Last ned foredrag
Kreftkoordinatorsatsingen - hva har det ført til så langt? Kreftrehab 2015 Tom Anders Stenbro Trondheim, 17. april 2015 Halvparten av kommunene har kreftkoordinator ○ Første utlysning i januar 2012 (30 millioner) ○ 131 kreftkoordinatorer i 215 kommuner og bydeler ○ 5-10 nyetableringer i 2015 ○ Stillingsandel/befolkningsgrunnlag - litt i overkant av halvparten 50% stillinger ○ 36 interkommunale (120 kommuner) Kommuner med kreftkoordinator Interkommunale kreftkoordinator samarbeid ○ Kreftforeningen bidrar med lønnsmidler - 75 % de tre første årene - 60 % for fjerde år Kartgrunnlag: Statens kartverk Kreftkoordinator satsingen Midt-Norge (49 kommuner/25 KKer) Møre og Romsdal (15 kommuner) Leka Vikna Sør-Trøndelag (21 kommuner) Bindal Nærøy Averøy Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Janne Johansen Rennebu, Skaun, Snillfjord og Oppdal (SiO) Fosnes Liv Ågot Hågensen Eide og Fræna Lillian Karlsen (Eide) Bjugn, Ørland, Roan og Åfjord Bente Winsjansen (Fræna) Merike Pallas Namsos Flatanger OverHalsa, Rindal og Surnadal (SiO) Malvik halla Liv Ågot Hågensen Anita Arnulfsdatter Osen Haram Melhus Namdalseid Roan Oddhild Rogne og Torill Flem Vera Jusnes Mellingen Kristiansund Rissa Steinkjer Verran Åfjord Liv Astrid Faksvåg (fung.) Wenche Dalsbø Molde Røros, Holtålen og Os Inderøy Liv Skjørsæter Johansen Gunlaug Sivertsen Bjugn Frøya Verdal Sula Trondheim Ørland Rissa Leksvik Tanja Yvonne Alme Inger-Lise Wille Levanger Hitra Frosta Sunndal Agdenes Smøla Ragnhild Eriksson Snillfjord Stjørdal Sykkylven Trondheim Malvik Meråker Tone Marit Tandstad Hemne Kristiansund Skaun Orkdal Klæbu Ulstein Aure Selbu Halsa Anett Skorpen Tarberg Melhus Averøy Rindal Meldal Tingvoll Volda Fræna Eide Anne-Kristin Rostad Gjemnes Aukra Tydal Midtre Surnadal Sandøy Ålesund Molde Gauldal Rennebu Midsund Holtålen Merete Kløvning Giske Ulstein Herøy Sande Haram Skodje Vestnes Ålesund Sula Ørskog Hareid Stordal Sykkylven Nesset Rauma Norddal Ørsta Vanylven Volda Stranda Sunndal Oppdal Os Røros Namsskogan Røyrvik Høylandet Grong Lierne Snåsa Nord-Trøndelag (13 kommuner) Levanger og Verdal Liv Reitan Gilberg (Levanger) Gro Nina N. Helberg (Verdal) Leksvik Wenche Dalsbø Namdalseid og Flatanger Beate Ramberg Myren Steinkjer, Inderøy, Verran og Snåsa Kerstin Målfrid Enger Vikna, Leka, Nærøy og Bindal Ann Marit Pedersen Kreftkoordinatorsatsingen ○ Intensjon/målsetting: - bedre levekår og livskvalitet for kreftpasienter der de bor - at kommunene viderefører stillingene etter satsingsperioden ○ Rollen som kreftkoordinator: - være synlig og lett tilgjengelig for pasienter og pårørende - koordinere og tilrettelegge hverdagen sammen med kreftsyke og pårørende på en best mulig måte - bidra til tverrfaglig koordinering - samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunene, også frivillige tilbud - være synlig og tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten - bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene Hva vil vi oppnå? ○ Suksesskriterier: - pasienter og pårørende får et bedre tilbud - kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen - pasientforløpene blir [mer] sømløse – spesialisthelsetjeneste/kommune - satsningen har overføringsverdi - kreftomsorgen settes på dagsorden i kommunene - Kreftforeningen øker sin synlighet og tilstedeværelse - satsningen tas over av kommunene – blir en varig ordning Helsepol./samf.messige utviklingstrekk og rammevilkår - stikkord: samhandling, informasjon, medvirkning og helhetlige helsetjenester ○ Samhandlingsreformen «Pakkeforløp er standardiserte pasientforløp som omfatter hele forløpet – fra henvisning til spesialisthelsetjenesten til oppfølging og kontroller» ○ Nasjonal kreftstrategi 2013-17 Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp, Helsedir., s. 6 ○ Pakkeforløpene 2015 ○ Primærhelsetjenestemeldingen 2015 (organisering, kompetanse og ledelse) ○ Opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering 2015 (statsbudsjettet 2016) ○ Nasjonal handlingsplan for kreft 2015-2017 ○ Kommunereformen - Stortingsmelding 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, mars 2015 «Departementet foreslår at større kommuner kan få et større ansvar for rehabiliteringstjenester som i dag ivaretas av spesialisthelsetjenesten.» St.Meld. 14, s. 43 Brukerundersøkelse kreftkoordinatortjenesten - hva erfarer kreftpasienter og pårørende? ○ Gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Kreftforeningen høsten 2014. 