lages av IEA team. Country rapport med case studier fra Norge ble utarbeidet og sendt til ECES i oktober 2014. Årets beste resultat er deltakelse I Annex 23 “Energy Storage in Buildings of the Future”. Annex 23 er en vktig tekniske referanse bok om aspekter relatert til modellering, simulerig, validering og målinger. Deltakerne vurderer det som viktig å være med i dette IAet, som foreløpig går frem til slutten av 2016. Flere land blant annet Kina og Irland har kommet inn og deltatt i møter i ECES. NGI skal delta i ExCo møte i mai 2015. Forskningsrådet dekker årsavgift for deltakelse. NGI må dekke egne utgifter for møter og eventuelt deltakelse i Annex. 2.3.3 Energy Conservation and Emissions Reduction in Combustion (Combustion) Programmet omfatter studier av forbrenning av fossilt brensel som dekker mer enn 90% av energibehovet i industriland. Gjennom ulike reguleringsregimer har produsentene utviklet driftssikre og kostnadseffektive produkter (motorer, ovner og kjeler) med små utslipp. Imidlertid kan fortsatt mye gjøres for å forbedre termisk effektivitet. SINTEF Energy deltar i Task "Nanoparticles diagnostics". SINTEF Energy og NTNU deltar i Task "Gas Turbine Combustion for Zero Emission Power Plants" Programmet har eksistert i 36 år, med Nosk deltakelse nesten fra starten. Gjennom deltakelsen har man så langt dyrket samarbeid med USA og Japan. Deltakelse er på frivillig basisn og finansiering er avhengig av relevant Forskningsrådsprosjekt. Norge var ExCo chair i 2014. Det var stor deltakelse på Task Leader Meeting i Stavanger i 2014, med 50 deltagere. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 8 Normal deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IA er ca. 3 personår pr. år. Arbeidet finansieres gjennom "Voluntary basis", der hver deltaker bidrar med egen finansiering. 2.3.4 District Heating and Cooling (DHC) District Heating ble etablert i 1983 og ble senere utvidet med district cooling. Det gjennomføres sekvensielle Annex over en periode på tre år med 4-7 utvalgte prosjekter i hvert "Annex". Programmet opererer med såkalt Cost-sharing som finansierer de utvalgte prosjekter med et årlig bidrag til Common fund. ExCo velger hvilke prosjekter som får finansiering etter et åpen runde med Call for Proposals i de antatte deltagende land ved etableringen av et nytt Annex. For hvert Annex utlyser ExCo "Call for proposals" i de deltagende land. ExCo velger ut de delprosjektene som skal gjennomføres i annexet og delegerer prosjektutførelsen til en formell "Contractor" ut fra de utvalgte "Proposals". For å bedre det faglige samarbeidet mellom de deltagende land må prosjekt ha minst en "Sub-contractor". For hvert delprosjekt etableres det en "Experts Group" (EG) med oppnevnte EG-medlemmer fra de deltagerland som ønsker å engasjere seg aktivt i prosjektet. Denne EG opererer som et rådgivende og faglig korrigerende organ i forhold til "Contractor" for det respektive prosjekt. Den daglige, administrative ledelse av IEA-DHC utføres av en engasjert Operative Agent (OA). Norsk deltakelse finansieres av den norske kontingenten. Deltakelse i ExCo finansieres av representantene. Norsk kontingent er 25.000 USD/år. Summen av kontingentene fra alle land dekker kostnadene for de valgte delprosjektene og for operating agent. Annex X ble gjennomført i perioden 2012-2014, nå går Annex XI. I 2014 deltok Norge i ett prosjekt fra Annex X: «Universal Calculation Model Tool» med SINTEF Energi, Jacob Stang, Maria Justo Alonso, Frode Frydenlund. Norge deltar med faglige eksperter i "Experts Group" i førgende delprosjekter i Annex XI: 1. Transformation roadmap from high to low temperature district heating system; 2. Plan4DE: Reducing greenhouse gas emissions and energy consumption by optimizing urban form for district energy; 3. Smart use as the missing link in district energy development: a user-centred approach to system operation and management; 4. Structured for Success: Governance Models and Strategic Decision Making Processes for Deploying Thermal Grids. Deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IAet varierer fra annex til annex. I Annex X som ble avsluttet i 2014 og i alle foregående annexer har det vært norskledede prosjekter og en samlet innsats på ca 1 årsverk. I evalueringen av prosjekter til Annex XI ble det valgt ut fire prosjekter. Ingen av disse har sentral norsk deltakelse, men er høyrelevante for norsk næringsliv. Fire norske eksperter (tre fra bedrifter, en fra NTNU) er oppnevnt til å følge prosjektene i ekspertgrupper. Disse finansierer egen aktivitet. Aktivitetene i dette IAet vurderes som svært nyttig for Norge. Fjernvarme er et område hvor norsk næringsliv har behov for kunnskap og hvor det norske fagmiljøet er begrenset. Verdien av internasjonalt samarbeid er derfor svært viktig. Arenaen er også godt koblet til den europeiske og nordiske. Norsk deltakelse videre anses som naturlig. 