Vurdering av behov for konkrete endringer i
Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vedlegg 1: Gjennomgang av høringsuttalelsene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Det kom i løpet av høringsperioden (1.7- 31.12.2014) inn 65 høringsuttalelser til forslag til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021). Innspillene er systematisert per dokument og presenteres kapittelvis. Det er gitt kommentar i høyre kolonne hvordan innspillene evt er fulgt opp i reviderte plandokumenter for 2. gangs høring. Innspill som vurderes til å ha en mer generell karakter eller være rettet mot nasjonalt nivå, er kommentert til slutt i vedlegget. Dette er et vedlegg til «Notat: Oversikt over endringer i plandokumentene og vurderinger av viktigste tema», datert 14. august 2015. For mer generelle og oppsummerte kommentarer av høringsuttalene, se dette oversiktsnotatet. Innhold 1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan .......................................................... 2 2. Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram ..................................................... 73 3. Generelle innspill til begge plandokumentene ................................................................... 142 4. Innspill til statlig nivå ......................................................................................................... 148 1 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 1. Systematisk gjennomgang av innspill til regional plan PLANDOKUMENT: Regional plan Sammendrag Totalvurdering/ endring: Sammendraget er revidert/skrevet på nytt. Nytt sammendrag er basert på endringene som er gjort i hele dokumentet. Innspill Innspill fra: Kommentar Sammendrag: På side 7 under kapitlet «Sammendrag» er det beskrevet «Bærekraftig bruk av vann og kost- nyttevurderinger av tiltak». I høringsforslaget er områdene vannkraft, landbruk og drikkevann beskrevet som næringer med påvirkning på vannmiljøet og som utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte i vannregionen. Vi vil påpeke at oppdrettsnæringen utpeker seg med særlig stor samfunnsnytte, og påvirkningen den har på vannmiljøet er akseptabel. På side 8 under kapitlet «Sammendrag» og «Prioritering av tiltak» er det beskrevet tiltaksområder som gjennom et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag gjør det vanskelig å foreslå tiltak i første tiltaksfase. Et av punktene omtalt omhandler rømt oppdrettslaks og lakselus. Vårt forslag er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus tas ut av Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, da disse truslene allerede er håndtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg. Behov for samarbeid om vidare kunnskapsoppbygging og kostnader knytt til dette, bør kome betre fram i samandraget. Bruk næringsavrenning frå landbruket heller enn å skrive landbruksforureining under andre kulepunkt på side 7. Landbruket påverkar først og fremst gjennom diffus avrenning. Det same gjeld for kulepunkt fem på same side. Under kapitlet om prioritering av tiltak på s 8, kan med fordel næringsavrenning og erosjon frå massedeponi nemnast. I lista over tiltaksområde med utilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag, bør næringspåverknad frå akvakultur og verknader av lusemiddel på marin fauna bli tatt med. Flere forslag til tekstendringer og forklaringer som er knyttet til innspill på resten av dokumentet. Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Se under totalvurdering Blue Planet AS Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Ok, Se under totalvurdering Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Ok, Se under totalvurdering Fylkesmannen i Rogaland Se under totalvurdering Fiskeridirektoratet Ok, Se under totalvurdering PLANDOKUMENT: Regional plan 2 Ok, Se under totalvurdering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Kapittel: 1. Planbeskrivelse (delt i kap 1 Planbeskrivelse og kap 2 Vannregion Rogaland) Totalvurdering/ endring: Kapitlet er generelt søkt forenklet tekstmessig, og noe omstrukturert. Struktur: - Kapitlet nå delt i to kapitler, slik at kap 1 «planbeskrivelse» inneholder de generelle formalitetene for planen (formål, innhold, virkning, regelverk, føringer, myndighet), mens kap 2 inneholder konkret informasjon knyttet til vannregion Rogaland og hva vi oppnår med planen. - underkapitlene er omstrukturert i rekkefølge Ny tekst/innhold: - Kapittel 1 er oppdatert med tekst om regionale/nasjonale føringer. Geografisk avgrensning og virkeområde er presisert. - I nytt kap. 2 «vannregion Rogaland» er det nå lagt inn kort beskrivelse av vannområdene. Tekst om hva vi oppnår med planen er en del omarbeidet. Det er også lagt inn er mer folkelig fremstilling av hva miljømålene betyr i praksis. Innspill Innspill fra: Kommentar Lovgrunnlaget for regionalplanene burde omfattet folkehelseloven (kap. 3 Miljørettet Universitetet i Tas til orientering. Det er ikke helsevern, §8. Virkeområde og forskrifter). Vann og vannkvalitet har stor betydning Stavanger mulig å nevne alt regelverk. for helse, klima, industri, matproduksjon, friluft og turistnæring, samfunnsikkerhet, For å bedre fange opp etc - mange av disse områder kan være miljømål for bedre vannkvalitet. brukeraspektene, er det laget et nytt kapittel om brukerinteresser og noen brukermål er foreslått for å bedre få frem hva planen vil betyr konkret. Planen kunne med fordel presisere i hvor stor grad den er forpliktene,/ juridisk Statens vegvesen Dette er beskrevet i kap 1.4. bindende og om den gir grunnlag for innsigelse. Region Vest Planen kunne vært tydeligere ift målgruppen og formål. Statens vegvesen Presiseringer i tekst i kap 1.1 Region Vest Planbeskrivelsen i kap. 1 gir en god og oversiktlig gjennomgang av de formelle sidene Miljødirektoratet Tas til orientering. ved planen. Det er en fordel at forholdet mellom planmyndighet og vannregionmyndighet er skrevet inn. Det er viktig å få fram i hvilken grad den regionale vannforvaltningsplanen er i tråd Miljødirektoratet Dette er tatt med i revidert 3 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) med og støtter opp om tidligere vedtatte regionale og nasjonale føringer. Det bør også opplyses om den regionale vannforvaltningsplanen allerede er tatt inn i regional planstrategi for de aktuelle fylkene, eller om dette gjenstår. Dersom planforslaget går ut over eller er i strid med nasjonale eller regionale føringer, bør det diskuteres hva dette innebærer, for eksempel om den andre planen bør revideres Planbeskrivelsen bør inneholde en oppsummering av mengde/antall/type/gruppe av tiltak og samlede kostnader for disse. Dette mangler i planbeskrivelsen, og bør tas inn i den endelige versjonen av planen før den går videre til fylkestingsbehandling. kapittel – 1.3 Miljødirektoratet Hva oppnår vi med planen (kap 1.6) Dette er en veldig god framstilling blant annet av Miljødirektoratet prosessuelle gevinster med arbeidet med planen. Imidlertid mangler en forklaring/folkeliggjøring av hva miljømålene etter vannforskriften er, se veileder til de regionale vannforvaltningsplanene. Kap 1.7: Dette er en grei beskrivelse av hva som ikke er gjort; gjelder særlig frivillige Miljødirektoratet tiltak i landbruket og kommunal avløpstiltak. Miljødirektoratet savner en kort redegjørelse for om det er gjort endringer i inndeling av vannområdet. I Norge har man lagt prosessene etter vannforskriften under Plan-og bygningslovens NHO regler og startet arbeidet på lokalt nivå med lite nasjonal styring. Vannplanene er imidlertid mer enn regionale planer og medfører intemasjonale forpliktelser gjennom rapporteringen av vedtatte planer til ESA i mars 2016, og resultatrapportering i 2018. Først det siste året har føringer fra sentralt hold kommet på plass, og i de fleste planer angis det at slike føringer har kommet for sent til å få betydning i arbeidet. Dette har ført til at utviklingen av planene har får et smalt regionalt/lokalt fokus. Nasjonale hensyn må derfor ivaretas i den videre prosess, og det er sentralt at de respektive sektormyndigheter deltar som forutsatt for å sikre at Norge rapporterer miljømål til ESA som er avveid i et bredt samfunnsperspektiv. 4 Dette er vurdert til ikke å være mulig/ hensiktsmessig med årsak i store kunnskapsmangler. Det oppgis i stedet hvilke vassdrag som prioriteres for tiltak/kunnskapsinnhenting. Lagt inn tekst som folkeliggjør miljømålene bedre. Se revidert tekst i 2.3. Lagt inn forklaring på at Figgjo nå er en del av Jæren vannområde. Nasjonale føringer er hensyntatt i planen. Dette er også beskrevet. Sentrale nasjonale føringer er nå listet opp i kap 1.3. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vurdering etter naturmangfoldloven: På side 11 står det at planen er i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven, og at dermed er kravet iht kapittel II om bærekraftig bruk ivaretatt. Dette er selvsagt sant, og det forsterker kravet til at tiltaksprogrammet må gjennomføres. Store deler av teksten er gjengivelse av sentrale mål og føringer. Kunne kanskje en del av den generelle teksten blitt kortet ned og formålet blitt mer konkretisert? Planens store omfang og de innebygde utfordringene knyttet til koordinasjon og til prosess gjør at det er vanskelig å få til en plan som gir en ”enkel og oversiktlig framstilling” av hvordan vannregionen ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv. Naturvernforbundet i Rogaland Tas til orientering. Fiskeridirektoratet Region Sør VRM prøver i størst mulig grad å følge nasjonal veiledning. Der det er mulighet for å forenkle / konkretisere, så gjøres det. Ellers må det meste av innholdet med. Kap 1 er søkt forenklet og tydeliggjort tekstmessig. Det vises til pågående prosess for å løse uenighetene. Ny oppdatert tekst i kap 3.1.4. Hvis uenighetene avklares til høsten, vil tekst endres før vedtak av plan. Det må være en prioritert oppgave å avklare uenighet etter hvert som denne Fiskeridirektoratet oppstår. I de tilfellene man ikke oppnår enighet på regionalt nivå, må denne løftes inn Region Sør til sentrale myndigheter for å bli løst der. Så lenge uenighet er uløst, må denne tas ut av planen og tilhørende karakterisering. Det må være en tydelig henvisning i planen at vedtak etter sektorregelverk og med henvisning til vannforskriften kan kun fattes i de tilfellene der det ikke er reist uenighet fra andre sektormyndigheter. Vi ber om at dette beskrives i kapittelet om ”virkninger av planen”. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Forvaltningsplanen er eit omfattande Hå kommune plandokument, der det er utarbeidd forslag til prioritering av ei rekke tiltak for a betre vannkvaliteten i vassdraga. Vannforvaltningsplanen skal vedtakast av fylkestinget sam regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4. Men det er uklart kva myndigheit forvaltningsplanen skal ha, og kva føringar den kan Iegge for kommunar og dei ulike sektorane, sam landbruket, oppdrettsnæeringa, industrien, kraftselskapa, etc. 5 Virkninger av planen er beskrevet i kap. 1.4. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel 2 Hvordan har vi jobbet (nå: kapittel 3 Hvordan har vi jobbet og prioritert) Totalvurdering/ endring: Sturktur: - Kap 2 blir kap 3, og omdøpes; Hvordan vi har jobbet og prioritert. Kapitlet er forsøkt lagt nærmest mulig malen strukturmessig. - Innholdet er nå delt inn i to hovedkapittel: Prosessarbeid (hovedsakelig samme innhold som før) og Grunnlag for prioriteringer i planarbeidet. (som tidligere lå i eget kapittel 5) Innhold: - Tekstforbedringer og presiseringer gjennom hele kapitlet. - Under prosessarbeid (3.1) er det lagt inn tekst om hvordan arbeidet er organisert på regionalt og lokalt nivå med referanse til planprogrammet. I medvirkningskapitlet er det presisert forskjell mellom deltakelse fra sektormyndighetene og medvirkning fra andre aktører. Tekst om uenighet mellom sektormyndigheter er lagt inn under dette kapitlet og revidert. - Under nytt delkapittel 3.2 ligger hovedsakelig tekst fra tidligere kapittel 5. Generelt noen forkortelser / små tekstforbedringer. Tekst under nasjonale føringer er noe omarbeidet. Tillegg er delkapittel om brukerinteresser og regional prioritering av vassdrag med vannkraftreguleringer som lå tidligere i tiltaksprogrammet. Innspill Vi mener at det bør beskrives en plan om forbedring. Vi vil derfor oppfordre vannregionmyndighetene om å utvide dette delkapittelet til også å omtale hvordan en ser for seg at det praktisk kan legges til rette for aktiv medvirkning i neste planfase. Vi vil også påpeke at planene bør gjøres bedre tilgjengelig for allmenheten. Vi etterlyser bedre tabeller og figurer- og bedre og mer forståelig sammenstillinger av informasjon. Mange av planene er svært detaljerte og med et veldig teknisk språk. Hva man faktisk skal oppnå med planene kommer ikke alltid like godt fram og det er dermed vanskelig for folk å forstå hva relevansen av denne planen faktisk er. Vi vil oppfordre til at begrepet medvirkning reserveres til å beskrive det som gjelder deltagelse i planarbeidet fra frivillige lag og foreninger, interessegrupper og allmennheten. I de fleste vannforvaltningsplanene blandes begrepene samordning, samarbeid og medvirkning. Det er viktig å skille mellom samordning og samarbeid på 6 Innspill fra: Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Kommentar Kommentarene tas til orientering. Det skal gjennomføres en nasjonal evaluering av planprosessen, og forbedringer knyttet til medvirkning vil også vurderes. Generelt er teksten i reviderte dokumenter søkt forenklet. Se eller ny tekst/omtale i kap 2.3. Kapittel om medvirkning (nå: 3.1.2) er endret tekstmessig, slik at det kommer tydelig frem forskjell mellom deltakelse fra Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tvers av kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter - og medvirkning fra interesseorganisasjoner og allmenheten - som også vektlagt i veilederen på temaet fra Miljødirektoratet. Vi reagerer på at det i enkelte vannforvaltningsplaner vises til at det har blitt lagt til rette for medvirkning i vannregionen ved at NVE har deltatt på møter i regi av vannregionutvalget. Her må vi få minne om at NVE som sektormyndighet har plikt og rett til å delta. Dette er ikke det samme som at det skal legges spesielt til rette for medvirkning fra interesseorganisasjonene og representanter for allmenheten. side 23, det står beskreve at i Tiltaksfase 1 (2016-2021) at skal ein avklara korleis laks og rømt oppdrettslaks skal vurderast. Kommentar: Nærings- og Fiskeridepartementet har allereie gjennom Akvakulturloven sin § 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg, vurdert og implementert tiltak for å handtera mmt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vassregion Rogaland implementerer departementet si lov og forskrift. Kap 2.1: Organisering av arbeidet er greit gjort rede for. Figuren som viser organiseringen regionalt gir et godt bilde. Det kan vurderes om ikke figur 2 (side 12) som viser organisering fra lokalt nivå og opptil EU-nivå kan flyttes til dette kapitlet. Her er Miljødirektoratet uteglemt som bidragsyter til plandokumentene (Det står i vedlegg 5, men ikke her). Se også figur 8. kap 2.2: Kapittel om medvirkning må skrives om noe, slik at skillet mellom medvirkning og involvering av sektormyndigheter kommer bedre fram. Medvirkning er for øvrig svært godt beskrevet i planen fra Rogaland, og det er lett å se at det har vært stor aktivitet på flere nivå, noe også den grundige medvirkningsprotokollen i vedlegg 5 viser. Den største utfordringen vi har møtt til nå mht ”hvordan vi har jobbet” er knyttet til organisering av arbeidet, og til prosess. Vi har opplevd det som ressurskrevende å komme med faglige bidrag til karakteriseringen. I tillegg opplever vi at våre faglige vurderinger er blitt satt til side i de tre tilfellene der det har vært uenighet. Det er føringer både i Vannforskriften og i Plan- og Bygningsloven for hvordan slik uenighet bør håndteres på en bedre måte enn det vi har sett hittil. 7 sektormyndigheter og medvirkning fra interessegrupper. Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Marine Harvest Tekst omformuleres til å gjelde generelt alt som kommer inn under problemkartlegging og kunnskapsbygging. Miljødirektoratet Figur 2 flyttes til kap 3.1.1 (organisering). Figur 8 oppdateres. Miljødirektoratet FNF Rogaland Miljødirektoratet Tekst om medvirkning er skrevet om. Tas til orientering. Medvirkningsprotokoll oppdateres. Tas til orientering. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Uenighet er omtalt i nytt kap 3.1.4. Fiskeridirektoratet Region Sør Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Iht føringer for vannforvaltningen har Vannregionmyndigheten ansvar for å løfte dissens som man ikke har greid å løse regionalt, opp på nasjonalt nivå. Vannregionmyndigheten har også ansvar for å sørge for framdrift. I forslaget til tiltaksprogrammet for Rogaland står det at de regionale sektormyndighetene må arbeide videre for å løse denne uenigheten. Dette mener vi er feil og må rettes opp med tekst som beskriver at dette har vært forsøkt men at man ikke har greid å komme til enighet. Videre må det stå at det er Vannregionmyndigheten som har ansvar for at uenighet først søkes løst regionalt, deretter løftes til nasjonalt nivå, og sørger for at den følges opp inntil uenigheter løses. Fiskeridirektoratet Region Sør I den grad dissens står uløst må dette få konsekvens for gjennomføringen av forvaltningsplanen. Vi forutsetter at vår uenighet blir løst før forvaltningsplanen vedtas. Dersom dette ikke skjer må de vannforekomster der det er dissens mht vurderinger av påvirkning fra akvakultur, settes som «uavklart» i Vann-nett inntil slik avklaring foreligger – med tekst om at uenigheten er blitt løftet til nasjonalt nivå. Inntil uenigheten er løst kan det heller ikke settes miljømål for disse vannforekomstene. Vannforvaltningsplanen kan heller ikke ligge til grunn for sektorvedtak der det er uenighet. Det er sterke prosessuelle føringer nedfelt i Plan og Bygningsloven om sektormyndighetenes rett og plikt til å delta, samt planmyndighetens rett og plikt til å bidra til medvirkning og til å ta hensyn til de innspillene som kommer inn fra de respektive fagmyndighetene. Vi foreslår at man i planperioden 2016-21 aktivt bruker prosessbestemmelsene i Plan- og Bygningsloven for å oppnå konsensus og framdrift.’ Fiskeridirektoratet Region Sør I tillegg til de prosessuelle bestemmelsene minner vi om at det er gitt føringer i Vanndirektivet at det kun er betydelig påvirkning som skal identifiseres – fra punktkilder og fra diffuse kilder. Der det er uenighet om påvirkning kan det ikke være slik at sektormyndigheter fatter vedtak ut fra ulik vurdering av påvirkningsgrad. Felles virkelighetsoppfatning mellom sektormyndigheter med vedtakskompetanse må være en ufravikelig forutsetning for vedtak som fattes med henvisning til Vannforskriften. 8 Fiskeridirektoratet Region Sør VRM har løftet problemstillingen til nasjonalt nivå, siden uenighetene ikke lot seg løse på regionalt nivå. Tekst knyttet til håndtering er omskrevet i henhold til de siste avklaringene per 5. Juni 2015. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet. Påvirkningene er per juni 2015 registrert som “ukjent”. Det vises til pågående prosess som har som formål å løse uenighet før vedtak av plan. Det er ikke lagt inn forslag til tiltak i de vannforekomstene det er dissens på, utover et generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er nå lagt inn som et prioritert område for planperioden. Tverrsektoriell jobbing er vesentlig for vannforskriftsarbeidet, dvs at felles forståelse må oppnås før tiltak igangsettes. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 3 Hvordan står det til med vannet vårt? (Nå: kap 4) Totalvurdering/ endring: Det er foretatt en del tekstforbedringer og oppdateringer av figurer gjennom hele kapitlet. Den viktigste endringen vurderes å være at grunnvannet nå har fått en mye mer gjennomgående omtale, og at terskelfjorder og indikatorarter har fått en omtale. Struktur: - Kapittel 3 blir kap 4. - Generelt omstruktureres kapitlet med flere underkapitler pga utvidet innhold. Innhold: - Figurer/tabeller er oppdatert gjennom hele kapitlet etter nytt uttrekk fra vann-nett. - Kap 4.1 endres tekstmessig, noen presiseringer på presentasjon av data. Tekst om effekt av påvirkninger legges inn. - Økologisk miljøtilstand og påvirkninger presenteres på vannområdenivå. Risikokart for vannområdene legges bak i vedlegg 3. - Nye/reviderte tabeller, kart og figurer med oppdaterte tall fra vann-nett. - Ny tekst og figurer om grunnvannet gjennom hele kapitlet - Nytt kapittel om miljøtilstand til terskelfjorder - Nytt kapittel om miljøtilstand for enkelte arter - indikatorarter Innspill tabell 1 på side 26: I denne tabellen vert det ført fram at biologisk påverknad m.a. som Fiskeoppdrett (rømt oppdrettsfisk og lakselus). Lakselus og rømt fisk skal ikkje definerast som særleg aktuell påverknad i Vassregion Rogaland som har betyding for vassmiljøet. Var påstand er at rømt oppdrettsfisk ikkje er ein særleg aktuell «påverknad» i vassregion Rogaland. Bortsett fra nokre tilfelle i enkelte elvar, er det lite rømt oppdrettslaks i regionen. Nærings- og Fiskeridepartementet har i tillegg sendt på høring eit framlegg om uttak av rømt fisk fra elvar, for å forebygga genetisk interaksjon. Side 28, figur 16: Registrert 25 innsjøer med ukjent påvirkning av lakselus og rømt fisk. Kommentar: Lakselus og rømt fisk skal takast ut av vurderinga, eventuelt at 9 Innspill fra: Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Kommentar Tabeller/figurer under påvirkninger er alle oppdatert til å inkludere påvirkninger som har svært stor, stor og middels påvirkningsgrad. Lakselus og rømt fisk er derfor ikke med i reviderte tabeller /figurer i kap 4. Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Se merknad over. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) påverknaden skal settas til uvesentleg. Jøsenfjorden i Hjelmeland kommune er klassifisert til moderat tilstand, og at avrenning fra fiskeoppdrett har påverknad. Viser til gjennomførte undersøkelser som viser at påvirknaden frå fiskeoppdrett i Jøsenfjorden skal settast til liten. Det samme gjelder Hervikfjorden Rømt laks er også omtalt tidlegare. Havforskingsinstituttet gjennomfører overvaking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivinga dei har gitt Rogaland er svært positiv for dei største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskeridepartementet sendt på høyring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er eit tiltak som skal førebygga genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk. Det er videre beskrevet på side 23, Tiltaksfase 1 (2016-2021) at man skal avklare hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks skal vurderes. Nærings- og Fiskeridepartementet har allerede gjennom Akvakulturloven § 13a og Forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg vurdert og implementert tiltak for å håndtere rømt oppdrettslaks og lakselus. Vår anbefaling er at Vannregion Rogaland implementerer departementets lov og forskrift. Blue Planet AS har vært en aktiv deltaker i diskusjonen om vannforvaltning i Rogaland gjennom temamøter med mulighet til innspill til arbeidsgruppene. Vi var også en av initiativtakerne til prosjektet Marin Overvåking Rogaland, som overvåker vannmiljø og bunnhabitater i sentrale oppdrettsfjorder. Målet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om kystvannsressurser, noe som også aktivt kan brukes i den videre vannforvaltningen. På side 29 er antall påvirkninger for elvevannforekomster gruppert. Det er beskrevet at i underkant av 100 elvevannsforekomster har ukjent påvirkning fra rømt fisk og lakselus. Som underbygget tidligere er vår påstand at lakselus og rømt fisk skal tas ut av vurderingen eventuelt, eventuelt at påvirkning skal settes til uvesentlig. Videre gir figur 24 på side 34 en beskrivelse av fordeling av påvirkninger innen hoved påvirkning «forurensing» for alt overflatevann. Med bakgrunn i våre kommentarer skal avrenning fra fiskeoppdrett ha en mindre innvirkning enn figuren beskriver. 10 Marine Harvest Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Alsaker Fjordbruk AS Tas til orientering. Marine Harvest Tekst er omskrevet. Lakselus og rømt fisk er omtalt i kapittel 6.6. Blue Planet AS Fylkesmannen har benyttet datagrunnlaget i Marin Overvåkning Rogaland, i klassifiseringen som er gjort i vann-nett. Blue Planet AS Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Hvordan dette håndteres, er avklart i nasjonale føringer. Vannregionen følger opp de nasjonale føringene. Tabeller og figurer i kap 4 omfatter nå kun påvirkninger som er vurdert til svært stor, stor eller Blue Planet AS Marine Harvest Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Sunnalandsstraumen på Bokn er klassifisert til moderat påvirkningsgrad og avrenning fra fiskeoppdrett er en av påvirkningene. Den eneste påvirkningen fra fiskeoppdrett i området er et lite settefisk anlegg på Hognaland med svært begrenset påvirkning på området. Dette kapitlet bør gi en beskrivelse av vannregionen og vannområdene og miljøtilstanden i vannforekomstene. Forvaltningsplanen for vannregion Rogaland har en kort beskrivelse av vannregionen i kap. 1. Det ville vært bra for planen med en kort tekstlig beskrivelse av de ulike vannområdene i Rogaland der ulike natur- og klimaforhold i vannområdene beskrives, samt en generell omtale av påvirkninger og effekter. Kap 3.1: Stolpediagrammene burde inkludere bare påvirkningsgradene svært stor, stor og middels. Diagrammet ville på den måten gi en bedre illustrasjon av påvirkningsbildet for vannforekomstene i Rogaland. Veilederen anbefaler å framstille påvirkningene også med basis i areal/lengde av påvirkede lokaliteter. Fjorder tilknyttet tettbebygde strøk, inkludert havner er blant de vesentlige vannforvaltnings- spørsmålene i Rogaland. Miljødirektoratet er enig i dette og viser til den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljøtilstand og ”risiko for ikke å nå miljømålet” er veldig bra framstilt i planen, med oversikter over antall vannforekomster i ulike tilstandsklasser og en oversikt basert på areal/lengde. Risiko er framstilt både pr. vannforekomst og med basis i areal/lengde. Risikobildet er også vist vannområdevis gjennom kart. Det eneste vi kan foreslå i tillegg er å få fram hvordan miljøtilstanden er i de ulike vannområdene. Landbruk er registrert som årsak til at vassførekomstar er sett i risiko også på stader prega av ekstensiv drift. Dette er basert på lokal kjennskap til nedslagsfeltet og skil seg frå metodisk tilnærming til påverknad frå akvakultur. Ulik tilnærming og metodikk 11 Blue Planet AS middels påvirkningsgrad. Påvirkninger med ukjent påvirkningsgrad er oppsummert I vedlegg. Vannforekomsten er registrert med dissens og skal avklares på nå nasjonalt nivå. Prosess pågår. Miljødirektoratet Vannområdene er nå beskrevet i nytt kap 2 Vannregion Rogaland. Effekt av de viktigste påvirkningene er nå beskrevet i kap 4.2.1. Miljødirektoratet Stolpediagrammene er oppdatert til å kunne ta med påvirkningsgradene svært stor stor - middels. ok Miljødirektoratet Miljødirektoratet Figurer som beskriver økologisk miljøstilstand per vannområde er lagt inn. Fylkesmannen i Rogaland Usikkerhet på datagrunnlaget er beskrevet i kap 4.5. Utfordringer med presentasjon av data knyttet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) kan gi eit skeivt bilete av årsak og verknad med omsyn til vasskvaliteten. Dette bør nemnast tidleg i plandokumentet. Landbruksområda er generelt delt inn i relativt små vassførekomstar. Dette blir spesielt synleg når tal for påverknader blir gruppert som i tabellane på side 28 – 30 i kapittel 3. Det innleiande avsnittet viser den nye metodikken som kom med innføringa av vassforskrifta. Det bør presiserast betre at etter at vassforskrifta blei gjeldande, er det biologiske kvalitetselement som er viktigast for å fastsette økologisk tilstand. Fysisk-kjemiske kvalitetselement er støtteparameter. Ny kunnskap og nye data vil kunne endre vurderingane av økologisk tilstand. Dette gjeld spesielt dei områda som manglar konkrete data og er klassifisert ut frå påverkingsanalyser og lokal kunnskap. Dette gjeld vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet i større grad enn Jæren. I 2014 har Fylkesmannen, med nasjonale og fylkeskommunale midlar, gjennomført overvaking av 65 landbrukspåverka elver i vassområda Dalane, Ryfylke og Haugalandet. Dette vil auke prosentdelen med vassførekomstar der klassifiseringa er gjort ut frå kvalitetssikra data. Vidare samarbeid om kunnskapsbygging gjennom overvaking, må ha høg prioritet. I tabell 1 på side 26, bør erosjon og næringsavrenning frå massedeponi bli lagt til. Det bør vurderast å ta spreidd avløp med blant dei hyppigast registrerte påverknadene på side 31. NVE har i samarbeid med fylkesmannen vært med på karakteriseringen av vannforekomstene og vi synes vi har hatt en god dialog med Fylkeskommunen i planprosessen. Vi har fått gjennomslag for de fleste av våre innspill underveis. Det er derfor ikke så mange punkter vi ønsker å kommentere ytterligere. Generelt ser vi at kunnskapsgrunnlaget er tynt på flere steder. Vi gjør oppmerksom på at metoden som benyttes for å avdekke problemområdene, har sine svakheter. Det beregnes et gjennomsnitt av de enkelte påvirkningsfaktorene for hhv innsjøer, elver og kystvann. Dette vil resultere i at f.eks. påvirkning fra oppdrett i kystvannforekomster er så godt som null. Dermed synliggjøres ikke de enorme lokale 12 til antall vannforekomster er presisert i 4.2. Fylkesmannen i Rogaland Det presiseres at det biologiske kvalitetselement er viktigst for å fastsette økologisk tilstand Fylkesmannen i Rogaland Det er lagt inn presiserende tekst om status i vann-nett nå, og endringer som må forventes i vann-nett fremover, i kap 4. Data fra undersøkelsen er med I nytt uttrekk fra vann-nett. Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Tabell er fjernet. NVE Tas til orientering Naturvernforbundet i Rogaland Kunnskapsinnhenting er pekt ut som et prioritert tiltaksområde. Data som er fremstilt for et så stort geografisk område vil nødvendigvis ikke klare å få frem Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) påvirkningene. Avrenning fra gruver er ikke med i figur 16 eller 18. Det er med i figur 17, men der er Naturvernforbundet i det ikke markert noen elvevannforekomster med påvirkning fra gruver. Påvirkningene Rogaland på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet må tillegges mer vekt. I Sokndal er det to landdeponi med avsig til vassdrag og der er påvirkning fra deponier i Jøssingfjorden og på Dyngadjupet. Enhver gruve og avgang har sin spesielle kjemi som igjen påvirker vannkvaliteten på ulikt vis. Alle gruver og deponier må beskrives i et eget punkt i den regionale planen og det må henge sammen med gode og tilpassede forbedringstiltak. En sentral oppgave for marin sektor er at påvirkningene på det omkringliggende miljø fra akvakulturvirksomhet holdes innen akseptable miljøfaglige rammer. Havforskningsinstituttet er tillagt en særlig rolle som rådgiver for fiskeriforvaltningen. Havforskningsinstituttet gir bl.a. årlig ut en oppdatert risikovurdering for norsk fiskeoppdrett. Denne, sammen med annen miljøinformasjon som miljørapporter og marine overvåkingsdata fra Ryfylke gjør at vi med høy grad av pålitelighet kan vurdere status og risiko for miljøpåvirkning fra akvakultur. Beslutninger og valg som er gjort tidlig i arbeidet med vannforvaltningen gir utfordringer knyttet til hvor tilgjengelig beslutningsgrunnlaget er. Vi viser til at metadata er vanskelig tilgjengelig i Vann-nett. Dessuten har det vist seg vært svært arbeidskrevende å få lagt inn henvisninger til fagrapporter og vitenskapelige publikasjoner i Vann-nett. Vi savner også referanser til andre fagrapporter enn de vi har meldt inn, f.eks som omhandler industrisektoren, landbruk, urban påvirkning, havner m.v. 13 Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør alle lokale variasjoner. Lokale variasjoner må avklares gjennom lokale tiltaksplaner. Reviderte figurer er lagt inn. Det er kun påvirkninger med svært stor - middels påvirkningsgrad som kommer med. Avrenning fra gruver er ikke registrert som en av de større utfordringene i Vannregion Rogaland, og får derfor ikke stor plass i dokumentet. Det betyr likevel ikke at tematikken ikke skal følges opp lokalt. Tas til orientering. Vann-nett er under utvikling, og arkivfunksjonen er det siste året blitt tatt i bruk i større grad. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) På grunnlag av den nasjonale prosessen rundt spørsmålene knyttet til rømt fisk i anadrome vassdrag mener Fiskeridirektoratet region Sør at regional vannforvaltningsplan for Rogaland ikke bør omhandle tema som nå er blitt løftet opp til nasjonalt nivå, ut over å vise til det arbeidet som nå pågår sentralt. Det er likevel viktig at det på en informativ måte blir vist til det faglige arbeidet som skal gjøres på overordnet nivå, jfr brev fra Klima- og Miljødepartementet datert 23. januar 2014. Det kan også vises til at målene i Regjeringen sin bærekraftstrategi skal være oppfylt. Forventer at dokumentasjon som foreligger, og som vi også bruker i vår forvaltning, blir lagt til grunn i påvirkningsanalysen i vannforekomstene. Dette gjelder for eksempel rapporter fra Havforskningsinstituttet (HI) og andre fagrapporter. Vurderinger som kun er gjort på bakgrunn av møter og samtaler, kan ikke brukes i forvaltningen. Fiskeridirektoratet Region Sør Planen oppdateres tekstmessig med de nasjonale føringene. Fiskeridirektoratet Region Sør Data fra sektormyndighetene skal fremgå i vann-nett, slik at dette kan nyttes inn i regional plan. Kunnskapsinnhenting og overvåking må ha fokus i det videre arbeidet. Dette er nå beskrevet konkret som prioritert virkemiddel. Reviderte plandokumenter er oppdatert ihht siste nasjonale føringer. Når det gjelder påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i elver er det gått ut sentrale føringer for Fiskeridirektoratet hvordan dette skal håndteres: Vi viser til at karakteriseringen av vassdrag med anadrom fisk Region Sør og forholdet til påvirkning fra bl.a. rømt oppdrettsfisk ikke er ferdigstilt. Det har tidligere vært uklart hvordan tilstanden i disse vannforekomstene skulle vurderes. Arbeidet i vannregionene ble derfor stilt i bero i påvente av sjømatmeldingens bærekraftindikatorer og kvalitetsnormen for villaks, jfr brev fra Klima- og miljødepartementet datert 6. juli 2012 og 15. juli 2013. Klima- og miljødepartementet har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet i brev av 23. januar 2014 gitt en orientering av hvordan karakteriseringsarbeidet vil bli ferdigstilt. Det gjenstående arbeidet blir utført av sentrale myndigheter, og etter to tidsløp. På kort sikt fastsettes miljøtilstand (klassifisering), og påvirkning, samt risikovurderes etter vannforskriften basert på dagens kunnskap. På lengre sikt vil klassifiseringen i vannforskriften oppdateres etter resultat fra klassifiseringen som er basert på kvalitetsnormen for villaks. Den kortsiktige prosessen vil være en nasjonal 14 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) gjennomgang av aktuelle vannforekomster. Formålet er å gi nasjonale føringer og prioriteringer, samt gi råd i enkeltsaker. Miljødirekotratet er sektormyndighet for anadrom fisk og fastsetter derfor mijøtilstanden i vassdrag, mens Fiskeridirektoratet har ansvar for å vurdere grad av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk i de aktuelle vannforekomstene. Departementet er innforstått med at ferdigstillelse av karakteriseringen vil ta tid, og at det likevel vil kunne stå igjen vassdrag der tilstanden for anadrom fisk settes til ”udefinert” og med ”ukjent” påvirkning. Det ferdige resultatet legges inn i Vann-nett. Fiskeridirektoratet region Sør legger til grunn at akvakultur blir forvaltet på en slik måte at vannforekomster ikke endrer tilstandsklasse som følge av miljøpåvirkning fra akvakultur. Det foreligger god dokumentasjon som viser at ingen kystvannsforekomster i Rogaland står i risiko for ikke å oppnå miljømålet på grunn av påvirkning fra akvakultur I de vannforekomstene som er satt i risiko og der akvakultur er en av flere påvirkningskilder, vil det være en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet region sør å delta på en adekvat måte i det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomsten. Vi forutsetter at det stilles samme strenge krav til dokumentasjon av andre påvirkningskilder, som for eksempel avrenning fra landbruk, industriutslipp, spredt avløp etc. Vi forutsetter videre at slik dokumentasjon gjøres transparent og at den brukes som grunnlag for å foreta helhetlige vurderinger før tiltak settes i verk. Utslipp fra industrien er en utfordring for vannmiljøet i Rogaland, og vi stiller spørsmål til om dette er underdokumentert? Det finnes trolig langt mer dokumentasjon tilgjengelig, enn det som er referert til i Vann-nett. Fiskeridirektoratet Region Sør ok Fiskeridirektoratet Region Sør Det vises til omtale av dissenser mellom Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. Prosess pågår. Fiskeridirektoratet Region Sør Det foreligger et nasjonalt klassifiseringssystem. Vannregionen forutsetter at dette nyttes ved klassifisering av alle vannforekomster. Fiskeridirektoratet Region Sør Det må satses mer på å få til et godt samarbeide, og en må klare å gjøre prosessen med å fastsette miljømål så kunnskapsbasert og praktisk som mulig. Fiskeridirektoratet Region Sør Ved utarbeidelse av regional plan, må VRM ta utgangspunkt i den informasjonen som ligger i vann-nett. Det må forventes at kunnskapsbildet endres etterhvert som mer overvåkingsdata legges inn. Enig. 15 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Kunnskapsgrunnlaget. Det har vært for liten tid og ressurser til å foreta klassifiseringen og tilstandsvurderingen på en tilfredsstillende måte. De regionale planene viser den faktiske status - og utgjør grunnlaget for videre planprosess. Viktig å få frem at mange vannforekomster i Dalane har vurderingar med lav pålitelighet. Bra at dette også er nemnt i Tiltaksanalysa for Dalane vannområde. Det kunne gjerne vore utheva/kome endå tydelegare fram i teksten. Det kan nokre stader sjå ut som at to ulike vannforekomstar med same definerte miljøtilstand, pålitelighetsgrad og miljøforslag har fått ulik fargekode (t.d. grøn (= miljømål tilfredsstilt) og gul (= tiltak nødvendig)), alt etter kva for vannforekomst det er (evt. kven som har gjort vurderingane?). Det er uheldig dersom det ikkje er konsekvent bruk av fargekodar for Dalane vannområde, dvs at dei ulike vannforekomstane ikkje har blitt vurdert av ”dei same augene”/etter dei same kriteriane. Styret registrerer at avrenning frå landbruket er nemnt som årsak til risiko for mange av vannforekomstane, også der dei meiner det er minimalt med landbruk. Norsk Vann BA Hovedutfordringen i denne planrunden er at det ikke foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Mangelfulle overvåkingsdata av kvalitetselement fører til at vurdering av påvirkningsgrad fra havn, molo og mudring i all hovedsak er gjort ved faglig vurdering. Dette i kombinasjon med tilstandsvurdering av økologisk tilstand med lav pålitelighetsgrad. Det svake kunnskapsgrunnlaget får betydning både for hvor realistisk det vil være å utrede og gjennomføre avbøtende tiltak, og for vurderingene etter vannforskriften § 12 ved nye inngrep. I tillegg øker risikoen for feil. Høringsdokumentene er omfattende og vi observerer avvik mellom planen og vann-nett. Kystverket 16 Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Norsk landbruksrådgivning Dalane Statkraft energi AS Enig. Kunnskapsinnhenting vil være viktig i det videre arbeide – prioritert virkemiddel. Dette er beskrevet i kap 4.5 Klassifiseringen skjer etter nasjonal veiledning, og skal være ihht en standardisert måte. Konkrete spørsmål om klassifiseringen må rettes til Fylkesmannen i Rogaland. Overvåking gjennomført i 2014 gir noen endringer i miljøtilstand. Ellers generelt behov for kunnskapsinnhenting. Kunnskapsinnhenting er beskrevet som prioritert i kap 6.3. Nødvendig kunnskap må hentes inn før vedtak av tiltak. Vann-nett er en levende database, mens den regionale planen presenterer statiske data fra et bestemt uttrekkstidspunkt. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Ved karakteriseringen av vannforekomstene er eksisterende kunnskapsgrunnlag i begrenset grad blitt benyttet. Statkraft energi AS Det er svært krevende for den enkelte virksomhet å vurdere om det ligger en god og balansert faglig vurdering bak de vurderinger og klassifiseringer som er gjort for de vannforekomster der vare bedrifter er lokalisert. Dette har vært en utfordring og Hydro har derfor sett seg nødt til a kjøpe inn denne vannfaglige kompetansen til en betydelig kostnad for å kvalitetssikre at kriterier og fakta vurderinger er anvendt riktig i henhold til vannrammedirektivet. Vi har i denne sammenheng påvist ganske omfattende feil i vurderingene som ligger til grunn for høringsdokumentene. Omtaler viktigheten av faglig forståelse av sedimentenes betydning for omsetning av miljøgifter, og viser til at det har skjedd en betydelig utvikling i den senere tid som kan ha betydning for EQS-verdiene. For å sikre at grunnlaget for karakterisering av vannforekomstene er så riktig som mulig så har Norsk Hydro engasjert Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) for å gå igjennom Vann-nett. NIVA sine vurderinger er tatt inn i dette brevet og NIVA sin rapport er lagt ved. NIVA påviser at det er en del feilvurderinger og mangler og vi ber om at de nødvendige rettelser skjer i vann-nett slik at data-grunnlaget er så korrekt som mulig. Vi er enige i at nå-situasjonen må kartlegges på best mulig måte og må være kunnskapsbasert. da vannforvaltningsplanen skal fastsette miljømål for alt vann i vannregion Rogaland er kunnskapsgrunnlaget av avgjørende betydning. Norsk Hydro ASA 17 Dette er nå presisert bedre i planen. Det er dessverre slik at ikke alle undersøkelser kan brukes om grunnlag for klassifiseringen. Men det er aktuelt å legge rapporter inn i arkiv-mappen på den enkelte vannforekomst i vann-nett. Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at ny kunnskap legges inn i vann-nett Norsk Hydro ASA Tas til orientering. Norsk Hydro Karmøy Ny kunnskap oversendes FM, som vil ha ansvar for at nye kunnskap legges inn i vannmiljø Norsk Hydro Karmøy Enig Lyse Produksjon AS Enig Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) LP har ved flere anledninger tilkjennegitt informasjon om gjennomførteog planlagte tiltak i flere vassdrag påvirket av vår aktivitet, eksempelvis Årdalsvassdraget, Jørpelandsvassdraget og Lysevassdraget. LP kan ikke se at dette fremkommer av vannforvaltningsplanen, eller at informasjonen er lagt inn i Vann-Nett. Dette er beklagelig da det kan virke som intet positivt er skjedd med vannmiljøet i regulerte vassdrag i vannregion Rogaland. Inntrykket så langt er at påvirkninger er sterkt undervurdert spesielt i kystforekomstene. For flere av forekomstene er det direkte fakta feil i planen og tiltaksprogrammet. Viser til forekomst av sørv i følgende vassdrag: Lille Stokkavann, Hålandsvannet, Stokkavannet, Stokkelandsvannnet, Bråsteinsvannet Viser til forekomst av vannett i følgende vassdrag: Figgjoelva Lyse Produksjon AS Rapporter skal legges inn i vann-nett fremover FNF Rogaland Faktafeil må spesifiseres på vannforekomstnivå, og meldes inn i Fylkesmannen. Ok, er lagt inn. Viser til forekomst av gjedde i følgende vassdrag: Flere innlandsvann Karmøy (ikke presisert), Aksnesvassdraget). I Aksnesvassdraget gjennomføres utfisking av HOJFF. FNF Rogaland All aktivitet, også produksjon av mat, har en påvirkning på omgivelsene. For havbruksnæringen vil dette i hovedsak være utslipp av næringsstoffer (fôr, feses) og biologisk påvirkning (lus, rømt fisk) som ble tatt inn ved kongelig resolusjon av juni 2010. Når det gjelder utslipp av næringsstoffer fra produksjonen, så vil vi henvise til rapporten; "Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeriog kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet. 2012". Denne er ansett som den mest grundige rapport om dette og med et bredt sammensatt forfatterkollegium. Av konklusjonene der vil vi nevne: " Vanskelig å se at utslipp fra fiskeoppdrett har noen alvorlige effekter på biologiske samfunn på grunt vann", Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest 18 FNF Rogaland FNF Rogaland Ok, er foreløpig ikke mulig å legge dette inn som påvirkning. Videre dialog må tas med fylkesmannen. Hvis fnf kjenner til vassdrag som har registrert gjedde eller andre fremmede arter, bør dette meldes inn til fylkesmannen fortløpende Tas til orientering. Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) "Bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering", " Selv om oppdrettsindustrien slipper ut mye næringssalter, skyldes mangel på effekter et robust planktonsamfunn og stor vannutskifting" og "Lokale effekter kan ikke utelukkes, for eksempel når anlegg ligger veldig nær land, og/eller i nærheten av bakevjer hvor vannmassene kan bli liggende over lengre tid". Når det gjelder spørsmålet om det er foreslått rette mål og tiltak i Rogaland, antar vi at planen viser påvirkningskildene i riktig prioritert rekkefølge, hhv sur nedbør, landbruk, vannkraft, habitat i vassdrag vann/avløp, sjøbunn/sediment, fremmede arter, arealdisponering. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om og krav til fagligheten i karakteriseringen av de enkelte vannforekomsters tilstand og dermed grunnlaget for tiltakene som er foreslått. Mener at miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett langs norskekysten har store konsekvenser for vassdragene og ikke minst for villaksen og sjøørreten. Rømminger fører blant annet til genetisk forurensing av de stedegne laksestammene, og lakselustettheten er for stor i mange områder med oppdrettsanlegg. Dette truer spesielt sjøørreten som art i mange fjordsystemer. Lakselus er definert som én av to ikke-strabiliserte trussler mot laks og sjøørret av Norsk institutt for naturforskning og Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Den andre trusselen som ikke er under kontroll, er rømminger (kilde: Status for norske laksebestander i 2103 - VRL rapport nr. 5). De biologiske påvirkningsfaktorene fra oppdrettsindustrien må inn under den ellers helhetlige vannforvaltningen i Norge. Datagrunnlaget må inngå i databasene som brukes i gjennomføringen av vanndirektivet og miljøtiltak i vannregionenes vannforvaltningsplaner må gjelde også for oppdrettsnæringen. Vi mener Regjeringen må stille strengere krav til oppdrettsindustrien for å få kontroll på rømningene, lakselusproblematikken og påvirkningen på vannmiljøet. Når store påvirkningsfaktorer unntas fra å utløse tiltak i vannforvaltningsplanene, svekkes planenes legitimitet. Oppdrettsindustrien er en viktig industri. Videre vekst og utvikling for denne industrien forutsetter at den løser sine miljøutfordringer og blir miljømessig bærekraftig. Å unnta industriens miljøpåvirkninger fra å utløse tiltak i 19 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Spørsmål om klassifiseringen må spesifiseres på vannforekomstnivå og rettes til fylkesmannen. Norske lakseelver Norges Bondelag Tas til orientering. Regional plan følger nasjonale føringer knyttet til rømt fisk og lakselus. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforvaltningsplanene, er et blindspor i arbeidet for en miljømessig bærekraftig havbruksindustri. Vi er bekymret for at arbeidet som blir lagt ned på vannområde- og vannregionnivå undergraves av sentrale myndigheter. Selv om alle vannforekomstene er karakterisert og klassifisert, er dette mange steder gjort på usikkert grunnlag. Det er stor variasjon i datakvalitet mellom vannområdene, fra god pålitelighetsgrad på Jæren til svært lav pålitelighetsgrad i de andre vannområdene. Dette skyldes i de fleste tilfeller manglende data (spesielt på biologi), men det kan også forekomme at data som finnes ikke er tilgjengelige via Vannmiljø/Vann-nett. Usikkerheten i forhold til å kunne fastslå miljøtilstand forplanter seg også videre i prosessen med å vurdere måloppnåelse, samt eventuelt avlastningsbehov og aktuelle tiltak. Forvaltningsplanen inneholder en god oversikt over de viktigste påvirkningene vannforekomstene i regionen utsettes for. De tre største menneskeskapte påvirkningene i vannregionen er sur nedbør, landbruksforurensning og vannkraftreguleringer. Det er stort sett god tilstand i kystvannet, men enkelte havneområder og fjorder har utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk og sjømat. Kystvannet påvirkes både av langtransporterte forurensninger via kyststrømmen og lokal forurensning fra industri, fiskeoppdrett, byer/tettsteder og fra elver. De ulike påvirkningene bør spesifiseres i de forskjellige delene av forvaltningsplanen, da både overvåking, klassifisering, kilderegnskap og tiltaksplaner ofte er spesifikke for hver påvirkning (eks. eutrofiering, organisk belastning, forsuring, hydromorfologiske inngrep). Det er på samme tid viktig å se på de ulike påvirkningsfaktorene i kombinasjon – ikke minst i forbindelse med tiltaksplanlegging. De fleste vannforekomster med redusert miljøtilstand er utsatt for stress fra flere faktorer samtidig, og det er ofte vanskelig å få oversikt over det det samlede trusselbildet uten inngående kjennskap til de enkelte påvirkningene samt de aktuelle økosystemene og deres funksjon. 20 NIVA Usikkerhet i datagrunnlaget er omtalt i kap 4.5. NIVA Enig. Det er viktig å se alle påvirkninger i sammenheng. Helhetlige tiltaksplaner er derfor fremhevet som et viktig virkemiddel for å kunne vurdere påvirkninger i sammenheng. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) For alle de nevnte kilder gjelder generelt at det under kvalitetselementer stort sett er oppført kommentaren «ingen data». Vi har gjennom en årrekke utført undersøkelser av disse vannkildene der det foreligger data for Fysisk/kjemisk parametere og i noen grad for miljøgifter. I tillegg foreligger det data for vannuttak. For Hagavatn er det eksempelvis angitt at næringsforhold er dårlige. Vi antar at det med næringsforhold menes næringsstoffer (eks fosfor og nitrogen) og etter vår oppfatning er tilstanden her god eller svært god og dette gjelder for alle kildene. Store Stokkavatn er utpekt som krisereservekilde for regionen. Her er vi også usikre på angitt klassifisering (antatt god økologisk tilstand) og datagrunnlaget synes underestimert. Vi har tidligere stilt til disposisjon diverse vannkvalitetsdata og flere nye data er fremskaffet de siste år fra enkelte av kildene. Vi tar gjerne et møte for å diskutere en oppdatering av Vann-Nett. Det er registrert suter i Førrestjern. Sannsynlegvis er fremmande arter underrapportert. Oppdatert kunnskap: I 2014 var det kun algeoppblomstring i brakkvatnspollen Lundarsøyla . Fleire innsjøar i kommunen har tidlegare hatt regelmessige algeoppblomstringar. I 2008 (gode verforhold for algeoppblomstring) blei det registrert algeoppblomstring i Hauskjevatnet, Skartveitvatnet og Nesheimsvatnet. Rundt desse vatna var det gjennomført tiltak med avløp innan dei siste 10 åra. Tidligere overvåkninger og kartlegginger: Titania har i mer enn 35 år lagt mye arbeid i overvåking og kartlegging av avgangs- deponeringen påvirkning i Jøssingfjord og Dyngadjupet. Bedriften ønsker en klargjøring pa hvordan denne dokumentasjonen kan nyttiggjøres i forvaltningsplanene for fremtidig overvåking og kartlegging. Den mest omfattende kanalisering i vår kommune er trolig kanaliseringen av Slevelandsåna, som er en del av Hellelandsvassdraget. Her gikk det tidligere opp store mengder laks og sjøaure til øvre deler av Hellelandsvassdraget. Etter vannkraftregulering ble denne elvegreina omgjort til et flomløp og den ble for en stor del kanalisert gjennom et aktivt jordbruksareal. 21 IVAR IKS Innspill er sendt til fylkesmannen. IVAR IKS Innspill er sendt til fylkesmannen. IVAR IKS Innspill er sendt til fylkesmannen. Tysvær kommune Innspill er sendt til fylkesmannen. Finnøy kommune Innspill er sendt til fylkesmannen. Titania AS Innspill er sendt til fylkesmannen. Eigersund kommune Hellelandselva er lagt inn som prioritert vassdrag for tiltaksoppfølging. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vurdering: savner en mer dyptgående del om de ulike vannområdene sine problemstillinger, og miljømål. Gjesdal kommune Vannområdene er nå søkt synliggjort flere steder. Under kap 2 (vannregion rogaland) og under kap 4 (hvordan står det til med vannet vårt). PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 4 Miljømål og mulighet for unntak (Endres til: Kapittel 5 Miljømål og brukermål) Totalvurdering/ endring: Struktur: - Kapittel omdøpes til : 5. Miljømål og brukermål. - Tidligere kap 6.3 legges inn i kap 5 og tilpasses. - Omforente miljømål. Hensikt - å samle all omtale av miljømål i samme kapittel. - Noen mindre omstruktureringer av delkapitlene - Nytt delkap om brukermål Innhold - Tekstforbedringer gjennom hele kapitlet. - Miljømål settes for alle vannforekomster. Vedlegg 5 gis nytt innhold: liste over alle SMVF, med beskrivelse av konkrete/sjablongmessige miljømål for den enkelte vannforekomst (GØP eller MSM). - Utsatte frister - Vedlegg 6 oppdateres med nye vannforekomster der det er gitt forslag om utsatt frist - Tekst om beskyttede områder er oppdatert tekstmessig, inkludert nye kart og tabeller. - Vannforskriften § 12 – Tekst oppdatert etter veiledning fra KLD gitt i brev datert 23.02.2015. - Brukermål – ny tekst som beskriver hvilke brukermål som foreslås. delkapittel 5.4. - Tabeller som oppsummerer miljømål er oppdatert Innspill Generelt Beskrivelsen av miljømål er essensiell for planen og må inkluderes. Dette gjelder særlig svært god tilstand og vannforekomster med tidsutsettelse, mindre strenge 22 Innspill fra: Kommentar Miljødirektoratet Miljømål er nå beskrevet. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) miljømål eller miljømål for SMVF. Planen bør ikke angi miljømål for den enkelte vannforekomst, men ha en oversikt over antallet vannforekomster som har de ulike miljømålene, sammen med en oversikt over vannforekomster med ulike former for unntak. Miljødirektoratet har utarbeidet forslag til tabeller for oversikter over miljømål, både til vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Herunder også forslag til tabeller for kapittel om «Miljømål, unntak og tiltak» (malens kapittel 4). Forslag til tabeller er oversendt vannregionmyndighetene. Ved å benytte forslagene til samletabeller i den endelige utgaven av regional vannforvaltningsplan, sikrer en at nødvendig informasjon om miljømål og unntak som planen skal inneholde blir inkludert. Oversikt over beskyttede områder må inkluderes. Vi vil understreke at registeret formelt sett enda ikke er etablert, men at kartløsningen som ligger på vannportalen vil fungere som en kilde til informasjon for vannregionene inntil registeret foreligger. En omtale av registeret er derfor ikke nødvendig. Miljødirektoratet anbefaler at det tas inn en oversikt over beskyttede områder i vannregionen. Det kan gjøres ved at områdene listes opp under de ulike kategoriene, sammen med en oversikt over hjemmelsgrunnlaget. Miljømål i beskyttede områder og øvrige strengere miljømål må beskrives. (2) Selv om Miljødirektoratet ikke har mottatt informasjon om badevannsforekomster fra alle kommunene og derfor ikke har lagt ut en fullstendig oversikt over slike vannforekomster i Norge, anbefaler vi at det tas inn informasjon om badevann der de er kjent. Miljømål for naturreservat våtmark vil i all hovudsak følgje vassforskrifta sine krav om god økologisk tilstand. Stor andel upålitelige data aktualiserer behovet for forbedring av pålitelighet som særmål i planene 23 Miljødirektoratet Miljømål med utsatt frist listes opp i vedlegg. Miljødirektoratet Tabeller oppdateres noe. Miljødirektoratet Lagt inn kart og tabeller over beskyttede områder. Oppdatert tekst. Miljødirektoratet Miljødirektoratet Dette er nå beskrevet Kun generell tekst er tatt med. Fylkesmannen i Rogaland Universitetet i Stavanger Ok, er nå beskrevet. Pålitelighet er et symptom på kunnskapsnivå. Kunnskapsinnhenting vil være prioritert i tiltaksfasen. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vi vil påpeke mangelen på bruken av standard miljømål svært god økologisk tilstand. Ingen av vannforvaltningsplanene fremhever vannforekomster med svært god økologisk tilstand. Her mener vi det burde vært svært relevant å utpeke for eksempel nasjonale lakseelver og laksefjorder med miljømålet svært god økologisk tilstand. Nasjonale lakseelver og fjorder er utpekt for å gi de viktigste laksestammene særskilt beskyttelse. Vi forventer at dette tas med i vannforvaltningsplanene etter høringen der hvor dette er egnet. Rogaland vannregionmyndighet (VRM) har ikke fastsatt mindre strenge miljømål (MSM), men dette er aktuelt å vurdere for vassdrag påvirket av vannkraftreguleringer. For utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres for vannslipp/ magasinrestriksjoner før 2021 (tilsvarende kategori 1.1), mener Miljødirektoratet at miljømålet som hovedregel bør være god økologisk tilstand, i noen tilfeller også svært god tilstand for fisk, dvs naturlig vannforekomst. På flere tema er mange av planene svært mangelfulle og noen fremstår nærmest som disposisjoner. Særlig det som gjelder riktig fastsettelse av miljømål - altså kjernen av kravet i vannforskriften er manglende i flere vannregioner. Vi regner med at en forbedring av planene skjer både under og etter høringen. I noen av vannregionene må nødvendigvis endringene bli så store at det reelle innholdet først kommer på plass under og etter høringen. Hvis dette viser seg å være tilfellet forventer vi en ny høring av hele, eller deler av dokumentene. Viktige forutsetninger for å kunne fastsette miljømål er imidlertid ikke oppfylt i en rekke vannforekomster. For eksempel er det bestemt at spørsmål knyttet til rømt oppdrettsfisk skal følge et helt annet løp enn via det regionale partnerskapet. Beslutningen om dette kom sent i prosessen. Det kan også ta tid før vi får resultater fra denne nasjonale prosessen. side 57, avsnitt 2, punkt 6.«Vassdrag registrert med mmt oppdrettsfisk og lakselus, der påverknad og risiko førebels er registrert som ukjent pga. faglig uenighet». Kommentar: Det vert gjort framlegg om at punktet rømt fisk og lakselus vert teke ut, 24 Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Dette er nå beskrevet Miljødirektoratet Ja, forslag om MSM legges inn i plan Miljødirektoratet Ok, vurderinger er nå gjennomført for alle SMVF. Se vedlegg 5. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Miljømål foreslås nå. Dette utløser behov for 2. gangshøring Fiskeridirektoratet Region Sør Det henvises til nasjonale føringer. Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Det henvises til nasjonale føringer. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) da dette som nemnt tidlegare allereie er regulert under anna lovverk og at vassregionet sitt miljømål ikkje må koma i konflikt med eksistande forskrifter og lover. Vannforskriften § 12 Vannforskriften § 12 gjelder ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst, som kan tillates på visse vilkår. Det er etter vår vurdering behov for nærmere avklaringer og informasjon om hvordan denne bestemmelsen kommer til anvendelse. For oss i Statens vegvesen er et meget sentralt tema tatt opp under pkt 4.4 Unntaksbestemmelser: Ny aktivitet eller nye inngrep, jfr § 12. Ny aktivitet eller nye inngrep (§12), på side 57: Naturvernforbundet savner prinsippet om at dersom en må gjennomføre et tiltak som ødelegger noe viktig, så bør utbygger få krav om å rehabilitere et annet tilsvarende område som kompensasjon. Under overskrifta om unntaksavgjerder på s 57, blir det etter § 12 i vassforskrifta slått fast at samfunnsnytte av nye inngrep eller aktiviteter skal vere større enn tap av miljøkvalitet. Fylkesmannen ber om konkretisering, gjerne med døme, av korleis unntak skal vurderast. Våre organisasjoner krever at påvirkningene på vannkvaliteten fra gruvevirksomhet tillegges større vekt i vannplanene. Dette gjelder både for utslipp og avsig til vassdrag og for utslipp av avfall til sjø (såkalt sjødeponi), f.eks. Repparfjord. Oppretting av sjødeponi kan ikke gjennomføres uten at vannkvaliteten blir kraftig redusert. Dersom myndighetene likevel gir tillatelse til sjødeponi, må dette begrunnes i henhold til Vannforskriften § 12. Når det gjelder gruver som i dag slipper ut avfall, må det legges en plan for å redusere skadene som dette påfører vannforekomstene. Vurderinger knyttet til dette må også inngå i de regionale vannforvaltningsplanene på lik linje med andre påvirkningsfaktorer. Vannforskriftens § 12 er en «unntaksparagraf» for nye utslipp og inngrep. Forvaltningsplanene skal i utgangspunktet inneholde en oversikt over konkret bruk 25 Norsk Vann BA Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Statens vegvesen Region Vest Naturvernforbundet i Rogaland Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Fylkesmannen i Rogaland Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Norske lakseelver Norges Bondelag Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Norges Fiskarlag Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) av vannforskriftens § 12, men dette omtales allikevel ikke i høringsdokumentene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis at bruken av § 12 fortsatt ikke er avklart på nasjonalt nivå. Norges Fiskarlag har fått tilbakemelding fra Klima- og miljødepartementet om at departementene arbeider med en avklaring og veiledning, som snart skal sendes på høring. Vannforskriftens § 12 skiller mellom utslipp som endrer vannforekomstens fysiske egenskaper og utslipp som påvirker vannforekomsten på annen måte (kjemisk, biologisk, økologisk). I den sammenheng bør det bemerkes at utslipp av gruveavfall ikke kun vil være et fysisk inngrep med inerte masser. Effektene på vannforekomsten og det marine miljøet (bunnfauna, plankton, fiskegjeller, gyteatferd, oppvekstomrader, mattrygghet osv.) vil ikke bare avhenge av det fysiske inngrepet, men også bergartenes/mineralenes kjemiske sammensetning, finmalingsgrad, partikkelform, mengde avfall, spredning og kjemikalieinnblanding. Om realisme i miljømålene Adm. vurdering: Nasjonale målsettinger om økt matproduksjon vil måtte føre til intensiv landbruksdrift. Det kan stilles spørsmål ved om det i områder med slik landbruksdrift i det hele tatt er mulig å nå ”God økologisk tilstand”. Formannskapets vedtak: 3. Hå kommune meiner at ein i arbeidet med vannforskrifta må vise meir realisme med omsyn til å nå måla, både fordi mange av vannførekomstane er sterkt modifiserte, det er mange motstridande målsettingar i dette arbeidet og finansiering av tiltaka er ikkje på plass. Planene omfatter kun en 5 års periode som kan virke kortsiktig. Miljøprosesser er ofte langsomme og trenger tid. Tiltakene trenger ofte mer enn 5 år for å vise resultater. Dette arbeidet fremstår likevel i denne fasen som uferdig og ufullstendig. Planenes endelige innhold må følgelig reflektere den store usikkerheten i første planrunde. Både miljømål og miljøtiltak må derfor formuleres ut fra det faktiske grunnlaget og med hensyn til usikkerheten, slik at Norge kun forplikter seg til realistiske størrelser 26 Norges Fiskarlag Nye føringer fra departementer lagt inn i plan. Klepp kommune Det er lagt inn forslag om utsatt frist (§ 9) og utpeking av SMVF for enkelte vannforekomster i landbruksområdene på Jæren. Det er lagt inn forslag om utsatt frist (§ 9) og utpeking av SMVF for enkelte vannforekomster i landbruksområdene på Jæren. Det er lagt opp til 3 tiltaksfaser på hver 6 år, frem mot 2033. Hå kommune Universitetet i Stavanger NHO Kunnskapsinnhenting er prioritert i første tiltaksfase. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) som tjener vanndirektivets formål. Rapporterte miljømål må reflektere de betydelige svakhetene i kunnskapsgrunnlaget NHO og prosesser i denne første hele planrunden for gjennomføring av direktivet, og ikke ha en ambisjon utover det grunnlaget de hviler på. NHO imøteser en sterk oppstramming av planene i form og innhold, og mener at der det ikke er grunnlag for det i realistiske tiltak, ikke settes miljømål ut over dagens tilstand. Det må arbeidast vidare med kriteria for sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) i landbrukslandskapet, både regional og nasjonalt. For fleire vassdrag i vassregionen vil det vere vanskeleg å nå god økologisk tilstand utan at dei fysiske inngrepa blir reverserte. Døme her er kanalar i landbrukslandskapet på Jæren. Det er utarbeidd nasjonale parameter for klassifisering av vassdrag. Det kan bli store negative konsekvensane for næringa dersom vassdrag med høg næringsbelastning skal oppnå god miljøstandard. Derfor bør ein akseptera lågare krav til god miljøstandard enn det nasjonale kriteria tilseier i dag. Ein bør vurdera om ein skal vera så streng på kvalitet som i område der det er lettare å oppnå god vannkvalitet. Endringar av vannkvalitet tar lang tid. Derfor bør dette området få forlenga frist for å endra vannkvalitet (andre eller tredje planperiode). Fra saksfremstillingen Hå kommune: Målet om reinare vatn med utgangspunkt i miljømåla for dei ulike vassdraga er fastlagt. Sjølv om det i vanndirektivet er klare miljøkrav, er det i landbruket eit mål om auka produksjon. Det er i landbruksmeldinga nedfelt eit mål om at landbruksproduksjonen skal auke med 20 prosent dei neste 20 åra. Ein del av denne produksjonsauken vil naturleg nok finna stad i Rogaland og pa Jæren. Her er det kryssande og motstridande målsettingar, som enda ikkje er avklart. Det vert vanskelegare å nå målet om reint vatn, når landbruksproduksjonen i same perioden skal aukast. I mange av vassdraga vil det vere urealistisk å nå miljømåla i den første seks års-perioden, og sannsynlegvis heller ikkje dei neste periodane. Ein større grad av realisme i arbeidet med reinare vatn vil etter kvart nødvendigvis bli meir påtrengande. 27 Fylkesmannen i Rogaland Miljømål skal vurderes individuelt. Det foreslås nå sjablongmessige miljømål for SMVF med dårlig kunnskapsgrunnlag. For en del SMVF gis det mindre strenge miljømål. Dette er lagt inn i planen, se kap 6.6. Norsk landbruksrådgivning Rogaland Det er lagt inn forslag om utsatt frist (§ 9) og utpeking av SMVF for enkelte vannforekomster i landbruksområdene på Jæren og på Finnøy. Hå kommune Problemstillingen er hensyntatt i planen. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) At planen har en tilnærming som tilsier at kunnskap må fremskaffes før tiltak gjennomføres mener LP er fornuftig, fremfor å forskuttere miljømål basert på et begrenset kunnskapsgrunnlag. I vannplanen for Rogaland har man valgt å gi utsatte frister for blant annet vannkraftregulerte vassdrag som følge av manglende kunnskapsgrunnlag for a sette miljømal. I planen erkjennes det at beslutningsgrunnlaget mange steder ikke eksisterer og at problemkartlegging derfor er et fornuftig tiltak Uf «I tiltaksprogrammet er det ikke grunnlag for å foreslå konkrete tiltak for vannforekomster der verken miljøilstand eller årsak til risiko er klarlagt. Det viktigste tiltaket for disse vannforekomstene vil være å iverksette problemkartlegging» s 29). Statkraft støtter denne konklusjonen. Om SMVF – miljømål og utsatt frist I vannregion Rogaland er de fleste vannforekomster som er påvirket av vannkraftregulering korrekt foreslått kategorisert som SMVF i samsvar med Veileder 01:2014 Sterkt modifiserte vannforekomster. alle vannforekomster påvirket av vannkraftproduksjon og/eller regulering for slik produksjon skal kategoriseres sam SMVF, jf. vannforskriften § 5 bokstav c og nasjonale føringer. Miljømålet i reguleringspåvirkede (SMVF) vannforekomster må settes til Godt økologisk Potensial (GØP), tilsvarende dagens tilstand eller Mindre Strenge Miljømal (MSM). Miljømål: Det skal settes miljømål for alle vannforekomster. Oppnåelsen av miljømålene er vannforskriftens hovedfokus. Vannforekomster i bl.a. regulerte vassdrag som ikke kan nå minst god økologisk tilstand etter realistiske tiltak kan utpekes til sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i forvaltningsplanen. Miljømålet settes lik den forventede effekt av de samlede realistiske tiltakene. Hvordan dette skal gjøres framgår av veilederen for SMVF. Tiltak med positiv kost-nytte-vurdering skal prioriteres og danne grunnlag for miljømålene. Det skal fastsettes konkrete miljømål knyttet til den økologiske effekten av eventuelle tiltak. På grunn av bl.a. begrenset med kunnskap og tid, anbefaler vi at det brukes en noe forenklet metode for å sette miljømål i denne planperioden, se vedlegg 1. 28 Lyse Produksjon AS Tas til orientering Tas til orientering Statkraft energi AS Statkraft energi AS Norsk Hydro ASA Miljømål er nå foreslått konkret for alle SMVF. NVE Miljømål er nå foreslått konkret for alle SMVF. Det betyr konkret behov for ny høring. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Miljømålene vil til enhver tid være basert på tilgjengelig kunnskap, og blir vurdert igjen ved neste rullering av forvaltningsplanen. NVE kan bidra i arbeidet med å sette miljømål. På grunn av endringer og konkretiseringer av miljømålene anbefaler NVE en ekstra høringsrunde i etterkant av nasjonal høring. Presisering av utsettelse: Vi viser til KLDs og OEDs brev av 24. januar 2014 med nasjonale føringer. NVEs brev av 19. mars 2014 konkretiserte dette noe. Vi vil understreke at det ikke er revisjonstidspunktet, men kriteriene i vannforskriften som regulerer bruken av utsettelse. Behovet for utsettelse skal vurderes konkret for den enkelte vannforekomst. Miljømål for kSMVF (konkretisering av GØP): I forvaltningsplanen er det sagt at miljømål for kSMVF (konkretisering av GØP) skal fastsettes innen 2018. Dette avviker fra vannforskriftens krav. Det gjør også sektormyndighetenes oppfølging av planen vanskeligere siden det er oppnåelse av miljømålet som er forskriftens hovedfokus. Vi viser til våre kommentarer under Generelt, og presiseringen fra KLD i brevet av 17.11.2014. I vannplanen for Rogaland har man valgt å gi utsatte frister for blant annet vannkraftregulerte vassdrag som følge av manglende kunnskapsgrunnlag for a sette_miljømal. I planen erkjennes det at beslutningsgrunnlaget mange steder ikke eksisterer og at problemkartlegging derfor er et fornuftig tiltak. Saudefaldene støtter denne konklusjonen, men minner samtidig også om at problemkartlegging i seg selv kan medføre en stor samfunnsmessig kostnad, jmf. avsnitt om helhetlige kost/nytte analyser. positivt at vannregionene erkjenner at det vil være vannforekomster som av ulike årsaker ikke vil være realistisk å få opp til en ønsket miljøtilstand innenfor den tidsrammen som er trukket opp. Hydro forventer at Norges ambisjoner skal ligge på samme, og ikke et høyere nivå. er kjent med at sektormyndighetene (NVE og Miljødirektoratet) arbeider med å fastsette miljømål for SMVF. Dette betyr at vannregionmyndigheten (VRM) etter 29 NVE Tas til orientering NVE Miljømål er nå foreslått konkret for alle SMVF. Saudefaldene Miljømål er nå foreslått konkret for alle SMVF. Norsk Hydro ASA Tas til orientering Lyse Produksjon AS NHO Det vil gjennomføres en ny høring. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) endt høring, trolig må ta stilling til miljømål og tiltak som ikke har vært underlagt selve høringen av et slikt omfang at ny høring må vurderes. Eventuelt må regulantene/næringsaktørene på annen måte få mulighet til å kommentere nye innspill som måtte gjelde regulerte vassdrag. Vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som den store hovedregel skal utpekes som sterkt modifiserte (SMVF), jf. vannforskriften § 5 bokstav c og nasjonale føringer, med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial" (GØP) og referanse til dagens miljøtilstand. Miljømål GØP, MSM eller tidsutsettelse må settes basert på realistiske tiltak. Det er ikke gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til dagens tilstand. Vi erfarer at det er rimelig bra samsvar mellom mål, føringer og vannforvaltningsplanen for Rogaland da man i planen har tatt konsekvensen av det begrensede kunnskapsgrunnlaget og derfor gitt utsatte frister for måloppnåelse i blant annet vannforekomster kategorisert som SMVF. Miljømål har ikke blitt satt for en del vannforekomster. Særlig hva gjelder sterkt modifiserte vannforekomster- SMVF og avklaringer knyttet til kandidater til SMVF. For skånsomt regulerte innsjømagasiner og for regulerte elver med årssikker vannføring, vil minst GØP og i en del tilfeller GØT allerede være oppnådd.» Der hvor dette er tilfellet kan man ikke bruke fastsettelsen av SMVF for å unngå å måtte opprettholde god økologisk tilstand i en regulert vannforekomst. Dette er på langt nær fulgt godt nok opp i vannforvaltningsplanene og vi forventer en innsats for å få på plass riktige miljømål for vannforekomstene som er i tråd med veilederne fra de ansvarlige for gjennomføringen av vannforskriften. Dersom det ikke finnes aktuelle tiltak med dokumentert positiv kost/nytte, må miljømålet settes til dagens tilstand. Dette innebærer at miljømålet for naturlige 30 Statkraft energi AS Energi Norge Saudefaldene Hydro Energy AS Vannregionen må følge de nasjonale retningslinjene for hvordan miljømål skal settes. En del av miljømålene for SMVF er knyttet til dagens miljøtilstand. Kost-nyttevurderinger gjøres kun på et overordnet nivå i regional plan. Dette er i henhold til nasjonale føringer. Statkraft energi AS Tas til orientering Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Miljømål foreslås nå. Behov for 2. gangshøring Norsk Industri Det er gitt mindre strenge miljømål for en god del SMVF. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforekomster må settes til dagens tilstand etter reglene om mindre strenge miljømal i vannforskriften § 10, og/eller at fristen for å nå god økologisk tilstand (GØT) må utsettes til senere planperioder etter vannforskriften § 9. Kommende planperioder kan deretter brukes til å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for a revurdere miljømålene i senere perioder, samtidig som man hindrer at det blir fastsatt for strenge miljømal på nåværende stadium. «Sterkt modifiserte vannforekomster» (SMVF) og fastsettelse av miljømål - mangel på kunnskap om konkrete positive miljømessige virkninger og/eller negative konsekvenser av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Miljømålet for den aktuelle vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Innhold: Kommunen meiner det er rett at alle regulerte vatn/vassdrag blir registrert som «sterkt modifiserte vannførekomstar», og at tidsfrist for å nå «godt økologisk potensial» blir utsett til neste planperiode, dvs. 2027. Uavhengig av utsett frist for måloppnåing, må ein hald fram arbeidet med ulike typar miljøtiltak i desse vassdraga. Kommunen meiner det bør vurderast om det heller skal planleggast konkrete tiltak i enkelte vassdrag framfor å prioritera desse for konsesjonsvurdering. Dette på vilkår av at regulanten faktisk gjer noko aktivt for å forbetra miljøtilstanden. Dette får å nå raskare til målet. Konkret kan dette vera auka vannslepp kombinert med nytt kraftverk i Ulla. Det må også vurderast tiltak for auka vannslepp til Tusso. Mangel på kunnskap om konkrete positive miljømessige virkninger og/eller negative konsekvenser (herunder for vannkraft) av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Konsekvensen av dette er at tiltaket ikke kan inngå som en del av tiltaksprogrammet, og heller ikke danne grunnlag for fastsettelsen av miljømål for den aktuelle vannforekomsten. Miljømålet for den aktuelle vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Slik LP Ieser vannforvaltningsplanen er det ikke fastsatt SMVF med tilhørende miljømål GØP 31 Dette innebærer i stor grad dagens tilstand som miljømål. Lyse Produksjon AS Det er gitt mindre strenge miljømål for en god del SMVF. Dette innebærer i stor grad dagens tilstand som miljømål. Hjelmeland kommune SMVF settes etter nasjonale kriterier. Utsatt frist er foreslått for en rekke SMVF. Lyse Produksjon AS Det foreslås sjablongmessige miljømål til alle SMVF Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) for noen vannforekomster i vannregion Rogaland, kun kandidater til SMVF (kSMVF). Det legges opp til å fastsette SMVF med tilhørende miljømal GØP (eller MSM, se senere punkt) innen utgangen av 2018, mens måloppnåelse utsettes til 2027 eller 2033. Dette fordi det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap til å fastsette miljømål nå. Å utsette målfastsettelse er imidlertid ikke i tråd med vannforskriften, og det presiseres i brev fra KLD datert 17. november 2014 at alle vannforekomster skal ha miljømal før politisk vedtak i fylkestingene. På denne bakgrunn vurderer LP det derfor slik at foreslatte kSMVF i vannregion Rogaland må fastsettes som SMVF og gis miljømål GØP tilsvarende dagens tilstand, ref. avsnitt over. Om brukermål Fra saksfremstillingen Hå kommune: Andre ser det meir hensiktsmessig a sjå på brukarmål i staden for miljømål. Ettersom vatnet i vassdraga i utgangspunktet ser ut til å vere klart og reint, er det ikkje så viktig om miljøtilstanden er god eller moderat. Viktigare er det om det er fisk i elva, om barna kan bade, om kyrne kan drikke vatnet, eller vatnet i elva kan nyttast til vatning av potet og grønsaker. Fra rådmannens saksfremstilling: Folkehelse. Et godt vannmiljø er et gode for innbyggerne i kommunen ved at det gir nærområder med gode naturopplevelser. Hydro registrerer at det i forvaltningsplanene legges opp til å bruke Mattilsynets kostholdsråd for Sjømat som begrunnelse for å foreslå tiltak knyttet til opprydning av sjøbunnen. Dersom det skal fastsettes miljømål som forutsetter tiltak knyttet til opprydning, må det i tilfelle gjøres konkret ut fra en kost/nytte-vurdering der også hensynet til industrien tas i betraktning. Myndighetene bør klargjøre sitt syn på forholdet mellom sediment- ambisjoner (især de 17 prioriterte områdene) og fjerning av kostholdsråd. Vassdragsreguleringer vil normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD presiserer at «flomdemping vil være et viktig hensyn som må vektlegges med miljømålfastsettelsen». Statkraft er opptatt av at flomdemping blir hensyntatt i plandokumentene 32 Hå kommune Det er nå lagt inn tekst om brukerinteresser og brukermål. Haugesund kommune Enig. Det legges inn kap om brukerinteresser i kap 3. Det legges inn tekst om brukerinteresser og brukermål Her omtales også kostholdsråd. Fjerning av kostholdsråd er knyttet til konkrete vannforekomster Norsk Hydro ASA Norsk Industri Statkraft energi AS Flomdemping kan være en del av grunnlaget for kost-nyttevurderinger. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Regional plan Delkapittel: 6 .5 Omforente miljømål for planperioden + vedlegg 6 (konkrete innspill på vannforekomstnivå) Innspill Vi kan ikke se at det er foreslått miljømål for noen vannområder eller vannforekomster. Planen viser kun til vannforskriftens mål i §§ 4-6. Regionalplan for vannforvaltning i Rogaland burde inneholdt en statusdel som synliggjorde hvilken status de ulike vassdrag har per 2014, og hvilke miljømål som er satt som skal nås innen perioden pa 6 år. Dette fremkommer ikke i planen slik den fremstår nå. Regionalplanen kunne med fordel vist en oversikt over vassdrag vannforekomster hvor miljømålet ikke var nådd. NVE behandler i disse dager søknad om konsesjon til nytt vannkraftverk på Høgamork. Et eventuelt vannkraftverk vil få konsekvenser for Madlandsvassdraget. Det er i Regionalplan for Vannregion Rogaland laget en liste over foreslåtte vannforekomster "mindre strenge miljømål' (MSM). Dersom NVE gir konsesjon til Høgamork vannkraftverk bør hele Oltedalsvassdraget komme inn under betegnelsen MSM Grunningen er et naturreservat og må utheves som et beskytta område i lister over vannforekomster med utsatt frist. 33 Innspill fra: Gjesdal kommune Gjesdal kommune Sandnes kommune Kommentar Standard miljømål etter vannforskriften er utgangspunktet for alle VF. For SMVF gis miljømål om GØP og for enkelte VF gis det utsatt frist. Utsatt frist fremgår av vedlegg 6 i regional plan. Detaljer per vassdrag fremgår av tiltaksanalysen. Omstrukturering av kap 5 vil trolig gjøre det lettere å forstå hva som er de konkrete miljømålene. Det er mulig å ta ut rapport fra vann-nett på kommunenivå. Kan ikke konkluderes i regional plan før det er avklart gjennom saksbehandlingen. Beskytta områder er nå opplistet I kap 4, og dette kommer også frem Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) i vedlegg 6. Tas til orientering. Oppfattes som bekreftelse. Fra rådmannens saksfremstilling: Karmsundet er foreslått gitt utsatt frist for å nå miljømål om god økologisk og/eller kjemisk tilstand til 2027, noe rådmannen mener er en riktig vurdering. Storelva (036-109-R). Forslag om utsatt frist - GØP 2027 Haugesund kommune Odda kommune Sendt til vurdering av FM miljø/NVE. Se resultat i vedlegg 5 I regional plan. I følge rapport fra vann-nett per 12. desember 2014 er det kun to havner i vannregion Rogaland som er registrert som påvirkning. En av disse er tilknyttet en statlig fiskerihavn. I Tananger eier staten en 270 meter lang molo i et naturlig skjermet område. I Risavika vannforekomst som ligger inntil Tananger er også havn en påvirkningsgrad. Risavika er et havneanlegg som eies av Stavangerregionen havn IKS, og er en stamnetthavn. Dersom disse to vannforekomstene slås sammen vil det være en naturlig SMVF ettersom det til sammen utgjør et stort utbygd område. Mindre strenge miljømål (MSM) - må fastsettes. For vassdragsreguleringer bør MSM typisk vurderes nedstrøms bekkeinntak i høgfjellet og utløpsbekker uten minstevannføring. Det vises til liste med forslag til MSM fra NVE. Innspill til MSM i vedlegg 1. Forslag til MSM som miljømål for 6 av de nye 17 vannforekomstene som LP foreslår som SMVF. Forslag til nye SMVF i vedlegg 1. Forslag på 17 vannforekomster. Kystverket Fylkesmannen og Kystverket har i etterkant av høringen vurdert at Tananger havn er SMVF (ikke Risavika). Lyse Produksjon AS Sendt til vurdering av FM miljø/NVE. Se resultat i vedlegg 5 I regional plan. Lyse Produksjon AS Sendt til vurdering av FM miljø/NVE. Se resultat i vedlegg 5 I regional plan. Det må settes konkrete miljømål for SMVF ved å gjennomgå aktuelle tiltak i vannforekomster med kSMVF med mål om 1) GØP endelig SMVF, 2) GØT naturlig vannforekomst eller 3) mindre strenge miljømål jfr §10 dersom fungerende akvatisk økosystem ikke er realistisk. Innføring av standardvilkår der dette trengs bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene 34 Miljødirektoratet Miljømål er nå foreslått for alle SMVF. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) til ESA i 2018. Det bør vurderes om det er noen vassdrag påvirket av vassdragsregulering som vil nå målet om GØT innen 2021. Et eksempel er Årdalsvassdraget som er et av de lakseførende vassdragene som forventes først å bli revidert. Med nytt vannføringsregime må det forventes at GØT kan oppnås i 2021. Konkret forslag til miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar, er lagt ved. Gir konkrete forslag til tiltak og miljømål til vannforekomster i kommunen. De fleste påvirket av vannkraft. Miljødirektoratet Fylkesmannen i Rogaland (NVE og Miljødirektoratet) Odda kommune Bekkelukking og kanalisering er begge tiltak som gjør at de generelle miljømålene Sola kommune svært vanskelig kan la seg oppnå. Det vurderes derfor at for bekker og kanaler som er delvis lukket må det parallelt med gjennomføringen av tiltaksprogrammet gjøres en gjennomgang om bekkene og kanalene er klassifisert rett. Følgende vannforekomster bør vurderes som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): - Deler av bekkefelt mot sjø i Sola - Deler av bekkefelt til Hafrsfjord For vannforekomster som ikke er særlig fysisk påvirket vil det generelle miljømålet Sola kommune om god økologisk tilstand innen 2021 gjelde. For en rekke vannforekomster er særlige utfordringer for å nå disse målene. Det vurderes derfor til at det bør gis utsatt frist for følgende vannforekomster i Sola: - Deler av bekkefelt mot sjø i Sola (2027) - Deler av bekkefelt mot Hafrsfjord (2027) - Hafrsfjord (2027) - Harvelandsvatnet (2027) Utsatt frist for mål oppnåelse; Kystvannforekomster med dårlig kjemisk tilstand og Miljødirektoratet 35 Konsesjon for Årdalsvassdraget ferdigbehandlet våren 2015. Miljømål er nå foreslått for alle SMVF. Sendt til vurdering av FM miljø/NVE. Se resultat i vedlegg 5 I regional plan. Nye SMVF er avklart i etterkant av høringen (dialog mellom fylkesmannen og kommunen) – bekkefeltene er delt opp i flere vannforekomster. De fleste er vurdert til SMVF med årsak i bekkelukking. Harvelandsvatnet foreslås gitt utsatt frist. De tre andre ligger allerede inne vedlegg 6. Vurdering: Harvelandsvatnet legges inn med utsatt frist til 2027, med årsak i sterk eutrofiering - §9 (tiltak tar tid). Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) svært dårlig økologisk tilstand. Miljødirektoratet er enig i dette. SMVF: Konkret forslag til miljømål for sterkt modifiserte vassførekomstar, er lagt ved. I tillegg ønskjer me å gje ytterlegare kommentarar for nokre av dei kraftpåverka strekningane: Fylkesmannen i Rogaland Vedlegg 5 som lister opp alle SMVF, oppdateres med alle foreslåtte SMVF, samt informasjon om miljømål (GØP/MSM) per vannforekomst. Vindafjord kommune Legges inn i vedlegg 6 Vindafjord kommune Legges inn i vedlegg 6 For Ulladalsåna nedre (035-49-R) har Fylkesmannen sett god økologisk tilstand (GØT) innan 2027 for anadrom strekning som miljømål. For å unngå for stort krafttap for konsesjonær grunna auka vassføring i anadrom strekning, bør fleire småkraftverk i elva over anadrom strekning vurderast. Dette vil kunne bøte på krafttapet som vil følgje av auka vassføring i anadrom strekning. 037-8-R Nordelva er lagt inn i vedlegget som ny SMVF, med GØP lik nabovassførekomsten 037-44-R Storelva. Kommunestyret: Vassforekomstar tilhøyrande «Haugaland vannområde»: • Utsett frist fra 2021 til 2027 for å oppnå «god økologisk tilstand» for Vatsfjorden. Kommunestyret: Vassforekomstar tilhøyrande «Haugaland vannområde»: • Utsett frist fra 2021 til 2027 for å oppnå «god økologisk tilstand» for Vatsvatnet. PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 5 Grunnlag for prioriteringer (nå: kap 3.2) Totalvurdering / endring: Struktur: - Hele Kap 5 flyttes inn under kap 3 (hvordan vi har jobbet og prioritert). Se tekst under dette kapitlet - Tekst om brukerinteresser er lagt inn som et underkapittel (3.2.4). 36 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Innhold: - Tekst er revidert og søkt forbedret flere steder - Ny tekst om brukerinteresser Innspill Her bør det inn eit eige avsnitt med regionale føringar, samordna med regionalplan for landbruk og andre relevante regionale planar. Klimaendringer påvirker måloppnåelse – effekter av allerede iverksatte eller planlagte tiltak kan bli «spist opp» og ytterligere tiltak kan bli nødvendige. Miljødirektoratet anbefaler å ta inn vurderinger knytta til hvordan klimaendringer kan komme til å påvirke målene i vannforvaltningsplanen, og en vurdering av om de tiltak som foreslås vil være robuste i et endret klima. Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn bør nevnes som en nasjonal føring. feil i kapittelnummereringen (5.4 kommer etter 5.5). Det er litt uklar sammenheng mellom hva som er viktige utfordringer eksempelvis knytta til klima og hvilke prioriteringer som følger av dette annet enn at det er viktig å ha stort fokus. Det samme er tilfelle for trendanalyse, dette er et viktig punkt å ha med, men det spørs om det er riktig å ha det med i et kapittel hvor overskriften er grunnlag for prioriteringer, da vurderingen som gis er at vannmiljø må integreres i kommunenes planlegging. Oppsummeringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er kort og klar, men det er litt vanskelig å se hvordan disse har virket inn eksempelvis på de prioriteringer som er gjort, se tilbakemelding til kapittel 5 under. Det slås fast at utfordringene i vesentlige vannforvaltingsspørsmål samsvarer godt med konklusjonen men framstillingen burde vært gitt tidligere i planen, siden de er et premiss for det som skreves senere. 5.1.1: Det er enighet om tiltakstabellene i St. prp. 32 Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag er det enighet om på 37 Innspill fra: Fylkesmannen i Rogaland Sandnes kommune Kommentar Dette er nå lagt inn i kap 1. Miljødirektoratet Tas til orientering. Klimaendringer er beskrevet i 3.2.3 og vedlegg 1. Tas til orientering. Klimaendringer er beskrevet i 3.2.3 og vedlegg 1. Videre beskrevet i tiltaksprogrammet. Ok, legges inn Miljødirektoratet Miljødirektoratet Ok, er endret Er søkt presisert bedre. Miljødirektoratet Dette er søkt presisert bedre. Miljødirektoratet Ok, legges inn I tiltaksprogrammet under beskytta områder Miljødirektoratet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) nasjonalt nivå. Fiskeridirektoratet har fulgt opp denne proposisjonen og vedtatt en forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Tiltak i forhold til akvakulturvirksomhet i tråd med disse dokumentene bør derfor beskrives. RP 5.4 og TP 2.2: Den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn jf. St.meld. 14 «Sammen for et giftfritt miljø 2006-2007» bør nevnes som en nasjonal føring. Forvaltningsansvar for innlandsfisk (minus rødlistede og fremmede arter) ble i 2010 overført til fylkeskommunen. Strategi for innlandsfiskeforvaltning, Oversikt over norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier for 2010-2015, bør også nevnes. Det er spesielt det som er oppført under pkt 5.1.1, der det er beskrevet at meldt dissens uten at vi ønsker å kommentere det utover at det er spesielt. stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt at deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. Næringen stiller seg også bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste kystvannsforekomstene som er registrert som risiko. Tiltaksanalysene på side 62: I denne opplistingen får en ikke med seg alt, bl.a. diffuse utslipp. Vaskerier og annen industri som benytter kjemikalier, kan ha uhell som fører til utslipp med påfølgende fiskedød eller annen skade. Videre mangler påvirkning fra oppdrett (næringsstoffer og kjemikaliebruk) og gruver. En annen ting som ikke har vært belyst er forsøpling og ulovlige deponier. Når det nevnes så er Naturvernforbundet bekymret mht at det ikke finnes returordning på gamle fritidsbåter. Vi er frykter mange av disse kommer til å bli dumpet og kan bli en trussel for kystvann. Forurensa sedimenter side 64: Vi mener det er viktig å gjennomføre en kildekartlegging slik planen beskriver, men gjør oppmerksom på at RF/IRIS har gjennomført oppdrag i Karmsundet. Vannkraftregulering side 64: Her fremkommer det at vannkraft skaper problemer for 38 Miljødirektoratet Legges inn under kap 1 - sentrale føringer. Miljødirektoratet Legges inn under kap 1 - sentrale føringer. Statens vegvesen Region Vest Blue Planet AS Marine Harvest Tas til orientering. Prosess pågående. Det henvises til nasjonale føringer, og oppfølgingen på dissensene. Naturvernforbundet i Rogaland Det er ikke meningen at absolutt alt blir med i denne oversikten, men fokus på det aller vesentligste som har kommet ut av tiltaksanalysene. Dette er et resulat av hva sektormyndighetene har spilt inn. Naturvernforbundet i Rogaland Tas til orientering. Ny kunnskap legges inn i vann-nett. Naturvernforbundet i Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) fisk mht vandring og gyting. Vi gjør oppmerksom på at en tørrlegging og redusert vannføring også påvirker andre biologiske forhold – og at en derfor må tenke på elvestrekninger som et helt økosystem. Rogaland PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 6 Prioriteringer Oppsummering tiltaksprogram og overvåkingsprogram Totalvurdering / endring: Struktur: - Flyttes til underkapittel 6.4 og 6.5. Innhold: - Tekst om overvåkingsprogrammet har kun små justeringer. - Overvåkingsprogrammet skal revideres ferdig til høsten 2015. Innspill som har kommet inn i løpet av høringsperioden på overvåkingsprogrammet, oversendes til Fylkesmannen i Rogaland for vurdering. - Oppsummering av tiltaksprogrammet er skrevet på nytt etter alle endringene som er gjort. Innspill Vi hadde forventet at overvåkingsprogrammet, i tillegg til Excel ark, hadde inkludert en tekstdel som beskrev overvåkingsprogrammet, jf. utsendt mal. Innspill fra: Miljødirektoratet Det kan se ut som om regionen har foreslått egen basisovervåking. Noe av denne har vært eller er i drift (regional kystovervåking). Denne type overvåking er Miljødirektoratets ansvar, og det må derfor framgå av planen hva som er regionens forslag til basisovervåking, til forskjell fra det Miljødirektoratet har spilt inn NVE har i samarbeid med Miljødirektoratet laget kart over eksisterende og planlagt Miljødirektoratet 39 Miljødirektoratet Kommentar Overvåkingsprogrammet skal være ferdig i løpet av høsten 2015. Overvåkingsprogrammet skal bestå av både tekst og tabeller. Dette vil sjekkes ut med Fylkesmannen i Rogaland, og evt bli rettet opp. Det bør kunne skilles mellom Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) overvåking på bakgrunn av tidligere innsendte Excel-oversikter. Disse kartene kan evt. tas inn etter høringen. Vi har ikke klart å skille mellom pågående (operativ) og planlagt forvaltning i kartene. Det bør gjøres oppmerksom på at kartene gjelder både operativ og planlagt overvåking, og gis en kvalifisert vurdering av hvor stor andel av overvåkingen som allerede pågår. Andre kart med presentasjon av resultatene av den overvåkingen som er gjennomført mangler. Kart over tilstandsvurderte vannforekomster vil kunne tas ut av Vann-nett, selv om tilstandsvurderingen kun til en viss grad hviler på overvåkingsresultater. Dette må det i tilfelle opplyses om. Det kan eventuelt vises til slike kart annensteds i forvaltningsplanen. Vi ser at det kan bli vanskelig å presentere kart over progresjon i måloppnåelsen for vannområder som var med i pilotfasen, all den tid metodikk for karakterisering og tilstandsvurdering er endret mellom disse to planfasene. Dette må imidlertid kommenteres og forklares dersom man velger å ikke presentere kart her. Kommentar til oppsummering av tiltaksprogrammet: Oppdrettsnæringa stiller seg positiv til meir kunnskap om påverknad fra rømt oppdrettslaks og lakselus i vassdrag. Me meiner likevel at punkt 9 på side 70, avsnitt 3 skal takast ut fra regionalplan for vassforvaltninga i vassregion Rogaland. Som beskrive tidligere er lakselus og rømt toppdrettslaks regulert i anna regelverk. Under pågåande miljøforbetrande tiltak på s 69, foreslår me eit nytt punkt; pålegg om tilknyting for spreidd avløp der dette er mogleg. (oppsummering tiltaksprogrammet) pågående og planlagt forvaltning ved kartfremstilling for å kunne brukes i planen. Kart vurderes tatt inn i overvåkingsprogrammet. Miljødirektoratet Vurderes å ikke være aktuelt I denne planfasen pga svært manglende kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet Enig – det har ikke vært mulig å sammenligne. Dette er beskrevet i kap 2. Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Oppsummeringen er revidert og en god del omskrevet. Tematikk er tatt med også i ny oppsummering, og er knyttet til behov for kunnskapsinnhenting. Oppsummeringen er revidert og en god del omskrevet. Tematikk er tatt med. Fylkesmannen i Rogaland PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: 6 Prioriteringer Prioriterte tiltaksområder Totalvurdering / endring Struktur: - Delkapittel 6.5 tas ut av kapitlet og legges inn i kapittel 4, slik at all tekst om miljømål kommer på samme plass. - Resten av innholdet er omstrukturert, endret tekstmessig + noe ny tekst. 40 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Innhold kap 6: - 6.1 prioriterte nedbørfelt (nytt delkap med nytt innhold) - 6.2 Prioriterte tiltaksområder - innholder tidligere beskrevet tiltaksområde 1-7. Noe omskrevet tekst og tabeller. Fokus på virkemidler-tiltak. Lagt inn geografisk tilknytning der det er aktuelt. - 6.3. Prioriterte sektorovergripende virkemidler - tidligere tiltaksområde 8-9 lagt inn her, i tillegg beskrives kunnskapsinnhenting. - 6.4 Oppsummering av overvåkingsprogrammet – liten tekstendring - 6.5 Oppsummering av tiltaksprogrammet – fullstendig skrevet om - 6.6 Viktige forbedringspunkt til neste planfase - skrevet om /omstrukturert Innspill Generelt Statens vegvesen Region vest støtter hovedprioriteringene i Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 – 2021, som er beskrevet under pkt 6. Planen kunne vært enda tydeligere om de viktigste utfordringene, prioriteringene Innspill fra: Kommentar Statens vegvesen Region Vest Statens vegvesen Region Vest Tas til orientering – bekreftelse. Det bør vurderes å endre organiseringen av temaene i planen for Rogaland. Vi ser klart hva som er tenkt, og det kan virke fornuftig å i kapittel 6 ha miljømålene, siden de er resultat av prioriteringer som er gjort, men i og med at miljømålene kommer i kapittel med overskriften prioriteringer og ikke i kapittel 4, som heter miljømål og unntak blir det noe vanskelig å finne fram i planen for Rogaland. Finnøy kommune kjenner seg igjen i ein del av dei utfordringane som er beskrive i høyringsdokumenta. Finnøy er ein øykommune med flest små korte bekkefelt som går rett ut i sjøen. Dei fleste kystvassområda i kommunen har god vassutskifting og tåler derfor ein del utslepp. Det er ikkje store tettstadar med store kommunale avløpsanlegg. Det er ingen vasskraftutbygging i kommunen (grunnen geografiske forhold). Ein del utfordringar omtalt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for vassregion Rogaland er derfor ikkje aktuelle i Finnøy kommune. Miljødirektoratet 41 Finnøy kommune Kapitlet endres i struktur og geografiske områder foreslås prioritert. Omforente miljømål er flyttet kap om miljømål og brukermål Tas til orientering – bekreftelse. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Om oppsatte tiltak er tilstrekkelig til å oppnå ønsket mål innen fristen i år 2021 eller 2027 er vanskelig å vurdere, men tiltakene er relevante å gjennomføre på veien mot bedre miljøtilstand. Hydro kan ikke se at det er gjort reelle analyser som gir grunnlag for prioritering av realistiske tiltak. Sandnes kommune Tas til orientering – bekreftelse. Norsk Hydro ASA Vi er enige med mange av konklusjonene men ser at prioritering av tiltak, med noen unntak, mangler pr. forekomst. Verdien av planen vil først manifesteres ved igangsetting av tiltakene og da må det ikke være i tvil om hvor og når en starter. Selv om korrekt klassifisering vil ta tid bør ikke dette medføre utsettelse av tiltak. Tiltakene som vi foreslår bør uansett utføres og kan gjøres parallelt med videre undersøkelser og overvåking. FNF Rogaland Fra saksfremstillingen : Kommunen har på den andre sida i mange år konsentrert seg om konkrete prosjekt som kloakkering i spreidd bebyggelse, overflatevannhandtering, frivillig tiltak i landbruket. Kommunen var først ute med dette prosjektet, som seinare er blitt eit prosjekt for Aksjon Jærvassdrag og nå Jæren vannomrade. Hå kommune var også tidleg ute med å prøve få til eit biogassanlegg pa Grødaland basert på husdyrgjødsel. Dessverre har vi ikkje kome i mål med dette prosjektet, ettersom det ikkje er bedriftsøkonomisk Iønnsamt å bygge slike anlegg i Norge. Kommunen har i mange år vore oppteken av overvannsproblematikken, har gjennomført fleire tiltak på dette området. Men mykje arbeid står att. Vi setter våren 2014 i gang eil tiltak for å førebygga flaum, der vi mellom anna vil fokusere pa oppreinsking i vassdraga. Her har vi kontakt med NVE og andre fagfolk, som skal bistå oss i dette arbeidet. NJFF Rogaland i samarbeid med regulanter og elveeigarlag kultiverer 7 vassdrag og Hå kommune Regional plan gir generelle prioriteringer, ikke prioriteringer på vannforekomstnivå. Dette må gjøres i sektormyndighetenes tilaksoppfølging. Geografiske områder er nå foreslått prioritert. Dette må sees I sammenheng med prioriterte tiltaksområder. I tiltaksoppfølgingen må mer konkrete prioriteringer mellom tiltak måtte gjøres for den enkelte vannforekomst/vassdrag/fjord. Tas til orientering – bekreftelse. FNF Rogaland Tas til orientering 42 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) dette er en viktig strategi for å styrke laksestammene i Rogaland. Vi benytter rognplanting som metode. En viktig observasjon som vi ser under dette arbeidet er at vi registrere en øking i fossekall (Norges nasjonalfugl) og laksand som samsvarer med høyere yngeltetthet av laksyngel og dette viser viktigheten av biotopen og samspillet mellom arter. God vannkvalitet og habitat gir biologisk mangfold. Hva bør prioriteres? Generelt/områder Et annet forhold som må gis fokus er at en ikke setter ut fisk i lokaliteter som opp Eigersund kommune gjennom tidene har vært naturlig fisketomme. Slike lokaliteter kan ha utviklet seg til viktige gyteområder for amfibier (frosker, padder og salamander) eller viktige leveområder for rødlistede insekter og bunndyr. Før fiskeutsetting må dette undersøkes, slik at disse artene ikke forsvinner (beites ned) som en utilsiktet effekt. Generelt kan vi si at forebygging, behov for tilsyn og oppfølging får for lite FNF Rogaland oppmerksomhet Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi Statkraft energi AS og Statkraft mener derfor at å ivareta klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i vannforvaltningsplanen. Bestanden av elvemuslinger: elvemuslinger er en rødlistet art. Norge har i dag mer enn halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling, og dette gjør den til en ansvarsart for Norge. I planen blir det henvist meget kort til den nasjonale handlingsplanen og at det finnes flere elvemusling- stammer i Rogaland. I lys av at Norge har et artsansvar for elvemuslinger hadde dette temaet «fortjent» en høyere prioritering i Rogaland. Veiledning for klassifisering av kjemisk tilstand utarbeides videre i 2015. Klassifisering av kjemisk tilstand for norske vannforekomster bør derfor prioriteres i perioden frem til 2018 i tide for arbeidet med tiltaksanalyser for neste planperiode. Det å få opp kunnskapsgrunnlaget for Ryfylke, Dalane og Haugalandet vannområder må prioriteres. Tiltak som reduserer inngrep langs vassdrag må prioriteres. 43 Statens vegvesen Region Vest Bekreftelse - se tiltaksområde fremmede arter Mener dette har stor fokus i prioriteringskapitlet. Samfunnsinteressene er vurdert ved fastsettelse av miljømål. Dette er årsak til mange SMVF i vannregionen. Endring: Elvemuslingen er nå omtalt under brukerinteresser. Flere vassdrag foreslås prioritert med blant annet årsak i elvemusling. Miljødirektoratet Ok, må tas inn i overvåkingsprogrammet Gjesdal kommune Enig. Er ivaretatt I planen. Gjesdal kommune Enig. Er ivaretatt I planen. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Det er vassdragene på Jæren som bør prioriteres, men lokalt i andre vassdrag i fylket er det partier av vassdraget med utfordringer og de samme prinsippene som er gjennomført og planlagt i Jærvassdragene kan og bør benyttes lokalt i de andre vassdragene i neste fase.Forslag til prioritering av vassdrag: Pri1: Figgjo, Håelva (tverråna), Nordre og søndre Varhaugselv, Orreelva/Frøylandsvatnet, Kvassheimsåna, Fuglestadåna. Pri 2: Ognaelva, Åmselva, Sokndalselva, Bjerkreimselva, Rødneelva, Espedalselva, Vormo, Hjelmelandsåna, Frafjordelva, Dirdalselva, Vikedalselva. Pri 3: Ullaelva, Hålandselva, Årdalselva, Suldalslågen. Foreslår noen områder (forekomster, vassdragsnatur og kyst) som bør forbli urørt eller som ikke tåler flere inngrep. De fleste er i Ryfylke og listen er ikke komplett på noen måte. Dette er et førsteutkast og kan brukes til hjelp ved prioritering i første planperiode. 1. Helgalandsåna, 2. Skurvedalen med Bratteliåna, 3. Lyngsheia, Horten, 4. Sandvassåna, Lyngsheia, 5. Lysefjorden, 6. Fiskånå i Nordre Strand., 7. Tauvassdraget, 8. Sagåna., 9. Alsvik i Strand. 10. Strandaåna Tau i Strand., 11. Fiskånå (Grøtneselva) i Jørpeland., 12. Madlandselva, 13. Nordalsåna. (Se tabell i uttale for mer detaljert info). Vi mener at det er viktigst å prioritere drikkevannsforsyning til husholdninger og bedrifter og prosessvann til industriell produksjon hvor en har høye krav til rent vann. Matvareproduksjonsbedrifterer eksempel på slik produksjon, og det er flere bedrifter i Rogaland som tar i mot og bearbeider fisk, både fra fangst og oppdrettsvirksomhet. Også vannkildene til settefiskproduksjon er viktige for Rogaland, og det er viktig at disse kildene holdes fri for forurensing.. Det er også av stor viktighet å beskytte produksjons- og oppvekstområder for betydelige akvatiske arter, både oppdrettsfisk og villfisk. Det ville ikke vært urimelig å øremerke store sjøområder langs kysten til matproduksjon. Kommunestyret: Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa er usikker og må betrast i første planperiode. Det same gjeld for vurdering av eventuelle tiltak og kostnadsdekning til kommunen for å nå oppsette mål. Kommunestyret: Fokusområde for Vindafjord kommune vil i forste planperioden vera 44 FNF Rogaland Det er nå foreslått geografisk prioritering per vannområde, se kap 6.1. FNF Rogaland Det er nå foreslått geografisk prioritering per vannområde, se kap 6.1. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Brukerinteressene er søkt beskrevet noe mer konkret i nytt forslag til regional plan. Vindafjord kommune Ok, er ivaretatt. Vindafjord kommune Ok, lagt inn kap 6.1. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) som folgjer i prioritert rekkefolgje: - Ølensfjorden med forureina sediment og private og offentlege utslepp. - Vatsvassdraget med forureining fra landbruk og kloakkldiffuse utslepp. - Landbruksforureining i heile kommunen. - Kloakk og diffuse utslepp i heile kommunen. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Kunnskapsbehov. Kunnskapsgrunnlaget i Jæren vannområde er etter tilhøva godt, fordi ein her i mange har hatt overvåking av vannkvaliteten og gjennomført mange tiltak. Like fullt er det også her behov for meir kunnskap på område som: Karakterisering av miljømåla for dei ulike vassdraga Mangelfull karakterisering av brukarmål for dei ulike vassdraga, sjølv om Hå kommune har etterlyst dette fleire ganger Mangelfull kunnskap om sterkt modifiserte vassdrag Problemkartleggingar knyta tillandbruksavrenning og utslepp fra spreidde avløp Mangelfull dokumentasjon på dokumentasjon av effekten av landbrukstiltak og andre tiltak Mangelfull kunnskap om forureining fra private, spreidde avløpsanlegg Fra saksfremstillingen Hå kommune: Viktige prioriteringar framover. Sjølv om det dei siste ti-åra er lagt ned mykje viktig arbeid for å betre kvaliteten på vassdraga, er det mange utfordringar. Ettersom det vil gå lang tid før ein når dei ulike miljømåla, bør kommunane prioritere tiltak framfør omfattande og detaljert overvaking av dei ulike vassdraga. Rådmannen vil i det framtidige arbeide peike på fylgjande utfordringar: 1. Få meir realisme inn i forvaltningsplanen, men omsyn til å nå dei ulike måla om betre vannkvalitet. Arbeidet vil sannsynlegvis ta mange ti-år. Motstridande målsetingar fra staten, der ein skal nå miljømåla, samstundes som landbruksproduksjonen skal aukast, gjer ikkje dette arbeidet enklare. 45 Hå kommune Ok, ivaretatt i prioriteringene. Hå kommune Ok, ivaretatt i prioriteringene. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 2. Vidareføre eksisterande tiltak innanfor landbruket, som vi har gjort greie for ovanfor. Det er viktig at staten gjennom regionalt miljølprogram vidarefølrer den økonomiske støltta til slike tiltak. 3. Fokusere meir på tilstanden til grunnvannsførekomstane og tiltak for å ta vare på dei. 4. Vidareføre arbeidet med kloakkering av spreidde avlølp. 5. Kontroll og vedlikehald av det kommunale avløpsnettet. 6. Gjennomføre tiltak for å leie bort overflatevatnet, slik at ein unngår overbelastning/skade på eksisterande avløpsnett, i tillegg til at bekkene fløymer over. 7. Gjennomfølre førebyggande tiltak mot flaumskadar i vassdraga. 8. Vidareføring av kalking i vassdrag der det er behov for det. 9. Bygging av biogassanlegg basert på husdyrgjøldsel, der bioresten kan tørkast og anrikast og nyttast til produksjon av gjøldsel. Her vil det vere behov for statlege støtteordningar. Slike biogassanlegg vil vere både eit viktig miljøtiltak og eit viktig klimatiltak. Formannskapets vedtak: 1. Hå kommune vil prioritere tiltak i arbeidet med vannforskrifta. Formannskapets vedtak: 5. Hå kommune meiner at brukarmål må få ein større plass i arbeidet med vanndirektivet, som eit supplement til dei langsiktige miljømåla. Fra rådmannens saksfremstilling: Haugalandet vannområdet bærer preg av kunnskapsmangel. Det vil derfor være svært viktig å prioritere problemkartlegging i dette området, slik at det også i dette området kan settes i gang med riktige tiltak for å oppnå miljømålene. Problemkartleggingen vil kreve statlige og fylkeskommunale midler, samt intern ressursbruk i kommunen. I flere av vassdragene er vurdert til å prioriteres innen 2018. Rådmannen er enig i vurderingene, men understreker at det vil være et sterkt behov for at det vil komme statlige og fylkeskommunale midler til gjennomføringen. Fra rådmannens saksfremstilling: I vannområdene Viksefjorden, Sakkestadbekken og Karmsundet har vi felles utfordringer med nabokommuner. For å løse disse må det 46 Hå kommune Tas til orientering Hå kommune Ok, brukermål er nå foreslått Haugesund kommune Tas til orientering - bekreftelse Haugesund kommune Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) søkes interkommunalt samarbeid. Karmsundet er et så stort prosjekt at kommunen mener at dette bør ledes fra statlig hold. Prioriteringer kap.6: Her nevnes det mange områder. Prioriteringene kan oppfattes litt overveldende for sektormyndighetene, og vi er redde for at det vil virke lammende og at lite kommer til å skje. Sektormyndighetene er satt til å overvåke og pålegge tiltak. Det er andre som forurenser. Det oppfattes derfor litt defensivt at det ikke kommer fram at forurenserne har et ansvar. Så med hensyn på behov for nye virkemidler eller ikke, så burde en gjennomgå/blåse liv i rutinene til kommunene og fylkesmannen der de skal kreve at forurenser rydder opp. Det er fortsatt viktige forhold som ikke er behandlet godt nok. Det gjelder ikke minst bevaring av gyte-, oppvekst- og fiskeområder, miljøgifter og sjømattrygghet, utslipp fra gruvevirksomhet, vannforskriftens § 12, fremmede arter og samfunnsøkonomiske vurderinger. Fiskeridirektoratet region Sør støtter forslaget til de ni tiltaksområdene i vannregion Rogaland; forsuring, landbrukssektoren, vannkraftreguleringer, habitatforbedrende tiltak, vann- og avløpssektoren, forurensa sediment, fremmede arter i ferskvann, arealplanlegging og sektorovergripende tiltaksplaner. En av de aller viktigste oppgavene for første planperiode er å få bygd opp et omforent og godt dokumentert kunnskapsgrunnlag for å skape en bedre og mer samordnet vannforvaltning i Rogaland. I de tilfellene der kunnskapsgrunnlaget er svakt eller asymmetrisk (f.eks at kun påvirkning fra akvakultur er blitt vurdert med høy pålitelighetsgrad mens andre påvirkninger har lav grad av pålitelighet), vil det ikke være mulig å danne seg et helhetsbilde. Det vil følgelig ikke heller være mulig for Fiskeridirektoratet region Sør å bruke planen som underlag for å fatte vedtak. Å øke bredden og påliteligheten i dokumentasjonsgrunnlaget må derfor være en prioritert oppgave for første planperiode. Vanndirektivets og vannforskriftens hovedregel tilsier at man ikke skal redusere den økologiske og kjemiske kvaliteten i vannmiljøet. Norges Fiskarlag er derfor i 47 Naturvernforbundet i Rogaland Prioriteringskapitlet er endret i struktur og innhold. Norges Fiskarlag Det har ikke vært mulig å ha fokus på alt. Noe må vente til neste planfase av ulike årsaker. Se kap 6.6. Tas til orientering - bekreftelse Fiskeridirektoratet Region Sør Fiskeridirektoratet Region Sør Tas til orientering Norges Fiskarlag Tas til orientering - bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) utgangspunktet positivt innstilt til arbeidet med vanndirektivet. Etter vår oppfatning er selve direktivet allikevel ikke noe mål i seg selv. Det må være de positive effektene en kan oppnå på vegne av miljø og samfunn som må være det avgjørende. Norges Fiskarlag forventer derfor at vannregionmyndighetene legger stor vekt pa: • å hindre / redusere utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer • å hindre / redusere andre problematiske utslipp • å beskytte viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder • å rydde opp i områder med kostholdsråd • å redusere spredning av fremmede arter Nasjonale laksefjorder og –laksevassdrag. Denne verneordningen ble ferdigstilt av Stortinget i 2007 for å gi et utvalg av landets viktigste laksebestander en særlig beskyttelse. Det er svært viktig at de regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram bidrar til å styrke statusen og autoriteten til verneordningen for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Vannregionutvalgene/vannregionmyndighetene sitt kommende arbeid med utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) med tilhørende miljømål må vurderes særlig strengt hvor det får konsekvenser for nasjonale laksefjorder og –vassdrag. Konklusjon: • Bjerkreim Kommune meiner at tiltaksplanen bør prioritera innsatsen sterkare mellom dei 4 vannområda og også innafor det enkelte vannområde. • Det mangler statlig finansiering av implementeringa av vanndirektivet. • Prioriterte tiltak i dei ulike vannområda må kostnadsreknas • Det må på plass statlig finansiering av prosjektleder i henholdvis Dalane, Ryfylke og Haugalandet vannomrade. Arealplanlegging og overvann og flom Arbeidet med overordnete planer, arealplaner, kommunedelplaner eller temaplaner kunne fått større rom i planen. Det er ofte i slik overordnet planarbeid der det legges føringer for vårt aktivitetsnivå langt fram i tid. Spesielt viktig siden den regionale vannforvaltningsplanen skal være en framtidsrettet plan. 48 Norske lakseelver Norges Bondelag Dette er ivaretatt i planen. Nasjonale laksefjorder og – laksefjorder er omtalt og har vært en del av grunnlaget for prioriteringene av nedbørfelt. Bjerkreim kommune Prioriteringskapitlet er endret i struktur og innhold. Klarere prioriteringer. Finansieringsutfordringene er omtalt. Statens vegvesen Region Vest Se kap 6.3 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Kommunen må fortsatt sette vannmiljø på dagsorden i videre kommuneplanprosesser. Tiltakene/forhold i forvaltningsplan for vann skal jobbes inn i kommunale planer, fra kommuneplan og videre i hovedplaner/ temaplaner. Like viktig som tiltak i vannforekomster med dårlig tilstand er forebygging ved planlegging av nye tiltak som kan medføre negativ påvirkning av miljøtilstanden i vannet. Påvirkning av tilstand til vannforekomster skal være et utredningstema i forhold til all planlegging av nye tiltak. I pågående rullering av kommuneplanen har det kun vært en delvis revisjon av miljødelen (Miljøplanen). Ved neste kommuneplanrevisjon må kommuneplanen, både samfunns-, miljødel og bestemmelser, ytterligere revideres i forhold til vedtatt forvaltningsplan for vann i Rogaland. Se kap 6.3 Sandnes kommune Haugesund kommune Fra rådmannens saksfremstilling: Arealplanlegging. Kommuneplanens samfunnsdel har nylig vært på høring. Vannmiljø ble pga. samfunnsdelens oppbygging ikke utredet som eget tema. Vannmiljø ble derimot tatt opp under flere av temaene med fokus på vannmiljø som et viktig element i byutviklingen. Forslag til kommuneplanens arealdel blir lagt ut på høring våren 2015. I denne planen blir vannmiljø inkludert ved at det foreslås hensynssoner rundt bynære vassdrag og forbudssone nær vassdragene i LNF-områdene. Det settes fokus på vassdragslovens krav om vegetasjon langs vassdrag. Det stilles også krav om å vurdere å åpne tidligere bekkelukkinger ved nye prosjekter, og det ligger inne føringer om å ikke tillate nye bekkelukkinger. Dette er grep for å implementere vanndirektivet i arealplanleggingen, samt å møte fokuset på vannmiljø som et positivt element i byen. Rådmannen er positiv til å se på muligheten for å ta initiativ til åpning av lukkede bekker både som et element i byutviklingen og som en moderne håndtering av overvanns problematikken. Dette vil ev. fordre statlige og fylkeskommunale midler, samt intern ressursbruk i kommunen. Det bør gis prioritet til å klarlegge omfanget av avrenning og utslipp fra urbane Sandnes kommune områder, med forslag til avbøtende tiltak Det er registrert økende grad av fjerning av kantvegetasjon i mange vassdrag og FNF Rogaland 49 Se kap 6.3 Se kap 6.3 Se kap 6.3 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) mindre sjøørretbekker, de siste tre årene. Spesifikt i Figgjo ved Ålgård, ved E134 i øvre deler av Åmsvassdraget, I Ølensvåg langs E 134, Nedstrøms utos Riskedalsvannet i Riskedals elva i Årdal, Fisteråna nedre deler, for å nevne noen områder. Fra rådmannens saksfremstilling: Overvannshåndtering. Det stilles i dag ikke krav om lokale overvannsløsninger ved alle utbygginger eller krav om etablering av fordrøyningsbasseng/fangdam ved alle former for grave- og utbyggingsaktivitet langs vassdrag. Rådmannen mener at dette er problemstillinger som må vurderes, og ev. samkjøres med planseksjonen og driftsavdelingen, slik at dette blir tatt med i oppstartsmøter. Både på nasjonalt nivå og i mange vannområder er avrenning fra byer/tettsteder en vesentlig påvirkningsfaktor. Som følge av et endret klima kombinert med økt befolkningsutvikling og utbygging, vil avrenningsutfordringene ventelig øke i årene fremover. Det er behov for tiltak på bred front for å redusere både skadeomfang og forurensningsbidraget som følge av økt avrenning fra tette flater. Klimaendringene betyr blant annet mer vann på kortere tid. Overvannshåndtering er lite berørt i arbeidet med vannforvaltningsplaner. Mange kommuner er i gang med den viktige jobben med klimatilpasning og håndtering av overvannet, men dessverre er ikke regelverket skreddersydd for kommunenes arbeid. Det er derfor store forventninger til nødvendige avklaringer fra det nedsatte lovutvalget for overvann mv. Etter vårt syn er det viktig at det fremover fokuseres på avrenning fra tette flater i byer, tettsteder, industriområder og sedimenter ved elveutløp til sjø. Her er det behov for mer kunnskap. Det samme gjelder for flomhåndtering. Fra saksutredningen Vindafjord kommune: Arealplanlegging. Kommunen planlegg ut fra eit våtare og meir uføreseieleg klima framover. Klima: I tillegg til dagens påvirkninger vil klimaendringer komme inn som en stadig viktigere stressfaktor i løpet av de neste 20-30 år. Med dette som bakteppe, vil det i økende grad kreves god kunnskap om påvirkning/respons-forhold for å kunne identifisere «de rette» tiltakene for å bedre miljøtilstanden. Dette elementet må 50 Haugesund kommune Se kap 6.3 Norsk Vann BA Se kap 6.3 Statens vegvesen Region Vest Se kap 6.3 Vindafjord kommune Se kap 6.3 NIVA Se kap 6.3 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) derfor sterkere inn i neste runde med tiltaksanalyser som bør gjennomføres i kjølvannet av det foreliggende tiltaksprogrammet. Landbruk Av vassførekomstar som det er ynskjeleg å prioritere i Tysvær kommune er Grindafjorden og Skjoldafjorden nemnd som vassdrag kor ein bør prioritera tiltak før 2018. Rådmannen er einig i at det bør prioriterast å få opp miljøkvaliteten i dette fjordsystemet, og vil i det høve på ny oppmode om at miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel i nedslagsfeltet bør inngå i regionalt miljøprogram (RMP) på lik linje som i Vindafjord kommune. Landbruksproblematikken er rett beskrevet og kommunen mener at foreslåtte tiltak er meget relevante. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Sterkt næringsbelasta vassdrag må få frist til andre eller tredje planperiode for måloppnåing. Det ut frå kunnskap om dagens næringsbelastning og botnsedimentering frå tidligare næringsstoffutslepp. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Sterkt modifiserte vassdrag.Vasskraft kjem inn i denne kategorien. For landbruket må vassdrag som er lagt i røyr eller steinsette koma inn under denne kategorien. God økologisk tilstand på vatnet må ein kunne forventa oppnå i siste planperiode. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det er utarbeida nasjonale parameter for klassifisering av vassdrag. I vassdrag med høg næringsbelastning, og ein ser at for å oppnå god miljøstandar vil gje store uønska resultat, bør ein akseptere lågare krav til god miljøstandard enn det som nasjonale kriteria tilseie i dag. Tysvær kommune Virkeområde for miljøvennlig gjødselspredning styres av RMP. Se ellers behov for nye virkemidler I tiltaksprogrammet, der dette er omtalt. Sandnes kommune Tas til orientering - bekreftelse Rogaland bondelag Ivaretatt med forslag om utsatte frister for de mest næringsbelasta vassdraga/fjordene Kriterier som er brukt for å utpeke SMVF i landbruksområder er beskrevet i kap 5.3 Rogaland bondelag Rogaland bondelag Vindafjord kommune Generelt er det viktig å motivere vidare slik at fleire av bøndene i kommunen nyttar seg av dei friviljuge ordningane sam eksisterer. Sa lenge staten her gir økonomisk støtte til desse tiltaka er dette ei «rimeleg» løysing for kommunen. Prioritert i Vindafjord: Landbruksforureining i heile kommunen. Under overskrifta om prioriterte tiltaksområde i første tiltaksfase på s 73, må det leggast til utarbeiding av lokale forskrifter for spreiing av husdyrgjødsel i utsette 51 Vindafjord kommune Fylkesmannen i Rogaland Ivaretatt. Det er gitt utsatt frist for måloppnåelse for en rekke vannforekomster med høy næringsbelastning. Tas til orientering - bekreftelse Tas til orientering - bekreftelse Lagt inn Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) område som regionalt tiltak for landbrukssektoren. Fra rådmannens saksfremstilling: Landbrukssektoren. Avrenning fra landbruket påvirker vassdragene i kommunen, til tross for at landbruksvirksomhet i Haugesund kommune har avtatt. Utover oppfølging av vanlig drift er det aktuelt med frivillige tiltak, gjerne gjennom tilskuddsordninger (RMP, SMIL mm.). Kommunen får her et ansvar for å motivere og informere om muligheter. Dette vil kreve både ressurser fra stat og fylkeskommune, samt ressursbruk i kommunen. Det må også vurderes om man bør kartlegge mulige punktkilder i kommunen. Enig at det her fortsatt er behov for tiltaksinnsats på de mest forurensa vassdragene som oppsatt i planen. I Dalane har en lite pålitelig data om vannkvaliteten. Enig at det her er behov for problemkartlegging der landbruk er registrert som årsak til risiko, men pålitelighetsgraden til data er liten. Mye taler imidlertid for at det i Dalane er forholdsvis små problemer med landbruksforurensning. Det er mindre intensivt husdyrhold her og mer utmark. Sur nedbør og vannkraftregulering er mer hovedårsak til at vann her havner i risiko (jf. kapittel om forsuring). Enig at det er viktig med økonomiske støtteordninger (SMIL og RMP) til grøfting, randsoner, informasjons- og motivasjonsarbeid mot bøndene og ha forebyggende /kunnskapsbyggende tiltak som forebygge og kartlegge punktutslipp, god jordstruktur, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel, å ha oppdaterte normtall for utregning av gjødsellager og vurdere om en skal øke kravet til spredeareal og øke kravet til bredde på randsoner langs vassdrag. Renseparker er nok mest aktuelt på Jæren. Tilstrekkelig med tiltak som er forslått i tiltaksprogrammet. Vannkraft Suldal kommune ser positivt på at planen har følgt opp tidlegare innspel frå kommunen og gjort framlegg om at Ulla-vassdraget og Førreåna skal i kategori 1.1 og dermed prioriterast for vilkårs-revisjon. Positivt og at Suldal/Røldal reguleringa og minstevassføring er nemnt i planen, her må konsesjonen fornyast i 2022. I vannregion Rogaland fikk Statkraft nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen i 52 Haugesund kommune Tas til orientering - bekreftelse Eigersund kommune Tas til orientering - bekreftelse Eigersund kommune Tas til orientering - bekreftelse Suldal kommune Tas til orientering - bekreftelse Statkraft energi AS Suldalslågen er tatt ut av Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 2012. Som grunnlag for vedtaket var det gjennomført en grundig, myndighetsstyrt prosess, som omfattet svært grundige utredninger av temaer sam er relevante for vannforvaltningsplanene. Som følge av en omfattende prosess, som ble avsluttet gjennom kongelig resolusjon, kan ikke Statkraft se at det er grunnlag for nye tiltak i forbindelse med Ulla-Førrereguleringens påvirkning av Suldalsvassdraget. Revisjon av gamle vassdragsreguleringer: Vannforskriftens tidssykluser må være gjeldende. Myndigheter og prosesser må samkjøres og bidra til at nye utbygginger, opprustning/utvidelse og revisjoner sees i sammenheng – ikke hver for seg. Vi forventer og etterlyser en mer reell vurdering av de enkelte vassdragene som forfaller til revisjon. Vilkårsrevisjon kan ikke anses som tiltak, men som virkemiddel. Det må ledsages av forslag til konkrete miljømål, og positiv kost/nytte vurdering. Revisjon pågår allerede ved Årdalsvassdraget, og vil trolig være avklart innen vannforvaltningsplanen er endelig godkjent. Ti vassdrag er foreslått prioritert for problemkartlegging og kost/nyttevurderinger. Det fremkommer ikke av planen hvorfor akkurat disse vassdragene skal prioriteres. Som et minimum bør en begrunnelse for prioriteringen foreligge i planen. Så vidt LP er kjent med foreligger det betydelig kunnskap om flere av disse vassdragene. Blant annet er Ognaelva, Frafjordelva, Espedalselva, Lysevassdraget og Suldalslagen nasjonale kalkingsvassdrag. For disse foreligger betydelig relevant informasjon om miljøforholdene i vassdragene. Ogna er i tillegg nasjonalt laksevassdrag. Utover er det gjennomført biotopforbedrende tiltak i flere vassdrag (blant annet LP i Lysevassdraget, Stavanger jeger- og fiskeforening i Frafjordelva, Statkraft i Suldalslågen). Det er positivt at det er gjennomført prioriteringer av vassdrag som skal prioriteres for revisjon og problemkartlegging og tiltak. Vassdragsmyndighetene bør sette opp en fremdriftsplan for revisjoner som skal 53 prioriteringslista, men det ligger fortsatt inne forslag om problemkartlegging på enkelte vannforekomster. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Se beskrivelse av tiltaksområdet under 6.2. Lyse Produksjon AS Enig. Kommer nå tydeligere frem under kap 6.3. Revisjon er avklart. Årdalsvassdraget legges inn under prioritering for tiltak (oppfølging av konsesjonsvilkår) Prioriteringene er noe omstrukturert i form. Begrunnelse for prioritering av vassdrag er lagt inn i tiltaksprogrammet. Lyse Produksjon AS Lyse Produksjon AS Miljødirektoratet Tas til orientering Miljødirektoratet Vannregionen har foretatt en Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) gjennomføres i løpet planens gjennomføringsperiode fra 2016 – 2021 Vi kan ikke se at det er begrunnet at Ogna ikke skal prioriteres for revisjon, jf at den har fått prioritet 1.1 i rapport 49/2013. Miljødirektoratet mener at utvalgte vannforekomster i vassdrag som prioriteres lavere for vannslipp/magasinrestriksjoner (tilsvarende kategori 1.2 i revisjonsrapporten) må vurderes for miljøforbedring ved revisjon av vannforvaltningsplanen i 2021. Det er ikke gjennomført noen nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag uten revisjonsadgang innen 2022 der bruken av §§ 28 eller §66 er aktuell. Miljødirektoratet finner det naturlig at regulerte vassdrag med tilsvarende restaureringspotensial som de reviderbare høyt prioriterte vassdragene (1.1), vurderes for vannslipp dersom miljøforbedringene tilsier dette. Forbedringspotensialet og en eventuell prioritering må da begrunnes tilsvarende begrunnelsene i revisjonsprosjektet. Hovedsakelig vil dette være for å omprioritere heller enn å foreslå mange flere tiltak som går utover kraftproduksjonen. Norge har de nødvendige virkemidler for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. En rekke regulerte vassdrag har ikke moderne standardvilkår. I tråd med mandat for nasjonal revisjonsgjennomgang, korrespondanse med ESA og påfølgende nasjonale føringer må det klargjøres hvordan og når dette kan gjøres gjeldende. Dette påvirker mulighetene sektormyndighetene (NVE/Miljødirektoratet /Fylkesmannen) har til å gi pålegg om 1) undersøkelser for å få på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (problemkartlegging) og 2) pålegg om miljøforbedrende tiltak som ikke påvirker kraftproduksjonen. Miljødirektoratet ser det som ønskelig at innføring av standardvilkår, der dette trengs, bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. 54 Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet prioritering knyttet til vilkårsrevisjoner Ognaelva prioriteres for revisjon i plan Tas til orientering, vannregionen har foretatt en prioritering basert på nasjonale føringer og lokale innspill. Tas til orientering, vannregionen har foretatt en prioritering basert på nasjonale føringer og lokale innspill. Miljødirektoratet Ivaretatt i omtale i plan Miljødirektoratet Tas som bekreftelse på omtale av dette tema i plan Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftlivssverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Referanse: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022, Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering, NVE. Vi er uenig i prioriteringen i denne evalueringen og vil foreslå følgende endringer i kategori 1.1 høy prioritet: Årdalselva 1.1, Ullaelva 1.1, Ogna 1.1, Flørli 1.2, Stølselva 1.2, Hellelandsvassdraget 1.2. Det er i Årdalselva og Ullaelva vi vil ha mest effekt av minstevannføring. Ønsker prioritering av avbøtende tiltak i det regulerte Røldal-Suldalvassdraget Saudefaldene fikk ny konsesjon i august 2003 (Saudaprosjektet). I forkant av konsesjonssøknaden, og som underlagt til vedtak, ble det gjennomført et betydelig omfang av miljøundersøkelser og konsekvensutredninger. Saudefaldene mener at dette tilsier et Iavere behov for problemkartlegging enn hva som kanskje er tilfelle i andre regulerte vassdrag. Saudefaldene oppgir at det i forbindelse med ny konsesjon til fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre utbygging i Saudafjellene (kgl. 1.8.2003), ble foretatt en rekke miljøundersøkelser og konsekvensutredninger. De oppgir 18 rapporter, og at disse er tilgjengelig om ønskelig. De omfattende undersøkelsene og ny konsesjon med miljøkrav bør medføre mindre behov for problemkartlegging. mener vi at det foreligger en god og betydelig dokumentasjon av forholdene for magasiner og vassdrag innen vårt reguleringsområde. Konsesjonsbehandling og konsesjon er av nyere dato, noe som tilsier at ny og omfattende vurdering av miljøtilstanden ikke skulle være nødvendig. Vi stiller alt tilgjengelig materiale til rådighet og bidrar gjerne ved befaringer eller gjennomgang av materialet og dokumentasjonen som foreligger. Storelva i Sauda: Har gjennomført en pålagt 5-årig tiltaksplan. Mener at det her kan innhentes verdifulle kunnskap for en eventuell framtidig diskusjon om lokkeflommer og utsettingspålegg. l løpet av 2014 har Saudefaldene fullført den femårige 55 Miljødirektoratet Enig, må spilles inn av sektormyndighetene FNF Rogaland Planen gir en prioritering basert på nasjonale føringer og lokale innspill. Prioriteringen er noe ulik forslagene til prioritering i NVE-rapporten Ivaretatt på et regionalt nivå Miljødirektoratet har spilt inn behov for problemkartlegging i Suldalsvassdraget Røldal grunneierlag Saudefaldene Saudefaldene Tas til orientering. Fakta og overvåkingsdata sendes inn til fylkesmannen som klassifiseringsansvarlig. Saudefaldene Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tiltaksplanen og en oppsummerende 2015. rapport vil være klar i løpet av første halvår Prioriteringene i vannregionene kan avvike fra nasjonale prioriteringer. Avvik fra nasjonale prioriteringer skal være godt begrunnet, både for anlegg med revisjonsadgang, anlegg med hjemfall og anlegg uten konsesjon der man ønsker å benytte innkalling etter vannressursloven § 66 eller fornyelse etter § 28. NVE Tas til orientering. Andre typer tiltak som ikke påvirker produksjonen må også være basert på en kost-nytte-vurdering. Det forventes at det kommer innspill til disse forslagene under høringen. I etterkant av høringen kan NVE bistå med hjelp til prioritering av denne typen tiltak hvis ønskelig. Norge har de nødvendige virkemidlene for å iverksette aktuelle miljøtiltak innen vannkraftsektoren. Manglende virkemidler kan derfor ikke begrunne lavere miljømål. Tidsutsettelse vil være aktuelt for flere vannforekomster, men kun når dette følger av kriteriene i vannforskriften. Prioriterte vassdrag for revisjon: Vannregionmyndigheten (VRM) har i planen NVE prioritert tre vassdrag for revisjon av konsesjonsvilkår. Disse avviker fra de prioriteringer som ligger i NVE-rapport 49/2013. Det er imidlertid argumentert godt for elvene Ulla og Førre som ikke er prioritert i rapporten, og argumentene vil bli vurdert i NVEs fremtidige prioritering av revisjonssakene. Røldalvassdraget som også er prioritert i forvaltningsplanen ble ikke vurdert i rapporten siden den konsesjonen kun er gyldig til 2022 og derfor krever en ny behandling. Vannressursloven §§ 28 og 66: I kapittel 6.3.3 står det at VRM ønsker å ta i bruk §§ 28 NVE og 66 i Vannressursloven : når det lokalt og regionalt blir foreslått tiltak som er i konflikt med gjeldende konsesjon. Vi synes det her bør presiseres at loven gir 56 Tekst er nå revidert for å skille tydelig mellom de konsesjonene som er omtalt i NVE rapport 49/2013 og Røldalsvassdraget som må ha ny konsesjon innen 2022. Tekst skrevet om. Tabell delt inn i virkemidler og tiltak. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) retningslinjer for når paragrafene kan benyttes (i særlige tilfelle) slik som det fremgår av teksten i tiltaksprogrammet. Hydro Energi vil understreke at den generelle oppfatningen hos selskapet er at gjeldende vassdragslovgivning med fornyelse av gitte konsesjoner legger et godt grunnlag for gode forvaltningsplaner. En fornyelse av konsesjoner sikrer god forvaltning og mer og bedre kunnskap om blant annet vassdragenes økologi, i likhet med formålet til Vanndirektivet. Vi støtter også Vannregionutvalget’s beskrivelser i høringsdokumentene om at det er viktig å være klar over at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og som det på en god måte redegjøres for i oppsummeringen av høringsdokumentene, veileder datert 16. september 2014 «For denne første planfasen har vi i liten eller ingen grad hatt grunnlag for å vurdere kost-nytte i tiltaksanalysene». Fornyelse av konsesjonen: Som det fremgår over er konsesjonene for anleggene i Røldal-Suldal tidsbegrenset med vilkår om hjemfall 21.12. 2022. Hydro Energi vil begynne arbeidet med søknad om fornyelse av konsesjonene i god tid før dette tidspunkt. For anleggene i Røldal-Suldal vil man derfor påbegynne prosessen med fornyelse av konsesjon som omfatter problemkartlegging, konsekvensanalyser og utredninger i løpet av 2016. En fornyelse av konsesjon omfatter også flere tema enn hva som er mulighetene innen vanndirektivets rammer. Mulighetene ifm. revisjoner av konsesjon er som følger: • Standardvilkår (naturforvaltning) • Minstevannføring • Miljøtilpasset driftsvannføring • Magasinrestriksjoner • HRV og LRV i magasiner kan ikke endres, ei heller restriksjoner som umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen En prosess med fornyelse av reguleringskonsesjonen vil gjennom gode 57 Hydro Energy AS Tas til orientering. Hydro Energy AS Tas til orientering. Hydro Energy AS Tas til orientering. Hydro Energy AS Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) retningslinjer fra NVE og OED fremskaffe bedre beslutningsunderlag og vi mener denne typen «problemkartlegging» for å gjøre tilstrekkelige analyser i første omgang derfor må benyttes som tiltak. Slik vil fremtidige forvaltningsvedtak være basert på dokumenterte og grundig undersøkelser og utredninger. Med bakgrunn i en sammenfallende prosess mellom fornyelse av konsesjon og første planperiode for Vanndirektivet foreslås derfor i stor grad problemkartlegging som tiltak forbakenfor Hydro’s vannforekomster i Vannregion Rogaland. Fylkesmannen er samd i prioriteringa av vilkårsrevisjonar for dei tre vassdraga Årdal, Ulla og Røldal. I tillegg bør vilkår reviderast for det nasjonale laksevassdraget Ogna. Her er krafttapet lite (rapport 49/2013, NVE/Miljødirektoratet), og vassdraget er også viktig for ål. Justering av vilkår om driftsvassføring og kalking av surt vatn som kjem inn frå Hetland kraftverk, er aktuelt I tillegg til nemnde revisjonssaker, vil Fylkesmannen framheve nødvendige tiltak ved to vasskraftverk for å redusere dødelegheit av utvandrande laksefisk og ål. Dette gjeld Ålgård kraftverk i Gjesdal og Svanedal kraftstasjon i Eigersund: Fylkesmannen i Rogaland Ognaelva prioriteres opp Fylkesmannen i Rogaland Behovet for oppfølging av reviderte/eksisterende konsesjoner presiseres. Figgjo og Hellelandselva prioriteres for tiltaksoppfølging. Tas til orientering. LVK mener vannforvaltningsplanene i henhold til ambisjonen om en helhetlig LVK forvaltning må Iegge til grunn en tilnærming hvor både nye konsesjoner og flere revisjoner i et vassdrag sees i sammenheng. Det er konsesjonsmyndighetene som er ansvarlige for å følge opp forvaltningsplanen med en samordnet konsesjons- og revisjonsbehandling, og vannforvaltningsplanene kan gi et godt grunnlag for å finne gode helhetsløsninger i vassdraget. I den grad noen av planutkastene ikke har klart dette fullt ut, er det LVKs syn at LVK dette først og fremst kan tilbakeføres til at forholdet mellom vannkraft, miljømål og vannforvaltningsplaner har vært gjenstand for både motstridende signaler og sene avklaringer fra sentrale myndigheter. Slike samordnende vurderinger må nå prioriteres frem mot endelige vedtak av planene. 58 Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Den nasjonale gjennomgangen og andre nasjonale føringer er nyttige innspill til vannregionene/ men kan ikke tre i stedet for de konkrete vurderinger som de enkelte regionene skal foreta. I gitte tilfeller vil også slike nasjonale føringer kunne fravikes der de konkrete forholdene tilsier en annen prioritering/ og dette begrunnes. LVK mener at vassdrag i begge prioriterte kategorier i den nasjonale gjennomgangen (1.1og 1.2) bør være gjenstand for en vurdering av minstevannføring/magasinrestriksjoner, da det for begge disse kategorier både av energimyndigheten og miljømyndigheten er antatt at miljønytten av tiltaket overstiger ulempene. Kap. 6.3 nr.3 Vannkraftreguleringer: Her foreslås det for lite. At kun 3 vassdrag skal få vilkårsrevisjon og kun 10 skal få problemkartlegging innen 2021 er for puslete. Med så mange vannkraftverk som vi har i Rogaland vil det gå alt for lang tid før man har kommet igjennom alle. Videre utbygging av Hellelandsvassdraget vurderes som svært positivt og nødvendig og en vil videreføre å avmerke nye kraftverk, dammer etc. Utbygging av vannkraft er lønnsomt, miljøvennlig og kostnadseffektivt. Utbyggingsplanene for vannkraft i Eigersund kommune vil medføre bedre utnyttelse av etablerte magasin og i tillegg vil en hente ut i alt 165 GWh ved å utnytte fallet i sidevassdrag og hovedvassdraget. I samband med Flerbruksplan for Hellelandsvassdraget blir mulighetene for å bedre oppvandringsforholdene utredet. I det regionale tiltaksprogrammet er det for Hellelandsvassdraget foreslått kartlegging og utbedring av vandringshinder innen 2018. Dalane energi har i forbindelse med forarbeidene til en flerbruksplan for Hellelandselva gjort et godt stykke arbeid for å få vurdert muligheten for å reetablere Slevelandsåna som en vandringsvei for laks og sjøaure. Opp- og utvandring av laks og sjøaure i Lundeåna (Hellelandsvassdraget) har i mange år vært dårlig pga. vannkraftutbygging, men dette ble ytterligere forverret etter rehabilitering av Svanedal kraftverk. Det har over flere år blitt forsøkt å enes om en løsning som kan bedre oppgangsforholdene og for å øke overlevelsen hos 59 LVK Tas til orientering. Det er foreslått prioriteringer av enkelte vassdrag. Naturvernforbundet i Rogaland Tas til orientering. Det er foreslått prioriteringer av enkelte vassdrag, og prioriteringene er noe endret/presisert. Hellelandselva prioriteres for tiltaksoppfølging i tiltaksfasen. Eigersund kommune Eigersund kommune Hellelandselva prioriteres for tiltaksoppfølging i tiltaksfasen. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) utvandrende smolt, uten at det har resultert i konkrete tiltak. Det er dokumentert at utvandrende fisk som går i turbinen har svært lav overlevelse. Det er foretatt flere undersøkelse om opp- og utvandringsforholdene i Lundeåna og det foreligger flere rapporter om forholdet. Ny konsesjonsbehandling for Tyssovassdraget og Røldalsvassdraget må prioriteres. Odda kommune Det må i den forbindelse frembringes mere detaljer om kost/ nytte av mulige tiltak. I dette arbeidet må uavhenging juridisk, naturfaglig og hydrologisk kompetanse benyttes. Kommunen bør derfor vurdere å inngå avtale med regulantene om forhåndsutbetaling av et rimelig beløp i forhold til dekking av kommunens kostnader med dette. Norge er forpliktet gjennom fornybardirektivet til å øke sin andel av fornybar energi Statkraft energi AS og Statkraft mener derfor at å ivareta klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i vannforvaltningsplanen. Habitatforbedrende tiltak Fra rådmannens saksfremstilling: Habitatforbedrende tiltak. Aktuelt. Det er utarbeidet en problemkartlegging for Aksnesvassdraget i regi av lokale jeger- og fiskerforeninger. Kommunen må utføre problemkartlegging av de resterende vassdragene. Her er det mulig å søke om midler, men kommunen må prioritere vassdragene og lage en langsiktig plan for arbeidet. Kommunen bør søke samarbeid med omkringliggende kommuner og organisasjoner som HJOFF. Dersom man skal søke om midler for tiltak, må problemkartleggingen være på plass. Dette vil kreve intern ressursbruk i kommunen og midler fra stat og fylkeskommune. Kap. 6.3 nr.4 Habitatforbedrende tiltak: Her har vi et forslag om å legge inn følgende tiltak: • Innføre prinsippet om at dersom nytt område må ødelegges, skal en re-etablere/fikse et tilsvarende område. 60 Røldalsvassdraget prioriteres. Svært mange vannforekomster er vurdert til SMVF med årsak i energiproduksjon. Dette må oppfattes som en sterk prioritering av fornybar energi som samfunnsinteresse. Haugesund kommune Tas som bekreftelse på behov for større fokus på habitatforbedrende tiltak. Naturvernforbundet i Rogaland Det er ikke mulig i den regionale planen å legge så direkte føringer på sektormyndighetenes saksbehandling. Dette kan likevel Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Bekkelukking og kanalisering kan være et problem i enkelte områder, men antas å Eigersund kommune være av mindre betydning for vannressursene i Eigersund kommune. Vi er imidlertid kjent med at det lokalt kan ha negative effekter både mht. dyreliv, forurensing og biologisk mangfold generelt. Det vises for øvrig til eget avsnitt om landbruksforvaltningen. Det bør settes større fokus på Hellviksvassdraget. Dette er et flott vassdrag med et Eigersund kommune stort potensiale. Her er det flere kjente utfordringer når det gjelder leve- og oppgangsforhold for laks og sjøaure. Det anbefales at en i første omgang forsøker å få etablert et grunneierlag/elveeierlag. Dersom en lykkes med dette, må neste steg være en full gjennomgang av vassdraget (statusrapport), gi forslag til habitatforbedrende tiltak og deretter iverksette en planmessig gjennomføring av tiltakene. Tidlig på 90-tallet tok kommunen et initiativ for å danne et elveeigarlag for Hellviksvassdraget, men dette førte den gang ikke frem. I det regionale tiltaksprogrammet er Hellviksvassdraget nevnt i forhold til å kartlegge mulig negativ påvirkning fra industrivirksomhet og om nødvendig gi pålegg om tiltak. Avløp Det er kommunene som er sektormyndighet for avløp fra spredt bebyggelse og Norsk Vann BA avløpsanlegg opp til 2000/10.000 pe. Fylkesmennene er sektormyndighet for større avløpsanlegg. For å lykkes med dette arbeidet er det nødvendig å styrke både saksbehandlingskapasitet og kompetanse pa saksfeltet. Fra rådmannens saksfremstilling: Vann- og avløpssektoren. Teknisk drift har et Haugesund kommune relativt godt register over septiktanker og renseanlegg i kommunen. Det ble gjort et stort registreringsarbeid av gamle anlegg ved innføring av tvungen tømming av septiktanker. Nyere anlegg er registrert etter søknad om utslippstillatelse. Anlegg som har slamtømming blir visuelt kontrollert av tømmepersonell. Utover dette har det ikke vært noen systematisk kontroll av anlegg i 61 være tema i den overordnede arealplanleggingen, se kap 6.3. Tas til orientering Vassdraget er lagt inn med behov for problemkartlegging og vurdering av tiltak. Tas som bekreftelse på behov for tiltak. Tas til orientering - bekreftelse Tas til orientering - bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) senere tid. Kommunen har ikke komplett oversikt over tilstanden på private avløpsanlegg, og det vil vær behov for å etablere bedre system for kontroll av disse. Kommunen har overvåkingssystem tilknyttet døgnvakt for VA-installasjoner i avløpsnettet (pumpestasjoner, renseanlegg m.m.). Det utføres et systematisk arbeid med utskifting og vedlikehold av avløpsnettet, og separering av avløp/overvann der dette tidligere har gått i felles ledningsnett. Fra rådmannens saksfremstilling: Vann- og avløssektoren. Vannmiljø der det har drikkevannsinteresser eller der det er avløp - avrenning / overløp fra bolig / industriområder vil bli vurdert integrert i Hovedplan for vann- og avløp. Eigersund kommune har utarbeidet en egen sektorplan for offentlige vann- og avløpsanlegg. Denne fastsetter mål og prioriteringer, samt framtidige satsinger og tiltak innen vann- og avløpssektoren, fram til 2025. Planens utgangspunkt er sikring av gode vannforsynings- og avløpstjenester, samt bidra til et godt vannmiljø innenfor gitte utviklingsrammer, som feks. befolkningsutvikling. Mye vann er imidlertid på avveie gjennom lekkasjer i vannledningsnettet og innlekking av fremmedvann i avløpsnettet. Den helt dominerende innsatsen for å forbedre vannmiljøet og vann og avløpstjenestene er derfor lekkasjereduksjon og et langsiktig arbeid med fornyelser av ledningsnettet, inklusive stikkledningene. Avløpsvannet skal håndteres på miljømessig forsvarlig måte. Renseanleggene og avløpsnettet skal driftes forsvarlig etter lovverket og på en slik måte at ytre miljø ikke påvirkes negativt. Det er utarbeidet egne arbeidsplaner for separering/sanering av ledningsnettet og for utbygging, utbedring og forsterkning av vann- og avløpssystemet. Plan for separering/sanering omhandler arbeid med utskiftninger av fellesledninger. Ved sanering av fellesledninger reduseres utslipp til vassdrag/sjø. Plan for utbedring, utbygging og forsterking av vann og avløpssystemet i Eigersund kommune omhandler utslipp fra kommunale slamavskillere og utbedring av dårlig ledningsnett. Utslipp fra avløpsanlegg ansees ikke å utgjøre noen stor påvirkning på 62 Haugesund kommune Tas til orientering - bekreftelse Eigersund kommune Tas til orientering - bekreftelse Eigersund kommune Tas til orientering - bekreftelse Odda kommune Tas til orientering - bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforekomstene i kommunen, men har lokale påvirkninger som er viktige å gjøre noe med. Generelt henvises det til flere registrerte episoder av kloakkutslipp flere Jærvassdrag, hvorav Håelva, Figgjo og Kvassheimselva nevnes. FNF anbefaler at det gjennomføres en grundig kartlegging av utslippspunkt og kilde og lager en plan og sørger for å eliminere disse kloakkutslippene direkte til vassdragene. Prioritert i Vindafjord: Kloakk og diffuse utslepp i hele kommunen. Vann- og avløpssektoren. Vindafjord kommune arbeider aktivt for godt drikkevatn til alle deler av kommunen (private vassverk for Ølen, Ølensvag, Bjoa og Vikebygd og har eit høgt fokus på avløp. Med ein kommune med spreidd busetnad er det i fleire deler av kommunen ikkje tilgang til kommunal kloakk. Dette fører med seg mange enkeltutslepp til både elvar og vatn. Tilstand på private anlegg og storleik pa utslepp fra punktutslepp er uklart. Det er av denne grunn også usikkert kor mykje dette påverkar vasskvaliteten i vassførekomstane. Klimatilpasningen skal også møtes gjennom flere konkrete tiltak innen vann- og avløpssektoren og miljøet skal ivaretas på best mulig måte. For øvrig pågår det nå et arbeid med konsekvensutredning av alternativer for ny råvannskilde der Birkelandsvatn er utpekt som den mest aktuelle kilde av IVAR og godkjenning foreligger fra Mattilsynet. Det skal også foretas konsekvensutredning av alternativet Store Myrvatn. Sur nedbør Innhold: Kommunen er samd i at problemstillingar knytt til langtransportert forureining (sur nedbør) blir handtert på eit overordna nivå, og at måloppnåing blir utsett til seinare planperiodar. Kalking: I utgangspunktet er det prosjekter i sørlige deler av fylket som bør prioriteres i fylket: Ogna, Bjerkreimsvassdraget og i Sokndalselva. I tillegg bør Dirdals elva og Årdalselva overvåkes med hensyn på PH etter minstevannføring er etablert. 63 FNF Rogaland Tas til orientering. Tiltak er igangsatt av kommunene. Vindafjord kommune Tas til orientering - bekreftelse Eigersund kommune Tas til orientering - bekreftelse IVAR Tas til orientering Hjelmeland kommune Tas til orientering - bekreftelse FNF Rogaland Kalking gjennomføres etter nasjonal kalkingsplan, og endringer må tas ved revisjon. Innspilll er videresendt til fylkesmannen. Ny handlingsplan Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Fra rådmannens saksfremstilling: Forsuring. Lite aktuelt i Haugesund. Øvre del av Kvalavassdraget ble tidligere kalket. Fylkesmannen har ansvar for å vurdere dette fortløpende. Forsuring er et problem som det er knyttet stor innsats på et globalt nivå, og et eksempel på at dette i stor grad har lykkes. Plan for kalking av vassdrag i Noreg 2016 – 2021 vil foreligge i løpet av 2015. Denne vil sette rammer for gjennomføring av kalkingstiltak i forsurede vassdrag. Grunnvann Grunnvannet er en meget viktig ressurs og det trengs bedre kartlegging og flere tiltak for å forbedre kvaliteten. Dette må prioriteres. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Grunnvann. Det er registrert 4 grunnvannsførekomstar, som til nå har fått liten omtale i plandokumenta. Det er behov for meir fokus og kunnskap om grunnvannsførekomstane. Grunnvann: NVE savner en samlet omtale av grunnvann. Det framgår ulike steder i dokumentet at det er gjort en vurdering av grunnvannsforekomster i risiko, og at det er foreslått utsatt frist for miljømåloppnåelse for grunnvannsforekomster. Rømt oppdrettsfisk og lakselus Når det gjelder spørsmål knyttet til rømt oppdrettsfisk så minner vi om at de nasjonale føringene er fastlagt, jfr vår tekst over. Det som mangler er resultatene av det nasjonale karakteriseringsarbeidet. Teksten på side 77 under overskriften ”2. Rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag” bør skrives om. Under overskrifta om rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag på s 77, er det viktig å få med seg at Fylkesmannen er ein av aktørane når det gjeld utfisking av rømt fisk. Me koordinerer overvaking og uttak av rømt fisk, mens Fiskeridirektoratet og næringa har ansvar for gjennomføringa. Tiltak må gjerast i samråd med Fylkesmannen, som kan sørgje for ei eventuell lokal tilpassing av tiltaka. Med unntak av problema knytt til lus og rømming, som er venta avklart frå sentralt hald, er akvakultur ikkje nemnt blant dei tema der det er behov for handling. Dette til tross for at næringsutsleppa frå næringa er svært store. Det kan forsvarast med at 64 Haugesund kommune skal være klar i løpet av 2015. Tas til orientering - bekreftelse Miljødirektoratet Tas til orientering Universitetet i Stavanger Hå kommune Mer tekst og informasjon om grunnvann er lagt inn i kap 4. Mer tekst og informasjon om grunnvann er lagt inn i kap 4. NVE Mer tekst og informasjon om grunnvann er lagt inn i kap 4. Fiskeridirektoratet Region Sør Tekst er endret Fylkesmannen i Rogaland Tekst er endret Fylkesmannen i Rogaland Tas til orientering. Planen fokuserer på de utfordringene som gjennom vann-nett og Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) det i dag er få vassførekomstar med akvakulturanlegg i Rogaland som har fått dårlegare klassifisering enn god økologisk tilstand. Fylkesmannen meiner likevel at dokumentet i større grad må vise at oppdrettsnæringa i Rogaland har store utslepp til sjø. Desse næringsutsleppa er også ein tapt ressurs som burde vore nytta t.d. til bioenergi og gjødsel. Ut frå den kunnskapen me har i dag, gir ikkje dagens produksjonsnivå innan akvakultur i Rogaland vesentlige utfordringar for økologisk tilstand i kystvassførekomstane våre. Med ein vidare vekst i næringa, kan dette forholdet endra seg med omsyn til både lokale og regionale verknader av utsleppa. Overvaking av utsleppa frå akvakulturnæringa, samt verknadene av desse utsleppa på miljøet og ressursane i havet, er difor viktig i framtidig forvalting av kystvatnet og kystressursane i Rogaland. Slik dokumentasjon gjennom overvaking vil vere av stor verdi, ikkje minst for vidareutviklinga av akvakulturnæringa. Fiskeoppdrettsnæringen må i større grad beskrives i planen. Problemkartlegging i forhold til fiskeoppdrett må få økt fokus. Både i forhold til forurensning av fjorder og kystområder, og påvirkning pa villfiskbestanden både i kvantum og kvalitet. Vi ønsker også søkelys på rømt oppdrettsfisk og lakselus-problematikken Fylkesmannen i Rogaland Konsekvenser av oppdrett, herunder rømminger fra oppdrettsanlegg og lakselus, må inn under den ellers helhetlige vannforvaltningen og inngå i kunnskapsgrunnlaget. (utfyllende tekst i uttalelse) Om eller hvordan, de biologiske påvirkningsfaktorene fra fiskeoppdrett skal inkluderes i vannforskriften er et såkalt uavklart spørsmål. At oppdrettsnæringens interesser går foran miljøtiltak for å ta vare på våre unike villaksstammer er helt Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver FNF Rogaland 65 Gjesdal kommune tiltaksanalysene er vurdert til å være de største påvirkerne og medfører redusert økologisk tilstand. Næringsutslipp fra akvakulturanlegg havner lengre ned på lista, og har derfor ikke fått særlig omtale i planen. Tas til orientering. Se svar over til fylkesmannen ang fiskeoppdrett. Rømt fisk og lakselus er omtalt som tema som skal avklares mot neste planfase, se kap 6.6. Her følger vannregionen nasjonale føringer. Vannregionen følger nasjonale føringer på dette tema, se ellers kap 6.6. Vannregionen følger nasjonale føringer på dette tema, se ellers kap 6.6. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) uakseptabelt. Det er også helt klart i strid med regjeringens egen villakspolitikk. Lakselus, rømming, sykdom, forurensing av fjordsystemer og påvirkninger fra settefiskanlegg er de største truslene i Rogaland. (Gir konkrete eksempler på disse utfordringer) Fra rådmannens saksfremstilling: Det vil være viktig å få på plass avklaringer angående rømt oppdrettsfisk og lakselus i vassdrag og fremmede arter i sjø, og hvordan dette skal vurderes i karakteriseringen av vassdrag. Dette er tema som er aktuelle for Haugesund kommune. Fremmede arter Fremmede plante- og dyrearter er også et tiltakende problem. De kan fortrenge den stedegne flora og fauna og skape en uønsket dominans. Kjempespringfrø og Vasspest nevnes som eksempel. Fremmede arter som truer stedegne fiskebestander er mest problematisk på Jæren og på Haugalandet . Fra rådmannens saksfremstilling: Det er registrert flere fremmede arter i ferskvann i Haugesund kommune, som for eksempel vasspest i Tornesvatnet og gjedde i Løkavatnet. Fremmede arter er en av de største truslene for naturmangfold på et globalt nivå. Det vil være viktig at kommunen har ressurser til å oppfordre publikum til å rapportere inn, ta i mot tips om fremmede arter, og at det er ressurser til å ta tak i problemstillingene før arten er etablert. Kommunen må også bli bedre på informasjonstiltak for å unngå videre spredning. Utfordringer rundt spredning av fremmede arter krever både statlige og fylkeskommunale midler, samt prioritering av ressurser i kommunen. Spredning og etablering av sakalte «fremmede arter» kan få betydelige økologiske konsekvenser. Det er ofte praktisk umulig å fjerne disse etter at de er etablert langs kysten. Slik spredning må derfor i størst mulig grad forebygges. Av nasjonale føringer som kan komme i forvaltningsplanens aktive periode nevnes nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. Planen skal erstatte Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter som et strategidokument på fremmede arter. 66 FNF Rogaland Haugesund kommune Vannregionen følger nasjonale føringer på dette tema, se ellers kap 6.6. Vannregionen følger nasjonale føringer på dette tema, se ellers kap 6.6. FNF Rogaland Tas til orientering - bekreftelse Haugesund kommune Tas til orientering. Behov for tiltak legges inn i vann-nett. Norges Fiskarlag Tas til orientering- bekreftelse Miljødirektoratet Planen nevnes i tiltaksprogrammet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Miljødirektoratet jobber med ferdigstilling av handlingsplan mot vasspest og smal vasspest og handlingsplan mot fremmede fiskearter. Tiltak mot vasspest og smal vasspest og fremmede fiskearter bør følge prioriteringer av tiltak gitt i disse planene. Vassdragsprioriteringer Ølsfjorden med kombinasjonen industriutslepp og offentleg kloakk er vurdert som den største utfordringa i første omgang. Det er også fokus pa Vatsvassdraget (kloakk og diffuse utslepp)og Vatsfjorden med industriverksemd til fjorden. Følgende vassdrag i Rogaland bør få spesiell fokus i det videre arbeidet og ved prioriteringen mellom vassdrag, på grunn av elvemusling: Steinslandselva (Hjelmeland kommune), Leirangsbekken (Forsand kommune), Ereviksbekken (Forsand kommune) og Kvassheimsåna (Hå kommune). Miljødirektoratet ber om at det påsees at disse vassdragene ligger inne i vedleggsfilene med tiltak som er nødvendig for å øke rekrutteringen hos arten. (3) Espedalselva ble bonitert i 2013 og oppsummeringen fra dette vassdraget er eksempel på et ‘typisk Ryfylkevassdrag’. Totalt sett er tilstanden i vassdraget god for laks men bekymringsfull for sjøaure, vassdraget er vernet og kalket. Espedalselva har spesielt høy produktivitet i enkelte biotoper av vassdraget. Elva er og lokalisert i et spesielt vakkert landskap. Åmsvassdraget i Vindafjord kommune er et spesielt rikt sjøaurevassdrag og har og hatt gode bestander av ål. Dette er et flott vassdrag med stort potensiale for sjøaure. I tillegg er det en fin bestand av laks og ål. Det er viktig å karakterisere dette vassdraget og ivareta mange flotte habitater. Det bes om at Hålandsvannet tilføyes på listen for prioriterte vassdrag for tiltaksplaner Prioritert i Vindafjord: Vatsvassdraget med forureining fra (landbruk og) kloakk/diffuse utslepp. Kap.6.3 nr.9 Sektorovergripende tiltaksplaner: Vi forutsetter at avrenning fra flyplasser, gruver, båtslipper, deponer og søppel generelt kommer med i disse 67 Miljødirektoratet Planene nevnes i tiltaksprogrammet Vindafjord kommune Vatsvassdraget, Vatsfjorden og Yrkesfjorden inntatt under prioriterte nedbørfelt. Ok, disse vassdragene er inntatt under prioriterte nedbørfelt. Tiltakene legges inn i tiltaksprogrammet Miljødirektoratet FNF Rogaland Espedalselva inntatt under prioriterte nedbørfelt. FNF Rogaland Åmselva inntatt under prioriterte nedbørfelt. Randaberg kommune Hålandsvatnet inntatt under prioriterte nedbørfelt. Vatsvassdraget inntatt under prioriterte nedbørfelt. Hensikten med denne typen tiltaksplaner er at alle typer Vindafjord kommune Naturvernforbundet i Rogaland Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tiltaksplanene. Miljøgifter og industri - forurensa sedimenter - kyst En god del av den tradisjonelle tungindustrien har flagget ut fra Norge og det som er FNF Rogaland igjen har gjennomgått store rensetiltak. Tungindustrien er fremdeles en miljøutfordring, men har redusert sitt fotavtrykk vesentlig i miljøregnskapet. 95 % av det som blir beskrevet som farlig avfall blir nå levert til godkjente mottak. Utslipp av miljøgifter og fremmedstoffer utgjer en alvorlig og global trussel mot Norges Fiskarlag biologisk mangfold, matforsyning og helse, også for kommende generasjoner. Regjeringen har derfor vedtatt et mål om at slike utslipp i prinsippet skal stanse innen 2020. Til tross for dette, er hensynet til sjømattrygghet i liten grad vektlagt i forslag til forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det er som nevnt i kystsonen og i fjordene vi har våre viktigste gyteområder, Norges Fiskarlag oppvekstområder og flere av våre viktigste fiskerier. Vi forventer at arbeidet med vanndirektivet og vannforskriften bidrar til å beskytte disse nøkkelområdene. De fleste aktuelle områdene er kartlagt og beskrevet av Fiskeridirektoratet og fiskerne, samt gjennom Havforskningsinstituttets undersekelser. Disse områdene er dokumentert pa Fiskeridirektoratets kartsider (htt p:l/ kart.fiskerid ir.noD. Til tross for dette registrerer vi at svært få av forslagene til forvaltningsplaner og tiltaksprogram nevner behovet for å ivareta viktige fiskeområder, gyteområder og oppvekstområder i sjøen. Etter var oppfatning er det svært beklagelig. Vi anmoder derfor samtlige vannregionmyndigheter til a ta disse nøkkelområdene i betraktning ved endelig utarbeidelse av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. De regionale vannforvaltningsplanene skal også inneholde et register over såkalte «beskyttede områder», hvor det er aktuelt å foreslå særlig strenge miljømål. Slike beskyttede områder kan også inkludere gyte-, oppvekst- og fiskeområder av betydning for økonomisk viktige arter. Vi ber derfor vannregionmyndighetene om også å gå i dialog med Fiskeridirektoratet og fylkesfiskarlag for å identifisere slike områder, og gi dem 68 påvirkninger vurderes. Tas til orientering Det legges inn noen konkretiserte brukermål. Her omtales fjerning av kostholdsråd i havneområdet i Stavanger. Se ellers tekst i kap 6.3. Beskyttelse av gyteområde/oppvekstområder er ikke direkte omtalt i planen, men kan vurderes til neste planfase. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) særlig beskyttelse mot forurensende utslipp. Norges Fiskarlags grunnleggende syn er at sjøen og norske fjorder ikke skal brukes Norges Fiskarlag som avfallsplass. Samtidig ønsker vi god sameksistens, bærekraftig utnyttelse og størst mulig samfunnsnytte av våre fornybare og ikke fornybare naturressurser. Det må derfor sikres at utslipp/deponering av mer eller mindre giftig gruveavfall ikke ødelegger fjordmiljø, gyteområder og hensynet til mattrygghet. Forurensning fra ny gruvevirksomhet er imidlertid i liten grad vurdert i aktuelle forvaltningsplaner. Selv om dette delvis skyldes manglende nasjonale og internasjonale avklaringer, oppfordrer vi vannregionmyndighetene til å vurdere disse forholdene på en mer konkret måte i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. For øvrig konstaterer vi at denne tematikken nå også vil bli tatt opp til nærmere vurdering med ESA. Innhold: Hjelmeland kommune støttar forslaget om at avklaringar i forhold til kva Hjelmeland kommune som er naturtilstand i terskelfjordane våre blir løfta opp på eit overordna nivå, og at tiltaksplan og måloppnåing for desse blir utsett til dette er avklart. Fra saksutredningen Vindafjord kommune: Forurensede sedimenter. Vatsfjorden kan ha utfordringar knytt til forureina sediment. For Vatsfjorden har AF-Decom pålegg fra Miljødirektoratet om eit overvakingsprogram som ein forutset vil vera tilstrekkeleg til å ha oversikt over eventuelle utfordringar og behov for tiltak framover. Norsk fiskerinæring er en svært viktig matprodusent, også i global målestokk. Det er innenfor vanndirektivets virkeområde vi har våre viktigste gyteomrader, oppvekstområder og flere av våre viktigste fiskerier. Dersom vi forvalter kysten og våre marine økosystem på en god måte, vil denne fomybare matproduksjonen kunne foregå i et «evighetsperspektiV». Nesten alle utslipp vil i større eller mindre grad kunne bemre kyst- og havområdene. Dette har i mange omrader ført til betydelig forurensning, kostholdsråd og store samfunnskostnader, ikke minst for fiskeme. Det er ikke tilstrekkelig å fokusere på tiltak for å redusere de skader sam allerede er påført. Enda viktigere er det å 69 Vindafjord kommune Norges Fiskarlag Påvirkningen er i lite grad registrert i vannregion Rogaland, og har derfor fått liten oppmerksomhet i planen. Tilstand i terskelfjorder omtalt i kap 4.3.3. Lagt inn som forbedringspunkt til neste planfase - 6.6 Tas til orientering. Vatsfjorden er foreslått som prioritert nedbørfelt for kartlegging Tas som bekreftelse på behov for prioritering av forebyggende arbeid, som beskrevet i kap 6.3. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) forebygge miljøskader som følge av nye utslipp. Norges Fiskarlag har derfor i flere tiår satt fokus pa nødvendigheten av forebyggende arbeid. Ser et tydelig behov for at vannforvaltningsplanene tar større høyde for økt bruk av kysten, både når det gjelder havbruk og gruvedrift. Konsekvenser av forurensing fra gruver, særlig langs kyst og i fjorder, ser ut til å ha blitt undervurdert og bagatellisert i planene. Fra rådmannens saksfremstilling: Forurensede sedimenter. Av forurensa sedimenter er miljøgifter i sedimentene i Karmsundet et viktig, men svært omfattende prosjekt. Dette er et prosjekt bør derfor løftes opp på statlig nivå. Et av tiltakene i tiltaksprogrammet for vannområde Dalane er å samle inn eksisterende informasjon om miljøtilstanden i «Egersund havneområde og Tengsvågen» og ut fra dette vurdere behovet for videre kartlegging og overvåking. Det foreligger en del data på dette området, men disse dataene begynner å dra på årene og det kunne nok være hensiktsmessig å foreta supplerende kartlegginger. Vi finner det urovekkende at det er påvist uakseptable nivå av miljøgifter i en del av kystområdene i Rogaland. Dette skyldes alvorlige former for forurensning til det marine miljøet. Vi er derfor tilfredse med at forvaltningsplanen har dette som et prioritert innsatsområde. Det er viktig at slik påvirkning blir stoppet. Det er videre viktig å rydde opp. For fiskeri- og havbruksnæringa er det særlig viktig at kvaliteten på vannmiljøet i produksjonsområdene blir sikret i et langsiktig perspektiv. Rent miljø er også viktig for den delen av verdikjeden i marin sektor som markedsfører norske kvalitetsprodukter i et verdensmarked som legger stadig større vekt på miljø og dokumentert bærekraftig produksjon av sjømat. PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: Vedlegg 1 Klimaendringer og flom Vurdering / endring: 70 Norske lakseelver Norges Bondelag Planen har fokus på påvirkninger som fremkommer i vann-nett med størst påvirkning. Haugesund kommune Lagt inn som prioritert nedbørfelt. Eigersund kommune Lagt inn som prioritert nedbørfelt. Fiskeridirektoratet Region Sør Tas til orientering - bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Ingen behov for endringer Innspill Ingen Innspill fra: Kommentar Innspill fra: Kommentar PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: Vedlegg 2 Kart over vannområdene Vurdering / endring: Risikokart per vannområde legges inn her. Innspill Ingen PLANDOKUMENT: Regional plan Vedlegg 3 Registrerte påvirkninger i vann-nett Vurdering / endring: Det er tatt nytt uttrekk fra vann-nett i juni 2015. - Tabell 1 inneholder kun påvirkninger med kjent påvirkingsgrad. - I tabell 2 er det presentert påvirkninger som per juni 2015 er lagt inn med ukjent grad av påvirkning. Her presenteres blant annet rømt fisk og lakselus. Innspill Innspill fra: Kommentar Me gjer framlegg om at punktet rømt fisk og lakselus vert teke ut under biologisk Alsaker Fjordbruk AS Endringer i presentasjon av data. påverknad i vass-nett, da dette som nemnt tidlegare allereie er regulert under anna Marine Harvest Se tekst over. lovverk. Blue Planet AS Påvirkningene ligger inne i vann-nett slik som det er avklart på nasjonalt nivå. 71 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Regional plan Vedlegg Vannforekomster som er foreslått gitt mindre strenge miljømål (Nytt vedlegg 4: Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster) Vurdering / endring: - MSM-liste fjernes og er erstattet med liste over alle SMVF med oppgitt miljømål. De SMVF som har fått MSM som miljømål er beskrevet i lista. Innspill Innspill fra: Kommentar Miljømål skal settes for SMVF, brev fra KLD nov 2014 Klima- og Ja, miljømål settes nå, også MSM. miljødep I vedlegg 4 er det tatt inn en tabell med vannforekomster der NVE har foreslått NVE Er avklart våren 2015. Vurdert i mindre strenge miljømål. Bakgrunnen for forslaget er at disse vannforekomstene i samarbeid mellom Fylkesmannen i dag er uten minstevannføring og derfor heller ikke har noe fungerende akvatisk Rogaland og NVE. økosystem i de øvre deler. Vi er usikre på om et vannslipp i vannforekomstene vil gi tilstrekkelig miljøeffekt til at det forsvarer den tapte kraftproduksjonen et vannslipp nødvendigvis må gi. NVE kan bidra til å avklare dette sammen med lokalkjente aktører. Flere forslag om SMVF Lyse Produksjon Vurdert i samarbeid mellom FM/NVE. AS Resultat fremgår av vedlegg 5. Flere forslag om SMVF Odda kommune Vurdert i samarbeid mellom FM/NVE. Resultat fremgår av vedlegg 5. PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: Vedlegg 5 Medvirkningsprotokoll for planprosessen Vurdering / endring: Oppdatert, inkludert liste over alle høringsuttalelsene og møteaktivitet under og etter høringen. Innspill Innspill fra: Viser at det har vært lagt opp til god medvirkning i vannregionen Miljødirektoratet 72 Kommentar Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Regional plan Kapittel: Vedlegg 6 Utsatt frist for måloppnåelse Vurdering / endring: Listen oppdateres med noen flere vannforekomster. Innspill Vatsvatnet (038-2036-L) bør takast med i lista på s 111 over innsjø- og elvevassførekomstar med utsett frist. Se flere innpill under kap 4 - miljømål Innspill fra: Fylkesmannen i Rogaland Kommuner Kommentar Tas inn Tas inn 2. Systematisk gjennomgang av innspill til tiltaksprogram PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Sammendrag Totalvurdering/ endring: Sammendraget er skrevet om, med bakgrunn i revideringer gjennomført i tiltaksprogrammet. Innspill I tillegg til dei momenta som allereie er tatt opp under behov for meir kunnskap på s 5, bør behov for meir kunnskap knytt til verknader av lusemiddel på marin fauna og tilførsel av næringsstoff frå havbruksnæringa nemnast. Oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen bør særlig tillegges vekt ved ferdigstillelse av planen og være i tråd med vannforskriftens §25 og vedlegg VII. Det vannforskriftens § 25 sier er egentlig at planen som et minimum skal inneholde grunnleggende tiltak dvs lovpålagte tiltak. Miljødirektoratet savner også oversikt over hvilke (grupperte) mål som skal nås når. Eksempler på hvordan dette kan framstilles kan hentes fra kapitlet om miljømål og tiltaksprogrammet i høringsversjonen til for eksempel vannforvaltningsplanen for Vest-Viken. Det er naturlig at dette 73 Innspill fra: Fylkesmannen i Rogaland Kommentar Se kommentar øverst Miljødirektoratet Det har ikke vært mulig å oppsummere antall tiltak. Miljødirektoratet Vannregionen har valgt å fokusere på prioriteringer på Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) oppsummeres med hensyn på påvirkningstype (gruppert) og/eller sektormyndighet, gjerne fordelt pr vannområde og planperiode. Vannforskriftens vedlegg VII og vanndirektivet krever at tiltaksprogrammet samt forvaltningsplanens oppsummering av tiltaksprogrammet skal inneholde en oversikt over tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». Meiner at punktet 9 på side 6, avsnitt 1 skal takast ut fra regionalplan for Rogaland. Lakselus og rømt toppdrettslaks er regulert i anna regelverk. Miljødirektoratet Alsaker Fjordbruk AS Blue Planet AS Marine Harvest nedbørfelt, tiltaksområder og virkemidler. Dette fremkommer av oppsummeringen Dette er inkludert i tekst om grunnvann (5.5.1), men ikke i sammendraget Se kommentar øverst PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 1 Innledning Totalvurdering/ endring: Noen mindre tekstforbedringer. Kapittel 1 deles opp i to hovedkapitler. «Vannregionen og vannområdene» (1.3) tas ut som eget kapittel (Kapittel 2). Innspill Innspill fra: Kommentar Vi mener det bør fremkomme enda tydeligere i planene at terskelen for å fravike prioriteringene i Norsk Friluftsliv, Mener dette er beskrevet planperioden skal være høy og at gyldig planvedtak skaper forpliktelser som ikke automatisk kan SABIMA, SRN, Norske tydelig nok fravikes. lakseelver Frykter at rapportene ikke blir fulgt opp i praksis. Vi reagerer derfor sterkt på at sies i klartekst at Naturvernforbundet i Viser til at dette er en tiltaksprogrammet ikke gir juridiske hjemler til å gjennomføre tiltakene og at de heller ikke stiller Rogaland regional plan uten juridiske juridiske krav til de berørte sektormyndighetene om å gjennomføre nødvendige tiltak. (Viser til hjemler. Dette faktum kan side 8 i tiltaksprogrammet). Dette er svært misvisende, og dersom dette blir stående, vil prosjekt ikke endres. Planen legger vannforvaltning gå i vasken. likevel sterke føringer på oppfølging av planen. PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram 74 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Kapittel: 2 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak (Nå: Kapittel 3) Totalvurdering /endring: Forslag til tekstforbedringer tas til følge. Manglende henvisninger til nasjonale føringer legges inn i revidert dokument. Om dissenser: Tekst om dissens noe omskrevet. Så lenge uenigheten mellom fylkesmannen og fiskeridirektoratet ikke er løst, må tekst om uenighet stå. Det jobbes mot å løse dissensene før vedtak av plan. Se ellers tekst i regional plan. Innspill Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: På side 13 er en merknad fra Fiskeridirektoratet angående deres sektorinteresse beskrevet. Stiller seg bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at deres sektorinteresser ikke er ivaretatt i dokumentet. MH stiller seg også bak Fiskeridirektoratets synspunkt om at påvirkning fra fiskeoppdrett skal registreres som liten i de tre siste kystvannsforekomstene som er registrert som risiko. Det står i tabell 3 på side 14 at det føreligg dokumentasjon som viser at Jøsenfjorden har liten påverknad frå fiskeoppdrett. Me etterlyser denne dokumentasjonen, slik at me kan vurdere endringar i Vann-Nett. Når det gjeld tilførsel av ferskvatn til Jøsenfjorden, så er denne redusert grunna reguleringar. Det vil derfor ikkje vere snakk om eit større lokk av ferskvatn i denne fjorden, grunna auka tilførsel av ferskvatn, og dermed redusert omrøring av vassmassane haust og vår, jamfør naturtilstanden. kommentarer til tabell 3 side 14: Støtter fiskeridirektoratets vurdering knyttet til dissenser i vann-nett, 3 fjorder og