Styresak 73-15 Vedlegg 2
Rapport fra arbeidet i Idéfasen Prosjekt: Ny poliklinikk og dagbehandling Vedlegg til rapport fra Idéfasen, våren 2015. Side 1 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Endringslogg Versjon Dato 1.0 13.06.15 1.1 23.06.15 Endring Utkast endelig rapport Revidert etter behandling i styringsgruppemøte i Program for poliklinikk Side 2 av 51 Endret av Torkjel Landås Torkjel Landås Rapport fra arbeidet i Idéfasen Innhold 1 Vedlegg: Kartlegging av pasientforventninger og -erfaringer ...................................................4 1.1 Pasientforventinger og erfaringer – Før ankomst til sykehuset ........................................5 1.2 Pasientforventinger og erfaringer – Ved ankomst på sykehuset ......................................8 1.3 Pasientforventinger og erfaringer – Under og etter konsultasjon/behandling .................11 2 Vedlegg: Nærmere om elektronisk steds- og orienteringsveiledning .....................................15 3 Vedlegg: Nærmere om elektronisk selvinn- og utsjekk ..........................................................16 4 Vedlegg: Merkantile funksjoner ..............................................................................................19 4.1 Nøkkelutfordringer og tiltak for merkantile funksjoner.....................................................19 4.2 Forbedringstiltak for å understøtte samhandling om resepsjoner ...................................21 4.3 Merkantile funksjoner: Innspill vedrørende videre arbeid med organisasjonsform .........22 5 Vedlegg: Nærmere om utforming av standardrom .................................................................24 6 Vedlegg: Felles dagpost .........................................................................................................25 7 Vedlegg: Rengjøring og desinfeksjon av skop........................................................................30 7.1 Aktuelle krav og retningslinjer vedrørende rengjøring og desinfeksjon ..........................30 7.2 Oversikt over skopvaskemaskiner og tørkeskap ............................................................34 7.3 Utfordringer med dagens rengjøring og desinfeksjon av skop .......................................35 8 Vedlegg: Intervensjonssenter og forskningspost ....................................................................37 8.1 Arealbehov Intervensjonssenter......................................................................................37 8.2 Arealbehov forskningsposten ..........................................................................................41 9 Vedlegg: Aktivitetstall undervisning og opplæring ..................................................................43 10 Vedlegg: Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende ..............................................44 11 Vedlegg: Utforming av areal for anestesi og oppvåkning .......................................................47 12 Vedlegg: Utforming av areal for preoperativ poliklinikk ..........................................................48 13 Vedlegg: Nærmere om Aktiv forsyning ...................................................................................49 14 Vedlegg: Hovedtrekkene i kartleggingen av nærhetsbehov ...................................................50 Side 3 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 1 Vedlegg: Kartlegging av pasientforventninger og erfaringer Spørreundersøkelsen ble i all hovedsak utfylt av pasient selv, men i noen tilfeller av pårørende på vegne av pasient. Undersøkelsen ble jevnt besvart av menn og kvinner. Tre fjerdedeler av besvarelsene var fra pasienter som hadde vært på vår poliklinikk/dagbehandling tidligere og av disse hadde 78 % vært her 3 eller flere ganger1. Formålet med dagens time var utredning (28 %), behandling (21 %) eller kontroll (48 %). De som besvarte var i all hovedsak ikke for tiden innlagt pasient ved sykehuset. Rundt 42 % hadde fått innkalling til time via tekstmelding og halvparten av disse fikk påminnelse via tekstmelding 3 dager før timen. Aldersfordeling var som følger: Overordnet resultat fra den kvantitative delen viser at den største andelen av pasientene er i stor eller svært stor grad fornøyde med ulike områder. I midlertid er det gjennomgående en viss andel som oppgir at de kun i noen grad, i liten grad eller i svært liten grad er fornøyde. For å forenkle beskrivelsene omtaler vi i det videre denne andelen som andel «i mindre grad». Vi mener andel som oppgir «i mindre grad» synliggjør et forbedringspotensial, og ser på hvordan denne varierer opp mot andel som oppgir «i stor eller svært stor grad». 1 Prosenter og andeler som oppgis tar utgangspunkt i «valid prosent». Denne prosenten inkluderer ikke de respondentene som ikke hadde svart på det aktuelle spørsmålet. Dette utgjør i hovedsak en mindre andel av besvarelsene. Side 4 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 1.1 Pasientforventinger og erfaringer – Før ankomst til sykehuset Før ankomst til sykehuset fremheves lang ventetid på å få vite at henvisning er vurdert og lang ventetid på å få time. 37 % oppgir at de i mindre grad opplevde at de fikk time raskt nok. For de mellom 20 til 39 år var denne andelen hele 58 %. Side 5 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen En stor andel svarer at innkallings- og rettighetsbrev fra sykehuset er lett å forstå og inneholder nødvendig informasjon. Flere ønsker likevel at både brevene og SMS fra sykehuset gir bedre informasjon om: Hva timen gjelder, hva som skal skje, inkludert eventuelle forberedelser/prøvetaking Hvem timen gjelder Hvor en skal møte opp Telefonnummer for kontakt ved behov I hvilken grad opplevde du at brev fra sykehuset: I liten eller svært liten grad Var lett å forstå (Antall besvart = 654) I noen grad I stor eller svært stor grad Ikke aktuelt I liten eller svært liten grad Inneholdt den informasjonen du trengte I noen grad for å finne frem til rett sted til rett tid I stor eller svært stor grad (Antall besvart = 669) Inneholdt nok informasjon om forberedelser og undersøkelser (Antall besvart = 655) 2% 7% 84 % 8% 2% 7% 84 % Ikke aktuelt 7% I liten eller svært liten grad 9% I noen grad 9% I stor eller svært stor grad 73 % Ikke aktuelt 10 % 32 % oppgir at de i mindre grad synes det er enkelt å nå frem per telefon. Andelen er høyere for enheter i SB (37 %) enn enheter utenfor SB (26 %). Flere har skrevet kommentarer om manglende tilgjengelighet på telefon. Hele 73 % oppgir at de ikke kjenner til www.vestlandspasienten.no. Av de som oppgir at de kjenner nettsiden er det hele 62 % som ikke finner informasjon på den som er viktig før timen. I hvilken grad opplevde du: At det var enkelt for deg I liten eller svært liten grad å nå frem pr telefon? (Antall besvart som det var I noen grad aktuelt for = 435) I stor eller svært stor grad 12 % At det var enkelt for deg I liten eller svært liten grad hvis du ville bytte time? (Antall besvart som det var I noen grad aktuelt for = 379) I stor eller svært stor grad 9% 20 % 68 % 11 % 79 % Oppsummert: Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer før ankomst til sykehuset. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva brukerne faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen: For lang ventetid på å få time Informasjon ikke tilpasset behov i forkant av time, ikke spesifikk på hvor, hva, når og til hvem For lite tilgjengelige på telefon, vanskelig å melde behov for endring Mange som ikke kjenner til våre nettløsninger, eller som opplever å ikke finne informasjon der som de trenger i forkant av timen Resultatene utgjør et viktig grunnlag som vil brukes i det videre arbeidet med fremtidig poliklinikk og dagbehandling. Side 6 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Før ankomst til sykehuset: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger Forventinger Erfaringer • • • • • • • • Positive tilbakemeldinger • «Fikk både brev og SMS, bra!» • «Fikk brev med all info jeg trengte» • «Effektiv og oversiktlig SMS, gjorde det lett å huske timen, og de gangene det var kontakt per tlf, var det veldig profesjonelt, hyggelig og høflig. All honnør» • «Veldig bra, ringer den ene dagen, kommer inn den neste» Få rask time hos fastlegen Få svar på mine spørsmål Få oversikt over mine valgmuligheter Få vite hva jeg kan forvente meg videre Bli raskt henvist videre fra fastlegen ved behov Slippe å måtte «mase» og «purre» Vite status på min henvisning Klar informasjon fra sykehuset, som gir flere svar enn nye spørsmål • Individtilpasset mulighet for direkte kontakt med spesialist ved behov • Mulighet til å forhåndsbestille assistanse/hjelpemidler ved ankomst • God informasjon om mine reisemuligheter Forbedringspunkter • «Ventetiden var 1,5 år og det manglet kommunikasjon» • «Nå er det januar. Jeg skulle hatt time i oktober» • «Ventet i 3 måneder på svar om at henvisning hadde blitt vurdert» • «Jeg fikk 6 forskjellige brev om time, men fikk ordnet det gjennom telefon…» • «Kontaktinfo er ikke lett tilgjengelig på helsebergen.no» • «Hvorfor gjør man ikke standardbrevene både mer hyggelige og mer informative?» • «SMS/Brev bør inneholde informasjon om»: o «Hva timen gjelder, hva som skal skje» o «Hvem av våre barn timen gjelder» o «Eventuelle forberedelser» o «Info om evt. prøvetaking» o «Bygg og etasje jeg skal til» o «Hvor resepsjonen er» o «TLF-nr jeg kan ringe ved behov» • «Måtte ta bussen til poliklinikken for å få en time da telefon var nytteløst» • «Etter 45 minutters ventetid kom det opptattsignal» • «Jeg har sikkert ringt 50 ganger de siste to dagene før noen tok telefon» • «Har forsøkt i flere dager - gjerne over 1 time om gangen og det er aldri noen som svarer. Utrolig fortvilende situasjon» • «Mens jeg venter på dere, må jeg sjonglere og holde familie, venner og diverse prosjekter på jobben i løse luften. Det er ikke bare dere som har koordineringsproblemer» • «Slik Haukeland planlegger nå er det helt umulig å legge planer med venner eller familie på fine dager» Side 7 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 1.2 Pasientforventinger og erfaringer – Ved ankomst på sykehuset Ved ankomst til sykehuset er det mange innspill vedrørende utfordrende parkering, noe som også fremkommer ved en høy andel som oppgir at det i mindre grad var enkelt å finne parkering. De fleste opplever at det er enkelt å finne frem til rett sted, men 22 % oppgir at det i mindre grad var enkelt å finne frem. Denne andelen er høyere for pasienter som er her for første gang (30 %) og for de som besøker enheter i SB (25 %) enn andre enheter (21 %). Det er flere innspill om uklar skilting, forvirrende korridorer og at det er vanskelig å finne resepsjoner. Flere nevner også manglende tilrettelegging for fremmedspråklige. I hvilken grad opplevde du: At det var enkelt å finne parkering? (Antall besvart som det var aktuelt for = 441) I liten eller svært liten grad 41 % I noen grad 25 % I stor eller svært stor grad 34 % At det var enkelt å finne frem I liten eller svært liten grad til rett sted på sykehuset? I noen grad (Antall besvart som det var I stor eller svært stor grad aktuelt for = 643) 7% 15 % 77 % En stor andel opplever at personell en treffer i resepsjonen er imøtekommende. 21 % oppgir at det i noen til svært stor grad er ventetid ved registrering. Denne andelen er høyere for pasienter i SB (24 %) enn andre enheter (20 %). Resultatet er tilsvarende for ventetid ved utsjekk, men med en litt høyere andel som opplever høy ventetid. Videre er det flere innspill på at resepsjoner og ventesoner ikke er utformet på en måte som sikrer at personlige opplysninger blir behandlet konfidensielt. Når det gjelder utforming av ventesoner oppgir 33 % at ventesonen i mindre grad er egnet og komfortabel. Denne andelen er høyere for pasienter i SB enn andre enheter. Halvparten av pasientene som besøkte 2. etg i SB oppgir at ventesoner i mindre grad er egnet og komfortabel. Det er flere innspill om manglende informasjon om ventetid, dårlige stoler, gjennomgangstrafikk og lite tilbud for å bli aktivisert som bruker. Side 8 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen I hvilken grad opplevde du: At de som møtte deg i ekspedisjonen var imøtekommende? (Antall besvart som det var aktuelt for = 663) I liten eller svært liten grad 3% I noen grad 6% I stor eller svært stor grad 91 % At personlige opplysninger ble behandlet I liten eller svært liten grad konfidensielt slik at andre i I noen grad ekspedisjonen/venterommet ikke hørte det? (Antall besvart som det var aktuelt for = 511) I stor eller svært stor grad 85 % I liten eller svært liten grad 7% At venterommet/ventesonen var egnet og komfortabel? (Antall besvart som det var aktuelt for = 653) 6% 9% I noen grad 26 % I stor eller svært stor grad 67 % Oppsummert Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer ved ankomst til sykehuset. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva brukerne faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen: Vanskelig å finne parkering Vanskelig å finne frem til rett sted Hensyn til personvern ikke godt nok ivaretatt ved innsjekking og venting Lite mulighet for å bli aktivisert som bruker, mye passiv ventetid Ventearealer ikke spesifikt utformet for venteformål Venting og kø på sykehuset, lite informasjon om forventet ventetid og evt. forsinkelser Resultatene utgjør et viktig grunnlag som vil brukes i det videre arbeidet med fremtidig poliklinikk og dagbehandling. Side 9 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Ved ankomst på sykehuset: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger Forventinger Erfaringer • Møte et godt inneklima – ventilasjon, lukt, lyst, luftig, rent og hygienisk • Finne et godt mattilbud • Få rask tilgang på nødvendige hjelpemidler ved behov • Bli tatt imot av imøtekommende personell • Få bekreftelse på at jeg har kommet rett • Ha tilgang til personer å kontakte • Få hjelp dersom jeg trenger det • Ha gode referansepunkter for hvor jeg er • Klare å finne frem selv! • Ivaretakelse av mitt personvern • Vente minst mulig, få informasjon om forventet ventetid • Ha tilgang på gode sittegrupper med mulighet for avskjerming og ro • Gode, rene stoler, tilgang til toalett og drikke, gjennomtenkt utsmykning • Ha tilgang på relevant informasjon om min sykdom • Ha tilgang på oppdatert lesestoff Positive tilbakemeldinger • «Jeg ble imponert og glad - over hennes blide og profesjonelle vesen og måten hun møtte oss på» • «Slitte lokaler, men de ansatte virker som veldig effektive mennesker» • «Jeg synes dere gjør en kjempejobb! Unntak finnes, men de er det: Unntak!» Forbedringspunkter • «Jeg brukte 40 min på å finne parkering, blir forsinket til timen» (mange innspill på dette) • «Røyking ved inngang: Dette er en ekstra belastning for kreftpasienter på cellegift» «Det er som regel en lidelse å gå inn der» • «Ikke tilgang på rullestol ved ankomst» • «Det er noko med korleis ein blir møtt i ein allereie vanskeleg situasjon» • «Mye rot på huset, litt her og der og her igjen» • «Vanskelig å finne frem til rett sted» • «Fant ikke resepsjon» • «I am not Norwegian, difficult to understand where to go» • «Rakk vi timen? Nei da. Det var feil blå stripe. Hvordan i all verden skal vi vite at det er feil blå stripe?» • «Et sikkert tegn på at jeg er kommet i rett etasje, er at klokken på forsiden av handikapdoet alltid er kvart over to» • «De lange korridorer er ikke lett å komme gjennom når man bruker krykker. Vi måtte leie rullestol» • «Min tid er like verdifull som andres. Jeg vil ikke tilbringe min siste tid som en ventende tulling på Haukeland» • Det er ikke mulig å snakke uten at andre hører hele sykdomshistorien» • «Resepsjonsområdet er svært lite egnet for personlige opplysninger» • «Vanskelig å finne noen å spørre om ventetid. Ble usikker på om jeg var rett registrert» • «Det er trist at Helse Bergen ikke har råd til forheng, skikkelige stoler osv.» • «Kan det ikke lages et litt hyggeligere venterom?» • «Ubehagelig å sitte i ventesonen=gangen, mange passerende» • «Lektyren i venterommene er elendig, så sant man ikke er en husmor i 60-årene» • «Ikke bra å bli ropt opp i ventesonen» Side 10 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 1.3 Pasientforventinger og erfaringer – Under og etter konsultasjon/behandling Det er flere innspill fra pasienter og pårørende som opplever å komme for sent inn til timen. 26 % oppgir at de i mindre grad kommer inn til avtalt tidspunkt. Det er også innspill på manglende forberedelse, blant annet at prøvesvar/røntgenbilder/materiell ikke er klargjort. Majoriteten av pasienter opplever likevel å møte godt forberedt helsepersonell. I hvilken grad opplevde du: I liten eller svært liten grad At du kom inn til timen til avtalt tidspunkt? I noen grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 568) I stor eller svært stor grad 12 % I liten eller svært liten grad At nødvendige prøvesvar og røntgenbilder var klare? I noen grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 324) I stor eller svært stor grad 6% I liten eller svært liten grad At helsepersonell du møtte var forberedt og informert om din sykdom og din situasjon? I noen grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 599) I stor eller svært stor grad 14 % 74 % 16 % 78 % 4% 7% 89 % Det er innspill om forbedringsmuligheter vedrørende hvordan helsepersonell kommuniserer til pasient. De fleste har en god opplevelse av kommunikasjonsform, men rundt 15 % opplever i mindre grad å få nok informasjon om sine plager/diagnoser og videre behandling. I hvilken grad opplevde du: I liten eller svært liten grad At helsepersonell snakket til deg slik at du forsto dem? I noen grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 630) I stor eller svært stor grad At du fikk nok informasjon om din diagnose/dine plager? (Antall besvart som det var aktuelt for = 553) At du fikk nok informasjon om den videre behandlingen? (Antall besvart som det var aktuelt for = 544) I liten eller svært liten grad 1% 4% 95 % 5% I noen grad 11 % I stor eller svært stor grad 84 % I liten eller svært liten grad 5% I noen grad 10 % I stor eller svært stor grad 85 % Side 11 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Vedrørende spørsmål relatert til brukerinvolvering er den største andelen i stor eller svært stor grad fornøyd. Imidlertid opplever 16 % at de i mindre grad blir involvert i avgjørelser som angår egen behandling. Videre oppgir 27 % at de i mindre grad får nok informasjon om opplæringsmuligheter for ivaretakelse av egenomsorg. Det blir gitt innspill fra enkelte på opplevelse av lite tid til god kommunikasjon, samt ønske om større grad av dialog. I hvilken grad opplevde du: At du ble involvert i avgjørelser som angikk din behandling? (Antall besvart som det var aktuelt for = 505) I liten eller svært liten grad 7% I noen grad 9% I stor eller svært stor grad 84 % At du fikk nok informasjon om relevante I liten eller svært liten grad opplæringsmuligheter for ivaretakelse av egenomsorg I noen grad og mestring? I stor eller svært stor grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 360) 11 % 16 % 73 % De fleste pasientene opplever at utformingen av konsultasjons- og behandlingsrommene er tilpasset sitt behov. Imidlertid er det rundt 10 % som oppgir at rommene i mindre grad var tilpasset sitt behov. Det er også tilbakemeldinger som fremhever at pasienter møter svært dyktige medarbeidere, men kun OK behandlingsarealer. Det kan spesielt synes å være et forbedringspotensial vedrørende tilgang til egnet hvileareal ved behov etter behandling. Av pasientene dette var aktuelt for oppgir 42 % at de kun i mindre grad hadde tilgang til ett hvileareal. Denne andelen er spesielt høy for pasienter som besøker enheter lokalisert i 1. eller 2. etasje i SB (56 %). I hvilken grad opplevde du: At utforming av konsultasjons- og/eller behandlingsrom var tilpasset ditt behov? (Antall besvart som det var aktuelt for = 570) At det var tilgang til egnet hvileareal? (Antall besvart som det var aktuelt for = 253) I liten eller svært liten grad 3% I noen grad 8% I stor eller svært stor grad 90 % I liten eller svært liten grad 16 % I noen grad 26 % I stor eller svært stor grad 58 % For de det var aktuelt for opplever henholdsvis 50 % og 40 % i noen til svært stor grad ventetid på å få tatt blodprøver og/eller røntgen. Pasienter som besøker enheter i SB oppgir lavere grad av ventetid på røntgen, enn pasienter som besøker enheter utenfor SB. Det gis også uttrykk for at en bør få mer informasjon om prøvetaking og røntgen i forkant av besøket til sykehuset. Det synes også å være en del pasienter som mener at timer og undersøkelser bør bli bedre koordinert. I hvilken grad opplevde du: Ventetid for å få tatt blodprøver? (Antall besvart som det var aktuelt for = 245) Ventetid for å få tatt røntgen? (Antall besvart som det var aktuelt for = 128) I liten eller svært liten grad 50 % I noen grad 26 % I stor eller svært stor grad 24 % I liten eller svært liten grad 60 % I noen grad 23 % I stor eller svært stor grad 17 % I liten eller svært liten grad At alle timer og undersøkelser ved sykehuset var godt planlagt og koordinert? I noen grad (Antall besvart som det var aktuelt for = 322) I stor eller svært stor grad Side 12 av 51 6% 17 % 77 % Rapport fra arbeidet i Idéfasen Oppsummert Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer under og etter konsultasjon/behandling. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva brukerne faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen: Forsinkelser inn til time, eller at noe ikke er forberedt Utforming av konsultasjons- og behandlingsrom som i varierende grad ivaretar pasienters behov Mangel på egnet areal for de som trenger hvile og observasjon etter behandling Type, mengde og informasjonsform ikke alltid tilpasset pasienters behov Ikke nok tid til god informasjon Resultatene utgjør et viktig grunnlag som vil brukes i det videre arbeidet med fremtidig poliklinikk og dagbehandling. Side 13 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Under og etter konsultasjon/behandling: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger Forventinger Erfaringer • Møte forberedt personell, som vet hva jeg har fått vite. Ikke gjenta meg • Informert og forberedt helsepersonell som kjenner meg og min sykehistorie • Bli sett og tatt på alvor. Oppleve en dialog, ikke en monolog • Informasjon om mine valgmuligheter • Stole på at legen ivaretar det faglige, men involverer meg i avgjørelser • Informasjon om hva som skjer videre og hvem jeg skal forholde meg til • Tilpasset informasjon (type, mengde) avhengig av min situasjon • Ved beskjed om en alvorlig sykdom, ha tilbud om noen å snakke med • Tilgang på hvileområde, ved behov • Enkel utregistrering • God forventningsavklaring både før, under og etter kontakt • God innsats, tidlig • Koordinering av besøk, men mulighet til å velge «hvor mye på samme dag» • Kontinuerlig møte tilstrekkelig kunnskap • Klare tidsrammer • Å treffe samme person hver gang er «over forventing» • Ta ansvar for egen behandling og mestring. Kunnskap om å håndtere en hverdag med sykdom • Få oppfølging eller behandling andre steder enn på sykehuset Positive tilbakemeldinger • «Det er godt å bli husket fra gang til gang» • «Ble møtt med respekt og likeverdighet, noe som er svært godt å føle for en pasient» • «Blitt bedre siste tid» • «Jeg fikk utmerket god service da dere koordinerte mine timer, slik at det ble ett og ikke to besøk» • «Oppi all elendighet er det faktisk godt å komme inn til dere» (Kreftpasient) • «Eksepsjonelt!» • «Fantastisk behagelig og forklarende lege» • «Det er slik jeg vil og ønsker vårt helsestell å være» Forbedringspunkter • «Har aldri kommet inn til rett tid. Det er regelen, ikke unntaket» • «Alltid ca 1 time for sent inn» • «Lang ventetid på lege» • «Flinke folk, men kun OK behandlingsrom» • «Møtte til time, men materiell manglet. Fikk ny time» • «10 minutters forberedelse hadde nok gjort en stor forskjell» • «Behandler var ikke forberedt, spurte meg om hvorfor jeg var der» • «Opplever gang på gang at det blir ingen tid til god informasjon» • «Snakker til tider over hodet ditt med mye fremmedord» • «Etter 8 månader med behandling har eg aldri fått spørsmål om korleis eg eigentleg har det» • «Legen burde informert mer om hva hun gjorde underveis i undersøkelsen» • «Bare husk å behandle folk som dere selv vil bli behandlet» • «Jeg syntes ikke det er greit å bli behandlet av forskjellige leger hver eneste gang jeg skal på kontroll» • «Han håndhilser, ny lege. Er det lege #15 jeg har hilst på?» • «At jeg kan komme til legen min for endelig å få vite, få beskjed om at røntgen ikke har beskrevet bildene mine for så å bli sendt hjem» • «Timer blir avlyst samme dag som de skal være, timer blir flyttet og avtaler brutt» • «Lang ventetid ved betaling» Side 14 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 2 Vedlegg: Nærmere om elektronisk steds- og orienteringsveiledning Ved ankomst til sykehuset kan pasienten møtes av elektronisk oversiktskart som både med stemme og interaktiv grafikk hjelper pasienten å finne vei. Kart og anvisninger kan leses høyt for pasienten (med mulighet for flerspråklighet), kan skrives ut eller kan lastes over på pasientens mobil – se eksempel fra sykehusmiljø her: Link. Prosjektgruppen har sett nærmere på ulike løsninger for elektronisk steds- og orienteringsveiledning, og har ut over de som er nevnt over også funnet følgende eksempler som illustrerer mulighetene: • http://virtuellklinikk.medicus.no/ • Hjelp til orientering 2 Prosjektgruppen har også sett litt nærmere på nye løsninger med navigeringshjelp for blinde og svaksynte, basert på google maps, beacons og bluetooth. Løsningene er enda på et tidlig stadium for utprøving og det vil ta tid til de har større utbredelse. Prøves ut bl.a. ved London undergrunn og SF Airport. Se bl.a. disse linker: • Hjelp til orientering for blinde/svaksynte • London Underground Universell utforming er et grunnleggende krav ved utforming av alle elektroniske løsninger. Det må være mulig for person i rullestol å betjene en eventuell infokiosk, den bør kunne betjenes med kun en vilkårlig hånd, den bør ha en holder for stokk eller krykke, og mulighet for lydbasert dialog og stemmestyring. Andre vesentlige hensyn gjelder svaksynte. For øvrige krav til utforming vises til DIFI http://uu.difi.no/veiledning. En løsning for innendørs navigering og innendørs kart på pasienters/pårørendes private mobil/nettbrett/pc er tatt i bruk ved St. Olavs hospital i Trondheim. Vi har vurdert den til å være for komplisert å få til å fungere i byggene våre på Haukelandsområdet gitt dagens tekniske og bygningsmessige forutsetninger. Sykehuset har langt færre basestasjoner for trådløst internett både ute og inne enn det løsningen krever for at navigeringen kan fungere. Tiltaksområdet kan være aktuelt å vurdere nærmere under forutsetning av at det i sammenheng med andre løsninger blir besluttet å bygge ut antall basestasjoner. Dersom f.eks. antall basestasjoner skal bygges ut for å håndtere løsning for sporing av mobilt MTU må det i den sammenheng vurderes om samme infrastruktur danner tilstrekkelig grunnlag også for innendørs navigering. Side 15 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 3 Vedlegg: Nærmere om elektronisk selvinn- og utsjekk Elektronisk selvinn- og utsjekk Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS), som eies av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene) har gitt SINTEF i oppdrag å utvikle metoder for evaluering av sykehusprosjekter. Det er nylig utarbeidet en rapport som har evaluert dimensjoneringsgrunnlag og brukbarhet ved poliklinikker i St. Olav hospital, fra byggefase 1 og 22. I denne rapporten beskrives erfaring fra fysiske og prosessuelle løsninger som fungerer og ikke fungerer i den daglige driften av poliklinikker, med referanse til funn ved flere sykehus. Som utgangspunkt for kartleggingene ble det definert viktige «berøringspunkter» for pasienter som har betydning både for fysiske løsninger, kvaliteten i tjenesten, effektiv pasientlogistikk og arbeidsprosesser i poliklinikkene. «Berøringspunktene» er illustrert i figur under. Et sentralt «berøringspunkt» som beskrives er selvinnsjekking. De