Til statsminister Erna Solberg Kopi: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Olje- og energiminister Tord Lien Partiene på Stortinget 9. september 2015 Sterk bekymring for regjeringens rasering av naturvernet i Norge Kjære statsminister, De siste to årene er det blitt fattet en rekke vedtak som har negative konsekvenser for naturen. Noen saker er store og har hatt bred mediedekning, men de fleste er mindre endringer i lover, forskrifter, brev, instrukser og budsjettendringer. Hver for seg er de negative for naturen vår, men det er summen av alle disse vedtakene som skaper den store trusselen mot naturen. For å være konkrete i vår kritikk har vi laget en liste over 24 enkeltsaker hvor regjeringen har fattet vedtak hvor naturen har tapt. Dette er ikke lenger enkeltsaker, men et mønster hvor det ser ut som vi har en regjering som i stedet for å jobbe for å ta vare på naturen, fører en kamp mot naturen. Det er dette vi som naturvernorganisasjoner i fellesskap er sterkt bekymret for. Før valget i 2013 uttrykte du en bekymring for at det klassiske naturvernet i Norge var nedprioritert. Til Naturvernforbundets medlemsblad Natur og Miljø sa du: «Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer.» Dette ga oss grunn til å tro at du som regjeringssjef ville stå opp for den livsviktige naturen og gi den en sterk beskyttelse. Så langt har det motsatte skjedd. Hensynet til naturen undergraves dessverre systematisk. Når det gjelder skogvernet foreslo regjeringen i budsjettforslaget for 2015 å kutte 2/3 av bevilgningene. Takket være KrF og V ble skogvernkuttet reversert i budsjettforhandlingene. Vi har lagt vekt på å gratulerere og heie fram regjeringen når gode vedtak for naturen har blitt fattet. Forskriften om fremmede organismer er en slik sak, sammen med utvelgelsen av kystlynghei som utvalgt naturtype. Vi har også markert vedtakene om de fem prioriterte artene som er vedtatt siste år. Samtidig vet vi også at mange flere naturtyper trenger økt beskyttelse, og at regjeringen ikke har igangsatt arbeidet med å prioritere eller utvelge noen nye arter eller naturtyper. Da naturmangfoldloven ble vedtatt i Stortinget sa Høyres representant i debatten: Regjeringens somling i denne saken er kritikkverdig. (…) Jeg vil fremheve at det er svært nødvendig med et raskt tempo i utvelgelsen av prioriterte arter og utvalgte naturtyper, slik at disse virkemidlene får en reell betydning. Vedtaket om å ikke tillate bygging av E6 i strandsonen til Gaula, er et eksempel på en sak hvor regjeringen har tatt hensyn til naturen. Samtidig er det vesentlige poenget at dette er den ene av de 28 innsigelselssakene som er behandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor fylkesmannen har fått medhold i 2014 og 2015. Kommunal- og moderniseringsministeren skryter faktisk åpent av at han vanligvis ikke tar innsigelsene fra fylkesmennene til følge. Miljøinteressene svekket Listen over negative vedtak for natur viser at miljøinteressene er svekket, og at både klima- og miljøministeren, Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet lett blir overkjørt, og i liten grad blir lyttet til. Dette er svært alvorlig for gjennomslagskraften til norsk naturforvaltning. Vår oppfatning er at vi trenger en sterk statsråd og et sterkt Miljødirektorat som i langt større grad får gjennomslag for de viktige og allmenne samfunnsinteressene naturen representerer. Det er alltid krevende for organisasjoner som oss å fremme denne type kritikk. Indirekte kan noen hevde at vi bidrar til å synliggjøre hvor lite gjennomslagskraft vi har som organisasjoner. På den andre siden ville vi ha sviktet vår grunnleggende funksjon, om vi ikke sa fra når natur er truet. Vi kan ikke bidra til å forskjønne virkeligheten, når vi dypest sett er svært bekymret for en utvikling som truer naturen som er vårt felles livsgrunnlag. Naturvern er ikke for spesielt interesserte. Naturvern handler om å bevare livsgrunnlaget for våre etterkommere. Å bevare naturen rundt oss er ikke viktig bare for å ha noe pent å se på. En robust og rik natur er selve