Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet
Finansminister Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2016 1. MAKROØKONOMISKE UTSIKTER OG SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE PRIORITERINGER Kraftig nedjustering av veksten i Norge Ved inngangen til 2015 er det uvanlig stor usikkerhet tilknyttet videre vekst i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå har nedjustert sin prognose fra ca 2 prosent til kun 1 prosent for året 2015. Det er spesielt nedgangen i oljeprisen og investeringene innen olje- og gassektoren som gir bekymring. Videre negative ringvirkninger på næringslivet vil bli mer synlig fremover. Arbeidsledigheten er på vei oppover og SSB spår flere ledige i året som kommer. En arbeidsledighet på 4 prosent i 2015-2016 er høyt i norsk forstand, og kan redusere konsumveksten og påvirke boligprisene. Da blir det langt vanskeligere tider for varehandel, bygg og tjenesteleverandører. Derfor bør Regjeringen stimulere næringslivet med skattereduksjoner i statsbudsjettet for 2016. Kilde: SSB, desember 2014. Bedriftsforbundet ser at lavere lønnsvekst og svakere krone gir en kostnadsmessig bedring for deler av medlemsmassen. På den annen side er det usikre og avventende SMB-bedrifter i vår undersøkelse "Temperaturen på SMBNorge" som ble gjennomført i februar. Noen hovedfunn er: 1 Småbedriftene opplever nøytrale til positive markedsutsikter, men også stor usikkerhet. Region Oslo og Akershus med tjenesteytende sektor er mer positive enn Vestlandet. Småbedriftene i undersøkelsen forventer et nøytralt sysselsettingsbilde i 2015. Flest bedrifter sier uendret sysselsetting, og det er like mange som sier økt og redusert antall ansatte. På Vestlandet er det 1 av 4 som forventer lavere sysselsetting i år. I Oslo & Akershus er det kun 1 av 10 som tror dette. Lenke til undersøkelsen: http://www.bedriftsforbundet.no/bf/Aktuelt2/SMBbarometer-Avventende-smaabedrifter Skatteprioriteringer Det er svært viktig for Bedriftsforbundet at ambisjonene for et mer konkurransedyktig skattesystem holdes høyt. Etter åtte år med økt skattetrykk på verdiskaping fra Stoltenberg II-regjeringen må H/FRP-regjeringen innfri sine valgløfter til næringslivet. Det var uheldig at deler av de foreslåtte formuesskattereduksjoner for 2015 ble reversert under budsjettbehandlingen på Stortinget. I følge spørreundersøkelsen til våre medlemsbedrifter, er reduksjoner i formuesskatten klart prioritert fremfor reduksjon i selskapsskatt. Også reduksjon i arbeidsgiveravgiften, spesielt for lærlinger, er ønsket av våre medlemsbedrifter. Derfor ber vi Regjeringen om å prioritere disse områdene på skattesiden i statsbudsjettet for 2016. Et svært lavt rentenivå gjør det vanskeligere å stimulere norsk økonomi gjennom pengepolitikken. Det er en viktig grunn til at lavere skatter og avgifter er riktig medisin for å sikre arbeidsmarkedet og norske bedrifters konkurransekraft fremover. 1.1 Fjerning av formueskatten Bondevik II-regjeringen (2001-2005) fulgte opp forrige skattereform med skattereduksjon for lønnsinntekt, økt skatt for mye næringsinntekt og økt utbytteskatt for bedriftseiere. De etterlot seg en ikke-gjennomført skattereform, hvor fjerning av formuesskatt gjenstod. Det ble ikke bedre ved at Stoltenberg IIregjeringen valgte å mer enn doble formuesskatten for investeringer i næringsvirksomhet og økte skattene på næringsliv og kapital med om lag 6 mrd. kroner til sammen. Formuesskatten gir samlet sett et proveny på i overkant av 10 mrd. kroner i 2015. Utbytteskatten henter i 2015 inn over 8 mrd. kroner for statsbudsjettet, om lag 50 prosent mer enn de vel 5 mrd. kronene som formuesskatt på arbeidende kapital legger beslag på. Utbytteskatten, som