Samarbeid, holdninger og kommunikasjon
Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Temagruppe E Regional plan for klima og energi 03.03.15 Foregangsfylket innen miljø og klima ................................. 2 Vi må jobbe sammen ......................................................... 2 Muligheter og utfordringer .................................................. 3 3.1 Hvem skal vi nå? ........................................................................................... 4 Kunnskapsgrunnlaget ........................................................ 4 Innsatsområder .................................................................. 5 5.1 5.2 Organ for klima og miljø ................................................................................ 5 Synliggjøre tiltak ............................................................................................ 5 5.2.1 5.2.2 Miljø – et image for næringslivet..............................................................................................5 Miljøtiltak i innbyggernes hverdag ...........................................................................................6 5.3 5.4 «Det Grønne Skiftet» som tema i skolen ....................................................... 6 Offentlige myndigheters rolle ......................................................................... 7 5.4.1 Samarbeid med organisasjoner...............................................................................................7 5.5 Lavthengende frukter..................................................................................... 7 Andre synspunkter ............................................................. 8 Gruppedeltagere ................................................................ 8 Aktuelle nettsider ............................................................... 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Foregangsfylket innen miljø og klima Vestfold bør ha som visjon å være et foregangsfylke for klima og miljø i Norge. Temagruppen mener det er viktig at Vestfold fylkeskommune setter seg mål om å bli et lavutslippssamfunn minst på lik linje med de nasjonale målsettingene. Målet bør forankres og kommuniseres tydelig til aktuelle aktører og målgrupper. Involverte parter bør i større grad enn i dag forplikte seg for å nå målene. Dette gjelder spesielt offentlig virksomheter og næringslivet som må gå foran som gode eksempler. For kommunikasjon og samarbeid er det fire innsatsområder som er avgjørende for å lykkes i det videre arbeidet med klima og miljø i Vestfold. 1. Vi anbefaler å etablere et nytt organ for klima og miljø i Vestfold, evt. styrke Vestfold klima- og energiforum. Organet bør ha en koordinerende rolle i klimaog miljøspørsmål. 2. Synliggjøring av klima- og miljøtiltak spesielt for næringslivet og innbyggerne. 3. «Det Grønne Skiftet» bør være tema i opplæring av barn og unge. Elevene skal bli miljøbevisste og kloke mennesker som gjør gode valg for fremtiden. 4. Offentlige myndigheters rolle. Allerede nå bør det jobbes for å synliggjøre alt det positive som skjer innen miljøog klimaarbeid i Vestfold, spesielt i organisasjoner og kommunene. Det er tid for handling. Vi må jobbe sammen Informasjon om klima- og miljøutfordringer i befolkningen er en stor utfordring. Å formidle kunnskap om klimaspørsmål for å etablere gode holdninger, endre adferd og involvere og engasjere befolkningen er derfor viktig. En global gjennomsnittlig temperaturøkning på to grader, fører til en gjennomsnittlig temperaturøkning på fire grader på våre kanter. Hvordan vil vi at Vestfoldsamfunnet skal se ut i 2050? Hvordan vil det se ut hvis vi ikke gjør de riktige grepene? I Europa pekes det på en overgang fra en lineær økonomi, en «bruk og kast»økonomi hvor ressurser ses på som ubegrensede, til en sirkulær økonomi. Med en sirkulær økonomi menes en økonomi som bidrar til at ressursene forblir i