Gjerdedalsåna. Påvirkning fra fiskeoppdrett skal settes til liten. Jæren vannområde: Side 17: det refereres til Stavanger havn, er kanskje bedre å skrive Stavanger havneområde da det kanskje kan blandes sammen med Stavanger Havn. I følge tabell 4 er utfordringene industri, og forurensa sedimenter i sjø allerede avklart for Jæren og Haugalandet. Dette harmonerer ikke helt med at det må kartlegges mer? Innspill fra: Marine Harvest Kommentar Se kommentar under totalvurdering. Fylkesmannen i Rogaland Se kommentar under totalvurdering. Marine Harvest Blue Planet AS Miljødirektoratet Se kommentar under totalvurdering. Rettes opp. Naturvernforbundet i Rogaland Kap. 2.2.1 Nasjonale føringer: Her mangler en henvisning til St.meld. 15 (2011-2012) Leve med flom. Naturvernforbundet i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Det kan være behov for både tiltak og kartlegging i et område. Tabellen gjengir kun hovedtrekkene. Legges inn. Når det gjeld klimatilpassing for landbruket på s 27, bør det nemnast at klimaendringane kan føre til 75 Legges inn under Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) lengre vekstsesong og at fleire episodar med store mengder nedbør på kort tid, vil føre til auka fare for erosjon og næringsavrenning der det er open jord. 2.3:Klimatilpasning blir tatt opp i eget kapittel (2.3) i tiltaksprogrammet og viktige områder i klimaendringssammenheng, som VA-sektor, landbruk, overvann og vannkraft er omtalt. Dessuten blir mulige tiltak for VA og overvann nevnt. Det er positivt at dette er beskrevet i tiltaksprogrammet, men det er samtidig viktig å huske at dersom tiltakene ikke tar hensyn til klimaendringer kan ønsket effekt utebli og tiltakene føre til feiltilpasning eller begrensede muligheter for framtidige tiltak og god økologisk tilstand (dvs. det motsatte av klimarobuste tiltak) Det er samfunnsmessig kostnadseffektivt å vurdere om tiltakene er klimarobuste fordi det er dyrere for samfunnet å rette opp enn å forebygge. Fylkesmannen i Rogaland har halde alle fristar knytt til karakterisering og klassifisering av vassførekomstar i vassregionen. Med ny kunnskap og endra premissar, er det gjort endringar i Vann-Nett som ikkje kan sjåast på som forseinkingar. Slike fortløpande endringar vil halde fram i takt med innsamling av ny kunnskap. klimatilpasning. Miljødirektoratet Enig. Tas til orientering. Fylkesmannen i Rogaland Tas til orientering. PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 3 Tiltak for å nå miljømålene (Nå: Kapittel 5) Totalvurdering / endring: Struktur: - Det er opprettet et nytt kapittel 4 (Geografisk prioritering) med bakgrunn i endringene i regional plan (regional plan - kap 6.1). Dette skal tydeligjøre prioriteringene per vannområde. - Nytt kapittel 5 er blitt omstrukturert for å tydeliggjøre hvilke tiltakstyper som er prioritert i regional plan, og hvilke typer forebyggende tiltak som gjennomføres per i dag eller bør ha fokus videre. En del tema er nå samlet under nytt delkapittel: Kunnskapsbygging til neste planfase. - Prioriteringene i regional plan er nå blitt tydeliggjort i tiltaksprogrammet ved omstrukturering av hele kapitlet, og tilleggstekst / tabell. Dette betyr at de konkrete tiltaksområdene som er prioritert i regional plan, presenteres i egne delkapitler. Dette er et større avvik fra malen, men vurderes som nødvendig for å få frem prioriteringene i regional plan på en god måte. Innhold: Generelt: 76 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) - Tekstforbedringer og mindre tilleggstekst gjennom hele kapitlet - Noen nye tiltak og endringer i tekst i flere av tabellene. Under tiltak i landbrukssektoren: - Ny tabell om juridiske virkemiddel Under tiltak vannkraftregulerte vassdrag: - Revidert tekst/prioriteringer - Ny tabell som viser nasjonale vs regionale prioriteringer - Tabell om grunnlag for prioriteringer flyttet til regional plan Under forebyggende tiltak - Ny tabell om forebyggende tiltak i beskyttede områder - Lagt inn tekst om Forsvarsbygg sitt forebyggende arbeid - Lagt inn tekst om forebyggende arbeid til Statens vegvesen og Jernbaneverket Under kapittel om kunnskapsbygging til neste planfase - Ny tekst om grunnvann - Revidert tekst om marin forsøpling Der sektormyndigheter har gitt forslag om nye tiltak/endring av tiltak, er disse lagt direkte inn. Forslag til tiltak fra frivillige organisasjoner er sendt til godkjenning av berørte sektormyndigheter. En del av disse er også lagt inn. - Det er lagt inn noe mer omtale/presiseringer på enkelte av tiltaksområdene. - Under delkapittel om behov for kunnskapsbygging til neste planfase, er det lagt inn ny tekst om grunnvann og tekst om marin forsøpling er fornyet - Vedleggene med tiltakstabeller er oppdatert med noen ekstra tabeller, og tabellene for vannområdene er revidert og gjort mer detaljerte på vannforekomstnivå. Innspill Innspill fra: Kommentar Tabellene i tiltaksrapporten kunne med fordel inneholde den type informasjon som gjør det mulig Statens vegvesen Det er ikke lagt opp til så for alle i målgruppen til å finne fram til det rette stedet,. I praksis vil det bety å supplere med info: Region Vest detaljert informasjon i de kommune, vann- id, og vegtype og nummer. generelle tabellene. Dette vil kunne tas ut fra vann-nett Rapport. Tiltakene i tiltaksprogrammet er i samsvar med de målene som er foreslått i planene. Tiltakene er Universitetet i Tas til orientering 77 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) utformet på en hensiktsmessig måte slik at de ønskede resultater kan oppnås Med bakgrunn i stor usikkerhet knyttet til vannforekomstenes miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og tiltaksbehov, er det flere steder et relativt spinkelt fundament for tiltaksprogrammet. Både forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet erkjenner dette i stor grad og skisserer derfor også konkrete tiltak for å forbedre beslutningsgrunnlaget. Det er i planen få konkrete tiltak som er foreslått for å forbedre vannkvaliteten i løpet av planperioden på 6 år. Det stilles spørsmål ved om en klarer å oppnå god økologisk miljøtilstand/god kjemisk tilstand med sa få konstruktive tiltak. Det er i liten grad satt opp vurderinger om tiltakenes kostnader og i hvor stor grad de gir en effekt. Som tiltaksprogrammene ser ut nå er det vanskelig å lese ut av dette hvilke tiltak som skal prioriteres. Videre er det utfordrende å gi innspill på hva som eventuelt bør prioriteres først. Vi mener at dette burde vært bedre på plass slik at arbeidet sikres en faktisk fremdrift. Stavanger NIVA Dere setter miljømål, omtaler grunnvannsforekomstene som er i risiko ber om utsatt frist og foreslår undersøkelse/overvåkning av grunnvannsforekomster i risiko. Vi savner en litt mer synlig omtale av grunnvann. I flere av vannregionene har en god beskrivelse av dette, se for eksempel planene for Hordaland og Trøndelag. Miljødirektoratet Gjesdal kommune Vurderingen tas til orientering. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Prioriteringen fremgår nå i regional plan (geografisk + tiltaksområder). Dette er nå tydeliggjort også i tiltaksprogrammet. Grunnvann omtales nå i større grad i regional plan, og det legges inn et delkapittel om grunnvann i tiltaksprogrammet. Ok, er ivaretatt Vi er enige i at før tilstanden i grunnvannsforekomstene er klarlagt er det ikke aktuelt med konkrete Miljødirektoratet tiltak. Det er i Norge ikke forvaltningspraksis å gi tillatelser til direkte utslipp i grunnvann. Regionen bør Miljødirektoratet derfor inkludere følgende setning i oppsummeringen av tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen og eventuelt i tiltaksprogrammets delkapittel om dette: «Det foreligger ingen tillatelser til direkte utslipp til grunnvann, hverken i regionen eller nasjonalt». Siden det er flere vannregioner som er i villrede angående sektormyndighet for grunnvann så vil vi Miljødirektoratet påpeke at NGU ikke er sektormyndighet men et kunnskaps- og rådgivende organ. Mattilsynet er myndighet for drikkevann. NVE er sektormyndighet for uttak av grunnvann. Når det gjelder forurensning av grunnvann så følger myndigheten samme prinsipp som for overflatevann og i de fleste tilfellene er det fylkesmannen eller kommunene. For enkelte industrivirksomheter og gruver er Miljødirektoratet myndighet. I den grad det er aktuelt med tiltaksorientert overvåkning av grunnvann innenfor vårt myndighetsområdet vil vi følge det opp. 3.1 oversikt påvirkninger 78 Tas til orientering Legges inn Ansvarsforholdet presiseres. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) I tabell 9 er hovedpåvirkningskategorien «Forurensning» inndelt i næringsstoffbelastning og miljøgifter. Dette avviker fra den inndelingen som er i malen for tiltaksprogram. Avrenning fra diffus kilde og punktkilde omtales under «Tiltak mot forurensing», men underinndeling har fokus på miljøgifter (kapittel 3.4.2). Vart framlegg er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus vert teke ut av tiltaksprogrammet for vassregionen, da disse truslane allereie er handtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om nedkjemping av lakselus i akvakulturanlegg. -følgende steder blir trukket frem: tabell 9 på side 28, og 1. avsnitt pa side 43, 3.2. problemkartlegging I mange vannforekomster er det ikke nok kunnskap til å fastslå miljøtilstand, eller det mangler oversikt over hvilke påvirkninger som skaper miljøproblemene. Her er problemkartlegging holdt fram som et viktig tiltak for å avgjøre økologisk tilstand. Dette kan igjen si noe om en vannforekomst er i risiko for ikke å nå miljømålet. Dersom en ikke er sikker på hvilke påvirkninger som bestemmer miljøtilstanden, kan en heller ikke vite hvilke tiltak som vil gi en positiv effekt på vannmiljøet. Problemkartlegging er derfor foreslått som et viktig første tiltak i mange av vannregionens vannforekomster. Vi vil gjerne understreke at utbyttet av problemkartleggingen i stor grad vil avhenge av hvordan programmene designes og gjennomføres rent faglig. Framfor å spre aktiviteten på en hel rekke undersøkelser i enkelt-lokaliteter bør det vurderes å konsentrere innsatsen om noe færre problemstillinger og heller gjøre en grundig jobb med disse. I mange tilfeller vil det også være mulig å overføre ervervet kunnskap og erfaring fra en «case study» til andre områder / lokaliteter med lignende utfordringer. Fylkesmannen i Rogaland er samd i at problemkartlegging må prioriterast høgt i tiltaksfasen. Kap. 3.2 Problemkartlegginger: Her burde det vært henvist til et eget vedlegg som viser en oversikt over hvilke virksomheter som har utslippstillatelser til hvilke elver, innsjøer, kystvann. Det bør utarbeides en plan for videre kalkingsprosjekter i Rogaland. Denne planen bør inneholde prioriteringer, og bør dekke følgende kategorier; 1. Nye prosjekter (og se på mindre prosjekter f.eks i Bjerkreimsvassdraget), 2. Oppgradering av eldre anlegg/utstyr for å sikre stabil drift ( spesiell fokus på Ogna, nytt maskineri), 3. Overvåking og vannprøvetaking. 4. Midler til evaluering av effekt av 79 Miljødirektoratet Inndeling av kapitlet er endret, og avviker fortsatt fra malen Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Tabell er fjernet siden delkapitlet er omskrevet NIVA Ok, er prioritert i tiltaksprogrammet Fylkesmannen i Rogaland Naturvernforbunde t i Rogaland Ok, er ivaretatt FNF Rogaland Dette vil bli for omfangsrikt å fremstille i vedlegg i plan. Dette kan evt vurderes i tiltaksoppfølgingen Innspill er sendt til Fylkesmannen i Rogaland – må tas direkte ved revidering av nasjonal handlingsplan Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tiltak, 5. Behov for biotopforbedrende tiltak i kalkede vassdrag. Problemkartlegging, slik den er definert i vannforskriften, skal i utgangspunktet kun foreslås i de tilfeller der årsaken til miljøproblemene er ukjent. Vi stiller derfor spørsmål ved om ikke problemkartlegging er forslått i for stor grad, også der man har en rimelig grei oversikt over miljøproblemet, og hvor påvirkningene/kildene er brukbart kjent. I slike tilfeller bør det settes sammen et opplegg for tiltaksorientert overvåking der også pålagt overvåking, framsatt overfor enkelte av påvirkerne, vil inngå. Dette gjelder kanskje spesielt i de tilfeller det er eutrofi/organisk stoff/erosjonsproblematikk. einig i at det er viktig å få kartlagt påverknader før ein kan sette i gong aktuelle tiltak. det er et sterkt behov for mer kunnskap med bedre pålitelighetsgrad i alle vannområder foruten Jæren vannområde. Det er klart behov for mer kunnskap som er i tråd med kravene i vannforskriften, men en bør ikke utsette eller nedprioritere tiltak av den grunn. Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa er usikker og må betrast i første planperiode. 3.3. Sur nedbør det er gjort en del endringer i den nye klassifiseringsveilederen som kom i 2014. Dette gjelder til typologien for kalk- og ionefattige vanntyper og i klassegrensene for flere forsuringsrelaterte parametere Meir konkret så bør tiltaksprogrammet i den konkrete delen, skille mellom dei vassdraga som allereie har tiltaksovervaking gjennom regelmessige vannprøver i kalka vatn, og dei vassdraga som mangler slik tiltaksovervaking i høve til sur nedbør. I enkelte av vannregionene i Sør-Norge foregår det omfattende kalkingstiltak. Dersom det er aktuelt med nye kalkingstiltak i den neste 6-års perioden, må forslag om dette komme fram i tiltaksprogrammet. Det er stor variasjon mellom de aktuelle regionene med tanke på i hvor stor grad det foreligger forslag om nye kalkingstiltak. Vi er usikre på om dette reflekterer reelle behov i ulike regioner eller om planlegging av kalkingsvirksomheten i ulik grad er koblet mot arbeidet med regionale forvaltningsplaner. 3.4 forurensning 3.4: Miljødirektoratet har gått gjennom tiltaksoversiktene og viser til våre kommentarer i disse oversiktene (Excel-arkene). Vi har lagt inn navn på bedriften i de tiltakene som står nevnt under utslipp fra industri. Vi har også lagt til Eramet Norway Sauda som er spilt inn tidligere. I tillegg har vi endret påvirkningstype fra «avrenning fra industri» til «utslipp fra industri». 80 Miljødirektoratet Det eksisterer et stort behov for problemkartlegging, og derfor vurderes det riktig å fokusere på dette Tysvær kommune FNF Rogaland Ok Ok FNF Rogaland Enig Etne kommune Enig Miljødirektoratet Ok, endringer som gjøres i vann-nett blir med i revidert planutkast Det legges inn tekst om hvilke vassdrag som har tiltaksovervåking Fnf har spilt inn forslag – dette er oversendt fylkesmannen for vurdering Bjerkreim kommune Miljødirektoratet Miljødirektoratet ok Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Tiltak mot tap av næringsstoff og plantevernmiddel frå grøntanlegg er ikkje med i planen. Drift av park- og idrettsanlegg inneber intensiv bruk av både gjødsel og plantevernmidlar. Denne bruken er lite kartlagt, og det er vanskelig å estimere betydinga for dei einskilde vassførekomstane. Forslag til tiltak er kartlegging av bruk av gjødsel og plantevernmiddel utanfor jordbruket, og etablering av rutinar og retningsliner i kommunane for bruk av plantevernmiddel og gjødsel på grøntanlegg. Spesielt for Jæren vassområde må tiltaksinnsatsen aukast for dei mest eutrofe vassdraga. Det må og vere eit auka fokus på å stanse fysiske inngrep i vassdraga her. Når det gjeld tiltak mot næringsbelastning, vil me framheve viktigheita av å stanse omdisponering av areal med naturleg reinsesystem, som myr og våtmark. Desse systema er nå under sterkt press. Savner en grundigere omtale i planen av NORWAT – prosjektet i Statens vegvesen (4 punkt beskrevet - se uttale) I Miljøstrategien for 2014-2016, er eitt av dei fem fokusområda «Naturmiljø». Ambisjonen her for 2025, er at Forsvarsbygg forvaltar naturareala slik at naturmangfaldet ivaretakast og utvikles innafor ramma av Forsvarssektorens verksemd. For at måla skal nås, lages det årlig miljøhandlings-planer. Arbeidet med Vassforskrifta inngår i fokusområdet «Naturmiljø». Kvaliteten ein søkjer å oppnå, skal være i samsvar med Norges heilskaplege vassforvaltningsregime Viser til eget forebyggende arbeid knyttet til skytebanene. Fylkesmannen i Rogaland Lagt inn i tabellen under tiltak mot miljøgifter. Fylkesmannen i Rogaland Lagt inn som punkt under arealplanlegging Statens vegvesen Region Vest Forsvarsbygg Lagt inn tekst om vegvesenets NORWAT-prosjekt Lagt inn tekst om forebyggende strategi Forsvarsbygg Oppgradering/fornyelse av strekning Stavanger-Egersund vil være det største byggeprosjekt i Rogaland som JBV forventer vil være under planlegging og/eller bygging i løpet av forvaltningsplanperiode 2016-2021 (NTP). Dette er tiltak/prosjekt som kan ha et potensiale for påvirkning på vannforekomster Beskriver flere tiltak i JBVs tiltaksliste 3.4.1 - Landbruk Forslag til tiltak: Stimulere til økt lagerkapasitet for husdyrgjødsel. Jernbaneverket Lagt inn tekst om forebyggende strategi Lagt inn tekst om dette Jernbaneverket Lagt inn tabell Time kommune, Gjesdal kommune Sola kommune Time kommune Sola kommune Hå kommune Time kommune Virkemiddel – legges inn Forslag til tiltak: Økte satsning på biogass. Forslag til tiltak: Økt tilskudd til gjødslingsfrie kantsoner. 81 Virkemiddel – legges inn Satser må avklares gjennom RMP Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Forslag til tiltak: Tilskudd til opprensking av renseparker etter 5 år. Time kommune En videreføring av frivillige tiltak i landbruket og økte støtte til dette arbeidet er sentralt med tanke på å dele kunnskap og få til konkrete tiltak. Time kommune Sandnes kommune Norsk landbruksrådgivnin g Dalane Tysvær kommune Gjesdal kommune Ser positivt på at det er føreslått å prioritera auka tilskot til frivillige tiltak i landbruket. I forhold til tiltak som blir foreslått vil dette gå ut over egen ressursbruk, både i forhold til økt informasjonsarbeid, men også økt aktiv kontroll av landbruksforetak i forhold til krav satt i gjødselvareforskriften. Bør en som ett tiltak i tiltaksprogram for vannregion Rogaland sette krav om at det skal være minst 2 meters naturlig vegetasjonssone mot alle vassdrag? Gjeldende forvaltningsplan for Figgjovassdraget har i tiltaksprogrammet krav til at det ikke skal tilføres fosfortilførsel gjennom mineralgjødsel ved P-AL (fosfortall) >10 for korn og gras. Tiltaket har lav kostnad, men høy effekt og kan utføres ved planlegging av gjødselplaner i samrad med Norsk landbruksrådgiving. Bør en sette slikt tiltak for grasproduksjon for hele vannregionen? Deter i gjeldende forvaltningsplan for Figgjovassdraget satt følgende tiltak " Naturlig vegetasjon mot vann og vassdrag". Dette tiltaket ble implementert i gjeldende kommuneplan samt bestemmelser. Tiltaket har en høy effekt, og en middels høy kostnadseffektivitet. Dette tiltaket er positivt for biologisk mangfold, flomdemping og redusert avrenning, og burde vært innført som tiltak for aile vannområder. Andre tiltak, kantvegetasjon. Det er i dag krav om eit belte med kantvegetasjon mot vassdrag. Det kan vera behov for strengar handheving av dette i dei mest utsette omrada i kommunen (f.eks. Vatsvassdraget). Kommunen kan her velje a ga inn med lokal forskrift om naudsynt for å få til breiare ugjødsla randsone/kantvegetasjon og eventuelt tidspunkt for spreiing av husdyrgjødsel, dersom ein ikkje oppnår dei naudsynte resultata med friviljuge tiltak. Dette siste vil kunna få store konsekvensar for enkeltbønder og vil oppfattast negativt sjølv med økonomisk kompensasjon. Andre aktuelle tiltak framover kan vera a gjera ei fysisk miljøkartlegging av alle gardsbruk i 82 Gjesdal kommune Gjesdal kommune Gjesdal kommune Kommunene har allerede mulighet til å behovsprøve tilskudd til opprensking av renseparker før 10 år Bekreftelse Bekreftelse Tas til orientering Dette gjelder i dag, praksis bør følges opp Er ikke spilt inn av andre, legges ikke inn som konkret tiltak, - men bør oppfattes går inn under balansegjødsling/ gjødselplanlegging som tiltak Ok, Ligger inne i tabell under arealplanlegging Vindafjord kommune Tas til orientering, virkemiddel som eksisterer Vindafjord Enig, må vurderes for det Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) kommunen for å identifisere eventuelle utslepp og diffuse lekkasjar fra bruka. Dette er arbeidskrevjande og kan opplevast negativt fra den som skal bli undersøkt. Dette må i tilfellet også samkøyrast med registrering av punktutslepp og diffuse utslepp fra kloakk og industri i dei same omrada. Miljøtiltak i landbruket må prioriteres kommune enkelte vassdrag, f.eks en del av innholdet i en tiltaksplan for et nedbørfelt. Finnøy kommune Ok, bekreftelse Det ville vere ønskeleg å ta med Lundarsøyla (brakkvatnspoll og naturreservat og Nesheimsvatnet) i ordninga med gjødselfrie randsoner (RMP). Ønskelig å få utvidet virkeområdet for tilskotsordningar for frivillige avtalar om miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel innanfor RMP. Det ville vere ønskeleg å innføre ein slik ordning for dei områda i kommunen der det er innsjøar, brakkvatnspollar og kystvatn som er dårlige resipientar (har mindre enn god miljøtilstand). Utarbeidelse av driftsplan for renseparker ligger utenfor landbrukskontorets arbeidsområde. Særlig viktige RMP-ordninger som konkret retter seg mot gjødselhåndtering gjelder per i dag kun for deler av Sola. Det vurderes til at RMP-ordninger som fremmer god agronomisk og miljømessig bruk av husdyrgjødsel bør dekke hele Sola. 3.4: Tiltaksprogrammet knytter i stor grad tiltakene til frivillighet og avtaler som er avhengige av tilskudd. Dette er det god erfaring med og det er viktig å bruke virkemidlene over jordbruksavtalen. Samtidig vil Miljødirektoratet påpeke at det særlig i Rogaland, hvor risikoen for avrenning til vassdragene kan se ut til å øke grunnet økt industrialisering og mer intensiv produksjon, kan være behov for å etterleve det eksisterende lovverket som vedrører jordbrukets påvirkning på en enda bedre måte. Når det gjelder jordbruk for øvrig henviser vi til generelle kommentarer til kapittel 6 Behov for endring i virkemidlene. I dokumenta er frivillige tiltak og tilskot via RMP og SMIL gjennomgåande framheva som verkemiddel for å redusere avrenning og erosjon som følgje av landbruksdrift. Fylkesmannen sluttar seg til dette, og meiner det trengst meir pengar til SMIL og RMP for tilrettelegging av frivillige tiltak og innlemming av fleire område og type tiltak i ordningane. Det er likevel viktig å vere klar over ei lang rekke andre juridiske verkemiddel knytt til næringsavrenning frå landbruket. Desse kan leggast inn i tiltaksprogrammet som ein ny tabell knytt til overskrifta om landbrukssektoren på s 34. Elles har Fylkesmannen følgjande kommentarar til omtalte miljøforbetrande tiltak i tabellen på s 34 og 35: - Miljøvenleg gjødselspreiing vil og føre til at mindre gjødsel blir spreidd seint i sesongen. Finnøy kommune Må vurderes ved revidering av RMP Må vurderes ved revidering av RMP 83 Finnøy kommune Sandnes kommune Sola kommune Endret til tilsynsplan Innarbeidet i virkeområdet i RMP Miljødirektoratet Ok, ivaretatt Fylkesmannen i Rogaland Ok, tabell med juridiske virkemidler legges inn. Fylkesmannen i Rogaland Lagt inn tekst i tabell Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) - Grøfting og dreneringstiltak vil òg redusere faren for overflateavrenning. - Fangvekstar etter hausting vil primært minske erosjon frå areala utanom vekstsesongen. - Miljøavtalar vil og bidra til redusert fosforinnhald i jorda. Fylkesmannen vil presisere viktigheita av at gjødselvareforskrifta må på plass så snart som råd er. Ny forskrift vil vere avgjerande for å kunne nå aktuelle miljømål. Ein må spesielt vurdere å revidere dagens krav til lagring av husdyrgjødsel, auka lagerkapasitet og gjere nye vurderingar knytt til spreietidspunkt. I tillegg må det klargjerast kva som er omfatta av omgrepet «vanleg forureining» frå landbruket etter § 8 i forureiningslova. Då kan det som er ut over vanleg forureining frå landbruk, handterast etter forureiningslova av kommune og Fylkesmann. I tabell 14 på s 37 manglar Fylkesmannen som forureiningsmyndigheit for akvakulturnæringa. Fylkesmannen skal gje utsleppsløyve med eventuelle vilkår om resipientovervaking og reinsing av utslipp for landbaserte anlegg i medhald av forureiningslova. Me må difor stå som ansvarleg myndigheit, saman med Fiskeridirektoratet, i rad 1,2,4 og 5. Forslag til ny rad i tabell 14: Sjølv om det i gjeldande regelverk er verkemiddel knytt til vassforureining frå landbruket, er det heilt klart at fleire av desse verkemidla må følgjast opp hos forvaltninga på ein betre måte. Jordprøvetaking og gjødslingsplanleggjing i landbruket er viktige tiltak for å nå miljømåla. Av nye tiltak er det viktig å arbeida for at næringa sjølv ser nytte av og behov for tiltaka. Dette har større effekt enn tvang. Derfor bør det drivast eit godt fagleg informasjons- og motivasjonsarbeid. Enig i at ein byggjar vidare på eksisterande tiltak i landbruket forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Tiltak og føresegner må vera i bakgrunn i jordlova § 11. Dispensasjon i forureiningslova §8 for vanleg forureining frå landbruk, skog og fiske må liggas fast Når det gjelder tiltak mot landbruksavrenning er det viktig at både nitrogen- og fosforgjødsling tilpasses avlingenes behov og innholdet av næringssalter i jorda, og at overdosering unngås for å redusere tap av næringssalter fra jord til vann. Det er også viktig å ta hensyn til andelen biotilgjengelig P når tiltak skal prioriteres. Undersøkelser har vist at biotilgjengeligheten av P fra jordbruk kan være betydelig (>60 %) i avrenning fra åker med høstspredd naturgjødsel, men også høy (>30 %) fra korndyrkingsarealer (jf. NIVA-rapport 2367). Biotilgjengelighet kan også endres over 84 Fylkesmannen i Rogaland Dette må klargjøres av sektormyndighet, ikke VRM Fylkesmannen i Rogaland Ok, legges inn Fylkesmannen i Rogaland Norsk landbruksrådgivnin g Dalane Norsk landbruksrådgivnin g Dalane Rogaland bondelag Rogaland bondelag Ok, legges inn tekst NIVA Ok, synliggjøres bedre i tiltakstabell for landbruket Bekreftelse Bekreftelse Det er lagt inn tabell med oversikt over jurdidiske virkemiddel Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tid, da fosfor som er adsorbert til jordpartikler kan frigjøres i vannforekomstene via fysisk-kjemiske og biologiske prosesser, og dermed bli biotilgjengelig på sikt. Hvis ikke dette tas hensyn til, kan det innebære at ambisjonene mht. å begrense tilførslene av P fra jordbruket blir satt for lavt. Videre er det viktig å poengtere at selv om en kildes fosfortilførsler har lav andel biotilgjengelig P, så kan det likevel være viktig å gjennomføre tiltak dersom de totale tilførslene er store. Landbrukspolitikken i Norge gir sterke føringer for vannmiljøarbeidet i vår region, hvor mange av vannforekomstene er sterkt påvirket av næringssalter og avrenning fra landbruket. Det er en utfordring at tiltak mot påvirkning på vannmiljø fra vanlig landbruksdrift i all hovedsak er basert på frivillighet. 3.4.1 - Avløp Forslag til tiltak: Kartlegging av småbekker og dren De tiltak som må gjennomføres på avløpssektoren blir utredet og gjennomført etter kommunedelplan for avløp. Også i årene framover vil denne sektoren ha utfordringer, ikke minst pga økende overvannsproblematikk. Manglende oversikt over tilstand på private avløpsanlegg vurderes å være aktuelt å gjøre noe med. Storelva (036-109-R). Forslag om tiltak: Føre utslippet ut i ny utslippsledning til Røldalsvatnet (2016). Det bør gjennomføres jevnlig tilsyn og kontroll med alle små avløpsanlegg i kommunen 3.4: Kommunalt avløp er høyt prioritert i tiltaksprogram for Rogaland det gjelder både konkrete tiltak og særlig planmessig grep. Miljødirektoratet ville sett det som nyttig om det i tiltaksprogrammet hadde kommet fram i hvilken grad avløpsanlegg, hvor kommunen er både forurensningsmyndighet og ansvarlig forurenser (kapittel 13 i forurensningsforskriften), blir fulgt opp. Med unntak av i vannområde Jæren synes imidlertid avløp i spredt bebyggelse i liten grad å være omtalt, og er kun generelt vurdert. Trolig vil utslipp av avløp fra spredt bebyggelse være viktig lokalt, og det burde i så fall kommet klarere fram. Etter vår mening er tiltak innen spredte avløp er derfor svært viktige for å nå miljømålene i vannforskriften og samtidige viktige brukermål. 85 Sandnes kommune Tas til orientering Time kommune Kan være aktuelt. Bør vurderes på et mer detaljert nivå, vurderes av sektormyndighetene f.eks gjennom tiltaksplan Ok, bekreftelse Klepp kommune Tysvær kommune, Finnøy kommune, Odda kommune Odda kommune Miljødirektoratet Miljødirektoratet Ok, bekreftelse Ok, legges inn Bekreftelse, generelt tiltak for alle kommuner Ikke mulig å få lagt inn i denne omgang. Tiltaksområdet er prioritert, beskrevet noe mer detaljert ved revisjon Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Forurensingsforskriften stiller klare rensekrav også til små avløpsanlegg. Miljødirektoratet finner grunn til å påpeke at tiltak innen spredte avløp er hjemlet i avløpslovverket og er derfor å betrakte som såkalte grunnleggende tiltak i henhold til vannforskriften. Når vannregionmyndighetene reviderer tiltaksprogrammene vil dette framkomme av tiltaksmodulen i Vann-nett. I vannforvaltningsplanen for Rogaland påpekes at det er behov for problemkartlegging før en igangsetter opprydding i spredte avløp. Hvis en med dette mener kartlegging eller tilsyn med det enkelte anlegg er vi enig i dette. Se for øvrig omtale av tiltaksorientert overvåkning og problemkartlegging. Flere vannregioner har ført opp kontroll og tilsyn med spredte avløpsanlegg som et eget tiltak. Dette er et veldig godt poeng, som trolig også bør vurderes. Arbeid med spredte avløp er krevende og riktig argumentasjon og motivasjon er derfor viktig. Vi viser i den sammenheng til omtale av spredte avløp i sammendraget til tiltaksprogrammet i vannregion Glomma. Vi finner ellers grunn til å påpeke at tiltaksorientert overvåkning kan være hensiktsmessig å starte med samtidig som kommunen kartlegger, da det gir grunnlag for prioriteringer og er med på å vise målbare effekter av oppryddingen. Lokal forskrift om utslepp bør reviderast ut fra mala i dei regionale planane. 3.4.1 akvakultur Av tiltaksprogrammet side 33 og tabell 14 side 37 fremkommer det likevel tanker om forebyggende tiltak i havbruksnæringen. Det må være helt uaktuelt å foreslå slike tiltak når det er erkjent at kunnskapsstatus for påvirkning fra havbruksnæringen er ukjent for biologisk påvirkning og ikke problematisk når det organisk påvirkning fra er næringssalter. Denne tabellen må utgå i dokumentet. Det må også nevnes her at det både innenfor havbrukssektoren og andre områder finnes sektorlovverk som ivaretar de samfunnsmessige interesser slik at det bør ikke være et mål å strekke vannforskriften til områder som allerede er ivaretatt av eksisterende lovverk. 86 Miljødirektoratet Ok Miljødirektoratet Tilsyn og kontroll kan være en form for problemkartlegging. Kommunene i Jæren vannområde planlegger å ha klar forskrift tilknyttet tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg fra 1.1.2016. Tilsyn og kontroll kan derfor legges inn i alle disse kommunene som tiltak. Enig Miljødirektoratet Er avhengig av kunnskapsgrunnlaget. Må følges opp av den enkelte kommune. Tas til orientering Vindafjord kommune Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Dette er synliggjøring av eksisterende tiltak etter lovverket, spilt inn av sektormyndigheten. Tema er flyttet for å bedre synliggjøre hva som er prioritert for denne planfasen , hva som skjer av forebyggende tiltak i Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) ulike sektorer, og hva som må avklares til neste planfase. 3.4.1 overvann Det bør i større grad fokuseres på å fordrøye overvann lokalt både i nye og eksisterende bebygde områder. Det stilles spørsmål til foreslått tiltak i tabell 12:"Nye ledningsnett dimensjoneres med hensyn på prognosene om økte nedbørsmengder" Kommentar: Dersom økt nedbør skal inn i ledningsnett for overvann vil det føre til økt belastning pa vassdrag. Den økte nedbøren bør i størst mulig grad infiltreres i bakken og ikke slippes inn på ledningsnettet. 3.4: I tabell 12 sies det at nye ledningsnett skal dimensjoneres med hensyn på økt nedbør. Det kan leses som at overvann skal ledes til ledninger. Det er ofte mer naturlig at økt nedbør må ledes til vassdrag og fjord via terreng, eventuelt utjevnes/fordrøyes på terreng, slik at ledninger ikke må bygges for store. 3.4.1 kystområdene Mye ligger til rette for at båtfolk skal unngå å forurense (avfallshåndtering etc.). Det som mangler er fasiliteter for tømming av septiktanker. Flere land har innført krav om tett septiktank i båter som må tømmes ved godkjente mottak. Det finnes ikke slike mottak i Rogaland og det fører til at all septik fra de fleste båter/skip i Ryfylke går urenset i sjøen. Dette utgjør ikke en stor utfordring nå men kan fort bli det i Rogaland og i flere andre steder av landet om vi ikke får på plass gode ordninger snart. Det er en relativt enkel sak å løse og et rimelig tiltak for å unngå framtidig negativ påvirkning av miljøtilstanden. I tiltakslister for kystvannforekomster bør det stå kartlegging av påvirkning fra havnevirksomhet generelt og ikke småbåthavner spesielt. Et aktuelt tiltak i forhold til båttrafikken er også etablering av tømmestasjoner for toalettavløp fra småbåter. Tiltak mot forurensning av kystsonen fra oppdrettsnæringen bør også inkluderes i tiltaksprogrammet, da fiskeoppdrett mange steder er en svært stor kilde for næringssalter og organisk stoff i kystvannet (Miljødirektoratet, overvåkingsrapport M-80). Forvaltningsplanen tar ikke stilling til hvordan lakselus og rømt oppdrettslaks fra oppdrettsnæringen skal vurderes i denne planfasen. Selv om dette standpunktet er styrt fra sentralt hold, er det ingen tvil om at omfattende oppdrettsvirksomhet i regionen utgjør en betydelig påvirkningsfaktor mht. forurensning av kystsonen, spesielt i områder med utilstrekkelig vannutskifting. Stagnasjon og tilbakegang i anadrom fisk (laks og sjøaure) er et konkret problem i mange elver i regionen, og det er derfor viktig at tema 87 Sola kommune Ok, bekreftelse Gjesdal kommune Ja, endre tekst. Miljødirektoratet Ja, endre tekst FNF Rogaland Se forslag fra sandnes kommune – legge inn som tiltak Sandnes kommune Legge inn som tiltak NIVA Tekst og kart om tema legges inn under delkap: «Kunnskapsbygging til neste planfase» Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) som lakselus og rømt oppdrettsfisk som gyter i elvene inkluderes i tiltaksplanene. Mange av de største vegprosjektene foregår i umiddelbar nærhet til vann. Dette er et stort og viktig fagtema som vi mener skulle vært beskrevet eller i det minste henvist til i en regional vannforvaltningsplan. Gjennomføring av store vegprosjekter kan ha stor påvirkning til vannforekomster nå og i framtiden og dermed hører det naturlig inn i en slik plan. Store samferdselsprosjekter langs vannforekomster/ sjøen, under vann, utfyllinger i sjøen, sprengningsarbeid o.l. kunne med fordel vært nevnt. - Planen kunne henvise til noen utfordringer i bygg- anleggsfasen (YM- planer, siltgardiner, erosjon, e.l.) og noen utfordringer også i driftsfasen, som håndtering av tunnelsvaskevann, renseanlegg. - Det kunne med fordel henvises til Nasjonal Transportplan, NTP med planlagte fremtidige vegprosjekter. Det er registrert større avrenning fra sanduttak/anleggsarbeid flere steder der finsedimenter er transportert direkte ut i vassdraget i viktige gyteområder for laks og sjø aure. ( Årdalselva , Figgjoelvea, Møllebekken ved Hafrsfjord, og Espedalselva nevnes særskilt). Med enkle tiltak kan det etableres fangdammer (‘rensepark’) og redusere påvirkningen av denne unødvendige tilførselen av sediment. Anleggene bør følges opp av relevant myndighet. 3.4.2 miljøgifter (nå: 5.2.4) Sammenlignet med andre regioner, inkluderer kapittel 3.4.2 en av de bedre beskrivelsene av både nasjonal forebyggende strategi og regionale og lokale tiltak samt en oversikt over prioriterte tiltak mot miljøgifter i vann i tabell 15. 3.4.2: Tiltak knyttet til påvirkning fra punktutslipp og diffuse kilder som motvirker/ reduserer utslipp av prioriterte stoffer bør synliggjøres/ kommenteres. Handlingsplanen er førende for Miljødirektoratets prioriteringer. I oversikten over geografisk område med behov for tiltak er Egersund havneområdet det eneste området som ikke er med i den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn. Miljødirektoratet er ikke enig i den vurderingen som VRM har gjort her. Det er pr. i dag ikke tilstrekkelig kunnskap i alle de foreslåtte områdene til å kunne vurdere om det er behov for tiltak. Områdene vil bli fulgt opp med problemkartlegging i perioden. Tabell 15 viser miljøforbedrende tiltak som vil redusere miljøgifter til vannmiljø. Der det står tildekking av forurensa sjøbunn bør det stå «forurenset sjøbunnstiltak». Her må fylkesmannen med som ansvarlig myndighet. Kolonnen for virkemidler må utvides med Ø, J og A. De juridiske finnes i plan- og bygningsloven, forurensingsloven og forurensingsforskriften (tillatelse til tiltak eller pålegg om å rydde opp). 88 Statens vegvesen Region Vest Det har ikke vært mulig å gå detaljert inn sektorområdet i den regionale planen. Generelt omtalt under arealplanlegging. FNF Rogaland Se tekst under arealplanlegging som virkemiddel Miljødirektoratet ok Miljødirektoratet Mener dette er ivaretatt Miljødirektoratet Ok, det presiseres at det for områdene utover Stavanger, kun er lagt inn problemkartlegging som tiltak, og hvilke områder som er prioritert for kartlegging. Ok, legges inn Miljødirektoratet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) I tabell 15 på s 41 må Fylkesmannens tilsyn og kontrollverksemd takast med under miljøforbetrande tiltak, med verknad å redusere miljøgifter og kjemikaliar i avløpsnettet og ut til vassmiljøet. Konkrete endringsforslag i tekst og tabell for eget sektorområde - delkapittel 3.4.2 - Tiltak mot miljøgifter s40-42. S 41 - Tiltak mot miljøgifter- tildekking av sediment: Vi er ikke kjent med at det foreligger noen helhetlig evaluering av sedimenttildekking som metode faktisk gir de resultatene en ønsker på lang sikt. De forsøkene som er gjort med sedimenttildekking som tiltaksmetode i fjordområder viser at dette ikke er problemfritt og har betydelige økologiske effekter. Det oppstår en rekke dilemmaer og en må igjennom gode kost nytte vurderinger for å avveie om det i det hele tatt er realistisk og ønskelig. Vedrørende Tiltaks ID 5104-154-M. (Avrenning fra industrier): Undersøkelse i resipienten for å vurdere tilstanden i biota, mangfold, strømningsforhold, sedimenttilstand samt vannmassenes kjemiske tilstand. Gjelder for bedriften Hydro Aluminium Karmøy. -Hydro Aluminium Karmøy utarbeider for tiden, i samarbeid med NIVA, et nytt overvåkingsprogram for vannforekomsten i henhold til krav fra Vanndirektivet og Miljødirektoratet. Dette programmet vil ventelig bidra til et enda bedre bilde av miljøtilstanden i Karmsundet enn det som hittil er dokumentert i tidligere undersøkelser. 3.4.3 Forsøpling (nå: 5.5.4) 3.4.3: Tiltak mot marin forsøpling bør vurderes da dette er et økende problem. Vi anbefaler økt fokus på denne problemstillingen lokalt ved bruk av kommunens virkemidler på avfalls- og forsøplingsområdet. Fylkesmannen i Rogaland Statens vegvesen Region Vest Norsk Hydro Karmøy Norsk Industri Ok, legges inn Norsk Hydro Karmøy ok Miljødirektoratet Forsøpling er et stort problem langs kysten og en stor del av avfallet finner vi igjen i strandsonen. Mye av dette er plastbasert som truer flere arter, spesielt fugl og fisk, men også dyr på beite kan bli skadet eller forgiftet av dette søppelet. En god del av avfallet er ikke mulig å spore tilbake til en ‘eier’, men det finnes også grelle eksempler på lokale aktører som ikke tar ansvar og begår miljøkriminalitet. Det er avgjørende at det er lett å kvitte seg med avfall underveis i friluftslivsområder, langs trafikkårer, i ulike sentra og ved trafikk-knutepunkt på en skikkelig måte. Bygg og anlegg utgjør en stor utfordring, enten det er tradisjonell eiendomsutvikling eller utvikling av infrastruktur som samferdsel eller energiverk for vannkraft eller vindkraft. Det siste eksempelet er Vegvesenets arbeid med Ryfast der armeringsfiber og sprengledninger har havnet i sjøen. Nå, to FNF Rogaland Dette omtales mer omfattende med tekst og figurer, og legges inn under delkap: Kunnskapsbygging til neste planfase. Marin forsøpling omtales mer omfattende med tekst og figurer, og legges inn under delkap: Kunnskapsbygging til neste planfase. 89 FNF Rogaland Ok, legges inn Det er ikke konkludert hvilke tiltak som er aktuelle. Dette må gjøres gjennom risikovurderinger og tiltaksplan for området. Se arealplanlegging – prioritert virkemiddel Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) måneder etter utslippene tilgrises strendene med fiber. Her må VRM og aktuelle myndigheter sørge for at opprydding og overvåking samordnes med andre tiltak i områdene. Kap. 3.4.3 Forsøpling: Naturvernforbundet mener forsøpling er et stort problem, som burde vært registrert som en påvirkningsfaktor. Stadig flere land prøver ut passive oppsamlingsenheter i elver, for å fjerne søppel før det kommer ut i havet. I Stillehavet er det nå en øy av søppel på størrelse med Texas. Det kommer til å være viktig at hvert land gjør hva de kan for å stoppe forsøplingen som følger elvene ut i havet. Vi er derfor enige i det som skrives i kap 5.4. Det er også viktig å intensivere arbeidet mot marin forsøpling. Søppel kan skade sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og andre organismer. Plast er særlig problematisk, og om lag 70 % av plastavfallet synker. Avfall er derfor også et praktisk problem i flere fiskerier. Også såkalt «mikroplast» kan også vise seg å være et betydelig problem i økologisk sammenheng. Selv om mye søppel kommer fra europeiske farvann med kyststrømmen, stammer noe søppel også fra norsk fiskerivirksomhet. Norges Fiskarlag ønsker å bidra til å redusere disse problemene. Selv om vanndirektivet og vannforskriften ikke har hovedfokus på forsøpling, oppfordrer vi til økt samarbeid for å redusere problemene knyttet til marin forsøpling. 3.5.1 fremmede arter (nå: 5.2.7) 3.5.1: Tiltakstabellene er forskjellig fra de fleste andre tabeller i oppbygging. Fremmede fiskearter er ikke nevnt i tabellene, vasspest er nevnt i to lokaliteter. Hele tabellen er fokusert på forurensning som påvirkningstype. Dersom fremmede arter ikke eksisterer i dette området er det særdeles viktig med tiltak for å hindre at nye arter kommer inn i området. Ytterligere omtale av fremmede arter må vurderes. Dersom fremmede arter ikke eksisterer i dette området er det særdeles viktig med tiltak å hindre at nye arter kommer inn i området. Alle sektorar er ansvarlege innan for sitt verkefelt for at det ikkje skjer uønskt spreiing av framande arter, ikkje berre Fylkesmannen og Sjøfartsdirektoratet som antyda i tabell 16 på s 45. En viktig del av overvåking og karakterisering blir å registrere og kartlegge disse artene og lage planer for bekjempelse og mot ytterligere spredning. Vi registrerer at det er foreløpig få og små reelle virkemidler som settes i gang fra kommune og forvaltning. Mer årvåkenhet, fokus og finansiering er påkrevd innen dette området for å lykkes. Det er ofte lokale jeger- og fiskeforeninger som foretar uttak (spesielt fisk) men de har kun kapasitet til å redusere antall individ. Bekjempelse av fremmede arter må intensiveres om vi skal klare å stanse tap av naturmangfold. I Rogaland har vi registrert følgende arter og mener derfor at fokus må rettes spesielt mot: Sørv 90 Naturvernforbunde t i Rogaland Tas til orientering. Se for øvrig ny tekst om marin forsøpling. Norges Fiskarlag Tas til orientering. Se for øvrig ny tekst om marin forsøpling. Miljødirektoratet Fremmede fiskearter er beskrevet som utfordring. Fylkesmannen i Rogaland FNF Rogaland Ok, endres FNF Rogaland Det henvises her til handlingsplanen på fremmede arter og omtale av den. Fremmede arter er trolig underregistrert i vann-nett. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) -nett Regnbueørret (fra oppdrettsanlegg): Dette er en uønsket art i vassdragene som vil ha en negative effekt på laks og aurebestander. Det er registrert rømt regnbueørret i mange anadrome laksevassdrag og er, i tillegg til lakselus, enda en årsak til at konsekvenser av oppdrettsnæringen må inngå i karakteriseringsarbeidet. Spesiell fokus må rettes mot kartlegging av settefiskanlegg som produserer regnbueørret som f.eks ved Fjon vassdraget i Sveio kommune Hovedelementene for å hindre ytterligere spredning: Informasjon for å hindre ytterligere utsettinger effektiv opprydning 3.5.2 fiskeoppdrett (nå: 5.4.4) 3.5.2: Akvakulturnæringen har vokst betydelig de siste 20-30 år. I følge beregninger av utslipp/tilførsler av næringssalter (nitrogen og fosfor) til norske kystområder (TEOTIL) utgjør akvakulturanlegg i dag den største menneskeskapte kilden fra Rogaland i sør og nordover til grensa til Russland. Vi registrerer at forurensning/utslipp fra fiskeoppdrett i liten grad er beskrevet i flere av planene, og i den grad påvirkningen er omtalt er den generell. Selv om de fleste større matfiskanlegg i dag er lokalisert i ytre kystområder med god strøm og vannutskiftning hvor effektene av påvirkningen blir mindre, reagerer vi på at omfanget av aktiviteten ikke gjenspeiles bedre. Følgelig er det beskrevet få forpliktende og konkrete tiltak knyttet til aktiviteten. Vi stiller derfor spørsmål om utslipp/forurensning fra fiskeoppdrett er underkommunisert som påvirkningsfaktor i planene. 3.5.2: Grad av påvirkning og forslag til tiltak: Vi har merket oss at skalaen for «vesentlig» og «ikke-vesentlig» påvirkning er benyttet ulikt i de forskjellige regionene. Her mener vi det gjenstår å få en mer enhetlig praksis. Det er ikke alltid samsvar mellom påvirkningsgrad i risikovannforekomster og tiltaksprogrammene. Vi registrerer at det mangler forslag til tiltak i enkelte vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålene, der utslipp fra akvakultur er satt til middels eller svært stor påvirkning. Roller og ansvar: Selv om fiskeridirektoratet skal ivareta miljøhensyn gjennom sitt regelverk, vil vi understreke at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for akvakulturvirksomhet. Vi mener her at Fylkesmannens rolle i for liten grad er synliggjort i mange av planene, og at det må komme tydeligere frem også i tiltaksprogrammet. 91 FNF Rogaland Regnbueørret er ikke registrert i vann-nett i VR Rogaland FNF Rogaland Enig. Miljødirektoratet Tekst er noe omskrevet. Det vises ellers til kart fra vann-nett. Miljødirektoratet Enig i at skalaen må benyttes likt. Dette må rettes opp i det videre arbeidet / må styres fra Miljødirektoratet . Miljødirektoratet Ok, se kommentar fra fylkesmannen som er fulgt opp med endringer Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Det står i tiltaksprogrammet til vannforvaltningsplanen for Rogaland at det er uavklart hvordan spørsmålet om rømt oppdrettslaks skal håndteres. På bakgrunn av teksten vår over er dette misvisende. Tiltaksprogrammet må derfor rettes opp med ny og riktig tekst. Vi anbefaler å klippe og lime fra avsnittene over eller fra nevnte brev av 23.1.14, slik at det blir riktig gjengitt i planen. Vi konstaterer at samtlige vannregioner viser til at det fortsatt er uavklarte problemstillinger nar det gjelder påvirkning fra oppdrett på vill anadrom fisk. Dette er knyttet til rømming og lakselus. Imidlertid bør det nevnes at selve behandlingen mot lakselus også kan påvirke marine vannforekomster. For eksempel er det vist at ulike medikamenter mot lakselus brytes sent ned, samtidig som de kan være skadelige for bestander av reke, hummer og andre krepsdyr I nærområdene til anleggene. Sett fra Norges Fiskarlags ståsted haster det med å iverksette tiltak mot dette. Av den grunn er det usikkert om vannforskriften er riktig verktøy for å hehandle disse forholdene. Saken vil derfor i første omgang bli tatt opp til ny diskusjon med departementene og oppdrettsorganisasjonene. Vart framlegg er at punktet rømt oppdrettslaks og lakselus vert teke ut av tiltaksprogrammet for vassregionen, da disse truslane allereie er handtert gjennom Akvakulturloven og forskrift om nedkjemping av lakselus i akvakulturanlegg. -følgende steder blir trukket frem: tabell 9 på side 28, og 1. avsnitt pa side 43, Fiskeridirektoratet Region Sør Tekst endres Norges Fiskarlag Det vises til nasjonale føringer. I tiltaksprogrammet endres omtalen av tematikken, og kart fra vann-nett legges inn. Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Fylkesmannen manglar også som forureiningsmyndigheit for akvakulturnæringa i tabell 2.5 på s 85. Fylkesmannen gir løyve til utslepp med eventuelle vilkår om resipientovervaking og reinsing av utslepp i forhold til landbaserte anlegg etter forureiningslova. Me må difor stå som ansvarlig myndigheit, saman med Fiskeridirektoratet, i rad 1,2,4 og 5 i tabellen. I tillegg har me forslag til ny rad i tabell 2.5: 3.5.3 andre biologiske påvirkninger (nå: 5.4.3) 3.5.3 Regulering av fiske i sjø og vassdrag er et viktig forvaltningsverktøy og savnes som et tiltak i tabellene. Der hvor regulering av fiske etter anadrom fisk er et tiltak, så er det formelt sett Miljødirektoratet som er myndighet. Det er fylkesmannen som utarbeider forslag til fisketid for hvert enkelt vassdrag med anadrom fisk og oversender dette til Miljødirektoratet. Der hvor det er fiskereguleringer av hensyn til innlandsfisk er det fylkeskommunen som er ansvarlig myndighet. Mattilsynet er ansvarleg myndigheit for fiskehelse og spreiing av fiskesjukdommar mellom vassdrag, men både Fylkesmannen og fylkeskommunen skal også gje tillating til utsetting av fisk/flytting av fisk i vassdrag etter lakse- og innlandsfiskelova jf. rad 3 i tabell 19 på s 48. Fylkesmannen i Rogaland Tematikken vil fortsatt være omtalt i tiltaksprogrammet, men presisert bedre at dette er tema som må avklares mot neste planfase. Ok, legges inn 92 Miljødirektoratet Ok, legges inn Fylkesmannen i Rogaland Ok, legges inn Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) det bør være en prioritert oppgave og få kartlagt og få god oversikt over viktige marine områder. Vi vil nevne området ved Høgsfjord/Lysefjorden – Området sør og nord for samløpet av Lysefjord og Høgsfjorden er spesielt rike gyteområder med stor artsrikdom. 3.7 Beredskaps- og forebyggende tiltak (nå: 5.4) 3.7: Kapitlet inneholder en grei beskrivelse av dagens beredskapssituasjon. Det er Kystverket og de interkommunale utvalgene for akutt beredskap (IUA) som har det operative beredskapsansvaret. Omtale av beredskap knyttet til sjøfugl mangler. Vi foreslår følgende tekst inn i kapittelet: «Beredskap mhp oljeforurensning av sjøfugl er omfattet av Samarbeids- og bistandsavtale mellom Kystverket og Miljødirektoratet». 3.8 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder (nå: 5.4.2) 3.8 I tiltaksprogrammet skal det fremgå en oversikt over forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder i regionen. Ingen forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder er beskrevet. Vi anbefaler at man supplerer tiltaksprogrammet med pågående og/eller planlagte forebyggende tiltak i beskyttede områder. For eksempel så har Fiskeridirektoratet med hjemmel i akvakulturloven vedtatt en forskrift vedrørende akvakultur i nasjonale laksefjorder. 3.8: Miljødirektoratet foreslår at pågående og planlagte tiltak i nasjonale laksevassdrag og -fjorder og vassdrag beskrives her. Når det gjelder områder utpekt til beskyttelse av habitater og arter (i praksis verneområder), foreslår direktoratet å se hen til nasjonal plan for våtmarksrestaurering. I mal til tiltaksprogrammet er det utarbeidet en tekst som gjelder forebyggende tiltak. Vår gjennomgang av høringsdokumentene viser at den i varierende grad er fulgt. Kystverket har spilt inn forebyggende tiltak til tiltaksmodulen. Disse skal ikke benyttes som tiltak mot eksisterende påvirkning i kystvann og skal derfor ikke legges inn i vann-nett. Dersom man ønsker økt sjøsikkerhet eller beredskap i en vannregion kan dette påpekes i forvaltningsplanen. Vi ber om at dette gjøres i dialog med Kystverket for å sikre at all relevant informasjon er tilgjengelig. 3.9 Behov for helhetlige tiltaksplaner / utredninger (nå: 5.3.2) Bekreftelse på behov for utarbeidelse av overordna tiltaksplaner for en del utvalgte vannforekomster/vassdrag I kapittel 3.9 er det gitt en oversikt over behov for helhetlige tiltaksplaner/utredninger. I denne oversikten er VRM’s forslag til prioriterte utredninger for å avklare tiltaksbehov nevnt. Miljødirektoratets kommentar til dette er at dersom det foreslås tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn som ikke inngår i den nasjonale handlingsplanen, vil forslag vurderes av Miljødirektoratet i egen prosess. Nasjonal handlingsplan fravikes kun hvis forslaget er godt begrunnet og dokumentert. 93 FNF Rogaland må vurderes i neste planfase Miljødirektoratet Ok, legges inn Miljødirektoratet Ok, legges inn Miljødirektoratet Ok, legges inn Kystverket ok Sandnes kommune Ok, bekreftelse Miljødirektoratet Presiseres hvilke områder som er prioritert i nasjonal handlingsplan Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 3.10 Behov for forebyggende kommunale tiltak og retningslinjer (nå: 5.3.1) Planane med mal og prioriteringar må leggjast til grunn ved revisjon av kommuneplanen og utarbeiding av reguleringsplanar. Med anna vil dette vera viktig ved lokalisering av bustad- og hyttefelt samt næringsområde i kommuneplanen, og krav til infrastruktur i reguleringsplanar. Det oppleves positivt at det er beskrevet at lokal overvannshåndtering må integreres i alle typer nye utbygginger, og har flere konkrete tiltak for å få bedre kontroll på avrenning. Overflateavrenning fra bebygde områder kan ta med seg stoffer som kan ha uheldige virkninger i vannmiljøet. Det er lite kunnskap om hvilke utfordringer bebygde områder byr på med hensyn på vannforekomster i Sola. Det bør i større grad fokuseres på å innhente kunnskap om slike påvirkninger og ta hensyn til disse i planlegging. Overvannshåndtering er viktig å få med i kommuneplanen NIVA vil også fremheve at det er viktig å vurdere klimatilpasningstiltak og tiltak mot andre påvirkninger i sammenheng. For eksempel vil etablering/restaurering av naturlig brede kantsoner og våtmarker langs vassdrag være et effektivt tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter, partikler og miljøgifter til både elver og innsjøer/kystområder nedstrøms, samtidig som det virker flomdempende og bedrer biodiversitet og habitater for fisk og andre organismer i vassdragene. Kloakklekkasjer og overløp er et betydelig problem i mange byer og flere tettbygde områder, og problemene forventes å øke med mer ekstremnedbør i forbindelse med klimaendringer. Vindafjord kommune Ok, bekreftelse på behov Miljødirektoratet Ok, bekreftelse på behov Sola kommune Ok, bekreftelse på behov Finnøy kommune Ok, bekreftelse på behov NIVA Ok, bekreftelse på behov PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 3 Tiltak for å nå miljømålene Delkapittel 3.6 Tiltak mot fysiske inngrep (Vannkraft) (nå: 5.2.5) Totalvurdering / endring: Det er gjort noen justeringer og tillegg i teksten knyttet til prioriteringer beskrevet i regional plan. Det presiseres hvilke vassdrag som prioriteres for vilkårsrevisjon, for problemkartlegging og for konkret tiltaksoppfølging. Ny tabell. Innspill Innspill fra: Kommentar I forbindelse med vassdragsreguleringer anbefaler vi at det på listene tilføyes tiltak som sikrer NIVA Kan være aktuelle tiltak, 94 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) oppvandring og tryggest mulig nedvandring for anadrom og katadrom fisk forbi elvekraftverk. Dette kan i mange tilfeller være relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak med stor nytteverdi. Problemkartlegging i regulerte vassdrag vil i stor grad være knyttet til tiltaksretta undersøkelser som kan pålegges av NVE eller miljømyndighetene hjemlet i konsesjonsvilkår. Begrepet kan imidlertid også omfatte slike undersøkelser gjennomført på frivillig grunnlag (uten pålegg), men da ofte med bakgrunn i en avtale mellom regulant og påleggsmyndighet. Denne typen problemkartlegging vil være viktig framover for å avdekke eventuelle flaskehalser, behov for miljøforbedrende tiltak, gjennomføring av tiltak, samt å avklare ansvarsfordeling dersom flere påvirkninger er tilstede i disse vassdragene. NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva som er foreslått av miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen. Undersøkelser: Det er aktuelt med overvåking der det er mangel på kunnskap om miljøtilstanden eller hva slags tiltak som vil være aktuelt. Dette kan pålegges en tiltakshaver med konsesjon, der det er en klar sammenheng mellom tiltaket og redusert miljøtilstand. Der det ikke er adgang til å pålegge noen å gjøre undersøkelser, må en eventuell problemkartlegging finansieres av myndighetene. Behov for problemkartlegging: Det er foreslått problemkartlegging i 10 prioriterte regulerte vassdrag. Noen steder kan slik kartlegging at andre finansierer undersøkelsene. Det vil være en fordel om det etableres en tett dialog med regionens regulanter på et tidlig tidspunkt for om mulig å få til en prioritering av vassdrag for kartlegging avhengig av konsesjonsvilkår og for en mest mulig effektiv bruk av ressursene. Andre steder er det nødvendig å få regulanten med på frivillige undersøkelser eller pålegges regulanten. Pågående miljøforberedende tiltak: I tiltaksprogrammet er det nevnt en del pågående miljøforbedrende tiltak som må ha fullt fokus. Her bør også regulantenes fiskeutsettinger og allerede gjennomførte biotoptiltak nevnes. Juridiske virkemidler (som vilkårsrevisjon) er ikke tiltak. 95 Miljødirektoratet men må vurderes for den enkelte vannforekomst i sektormyndighetens saksbehandling. Problemkartlegging er lagt inn der det er meldt inn behov fra Miljødirektoratet NVE Bør vurderes i oppfølging av planen NVE Tas til orientering NVE Enig, dialog mellom sektormyndighet og regulanter er viktig i tiltaksoppfølgingen NVE Ok, presiseres NVE, Lyse Produksjon AS Ok, flytte plassering i tabell. Det skilles tydelig mellom virkemidler og Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Gjennomførte/planlagte tiltak i regulerte vassdrag - må synliggjøres i planen. Lyse Produksjon AS Øygrey foss kraftverk ved Slettebøvatn- Eigersund. Nåværende vedlikeholdsrutiner der elva tørrlegges på våren er uheldig for nyklekkete yngel av laks og aure. Forslag til tiltak: Pålegge Dalane Energi å sikre stabil minste vanntilførsel nedover i vassdraget Egersund jeger - og fisker forening (EJFF) Svanedal kraftstasjon i Hellelandsvassdraget - Eigersund. Høg dødelegheit av laksefisk som passerer Svanedal kraftverket, er dokumentert. Avbøtande tiltak som modifisering av varegrind og etablering av vandringsveg over dam bør settast i verk så snart som råd. Egersund jeger - og fisker forening (EJFF) Fylkesmannen i Rogaland Eigersund kommune Forebyggende arbeid vandringshindre: Jernbanenettet har mange krysninger med bekker og elver i Norge. Det er gjennomført en kartlegging av stikkrenner i de elvene der det er årssikker vannføring og hvor det potensielt kunne være fiskehinder. Det er avdekket svært få fiskehinder. Skjerpede rutiner for rensing av stikkrennene for vegetasjon er viktig for å opprettholde denne tilstanden. Dette er også viktig for å unngå tette stikkrenner ved flomhendelser Strategien videre vil være å sikre at det bygges og vedlikeholdes stikkrenner på en slik måte at det ikke skapes nye vandringshindre. Blant annet anser vi at en viktig arena for å få vannmiljø inn i flomsikringsarbeidet er delprosjektet “Håndtering av flom og vann på avveie”. Dette er en del av samarbeidsprosjekt NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom, Skred), hvor både JBV, SVV og NVE deltar. Det bør settes som mål å få gjennomført en kartlegging av aktive og potensielle gytebekker for sjøaure langs Egersundskysten, samt etterfølgende tiltak for å bedre gyte- og oppgangsforhold. Tiltaket kan søkes delfinansiert med tilskudd fra offentlige tilskuddsordninger. I tiltaksprogrammet er det få konkrete forslag om restaurering selv om dette er nevnt som et prioritert tiltak. Gjenåpning av bekker kan ha stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Vi 96 Jernbaneverket tiltak. Det har ikke vært mulig å få utarbeidet en fullstendig oversikt over dette. Dette gjelder alle sektorer. Brev sendt NVE 22.1.2015 med anmodning om vurdering av forhold uavhengig av plan. Følges opp. Brev sendt NVE 22.1.2015 med anmodning om vurdering av forhold uavhengig av plan. Følges opp. Jernbaneverkets forebyggende arbeid er beskrevet under 5.4.5 Eigersund kommune Ok, bekreftelse FNF Rogaland Bør vurderes konkret i de helhetlige Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tror følgende kan være gode kandidater for slike tiltak: - Deler av Skas-Heigre på Jæren - Møllebekken i Stavanger - Revheimskanalen i Stavanger - Storåna i Sandnes Det finnes utvilsomt mange fler, noe som bør vurderes i det videre arbeidet og inkluderes i kommuneplanarbeide. Bonitering er en metode for å kartlegge vassdraget i mer detalj og vi anbefaler at flere vassdrag inkluderes i Rogaland. Dette er sammen med elektrofiske, stamfisketellinger og vannprøvetaking viktige element i karakteriseringen og viktig verktøy til å identifisere tiltak og gjennomføre tiltak. I samarbeid med UNI miljø, regulanter og elveeigere har jeger og fiskeforeninger fått bonitert en rekke vassdrag i Rogaland. Årdalselva og Jørpelandsåna (Årdalsprosjektet, Finanisert av Lyse) tiltaksplanene om dette er aktuelt som tiltak FNF Rogaland – SRJFF Finansiert av Fiskefondsmidler 3.6: Tiltaksprogrammet har informasjon om tiltak i noen regulerte laksevassdrag. Et minimum er at tiltakene som er spilt inn av Miljødirektoratet inkluderes i listene. Våre innspill er så langt ikke tatt med. Forslag til tiltak: Målsetting for vannstandsnivå for flomutsatte vassdrag. Betre tilretteleggjing for oppreinsking av vassdrag for å hindra flaumskader. Miljødirektoratet Fleire vassdrag kan vurderast for habitatforbetrande tiltak knyta til bekkelukkingar, vandringshindre, etc. Dette må sjåast i samanheng med andre tiltak som indirekte også er habitatforbetrande, så som betre vasskvalitet gjennom å hindre forureining. I tabell 21 på s 53, med oversikt over føreslåtte prioriteringar av tiltak i vassdrag påverka av vasskraftreguleringar, bør Ognaelva flyttast opp i tabellen slik at dette vassdraga og blir prioritert i tiltaksperioden 2016-2021. Sjå elles det som er skrive om dette under kapittel 6 i planprogrammet. Vedlegg 1 Tiltakstabeller. I tabell 2.4 på side 84 skal Fylkesmannen sine tilsyn og kontrollar ikkje berre betre kunnskapsgrunnlaget, men og redusere utsleppa. Statkraft fikk nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen i 2012. Som grunnlag for vedtaket var Tysvær kommune 97 Time kommune Tas til orientering. Habitatkartlegging er generelt en nyttig undersøkelse for å få bedre kunnskap om vassdrag. Er nå lagt inn som tiltak på flere vassdrag. Legges inn i tabellene Nyttig innspill. Bør være konkret knyttet til vassdrag hvis dette skal legges inn i tiltaksprogrammet. Ok, bekreftelse Fylkesmannen i Rogaland Ok, legges inn som prioritert vassdrag Fylkesmannen i Rogaland Ok, legges inn Statkraft energi AS Problemkartlegging er Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) det gjennomført en grundig, myndighetsstyrt prosess, som omfattet svært grundige utredninger av temaer sam er relevante for vannforvaltningsplanene. Som følge av en omfattende prosess, som ble avsluttet gjennom kongelig resolusjon, kan ikke Statkraft se at det er grunnlag for nye tiltak i forbindelse med Ulla-Førrereguleringens påvirkning av Suldalsvassdraget. Revisjon pågår allerede ved Årdalsvassdraget, og vil trolig være avklart innen vannforvaltningsplanen er endelig godkjent. Lyse Produksjon AS Kommentar til tiltaket: "Økt fokus på avbøtende tiltak (i kost/nytte perspektiv). Hva VRM legger i dette fremstår ikke som klart i planen. Vannkraftbransjen har allerede i dag betydelig fokus på avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Lyse Produksjon AS Årdalselva,(Storåna anadrom strekning, Storåna ovenfor anadrom strekning, Bjørg og Tusso (anadrom strekning) Ulla -Førre reguleingen) - foreslås for minstevannsføring Miljødirektoratet Årdalselva, magasinene - foreslås med magasinrestriksjoner Stølselva (Lysereguleringen), anadrom strekning - foreslås med minstevannføring Ulla-Førre, ( Suldalslågen opp til Osvad, nedre lakseførende strekning ,Suldalsvatnet, midtre anadrom strekning, Kvilldalselva, anadrom strekning) - deler foreslås med minstevannsføring tilknyttet anadrom strekning, Suldal-Røldal, anadrom strekning i Roaldkvamsåna og Brattlandsdalåna som er tilløpselver til Suldalsvatnet, . - foreslås med minstevannsføring Suldal-Røldal, ( magasinene, elver og bekker ovanfor anadrom strekning), foreslås med magasinrestriksjoner Ulla-Førre, (Ulla elv ovenfor anadrom strekning, lakseførende strekning i Ulla, Førreåna anadrom strekning , Førreåna ovanfor anadrom strekning til vannslipp) - foreslås for minstevannsføring Ognaelva (Ogna, nedstrøms Hetland kraftverk) - foreslås for driftsvannføring og andre tiltak (kalking?) Ognaelva, magasinene og bekker - foreslås for minstevannføring Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet foreslått i noen vannforekomster i vassdraget. Det er vurdert behov for kunnskapsinnhenting. Ok, prioriteringen endres til tiltaksoppfølging Se uttale fra Egersund jeger og fisk –eksempel på behov for avbøtende tiltak og oppfølging fra sektormyndighetenes side. Miljømål og tiltak i SMVF-vannforekomsten e fremkommer av vedlegg 5 i regional plan -«-«-«- Miljødirektoratet -«- Miljødirektoratet -«- Miljødirektoratet -«- Miljødirektoratet -«- Miljødirektoratet -«- 98 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Forslag til magasinrestriksjoner er i stor grad av hensyn til friluftsliv mer enn viktige akvatiske verdier. I den grad viktige landskaps- og friluftlivssverdier kan bedres med liten konsekvens for kraftproduksjon eller flomdemping bør dette innarbeides som tiltak for å nå øvrige mål. Figgjoelva - Forslag til tiltak: Minstevannføringskrav må innføres for å sikre vann i laksetrappen ved Ålgård. Begrunnelse: Død laksesmolt ved kraftverk i Figgjo, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag Figgjoelva - Forslag til tiltak: Referanse til rapport fra UNI Miljø med anbefalte tiltak. Begrunnelse:Minstevannføring, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag Tjodanpollen (031-25626-L) - forslag til tiltak: Vannet overvåkes og tidligere tiltak (kalking? og/eller utsetting?) videreføres. Begrunnelse: Attraktivt og tilgjengelig, beliggenhet kort fra bilvei, vann med bitevillig fisk for barn og ungdom, MSM foreslått i Regional plan, men vannet er fullt av (småfallen) kondisjonssterk ørret Prosjektet i Årdalselva er et godt eksempel på en modell der samarbeid med Regulanten (Lyse) Elveeierlag, Forvaltningen (Fiskeforvalter og Miljødirektoratet), UNI Miljø, Hjelmeland Kommune, NJFF Rogaland i tillegg har og NVE deltatt på møter. Det systematiske arbeidet har gitt resultater og mange tiltak er gjennomført på forvaltningssiden. Kultiveringsarbeidet er forbedret i vassdraget, flere biotopforbedrende tiltak er gjennomført og monitorering/overvåking av vassdraget er av høy kvalitet. Forslag til avbøtande tiltak Røldalsvatnet: Senkingsnivået i Røldalsvatnet på nytt bør vurderast. Eit innskjerpa og detaljert reguleringsreglement med krav om magasinfylling innan ein gitt dato. Det bør også vurderast om ein kan sleppe ut vatnet i frå Røldal kraftstasjon til eit djupare nivå i Røldalsvatnet for å redusere problem atikk med frostrøyk i bygda. Forslag til avbøtande tiltak for Novlefoss: regulanten bør skaffe vassføring i «Nøvlefoss» i frå 1.6 til 30.9. Minstevassføring lik 5-persentil i denne perioden kunne vore eit bra utgangspunkt. Forslag til avbøtande tiltak Valldalsmagasinet: Sikre permanent tilgang til Valldalen og Hardangervidda året rundt. Aktuelle løysingar er i fyrste omgang å sette krav om tilstedevære frå damvoktarar med ansvar for merking og tilrettelegging av farbare trasear. På sikt må det planleggast tunnellar, rasoverbygg og kulvertar for tilkomst i vinterhalvåret og ATV-veg langs austsida av vatnet for tilkomst her i sommarhalvåret. Vurdere moglegheiten for å redusere dagens reguleringshøgd på 78 meter, reguleringsrestriksjonar eller endringar i arkitekturen av 99 Miljødirektoratet -«- FNF Rogaland Figgjo prioriteres for tilaksoppfølging FNF Rogaland Figgjo prioriteres for tilaksoppfølging Vurdert av FM/NVE – ikke prioritert FNF Rogaland FNF Rogaland Tas til orientering Røldal grunneierlag Røldalsvassdraget prioritert for vilkårsrevisjon i plan Røldal grunneierlag Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 5 Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 5 Røldal grunneierlag Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) reguleringsmagasinet kan vera andre aktuelle tiltak for å stoppe utrasingar og bøte på varige sår i landskapet. Frie vandringsveier: For å sikre at laks og sjøørret skal komme levende ut i havet, trenger den en trygg utvandringsvei forbi turbiner og demninger. Et skråstilt gitter foran vanninntaket til turbinen, hindrer fisken i å bli kvernet til døde. Det må også etableres sideløp (nødutgang) med en vannføring ca. 5 % av turbinvannet. I tillegg må laksetrappene virke, slik at laksen kommer opp i de øvre delene av vassdragene som har gode gyte og oppvekstområder. Omløpsventiler: Omløpsventiler skal hindre tørrlegging ved teknisk svikt. Omløpsventiler er ikke standard på gamle kraftverk, og det er svært viktig at slike løsninger også blir pålagt disse. Ventilene må være dimensjonert slik at minstevannføring kan opprettholdes ved teknisk stans. Lokkeflom: Lokkeflommer kan være et tiltak for å stimulere oppgang av laks og sjøørret i elva ved lav sommervannføring . Noen steder kan det også være behov for spyleflommer for å motvirke gjenslamming/ gjenklogging av viktige gyteområder. Dette er tiltak som har som formål å bedre livsbetingelsene for villaksen, og bør innarbeides i de nye reguleringsbestemmelsene for det aktuelle vassdraget. Det er viktig at dette er tiltak som kommer i tillegg til en høy minstevannsføring, og ikke blir et påskudd for å holde minstevannføringene på en kritisk lavt nivå. Det vil være viktig med biologiske analyser for å sikre at utformingen av disse tiltakene faktisk gir positiv effekt for villaksen samlet sett i vassdraget. Tapping av overflatevann: Det må stilles krav om tekniske løsninger for tapping av overflatevann fra reguleringsmagasinene. Hensikten er å tilføre elva naturlig sesongtemperert vann nedenfor kraftverksmagasinet. I gamle kraftanlegg blir vannet fra reguleringsmagasinene vanlig vis tappet ved bunnen. Følgelig blir vintervannet varmere enn normalt og sommervannet kaldere enn normalt. Dette er i all hovedsak negativt for lakse- og sjøørretyngelen, fordi kaldt sommervann fører til lavere vekst (lav temperatur og mindre næring i elva) og varmt vintervann fører til manglende islegging av elva og økt dødelighet av lakseunger. I forbindelse med vassdragsreguleringer anbefaler vi at det på listene tilføyes tiltak som sikrer oppvandring og tryggest mulig nedvandring for anadrom og katadrom fisk forbi elvekraftverk. Dette kan i mange tilfeller være relativt enkle og lite kostnadskrevende tiltak med stor nytteverdi. Når det gjelder vannkraftregulering presiseres det i tiltaksprogrammet at det må gjøres grundigere utredninger før det tas endelige beslutninger om gjennomføring av tiltak, og at disse må fremmes gjennom revisjonsordningen for reguleringskonsesjoner. Sistnevnte er viktig dersom det skal være realisme i tiltakene som foreslås. 100 Norske lakseelver Norges Bondelag Tas til orientering, må vurderes konkret i tiltaksoppfølging Norske lakseelver Norges Bondelag Tas til orientering, må vurderes konkret i tiltaksoppfølging Tas til orientering, må vurderes konkret i tiltaksoppfølging Norske lakseelver Norges Bondelag Norske lakseelver Norges Bondelag Tas til orientering, må vurderes konkret i tiltaksoppfølging NIVA Tas til orientering, må vurderes konkret i tiltaksoppfølging Det er ivaretatt NIVA Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Beskriver gjennomførte /pågående tiltak i Suldalsvassdraget Hydro Energy AS Nødvendig med avbøtende tiltak ved Ålgård kraftverk i Gjesdal for å redusere dødelegheit av utvandrande laksefisk og ål. Behovet for miljøforbetrande tiltak i allereie utbygde vassdrag aukar i takt med mange nye inngrep i vassdragsmiljøet For Hellelandsvassdraget foreslått kartlegging og utbedring av vandringshinder innen 2018. Dalane energi har i forbindelse med forarbeidene til en flerbruksplan for Hellelandselva gjort et godt stykke arbeid for å få vurdert muligheten for å reetablere Slevelandsåna som en vandringsvei for laks og sjøaure. Status på dette arbeidet er ikke kjent for saksbehandler per dags dato. Beskrivelse av flere typer avbøtende tiltak som er aktuelt i Hellelandsvassdraget i forbindelse med pågående arbeid. Odda kommunestyre krever at det blir lagt inn minstevassføring i Tyssestrengene og Ringedalsfossen i perioder om sommeren. Ringedalsmagasinet må være tilnærmet fullt i sommerperioden : 01.07 - 01.10. Odda kommunestyre krever at det blir lagt inn minstevassføring i Novlefoss i Røldal i perioder om sommeren. Røldalsvatnet må være fullt i perioden 10.06-01.10. Fylkesmannen i Rogaland Risbuelva øvre (036-103-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for tidligere forslag MT37 Minstevannsføring). Merknad til tiltak: Terskler er bygget i stølsområde. Vannspeil ivaretas. En del restvannføring. Storelva (036-109-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for tidligere forslag til tiltak MT37 Stabil minstevannsføring og MT14 Terskler). Merknad til tiltak: Det er bygget terskler ved Bråstøl og Medhus. Nye terskler bygget også ved kirka. Litt fisk i hølene. Tørr elv helt nederst i perioder pga drenerende elveleie. Vil ikke hjelpe med minstevannføring. Fiske fra Kalvajuv til mot skytebanen og det gamle ysteriet. Grytjuvet (036-182-R). Forslag til tiltak: Rydde elveløp, Problemkartlegging (i stedet for tidligere forslag - MT37 Stabil minstevannsføring). Merknad: Landskapselement (elvedelta), naturmiljø, lokalt friluftsliv, bekkeinntak, minstevannsføring antagelig lite synlig. Grovt elveløp. Odda kommune 101 LVK Det har ikke vært mulig å lage fullgode oversikter over alle gjennomførte tiltak. Dette gjelder alle sektorer. Figgjo prioriteres for tilaksoppfølging ok Eigersund kommune Hellelandsvassdraget prioriteres for tiltaksoppfølging Odda kommune Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Odda kommune Odda kommune Odda kommune Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Kvesso (036-36-R). Forslag om at det legges inn problemkartlegging som tiltak. (I stedet for tidligere Odda kommune forslag til tiltak MT37 Stabil minstevannsføring). Merknad: Landskapselement. Måtte hatt 036-1883-L Nupstjørn oppe for å få til minstevannsføring. En del restfelt (uregulert). Novlefoss (036-45-R). Forslag til tiltak: MT38 Variabel miljøtilpasset vannføring (sommer). Vurdere Odda kommune vannslipp sommerstid (1-3 mnd) (vannfestival, vannhelg, dagtapping). Merknad: Landskapselement, naturmiljø, nasjonalt reiseliv. Vurdere hvilken vannføring som må til for å skape et nødvendig inntrykk. Kaldevasselva (036-46-R). Forslag til tiltak: Problemkartlegging. Merknad. Få interesser. Odda kommune Nyastølselva (036-49-R). Forslag til tiltak: MT37 Stabil minstevannsføring. Problemkartlegging. Vurdere terskelbygging. Merknad: Friluftsliv. Lett tilgjengelig. Restfelt. Sidebekker. Terskler i øvre del. Fremstår ikke som tørrlagt i dag. Fint landskap. Vått område i midten. Rimelig god vannflate. Øynoelv (036-52-R). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Få brukerinteresser. Ganske bortgjemt. En del restfelt gir restvannføring ned i Botnen. Odda kommune Gjertrabekken (036-94-R). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite fremtredende i landskapsbilde. Odda kommune Valldalsvatnet (036-1866-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte reguleringshøyder. Spesielt omsommeren. Vurdere gjeldende LRV/HRV. Problemkartlegging. MERKNAD: Landskap, turisme, friluftsliv, fjellandbruk, naturmiljø, villrein, 80 m reguleringshøyde (heving). Ingen magasjonsrestriksjoner i dagens konsesjon. Gunstig å ha høyest mulig vannstand. Hydro har en selvpålagt restriksjon om brukbar is i påsken. (Prøver å stikke ei sikker løype). Tappes ned på våren. Fylles opp på sommeren. Dette kan ta litt tid slik at det ikke er fullt før seint på sommeren. (Avbøtende tiltak: Båtutsettingsplasser). Votnavatnet (036-1870-L). Forslag til tiltak: 1) Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte reguleringshøyder. Høyere fyllingsgrad i fra juli. 2) vurdere fiskekultivering i nabovassdrag som avbøtende tiltak. 3) problemkartlegging 4) biologisk oppfølging. MERKNAD: Landskapselement, lokalt friluftsliv om vinteren, fiske. reg.høyde 45 m (heving). Det er for mye fisk. Har blitt satt ut mindre nå i de seinere årene. V. Middyrvatnet (036-1881-L). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite brukt Odda kommune 102 Odda kommune Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Odda kommune Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Odda kommune Tiltak vurdert av Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) område. Reg.høyde 27, 5 m (4,5 m heving, 23 m senking). Øst. Middyrvatnet (036-1882-L). Forslag om problemkartlegging som tiltak. Merknad: Lite brukt område. Reg.høyde 40, 5 m (1,5 m heving, 39 m senking). Odda kommune Nupstjørn (036-1883-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Turisme, (T-merka sti fra Haukeli til Valldalen). Reg.høyde 20 m (senking). Nedre Sandvatnet (036-2024-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Landskap, friluftsliv, kanadisk bekkerøye satt ut. Fiskevann. Reg. høyde 17 m (3 m heving, 17 m senking) Øvre Sandvatnet (036-2025-L). Forslag til tiltak: Vurdere MT 40 Begrensninger innenfor gitte reguleringshøyder. Fyllingsnivå om sommeren. MERKNAD: Landskap, friluftsliv, 24 m reg.høyde (17,5 m senking, 6.5 m heving) Saudefaldende. Kaldevatn (036-1871-L). Forslag til tiltak: Fiskekultivering. Vurdere egnethet for fisking (næringsgrunnlag). Problemkartlegging. MERKNAD: Fiske, friluftsliv, 22 m reg.høyde (9,5 m senking, 12,5 m heving). Flott fisk i dag. Ble satt ut fisk i 2004. Det er observert flere tilfeller der minstevannføringskrav ikke overholdes og NVE sine tilsyn har dokumentert en praksis som må endres. I Hjelmeland kommune har det i lange perioder ikke vært minstevannføring i Nessaåna. Til tider har vassdraget vært helt tørrlagt. Det er et mindre minikraftverk som er en kort bekk som holder sjøørret. Fra utløp kraftverk til utos er det normal vannføring. Odda kommune Det er og bekymringsfullt at det gis flere tillatelser til småkraftverk i mindre bekker med sjøørret der kravene er syltynne, inkludert forenklet saksbehandling med lave krav til utbyggere og liten verifisering av naturtilstanden i vassdraget. Dette er en situasjon som NVE må rydde opp i. Der det fortsatt er anadrome bestander må det må være krav om full biologisk evaluering før utbygging i vassdrag som renner ut i sjø. Dette er helt nødvendig for å stanse de raskt minkende bestandene av sjøaure. FNF Rogaland 103 Odda kommune Odda kommune Odda kommune FNF Rogaland FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Tiltak vurdert av FM/NVE – se vedlegg 2 i tiltaksprogram Ivaretatt på regionalt nivå– fokus på avbøtende tiltak og oppfølging. Sektormyndighetene har ansvar til den konkret oppfølgingen. Tas til orientering. Er rettet mot NVE og kan ikke besvares av VRM. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 4 Kostnader og nytte Totalvurdering/endring: Det vises generelt til presisering fra Miljødirektoratet i april 2015, om nivå på kost-nyttevurderinger i regional plan: - Tiltaksprogrammet skal kun inneholde et overslag over kostnader, mens en mer konkret vurdering av fordeler og ulemper vil komme i sektormyndighetenes påfølgende saksbehandling av det enkelte tiltak. - Godkjente forvaltningsplaner skal legges til grunn for sektormyndighetenes arbeid, men vedtak om gjennomføring av enkelttiltak treffes først av ansvarlig myndighet i påfølgende saksbehandling etter relevant lovgivning. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt (Referanse: Kongelig resolusjon, juni 2010). I planen er det ikke gjennomført en fullstendig kost-nyttevurdering ihht vannforskriften, men nivået mener likevel VRM er korrekt ihht føringene, dvs vurderinger på et regionalt og overordnet nivå. Siden kostnadsoverslag mangler på svært mange tiltak, og det er dokumentert er stort behov for kunnskapsinnhenting, har det ikke vært mulig å få frem fordelingsvirkninger mellom sektorer. Fokuset er lagt på nytteverdien av tiltakstyper og en generell vurdering av potensiell kost-nytte. Omtale av nyttevurderinger av tiltakstyper og skjønnsmessige vurderinger av helheten er noe utvidet. Tiltaksprogrammet legger opp til at sektormyndighetene må gå sammen i helhetlige tiltaksplaner for enkeltnedbørfelt, for å få vurdert enkelttiltak og prioriteringene mellom tiltak. Dette vil sikre at nødvendige kost-nyttevurderinger av ulike tiltak gjøres i sammenheng, og at de tiltakene som har mest miljøeffekt gjennomføres. Det er klart behov for å forbedre metodikken knyttet til kost-nytte vurderinger på et overordnet nivå. Dette arbeidet må drives fra nasjonalt nivå. Innspill Innspill fra: Kommentar Gitt at tiltaksprosessen er kommet såpass kort i mange områder, er det viktig å unngå forhastede NIVA Enig, det vises til beslutninger på sviktende grunnlag, men at en heller bør videreføre det pågående arbeidet med å prioriteringskapitlet som finne fram til de beste og mest kostnadseffektive tiltakene. Dette gjelder ikke minst tiltak mot fokuserer på forurensede sedimenter i havner. Blir det her foreslått spesifikke tiltak på et for dårlig grunnlag kan kunnskapsbygging og 104 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) det koste bedriftene dyrt og være til liten nytte. Det er derfor viktig at tiltakene ikke konkretiseres for tidlig fra vannregionmyndigheten sin side, slik at en risikerer at feil tiltak legges fram for vedtak og politisk godkjenning. Mener det ikke er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Er det ikke gjennomført tilstrekkelige kost/nytte vurderinger, så er det heller ikke mulig å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte. Burde gjennomført en mer overordnet analyse som vurderer nullalternativet (utviklingen uten tiltak) siden miljøtilstanden en rekke steder er i utvikling også uten nye tiltak. bruk av helhetlige tiltaksplaner Energi Norge Statkraft Energi AS Lyse Produksjon AS Norsk Industri Norsk Hydro ASA Energi Norge LVK mener at kost-/nyttevurderingene i vannforvaltningsplanene må gjøres på et overordnet nivå/ LVK og at det må aksepteres at ikke alle fordeler eller ulemper kan fastsettes i monetære verdier/ men er gjenstand for en bred/ skjønnsmessig vurdering av fordeler og ulemper. Kostnader og effekter er i hovedsak bra beskrevet i tiltaksprogrammet, men vurdering av nytte og Miljødirektoratet fordelingsvirkninger mangler fremdeles. Selv om flere aspekter mangler, gir VRM en oversiktlig oppsummering av hvilke vurderinger/prioriteringer som er gjort i de lokale tiltaksanalysene og belyser hvor det ennå mangler informasjon. Vi mener at en av VRM sine første oppgaver blir å foreslå og delta i utarbeiding av metodikk som FNF Rogaland bredt estimerer kost/nytte, som kan brukes på landsbasis. Relasjonen mellom utvikling i samfunnet, behovet for miljøtiltak og vannkvalitet må være tydeligere 4.1 kostnader (nå: 6.1) Estimerte kostnader knytt til tiltak i/på sjøbotnen er etter vår vurdering altfor lågt. Summen vil i beste fall vere eit estimert tal for kostnader til undersøkingar. Kostnader ved tiltak vil langt 105 Det vises til avklaring fra Miljødirektoratet av april 2015, som avklarer nivå på kost-nytte vurderinger i regional plan. Vurderingene skal gjøres på et overordnet nivå, og ikke på hvert enkelt tiltak. Innspillet bør tas med i evalueringen, og vurdering mot neste planfase. Enig, Tas til orientering, Ok, omtale utvides Metodikk må utarbeides på nasjonalt nivå. Det skal gjennomføres en evaluering av planfasen. Universitetet i Stavanger Er forsøkt tydeliggjort. Kan trolig forbedres til neste planfase. Fylkesmannen i Rogaland Endret tall etter innspill fra Miljødirektoratet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) overskride desse beløpa. Side 66 punktet om Utbygging av eksisterende våtmarker og naturområder: Som det kommer fram her er disse område svært viktige naturlige rensestasjoner – og flomsikringsvern. Det er gratis økosystemtjenester, som vi ødelegger i høyt tempo! I Rogaland er det derfor ikke mange slike områder igjen, og det får vi igjen for med mer avrenning og mer flom. Det er en selvfølge at de få områdene vi har igjen må få være i fred, og det burde vært en handlingsplan på å reetablere gamle områder for å få flere slike områder tilbake. Etablerte renseparker fungerer ikke like bra som naturens egen rensepark, men vil være et godt alternativ eller plan B. På lang sikt er det mest kostnadseffektivt å forebygge forurensning av vannforekomster som i dag er lite påvirket. Det krever at klassifisering, karakterisering og overvåking av slike vassdrag, spesielt innsjøer, får høyere prioritet slik at endringer som skjer framover blir målbare. innhold i tabell 24: Kostnader til problemkartlegging i kystvannforekomster er alt for lavt. Problemkartlegging består av en rekke undersøkelser. Det er ofte at kostnader for utredninger kan beløpe se til 2-5 mill. kroner. Det er også en glidende overgang til det som i kalles utredninger/tiltaksplaner. I områder der det er stor sannsynlighet for gjennomføring av tiltak for å rydde opp i forurenset sjøbunn, kan utredningskostnader totalt beløpe seg til 5-10 mill. kroner. Kommentar til tabell 26: Industripåvirkninger på Kystvannforekomster der det henvises til Miljødirektoratet er kostnadsanslagene svært usikre. Kommentar til tabell 27: Kostnader sjøbunnstiltak; De estimatene av kostnader som står i tabellen er nok alt for lave. Kostnader for tiltaksrettede undersøkelser kan beløpe se til 2-8 mill. kroner. Sjøbunnstiltak kan koste fra 5 mill – 200 mill – svært usikre tall. Mange av tiltakene vi foreslår er habitatforbedrende tiltak. Mange små tiltak er rimelige og svært effektive og har verdi lang utover vannforvaltningsmålene. I noen av tiltakstabellene viser vi også til hvilke verdier vannforekomstene og tiltakene representerer. Disse er av allmenn, samfunnsøkonomisk interesse men er ofte vanskelig å måle og sammenlikne dersom en bruker for korte tidshorisonter. Her dreier det seg om potensielle verdier, føre-var, og betydningen for slike tema som folkehelse og turisme. Dette avsnittet gir en bra oversikt over kostnader knyttet til forskjellige typer tiltak. Det framkommer også informasjon om finansieringsordninger, tiltakshaver og en relativ konkret vurdering av effekt for landbrukstiltak. Det gis også en forklaring av hvilke typer tiltak som i hovedsak mangler kostnadsanslag. Avsnittet kan allikevel forbedres med en oversikt over andel tiltak som fremdeles mangler kostnader. Det kan for eksempel skilles 106 Naturvernforbundet i Rogaland Det vises til arealplanlegging som prioritert virkemiddel. Dette er utfordringer som bør avklares i overordet planlegging. Time kommune Tas som bekreftelse på prioriteringer av kunnskapsbygging Tall er endret Miljødirektoratet Miljødirektoratet Miljødirektoratet Ok, beskrevet som usikre tall Ok, endret tall FNF Rogaland Ok,tas som bekrefetelse på prioriteringer Miljødirektoratet Ingen endring Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) mellom tiltak med konkrete kostnadsanslag, tiltak med kvalitativ kostnadsvurdering, og tiltak uten kostnadsvurdering. I tillegg framgår det av Regional forvaltningsplan 2016 – 2021 for vannregion Rogaland (4.4 unntaksbestemmelser) at det foreslås utsatte frister for noen vannforekomster. Vurderingene og begrunnelsene som ligger til grunn for bruk av unntaksbestemmelsene bør omtales her dersom unntakene er begrunnet med at det er uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand. I henhold til malen mangler det også tekst om kostnadsdekning i forhold til vann og avløp (jf. punkt7.2 i vannforskriftens vedlegg VII). Miljødirektoratet sendte 19. februar 2014 ut mail med oversikt over kostnadsdekning i hver enkelt vannregion og forsalg til tekst som kan inkluderes. Dette bør innarbeides. 