livsforsikringen vår, og både vi og våre etterkommere får svi hvis vi fortsetter å prioritere slik din regjering gjør. Vi må ikke svekke det naturmangfoldet som gir oss livsviktige tjenester fra naturen. Veien videre Vi velger å tro at regjeringen ønsker å ta vare på naturen for oss som lever i dag og for våre etterkommere. Vi har derfor laget en ny liste, denne gang over saker hvor vi i dag frykter at naturen kan tape slag i tiden som kommer. Dette er 19 saker som er i prosess og hvor vi ikke kjenner utfallet. Vi lover deg at vi kommer til å jobbe hardt for at ingen av sakene på listen vår blir en negativ realitet, og vi håper at det er en jobb vi kan gjøre sammen. Regjeringen har lovet å legge fram i løpet av 2015 en stortingsmelding om naturmangfold. Dette er en god anledning til å vise at regjeringen vil noe med naturvernet i Norge. Som organisasjoner har vi laget omfattende innspill med mange forslag, krav og ideer for å styrke naturvernet i Norge (innspillene ligger vedlagt). Klima- og miljødepartementet arbeider nå med meldingen til Stortinget. Vi vil be deg gjøre det du kan som statsminister for å bidra til at meldingen blir et løft for arbeidet for å bevare naturmangfoldet i Norge. Vi stiller også svært gjerne opp dersom du har anledning til å drøfte disse spørsmålene med oss. Vennlig hilsen Nina Jensen Lars Haltbrekken Christian Steel Generalsekretær WWF-Norge Leder Naturvernforbundet Generalsekretær SABIMA Vedlegg: I. Listen over saker hvor vi frykter natur vil tape II. Listen over negative saker for natur III. Organisasjonenes innspill til stortingsmelding med handlingsplan for naturmangfold. Les SABIMA sitt innspill her, WWF sitt innspill ligger vedlagt som PDF. Vedlegg I Listen over saker hvor vi frykter natur vil tape Her er listen over saker hvor vi frykter at naturen vi tape for nærings- og utbyggingsinteresser i tiden som kommer. 1) ROVDYR - Ulv blir i praksis utryddet fra Norge Dagens bestandsmål for ulv er på tre valpekull i året. Det gjør at ulven er oppført som kritisk truet av utryddelse i Norge, av Artsdatabanken. Vi frykter at dette svært lave målet kan bli ytterligere redusert. 2) ROVDYR - Jakt på kongeørn blir tillatt Vi frykter at regjeringen vil åpne for lisensjakt på kongeørn. Norge har i dag en livskraftig bestand av kongeørn etter mange års hardt arbeid for å redde bestanden. Så langt vi vet er det ingen andre land som tillater jakt på kongeørn. Vi frykter også at regjeringen vil senke terskelen for skadefelling av kongeørn. Representanter fra Høyre har tatt til orde for utrydding av kongeørn i Sør-Norge. 3) OLJE - Oljeboring i iskanten Vi frykter at regjeringen, på tross av at Stortinget sendte stortingsmeldingen om iskanten tilbake til regjeringen, vil utlyse nye konsesjoner i iskanten i 24. konsesjonsrunde. 4) MARKA - Svekking eller opphevelse av Markaloven og markagrensa Klima- og miljødepartementet har varslet at de vil gå til Stortinget med endringer i Markaloven for å flytte Markagrensa. Vi frykter at klima- og miljøministeren kan velge å gå til Stortinget med forslag om endringer i markaloven som vil svekke den dramatisk, eller i relativeten oppheve loven som sådan. Hovedhensikten med Markaloven er den lovfestede grensen, og at Marka skal brukes til naturvern, friluftsliv og idrett som naturlig hører hjemme i Marka. 5) VILLREIN - Villreinen kan miste viktige leveområder Som følge av at arealpolitikken forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og at regjeringen vil innskrenke bruken av innsigelser frykter vi en arealpolitikk som innebærer at leveområder for villrein vil gå tapt. Villrein er en arealkrevende art som er presset, og antall villrein vi har i Norge begrenses av tilgangen på areal. Per i dag finnes det ikke noen statistikk over inngrep som gjøres i villreinens leveområder, men det planlegges store inngrep flere steder som vindkraftverket i Åseral, som i sin helhet er foreslått lokalisert innenfor villreinens leveområde. 