økonomien, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette vil oppfordre til innovasjon og nytenkning i forhold til blant annet materialbruk. En slik grønn økonomi og ressurseffektivitet vil være viktig for miljøet, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn. Vi har sett nærmere på tiltak som kan lede til større grad av samarbeid, og bedre kommunikasjon til innbyggerne, organisasjoner, skoler, offentlig sektor og næringsliv. Mange av målgruppene har felles klima- og miljøutfordringer. Disse utfordringene tror vi best kan løses i fellesskap. Mange innbyggere på lite areal gir Vestfold særskilte muligheter til å ha et bedre samarbeid innen dette temaet. Hva skal til for å bedre samarbeidet mellom de ulike aktørene? Vi har skissert noen av de opplevde utfordringene samt pekt på muligheter for hvordan kommunisere klima- og miljøvennlige løsninger. 2 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Kommunikasjon er et viktig virkemiddel på lik linje med for eksempel lover og økonomi. Det er derfor viktig at kommunikasjon brukes aktivt i denne prosessen. En av de største utfordringene når det gjelder kommunikasjon er å få alle til å spille på lag. Muligheter og utfordringer Gruppas første møte var fri debatt om ulike problemstillinger ut fra det enkelte medlems erfaring og ståsted. Det ble videre lagt opp til å få ytterligere innspill til arbeidet i gruppa. I den forbindelse ble det holdt følgende presentasjoner: Om Vesar og planene vedr. biogassanlegg og Den magiske fabrikken. Om Framtiden i våre hender og deres erfaring med holdningsskapende arbeid. Om Vestfold klima- og energiforum. Vi anbefaler at det sees nærmere på samarbeid i arbeidet med de kommunale klimaog energiplanene. På grunn av manglende kompetanse, har vi ikke diskutert dette tema i gruppa. Gruppa har i det videre arbeidet kartlagt de største mulighetene og utfordringene knyttet til samarbeid, holdninger og kommunikasjon. Noe av det gruppen har diskutert er skissert i punktene under. Muligheter Det er mange gode tiltak som er igangsatt og under etablering i Vestfold. Vestfold er et lite fylke, med korte avstander. Det er gode muligheter for samarbeid og kommunikasjon. Vi har gode prosjekter for Miljøfyrtårn. Gode etablerte partnerskap, eks Vestfold klima- og energiforum og Verdiskaping Vestfold. Kommunale aktører satser. Eksempelvis har Horten kommune lyktes med å redusere energibehovet i egne bygninger. Lønnsomt for kommunene. Videre satsing med «Den økologiske skolesekken». Utvikling av «Den magiske fabrikken» i regi av Greve Biogass og Vesar. For næringslivet er det et konkurransefortrinn å være miljøvennlig. Næringslivet har mulighet til å utnytte dette på en positiv måte, og dermed ta en posisjon hvor de globale utfordringene forenes med egne kjerneverdier. Det finnes mye vilje hos befolkningen. Vi opplever at det er en økende interesse for arbeid med klima- og miljø blant befolkningen, men at ikke alle vet hvordan/på hvilken måte de kan bidra. Her ligger det et stort potensial. Utfordringer Et uoversiktlig bilde: Hvem har ansvar for hva? Det mangler helhetlig visjon, strategi og mål for Vestfolds klima og miljøsatsing, med tilhørende kommunikasjonsstrategi- og plan. Ikke nok arenaer for samarbeid for å spille hverandre gode. 3 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon For mange visjoner, urealistiske- mål og tiltak i de kommunale klima- og energiplanene. Det er viktig å legge merke til at dersom målene virker uoppnåelige synker innsatsen mer enn proporsjonalt. En-dimensjonertbilde: Enten er du god eller så er du dårlig på miljø. For lite kunnskap om vinn-vinn situasjoner. Innkjøpsmakten har et uutnyttet potensiale i hva som legges inn av kriterier i bestillinger. Utfordringer knyttet til klima og energi er for lite synlig i den offentlige debatten. Vi har visst om utfordringene i mange år. Likevel har det ikke vært nok til å endre folks vaner i tilstrekkelig grad. Mangel på vilje til politisk styring. Manglende konkrete krav fra overordnet nivå. For lite ressurser, virkemidler og kompetanse spesielt i de små kommunene. Det jobbes mye i frivillige organisasjoner, men kapasiteten er begrenset. Det er vanskelig å endre adferd til tross for økende vilje blant befolkningen. Det er behov for en tydeliggjøring og lette orienteringen av stimuleringsmidler/tiltak. 