2.3.5 Demand Side Management (DSM) DSM ble etablert i 1993 og har som målsetning å bidra til reduksjon og effektivisering av energi og effektbruk. Programaktivitetene er organisert innenfor to programområder. Load shape cluster, som er det ene programområdet, er rettet mot effektreduserende tiltak som gjennomføres for å optimalisere forbruksmønster, eller lastprofiler. Det andre programområdet heter load level cluster Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 9 og omhandler både energi- og effektreduserende tiltak som gjennomføres for å redusere nivået på energibruken. To av de taskene som har hatt norsk deltakelse, task 21 og task 23, ble avsluttet i 2014. Task 24 avsluttes i sin opprinnelige form avslutes i 2015, men videreføres med nye subtasks. Så langt er det ikke lagt opp til å forlenge den norske deltakelsen i denne tasken. Tematikken i de taskene som har hatt norsk deltakelse er relevant og viktig og knytter sammen energieffektiviseringstiltak med forsynings-sikkerhet og nettoptimalisering (Smart Grid). Man ser en økende erkjennelse blant aktører i Norge om betydningen av DSM. Viktige resultater fra de ulike tasks oppsummeres i tabellen under: Nr 21 23 24 2.3.6 Task Standardisation of Energy Savings Calculations The Role of Customers in Delivering Effective Smart Grids Closing the Loop - Behaviour Change in DSM: From Theory to Policies and Practice (NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier v/Henrik Karlstrøm) Viktige resultater Metoder for beregning av energiresultat fra energieffektiviserings-programmer Ikke-tekniske (atferdsmessige) barrierer og utfordringer knytta til effekten av smart-grid teknologi. Betydningen av faglige perspektiver/posisjoner ved design av effektive instrumenter/programmer for energieffektivisering. Heat Pump Programme (HPP) HPP ble etablert i 1978 og omfatter forskning, utvikling, demonstrasjon og informasjon om varmepumpeteknologier. The Heat Pump Centre (HPC) er en del av programmet. Gjennom HPP har man mulighet til å påvirke utviklingen av kuldemedier og utstyr, internasjonale og europeiske standarder og testrutiner både for å arbeide for en så miljøvennlig og energieffektiv prosess som mulig, samt å sikre gode varmepumpeløsninger for kaldt og fuktig klima. Det har vært liten aktivitet i dette programmet i Norge i 2014. 2.3.7 Industrial Energy-Related Technologies and Systems (IETS) Programmet ble etablert i 2005 som et resultat av en fusjon, omarbeiding og utvidelse av aktivitetene tidligere utført av egne individuelle programmer. Det tidligere programmer for Pulp & Paper og prosessintegrasjon er nå deler av IETS. Målet med IETS er å fremme internasjonalt samarbeid for akselerert forskning og teknologiutvikling av industriell energi-relaterte teknologier og systemer med hovedfokus på sluttbruk teknologier, programmet tar også hensyn til andre relevante IEA aktiviteter. Enova deltar i ExCo for dette programmet. Arbeidet i IETS er organisert i 8 forskjellige annexer. Norge er deltaker i 1 av annexene: Annex XV Industrial Excess heat Recovery Annex XV avsluttes I 2015 og det arbeides med å få på plass en videreføring av arbeidet. Årlig kontingent for deltakelse i IETS er USD 10 000. Det jobbes med å få involvering fra norske fagmiljøer. Når Enova får på plass en ordning for delfinansiering av norske deltagere i ulike annex vil arbeidet med å rekruttere norsk deltagelse i flere annex intensiveres. De aktive medlemmene i IETS er hovedsakelig forskere og representanter fra offentlig virksomhet. Tema er svært interessant og har ofte stor overføringsverdi også til norske forhold, men det er lite Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 10 industriinvolvering. Videre deltakelse i IETS har vært vurdert og det er konkludert med at Norge bør være på plass på denne arenaen. Det arbeides nå med å konkretisere hvordan dette skal foregå på en måte som gir verdi for norsk industri. 2.3.8 International Smart Grid Action Network (ISGAN) ISGAN skal arbeide for internasjonalt samarbeid i utvikling og introduksjon av smarte elektiske nett-teknologier, erfaringer og systemer. Hensikten er en bedre forståelse av smart grid teknologier, systemer samt dets utbredelse. ISGAN ble etablert i 2012 og er en videreføring av ENARD (Electricity Networsk Analysis Research and Development) som ble etablert i 2006. http://www.iea-isgan.org/ Det er ikke mottatt noen rapport for ISGAN i 2014. 2.3.9 Bioenergy Bioenergy ble opprettet i 1978 og er det viktigste internasjonale nettverket innen bioenergiforskning og –utvikling. Fra IAet utgis det to elektroniske nyhetsbrev (IEA Bioenergy News) per år. Alle tasks har egne hjemmesider. www.ieabioenergy.com. Arbeidet i IA-et er organisert i Tasks som finansieres ved kontingenter fra medlemsland, og i strategiske prosjekter som skal fange opp viktige oppgaver som går på tvers av taskene, f.eks klimatilpasning, eller nye umodne områder, f.eks alger. Arbeidet følger treårsplaner vedatt av ExCo. Nr Task Deltaker Task 32 Biomass Combustion and Co-firing Sintef, Øyvind Skreiberg Task 33 Thermal Gasification of Biomass Sintef, Judith Sandquist Task 34 Pyrolysis of Biomass PFI, Kai Toven Task 36 Energy Recovery from Municipal Solid Waste Managmant, Energy from Biogas Sintef, Michael Becidan NTNU, Anders Strømman Task 39 Greenhouse Gas Balances of Biomass and Bioenergy Systems Commercialising Liquid Biofuels from Biomass Task 40 SustainableInternational Bioenergy Trade Enova, Erik Trømborg UMB Task 41 Bioenergy System Analysis NTNU, Terese Løvås Task 43 Biomassfeedstocks for Energy Markets Skog og landskap, Simen Gjølsjø Task 37 Task 38 Bioforsk, Roald Sørheim Sintef, Bertha Guell I Norge er de fleste Taskene er finansiert gjennom store og langsiktige kompetansprosjketer (KPN). På den måten sikres det at IA-et deltar på områder som er viktige for Norge, og der det også er et samarbeid mellom forskning og næringsliv. IEA er derfor en viktig arena for læring og deltakelse. Årets beste resultat er "The potential and challenges of drop-in biofuels" som ble utarbeidet av Task 39 i 2014. Dette er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for samarbeid om forskning knyttet til 2 generasjon biodrivstoff. Task 37 Biogas har også vært et viktig forum når Norge skulle bygge opp forskning og laboratorier innen biogass. 