INFORMASJON OM SKO.
INFORMASJON OM SKO. Et informasjonshefte til deg som vil ta sko på alvor. Ved hjelp av disse ”enkle” råd så har du et svært godt utgangspunkt til bedre føtter, og helse. Forfatter: Terje Haugaa Tlf: + 47 75 53 09 60 E-post: [email protected] Foten anatomi ................................................................................ 3 Den stående fot............................................................................ 3 Gående uten sko. ......................................................................... 4 Den ”røde” linje............................................................................ 7 Gående med sko. ......................................................................... 8 Den løpende foten. ....................................................................... 9 Personlig verneutstyr (PVU) .............................................................10 Verne- og arbeidsfottøy...................................................................11 Skoens anatomi. ............................................................................13 Pinne .........................................................................................13 Sømmer .....................................................................................13 Skilfering....................................................................................13 Yttersåle ....................................................................................14 Binnsåle .....................................................................................14 Dekksåle ....................................................................................14 Goniometer ................................................................................14 Lest ...........................................................................................14 Tåkappe/ hette............................................................................14 Sørestykke .................................................................................15 Hælkappe ...................................................................................15 Gelenk .......................................................................................15 Pinnesko ....................................................................................15 Strobelsko ..................................................................................15 Antistatiske egenskaper................................................................16 Varme sko ..................................................................................16 En komponent – to komponent yttersåle.........................................17 Levetiden til en sko......................................................................17 SAS Skandinavia sitt brukerbehov ....................................................18 Hva er en ”god” sko? ...................................................................18 Hva er en ”riktig” sko for SAS? ......................................................19 Terje Haugaa 20 © 04 Side 2 Foten anatomi Foten er et svært komplisert byggverk. Fotbladet danner en vinkel på 90° med leggen. Foten består av 26 knokler, 2 sesambeina, 214 leddband, 33 ledd, og 36 muskler. Skjelettet i foten kan deles inn i en bakre del – fotroten, en mellomfotsdel – mellomfoten, og en fremre del forfoten (tåknoklene). Fotens konstruksjon og Fig 1. Viser fotens skjelett ovenfra. arkitektur er innbyrdes slik etablert at det gir et fantastisk støtdempingssystem, og støtabsorpsjonsapparat som demper, fordeler, og absorberer trykket når vi går. Alle bevegelser i foten foregår rundt en akse. Vi har flere bevegelsesakser i foten. Fotens bevegelse og funksjon er et koordinasjonsarbeid som aktiviserer muskler, nerver, sener, og ledd i hele kroppen. Den stående fot. Når vi står på foten så fordeler vi trykket over hele fotsålen. 