næringslivet støttet at ble innført, innbringer ergo nå klart mer enn formuesskatt på næringsvirksomhet gjør. Legger man til grunn forsiktige dynamiske antagelser på 20-30 prosent om 2 vekstvirkningene av fjernet formuesskatt, slik Finansdepartementet antydet ved behandling av 2014 budsjettet, vil effektiv provenyvirkning av fjernet all formuesskatt være lavere enn inntektene fra utbytteskatten. Ved det kommende budsjettet er det ti år siden utbytteskatten ble innført. Det er derfor på overtid at skattereformen av 2006 gjennomføres, ved at formuesskatten avvikles. Denne form for beskatning er til stor skade for verdiskapingen og sysselsettingen og er helt urimelig, fordi: Den må betales selv om bedriften går med underskudd eller har stram likviditet. Den legger beslag på kapital som i stedet kunne blitt investert i å trygge og skape arbeidsplasser. Den rammer spesielt eiere av mindre, relativt kapitalintensive bedrifter i forhold til inntjeningen. Eiere må tappe bedriften for kapital for å betale formueskatten. Den rammer bedrifter i distriktene hvor næringsbygg og lignende kan ha høy likningsverdi i forhold til markedsverdi. Den er en særskatt på privat norskeierskap, svekker bedriftenes internasjonale konkurranseevne og gjør Norge til et mindre interessant land å investere Den skaper ulike konkurranseforhold mellom innenlandske aktører, i det offentlig sektor, institusjoner og de fleste utlendinger går fri. Den skader tilgangen på privat kapital til næringslivet og fører til skattemotiverte investeringer i hus, hytter og eiendom for næringsvirksomhet og aktive arbeidsplasser. Ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter svekkes arvingenes ønske om å overta virksomheten. Dette på grunn av at etterkommere kan arve relativt høyt verdsatte andeler i bedrifter i forhold til avkastningen. En annen viktig grunn for å prioritere skatteletter generelt og formuesskatten spesielt er at balansen mellom offentlig og private norske direkteeierskap av landets bedrifter er veldig skjev. Norske husholdninger eier direkte om lag 550 mrd. kroner i norsk næringsvirksomhet. Det offentlige eier om lag tre ganger så mye av norsk næringsvirksomhet, om lag 1700 mrd. kroner. Legger man til det offentliges eierskap av utenlandske virksomheter, som beløper seg til om lag 6500 mrd. kroner i egenkapital og gjeldspapirer, er det tydelig at det er det offentlige, ikke privatpersoner, som er den store kapitalisten i Norge. I en slik situasjon er det uheldig at private norske eiere pålegges særskatter på sitt bedriftseierskap som ikke er basert på avkastning. 1.2 Enkelpersonforetak (EPF) – utsettelse med beskatningen Mange av Bedriftsforbundets medlemmer driver sin virksomhet som enkeltpersonforetak. Eiere av deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper kan utsette deler av beskatningen ved at overskuddet holdes tilbake i 3 selskapet/virksomheten. Dette er en mulighet som EPF ikke kan utnytte – og mange av medlemmene framholder at dette representerer en skjevhet som bør tilsi at det åpnes for en avsetningsordning (fond). Ettersom et siktemål med innføringen av skattereformen i 2006 var nøytralitet i beskatningen uavhengig av hvilken måte/organisasjonsform man driver virksomheten i, så representerer denne forskjellen for EPF at skattereglene ikke fullt ut er tilpasset. Bedriftsforbundet mener at dette burde kunne løses ved at overskuddet ved EPF kan holdes tilbake/avsettes for å utsette beskatning – og at det kan settes vilkår som at midlene bindes i bankinnskudd eller i investeringer i virksomheten. Man kan se en parallell i BSU-konti. 