konkluderer med at selvinnsjekking er: «en god løsning både for ansatte og pasienter og fremmer effektive pasientforløp» «ut i fra pasientens ståsted er et selvinnsjekkingssystem enkelt å bruke» «en god løsning for å fremme konfidensialitet slik at navn på pasienter ikke blir ropt opp, men pasienten får informasjon om at de er registrert og hvilket rom de skal møte opp på direkte på sin mobiltelefon» «det finnes også innsjekkingsmoduler med betalingsterminaler i noen sykehus, noe som reduserer behov for ekspedisjonsfunksjoner ytterligere» «har også effekt på ventearealer. Pasientene er ikke avhengig av å sitte på et sentralt venteområde for å bli «ropt opp», men kan bevege seg fritt og får melding på sin mobiltelefon om når og hvor de skal møte til konsultasjon, evt. om det er forsinkelser» De fremhever også noen forbedringspunkter: «legge inn muligheter for selvinnsjekk for flere enheter på samme innsjekkingsmodul» «til tross for bruk av selvinnsjekking må pasienten allikevel registrere seg i ekspedisjonen i tillegg ved noen av poliklinikkenhetene» 2 SINTEF A26665 rapport 2015: Utvikling av metoder for evaluering av sykehusprosjekter. Et casestudie fra St. Olavs Hospital, poliklinikker i byggefase 1 og 2 Side 16 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen «det er et stort potensiale for å videreutvikle dette og utnytte potensialene i ny teknologi» Automater for selvinnsjekk har de siste årene fått noe utbredelse i Norge. Bruken er raskt voksende. I Norge ble automater for selvinnsjekk først tatt i bruk ved St. Olavs hospital, og har nå blitt implementert ved Nordland sykehus og det nye Sykehuset Østfold. Nordland sykehus ser på løsningen som en forutsetning for ny poliklinikk, og det samme gjøres i Østfold: Link Automater for selvinn- og utsjekk vil kunne muliggjøre at pasienten registrer seg ved ankomst og mottar informasjon. Registreringen kan gjøres ved f.eks. strekkode fra innkallingsbrevet eller inntasting av fødselsdato og navn. Det kan benyttes berøringsskjerm eller tastatur. Løsningen kan integreres med pasientens mobiltelefon. Alternativt kan det skrives ut papir med info til pasienten. Pasienten kan informeres ved ankomst om hvilket venteareal han skal gå til, og løsningen kan kombineres med stedsveiledning som tidligere nevnt. Kommunikasjon med pasienten kan gjøres via pasientens egen mobiltelefon eller med utskrift av papir som pasienten tar med seg. For pasient uten egen mobiltelefon kan innkalling til undersøkelse gjøres via infoskjermer med bruk av et nøytralt pasientnummer. Flerspråklighet er en mulighet. For øvrige krav til utforming vises til DIFI http://uu.difi.no/veiledning. Løsningen må være integrert med DIPS, slik at personell som mottaksbehandler pasienter til enhver tid vet når pasienten har ankommet. SMS varsling kan benyttes for å kalle inn til timen når lege er klar, for å informere om evt. forsinkelser, eller for å gi orienteringsveiledning. Eksempelvis kan dette muliggjøre å kalle inn en pasient som helsepersonell vet er ankommet, dersom en annen pasienttime utgår. En effektiv avslutning av besøket som ivaretar pasientens behov for informasjon og veiledning om forventet videre forløp er en viktig del av totalopplevelsen. Avslutning omfatter i mange tilfeller tildeling av ny time, og pasienten skal betale egenandel. Det bør utformes en løsning for egenbetaling som i størst mulig grad må være enkel for pasienten å bruke. En kan tenke seg at automat for selvinnsjekk også benyttes som betalingsautomat. Dette kan i prinsippet gjøres på to ulike måter, enten ved at pasienten etter undersøkelse går tilbake til automaten og foretar betaling, eller ved at pasienten allerede ved innsjekk trekker sitt bankkort som deretter belastes etter at undersøkelsen er avsluttet. Begge løsninger krever at det foretas beregning av en samlet betaling for pasienten umiddelbart etter undersøkelsen. Den siste løsningen, der bankkort er trukket på forhånd, vil være å foretrekke dersom det er stor avstand mellom automaten og behandlingsrommet. Hvis en velger å plassere automater for selvinnsjekk i en fremskutt posisjon, slik at samme automater brukes for flere poliklinikker, vil det være ønskelig å unngå at pasienten må gå tilbake til automaten for å betale. For mange pasienter vil selv korte avstander være besværlige. Enkle betalingsløsninger på mobil er underveis og må også vurderes i prosjektet fremover. Muligheter for elektronisk selvinn og -utsjekk må også sees i sammenheng med smidige løsninger for tildeling av ny time for pasienter dette er aktuelt for. Det stilles store krav til universell utforming av stasjon for selvinnsjekk / infokiosk. Det må være mulig for person i rullestol å betjene kiosken, den bør kunne betjenes med kun en vilkårlig hånd, den bør ha en holder for stokk eller krykke, og mulighet for lydbasert dialog og stemmestyring. Andre vesentlige hensyn gjelder svaksynte. Automatene bør fysisk lokaliseres ut fra hensyn til pasientflyt. Automater må også ivareta spesielle behov fra ulike brukergrupper, eksempelvis rullestolbrukere. For mange pasienter vil selvinnsjekk ved automat oppleves like selvsagt som å registrere seg på flyplass – de pasienter som trenger bistand fra personell bør fortsatt få det. Det må sikres veiledning for de pasienter som opplever løsningen krevende. Elektronisk opplysning om ventetid / køsystem Side 17 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Flere studier viser at pasienters opplevelse under venting signifikant påvirker tilfredshet og opplevelse av servicekvalitet, spesielt ettersom venting ofte er forbundet med en økonomisk og psykologisk kostnad. Undersøkelser viser at opplevelsen av ventetid er en av de faktorer som har størst innflytelse på pasientopplevelsen3. Selv om ventetid kan minimeres gjennom god planlegging må en ofte påregne en viss ventetid, enten på grunn av forsinkelser, fordi pasienten møter for tidlig eller fordi det kan være ventetid mellom to undersøkelser. For pasienten har det stor betydning å være informert om og fortløpende bli oppdatert om aktuell ventetid. Det er ønskelig å kunne informere pasienten om forventet ventetid ved innsjekk og underveis i forløpet dersom forsinkelser oppstår. Informasjon kan f.eks. gis ved automat for selvinnsjekk, til pasientens mobil eller via elektroniske informasjonstavler i venteområdet. En del pasienter kommer lenge før det avtalte tidspunkt pga. transport, og erfaring fra andre sykehus viser at dette gir et stort rom for raskere avvikling av ventetid fordi pasienter som har registrert seg kan tilkalles til timen når det er praktisk mulig. Løpende oppdatert informasjon om ventetid vil kunne medføre mindre behov for ventearealer, ettersom pasienter kan velge å oppholde seg andre steder, uten å være redd for å «miste plassen i køen». Pasienten kan eksempelvis forflytte seg i lokalene, f.eks. til kafe, toalett og tilsvarende. 3 Literature study summarized in CEMS Business Project, Haukeland Hospital: Creating the outpatient clinic for the future through customer satisfaction and organizational efficiency (2014) Side 18 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 4 Vedlegg: Merkantile funksjoner 4.1 Nøkkelutfordringer og tiltak for merkantile funksjoner Nøkkelutfordring Tiltak Varierende henvisningspraksis medfører TIPS-prosjektet feil inngang og merarbeid Tips som dukker opp i systemet til fastlegene Mange henvisninger inneholder for lite ved henvisning informasjon og/eller kommer feil Det er utarbeidet en forskningspublikasjon Ofte vanskelig å se om det er en Er implementert for en del grupper av henvisning eller noe til vurdering fastleger Henvisningsskjemaer er til tider uklare og Innføring av pakkeforløp kompetansen på «riktig henvisning» Mulighet for å forbedre varierer pakkeforløpshenvisningene Mye papirhenvisninger, mer ressurskrevende Utfordrende planlegging av aktivitet Alle Møter: Bedre planlegging og Varierende tid fra henvisning er mottatt til gjennomføring av poliklinikk den er vurdert Identifisere mulighetsområder for å bedre kapasitetsutnyttelse gjennom bedre rutiner Unødvendig replanlegging og avbestilling for planlegging og booking av timer av timer krever ressurser Sikre at vurdering av henvisning gjøres innen Variasjon i aktivitet gjennom dagen, forutsigbar tid utfordrende kapasitetsstyring. Ledig kapasitet på deler av dagen, men veldig Mulig å redusere andel som replanlegges av høy aktivitet på andre tider, ofte midt på interne årsaker? dagen Identifisere mulighetsområder for bedre Hvordan håndtere behovet for akutt planlegging av akutt poliklinisk virksomhet poliklinikk? Lite oversiktlig informasjon for pasient og Alle Møter: Nye brev, maler og fraser manglende tilgjengelighet på telefoni Redusere antall maler som benyttes og Lite hensiktsmessige innkallings- og forenkle forvaltningen. Sikre at innholdet er i rettighetsbrev til pasienten henhold til juridiske retningslinjer, er medisinsk forankret og lett forståelig for Pasienten mottar ikke informasjon pasientene. Sikre god forventningsstyring som er tilpasset behovet i forkant av Alle Møter: Vestlandspasienten.no en poliklinisk time, for mye informasjon og ikke spesifikk på Vestlandspasienten er en nettportal for hvor, hva, når og hvem pasientene, hvor pasientenes planlagte polikliniske timer og innleggelser vil vises. Ikke oversikt over alle oppsatte timer Portalen er en integrert del av Min side på ved innkalling www.helsenorge.no. Pasienten logger inn Pasientene vet ikke hva de skal med elektronisk ID og får en oversikt over forvente når de kommer til sykehuset sine timeavtaler. Pasienter vil se planlagte Mangelfull informasjon øker risiko for timeavtaler og innleggelser og få mulighet til at pasienter kommer for sent, eller å laste ned disse til sin elektroniske kalender ikke møter Alle Møter: SMS ved tildeling av time Vanskelig for pasient å melde behov for Fra 3. november 2014 vil pasienter motta endring, øker risiko for at pasienter SMS ved tildeling av time. SMS sendes 24 kommer for sent, eller ikke møter timer etter at tildelt time er registrert i DIPS, Pasienter opplever at vi er lite mellom klokken 07.00 og 16.00 i hverdager tilgjengelige på telefon, stor variasjon i og helligdager som havner på en ukedag telefoniløsninger Alle Møter: Håndtering av innkommende Side 19 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Nøkkelutfordring Tiltak telefoni Kartlegge muligheter for å forbedre tilgjengelighet på telefoni Lite helhetlig oversikt over rom, utstyr, Alle Møter: Avansert oppgaveplanlegging personell og timer Mulighet til å planlegge og styre arbeidstid og Vanskelig å ha oversikt over rom, utstyr, arbeidsoppgaver i Gat, samt kunne dele pasient, personell og støttetjenester ved denne informasjonen med øvrige booking og endringshåndtering interessenter på en enkel og effektiv måte Integrasjon mellom vaktliste i Gat, timebok i DIPS, Outlook og intranett for bedre oversikt over planlagte ressurser og aktiviteter Ny poliklinikk og dagbehandling Kartlegge IKT-muligheter på lengre sikt. Innmeldt Prosjektidé «Elektronisk ressursstyrings-, bookings- og sporingssystem» Mange resepsjoner, tidvis kø, utfordrende Ny poliklinikk og dagbehandling å ivareta personvern Kartlegge IKT-muligheter. Innmeldt Spesielt i SB er det mange resepsjoner, Prosjektidé «Selvinnsjekk for pasienter med mange steder å henvende seg, lite mulighet for elektronisk egenbetaling, oversiktlig for pasient/pårørende opplysning om ventetid, køsystem og Det er ofte store avstander mellom orienteringsveiledning ved ankomst» resepsjon og ventesone, pasient finner Mulighetsstudie: Resepsjonsløsninger i ny ikke frem eller trenger bistand poliklinikk og dagbehandling Det er tidvis kø i resepsjoner, både for pasienter på vei inn og på vei ut Pasienter som skal avgi personlig informasjon opplever at hensyn til fortrolighet ikke blir godt nok ivaretatt Det er variasjon i hvordan pasient mottas, og hvilke oppgaver som tillegges resepsjon Side 20 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 4.2 Forbedringstiltak for å understøtte samhandling om resepsjoner Arbeidsoppgave i resepsjon Innsjekke pasient, bekrefte riktig ankomst Veilede pasient/andre videre Gi informasjon om evt. ventetid Utsjekke pasient, motta betaling og bestille pasienttransport Tildele evt. ny time – hvordan håndtere dette best mulig? Forbedringstiltak for å muliggjøre samhandling Sikre en enkel og effektiv kontroll på om pasienter møter til time. Per i dag er det ulike oppmøtelister for ulike enheter, for å kunne holde oversikt uten å ha for lange lister. En bedre løsning for dette vil kunne legge til rette for bedre samhandling på tvers av fagområder. Må sees i sammenheng med prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk» som også omhandler muligheter for bedre oppmøtekontroll Sikre felles mottaksrutiner slik at pasienter og pårørende opplever å bli møtt på en imøtekommende og lik måte ved ankomst og utreise fra poliklinikk og dagbehandling Elektronisk løsning for «selvinn- og utsjekk» vil påvirke antall pasienter som trenger bistand til registrering og dermed dimensjonering av resepsjoner Elektroniske løsninger for registrering av informasjon før ankomst til sykehuset. Mulighet for å korte ned innsjekkingstid Arkitektonisk utforming bør legge til rette for at brukere i størst mulig grad uten assistanse klarer å finne frem selv Prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk» som også omhandler muligheter for elektronisk steds- og orienteringsveiledning Vurdere å innføre rollen «pasientvert» som kan veilede til rett sted for de som trenger det Minimere behov for venting Prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk» som også omhandler muligheter for løpende oppdatert informasjon om ventetid Prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk» som også omhandler muligheter for elektronisk selvutsjekk og betaling Sikre riktig koding på det som skal betales Sikre gode løsninger for bestilling av pasienttransport/andre behov Når pasient skal ha ny time et stykke frem i tid, tildeles dette ofte ikke ved utsjekk, men i etterkant, gjerne av personell