2/3 av trykket er konsentrert i hælområdet, og 1/3 av trykket er fordelt over forfoten. Når vi står så er belastningen midt under hælen, og spredt i vifteform over hele forfoten. For å oppnå stabilitet når vi står, så må foten ha en vinkel på ca 10 - 15° i forhold til midtlinjen (se fig 6). Fig 2. Viser foten sett fra undersiden Terje Haugaa 20 © 04 Side 3 Gående uten sko. Når vi går så er et steg inndelt i fire faser. Vi har hælkontakt, flat fot, midt fase, og avspark. Hælkontakt fasen skal ha en Fig 3. Viser hele stegfasen impaktvinkel i fotbladet på ca 30° i forhold til underlaget. Hælkontakt fasen har et eget støtdempingsapparat som demper trykket ved kontakten mellom foten og underlaget. Impaktvinkelen i foten etableres fra hoften. Fleksjonsgraden i hoften er identisk med impaktvinkelen i foten (lengden på steget er avgjørende for vinkelen i foten). Fig 4. Viser inndelingen av stegfasen i foten. A: indre bue (midtfot), B: forfot, C: hælområdet Flat Fot er en viktig fase i den totale støtabsorpsjonskjeden i kroppen. Tilhørende flat fot fasen er den indre bue (mediale bue) som er sentral i støtabsorpsjonskjeden under gange. Dynamikken og koordinasjonen mellom hælkontakt og flat fot fasen er avgjørende i deselerasjonsmekanikken (nedbremsningen) i underekstremiteten. Midt fasen er mobil og sentral i vektoverføringen fra yttersiden til innsiden av foten (torsjon). Avsparket skal gå ut 1.tå. I avsparket så er det viktig at bøyingen oppover på 1.tå har en vinkel på ca 60°, hvis denne vinkelen er lavere så vil steglengden minske. All forskning er beskrevet i egne kompendier. Terje Haugaa 20 © 04 Side 4 Det vi kaller svingfasen er den fasen når foten ikke har bakkekontakt. Hele denne fasen virker egentlig som en ”pendel” som skaper bevegelsesenergi. Fig 5. Viser svingfasen (pendel) Vi tenker vanligvis ikke så meget på stegets kompleksitet, og dynamikk når vi går. Selve steget er på ca 50 centimeter fra hæl til hæl. Fotbladet skal ha en 10° utoverføring (abduksjon) i forhold til kroppens midtlinje (prikket vertikal linje). Bredden på steget er ca 10 centimeter. Vinkelen på fotbladet er ca 30° når vi treffer med hælen mot underlaget. Selve trykket og impaktområdet ligger oppe og bak på hælen (se senere). Fig 6. Viser stegets mål og verdier. Terje Haugaa 20 © 04 Side 5 Når vi går så har vi noen ”normalverdier” som vi bruker som grunnlag til å vurdere ”avvik”. Alle disse verdiene er påvirket av for eksempel: steglengde, vinkel på foten i hælkontakt fasen, fotbladets stilling i flat fot og midtfot fasen, bevegeligheten i fotens ledd. Alle bevegelser og rotasjoner er en viktig del i Fig 7. Viser bekkenrotasjonen under gange. støtdempingenensapparatet og støtabsorpsjonskjeden. Hvis vi bruker sko som endrer eller påvirker disse bevegelsene så vil dette kunne: utløse – opprettholde – og eller forverre rygglidelser. Fig 8. Senteret for tyngdepunktet beveger seg vertikalt ca 5 centimeter under gange. Terje Haugaa 20 © 04 Side 6 Den ”røde” linje Når vi går så skal avviklingen i foten gå etter en ”nøyaktig” linje. Denne linjen kaller vi for avviklingslinjen. Avviklingslinjen i foten er et resultat av alle bevegelser og rotasjoner i leggen, låret, og bekkenet. Denne avviklingslinjen vil variere i forhold til underlaget du går på. Går du i skog og mark så vil avviklingslinjen variere alt etter om du går i oppoverbakke eller i nedoverbakke. Vi vet gjennom 1undersøkelser som er gjennomført både i Norge, Sverige, og Danmark at fotens underlag er den første flaten foten møter, og det er oftest skoen. Fig 9. Viser fotens ”røde linje” avviklingslinjen. 