Høyringssvar til Regional delplan klima og energi
Høyringssvar til Regional delplan klima og energi Mai 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Vår dato Vår ref 10.04.2015 2013/1695/SVDI/421.2 Dykkar dato Dykkar ref. Samordnar Sveinung Dimmen, 71 25 84 20 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE F_C-14 1 Møre og Romsdal fylkeskommune. Regional delplan for klima og energi høyringsuttale. Generelt Fylkesutvalet i Møre og Romsdal har i møte 26.01.2014 vedtatt å sende Regional delplanfor klima og energi 2014 - 2020 til offentleg ettersyn. Den regionale delplanen skal vere ein overordna, målorientert, heilskapleg og langsiktig plan for Møre og Romsdal. Planen skal vere førande for fylkeskommunen si planlegging, politikkutforming og daglege verksemd. Det er vidare eit mål at planen og planarbeidet skal tene som forum for alle samfunnsaktørar med interesse for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal. Irmleiingsvis blir det gjort nærare greie for mål og rammer for planarbeidet. Planen rettar søkelyset mot tre hovudutfordringar: reduksjon av klimagassar effektivisering av energibruk med særleg vekt på fornybar energi klimatilpassing som følgje av klimaendringar På bakgrunn av dette skisserer planen følgjande hovudmål for planperioden 2015 - 2020: Reduksjon av klimagassutsleppa innan 2020 med meir enn 10 prosent i forhold til utsleppa i 2009 Frigjering av minst 2 TWh elektrisitet gjennom fornybar energi, energieffektivisering og energiomlegging Gjennomføring av fem konkrete tiltak i kvar kommune for å betre miljøet og redusere klimagassutsleppa Planen rettar i første rekke søkelyset på utfordringar knytt til klimagassutslepp og til behov for omstillingstiltak knytt til energibruk på ulike samfunnsområde. Dette blir innleiingsvis understreka med referanse til nasjonale føringar og mål for klima- og energipolitikken. Det er viktig å få fram at det skjer store endringar i naturmangfaldet gjennom klimaendringane. Dette gjeld spreiing av framande artar, endring i konkurranse- og næringsforhold for mange artar, samt at leveområda for spesialiserte artar kan gå tapt. Såleis kunne det stå eit punkt på side 7 i rapporten som: Endring naturmangfald Viktige regionale føringar og rammer for planarbeidet er elles forankra i Regional planstrategi 2012 —2016 og Fylkesplan 2013 - 2016. Det står lite om klimatilpassing i Postadresse: Postboks 2520 6404 Molde Telefon: 71 25 84 00 E-post: fmmrpostmottakfylkesmannen.no Web: www.fylkesmannen.no/mr Org.nr: 974 764 067 side 2 av 4 planen. Vi meiner dette er eit tema som burde vektleggast meir. Klimatilpassing er eit hovudtema i samarbeidet mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen i det pågåande arbeid med Fylkes-ROS. Ei nærare kopling mellom desse to plandokumenta vil såleis vere viktig for å fange eit meir komplett og heilskapleg bilde knytt til dei samla klima- og energiutfordringane fylket står overfor. Fylkesmannen har i høyringsfråsegna til oppstart av planarbeidet tidlegare kome med merknader både til planprogrammet og innspel til planarbeidet. Vi viser til våre merknader i samband med dette, og registrerer at planutkastet på fleire område er godt i samsvar med våre tilrådingar. Fylkesmannen ved landbruksavdelinga har elles vore representert i ei tverrfagleg arbeidsgruppe for planarbeidet. Planforslaget omfattar ein grundig og systematisk gjennomgang av status og utviklingstrekk på klima- og energiområdet. Regionale mål og tiltak på ulike samfunnsområde blir vurdert og nærare presentert på bakgrunn av eit omfattande data- og kunnskapsgrunnlag. Mange av måla og tiltaka er av meir overordna og generell karakter. Det skal utarbeidast handlingsprogram for planen; jf. Plan- og bygningslova §8-1. Handlingsprogrammet vil omfatte prioriterte og tidfesta tiltak, samt nærare ansvarsfordeling både internt i fylkeskommunen, og mellom fylkeskommunen og eksterne samarbeidspartar. Ei slik konkretisering og operasjonalisering vil vere viktig for gjere planen til eit fleksibelt og tenleg styringsverktøy med ambisjon å nå dei målsettingane som er skissert innleiingsvis i plandokumentet. Merknader knytt til utvalde tema i planen