som jobber med ventelistehåndtering og booking. For pasienter som skal ha ny time innen kort tid tildeles dette ofte i dag ved utsjekk. Tildeling av ny time ved utsjekk er et eksempel på en oppgave som ofte beskrives å kreve mer spesialisert kompetanse, spesielt ved behov for koordinering av flere timer/støttetjenester/tolk o.l. For å samhandle om resepsjoner må vi finne gode løsninger for håndtering av timetildeling ved utsjekk, i den grad det bør gjøres ved resepsjon. Eksempler på muligheter kan være: Definere i hvilke tilfeller det å sette opp ny time skal gjøres i en resepsjon, og når dette skal håndteres på en annen måte enn i en resepsjon Definere rollen/oppgaver en skal håndtere når en betjener resepsjon Definere rollen/oppgaver en skal håndtere når en jobber med ventelistehåndtering og booking. Vil kreve større grad av spesialkompetanse på ulike fagområder Etablere gode arbeidsområder for merkantile som jobber med ventelistehåndtering og booking, eksempelvis lukkede arbeidsområder i bakkant av resepsjon. Nærhet til resepsjon kan bety mulighet for å bistå ved behov for mer spesialisert kompetanse i resepsjon Se på muligheter for elektronisk melding fra lege til en merkantil som jobber med ventelistehåndtering og booking. Pasient får oppfølgingsbrev/ny time fra denne personen, evt. får beskjed om at ny time snarlig fremkommer på «vestlandspasienten.no» Prosjektkandidat vedrørende «Elektronisk ressursstyrings, bookings- og sporingssystem» vil kunne legge til rette for en mer standardisert prosess som muliggjør økt samhandling om timetildeling Side 21 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 4.3 Merkantile funksjoner: Innspill vedrørende videre arbeid med organisasjonsform Det er variasjon i hvordan merkantile funksjoner er organisert i Helse Bergen i dag. En variant er at merkantile utgjør en egen seksjon/enhet i en avdeling som ledes av en kontorleder. En annen variant er at merkantile er organisert sammen med annet personell, og ledes av en sykepleierleder. Momenter som spesielt fremheves å fungere bra per i dag vedrørende organisering av merkantile funksjoner er: Flere enheter fremhever at samhandling på tvers av enheter fungerer godt Ulik organisering av merkantile funksjoner kan reflektere ulike behov i ulike enheter, og det gis uttrykk for at merkantiles tilstedeværelse og arbeid fungerer som et «lim» i avdelingenes daglige drift. Merkantile er sentrale for å ivareta god pasientflyt Helsesekretærer omfavner nye oppgaver og er positive til oppgaveglidning De merkantile har god kompetanse som er aktuell for den enkelte avdelingen Av hensyn til pågående endringsaktiviteter i «Alle møter» det kommende året har vi i begge prosjektene rettet fokuset mot tiltak som vil legge til rette for bedre og mer helhetlige arbeidsprosesser for merkantile funksjoner. I senere faser vil det være naturlig å se nærmere på forbedringsmuligheter vedrørende dagens og fremtidig organisering. Et nøkkelspørsmål vil være å se om det er behov for å endre på hvordan vi er organisert i dag. Gode strukturer og tilrettelagte forhold for samhandling, kan være et alternativ til å endre organisasjonsform. I litteraturstudiet som analyserte forbedringsmuligheter for fremtidig poliklinikk og dagbehandling fremheves det at samlokalisering alene, ikke er tilstrekkelig for å realisere optimal samhandling4: “What has become evident is that the simple physical co-location of services has no way to work efficiently unless the whole system around the co-located facilities changes, meaning that the whole health care system is integrated. … relevant improvements can only emerge when physical co-location is matched with a plan of resource sharing, team work among staff members, and a system for flaw-less information circulation, is made” Samlokalisering fremheves i litteraturen å være et steg i riktig retning for å realisere bedre forutsetninger for samhandling, men en må også se på en rekke andre organisatoriske forhold. Vi vil fremheve følgende viktige nøkkelmomenter vedrørende videre arbeid med organisasjonsform: Gode arbeidsprosesser: Organisasjonsform skal understøtte behov i arbeidsprosessene. Følgelig må alternative organisasjonsformer evalueres opp mot hva som best sikrer gode, enkle og standardiserte arbeidsprosesser for like oppgaver, og tilstrekkelig spesialisering av oppgaver med ulike behov Klare ledelses- og kommunikasjonslinjer: En effektiv drift i en fremtidig løsning for poliklinikk og dagbehandling er avhengig av klare ledelses- og kommunikasjonslinjer. Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best understøtter god kommunikasjon mellom ulike yrkesgrupper, eksempelvis leger, sykepleiere og merkantile, og gir klare prioriteringslinjer Tverrfaglig samhandling: Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best sikrer gode forhold for tverrfaglig samhandling Fleksibilitet: Organisasjonsform skal sikre gode forhold for samhandling om nøkkelressurser som personell, areal, utstyr osv. Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best vil kunne sikre sambruk av ressurser, og dermed øke fleksibiliteten på ulike tider av døgnet, og redusere sårbarheten ved eksempelvis fravær, mangel på areal osv. 4 Literature study summarized in CEMS Business Project, Haukeland Hospital: Creating the outpatient clinic for the future through customer satisfaction and organizational efficiency (2014) Side 22 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Bredde- og spisskompetanse: Større grad av samorganisering trenger ikke nødvendigvis å bety behov for større breddekompetanse. Ulike funksjoner kan betjenes av ulike roller, med ulike kompetansekrav. Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best sikrer at vi beholder og utvikler generell kompetanse og spisskompetanse. Det er også viktig å legge til rette for oppgaveglidning/deling Godt arbeids- og fagmiljø: Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best sikrer at vi har et attraktiv, lærende og utviklende arbeids- og fagmiljø Organisasjonsformer for merkantile funksjoner må også sees i sammenheng med organisering av andre funksjoner. Videre arbeid vedrørende må koordineres med pågående tiltak i prosjektet «Alle Møter». Side 23 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 5 Vedlegg: Nærmere om utforming av standardrom I det følgende beskrives det som prosjektgruppen tenker bør kjennetegne utformingen av et standard konsultasjonsrom. Utforming må understøtte det behov som oppstår ut fra kjerneaktivitetene som skal utføres på standardrom. Eksempler på viktige kjerneaktiviteter: Samtaler Kliniske undersøkelser Enkle prosedyrer En-til en undervisning/ opplæring PC-arbeid Vi har sett på muligheten for å utforme standardrom ut fra en modell med fire definerte områder i rommet. Under er et eksempel på en skisse som kan brukes som utgangspunkt for videre arbeid. Det viktigste er prinsippet om at rom kan standardiseres, og gjerne med ulike faste områder. Figur: Standardrom ut fra en modell med fire definerte områder i rommet Område 1: Vask/garderobe Inkludert desinfeksjon og avfallshåndtering Hygieniske prinsipper ifht til hvor vask er plassert Plassering av dør er viktig for mulighet til å kunne trille inn/ut seng /båre. Evt skyvedører Område 2: Pasientplass Undersøkelsesbenk/stol med tilgang begge sider Sitteplasser til både pasient og pårørende Mulighet for avskjerming for å ivareta personvern Område 3: Dokumentasjon Skrivebord/kontorstol med pc Ikke for stor skrivepult (blir lett mye rot) Behandler må kunne se info på skjerm som pasienten ikke skal se. Behandler ha mulighet til å kunne dele info på skjerm med pasienten og de pårørende, selv når pasienten ligger eller sitter på behandlingsbenk Behandler bør ikke ha rygg mot pasienten ved bruk av PC Skjerm på vegg på noen rom Område 4. Forsyning Modulskap og evt. traller med utstyr med alt man trenger i løpet av dagen. Skille mellom uren og ren tralle Ikke for mange skap, bare plass til det som er definert skal være på et standard rom. Gjennomgående skap kan være nyttig. Obs: lydgjennomgang både mht støy og ivaretagelse av personvern Side 24 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 6 Vedlegg: Felles dagpost Kartlegging – mai-juni 2015. Hvilke pasientkategorier/grupper kan egne seg på en felles dagpost? Prosjektgruppen har definert to hovedkategorier av samlokalisert aktivitet aktuell for felles post: Observasjon: Pasienter har gjennomgått ulike prosedyrer, undersøkelser, inngrep og annet, og har behov for observasjon, tilsyn og omsorg av kompetent personell i en tidsperiode før de kan reise hjem. Ved observasjon/overvåking etter anestesi knyttes pasienter til egne anestesi/oppvåkningslokaler Behandling: Visse typer behandling (eks infusjoner) som krever at pasient må være i sykehuset flere timer men ikke har behov for døgnplass og som kan samordnes på tvers av fagområder med tanke på areal, utstyr, kompetanse Det er spesielt noen pasientkategorier vi ikke har inkludert i tallene ovenfor, men som på sikt kan vurderes om aktuelle for en felles dagpost – disse er merket med grå tekst. Medisinsk avdeling; medisinsk undersøkelse Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategor i OBSERVASJO N Endoskopi (både medisinske og kirurgiske pasienter) Estimert volum: -poliklinikk -sengepost Leverbiopsi 2-3 pas/ uke Ascitestapping 2 pas/måned Med + Kir: Ca 15 pas/dag = 75/uke Hva skal utføres på en felles dagpost? OBSERVASJ ON Blødningsobservasjon, sedert. Opphold 1 til 3 timer. Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol Kompetanse som kreves av personell på dagpost Eget rom (Dormatoriet) på med us Ordinær sykepleiekompetanse Blødningsobse rvasjon, sedert. Opphold minimum 6 timer. Observasjon under tømming av dren. 3-4 timer. Trenger ultralydapparat Eget rom på med us eller på sengepost. Ofte på korridoren på sengeposten. Både prosedyre og observasjon utføres på sengepost Ikke kritisk at areal er helt integrert med prosedyrerom. Noen trenger en seng/hvilestol. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter Ikke kritisk at areal er helt integrert med prosedyrerom. Alle trenger seng. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter Ikke kritisk at areal er helt integrert med prosedyrerom. Trenger stol, mulig noen trenger seng. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter BEHANDLING Ingen relevante Side 25 av 51 Ordinær sykepleiekompetanse Ordinær sykepleiekompetanse Rapport fra arbeidet i Idéfasen Medisinsk avdeling; Poliklinikk Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategori OBSERVASJON Cristabiopsier Fjerning av ulike kateter. Hickman og dialysekateter BEHANDLING Infusjonspasienter -Blodtransfusjoner Pasienter kan komme fra ulike fagenheter i sykehuset, ikke bare medisin Infusjonspasienter -Biologiske legemidler Infusjonspasienter - Antibiotika; inntil 2-3 ganger per dag Cytostatika iv Sondeernæring (spesielt i oppstart av behandling) Estimert volum. - poliklinikk - sengepost Ca 6/uke Ca 2/uke på poliklinikk 6-8 /uke (onsd, torsd og fred) Ukjent ant av disse på sengepost Hva skal utføres på en felles dagpost? OBSERVASJON Blødningsobservasjon 1-2 timer. Lokalbedøvet Blødningsobservasjon 1-2 timer. Lokalbedøvet BEHANDLING Bestille blod. Legge venflon og gi infusjon. Observasjon. Totalt 4-6 timer Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol På prosedyrerommet, her ligger også pasienten etterpå Anestesi-personell (utpost) fjerner på et prosedyrerom. Etterpå ligger pas på prosedyrerommet Seng. Kan ligge på fellesrom På poliklinikk og sengepost Stol. Kan være på fellesrom Seng. Kan ligge på fellesrom IBD: 25/uke Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Skjer i poliklinikken Stol. Kan være på fellesrom Har pr i dag hvis behov for AB x 1; ca 1/uke På sengepost (dagpas): 6 /dag = 30/uke Ca 4-5/uke (1000/ år på hemat) På sengepost og med us Ønsker en ernæringspol. med lege og spl Legge venflon og gi infusjon. Observasjon På poliklinikk og sengepost (grunnet behov for behandling etter kl.15) Stol. Kan være på fellesrom. NB ta hensyn til evt hvis smitte Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Legge ned sonde. Opplæring av pas. Prøve ut sondemat På poliklinikk og sengepost Stol. Kan være på fellesrom På med.us og sengepost? Side 26 av 51 Kompetanse som kreves av personell på dagpost NB - Fjerning av Hickman gjøres pr i dag på mange sengeposter ved sykehuset; mulig potensiale at disse kan utføres på felles dagpost (?) Selve infusjonen krever ordinær sykepleierkompeta nse. Sykepleier KEF Rapport fra arbeidet i Idéfasen Klinikk Hode Hals Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategori OBSERVASJON Endoskopi (bronko/ oesophagoskopi) Estimert volum - poliklinikk - sengepost Hva skal utføres på en felles dagpost? Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol Prosedyren foregår pt på dagkir/SOP. Hvile/ observasjon på korridor. Ikke kritisk at areal er integrert med prosedyrerom. Noen trenger en seng/hvilestol. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter Observasjon av blødning og respirasjon - 1 til 3 timer. Hvile/ observasjon på korridor. Ikke kritisk at areal er integrert med prosedyrerom. Trenger stol. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter Ikke kritisk at areal er integrert med prosedyrerom. Trenger stol. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter OBSERVASJON Observasjon av blødning og respirasjon 1 -3 timer. Botoxinjeksjon/ hyaluron 25/mnd = 6/uke ikke så mange pr i dag men forventer økning 20 /mnd = 5/uke Fjernet fremmedlegemer 35 /mnd = 8/uke Observasjon etter fjernet fremmedlegeme (eks.nesetamponade) Hvile/ observasjon på korridor. 