Hva vet vi om det som nytter i behandling av

Hva nytter i behandling av
alkoholavhengighet?
Svein Skjøtskift, overlege
Avdeling for rusmedisin
Haukeland universitetssjukehus
Innledning og oversikt
• Hvordan avgrenser vi behandling?
• Hvor mange er de som vi ikke når med tilbud?
• Alkoholavhengighet er sammensatte problemer,
og krever sammensatt behandling
• Alkoholavhengige er forskjellige og trenger
forskjellig behandling
Hva trodde vi på før?
• At terapien var den (eneste) virksomme faktoren
• At forskjeller i utforming av psykoterapiteknikker
var avgjørende for resultatet
• At alkoholisme var en kronisk, uhelbredelig
sykdom
• At endring ikke kunne skje uten aksept av en
innsikt formidlet gjennom en ekspert
• At alkoholisme var noe helt annet enn
stordrikking
Innledning og oversikt
• Nytter behandling – i tilfelle, hva virker best?
• Prioritering: Hvilke typer behandling er
nødvendig for de fleste?
• Hvilken behandlingsforskning trenger vi mest?
• Hva vil behandlingsforskning bety for
rushelsetjenesten?
Hva lærte project MATCH oss?
• Amerikansk multisenterstudie 1989-97, 28 mill $
• Behandling (med god kvalitet) virker: Ca.65%
viser totalavhold eller problemfri drikking 1 år
etter behandling
• Behandling virker ikke så godt dersom
pasientene ikke har tro på den
• Dokumentert – og helt lik! – effekt:
– 12-trinnsmodellen
– Motivasjonsforsterkende behandling
– Kognitiv atferdsterapi, inkl. involvering av familie
Andre modeller med dokumentert
effekt i rusbehandling
• Mentaliseringsbasert terapi
• Kognitivt basert par- og familieterapi
• Kombinert medikamentell behandling og
kognitivt basert terapi (project COMBINE)
• Traumebehandling
Behandling, - ulike tiltak i ulik kontekst
•
•
•
•
•
•
•
Hjemme alene, eller med familien
Hjemmesykepleien
Hos bedriftslegen eller AKAN
Hos fastlegen
I spesialistpoliklinikk
I institusjon – somatikk eller psykiatri
I institusjon – rus
Behandling – ulike tiltak i ulik
alvorlighetsgrad og fase
•
•
•
•
Ikke klar for behandling
Trenger livreddende hjelp, avrusning
Trenger skadereduserende tiltak
Trenger og ønsker behandling – i
institusjon eller poliklinikk
• Trenger og ønsker støtte og
tilbakefallsforebygging
Hva skal være målet?
• Totalavhold? For alltid? For en periode?
• Drikking uten problemer? «lære kontrollert
drikking»
• Fortsatt omfattende drikking, men med mildere
eller sjeldnere problemer?
• Hvordan måler vi problemer?
• Hvordan måler vi løsninger?
Når vi pasientene?
NESARC-studiene I-III (National epidemiologic
survey on alcohol and related conditions). USA
2002, 2004, 2011.
• 75% av pasienter med alkoholavhengighet har
jobb og familie (NESARC I & II)
• 75% av pasienter med alkoholavhengighet
klarer overgang til problemfri bruk av alkohol
• 75% av pasienter med alkoholavhengighet
deltar ikke i behandling
• Over 80% av pasienter med alcohol use
disorder deltar ikke i behandling (NESARC III)
Sosialfaglige tiltak
• Nettverksbaserte tiltak – fritidsinteresser,
• Individuell eller gruppebasert sosial
ferdighetstrening – f.eks «på vei til et bedre liv»
• Bolig – evt med oppfølging
• Arbeid eller annen sysselsetting
• Skole og annen utdanning
• Økonomisk hjelp – gjeldssanering mm.
Anerkjente medisinske tilnærminger
•
•
•
•
•
Behandling av komorbid psykisk lidelse
Behandling av komorbid somatisk lidelse
Medikamentell behandling som gir aversjon
Medikamentell behandling som reduerer craving
Behandling av somatiske tilstander som antas å
virke inn på alkoholforbruket
• Behandling av ernæringssvikt
• Genetisk rådgivning – fremtidsmusikk?