2015 er siste år i inneværende treårsperiode, og forberdelsen til ny periode ble gjort gjennom ny strategi i 2014. Det planlegges ikke ny tasks, men nye strategiske prosjekter innen alger og bioCCS, og på begge områder deltar Norge i planleggingen. Bioenergi er en sentral energikilde i mange land, mange land prioriterer forskning på 2 gen. biodrivstoff. IA Bioenergy forventes derfor å ha en lang tidshorisont. Norge har vært med siden starten i 1979. Det planlgges en nasjoanal samling i 2015 for å drøfte omfanget av norsk deltakelse i neste tre års periode 2016 - 2018. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 11 2.3.10 Hydrogen (HIA) HIA har eksistert i over 30 år og har en unik stilling i forhold til gjennomføringen av koordinert forskning, utvikling og demonstrasjonsaktiviteter i global målestokk. HIA den fremste globale aktøren for teknologisk ekspertise innen forskning og utvikling på hydrogenteknologi. HIA ser for seg et fremtidig hydrogenbasert energisystem som ved bruk av fornybar energiforsyning kan spille en nøkkelrolle i alle sektorer i den globale økonomien. Det er økende interesse for hydrogen i land som Tyskland og Japan, samt i California. Hydrogenbilene har begynt å komme på markedet, og et gjennombrudd var lanseringen av Toyota Mirai i begynnelsen av 2015. Hyundai leverer FCH biler i Norge, og har nylig redusert prisen til 500 000 kr. HIA er veldrevet og produserer mye gode forskningsresultater, og i økende grad også med industriinteresse. Programmet har fra 2013 fått med de første industrisponsorene: Shell og HySafe. Task 34 32 33 30 Biohydrogen Hydrogen storage Local Hydrogen Supply for Energy Applications Global Hydrogen Systems Analysis Deltaker Bioforsk ved Kari Skjånes IFE ved Bjørn Haubak og UiO IFE ved Øystein Ulleberg IFE ved Kari Espegren IFE er også Operating Agent for et industrirelevant task rettet mot småskala hydrogenproduksjon. Årets beste resultat er at HIA har fått innflytelse på utformingen av Hydrogen Road Map som IEA sekretariatet i Paris er i ferd med å utvikle. HIA er uteleukkende basert på task sharing. Ett land tilbyr rollen som Operating Agent for et task, uten at det koster de andre noe. Finansiering for deltakelse må hver enkelt deltaker ordne. Normal deltakelse i forskningsprosjekter tilknyttet dette IA er ca. 2-3 personår pr. år. Den godkjente perioden for HIA går ut i 2015. Det arbeides nå med End of term og strategisk plan for ny 5-års periode. REWP har behandlet dette og anbefalt viderføring. CERT behandler det foreløpig. Med all sannsynlighet blir derfor perioden forlenget til 2020. 2.3.11 Geothermal (GIA) GIA ble etablert i 1997 og omfatter nå fire forskjellige forskningsområder: miljøkonsekvenser av geotermisk utvikling, forsterkede geotermiske systemer, avansert geotermisk borreteknikk og direkte bruk av geotermisk energi. Målet med GIA er å promotere en bærekraftig utnyttelse av geotermisk energi over hele verden ved: forbedre eksisterende teknologi, utvikle nye teknologier for å utnytte de enorme og omfattende globale ressursene, tilrettelegging for overføring av fagkunnskap, utgi høy kvalitets informasjon og allment kommunisere geotermisk energi sine strategisk, økonomisk og miljømessig fordeler. www.IEA-GIA.org IFE, Statoil og CGER (Norwegian Center for Geothermal Energy Research) har vært meget fornøyd med IEA-GIA og støtter norsk deltakelse i den neste perioden som startet i februar 2013 med IFE og Statoil som medlemmer av EcCo. Norge har fått et stort utbytte fra deltakelse i Annexer 1, 3, 7, 8 and 10. Det jobbes for tiden med en omstrukturering av annekser. Her tar Norge en aktiv rolle og blir en Task Leader (Jiri Muller) i en ny anneks "Emerging Geothermal Energy". NFR dekker noen utgifter i forbindelse med disse aktiviteter. I tillegg ble Jiri Muller foreslått å bli vice-chair av IEA-GIA fra 2015. Gjennom deltakelse i IEA-GIA har Norge fått adgang blant annet til viktige vitenskapelige og politiske rapporter, andre (presse) meldinger, vitenskapelige kontakter etc. Denne verdifulle informasjon formidles videre gjennom CGER til andre norske aktører (både industrielle og akademiske) som har interesser i geotermisk energi. Geotermisk energi blir mer og mer aktuell Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 12 som en viktig kilde for fornybar energi. Vi jobber for at norsk deltakelse IEA-GIA blir en del av internasjonalt aktivitet i den foreslåtte FME for geotermiskenergi. Følgende tasks er operative: Task nr. Annex I Annex III Annex VII Annex VIII Annex X Task Environmental Impact of Geothermal Development Enhanced Geothermal Systems Advanced Geothermal Drilling Direct Use of Geothermal Energy Geothermal Applications WGC 2015 (World Geothermal Congess) i Melbourne er den største begivenhet i geotermisk verden i 2015 og Norge (CGER) skal ha egen poster på IEA-GIA "stand" hvor IA skal informere verden hva som pågår i Norge. Årets viktigste aktivitet var besøket til geotermiske installasjoner i Fukushima (Japan). Dette inkluderte samtaler med japanske myndigheter og japansk industri om geotermiskenergi. Etter den kjernekraftulykken i Fukushima, satser japanerne nå mye mer på geotermisk energi. IEA-GIA ExCo referater er konfidensielle. De ligger på IEA-GIA websider og NFR og OED har adgang til alle originale referater via "members area". Jiri Muller har dessuten regelmessig kontakt med NFR og CGER i Bergen hvor han informerer om hva som pågår i IEA-GIA. Arbeidet i IA er stort sett på frivillig basis utført av IFE (Jiri Muller). NFR dekker medlemskapskontigent og noen reiseutgifter. Arbeidet dekkes av IFE. Målet et at arbeidet i fremtiden skal dekkes av FME i geotermisk energi når den kommer. 