4.2 Nytte (nå: 6.2) 4.2. De første to paragrafene tilhører ikke denne overskriften. Det beskrives utfordringer med å lage kostnadsestimater mens temaet burde være nytte. Etter disse paragrafene følger en beskrivelse av nytteverdier knyttet til forskjellige tiltakstyper. Denne koblingen er bra men de forskjellige nytteverdiene bør beskrives bedre. I tillegg, i den grad det er mulig, bør nytten kvantifiseres i fysiske størrelser, som f.eks. antall vannforekomster som oppnår beskrevne forbedringer, antall fiskebestander som bedres eller hvor mange mennesker som får bedre forhold for friluftsliv. Vi forstår det slik at nytteeffektene av de foreslåtte miljøtiltakene i planutkastet er usikre. Energi Norge mener at denne innsikten ma få større oppmerksomhet i høringsdokumentet. Vi kan i denne forbindelse bare i liten grad se at det er gjort forsøk på å analysere nytten av de foreslåtte tiltakene på et mer overordnet nivå som sikrer helhetlig økosystemtilnærming. I denne forbindelse er det avgjørende å se hen til andre påvirkningsfaktorer i økosystemet (samvirkende årsaker). Manglende beskrivelser av nytten og verdien av godt vannmiljø. Nytteverdien av godt vannmiljø er mye mer enn vann som kan drikkes. De muligheter som ligger i rent vann og fungerende økosystem for friluftsliv, fiske, bading, næringsutvikling, livskvalitet, havbruk, fiskerier og reiseliv er enorme. Vi vil gjerne få fremheve og vektlegge verdien av gode kvalitative beskrivelser av hvilken nytte som fins i å beskytte og forbedre vassdragsnaturen. Dette er viktig for å skape engasjement blant folk. Et godt vannmiljø har stor betydning for mange mennesker. Vannet er lokalitet for bading, fiske og rekreasjon som er noe mange verdsetter høyt. Godt vannmiljø har også en svært viktig økologisk 107 Miljødirektoratet Bruk av unntaksbestemmelsene fremgår nå av regional plan. Miljødirektoratet Dette er nå innarbeidet (se delkapittel 6.4). Miljødirektoratet Nyttekapitlet er nå noe omskrevet. Energi Norge Norsk Hydro ASA Nyttekapitlet er nå noe omskrevet. Fokuset er på nytten av tiltakstyper. Det pekes også på behov for oppfølging av sektormyndighetene med helhetlig tiltaksplaner. Nyttekapitlet er nå noe omskrevet. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Sola kommune Time kommune ok Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) betydning hvor rent vann fremmer det biologiske mangfoldet i vannmiljøet. De kommunene som er best til å ta vare på vannet sitt i videste forstand, vil få mye positiv omtale med stor betydning, også økonomisk, langt inn i framtiden. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Matproduksjon er ei samfunnsoppgåve. Det er ikkje mogleg å produsera mat utan at det skjer tap av næringsstoffa, men vårt mål er å redusere avrenninga til akseptable nivå. Konsekvensar for matproduksjon i forhold til tiltak og måloppnåing må utgreiast i samband med utarbeiding av tiltaksplanar. Ved utarbeiding av tiltaksplanar må konsekvensane for matproduksjonen på Jæren vurderast. Ein må utarbeida økonomiske konsekvensar for landbruksnæringa og konsekvensar for matproduksjonen før tiltak vert sett i verk. Som kjent er landbruket i vannområde Jæren og Ryfylke viktig for å halda oppe norsk matproduksjon. Matproduksjon er ei samfunnsoppgave, og eit hensyn ein bør ta når ein vurderer kvalitet på vatnet. Dessutan er det viktig at landbruket opplever at det er ei viktig næring, og det er viktig å halda oppe produksjonsmiljøet. Miljødirektoratet er enig med VRM i at forurensing i sjø fra tidligere industriutslipp påpekt som en av de viktige påvirkning i regionen. Det er bra at man i kapittel 4.3 i programmet vises det til nødvendighet av rekkefølge på tiltak slik at resultatet av sjøbunnstiltak blir best mulig og varer lenge. Et viktig forslag som kan redusere eutroferingen fra jordbruket spesielt i Jærvassdragene er å etablere en randsone mot vassdraget og reetablere kantvegetasjon. Dette vil gi en mer variert biotop, redusere risiko for erosjon langs vassdraget, økt insektliv og et av de viktigste tiltakene for å gi næringstilgang for fisk og fugl. I tillegg vil dette stimulere til mer biologisk mangfold langs vassdraget. Det er vanskelig å verdsette naturverdier konkret, og det er tilsvarende også en utfordring å 108 Rogaland bondelag Norsk landbruksrådgivning Rogaland Matproduksjon som brukerinteresse er nå omtalt i regional plan 3.2.4. Konsekvenser av tiltak i det enkelte nedbørfelt må sektormyndighetene følge opp i sin sektorutøvelse. Tiltaksplaner kan være viktige for å få frem konsekvenser for næringene. «» Miljødirektoratet Ok, bekreftelse FNF Rogaland Ok, bekreftelse NHO Ok, bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) beskrive alle samfunnskostnader ved å gjennomføre miljøtiltak innenfor en bestemt ressursutnyttelse. Slike kostnader kan være nye miljøinngrep for å erstatte bortfall av et produkt, fordelingsvirkninger for befolkning lokalt/regionalt, hensyn til komparative fordeler Norge har globalt ved rikelige ressurser for bærekraftig bruk, hensynet til gode produkter i klimasammenheng etc. En forvaltningsplan for vann vil bidra til bedre vannkvalitet som er positivt for både naturmiljøet, innbyggere og næringsutviklingen i kommunen. Naturopplevelse og friluftslivsverdier er så vidt nevnt i planen og bør vies mye mer oppmerksomhet Sandnes kommune Ok, bekreftelse FNF Rogaland Beskrevet i regional plan 3.2.4. omtale av indikatorarter i regional plan 4.3.5. Livskraftige bestander av anadrom fisk gir og grunnlag for styrking av elvemuslingbestanden som er avhengig av både laks og aure for å overleve. Styrking av de anadrome artene styrker også andre arter og det biologiske mangfoldet i vassdragene. Når det gjelder vannplantene så er de under normale forhold en viktig, positiv ressurs i vann og vassdrag. De er også viktige for det øvrige livet i vannet. Blir vannet forurenset fra eksempel landbruket, vil vannet tilføres næringssalter, og det vil ofte ende opp med algeoppblomstring slik som i Hålandsvannet i Stavanger og Randaberg. Det vokser bl.a. mykt havfruegras Najas flexilis både i dette vannet og i flere andre forurensede vann i Rogaland, en plante som står på Bernkonvensjonens liste over truete arter ettersom den er i sterk tilbakegang i hele Europa. I Hålandsvannet fant Botanisk forening kun en plante med mykt havfruegras i fjor. I Smokkevannet i Time er den allerede utgått - fordi vannkvaliteten ble for dårlig. Flomsikkerhet: Vassdragsreguleringer vii normalt ha betydelig flomdempende effekt og OED/KLD presiserer at «flomdemping må være et viktig hensyn som må vektlegges med miljømalfastsettelsen». Verdien av flomdemping bør derfor også bli hensyntatt i plandokumentene. For eksempel en endring i magasinrestriksjon vil kunne gi en vesentlig økt kostnad for samfunnet gjennom økte flomskader. Flommen på vestlandet 27.-29. oktober i 2014 er et eksempel der vannkraftreguleringer sparte samfunnet for store kostnader. FNF Rogaland Klimavennlig energi burde vært sterkere prioritert i planen Statkraft Energi 109 FNF Rogaland Ok, tas til orientering Saudefaldene Mål knyttet til flomsikkerhetstiltak er brukermål ikke miljømål. Skal dette brukes, må det knyttes til konkrete vassdrag der dette er dokumentert. Energiproduksjon er en av flere viktige samfunnsinteresser, og er omtalt og har vært grunnlag for Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) På kostnadssiden har Energi Norge særlig forsøkt å belyse de klimaverdiene vannkraften har, jf. Vista Analyse sin rapport 2014/20: Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv. I de tiltaksprogrammene som er på høring er helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping ikke kommet godt nok frem. 4.3 Samfunnsøkonomi (nå: 6.3) De foreliggende utkastene fokuserer ensidig pa lokale miljøhensyn uten at disse er satt inn i et helhetsperspektiv der andre viktige samfunnsforhold også ivaretas. Dette berører verdiskapning, klimautfordringer og konkurranseforhold for mange næringer. Et bærende prinsipp i vanndirektivet er at det gjennomføres konkrete kost-nytte-analyser for de tiltak som skal føre til miljømålet NHO ser ikke at slike kost/nytte-undersøkelser er gjennomført for å underbygge de mange foreslåtte miljøtiltak i planene. En meget betydelig nytteside av forbedret lokalt miljø synes i de fleste tilfelle a være lagt som premiss uten at dette er beskrevet eller forsøkt verdsatt i konkrete termer. Vurdering av kostnadssiden er stort sett helt utelatt, eller meget mangelfull, og det savnes en beskrivelse av kostnader utover de rent finansielle som framkommer i del tilfelle. Pa tross av mangel på en kost/nytte tilnærming foreslås det mange konkrete miljøtiltak. Det innebærer at miljømålene en sikter mot i mange tilfeller kan være feilaktige i et samfunnsperspektiv og ikke hensiktsmessige forvaltningsmål. Når konkrete miljømål fastsettes på sviktende kunnskapsgrunnlag bringes Norge bort fra vanndirektivets og vannforskriftens overordnede mal om brerekraftig bruk av vannressursene. kan ikke se at det er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med 110 Energi Norge prioriteringene Fokus i plan er knyttet til forbedring av vannøkologi, ikke brukermål tilknyttet vannkraftreguleringer. Klimautfordringene er omtalt, men kunne nok vært omtalt i større grad. Dette har ikke vært mulig i denne planfasen. NHO Energiproduksjon som samfunnsinteresse har vært en del av grunnlaget for å gjøre prioriteringer og har vært vektlagt i hele planprosessen. Se ellers totalvurdering øverst. NHO Det er nå satt sjablongmessige miljømål for alle SMVF. Det er samtidig fokus på at nødvendig kunnskap skal på plass før tiltak konkretiseres. Se totalvurdering øverst. Energi Norge Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til "Godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Noe annet vil innebære at det fastsettes konkrete miljømal på sviktende kunnskapsgrunnlag, som vil bringe Norge bort fra vanndirektivets og vannforskriftens overordnede mål om bærekraftig bruk av vannressursene. Målet om GØP vil kunne endres i neste planperiode dersom ny kunnskap og gjennomføring av kost/nyttevurderinger av tiltak tilsier det. Formålet med vannforskriften er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vi kan ikke se at utkastet til plan reflekterer dette, men i for stor grad legger ensidig vekt på lokalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping kommet godt nok frem. Dette må vurderes konkret og tillegges betydelig vekt. På grunn av manglende miljøvilkår i gamle konsesjoner er konsekvensene på vannmiljøet i mange vassdrag svært alvorlig. (Det vises i uttalen til de negative konsekvensene som vannkraftreguleringer har for dyre- og plantelivet, naturtyper, landskapsverdier, friluftsliv, mm). Vi etterlyser at disse konsekvensene i den enkelte vannregion tydeliggjøres, legges vekt på, og inkluderes i vannforvaltningsplanene i mye større grad enn det som nå fremkommer i denne høringen. De positive samfunnseffektene av vannkraften ikke har blitt tilstrekkelig verdsatt i kostnyttevurderingene. Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier, som i de aller fleste tilfeller langt overstiger nytten av lokale miljøforbedringer. Det estimerte «krafttapet» er relativt lite i en større sammenheng og kan ikke brukes som et avgjørende argument for om miljøtiltak skal iverksettes eller ikke. Miljøkonsekvenser ved justeringer av eksisterende prosjekter må sees i sammenheng med miljøbelastningen i det eventuelt vil være å erstatte en redusert produksjon med økt produksjon av andre kilder. Alternative aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke være belyst på en god måte. Det er for eksempel ensidig fokus på minstevannføring og magasinrestriksjoner når andre tiltak ofte kan være mer aktuelle. Det må legges kost/nytte vurderinger til grunn for omfang av problemkartlegging. Problemkartlegging i det omfang det her legges opp til i planen vil representere en betydelig 111 Energi Norge Statkraft Energi AS Norsk Hydro ASA Saudefaldene Se totalvurdering øverst. Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Se totalvurdering øverst. Norsk Hydro ASA Saudefaldene Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Tas til orientering Zero Tas til orientering Norsk Hydro ASA Se totalvurdering øverst. Saudefaldene Se totalvurdering øverst. Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) samfunnsmessig kostnad. Dette bør nyttevurderes. Redusert produksjon av regulerbar kraft ett sted vil måtte bli kompensert av en uforholdsmessig økning med mer uregulerbar kraft et annet sted. En slik nyetablering vil ha konsekvenser både for økonomiske størrelser, klima og lokalt naturmiljø. Tiltaksprogrammet har en realistisk beskrivelse av utfordringene med kost-nyttevurderinger. NVE vil peke på at det på dette stadiet ikke er behov for en detaljert prissetting. I utgangspunktet er tiltak som går utover kraftproduksjon å betrakte som en høy kostnad, mens andre typer tiltak i regulerte vassdrag oftere kan ha en positiv kost-nytte. Vannforvaltningsplanene viser at det er utfordrende å vurdere kostnader og nytteverdi av foreslåtte miljøtiltak. Det er krevende fordi svært ulike hensyn skal avveies/ og en del av disse hensynene lar seg vanskelig anslå til en fastsatt monetær størrelse. Ved minstevannføring er det enklest å regne seg frem til regulantens anslåtte tap som følge av en gitt mengde vann som må slippes. lmidlertid ser vi at kraftbransjen i sine beregninger legger til grunn et langt høyere krafttap og økonomisk tap enn det sannsynlig minstevannføring gir grunnlag for. Klimanytten av kraftproduksjonen er langt vanskeligere - om ikke umulig - å angi eksakt. Fordelene er også vanskelig å angi eksakt i en kroneverdi: Det økonomiske potensial for annen verdiskapning (f.eks fiske og reiseliv) må baseres på anslag. Og hvordan beregne verdien av fordeler som i utgangspunktet er ikke-økonomiske (f eks. biologisk mangfold/ landskaps- og rekreasjonsverdier)? Det er like fullt en samfunnsverdi som skal inntas i en samfunnsmessig kost- nyttevurdering. Vassdragene er ulike/ og det kan også være vanskelig å forutsi med sikkerhet hvilken effekt ny eller endret vannføring vil ha / og om en minstevannføring vil medføre tilstrekkelig miljøforbedring sam oppveier et tap av fornybar energi. Det kan ogsa være klart at det kan oppnås tilstrekkelig miljøgevinst ved å slippe vann for forbedring av vassdragsmiljøet, men usikkerhet om hvor stor minstevannføring som er nødvendig. LVK mener en slik usikkerhet ikke er grunnlag for å avvise et tiltak, men bare gir grunnlag for ytterligere under søkelser, eller å benytte seg av prøvereglement for å vurdere miljøgevinst og hvor start vannslipp som viser seg å være nødvendig. Dette er også gjort i flere konsesjoner, samt ved revisjon (kgl. res. 07. mars 2014 om revisjon av konsesjonsvilkårene for Selbusjøen, hvor minstevannføring fra Dragstsjøen er satt for prøveperiode på ti år før det tas permanent beslutning om dette vilkåret). Dersom effekten og samfunnsnytten av et tiltak ikke slår til, 112 Saudefaldene Se totalvurdering øverst. NVE Se totalvurdering øverst. LVK Se totalvurdering øverst. LVK Se totalvurdering øverst. LVK Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) kan tiltaket revurderes eller endres i en senere planperiode. Høringsdokumentene er i strid med vannforskriften fordi de inneholder miljømål og tiltak uten at de samfunnsøkonomiske sidene ved tiltakene er vurdert. Dette skyldes blant annet mangel på dokumentasjon av tiltakenes kostnader og nytteverdi, samt at grunnlagsmaterialet som finnes er beheftet med så stor usikkerhet at det ikke er forsvarlig å Iegge vekt på det Sjøbunnstiltak Det foreligger så vidt vi vet ingen omfattende og helhetlig vurdering av om gjennomførte sedimenttiltak medfører noen vesentlig påskynding av den forbedring som uansett pågår. Inntil det kan påvises en positiv kost/nytte-verdi knyttet til slike tiltak må det etter Hydros oppfatning sees bort fra dem ved fastsettelsen av miljømål og tiltaksprogram. Vann- og avløp Det er en en åpenbar risiko for at kommunene og vann- og avløpsvirksomhetene får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Ein kan også påpeike at det er mykje som framleis er uklart når det gjeld miljøstatus og påverknad. Ein bør derfor unngå at ein set inn mykje ressursar for eksempel i avløps-sektoren, kun fordi ein her har heimlane til det, når det kanskje er andre tiltak som kan vere vel så gunstige basert på ei kost-nytte vurdering å få gjennomført. Norsk Industri Se totalvurdering øverst. Norsk Hydro ASA Sektormyndighetene vil være ansvarlig for å utrede hvilke tiltak som er aktuelle for det enkelte område. Den regionale planen legger ikke føringer på hvilke type sjøbunnstiltak som velges. Norsk Vann BA Tas til orientering. Tysvær kommune Det vises til kunnskapsinnhenting som prioritert område. Kunnskap må på plass før tiltak iverksettes. Tas til orientering. Kommunen har eit relativt nytt avløpsnett, men ein del feilkoplingar med overvatn inn på avløpsleidning ser ein at det er. Vatn- og avløpssektoren skal vere sjølvfinansiert, og gebyra skal ikkje overstige kommunen sine nødvendige kostander innafor VA-sektoren. Om tiltaka innafor VA i vassforvaltningsplanen fell inn under «nødvendige kostander» for å utføre vann- og avløpstenestane bør avklarast. Dette for å avgjere om det er ein kostnad som då eventuelt skal leggjast på gebyra til brukerane. Tysvær kommune Nytte- og kostnadsvurderinger er nesten ikke nevnt i dette avsnittet. Isteden, diskuteres flere konsepter bak prioriteringer og rekkefølge av tiltak. Disse konseptene er et viktig Miljødirektoratet 113 Teksten er omarbeidet / omstrukturert Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) beslutningsgrunnlag, men nytte- og kostnadsvurderinger må likevel forbedres. Selv om det ikke er grunnlag for å foreta konkrete beregninger, bør det gjøres en skjønnsmessig samfunnsøkonomisk vurdering av foreslåtte tiltak. Det er i denne sammenhengen relevant å diskutere fordelene ved de foreslåtte tiltakspakken sammenlignet med kostnadene de vil medføre. Det er spesielt viktig med denne typen vurderinger der det er tvil om kostnadene står i forhold til nytten. Når det gjelder vurdering av rekkefølgen av tiltak vil denne kunne forbedres med å vise til konkrete tilfeller i regionen der disse kriteriene er aktuelle. Avsnittet forklarer også at det ikke er utarbeidet gode nok kostnadstall til å sette opp en kostnadsfordeling. I avsnitt 4.1 kostnader og i tiltakstabellene framkommer det kostnadsanslag for flere av de store tiltakene. Dette bør i hvert fall gi et grunnlag for å gjøre noen skjønnsmessige vurderinger av fordelingsvirkninger. Det kan sies noe om hvilke sektorer som har ansvar for de dyreste tiltakene, hvilke sektorer som er ansvarlig for flest tiltak og om tiltaksprogrammet slår skjevt ut i forhold til enkelte sektorer eller grupper. I enhver konsesjon for vannkraftutbygging har konsesjonsmyndigheten foretatt en avveining mellom konkrete målbare verdier og verdier som ikke kan måles tilsvarende konkret så som naturverdier. Det er tilsvarende avveininger vannregionene er satt til å foreta i vannforvaltningsplanene. NOU 2013:10 ‘Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester’ grupperer tjenestene og beskriver hvilke verdi de har for oss på en veldig praktisk måte. Ved prioritering av tiltak bør også økosystemtjenestene i bred forstand inkluderes i kost/nytte analyser. Faktagrunnlaget for dei vurderingar som ligg i høyringa av eventuelle tiltak og kostnadsdekning til kommunen for å nå oppsette mål, er usikker og må betrast i første planperiode. Kost/nytte. Planene bærer preg av manglende tallgrunnlag for kost-nyttevurdering. Manglende kost-nyttevurderinger utgjør en alvorlig mangel ved planene og øker risikoen for ivesteringer i feil tiltak. Det er viktig å vise til usikkerheten knyttet til oppgitte totalkostnader for tiltak. I Eigersund er det ofte flom i Hellelandsvassdraget på Slettebø, Sleveland, Svindland, Lomeland, Kvåle og Helleland høst, vinter og tidlig vår. Dette fører til betydelig utvasking av næringsstoffer som havner i vassdraget. Det kan virke som om landbruksarealene nyttes som buffer for å hindre flomproblemer i bebygde områder i Egersund. Det nevnes flere steder at sektormyndighetene vil ha ansvar for å vurdere kost/nytte-forhold 114 Miljødirektoratet Se totalvurdering øverst. Miljødirektoratet Se totalvurdering øverst. Tas til orientering LVK FNF Rogaland Se totalvurdering øverst. Etne kommune Se totalvurdering øverst. IVAR IKS Se totalvurdering øverst. Eigersund kommune Tas til orientering NIVA Se totalvurdering øverst. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) knyttet til tiltak. Dette er viktig, men arbeidet bør uansett samordnes på tvers av sektorer for å få fram den best tilgjengelige kunnskapen om tiltakenes kostnader, effektivitet og nyttevirkninger. Her er det også viktig med samvirke mellom forskning og forvaltning for å sikre kunnskapsbasert planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det er også behov for utvikling og forbedring av verktøy og kompetanse knyttet til vurderinger av kost/nytte og samfunnsmessige konsekvenser av miljøtiltak. Kommunen kjenner seg igjen i de fleste utfordringene som er beskrevet i høringsdokumentene. Det er viktig å følge nøye med vannmiljøet for å beskytte vannet og livet i vannet. Det er likevel også viktig å tenke på at bærekraftig utvikling er tredelt og man må hele tiden vurdere å veie de miljømessige, økonomiske og sosiale elementene for å få en bærekraftig utvikling. Mennesker skal leve med vannmiljøet som kan ses som resurs, men også fare for mennesker og menneskeskapte omgivelser, da kommuner er mye flom utsatt. Flomsikring kan trenges på visse steder blant annet langs Sokndalselva. Det har blitt etablert en flom gruppe i kommunen som holder på med å vurdere flere alternativer til flom sikring med mer. Vi konstaterer at høringsdokumentene i svært liten grad legger konkrete samfunnsøkonomiske analyser og kost/nytte-vurderinger. Heller ikke forholdet til økosystemtjenester er vurdert (jfr. NOU 20 I 3: I 0). Etter Norges Fiskarlags oppfatning er manglende vurderinger av samfunnsøkonomi og økosystemtjenester en betydelig svakhet de aktuelle planene. Sokndal kommune Tas til orientering Se totalvurdering øverst. Norges Fiskarlag PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 5 Behov for nye virkemidler (nå: kap 7) Totalvurdering/ endring: Det vurderes lite behov for endringer i dette kapitlet. Under 7.2 presiseres det hva vannprising er etter vanndirektivet, med henvisning til utarbeidet SWECO/NIVA-rapport fra 2011, som gir en anbefaling av hvordan vannprising kan innføres i Norge. Kommentar Innspill Innspill fra: En kunnskapsbasert forvaltning henger tett sammen med behovet for bedre finansiering. Bedre Norsk Friluftsliv, Tas til orientering, finansiering av vannforvaltningsarbeidet må på plass hvis miljømålene i vannforskriften faktisk skal SABIMA, SRN, Norske bekreftelse nås. I tillegg til mer midler til overvåking må også finansieringen av det generelle lakseelver 115 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforvaltningsarbeidet styrkes i alle ledd. Det vil bli ei utfordring både økonomisk og i forhold til andre ressursar å få gjennomført vidare overvaking/kartlegging og konkrete tiltak. Vil understreke trongen for styrka økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre implementeringa av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføring av aktuelle tiltak innanfor ulike sektorområder. En del tiltak på overvann er ikke mulige å gjennomføre før en overvannsmyndighet blir vedtatt. Det er behov for iverksetting av tiltak på overvann i eksisterende områder og i området med sammensatt påvirkning. Her trengs det både juridiske virkemidler og ytterligere ansvarsavklaringer før tiltak kan iverksettes og finansieres. 5.1 Landbruket (nå: 7.1) Flere vannregioner påpeker behov for endringer i Gjødselvareforskriften. Gjødselvareforskriften er for tiden under revisjon. Miljødirektoratet ser at det blant annet er behov for å stille strengere krav til lagring av husdyrgjødsel, øke lagerkapasiteten og vurdere om spredetidspunktet skal endres. Dette er tema som vi har til vurdering i revisjonsarbeidet. Miljødirektoratet er enig i at med de juridiske og økonomiske virkemidlene som er tilstede i dag innenfor jordbruksforurensning, vil det i flere vannforekomster bli vanskelig å nå målene i vannforskriften. Det foregår nå en evaluering av virkemidlene under jordbruksavtalen inkludert SMIL og RMP. Dette vil være viktig innspill til jordbruksoppgjøret i 2015. Samtidig er det viktig å påpeke at det innenfor dagens virkemidler er muligheter til å gjøre både bedre regionale prioriteringer og å målrette tiltak bedre, samt i økt grad ta i bruk handlingsrommet i lovverket. Eksempler på dette er at fylkesmannen har hjemmel i forskrift om produksjonstilskudd til å gi pålegg om bestemte jordarbeidingsrutiner i sårbare vassdrag. Arbeid med vannmiljøtiltak i blant annet Østfold og Rogaland har også vist at informasjon og rådgivning samt inngåelse av miljøavtaler i utsatte vassdrag har gitt god effekt. Også her er det potensiale til økt innsats og større grad av prioritering innenfor gjeldende virkemidler. I Rogaland er det og eit behov for regelverk som regulerer oppgjødsling frå utmark til innmark i form av gjødsla kulturbeite. Det er i dag ikkje søknadspliktig å gjødsle opp utmark med mineralgjødsel så framt arealet eller artsmangfald der ikkje blir omfatta av særskilt vern etter naturmangfaldlova. I sentrale og intensivt drivne landbruksområde i Rogaland, vil behov for meir grovfôrareal og meir spreieareal føre til at meir utmark blir gjødsla opp. Fylkesmannen etterlyser 116 Tysvær kommune Suldal kommune Hjelmeland kommune Gjesdal kommune Tas til orientering, bekreftelse Sandnes kommune Tas til orientering Miljødirektoratet Tas til orientering, bekreftelse Miljødirektoratet Tas til orientering, bekreftelse Miljødirektoratet Tas til orientering, bekreftelse Fylkesmannen i Rogaland Tas til orientering, bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) regelverk som gjer det søknadspliktig på linje med nydyrking å kultivere all utmark til kulturbeite. Det må avklarast klare heimlar til å avslå kultivering i særlege tilfelle, t.d. av omsyn til naturtype, raudlisteartar, ulempe for nabo, verdi for friluftsliv m.m. Vidare er det behov for å gjere det lovlig å bruke husdyrgjødsel direkte ved oppgjødsling av utmark etter godkjent søknad. Eit nyttig utgangspunkt kan vere å sjå på kva moglegheiter som ligg i nydyrkingsforskrifta, skoglova og pågåande arbeid med gjødselvareforskrifta. Landbruksforskriftene har tilstrekkelige virkemidler for å kunne forebygge en negativ utvikling, samt økonomisk stimulans til å gjenåpne bekker der dette skulle være hensiktsmessig. 5.2 Vannprising og miljøovervåking (nå: 7.2) Virkningen av vannprising er lite beskrevet. Virkemidler: Under avsnitt 3 på side 70 det ført fram trong for vassprising, særlig med tanke for miljøovervaking. Det er viktig for alle næringsaktørane å få ei betre forståing om kva vassregionen legg i dette. Det vil vera svært problematisk for konkurranseutsett næringsliv å verta pålagt særskattar. Spørsmålet om vannprising henger nøye sammen med spørsmalet om hvordan arbeidet etter vannforskriften skal finansieres. Rapporten fra mars 2011 om "Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning" fra denne rapporten er fortsatt gyldige, og bør vurderes også i norsk vannforvaltning. Når det gjelder overvåkingskostnader, må man komme frem til avklarte finansieringsmodeller så raskt som mulig. Vann- og avløpsgebyret kan ikke brukes til å dekke større deler av overvåkingen enn det som er rimelig i forhold til graden av påvirkning. Dersom påvirker i visse tilfeller ikke kan identifiseres eller ansvarliggjøres, bør staten tre inn og finansiere den delen av tiltaksovervåkingen som nødvendiggjøres ved disse påvirkerne. Det er viktig å sikre bedre samordning av eksisterende overvåking, herunder samordnede pålegg og veiledninger fra statlig hold. 5.3 Forenklet innføring av standard naturforvaltningsvilkår for konsesjoner (nå: 7.3) Revisjoner av konsesjoner bør foretas snarest med mål om å følge på med alle andre vassdrag der konsesjonsvilkårene følger gammeldagse regimer som ikke lenger aksepteres innenfor direktivet. 30 års perioden må falle bort og revisjoner må følge vanndirektivets plansyklus. Naturmangfoldloven må tas i bruk for å regulere fremtidige effektkjøringer, slik at laks- og sjøørretungene får sjansen til å overleve. Når den endelige planen foreligger vil det bli klarere hvilke tiltak som kan være aktuelle å 117 Eigersund kommune Randaberg kommune Alsaker Fjordbruk AS Marine Harvest Blue Planet AS Se totalvurdering øverst Se totalvurdering øverst Norsk Vann BA Se totalvurdering øverst Norsk Vann BA Se totalvurdering øverst FnF- Rogaland Tas til orientering, bekreftelse Norske lakseelver Norges Bondelag NVE Tas til orientering Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) gjennomføre. Hvorvidt dette gjør det hensiktsmessig med en forenklet innføring av standardvilkår, vil være opp til Olje-og energidepartementet å vurdere. Dette skal uansett ikke legge føringer for hva som er realistiske tiltak og den påfølgende fastsettelse av miljømål. Det er avgjørende at nye utbygginger, opprustning/utvidelse av eksisterende kraftanlegg og revisjon av gamle konsesjonsvilkår blir vurdert og behandlet på en samordnet måte av konsesjonsmyndighetene. Planene må Iegge til grunn en tilnærming hvor både nye konsesjoner og flere revisjoner i et vassdrag sees i sammenheng. Det er konsesjonsmyndighetene som er ansvarlige for å følge opp forvaltningsplanen med en samordnet konsesjons- og revisjonsbehandling, og planene kan gi et godt grunnlag for å finne gode helhetsløsninger i vassdraget. Behovet for å revidere miljøvilkårene i regulerte vassdrag har økt av flere grunner: Samfunnets syn pa natur og miljø er fundamentalt endret siden de eldste vannkraftkonsesjonene ble gitt. Kraftanleggene driftes annerledes i dag enn da konsesjonene ble gitt: Liberalisering av energimarkedet og mulighet for a sende kraft over større avstander har ført til mer effektkjøring og et annet tappemønster i magasinene. Det gir økt miljøbelastning i vassdragene. Forenkla innføring av standard naturforvaltningsvilkår for vassdragskonsesjonar. Regionalplanen bør rå til innføring av standard naturforvaltningsvilkår for alle konsesjonar, gjerne som ei forskrift før 2018. Eit forenkla system vil bidra til å nå ønska miljømål. Gjeldende vassdragslovgivning med fornyelse av gitte konsesjoner legger et godt grunnlag for gode forvaltningsplaner. En fornyelse av konsesjoner sikrer god forvaltning og mer og bedre kunnskap om blant annet vassdragenes økologi, i likhet med formålet til Vanndirektivet. Det er ønskelig at innføring av standardvilkår, der dette trengs, bør skje i god tid før Norge skal foreta neste midtveisrapportering av vannforvaltningsplanene til ESA i 2018. LVK Tas til orientering, bekreftelse Fylkesmannen i Rogaland Tas til orientering, bekreftelse Hydro Energy AS Tas til orientering, bekreftelse Miljødirektoratet (FnF-Rogaland) Tas til orientering, bekreftelse PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 6 Behov for overvåking (nå: kap 8) Totalvurdering/ endring: Det vurderes å være lite behov for endringer i teksten om overvåking i tiltaksprogrammet. Kun noen mindre justeringer/oppdateringer. 118 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Overvåkingsprogrammet for Vannregion Rogaland vil utarbeides i et eget dokument høsten 2015. Innspill som har kommet inn vil vurderes konkret der. Innspill Innspill fra: Kommentar I 3. avsnitt på side 76 vert det konkretisert moglege overvakingsprogram. Me meiner at næringar Alsaker Fjordbruk AS Det er planlagt opprettet som er tilknytt vassområde der ein planlegg overvaking, må involverast i utarbeidinga av Blue Planet AS en egen overvakingsprogram, da viktig kunnskap kan førast til eventuelle prosjekt. overvåkingsgruppe for vannregionen. Her er det aktuelt at næringsaktørene bidrar. Kalking: Det må etableres et systematisk prøvetakingsregime der et ikke er etablert. FNF Rogaland Angående temaet «overvåking» støtter vi omtale i planen fullt ut. Overvåking av vegnære Statens vegvesen Region Tas til orientering, vannforekomster i Rogaland vil nok være en del av vårt hovedfokus på sikt. Vest bekreftelse Kunnskapsgrunnlaget vannforvaltningsplanene bygger på er tynt, og pålitelighetsgraden til den Norsk Friluftsliv, SABIMA, Tas til orientering, kunnskapen vi faktisk har er middels eller lav. Det er behov for mer overvåking for å skape en SRN, Norske lakseelver bekreftelse kunnskapsbasert forvaltning. Problemkartlegging er i stor utstrekning satt som "tiltak" for neste periode. Dette preger alle Norsk Friluftsliv, SABIMA, Dette er en balansegang tiltaksprogrammene. Det er positivt at vi får informasjon om hvor vi mangler kunnskap og at dette SRN, Norske lakseelver som vil søkes ivaretatt. søkes å gjøre noe med. Samtidig er vi bekymret for at dette «tiltaket» brukes i all for stor utstrekning. Man skal ikke bruke problemkartlegging for å unnta sektorene ansvaret der hvor påvirkning og ansvarlig myndighet for denne faktisk er kjent. Slik som overvåkingsprogrammet framstår nå, selv om kostandene ikke er summert, er det nok noe Miljødirektoratet Tas til orientering omfattende. Imidlertid, som vi har kommentert til forvaltningsplanen, så vil dette forslaget til overvåking gi et godt grunnlag for når det skal settes i verk operative delprogrammer og når klarere prioriteringer og bruk av representativ overvåking må benyttes. Det er stor mangel på kunnskap om den norske naturen, artene, deres gjensidige avhengighet og FNF Rogaland Tas til orientering livssyklus. Vi håper at vannforvaltningsarbeidet kan bidra til nødvendig kartlegging av naturen i Norge slik at vi kan ta kloke og på lang sikt, kostnadssparende beslutninger som til syvende og sist gagner naturmangfold og opplevelse. Rogalandsnaturen er under stort press og lider under stadig bit-for-bit nedbygging. Dette medfører bla. Til utstrakt tørrlegging av vassdragsnaturen og forurensing av kystnaturen. Vår naturarv, en essensiell del av vår kulturarv står i fare for å skrumpe og endres til det ugjenkjennelige. Vi bør ta en pause i alle vannkraft og fiskerikonsesjoner til kunnskapsinnhentingen er nær komplett, pålitelighetsgraden er nær 100% og et godt system for overvåking er på plass i hele vannregionen. 119 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) meiner det er trong for et betydeleg løft på overvakingssida for å få etablert tilstrekkeleg kunnskap om miljøtilstanden og eventuelle trong for tiltak. Spesielt gjelder dette fjordsystema. Kommunen må delta i overvåkingsprogram på mer enn dagens nivå. Det er behov for ytterligere kunnskapsinnhenting før tiltak kan iverksettes samt at videre tiltaksovervåking minimum vil være på dagens nivå. Planen vektlegger også at det er behov for økt innsats mht. overvåking for å kunne vurdere miljøtilstanden på en realistisk måte. NIVA vil påpeke at et bedre datagrunnlag også er avgjørende for å få tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kostbare tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand for våre vannforekomster. Kostnader for et godt overvåkingsprogram er små sammenlignet med de aktuelle tiltakene. Med det store antallet vannforekomster innenfor kategoriene elver, innsjøer, grunnvann og kystvann sier det seg selv at det ikke vil være mulig eller hensiktsmessig å ha fysiske, kjemiske, biologiske og hydromorfologiske grunnlagsdata for alle. Det bør derfor legges inn mer ressurser på (1) et representativt tiltaksrettet overvåkingsprogram der noen vannforekomster velges ut som representative for flere lignende vannforekomster, (2) import av alle relevante, eksisterende data i Vannmiljø/Vann-nett, (3) modellering av miljøtilstand i enkelt-lokaliteter basert storskala datasett og empiriske (statistiske) sammenhenger mellom fysiske, kjemiske og biologiske miljøvariable, og (4) problemkartlegging i områder med komplekse/uavklarte problemstillinger. Det siste kan også brukes for å verifisere modellerte data i utvalgte vannforekomster. I vannforekomstene der industrien pålegges såkalt tiltaksbasert overvåking må det treffes forvaltningsmessige vedtak som sikrer at alle involverte sektorer pålegges å fremskaffe utfyllende belastningsdata og samordne eventuelle måleprogrammer, stasjonsplassering og data. Bare på et slik samlet grunnlag kan eventuelle tiltak vurderes med virkning for senere planperioder. Et spredt overvåkingsnett i basisovervåkningen gjør at det er vanskelig å måle framtidige resultat opp mot nåsituasjonen. Isteden er man henvist til tiltaksbaserte og tidsavgrensede overvåkingsprosjekt, noe som vanskeliggjør trendovervåking. Vi viser for øvrig til drøftingen vår over om å vurdere om kystvannforekomstene er funksjonelt inndelt. Det bør også vurderes om målinger kan gjøres representative for flere vannforekomster. Vi savner også synliggjøring av overvåkingsprogrammene som er knyttet til vannforvaltningen. Det skulle etter regelverket ha vært på plass regionale program som gir en helhetlig overvåking av tilstanden i vannforekomstene. Arbeidet med overvåking er svært ressurskrevende og sterkt underfinansiert – særlig sett i lys av det store antallet vannforekomster i fylket. Spesielt 120 Suldal kommune Sandnes kommune Tas til orientering, bekreftelse Tas til orientering, bekreftelse NIVA Tas til orientering, bekreftelse NIVA Tas til orientering, må tas opp i oppfølgingen av overvåkingsprogrammet Norsk Industri Tas til orientering, må tas opp i oppfølgingen av overvåkingsprogrammet Fiskeridirektoratet Region Sør Tas til orientering, må tas opp i oppfølgingen av overvåkingsprogrammet Fiskeridirektoratet Region Sør Tas til orientering, må tas opp i oppfølgingen av overvåkingsprogrammet Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) basisovervårkingen må prioriteres høyere. For å kunne si noe om morgendagen må vi vite noe om dagen i dag. Først den dagen man har et godt nettverk av lokasjoner for basisovervåking, kan man si noe objektivt om vannforekomstenes tilstand. Vi forventer at Vannregionmyndigheten som regionalpolitisk aktør arbeider aktivt for å få påvirket sentrale beslutningstakere slik at basisovervåkingen blir prioritert høyere enn det vi har sett til nå. PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Kapittel: 7 Oppfølging og ansvar i tiltaksfasen (nå: kap 9) Totalvurdering / endring: Det er gjort noen mindre tekstforbedringer /presiseringer. For oppfølging av plan, vises det til handlingsprogrammet som skal vise behov for handling i tiltaksfasen. Handlingsprogrammet skal revideres hvert år. Innspill Innspill fra: Kommentar Flere sektormyndigheter skal også gjøre økonomiske vurderinger i etterkant av vedtatt plan for Sandnes kommune Tas til orientering, deretter å prioritere tiltak. Fylkeskommunen er vannregionmyndighet og bør koordinere arbeidet bekreftelse med oppfølging av vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. De økonomiske vurderingene som de forskjellige sektoransvarlige skal gjennomføre bør være sammenlignbare, og tiltak i vannforekomster med sammensatt påvirkning, og på tvers av kommunegrenser, må prioriteres riktig i forhold til kost nytte vurderingene. Vi ser et sterkt behov for tydelige, overordnede styringssignaler for hvordan miljøforbedrende tiltak, Norsk Friluftsliv, Tas til orientering revisjoner og opprustings- og utvidelsesmuligheter skal sees i sammenheng. Dagens praksis hvor SABIMA, SRN, disse prosessene behandles uavhengig av hverandre er svært uheldig, lite kostnadseffektiv, skaper et Norske lakseelver unødvendig høyt konfliktnivå, og bidrar lite til en helhetlig forvaltning. Disse prosessene må i større grad samkjøres og følges opp gjennom konkrete virkemidler. Problemeier og videre ansvarlig myndighet er ofte dårlig beskrevet, dette må på plass etter høringen Norsk Friluftsliv, Dette vil fremgå av for å sikre en tydelig ansvarsfordeling og forpliktelse knyttet til arbeidet. SABIMA, SRN, tiltaksmodulen Norske lakseelver Vi håper dette er en god begynnelse på en viktig prosess for å forbedre vannkvaliteten; Naturvernforbundet Tas til orientering • at de nødvendige kartlegginger gjøres sånn at kunnskapsgrunnlaget kommer på plass og en kan i Rogaland gjøre kvalifiserte valg og prioriteringer • at kommuner og andre sektormyndigheter får et eierforhold til vannforvaltning og alle bidrar med 121 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) sitt • at den regionale planen og tiltaksprogrammet revideres regelmessig – og blir et aktivt verktøy • at vedtatte tiltak faktisk gjennomføres Vi ser frem til videre dialog for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. Oppnåelse av klimamålsettingene står helt sentralt i dette. Hydro Energi har omfattende kunnskap og erfaring om de vassdragene vi regulerer og ønsker gjennom fornyelse av reguleringskonsesjonen å bidra konstruktivt til nødvendige analyser og tiltak i kommende planperioder. Statkraft har omfattende kunnskap om de vassdragene vi regulerer og ønsker å bidra konstruktivt til nødvendige analyser og vurdering av tiltak i kommende planperioder. Miljødirektoratet har ett innspill til kommende handlingsprogram: Rapportering til ESA: 31. mars 2016 skal godkjente vannforvaltningsplaner rapporteres til ESA, både som dokumenter og elektronisk fra Vann-nett til WISE. Bakgrunnsdokumenter skal også være tilgjengelig for ESA, og måloppnåelse i pilotplanene bør inngå i rapporteringen. Miljødirektoratet vil sannsynligvis komme med et oppdrag til vannregionmyndighetene om dette på et senere tidspunkt, men det er fint om dette får plass i handlingsprogrammet som vedtas sammen med planen. Selv om Mattilsynet i utgangspunktet ikke har fått forurensningsbegrensende virkemidler, burde også Mattilsynet og NIFES sin rolle og fagansvar i forhold til sjømattrygghet vært langt bedre belyst i de ulike forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene. Haugaland kraft AS Tas til orientering Hydro Energy AS Statkraft energi AS Tas til orientering Miljødirektoratet Tas til orientering Norges Fiskarlag Tas til orientering, sektormyndighetene er ansvarlig for å gi innspill på deres ansvar og behov for mer omtale i planen hvis de ser behov for det. Virkemidlene er synliggjort i tiltaksprogrammet Fiskeridirektoratet har ansvar for å forvalte viltlevende marine ressurser, og akvakultur. Våre virkemidler er rettet mot forebygging og følger i hovedsak regelverk hjemlet i havressursloven og i akvakulturloven med tilhørende forskrifter. Nye tiltak som ikke er hjemlet i gjeldende regelverk vil som regel kreve en særlig regelverksprosess. 