TCG Insight 7-2014
Samfunnsøkonomi og kraft fra land til Utsirahøyden
Elektrifisering av Utsirahøyden er et viktig klimaprosjekt for Norge. 16. mai 2014 ble opposisjonen på Stortinget enige
om å kreve fullelektrifisering. Beslutningen kom etter mange års diskusjoner og kostnadsberegninger som spriker i
alle retninger. Meningene er delte blant oljeselskapene, hos myndighetene og blant akademiske økonomer. Nå er
diskusjonen blusset opp igjen, på bakgrunn av en ny rapport som viser at elektrifisering vil ha liten klimaeffekt. Det
viktige spørsmålet er imidlertid om elektrifisering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det sier rapporten ikke noe om.
Vår analyse viser at elektrifisering av Utsira kan være samfunnsøkonomisk lønnsom med rimelige antagelser om
langsiktige kraft- og CO2-priser.
På kort sikt gir elektrifisering neppe store endringer i utslippene i
Europa, fordi elektrifiseringen gir økt kraftproduksjon på land.
Produksjonsøkningen kommer ikke i Norge, fordi vår
kraftproduksjon på kort sikt grovt sett bestemmes av tilgangen på
vann, og i noen grad vind. Likevel kan elektrifisering være
lønnsomt også på kort sikt, dersom kraftprisen på det norske
fastlandet er lav nok.
Det viktigste i denne sammenhengen er at KFL til Utsirahøyden er
et prosjekt med en levetid på 40 år og kanskje mer. På lengre sikt
må vi ta hensyn til hvordan kraftsystemet utvikler seg.
På lang sikt påvirker endringer i kraftforbruket investeringene i ny
produksjonskapasitet. I et kraftsystem som kun forsynes av
fornybar energi, vil ikke økt forbruk – uansett om det kommer fra
sokkelen, industrien eller byggsektoren – gi økte utslipp. Men også
på lang sikt er kraftprisen i Norge og CO2-prisen – eller
tiltakskostnaden – avgjørende for lønnsomheten av elektrifisering.
Poenget med å sette et kvotetak, er å redusere utslippene ved å
gjennomføre de billigste tiltakene først. Det betyr at man skal
gjennomføre de tiltakene som er lønnsomme med de kvoteprisene
som kvotemarkedet - eller globale begrensninger i utslippene –
medfører. KFL til Utsira kan være et slikt prosjekt.
Verdien av utslippsreduksjoner på Utsira
Prinsipper
Hagen-utvalget (NOU 2012:16) har utredet hvilken
samfunnsøkonomisk verdi som skal tillegges utslippsreduksjoner
i Norge på kort og lang sikt. De argumenterer for en kvoteprisbane
som tar utgangspunkt i togradersmålet på lang sikt, kvoteprisen i
EU ETS på mellomlang sikt, og kostnadene ved å oppfylle
klimaforliket på kort sikt.
www.thema.no
Utsirahøyden
Utsirahøyden består av feltene Ivar Aasen, Edvard Grieg,
Gina Krog og Johan Sverdrup, med det siste feltet som det
største. Det første feltet, Edvard Grieg, starter produksjon i
2015, mens Johan Sverdrup etter planen skal starte i 2019,
og har en levetid på minst 50 år. Statoil er operatør på Johan
Sverdrup, men ikke på de andre feltene.
Selv om det ikke finnes en global, forpliktende klimaavtale, synes
det å være bred internasjonal tilslutning til togradersmålet.
Togradersmålet innebærer at man bør gjennomføre
utslippsreduserende tiltak som begrenser sannsynligheten for at
global oppvarming overstiger 2°C i 2050.
Dersom Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene
nasjonalt, er det marginal nasjonal tiltakskostnad som skal legges
til grunn når lønnsomheten av elektrifiseringsprosjekter skal
vurderes. For Norge gjelder det foreløpig bare frem til 2020. Etter
2020 har ikke Norge bindende mål for nasjonale utslipp.
Hagen-utvalget sier videre at hvis norske bindende mål er knyttet
til de globale utslippene som Norge forårsaker, og norske utslipp
er underlagt et internasjonalt kvotemarked, bør kalkulasjonsprisen
for klimautslipp baseres på forventninger om den internasjonale
kvoteprisen. De anbefaler å bruke forward-priser i det europeiske
kvotemarkedet så langt frem som de noteres.
Nåverdien av utslippsreduksjoner er høy!
Vi har beregnet nåverdien av utslippsreduksjon i tråd med
Hagen-utvalgets anbefaling. Togradersbanen er basert på
gjennomsnittet at estimerte tiltakskostnader publisert av IPCC. Til
© 2014 THEMA Consulting Group
TCG Insight 7-2014
2020 har vi brukt Klimakur 2020 sitt anslag på norsk
tiltakskostnad. Fra 2020 til 2030 har vi antatt en gradvis
tilnærming av den europeiske kvoteprisen til togradersbanen. Vi
finner da at verdien av utslippsreduksjonene som følge av
elektrifisering på Utsirahøyden er 860 NOK/tonn CO2.