2.3.12 Ocean Energy Systems (OES) Ocean Energy Systems Implementing Agreement ble etablert i 2001. Behovet for teknologisamarbeid fremkom som et resultat av økt aktivitet i utviklingen av teknologi for nyttegjøring av bølge- og tidevannsenergi på siste del av 1990-tallet. Utviklingen skjedde først og fremst i Danmark, Portugal og Storbritannia, som senere ble de tre første medlemslandene i dette programmet. Programmet opererer i 5-års-perioder, og er nå inne i sin tredje periode. NORWEA (norsk vindenergiforening) har et IPN prosjekt fra ENERGIX programmet. De sprer info fra OES til sin havenergigruppe og via sitt nettsted. De utarbeider også årsrapportbidrag fra Norge. Forskningsrådet betaler en årlig kontingent til OES på 7000 Euro. Det er en operativ task i dette IAet - Annex IV: Assessment of Environmental Effects and Monitoring Efforts for Ocean Wave, Tidal, and Current Energy Systems. Her deltar Lars Golmen, NIVA. Årets beste resultat var utarbeidelse og publisering av en rapport om LCOE (levelized cost of electricity) for havenergi. OES har økende interesse og flere land er interessert i å være med. Det har derfor en god fremtid. Planer for nye tasks kan være interessante for norske aktører. 2.3.13 Photovoltaic Power Systems (PVPS) PVPS ble etablert i 1993. Siden oppstart har deltagerne utført en rekke prosjekter innen anvendt solcelleteknologi. Oppgaven til IEA PVPS er å forsterke internasjonalt samarbeid for å fremme utvikling, anvendelse og spredning av solceller som en betydelig og fornybar energikilde. Programmet tar sikte på å realisere denne visjonen gjennom oppnåelse av fire delmål knyttet til pålitelige anvendelser av solceller i kraftsystemet. Målgruppen består av myndigheter, energiprodusenter, leverandører av energiløsninger og andre offentlige og private brukere. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 13 ExCo og Task 1 finansieres av Norges orskningsråd. Deltagelse til aktiviteter ut over dette finansieres enten av egne midler, eller gjennom NFR-støttede forskningsprosjekter. I dette programmet deltar Norge i 3 tasks: Task 1 12 13 Strategic PV Analysis and Outreach PV Environmental, Health And Safety Activities Performance and Reliability of Photovoltaic Systems Norske deltakere Multiconsult (Øystein B. Holm) Elkem Solar (Ronny Glöckner) Elkem Solar (Ronny Glöckner), Teknova (Anne Gerd Imenes), UiA (Hans Georg Beyer) Prediktor v/ Thomas Pettersen har søkt om å bli medlem fra 2015. I tillegg har SINTEF, IFE og NTNU (ZEB) meldt interesse for deltagelse i ny Task 15 BIPV (bygningsintegrerte solceller). På slutten av året innvilget NFR midler til et norsk KPN-prosjekt som skal knyttes opp til aktivitetene i Task 15. Det har kommet flere viktige rapporter, og spesielt to rapporter som er interessant. Task 13 med sin rapport om feilmekanismer i PV-systemer er inne på et nybrottsfelt, og dette feltet er viktig etter som markedet for drift av PV-systemer nå har blitt større enn markedet for nybygging. Scatec Solar og Prediktor var spesielt interessert i denne rapporten. Videre har Task 14 levert to rapporter om hvordan solcellesystemer påvirker nettet, samt hvordan vekselrettere tilknyttet solcellesystemer kan bidra med tjenester til kraftnettet for bedret stabilitet og strømkvalitet i kraftnettet. Eltek og NCE Smart Energy Markets har vist spesiell interesse for disse rapportene. Rapportene gir også svar på en del spørsmål norske nettselskaper har i forbindelse med veksten i det norske solcellemarkedet. Årets viktigste resultat er at de norske deltagerne i Task 13 har vist at solceller fungerer bra under norske forhold, og det er et spørsmål mange har ønsket svar på. Programmet fortsetter på ubestemt tid etter som PV vinner stadig større markedsandeler. Flere av taskene er dessuten høyst relevante og nye tasker er i ferd med å startes opp samtidig som andre tasker blir forlenget. Det norske markedet for solceller tilknyttet kraftnettet vokste fra 0,1 til 1,4 MW fra 2013 til 2014, og med det økte markedet forventes ytterligere interesse fra norske aktører. Flere andre norske selskaper enn de som deltar har signalisert interesse for å delta, men foreløpig følger de kun med på rapportene som produseres i de forskjellige taskene. Interessentene kommer fra kraftbransjen, solenergibransjen og smart-gridbransjen. 2.3.14 Solar Heating and Cooling Programme (SHC) SHC ble etablert i 1977 og omfatter forskning, utvikling, demonstrasjon og informasjon om teknologier og systemer knyttet til utnyttelse av solvarme og solkjøling. De første 10-15 årene var programmet preget av å være et samarbeid mellom FoU-miljøer, men de siste årene er det blitt langt sterkere fokus på industrideltakelse, hvilket også preger de prosjektene som er satt igang i det siste. Norsk deltakelse i tasks er oppsummert under: Task 51: Solar Energy in Urban Planning, OA: Sweden (2013-2017). 66 deltakere fra 10 nasjoner; Norsk kontaktperson: Annemie Wyckmans, NTNU Norsk ledelse av Subt. C ved NTNU, Inst. for byggekunst, historie og teknologi; Norsk deltakelse ved Dale Eiendomsutvikling AS, Høgskulen i Sogn og Fjordane, NTNU, NVE, Oslo Kommune Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 14 Task 51 fokuserte i 2014 på intervjuer og inhentet informasjon til case studies fra nøkkelinstitusjoner innefor "urban planning". Case studies er viktig input til Task 51 arbeid som skal brukes videre til å utvikle guidelines and other support tools. Task 50: Advanced Lighting Solutions for Retrofitting Buildings, OA: Germany (2013-2015). 