3.1 Hvem skal vi nå? Vi har definert seks målgrupper vi mener det er viktig å fokusere på i kommunikasjonsarbeid med klima og miljø i Vestfold. 1. 2. 3. 4. 5. 6. Offentlig administrasjon Politikere Næringsliv Innbyggere Organisasjoner Skole Kunnskapsgrunnlaget Gruppa har ikke hatt fokus på denne delen av arbeidet og har ikke bestilt nye rapporter. For videre arbeid bør det sees på statistikk som omhandler: Holdninger. Vise till aktuelle meningsmålinger innen klima- og miljø. Effekten av ulike tiltak. Informasjon om hva enkle tiltak i hverdagen kan føre til. Statistikk over energi og klimautslipp brutt ned på kommunenivå. Belyse hva andre region har gjort, for eksempel Malmö Stad, Oslo Næring for Klima. Belyse hvilke metoder som finnes, for eksempel Økologisk fotavtrykk. Statistikk om flytrafikk fra Torp, inkludert Co2 utslipp. Informasjon om hva en tempreatur økning på fire grader vil medføre for Vestfold. 4 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Innsatsområder Gruppa har i sitt arbeid kommet fram til følgende prioriterte innsatsområder: 5.1 Organ for klima og miljø Gruppens viktigste forslag er å etablere et organ eventuelt utvikle Vestfold klima- og energiforum. Organet bør ha en koordinerende rolle i klima og miljøspørsmål der dette ikke er direkte tillagt andre aktører. Vestfold fylkeskommune bør være eier, og samarbeide tett med sentrale aktører som for eksempel Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Vesar. Målgruppene for organet er offentlig administrasjon, politikere, innbyggere, næringsliv, skoler og organisasjoner. Det bør etableres og koordineres nettverk for de ulike målgruppene. Nettverkene bør ha ambassadører som oppsøker målgruppene. Organet skal bygge på en visjon eller klimamål for Vestfold som alle medlemmene/deltagerne forplikter seg til å jobbe frem mot. Det bør bevilges ressurser til å ansette flere engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere i organet. Kommunikasjonsstillinger bør prioriteres. Det bør utarbeides strategier, kommunikasjonsplaner og handlingsplaner for målgruppene. Ansatte kan reise rundt i fylket og informere og sette i gang tiltak for målgruppene. Organet kan også være et fysisk sted som skal være bemannet. For eksempel et senter hvor alle kan henvende seg, både skole, kommunene, innbyggere og næringslivet. Organet kan jobbe med veiledning innenfor blant annet; tilskuddsordninger, miljøsertifisering for bedriften osv. Det bør sammenstilles en egen verktøykasse for de ulike målgruppene. Hjemmeside/nettsted. Det bør vurderes å etablere et eget nettverk for næringslivet etter mal fra Næring for klima i Oslo kommune. 5.2 Synliggjøre tiltak 5.2.1 Miljø – et image for næringslivet For næringslivet i Vestfold bør det være et konkurransefortrinn å være miljøvennlig. Næringslivet har mulighet til å utnytte dette på en positiv måte. Miljø må inn som et image hos bedrifter. 5 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Det kan jobbes inn en Grønn Agenda i eksisterende nettverk. Grønn Agenda må også ha et sterkt fokus i prosjektet Verdiskapingsinitiativet. Det kan være svært gunstig å koble sammen ulike teknologier og profesjoner. Utradisjonelle nettverk. Næringslivet i Vestfold bør være en av de viktigste målgruppene og samarbeidspartnerne til organet for klima og miljø. Organet kan veilede næringslivet om støtteordninger og synliggjøre gode eksempler fra andre bedrifter. 