Planen er bygd opp sektorvis med hovudkapittel knytt til utvalde tema. I det følgjande vil vi knyte merknader til nokre av desse. Landbruk Nedbryting av organisk stoff frigjev mykje CO2. Dette skjer ved drenering av myr og nedbryting av biomasse etter hogst. Det er ei nasjonal satsing på restaurering av myr i Statsbudsjettet 2015. Dette vil kunne gje auka karbonlagring. Møre og Romsdal har ikkje fått tiltaksområde så langt. Temaet er ikkje vurdert i planen, og bør leggast til. Stasjonær energibruk Planen tar for seg energiforbruk i bygg etter at bygget har blitt bygd, men omhandlar ikkje sjølve byggeprosessen. Byggsektoren inkludert både byggefasen og drift av bygg spelar ei viktig rolle i klimagassrekneskapen. Fylkesmannen meiner derfor det er avgjerande at ein regional delplan for klima og energi omfattar heile byggenæringa, ikkje berre drifta av bygga etter at dei er bygd. Fylkeskommunen og kommunane har store muligheiter til og bidra til auka bruk av fornybare material med lågt CO2- utslepp i nybygg og rehabilitering av eldre bygningar. Både som byggeigar, men også gjennom utarbeiding og som saksbehandlar for ulike planar. Forslag til aktuelle tiltak: Fokus på berekraft (fornybarheit/CO2 fotavtrykk) under utarbeiding av kommune/kommunedelplanar (klimaplanar) Fokus på berekraft under utarbeiding av område- og detaljplaner Auka bruk av fornybare material med lågt CO2- fotavtrykk i nybygg og rehabilitering side 3 av 4 Fokus på CO2-rekneskap ved nybygg og rehabilitering av eksisterande bygningsmasse Aktiv bruk av handlingsrommet i regelverket for offentlege anskaffingar for og bidra til auka berekraft, innovasjon og næringsutvikling Samferdsel Kapitlet om Samferdsel har fått ein både stor og viktig plass i plandokumentet. Utviklingstrekk, status og tiltak på ulike transport- og samferdselsområde er her nærare presentert og drøfta. Vi saknar likevel her ei tydelegare kopling til regional og kommunal arealplanlegging. Dette omfattar både referansar til vedtekne og nye planar, samt nasjonale rammer og føringar slik dette m.a. er nedfelt i dei statlege planretningslinjene for samordna, bustad-, areal- og transportplanlegging. Planretningslinjene understrekar behovet for tverrsektoriell samordning der klima, transport, bustad og arealforvaltning blir vurdert i eit heilskapleg og langsiktig perspektiv. Dei statlege planretningslinjene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging har som mål å sikre god tettstads- og byutvikling og der praktisering av retningslinjene må tilpassast regionale og lokale forhold. Opne og effektive planprosessar vil kunne sikrast gjennom tidleg kontakt, samordning og avklaring av målkonflikter. Retningslinjene peikar på at utbyggingsmonster og transportsystem borfremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rettefor klima- og miljovennlige transportformer. Det blir vidare understreka at utbyggingsmonster og transportsystem må samordnesfor å oppnå effektive losninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rettefor klima- og miljovennlige transportformer. Det blir også vist til at rammene for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsetjast i regionale planar i tråd med dei statlege planretningslinjene. Aktuelle referansar her vil vere både Regional planstrategi, Fylkesplan og Regional delplanfor attraktive byar og tettstader. Kompetanse Klima- og miljøproblema er komplekse og grip inn i alle samfunnssektorar. I tråd med dette er klima og miljø eitt av seks gjennomgåande perspektiv i regional planstrategi for Møre og Romsdal. Regionale og lokale strategiar og tiltak for klima og energi må bygge på eit breitt tverrfagleg kunnskapsgrunnlag. Oppdatert kunnskap om klimaendringar og konsekvensar må i neste omgang leggast til grunn for regionale og lokale prioriteringar. Godt og tilgjengeleg planverktøy vil her vere ein føresetnad for god planlegging. Ei særleg utfordring her vil vere å sørge for systematisk formidling av kunnskap og kompetanse om klima- og energi gjennom alle trinn i utdanningssystemet. Behovet for ulike typar etter- og vidareutdanningstilbod på dette området vil elles vere stort. Dette på bakgrunn av ein gjennomgang