Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Utgave: 1 Foreløpig Dato: 2014-11-18 Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Lagringsnavn Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 1 / 2014-11-18 rapport 531285 ± Områdereguleringsplan for Langeholmen ro- og padleanlegg Utarbeidelse av områdereguleringsplan m/ konsekvensutredning Anna Wathne Landskap Reguleringsplan Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjersti Møllerup Subba Anna Wathne Asplan Viak AS www.asplanviak.no Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 2 FORORD Bergen kommune, Etat for plan og geodata utarbeider områdereguleringsplan for Langeholmen ro- og padleanlegg. Asplan Viak er engasjert som plankonsulent og har utarbeidet planforslaget med tilhørende dokumenter. Det er utarbeidet planprogram for reguleringsplanen, som har krav om konsekvensutredning. Planbeskrivelsen med delutredninger svarer på utredningskravet i det fastsatte planprogrammet. Asplan Viaks oppdragsleder for planarbeidet er Anna Wathne. Planbeskrivelsen er utarbeidet av Kjersti Møllerup Subba, med bidrag fra ansvarlige for delutredningene. Der ikke annen kilde er oppgitt er foto og illustrasjoner utarbeidet av Asplan Viak. Bergen 18.11.2014 Anna Wathne Oppdragsleder og kvalitetssikrer Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Kjersti Møllerup Subba Arealplanlegger, medarbeider Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning........................................................................................................................................ 5 1.1 Bakgrunn og mål for planarbeidet ........................................................................................... 5 1.2 Viktige rammebetingelser ....................................................................................................... 5 2 Planprosess og medvirkning ............................................................................................................ 7 3 Planstatus og overordnede retningslinjer......................................................................................... 8 4 5 3.1 Overordnede retningslinjer og rammebetingelser ................................................................... 8 3.2 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan..................................................................... 9 3.3 Reguleringsplaner.................................................................................................................. 10 Beskrivelse av planområdet, eksisterende situasjon ...................................................................... 13 4.1 Beliggenhet og avgrensing .................................................................................................... 13 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ............................................................................ 14 4.3 Eiendomsforhold innenfor planområdet ................................................................................ 16 4.4 Landskap ............................................................................................................................... 16 4.5 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................. 17 4.6 Naturverdier........................................................................................................................... 25 4.7 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk....................................................................................... 26 4.8 Anlegg for ro- og padlesport ................................................................................................. 29 4.9 Trafikkforhold ....................................................................................................................... 29 4.10 Universell tilgjengelighet ...................................................................................................... 30 4.11 Grunnforhold ......................................................................................................................... 30 4.12 Støy- og luftforurensning ...................................................................................................... 31 4.13 VA-anlegg ............................................................................................................................. 32 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 34 5.1 Arealoppgave......................................................................................................................... 34 5.2 Hovedtrekk i planlagt arealbruk ............................................................................................ 35 5.3 Idrettsanlegg - ro-/padleanlegg .............................................................................................. 36 5.4 Øvrige områder for bebyggelse og anlegg ............................................................................ 43 5.5 Offentlige friområder (FO) .................................................................................................... 44 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag............................................................................................ 47 Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 7 4 5.7 Samferdselsanlegg og infrastruktur ....................................................................................... 50 5.8 Universell utforming ............................................................................................................. 51 5.9 VA-anlegg ............................................................................................................................. 52 5.10 Fyllingsmengder .................................................................................................................... 53 5.11 Anleggsfasen ......................................................................................................................... 54 Konsekvensutredning .................................................................................................................... 55 6.1 Grønnstruktur, lek og idrett ................................................................................................... 55 6.2 Trafikkforhold og ferdsel med bil, båt, sykkel og til fots ...................................................... 56 6.3 Naturmangfold....................................................................................................................... 59 6.4 Landskap ............................................................................................................................... 62 6.5 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................. 64 6.6 Risiko og sårbarhet ................................................................................................................ 68 6.7 Støy og luftforurensning........................................................................................................ 71 6.8 Kostnader .............................................................................................................................. 73 6.9 Oppfølgende/avbøtende tiltak ............................................................................................... 75 Andre virkninger av planforslaget ................................................................................................. 76 7.1 Overordnede planer ............................................................................................................... 76 8 Innkomne innspill og merknader ................................................................................................... 77 9 Vedlegg ......................................................................................................................................... 85 Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og mål for planarbeidet Idrettsplan for Bergen kommune (2010-2019), vedtatt i Bergen bystyre 22.6.2009, har som målsetting å legge til rette for ro- og padlesport i Nordåsvatnet/Fjøsangerbukta. I denne sammenheng har Idrettsservice, ved Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, igangsatt planlegging av et anlegg for ro- og padlesport. Anlegget skal tilfredsstille de tekniske og kapasitetsmessige kravene for å kunne arrangere NM, norgescupregattaer, og andre større idrettsarrangementer. Ingen anlegg i Bergensområdet tilfredsstiller i dag disse kravene. Kommuneplanens arealdel har som målsetting for den funksjonelle strandsonen langs sjø å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til: biologisk mangfold landskap kulturminner bygningsmiljø allmenn ferdsel Planen skal legge til rette for utfylling i strandsonen for å skape nye friområder og turveger i tillegg til nødvendige anlegg for idretten. Det er et mål å gjøre et bynært strandområde mer attraktivt for rekreasjon. Planen legger også til rette for å utvide gang- og sykkelvegen langs Straumeveien til separate løsninger for gående og syklende, samt forbedringer av forholdene på busslommer. De planlagte utfyllingene vil avbøte noen av de negative konsekvensene som utbygging av Straumeveien har medført for allmenn tilgjengelighet langs vannet. 1.2 Viktige rammebetingelser Planarbeidet skal forholde seg til følgende sentrale rammebetingelser: Relevante forskrifter og veiledere. Nasjonal og fylkesregional arealpolitikk. Forvaltningsplanen for Nordåsvatnet og Grimstadfjorden. Kommuneplanen 2010 med arealformål og hensynssoner. Nærhet til landskapsvernområde og naturminne Det planlegges å gjennomføre en større utfylling av masser i sjø. Fagetaten har gjort en vurdering av om tiltaket er konsekvensutredningspliktig. Større deponi er et tiltak nevnt i KU-forskriftens vedlegg II. Tiltaket skal konsekvensutredes (forskriftens § 4) dersom det: a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6 c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Fagetaten vurderer på grunnlag av foreliggende informasjon at utredningsplikten etter § 4 kan være fanget opp under bokstavene a og g: a) Planområdet ligger vis a vis Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde og grenser mot nasjonaleiendommen Gamlehaugen som er underlagt administrativt vern. Ingen av områdene berøres direkte av de skisserte tiltakene i planen, og tiltakene vurderes av fagetaten ikke å ha et omfang som utløser krav om konsekvensutredning for disse forholdene på bakgrunn av pkt. a. Områdene vurderes likevel å være en vesentlig del av planforslagets visuelle influensområde, og i planprogrammet forslås det at forholdet til Gamlehaugen og Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde utredes spesielt. I planområdet er det potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Utredningsplikt skal avklares med kulturminnemyndighetene. g) Anleggsfasen kan føre til vesentlig forurensning av vann. Nordåsvatnet er en sårbar resipient med liten vannutskifting. Nordåsvatnet er registrert som et viktig område for de marine ressursene torsk og sjøørret. Vannet er et viktig oppvekstområde for torskelarver og det er et viktig beiteområde for sjøørret fra vassdragene som munner ut i Nordåsvatnet og Sælevatnet. Fagetaten vurderer følgelig tiltaket som konsekvensutredningspliktig. I forslag til planprogram foreslås det krav om at det skal innarbeides planløsninger som forhindrer alvorlig vannforurensning. Planprogrammet er fastsatt basert på oppstartmeldingen og høringen av denne (plan- og bygningsloven § 4-1). Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 7 2 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Utlegging av forslag til planprogram til offentlig høring ble vedtatt 13.12.2012, og forslag til planprogram lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 23.12.2012 ± 19.2.2013. Det kom inn 14 private merknader og 14 uttalelser fra høringsinstanser. Ti av merknadene var innspill til planprogrammet, mens de øvrige innspillene gjaldt generelt for planarbeidet. Basert på merknader mottatt i høringsfasen ble det gjort noen tilføyelser i planprogrammet. Det endelige planprogrammet ble fastsatt av Byrådet i møte 16.5.2013 som sak 1207-13, og ligger til grunn for utarbeiding av planforslag med konsekvensutredning. Det tas sikte på å avholde et åpent folkemøte i forbindelse med offentlig høring av planforslaget. Merknadene fra offentlig ettersyn vil bli bearbeidet og oppsummert, og eventuelle endringer innarbeides i planen som så går til politisk sluttbehandling. Etter bystyrets behandling vil berørte parter på nytt bli tilskrevet med informasjon om vedtak og klageadgang. Utarbeiding av planforslaget er et samarbeid mellom: Bergen kommune, etat for plan og geodata Bergen kommune, idrettsservice Statens Vegvesen. Idretten, representert med en referansegruppe bestående av deltakere fra ro- og padlemiljøet Det har gjennom prosessen vært avholdt følgende referatførte møter: 16 møter med referansegruppen for idretten, møtene omfatter i hovedsak løsningene knyttet til anlegget for ro- og padlesporten 4 møter med Statens vegvesen knyttet til løsning/standard for sykkelveg/gangveg 1 møte med byantikvaren og Statsbygg om forholdet mellom det nye idrettsanlegget/friområde og omkringliggende kulturminner 1 møte med Johan Langes Mindes stiftelse som var en orientering om aktuelle løsninger, bearbeidet etter innspill som kom til melding om oppstart av planarbeid. 1 møte med VA-etaten Det var i tillegg invitert bredt til kreativ samling (avholdt januar 2012) knyttet til ideer for utvikling av området. På samlingen deltok 3 representanter fra Johan Langes Mindes stiftelse, 4 representanter fra Statens vegvesen, 2 representanter fra idretten, 6 representanter fra Bergen kommune (idrettsservice, plan- og geodata, grønn etat) og 2 representanter fra Asplan Viak as. I planleggingsprosessen har ro- og padlemiljøet blitt hørt i forhold til behov og ønsker og i forhold til tekniske og funksjonelle krav til bruk. I prosessen har dette blitt balansert mot offentlighetens interesse knyttet til tilgjengelighet og kvalitet i det som skal bli et allment tilgjengelig friområde langs Nordåsvatnet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 8 3 PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 3.1 Overordnede retningslinjer og rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling. gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming I henhold til retningslinjene skal man: vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å i vareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven. vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming til den enkelte plan. sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Kommunalt råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid. sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres. Aktuelle regionale arealpolitiske retningslinjer Retningslinjer for: - All arealplanlegging (stadutvikling, kultur og kulturminne, universell utforming) - Bygg og anlegg - Samferdsel og teknisk infrastruktur - LNF og grøntstruktur - Bruk og vern av sjø og vassdrag (kystsone) Naturmangfoldsloven Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven og spesielt kapittel II om miljørettslige prinsipp. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 9 3.2 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan I kommuneplanens arealdel 2010 - 2021 er planområdet lagt ut til idrettsformål i sjø, natur- og friluftsområde i sjø, bebyggelse og anlegg og grønnstruktur. I tillegg viser kommuneplanen funksjonell strandsone, gul og rød sone for trafikkstøy, og gul sone luftkvalitet. Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Deler av sjøområdet er omfattet av KDP for Ny-Paradis, Hop og Nesttun vest, vedtatt 15.1.2001. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel sier at alle eldre kommunedelplaner fortsatt skal gjelde. Gjeldende plan har imidlertid ikke med idrettsformål i sjø. I kommuneplanens arealdel 2006 ± 2017, vedtatt 28.4.2008 fikk idrettsområdet sin nåværende utforming. Fagetaten legger derfor til grunn at kommuneplanens arealdel gjelder foran den eldre KDP for idrettsområdet i sjø. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 10 3.3 Reguleringsplaner Deler av planområdet er tidligere regulert, jf. figur under. Figur 2 Reguleringsplaner som berøres av, eller ligger nær, planområdet angitt med planID og plannavn. Planområdet for planen som nå fremlegges er vist med stiplet rød linje. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 11 I nordre del av planområdet er følgende gjeldende reguleringsplaner berørt: 1. VESENTLIG ENDRING AV FJØSANGERKRYSSET, planID 5120400, vedtak i kraft 10.12.01 Figur 3 Vesentlig endring av Fjøsangerkrysset, planID 5120400 2. LANGEHOLMEN. BENSINSTASJON OG FRITIDSANLEGG VED STRUMEVEGEN, planID 7560000, vedtak i kraft 23.02.87 Figur 4 Langeholmen, bensinstasjon og fritidsanlegg, planID 7560000 3. FYLLINGSDALEN. RV 556 STRAUMEVEIEN, planID 320000, vedtak i kraft 19.05.76 Figur 5 Fyllingsdalen, Rv 556 Straumeveien, planID 320000 Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 12 4. FANA. NORDÅSVATNET. SMÅBÅTHAVN OG FRIOMRÅDE, planID 5270000, vedtak i kraft 06.04.81 Figur 6 Fana, Nordåsvatnet, småbåthavn og friområde, planID 5270000 Følgende gjeldende reguleringsplaner grenser inntil eller ligger nær planområdet: 1. FYLLINGSDALEN. BØNES. ØYRE KRÅKENES (NORDRE DEL AV VEG), planID 5170000 2. FYLLINGSDALEN. BØNES PLANOMRÅDE 11, planID 668000 3. FANA. DEL AV GNR 41. HOPSNESET, planID 7040000 Sør for Langestranden grenser planområdet til en reguleringsplan under arbeid: 1. KRÅKENES. VERNEPLAN KONOW LUND, planID 60310000. Informasjon om de enkelte reguleringsplanene er tilgjengelig i kommunens digitale planarkiv: http://www.bergenskart.no/braplan/ Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 13 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE SITUASJON 4.1 Beliggenhet og avgrensing Planområdet omfatter baneanlegg i sjø inkludert festepunkt for banestrekk og oppbremsings- og oppstillingsareal i hver ende av banestrekket. I Fjøsangerbukta omfattes alt sjøareal. På land omfatter planarbeidet arealet mellom Straumeveien og sjøen på strekningen Fjøsangerbukta ± Langestranden. I tillegg omfattes gang- og sykkelvegen langs Straumeveien fra kulvert under Straumeveien i nord til Langestranden i sør. Noen strandeiendommer og deler av strandeiendommer i Fjøsangerbukta omfattes også. Figur 7 Avgrensning av planområdet Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 14 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk På Langeholmen ligger Fana roklubbs anlegg for ro- og padlesport og en bensinstasjon. Dette er eneste bebyggelse innenfor planområdet. Figur 8 Eksisterende bebyggelse på Langeholmen (Kilde: Bing maps) Terrenget mellom Straumeveien og Nordåsvatnet er for det meste bratt og dominert av fyllmasse. Inngrepsgraden er varierende, men størst omkring Langeholmen. Sør for Langeholmen er det utført særlig skjemmende utfyllinger i strandsonen. De strandområdene som har minst inngrep i planområdet er badeplassen Langestranden og enkelte bratte svaberg nord for badeplassen. Figur 9 Områdene med minst inngrep, ringet inn (Kilde: Norberg) Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 15 Planområdet grenser mot nasjonaleiendommen Gamlehaugen, som er administrativt vernet. Figur 10 Langeholmen sett fra sør. Foto: Asplan Viak Planområdet ligger vis a vis Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde. Landskapsvernet har som mål å ta vare på et vakkert kulturlandskap, mens naturminnet har som mål å ta vare på sedimenter avsatt i siste mellomistid (omlag 125-115.000 år siden). Ved siden av en forekomst på Vossestrand er dette det eneste stedet i Hordaland hvor det er registrert sediment fra denne perioden. Lokaliteten vurderes som den best undersøkte her i landet. Verneverdien av lokaliteten som forskningsobjekt er svært høy. (Kilde: Naturbase) Planområdet tar også med gang- og sykkelvegen langs Straumeveien. Denne er definert som en hovedrute for sykkel: Ytrebygdaruten. Dette er en av de mest trafikkerte sykkelrutene i Bergen. Statens vegvesens tellepunkt ved Kråkenes har vist opptil 347 syklende pr. time. Planområdet langs Straumeveien er strukket noe mot nord for å få med et ulykkesutsatt gang- og sykkelvegkryss der Ytrebygdaruten knyttes mot hovedruten Fanaruten. Planområdet tar med seg hele sjøområdet innerst i Fjøsangerbukten. I dette området ligger det eksisterende kaier og flytebrygger i tilknytning til boligeiendommene på Nyhaugen, se kartutsnitt under. Videre er Fjøsanger båthavn etablert i øst. Figur 11 Skråfoto Fjøsangerbukten. Kilde: Bing Maps Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 16 4.3 Eiendomsforhold innenfor planområdet Planområdet ligger all hovedsak innenfor to store eiendommer: 16/56 16/1 Straumevegen, veggrunn, eier Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune 6WUDQGVRQHIUDRJPHGRYHUO¡SVWXQQHOVHQHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHª I tillegg er det mindre tiltak på følgende eiendommer: 16/4 16/51 15/16 15/392 15/13 41/ 359 Fana roklubb - GHODYSODQRPUnGHWHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶Pinde» Shell Bensinstasjon Q ULQJGHODYSODQRPUnGHWHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶ minde» og privat næringsvirksomhet Boligområde, inngår for å gi plass til sykkelveg og gangveg, mange private eiere Privat eiendom, inkludert for å sikre rett til etablering av landfeste for baneanlegg, to private eiere Næringseiendom, inkludert for å sikre rett til etablering av landfeste for baneanlegg, eiere: privat næringsvirksomhet Marmorøya, inkludert for å sikre rett til etablering av landfester for baneanlegg, eier Bergen kommune I henhold til skjønnsdokumentene fra forrige utvidelse av Straumevegen går det frem at strandrettigheter ikke berøres. Matrikkelen YLVHULNNHDW©VWLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHªKDU rettigheter til strandsonen nord for overløpstunnelen, men i skjønnsdokumentene er det sagt at VDNV¡NWH©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHªEHKROGHUHLHQGRPVUHWWHQWLOVWUDQGHQ 4.4 Landskap Planområdet ligger lengst nord i Nordåsvatnet, og omfatter Langeholmen, Fjøsangerbukten og strandarealene nedenfor Straumeveien fra Fjøsanger hovedgård til Langestranden badeplass. Figur 12 Planområdet langs Straumeveien sett nordover mot Langehomen og Gamlehaugen (til venstre) og sørover mot Hopsneset og Marmorøyen (til høyre). Landskapsområdet Nordåsvatnet (21-03-09) er beskrevet som et område som på grunn av den trange forbindelsen ut til fjordsystemet har karakter som et innlandsvann, omgitt av byfjell og åslandskap Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 17 med tett bebyggelse men også av aktive gårder, som Bønes/Kyrkjetangen og Langegården.1. Nordåsvatnet er bindeleddet mellom Grimstadfjorden i vest (landskapstype middels bredt fjordløp), og Bergensdalen (landskapstype sprekkedal). Nordåsvatnet er i regional sammenheng gitt verdiklasse 2, vanlig forekommende landskap, basert på regional forekomst (Hordaland fylke) av landskapstypen). 2 I «Grønt atlas 1993» er landskapsområdet rundt Fjøsanger hovedgård/Langegården ned til Nordåsvatnet kategorisert som klasse AOpplevelsesrikt landskap med høy egenverdi. Fana roklubb har lagt på Langholmen i Nordåsvatnet siden 1936. Gamle bilder viser en grønn holme med tydelig sammenheng med Langegårdens kulturlandskap, og klubbhuset som et landemerke ytterst, nærmest løftet over vannet. Straumeveien er en betydelig visuell og fysisk barriere som gjør at planområdet er avskåret fra sin naturlige sammenheng opp mot Langegården og Løvstakkens fjellside. Gamlehaugen ligger tvers overfor Langeholmen med Fana roklubb. Slottet med parkanlegg og strandlinje er sentralt i planområdets visuelle influensområde. Landskapsformen er en slak, småkollete åsform med svaberg som stikker ut i sjøen. Gamlehaugen og Langeholmen danner til sammen Fjøsangerbuktens romlige avgrensing i et underordnet landskapsrom som utgjør Nordåsvatnet nordligste del. Planområdet omfatter også areal avsatt til ro- og padlebaner i Nordåsvatnet fra Langeholmen sørover til Marmorøyen. Området er kategorisert som klasse A- Opplevelsesrikt landskap med høy egenverdi som "ubebygd område ved/i Nordåsvatnet med rekreasjonsverdi". Figur 13 Nordåsvatnet sett sørover fra Gamlehaugen mot Marmorøyen. Kilde: Wikipedia commons 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Byantikvaren har utarbeidet kulturdokumentasjon i forbindelse med planforslaget, se vedleggsliste kap.9. Dokumentasjonen omtaler kulturminner og kulturmiljø i og rundt Fjøsangerbukta og er lagt til grunn i vurdering av kulturhistorisk verdi og konsekvens. Kråkenes Kråkenes ligger sørvest for Langeholmen og er dominert av et stort boligområde. Området ble i hovedsak bygget ut i perioden 1930-1950 av en og samme arkitekt: Fredrik Konow Lund. Han er en av de mest markante norske arkitekter på 1900-tallet, og var utøver av en særegen arkitektonisk stil påvirket av blant annet den engelske Arts & Crafts-bevegelsen, den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright og ikke minst vestnorsk byggeskikk slik denne er tilpasset det vestlandske landskapet (Byantikvaren, kulturminnedokumentasjon for Kråkenes 2012). 1 2 Puschmann, Oskar. Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland. NIJOS rapport 10/04. Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport 7-2011. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 18 Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes, og utparsellerte tomter med klausul om at han skulle tegne husene. Dette resulterte i at Kråkenes i dag er et område preget av villaer med høye arkitektoniske kvaliteter, fra midten av 1900-tallet. Samvirket mellom bygg, materialer og landskap er et viktig preg ved opplevelsen av stedet. De nordøstlige områdene har enkeltbygg med høyest kulturhistorisk verdi. I kommuneplanen er Kråkenes omfattet av en hensynssone med formål bevaring av kulturminner. Området er også lagt inn i Riksantikvarens NBregister som kulturmiljø av nasjonal interesse. Figur 14. Fra Riksantikvaren sitt NB-register (utsnitt fra Askeladden). Kråkenes blir vurdert til å ha høy kulturhistorisk verdi. Indre del av Fjøsangerbukten: Like nord for Fjøsangerbukten ligger Langegården (tidl. Fjøsanger gård) med flere bygninger i SEFRAK, vedtaksfredete bygninger, og kulturlandskap som blir holdt i hevd ved aktiv drift. I strandsonen er det et naustmiljø, og like nord for dette ligger boligfeltet Nyhaugen med kulturhistoriske kvaliteter. Like øst for Fjøsangerbukta gikk tidligere Vossebanen (jernbane). Her ligger også Gamlehaugen med fredete bygninger og parkanlegg. I følge Byantikvarens kulturminnedokumentasjon har det vært dampskipskai i Fjøsangerbukten. Det fredete hovedhuset på Langegården er et stort lysthus i empire med rokokkofasade og er tegnet av arkitekt Valentin Vedel. Kildene er sprikende for når bygget ble oppført. Bygningen er imidlertid tidstypisk for lysthus på begynnelsen av 1800-tallet. Figur 15 Hovedhuset på Langegården. (Foto: Byantikvaren 2013). I bakgrunn sees tun og kulturlandskap som er i drift. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 19 Hellandhuset Langegården Nyhaugen Naustmiljø Figur 16. Utsnitt fra Askeladden viser kulturminner i indre del av Fjøsangerbukta. De røde trekantene markerer meldepliktige bygg (SEFRAK). Blå markeringer viser vedtaksfredete bygninger. Langegården, tidligere Fjøsanger gård, var den største av gårdene ved Nordåsvatnet. Kråkenes, Grønnestølen, Nyhaugen og Gamlehaugen ble utskilt fra denne gården i 1809. Navnet til Langegården kommer fra Johan Caspar Lange som eide gården fra 1873 til 1937. Lange ønsket at Langegården skulle være tilgjengelig for allmennheten som et rekreasjonsområde. I dag er Langegården eid av to stiftelser: Johan Lange og Søskendes Legat som eier utmarken, Langeskogen, og stiftelsen Johan Langes Minde som eier bygninger og innmark. Langeskogen er et skogsområde som strekker seg fra Langegården og opp mot Løvstakken. Her er det natursti og turløyper. Mange av de uvanlige treslagene ble plantet av Johan Caspar Lange fra 1880-årene. Gården Nyhaug lå i eldre tider innerst i Fjøsangerbukten. Da Vossebanen sto ferdig i 1883 ble det stor etterspørsel etter tomter i området. Mot slutten av 1920-tallet var det meste av innmarken og utmarken til Nyhaugen gård solgt til villahager. I dag er det få villaer igjen på Nyhaugen. En av dem er villa Tusenfryd. Dette er en trevilla utført i sveitserstil med rik dekor og detaljering og trolig bygget i 1880årene. Hellandhuset på Nyhaug er vedtaksfredet og ligger øst for dagens hovedvei. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 20 Villa Tusenfryd Nyhaugen Sameie Badehus og klubbhus Figur 17 Nyhaugen Sameie, Villa Tusenfryd og strandlinje i Fjøsangerbukten. (Kilde: Bing Maps) Vest for villaen Tusenfryd ligger Nyhaugen Sameie, et kompleks av firemannsboliger som ble bygget tidlige på 50-tallet. Boligene er tegnet av arkitekt J. Munthe Bull. Det er gjort visse endringer, men de fremstår som et helhetlig bilde av bygningsmiljø fra tidsepoken. Store deler av strandlinjen innerst i Fjøsangerbukten er privatisert med kaier og naust. Flere av naustene er gamle og er knyttet til villabebyggelsen som har vært i området. Det har også vært flere badehus som har vært tilknyttet villabebyggelsen, men nå ligger kun et igjen (til høyre i bukten på bildet over). Dette er trolig bygget mellom 1904 og 1910, og ligger like ved det første klubblokalet til Fana Roklubb som ble stiftet i 1916. Klubbhuset er i dag nyttet som bolig og fremstår som nyrestaurert / nybygget. Helt vest ligger to naust som tilhører Langegården (i venstre billedkant på bildet over), og bak disse ligger et gammelt vaskehus, trolig fra slutten av 1800-tallet. Indre deler av Fjøsangerbukten har flere objekter med høy kulturhistorisk verdi ± da i særlig grad de fredete bygningene. Kulturlandskapet rundt Langegården er viktig for miljøet. Ellers er området svært preget av moderne inngrep ± i første rekke som følge av dominerende veiutbygging. Moderne infrastruktur virker skjemmende både visuelt, men ikke minst i form av støy. Miljøet har samlet middels til stor kulturhistorisk verdi. Gamlehaugen: Innerst i Fjøsangerbukten, på østsiden, ligger Jacob Christensens villa (Gamlehaugvegen 20), og Gamlehaugen. Gården er oppført i kilder som daterer seg tilbake til 1665, men man antar at området ble ryddet allerede i høymiddelalderen og at den deretter ble lagt øde for så å bli tatt i bruk igjen rundt 1660. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 21 Navnet Gamlehaugen ble først offisielt brukt i 1809 etter at Nyhaugen ble utskilt fra Fjøsanger gård. På et prospekt fra 1812 ser vi det første bolighuset på Gamlehaugen (se utsnitt under til venstre). Gården skiftet eiere flere ganger, og før Vossebanen ble ferdigstilt i 1883, var gården kun benyttet som lyststed. Figur 18 Illustrasjon og foto er fra Byantikvarens kulturminnegrunnlag Figur 19 Utdrag fra Askeladden viser fredet området ved Gamlehaugen. Fana roklubb i venstre bildekant. Christian Michelsen kjøpte gården i 1889. Gårdsdriften ble faset ut, og det gamle lyststedet ble revet. Murbygget vi i dag kjenner på Gamlehaugen sto ferdig i 1901, tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Kielland. Forbildet var en skotsk middelalderborg. I 1925, etter Michelsens død, ble Gamlehaugen gjort til nasjonalminne og bolig for kongefamilien. Parken er friområde åpent for allmennheten. Hele anlegget ± park og kongebolig ± er registrert i nasjonal database for kulturminner (Askeladden), men er ikke fredet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 22 Gamlehaugveien 20 ligger på østsiden av Fjøsangerbukten, mellom Gamlehaugen og Nyhaugen. Bygget ble tegnet av arkitektene Arnesen og Daare Kaabøe for skipsreder Jacob Christensen, og sto ferdig i 1917. Villaen er en klassisistisk murvilla, med både nybarokke og jugend-detaljer. Villaen som kulturminne må ses i sammenheng både med dens historiske hageanlegg, og dens nærhet til Gamlehaugen. Figur 20 Gamlehaugen 20. (Kilde: Bing Maps) Samlet sett har Gamlehaugen som kulturmiljø stor kulturhistorisk verdi. Fana roklubb, Langholmen: Fana roklubb sitt bygg har lagt på Langholmen i Nordåsvatnet siden 1936. Klubbhuset er tegnet av arkitekt Egill Reimers. I 1989 ble det reist et tilbygg på klubbhuset, tegnet av arkitekt Odd Gunnarsen. Det er blitt fylt ut i vest, slik at Langholmen i dag må regnes som en odde ut i Nordåsvatnet. På fyllingen er det ført opp en bensinstasjon. Figur 21 Fana Roklubb og Langholmen slik det var opprinnelig (Foto: Kulturminnedokumentasjon, Byantikvaren. ) Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Figur 22 Eksisterende situasjon. Området mellom fastlandet og Langholmen er fylt ut og en bygning for bensinstasjon er oppført vest for klubbhuset. (Foto: Kulturminnedokumentasjon, Byantikvaren) Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 23 Figur 23. Klubbhuset for Fana Roklubb oppført i 1936. Det er god utsikt til Gamlehaugen over det smale sundet. Foto: Asplan Viak as. Sett fra sjøen utgjør bygget til Fana Roklubb og "holmen" en viktig helhet og del av det overordnede kulturmiljøet i Fjøsangerbukta. Klubbhuset ligger i en sammenheng til boligområdet på Kråkenes, oppført i tiden 1930-1950. I seinere tid har nærmiljøet for klubbhuset blitt en del endret på grunn av utfylling i bakkant og oppføring av et større bygg for bensinstasjon. Disse inngrepene gjør at klubbhuset har mistet noe av sin framskutte og særpregete posisjon i landskapet. Bygget har likevel mye av sine opprinnelige kvaliteter intakt, og ligger fortsatt fint til ut mot fjorden. Sammenhengen til fjorden er en helt sentral del av opplevelsen av stedet. Samlet sett vurderes kulturmiljøet i og ved Fana roklubb sitt klubbhus til å ha middels til liten kulturhistorisk verdi. Tapte kulturmiljø: Fjøsanger og østsiden av Nordåsvatnet har endret seg mye de siste tiårene. Den største årsaken til dette er at Bergen sin hovedinnfartsåre fra sør er anlagt gjennom området. Motorveien har ført til en sterk forringelse av kulturlandskapet og villaområdet som en gang var her, og har også kuttet viktige sammenhenger. I tillegg fører veianlegget til mye støy. Et av de viktige kulturminner som er tapt er den delen av Vossabanen som gikk over Fjøsanger og sørover. Linjen er kjent som en gang- og sykkelvei fra Minde og sørover (dels med selve jernbanen intakt), men har et avbrudd ved Fjøsanger og må regnes som borte. Det samme gjelder stasjonsbygget på Fjøsanger (figur 18) Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 24 Vossebanen stod ferdig i 1883, og hadde stasjon på Fjøsanger. Jernbanelinjen og stasjonen ses i bakkant av Gamlehaugen på bildet til venstre. Vossebanen bidro til å gjøre området rundt Fjøsanger stasjon mer attraktivt som byggeområde. Figur 24 Fjøsanger i 1955 (Kilde: Kulturminnedokumentasjon, Byantikvaren) Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner I forbindelse med melding om oppstart av planarbeid gjorde kulturminnemyndighetene krav om marinarkeologiske undersøkelser i sjø. Bergen sjøfartsmuseum har gjennomført registreringer i deler av planområdet, slik det går frem av kartet til venstre. Ved punkt 1 (se kart) ble det påvist et lite jernstokkanker. Ankeret tillegges liten verneverdi og er trolig fra 1900-tallet. Det ble også påvist en plastbåt med påhengsmotor like ved. Denne har heller ingen stor verneverdi. Figur 25 Oversikt over undersøkt område ved dykking. Kilde: Marinarkeologisk registrering, Bergens Sjøfartsmuseum. Kulturminnemyndighetene har ikke meldt om behov for arkeologiske registreringer på land i forbindelse med denne planen. Ut fra dette må undersøkelsesplikten etter § 9 i Kulturminneloven anses som oppfylt. Oppsummering Samlet sett utgjør Fjøsangerbukta et sammensatt kulturmiljø som viser utviklingen fra gårdsbruk og lyststeder til villaer og seinere eneboliger og firemannsboliger. Naust, badehus og byggene knyttet til Fana Roklubb (Langholmen) er viktige historiefortellende elementer i landskapet. Gamlehaugen og parkanlegget rundt ligger vis a vis Langholmen, og er et av de kulturminnene med høyest verdi i området. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 25 4.6 Naturverdier Rådgivende Biologer har utført naturtypekartlegging i forbindelse med planarbeidet, rapporten fra kartleggingen følger som vedlegg til planbeskrivelsen (se kap.9). Nedenfor følger et sammendrag når det gjelder områdebeskrivelse med verdivurdering fra rapporten. Nordåsvatnet er en avsnørt fjordarm på ca. 5 km², som er tilknyttet Grimstadfjorden i Bergensfjordsystemet. Nordåsvatnet har et smalt og tersklet utløp ut mot Grimstadfjorden ved Straume. Nordåsvatnet blir karakterisert som en poll, da terskelen bare er ca. 3 m dyp, mens det dypeste i Nordåsvatnet er 84 m. Den grunne terskelen fører til at det er en svært avgrenset vannutskifting mellom Grimstadfjorden og Nordåsvatnet, som derfor fra naturen sin side har lavt oksygeninnhold i dypvannet. Det er ikke utført egne undersøkelser av strømforholdene i planområdet, men det er forventes generelt å være svake strømforhold i bukter og viker, mens tidevannet stedvis kan ha noe høyere fart utenfor nes eller i trange sund. Overflatestrømmen kan også være høyere utenfor elveoser, men det er ingen slike i planområdet. Tidevannsstrømmen har størst fart i områdene nær utløpet av Nordåsvatnet ved Straume bro. Rødlistede arter: Det er stedvis mye ål (CR) i Nordåsvatnet, og det er registrert flere terrestre rødlistearter i influensområdet. De fleste er fuglearter og av disse har to arter status sårbar (VU). Treslagene ask (NT) og alm (NT) finnes spredt mellom Straumeveien og Nordåsvatnet, sør for Langeholmen. Temaet har middels til stor verdi. Terrestrisk biologisk mangfold: Områdene er svært påvirket av inngrep i form av steinfyllinger, kaianlegg og naust. I tillegg er vegetasjonen preget av hogst enkelte steder, og store innslag av fremmede arter. Ingen naturtyper etter DN-handbok var registrert fra før og ingen er registrert gjennom feltarbeidet. Floraen består i stor grad av fremmede arter, og artsmangfoldet er gjennomgående lavt. Mellom Straumeveien og Nordåsvatnet, sør for Langeholmen, er det en del edelløvtre, men innslaget er for lite til å regnes som edelløvskog. I tillegg er det svært mye parkslirekne og platanlønn i området, og spesielt feltsjiktet er artsfattig og lite utviklet. Når det gjelder fugl og pattedyr vurderes artsmangfoldet som representativt for distriktet. Både naturtyper og artsmangfold har liten verdi, noe som gir liten verdi for terrestrisk biologisk mangfold. Marint biologisk mangfold: Strandsonen og øvre deler av sjøsonen er preget av konstruert bunn som steinfylling, kaianlegg og naust, med liten verdi. Det er korte strekninger med naturlige naturtyper som er vurdert å ha liten verdi. Artsmangfoldet består i stor grad av små og trådformede rød-, brun og grønnalger og har liten verdi. Gyteområde for torsk, som gjelder hele Nordåsvatnet, har stor verdi. Samlet har marint biologisk mangfold middels verdi. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 26 Figur 26 A: Sitkagran og platanlønn ved Langeholmen. B: Parti mellom Straumeveien og Nordåsvatnet, påvirket av hogst. C: Lite strandvegetasjon på Langestranden. D: Parkslirekne langs avkjøringen til Langeholmen. (Foto: Rådgivende Biologer) 4.7 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk Det er utarbeidet et eget notat for grøntstruktur, lek og idrett, se vedleggsliste i kap. 9. Planområdet ligger i tilknytning til viktige, større rekreasjonsområder. På vestsiden av Straumeveien, rundt Fjøsanger Hovedgård/Langegården, befinner det seg et belte på ca. 1200 meter (123 949 kvm) som utgjør Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde. Dette omfatter et idyllisk og kulturhistorisk interessant område i tilknytning til verneverdige geologiske avsetninger. Området blir i dag blant annet brukt som innmark for Langegården. I tillegg er det et mye brukt friluftsområde med turstier som går langs og delvis innenfor verneområdet. Vest for dette området og opp mot Løvstakken ligger regionalt svært viktige friluftsområder, jf. Figur 21. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 27 Figur 27 Klassifiserte og regulerte friluftsområder Videre i området er det tre registrerte friluftsområder som alle er badeplasser, jf. figur 22. Langestranden ligger innenfor planområdet og er tilrettelagt med brygge, benker etc. På den andre siden av Nordåsvatnet ligger Gamlehaugen, en svært mye brukt badeplass som grenser til planområdet. Parkanlegget rundt Gamlehaugen er også mye brukt til rekreasjon. Litt lenger sør, like utenfor planområdet, ligger badeplassen Konsulbukten. På Marmorøyens sørlige del, ca.600 meter fra planområdets sørende, ligger også en badeplass. Alle disse fire badeplassene inngår i område «Nordåsvatnet» som fylkeskommunen har klassifisert som regionalt svært viktig. Alle andre registrerte lekeplasser, idrettsplasser, nærmiljøanlegg og kommunale grøntanlegg ligger et stykke unna roanlegget. Nærmeste lekeplass og idrettsplass ligger 650 meter fra anlegget, i retning Kråkenes, og vil ikke bli berørt av planen. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 28 Selve roanlegget er i dag et viktig treningsanlegg for ro- og padlesporten i Bergen og har stor aktivitet på Nordåsvatnet om sommeren. Anlegget er bare for medlemmer. Figur 28 Oversikt over områder for lek, idrett, nærmiljøanlegg, friluft og grøntanlegg Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 29 4.8 Anlegg for ro- og padlesport Figur 29 Skråfoto Langeholmen. Kilde: Bing maps Fana roklubbs anlegg i dag består av et klubbhus, med kaiområde og båtbrygge (se skråfoto over). I tillegg leier roklubben lagerlokaler i nabobygget til oppbevaring av båter. I tilknytning til klubbhuset er det 5 hybler for utleie. Videre leies det ut selskapslokaler i bygget. Det er stor aktivitet tilknyttet området. I tillegg til Fana roklubb sine utøvere, er det også flere andre lag og foreninger som driver med ro- og padleaktivitet som har sine treningsaktiviteter tilknyttet anlegget, tilsammen rundt 100 ± 120 utøvere. 4.9 Trafikkforhold Fv 556 Straumeveien har en ÅDT på 19000 biler ved avkjørselen til området. Fartsgrensen på Straumeveien er 60 km/t. Avkjørselen til området henger sammen med det signalregulerte krysset ved Øvre Kråkenes. Det signalregulerte krysset har venstresvingeforbud for trafikk fra Straume. Avkjørselen til roanlegget har eget høyre- og venstresvingefelt, og inn- og utkjøring kan skje både mot nord og sør. Dagens avkjørsel er 12,5 meter bred. Vegen inn i anlegget er 6,5 meter bred, har to felt og fungerer tilfredsstillende for biler med båthengere som kjører til og fra idrettsanlegget Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 30 Figur 30 Avkjørsel til roanlegget og kryssområdet ved Øvre Kråkenes Det er busslommer for begge retninger ved krysset. Busslommene er oppgradert med 18 cm kantsteinshøyde. GS-vegen inngår som del av ventearealet ved busslommen. Gang- og sykkelvegen ligger langs østsiden av vegen. Gangbroen like sør for krysset er rampet ned mot nord til GS-vegen. GS-vegen har god avbøyning på nordsiden ved avkjørselen til roanlegget. På sørsiden ved høyresvingefeltet er det ingen avbøyning eller leding. GS-vegen er del av Ytrebygdaruten som er en hovedrute for sykkel. Tellepunktet ved Kråkenes har registrert opptil 347 syklende pr time. Dagens standard er ikke i henhold til kravene som er satt i sykkelstrategi for Bergen. Syklende skal være adskilt fra gående på hovedruter. 4.10 Universell tilgjengelighet Området knyttet til Fana roklubb og den tilgjengelige delen av strandsonen er i dag ikke tilrettelagt for universell utforming. Atkomsten fra Straumeveien er bratt Det er ikke avsatt egne p-plasser til HC Det er ikke tilgjengelighet til vannet for brukere med spesielle behov Fana roklubb sitt bygg er ikke tilrettelagt pga. bla. for bratt atkomst. Området er etablert og tatt i bruk for så lenge siden at det var liten eller ingen fokus på brukere med nedsatt funksjonsevne. 4.11 Grunnforhold Multiconsult har gjennomført miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser i forbindelse med planarbeidet. Ved de geotekniske undersøkelsene ble det det gjennomført 31 totalsonderinger og tatt to prøveserier. Området hvor grunnundersøkelsene ble utført omfattet en strekning på ca. 950 m fra Fjøsangerbukten i nord og sørover langs vestsiden av vannet. Langeholmen ligger om lag midt i undersøkelsesområdet. Ved sonderingspunktene nærmest land i sør er dybden til antatt berg mindre enn 1,7 m. Ellers består Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 31 løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein / morene ned til antatt berg. Ved de miljøgeologiske undersøkelsene ble det tatt prøver i sedimentene i fem prøvetakingsstasjoner. Undersøkelsene viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kobber og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). Det er påvist forurensing i sedimentene i alle prøvetakingsstasjonene. 4.12 Støy- og luftforurensning Figuren under viser beregnet støysonekart for vegtrafikk, dagens situasjon. Som det fremgår av beregningen er området støybelastet. Eksisterende bebyggelse langs E39 og Straumeveien ligger i rød og gul støysone i dag. Dagens ro- og padleanlegg ligger i gul støysone. Figur 31: Støysonekart for vegtrafikkstøy, dagens situasjon. Beregnet LDEN i 4 meter høyde over terreng. Kilde: www.miljøstatus.no. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 32 Deler av området ligger i gul sone for luftkvalitet i kommuneplanens arealdel, se utsnitt under. I denne sonen skal det vises aktsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsomt for luftforurensning, så som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg. Figur 32 Hensynssone gul sone luftkvalitet, kommuneplanens arealdel. Kilde: Bergenskart.no 4.13 VA-anlegg Det er utarbeidet VA-rammeplan for tiltaket som ligger vedlagt planforslaget, se vedleggsliste kap. 9. Det er utarbeidet en egen tegning, tegning nr. HB-001, for eksisterende VA-anlegg. Vannforsyning og brannvann: Vannforsyningen i området leveres fra Gullfjellet vannbehandlingsanlegg, med et statisk trykk på maks. kvote 110 moh, sone 2. Det finnes en kommunale vannledninger ved planområdet, Ø225 mm i grått støpejern i Straumeveien, anleggsår: 1958. I tillegg eksisterer det 3 brannuttak Bu1, Bu2 og Bu3 i Straumeveien. Planområdet forsynes med en Ø50 mm privatvannledning som er tilknyttet den kommunale vannledningen i Straumeveien i pkt. A. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 33 Figur 33: Utsnitt av kartvedlegg til VA-rammeplanen som viser eksisterende situasjon Spillvann: Offentlig avløp i området føres til Knappen kommunale avløpsrenseanlegg. - Det finnes ingen kommunale spillvannsledninger i planområdet. Spillvannet fra planområdet blir pumpet via en privat 90/110 mm pumpeledning. Pumpeledningen går over til gravitasjonsledning i pkt. B, før den blir tilknyttes eksisterende offentlig avløp felles tunnel. Overvann: Området (Gullstølen og Langeskogen) bak planområdet er ubebygd og består stort sett av skog. Herfra kommer det tre bekker som via bekkeinntak og kulvert kryssninger over Straumeveien går gjennom planområdet i statlig og kommunale overvannsystem som har utløp i Nordåsvatnet. Offentlig overvannsledninger i planområdet består av: - Ø225 mm kommunal overvannsledning, betong. Pkt. C til Nordåsvatnet, anleggsår: 1960 Ø1000 mm statlig overvannsledning, betong. Pkt. D til Nordåsvatnet, anleggsår: 1960 2 x Ø630 mm kommunal overvannsledning i PE. Pkt. E til Nordåsvatnet, anleggsår: 1996 I tillegg eksisterer det en 500 mm og en 125 mm private overvannsledninger i planområdet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 34 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Arealoppgave AREALFORMÅL Areal Tillatt BYA med planlagt tomteutnyttelse Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg Forretning Idrettsanlegg Kommunalteknisk anlegg Naust BA F ID1 ID2 ID3 KTA UN 21 daa 0,03 daa 1,7 daa 4,0 daa BYA = 50 m2 4,8 daa Som i dag 10.2 daa BYA = 1600 m2 0,25 daa 0,02 daa Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg Kjøreveg Fortau Gangveg Sykkelveg Annen veggrunn-tekn anlegg Annen veggrunn-grøntareal Kollektivholdeplass Parkering V1 KV1 KV2 FT GG SV VT VG KHP P Totalt 29,4 daa 0,3 daa 5,4 daa 0,4 daa 0,1 daa 5,2 daa 4,5 daa 1,9 daa 10,4 daa 0,4 daa 0,8 daa NA FO Totalt 15,3 daa 0,8 daa 14,5 daa Grønnstruktur Naturområde Friområde Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Småbåthavn Naturområde i sjø og vassdrag Friluftsomr i sjø og vassdrag Idrett/vannsport Badeområde Kombinert friluftsområde og Idrett SH NS FS IV BAD FS/IV Totalt areal planområdet Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Totalt 420,6 daa 0,5 daa 0,8 daa 173,1 daa 178,9 daa 13,3 daa 54,0 daa 486,3 daa Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning AREALFORMÅL, vertikalnivå 1 Areal 35 Tillatt BRA med planlagt tomteutnyttelse Bebyggelse og anlegg Totalt 0,02 daa Øvrige kommunalteknisk anlegg KTA AREALFORMÅL, vertikalnivå 2 0,02 daa Areal Tillatt BRA med planlagt tomteutnyttelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Gangveg Sykkelveg Annen veggrunn-tekn anlegg GG SV VT Totalt 0,8 daa 0,3 daa 0,4 daa 0,1 daa Figur 34 Arealoppgave 5.2 Hovedtrekk i planlagt arealbruk 5.2.1 Fremtidig arealbruk Planområdet strekker seg fra Fjøsangerbukta til nordspissen av Marmorøya. Hovedtrekkene i planlagt arealbruk er: 5.2.2 Utvidelse av Straumeveien med separat gangveg og sykkelveg, samt tre meter grøntrabatt mellom sykkelvegen og kjørevegen. Ny gangbro med universell utforming over Straumeveien Idrettsanlegg: anlegg for trening og regattaer for ro- og padlesporten ± på land og i sjø, inkludert forankringspunkt på land Friområde med turveg langs Nordåsvatnet, nord og sør for idrettsanlegget Næringsvirksomhet i eksisterende bygg (bensinstasjonen) Småbåthavner, eksisterende situasjoner reguleres inn Hovedgrep og landskapsforming Store deler av planområdet er i dag sterkt preget av konsekvensene av utbyggingen av Straumeveien. Over tid har det, i randsonene mellom vegen og vannet, etablert seg et kraftig vegetasjonsbelte som demper de negative konsekvensene av veganlegget. Ved etableringen av det nye idretts- og friområdet er det lagt vekt på å skape en ny strandsone som løfter de estetiske kvalitetene i selve området og som vil gi gode omgivelser til de omkringliggende områdene. Det legges vekt på å skape gode oppholdskvaliteter som gir rom for et mangfold av aktiviteter både knyttet til organisert idrett, trening og rekreasjon/opphold. Følgende punkter er vektlagt i forbindelse med utformingen av området: Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 36 Eksisterende Langeholmen opprettholdes som holme, nytt land formes slik at holmen fremheves. Det nye landskapet som etableres nord for Langeholmen minimaliseres i utstrekning for å opprettholde størrelsen på vannspeilet mest mulig og holde avstanden til Gamlehaugen Parti med svaberg bevares ved at utvidet veg legges med mur og utfyllingene i disse partiene minimaliseres Nytt landskap formes med myke organiske landskapsformer som skaper fin kontrast til den eksisterende sjølinjen Ulike odder og bukter gir rom for ulike bruk, innholdet i av disse legger opp til bruk for ulike brukergrupper. Turvei trekkes inn mot skråning, i bakkant av den nye sjølinjen. Området ut mot sjøen settes primært av til opphold. Trær langs turvei gir ulike romlige opplevelser, varierer mellom åpent og lukket Ulikt møte mellom vann og land skaper variasjon. Bekkeutløp tatt vare på som kvalitet ± Q\µWUDVH¶RJEURNRQVWUXNVMRQIUHPKHYHUGHQQHVRP element 5.3 Idrettsanlegg - ro-/padleanlegg Målsettingen for idrettsanlegget er å skape et velfungerende anlegg for trening og regattaer ut fra muligheter og begrensninger gitt av lokaliteten. Selve ro- og padleanlegget vil ligge på sjøarealet på dette strekket i Nordåsvatnet. Landdelen av anlegget er lagt til området sør og nord for Langholmen, der Fana Roklubb har sitt anlegg i dag. Anlegget har tilkomst fra Straumeveien. Målsettingen for idretten er et nytt baneanlegg med totalt 8 regattabaner for roing, 108 m bredt og 2000 m langt, og 9 regattabaner for padling (81 m bredt). Dette er i samsvar med internasjonale krav. Foreløpig tilsier ikke NRFs reglement mer enn seks lag over banen samtidig, men en forventer at utviklingen vil gå i retning av 8 baner også i Norge. I tillegg til banelengden er det ønske om oppstillings- og bremsearealer i hver ende på til sammen 100 m; her har vi oppnådd 5meter i sør og 71meter i nord. Idrettsanlegget består av følgende elementer: Arrangement i sjøen for ro- og padlebaner, inkludert landfester for å holde banene på plass. Baneanlegget i sjø rigges opp og pakkes ned etter behov. 6 baner vil ligge i treningssammenheng i sommerhalvåret. Hele anlegget rigges ned om vinteren. Adkomstsone til det nye ro- og padleanlegget er lagt til Langeholmen og området rundt. Langs strandsonen sørover fra Langeholmen, på ny fylling, legges funksjoner knyttet til landdelen for ro- og padleanlegget, som båtplasser, båthaller og bygninger for lager og garderober, samt plass for publikum. På vegfylling nordover fra Langeholmen til Fjøsangerbukta prioriteres idrett og friluftsliv. Her legges bl.a. flytebrygger/premiebrygge, tribuneanlegg og måltårn mv. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 37 Figur 35 Planområdet/anlegget sett mot nordvest, ill Asplan Viak as 5.3.1 Idrettsanlegg (ID1) Området avsatt til idrettsanlegg ID1 i reguleringsplanen omfatter nordre del av landdelen til det nye ro- og padleanlegget, jf. utsnitt av illustrasjonsplanen under. Denne delen utgjør tilrettelegging i tilknytning til målområdet i forbindelse med konkurransene ved anlegget. Turvegen som er planlagt langs hele strandsonen fra Langestranden i sør til Fjøsangerbukta i nord, er lagt inn som en integrert del av anlegget, og tilknyttes fortau langs Straumeveien i nord. I den nordre delen av anlegget er det planlagt måltårn og tribuner i området ved mållinjen for idrettsanlegget. Måltårnet er plassert nord i anlegget, på linje med mållinjen/slutten av banestrekket. Tårnet er lagt på nordsiden av gangveien gjennom anlegget. Det nås kun fra baksiden og en unngår dermed forstyrrende trafikk i forkant av vinduer. Måltårnet er isolert og går over 2 plan, med sekretariat nederst og rom for dommer øverst, begge med god utsikt til mållinjen og banestrekket sørover. Samlet nettoareal utgjør ca. 30m2. Måltårnet har en enkel innredning, og trappen er gitt tilstrekkelig bredde til at en trappeheis kan monteres for å oppnå universell utforming ved behov. Måltårnet har tilsvarende materialbruk som hovedbygget, og har fått en noe friere utforming, hvor de skrå vinklene fra hovedbygget er gjort mer markante. Måltårnet blir stående i fjæresteinene, løftet opp av en enkel stålkonstruksjon. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Figur 36 Utsnitt fra ill.plan nord for Langeholmen 38 Figur 37 Perspektiv måltårn, Asplan Viak as I den sørlige delen av dette området er det lagt til rette for tribuner i vegfylling i tilknytning til premiebrygge / flytebrygge. Denne bryggen ligger i kort avstand for offentlig parkeringsplass, og kan også benyttes til utsetting av båter for turpadlere, også funksjonshemmede. Figur 38 Snitt ved premiebrygge Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.3.2 39 Idrettsanlegg (ID2) Figur 39 Utsnitt fra illustrasjonsplanen for ID2 Området avsatt i reguleringsplanen til idrettsanlegg ID2 omfatter arealene i tilknytning til eksisterende område for Fana roklubb. Bruken av det eksisterende klubbhuset til roklubben, jf. kap. 4.7, forutsettes videreført i planforslaget. Fana roklubb har hatt et ønske om å flytte eksisterende slipp, og det er lagt til rette for etablering / flytting av eksisterende slipp og flytebrygge i planforslaget, jf. utsnitt av illustrasjonsplanen til venstre. Innenfor området skal det legges til rette for til sammen 21 parkeringsplasser inkludert 2 plasser for forflytningshemmede. Dette er privat parkering for eksisterende roanlegg. Videre skal den planlagte turvegen som skal etableres fra Langestranden i sør til Fjøsangerbukten i nord legges gjennom området. Det er lagt inn en forutsetning i reguleringsbestemmelsene om at eksisterende grøntområde skal ivaretas. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.3.3 40 Idrettsanlegg (ID3) Området avsatt i reguleringsplanen til idrettsanlegg ID3 omfatter hovedanlegget på land for det nye trenings- og konkurranseanlegget for ro- og padlesporten. Området er plassert på planlagt utfylt areal som danner en odde sør for eksisterende Fana roklubb. Dette gir en gunstig plassering i forhold til kontakt og trafikk mot vannflaten, god oversikt over banestrekket og en unngår kryssende trafikk med den offentlige turvegen. Innenfor området skal det legges til rette for åpent areal for båtlagring ved regattaer, i tillegg til bygning for lagring av båter og regattautstyr samt garderober og regattakontor. Oppstillingsplassen for båtstativ skal ha kjørbart grønt dekke. Reguleringsbestemmelsene setter krav til at det skal plantes minimum 12 trær i dette området, slik at det kan få et parkmessig preg. Figur 40 Utsnitt fra illustrasjonsplan for ID3 Bygningen i området er planlagt å bestå av uisolert del med 3-delt lager for roing, padling og regattautstyr, og en isolert del med garderober i første etasje og regattakontor/ allrom i andre etasje. Samlet nettoareal for lagerdelen er ca. 320m2, mens den isolerte delen har et nettoareal på ca. 185m2. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 41 Figur 41 Snitt av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS Figur 42 Fasader av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 42 Figur 43 Fasader øst og vest av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS Det er i mulighetsstudiet for nybyggene lagt vekt på både å skape en tilhørighet til det eksisterende bygget tilhørende Fana Roklubb, samtidig som byggene tydelig skal ha et uttrykk fra vår egen tid og en samhørighet med funksjonene de skal oppfylle. Volumene i hovedbygget uttrykker tydelig lagerfunksjonen, mens den mer høyreiste delen med regattakontor skaper en parallell til tårnet i Fana Roklubb på motsatt side av vannet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 43 5.4 Øvrige områder for bebyggelse og anlegg 5.4.1 Forretning (F) Dette området omfatter eksisterende bygg for Shell-stasjon(bensinstasjon/næringsbygg) med tilhørende anlegg og lager for robåter i underetasjen. Bygget med tilhørende uteområde benyttes nå til: Selvbetjente drivstoffpumper Lokaler i underetasjen for Fana roklubbs formål. Forretningsdelen i bygget leies av Intec pumper AS, et heleid norsk aksjeselskap med spesialkompetanse innenfor pumpeteknikk Formål i gjeldende reguleringsplan videreføres. 5.4.2 Kommunalteknisk anlegg (KTA) Området omfatter eksisterende kloakkanlegg i området. Det skal her legges til rette for parkering av lastebil og 2 personbiler på grønt kjørbart dekke, og snumulighet for lastebil. 5.4.3 Områder for feste av sjøanlegg i land (UN og BA) Ro- og padleanlegget i sjø er omtalt i kapittel 5.6.1. Ro- og padleanlegget i sjø skal festes i land på fem steder, fire steder ved målområdet i nord, og på Marmorøyene. Figur 44 Utsnitt av illustrasjonsplanen med landfester Utsnittet fra illustrasjonsplanen viser hvor festepunktene i nord ligger. Hovedfortøyningen med innstrammingsmuligheter med håndvinsjer, legges til området nord for planlagt måltårn i vegfylling. Her skal etableres en mindre brygge. Det er også behov for å feste anlegget på to private eiendommer. Dette er på en naustparsell gnr. 15, bnr.392 og på gnr.15, bnr.13. Disse områdene reguleres til dagens arealbruk, med mulighet for å etablere landfester for ro- og padleanlegget. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 44 I sør, ved Marmorøyene, vil baneanlegget bli festet til enkle betongkonstruksjoner som gir horisontale innfestingsmuligheter for 10 vinsjer og to skråvaiere. Betongkonstruksjonene til vinsjene vil plasseres rett inn fra hver vire, cc-avstand 13,5 meter. Dette området er regulert til Naturområde (NA) Figur 45 Utsnitt av reguleringsplanen med området for innfesting av vinsjer på land. 5.5 Offentlige friområder (FO) Kommuneplanens arealdel har som målsetting, for den funksjonelle strandlinja, å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til; biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Det er et mål for kommunen å gjøre strandsonen langs Nordåsvatnet tilgjengelig for allmenn ferdsel og opparbeidelsen av friområde i tilknytning til Langestranden og anlegget for ro- og padlesporten er et viktig bidrag i denne tilretteleggingen. En stor del av planområdet vil være viktige arealressurser i forbindelse med arrangement som regattaer, og når det ikke er arrangement vil disse områdene være viktig del av det fremtidige friområdet langs sjø. Den gjennomgående turvegen vil være en sentral streng/ferdselsåre gjennom friområdet. Langs turstien blir det lagt til rette for ulike aktiviteter som; badeplass, utsettingsmulighet for turkajakk, fisking, opphold og lek/ballspill. Området vil bli relativt flatt og gi god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Figur 46 Friområdet sett mot nordvest, ill Asplan Viak as Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 5.5.1 45 Turveg Den sentrale turvegen gjennom området er lagt inn som hensynssone grønnstruktur gjennom størstedelen av strekningen. Dette er for at det skal være et visst handlingsrom når det gjelder eksakt plassering av turvegen i forbindelse med detaljprosjekteringen av friområdet. På strekningen fra Fana roklubbs anlegg og sørover til Langestranden skal turvegen ha en bredde på 3 meter. I tillegg kommer 1 meters skulder på hver side som skal opparbeides med grønt kjørbart dekke. Dette er for at det skal kunne kjøres på vegen for nødvendig drift og vedlikehold av friområdene og kommunalteknisk anlegg, og for nødvendig kjøring av båter og utstyr til idrettsanlegg ID3 ved regattaer. På strekningen fra offentlig parkeringsplass P og nordover skal turvegen opparbeides i 2,5 meters bredde. Gjennom området til Fana roklubb skal turvegen etableres innenfor bestemmelsesområde #5. Innenfor bestemmelsesområdet skal også privat parkering og veg ligge. Dette grepet er tatt i plankartet for å få tilstrekkelig fleksibilitet ved detaljprosjekteringen. Illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for arealbruken. Fra turvegen er det planlagt at det skal gå "snarveger" opp til fortau og bussholdeplasser langs Straumeveien følgende steder: Fra like nord for Langestranden og opp til bussholdeplassen ovenfor (trappeløsning) Fra ny bygning for ro- og padlesporten og opp til bussholdeplassen like sør for tidligere Shellstasjon Lengst nord skal turvegen avsluttes mot fortauet med rampe i tilknytning til tribuneanlegget ved måltårnet. 5.5.2 Friområde F Figur 47 Utsnitt av illustrasjonsplanen med snitthenvisninger, snitt 9 gjennom friområdet I området sør for de nye ro- og padleanlegget skal det nye offentlige friområdet etableres på utfylte masser i Nordåsvatnet. De ulike oddene og buktene som er foreslått gir rom for ulik bruk av området. Programmering av disse legger til en viss grad opp til bruk for ulike brukergrupper, der familier med barn vil finne sitt boltreområde ved stranden, og ungdom og andre voksne vil kunne finne sitt område lenger sør hvor det bla. planlegges stupetårn. Odden nord for stranden har slak stigning mot vannet og har plane gressflager som gir gode muligheter for soling og andre aktiviteter. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 46 Figur 48 Den nye delen av friområdet illustrert i 3D Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 47 5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag 5.6.1 Idrett/vannsport (IV) Baneanlegget vil bestå av 8 robaner med totalbredde på 108 meter og en lengde på 2100 meter. Innenfor samme område vil det bli mulig å rigge inntil 9 padlebaner. Dimensjonene på baneanlegget er følgende: 8 robaner a 2000 meter x 13,5 meter (konkurransesammenheng), kan reduseres til 6 baner ved trening. 9 padlebaner a 1000 meter x 9 meter (konkurransesammenheng), trener på robanene. Hver bane markeres med rød bøyer for hver 10. meter i trening og regatta sammenheng. Hver 250 meter markeres med gule bøyer og de siste 250 meter markeres med gule bøyer for hver 10. meter. Dette gjelder for både ro og padlebanene. Bøyene festes med tau i langsgående virestrekk, der virene er nedsenket min 2 meter. Virestrekkene er innfestet til land under vann i startområdet ved Marmorøyene. Ved målområdet gjøres tilsvarende, med innstrammingsmuligheter med håndvinsjer. Banestrekket skal også kunne strammes opp sideveis ved start og målområdet. Det vises til kap. 5.4.3. for hvor landfestene konkret vil bli. Baneanlegget vil ligge ute i perioden april-oktober, og regattaoppsettet vil ligge ute begrenset til ukene før og etter større regattaer. Baneanlegget skal utstyres med mobile startblokker. Disse skal kun benyttes ved regattaer, og vil ellers være lagret på land i anlegget. De ytterste banene mot øst / Gamlehaugen vil tas vekk når det ikke er regattaer, og er i planforslaget regulert til kombinert formål friluftslivsområde i sjø/idrettsanlegg for å tydeliggjøre dette. 5.6.2 Friluftsområde i sjø og vassdrag (FS) Omfatter områdene i sjø som ikke er tiltenkt spesiell bruk, og som skal være åpen for allmennheten for friluftsformål. Det er lagt inn i reguleringsbestemmelsene at det ikke skal være mulig å etablere nye brygger, kaier, flytebrygger og lignende i disse områdene. Innenfor friluftsområdet i sjø og vassdrag er det satt av en hensynssone i tilknytning til eksisterende badestrand ved Gamlehaugen. 5.6.3 Kombinert friluftsomåde og idrett (FS/IV) Dette området skal kunne benyttes til ro-/padleanlegg. Det tillates nødvendige installasjoner og anlegg i sjø som er nødvendig for å drive ro- og kajakksport. Vaiersystemet for markering av banestrekk skal ligge på min. 2 meters dyp for å sikre ferdsel med småbåter. Markering av de to østligste banestrekkene skal tas bort utenom konkurranser 5.6.4 Badeområder (BAD1-2) Det er satt av til sammen to områder for bading innenfor planområdet. I disse områdene skal bading være prioritert foran annen friluftsaktivitet på/i sjø. Det tillates ikke båttrafikk innenfor disse områdene, og de kan avgrenses med bøyer i sjø. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 48 BAD 1: Badeområde sør for nytt idrettsanlegg i tilknytning til offentlig friområde. I den sørligste delen av BAD 1 vil det bli etablert en ny odde ved utfylling av masser i Nordåsvatnet. Her vil det kunne legges til rette for stupetårn, jf. utsnitt av illustrasjonsplan under. BAD 2: Eksisterende badeområde ved Langestranden. Figur 49 Utsnitt av reguleringsplanen ved BAD 1-2 Figur 50 Utsnitt av illustrasjonsplanen med stupetårnet helt i sør 5.6.5 Naturområde i sjø og vassdrag(NS) Figur 51 Utsnitt av illustrasjonsplan ved naturområde i sjø og vassdrag(NS) Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Naturområde i sjø omfatter arealet på vestsiden av turvegen ved området for oppstillingsplass for båtstativ. I dette området kommer Kråkenesbekken ned. For å ivareta denne skal det etableres et åpent bekkeløp, jf. utsnitt av illustrasjonsplanen til venstre. I forbindelse med konsekvensutredning for naturmiljø utført av Rådgivende Biologer AS, er det pekt på at det vil være mulig å tilrettelegge bekken for oppgang av anadrom fisk. Bekken bør da ikke være mer enn 1 ± 1,5 bred pga. at det er lite vannføring i bekken i perioder. For å sikre god vanndekning i bekken bør den etableres med steinterskler med lavvannsrenne, som gir oppvandringsmuligheter for anadrom fisk. Tersklene kan være opp til 50 cm dype og ha varierende bunnsubstrat fra småstein til større stein, men bør ha et parti med gytegrus i nedkant mot terskelkronen. For å hindre at saltvann fra Nordåsvatnet kommer inn i bekken bør det være et litt større fall i nedre del av bekken i forhold til lenger opp. Etablering av en bekk med anadromt areal på 50 ± 75 m2 vil kunne gi en svært begrenset smoltproduksjon, men vil kunne være et viktig landskapselement. Over bekken kan det anlegges kjørbar betongbru/kulvert, dimensjonert for lastebil. Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 49 5.6.6 Småbåthavn (SH) Området omfatter eksisterende båthavn for Fjøsanger båthavn. Planforslaget legger ikke opp til at det kan etableres nye båtplasser i tilknytning til båthavnen. Havnearealet i sjø er redusert i forhold til gjeldende reguleringsplan. Figur 52 Fjøsanger båthavn Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Figur 53 Utsnitt av planforslag Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 50 5.7 Samferdselsanlegg og infrastruktur Figur 54 Veggeometri Straumeveien Det er omfordelt vegarealer i kryssområdet ved Langeholmen for å få plass til en oppgradert sykkelveg langs Straumeveien. Ny situasjon i Straumeveien sør for avkjøring: Gjennomgående felt er redusert fra 4,0 m til 3,5 m. Høyresvingefelt er erstattet av en rabatt med 5,0 m bredde. Det er for øvrig lagt inn en rabatt (grønt) mellom kjørende og syklende på 3,0 m. Ny situasjon i Straumeveien nord for avkjøring: Bredde gjennomgående felt er redusert fra 4,2 m til 3,5 m. Venstresvingefelt er redusert fra 3,2 m til 3 m. New Jersey er erstattet med en 5 m bred rabatt (grønt) like nord for avkjørsel. Det er for øvrig lagt inn en rabatt (grønt) mellom kjørende og syklende på 3,0 m. Busslommen i øst er flyttet justert noe men ligger på samme sted. Bredden på ny tovegs sykkelveg (blå) er 3,5 meter og fortauet (oransje) er 2,5 meter. Ved å fjerne høyresving for kjørende fra sør, vil man ta bort en viktig konflikt med syklistene. Med 5 m rabatt på hver side av avkjørselen vil det være plass til en bil (venstresvingende fra nord) mellom Straumeveien og sykkelvegen. Venstresvingende bil har dermed mulighet til å vike for syklister på sykkelvegen uten å komme i konflikt med nordgående trafikk på Straumeveien. Det er viktig at det i tillegg merkes med stiplet kantlinje forbi avkjørselen for å understreke at dette ikke er en vegarm. Det er planlagt ny gangbro over Straumeveien som vil få universell utforming. Tilkomstvegen ned til roanlegget oppgraderes med fortau. Planforslaget legger til rette for 41 parkeringsplasser, av disse vil 20 plasser være offentlige og 21 være private. Annen veggrunn (VT og VG) skal benyttes til konstruksjoner som oppbygging av veganlegget medfører samt grøntanlegg inn mot kjørevegen og mot friområder og idrettsområder Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 51 5.8 Universell utforming I forbindelse med planleggingen av anlegget er det lagt stor vekt på å gi optimal universell tilgjengelighet. Dette har vært ett viktig argument i diskusjonen om sambruk mellom idrettsanlegget og friområdet. Den regulerte løsningen med tilhørende illustrasjonsplan gir ett godt og viktig tilskudd til friområder med universell tilgjengelighet til sjø. Straumeveien er regulert/forutsettes løst med: Separat gangveg og sykkelveg Ny gangbro med maks stigning 1:12 (denne stigningen er akseptabel utenfor sentrum ihht håndbok 278, kap 5) Maks sidefall 2 % på gangareal Tilkomst til området blir: Med bil til offentlig p-plass med HC-plasser Via turvegen i nord, fra gangvegen langs Straumeveien Idrettsanlegget Legges til rette for etablering av rampe og heis for funksjonshemmede padlere Bygges med alle nye bygg - universelt utformet Konkurranseanlegget tilrettelegges for funksjonshemmede idrettsutøvere Friområde løses med: Turvegen gjennom området med stigning maks 5% og sidefall maks 2% Turveg som gir tilgjengelighet til Langestranden, det er ikke laget turveg gjennom det bratte naturområdet som allerede er en etablert badeplass. Badeplass med tilkomst til vannet via betongrampe Fiskeplass med tilkomst for fysisk funksjonshemmede Dekker og kontrastmarkeringer som gir god fremkommelighet og