38 deltakere fra 15 nasjoner; Norsk kontaktperson: Barbara Matusiak, NTNU Norsk deltakelse ved NTNU, Institutt for byggekunst, historie og teknologi. Task 50 presenterte i sept. 2014 første resultater fra spørreundersøkelsen om "Methods & tools used for lighting retrofit" (basert på svar fra 1075 questionaires). Task 46: Solar Resource Assessment and Forecasting, OA: USA (2011-2016). 68 deltakere fra 13 nasjoner, Norsk kontaktperson: Hans Georg Beyer, UiA. Task 47: Solar Renovation of Non-Residential Buildings towards Sustainable Standards, OA: Norge (2011-2014). 20 deltakere fra 7 nasjoner; Norsk kontaktperson og OA: Fritjof Salvesen, Asplan Viak Norsk ledelse av subtask A ved Asplan Viak og subtask B ved Segel AS; Prosjektet UPGRADE Solutions er etablert som den norske delen av Task 47 med norsk deltakelse av 21 partnere fra industri, forskning og myndighetsorganer, bla. Asplan Viak AS, Segel AS, SINTEF Byggforsk, Enova. Task 47 som ble avsluttet i juni 2014 har publisert tre av fire sluttrapporter som kan nedlastes fra nettsiden (se ovenfor). Den siste rapporten forventes å bli lagt ut i løpet av sommeren 2015. Fem av 16 presenterte "renovation examples" er fra Norge. Task 39: Polymeric Materials for Solar Thermal Applications, OA: Germany (2006-2014). 55 deltakere fra 12 nasjoner; Norsk kontaktperson: Michaela Meir, UiO Norsk ledelse av subtask A ved Universitetet i Oslo, Fysisk institutt; Norsk deltakelse ved: Universitetet i Oslo, Aventa AS som koordinerer taskforce "Successful architectureal integration". Task 39 hadde avsluttende møte i Oslo i sept./okt. 2014. Dette inkluderte besøk til OBOS prosjekt Stenbråtlia i Oslo med 34 passivhus i rekke med polymersolfangere (Aventa) som ble utviklet i Task 39 perioden; Bra oppslag i internasjonal fagpresse (tysk, fransk, engelsk). Årets beste resultat var at viktige land tilsluttet seg SHC i 2014: Tyrkia, Storbritannia, the Gulf Organization for Research and Development (GORD) og The Regional Center for Renewable Energy and Energy Efficiency (siste representerer 16 medlemsland i Nord-Afrika og Midt-Østen). Programmet er fungerer godt. 5-års forlengelse ble bekreftet i mars 2014. Spesielt for land med foreløpig liten aktivitet innen solvarmeområdet er det viktig med internasjonalt samarbeid som gir tilgang på oppdatert informasjon samt gir norske forskere muligheter til å samarbeide med forskere fra andre land. I 2014 var det initiativ med norsk deltakelse for å starte opp tre nye tasks i IEA-SHC program (spring-off fra Task 47 og Task 39). Arbeidet fortsetter i 2015. Prosjektene er i definisjonsfasen med planlagt oppstart i 2015/2016: a) Solar Renovation of Historic and Listed Buildings towards ZEB Standard (OA: Belgia?) b) Task on Multifunctional solar facades (OA: Italia) c) Task on Price reduction of Solar Thermal Systems (OA: Tyskland) Generelt finansieres deltakelse i SHC tasker gjennom prosjektstøtte fra Enova eller/og Norges forskningsråd samt egenfinansiering fra partnerne. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 15 2.3.15 Hydropower Technologies (Hydropower) Hydropower skal arbeide for å fremme vannkraft over hele verden. Land som ikke er medlemmer av IEA kan også delta. Visjonen til Hydropower er å fremme utviklingen av ny vannkraft og modernisering av eksisterende vannkraft gjennom anerkjennelse av vannkraft som en veletablert og sosialt ønskelig energiteknologi. Målsetningen er å fremme bærekraftig bruk av vannressurser for utvikling og forvaltning av vannkraft gjennom bevisstgjøring, kompetanseutvikling og støtte. I dette programmet brukes betegnelsen annex, mens task brukes for delprosjektene under hvert annex. Norsk deltakelse oppsummeres slik: Annex II Small Scale Hydropower Annex IX Hydropower Services Annex XI Renewal & Upgrading of Hydropower Plants Annex XII Hydropower and The Environment - Topic climate gases release from reservoirs. Annex XIII Hydropower and Fish Norsk deltaker er NVE v/Kjell Erik Stensby som følger arbeidet sammen med Tor Gjermundsen i Sweco. Annexet er i en ombyggingsfase der en vil oppdatere en internasjonal database og se på muligheten av å ta over noe av informasjonsvirksomhet som ESHA hadde. ESHA er lagt ned i 2015. Nytt prosjekt er å se på temaer under "Hidden Hydro" som er vannkraft knyttet til irrigasjon og vannforsyning. OA er Karin Seelos fra Statkraft. Annexet har medlemmer fra USA, Frankrike, Australia, Japan, Finland, Brasil, Norge. Annexet har to hovedtemaer med flere underprosjekter; balansekraft, der USA har spesielt ansvar. Det andre hovedtema er de andre tjenester som vannkraft kan gi som irrigasjon, flomdempning, transport, vannforsyning, turisme, kontroll av vassdrag. Prosjektet er noe forsinket, men etter planen skal metodeverktøy for beregning av verdi av vannkraftjenester ut på høring i høst. Norsk deltakelse fra Kjell Erik Stensby (NVE). Annexet er i sluttfasen og avsluttes i 2015 ved presentasjoner på Hydro 2015 i Bordeaux. Det er samlet et betydelig antall beskrivelser av grensesprengende moderniseringer av vannkraft og norske kraftselskaper har bidratt med omfattende beskrivelse av relevant vannkraft som er modernisert og der ny teknologi er brukt. Brasil er OA. Gudelines for hvordan måle gassutslipp og beregne netto utslipp er utarbeidet