av kompetansebehovet i eigen organisasjon; kva kompetanse bør ein ha i eigen regi og kva kompetanse må tilførast frå andre. Oppsummering Utkast til Regional delplanfor klima og energi omfattar eit systematisk og viktig kunnskapsgrunnlag for ein samla regional klima- og energipolitikk. Vidare utarbeiding av handlingsprogram og tiltaksdel - i tett samarbeid og samhandling med kommunar, regionale statlege organ, institusjonar og organisasjonar - vil vere ein viktig føresetnad for nå dei måla som er skissert i planen. Ei brei tverrfagleg tilnærming vil her vere viktig for å legge til rette for eit heilskapleg og langsiktig utviklingsperspektiv i samsvar med krav om berekraftig utvikling; jf. pb1§1-1. side 4 av 4 Fylkesmannen konkluderer med at med at Planen og planarbeidet synest å vere godt forankra og tilpassa nasjonale og viktige regionale føringar. Det bør supplerast med noko om naturmangfaldet. Spørsmål om klimatilpassing er i liten grad drata. Dette er tema som bør vektleggast ved neste rullering. Utfordringar knytt til stasj onær energibruk må utvidast til å omfatte også heile byggenæringa, ikkje berre drifta av bygga etter at dei er bygd. Det er behov for å sjå klima, arealbruk, busetting og transport i samanheng. Dette bør underbyggast med tydeleg referanse til dei nye statlege planretningslinjene for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Langsiktig og målretta styrking av eit tverrfagleg og oppdatert kunnskaps- og kompetansegrunnlag knytt til klima og miljøspørsmål må følgjast vidare opp gjennom faglege nettverk og samarbeidsavtalar. Som regionale aktørar har fylkeskommunen og Fylkesmanne ulike roller i klimaarbeidet, men dette opnar likevel for tett samarbeid på fleire område. Spørsmål om klimatilpassing vil m.a. kunne utdjupast og følgjast vidare opp gjennom fylkeskommunen og Fylkesmannen sitt arbeid med Fylkes-ROS. Regional delplan for klima og energi vil vidare kunne tene som eit viktig grunnlag for den kommunale planlegginga, både i forhold til arbeidet med overordna kommuneplan, eigne kommunedelplanar for klima og energi, eller fysiske detaljplanar i form av område- eller detaljreguleringar. Også her har fylkeskommunen og Fylkesmatmen i fellesskap viktige roller knytt til samordning og rettleiing. Med helsing Rigmor Brøste (e.f.) ass. fylkesmann Sveinung Dimmen samordnar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. vedlegg: kopi: Statens vegvesen Region-Midt Kystverket NVE Region Vest NVE Region Midt-Norge Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fylkeshuset Postboks 1502 Postboks 53 Vestre Rosten 81 Postboks 185 Sentrum 6404 6025 6801 7075 5804 MOLDE ÅLESUND FØRDE TILLER BERGEN Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar Møre og Romsdal fylkeskommune Julsundvegen 9 6404 MOLDE [email protected] Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Bankgiro: Marte Nordhus 90151086 Henvendelse til: Tlf.: Faks: E-post: 18.03.2015 Saksref.: 201501151-2 Deres ref.: [email protected] 76940501888 Dato: Vedlegg: Jernbaneverkets uttalelse -Møre og Romsdal-Regional delplan klima og energi 2015-2020 Jernbaneverket har mottatt overnevnte plan til uttalelse. Dokumentet tar hovedsakelig for seg ulike deltema under klimautslipp og energiforbruk, blant annet fra samferdsel og ulike typer industri. Dokumentet skal også ta for seg hvordan man tilpasser seg klimautfordringene, men dette temaet har fått lite oppmerksomhet i dokumentet, og det er noe uklart om dette presenteres i en FylkesROS. Klimaendringer Samferdsel er svært hardt rammet av klimaendringene, og stengning av veg og jernbane på grunn av flom og ras har blitt en årlig begivenhet på landsbasis. Hvordan man håndterer og tilpasser seg klimaendringene er sammensatt. Dette er ikke et sektorspørsmål, men berører mange sektorer på ulik måte. Stengning av viktig samferdselsårer har konsekvenser ut over selve stengninga nettopp fordi samferdsel er grunnleggende for så mye annen menneskelig aktivitet. Hovedutfordringene planen nevner (nedbør, temperaturøkning, flom, skred, vind og havnivåendringer) har alle potensiale til å stenge jernbanen i kortere eller lengre tid. For Raumabanen har dette