1 Aluminiumsindustrien (Morken 2000), Arbeidsmedisinsk seksjon UiB, August Krogh instituttet UiK, Sjøforsvaret i Norge, SAS Skandinavia tverrskandinavisk undersøkelse. Terje Haugaa 20 © 04 Side 7 Gående med sko. Når vi går med sko så påfører vi foten store belastninger. Vi antar at kraften i hælen ved normal gange barbent på hardt underlag påfører en belastning tilsvarende 6G. Hælen har et dempingsmaterial (fettvev) som har en ”tålegrense” på ca 4G. Skoens funksjon er å Fig 10. Viser en gjennomskåret sikkerhetssko. kompensere for differansen mellom den belastningen foten utsettes for, og den belastningen foten ”tåler”. Det har vært en tendens den senere tid å bruke sko med overdemping. Det vi vet av undersøkelser er at det er like skadelig å overdempe som å underdempe belastningen. Når vi vurderer sko i forhold til fotens ergonomi, og dynamikk så ser vi etter alle faktorer ved skoen som kan: utløse – opprettholde – og eller forverre problemer eller lidelsene. Når undersøkelser i SAS viser at ca 4 av 10 har smerter under foten, og 3 av 10 har hælsmerter så vet vi hvilke faktorer ved skoen som kan ”trigge” disse problemene. Her kan nevnes noen faktorer: - Manglende avrunding av hælen på skoen - Manglende bløthet (soft) i materialet til yttersålen - Manglende gelenk i forhold til formen på hælen til skoen - Har utsparing og sjokkabsorberende konstruksjoner i yttersålen - Hard yttersåle som gir feil fleksjon - ”bananform” på skoen over 1,5 cm - Vinkelen på snørestykket (låsningen av skoen til foten) - Formen og type material i dekksålen i skoen Terje Haugaa 20 © 04 Side 8 Den løpende foten. Når vi løper så er ikke det en bevegelse eller utførelse som er å betrakte som en rask gange. Vi har forskjellig løpesett. Noen har hælsett under løp, og andre har tålsett. Når vi løper så kan belastningen være på hele 15 – 20G. Ved Fig 11. Viser en ”typisk” sko for løping på asfalt. slike belastninger så må skoene være spesialkonstruert til å dempe dette trykket. Derfor så ser vi at løpesko er tilpasset etter vekt, underlag, treningsmengde, osv. Det vi kan observere på den løpende foten versus den gående foten er at belastningen i foten forflyttes fra hælen og frem til forfoten. Forfoten har en større mobilitet og evne til å absorbere trykk enn hælen har. Dette ser vi godt når vi hopper ned fra en høyde, så lander vi på forfoten, vi ser det også når vi skal gå på en ”lydløs” måte, så lister vi oss på tå. Terje Haugaa 20 © 04 Side 9 Personlig verneutstyr (PVU) Bruken av personlig verneutstyr har økt betraktelig gjennom de senere år. Et stadig strengere lovverk samt bedre kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet har ført til en bevisstgjøring av både arbeidsgiver og arbeidstaker. Sammenligner vi utstyret som leveres i dag med det som ble levert for 20 år siden er forskjellen svært stor. Kravene i standardene blir stadig strengere og brukerne stiller krav til komfort og design. Verneutstyret skal være så behagelig i bruk at de kan bæres en hel arbeidsdag. Tidsriktig design er et stadig viktigere kriterium når utstyret skal velges ut. Stadig flere ønsker å se bra ut også på arbeid, og for mange bedrifter er design viktig del av firmaprofileringen. Personlig verneutstyr skal CE merkes: • Minimal risiko, CE kat. 1 Her stilles det ikke krav til typeprøving. Produsenten kan utstede samsvarserklæring basert på egen teknisk dokumentasjon. Eksempel: Hansker • Middels risiko, CE kat. 2 Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon. Eksempel: Vernehjelmer, hørselvern, vernebriller, vernefottøy. • Høy risiko, CE kat. 3 Produktene skal testes på godkjente prøveinstitusjon. I tillegg stilles det krav om godkjent kvalitetssikringssystem eller produktkontrollsystem. Eksempel: Åndedrettsvern, fallsikring Terje Haugaa 20 © 04 Side 10 Personlig verneutstyr er regulert via: • Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977. • Forskrift om konstruksjon og utforming av personlig verneutstyr [best.nr. 523] • Forskrift om bruk av personlig verneutstyr [best.nr. 524] Arbeidsgiver plikter å kartlegge forholdene på arbeidsplassen, deretter å anskaffe egnet verneutstyr. Plikter å sørge for nødvendig opplæring om bruken av verneutstyret. Arbeidstaker plikter å bruke utstyret i samsvar med gjeldene lover og instrukser. Verne- og arbeidsfottøy • Tåvernhette beskytter tåpartiet mot klem og fallende gjenstander. Falltest