6) NASJONALPARKER I - Full stans i nye nasjonalparker Det har ikke blitt opprettet en eneste ny nasjonalpark siden 2013. Flere nasjonalparker har vært under arbeid lenge, men ingen av disse er foreløpig vedtatt opprettet. Det er ikke satt av midler til å etablere nye nasjonalparker i 2015. 7) NASJONALPARKER II - Forvaltningen av nasjonalparker splittes opp og fragmenteres. Nasjonalparkene forvaltes i dag statlig av verneområdestyrer som består av representanter fra aktuelle kommuner, fylker og sametinget. Nasjonalparkstyrene har en statlig ansatt nasjonalparkforvalter som fylkesmannens miljøvernavdeling har ansvaret for. Vi frykter at regjeringen vil gjøre nasjonalparkstyrene kommunale og overføre nasjonalparkforvalteren til kommunene. Skjer dette har vi ikke lenger en nasjonal forvaltning av våre nasjonalparker. 8) NASJONALPARKER III - Nasjonalparkplanen skrinlegges Vi frykter at Klima- og miljødepartementet vil skrinlegge siste del av nasjonalparkplanen. Det vil innebære at svært verdifull natur ikke vil bli vernet. Det gjelder utvidelsen av Øvre Anarjokha nasjonalpark i Finnmark, opprettelsen av Treriksrøysa nasjonalpark i Troms, opprettelsen av Tysfjord/Hellemobotn nasjonalpark i Nordland og opprettelsen av Goahteluoppal nasjonalpark i Finnmark. 9) VERN I - Myrverneplanen i Finnmark blir ikke gjennomført Finnmark står i en særstilling, både med tanke på å mangle myrvern samtidig som mange verdifull myr har blitt ødelagt. Det er en aldri så liten forvaltningsmessig skandale at dette arbeidet bare har stoppet opp. 10) VERN II - Flyplass ønskes bygd i Gimsøymyrene naturreservat Avinor ser på mulighetene for å bygge en ny flyplass i Lofoten, og de mener at en bra plassering vil være området hvor Gimsøymyrene naturreservat, det største myrområdet i Lofoten, ligger. Om dette skulle skje, vil det ikke bare ødelegge et verdifullt naturområde, men også vise at verneområdestatus ikke har stor betydning imot ønsker om utbygging og slik skape presedens for at det samme kan skje med andre reservater. 11) VINDKRAFT – Naturverdier kan tape for vindkraft a) NVE avslo å gi konsesjon til Siragrunnen vindkraftverk, i tråd med faglige anbefalinger. Avgjørelsen ble påklaget og saken ligger på OEDs bord. Siragrunnen har et enestående fugletrekk, det ligger i Norges viktigste ferdselskorridor for trekkende fugl, inkludert en rekke rødlista arter. I tillegg er Siragrunnen er et unikt gyte- og leveområde for en rekke fiskearter, viktig for friluftsliv og ligger nære en rekke verneområder. Les mer om saken her. b) NVE anbefalte å gi konsesjon til Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune. Vindkraftutbygging på Kalvvatnan vil ødelegge et stort natur- og kulturlandskap som svært viktig for reindrifta i området. Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Sametinget og Fylkesmannen i både Nordland og Nord Trøndelag frarådet utbygging fordi det betyr en rasering av et stort natur- og kulturlandskap, utestengelse av friluftsinteresser og det vil ødelegge viktige kalvings- og beite områder for reindrifta. c) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til tre vindkraftverk i Hedmark. Utbygging av disse vil gi store inngrep i urørt natur og komme i konflikt med truede fuglearter og viktige gammelskogsområder. Bygging av Kvitvola vindkraftanlegg (Engerdal), Raskiftet (Trysil og Åmot) og Songkjølen/Engerfjellet (Nord-Odal, Nes og Eidsvoll) innebærer alle inngrep i områder som så langt har vært spart for utbygging. 12) VASSDRAG I: Vernet av vassdrag kan stå for fall I forbindelse med regjeringens energimelding, som kommer neste år, frykter vi at det kan komme endringer i vassdragsvernet. Vi har i dag nærmere 400 vassdrag som for all fremtid er vernet mot kraftutbygging. Norske vassdrag er unike i verdenssammenheng som følge av landskapets store høydeforskjeller, og Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på denne naturtypen. I et brev fra olje- og energiministeren til Naturvernforbundet i sommer åpnes det for endringer i vassdragsvernet. I brevet står det: «..det jeg har gitt uttrykk for er at det ikke er gitt at vassdragsvernet i et slikt langsiktig perspektiv skal bestå akkurat slik det er i dag.» Vi