Deres referanse
15/183
Vår referanse
OU/EHS
Dato
27.03.2015
Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep.
0033 Oslo
Høring EUs energiunion
Energi Norge takker for muligheten til å komme med innspill til Europakommisjonens melding om
EUs energiunion.
Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring. Energi Norge
representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme.
Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i
Norge. Fornybarnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst.
Energi Norge støtter den helhetlige strategien som Europakommisjonen har foreslått for å skape ny
fremdrift for å nå Europas klimamål, sikre forsyningen av energi og bedre konkurranseevnen. Som en
aktiv støttespiller til effektive markeder, er Energi Norge fornøyd med at fullføring av det indre
markedet for energi er førsteprioritet for energiunionen. I tillegg er vi tilfreds med kvotemarkedets
sentrale rolle i Energiunionen for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Vi henviser til et
eget brev datert 24.03.2015 med tittelen "Ny styringsstruktur for energipolitikken i EU (governance) –
synspunkter fra Energi Norge" for kommentarer til den nye styringsstrukturen i forbindelse med EU
sine 2030 klima- og energimål, men også andre aspekter av energiunionen.
Vi har i dette brevet ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av alle aspektene av energiunionen,
men ønsker å rette oppmerksomheten mot tre konkrete elementer som vi håper at departementet
tar med seg videre i sitt arbeid med energiunionen fordi Norge har særlige forutsetninger for å bidra
konstruktivt:
Elektrifisering som et hovedverktøy for å nå de langsiktige klimamålene og styrke
forsyningssikkerheten
Energiunionens mål er bærekraft, forsyningssikkerhet og konkurransekraft. Den er bygget på fem
dimensjoner:
 Energy security, solidarity and trust;
 The internal energy market;
 Energy efficiency as a contribution to the moderation of energy demand;
 Decarbonisation of the economy;
 Research, innovation and competitiveness.
Dette synes å være en god tilnærming.
Etter vår vurdering er det imidlertid mangler i den grunnleggende analysen hvor det ikke skilles
tydelig mellom fossil og ikke-fossil energibruk og mellom energibruk innenfor og utenfor kvotepliktig
sektor (ETS). Følgende av dette er at virkemiddelbruken, for eksempel for energieffektivisering blir
lite treffsikker, men også prioriteringene for konvertering fra fossil til fornybar energi.
For å nå målene i energiunionen i et 2050-perspektiv må europeisk energibruk gjøres utslippsfri hos
sluttbruker og bruken av fossil energi må reduseres.
Elektrifisering av varme- og kjølesektoren samt transportsektoren som til sammen utgjør langt over
halvparten av EUs energibruk vil gjøre det mulig å nå klimamålene. Dette er fordi sluttbruker ikke har
utslipp av CO2 og energiproduksjonen legges inn i ETS med et stramt utslippstak hvor fornybar
energi, CCS, atomkraft og energieffektivisering konkurrerer som teknologier i markedet. Samtidig
styrkes energiforsyningssikkerheten.
Elektrifisering er underkommunisert i EU som løsning på klimautfordringen og som langsiktig svar på
å øke utfordringene med energisikkerhet. Rollen til elektrisitet i et 2050-perspektiv må fremheves
sterkere og legges til grunn i alle beslutninger. I dag ser vi at økt elektrifisering ansees som å føre til
økt import av fossil energi. I så henseende er det viktig å reformere primærenergifaktoren og fjerne
regelverk som diskriminerer fornybar elektrisitet, men også å sikre at konkrete virkemidler ikke låser
inne fossil energibruk hos sluttbruker. Vi ser nå at diskusjonen om virkemidler for reduserte utslipp
innenfor varme og kjøling (heating and cooling) ikke ser på elektrifisering som et aktuelt alternativ.
Etter vår vurdering er elektrifisering det kanskje viktigste enkelttiltaket for energiunionens
utfordringer.