utføres ved 200 Joule (spisst lodd på 20 kg med en fallhøyde på 1 meter). Trykktest utføres ved å påføre en belastning tilsvarende 15 kN (10 kN tilsvarer nesten 1 tonn). • Spikertrampsåle er en plate av rustfritt stål (finnes nå i kevlar) beskytter fotsålen mot gjennomtregning av spiker og andre spisse/ skarpe gjenstander. • Europeiske normer o EN 344 Vern- og arbeidssko til yrkesbruk o EN 345 Sikkerhetssko til yrkesbruk (tåvernhette 200 Joule) o EN 346 Vernesko til yrkesbruk (tåvernhette 100 Joule) o EN 347 Arbeidssko til yrkesbruk (uten tåvernhette) Terje Haugaa 20 © 04 Side 11 Sålemateriale o PU (Polyuretan): Syntetisk materiale med lav vekt og myke fjærende egenskaper. Tåler olje, fett og flere kjemikalier. Gode isolerende egenskaper. Svært mye brukt (nedbrytbart). o Nitrilgummi: Syntetisk gummi med høy varmebestandighet (300 grader i 60 sek). Slitesterkt, men tyngre og hardere enn PU. Tåler olje, fett og en rekke kjemikalier. o Naturgummi: Slitesterk, elastisk materiale. o PVC/ Nitril: Slitesterkt oljebestandig materiale som tåler flere syrer og baser. KLASSE 1 – FOTTØY MED LÆR ELLER TILSVARENDE MATERIALE SB Basiskrav EN 345 (Innebruk) S1 SB + antistatisk + energiabsorberende hæl (Innebruk) S2 S1 + vannavstøtende lær (Utebruk) S3 S2 + spikertrampsåle (Utebruk) - Basiskrav EN 347 01 Basiskrav + antistatisk + energiabsorberende hæl (Innebruk) 02 01 + vannavstøtende lær (Utebruk) 03 02 + spikertrampsåle (Utebruk) KLASSE 2 – FOTTØY AV GUMMI ELLER PLAST SB Basiskrav EN 345 S4 SB + antistatisk + energiabsorberende hæl S5 S4 + spikertrampsåle - Basiskrav EN 347 04 Basiskrav + antistatisk + energiabsorberende hæl 05 04 + spikertrampsåle MULIGE TILLEGGSTESTER A Antistatiske egenskaper [motstand 100 – 200 kilo ohm] E Energiabsorberende hæl WRU Vannavstøtende lær [1 time] P Spikertrampsåle [belastning 1100 N] C Elektrisk ledende [motstand < 100 kilo ohm] HI Varmeisolerende CI Kuldeisolerende ORO Oljebestandige såler HRO Varmebestandige såler [300 grader i 60 sek.] Terje Haugaa 20 © 04 Side 12 Skoens anatomi. Nåtling (nåtle -et; -ing sy overlærets deler sammen [ty. nadeln, avl. av Nadel nål]) er alt sømarbeid som utføres fra enkle bestanddeler til hele overlæret. Det er mange enkle deler et overlær består av, disse enkeltdelene Fig 11. Viser alle bestanddeler i en pinnesko. stanses ut, og monteres ved å sy delene sammen. Fra tidligere så var lær det vanlige materialet de brukte i skoproduksjonen, i den senere tid så er også andre syntetiske materialer tatt i bruk. Tykkelsen på for eksempel læret som brukes kan variere fra 2 til 3 millimeter tykt. Erfaringen er at lær har en bedre holdbarhet en annet syntetisk material. I de fleste tilfeller så ser vi at det reklameres for sko som har nåtling av lær, men vær oppmerksom på at flere produsenter leverer spaltlær (delt lær, med dårligere kvalitet), som er overtrukket med en tynn plast, gummimembran som kalles PU. Pinne (Sette nåtlingen på binnsålen [pinne er sammensetning]), pinning er fra tidligere tider en måte å feste nåtlingen til yttersålen. De brukte da trepinner som de festet nåtlingen fast med. I dag brukes andre teknikker som for eksempel lim, stålstifter, m.v. Sømmer på skoene kan ha flere funksjoner, selvfølgelig å feste de forskjellige komponentene i sammen, men også av rent estetiske verdier. Skilfering er kantsliping (skjæring med kniv- reduksjon) (se fig 11). Terje Haugaa 20 © 04 Side 13 Yttersåle er den sålen som er i kontakt med gulvet. Det finnes to typer yttersåle. Den ene er klebesåle (limes), og den andre er sprøytesåle (sprøytes på i en form) (se fig 11). Binnsåle er den sålen som er i kontakt med foten. Binnsålen ligger over yttersålen. Binnsålen skal trekke til seg fuktighet (se fig 11). Dekksåle er den sålen som ligger over binnsålen, den sålen du ser inni skoen. Shore A brukes til måling av hardhet til yttersålen. Foregår med et shoremeter (en spiss probe som presses mot materialet), inntregningen leses av, jo dypere