blitt ekstra synlig da naturskade eller fare for naturskade på både Rauma- og Dovrebanen har konsekvenser for togtrafikken. Tilpassing til klimautfordringer handler i stor grad om forebygging, og da er Plan og bygningsloven et viktig verktøy. Til grunn for all planlegging ligger et prinsipp om at tiltak/utbygging ikke skal påføre andre skade. I forhold til naturskader er ofte også menneskelige inngrep viktige som enten utløsende eller selv skyld i skaden. Det er derfor viktig at all kommunal planlegging skjer etter gjeldende retningslinjer, og at kommunen som planmyndighet er bevisst sin rolle og har tilstrekkelig fagkompetanse om naturskade og tilpasning til klimaendringer. Fylkeskommunen har en viktig rolle i å støtte og rettlede kommunene i dette. Vi som sektormyndighet følger opp der vi gjøres oppmerksom til tiltak eller planlegging som berører vår sektor, men mange inngrep gjøres dessverre uten varsling eller tilstrekkelig planbehandling. For eksempel kan manglende vann- og avløpsplan ved nybygging både kortere og lengre avstand jernbanen få katastrofale følger. Våre stikkrenner er tilpasset eksisterende vannmengder og tåler ikke økt belastning. Klimautslipp og transport I Møre og Romsdal gjør både topografi og demografi at kollektivdekningen ikke vil kunne være tilstrekkelig til å dekke behovet for persontransport med bil. Samtidig skal det ikke være et mål i seg selv øke antall reiser. I forhold til byområder og tettsteder så vil det være vel så viktig å redusere behovet for transport ved å føre en arealpolitikk som bygger opp under 201501151-2 Side 1 av 2 jernbaneverket.no nasjonale føringer. Av dette følger fortetting rundt knutepunkt og bevisst lokalisering av handel og arbeidsplasser. De siste rapportene i arbeidet med neste Nasjonal transportplan (NTP) viser at det er et stort potensial for å øke antall gående, spesielt i de mellomstore byene. Som det nevnes i dokumentet er klimaregnskapet for vogntog kontra Raumabanen er uklart så lenge lokomotivene bruker diesel som drivstoff. På generelt grunnlag mener vi å ha belegg for å si at transport på skinner gir mindre klimagassutslipp per tonn/km enn lastebiltransport av gods på vei. (ref. Jun Elin Wiik Toutain, Gaute Taarneby og Eivind Selvig – Energiforbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport, SSB-rapport 2008/49). Hvis deler av transporten går med el-lok vil dette klima-fortrinnet forbedres ytterligere i favør av jernbane. For øvrig ligger elektrifisering av Raumabanen ikke inne i gjeldende Nasjonal transportplan. Jernbaneverket jobber imidlertid med strategier for gjenværende dieselstrekninger som et grunnlag for mulig fremtidig prioritering for elektrifisering eller drift med klimanøytralt drivstoff. Videre er ikke Jernbaneverket involvert i arbeidet som nevnes i Lyntogforum. I forumet arbeides det for å etablere en rask og effektiv toglinje mellom Oslo og Trondheim gjennom Gudbrandsdalen, med side-arm til Ålesund. Dette arbeidet er derfor heller ikke nedfelt i gjeldende NTP, og er heller ikke vurdert inn i ny NTP fra transportetatenes side. Det er heller ikke gitt politiske signaler om etablering av en slik bane. Med hilsen Anne Skolmli regional direktør Strategi og samfunn nord og midt Marte Nordhus planlegger Dokumentet er godkjent elektronisk 201501151-2 Side 2 av 2 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår dato: 11.02.2015 Vår ref.: 201301808-5 Arkiv: 323 Dykkar dato: 10.02.2015 Dykkar ref.: Stephen Oommen Sakshandsamar: Terje Systad 1 Uttale til offentleg ettersyn - Regional delplan klima og energi 20152020 - Møre og Romsdal Vi syner til Dykkar brev dagsett 10.2.2015. Saka gjeld offentleg ettersyn av regional delplan for klima og energi for Møre og Romsdal. NVE har ingen merknad til delplan for klima og energi. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Terje Systad overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Att. Stephen Oommen Deres ref: Vår ref 2015/241-2 Saksbehandler Gunnar Olav Furu Direktetelefon 71 69 92 35 Dato 19.03.2015 Regional delplan klima og energi 2015-2020 Møre og Romsdal Uttalelse Jeg viser til forslag til regional delplan for klima og energi 2015 – 2020. Planforslaget ble drøftet i teknikk-, miljø- og kulturutvalget i møte den 5.mars 2015. Utvalget setter pris på planforslaget og registrerer at Hydro Aluminium blir viet stor oppmerksomhet under kapitlet «Anna landbasert industri». Hydro er et eksempel på at økt produksjon som gir økte utslipp lokalt, kan bidra til å redusere utslippene globalt. Det er viktig at aluminium produseres med vannkraft og at energieffektiviteten er blant de beste i verden. I tillegg er det en fordel at spillvarme utnyttes mest mulig. På Sunndalsøra er det utbygd et fjernvarmenett som dekker over 30 % av energibruken. Det er tilknytningsplikt for alle nye bygg, til næring, offentlige bygg og boligformål. Teknikk-, miljø- og kulturutvalget har ingen merknader til planforslaget. Med hilsen Gunnar Olav Furu plansjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Postadresse Postboks 94, 6601 Sunndalsøra E-post: [email protected] Besøksadresse Rådhuset Internett www.sunndal.kommune.no Telefon 71 69 90 00 Telefaks 71 69 90 01 Bank 4202.59.12564 Org.nr 964 981604 Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Behandlende enhet: Region midt Deres referanse: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Vidar Neraas - 71274773 2013/049335-003 Uttale til høyring - Regional Møre og Romsdal delplan klima og energi Vår dato: 08.04.2015 2015 - 2020 for Statens vegvesen synar til oversending med forslag til "Regional klima- og energiplan for Møre og Romsdal 2015-2020". Plana er ei vidareføring av gjeldande klima- og energiplan. Om Miljøstrategi for Statens vegvesen Region Midt. Statens vegvesen Region midt vedtok i juni 2009 en Miljøstrategi. Strategien tek utgangspunkt i hovudmålsetjingar og utfordingar beskriven i "Nasjonal transportplan 20102019". Miljøstrategien omtaler mål, satsingsområder og strategiar for klimagassutslepp: Klimagassutslippene erfor det aller meste knyttet til utslippene av CO2 I perioden 1990- 2007 har CO2-utslippenefra vegsektoren økt med over 33 %. Vegtrafikken utgjør 18% av de totale klimagassutslippene. Klimagassutslippene er et globalt problem, og ikke et lokalt. For å nå hovedmålet kreves det en rekke samvirkende tiltak i transportsektoren. Dette vil være både tekniske tiltak (for eksempel energieffektive motorer), tiltak som endrer reisemiddelfordelingen i miljøvennlig retning, trafikkflyt, kjørehastighet, kjørestil osv. Disse virkemidlene vil også ifiere sammenhenger påvirke lokale miljoforhold som luftforurensing og støy. Målet om en reduksjon med 2,5- 4 mill tonn CO2tilsvarer en reduksjon i utslippene på mellom 18 og 28 %. Et reelt og konkret målfor Region midt kan og bør ta utgangspunkt i, og henge sammen med de nasjonale målene. Forslag til mål: • Region midt skal bidra til at transportsektoren reduserer klimagass- utslippene med mellom 18 og 28 % iforhold tilforventet utslipp i 2020. Satsin sområder: Mange utredninger konkluderer med at de tiltakene som vil ha størst betydningfor klimagassutslippene, vil være overgang til miljøvennlige biler og miljøvennlig drivstoff Dette er områder som Vegvesenet lokalt ikke har direkte påvirkningsmulighet på. Men det Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Statens vegvesen Telefaks: 71 27 41 01 Bjørnstjerne Region midt [email protected] 6412 MOLDE Fakturaadresse Bjørnsons veg 6 Statens vegvesen Landsdekkende Postboks 2525 6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: Telefaks: regnskap 2 er også andre områder som er viktigefor klimagassutslippene, og hvor vi på regionalt nivå kan beslutte og/ eller påvirke. Det er spesielt tre hovedsatsingsområder som peker seg ut som viktigefor vår region. Dette er: Bilbruk Miljovennlige transportformer Arealbruk Statens vegvesen har ikke selvstendig beslutningsmyndighet innenfor alle disse områdene i transportsektoren. Men vi har betydelig pavirkningsmulighet glennom vår sektoransvarsrolle, vår innsigelsesmyndighet og den kompetanse som vi innehar. Vi har storst påvirknings- mulighet når det gjelder tilretteleggingfor miljovennlige transportformer, eksempelvis ved opffillelse av Nasjonal sykkelstrategi og tilrettelegging for kollektivtrafikken på hovedvegnettet og regulering av