1.3 Enkeltpersonforetak (EPF) – personinntekt Personinntekten som danner grunnlag for trygdeavgift (11 prosent) og toppskatt til Staten (maks 12 prosent), fastsettes for EPF etter egne regler hvert år basert på virksomhetens resultat. Her har ikke EPF mulighet for å velge bort å anse overskuddet som personinntekt – noe virksomhet drevet gjennom deltakerlignet selskap og aksjeselskap gir mulighet for. Ettersom EPF ikke har slike valgmuligheter, vil det, i likhet med forholdet behandlet i foregående punkt, være en reell forskjellsbehandling med hensyn til hvilken organiseringsform man driver sin virksomhet. Ved virksomhet drevet i deltakerliknet selskap og AS kan arbeidsgodtgjørelse og lønn begrenses til 7,1 G. Med andre ord at man ved disse driftsformene kan begrense skattebelastningen i form av redusert trygdeavgift og toppskatt i motsetning til å drive næringsvirksomhet gjennom EPF. I denne sammenheng må bemerkes i tillegg at man ved EPF ikke har de samme rettigheter i henhold til reglene i folketrygden som når man mottar lønn, hvilket forsterker forskjellsbehandling. Innføring av et ekstra standardfradrag for EPF vil kunne avhjelpe en slik forskjellsbehandling. Med standardfradrag her menes et næringsfradrag i form av et kronefradrag basert på en prosent av brutto næringsinntekt – som kan minne om minstefradraget for lønnstakere. 1.4 Like muligheter til obligatorisk tjenestepensjon (OTP-sparing) Enkeltpersonforetak (EPF) bør få samme betingelser for OTP-sparing som for ansatte i øvrige selskapsformer. EPF kan i dag bare spare inntil fire prosent av sin inntekt til OTP, mens andre selskapsformer kan spare inntil fem prosent av lønn inntil 6G og åtte prosent av lønn fra 6G til 12G for sine ansatte. Vi ser ingen gode grunner til en slik forskjellsbehandling. Næringsdrivende bør få et sikkerhetsnett på linje med andre yrkesaktive. Dermed vil flere, spesielt kvinner, tørre å starte og drive bedrift, noe vi anser som avgjørende for fremtidig sysselsetting og verdiskaping. Næringsdrivende 4 betaler høyere trygdeavgift enn lønnstakere, men ikke arbeidsgiveravgift for seg selv. 1.5 Innovasjon Norge Bevilgningene til Innovasjon Norge bør holdes på et stabilt høyt nivå for at organisasjonen skal ha mulighet til å følge prosjekter over år gjennom kommersialisering og eventuell internasjonalisering. Landsdekkende ordninger: Låne- og tilskuddsordningene bør være tilgjengelig for alle virksomheter som har gode, innovative idéer og som har utfordringer med å få ordinære banklån. I dag er virksomheter i sentrale strøk avskåret fra flere ordninger basert på en feilaktig politikk som uriktig forutsetter at det er rikelig tilgang på finansiering fra private investorer for disse. Det er uheldig at bedrifter i sentrale strøk diskrimineres i denne sammenheng. 1.6 Utdanning i yrkesfagene og praksis for å motvirke frafall 1.6.1 Lærlingordningen Regjeringens viktigste oppgave innen skole og utdanningen må være at flere elever består videregående på normert tid, og at statusen til yrkesfagene heves betraktelig. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil man i 2035 mangle opp mot 90 000 fagarbeidere i Norge. Rekruttering til yrkesfagene blir derfor veldig viktig, men en vellykket rekrutering skjer ikke uten en felles innsats for å heve statusen fra næringslivet, skolen, foreldre og politikere. En undersøkelse som ble gjort i 2014 viser at 73 prosent av de under 30 år mener at bygg- og anleggsfagutdanningen har lav status. Om elektrofag svarer 65 prosent det samme, og 64 prosent mener helsefag har lav status. Det er alarmerende å lese at kun 16 prosent av et videregående kull fullfører med fagbrev i løpet av fem år. I regjeringserklæringen fra Høyre-Frp-regjeringen er det en målsetting om at 90 prosent av elevene skal fullføre videregående (studiespesialiserende og yrkesfag). Da nytter