35% ○ 251 telefonintervjuer blant pasienter og pårørende som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen. ○ 155 pasienter og 96 pårørende har svart på undersøkelsen. ○ Respondentene ble rekruttert av kreftkoordinatorene og ga samtykke til at deres telefonnumre ble gitt til TNS Gallup. 23% 22% Alder (%) 11% 4% 3% 1% 18-30 31-40 41-50 51-60 61-70 71-80 over 80 68 % ○ Rekrutteringsmetoden er en svakhet ved brukerundersøkelsen og utgjør også en usikkerhet. Men vanskelig å se for seg en annen rekrutteringsmåte. 30% Kvinne Mann Kjønn (%) Kreftkoordinator - et tilgjengelig lavterskeltilbud Var det vanskelig å komme i kontakt med kreftkoordinator? Hvordan ble du kjent med tjenesten kreftkoordinator i din kommune? Ja 2% Vet ikke 1% Husker ikke 2% Gjennom Kreftforeninga 2% I media 5% Av en ansatt\fagperson på sykehuset 40 % Annet 16 % Jeg fant det selv på nettet 2% I en brosjyre 3% Nei 98 % Gjennom familie eller kjente Av fastlegen 14 % min 5% Av en ansatt\fagperson i kommunen 10 % Halvparten har hatt kontakt med KK mer enn 10 ganger Hvor mange ganger har du vært i kontakt med kreftkoordinator? Vet ikke 3% 1-3 ganger 11 % 46% Over 10 55% 11% 12% 7-9 Over 10 ganger 50 % 4-6 ganger 25 % 1-3 7-9 ganger 11 % 27% 21% 4-6 Vet ikke 13% 7% 3% 4% Kreftpasient Pårørende Stort behov for å snakke med noen som «kan» kreft Hvorfor kontaktet du koordinator første gang? 34% Kreftkoordinator kontaktet meg 31% For å snakke med en som visste noe om kreft 30% Trengte en å prate med 16% Praktisk bistand 9% Annet Behov for en som koordinerte alle hjelperne 7% Tjenester fra kommunen 7% 6% Bistand til kontakten og oppfølgingen på\med sykehuset 4% Forhold knyttet til NAV Medisinering Økonomien 3% 2% Hadde fått hjelp fra kommunen, men trengte mer 1% Smertelindring 1% Ernæring\kosthold 1% Mestring av egen livssituasjon - dernest praktisk info./bistand Hva har du fått bistand til/informasjon om? Samtale om ny livssituasjon og hvordan takle dette 55 Hjelp til å få praktisk bistand 33 Hjelp til å finne fram i det offentlige systemet 29 Annen hjelp/informasjon 23 Medisinering 15 Ernæring og kosthold 15 Kontaktformidling til sykehus 14 Hjemmetjeneste/hjemmesykepleie 13 Økonomisk rådgivning/rettigheter 11 Fysisk aktivitet/trening 10 Smertelindring 6 Hvor jeg kan møte andre i samme… 6 Lærings- og mestringssenter/tilbud 4 Hjelp til fysisk aktivitet 3 Barn og unge som pårørende 2 Individuell plan 1 Hjemmedød 1 Seneffekter 1 Å være i arbeid med kreft eller komme i arbeid etter kreft 1 Seksualitet og samliv 0 2 av 3 har fått bistand til kontakt med andre tjenester Har koordinatoren bidratt til at du har fått bistand fra andre instanser? Vet ikke 2% Nei 33 % Ja 65 % Pasient-/pårørendekontakt og tverrfaglig koordinering Kreftkoordinators tidsbruk (egenrapportering, 2014) √ √ 86% har hatt stort utbytte av kontakt med kreftkoordinator Hvilket utbytte hadde du av kontakten med kreftkoordinator? Ikke noe utbytte Lite utbytte 1% Vet ikke 1% 2% Noe utbytte 10 % Kreftpasient 82% Pårørende Stort utbytte 86 % 13% 94% Stort utbytte Noe utbytte Ikke noe utbytte Vet ikke 5% Lite utbytte Kreft på dagsorden lokalt og økt fokus på overlevelse og rehab. Oppsummering - hva har kreftkoordinatorsatsingen ført til så langt? ○ Over halvparten av landets kommuner har i dag kreftkoordinator i sin kommune ○ Koordinatortjenesten oppleves som tilgjengelig og som et reelt lavterskeltilbud ○ Brukerundersøkelsen viser at koordinatorene imøtekommer et sammensatt men konkret behov hos kreftpasienter og deres pårørende ○ Både egenrapporteringen og brukerundersøkelsen dokumenterer en omfattende koordinering av tjenester både internt i kommunen(e) og mellom forvaltningsnivå ○ Vi vet at antall kreftrammede og pårørende vil tilta i årene fremover ○ Kommunereformen – større kommuner og flere kommunale tjenestetilbud ○ Helhetlige helsetjenester forutsetter et stadig mer sømløst samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå
© Copyright 2024