Nåverdien er høy fordi globale tiltakskostnader øker sterkt på
lang sikt. Estimatene tar hensyn til når tiltak gjennomføres og
viser at de marginale tiltakskostnadene øker over tid. Globalt kan
vi altså gjøre relativt rimelige tiltak de første par tiårene. Senere
blir det nødvendig å gjennomføre dyrere tiltak dersom målet om
å begrense den globale oppvarmingen til 2°C skal nås i 2050.
Vi bruker også en relativt lav kalkulasjonsrente – også i tråd med
anbefalingen fra Hagen-utvalget. Dermed blir verdien av
utslippsreduksjoner på lang sikt tillagt relativt stor vekt.
Hva med utslippene fra kraftproduksjon på
land?
Utslippene reduseres altså på Utsira. Men i hvert fall på kort sikt
er det et faktum at utslippene fra kraftproduksjon på land øker
når kraftforbruket øker. Slik kraftsituasjonen er i Norge, øker
utslippene i andre land i Europa. Beregninger viser at det
marginale «CO2-innholdet» i norsk kraftforbruk er mellom 0,65 og
0,7 tonn/MWh. På kort sikt er dette reflektert i den norske
kraftprisen gjennom de prisene som ligger til grunn for vi
kraftutvekslingen med utlandet. Det betyr at vi ikke behøver å
bekymre oss for hvorvidt utslippene øker eller ikke –
markedsprisen reflekterer tiltakskostnaden innenfor det
europeiske kvotesystemet – i tråd med Hagen-utvalgets
anbefaling for hvilken CO2-pris vi skal legge til grunn.
For at beregningene skal være konsistente når det gjelder mer
langsiktige effekter, må vi regne med kraftpriser som også
fremover er konsistente med togradersbanen for CO2-prisen. Det
betyr en stigende kraftpris. Etter hvert som CO2-prisen nærmer
seg den langsiktige togradersbanen, blir prisen så høy at det blir
lønnsomt å investere i fornybar produksjon og produksjon med
lave utslipp basert på markedspriser. Med andre ord reduseres
«CO2-innholdet» i kraftforbruket på lang sikt.




Den samfunnsøkonomiske verdien av CO2-reduksjonene på
Utsira
Den samfunnsøkonomiske verdien av kraftproduksjon på
land
Markedsverdien av økt gasseksport fra Utsira (som ikke
brukes til gasskraftproduksjon på feltet)
Merkostnadene knyttet til utbygging og drift av Utsira med
kraft fra land.
Kraftprisen i Norge og i Norden er lavere enn på Kontinentet. Det
kommer av at vi har et kraftoverskudd, og det forventes å
vedvare framover mot 2030. Kraftprisen vil derfor fortsatt være
relativt lav, selv om den stiger med økende CO2-pris. På lang sikt
er det investeringskostnaden for ny kraftproduksjon med ingen
eller lave CO2-utslipp som setter prisen i en togradersbane.
Og hva med usikkerheten?
Hadde vi visst med stor grad av sikkerhet hvor høye
tiltakskostnadene ved KFL er og hva utslippsreduksjoner er verdt
i 40 år fremover, hadde svaret vært enkelt. Men usikkerheten er
stor. Estimatene for kostnadene ved elektrifisering av
Utsirahøyden spriker fra vel 40 kroner per tonn CO2 til ca. 950
kroner per tonn. Tidligere beregninger utført for Oljedirektoratet
(2011) har vist en kostnad på 470 kroner per tonn.
Usikkerheten om CO2-prisen, gassprisen og kraftprisen blir ikke
avslørt med det første. Men vi kan altså beregne hva som skal til
for at KFL skal være lønnsomt, med utgangspunkt i scenarioer
for klimapolitikk og markedsvirkninger, og som sådan beskrive
usikkerheten og utfallsrommet. Våre beregninger tyder på at KFL
til Utsira kan være lønnsomt med realistiske forutsetninger, gitt
togradersmålet.
Det vi imidlertid vet, er at KFL blir dyrere dersom løsningen ikke
velges fra dag én, og dersom KFL-løsningen realiseres trinnvis.
Vi står altså overfor en beslutning under betydelig usikkerhet, og
der kostnaden ved å vente, kan være betydelig. Selv om det er
en viss risiko for at KFL til Utsira ikke er lønnsomt, kan det være
riktig å gjennomføre prosjektet.
Hva står vi igjen med?
Kontakt for ytterligere informasjon:
Grovt sett kan vi si at lønnsomheten av elektrifisering på
sokkelen avhenger av fire hovedparametre:
Berit Tennbakk, [email protected]
www.thema.no
© 2014 THEMA Consulting Group