lesbarhet Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 52 5.9 VA-anlegg Figur 55 Utsnitt av kartvedlegg til VA-rammeplan som viser planlagt VA Vannforsyning og brannvann Det foreslås å tilknytte nybygget til den planlagt kommunale vannledning i pkt. HY1, jf. kartutsnittet over. Det anbefales at det etableres 1 ny brannvannsuttak i planområdet, HY1. Vannledning fram til slukkevannuttak skal ha en dimensjon på minimum Ø150mm. VA-etaten krever å overta alle ledninger frem til brannvannuttak. Spillvann Det planlegges en ny privat pumpeledning fra pkt. G til pkt. H, som blir tilknyttet til den private pumpeledningen i pkt. H. I detaljprosjekteringen må det ta stilling til om eksisterende pumpesump har tilstrekkelig kapasitet. Overvannshåndtering Eksisterende privat overvannsystem som ikke kommer i konflikt med utbyggingen må ivaretas, men siden eksisterende strandsone skal fylles bør overvannsledningen forlenges slik at de får utslipp i Nordåsvatnet. Det planlegges to private hovedstammer fra pkt. I og J, som vil lede overvannet fra veier og parkeringsplasser til Nordåsvatnet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 53 Ved utløpet av den statlige 1000 mm overvannsledningen som leder bekken fra Langatjørna under Straumeveien, er det planlagt åpen overvannsløsning i form av en bekk som vil lede vannet til Nordåsvatnet gjennom planområdet. Tidligere befaring av området viser at det flommer over ved Øvre Kråkenes, og at dette ikke skyldes kapasitet problem, men at steiner følger flommen i bekken og tetter bekkeinntaket. Vannet følger da Øvre Kråkenes ned til krysset med Straumeveien, og her forsvinner vannet. Derfor bør bekkeinntaket sikres mot steiner som følger flommen. Befaring av Straumeveien viser at ved store nedbørsmengder står veien delvis under vann ved bekken som renner sør for Langegården, og at dette ikke skyldes erosjonsproblemer ved inntaket, men kapasitetsproblemer ved krysning under Straumeveien. I detaljprosjekteringen bør det avgjøres om kulveret krysningen under Straumeveien skal økes i dimensjon. Det foreslås å øke dimensjonen fra Ø630 til Ø1100 og forlenge de to overløpsledningene fra kloakktunnelen. Ledningene skal legges på dypt vann, gjennom roanlegget. I tillegg legges det et til rør DN1100 ut av tunnel med utslipp like under strandsonen. Disse rørene vil iht. beregning ha kapasitet til å ta det overvannet som kommer i kloakktunnel, 200 års flom med klimafaktor 50 % og separering 80% noe som utgjør 9,6 m³/s fra Kristianborgvatnet iht. rapportene Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet og Vannmengder til Kristianborgvannet. Rapportene er utarbeidet av Norconsult for VA-etaten, Bergen kommune. Kloakken renner i eget rør og vil ikke forurense Nordåsvatnet. 5.10 Fyllingsmengder Multiconsult har i forprosjektnotat geoteknikk og miljøgeologi, sist datert 03.06.14, gjort en beregning av fyllingsvolum. Under forutsetning av at det fylles ut fra lekter under kote minus 4,0 og fra endetipp over kote minus 4,0 viser beregningsoverslagene fyllingsvolum som vist i tabellen under: Over kote minus 4,0 (m³) Idrettsanlegg (nord for bekk) 73 000 Under kote minus 4,0 (m³) 222 000 Totalt (m³) Parkanlegg (sør for bekk) 48 000 136 000 184 000 Totalt 121 000 358 000 493 000 295 000 Figur 56 Overslag for fyllingsvolum Ved utfylling med fjernstyrt bulldoser fra land vil totale mengder øke noe. Spesielt hvilket nivå en ønsker å grave ut til for å forme strandlinjen vil ha betydning. Fyllingsbhov knyttet til veganlegget er beregnet til ca 30 000 m3, dette kommer i tillegg til de øvrige fyllingene. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 54 5.11 Anleggsfasen I Fase 1 skal det fylles inntil 400.000 m3 stein i løpet av ett år. Statens vegvesen har ut fra dette beregnet en aktivitet på 178 lass pr dag (10 m3 pr lass). Det gir ca. 360 turer pr dag. Med 10 timers dag (0700 ± 1700) gir det 36 turer pr time. Det gir 1 min og 40 sekunder mellom hver tur (inn eller ut). Med en slik frekvens vil anleggsbilene ofte møtes på internvegen. Det betyr at anleggsvegen bør utvides der det er nødvendig for å unngå rygging. Det er ikke lagt opp til anleggstrafikk i helgene. Det er i fase 1 under massetilkjøring at det vil være størst anleggstrafikk med store kjøretøyer. Det er i denne fasen det vil være størst fleksibilitet med tanke på eventuelle omlegginger av veger og GStraseer. I fase 2 vil det være mindre trafikk med store kjøretøyer. Da vil det i stor grad være opparbeidelse av nye arealer og bygging. I denne fasen bør situasjonen for gående og syklende langs Straumeveien tilpasses den endelige løsningen. Multiconsult har utarbeidet et forprosjektnotat som gjør greie for hvilke utfyllingsmetoder som kan være aktuelle, jf vedleggsliste kap.9. Det henvises til forprosjektnotatet for nærmere beskrivelse av de ulike utfyllingsmetodene. På store deler av området skal gytjemasser fortrenges, noe som medfører en labil fyllingsfront og fare for utglidning. Bortsett fra lengst inne mot land i deler av området, hvor massene kan legges ut med gravemaskin fra endetipp, medfører dette at massene anbefales lagt ut fra lekter eller ubemannet doser for å ivareta sikkerheten med tanke på liv og helse. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 55 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Grønnstruktur, lek og idrett Det er utarbeidet eget notat vedr. konsekvensene for grønnstruktur, lek og idrett, som ligger som vedlegg til planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste kap9. Nedenfor følger en oppsummering fra notatet. 6.1.1 Friluftsliv, lek, idrett og rekreasjon Både Nordåsvatnet og markaområdet («Byfjellene vest C») som ligger like ved planområdet er kategorisert som regionalt svært viktig. Mellom markaområdet og selve planområdet ligger Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde som er verna. Områdene er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon og selve anleggsarbeidet vil kunne medføre noe ulempe ifht. støy og visuell støy. Det ferdige anlegget vil likevel gi bedre muligheter for denne type landbaserte friluftsaktiviteter blant annet på grunn av ny tursti langs vannet, nytt friområde og flere parkeringsplasser. Når det gjelder friluftsliv og aktiviteter på/ved selve Nordåsvatnet vil anleggsfasen gi negative konsekvenser i form av støy, støv og tilskitning av vann. Dette vil spesielt være negativt for de tre badeplassene i området; Gamlehaugen, Konsulbukten og Langestranden. Ved ferdigstilling vil forholdene likevel bli bedret i forhold til i dag, med enklere tilkomst til Langestranden og nytt badeanlegg (strand, stupetårn mm). For de 5-6 gangene i året når de arrangeres roregattaer vil nærmeste bane være mindre enn 8 meter unna badeplassen på Gamlehaugen. Ved treninger i sommerhalvåret er avstanden 35 meter. Utover badeplassene er det ingen registrerte områder for lek, idrett, kommunale grøntanlegg eller friluftsområde innenfor planen. Nærmeste leke- og idrettsplass er 650 meter unna planområdet. Banene og manøvreringsfeltene, vil dekke et område på 2200 meter i lengde og 160-300 meter i bredde og derfor sette begrensninger, spesielt for båtutfart, i de perioder når det er trening eller regattaer. For øvrig forventes det at anlegget vil gi et stort løft for ro- og padlesporten i Bergen. 6.1.2 Tilgjengelighet og universell utforming Planen vil gi bedre tilkomst til området enn i dag både for bevegelseshemmede og andre brukere fordi det etableres adskilt gang- og sykkelsti langs Straumeveien, i tillegg til ny tursti langs Nordåsvatnet. I nordenden har turveien stigningsfohold som gjør at den er universelt utformet. Adkomsten via kjøreveg ned til selve ro- og padleanlegget vil få fortau, men med stigning 7,6 % som i dag. Det blir 4 HC-parkeringsplasser ved anlegget, noe som er mer enn dagens situasjon. I anleggsfasen skal gang/sykkelanlegg langs Straumeveien holdes åpen, men en kan likevel forvente perioder med redusert fremkommelighet. Tilgjengeligheten til strandsonen er ikke god i dag, og vil bli langt bedre etter at planen er gjennomført. I anleggsfasen vil mye av strandsonen trolig bli avsperret pga. anleggsarbeidet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 56 6.1.3 Naboers uteoppholdsareal Boliger i nordenden av Nordåsvatnet, ved Gamlehaugvegen, vil bli berørt av støy, støv og visuell støy i anleggsfasen. I samme område vil to bolighus miste hhv. ca.35 og 50 kvm. av sine uteoppholdsareal som følge av en mindre omlegging av gang- og sykkelsti. Utover dette berøres ikke private uteoppholdsareal på eller ved planområdet i særlig grad. Det altså først og fremst i anleggsfasen at tiltaket vil få negative konsekvenser i forhold til grøntstruktur, lek og idrett. I all hovedsak vil planen bedre forholdene for dette temaet sett opp mot dagens situasjon. 6.2 Trafikkforhold og ferdsel med bil, båt, sykkel og til fots Det er utarbeidet en egen trafikkutredning som følger som vedlegg til planforslaget, jf. vedleggsliste kap.9. Nedenfor gjengis hovedpunktene fra trafikkutredningen, men det henvises til denne for nærmere omtale av dette temaet. 6.2.1 Anleggsfasen Anleggstrafikk I Fase 1 skal det fylles inntil 400.000 m3 stein i løpet av ett år. Statens vegvesen har ut fra dette beregnet en aktivitet på 178 lass pr dag (10 m3 pr lass). Det gir ca. 360 turer pr dag. Med 10 timers dag (0700 ± 1700) gir det 36 turer pr time. Det gir 1 min og 40 sekunder mellom hver tur (inn eller ut). Med en slik frekvens vil anleggsbilene ofte møtes på internvegen. Det betyr at anleggsvegen bør utvides der det er nødvendig for å unngå rygging. Det er ikke lagt opp til anleggstrafikk i helgene. Det er i fase 1 under massetilkjøring at det vil være størst anleggstrafikk med store kjøretøyer. Det er i denne fasen det vil være størst fleksibilitet med tanke på eventuelle omlegginger av veger og GStraseer. I fase 2 vil det være mindre trafikk med store kjøretøyer. Da vil det i stor grad være opparbeidelse av nye arealer og bygging. I denne fasen bør situasjonen for gående og syklende langs Straumeveien tilpasses den endelige løsningen. Aktivitet ved roanlegget Aktiviteten ved roanlegget skjer i hovedsak i perioden 1700-2000 på hverdager. I helgene kan det være aktivitet hele dagen. I tillegg til dette er det 5 hybler som leies ut hele året. Her er det hovedsakelig kjøretrafikk ut om morgenen og hjem igjen på ettermiddag. Det kan totalt sett være ca. 50 utøvere på stedet samtidig på ettermiddag/kveld. Det er ca. 20 biler som enten parkerer eller leverer og henter. Det genererer ca. 70 turer. Det ser ut til at man i tid klarer å separere hovedaktiviteten ved roanlegget fra anleggsaktiviteten. Det er også trafikk av turpadlere. De vil alle komme med bil og sannsynligvis bruke anlegget både om formiddagen og utover hele ettermiddagen. Gang- og sykkeltrafikk langs Straumeveien Det er i hovedsak syklende som bruker GS-vegen langs Straumeveien. Dette er en hovedrute for sykkel med inntil 350 syklister i makstimen. Store biler som kommer fra sør vil ha syklister i blindsonen når de svinger over GS-vegen og inn på avkjørselen. Denne konfliktsituasjonen forsterkes med det økende antallet store biler i anleggsperioden. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 57 Det er bilisten som har vikeplikt når GS-veg krysser en avkjørsel som i vårt tilfelle. Syklister med forkjørsrett og kan komme brått på en bilist som er på veg til eller fra avkjørselen. Konfliktpunkter og anbefalte tiltak Det ser ut til at anleggstrafikken i stor grad kan gå på tider der det er liten aktivitet ved roanlegget. Det vil likevel være noen kjørende og gående i nærheten av anleggsaktiviteten, og det er foreslås tiltak for å minimere konfliktnivået. Det er viktig at avviklingen av anleggstrafikken går greit. Figur 57 Foreslåtte tiltak i anleggsfasen Det største konfliktpunktet er sannsynligvis mellom anleggstrafikk og syklende langs Straumeveien. Planskilt løsning med ramper og kulvert for syklister vil være kostbart. Det er trange forhold langs bensinstasjonen. Selve arbeidet med å få på plass og så fjerne ramper/kulvert ville vært til ulempe for syklistene. Tiltaket har begrenset levetid fordi det i ettersituasjonen ikke er plass til ramper med tilkomst til sidevegen. Det anbefales derfor å gjøre tiltak ved dagens kryss som kan redusere konfliktnivået mellom anleggstrafikk og syklende. Anleggsbilene bør unngå å kjøre inn fra sør og ut mot sør. Da unngår de situasjoner der syklisten kommer i blindsonen for sjåføren. I tillegg har anleggstrafikken vikeplikt kun for nordgående trafikk og kan enklere komme seg ut på Straumeveien. Det anbefales å ha trafikkvakter ved GS-vegen i rushtimene morgen og ettermiddag for å sikre syklistene og for å få tilfredsstillende avvikling på Straumeveien. Dersom en anleggsbil kjører frem mot GS-vegen og må stoppe for syklister vil bilen hindre trafikk retning sentrum. Med trafikkvakter vil dette problemet minimeres. Utenom rush vil anleggstrafikk kunne beregne avsving fra Straumeveien uten å komme i konflikt med syklister dersom disse har lav fart og er lett å få øye på. Det anbefales å bøye av gang- og sykkelvegen på begge sider av avkjørselen for å få ned hastigheten på syklistene. Dersom farten ikke reduseres nok, bør det vurderes sykkelsluser på begge sider. Selv om syklistene har forkjørsrett, bør de ned med farten for at kjørende skal få tid til å observere en mulig konfliktsituasjon. Det bør settes opp gule opplysningsskilter på GS-vegen som forteller om kryssende anleggstrafikk. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 58 6.2.2 Ferdig anlegg Ved vurdering av trafikksituasjonen i ettersituasjonen, tar vi utgangspunkt i fremskrevne trafikkvolumer på vegnettet. Prognoseår 2025 (kilde: NVDB). Brukerne har kommet med innspill på hvor mange som normalt antas å ville bruke anlegget, og hvordan bevegelsesmønsteret er i forhold til vegsystemet. Brukere av ro- og padleanlegget Aktiviteten ved ro- og padleanlegget vil i større grad enn i dag skje mer over hele dagen, men med størst aktivitet på ettermiddag og i helgene. Det antas å ville være 80-90 utøvere på stedet samtidig på ettermiddag/kveld. Det vil være ca. 30 biler som enten parkerer eller leverer og henter, noe som genererer ca. 110 turer. I tillegg til dette kommer trafikken fra de 5 hyblene som leies ut hele året. Her er det hovedsakelig kjøretrafikk ut om morgenen og hjem igjen på ettermiddag. I forbindelse med konkurranser vil det bli leid arealer til parkering ved større parkeringsplasser i nærheten. Det legges til rette for at det kan kjøres ned til områdene sør for det nye padleanlegget, der det er avsatt plass for oppstillingsplasser for båtstativ. Det legges til rette for at tilhengere kan parkeres i den nordre delen av friområdet sør for idrettsanlegget. Turvegen gjennom idrettsområdet vil inngå som del av publikumsarealet ved arrangement, dersom det er stor aktivitet i forbindelse med idrettsanlegget kan dette under arrangement «presse» turgåere opp på gangvegen langs Straumeveien. Turveien gjennom den private delen av idrettsområdet kan stenges ved arrangement dersom turgåere er til hinder for arrangement, dette er en tilpasning mellom ulike brukerinteresser og forventes å funger smidig på tilsvarende måte som i andre typer idrettsanlegg. Tilgjengeligheten for UU opprettholdes også ved arrangement. Trafikksituasjonen ved Straumeveien Trafikkmengden ved avkjørselen er i planprogrammet ikke ansett å være kritisk for avviklingen av kjøretrafikken. Den interne vegen vil bli oppgradert med fortau langs ytterkurven slik at gående blir separert fra kjøretrafikken. GS-vegen langs Straumeveien blir oppgradert til sykkelveg med fortau. Sykkelvegen blir liggende nærmest kjørevegen. Det blir viktig å utforme avkjørselsområdet på en slik måte at det er tydelig hvem som har vikeplikt (se.kap. 3.1). Høyresvingefeltet forblir stengt i ettersituasjonen. Utkjøring mot sør bør imidlertid kunne gjenåpnes når anlegget er åpnet. Det er lav trafikk i sidevegen og hovedaktiviteten skjer på ettermiddag/kveld. Et venstresvingeforbud ut mot sør vil dermed oppfattes som ulogisk. Det bør også vurderes å gjenåpne høyresving inn til området (fra gjennomgående felt) når anlegget er åpnet. Fartsgrensen i området er 60 km/t og en høyresvingende bil har mulighet til å stanse ved sykkelvegen uten å hindre nordgående trafikk på Straumeveien. Gang og sykkelvegen bør legges i fremtidig trase for sykkelvegen de nærmeste 15 meterne på hver side av avkjørselen for å sikre at det er 5 m mellom GS-vegen og Straumeveien Småbåttrafikken Småbåttrafikken i området kan i stor grad gå som før, men med noen begrensninger i forbindelse med konkurranser. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 59 8WIRUPLQJHQDYDQOHJJHWHUJMRUWSnHQVOLNPnWHDWGHWikke stimulerer til økt båttrafikk. De fleste overganger mellom land og vann er løst med steinsatte skråninger for å minimalisere mulige konflikter mellom småbåtturister og idrettsutøvere. 6PnEnWHQH til og fra Paradisstranden, Torpevika og Hopsnes kan gå på østsiden av Marmorøyen og dermed unngå all konflikt med idrettsutøverne. ,WUHQLQJVVLWXDVMRQHQYLODOOEnWWUDILNNNXQQHIXQJHUHXWHQEHJUHQVQLQJHUYHGNU\VVLQJDY treningsbanene må den motoriserte trafikken ta hensyn til og vike i forhold til roere og padlere ihht sjøveisreglene. I konkurransesituasjonen vil arrangørene kunne begrense trafikken i kortere perioder (ca 10 min), når det går et heat. 6.3 Naturmangfold Rådgivende Biologer AS har utarbeidet dokumentasjonsgrunnlag og konsekvensvurdering med hensyn på naturmiljø. Resultatet av dette arbeidet foreligger i to rapporter som ligger som vedlegg til planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste i kap.9. Nedenfor følger et sammendrag av konsekvensvurderingen. Det er ventelig ingen eller små endringer av strømforholdene i forbindelse med planområdet. Det er ikke knyttet negative virkninger for biologisk mangfold med hensyn til strøm og utskiftingsforhold. 0-alternativet Terrestrisk biologisk mangfold: Mulige klimaendringer vil kunne gi høyere temperaturer og mer nedbør i influensområdene, men i Bergen er det ikke forventet at mildere vintre skal føre til noen vesentlig endring i flora eller fauna. 