5.2.2 Miljøtiltak i innbyggernes hverdag Vi opplever en økende interesse for arbeid med klima og miljø blant befolkningen. Det er vanskelig å endre innbyggernes adferd til tross for økende vilje i befolkningen. Ved å synliggjøre effektene av ulike miljøtiltak er det lettere å påvirke holdninger, for så å endre adferdsmønsteret. Organet for klima og miljø kan synliggjøre miljøtiltak som innbyggerne kan gjøre i sin hverdag. Organet for klima og miljø kan være et ressurssenter for innbyggerne. Innbyggerne kan benytte seg av organets fysiske senter og henvende seg for å få svar på hvilke miljøtiltak som kan benyttes i hverdagen. Det kan også utvikles en egen nettside som gir oversikt og synliggjør gevinsten av miljøtiltak – en verktøykasse. Det er samtidig en enkel måte for innbyggerne å få informasjon på. 5.3 «Det Grønne Skiftet» som tema i skolen «Det Grønne Skiftet» bør være et tema i opplæring av barn og unge. Målet er at elevene skal bli miljøbevisste og kloke mennesker som gjør gode valg for fremtiden. Opplæringen for bærekraftig utvikling må ta for seg hele økosystemet, og vise at «alt påvirker alt» og at den enkeltes handlinger er viktig. Det er viktig at opplæringen om bærekraftig utvikling gjøres helhetlig, at det tas høyde for dette i alle lærerplaner. (Det må ikke gjøres til et enkelt fag eller emne som det undervises særskilt om). Den praktiske opplæringen må styrkes spesielt Det er viktig at opplæringen er praktisk og virkelighetsnær. Det medfører at skolene må involvere elevene i den daglige driften med resirkulering av ressurser, energistyring, innkjøp, drift av uteareal osv. Forslag til konkrete tiltak: Den Magiske Fabrikken på Rygg. Et kunnskaps- og opplevelsessenter i tilknytning til biogassanlegget på Rygg hvor man gjennom skoleløpet kan ha gjentakende besøk med undervisningsopplegg tilknyttet lærerplaner og forskjellige fagområder på de ulike alderstrinnene. Tilrettelagt for å bidra med opplegg også før og i etterkant av skolebesøk. Dette vil for eksempel være et godt læringseksempel på hvordan teknologi kan bidra til å redusere Co2utslipp samtidig som fosfat resirkuleres til landbruket, og samtidig som det produseres fornybar energi. «Den Økologiske Skolesekken» er et godt eksempel på hvordan man kan bruke sitt lokale miljø med lokalt vassdrag som læringsarena for en generell miljøbevissthet. Alle skoler bør ha ansvar for sine friområder gjennom opprydding, miljøkartlegging, adopsjon av bekker eller biotoper osv. 6 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Løfte frem miljøstyringssystemer som Grønt Flagg og Miljøfyrtårn i skolene. Rapportering Det bør lages et system for rapportering til skoleeier. Skolene kan for eksempel årlig rapportere om hvordan arbeidet med bærekraftig utvikling drives i skolen, både i undervisning og drift. Økt fokus på bærekraftig utvikling, natur og miljø vil være profilerende, og vil kunne bidra til økt samhold og et positivt sosialt læringsmiljø for elevene. En vinn-vinn situasjon. 5.4 Offentlige myndigheters rolle Politikere og administrasjon i fylkeskommunen, kommunene, etater og andre offentlige instanser bør være forbilder for arbeidet med klima og miljø. Klima- og miljøspørsmål bør gjennomsyre alle planer og beslutninger i offentlig sektor som arealplanlegging, transport, tekniske installasjoner, logistikk, innkjøp etc. Politikere og administrasjon bør ha økt fokus på miljøledelse og miljøstyring for eksempel gjennom sertifisering og innkjøp. Viktig med tydelige roller og sammenheng mellom forvaltningsnivåer i offentlige virksomheter. Etablere nettverk og samarbeid, for eksempel om temaer i klima- og energiplaner, bygg, transport, energi og klimaråd. Politikerne og administrasjon bør ta eierskap og forplikte seg til å ta Vestfolds uttalte klimamål på alvor. Offentlige myndigheter bør sette klima- og miljøspørsmål på agendaen, for eksempel gjennom kommunikasjon i eksisterende kanaler og på sikt gjennom innføring av kommunale støtteordninger til miljøtiltak. Oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold. Planen er et godt grep og et klart signal om at Vestfold skal legge til rette for vekst i befolkning og arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. 