Kreftkoordinatorsatsingen
- hva har det ført til så langt?
Kreftrehab 2015
Tom Anders Stenbro
Trondheim, 17. april 2015
Halvparten av kommunene har kreftkoordinator
○ Første utlysning i januar 2012 (30 millioner)
○ 131 kreftkoordinatorer i 215 kommuner og bydeler
○ 5-10 nyetableringer i 2015
○ Stillingsandel/befolkningsgrunnlag
- litt i overkant av halvparten 50% stillinger
○ 36 interkommunale (120 kommuner)
Kommuner med kreftkoordinator
Interkommunale kreftkoordinator samarbeid
○ Kreftforeningen bidrar med
lønnsmidler
- 75 % de tre første årene
- 60 % for fjerde år
Kartgrunnlag: Statens kartverk
Kreftkoordinator satsingen Midt-Norge (49 kommuner/25 KKer)
Møre og Romsdal (15 kommuner)
Leka
Vikna
Sør-Trøndelag (21 kommuner)
Bindal
Nærøy
Averøy
Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal,
Janne Johansen
Rennebu, Skaun, Snillfjord og Oppdal (SiO)
Fosnes
Liv Ågot Hågensen
Eide og Fræna
Lillian Karlsen (Eide)
Bjugn, Ørland, Roan og Åfjord
Bente Winsjansen (Fræna)
Merike Pallas
Namsos
Flatanger
OverHalsa, Rindal og Surnadal (SiO)
Malvik
halla
Liv Ågot Hågensen
Anita Arnulfsdatter
Osen
Haram
Melhus
Namdalseid
Roan
Oddhild Rogne og Torill Flem
Vera Jusnes Mellingen
Kristiansund
Rissa
Steinkjer
Verran
Åfjord
Liv Astrid Faksvåg (fung.)
Wenche Dalsbø
Molde
Røros, Holtålen og Os
Inderøy
Liv Skjørsæter Johansen
Gunlaug Sivertsen
Bjugn
Frøya
Verdal
Sula
Trondheim
Ørland
Rissa Leksvik
Tanja Yvonne Alme
Inger-Lise Wille
Levanger
Hitra
Frosta
Sunndal
Agdenes
Smøla
Ragnhild Eriksson
Snillfjord
Stjørdal
Sykkylven
Trondheim Malvik
Meråker
Tone Marit Tandstad
Hemne
Kristiansund
Skaun
Orkdal
Klæbu
Ulstein
Aure
Selbu
Halsa
Anett Skorpen Tarberg
Melhus
Averøy
Rindal
Meldal
Tingvoll
Volda
Fræna Eide
Anne-Kristin Rostad
Gjemnes
Aukra
Tydal
Midtre
Surnadal
Sandøy
Ålesund
Molde
Gauldal
Rennebu
Midsund
Holtålen
Merete Kløvning
Giske
Ulstein
Herøy
Sande
Haram
Skodje Vestnes
Ålesund
Sula
Ørskog
Hareid
Stordal
Sykkylven
Nesset
Rauma
Norddal
Ørsta
Vanylven
Volda
Stranda
Sunndal
Oppdal
Os
Røros
Namsskogan
Røyrvik
Høylandet
Grong
Lierne
Snåsa
Nord-Trøndelag (13 kommuner)
Levanger og Verdal
Liv Reitan Gilberg (Levanger)
Gro Nina N. Helberg (Verdal)
Leksvik
Wenche Dalsbø
Namdalseid og Flatanger
Beate Ramberg Myren
Steinkjer, Inderøy, Verran og Snåsa
Kerstin Målfrid Enger
Vikna, Leka, Nærøy og Bindal
Ann Marit Pedersen
Kreftkoordinatorsatsingen
○ Intensjon/målsetting:
- bedre levekår og livskvalitet for kreftpasienter der de bor
- at kommunene viderefører stillingene etter satsingsperioden
○ Rollen som kreftkoordinator:
- være synlig og lett tilgjengelig for pasienter og pårørende
- koordinere og tilrettelegge hverdagen sammen med kreftsyke og pårørende på en
best mulig måte
- bidra til tverrfaglig koordinering
- samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunene, også frivillige tilbud
- være synlig og tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten
- bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene
Hva vil vi oppnå?
○ Suksesskriterier:
- pasienter og pårørende får et bedre tilbud
- kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen
- pasientforløpene blir [mer] sømløse – spesialisthelsetjeneste/kommune
- satsningen har overføringsverdi
- kreftomsorgen settes på dagsorden i kommunene
- Kreftforeningen øker sin synlighet og tilstedeværelse
- satsningen tas over av kommunene – blir en varig ordning
Helsepol./samf.messige utviklingstrekk og rammevilkår
- stikkord: samhandling, informasjon, medvirkning og helhetlige helsetjenester
○ Samhandlingsreformen
«Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp som omfatter
hele forløpet – fra henvisning til spesialisthelsetjenesten til
oppfølging og kontroller»
○ Nasjonal kreftstrategi 2013-17
Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp, Helsedir., s. 6
○ Pakkeforløpene 2015
○ Primærhelsetjenestemeldingen 2015 (organisering, kompetanse og ledelse)
○ Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering 2015 (statsbudsjettet 2016)
○ Nasjonal handlingsplan for kreft 2015-2017
○ Kommunereformen
- Stortingsmelding 14 (2014-2015)
Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, mars 2015
«Departementet foreslår at større kommuner kan få et større ansvar for
rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten.»