inntregning, desto lavere shore A. Goniometer er et måleinstrument som brukes for å måle adduksjonen av foten, men som vi bruker til å måle avvike til den langsgående aksen (coronalakse) på skoen. Lest er en formfot som skoen monteres rundt. Lesten er avgjørende for skoens utforming. Materialet i en lest kan være kompositt, eller hard plast (se fig 11). Tåkappe/ hette er den delen av skoen som dekker tærne. Materialet i en tåhette kan være fra papp i fritidssko. Til bruk i sikkerhetssko anvendes stål, aluminium, glassfiber, kevlar (se fig 11). Terje Haugaa 20 © 04 Side 14 Sørestykke er den delen som låser skoen til foten (se fig 11). Hælkappe er den delen av skoen som omslutter hælen (se fig 11). Gelenk brukes til å stabilisere torsjon og overgang mellom hæl og mellomstykke på skoen. Ligger oftest mellom binnsålen og yttersålen. Pinnesko er en produksjonsteknikk av sko der det monteres flere deler sammen. Det brukes overlær (nåtling) og binnsåle, som klebes (limes) til en yttersåle. Pinnesko er vanlig produksjonsteknikk til det fleste type sko. Erfaringen og testene ved pinnesko er at de er harde, og overstabiliserer fotens naturlige torsjonslinje. Det er også heftet en ”myte” med pinnesko som flere skoprodusenter har hengt seg på, og det er at skoen skal hindre torsjonen i foten, og at skoen skal være så stabil som mulig. Det er også en ”brist i logikken” når det hevdes at mykheten (elastisiteten) til yttersålen har vesentlig betydning for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen å foten å gjøre, da det ligger en binnsåle oftest med en integrert stålgelenk over yttersålen, og mot foten. Pinnesko har en ”medfødt” konkavitet i forpartiet, denne konkaviteten er lik tykkelsen til overlæret (nåtlingen), tykkelsen til overlæret er 2-3 millimeter (se fig 11). Strobelsko er en annen produksjonsteknisk måte å lage sko på. Strobelsko er produsert som en ”strømpe” der overlæret (nåtlingen) er ”sydd” fast i en innersåle, som kan være syntetisk, eller av lær. Så klebes (limes) eller sprøytes det på en yttersåle. Strobelsko er ikke så stabile som pinnesko, og mykheten (elastisiteten) i yttersålen er avgjørende for støtdempingen og støtabsorpsjonen mellom skoen og foten, da det ikke ligger en hard binnsåle med integrert stålgelenk mellom yttersålen og foten. Strobelsko har også gelenker som ligger på,- eller integrert i yttersålen. Terje Haugaa 20 © 04 Side 15 Ulempen med strobelsko er at varmeenergien som produseres i yttersålen ved kompresjoner (tråkk) kan bli relativ høy, og oppleves som ubehaglig for brukerne. Vi har som en ”tommelfingerregel” at myke (bløte – soft) yttersåle, gir økt varme i skoen. Antistatiske egenskaper. EN 345 merket som: S1 til S4, og eller basissymbol med tilleggsmerkning A. ESD sko har den høyeste antistatiske egenskap. For at skoene skal være antistatiske så må de ikke kombineres med strømper, såler, som ikke er strømledende. Varme sko har oftest sammenheng med at det er strobelsko som har svært myke yttersåle, og at produsentene har ”prøvd” å løse varmen og fuktigheten fra foten med å fore skoen opp innvendig. Den andre årsaken til varme sko er også at vi bruker strømper som ikke transporterer fuktighet på en tilfredsstillende måte. Det finnes mange forskjellige materialløsninger til strømper, men ullstrømper er et godt alternativ. Vekten til brukeren har selvfølgelig stor betydning, da de fleste skoene ikke er vektdifferensiert slik man finner innen idrettssko. Lengden du går hver arbeidsdag vil også påvirke varmeproduksjonen fra yttersålen. Som en enkel regel sier vi at brukere med vekt på 85 kg og oppover, må velge sko med større hardhet i yttersålen. Innleggsåler eller dekksåler inni skoen er også en kilde for varmeproduksjon. Terje Haugaa 20 © 04 Side 16 En komponent – to komponent yttersåle på skoene har betydning for slitetiden til yttersålen. En yttersåle er oftest produsert i et material som heter Polyuretan (PU), dette materialet har mange gode egenskaper slik