og skal testes i et større måleprogram som er satt i gang. Brasil, Frankrike, USA, Japan, Norge, Finland følger arbeidet. Statkraft har trukket inn Sintef i arbeidet og Statkraft følger arbeidet tett. NVE følger arbeidet. OA er Hans Petter Fjeldstad, SINTEF som finansieres av Forskningsrådet. Prosjektet er inne i sitt første år og vil bli koblet opp mot Cedrens Safepass prosjekt. Norge, Finland, Frankrike, USA og Australia er deltakende land, og flere har signalisert interess. Beste resultat i 2014 er at vi landet en viktig samarbeidsavtale med IHA om smarbeid om klimagassutslipp fra vannreservoarer. På den måten kan de resultatene som etter hvert kommer være basert på enighet og god bakgrunnsdokumentasjon. Et annet viktig resultat er at vi befestet smarbeidet med Hydropower & Dam Construction om at IEA Hydro er ansvarlig for sesjoner på årlige konferanser. Dette siker en iøynefallende arena for informasjonspredning. Programmet ble også anbefalt for 5 nye år i 2014 av REWP. I de neste 5 årene vil flere annexer bli ferdig og det er et arbeid å få resultatene tatt i bruk. Flere annex har potensial i seg til å bety noe for det internasjonale ordskiftet om vannkraft og med Norges sterke interesser på fagfeltet er det derfor av stor betydning å bidra med faktabasert informsajon. Det planlegges flere nye prosjekter (tasks) under Annex II (Småkraftverk) og det er under planlegging ett nytt annex som tar opp driftsproblematikk i vassdrag med flere eiere av kraftverk og dammer. Det er en internasjonal utvikling at flere eiere med ulike strategier i et kraftmarked må samarbeid om optimal bruk av regulert vann i vassdrag. Kina har påtatt seg rollen til å utvikle dette nye Annexet. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 16 2.3.16 Wind Energy R&D (WIND) Wind ble stiftet i 1974 og arbeider for å utveksle informason om planlegging og gjennomføring av nasjonale stor-skala vindkraftprosjekter og etablere internasjonalt FoU-samarbeid. Programmet finansierer internasjonale forskningsprosjekter og er et forum for internasjonal diskusjon og informasjonsutveksling om FoU. På hjemmesiden finnes informasjon om IEA Wind samarbeidsavtale, programmets aktiviteter og resultater og aktiviteter til de 20 medlemslandene, EU-kommisjonen og den europeiske Wind Energy foreningen Norsk deltakelse i dette programmet oppsummeres i tabellen under: Nr 11 Task Base Technology Information Exchange 25 26 Power Systems with Large Amounts of Wind Power The Cost of Wind Energy 28 29 31 Social Acceptance of Wind Energy Projects MexNEXT Analysis of Wind Tunnel Measurements and Improvement of Aerodynamic Models Offshore Code Comparison Collaboration Continuation (OC4) WAKEBENCH: Benchmarking Wind Farm Flow Models 32 LIDAR: Wind lidar systems for wind energy deployment 33 Reliability Data: Standardization of Data Collection for Wind Turbine Reliability and Maintenance Analyses 34 Assessment of Environmental Effects and Monitoring Efforts for Wind Energy Systems in the Offshore and LandBased Settings 30 Norsk deltaker NVE, Forskningsrådet (David Edward Weir) SINTEF (John Olav Tande) NVE (David Edward Weir) og SINTEF (Mattias Hofmann) NTNU (Jøran Solli) IFE, NTNU (Roy Stenbro, Luca Oggiano) UMB (Tor Anders Nygaard) og NTNU (Zhen Gao), SINTEF NORCOWE via CMR (Lene Sælen) og WindSim (Arne Gravdahl) Meventus (Klaus Vogstad) og University of Bergen (Joachim Reuder) NTNU (Jørn Vatn) og SINTEF (Jørn Heggeset) NINA (Roel May) og Uni Research (Thomas Dahlgren) Vindkraft teknologi- og kostnadstrender fra 2007-14 for Norge og en rekke andre land ble dokumentert i rapport fra Task 26 i 2014. Det rapporteres om verdifulle, faglige kunnskapsoverføringer fra deltakerne. Mye av arbeidet of fremdriften i forskningen formidles til aktører i den norske vindkraftbansjen. Programmet forventes å løpe i lang tid pga den globale satsingen på vindkraft og den raske utviklingen i bransjen. 2.3.17 Renewable Energy Technology Deployment (RETD) RETD er ikke rettet mot forskning, men mot policyutforming for implementering av fornybar energi. Arbeidet er i stor grad rettet mot studier, workshops og lignende for å utvikle bedre virkemidler i tillegg til utveksling av informasjon og erfaringer. http://iea-retd.org/ Deltakerlandene betaler årskontingent som brukes til finansiering av prosjekter som vedtas av ExCo og operating agent. Årlig budsjett for 2014 var på Euro 795 000. Norsk deltakelse i følgende prosjekter: RE-COM-PROSUMERS Commercial Prosumers – Developments and Policy Options PSG Chair: Georgina Grenon (France), Monica Berner fra Enova deltar i styringsgruppen fra NO. RES-T-NEXT – Next generation policies for renewable transport PSG Chair: Norway v/ Konrad Putz (Enova) , Lena Pedersen (Enova) deltar også I styringsgruppenI prosjektet. Det beste resultatet fra RETD i 2014 er Innovation Chain prosjektet som viser hvilke virkemidler som kan brukes langs innovasjonkjeden. Samarbeid mellom flere aktører i Norge i tillegg til de internasjonale miljøene, presentert på et frokost møte, godt mottatt, interessante diskusjoner. RETD går ut i 2016, skal evalueres i 2015. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 17 2.3.18 Enhanced Oil Recovery (EOR) EOR ble etablert i 1978 og omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon for å stimulere nasjonal virksomhet til kontinuerlig kostnadsreduksjon for utvinnings-teknologier og forske på nye teknologier. IEA-samarbeidet om EOR har pågått siden 1978 og består av 13 medlemsland og for tiden to observatørland. EOR omfatter følgende tasks: A - Studies of Fluids and Interfaces in Porous Media B - Fundamental Research on Surfactants and Polymers C - Development of Gas Flooding Techniques D - Thermal Recovery E - Dynamic Reservoir Characterization F - Emerging Technology Internasjonal interesse for EOR er økende, spesielt pga forsyningssituasjonen for olje og gass på lengre sikt. Det blir sett på som viktig at forskningsmiljø i medlemslandene har muligheten til å ha dette nettverket og utveksle forskningsresultat for felles beste. I seinere år er det opnet opp for at land som ikke er medlemmer av OECD også kan delta. Dette gir et større faglig nettverk og tilgang til nye resultat og erfaringsdata. Det er viktig for de norske forskerne/forskningsmiljø å delta i det verdensomfattende nettverket med erfaringsutveksling som IEA-samarbeidet om økt oljeutvinning representerer. Resultat blir presenterte gjennom rapporter og foredrag og gir grunnlag for gode og grundige faglige diskusjoner, enten på det årlige møtet eller direkte mellom forskerne. For norske myndigheter er IEA en strategisk arena for å fremme større internasjonal forskningsinnsats innen olje- og gass. Arbeidet i IA-et organiseres gjennom et Task sharing agreement, hvert år arrangeres det en workshop i forbindelse med Ex.Co møte. Medlemslandene arrangerer dette på rundgang og bidrar med presentasjoner. Avtalen for IA-et er til fornying i år, og blir presentert på 68th WPFF meeting i Bonn. Det arrangeres hvert år en "Workshop and Symposium" hvor deltakerne presenterer prosjekter og arbeid fra det enkelte land. Forskningsrådet dekker nødvendige reiseutgifter. Årets workshop og symposium ble holdt i Beijing og Norge deltok med 7 presentasjoner: Task A: Studies of Fluids and Interfaces in Porous Media: - Gisle Øye (NTNU): Development of a quartz crystal microbalance method to investigate desorption of crude oil components from solid surfaces upon exposure to low-salinity water and Surfactant Solutions Task E: Dynamic Reservoir Characterization: - Janne Pedersen (IRIS): A multi scale approach to interpret chalk core experiments. Arne Skauge (CIPR): Modelling of hybrid EOR processes. Symposium - Challenges for EOR Techniques in the Unconventional Era: - Skule Strand (UiS): Water based EOR from Clastic Oil Reservoirs by Wettability Alteration: A chemical evaluation Tina Puntervoll (UiS): Explaining improved oil recovery from North Sea chalk fields by injection of seawater and modified seawater Arne Skauge (CIPR): Simulation of polymer flooding in heavy oil reservoirs He Jianying (NTNU): Engineering nanoparticles helping oil-water flow in a confined channel. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 18 2.3.19 Greenhouse Gas R&D (GHG) GHG ble etablert i 1991 og programmet har to overordnete mål: Forbedring av teknologier for reduksjon i utslipp av drivhusgasser Øke forståelsen for disse teknologienes muligheter Hovedvekten i programmet er på tekniske studier, og disse gjennomføres av eksterne kontraktører i nært samarbeid med IEA sekretariatet. http://ieaghg.org/ GHG er viktig og underbygger den norske satsningen på CO2 håndtering. IAet har gjennomført mange viktige tekniske studier som trengs videre til implementeringen av CCS. Norske forskningsinstitutter har bidratt. IEA-GHG sekretariatet gjennomfører mange studier i løpet av ett år. Det er vanskelig å trekke fram enkelte av disse som det beste resultatet. En medlemsundersøkelse i 2014 viste imidlertid at studiene var IAet viktigste arbeide. IEA-GHG sekretariatet har også engasjert seg inn mot COP-møtene og klimapanelets rapporter. De har gjort et viktig bidrag for å sørge for at det som blir skrevet i rapportene er faktabasert og riktig. I tillegg har de vært med på "side events" under COP-20 i Lima i Peru hvor de informerte om status for CCS. Utover dette samler IEA-GHG miljøene som jobber med CO2 håndtering på nettwerksmøter, konferanser og de gir ut korte informasjons fakta-ark. Årets kanskje størte begivenhet fra IEA-GHG konferansen som ble arrangert i Austin i Texas. SINTEF deltatt på 2 studier: - Evaluering av CO2 adsorpsjon for naturgass produksjon Fangst av CO2 fra raffineri Mange norske deltagere var aktive på IEA-GHG konferansen i Austin både fra forskningsmiljøer og industri med både postere og presentasjoner. Dette viser at det er høy kvalitet på det de norske miljøene jobber med. Hallvard Svensen fra NTNU fikk tildelt "Green man award", noe som er en høyt annerkjent utmerkelse. IEA-GHG er organisert gjennom medlemskap fra både land og selskaper. Det er 18 medlemsland og i tillegg 17 industrisponsorer. På grunn av manglende marked innen CO2 håndtering og lavere oljepris, er det flere sponsorer som har trukket seg de siste årene. Norge betaler ca 100 000 NOK pr år. Medlemsavgift og sponsormidler gjør at det er mulig å gjennomføre flere studier. Disse blir delvis gjennomført av sekretariatet i tillegg til at det kjøpes inn tjenester for å gjennomføre studiene. I tillegg deltar og organiserer sekretariatet flere konferanser og nettverksmøter. Folk fra sekretariatet deltar i flere viktige internasjonale fora innen CCS og formidler kunnskap om CCS både gjennom rapporter fra studer, men også tekniske informasjons artikler. Annet hvert år arrangeres en stor omfattende konferanse med flere tusen deltagere. Nete gang vil være i 2016 i Lousanne i Sveits. I tillegg arrangeres en sommerskole hver år for studenter fra hele verden. 