St.Meld. 14, s. 43
Brukerundersøkelse kreftkoordinatortjenesten
- hva erfarer kreftpasienter og pårørende?
○ Gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra
Kreftforeningen høsten 2014.
35%
○ 251 telefonintervjuer blant pasienter og
pårørende som har sagt seg villig til å delta i
undersøkelsen.
○ 155 pasienter og 96 pårørende har svart på
undersøkelsen.
○ Respondentene ble rekruttert av kreftkoordinatorene og ga samtykke til at deres
telefonnumre ble gitt til TNS Gallup.
23%
22%
Alder (%)
11%
4%
3%
1%
18-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 over 80
68 %
○ Rekrutteringsmetoden er en svakhet ved
brukerundersøkelsen og utgjør også en usikkerhet.
Men vanskelig å se for seg en annen rekrutteringsmåte.
30%
Kvinne
Mann
Kjønn (%)
Kreftkoordinator - et tilgjengelig lavterskeltilbud
Var det vanskelig å komme i kontakt
med kreftkoordinator?
Hvordan ble du kjent med tjenesten
kreftkoordinator i din kommune?
Ja
2%
Vet ikke
1%
Husker ikke
2%
Gjennom
Kreftforeninga
2%
I media
5%
Av en
ansatt\fagperson på
sykehuset
40 %
Annet
16 %
Jeg fant det
selv på nettet
2%
I en brosjyre
3%
Nei
98 %
Gjennom
familie eller
kjente
Av fastlegen
14 %
min
5%
Av en
ansatt\fagperson i
kommunen
10 %
Halvparten har hatt kontakt med KK mer enn 10 ganger
Hvor mange ganger har du vært i kontakt med kreftkoordinator?
Vet ikke
3%
1-3 ganger
11 %
46%
Over 10
55%
11%
12%
7-9
Over 10
ganger
50 %
4-6 ganger
25 %
1-3
7-9 ganger
11 %
27%
21%
4-6
Vet ikke
13%
7%
3%
4%
Kreftpasient
Pårørende
Stort behov for å snakke med noen som «kan» kreft
Hvorfor kontaktet du koordinator første gang?
34%
Kreftkoordinator kontaktet meg
31%
For å snakke med en som visste noe om kreft
30%
Trengte en å prate med
16%
Praktisk bistand
9%
Annet
Behov for en som koordinerte alle hjelperne
7%
Tjenester fra kommunen
7%
6%
Bistand til kontakten og oppfølgingen på\med sykehuset
4%
Forhold knyttet til NAV
Medisinering
Økonomien
3%
2%
Hadde fått hjelp fra kommunen, men trengte mer
1%
Smertelindring
1%
Ernæring\kosthold
1%
Mestring av egen livssituasjon - dernest praktisk info./bistand
Hva har du fått bistand til/informasjon om?
Samtale om ny livssituasjon og hvordan takle dette
55
Hjelp til å få praktisk bistand
33
Hjelp til å finne fram i det offentlige systemet
29
Annen hjelp/informasjon
23
Medisinering
15
Ernæring og kosthold
15
Kontaktformidling til sykehus
14
Hjemmetjeneste/hjemmesykepleie
13
Økonomisk rådgivning/rettigheter
11
Fysisk aktivitet/trening
10
Smertelindring
6
Hvor jeg kan møte andre i samme…
6
Lærings- og mestringssenter/tilbud
4
Hjelp til fysisk aktivitet
3
Barn og unge som pårørende
2
Individuell plan
1
Hjemmedød
1
Seneffekter
1
Å være i arbeid med kreft eller komme i arbeid etter kreft
1
Seksualitet og samliv
0
2 av 3 har fått bistand til kontakt med andre tjenester
Har koordinatoren bidratt til at du har fått bistand fra andre instanser?
Vet ikke
2%
Nei
33 %
Ja
65 %
Pasient-/pårørendekontakt og tverrfaglig koordinering
Kreftkoordinators tidsbruk (egenrapportering, 2014)
√
√
86% har hatt stort utbytte av kontakt med kreftkoordinator
Hvilket utbytte hadde du av kontakten med kreftkoordinator?
Ikke noe
utbytte
Lite utbytte
1%
Vet ikke
1%
2%
Noe utbytte
10 %
Kreftpasient
82%
Pårørende
Stort utbytte
86 %
13%
94%
Stort utbytte
Noe utbytte
Ikke noe utbytte
Vet ikke
5%
Lite utbytte
Kreft på dagsorden lokalt og økt fokus på overlevelse og rehab.
Oppsummering
- hva har kreftkoordinatorsatsingen ført til så langt?
○ Over halvparten av landets kommuner har i dag kreftkoordinator i sin kommune
○ Koordinatortjenesten oppleves som tilgjengelig og som et reelt lavterskeltilbud
○ Brukerundersøkelsen viser at koordinatorene imøtekommer et sammensatt men
konkret behov hos kreftpasienter og deres pårørende
○ Både egenrapporteringen og brukerundersøkelsen dokumenterer en omfattende
koordinering av tjenester både internt i kommunen(e) og mellom forvaltningsnivå
○ Vi vet at antall kreftrammede og pårørende vil tilta i årene fremover
○ Kommunereformen – større kommuner og flere kommunale tjenestetilbud
○ Helhetlige helsetjenester forutsetter et stadig mer sømløst samarbeid mellom ulike
forvaltningsnivå