som at det er nedbrytbart material, og at det tåler varme, kulde, væsker, og kjemikalier bra. Ulempen er at har man først fått en penetrering i yttersålen så begrenses ”levetiden” til PU material radikalt. Ved tokomponent yttersåle så bruker man et slitesjikt heter TPU, men slitesjiktet er tettere og hardere, og øker levetiden til yttersålen. Levetiden til en sko kan variere alt etter bruksområdet. Det er klare regler for når for eksempel vernesko skal kasseres. Det som jeg beskriver her er ikke slitasje av skoen, men deformasjon og reduksjon av egenskapene i sålematerialet PU. Vi sier at vernesko har en brukstid på ca 800 timer, og idrettssko som brukes til løping på asfalt eller annen idrett har en brukstid på ca 100 timer og oppover alt etter type idrett, og vekt til brukeren. Fritidssko bør ha en brukstid fra 800 timer og oppover. Det finnes selvfølgelig også typer sko som faller utenfor disse anbefalte brukstider. Terje Haugaa 20 © 04 Side 17 SAS Skandinavia sitt brukerbehov Det ble tidlig i prosjektet avdekket en stor ”spennvidde” til brukergruppene og brukerbehovet av sikkerhetssko i SAS. Vi har metrologiske faktorer som har variasjoner fra -30° til +30°. Vi har områder med store nedbørsmengder, snømengder, og islagte underlag eller flater. Det er grupper som i hovedsak har innearbeid, og grupper som har utearbeid. Gangdistansen i løpet av arbeidsdagen kan variere fra 2000 til 25.000 steg. Vi vet også statistisk sett er behov for ca 10 % (750 stk) har medisinske brukerbehov når det gjelder sko, slik som: diabetes, sirkulasjonsforstyrrelse, leddgikt, m.v. Hva er en ”god” sko? Hva som er en god sko er nok litt avhengig av hva skoen skal brukes til. En sko som er beregnet til løping på asfalt eller hard underlag vil bli vurdert etter hvor godt den ”demper” når vi løper. En sko som brukes til friluftsliv (jakt/fiske) vil oftest vurderes etter kriterier som varme, fukttransport, tetthet, osv. Men generelt så vurdere vi god sko til å være en sko som vi synes er svært gode å ha på foten når vi står eller går. Det som vi oftest vektlegger ved valg (kjøp) av sko er oftest basert på flere forhold. De vanligste kriteriene er: Design av skoen, farge, type sko, mykhet (soft), identitetsfølelse, og pris. Vi vet at man i hovedsak holder seg innenfor et begrenset sortiment. Gode sko er alltid en individuell subjektiv vurdering. Undersøkelsen i SAS viser at 62 % er fornøyd (glad) i sine sikkerhetssko, men samtidig så sier 53 % at skoen har betydning for sine problemer, og 70 % svarer at de blir bedre i ferie eller fritid. Det var også klare tilbakemeldinger på at strobelsko er foretrukket i forhold til pinnesko. Terje Haugaa 20 © 04 Side 18 Hva er en ”riktig” sko for SAS? Når vi omtaler ”riktige” sko så er det basert på fotens belastning, og bevegelse stående, og gående. Type og merke av sko vil alltid kunne variere alt etter virksomhetens art. For SAS så har vi lagt flere forhold til grunn. Her kan nevnes: - Hvilke arbeidsprofiler som finnes for brukergrupper og brukerbehovet. - Selvrapportterte problemer (spørreskjemaundersøkelsen). - Gangdistanse per arbeidsdag. - Forbruk og sirkulasjon på sikkerhetssko. - Ergonomiske egenskaper. - Pris versus kvalitet. Når vi har vurdert de forskjellige brukebehovene til skoene (støvler, vintersko, termosko, innesko, utesko, m.v.) så har vi valgt å fokusere på den generelle sikkerhetsskoen som vi kaller 60 % skoen (spesialsko for brukergruppe g brukerbehov vil bli omtalt senere). Når vi har valgt MTS som leverandør av sikkerhetssko til SAS Skandinavia så er dette fundamentert i den totale vurderingen. Vi har ”besøkt” fabrikken til MTS i Frankrike for ved selvsyn å se produksjonen, og gjøre en vurdering av produktet. Selvfølgelig så er det fremdeles sider ved skoene til MTS som må forbedres og uttestes. Vi har lagt brukermeningen fra SAS til grunn for hva som må forbedres, og dette er både leverandør og produsent kjent med. Terje Haugaa 20 © 04 Side 19
© Copyright 2024