1. No category

SKO SOM ETIOLOGISK
FAKTOR
Er sko en utløsende, opprettholdende og forverrende faktor til
fotproblemer på den diabetiske fot?.
Terje Haugaa har siden 2007 arbeider som Biomekanisk forskningsleder for Bata Europa i Nederland
Hvor langt går du gjennomsnittlig på ett år?
Har sko en betydning?
2
Gjennomsnittlig gangdistanse for ansatte i Norge er 900 kilometer. Det tilsvarer tur/retur Oslo-Trondheim.
Definisjon av en sko
Hvilke egenskaper må skoen ha for å ivareta følgende:
• Skal beskytte foten mot:
•
•
•
•
•
Fysisk påvirkning
Kjemisk påvirkning
Fuktighetsmessige påvirkninger
Temperaturmessig ytre påvirkninger.
Kompensere for underlaget
• En sko skal ikke:
•
•
•
•
Deformere eller feilstille foten
Overdempe eller underdempe
Produsere eller akkumulere for mye varme (ideal temp er 28°)
Ha innleggsåler for å forbedre skoen (da er skoen feil)
3
Hva er et uspesifikk fotproblem?
• Med det menes smertetilstander i fot, legg, og kne som
ikke har en sikker dokumentert organisk årsak
• En tilstand i foten som reduserer eller begrenser aktivitet.
• Kan være fra ubehag til invalidiserende.
• Kan opptre enkeltvis eller som komplekst sammensatt.
• Kan være sekundærtilstand til andre tilstander i kroppen
(isjas, nevritt), eller sykdommer.
• Kan være fra temporær til kronisk tilstand.
4
Så var det rådene om sko til diabetikere
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ikke for bred lest
Helst i syntetisk overdel (elastikk)
Skolisser og ikke BOA
Snøringen må ikke gå for langt frem
Det må være fleksjonslinjer i yttersålen som samsvarer med
fleksjonsområdet i foten
Ikke for meget polstring inni skoen, men god polstring i
innsteget
Bananform og konkavitet må unngås
Unngå dekksåler med pelott eller svangløft (musklene skal
aktiviseres, ikke pasifiseres)
Er du i tvil kontakt bedriftsterapeut som har fordypning i
podologi, og har tilgang på kunnskap og nettverk.
5
Hva er riktig fotstilling under gange?
Har vi det samme fokus på biomekanikken ved fotstilling som løftestilling?
Vitenskapen bak løfteteknikk etter biomekaniske teorier er en etablert kunnskap. Men hva med kunnskapen om hvordan vi går, er den etablert?
6
Fotbladet “peker” rett frem. “0” posisjon
Fotbladet “peker” innover. Addusert stilling
Fotbladet “peker” utover. Abdusert stilling
Hvordan klassifiserer vi ergonomiske
egenskaper i sko etter EPIOS.
• Hva er EPIOS?
Terje Haugaa 20(C)12
• Ergonomic point index on shoes.
7
Metodeskjema som er benyttet i uttesting av BMS
Terje Haugaa 20(C)12
Forskning og utvikling
8
Datapedografi fra sko uten BMS
Alle analysene er av samme person I forskjellige sikkerhetssko og ergonomiske egenskaper
Her ser vi hvordan en sko kan gi feilstilling i
foten tilsvarende hulfot og plattfot.
Her ser vi hvordan trykkfordelingen kan
variere fra sko til sko.
9
Her har vi en skorelatert tverrplattfot, og en
overpronasjon i forfoten.
Her er trykket på sesamoidene økt, og
disponerer for sesamoiditt.
Datapedografi fra sko med BMS
Analysene viser optimal trykkfordeling på alle datapedografiske avtrykk
10
Temperatur i sko under gange
Temperaturvariasjoner i forskjellige sko
40
35
Temperatur (Grader)
30
34,133,5
32,1
34,3
33,1
29,1
34,234,1
33,1
35,235,1
36,236,1
34,7
33,2 33,6
30,3
29,2
35,2
34,1
32,9
35,935,3
30,4
25
A1
A2
20
A3
A4
15
A5
A6
10
5
0
1692
3100
4792
Distanse (meter)
6200
11
Temperaturvariasjoner i samme sko med
forskjellige sokker
Walking and temperature test with and without socks
29
28,1
27,6
28
Temperature
27
26,3
26
TRAXX 215 Composite Temp
25
24,3
24,5
24
23
22
Barefoot
LS1
LS2
socks
HM1
MS3
12
Skoens anatomi
Når vi vurderer intervensjonsfaktorene i en sko så inkluderer vi flere faser, slik
som: impakt, vertikal akse, akselerasjon og hvordan disse faktorene arbeider med
eller mot de biomekaniske aspekter i fot, og underekstremitet hos det stående, og
gående menneske.