Anerkjente psykologiske
behandlingsmodeller
•
•
•
•
•
•
Traumebehandling
Kognitivt baserte terapiformer
Motivasjonsstøtte
12-trinnsmodellen
Familie- og parterapi
Mentaliseringsbasert terapi
Forskning på tverrfaglig spesialisert
behandling – hva er det?
• Behandlingsforskning har tradisjonelt vært
belemret med metodefeil og har dermed gitt oss
upålitelige resultater
• Selekterte utvalg, uklare inklusjonskriterier, uklare
utfallsmål, kort tids oppfølging, lav «fidelity» til
angitt terapiform, dårlig kontroll for «confounding
factors»…
• Hvis det er slik at behandlingsforskning har dårlig
kvalitet – hva skal vi endre på?
Hvilken forskning trenger vi?
•
•
•
•
•
•
Behandling av realistiske utvalg pasienter
Kontrollerbare behandlingstiltak
Nitidig registrering
Nyanserte utfallsmål
Langvarig oppfølging
Hva skal til?
- Et medisinsk kvalitetsregister for
rusbehandling
• Etter modell av andre norske registre over
kroniske sykdommer som f.eks
leppe/kjeve/ganespalte-registeret
• Ett og ett pasientforløp vil gradvis vise hvilke
faktorer som synes virksomme og hvilke
behandlingsforløp som er best egnet for hvilke
pasientgrupper
• Spesiell utfordring – rusavhengighet har mange
årsaker, og mange faktorer virker inn på
prognosen. Mange av dem har ingenting med
behandlingen å gjøre
Kvalitetsregisteret
• Odd Søreide, fagdirektør i Helse Vest ga i 2009
oppdraget til Sverre Nesvåg i KORFOR
• Stein på stein, samarbeid mellom klinikere og
brukere, utforming og utprøving under
prosjektledelse av Amund Aakerholt i samarbeid
med AFR
• Registeret fikk konsesjon for databehandling fra
Datatilsynet i april 2015, deretter noen trinn før…
• …en forventer at registeret får nasjonal status i
løpet av 2016 og blir integrert i DIPS Arenum
Kliniske konsekvenser
• Vi må kanskje bruke andre metoder i
behandlingen enn de vi tror på i dag
• Vi må kanskje prioritere annerledes, andre
pasienter, andre forløp (akutt, poliklinikk..)
• Vi kan etter hvert tilby skreddersydd behandling
med utgangspunkt i systematisert
erfaringsbasert kunnskap
Kliniske konsekvenser
• Vi må registrere hver pasient, og følge opp
regelmessig registrering over hele
behandlingsperioden
• Vi må beskrive behandlingen på en nøyaktig og
kontrollerbar måte. Behandling og andre tiltak
må være det vi sier de er
• Vi må beskrive utfall på en nøyaktig, nyansert og
differensiert måte, bruk av «PROM»
… Mens vi venter:
• Kan vi si noe om hvilken behandling som bør
tilbys fleste?
– Et godt behandlingstilbud skal være dekkende,
anvendbart og forståelig
– Somatiske sykdommer skader f.eks på
sentralnervesystemet og endokrine organer,
smertetilstander
– Psykiatrisk samsykelighet (søvn, angst, depresjon)
– Manglende sosiale ferdigheter (struktur, økonomi,
grensetting)
…behandling for de fleste
– Problemer i nære relasjoner og nettverk: Par- og
familieterapi…
– Traumer i knyttet til oppvekst og aktuell livssituasjon:
Traumebehandling…
– Skam og skyldfølelse, løgner og (selv)bedrag:
Kognitiv terapi, 12-trinnsmodellen…
– Ambivalens og motstand knyttet til endring og
forpliktende behandlingsforløp: Motiverende intervju...
– Manglende oppmerksomhet og emosjonell kvalitet:
Musikkterapi, oppmerksomhetstrening (mindfullness)
– Dårlig fysisk kondisjon: Trening, kroppsbevissthet…
…behandling for noen
•
•
•
•
•
Langtidsbehandling
Langtids psykoterapi
Traumeterapi
Tvang
…andre
Det vi kan få til
• Skreddersydde, fleksible og kontinuerlige
behandlingsforløp
• Oversiktlige, forståelige og menystyrte
behandlingstilbud
• Bedre prioritering av pasienter og tjenester –
optimal bruk av ressurser
• Bedre arbeidsfordeling mellom ulike profesjoner
i TSB og ulike nivåer
• Bedre behandlingsresultater!