Energieffektivisering
Energiunionen legger stor vekt på energieffektivisering for å nå målene om reduserte
klimagassutslipp og forsyningssikkerhet. Dette støtter vi fullt ut. Forutsetningen må som ellers være
at virkemidlene for energieffektivisering er basert på samfunnsøkonomiske vurderinger av kostnader
og nytte, der en også tar hensyn til eksisterende investeringer i infrastruktur og energisystem. Et
teknisk potensiale for effektivisering må ikke forveksles med det potensialet som er
samfunnsøkonomisk attraktivt.
I denne forbindelse ser vi med en viss bekymring på at hensynet til forsyningssikkerhet brukes som et
generelt argument for å iverksette virkemidler med svært store kostnader uten at nytten er vurdert.
Etter vår vurdering er det også her viktig å skille mellom fossil og ikke-fossil energibruk hos
sluttbruker og mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Innenfor kvotepliktig sektor må
hovedtilnærmingen være at ETS er virkemiddelet og at tilleggsvirkemidler må særskilt godt
begrunnes. Virkemidler utenfor kvotepliktig sektor (bygg og transport) bør primært rette seg mot
fossil energibruk som gir klimagevinst og bidrar direkte til å styrke forsyningssikkerheten. Tekniske
standarder for kjøretøyer er et klassisk eksempel, som vi støtter, men også energieffektiviseringskrav
til bygg med fossil energibruk er viktig. Energi Norge støtter elektrifisering av transportsektoren som
et sentralt punkt for både å øke energieffektivitet og redusere utslipp utenfor kvotepliktig sektor. Vi
har her fra norsk side særlig forutsetninger for å bidra gjennom erfaringene med vår egen elbilsatsing og arbeidet med å tilrettelegge for en infrastruktur for utslippsfri energibruk. Energiunionen
må også, i tråd med 2030-pakken, tilrettelegge for fleksibilitet hos medlemslandene slik at de enkelte
land kan bidra til å bedre energieffektiviteten avhengig av nasjonale forhold. Vi ber om at norske
myndigheter engasjerer seg i revisjonen av de sentrale direktivene på dette området med
utgangspunkt i en samfunnsøkonomisk tilnærming.
Økt regionalt samarbeid og et sterkere europeisk rammeverk
Energi Norge støtter energiunionens mål om tettere regional tilknytning på vei til ett helthetlig
europeisk marked. Videre bør det regionale samarbeidet involveres tidlig i arbeidet med nasjonale
politikkutforminger.
Samarbeid mellom TSOene i Europa, med mulighet for å lage en regional TSO, bør styrkes. Videre bør
også rollen til nasjonale regulatorer gå i retning av mer regionalt samarbeid. Energi Norge støtter økt
innflytelse for ACER overfor ENTSO-E. Dette arbeidet må skje i tett dialog med EØS- og Energy
Community-land.
Europakommisjonens prioritering av å fremme flere mellomlandsforbindelser er viktig og Energi
Norges medlemmer jobber aktivt for å bidra i dette arbeidet. Energi Norge ønsker å minimere
uhensiktsmessig politisk intervensjon i markedene, og ser med bekymring på utvikling av ulike
nasjonale kapasitetsmarkeder. Energi Norge ønsker å understreke at der en likevel ønsker å etablere
nasjonale kapasitetsmarkeder må hvert land åpne for deltakelse av markedsaktører fra tredje-land
som har en direkte fysiske forbindelse. Etter hvert som europeiske energimarkeder utvides og
utveksling og samhandling mellom markeder øker, blir det viktig å sikre at markedene samhandler
effektivt og at dette gjøres gjennom markedsprodukter og handelsløsninger som er robuste for
endringer.
Vi ser frem til god dialog fremover og stiller oss til rådighet for departementet om det ønskes mer
informasjon.
Vennlig hilsen
Oluf Ulseth
Administrerende direktør