28 /mnd = 7/uke Lokalbedøvelse 30 min observasjon 2 timer observasjon Sitter på stol i korridor Lokal bedøvelse Unntaksvis behov for observasjon i etterkant, gjerne eldre pas BEHANDLING Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Poliklinikk Polikliniske opr: -Conchotomi m/radiobølge (tidligere gjennomført på dagkir) -mer omfattende conchotomi Pr i dag har dagkir en del småinngrep som pol.klinikk skal overta, eks biopsier BEHANDLING Infusjoner - antibiotika Sondeernæring (spesielt i oppstart av behandling) 4-5/uke 1/uke Ikke noen i poliklinikk pr i dag Ca 2/uke på sengepost som kunne egnet seg for dagpost Kompetanse som kreves Usikkert om disse vil ha behov for dagpost Oppvåkningsavd På sengepost i dag Stol/fellesrom På sengepost Stol/fellesrom Side 27 av 51 Sykepleier KEF Rapport fra arbeidet i Idéfasen Kvinneklinikken – gynekologisk seksjon Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategori OBSERVASJON Polikliniske pasienter som har vært til enkel dagkirurgi eller enkel prosedyrer, for eksempel: slyngekonisering Ascitestapping BEHANDLING Infusjoner – antibiotika, Infusjoner – blodtransfusjoner Infusjoner- jern Estimert volum - poliklinikk - sengepost 7 -9 pr uke 1 pr uke: noen uker ingen, andre uker flere. På sengepost pr i dag 2-3/ uke, egnet for dagbehandling 2-4 pr uke (Mest kreftpasienter) 2/mnd Infusjoner – væske ved Hyperemesis 2 pr uke Cytostatika infusjoner 30 -35 pr uke Hva skal utføres på en felles dagpost? OBSERVASJON Hvile 1-2 timer Observasjon under tømming av dren. 3-4 timer. Trenger ultralydapparat BEHANDLING Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Legge venflon og gi infusjon. Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol Kompetanse som kreves Undersøkelsesrom (behov for GU benk og en del utstyr til selve prosedyren) Stol Fellesrom Sengepost Ikke kritisk at areal er helt integrert med prosedyre-rom. Trenger stol, mulig noen trenger seng. Kan oppholde seg sammen med andre pasienter På sengepost Stol Fellesrom På sengepost Stol Fellesrom På sengepost Stol Fellesrom På sengepost JA Stol i fellesrom NB NB; mulig at disse pas går til BUSP På eget rom/enhet på gyn sengepost Kirurgisk klinikk Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategori OBSERVASJON etter Steinknusing Estimert volum - poliklinikk - sengepost Hva skal utføres på en felles dagpost? Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol Stol- nærhet til prosedyre-rom Fellesrom Stol Fellesrom OBSERVASJON 5/ uke Hvile 2-3 timer etter prosedyre Observasjon på prosedyrerom? Polikliniske pasienter som har vært til enkel poliklinisk opr som ikke krever anestesi* Cystoskopi(urologi) Estimert 10 pr uke (i fremtiden) (estimert) fra pl.kir og kar.kir Hvile 1-2 timer Hvile/Observasjon på prosedyrerom/ korridor Angio-pasienter (**se kommentar) 40 /år BEHANDLING Infusjon – blod På sengepost: 1-2/uke Ikke behov for observasjon i etterkant. Rett hjem Observasjon (blødningsfare) 46 timer BEHANDLING Legge venflon og gi infusjon. Observasjon Prosedyre på røntgen og observasjon på sengepost (post 4) Seng På fellesrom På sengepost i dag. Behov for å bruke helger Stol Fellesrom Side 28 av 51 Kompetanse som kreves Rapport fra arbeidet i Idéfasen Infusjon - antibiotika og væskebehandling Sårstell -aktivitet på tvers av fag (pl.kir, kar, OT, hud) 8-10 pas pr dag = 40/uke (fordelt på 4 sengeposter) Økende volum Legge venflon og gi infusjon. Observasjon På sengepost i dag. Behov for å bruke helger Eks. vac behandling Sårbehandling tar tid; både pr gang og over lengre periode. Poliklinikk og sengeposter. Også behov i helg Stol Fellesrom * Kommentar fra plastikk.kir: Alle som pr i dag opereres i lokalbedøvelse kan reise like etter prosedyre; ca 2000/år **Ca 10 angiopasienter i aktive uker (=40/år). Usikkert om disse er egnet for en felles dagpost. Gitt forutsetningene om kompetanse etc 10 år frem i tid kan de muligens være det. Ortopedisk klinikk Aktivitet/ prosedyre/ pasientkategori OBSERVASJON etter Sutur av achillessene Estimert volum - poliklinikk - sengepost BEHANDLING Ingen aktuelle Hvor utføres aktiviteten pr i dag? Arealbehov Behov for seng/stol Observasjon på sengepost etter prosedyre Observasjon på sengepost etter prosedyre Liggestol Kompetanse som kreves OBSERVASJON 1-2 pr. uke Biopsi Vertebroplastikk Pasienter fra dagkirurgisk * Hva skal utføres på en felles dagpost? Observasjon mtp blødning 2 pr. mnd Sengepost Sengepost Stol el. seng avhengig av sted på kroppen Seng BEHANDLING *En del pasienter går og til sengepost fra dagkirurgen og ligger der 1-2 timer da de er operert sent på dagen og dagkirurgen stenger kl. 17. Disse pas har ikke lenger behov for overvåkning av spesialspl. ,men trenger litt tid før de drar hjem. Gunstig hvis de kunne ligget 1 t på felles dagpost Side 29 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 7 Vedlegg: Rengjøring og desinfeksjon av skop 7.1 Aktuelle krav og retningslinjer vedrørende rengjøring og desinfeksjon Offentlig regelverk og veiledere Renhold og håndtering av medisinsk utstyr er regulert i flere aktuelle lover og forskrifter, bl.a.: Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Forskrift om smittevern i helsetjenesten. FOR-2011-06-24-30 Lov om medisinsk utstyr. LOV-2011-12-16-1396 Forskrift om medisinsk utstyr. LOV-2008-12-19-110 Lov mot vern av brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) Lov om legemidler mv (Legemidderlloven) LOV-2011-06-24-28 (LOV-1992-12-04-132). Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie. Kjemiske desinfeksjonsmidler må godkjennes av Statens legemiddelverk AML LOV-2012-01-27-9 (LOV-2005-06-17-62). Kap.4. Krav til arbeidsmiljøet Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen. (Kjemikalieforskriften). FOR-2001-04-30 nr 443 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. (Internkontrollforskrift). FOR-2011-12-02-1148 Lov om helsepersonell mv (Helsepersonelloven) LOV-2011-06-24-30 (LOV-1999-07-0264). Kap. 2 §4 Forsvarlighetskravet Lov om spesialisthelsetjenen (Spesialisthelsetjenesteloven) LOV-1999-07-02 nr 61. Kap 2 Ansvarsfordeling og generelle oppgaver, kap 3 Særlige plikter og oppgaver NS-EN ISO 15883-serien (totalt 6 deler, her omtales de som er sentrale for endoskopi)5 o Del 1: NS-EN ISO 15883-1:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO 15883-1:2006) o Del 2: NS-EN ISO 15883-2:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 2: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO 15883-2:2006) o Del 4: NS-EN ISO 15883-4:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 4: Krav og prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop (ISO 15883-4:2008) o Del 5: CEN ISO / TS 15883-5:2005 Washer-disinfectors - Part 5: Test soils and methods for demonstrating cleaning efficacy (ISO/TS 15883-5:2005) Smittevernloven veileder kap.5 Ny standard for vaskedekontaminering NS-EN ISO 15883 Lokale retningslinjer - Link Overordnede retningslinjer for sterilforsyningen i Helse Bergen er nedfelt i et eget styringsdokument som administreres i EK Infeksjonskontrollprogram for Helse Bergen - Link Hygienehåndboken gir retningslinjer for rengjøring og desinfeksjon av medisinsk utstyr. 02.1.5.1HB10.1-01 Organisatoriske forhold (I bruk). Det er spesielt pkt. 7.5 - 7.6 - 7.7 som må sees på, og som evt. må revideres. 5 «Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopiak tilleggsutstyr innen gastroenterologi». NSF/FSG Nasjonale faglige anbefalinger 2012 Side 30 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Smittevernplan Helse Vest RHF 2012 – 2015 - Link Som delplan til smittevernplanen er det tatt inn et eget dokument om Kvalitet og samordning av sterilsentralene i Helse Vest 2006 – 2008. Regional kirurgiplan Helse Vest 2013 – 2017 (Helse Vest 10.04.2013) - Link Planen omtaler ikke sterilforsyning eksplisitt, men fremhever målsettinger innenfor pasientsikkerhetsområdet. Ved systematisk gransking av journaler for 1400 pasienter som hadde vært innlagt ved somatiske sykehus i Helse Vest i 2010, ble det funnet 195 skader hos 182 pasienter. I hele materialet peker legemiddelrelaterte skader, infeksjoner og fall seg ut. Blant de alvorlige skadene utgjør trombose/emboli og blødninger over en fjerdedel av alle skader. Det er en målsetting å halvere tallet på skader innen fem år og fjerne de alvorlige skadene. Tiltak for å redusere infeksjonsrisikoen vil også omfatte rutiner for rengjøring og sterilisering av medisinsk teknisk utstyr. Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering ble opprettet i 2012 og er lokalisert til Oslo Universitetssykehus ved Smittevernenheten på Rikshospitalet. Opprettelsen er hjemlet i Forskrift nr. 1706, 17.2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Kompetansesenteret skal bistå alle deler av helsevesenet og med kvalitetssikring av dekontaminering av medisinsk utstyr, opprette nettverk og drive kartlegging av virksomheten. Kompetansesenteret har et formalisert rådgivningsansvar lokalt ved OUS, men har ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for dekontaminering. Internasjonale ordninger Det foreligger i begrenset grad vitenskapelig dokumentasjon omkring dekontaminering og sterilisering av medisinsk utstyr, også i internasjonal sammenheng. Det er likevel utarbeidet flere standarder og veiledninger innenfor dette området: Europarådet fastsatte 14. juni 1993 Council Directive 93/42/EEC, Direktivet for medisinsk utstyr (MDD). Nasjonale retningslinjer i flere land bygger på dette direktivet National Health Service (NHS) I Storbritannia har utarbeidet egne retningslinjer (guidelines) for dekontaminering av medisinsk utstyr (CFPP 01-01, mars 2013) - Link Institute of decontamination sciences har etter hvert utviklet seg til å bli en anerkjent organisasjon i Storbritannia, som fokuserer på infeksjonsrisiko forbundet med bruk av medisinsk utstyr - Link Dansk standard, DS 2451-13:2010 - Styring af infektionshygiejne i sundhedssektoren, Del 13: Krav til genbehandling af steriliserbart medicinsk udstyr, beskriver krav til forebygging av infeksjoner relatert til bruk av steriliserbart medisinsk flergangsutstyr. Kravene bygger bl.a. på relevante krav fastsatt i relevante europeiske standarder og henviser til Europarådets Direktiv 1993/42/EC Den Danske Kvalitets Model (DDKM) har utarbeidet flere spesifikke standarder innenfor hygieneområdet, blant annet DDKM - 1.5.4 Procedurer og arbejdsgange ved genbehandling af medicinsk udstyr, tekstiler og inventar (4/5) Oppsummering av NSF/FSG Nasjonale faglige anbefalinger 2012 - Link Opplæring: Personalet skal ha grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i fleksible endoskops oppbygging og dets funksjoner. Videre skal det gis regelmessig opplæring i håndtering, rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og tilleggsutstyr. Ny opplæring med dokumentert kompetanse må fullføres for nye modeller av endoskop og VD (vaskedekontaminator her for endoskop) når de blir introdusert i avdelingen. Det skal i avdelingen finnes skriftlige beskrivelser for alle prosedyrer som utføres, inkludert håndtering av tilleggsutstyr. Transport Sikker håndtering og transport av fleksible endoskop før og etter bruk er viktig. Side 31 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Det anbefales at transport av endoskop skal foregå slik at man unngår skade, forhindrer rekontaminering av endoskop før bruk og unngår smittespredning til omgivelsene etter bruk. Metoden som anbefales, er å bruke lukket container på transporttralle. Containeren må være tydelig merket med rent/urent og være av hensiktsmessig størrelse tilpasset endoskopet. Det finnes engangs plasttrekk som dekker containeren og samtidig gir tydelig merking med rent/urent. Dette gir sikkerhet for dem som skal rengjøre utstyret og reduserer risiko for at endoskop som ikke ennå er rengjort, blir brukt til ny pasient. Det kreves opplæring og samarbeid fra brukerne for at dette skal fungere optimalt. Dekontamineringsrom for endoskop Prosesser og oppgaver som må ivaretas er mottak, kontroll, vedlikehold, rengjøring, desinfeksjon, tørking, pakking og lagring av gastroenterologiske endoskop og tilhørende utstyr. Utforming av rommet / rommene er avhengig av om planløsningen er basert på enkeltrom eller todelt rom. To separate rom, et urent og et rent, gir best arbeidspraksis for inndeling av prosessene. Dette gir bedre atskillelse og forebygger rekontaminering av utstyr. Todørs gjennomstikksmodeller av VD (vaskedekontaminator) for fleksible endoskop og annet kirurgisk utstyr vil være en optimal løsning mellom slike rom. Kapasitetsberegning: Utgangspunktet for kapasitetsberegning må være antall pasienter og undersøkelser som skal utføres daglig. Dette innebærer en totalvurdering av hvilke typer arbeidsoppgaver som skal utføres til hvilken tid, utforming av tilhørende arbeidsområder og antall endoskop og tilhørende utstyr som skal håndteres. Det må tas høyde for stans ved service og vedlikehold og stans ved feil og reparasjoner. Utarbeidelse av en tidstabell for de forskjellige arbeidsoppgavene, VD og andre maskiners prosesstid og tilgjengelighet, vil gi et bilde av reprosesseringstiden. Tiden som brukes til endoskopet igjen er tilgjengelig vil indikere antall endoskop og antall VD for fleksible endoskop som er nødvendig for å utføre ønsket program. Andre maskiners tilgjengelighet og tidsbruk vil indikere nødvendig tilgjengelig mengde av annet utstyr. Det må sørges for tilstrekkelig lagerkapasitet. Knapphet på utstyr vil kunne resultere i høy slitasje og skadeforekomst, vanskeliggjøre kontroll og medføre sårbarhet når det gjelder ønsket kapasitet. Åpningstid, bemanning, maksimalt intervall mellom reprosessering av lagrede endoskop, antall VD og fleksible endoskop og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres i rommet, vil avgjøre total kapasitetsbehov for rommet. Krav til vanntrykk og vannkvalitet Krav til vanntrykk, temperatur og gjennomstrømning av vannforsyning må være kompatibel med VDs krav, når alle maskiner er i bruk samtidig. Drikkevann kan inneholde både mikroorganismer og en lang rekke kjemiske stoffer, slik som ioner, mineraler og organiske stoffer. Disse kan påvirke rengjøring og desinfeksjon slik at prosessene ikke virker som forutsatt og mikroorganismene overlever. Kvalitetskravene til vann varierer med formålet og VD produsentenes spesifikasjoner. Forskjellige krav til vannet i de ulike deler av prosessen, vil kreve forbehandling avhengig av vannkvaliteten på stedet. Drikkevann kan benyttes til manuell forvask av fleksible endoskop. Prosessvann er vann brukt til maskinell rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop, og det krever ofte forbehandling med filtrering, demineralisering eller andre metoder for å tilfredsstille kjemiske og mikrobiologiske krav. De strengeste krav til prosessvann gjelder siste skyllevann som ikke skal ha mer enn 10 bakterier per 100 ml, og helst mindre enn 1 bakterie per 100 ml. Vannet skal være fritt for Legionella, Pseudomonas aeruginosa og mykobakterier. Innholdet av endotoksiner bør ikke være høyere enn 30 IE/ml. Periodisk testing av siste skyllevann med dyrkning og angivelse av hardhetsgrad er anbefalt. Krav til VD for fleksible endoskop VD for fleksible endoskop må oppfylle følgende basale kriterier i henhold til NS-EN ISO 15883:2009: Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger Del 4: Krav og prøvinger for VD (vaskedekontaminatorer) med kjemisk desinfeksjon for termolabile endoskop: Desinfeksjon i VD er en absolutt nødvendighet for tilfredsstillende dekontaminering av endoskop og endoskopisk utstyr. Det sikrer en validert og standardisert dekontamineringsprosedyre og reduserer personalets kontakt med kjemikalier og smittestoffer Side 32 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Ifølge definisjonen i NS-EN ISO 15883-serien skal en VD rengjøre og desinfisere medisinsk utstyr i et lukket system. Rengjøring er en påkrevd del av dekontamineringsprosessen og VD må derfor kunne utføre rengjøring, desinfeksjon, skylling og tørking. Tørking og lagring av fleksible endoskop og tilbehør Fleksible endoskop må behandles med ekstra forsiktighet når de tas ut av VD og er rene og varme. Unngå at endoskopet kommer i kontakt med kontaminerte flater. Tørking og oppbevaring i tørkeskap med kontinuerlig gjennomblåsning av sterilfiltrert luft anses å være beste praksis. Bruk av tørkeskap tillater økt lagringstid for endoskopene før de må gjennomgå ny reprosesseringsprosedyre før bruk. Selv om endoskopet ved avsluttet dekontaminering bare inneholder en eneste bakterie, kan antallet etter 3 timer teoretisk allerede ha økt til omkring 500 bakterier, og etter 4 timer til omkring 10.000 bakterier. Derfor anbefales det at endoskop som er oppbevart utenfor godkjente tørkeskap mer enn 3-4 timer dekontamineres før gjenbruk. Sporbarhet og dokumentasjon Hvert endoskop skal ha en unik identifiseringskode. Det enkelte endoskop må identifiseres og registreres med henblikk på sporbarhet. Sporbarhet innebærer at: 1) det skal være mulig å dokumentere hvilke pasienter endoskopet tidligere har vært brukt på 2) hvert steg i rengjørings- og desinfiseringsprosessen blir registrert 3) det er mulig å vite hvor endoskopisk utstyr til enhver tid befinner seg i systemet Sporbarhetssystemet skal i tillegg inkludere navn på personer som har utført hvert trinn i dekontamineringsprosessen. Til dette anbefales et elektronisk datastyrt system. Dersom dette ikke finnes, må man ha et manuelt system for loggføring. Det har imidlertid sin begrensning, og minstekrav som loggføres i pasientjournalen skal være endoskoptype, serienummer på endoskopet og dato. Side 33 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 7.2 Oversikt over skopvaskemaskiner og tørkeskap ETD maskiner Type ED Flow GETINGE ETD 3 Olympus ETD 3 Olympus ETD 3 pluss Olympus ETD 3 pluss Olympus ETD 4 pluss Olympus Wassenburg medical device wd 440 Wassenburg medical device wd 440 Wassenburg medical device wd 440 Antall Lokalisering 3 Medisinsk undersøkelsesavdeling KK, gynekologisk 1 operasjonsavdeling 1 KSK, Kirurgisk seksjon 1 1 KSK, Hode/hals-seksjon (HH) 1 ØNH, poliklinikk 1 KSK, Thoraxkir. seksjon (TKS) 1 Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi Lungeavdeling, poliklinikk og 1 dagpost Lungeavdeling, poliklinikk og 1 dagpost Tørkeskap/Oppbevaringskabinetter Type Antall Olympus VanVliet 1 Olympus VanVliet 1 Olympus VanVliet 1 Olympus VanVliet 1 Wassenburg Medical device D300 Wassenburg Medical device D300 Getinge fd8 Labcaire EsC10 1 1 2 2 Lokalisering ØNH, poliklinikk KSK, Kir. 1 Kar KSK, Kir. 1 Kar KSK, Dagkir./thoraxkir. seksjon, støtte Lungeavdeling, poliklinikk og dagpost Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi Medisinsk undersøkelsesavdeling Medisinsk undersøkelsesavdeling Side 34 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 7.3 Utfordringer med dagens rengjøring og desinfeksjon av skop Oppsummert fremheves følgende identifiserte nøkkelutfordringer med dagens løsninger for rengjøring og desinfeksjon av skop for poliklinikk og dagbehandling: 6 7 Kompetanse og opplæring: Ufullstendig rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop representerer en risikofaktor da fleksible skop kan være potensielle smittekilder til infeksjoner hos pasienter som gjennomgår endoskopisk prosedyre. Infeksjonsoverføring skjer ved at endoskop og/eller tilleggsutstyr enten har vært mangelfullt rengjort, eller ved sviktende desinfeksjonsprosess. I tillegg nevnes behov for rekontaminering etter desinfeksjon, mangelfull tørking og lagring. Metoder og instrumenter til rengjøring/rengjøring og desinfeksjon er etter hvert blitt svært avanserte, og kompleksiteten øker med antall arbeidsinnganger på skopene. Vaskedekontaminatorer krever spesiell plassering, vannkvalitet, integrert utstyr, kontroll og vedlikehold. Det kreves spesialkompetanse hos de som skal utføre arbeidet, noe som medfører omfattende opplæring. Ulike vaskedekontaminatorer krever ulike prosedyrer og kompetanse for vask. Dette resulterer i at det kan være utfordrende å opprettholde nødvendig lokal kompetanse ved en spredt lokalisering av maskinparken og variasjon i type maskin som brukes Vedlikehold av vaskedekontaminatorer: Kvalitetsaspektet tilsier at utstyret må være underlagt et systematisk kontroll- og vedlikeholdsprogram. Vaskedekontaminatorene er til dels utdaterte. Det krever et omfattende service- og vedlikeholdsprogram for å holde denne maskinparken operativ. De fleste enheter har kun én vaskedekontaminator. Dersom maskinen svikter, oppstår det en kritisk situasjon. En desentralisert løsning kan innebære mer fragmentering av ansvar for kontroller og vedlikehold av utstyr. Det er nødvendig med spesialkompetanse innen sterilteknikk for å ivareta dette momentet Anskaffelser av vaskedekontaminatorer: Internrevisjonsrapporten fra 20136 påpeker at vaskedekontaminatorer er kostbare i innkjøp og nyanskaffelser prioriteres ulikt i forhold til behov fra de enkelte enhetene Arealer: Stadig mer aktivitet på poliklinikkene krever endringer i tilpasning og tilrettelegging av egnede lokaler. I dag er det flere enheter som har problemer med å finne tilstrekkelig plass til rengjøring/desinfeksjon av utstyr. Rengjøring foregår i de fleste tilfeller på skyllerommet. Skyllerommene er ikke alltid designet eller tilrettelagt for rengjøring av ulike typer medisinsk utstyr, spesielt når det gjelder endoskop, men er i de fleste tilfeller «flerbruksrom». Manglende skille mellom uren og ren sone blir derfor en utfordring. Økt bruk av medisinsk utstyr utløser behov for flere vaskedekontaminatorer, men det er ofte ikke plass på de eksisterende skyllerommene. Vannforsyning: Vaskedekontaminator skal også ha en vannforsyning som er i tråd med krav som er fastsatt av produsent, jf. NS/EN ISO 15883-1:2009, 5.23. Når vann blir liggende igjen i skopet danner dette grobunn for bakterier. Denne risiko kan reduseres ved å benytte Reversert Osmosevann (RO). RO vann har en aggressiv rengjørende effekt under rengjøring og vil i noen grad kunne være med på og fjerne biofilm. I et internt notat7 vises det til at selv om installering av RO vann er dyrt vil en på sikt spare dette inn igjen sett i lys av at dagnes filtre koster 6000,- og må manuelt skiftes hver 14 dag året rundt. Utgjør i tillegg RO vann en bedret pasientsikkerhet i reprosesseringsøyemed bør installering av dette diskuteres videre. Etter faglige vurderinger er det gitt innspill på at det bør installeres RO vann ved alle steder hvor det installeres ETD maskiner (etter hvert er det mange steder). En samlokalisering av rengjøring og desinfeksjon vil kunne bidra til Rapport Revisjon av Fleksible skop i Helse Bergen Revidert Inkl. delrapport23_04_2013 Notat til medisinsk undersøkelse Fleksible skop Side 35 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen lavere evt. utgifter på installasjon av RO vann, dersom dette alternativt vil måtte gjennomføres ved alle steder hvor det er ETD maskiner Oppbevaring og transport: De fleste skopene oppbevares hengende i skap som er tilpasset for oppheng av endoskop. Internrevisjonsrapporten fra 2013 påpeker at det ikke finnes standardiserte felles rutiner i Helse Bergen når det gjelder lagringstider, bruksrekkefølge, antall ganger skopene har vært brukt, osv. Den enkelte avdeling har laget sine egne rutiner for å håndtere de logistiske utfordringene knyttet til denne praksisen. Det vises til forekomster der skopene blir lagret i skap i inntil 2-3 måneder uten å bli vasket. Det vises også til at det ikke finnes standardiserte felles rutiner for transport av fleksible skop. Noen steder transporteres skopene i egne bakker med sterilt plastdekke, andre steder brukes vanlig grønt operasjonsklede. I enkelte tilfeller bæres skopene utildekket Sambruk: En spredt skopivirksomhet legger i mindre grad til rette for sambruk av personell, vaskedekontaminatorer, servicefunksjoner og lagringskapasitet/logistikk Side 36 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 8 Vedlegg: Intervensjonssenter og forskningspost 8.1 Arealbehov Intervensjonssenter NÆRMERE BESKRIVELSE AV AREALBEHOVENE FOR FUNKSJONENE I INTERVENSJONSSENTERET: I dette avsnittet vil vi gi en nærmere beskrivelse av hvilke funksjoner som er tiltenkt i IVS samt arealene disse i utgangspunktet krever. De funksjonene som vi vil omtale nærmere er. SAMROM Granskingsrom Lab for EUS og avansert endoskopi Lab for ekstern UL intervensjon Lab for UL-styrt terapi og molecular imaging SAMROM: ”SAMROM” er ett samhandlings-, visualiserings- og kommunikasjonsrom der flere ulike spesialister kan komme sammen og drøfte vanskelige pasientkasus ved hjelp av sanntids 3D visualisering og analyse med bruk av virtual reality interaksjon og storskjermer. Her kan det også være aktuelt å inkludere funksjonalitet for såkalt ”remote collaboration”, dvs. muligheter for å koble sammen flere storskjermer og/eller arbeidsstasjoner over datanett på en slik måte at alle som deltar i en samhandlingssesjon opplever at de løser problemer i en felles gruppe, uansett hvor man befinner seg i verden. Målsetninger for SAMROM Etablere en arena for samhandling der vanskelig pasientkasus kan drøftes blant ulike spesialister støttet av avansert bildeteknologi (3D, 4D, VR, telemedisinske applikasjoner) Støtte til selve intervensjonslaboratoriene (inkludert hybrid operasjonsstue) Tilrettelegging for utvidet samarbeid på tvers av disipliner og fagområder Enklere tilgang til pasientdata og referanseinformasjon og samstilling av bildedata Aktuelt i forhold til et regionalt granskningssenter for radiologi – ”second opinion”. Beredskapsmessige forhold Bedre samhandling med eksterne og fjerntliggende enheter Knytte basalforskere og ingeniører tettere inn i klinikken Kursvirksomhet Funksjoner som skal støttes i et SAMROM: o Samhandling med andre medisinske miljø o Avansert bildeopptak o Avansert bildeanalyse o Avansert bildebehandling o Avansert visualisering o Bildestøttet intervensjon Side 37 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen o o Programvareutvikling og evaluering Preoperativ planlegging og visualisering Arealbehovet for Samrommet er 70 m2. Dette rommet kan med stor fordel også brukes av tverrfaglige team for å planlegge behandling av ulike kreftformer i pakkeforløpene, til samarbeid i forskergrupper og til regulære undervisningsformål av spesialistkandidater og studenter. GRANSKNINGSROM: Arealbehov på min 30 kvm. Det bør ligge i umiddelbar nærhet til SAMROM og skal brukes av blant annet leger, fysikere og IKT personell. Behov for 4 granskningsstasjoner (GS) og 4 arbeidsstasjoner (AS) LAB FOR EUS OG AVANSERT ENDOSKOPI: Her vil en samle kliniske og forskningsmessige prosedyrer som baserer seg på avanserte endoskopiske og endobronkiale prosedyrer med bruk av endoskopisk ultrasononografi (EUS), transbronkial ultrasonografi (EBUS)og/eller røntgengjennomlysning. Bedre pasientbehandlingen gjennom å sentralisere avanserte aktiviteter som per i dag er spredt over flere avdelinger. En sentralisering vil føre til forbedring av logistikk, pasientflyt, og raskere beslutningsvei og tilgang til intervensjon. Økt forskningsaktivitet på etablerte undersøkelsesteknikker og utvikling og etablering av nye endoskopibaserte minimal-invasive kirurgiske teknikker innenfor medisinsk, kirurgisk og radiologisk gastroenterologi, lungemedisin, ØNH og palliativ medisin i Helse Vest regionen. Undervisning av helsepersonell for utøvelse av og utvikling av faget avansert endoskopisk diagnostikk og terapi innenfor flere fagfelt. Fungere som referansesenter for avansert EUS/EBUS og endoskopi. Brukeravdelinger/interessenter: Etablerte aktiviteter som i dag drives spredt på medisinsk undersøkelse, radiologisk avdeling og lungeavdelingens /ØNH / kirurgiske poliklinikker. I tillegg kommer mer eksperimentelle endoskopiske teknikker som er kjente, men ikke er etablert i Norge i dag. Aktuelle undersøkelses/estimat på behandlingsvolum: Medisinsk avdeling og Nasjonalt Senter for Ultralyd i Gastroenterologi: Endoskopisk Ultrasonografi (EUS), ca 250-300 undersøkelsers per år hvorav ca 80-100 er invasive prosedyrer. De fleste av sistnevnte kategori bør gjøres ved Intervensjonssenteret. EUS veiledete cystedrenasjer, (8-12 / år) Endoskopier i narkose, barn i samarbeid med Barneavdelingen, HUS. PEG, PEG-J sonde Endoskopiske Mucosale / Submucosale reseksjoner av tumor, få prosedyrer, forventes økt aktivitet. Enteroskopi Blokking av stenoser og strikturer i øvre og nedre GI-traktus Pacemaker innleggelse, ca 10-20/år TIPS: 5-15/år Krevende endoskopisk hemostase. Kirurgisk klinikk: Stenting av øsofagus, kolon, og duodenum Side 38 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen ERCP (ca 150-200/år) flertallet innebærer