2.3.20 Gas and Oil Technologies (GOT) GOT ble opprettet i 2013 og skal legge grunnlag for styrket samarbeid om FoU i petroleumsnæringen, representert ved oljeselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitutter. Siktemålet er å etablere en ny global møteplass som kan gi økt informasjon om og vektlegging av petroleumsforskning internasjonalt. Det er i dag et stort behov for å dele informasjon og erfaringer knyttet til en kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig utnyttelse av verdens olje- og gassressurser. Dette er det eneste IAet for FoU i petroleumssektoren som dekker hele verdikjeden. Den er derfor viktig. GOT er fortsatt i en oppstartsfase, men øker i omfang (medlemmer og arbeid). Norge forventes å ha nytte av alle prosjkter/studier som løper selv om Norge ikke er i førersetet. Studier Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 19 planlgges finansiert over GOTs driftsbudsjett basert på medlemsavgifter, sponsormidler og in-kind bidrag. GOT finansieres med deltakeravgift fra Contracting Parties dvs medlemsland ihht tabell utarbeidet av IEA basert på et lands størrelse og BNP. I tillegg bidrar industri og akademia med in-kind. Det er et mål at flere industribedrifter skal bli medlem som sponsorer og bidra med kontantbidrag. Arbeidsprogram er revidert fra en strulktur basert på OG21s teknologiområder til tre hovedtemaer: Konvensjonelle petroluems ressurser og ukonvensjonelle, samt Licence to Operate. Innovasjon er et tverrggående tema. Arbeidet gjennomføres i som studier innefor hovedtemaene, med vektlegging av spesifikke teknologiutfordringer. Norges forskningsråd, OG21 og OD har deltatt med råd i utforming av scope til studier. Norge vil i samarbeid med Nederland ta ansvar for en studie innen boring og brønn offshore. 2.3.21 Energy Technology System Analysis Program (ETSAP) ETSAP har vært operativ siden 1976. Gjennom ETSAP samles modellutviklere fra hele verden, og deltakerne får mulighet til å diskutere utfordringer og samarbeide om å utvikle ny funksjonalitet i energisystemmodellene. IFE har deltatt siden 1980-tallet, delvis med finansiering fra norske myndigheter. Uten deltakelse i ETSAP hadde det ikke vært mulig å utvikle nasjonale TIMES eller MARKAL modeller. ETSAP rapporterer direkte til CERT. IFE deltar fortsatt i prosjektet med videreutvikling av modellen ETSAP-TIAM. Det innebærer videreutvikling av en felles global TIMES-modell. For Norge deltar IFE v/Pernille Seljom og Eva Rosenberg. IFE er også med i et prosjekt ledet av Irland som jobber med kobling mellom TIMES og CGE modeller. Fra Norge har også Enova og NVE deltatt på et møte i regi av ETSAP i 2014. Årets beste resultat er utarbeidelse av Energy Technology Data Sheets. ETSAP har fortsatt med å oppdatere og fonye “Energy Technology Data Sheets”. Totalt er det 68 'technology briefs' som har blitt publisert på ETSAP sin hjemmeside. Det er positivt at utarbeidelsen av noen av disse teknologibeskrivelsene er gjort i samarbeid med IRENA og med andre av IEAs Implementing Agreements (eks HIA). Uten deltaglese i ETSAP kunnet det ikke utvikles nasjonale TIMES eller MARKAL modeller. Med de norske modellene ble det gjennomført analyser for myndighetene, og Norge har deltatt i ulike prosjekter finansiert av NFR og av norske industri/energi aktører. Deltagelsen i ETSAP er et viktig fundament for arbeidet med energisystemmodellering i Norge. IFE er nå med i ett FP-prosjekt, ett KPN-prosjekt og i en FME hvor den kunnskap og erfaring vi har fått gjennom ETSAP-deltaglsen er viktig. For perioden 2012-2015 har IFE fått finansiering gjennom et Forskningsprosjekt i RENERGIprogrammet, totalt ca 400 000 kr pr år. Dette IAet har finansiering til ETSAP deltageravgift (20.000 € per år), samt til ETSAP møter (forberedelse til møter, deltagelse og etterarbeid) og til arrangering av en nasjonal ETSAP workshop. Deltagelsen i ETSAP har et større arbeidsomfanget enn det som blir finasiert fra NFR. Arbeidsomfang som dekkes av NFR er på ca 150 timer per år. Det er ikke egne annexer eller tasks, men deltakerne kan søke om delfiansiering av felles forskningsaktiviteter/forskningsprosjektet. Beslutning om hvilke prosjekter som får støtte tas av ExCo. ExCo beslutter også om støtte til utvikling av opplæringsmateteriell og arrangering av kurs for ETSAP-medlemmene. Norges forskningsråd Asplan Viak AS Årsrapport IEA Norge 2014 20 2.3.22 Climate Technology Initiative (CTI) CTI ble etablert i 1995 og skal fremme internasjonalt samarbeid for å oppnå raskere utvikling og spredning av klimavennlig og miljøvennlige teknologier og praksis. Land som deltar i CTI forplikter seg til å delta i et bredt spekter av fellesaktiviteter i samarbeid med utviklingsland, overgangsland og internasjonale organer. CTI samarbeider tett med FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), inkludert dens teknologimekanisme og sekretariat), relevante IEA implementeringsavtaler og andre internasjonale organisasjoner.CTI rapporterer direkte til CERT. Det har vært en norsk representant til stede på et møte i ExCo i dette IAet i 2014, men det er ingen norsk deltakelse i noen prosjekter. Arbeidet finansieres av Klima- og miljødepartementet og kostnaden er 15 000 Euro per år. 2.4 Sluttord Denne rapporten sendes til OED og til de norske ExCo-representantene. Rapporten blir også lagt ut på www.iea.no. Delrapportene fra de enkelte Implementing Agreements er også tilgjengelig via www.iea.no under de enkelte programområder. Hvis det er feil og/eller mangler, eller noen av kommentarene synes unyanserte, så gi gjerne beskjed til Fritjof Salvesen: [email protected]. Norges forskningsråd Asplan Viak AS
© Copyright 2024