tolker dette som at regjeringen kan foreslå å oppheve vernet av enkelte vassdrag og/ eller tillate større kraftutbygginger i vernede vassdrag enn det som er tillatt i dag. I dag er det tillatt å bygge småkraftverk på inntil 1 MW. 13) VASSDRAG II - Forverret situasjon for truet elvemusling i norske vassdrag Dersom Sauland vannkraftverk får konsesjon vil dette true Telemarks største forekomst av elvemusling, en truet art som Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for. NVE har godkjent konsesjonen med noen endringer i planforslaget, og saken ligger nå hos OED. 14) VASSDRAG III - Unik laks kan gå tapt Den siste store fossen i Namsenvassdraget kan gå tapt, og det samme kan den unike lille laksen som bare lever i vassdraget og aldri svømmer ut i havet. Namsblanken og Trongfossen er truet av en vassdragsutbygging som NVE har sagt nei til og NT-Energi har klaget inn til Olje- og Energidepartementet. Vi trykter at olje- og energiminister Tord Lien vil ta mindre hensyn til natur, enn det NVE gjorde i sin behandling av saken. 15) VASSDRAG IV - Elv med store natur- og friluftsverdier kan gå tapt i Gudbrandsdalen En utbygging av Nedre Otta vil ramme en av Europas beste elver for rafting og fritidsfiske, en unik natur som er rik på både fisk og fugl, og områder med fantastiske naturopplevelser. Elva er det viktigste lavlandsvassdraget i Sør-Norge og en av få uberørte elvestrekninger av denne typen. Her finnes store og relativt intakte flommarkssystemer, viktige våtmarksområder for fugl og vandrende fisk, samt en mengde truede arter som er avhengige av et fuktig miljø for å overleve og står i fare for å forsvinne om elva blir tørrlagt. Det er også fylkets viktigste overvintringsområde for vår nasjonalfugl fossekallen. NVE har godkjent at utbyggingen kan skje. 16) GRUVEAVFALL - Svakere internasjonal regulering mot dumping av gruveavfall i sjø På verdensbasis har utviklinga de senere årene gått mot færre sjødeponi og strengere regulering av dumping av gruveavfall i sjø. Nå ser vi at den norske regjeringa, godt hjulpet av mineralnæringen, aktivt jobber for å snu denne utviklinga og skape internasjonal aksept for å bruke sjø og fjorder som avfallsplass for gruveindustrien. De jobber også for at andre land skal sette i gang med de samme ødeleggelsene av sine fjord- og havområder. Regjeringen prøver blant annet å hindre Londonkonvensjonen mot forurensning av havet i å vedta strengere regulering av dumping fra land, og å få sjødeponi inn på EU sin liste over Best Available Technology for gruveindustrien. Dersom den norske regjeringa klarer å hindre internasjonale konvensjoner/ traktater i å gjøre vedtak som kan stanse/ regulere dumping av gruveavfall i sjø er dette et kraftig tilbakeslag for internasjonal miljøforvaltning. 17) NATURMANGFOLDLOVEN - Full stans i prioritering av nye arter Etter regjeringsskiftet er det ikke igangsatt arbeid med utarbeidelse nye prioriterte arter. Fem arter som det ble igangsatt arbeid med i forrige stortingsperiode har blitt prioritert, men det er ikke igangsatt noe nytt arbeid. Arbeidet med prioriterte arter ble stanset i forbindelse med at naturmangfoldloven skulle evalueres, noe som ble sluttført i 2014. Regjeringen vil i stortingsmeldingen komme til Stortinget med en strategi for bruk av prioriterte arter. Vi frykter at denne strategien blir defensiv og at regjeringen vil minimere bruken av virkemiddelet prioriterte arter. 18) NATURMANGFOLDLOVEN - Full stans i utvelgelse av nye naturtyper. Etter regjeringsskiftet er det ikke igangsatt arbeid med utarbeidelse nye utvalgte naturtyper. Kystlynghei har blitt utvalgt naturtype, men arbeidet med denne ble igangsatt i forrige stortingsperiode. Arbeidet med utvalgte naturtyper ble stanset i forbindelse med at naturmangfoldloven skulle evalueres, noe som ble sluttført i 2014. Regjeringen vil i stortingsmeldingen komme til Stortinget med en strategi for bruk av utvalgte naturtyper. Vi frykter at denne strategien blir defensiv og at regjeringen vil minimere bruken av virkemiddelet utvalgte naturtyper. 19) PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - Endringer i plan- og bygningsloven som svekker miljøhensyn Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 6. august 2015 forslag til endringer i plan- og bygningsloven som blant annet svekker beskyttelsen av strandsonen, gjør det enklere å få dispensasjon til å bygge i områder som er regulert til for eksempel friluftsformål. Blir disse vedtatt, svekkes hensynet til miljø i plan- og bygningsloven. Vedlegg II Listen over negative saker for natur 1) FØRDEFJORDEN - Gruvevirksomhet i Engebøfjellet og dumping av avfall i Førdefjorden er tillatt Nordic Mining fikk 17. april tillatelse til å drive gruvevirksomhet i Engebjøfjellet i Sogn og Fjordane, og til å etablere et fjorddeponi for 250 millioner tonn restmasse i Førdefjorden. Dette kan få alvorlige konsekvenser for villaks, kysttorsk og flere trua arter i en ren og artsrik nasjonal laksefjord. Tillatelsen ble gitt tross miljøfaglige advarsler fra blant annet Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. Etter først å ha frarådet dumping ut fra miljøhensyn, endra Miljødirektoratet sin anbefaling etter påtrykk fra Klima- og miljødepartementet om også å vurdere positive samfunnseffekter. Klima- og miljøministeren mente at hensynet til næringsvirksomhet veide tyngre enn livet i Førdefjorden. 2) GRUVEDRIFT - Tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden Repparfjord er en nasjonal laksefjord i Finnmark, og huser flere andre store fiskebestander, inkludert gyteplass for kysttorsk. Selskapet Nussir ønsker å etablere kobbergruve med tilhørende sjødeponi i fjorden. Sintef og Det Norske Veritas har kommet med sterk kritikk av faggrunnlaget bak gruveselskapets egen rapport om miljøkonsekvensene et sjødeponi ville medføre. Nærings- og Fiskeridepartementet ga 13. februar 2014 sin anbefaling til at gruvedrift i Repparfjord kunne etableres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente reguleringsplanen for gruvedrift 20. mars 2014. Miljødirektoratet har foreløpig ikke ferdig behandlet utslippssøknaden. 3) BLYHAGL - Totalforbudet mot bruk av blyhagl er opphevet Fra og med 15. juli er totalforbudet mot blyhagl opphevet og blyhagl kan brukes av jegere til jakt på blant annet rype, storfugl, kråke, hare, rådyr, mår, mårhund og villmink, samt gjess som oppholder seg på innmark. Vedtaket er fattet mot rådene fra Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og alle faginstanser, og innebærer økte miljøtrusler fra blyforurensing i norsk natur. 4) SNØSKUTER - Fornøyelseskjøring på snøskuter er blitt tillatt Stortinget åpnet 12. mai for fornøyelseskjøring med snøskuter i norsk natur. Alle faginstanser og en samlet norsk miljø- og friluftsbevegelse protesterte mot vedtaket, som vil føre til mer støy og forstyrrelser i norsk natur. Dette vil være en trussel mot mange arter, i tillegg til å ødelegge naturopplevelsen for mange. Miljøkonsekvensene av lovendringen var svært mangelfullt utredet og sterkt kritisert av blant annet professor Ole Kristian Fauchald ved Institutt for offentlig rett (Universitetet i Oslo). Regjeringen og det knappe stortingsflertallet (H, FrP og Sp) lyttet ikke til noen av de faglige innvendingene. 5) KRAFT I - Stor kraftutbygging ødelegger unikt kystalpint landskap Den 19. juni 2015 ga Olje- og energidepartementet klarsignal for flere kontroversielle kraftutbygginger i Troms, blant annet Stordal vannkraftverk i Tromsø kommune. Utbyggingen er en av de mest omfattende i nyere tid, og vil gi store negative effekter på sårbar høyfjellsnatur. Store arealer inngrepsfri natur vil gå tapt i et unikt område med kystalpint landskap. NVE gikk mot denne delen av utbyggingen fordi den ville ha for store miljøkonsekvenser, og anbefalte langt færre utbygginger i området enn det utbygger hadde søkt om. 6) KRAFT II - Verdifull foss bygges ned Den 6. februar 2015 ga Olje- og energidepartementet klarsignal for utbygging av Godfarfoss kraftverk i Buskerud. Dette medfører at en lengre fossestrekning med meget store landskaps- og friluftsverdier forsvinner. I tillegg vil det slå negativt ut for områdets store naturverdier. 