13
Aktive kraft og motkraftfaktorer i yttersålen
Vertikal området
Akselerasjonsområdet
Deselerasjonsområdet
14
Uspesifikke fot, legg, og kneproblemer.
2007 - 2010
2007 Private sko – 2009 (EPIOS 25) – 2010 (EPIOS 35) Standard (EPIOS 45) – BMS (EPIOS 55)
Tiltak «sko og helse» iverksatt
Situasjon ved oppstart (måleverdier)
Resultat av tiltak
15
Terje Haugaa 20 © 11
Sko som etiologisk faktor
16
Skorelaterte fotproblemer
Der skoen kan: utløse, opprettholde eller forverre fotproblemet
17
Årsak til mange fotproblemer
Sko med “bananform” styr unna – du får problemer før eller siden.
Denne skoen har et akseavvik på hele
4,8 centimeter
Akseavviket mellom foten og skoen gir mange
fotproblemer. Hele støtabsorpsjonen reduseres
eller opphører, og gir feilbelastning i foten.
En riktig akse mellom fot
og sko.
18
Skoens form (geometri)
19
Det er bare spesielle løpesko som skal ha “bananform” ikke arbeidssko.
Skorelatert forfotssmerter
Skorelatert tverrplattfot
(Pes plano transversus)
Det er målt konkavitet i skoen fra 4 – 12 millimeter. Metatarsalknoklene
har en compliance i forhold til underlaget, og dermed etablerer man en
dynamisk skorelatert tverrplattfot.
20
Negative intervensjonsfaktorer ved sko
21
Skorelaterte problemer i tærne
22
Skorelatert forfot og mellomfotssmerter
Årsaken kan være: konkavitet i skoen fremre parti, vinkel til låsestykket, «bananform», manglende torsjon, og
ergonomiske egenskaper til skoen.
23
Skorelatert hælsmerte
Årsak kan være: Hælen låses ikke godt nok til bakdelen i skoen , konkavitet i hælpartiet til skoen, hardt underlag
mellom fot og sko, mangelfulle ergonomiske egenskaper i skoen, formen til hælen på skoen.
24
Personer med skadet i foten skal også ha
sikkerhetssko
Personer med store skader, sykdom
eller lidelser i føttene skal også ha sko.
Feil valg av sko kan få katastrofale
følger.
25
Forskning og utvikling
Pedar såle (fot-såle)
Analyse av resultat
Force plate (sko-underlag) grafisk resultat pedarsåle (fot-såle)
Tørketidtest og varmeakkumuleringstest ved praktisk bruk av sikkerhetsskoen
Datapedografisk såle med tolkning og analyse
26
Vurderingsområder på sko, kraftretning I impakt, kliniske biomekaniske tester av ledd og bevegelse
Forceplate måling av sko uten BMS
27
Forceplate måling av sko med BMS
28
Forceplate diagram
29
Analyse av trykk mellom sko og fot
Military left
BMS with Boa
Vertical force
Area
A
B
C
Value
890
600
350
Timeline
Area
D
E
F
ms
Value
90
360
560
Area
1
2
3
Value
0
225
635
Timeline
Area
D
E
F
ms
Value
100
375
575
Area
1
2
3
Value
20
225
615
Military left
WL_Boa
cm²
Pressure
N/cm²
51
Area
Forefoot
(A)
60
Forefoot (A)
120
Heel (B)
45
Heel (B)
49
Heel (B)
108
Heel peak flat out (B1)
30
Heel peak flat out (B1)
40
Area
Forefoot
(A)
cm²
Pressure
N/cm²
75
Forefoot (A)
Heel (B)
65
Compo
Vertical force
Area
A
B
C
Vertical force
Area
Value
A
800
B
590
C
300
Traxx_Normal
Value
890
650
340
Timeline
Area
D
E
F
ms
Value
70
350
500
Area
1
2
3
Compo
Value
0
190
590
Vertical force
Area
A
B
C
Value
820
550
310
Timeline
Area
D
E
F
ms
Value
75
345
530
Area
1
2
3
Value
0
210
600
Tra_Norm
Area
Forefoot
(A)
cm²
Pressure
80
Forefoot (A)
Heel (B)
65
N/cm²
Area
cm²
Pressure
N/cm²
70
Forefoot (A)
72
Forefoot (A)
60
Heel (B)
70
Heel (B)
51
Heel (B)
58
Heel peak flat out (B1)
30
Heel peak flat out (B1)
48
30
Fotsmerter under foten
31
Fotsmerter på medialsiden av foten
32
Fotsmerter på lateralsiden av foten
33