AKEVITTFABRIKKEN PÅ LANGESTRAND
n BRENNERIHISTORIE I DEN GAMLE JERNVERKSBYDELEN LANGESTRAND I LARVIK LIGGER ET UNIKT PAKKHUS SOM VAR EN DEL AV ET BRENNERIANLEGG FRA 1820. PAKKHUSETS FREMTID ER IMIDLERTID UVISS. AKEVITTFABRIKKEN PÅ LANGESTRAND TEKST: BENDIK BJERKNES På idylliske Langestrand i Larvik ligger det tett med vakre gamle trehus side om side med ett av landets eldste og viktigste jernverk – Fritzøe verk. I disse historiske omgivelsene finner man også en av Norges eldste industrielle brenneribygninger: Vestregata 15 A. Det tidligere brenneriets pakkhus (oppført i 1824) fungerer i dag som bolighus, og skiller seg ut fra Lange strands øvrige bebyggelse. Unikt brenneri Sprit, arbeidsfolk og bedehus Ottersen Steen var kjøpmann, sønn av en 18 AQUAVIT 4|2011 FOTO: BENDIK BJERKNES Før de første industrielle brenneriene ble etablert rundt 1820, var spritproduksjonen i Norge preget av småskalaproduksjon til eget bruk. Det er vanskelig å si nøyak tig hvilke sprittyper som ble produsert, men sannsynligvis var akevittproduksjon, eller en forløper, blant anleggets hoved geskjefter. Dessverre er ingen av de tidligste ek semplene på industrielle brennerier bevart i særlig grad. På Jegersborg, også i Larvik, lå det for eksempel et annet brenneri fra samme periode – der er det kun et orig inalt tømmerskjelett igjen som vitner om fordums spritdunst. Vestregata 15 er der for det best bevarte eksempelet vi har fra de tidligste brenneriene – faktisk mangler denne bygningstypen på Riksantikvarens fredningsliste. Det gjenværende pakkhuset har blant annet et særegent dobbelt bjelkelag mel lom andre etasje og loftet – disse skal nå fjernes for å få mer takhøyde på loftet. Husets opprinnelige uthengende gavl for innlasting er fortsatt intakt. Gavlene ble antagelig brukt til å heise inn korn. Langs den ene langveggen finner man også en opprinnelig svalgang – riktignok «inn pakket», men fortsatt bevart. Pakkhuset var en del av et større anlegg knyttet til en industrielt drevet brenneriog malteribedrift etablert i 1820. Bren nerianlegget ble etablert og drevet av en Joseph Ottersen Steen, og spritproduk sjonen ble holdt gående i over 20 år. VESTREGT 15A: Det gamle pakkhuset i dag. hammermester og forpakter av Fritzøe Mølle – som ligger tvers over Farriselven for det gamle jernverksområdet i Ham merdalen. Fra 1820 drev han også malteri, og importerte korn til produksjonen, sam tidig som han handlet litt med kornvarer i forbindelse med mølledriften. Brenneri gründeren var dessuten byggherre, og lot oppføre flere gårdsanlegg og bolighus i datidens «Laurvig». Den godeste Steen forærte også brenneriets nabotomt til Enighets kirke – dermed fikk den stats autoriserte åndelighetens høyborg direkte utsikt til sin mer jordiske nabo sprit brenneriet (som en skjebnens ironi skulle et bedehus senere ta over deler av tomten til det da nedlagte brenneriet). Da den driftige Joseph Ottersen Steen døde i 1834, var han en rik mann: Ti barn delte halve arven, og enken Sibylle fikk andre halvdelen. Hun beholdt brenneriet som hun drev selv, inntil hun forpaktet det bort til sønnen Hans Christian Steen i 1838. Ifølge gamle takster opphørte bren neriet rundt 1843, og i 1848 gikk anlegget over til jernverkseier Michael Treschow – grunnet gryende oppgangstider og større etterspørsel etter jern var det nem lig et voksende behov for arbeider- og funksjonærboliger i tilknytning til Fritzøe Jernverk. Bærekraftig brenneri? Brenneriet på Langestrand har altså gått gjennom en rekke forvandlinger siden Steens dager. Da det var brenneri og malt eri, hadde anlegget tre store bygninger og noen mindre. Alle hadde funksjoner knyt tet til driften. I våre dager, hvor visjonen om et bærekraftig næringsliv står sterkt, er det også interessant å se at brenneriets produksjonssystem var basert på en slags kretsløpstankegang: Vestregata 15 hadde stall og fjøs i første etasje med pakkhus og lager for korn og dyrefor i etasjen over. Malterivirksomheten medførte naturlig nok en del kornavfall som ikke kunne brukes i produksjonen, men som egnet seg desto bedre til dyrefor på grunn av næringsverdien. Når det gjelder Vestregata 15s videre skjebne, er den uviss. Forrige eier fikk tillatelse til å gjøre omfattende endringer i bygget. Men før dette ble gjennomført, overtok en ny eier den historiske bygnin gen, og hva som vil skje med kjøpmann og brennerigründer Joseph Ottersen Steens gamle pioneranlegg, er dermed uvisst. n
© Copyright 2024