biltrafikken Forsla til strate ier: I oversikten nedenfor er detforeslått både konkrete strategier og eksempler på videreforing av strategiene gjennom eksempler på handlingsplan og hvem som har ansvar for videreforing. Ansvarsfordeling er vist iforhold til den ny organisasjon i Region midt satt i kraft 1.1.2010. Forslagene til strategier er vist med gult. Hovedmål Satsin sområde Strate i Bidra til at transportsektoren i vår region reduserer klimagassutslippene med mellom 18 og 28% iforhold til forventet utslipp i 2020 Bilbruk Legge til rette for miljøvennlig bilbruk og regulering av biltrafikken spesielt i de største byområdene, men også på øvrige reiserelasjoner Miljovennlige transportfirmer Styrke de miljøvennlige transporfformene spesielt i de største byområdene Arealbruk Inneha, og bruke vår kunnskap om sammenhenger mellom arealbruk og transport Eksem el å handlin Gjennom Byanalyser, NTP- arbeid og annet planarbeid utrede og glennomfore tiltak for å redusere omfang på biltrafikken i de 6 storste byene. Optimalisere trafikkavviklingen i de 6 storste byene i regionen, blant annet ved bruk av intelligente transportsystemer (ITS) for trafikkavvikling og informasjon Folge opp nasjonal sykkelstrategi og kollektivtransportstrategien slik at andelen syklende. gående og kollektivreisende oker på bekostning av biltrafikken i byer/ tettstedsomrader > 5000 innbyggere Ga foran med gode eksempler ved å utarbeide egne mobilitetsplaner- og tiltak i alle ftlkesavdelinger, samt stille miljokrav overfor våre leverandorer. Bidra til opprettelse av mobilitetskontor i de to storste byene i regionen Være proaktive og evt. benytte vår innsigelsesmulighet overfor kommuner ogffikeskommuner mht riktig lokalisering av arbeidsplasser og bosetting Sorge for at våre planleggere har hoy kompetanse om sammenhenger mellom arealbruk og transport Ansvar Strategi- veg og transportavd (SVT) SVT / Fylkesavdeli nger HR- og Adm. avd./ Fylkesavdeli nger Fylkesavdeli nger Fylkesavdeli nger SVT / Fylkesavd / Ressursavd 3 Kommentar til Regional delplan for klima- og energiplan for Møre og Romsdal 20152020 Statens vegvesen sine kommentarar til plana er i hovudsak retta til kapitelet om Samferdsel. Klima- og energiplana er eit dokument med god informasjon og skildringar av dei forskjellige emna som er relevante i klimaspørsmålet. Omtalen av utfordringane og tiltaka angåande transport og arealplanlegging er i tråd med strategiane omtalt i Miljøstrategi for Region midt. Universell utforming er viktig for å auke talet på syklande og reisande med kollektivtransport. Vi savnar eit fokus i plana på universell utforming, særleg i samband med omtale av gang- og sykkeltrafikk og kollektivtransport. Universell utforming kunne gjerne vore omtalt i eit eige kapittelet i plana. Arkitektur er også eit verkemiddel for å auke andelen syklande og gåande. Tilrettelegging av innbydande offentlege rom som aukar trivselen, kan bidra i å auke andelen syklande og gåande, jf. arkitekturhandlingsplana til Region midt (sjå utklipp under). Det er så vidt omtala under kapitellet Kultur og reiseliv, men det kan godt få eit større fokus i plana. Utklipp frå arkitekturhandlingsplana for Region midt: Alt fra store byplangrep og trasevalgfor riksveger til detaljer som materialer i rekkverk og høyden på kantstein er arkitektur. Vi har ansvarfor arkitekturen, både gjennom det vi bygger, drifter og vedlikeholder og når vi bidrar til prosjekter som andre har ansvarfor. Den arkitektoniske kvaliteten på omgivelsene påvirker alle i hverdagen, der de bor og lever, er på veg tiljobb, skole eller er på ferie. Omgivelsenes kvalitet gjør reisen lett og trivelig eller tungt og ubehagelig, enten du reiser kollektivt, kjører bil, sykler eller går. På offentlige arealer som gater og torg er arkitektonisk kvalitet veldig viktig. Disse arealene harflere funksjoner. De skalfungere både som møteplasser og arena for samfunn ogfellesskap, samt områder vi skalferdes i på veg til ogfra noe. Ut over merknaden over har Statens vegvesen ingen særlege merknadar til plana. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen I Lisbeth Smørholm Seksjonsleder r e Vidar Neraas
© Copyright 2024