5.4.1 Samarbeid med organisasjoner Det jobbes mye i frivillige organisasjoner, men kapasiteten er begrenset. Det er et opplevd tomrom som bør fylles av det offentlige. Det bør bygges en bro mellom organisasjonene og det offentlige. Det finnes mye kunnskap og kraft i organisasjonene, men svært få ressurser. Kommunene og fylkeskommunene bør bidra med støtte til ulike prosjekter. Eksempel oljefri, se lenke. http://oljefri.no/ 5.5 Lavthengende frukter Allerede nå bør det jobbes for å synliggjøre alt det positive som allerede skjer innen miljø- og klimaarbeid i Vestfold. For eksempel bør nye Miljøfyrtårn synliggjøres. 7 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Miljøkrav ved offentlig innkjøp. Fylkeskommunen og kommunene i Vestfold kan bl.a. via sitt innkjøpssamarbeid VOIS sette dagsorden og skape et marked for bærekraftige produkter og tjenester på en helt annen måte enn i dag. Smartere kollektivtilbud, for eksempel buss til Nortura i Tønsberg. Sette tema klima og miljø på agendaen i kommunenes og fylkeskommunens kommunikasjonskanaler. Andre synspunkter Det er viktig å handle nå. Det bør avsettes ressurser til å gjøre faktiske tiltak. De andre temagruppenes arbeid bør sees i sammenheng med våre satsningsområder. I hovedrapporten for regional plan for verdiskaping og innovasjon bør det stå noe om grønn vekst og grønn utvikling. Vestfold som region må vokse på en bærekraftig måte. Grønn utvikling baserer seg på innovasjon for klimatilpasning, transportbehovet etc. Den regionale planen for klima og energi bør kobles opp mot kommunenes energiplaner. Det bør lages en egen kommunikasjonsstrategi for selve planen. Noen forutsetninger for en god kommunikasjonsplan er å: o Ha kunnskap om målgruppenes behov, forutsetninger og synspunkter. o Kommunisere og informere målrettet og effektivt slik at målgruppene nås o Bruke et godt og klart språk som kan forstås av alle o Utnytte mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler effektivt og formålstjenlig o Sikre at offentlig informasjon og kommunikasjon er pålitelig og samordnet o Delta i samfunnsdebatten og understøtte økt demokratisk deltakelse Gruppedeltagere o Gruppeleder. Trond Wifstad, rådmann Re kommune o Sekretær: Thale Høiskar Heltberg VFK o Sekretær: Ida Midtgaard VFK o Trine Bull-Hansen, Fylkesmannen o Sigrun Ringvold Børresen, Statens vegvesen o Malin Norling, Miljøaksjon Torød o Tore Nysæther, Naturvernforbundet Sandefjord o Kaia E. Ross Lind, Vesar o Eivinn Ueland, Sandefjord kommune o Eli Saastad, Tønsberg Næringsforening o Gard Oksendal, fylkeselevrådet (møtt en gang) o Tore Rolf Lund, Horten kommune (møtt en gang) 8 av 9 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Aktuelle nettsider Næring for klima: https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/prosjekter/naring-for-klima/ Futerra: http://www.futerra.co.uk/ Bærekraftige liv: http://www.barekraftigeliv.no/ Miljøagentene: http://miljoagentene.no/ Nysgjerrigper: https://nysgjerrigper.no/ Den økologiske skolesekken: http://www.denokologiskeskolesekken.no/ FN grønn økonomi: http://www.unep.org/greeneconomy/ eller http://www.unep.org/greeneconomy/Portals/88/documents/GEI%20Highlights/UNEP %20Assessment%20GE%20Policymaking_for%20web.pdf Miljøstatus: http://www.miljostatus.no/ Zero: http://www.zero.no/ Cicero: http://cicero.uio.no/home/ Malmö stad: www.malmo.se/Bo-bygga--miljo/Gora-hallbara-val.html Økologisk fotavtrykk: www.wwf.se/vrt-arbete/ekologiska-fotavtryck/1127697ekologiska-fotavtryck eller www.globalis.se/Statistik/Ekologiskt-fotavtryck Oljefri: http://oljefri.no/ Energi og Klima om holdninger: http://energiogklima.no/kommentar/norsk-ungdomklimaendringene-er-i-stor-grad-menneskeskapte/ Klimabarometer: http://www.tns-gallup.no/sokeresultat?q=klimabarometer 9 av 9
© Copyright 2024