7) SKOGSVEIER - Det skal bli lettere å bygge eller hogge i villmarkspregede områder/Avvikling av forbudet mot subsidiering av bygging av skogsbilveier i villmarkspregede områder/Økning i miljøskadelige tilskudd til bygging av skogsbilveier I regjeringsplattformen fra 2013 varslet regjeringens at de ikke lenger skal ta hensyn til villmarkspregede og inngrepsfrie områder i arealplanleggingen. De vil ikke ta hensyn til at et område ellers er fritt for større naturinngrep når ny virksomhet, hogst eller boliger skal lokaliseres. Regjeringen fjernet i mai 2015 forbudet mot offentlig subsidiering av bygging av skogsveier inn i villmarkspreges og inngrepsfrie områder, såkalte INON-områder. Dette vil øke mulighetene betydelig for hogst av skogsområder med store verdier for naturmangfold, klima og friluftsliv, men som ellers er ulønnsomme å hogge. I budsjettet for 2015 ble tilskuddet til bygging av skogsbilveger økt med 10 millioner. Dette er miljøødeleggende subsidier som Norge er blitt anbefalt å fjerne av OECD, og som Norge har som målsetning å fjerne ifølge konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), gjennom de såkalte Aichimålene. Dette vil øke risikoen for at skog med store verdier for naturmangfoldet, men som normalt sett ikke vill vært drivverdig, kan hogges. 8) REGNSKOG - Forsøket på å kutte bevilgningene til bevaring av regnskog Regjeringen foreslo for budsjettet 2014 å kutte 400 millioner kroner i Norges storsatsing for å bevare regnskog i sitt statsbudsjett. Etter forhandlingene med KrF og V ble dette kuttet heldigvis reversert. 9) SKOGSVERN - Forsøket på å kutte bevilgningene til skogvern med to tredjedeler Skogen er det mest artsrike økosystemet i Norge, og huser om lag halvparten av de truede artene på norsk rødliste for arter. Det er derfor et stort behov for å øke norsk skogvern. I forslaget til statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å redusere bevilgningene til skogvern med nesten 2/3 sammenlignet med forrige budsjett (budsjettet for 2014 og foreslått budsjett for 2015 på henholdsvis 121 og 331 millioner). Etter omfattende budsjettforhandlinger med Venstre og KrF ble dette kuttet heldigvis reversert. 10) GRAN - Bevilget midler til tilplanting med gran i prosjektet «Skogplanting som klimatiltak» I det endelige budsjettet senhøsten 2014 ble det avsatt 15 millioner til det første året av et treårig prosjekt om å bruke skogplanting som et klimatiltak. Dette er et tiltak som er blitt sterkt kritisert av ulike faginstanser av en rekke årsaker. Klimagevinsten fra tiltaket er meget usikker – en kan ende opp med økte klimautslipp. Skogplantingen skal skje på «nye arealer», og kan fortrenge eksisterende naturmangfold. Det legges også opp til å bruke gran der denne ikke hører naturlig hjemme. 11) SKOGBRUK - Endring i bærekraftforskriften for skog Landbruks- og matdepartementet endret 2. februar forskrift om bærekraftig skogbruk uten foregående høring. I endringen byttes «Levende Skog», som var et samarbeid mellom miljø-, friluftsorganisasjoner, skogeiernæring og treindustri, ut med «Norsk PEFC Skogstandard», som skognæringen og industrien nå alene bestemmer utformingen av. I praksis betyr det at næringsinteressene alene bestemmer hvilke krav de selv skal forholde seg til. Resultatet blir dårligere miljøhensyn ved at naturverdiene tillegges mindre vekt. 12) BOLIGER - Miljøhensyn overkjøres systematisk i arealplansaker I forbindelse med regjeringsskiftet ble planavdelingen i det daværende Miljøverndepartementet flyttet til det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dermed mistet Miljøverndepartementet det overordnede ansvar for arealpolitikken som hadde vært en del av departementets portefølje siden opprettelsen i 1972. Dette har medført at miljøhensyn er svekket i arealplanlegging. I arealplansaker som kommer til avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir miljøhensyn systematisk overkjørt, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skryter til og med av det. Hittil i 2015 er det avgjort 14 plansaker og innsigelse fra statlige myndigheter er ikke tatt til følge i noen av dem. I 2014 ble det avgjort 14 saker og fagmyndighetene fikk kun medhold i en sak. Eksempler på saker der Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gått imot miljømyndighetenes uttalelser. a. Tillatelse til boligbygging gir omfattende klimautslipp i Oppegård kommune Oppegård kommune ønsket å bygge 110-115 boliger i et nytt område uten eksisterende infrastruktur. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet innsigelse til planen fordi det manglet god kollektivdekning, noe som vil gi store klimagassutslipp. Klima- og miljøministeren hadde samme oppfatning, og skrev i sitt brev av 14. januar 2015, til Kommunal- og moderniseringsministeren at utbyggingen var i strid med nasjonal klimapolitikk og norske klimamålsetninger. Tross alle innsigelsene ga Kommunal- og moderniseringsministeren 30. juni 2015 Oppegård kommune klarsignal til utbyggingen. b. Godkjenning av ny vegtrasé for E8 i område med store naturkonflikter i Troms Den 23. juli ga Kommunal- og moderniseringsministeren grønt lys til utbygging av E8 i Tromsø kommune, tross en rekke innsigelser fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og Fylkesmannen. Innsigelsene var begrunnet i store samfunnsmessige kostnader for brukerne av veien, fredede fangstgroper for villrein og naturmangfold. Innsigelsene ble ikke tatt til følge. Traséen kommunal- og moderniseringsministeren godkjente kommer blant annet i konflikt med en truet naturtype (åpen låglandskildemyr), og viktige kvartærgeologiske forekomster. c. Tillatelse til nedbygging av et område med verdifull matjord i Vestby kommune 20. desember 2013 ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet tillatelse til at et 70 dekar stort jordbruksområde i Vestby kunne nedbygges. Både fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling var kritiske til tiltaket, som legger beslag på meget god matjord, gir økte klimagassutslipp og strider mot rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre og gjeldende fylkesdelplan for handel. 13) PLANSAKER – Nytt rundskriv om å legge mindre vekt på miljø i plansaker Kommunal- og moderniseringsministeren sendte 18. februar 2014 ut et rundskriv til fylkesmennene hvor han ber de legge større vekt på lokaldemokrati, og være tilbakeholdne med å bruke sin rett til å fremme innsigelse hvis planer er i strid med regionale eller nasjonale hensyn, som hensynet til natur og miljø. 14) OLJE I - Regjeringen overkjører miljøråd i oljesaker Regjeringen har ikke lyttet til en eneste miljøfaglig advarsel mot oljeboring i sårbare områder. Hverken da de utlyste 23. konsesjonsrunde eller da olje- og energiministeren 21. januar 2014 ga rekordmange utvinningstillatelser gjennom tildelingsrunden i såkalte modne områder på norsk sokkel (tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO, 2013). TFO er en enklere måte for oljeindustrien å få tilgang til nye leteblokker på enn gjennom de ordinære konsesjonsrundene. For flere av områdene der det ble gitt tillatelse til oljeboring, gikk dette mot rådene fra statens egne miljøeksperter. Regjeringen har satt rekord i overkjøringen av miljøråd. Den rødgrønne regjeringen fulgte 20 prosent av advarslene som ble gitt mot oljeboring i sårbare områder. 15) OLJE II - Regjeringen tildeler rekordmange nye leteblokker til oljeindustrien Regjeringen fortsatte 6.februar i 2015 med å tildele 54 nye utvinningstillatelser gjennom TFO 2014. Ved utvidelsen av ordningen overkjørte regjeringen råd fra Miljødirektoratet om ikke å lyse ut oljeblokker på Tromsøflaket av hensyn til statusen som Spesielt Verdifullt Område (SVO). Området er viktig for fisk, sjøfugl og bunnsamfunn . 16) OLJE III - Forsøket på å flytte iskanten nordover Regjeringen ønsket å flytte iskanten nordover for å tillate oljevirksomhet lengre nord i Barentshavet, og la 24. april fram Meld. St. 20 (2014-15) om oppdatering av forvaltningsplanen om Lofoten/Barentshavet. Åpning for oljeboring i dette området vil innebære en stor trussel mot det sårbare økosystemet i Arktis, og i stortingsmeldingen overkjører regjeringen alle råd fra fagdirektoratene Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet. Stortinget sendte meldingen tilbake til regjeringen. 