diagnostiske og terapeutiske prosedyrer blant annet steinekstraksjon, papillotomi eller stenting. Omloag5-10% av ERCP bør gjøres ved IS-II. RF behandling av leversvulster,- ekstern tilgang ca 30/år Lungeavdelingen: Endobronkiale ultralydveiledete finnålsaspirasjoner (EBUS) (diagnostikk) Stenting av bronkier Laserbehandling (tumor debulking) Avansert billednavigasjon for transbronkial tumordiagnostikk ØNH-avdelingen: Stentinnleggelse på trachealstenoser (ØNH) Ekstraksjon av fremmedlegemer (ØNH + Gastro = sant) Bygningsmessig vil hvert av to behandlingsrom være på ca 55-70 m2. De vil ligge samlokalisert med et mindre arbeidsrom/observasjonsrom på ca 20-30 m2 med data, kommunikasjons- og skrivefasiliteter i mellom samt vindu inn mot behandlingsrommene. Dette blant annet for at personer skal kunne følge undersøkelsene uten fysisk å være i rommet. Rommenes størrelse er valgt ut i fra det utstyrsbehov man ønske å lagre i umiddelbar nærhet til undersøkelsene og behovet for å kombinere ulike typer endoskopiutstyr, røntgenutstyr og utstyr for generell anestesi. Intervensjonsrommene bør ha dobbeltdører på 3 sider for raskere logistikk av pasienter og teknisk utstyr. Ventilasjonen i rommene må være adekvat for å kunne håndtere varme fra utstyr. Mellom intervensjonsrommene skal der være et felles forberedelsesrom for personale (skifte klær, vask, etc.). Intervensjonsrommene skal utstyres litt forskjellig med tanke på å tilpasse dem best til brukergruppene i dag og i fremtiden. Prinsippskisse for samlokalisering av intervensjonsrom A+B Intervensjonsrom A+B Forberedelsesrom Søyle Arbeidsrom/obs.rom Seng Gjennomslysing Side 39 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen LAB FOR EKSTERN ULTRALYDINTERVENSJON I dag gjøres alle ablasjoner av leversvulster på operasjonsstue, men dette er ikke nødvendig fordi en stor del av disse kan gjøres med ekstern UL uten å åpne pasienten. Det er behov for å legge inn et avlastende kateter (TIPS) hos en del pasienter med langt kommet skrumplever. Nasjonal kompetanse innen pacemaker implantasjon på magesekk er under oppbygging ved Haukeland og opplegg for UL-veiledet innleggelse og kontroll utarbeides. En del pasienter som skal ha PEG/PEJ kan ikke gastroskoperes og UL metode for dette er prøvd i utlandet og ønskes å etableres her. Biopsier av vanskelig tilgjengelig vev av ulike slag vil også ha behov for høygradig presisjon, som kan oppnås med avansert posisjonssensor systemer. LAB FOR UL-STYRT TERAPI OG MOLEKYLÆR IMAGING Ultralyd har den fordelen at veien fra "bench to bedside" er meget kort. Man har i stor grad mulighet til å anvende samme type skannere og transdusere i dyreeksperimentelle studier (særlig store dyr) og på pasienter slik at nye metoder hurtig kan etableres i klinikken. Imidlertid er det i de senere årene også kommet dediserte ultralydskannere (Visualsonics) for små dyr (mus og rotter). Bruk av mikrobobler og målstyrt leveranse og frisetting av bioaktive mikrobobler står sentralt i denne lab’en. Deler av denne virksomheten kan/bør gjøres på Vivariet, og som da vil fungere som en satellitt. LAB FOR ELASTOGRAFI OG STRAIN IMAGING Strain imaging er blitt en viktig del av evaluering av pasienter med ulike sykdommer, bl.a. svulster, betennelser og infarkter. Kartlegging av vevets elastisitet og bevegelighet med strain imaging metoder utgjør et viktig supplement til ordinær avbildning og kan bli viktig som preoperativ/intervensjonell utredning. Denne lab kan vurderes som satellitt ved NSGU / Med.us.avd.. Arealbehov og nærhetsbehov Dette arealbehovet viser til kjernen i IVS. De andre funksjonene som ligger til satellittene i IVS benytter seg av eksisterende areal- og har således ikke behov for ekstra areal. Intervensjonsrom A + B (EUS og endoskopi) ca. 150 m2 Kontrollrom/møterom ca. 30m2 Granskningsrom ca. 30 m2 UL Forskings- og utviklings lab (3x20) ca. 60 m2 LaB for avansert visualisering og bildeanalyse ca. 20m2 Datarom ca. 20m2 SAMROM ca. 70 m2 Kontorareal (4x12) ca 50 m2 Lagerareal ca. 50 m2 SUM arealbehov ca. 480 m2 netto Side 40 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 8.2 Arealbehov forskningsposten Det viktigste enkelttiltaket for FoU-virksomheten er å sørge for at Poliklinikkprosjektet inkluderer forskning og innovasjon som en naturlig del av driftsmodellen. Det må settes av ressurser i form av tilstrekkelig dedikerte lokaler bemannet med særskilt kompetent studiepersonell i de samlede planene. FoU-avdelingen har innarbeidet dette i sitt langtidsbudsjett. Kliniske intervensjonsstudier – utprøvningsenhet/forskningspost Romtype Innredning/krav Antall Undersøkelsesbenk og behandlingsstol samt pult for klinisk monitor eller lege. Sengekanal over undersøkelsesbenk. Poliklinikkrom som skal kunne benyttes til tidligfasestudier (fase 1-2) må ha mulighet for direkte observasjon fra kontorplass for studiesykepleier (internasjonalt krav). Dette vil normalt tilfredsstilles gjennom vindu mellom poliklinikkrom og vaktrom/kontorplass for studiesykepleiere. 6 senger fordelt på flere sengerom med Sengerom bad Intervensjonsrom Et eget intervensjonsrom etter intensivrom standard med 3 intervensjonssenger. Rommet må være utstyrt med særskilt god ventilasjon, ha tilgang til strøm for tyngre instrumentering som mobil CT. Det er også viktig at dette rommet har lett tilgang til laboratorium med sluse. Dette rommet gir mulighet til sambruk med intervensjonsavdelinger som kirurgiske avdelinger, radiologisk avdeling, samt kliniske avdelinger for hjerte og gastromedisin. LAFT-benk mv. jf. ventilasjonskrav, med Laboratorium tilgang til to undersøkelsesrom (sluse). Nærhet til pasienter er sentralt ved prøvetaking for biomarkører og for forberedelse av biologiske preparater og celleterapi-preparater. Pga. særskilte krav ved gjennomføring av kliniske intervensjonsstudier kan ikke felles laboratoriefasiliteter benyttes. Lager/utstyrsrom Hovedregelen er at legemiddelfirma/ industrisamarbeidspartner leverer eget utstyr til bruk i den enkelte studie. Flere Poliklinikkrom Side 41 av 51 6 Sum estimert areal 100 m2 3 60 m2 1 50 m2 1 40 m2 1 40 m2 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Kjøkkenfasiliteter, skyllerom og deltakertoalett Kontorplass/ observasjonsrom studier vil pågå i parallell og det vil ofte være flere dager/uker mellom pasienter i enkelte studier. Det er derfor mye utstyr som til enhver tid må oppbevares i umiddelbar nærhet til senge- og poliklinikkrom. I en del studier inngår en ernæringskomponent/diett og det er behov for egen kjøkkenfasilitet. Denne fasiliteten kan ikke deles. I andre studier er pasientene så lenge inne til behandling, og gjerne utenom vanlig frekvens på avdelingen/klinikkene at det er behov for å tilberede mat til pasienter. Deltakertoalett vil blant annet benyttes til prøvetaking mv. Studiesykepleiere – 12 kontorplasser. De fleste kontorplassene må ha direkte innsyn til poliklinikkrom og sengerom (internasjonalt krav til tidligfasestudier). 20 m2 Kontorlandskap Sum utprøvingsenhet (nettoareal, eksklusivt resepsjon/korridorer, besøksog personaltoaletter mv) 100 m2 390 m2 Til sammenligning har for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge 5 pasientrom og kontorplasser til 11 sykepleiere, mens Oslo universitetssykehus har 29 sykepleiere på utprøvingsenheten. Mer informasjon finnes på: http://www.norcrin.no. De planlegger også utvidelser for å ivareta bestillinger fra departementet. Øvrige arealbehov for forskning og innovasjon Romtype Innredning/krav Antall Arbeidsplasser Arbeidsplasser for forskere/overlege, ordinære kontorplasser (Gjerne i landskap hvor plasser kan bookes etter behov.) Behov for møter med sponsorer/industrien, kliniske monitorer, møter med innovasjonsog kontraktspartnere. Tre møterom av ulik størrelse, f.eks. 20 m2 x 2 og 30 m2 x 1. 8 Sum estimert areal 100 m2 3 70 m2 Møterom 170 m2 Sum øvrig forsknings- og innovasjonsareal (nettoareal, kjøkken/lunsj, besøksog personaltoaletter mv.) Totalt estimert arealbehov: 560 m2 Side 42 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 9 Vedlegg: Aktivitetstall undervisning og opplæring Aktivitetstall (2014) i Helse Bergen for ulike kategorier kandidater i formelle utdanningsløp som skal ha undervisning og opplæring i sykehuset Kategori Aktivitetstall; Relevans for undervisning i poliklinikkantall stud/år dagbehandlingsareal (2014) Fagutdanning/ videregående opplæring Ulike kategorier lærlinger Andre (ex helsesekretærelever) Bachelornivå Sykepleiestudenter* Fysioterapistudenter Ergoterapistudenter Radiografstudenter Bioingeniørstudenter Andre Masternivå profesjonsutdanning Medisin studenter* Psykologistudenter Helsepersonell i videreutdanning Sykepleiere videreutdanning (eks anestesi*, intensiv, operasjon*, kreft*, psykisk helse, jordmor) Tverrprofesjonell, psykiatri og rus Fysioterapi master Andre Turnus Turnusleger Turnusfysioterapi Spesialisering Leger i spesialisering (LIS)* Psykologer i spesialisering Hospitanter Ulike kategorier ferdig utdannet helsepersonell fra bla komm.helsetjenesten 110 Aktuelt for noen grupper 850 600 28 14 128 35 60 700 *Stor relevans og stort volum Knyttet til radiologiske tjenester Knyttet til lab.tjenester 650 30 400 *Stor relevans og stort volum 350 *Stor relevans på enkelte enheter 34 28 30 25 5 535 410 125 *Stor relevans, særlig i spesialisert utredning og behandling Har pr i dag ikke samlet tall på disse I økende grad relevant Side 43 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 10 Vedlegg: Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende Lærings- og Mestringssenteret i Bergen (LMS) er et senter for gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende. Senteret er et samarbeid mellom Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus og skal støtte sykehusenes opplæring av pasienter og pårørende, gjennom å: bidra til helhetlige tilbud innen læring og mestring bygget på brukermedvirkning hvor brukererfaring og fagkunnskap er sidestilt ha en koordinerende rolle i forhold til alle læringstilbud i sykehusene være en møteplass på tvers av fagmiljø og brukerorganisasjoner styrke helsepersonells kompetanse være et informasjonssenter Målgruppe for læringstilbudene ved LMS er pasienter (og pårørende) som har en kronisk langvarig helseutfordring eller nedsatt funksjonsevne hvor målsettingen er at pasienten skal få utvidet innsikt om egen situasjon og bli styrket i mestring av hverdagen. For kronisk syke kan det å lære å leve med sykdommen være like viktig som medisinsk behandling. Læringstilbudene ved LMS blir utviklet i nært samarbeid med de ulike fagmiljøene på sykehus og brukerorganisasjonene. Det er utviklet en standardisert samarbeidsmodell for å planlegge, gjennomføre og evaluere læringstilbudene samt opprettet en kursdatabase med oversikt over alle kurstilbud. Aktivitet For å kunne delta på gruppebaserte kurs kreves det henvisning fra fastlege til LMS. Henvisning vurderes av medisinsk ansvarlig lege og utløser DGR for den enkelte avdelingen. Kurs regnes som poliklinisk/dag behandling. I 2014 gjennomførte klinikkene i HB (somatikk og psykiatri) sammen med LMS 152 gruppebasert undervisning (kurs) for pasienter og pårørende fordelt på 324 dager. Gjennomsnittlig beregnes 20 pasienter pr kurs med kursvarighet 1-2 dager. Aktivitetstall pr avdeling /klinikk ila 2014 1 Avdeling /klinikk Kirurgisk klinikk Lungeavdelingen Medisinsk avdeling Nevrologisk avdeling Nevrokirurgisk avd Hode-hals klinikken Delsum Ant pasienter i gruppebasert opplæring 721 53 26562 65 182 94 3122 ReHab Nordås Barneklinikken Hudavdelingen Kreftavdelingen Medisinsk genetikk Smerteklinikken (KSK) Delsum 148 132 12 280 37 70 679 Endokrinkirurgisk (31), karkirurgisk (10), plastikk-kirurgisk (19) og urologisk (12) Side 44 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 2 Dette inkluderer også pumpekurs dia 1 som gjennomføres i poliklinikken Ulike pasientorganisasjoner/ brukerorganisasjoner benytter også LMS-lokalene til opplæring, selvhjelpsgrupper, kurs, trening og møteaktivitet på ettermiddag- og kveldstid. I 2014 var det gjennomført 606 slike arrangement. Areal LMS er lokalisert i Ulriksdal 2 (ved innkjøringen til Haraldsplass Diakonale Sykehus) og har pr i dag 600 m2. Arealene er innredet slik at det er godt tilrettelagt for gruppebasert undervisning både i klasserom, treningsrom og kjøkken. Lokalitetene består pr i dag av: 2 undervisningsrom (ca 30 m2/rom) med plass til 28 deltagere på hvert. 