0-alternativet vurderes derfor å ha ingen virkning for biologisk mangfold på land. Marint biologisk mangfold: Viktigste endring for fjordmiljøet i Nordåsvatnet uten planlagt fylling, vil være eventuell fremtidig temperaturøkning og endring i ferskvannstilførsler fra økt nedbør, samt endringer i makroalgesamfunn som følge av mulige klimaendringer. Klimaendringer ved økt temperatur vil kunne ha ingen til liten negativ konsekvens for marint biologisk mangfold. Etablering av Langeholmen ro- og padleanlegg Rødlistearter: Økning i støy og trafikk i området vil være liten i forhold til det eksisterende trafikkbildet i Straumeveien, og anleggsarbeidet vil ha liten negativ virkning på rødlistearter i forbindelse med utfylling i sjø. Driftsfasen vil ikke ha særlig virkning for rødlistearter. Middels til stor verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-) i anleggs- og driftsfase for rødlistearter. Terrestrisk biologisk mangfold: Det er ikke forventet virkninger for naturtyper, og økning i støy og trafikk i anleggsfasen vil være liten i forhold til eksisterende ferdsel. Arealbeslag i driftsfasen vil kunne ha liten negativ virkning for artsmangfold på grunn av tap av leveområde. Liten verdi og ingen negativ virkning for naturtyper gir ubetydelig konsekvens (0) i både anleggs- og driftsfase. Liten verdi og liten negativ virkning for artsmangfoldet gir ubetydelig konsekvens (0) i både anleggs- og driftsfase. Akvatisk biologisk mangfold: Det er ikke knyttet negative virkninger av anleggsarbeidet for akvatisk biologisk mangfold. Tilrettelegging av Kråkenesbekken vil kunne ha middels positiv virkning. Liten verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i anleggsfase. Liten verdi og middels positiv virkning gir liten positiv konsekvens (+) i driftsfase. Marint biologisk mangfold: Anleggsarbeidet vil kunne ha opp til middels negative virkning for gyteområde for torsk i Nordåsvatnet. Avrenning av steinstøv og sprengstoffrester kan virke negativt på egg og larver, som vil slå ut på overleving og rekruttering. Det er knyttet liten negativ virkning for annet marint biologisk mangfold i anleggsfasen. Stor verdi for gyteområde for torsk og opp mot Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 60 middels negativ virkning gir middels negativ konsekvens (--) i anleggsfase. Liten verdi for resterende marint biologisk mangfold og liten negativ virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i anleggsfase. Driftsfasen vil ha middels negativ virkning for marint biologisk mangfold i forbindelse med arealbeslag i form av fylling i sjø og tap av leveområde. Det vil ikke være virkninger for gyteområde for torsk i driftsfasen. Stor verdi for gyteområde for torsk og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i driftsfase. Liten verdi for resterende marint biologisk mangfold og middels negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-) i anleggsfase. Miljøgifter i sediment: I anleggsfasen vil spredning av miljøgifter i sediment lokalt kunne ha middels negative virkninger for gyteområde for torsk. Torskeegg og larver er sårbare for endringer i vannkvalitet. Det er ikke knyttet negative virkninger til driftsfasen. Stor verdi og middels negativ virkning gir stor negativ konsekvens (---) i anleggsfase. Stor verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i driftsfase. Avbøtende tiltak Det er registrert betydelige forekomster av svartelistede fremmede planter i anleggsområdet. I anleggsperioden vil det være viktig at en ikke flytter av urene masser slik at en hindrer spredning av fremmede arter som er registrert. Ved tilrettelegging av utløpet av Kråkenesbekken med steinterskler med lavvannsrenne i planområdet, kan det etableres oppgang for anadrom fisk. Ved utfylling i sjø vil spredning av finpartikulære masser til nærliggende område kunne reduseres ved utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor fyllingsområdet. Dette vil også sørge for lokal sedimentering og således både avgrense mulige skadevirkninger og dempe de visuelle virkningene av tilførslene. Kysttorsken gyter i tidsrommet fra februar til april, og siden hele Nordåsvatnet er et nasjonalt viktig gyteområde for torsk, vil en tilrå spesiell aktsomhet i denne perioden med hensyn på å hindre spredning av miljøgifter og økt turbiditet fra utfylling og avrenning fra anleggsarbeidet. Reguleringsbestemmelsene § 1.3.2 tar spesielt hensyn til kysttorskens gyteperiode. Oppfølgende undersøkelser I forbindelse med de foreslåtte avbøtende tiltakene knyttet til å hindre spredning av miljøgifter og finstoff, bør en ha et overvåkingsprogram for å dokumentere virkningene av dette i nærområdene til anleggsarbeidet. Det vil være nyttig å etablere et overvåkingsprogram for eventuelle påvirkninger av gyteområdet for torsk i Nordåsvatnet da det er av nasjonal stor verdi. I tabell 13 i konsekvensutredningen er det gjort en oppsummering av verdi, virkninger og konsekvens for Langeholmen ro- og padleanlegg: Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 61 Figur 58 Oppsummering av verdi, virkninger og konsekvens for naturmangfold Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 62 6.4 Landskap Det er utarbeidet eget notat om konsekvensene for landskap som ligger som vedlegg til planbeskrivelsen. Nedenfor følger en oppsummering fra notatet. 6.4.1 Synlighetsanalyse Med influensområde menes hvor stort og hvilke areal eller områder som blir påvirket visuelt av plan og tiltak. Avgrensingen av influensområdet er gjort gjennom en digital synlighetsanalyse. Analysen er generert på bakgrunn av digitalt kartgrunnlag og ny, utfylt strandlinje. Anleggets sjøområder med roog padlebaner er ikke tatt med, da banene ikke er faste konstruksjoner med varig og irreversibel virkning på landskapet. Analysen tar hensyn til skjermende terrengformer og bygninger, men ikke eventuell vegetasjon. Det er avsatt punkt med 25 meters mellomrom i en rett line mellom fyllingens nordre og søndre del. Linje er lagt til 2 m.o.h. langs ny strandlinje/utfylling, og det er beregnet hvor mange av punktene som er synlig fra de ulike områdene omkring. Jo flere synlige punkter, jo mørkere rødfarge på kartet. Kartet viser hvilke områder ny utfylt strandlinje er synlig fra, og i hvor lang utstrekning fyllingen er synlig. Kartet og beregningen tar ikke hensyn til redusert virkning/synlighet som følge av avstand til tiltaket og mellomliggende vegetasjon. Synlighetsanalysen gir en indikasjon på synlighet, men sier lite om hvordan tiltakene faktisk oppleves visuelt. Virkninger for landskap er derfor skjønnsmessig omtalt som nærvirkning og fjernvirkning på bakgrunn av tiltakets utforming og karakter, vurderinger av avstand, skjermende vegetasjon og/eller bebyggelse, og områdenes karakter. Med nærvirkning menes områdene der synlige tiltak og anleggsarbeid vil kunne oppleves som dominerende i landskapet. Analysekartet viser at områdene rundt Fjøsangerbukten ligger mindre enn 500 meter fra tiltakene. Særlig synlig blir tiltaket fra Gamlehaugen, som ligger rett imot, men også boligene på Nyhaugen vil være påvirket. Dette er områder som ligger med åpent vann mot tiltakene, slik at kartet viser reell synlighet. I områdene mot Langegården og Løvstakken er det mye skog, og synlighetskartet er her mer misvisende. Fjernvirkningen er knyttet til hvilke områder der nye tiltak og anleggsarbeidene vil være synlig fra på lengre avstand, men ikke vil dominere landskapsbildet. Marmorøyen og Hopsneset markerer sørlig grense for visuelt influensområde i selve Nordåsvatnet. Neset og øya danner sammen med Kleiven romlig grense for Nordåsvatnets nordligste del. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 63 Figur 59 Synlighetskart Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 64 6.4.2 Virkninger i anleggsfasen De viktigste virkningene av planforslaget i anleggsfasen vil være negative nærvirkninger for det visuelle influensområde rundt Fjøsangerbukten, med vekt på Gamlehaugen som ligger rett imot. Anleggsarbeidene vil bli svært synlige og hørbare sett fra Gamlehaugen med omkringliggende parkog friluftsområde, og vil kunne begrense bruken av området til friluftsliv og bading. For boligområdet Nyhaugen vil anleggsområdet være svært synlig, men være noe skjermet sør for Langeholmen. Fra Nyhaugen ses anleggsområdet på skrått, og vil ikke virke like dominerende som for Gamlehaugen. For Langegården og områdene opp mot Kråkenes og Løvstakken vil Straumeveien ligge mellom, samtidig som det er mye skjermende skog i området. Her vil de visuelle virkningene være små. Anleggsområdet er synlig fra en større del av landskapsrommet rundt Nordåsvatnet fra Marmorøyen og nordover. Avstanden er større, fra 0,5 km og mer, og det visuelle inntrykket vil være dempet av mellomliggende veger, vegetasjon og bebyggelse. Avbøtende tiltak for visuelle virkninger i anleggsfasen er vanskelig å oppnå. Dersom en fornuftig organisering av arbeidene tillater det, bør det søkes å jobbe på avgrenset område av gangen, og ferdigstille anleggene med grøntanlegg fortløpende. I sjø bør det benyttes tiltak som gir minst mulig forurensning av vannet med finmasser. 6.4.3 Virkninger av ferdig anlegg Ferdig opparbeidet vil strandsonen fra Fjøsangerbukten til Langestranden framstå som et nytt parkdrag på 1 km lengde, med en bebygget sone på ca. 400 meter. De landskapsmessige virkningene av tiltakene i planforslaget vurderes å være i tråd med målsettingene om å skape et funksjonelt og vakkert anlegg som avbøter og reparerer de negative virkningene av tidligere vegfyllinger i strandsonen, og i tillegg skaper nye landskapssammenhenger for opphold og rekreasjon. For enkelte vil selve banene i sjøen kunne oppfattes negativt, som et uromoment i en ellers rolig sjøoverflate. Baneanlegget i sjø er et permanent anlegg men kan rigges ned på få timer. Baneanleggene i sjø vil ikke gi irreversible virkninger for landskapsbilde. Tiltakene i planen gir en betydelig oppgradering og opprydding i gamle fyllinger langs Nordåsvatnet. Nordåsvatnets vannspeil vil knytte det nye parklandskapet sammen med Gamlehaugens parklandskap på motsatt side av vannet, og bidra til helheten i landskapet rundt Fjøsangerbukten. 6.4.4 Avbøtende tiltak Planbestemmelsene fastlegger at anleggstiden ikke skal være mer enn 3 år. Planen fastlegger ikke rekkefølge på utbyggingen av de ulike elementene i planen. Det vil si at anleggsfasens negative visuelle virkninger har en tidsbegrensning med krav om ferdigstillelse. Det viktigste avbøtende tiltaket å begrenser anleggsperioden og gjennomføring av hele anlegget, med ferdigstilling av ny sjøfront og grøntanlegg så raskt som mulig. 6.5 Kulturminner og kulturmiljø Planprogrammet sier at nyere tids kulturminner og kulturmiljø skal kartlegges og dokumenteres i et eget kulturminnegrunnlag. Dette har Byantikvaren utarbeidet selv (vedlegg 7). Det er også gjennomført marinarkeologiske undersøkelser. Det er ikke gjennomført arkeologiske undersøkelser på land. Planprogrammet spesifiserer at fjernvirkning fra Gamlehaugen og Langegården skal vurderes, samt hvordan økt idretts- og friluftslivsaktivitet vil påvirke kulturminner og kulturmiljø. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 65 Konsekvensutredningen har lagt Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag til grunn, og gjort en inndeling i verdisatte kulturmiljø (se verdikart under). Figur 60 Kartutsnitt som viser de omtalte områdene med kulturminner. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 66 Kulturmiljøene er som følger: 1. Kråkenes som er preget av Fredrik Konow Lund sin arkitektur (1889-1979). Er omfattet av Riksantikvaren sitt NB-register. 2. Fjøsangerbukten med naustmiljø, boligfeltet Nyhaugen nord for dette og fredete bygninger. 3. Gamlehaugen med parkanlegg og Jacob Christensens villa 4. Langholmen med Fana Roklubb. For utfyllende opplysninger om kulturmiljøene vises til beskrivelse av dagens situasjon, pkt. 4.5. 6.5.1 Virkning og konsekvens for kulturmiljø Planen vil ikke medføre riving eller direkte inngrep i kjente bygninger og strukturer med kulturhistorisk verdi. Omfangsvurderingen for kulturminner og kulturmiljø vil dreie seg om visuelle sammenhenger og i hvilken grad planen endrer omgivelser og opplevelsen av kulturmiljøene. De vurderingene som er gjort i forhold til landskap i kap. 0 gjelder også for kulturmiljø, og det vises til dette. Hovedkonklusjonene er gjengitt i tabellen nedenfor, med enkelte tilføyelser og utsnitt fra ulike illustrasjonsplaner. For vurderinger av virkninger i anleggsfasen vises til vurderinger for landskap. Kråkenes Stor kulturhistorisk verdi Virkning av ferdig anlegg Vegetasjon mellom Kråkenes og tiltaksområdet vil i stor grad skjerme kulturmiljøet. Etablering av baner i sjø vil være synlig, men på grunn av stor avstand forventes det ikke å påvirke eller endre Kråkenes som kulturmiljø. Lengst sør i planen går deler av planområdet inn i NB-delområdet. Her vil det bli etablert ny sykkel- og gangsti. Her er det planlagt en mur for å ivareta mest mulig naturlig terreng i strandsonen, se utsnitt fra snittegning under. I profilen er dagens terreng vist med stiplet linje. I større deler av strandsonen vil dagens vegetasjon og terreng bli beholdt. Tiltakets konsekvens på Kråkenes vurderes som ubetydelig. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Fjøsangerbukten Middels / stor kulturhistorisk verdi 67 Tiltakene som kommer nærmest kulturmiljøet er baneanlegget i sjø, måltårn og landfester for ro- og padleanlegget. Banene vil ha et rett, repeterende mønster som kan være iøyenfallende. Måltårnet vil bli 2 etasjer høyt og synlig. Landfestet vil være en lav betongplatting. Illustrasjonen under viser utsikten mot Langegården, fredet bygg, naustene og kulturlandskapet. Gamlehaugen Stor kulturhistorisk verdi Langholmen Liten / middels kulturhistorisk verdi Tiltakene vurderes å ikke være dominerende på kulturmiljøet, men vil være synlig og påvirke kulturmiljøet noe. Omfanget vurderes som lite, og planens konsekvens for dette kulturmiljøet vurderes som lite negativt. Kongeboligen og parkanlegget ligger midt imot Langeholmen. Nord for Langeholmen er planlagt nytt utfylt areal holdt til et minimum for å opprettholde størrelsen på Fjøsangerbuktens vannspeil og avstanden til Gamlehaugen. Tiltakene i planen gir en opprydding i gamle fyllinger langs Nordåsvatnet, og vil kunne knytte seg mer sammen til parklandskapet ved Gamlehaugen. Dette vil kunne gi en positiv helhet. Bøyene vil fylle det meste av Fjøsangerbukten, og kan oppfattes som et uromoment i sjøoverflaten. Innenfor hensynssonen merket H530 skal friluftsområdet i sjø være forbeholdt badende i tilknytning til parkanlegget på Gamlehaugen. Området kan avgrenses med bøyer. Området kan innskrenkes ved konkurranser i ro- og padleanlegget. Baneanlegget i sjø er et permanent anlegg, men er reversibelt. Omfanget av tiltaket på kulturmiljøet Gamlehaugen vurderes samlet sett til lite, og vil kunne ha en liten negativ konsekvens for kulturmiljøet. Klubbhuset som bygg og selve Langholmen som landskapsform vil være uendret. Nytt utfylt areal er formgitt med tanke på å framheve holmen som landemerke. Det er positivt at det nye tiltaket er en videreføring av aktiviteten som har vært på stedet i over 70 år. I lys av dagens omgivelser rundt klubbhuset, vurderes konsekvensgraden som ubetydelig til lite negativt. Figur 61 Virkning og konsekvens for kulturminner og kulturmiljø Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 68 Samlet sett har planen en liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i området. 6.5.2 Oppfølging og avbøtende tiltak Planens virkning på kulturminner og kulturmiljø er visuelle og indirekte. For flere av forholdene er avstand mellom tiltak og kulturmiljø stor ± noe som gjør at justering av tiltakene vil ha liten effekt. Likevel bør tiltakene utformes med hensyn til kulturminnene, og særlig der tiltak ligger nær opp mot kulturmiljø. Dette sikres ved at Byantikvaren gir uttalelse ved rammesøknad. 6.6 Risiko og sårbarhet 6.6.1 Grunnforhold Multiconsult har utført miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen i det aktuelle området. Resultatene fra geotekniske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr. 614358-RIG-RAP001 av 6. desember 2012, mens miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr. 614358-1-RIGm-RAP-001 revidert 9. januar 2013. Det er også utarbeidet et forprosjektnotat geoteknikk og miljøgeologi, datert 3. juni 2014. Disse rapportene og notatet følger som vedlegg til planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste kap.9. Ved de geotekniske grunnundersøkelsene viste sonderingspunktene nærmest land i sør at dybden til antatt berg var mindre enn 1,7 m. Ellers består løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein / morene ned til antall berg. Siden fyllingen kommer utenfor deler av området som er kartlagt ved bunnkartlegging og geotekniske grunnundersøkelser, er bunn og grunnforholdene i de aktuelle delene antatt ved beregningene. Stabiliteten kan derfor være dårligere enn beregnet i disse områdene. For å fjerne denne usikkerheten anbefales supplerende grunnundersøkelser for å kontrollere grunnforholdene og stabiliteten i disse områdene før utfylling starter. 6.6.2 Risiko for skred og grunnbrudd i forbindelse med utfylling Det fremgår av Multiconsult sine rapporter og forprosjektnotat (se kap. 6.6 vedr. grunnforhold og vedleggliste) at dybden i utfyllingsområdet nærmest land i sør er mindre enn 1,7 m til antatt berg. Ellers består løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein / morene ned til antall berg. Fyllingen kommer utenfor deler av området som er kartlagt, og stabiliteten kan være dårligere enn beregnet i disse områdene. Her anbefales supplerende undersøkelser. Det legges i prosjektet opp til å kunne ta imot 400.000 m² masser i løpet av et år, noe som vil kreve et effektivt mottak for å ha tilfredsstillende kapasitet. På store deler av området skal gytjemasser fortrenges, noe som medfører en labil fyllingsfront og fare for utglidning. Bortsett fra lengst inne mot land i deler av området, hvor massene kan legges ut med gravemaskin fra endetipp, medfører dette at massene anbefales lagt ut fra lekter eller ubemannet doser for å ivareta sikkerheten med tanke på liv og helse. De ulike utfyllingsmetodene er beskrevet nærmere i forprosjektnotatet. I figuren under er vist antatt fyllingsutslag. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 69 Figur 62: Utsnitt av tegning G500 med antatt fyllingsutslag. Over vises området nord for Fana roklubb, og til venstre området sør for roklubben. Antatt fyllingsutslag er vist med stiplet linje. 6.6.3 Risiko for setninger i fyllingen Det fremgår av Multiconsult sine rapporter og forprosjektnotat (se kap. 6.6 vedr. grunnforhold og vedleggliste) at setningene vil avhenge av utfyllingsmetode, og hvor godt en greier å fortrenge gytje under fyllingen og fyllingshøyde. Ytterst mot fyllingsskråningen er fyllingstykkelsen på opp til ca. 25 m. Det antas at setningene generelt vil øke med økende avstand fra dagens strandlinje fordi både fyllingstykkelsen og mengden av gytje som skal fortrenges øker fra land og utover. Det antas at setningene vil bli små inne ved dagens strandlinje, men at de vil bli betydelige i ytre del. En god del av setningene i fyllingen vil bli unnagjort under utfyllingsarbeidene, men særlig i ytre del vil en god del gjenstå etter at fyllingsarbeidene er avsluttet. Setningshastigheten avtar med tiden, og ved å la fyllingen ligge vil det sannsynligvis ikke bli behov for vesentlige tiltak med tanke på setninger på de delene av fyllingen som ikke planlegges med setningsømfintlige konstruksjoner. Normalt komprimeres fyllingen ved lagvis utlegging og bruk av vibrovalse over vann, men komprimering er en mer omfattende jobb for den delen av fyllingen som ligger under vann. Mulige metoder for å komprimere den delen av fyllingen som ligger under vann er å dypkomprimere ved bruk av fall-lodd eller å forbelaste fyllingen. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 70 Ved dypkomprimering vil det alt vesentlige av setningene være unnagjort etter at komprimeringen er utført og det er først og fremst kostnadene på i størrelsesorden 250 ± kr 350 per m2 som er en ulempe (prisen forutsetter at en vesentlig del av fyllingen dypkomprimeres i og med at mobiliseringskostnaden er høy og i størrelsesorden kr 500.000,-). Ved forbelastning av fyllingen må det legges ut en vesentlig fylling (antatt 2-4 m høyde over planlagt terrengnivå). Forbelastningen kan med fordel legges i full høyde til planlagt konstruksjons utbredelse pluss halve fyllingstykkelsen under. Liten høyde og liten utbredelse av forbelastningen vil bety at forbelastningen må ligge lenger enn ved stor høyde og utbredelse. For å bestemme hvor lenge fyllingen skal ligge kan setninger måles etter at det det på forhånd er utarbeidet kriterier for maks setningshastighet ved fjerning av forbelastningen. Kriteriene vil avhenge av hvor det skal bygges, hva som skal bygges og hvordan konstruksjonen skal fundamenteres. Vi antar det kan være aktuelt å forbelaste fyllingen i områder hvor det er setningsømfintlige konstruksjoner og at forbelastningen bør ligge i størrelsesorden 2-4 måneder. Før det avgjøres om det skal treffes tiltak med tanke på å redusere setningshastigheten, og i så fall hvilke tiltak som skal velges, vil vi anbefale at det settes ut setningsbolter på fyllingsoverflaten som måles over tid. Resultatene fra disse målingene vil vise om det er behov for generelle, setningsreduserende tiltak. 6.6.4 Miljøgeologiske forhold ved utfylling Resultatene fra miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i Multiconsult rapport nr. 614358-1-RIGm-RAP-001, revidert 9. januar 2013. Tilstanden til løsmassene i området er oppsummert som følger: "Utførte undersøkelser viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kobber og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). I én prøve ble det påvist TBT tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig)." Anbefalte tiltak med siltgardin for å unngå spredning av forurensede partikler er i rapporten beskrevet som følger: "I utfyllingsområdet nord for Langeholmen antas fyllingsfoten å bli liggende på vanndybder inntil 9 m. Det er da ikke noe problem med å la siltgardinen dekke hele vannsøylen, fra overflate til bunn. I utfyllingsområdet sør for Roklubben er det dypere, og her ventes fyllingsfoten å bli liggende på over 20 m dyp. Dersom siltgardinen skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en slik siltgardin på plass. Nær bunnen antas strømforholdene å være roligere slik at risikoen for spredningen av oppvirvlede partikler vil være mindre. For å være sikker på at det vil være mulig å holde siltgardinen på plass, og samtidig klare å avgrense det meste av spredningen, anbefales det derfor at en siltgardin i dette området ikke rekker helt ned til bunns, men anslagsvis 10-15 m under overflaten. Oppvirvlede partikler og finstoff i utfyllingsmassene innenfor siltgardinen vil da bli tvunget ned på dypere vann hvor det trolig er mindre strøm enn i de øvre vannmassene, og på denne måten vil de suspenderte partiklene likevel sedimentere relativt nær utfyllingsområdet. Som tidligere nevnt viser resultatene fra PR2 at sjøbunnen utenfor utfyllingsområdet også er forurenset, slik at en begrenset spredning i området utenfor utfyllingsområdet ikke vil forverre miljøtilstanden i den indre delen av Nordåsvatnet. Etter ferdig utfylling må siltgardinene leveres til godkjent mottak. I tillegg til bruk av siltgardin anbefales det at utfyllingsområdet dekkes til med et lag av sand/grus(f.eks 0-32 mm masser) før utfylling med sprengstein. Dette er for å hindre oppvirvling under utfylling med sprengstein. En tildekking vil også bidra til å hindre fremtidig utlekking av Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 71 forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye kvikksølvkonsentrasjonene som er påvist i sedimentene.» Stabiliteten til fyllingen er avhengig av at de løst lagrede massene av gytje blir fortrengt og det anbefales derfor at en bør bruke en løsning med å dekke området med en fiberduk for deretter å fylle fra land og utover. Detaljer for hvordan dette skal utføres må vurderes i detaljprosjekteringen av utfyllingen. 6.6.5 Risiko for flom og erosjon forårsaket av overvann og vassdrag Risko for flom og erosjon løses ved å etablere flomveier. Ved overløpsrørene ved kloakktunnelen vil det være et flomoverløp gjennom adkomst til tunnelen. Dette flomoverløpet vil renne over ny gangvei som skal plastres/sikres mot erosjon og senkes foran tunnelportal slik at vi får en kanal ut fra tunnel. Det er tre bekker som via bekkeinntak og kulvert krysser Straumeveien og går gjennom planområdet i statlig og kommunale overvannsystem som har utløp i Nordåsvatnet. Både ved Øvre Kråkenes og i Straumevegen sør for Langegården flommer det over ved store nedbørsmengder. I VA-rammeplanen foreslås det å etablere flomoverløp der bekkeløpene krysser Straumeveien i planområdet, som sikrer at vannet kan renne uhindret til Nordåsvatnet. Gang og sykkelveien må også sikres mot erosjon i disse partiene. 6.7 Støy og luftforurensning 6.7.1 Støy Støy som følge av økt andel tunge kjøretøy på vegnettet vil påvirke ekvivalent støynivå fra Straumeveien og E39 i begrenset grad sammenlignet med den regulære trafikken. Et tillegg på 30 tunge kjøretøy pr. time i gjennomsnitt gir et begrenset bidrag (LDEN < 1 dB) til den totale støysituasjonen i området. Det kan sies at støybidraget som følge av økt tungtrafikkandel på Straumeveien og E39 «maskeres» inn i den totale støysituasjonen. Det er utarbeidet støyprognoser for alternativ med bruk av fjernstyrt bulldoser da denne metoden forventes å generere mer støy sammenlignet med metode der en benytter lekter. Støyprognosene viser beregnet LpAeq12h 60 dB i avstand opp mot ca. 200 meter fra der den støyende aktiviteten foregår. Mot øst er det åpent og ingen terrengskjerming. Mot vest bidrar eksisterende terreng til å skjerme for avgitt støy fra en del aktiviteten. Støyprognoser antyder at omkringliggende støyfølsom bebyggelse ikke blir påvirket av støy over grenseverdien. Likevel kan det for enkelte driftssituasjoner, avhengig av fyllingsmetode, type utstyr og plassering, oppstå liten eller ingen margin til grenseverdien. Støyende aktivitet i bygg/anleggsperioden antas å kunne være godt merkbar i store avstander fra områdene der støyende maskiner benyttes og fylling/tipping foregår. Aktuelle tiltak for å begrense avgitt støy er foreslått. Forutsetningene som er lagt til grunn for støyprognosene her er basert på antagelser og erfaringer knyttet til typen utstyr, lydeffektnivåer, aktivitetsomfang, etc. da det på nåværende tidspunkt ikke er endelig bestemt utfyllingsmetode og type utstyr. Ved vesentlige avvik fra forutsetningene som er lagt til grunn for beregningene, eller dersom det er nødvendig å belyse støy for andre driftssituasjoner/kildeplasseringer kan oppdaterte støyprognoser utarbeides. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 6.7.2 72 Støv Nærliggende bygninger langs Straumevegen og E39, samt gang-/sykkelvegen, ligger i dag innenfor gul sone for luftkvalitet i kommuneplanens arealdel. Anleggsarbeid medfører generelt en økning av støy og støvbelastning i anleggsfasen i forhold til eksisterende situasjon og permanent situasjon etter ferdigstillelse av tiltaket. Man bør planlegge å gjennomføre anleggsaktiviteten med mål om å begrense støvflukt til omgivelsene. Aktuelle tiltak for å begrense støvflukt er foreslått. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 73 6.8 Kostnader Det er utarbeidet kostnadsoverslag for hele tiltaksområdet, oppdelt i tre deler. De ulike områdene som kostnadsoverslaget er oppdelt i fremgår av figuren, lilla er veg, grønt idrettsområdet og rødt er friområdet: Figur 63 De ulike delen av forprosjektet Redegjørelsen for kvaliteter og omfang i prosjektet fremgår av forprosjektrapporten: «Langeholmen ro- og padleanlegg og Langestranden Friområde ± Forprosjektrapport». Her er også forutsetninger for kalkylen listet opp. I kalkylen er det lagt inn 2 000 000 til kostnader knyttet til midlertidige trafikktiltak i utfyllingsfasen, dette omfatter i hovedsak trafikkvakter i rushtrafikken samt mindre tiltaket i krysset og vegen ned til anleggsområdet. Grunnarbeidene/utfyllingen er oppsummert med to svært forskjellige kostnader, avhengig av hvilken utfyllingsmetode som brukes. I det mer detaljerte overslaget (vedlagt) er løsningen som forutsetter utfylling med fjernstyrt dumper lagt inn. Oversiktene nedenfor viser de to alternativene og forskjellen i forhold til hvilken metode som kan benyttes. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Totalt Kap 1 - felleskostnader Kap 2-7 Bygg-relaterte kostnader KAp 7 - Utendørs Kap 8 ± Generelle kostnader SUM entreprisekost SUM entreprisekost inkl prosjektering og adm SUM inkl 20% uforutsett 6 724 000 10 042 000,- 74 Idrettsanlegget Friområdet Veganlegget 3 450 000 1 403 000 1 871 000 10 042 000,- 85 994 000 12 331 200 39 234 000 6 327 120 20 037 000 2 572 800 26 723 000 3 431 280 102 760 000 115 091 200 52 726 000 59 053 120 21 440 000 24 012 800 28 594 000 32 025 280 138 109 440 70 863 744 28 815 360 38 430 336 Figur 64 Kostnader ved utfylling med bruk av dumper (alle summer eks mva) Totalt Kap 1 - felleskostnader Kap 2-7 Bygg-relaterte kostnader KAp 7 - utendørs Kap 8 ± Generelle kostnader SUM entreprisekost SUM entreprisekost inkl prosjektering og adm SUM inkl 20% uforutsett 7 704 000 10 042 000 Idrettsanlegget Friområdet Veganlegget 4 066 000 1 767 000 1 871 000 10 042 000 99 994 000 14 128 800 48 034 000 7 457 040 25 237 000 3 240 480 26 723 000 3 431 280 117 740 000 131 868 800 62 142 000 69 599 040 27 004 000 30 244 480 28 594 000 32 025 280 158 242 560 83 518 848 36 293 376 38 430 336 Figur 65 Kostnader ved utfylling med bruk av lekter(alle summer eks mva) Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 75 6.9 Oppfølgende/avbøtende tiltak Det er gjennom planen med bestemmelser lagt opp til flere avbøtende tiltak som skal redusere negative konsekvenser av tiltaket. Av tiltak som er spesielt viktige nevnes: Bekjempelse av fremmede arter; platanlønn og parkslirekne, jfr reguleringsbestemmelsene § 1.3 Krav om utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor utfyllingsområdet for å hindre spredning av sedimenter og finpartikler, jfr reguleringsbestemmelsene §1.3 Krav om tildekking av utfyllingsområdet med et filter for å hindre oppvirvling fra sedimentene under utfylling, jfr. reguleringsbestemmelsene § 1.3 Krav om tilstrekkelig komprimering av masser for å sikre at byggverk kan fundamenteres direkte på nye fyllinger, jfr reguleringsbestemmelsene §1.3 Sikring av fyllinger mot erosjon, jfr reguleringsbestemmelsene § 1.3 Begrensning av anleggsperiodens varighet ± maks 3 år, jfr reguleringsbestemmelsene § 1.10 Viktig oppfølgende tiltak er: Krav om plan for trafikkregulerende tiltak i anleggsfasen, jfr reguleringsbestemmelsene §1.9 Krav om supplerende og utfyllende dokumentasjon i forbindelse med rammesøknad, jfr reguleringsbestemmelsene §2.1 Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 76 7 ANDRE VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 7.1 Overordnede planer Det foreslås en justert plassering av banestrekket i sjø i forhold til kommuneplanens arealdel. Bakgrunn for justeringen er at det området som er vist i kommuneplanen er et treningsområde. Det har ikke vært tanken fra idretten sin side at konkurransebanen skulle sammenfalle med treningsområdet. Ro- og padleidretten er opptatt av at de områdene som er vist i kommuneplanen som robane fortsatt bør bestå, fordi lange treningsstrekk er gunstig for effektiv trening. (Dette har sammenheng med at det er tidkrevende å snu de lange båtene). Det er også ønskelig å markere et område der motorisert småbåttrafikk må ta særlige hensyn til treningsaktivitet. En annen grunn til å beholde treningsområdet er å unngå ytterligere utbygging av småbåthavner, siden økt båttrafikk gir bølger som vil komme i konflikt med ro- og padlesport. En tredje grunn er at Bergen roklubb, som liger på Skjoldnes, bør ha kort veg til treningsstrekket. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 77 8 INNKOMNE INNSPILL OG MERKNADER I forbindelse med høring av oppstartmelding og planprogrammet knyttet til reguleringsplanen for Langeholmen ro- og padleanlegg er det kommet inn 28 merknader fordelt på tre kategorier: Offentlige ± Bergen kommune Offentlige ± andre Private og organisasjoner Det gis i det etterfølgende en gjennomgang av merknadene, med kommentarer til merknadene som er relevante ift. planarbeidet. Merknader til planprogrammet er håndtert i forbindelse med en egen sak om ferdigstillelse av dette. Dok. nr. 41 43 47 48 49 50 Oppsummering av merknader BK. Grønn etat Positiv til tiltaket, viktig at de marine ressursene ikke blir negativt påvirket Tilknytning til gangvegen i begge ender anbefales, det vil øke brukspotensialet Viktig med god estetisk utforming av fyllingsområdene BK. Samferdselsetaten Vurderer ingen av vegene som kommunale, grønn etat skal forvalte off. turveier Bergen og omland havnevesen Presiserer viktigheten av å konsekvensutrede økt trafikk i sjøen Tiltak i sjø og tiltak som påvirker sikkerhet og fremkommelighet krever tillatelse etter havne- og farvannsloven ± inn i bestemmelsene Byantikvaren Kulturminnedokumentasjon lages av byantikvaren, utvidet med analyse av sårbarhet og hvordan tiltaket vil påvirke de ulike kulturminnene Statens vegvesen Angir breddekrav for separat gangveg og sykkelveg m/ grøntrabatt (ihht. Håndbok 017). Fiskeridirektoratet Faglig vurdering knyttet til bevaring av marint biologisk mangfold bør innhentes fra Havforskingsinstituttet. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Kommentarer av merknader som gjelder planforslaget Marine ressurser inngår i utredningsprogrammet Det legges til rette for tilknytning i begge ender, i sør som snarveg uten universell utforming Krav til estetikk er innarbeidet i bestemmelsene Atkomstene til offentlig parkering, det kommunale idrettsanlegget i nord er offentlig. Tilkomst mot sør går over privat idrettsanlegg, men tilgjengelighet er sikret gjennom bestemmelsene. Inngår i konsekvensutredningen Tatt inn i reguleringsbestemmelsene Dokumentasjon er del av planen Kravene er lagt til grunn for planarbeidet og innarbeidet i reguleringsplanen Utredning er utarbeidet av Rådgivende biologer. Krav om faglig vurdering av hydroakustikk i forbindelse med anleggsfasen er innarbeidet i Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 52 53 54 58 59 62 63 64 NVE Setter ingen krav i denne fasen Erik Hove, Hj.h. gnr./bnr. 14/22 Positiv til oppgradering av strandsonen Positiv til separering av gang- og sykkelvegen Protesterer mot det planlagte ro- og padleanlegget da det vil legge store begrensninger på den øvrige bruken av vannet. Tviler på at deler av anlegget blir demontert mellom regattaer. Vil hindre eller vanskeliggjøre tilkomsten til strandeiendommer (komme i konflikt med tilflottsretten (tilflottsretten ± retten til fri adkomst til eiendommen fra sjøen og til å kunne fortøye båter utenfor eiendommen ± og mulighetene for bading og friluftsliv, som en del av strandretten)). Midlertidig sperring i forbindelse med regatta er uakseptabelt. Stiller spørsmål ved om det er riktig å begrense aktiviteten for småbåttrafikk til fordel for et mindre ro- og padlemiljø. Fullt mulig å oppgradere strandsonen og utnytte steinmasser uten å bygge ro- og padleanlegget. Ro- og padleaktiviteten er i hovedsak ikke konkurransepadlere. Kystverket Først og fremst opptatt av å legge til rette for best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdsel. Søknadsplikt for tiltak som faller inn under have- og farvannslovens må fremgå av reguleringsbestemmelsene Einar Ellingsen, Hj.h. gnr./bnr. 41/549, Hopsnesveien 102, 5232 Paradis Ønsker mer informasjon om konsekvenser Etterlyser åpent folkemøte Vann og avløpsetaten Det må tas hensyn til eksist. anlegg ved en eventuell utfylling Fredrik Ellingsen, Hj.h. gnr./bnr. 41/90 Etterlyser åpent folkemøte for å belyse saken. Norges handikapforbund, Ber om at TEK10 følges Fjøsanger båtlag Aksepterer ikke at kommuneplanens arealdel gjelder foran den eldre KDP for idrettsområdet i sjø Planavgrensning langt utover det KP gir dekning for, avgrensningen må ikke omfatte naust- og småbåthavnområde. Bergen Kommune, Etat for plan og geodata 78 bestemmelsene. Tas til orientering Tas til orientering Tas til orientering Ro- og padleanlegget vil bare hindre båter som er dypere en 1,8 meter. Siden området er lite brukt av slike fartøyer vurderes dette som akseptabelt. Tilgjengelighet på sjø til brygger og naust vil maks. sperres i korte perioder ± tidsaspekt vil bli maks 5 minutter. Stoppsonen må overvåkes i forbindelse med regatta, sjøfartsreglene regulerer dette. Ved regatta: Det forutsettes at båter fra nordre del av Fjøsangerbukta kan passere på nord og vestsiden av baneanlegget. Båter fra Paradisstranden kan passere øst for Marmorøya uhindret. Ikke aktuelt å droppe roanlegget, som er prioritert i idrettsplan 2010 ± 2019.. Tas med i forbindelse med utforming av planen Tatt inn i reguleringsbestemmelsene (usikker på om teksten i §2.1 er nok) Ingen innspill til planen Folkemøte kan være aktuelt ved offentlig ettersyn Innarbeidet i reguleringsplanen, bestemmelsene og VA-rammeplanen Folkemøte kan være aktuelt ved offentlig ettersyn Det er lagt vekt på at planen og bestemmelsene utformes slik at anlegget blir universelt utformet. Kommunedelplaner som er eldre enn kommuneplanen gjelder etter fagetaten sin vurdering bare så langt de ikke er direkte i strid med nyere arealdel til kommuneplanen. Planavgrensningen omfatter alt areal i sjø innerst i Fjøsangerbukta, slik at Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning Kan ikke akseptere restriksjoner i forbindelse med regatta 65 66 67 68 Kommunalt råd for funksjonshemmede Viser til lover, forskrifter, standarder og publikasjoner Refererer til prinsipper for gode UUløsninger BKK nett AS Hensyn til eksisterende anlegg Statsbygg Positiv til økt tilrettelegging for friluftsliv i området Opptatt av estetikken Ønsker møte Fylkesmannen i Hordaland Alternative tiltak for ferdsel langs og opphold i strandsonen må utredes. Ber om vurdering av alternativ lokalisering av roanlegg. Påvirkning av livet i vannet må undersøkes. Tiltak for å hindre forurensing Ikke hindre fiskeoppvandring ytterligere etablering av småbåtplasser og moringer kan hindres. Båtlagets anlegg er utkraget over strandlinja, utkragete elementer vil derfor inngå i planen. Båtlagets brygger foreslås regulert til «kombinert formål i sjø og vassdrag» med bestemmelser om bruk. Eksisterende brygger og anlegg som er godkjent kan opprettholdes. Kommentar til båttrafikken: Se merknad til uttalelse i dok. nr. 53. Se merknad til uttalelse i dok. nr. 63. Innarbeides i bestemmelser Tas til orientering Tas til orientering Gjennomført (27.02.13, dokumentert via referat) Innspillet gjelder en alternativ løsning med turveg på bryggekonstruksjon uten utfylling sør for det planlagte idrettsanlegget. Løsningen gir vesentlig mindre verdiøkning for strandsona for allmenne friluftsinteresser, og oppholdsareal for rekreasjon blir mindre enn ønskelig. For landskapsbildet gir ett slikt alternativ en svært dårlig løsning fordi gang- og sykkelanlegget vil beslaglegge en betydelig del av grøntbeltet langs sjø, uten at dette kompenseres med etablering av nytt grøntanlegg. Lokaliteten vurderes samlet sett som godt egnet til ro- og padlesport. Området har en lang historie som trenings- og regattaområde, med tre tradisjonsrike klubber etablert i Nordåsvatnet. Ro- og padlemiljøet sin bruk av lokaliteten gjennom flere generasjoner har ført til at aktivitetene er vel kjente i nærmiljøet og trolig i mindre grad oppfattes som et fremmedelement enn tilfellet ville være ved etablering på en ny lokalitet. Fagetaten viser også til at landdelen av anlegget i KU vurderes som positiv for landskapet, som er skjemmet av Bergen Kommune, Etat for plan og geodata 79 Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 69 70 71 Andreas Å. Skylstad, Hj.h. 13/753 og 13/1061 Mener at tiltakene potensielt har store konsekvenser, ønsker folkemøte Norges miljøvernforbund Aksepterer i hovedsak planen, vektlegger estetikk. Støtter separering av gang- og sykkeltrafikken Benytter anledningen til å fraråde bygging av Løvstien og dermed målsettingen om å knytte stien til Langestranden sammen med Løvstien Viktig å ta vare på sedimenter avsatt i mellomistiden Hordaland fylkeskommune, Regionalavd. Se helheten og ta vare på mest mulig naturlig landskap Arealpolitiske retningslinjer må tas inn i planprogrammet Marinarkeologisk gransking må gjennomføres og tas inn i planprogrammet Det må gjøres greie for kulturminneverdier, og tiltakets konsekvenser for disse Folkehelse må inn i planprogrammet som eget utredningstema Utvidelse av planområdet forbi villaområdet Kråkenes og Kleiven for å vurdere traseen videre. Samferdselstiltak må vurderes opp mot klima og miljø Vil legge særlig vekt på konsekvenser for innlandsfisk. Varsler innsigelse dersom viktige regionale interesser ikke blir varetatt Bergen Kommune, Etat for plan og geodata 80 ubearbeidete høye utfyllinger. Det er lite sannsynlig at det finnes andre lokaliteter hvor landdelen av anlegget kan gi en så stor positiv konsekvens som sør for Langeholmen. Lokalisering av sjødelen av anlegget er delvis fastlagt i kommuneplanen og vedtatt i idrettsplanen. Alternativ lokalisering utredes ikke, da det trolig ikke er mulig å finne andre godt egnete lokaliteter innenfor kommunen. Hensyn til vannforurensning, biologisk mangfold og fiskeoppvandring er utredet og tatt inn i bestemmelsene. Folkemøte vurderes ved offentlig ettersyn Tas til orientering Tas til orientering Løvstien ikke relevant for denne planen Berører kun eksist. fyllinger. Eventuelle gamle sedimenter som kan være under flyttes ikke. Naturlig landskap søkes bevart på de to stedene hvor dette både har stor landskapsverdi og stor bruksverdi. Det er på den opprinnelige Langeholmen og på den eksist badeplassen Langestranden. Arealpolitiske retningslinjer tas inn i planprogrammet. Marinarkeologisk gransking er gjennomført Kulturminnegrunnlag og KU er utarbeidet Virkningene på folkehelse er behandlet i tråd med planprogrammets kap. 8 under de fire temaene "Grønnstruktur, lek og idrett", "trafikkforhold og ferdsel med bil, båt, sykkel og til fots", "Naturmangfold" og "Støy og luftforurensning". Å legge inn et eget kapittel om folkehelse vurderes som unødig, da dette bare vil bli gjentakelser av innholdet i de fire ovenfor nevnte utredningstemaene. Planområdet er ikke utvidet mot sør. Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 81 Det pågår et offentlig reguleringsplanarbeid (PlanID 6031 0000) for Konow-Lund-området på Kråkenes. Innspillet er oversendt for vurdering i denne planen. 7274 Fellesuttalelse. Roklubber: Alvøen, Bergen, Fana, Haukeland, Holmen, Justitia, NHH, Askøy, Kvinnherad, Os og Voss. Laksevåg kajakklubb, Njørd ro- og kajakklubb, Olympiatoppen Vest Norge, Hordaland rokrets og Idrettsrådet i Bergen Ser med begeistring på etablering av anlegget, vil gi god rekruttering til idrettene, og god tilrettelegging for turpadlere, -roere og ± gående, Opptatt av godt trenings- og konkurranseanlegg. Anbefaler å flytte promenaden vekk fra idrettsanlegget til bak hovedbygningen, promenade gjennom idrettsanlegget vil skape konflikter og farlige situasjoner. Stor tro på at et begrenset areal forbeholdt idretten omkranset med store tilgjengelige areal på nord- og sørsiden vil gi en god kombinasjon for alle brukere. Stopplengden er for liten ift. internasjonale mål, ved vist løsning for banestrekk. Banen kan trekkes lengre syd for å oppnå korrekte mål, god ide å inkludere mulighetene for dette i planavgrensningen. Fartsbegrensninger bør tas inn i regattaområdet 75 Foreslår å oppdimensjonere p-plassen på nordsiden av Langeholmen da det forventes stor pågang. Johan Langes Minde / Johan Langes og søskendes legat (Langestiftelsene). Hj.h. 16/1, 16/4, 16/51 m.fl. Langestiftelsene eier store deler av planområdet Opptatt av å ivareta eksisterende kvaliteter langs Langestranden og på området mellom roklubben og Langestranden Skeptisk til utvidelse av Straumeveien med Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Planen kan potensielt gi positive konsekvenser for innlandsfisk ved at bekk fra Langetjern gis et løp som kan bli et leveområde for fisk. Bekken ligger i dag i en bratt fylling i planområdet uten fiskehabitat. Varsel om mulig innsigelse tas til etterretning. Tas til orientering Planen anbefaler at tilgjengeligheten for allmenheten med UU skal følge vannet. Løsning forbi roklubben ivaretar både oppstillingsplass for justering av båter og turgåere. Turveien gjennom området kan stenges ved store arrangement ± sikret gjennom bestemmelsene. Ikke hensiktsmessig å regulere for å kunne forskyve anlegget ved evt. spesielt store regattaer. Anlegget kan, etter søknad til aktuelle myndigheter, vurderes plassert lengre sør. Tiltak for å redusere farten bør bli vurdert, men ikke som del av reguleringsplanen. Det er havnemyndigheten som forvalter dette lovverket. Parkeringsomfang på offentlig plass er økt til 20, inkl 2 HC-plasser. Langs badeplassen på Langestranden krever planen mur for å unngå at veganlegget legger større beslag på strandsona enn nødvendig. Strandsona er brei nok på badeplassen til at opplevelsen av murene vil dempes av vegetasjon. Strandsona er også slakere enn lenger Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning gang- og sykkelveg som gir stort tverrsnitt og store fyllinger. Foreslår etablering av nedsenket gangvegsystem ved hjelp av mur ± viser til vedlagt skisse Utfylling må skje på en naturlik måte Anbefaler ikke UU-tilrettelegging helt frem til Langestranden, foreslår heller å etablere ei ny strand på utfylling lengre nord som er tilgjengelig for alle. Vedlagt skisse viser anbefalt utfylling, bør stoppe ca 150 meter fra Langestranden, tilgjengeligheten for siste del bør følge naturlig terreng Idrettsanlegget kan ikke utestenge båttrafikken verken under trening eller regattaer, og naust må ivaretas Gang- og sykkel nord for roklubben bør legges så nær sjøen som mulig Off parkering bør flyttes til taket av planlagt båthus/lager Busslomme flyttes til nordsiden av avkjørselen til roklubben 76 82 nord, slik at murhøyden blir mindre. Strandsona mellom badeplassen og roanlegget er bratt, smal og sterkt preget av ubearbeidete utfyllinger. Bruk av mur i veganlegget på denne strekningen kan gi en god løsning for landskapet bare dersom det i tillegg fylles ut i sjøen på nedsida for å gi rom for en grønn buffer mot murene. Strandområdet som Langestiftelsen foreslår å bevare ved hjelp av nedsenket vegløsning har liten verdi for friluftsliv. Fagetaten vurderer det som en bedre løsning å fylle ut og skape ei strandsone med stor verdi for friluftsliv. Ved at vegutvidelsen legges på nivå med Straumeveien i stedet for å senkes forbedres også støyforholdene i strandsona noe. Naturlik utforming av utfylling er innarbeidet i planen og bestemmelsene. Planlagt utfylling vil skape et strandområde med en topografi som i stor grad muliggjør UU. Det søkes derfor om UU-tilgjengelighet på mest mulig av promenaden mellom badeplassen og Fjøsangerbukta. Hensyn til båttrafikk og naust: Se merknad til dok. nr. 53. Gange og sykkel nord for roklubben legges så nær vannet som mulig, men gangvegen vil ikke være sammenfallende med turvegen (høydeforskjell ). Off. parkering på tak vil gi dårligere tilgang til vannet, samt mulige uheldige bindinger i forhold til takform og høyde på bygg. Off parkering vil ihht. planforslaget ligge på nordsiden av roklubben med kort avstand og liten høyde fra bil til utsettingsbrygge for kajakk/kano og god UU-tilgjengelighet til vannet og til promenaden. Det er ikke behov for å flytte busslomme slik planforslaget utformes. Joachim Strøm-Erichsen, Hj.h. 19/61 og 19/390 • Varierende respons fra naboer ± noen mener tiltaket vil løfte en kjedelig strandsone og det Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning • • • • • • • • • 77 gir forhåpning om bedre tilkomst for beboere på nedsiden av Straumeveien Bedret vannkvalitet de senere år kan forverres av nye tiltak, fiske som har tatt seg opp kan være utsatt. Skeptisk til at bruk av steinmasser skal være motivasjon for utfylling i Nordåsvatnet. Usikker på konsekvensene(viser til Sælevatnet) Utfylling ved roklubben ikke problematisk, forstår behovene til idrett og ser potensiale for å bruke arealene til parkering for Langestranden. Langestranden brukes på kveldstid til fest og hygge, etterlyser offentlig vedlikehold og avfallshåndtering. Regner med at denne aktiviteten vil øke med økt tilrettelegging. parkeringsplasser Presiserer at Langestranden må beholde sitt naturlige preg Gang- og sykkelvegen slik den er i dag er farlig for barn pga. syklister i stor fart ± viktig å fokusere på de gående også. Støtter separering av gående og syklende Utfyllingsprosjektet bør ikke strekke seg lengre enn 200 meter fra roklubben Oppfordrer til å se på sammenhengen med andre utfyllingsprosjekter. Fana roklubb Fana roklubb vil være nærmeste nabo til det nye anlegget, og ønsker dette velkommen Positiv til at den nye naboen får tilgjengelighet over seg. Ønsker ikke gangvegen gjennom sitt anlegg Planen må inkludere tilstrekkelig parkering til friområdet Massetransport må løses slik at aktivitet kan opprettholdes 80 83 Hovedmotivasjonen for planarbeidet er å etablere ei helt ny strandsone i et område som domineres av eldre utfyllinger utført uten at det er tatt hensyn til målsetninger om å legge til rette for allmenhetens tilgang til rekreasjonsområder. Tas til orientering Løses ikke gjennom planarbeidet, men ved drift Innarbeidet i planforslaget Sikret i planforslaget med bestemmelser Planforslaget viser separering av gående og syklende Fagetaten vurderer en mer omfattende utfylling som en bedre løsning. I konsekvensutredningene for naturmiljø ses planene for utfylling i Skiparvik og ved Langeholmen i sammenheng. Tas til orientering Tas til orientering Gangveg i strandsonen: Se kommentar til fellesuttalelse fra idrettsmiljøet i merknad i dok. nr. 72-74. Omfanget av parkering er økt til 20 plasser, inkl 2 plasser til HC-parkering Samhandling i anleggsfasen ± hensyn til Fana roklubb i anleggsfasen er innarbeidet i bestemmelsene. Nyhaugen sameie, Hj.h. 15/61 (Arealet som planlegges brukt til å trafikksikre krysset mellom Fanaruta og Ytrebygdaruta er i dag hageareal tilhørende Nyhaugen sameie) Ro- og padleanlegget må etableres slik at Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning annen båttrafikk ikke avskjæres Positiv til økt bruk for allmennheten Negativ til tilknytningen mellom Ytrebygdruta og Fanaruta, gjennom boligområdet, viktig at eiendomsinngrep på gnr15/bnr16 minimaliseres. Fartsreduserende tiltak for sykkel må innarbeides. Ønsker å involveres i prosessen videre, ber om møte/befaring Bergen Kommune, Etat for plan og geodata 84 Hensyn til båttrafikk og naust: Se merknad til dok. nr. 53. Tas til orientering Omdisponering av hageareal tilhørende Nyhaugen sameie er nødvendig for å oppgradere et ulykkesutsatt kryss. Bruk av mur for å begrense inngrepet mest mulig er innarbeidet i løsningen Møte / befaring er avtalt (utført?). Asplan Viak AS Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Planid 62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 85 9 VEDLEGG 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. Plankart, del 1, 2 og 3, datert 18.11.2014 Illustrasjonsplan, del 1, 2 og 3, datert 18.11.2014 Reguleringsbestemmelser Langeholmen ro- og padleanlegg, VA-rammeplan, Asplan Viak AS datert 18.11.2014, inkl tegninger ihht egen vedleggsliste (HB_001, _002, _003 og _004) Naturtypekartlegging, rapport -1808, Rådgivende Biologer AS 06.12.2012 Konsekvensvurdering for naturmiljø, Rådgivende Biologer AS 01.01.2013 Kulturminnedokumentasjon Langeholmen ro- og padleanlegg. Byantikvaren i Bergen 01.04.2013 (Byantikvaren Skriftserie 2013-01) Marinarkeologiske registreringer Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum 09.10.2013 Geotekniske undersøkelser, Multiconsult, Rapport: 614358 ± 001-RIG-RAP-001, 06.12.12 Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø, Multiconsult, Rapport: 614358 ± 001-RIGmRAP-001, 09.01.13 Fyllingsplan, Multiconsult, tegn 614358- G500, datert 14.01.14 Forprosjektnotat geoteknikk og mljøgeologi. Notat: 614358_RIG_NOT-003_Rev 01, datert 03.06.14 Langeholmen ro- og padleanlegg, Grønnstruktur, lek og idrett, Asplan Viak AS datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, trafikkutredning Asplan Viak AS datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, Landskapsutredning, Asplan Viak AS datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, ROS-analyse, Asplan Viak AS utgave 2, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, Støy og støv, Asplan Viak AS, versjon 2, datert 14.11.2014 Innkomne merknader ved varsel om planoppstart, vedlegg 18.1, 18.2 og 18.3 Plan og profiltegninger for vegen, tegn 528687_TC_001 ± TC_004, pel 0-1178, datert 18.11.2014 Normalprofiler for vegen, tegn 528687_TF_001 ± TF_002, normalprofiler1 og 2, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, tegn 528687_LZ_001 - illustrasjon av strand i sør, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, tegn 528687_LZ_002 - illustrasjon av idrettsbygg, oppstillingsplass for båter, turveg m/bro, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, tegn 528687_LZ_003 - illustrasjon av idrettsbygg, oppstillingsplass for båter, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, tegn 528687_LZ_004 - illustrasjon av idrettsbygg, ny båtvik, båtlager og brygge, datert 18.11.2014 Langeholmen ro- og padleanlegg, tegn 528687_LZ_005 - illustrasjon av ro- og padleanlegget sett mot sørvest, datert 18.11.2014 Bergen Kommune, Etat for plan og geodata Asplan Viak AS
© Copyright 2024