17) ROVDYR – Tre av fire rovviltarter er forvaltet under bestandsmålet For tre av de fire store rovdyrene ligger man under det norske bestandsmålet. Kun for jerv ligger man i overkant av bestandsmålet, mens man ligger under for både brunbjørn, ulv og gaupe. Regjeringen har ingen umiddelbare planer om å øke samarbeidet med Sverige når det gjelder brunbjørn, noe som er avgjørende for å nå bestandsmålet. 18) ULVEJAKT - Senket terskel for uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen Den 28. april 2014 sendte Klima- og miljødepartementet et brev til fylkesmennene og de regionale rovviltnemndene om iverksetting av en «tydeligere og mer effektiv soneforvaltning». Dette har blitt fulgt opp av Miljødirektoratet gjennom et brev der det åpnes for uttak av ulv utenom beitesesongen i områder der tilstedeværelse av stasjonær ulv kan innebære et skadepotensiale i beitesesongen. Dette medfører at det gis skadefellingstillatelser på ulv uten at skade har skjedd, og at ulven i praksis blir fredløs utenfor ulvesona. 19) OPPDRETT – Økt vekst i oppdrettsnæringen Fiskeriminister Elisabeth Aspaker annonserte 18. juni 2015 at oppdrettsnæringen kunne søke om 5 prosent vekst neste år. Oppdrettsnæringen sliter med miljøproblemer som lakselus og rømming, og ytterligere vekst før disse problemene er håndtert vil øke miljøproblemene fra næringen. 20) KULL – Subsidiering av kullkraft på Svalbard For å berge produksjonen av kull på Svalbard foreslo regjeringen 12. mai 2015 å tilføre Store Norsk Spitsbergen kullkompani 500 mill. kr. i kapital. Kulldriften på Svalbard bidrar til økte utslipp av klimagasser, og påvirker det sårbare miljøet i Arktis negativt. 21) VERN – Svekket mulighet til reell klagesaksbehandling i nasjonalparksaker I brev av 2. mars og 15. juni til Miljødirektoratet lager klima- og miljøministeren retningslinjer som svekker muligheten til en reell klagebehandling av vedtak fattet av nasjonalpark- og verneområdestyrer. Miljødirektoratet som ankemyndighet instrueres til å være tilbakeholden med å overprøve vedtak, og i brevet begrenser Klima- og miljødepartementet kraftig muligheten til å avgjøre vedtak basert på fare for presedens. Dette vil kunne føre til at naturkvaliteten i nasjonalparkene forringes over tid. Brevet innebærer også at miljøorganisasjoner og andre som påklager vedtak i verneområder, har mindre mulighet til å nå fram i klagebehandlingen. 22) JORDBRUK – Kutt i midlene til ordningen spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskuddsordningen «spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL) brukes til å ivareta natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap, samt for å redusere forurensing fra jordbruket. I jordbruksavtalen for 2015-2016 ble bevilgningene til dette tilskuddet kuttet med 20 millioner, og denne potten har dermed blitt kuttet begge de to siste årene (2015: 175 millioner, 2014: 195 millioner, 2013: 225 millioner). 23) INNKJØP – Avviklet støtte til midler til miljøvennlig innkjøp i staten Det offentlige gjør årlig innkjøp for flere hundre milliarder kroner, og gjennom disse innkjøpene kan produsentene av varer og tjenester påvirkes i miljøvennlig retning. I statsbudsjettet for 2014 avviklet regjeringen arbeidet med å gjøre statlige innkjøp miljøvennlige og kuttet 10 millioner kroner som var avsatt til formålet fra Miljøverndepartementet til Direktoratet for IKT og forvaltning (DIFI). 24) TOG/VEI – Ny E16 og dobbeltspora jernbane gjennom Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem (Ramsar-område) Samferdslesminister Ketil Solvik-Olsen vil lokalisere ny E16 og Ringeriksbane gjennom det internasjonalt vernede Nordre Tyrifjorden våtmarksystem, som har et unikt rikt liv av truet natur. Dette er et område som er anerkjent som en internasjonalt viktig våtmark, og har derfor status som Ramsarområde. Regjeringen har tidlig i prosessen lagt bort det mer miljøvennlige alternativet.