6 grupperom med plass til 6-8 deltagere. Ett grupperom med plass til 14. Kjøkken til opplæring og demonstrasjon som også fungerer som lunsjareale for kursdeltagerne, som en viktig del av kurs (relasjon- og nettverksbygging ) Treningsrom 40-50 m2 Toaletter og garderobe Kontorer til ansatte Treningsrommet benyttes av fysio- og ergoterapeuter som en del av kursvirksomhet. LMS har hensiktsmessige lokaler per i dag som utnyttes optimalt. Utnyttelsesgrad på dagtid (kl.08-16) er på 80-100 %. På ettermiddag/kveld er det ikke fasilitering fra HB ansatte men lokalene benyttes mye av Brukerorganisasjonene. Hvis siste års utvikling fortsetter vil det være behov for flere undervisningsrom og grupperom i nær fremtid. Nærhetsbehov Plasseringen av LMS utenfor sykehusområdet til Helse-Bergen kan by på utfordringer. LMS skal serve de ulike kliniske avdelingene som arrangerer kurs, og dette medfører at ansatte må farte en del mellom ulike lokalisasjoner på sykehusområdet. Pasientene gir imidlertid uttrykk for at det er en stor fordel at kurslokalene ligger utenfor det de vanligvis oppfatter som «sykehuset» og som kan gi assosiasjoner knyttet til ubehagelig behandling og vonde erfaringer. Det å gjennomføre kurs i fine, lyse lokaler som er plassert litt utenfor sykehuset gir gode rammer for de lærings og mestringsprosessene som skal igangsettes på kursene. Trender Innen pasient og pårørende opplæring har man pr i dag utnyttet elektroniske verktøy for dårlig og LMS arbeider for å bedre dette: LMS ønsker å utvikle e-læringsverktøy og plattformer for pasientopplæring og har etablert et samarbeid med e-læringsteamet i HB ang disse planene. Senteret har i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for arveligkreft gjennomført en RCT-studie hvor en nettbasert pasientopplæring har vært intervensjonen. I samarbeid med medisinsk avdeling har LMS fått samhandlingsmidler (2015) til å teste ut en pilot for nettbasert opplæring av IBS (Irritabel tarmsyndrom) pasienter. Nettbaserte ressurser vil bli viktige supplement til gruppebasert kursaktivitet på LMS. En grundig og etterprøvbar evaluering av aktiviteten ved senteret er også påkrevd i det videre arbeidet. Grenseoppgang mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjeneste Iflg Spesialisthelsetjenesteloven har helseforetakene veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten og Samhandlingsreformen og oppfølging av denne (Tjenesteavtalene8) beskriver at sykehuset skal understøtte og gjøre kommunen i stand til å følge opp 8 Tjenesteavtale (med eksterne samarbeidsparter) nr.2, 6 og 10 Side 45 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen pasienter/pårørende for å sikre at pasientene får et kvalitativt godt tjenestetilbud på beste effektive omsorgsnivå. Det er beskrevet at partene skal samarbeide om å forebygge sykdom og tilby lærings- og mestringstilbud som bidrar i individuelle rehabiliteringsprosesser for store pasientgrupper og brukere som har behov for endring av levevaner. Spesialisthelsetjenesten skal tilby gruppebasert opplæring som en del av pasientforløpet, og vil bruke Lærings- og mestringssenteret som læringsarena. Mindre pasientgrupper skal få lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er lærings- og mestringstjenester i en oppbyggingsfase som følge av samhandlingsreformen. Organiseringen av kommunale læringsog mestringstjenester varierer. De kan for eksempel være knyttet til egne lærings- og mestringssentre eller frisklivssentraler, frisklivs- og mestringssentre, lokalmedisinske sentre eller helsehus. Den kommunale virksomheten skal bygge videre på etablerte tjenester i spesialisthelsetjenesten, men skal i større grad være rettet mot store diagnosegrupper og diagnoseuavhengige tilbud med fokus på «å leve med» langvarige helseutfordringer Helse Bergen og våre 23 samarbeidskommuner har et etablert LMS-nettverk som ser behovet for å utarbeide særavtaler i samarbeids/tjenesteavtalene mellom kommunene og foretak. Avtalene er pr i dag ikke tydelige nok og vil ikke i stor nok grad initiere etablering av flere kommunale læringsog mestringstilbud. Side 46 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 11 Vedlegg: Utforming av areal for anestesi og oppvåkning Utforming av operasjons-/prosedyrestuer Stuer der en skal ha narkose må ha størrelse tilsvarende operasjonsstue. For å gjennomføre en narkose forsvarlig må en ha plass til anestesiapparat, sprøytepumper, overvåkingsenhet og et assistansebord i umiddelbar nærhet. Det må være plass til å skyve pasient fra benk til seng. En må kunne bevege seg fritt rundt pasienten; anestesi på én side og ved hodeenden, de som skal utføre prosedyrer på andre siden og i fotenden. Med referanse til kapittel om dagkirurgi og inndeling av dagkirurgi i fire ulike nivå, anbefales følgende størrelser på stue: Nivå dagkirurgi Dagkirurgi avansert Dagkirurgi enkel Anestesi Narkose Sedasjon/narkose Størrelse 50-60 kvm 50-60 kvm Lokalbedøvelse Stue Operasjonsstue Prosedyrestue – krever mer utstyr og personell Prosedyrestue Poliklinisk operasjon avansert Poliklinisk operasjon enkel Lokalbedøvelse Prosedyrestue 25-30 kvm (avhengig av prosedyre) 30 kvm Merk at størrelse kan variere i forhold til type seng/benk og utstyr som brukes. Det er vesentlig å legge til rette for god lagerplass utenfor operasjons-/prosedyrestue. Per i dag er det en utfordring at de fleste rom blir brukt som lagerplass og rommene blir da lite funksjonelle. Utforming av oppvåkningsareal Pasienter som har hatt befatning med anestesipersonale bør i hovedsak overvåkes i etterkant. Avhengig av anestesitjeneste som er gitt vil det kreve ulik grad av overvåkningsareal og ressurser. Krav til utforming for pasienter som har fått narkose: Minimum 220 cm per seng fra skjermvegg til skjermvegg for vanlige postoperative senger 2,5 senger/postoperative plasser per operasjonsstue Gjennomsnittlig oppvåkningstid: 2 timer En oppvåkningsenhet kan ha et større antall senger på samme areal så lenge det er godt tilrettelagt med skjerming og mulighet for å isolere pasienter som har behov for det. Detaljer rundt dette bør diskuteres i neste fase. Side 47 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 12 Vedlegg: Utforming av areal for preoperativ poliklinikk En preoperativ poliklinikk krever mest enkle konsultasjonsrom til sykepleiermottak, journalopptak, konsultasjon med lege, anestesi og fysioterapeut. Mye av dette kan sambrukes, med visse unntak: Konsultasjonsrommet der pasienten skal treffe operatør kan kreve ulikt utstyr avhengig av fagområde. For eksempel vil Kvinneklinikken ha behov for en GU-stol og Hode/hals vil trenge larynx-undersøkelse Kvinneklinikken har behov for et større rom til Pasientskolen, der 5-7 pasienter får informasjon samtidig fra fysioterapeut og sykepleier. Hos Ortopedisk klinikk gjøres dette i dag individuelt. Ved behov for hjerte- og lungetilsyn anbefales det at pasienten forflytter seg til den respektive avdeling for å unngå å duplisere kostbart utstyr. I tillegg til konsultasjonsrom kreves: Fordi pasientene er på preoperativ poliklinikk i flere timer er det behov for et tilrettelagt venteareal der aktiviteten kan koordineres og pasientene kan ha tilgang til drikke og noe mat. Nærhet til toalett er også viktig Merkantilt personale trenger et noe skjermet areal for å bidra med registrering i DIPS, faktura og koordinering av hotell og transport for pasienter Koordinerende sykepleier følger opp pasienter i forkant per telefon og trenger et tilrettelagt areal for dette. Side 48 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 13 Vedlegg: Nærmere om Aktiv forsyning Oversikt over polikliniske enheter som har Aktiv forsyning per februar 2015: LKB, poliklinikk Kirurgisk avdeling, poliklinikk, akutt- og gastro, barnestue Kirurgisk avd. poliklinikk, akutt- og gastrokirurgi Kirurgisk avdeling, poliklinikk, karkirurgi Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi ØNH poliklinikk Barneklinikken, poliklinikk Kreftavdeling, poliklinikk Nevrologisk avdeling, poliklinikk Hudavdeling, poliklinikk Før en eventuell innføring av aktiv forsyning for de enheter som ikke har dette per i dag, bør følgende utredes nærmere i det videre arbeidet: Beregninger av kost/nytte før innføring av tiltak (krav til investering vs årlig gjennomsnittlig besparelse). Tidligere gjennomførte analyser viser til en positiv økonomisk besparelse av innføringen. Det argumenteres også for at aktiv forsyning virker som en god arbeidsform, og en løsning for fremtiden i form av at det legger til rette for at man direkte kan koble seg til eksterne leverandører som kan ta ansvar for varepåfylling. Det er også tilrettelagt for andre systemer enn Merida, slik at ved behov for nytt system blir det begrenset omfang av omleggingskostnader9 Konkretisering av standard sortiment i forhold til type/mengde/forbruksmønster som skal forsynes hver enhet. Se på mulighet for kundetilpassede prosedyrepakker som inneholder alt en trenger til en viss type aktivitet. Se på mulighet for sambruk av lager/varer på tvers av enheter, der hvor hensiktsmessig Beregninger av fremtidig arealbehov for lager/forsyningsruter ut fra forventing om vekst i aktivitet. Dette må koordineres med prosjekt «Varelevering og sentrallager HUS» som pågår og ser bl.a. på behov for areal Sentralforsyningen i forhold til endringer bygg/organisering Løsninger for aktiv forsyning bør også sees i sammenheng med økt og forbedret standardisering av standard konsultasjons- og behandlingsrom. Økt standardisering vil kunne tilrettelegge for en rekke fordeler for forsyningsfunksjoner: o Bedre tilgang og lettere forsyningslogistikk, samt enkelt å se hva som mangler (ingen rot, kun nødvendig utstyr er på rommet, fast plass for hva som skal være hvor, opprettholdelse av ryddighet til enhver tid) o Behov og mulighet for gjennomgående modulskap og traller med utstyr (eks: toskuffe system til forbruksvarer og sterile engangsartikler, samt prosedyrepakker) o Behov og mulighet for medisinkabinetter (mest til tabletter), som er mindre arealkrevende o Mulighet for å skille mellom urent og rent o Mulighet for vareflyt gjennom egne forsyningsganger, heller enn rene soner 9 Analyse av Full Tom prinsippet (aktiv forsyning), 2008 Side 49 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen 14 Vedlegg: Hovedtrekkene i kartleggingen av nærhetsbehov Hovedpunkter vedrørende nærhetsbehov for enheter vi forslår ikke bør være prioritert inn i en samlokalisert løsning i Sentralblokkens 2. etasje Enhet Beskrivelse Hud Lokalisert i Hudbygget siden 2009 avdelingen Mindre volum av pasientforflytning til/fra andre kliniske enheter Noen pasientgrupper med synlige hudsykdommer kan innebære spesielle konfidensialitetshensyn Høyt internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og sengepost som også er i bygget Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr med andre enheter Yrkes Lokalisert i Konrad Birkhaugs hus (Gamle medisin B) medisinsk Mindre volum av pasientforflytning til/fra andre kliniske enheter avdeling Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig samarbeid der det meste av pasientbehandlingen/utredningen skjer på YMA. Mindre grad av forflytning for kliniske personell til andre enheter Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr med andre enheter. YMA har arealkrevende og dyrt utstyr (provokasjonskammer og trykkamre) som vil være kostnadskrevende å flytte Revmato Lokalisert i Gamle Hovedbygg logisk Pasienter har forløp som går innom sykepleier/lege og videre til fysio/ergo avdeling samme dag, som også er lokalisert i Gamle Hovedbygg Høyt internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og sengepost i bygget Øye Lokalisert i Augebygget avdelingen Høyt internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og sengepost som også er i bygget. Mindre grad av forflytning for kliniske personell til andre enheter Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr og areal med andre enheter. Stort volum av spesialisert og plasskrevende stasjonært utstyr (eks. laser, øyelegeunit) som brukes i nærmest alle konsultasjoner, dermed stort behov for spesialrom Avdeling for Lokalisert i Parkbygget, relativt nytt bygg kreftbehand Samlet stor virksomhet. Selv med relativt nytt bygg vil areal bli en begrensning ling og gitt forventet vekst i aktivitet med. fys. Viktig internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og sengepost. Har sengepost lokalisert i Parkbygget og SB Nevrologisk Lokalisert i Gamle Hovedbygg avdeling Høyt internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og sengepost som også er i bygget. Nærhetsbehov til Revmatologisk avdeling i samme bygg og henviser en del pasienter til Nevrologisk. Høyt nærhetsbehov til Fysioterapitjenester som også har en stor virksomhet i bygget Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr. Generell poliklinisk nevrologi trenger normalt sett ikke spesialutstyr utover en Dopplermaskin (ultralyd). KNF har spesialutstyr som kun brukes av KNF. Søvnsenter har spesialutstyr som kun brukes av Senter for søvnmedisin Tema må sees i sammenheng med planer om et eventuelt Nevrosenter, ref. Arealplan for Helse Bergen 2013-2016 Side 50 av 51 Rapport fra arbeidet i Idéfasen Enhet Lungeavdelingen Hjerteavdelingen Beskrivelse Lokalisert i U.etg i SB, samt i 2. etg i Gamle Hovedbygg Samlet stor virksomhet. Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig samhandling i egen poliklinikk og dagbehandling Arealene i poliklinikken er relativt nye og det er gitt innspill på at lokalene og plasseringen er hensiktsmessig Nærhetsbehovene for Lunge pol er først og fremst innad i poliklinikken og Resp.fys, dernest til Radiologisk avdeling. For lungekreftpasienter vil det sannsynligvis i økende grad være behov for CT ved oppfølging, CT er per i dag lokalisert vegg-i-vegg med Lunge pol Skopi: Lunge pol har to spesialrom der det blant annet utføres skopivirksomhet og perkutane prosedyrer, anslagsvis 1300 prosedyrer pr år. Mesteparten av disse foretas med lokalbedøvelse. Det er gitt innspill på at det ikke vil være hensiktsmessig å flytte denne aktiviteten ut av Lungeavdelingen da det er stort volum, aktiviteten skjer i kombinasjon med øvrig poliklinikkaktivitet og tester på resp.fys lab, samt at det er tett integrert i forskningen som foregår i Lunge pol arealet. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å flytte kompliserte anestesiologiske problemstillinger, som også krever dedikert personell fra KSK, til en samlokalisert løsning for skopivirksomhet Lungeavdelingen vil inkluderes i videre analyser når det gjelder samordning av rengjøring og desinfeksjon av skop Videre vil Lungeavdelingen inkluderes i arbeidet knyttet til Intervensjonssenter Hjerteavdelingens poliklinikk (Hjerte pol) er lokalisert i 1. etg i SB Samlet stor virksomhet. Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig samhandling i egen virksomhet, både når det gjelder diagnostikk og behandling (både polikliniske og inneliggende pasienter og volumene er store). Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr og areal med andre enheter. Mye spesialutstyr og spesialisert areal som vil være svært kostnadskrevende å flytte. Av større installasjoner kan det nevnes at de har 1 CT og 6 gjennomlysningslaber (derav 3 invasive laber, 1 pacemaker operasjonsstue, 1 vanlig el. fys lab. samt 1 magnetstyrt el. fys.lab.). Det er svært kostnads- og arealkrevende å flytte denne type utstyr Hjerteavdelingen vil inkluderes i arbeidet knyttet til Intervensjonssenter. Vår ramme, slik vi forstår den, er at tung volum intervensjon som radiologiskog hjerteavdelingenes kateterbaserte intervensjoner ikke flyttes fysisk Side 51 av 51
![Organisasjonskart_HNT [Kompatibilitetsmodus]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004582203_1-bd98a7e3ada35ed72ddde42ab53d6025-250x500.png)
© Copyright 2024