det ikke bare med en ekstraordinært lærerløft, men vi trenger også et kraftig yrkesfagsløft Skolene må få ressurser til å øke antallet undervisningstimer og anskaffelse av tidsmessig/relevant utstyr for yrkesfagelevene. Mange av våre medlemmer som er godkjente lærlingbedrifter oppgir at de bruker mye tid og ressurser på teoretisk opplæringen og riktig bruk av utstyr. For at flere små- og mellomstore bedrifter skal ta inn lærlinger må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, eller reduseres tilstrekkelig. Samtidig ønsker vi at lærlingtilskuddet fortsetter å øke betraktelig i statsbudsjettet for 2016. Kilde: http://www.aftenposten.no/okonomi/Unge-mener-yrkesfag-har-lavstatus-7707459.html Kilde: http://www.aftenposten.no/okonomi/Halvparten-av-yrkesfagelevenehopper-av--7684680.html 5 1.6.2 Tiltak mot frafall – arbeidstrening og praksis i bedrifter I tillegg til det tradisjonelle lærlingeløpet er det viktig med insentiver som gjør at skoletrøtte ungdommer som faller fra kommer ut i jobb. Ordninger som pøbelprosjektet og praksisbrev er tiltak som Bedriftsforbundet støtter opp om. Gjennom ulike kanaler og ordninger kan bedriftene tilby lav-terskel tilbud, som gjør at ungdom lettere kommer inn i arbeidslivet og får verdifull arbeidstrening. For mange er veien gjennom NAV og ulike sysselsettingsprogrammer ikke like virkningsfullt. 2. FAGDEPARTEMENTSSAKER OG FORENKLINGS- OG SAMORDNINGSPROSJEKTER MED PROVENYKONSEKVENSER 2.1 Nettjenester, effektivisering av saksgang og styrket rettssikkerhet 2.1.1 Bedre brukergrensesnitt (satse på interaksjonsdesign) 2.1.2 Alle deler av Staten må få på plass fullverdig toveiskommunikasjon i Altinn. 2.1.3 Samme opplysninger skal ikke måtte rapporteres inn gjentatte ganger. Derfor er det viktig å få avklart hvilke brukere som bruker samme begreper, men legger ulikt innhold i disse. Dette arbeidet må prioriteres. 2.1.4 Etablere særdomstoler for å effektivisere saksgangen og styrke rettssikkerheten 2.1.4.1 Særdomstol for arbeidslivstvister 2.1.4.2 Særdomstol for tvister om offentlige anskaffelser. 2.1.5 Bevilge midler til raskere å digitalisere saksbehandling i domstolene herunder videoopptak i førsteinstans. Dette vil spare ressurser og styrke rettssikkerheten ved at det blir vanskeligere å endre forklaring og «glemme» i ankesakene. 2.1.6 Avvikle særnamsmenn og samle bedømmelsen av trekkmulighet for utleggstrekk til de ordinære namsmenn og trekk hos Statens Innkrevingssentral (SI). 2.1.7 Innføre et forenklingsregnskap og det må bli en plikt til å ta med nye byrder på minussiden. Det er nettoen som teller. Det nye regelrådet må ha dette som en del av sitt mandat. 6 2.1.8 Innføre totalpris i kontraktsperioden som prinsipp i alle anbudsgrunnlag (inkludere vedlikehold, support, o.l.). 2.1.9 Styrke Konkurransetilsynet og Arbeidstilsynet slik at man setter de i stand til å ivareta sin funksjon i større grad. Bedriftsforbundet er opptatt av at dette også er særlig viktig for å bekjempe kriminell aktivitet bl.a. i den særlig utsatte byggenæringen. 2.1.10 I samarbeid med KS utvikle et godt arbeidsverktøy som gjør det enkelt å dele opp anbud og benytte lokale små og mellomstore bedrifter (SMB). For små og mellomstore bedrifter over hele landet er det, på grunn av et volum på 300-400 mrd kroner årlig, viktig at det offentlige handler lokalt, der man i henhold til anbudsregler har anledning. Dette er viktigere enn tilskuddsordninger og avgjørende hvis man vil oppnå god tilgang på lærlingeplasser, arbeidsplasser og et levende næringsliv over hele landet. Bedriftsforbundet ønsker lykke til med det videre budsjettarbeidet. Oslo, den 6 mars 2015 Med vennlig hilsen Bedriftsforbundet for Lars-Erik Sletner Adm. direktør 7
© Copyright 2024