7.1 Koordinering og samordning (nå: 9.1) Rollene til de som skal gjennomføre tiltakene kommer ikke tydelig nok fram. Fiskeridirektoratet Region Sør Kommunen må sette av tid og ressurser til internt og interkommunalt samarbeid. Sandnes kommune 122 Tas til orientering Universitetet i Stavanger Detaljene i tiltaksoppfølgingen vil fremgå av tiltaksmodulen Tas til orientering, Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Eksisterende samarbeidsfora og -arenaer i Vannområde Jæren bør opprettholdes og styrkes. Samarbeidet bør gjøres forpliktende. Erfaringene viser at ansettelse av egne prosjektledere for hvert av landets drøyt 100 vannområder vil være avgjørende for å få til en funksjonell organisering av arbeidet lokalt, også i den viktige samhandlings- og gjennomføringsfasen framover mot 2021. Fra 2018 starter rullering av planene frem mot 2. planperiode, 2022-2027. Aktiv medvirkning fungerer best på vannområdenivå. Vi ser en klar sammenheng mellom at kravet til medvirkning er særlig dårlig fulgt opp der hvor det ikke er ansatt dedikerte prosjektledere. Vi vil på det sterkeste oppfordre til at prosjektlederstillinger opprettes der hvor dette ikke er på plass og at de prosjektlederstillingene som fins i vannområdene videreføres. Ettersom det i flere vannområder ikke har vært egne prosjektledere eller lokale referansegrupper, har vannkraftbransjens mulighet for medvirkning vært begrenset. LP vil påpeke at dette må endres når en går inn i første planperiode, da bransjen har mye kunnskap å tilføre det videre arbeidet. NHO fellesskapet ser også fram til å kunne bidra i forbedring av kunnskapsgrunnlag og prosesser i en neste plansyklus under vannforskriften, og det er intensjonen i vanndirektivet om stadig forbedring av forvaltningssystemene for å sike kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning. Fra saksfremstillingen : I høyringsnotatet er det gjort greie for prioritering og fordeling av arbeidsoppgaver. Men det er ikkje føreteke ei fordeling av oppgåvene mellom kommunen på den eine sida, og fylkeskommunen og fylkesmannen på den andre sida. Oppgavene til sektormyndigheitene er heller ikkje spesifisert. Ansvarsfordelinga er også uklar. Planen legg opp til at sektormyndigheitene gjennomfører sine tiltak etter eksisterande sektorlovverk. Fylkesmannen har ansvar for koordinering. Vannregionmyndigheita skal koordinere tiltaksgjennomføringa, og vil arleg samanstille status for gjennomføring av dei ulike tiltaka. Ettersom finansiering av alle tiltaka ikkje er på plass, vert ansvarfordelinga nødvendigvis ei stor utfordring. Det vil være behov for en tverrsektoriell (Teknisk drift, Planseksjonen, Miljøvernleder og Rådmannens stab) vannmiljøgruppe med jevnlige møter som må foreslå prioriteringene for kommunens problemkartlegging/tiltak. Dette vil være viktig for å få implementert arbeidet i hele kommunen. Dersom det kommer flere statlige midler, vil det være viktig å ha en plan for arbeidet, slik at kommunen kan søke på eksisterende og kommende midler. 123 Sandnes kommune Norsk Vann BA bekreftelse Tas til orientering, bekreftelse Tas til orientering, bekreftelse Norsk Friluftsliv, SABIMA, SRN, Norske lakseelver Tas til orientering, bekreftelse Lyse Produksjon AS Tas til orientering, det vil være viktig med godt samarbeid i tiltaksoppfølgingen Tas til orientering NHO Hå kommune Oppfølging og ansvar i tiltaksfasen er søkt presisert noe mer i kapittel 9. Haugesund kommune Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) I utgangspunktet var det tiltenkt at vannområder skulle ha en egen prosjektkoordinatorstilling med ulike prosentandeler i forhold til størrelsen på vannområdet. I Haugaland vannområdet ble det ikke ansatt en slik prosjektleder pga. mangel på statlige midler. Rådmannen mener at en slik koordinator vil være svært viktig for det videre arbeidet, og mener at det må jobbes for å få denne stillingen statlig finansiert. 7. 2 Miljøovervåking og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget (nå: 9.2) Innsatsen knyttet til overvåkning og klassifisering av kjemisk og økologisk tilstand må økes kraftig frem mot 2018, når arbeidet med plan for neste planperiode forventes å starte opp. Det er også en viss uklarhet hva gjelder omfanget av problemkartleggingen og hvor mye ressursbruken blir… Men det trenges absolutt en stor mengde av kunnskapsinnhenting. En samordning mellom kommuner i vannområdene og regionale myndigheter, spesielt når det gjelder problemkartlegging i området kan være høyst aktuell. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det må løyvast midlar til fagleg god/rett klassifisering av vassdrag 7. 3 Gjennomføring av tiltak (nå: 9.3) I kommunene vil det være behov for mer ressurser og kompetanse for å gjennomføre informsjonsarbeid, tiltak og overvåking. Samarbeid med nabokommuner vil være av stor nytte. Viktig at landbruksnæringa vert involvert når lokale tiltaksplanar skal utarbeidas Haugesund kommune VRM har sendt ut invitasjon til kommunene om spleiselag på slike stillinger. Norsk Industri Tas til orientering, bekreftelse Tas til orientering, bekreftelse Sokndal kommune Rogaland bondelag Vurderes å være ivaretatt . Time kommune Strand kommune Klepp kommune Tysvær kommune Sandnes kommune Sola kommune Eigersund kommune Rogaland bondelag Tas til orientering, bekreftelse Vi har ved tidligere anledninger påpekt muligheten for å bruke eksisterende regionale ressurser for overvåking og prøvetaking. Ryfylke friluftsråd har mulighet for å inkludere dette på en rimelig måte i sine vanlige driftsrunder. Det bør lages en plan for medvirkning for allmenne interesser, herunder frivillige natur- og friluftslivsorganisasjoner for hele planperioden og pr. de fire vannområdene FNF Rogaland Forslag: Arrangere heldags samlinger på tvers av sektorer og brukerinteresser, inkl. natur- og friluftsliv, i hvert vannområde for å gjennomgå tiltak og prioriteringer – dette kan skje periodisk eller FNF Rogaland 124 FNF Rogaland Tas til orientering, bekreftelse Tas til orientering Tas til orientering, kan vurderes på et seinere tidspunkt Tas til orientering, kan vurderes på et seinere Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) for spesifikke tema Vannforvaltning i bredeste forstand må inn i kommuneplaner og være tema i medvirkningsprosesser i kommunene Rekruttering og ivaretakelse av kompetanse innen vannforvaltning vil være en vesentlig utfordring for å kunne gjennomføre arbeidet videre i den viktige samhandlings- og gjennomføringsfasen. Ikke minst gjelder også dette kompetanse og kapasitet i kommunene, som etter alt å dømme vil få en betydelig merbelastning som følge av tiltaksgjennomføringen Presisering av vår rolle og ansvar: Statens vegvesen har et sektoransvar, vi kan være ansvarlig tiltakshaver, men vi har ikke overordnet myndighet. Vi er vegeiere for riksvegene og vegforvalter for fylkesvegene. - Kartlegging tas via Sams vegadministrasjon, mens vegeier må dekke kostnadene for tiltak. Det er viktig at fylkeskommunene som vegeiere og regional planmyndighet, har god dialog med vannregionmyndigheten. Statleg nivå må ta eit særskilt ansvar for finansiering og oppfølging av tiltak innan nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjordar, som t.d. Etnevassdraget og Etnefjorden Ein stor del av utfordringane knytt til oppfølging av vassdirektivet er sams for mange kommunar og andre involverte grupper. Det må fra statleg og fylkeskommunalt hald lagast planar for nasjonale og regionale informasjonstiltak og - kampanjar i samband med oppfølging av direktivet. Hovudfokus må ligge på skildring av aktuelle miljøtiltak innan ulike sektorområde; for Etne kommune er landbrukssektoren særskilt viktig. Arbeidet må gjerast i samarbeid med berørte partar og deira organisasjonar. Vår oppfatning er at sektorlovgivningen(matloven og akvakulturloven) gir gode forutsetninger og har de nødvendige hjemler for reguleringer, pålegg, overvåking, oppfølging, inndragning og straff i forhold til bl.a. vannmiljø. Dette er et regelverk som gjenspeiler de overordnede politiske føringene mht å sektorisere miljøansvaret. For eining Kommunaltekniske tenester kan planen gi auka utfordringar til offentleg kloakk med høgare reinsegrad, resipientundersøkingar, overvaking og oppfølging av private kloakkanlegg med 125 Statens vegvesen Region Vest tidspunkt Tas til orientering, bekreftelse Den enkelte sektorm. har ansvar for gjennomføring av tiltak - og det innbærer også å ha nok kapasitet og kompetanse til å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Ressurser i kommunene er likevel et tema som bør løftes opp på nasjonalt nivå. Tas til orientering, presiseres. Etne kommune Tas til orientering Etne kommune Tas til orientering, bekreftelse Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Vindafjord kommune Tas til orientering FNF Rogaland Norsk Vann BA Tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) meir. For avdeling Areal og forvaltning vil oppfølging av landbruket med friviljuge tiltak og eventuelle sentrale/lokale pålegg kunne gi auka ressursbehov. Det kan ogsa bli meir fokus pa planarbeid. Ein har i dag ikkje grunnlag for å kalkulere kva kostnader det her kan vera snakk om og det er usikkert kva finansiering som vil bli gitt fra overordna styresmakter i det vidare arbeidet med vassdirektivet. Den enkelte sektormyndighet er ansvarlig for og finansiere egne tiltak ihht eksisterende lovverk. Sektormyndighet kan pålegge eventuelle tiltakshavere å betale for tiltak og overvåking der regelverket legger opp til dette. Prinsippet om at forurenser betaler og ansvarsfordelinga mellom de ulike sektorene kan bli uklare når det er mange faktorer som påvirker vannforekomsten. Det er derfor viktig at det blir lagt opp til et bredt samarbeid mellom de ulike sektormyndighetene og innad i kommunen. Det vil derfor også være viktig med statlig finansiering i denne fasen, hvor det er mye uavklart angående miljøstatus og påvirkning, og hvor man derfor kan risikere at ingen tar ansvaret. Saksbehandling for koordinering av arbeidet i Hardanger Vannområde antas dekket av Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Saksbehandling av egne tiltak i kommunen må finansieres innen egne driftsbudsjett innen Tekniske Tenester (vann, avløp, plan, miljø). Finansiering av saksbehandling for små avløpsanlegg skjer ved eget årlig kontrollgebyr som ble vedtatt i 2011 som del av kommunedelplanavløp. 7.4 Finansiering av tiltak (nå: 9.4) Økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre tiltaksdelen må klargjøres bedre i endelig plan, og ønsket framdriftsplan må samordnes med mer reelle økonomiske rammebetingelser. Prinsippet om at forureinar betalar og ansvarsfordelinga mellom dei ulike sektorane kan bli uklare når det er mange faktorar som påverkar vassførekomsten. 126 Haugesund kommune Tas til orientering Odda kommune Tas til orientering Time kommune Det er lagt inn noen presisereringer på økonomiske støtteordninger i kap. 9.4 i tiltaksprogrammet. Det er ellers viktig å ha med seg at vannforskriften ikke innfører nye økonomiske virkemidler, men arbeidet er basert på eksisterende økonomiske virkemidler. Tas til orientering, bekreftelse på behov for tverrsektoriell handling. Tysvær kommune Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Ordningen for finansiering av tiltak har gjennom hele planprosessen vært relativt uklar. Virkningen av vannprising er lite beskrevet. Planen nevner ikke forskriften om generelle tilskudd til vannforvaltning. Rådmannen forutsetter at det fortsatt vil jobbes med å sikre tilstrekkelig finansiering av tiltak som må gjennomføres for å nå miljømålene. Tiltak og overvaking i regulerte vassdrag finansieres av regulant. Tiltak som vert i verk skal vera fagleg forankra. Økonomiske konsekvensar for landbruksnæringa og konsekvensar for matproduksjonen skal føreligge før tiltak vert sett i verk. Randaberg kommune Se oppdatert tekst under 9.4. Hjelmeland kommune Rogaland bondelag Tas til orientering Vi ser det som vesentlig at vannregionene og de enkelte vannområder utarbeider forurensningsregnskap for å sikre en balansert tilnærming i forholdet mellom de ulike sektorer. Opplever risiko for at industrien vil måtte bære en uforholdsmessig stor del av kostnader bade mht overvåking og tiltak i de enkelte vannregionene, sammenlignet med kommuner og andre aktører som f.eks. landbruk og fiske. Norsk Hydro ASA “Kommunene i Jæren vannområde kan søke om støtte til overvåking fra årlig tiltakspakke”… Kommunene i Dalane skal også kunne søke støtte til overvåking, hvis det er kommunens ansvar å overvåke… Sokndal kommune Problemkartlegging i det omfanget som er foreslått koster mye… Hvem skal ta den kostnaden? Det bør komme statlege overføringar for gjennomføring av tiltak. Sjølv innafor gjeldande sektorlovverk er det mykje som er planlagt som frivillige tiltak, noko som krev oppfølging, informasjon og motivasjon frå kommunane. For at tiltak skal bli gjennomført er ein altså avhengig av både økonomiske midlar og at det er ressursar til å drive prosjekta i kommunane. Pol. vedtak: Strand kommune har ikke vesentlige merknader til planen. Det forutsettes at Strand kommune ikke blir økonomisk ansvarlig for gjennomføring av miljøovervåking og etterfølgende tiltak. Grunnlaget er at regionalplanen ikke redegjør for kostnader, samt hvem som må ta kostnadene i framtiden. Staten og eller fylkeskommunen bør stå som prosjektledere og være de som tar det økonomiske ansvaret for å få gjennomført planen vil framheve behovet for styrka økonomiske ressursar frå statleg hald for å sikre implementeringa av direktivet i vassforvaltninga og gjennomføringa av aktuelle tiltak innafor ulike sektorområde. Sokndal kommune Sola kommune 127 Strand kommune Etne kommune Odda kommune Tas til orientering, dette ivaretas på vanlig måte av sektormyndighetene Kan være aktuelt å gjøre f.eks som en del av arbeidet med å lage tiltaksplaner for prioriterte nedbørfelt. Må avklares av berørte sektormyndigheter. Eksisterende tilskuddsordning for Jæren vannområde er planlagt skal omfatte hele fylket fra 2016. Se handlingsprogram. Se tekst i kapittel 9.4. Omtalt i plandokumentene, se ellers omtale av støtteordninger i handlingsprogrammet. Det er sektormyndighetene som er ansvarlig for gjennomføring av egne tiltak. Dette følger av eksisterende sektorlovverk. Tas til orientering, bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) En stor del av tiltakene i planperioden går ut på kartlegging og overvåking av miljøtilstand og å gi forslag til avbøtende tiltak. Dette vil i neste omgang danne et godt utgangspunkt for identifisering og gjennomføring av avbøtende tiltak. Iverksetting av disse tiltak forutsetter at det finnes budsjettmessig dekning for dette, samt at det redegjøres bedre i forhold til ressursbruk og konsekvensene av dette. Det er eit omfattande dokument som er sendt på høyring, både sjølve planen og ikkje minst tiltaksprogrammet. Felles for både plan og tiltaksprogram, er at det ikkje følger penger med fra nasjonale myndigheiter til å gjennomføra korkje planen eller tiltakene. Ved gjennomføringa av planen og tiltaka, vil ein etter vårt syn lide betydelig over den manglande finansieringa av implementeringa av vanndirektivet. Det framgår i tiltaksprogrammet at “Lokale og regionale myndigheter må gjennomføre tiltak; • Gjennomføre nødvendige problemkartlegginger, kildekartlegginger, utredninger, mm • Redusere næringsbelastning fra landbruk og avløp på vassdrag og fjord • Redusere forurensing fra overvann fra byer/tettsteder/veg til vassdrag og sjø • Utrede behov for avbøtende tiltak i vannkraftregulerte vassdrag • Utrede behov for avbøtende tiltak i vassdrag grunnet bekkelukkinger, vandringshindre, fysisk endring av elveløp, mm • Økt fokus på forebyggende strategier og informasjonstiltak i alle sektorer • Vannmiljø og lokal overvannshåndtering integreres som en naturlig del av kommunenes arealplanlegging”. (s. 6). Det finnes visse uklarheter som må avklares… Hvem er det som må gjennomføre f.eks. problemkartlegginger? Er det kommunen?? Eller regionale myndigheter?? Eigersund kommune Eigersund kommune plantekninsk utvalg, vedtak: 2. Eigersund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre en god innarbeidelse av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk, vedtak: 2. Sokndal kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i Eigersund kommune 128 Bjerkreim kommune Sokndal kommune Sokndal kommune Omtalt i plandokumentene, se ellers omtale av støtteordninger i handlingsprogrammet. Omtalt i plandokumentene, se ellers omtale av støtteordninger i handlingsprogrammet. Hvem som er ansvarlig for problemkartlegging følger av hvilken påvirkning (aktivitet) som bidrar til redusert vannmiljø. Eksisterende regelverk skal følges. Er det f.eks. en industribedrift som forurenser, så vil det normalt sett være fylkesmannen som gir pålegg om at bedriften må gjennomføre overvåking og evt gjennomføre tiltak. Er det landbruket som forurenser, så vil ansvar for oppfølgingen stort sett ligge til kommunen. Tas til orientering, bekreftelse Tas til orientering, bekreftelse Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er flere oppgaver som tillegges kommunene i dette planforslaget, som kan kreve mye ressursbruk og kostnader for kommunen. Derfor er det viktig med styrkede økonomiske ressurser for å kunne takle dette (Se nærmere i Vurderinger nedenfor). Sterkt regulerte vassdrag, også omtala som "sterkt modifiserte vannførekomster" må staten ta alle økonomiske konsekvenser for. Kommunane skal ha forvaltaransvaret for planarbeidet og forslag til tiltak, og i desse tilfelle må difor staten ta den økonomiske belastningen. Å arbeida mot kraftselskap er både tidkrevjande og økonomisk belastande, ein kamp mange kommunar ikkje har nok ressursar til økonomisk spesielt. forhold som må innarbeidas i plandokumenta: Det må løyvast midlar til overvaking av vassdrag for å kvalitetssikre tiltak og måloppnåing i vassdrag med tiltak. I tiltaksplanen for vannregion Rogaland er det listet opp mange hundre tiltak som ansees viktige å få gjennomført. Det er lokale og evt regionale myndigheter i Rogaland som skal betale tiltakene, og midlene til dette vil måtte tas fra de samme offentlige budsjetter som andre fellestiltak i samfunnet skal finansieres fra. Vi anser foreslått innsats og kostnad på dette området som uproporsjonal med innsats på andre samfunnsområder, og mener at ambisjonsnivå og målformuleringer må justeres i takt med dette før tiltak vedtas. Fra saksfremstillingen : Finansieringa av dei ulike tiltaka sam er prioritert, er ikkje på plass. Det same gjeld alle tiltaka som vil kome i dei mange lokale tiltaksplanane. Nokre av tiltaka vil dei ulike sektorane ha ansvar for. Gjennom regionalt miljøprogram i landbruket har fylkesmannen prioritert ei rekke tiltak, noko som fylkesmannen vii halda fram med. Men det vil innan landbruket og på andre område vere tiltak der finansieringa ikkje er på plass. Formannskapets vedtak: 2. Hå kommune er bekymra for at måla i vannforskrifta vil kreve ressursar som ein ikkje kan forvente at dei ulike sektorane kan finansiere på eiga hand. Kommunen vil derfor understreke behovet for meir økonomiske ressursar fra statleg hald. Haugesund kommune vil fremheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er ofte vanskelig å se, hva som er kommunens ansvar og plikt? Da det ofte er flere sektormyndigheter som er aktuelle men kommunen står oftest for finansiering. Dette understreker behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i 129 Hjelmeland kommune Tas til orientering. Oppfølging av tiltak følger av eksisterende regelverk. Rogaland bondelag Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Hå kommune Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Hå kommune Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser Haugesund kommune Sokndal kommune Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor de ulike sektorområder. Hovedutfordringen med gjennomføringen av vannforskriften er fortsatt finansiering av arbeidet. Høringsdokumentene viser det store behovet for økte ressurser på både statlige nivå, vannregionnivå, vannområdenivå og i kommunene. IVAR IKS Tas til orientering, bekreftelse på behov for styrka økonomiske ressurser PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Vedlegg 1 Tiltakstabeller Totalvurdering / endring: - Tabellene med de forebyggende tiltakene er fjernet. Disse tabellene står uansett i kapittel 5, og det vurderes å ikke være behov for at disse tabellene også listes opp i vedlegget. - Det er lagt inn tabeller på vannregionnivå for; grunnvann, pågående kalking i vassdrag og prioritering av tiltak/kartlegging i regulerte vassdrag. - Tiltak oppsummert per vannområde er gjort betydelig mer detaljert for Ryfylke, Haugalandet og Dalane. - Flere nye tiltak er lagt inn i tabellene på vannområdenivå, etter innspill fra høringsuttalene. - Tiltak som er foreslått av Fnf-Rogaland er oversendt fylkesmannen / aktuelle kommuner for vurdering. Der sektormyndigheten er enig i foreslått tiltak, er tiltaket lagt inn i tabellene. Innspill Innspill fra: Kommentar Konkrete endringsforslag til tekst i tiltakstabeller knyttet til vegvesenets ansvarsoppgaver Statens vegvesen Legg inn som foreslått (vandingshindre, vegsalt) -inkludert prioriteringer - s 84, 97,98 Region Vest Vedlegg 1: Administrative tiltak som vilkårsrevisjon, innkalling og fornyelse er virkemidler, og kan ikke NVE Tas til orientering . stå alene som tiltak. Andre tiltak som foreslås må være egnet til å oppnå det miljømålet som settes. I vedlegget, er tabellene NVE har ikke vurdert alle de konkrete tiltakene i listene som er vedlagt tiltaksprogrammet. Tiltak som med de forebyggende kan pålegges med hjemmel i standardvilkår vil vi ivareta i vår saksbehandling etter sektorlovverket. tiltakene fjernet. I tabell 2.4 på side 84 skal Fylkesmannen sine tilsyn og kontrollar ikkje berre betre Fylkesmannen i Ok, legges inn kunnskapsgrunnlaget, men og redusere utsleppa. Rogaland I tabell 4.3 på side 87 beskriv pågåande førebyggjande tiltak mot genetisk interaksjon mellom vill og Alsaker Fjordbruk AS Tas til orientering oppdretta laksefisk. Me ynskjer også å påpeka høringsnotatet om felles ansvar for utfisking av rømt Marine Harvest oppdrettsfisk, sendt ut av Nærings- og Fiskeridepartementet hausten 2014. Blue Planet AS I tabell på side 103 er det nemnt 6 elvar der ein ventar pa nasjonale føringar på grunn av lakselus og Alsaker Fjordbruk AS Tas ut fra tabell, men mmt laks. Lakselus i ferskvasskjelder er beskrive tidlegare og me meiner at dette punktet ikkje er Marine Harvest omtales i teksten (5.5.3) relevant for ferskvasskjelder og må dermed takast heilt ut av tiltaksplanen. Lakselus lever i saltvann og Blue Planet AS 130 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) eventuelle påverknadar skjer i kystvatn. Lakselus i kystvann er allereie regulert gjennom lakselus-forskrifta. Ryfylke vannområde: Rømt laks er også omtalt tidligere. Havforskningsinstituttet gjennomfører overvåking av sentrale vassdrag i regionen. Beskrivelsen de har gitt Rogaland er svært positiv for de største elvene. I tillegg har Nærings- og Fiskerideptarementet sendt på høring fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette er et tiltak som skal forebygge genetisk interaksjon mellom oppdrett og vill laksefisk. Kostnader for Stavanger havn side 95 bør settes til 1-3 millioner for hele perioden. konkrete tiltak i følgende vassdrag/vannforekomster i Ryfylke vannområde: Kalking i Frafjordelva og Espedalselva, samt kalking og utsetting av fisk i Tjodanpollen. Se tabell i uttale. Marine Harvest Tas ut, men omtales i teksten Miljødirektoratet FNF Rogaland Ok, legges inn. Kalkingsinnspill er sendt til fylkesmannen (egen prosess) Kan først vurderes etter kartlegging Kan først vurderes etter kartlegging Ligger inne som tiltak. Stokkelandsvatnet/Bråsteinsvatnet - Forslag tiltak: utfisking av sørv. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom.) Litle og Stora Stokkavatn - Forslag til tiltak: utfisking av sørv ( verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom Litle og Stora Stokkavatn - Forslag til tiltak: Oppfølging/måling økologisk tilstand. (verdi: naturmangfold, egen ørretstamme, Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde) Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Utfisking av sørv. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom. Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde.) Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Fortsette utsetting av fisk. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom. Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde.) Hålandsvatnet - forslag til tiltak: Oppfølging/måling kjemisk og økologisk tilstand. (verdi: Lavterskel tilbud for sportsfiske, Barn og ungdom. Fritid/kulturelt mangfold i populært turområde.) Sikvalandsvatnet i Håelva (Forekomst av Ål. Småfallen ørret.)- forslag til tiltak: Utfisking småørret – f.eks. i samarbeid m. SRJF. Oppfølging/måling kjemisk og økologisk tilstand. FNF Rogaland Sikvalandsvatnet i Håelva (Forekomst av Ål. Småfallen ørret.)- forslag til tiltak: Kalking(?) FNF Rogaland 131 FNF Rogaland FNF Rogaland FNF Rogaland FNF Rogaland Kan først vurderes etter kartlegging Eksisterende tiltak FNF Rogaland Eksisterende tiltak FNF Rogaland ID: 028-106-R Håelva bekker i Time aust og Gjesdal. Ligger inne med liten grad av påvirkning fra sur nedbør og ingen risiko. Ikke prioritert. ID: 028-106-R Håelva bekker i Time aust og Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Tilførselsbekker Høgsfjord (0242011201-C) - forslag til tiltak: Opprydding knyttet til Tilgroing og vandringshinder for å bevare gytebekker for sjøørret. Verdi: fiskbar sjøørret. FNF Rogaland Ognaelva- Forslag til tiltak: Oppgradering av eldre utstyr i anlegget, bl.a behov for ny motor. Begrunnelse: Sikre stabil drift av kalkingsanlegg FNF Rogaland Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegging av bestand av elvemusling. Begrunnelse: Elvemusling observert på Ueland Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegge utslipp av Nitrogen og gjødsel fra Ognedalsområdet. Begrunnelse: Forbedring av vannkvalitet Ognaelva- Forslag til tiltak: Kartlegge lokale punktutslipp i vassdraget, ved jernbanen og Lindtjørn. Begrunnelse: Forbedring av vannkvalitet Figgjoelva - Forslag til tiltak: Minstevannføringskrav må innføres for å sikre vann i laksetrappen ved Ålgård. Begrunnelse: Død laksesmolt ved kraftverk i Figgjo, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag FNF Rogaland Gjesdal. Ligger inne med liten grad av påvirkning fra sur nedbør og ingen risiko. Ikke prioritert. Dette gjelder trolig VF: 029-34-R Bekkefelt til Høgsfjorden nord-øst. Legges inn som tiltak – tilknyttet miljøplan til Sandnes kommune. Forslag oversendt til Fylkesmannen (egen prosess) Legges inn som tiltak. FNF Rogaland Ikke prioritert. FNF Rogaland Ikke prioritert. FNF Rogaland Figgjo, kloakkutslipp og kommunale avløp: Vi anbefaler at det gjennomføres en grundig kartlegging av utslippspunkt og kilde og lager en plan og sørger for å eliminere disse kloakkutslippene direkte til vassdragene. FNF Rogaland Figgjoelva - Forslag til tiltak: Referanse til rapport fra UNI Miljø med anbefalte tiltak. Begrunnelse:Minstevannføring, Levedyktig laksestamme i nasjonalt laksevassdrag Figgjoelva - Forslag til tiltak: Vandringshinder ved dam, nedstrøms Ålgård må fjernes, Begrunnelse: Laksens frie vandring. FNF Rogaland Krav om minstevannsføring gitt i konsesjon. Figgjo prioriteres for tiltaksgjennomføring. Sandnes kommune har laget avløpsplan for området, og er i gang med tiltak. Ligger inne som tiltak 132 FNF Rogaland Fysiske inngrep skal vurderes. – ligger inne Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) som et generelt tiltak. Habitatkartlegging gjennomført i midtre del. Bør gjøres for hele vassdraget igangsatt /planlagt tiltak i alle kommuner Vurderes å være inkludert i tiltaksplanen som en av flere mulige tiltak. Fysiske inngrep skal vurderes. – ligger inne som et generelt tiltak. Vurderes å være inkludert i tiltaksplanen som en av flere mulige tiltak. Lagt inn som tiltak for vassdraget. Figgjoelva - Forslag til tiltak: Hele vassdraget må boniteres i sin helhet.Begrunnelse: Øke faktagrunnlaget, ta riktige beslutninger og iverksette tiltak. FNF Rogaland Figgjoelva - Forslag til tiltak: Kartlegge samtlige kloakkutslipp i vassdraget. Begrunnelse: øke vannkvaliteten Figgjoelva - Forslag til tiltak: Tiltak for å fjerne kjente, kartlagt punktutslipp v Ålgård. Begrunnelse: øke vannkvaliteten FNF Rogaland Figgjoelva - Forslag til tiltak: Laksesmolt blir fanget i kanaler i det nedlagte regnbueoppdrettsanlegget ved Skjæveland ve smoltutvandring, dette må utbedres. Begrunnelse: Utvandring av laksesmolt, Styrket laksestamme. Figgjoelva - Forslag til tiltak: Mange strekninger av vassdraget mangler kantvegetasjon, etablere randsoner. Begrunnelse: Styrket laksestamme, forbedret biotop, redusert eutrofering og forbedret vannkvalitet. Figgjoelva - Forslag til tiltak: Mange partier er kanalisert og har stereotyp biotop, som bør utbedres med steingrupper, kantvegetsjon, gytegrusutlegg, etablere skjul og reetablere biotoper i vassdraget. Begrunnelse: Biotop, Biologisk mangfold. Fuglestadåna - forslag til tiltak: Hindre spredning og sanering av vasspest, vasspest og registrert nedstrøms bjorvannet Fuglestadåna - forslag til tiltak: Kartlegge samtlige kloakkutslipp i vassdraget. Begrunnelse: Forbedret vannkvalitet FNF Rogaland Fuglestadåna - forslag til tiltak: Kartlegging av utbredelse av elvemusling. Begrunnelse: Observert ved Åsane Fuglestadåna - forslag til tiltak: Vassdraget bør boniteres m.h.p kartlegging av gyteområder, elvesubstrat, kantvegetasjon, mulige tiltak, elvemusling. Begrunnelse: øke faktagrunnlaget Håelva - forslag til tiltak: Tiltaksplan bør bygge på arbeide fra Figgjoelva. Håelva har mange av de FNF Rogaland Informasjonstiltak ligger inne. Hå kommune gjennomfører kloakksanering i nedbørfeltet. Ca 100 boliger skal tilknyttes offentlig kloakk. Legges inn. FNF Rogaland Legges inn. FNF Rogaland Igangsatt prosjekt, ligger 133 FNF Rogaland FNF Rogaland FNF Rogaland FNF Rogaland FNF Rogaland Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) samme utfordringene som Figgjo og karaktisering og tiltak og metode må samordnes/bør koordineres. I tillegg har det vært flere tilfeller av industriutslipp til Håelva og det må rettes spesiell fokus på utslipp til Tverråna og kommunalt overløp. Håelva - forslag til tiltak: Gressklipping av Flotgras, elveeigarlaget har kjøpt ny klippemaskin/båt, evaluere effekt og gi ytterligere støtte om effektivt. Begrunnelse: Forbedret strømregime, flomsikring, forbedret oppvandring av laks. Håelva - forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av sørv I Taksdalsvannet (er registrert) Håelva - forslag til tiltak: Dimensjonering av overløp, sikre mot industriutslipp, 2 store tilfeller av massiv fiskedød registrert i vassdraget som følge av tidligere utslipp Håelva - forslag til tiltak: Håelva bør boniteres, gyteområder og elvemusling må kartlegges. inne i tiltaksprogram FNF Rogaland Vurderes å være en del av tiltaksplanen. FNF Rogaland FNF Rogaland Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av elvemusling, stor flaum i 2014 kan ha skadet populasjoner, nye bestander registrert ved Aniksdal ? Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Bonitering av vassdraget med spesiell vekt på gyteområder og elvemusling. Evaluere flomskader i vassdraget etter flom i 2014. Kvassheimsåna- forslag til tiltak: Kartlegging og sanering av mulige kloakkutslipp i flere deler av vassdraget, ved Haugland fra mindre bekker og fra byggefelt ved Stokkelandsmarks der overløp går ut i åna ? FNF Rogaland Legges inn. ligger inne, kommunen jobber med dette igangsatt 2015, en del av tiltaksplanen Legges inn. FNF Rogaland Legges inn. FNF Rogaland Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Fjerning av vandringshindre for laks og sjøaure ved Høgjæren vindkraft sitt anlegg. 3 rør hindrer laksens frie vandring. Begrunnelse: Laksens frie vandring, styrket laksestamme. Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Evaluere om dette er dimensjonert, en rekke tilfeller med overløp til vassdraget FNF Rogaland Ikke lagt inn som konkret tiltak, men hovedplan for vann- og avløp er under utarbeidelse. Lagt inn som kartleggingstiltak Nordre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Kartlegge bestand av elvemusling. Søndre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Habitatkartlegging og elektrofiske, mulig Bekkerehabilitering av Reiestadbekken. Begrunnelse: bra produksjonspotensiale for lakse og aure smolt. Søndre Varhaugsåna- forslag til tiltak: Kartlegge utbredelse av elvemusling, tilstand ukjent ? Løkavatnet - forslag til tiltak: Utfisking av gjedde– f.eks. i samarbeid m. HOJFF. Begrunnelse: Sikre FNF Rogaland FNF Rogaland Ikke lagt inn som konkret tiltak, men hovedplan for vann- og avløp er under utarbeidelse. Legges inn. Legges inn. FNF Rogaland FNF Rogaland Legges inn. 039-22721-L Løkavatnet. 134 FNF Rogaland FNF Rogaland Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) levedyktige stedegne bestander både for naturmangfold og friluftslivsverdier Aksnesvatnet + hele vassdraget - forslag til tiltak: Utrensking + gyteforbedring – allerede utredet av HOJFF + rapport sendt til Karmøy + Haugesund kommuner. Begrunnelse: Sørge for at sjøauren overlever med gode bestander FNF Rogaland Førresfjorden inkl. Bøvågen - forslag til tiltak: Overvåking. Begrunnelse: Beskytte natur- og friluftslivskvalitetene –padling, bading, fisking osv. Unngå forurensing av dyptgående fisk – lange, brosme, kveite osv.- (Utslipp fra SAR - Gismervik) FNF Rogaland Haugavågen, Karmøy. Beskyttet terskelfjord med usikker tilstand – mye avrenning fra landbruk. Bedre miljøtilstanden og områdets verdi for friluftsliv. Veldig spesiell forekomst, beskyttet og viktig for friluftsliv – padling, roing, skoleklasser, m.fl. FNF Rogaland Tonesvatnet- forslag til tiltak: Overvåking/skilting om spredningsfare/eventuelle mulige tiltak for å fjerne vasspesten FNF Rogaland Kvaladalselvå/Uradals vannet - forslag til tiltak: Fjerning av siv mv. Forbedre gryteforholdene for ørret. Begrunnelse: Tilgroing etter senking av vannspeil, ønsker økning av bestand av anadrome arter FNF Rogaland Kvalavassdraget hele - forslag til tiltak: Krattrydding langs elva. Skilting på flere språk om fiskeregler FNF Rogaland 135 Legges inn som tiltak – iverksatt 2015. Gjelder VF: 039-54-R Bekkefelt Førresfjorden vest. lagt inn problemkartlegging som tiltak. 0242040700-C Førresfjorden. Problemkartlegging / kildekartlegging lagt inn som tiltak. 0242040802-4-C Haugavågen. Problemkartlegging lagt inn som tiltak. Gjelder trolig Tornesvatnet naturreservat i Haugesund. ID: 039-22672-L Tornesvatnet. Det vil ikke være mulig å fjerne vasspest som først er etablert, men viktig med informasjonstiltak – legges inn. ID: 039-66-R Kvaladalselva. Problemkartlegging lagt inn som tiltak. Problemkartlegging lagt Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) mv. Begrunnelse: Vil gi allmennheten bedre tilgang til fiske og bedre muligheter for fiskeoppsyn. Mange ‘nye’ landsmenn kjenner ikke fiskeregler i Norge. Alle fiskevann i Haugesund - forslag til tiltak: Tydelig skilting på flere språk mht fiskeregler mv. Begrunnelse: Hjelpe utenlandske fiskere til å sette seg inn i regler for fiske inn som tiltak. FNF Rogaland Grindafjorden (Skjoldafjorden) - forslag til tiltak: Påse at gytebekker ikke gror til/kontrollere fjorden for utslipp av forurensende aktivitet. Begrunnelse: Grindefjorden har muligens de beste forhold for sjøørret i hele Nord-Rogaland. En brakkvannsfjord uten forurensing av lakselus pt. Bedre gytemulighetene for sjøørret rundt fjorden FNF Rogaland Vatsvannet - forslag til tiltak: Fiskeoppsyn og regulering av fiske etter laks og sjøørret i hele vassdraget. Skilting med opplysning om fiskeregler på flere språk. Begrunnelse: Bedre bestanden av anadrome arter og hindre ulovlig fiske som en er kjent med har funnet sted i mange år. Frafjordelva - forslag til tiltak: Kalking. Begrunnelse: Levedyktig laksestamme FNF Rogaland Espedalselva - forslag til tiltak: Kalking. Begrunnelse: Levedyktig laksestamme FNF Rogaland Tjodanpollen (031-25626-L) - forslag til tiltak: Vannet overvåkes og tidligere tiltak (kalking? og/eller utsetting?) videreføres. Begrunnelse: Attraktivt og tilgjengelig, beliggenhet kort fra bilvei, vann med bitevillig fisk for barn og ungdom, MSM foreslått i Regional plan, men vannet er fullt av (småfallen) kondisjonssterk ørret Viser til rapporten fra 2014: ‘Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet – Grudavatnet i Figgjo’ fra UNI Miljø. Foreslåtte tiltak er begrunnet i denne rapporten. 1. Redusere utslipp og forurensning, 2. Utlegging av gytegrus på områder med lite gytesubstrat, 3. Steinutlegg og harving for å øke variasjon på kanaliserte områder, 4. Etablere/tillate kantvegetasjon, 5. Begrense smoltdødelighet i kraftverket på Ålgård, 6. Begrense smoltvandring/restaurere området med dammer FNF Rogaland 136 FNF Rogaland FNF Rogaland Legges ikke inn som konkret tiltak, men bør følges opp av kommunen. Informasjonstiltak knyttet til å hindre spredning av fremmede arter ansees å være viktigst i første omgang. 0242031702-C Skjoldafjorden-indre, 0242031701-C Grindefjorden Problemkartlegging lagt inn som tiltak. Ikke lagt inn som konkret tiltak. Ligger inn i nasjonal plan for kalking. Se ny tabell 2. Ligger inn i nasjonal plan for kalking. Se ny tabell 2. Ikke lagt inn som tiltak. Forurensningsbegrensende og habitatforbedrende tiltak skal vurderes for hele vassdraget – lagt inn. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) ved Øksna bruk, 7. Terskeldam ved Ålgård, 8. elfiske, gytefisktelling og habitatkartlegging på øvrige deler av lakseførende strekning Espedalselva - forslag til tiltak:13 prosjekter i små/større sidebekker/sideløp er identifisert som kan rehabiliteres og få forbedret biotop/habitat spesielt for sjøørret Espedalselva - forslag til tiltak: Partier av vassdraget har lite kantvegetasjon som kan styrkes Espedalselva - forslag til tiltak: Grusutlegg kan legges ut nedstrøms Espedalsvannet for å etablere gyteområde i del av vassdraget med lite naturlige gytemuligheter men med gode oppvekstmuligheter som kan styrke laks og sjøaurebestanden. Åmsvassdraget - forslag til tiltak: Eutrofering fra landbruket må evalueres og prinsipper/metoder fra Jæren bør brukes FNF Rogaland Lagt inn – knyttet til habitatforbedring. FNF Rogaland Pågående arbeid i Vindafjord kommune Aksjon Vatsvassdraget Legges ikke inn som konkret tiltak. Legges inn. Legges ikke inn som konkret tiltak. Ok, bekreftelse. Åmsvassdraget - forslag til tiltak: Kantvegetasjon er fjernet i partier ved E134 (kan reetableres) FNF Rogaland Åmsvassdraget Åmsvassdraget - forslag til tiltak: Vassdraget bør boniteres og stamfisktelling kan gjennomføres - forslag til tiltak: Fiskeribiologiske undersøkelser og vannkvalitetsprogram etableres FNF Rogaland FNF Rogaland Kommunens prioriterte områder, i tillegg til Figgjoelva hvor tiltak er igangsatt, er Stangelandsåna, Sandnes kommune Storåna, Sentrumsområder med Lurabekken (som igjen påvirker tilførsler til Gandsfjorden) og midtre deler av Ims-Lutsi med sammensatte og uavklarte utfordringer. Disse prioriterte områdene synes å gjenspeiles i tiltakslistene og i forslag til overvåkingsprogram. Tidligere sjødeponier i Jøssingfjorden og Dyngadypet: I utkastet til tiltaksprogram, bade i vedlegg 1 og Titania AS 3, er Jøssingfjord (Id-vann-nett: 0240000100- C) og Dyngjadypet (0240000200-C) beskrevet vannforekomster som er påvirket av "slamdumping". Titania fikk konsesjon av forurensningsmyndighetene (SFT) for deponering av avgangs- masser fra oppredningsprosessen i J0ssingfjord fra 1960 og deretter i Dyngadjupet fra 1984. Bedriften mener bruken av ordlyden "dumping" er uheldig og assosieres negativt med ulovlig og lyssky virksomhet. Bedriften ber om at begrepet dumping endres til deponering. Kommentar til tiltak for Brattlandsdalen (036-57-R). Her ligger det inne problemkartlegging. Tiltak som Odda kommune foreslås lagt inn: Jevnlig kontroll av gjødseltanker. Fremtidige og eksisterende gjødseltanker i landbruket bør kontrolleres minimum hvert 10. år. For å få mere kunnskap om lav pH sin innvirkning på fisk i vassdragene i Odda bør det foretas 137 Odda kommune Slamdumping er endret til deponering i vann-nett og i plan. Påvirkning fra landbruket er ikke registrert som årsak til risiko – tiltak legges derfor ikke inn. Legges ikke inn som Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) problemkartlegging i gitte utvalgte vannforekomster både i Hardanger og Ryfylke vannområde. Følgende vannforekomster/ vassdrag vurderes å ikke ha god tilstand mht sur nedbør og bør tas med i oversikten over vannforekomster med risiko for å ikke få god tilstand mht forsuring innen 2021: Røldalsvassdraget og Tyssovassdraget. konkrete tiltak – men kan være aktuelt å vurdere i overvåkingsprogrammet. PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Vedlegg 2 Påvirkninger i vannregionen Totalvurdering / endring: Her er det lagt inn nye figurer med oversikt over påvirkninger per vannområde. Det er kun signifikante påvirkninger som er tatt med. Innspill Innspill fra: Kommentar Vedleg 2 i tiltaksprogrammet: Eventuelle påverknader tilknytta lakselus skjer i kystvann. Lakselus i Alsaker Fjordbruk AS Se kommentar over. kystvann er allereie regulert gjennom lakselus- forskrifta og punktet lakselus og påverknad i elv og Blue Planet AS innsjø er ikkje relevant for vassforvaltninga. Næringa stiller seg undrande til at ein definerer rømt fisk Marine Harvest som risiko, før ein veit korleis det skal definerast som risiko, kartleggast og registrerast. (vi trenger en detaljert kartlegging av hvilke elver og innsjøer som er påvirket.) PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Vedlegg 3 Forslag til overvåkingsplan (utgår) Totalvurdering/endring: Vedlegget tas ut i sin helhet, siden det til høsten 2015 skal utarbeides et eget dokument med tekst og tabeller – som vannregionens overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet skal revideres hvert år i takt med endret behov. Endring: Innspill Innspill fra: Kommentar Kommunens prioriterte områder, i tillegg til Figgjoelva hvor tiltak er igangsatt, er Stangelandsåna, Sandnes kommune Ok, bekreftelse Storåna, Sentrumsområder med Lurabekken (som igjen påvirker tilførsler til Gandsfjorden) og midtre deler av Ims-Lutsi med sammensatte og uavklarte utfordringer. Disse prioriterte områdene synes å gjenspeiles i tiltakslistene og i forslag til overvåkingsprogram. Sammen med høringsdokumentene er det lagt ut grunnlagstabeller for planlagt problemkartlegging, NIVA Se totalvurdering. 138 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) tiltaksovervåking og basisovervåking i den kommende planperioden. Begrensede økonomiske midler til å gjennomføre nødvendig overvåking vil kunne forsinke igangsetting av tiltak og dermed også oppnåelse av fastsatte miljømål. For å oppnå nødvendig utsagnskraft er det viktig at overvåkings-programmene utarbeides og gjennomføres i henhold til overvåkingsveilederen og klassifiserings-veilederen (sistnevnte overstyrer der det er mismatch mellom de to veilederne). Ved begrensede økonomiske rammer er det bedre å redusere antall lokaliteter framfor å redusere på prøvetakings-frekvens eller kutte vekk sentrale kvalitetselementer. Det er likevel viktig å sikre at de vannforekomstene som inngår i overvåkingsprogrammet er representative mht vanntype, påvirkningsbilde og tilstand. Da kan disse brukes til å anslå økologisk og kjemisk tilstand i liknende vannforekomster som ikke overvåkes. PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Vedlegg 4 Vannkraftkonsesjoner vurdert Ingen endring Innspill Ingen Innspill fra: Kommentar PLANDOKUMENT: Tiltaksprogram Vedlegg 5 Sterkt modifiserte vannforekomster (nå: vedlegg 2) Totalvurdering / endring: - Vedlegget er omstrukturert og lagt til regional plan, der miljømål vises for hver enkelt vannforekomst som er SMVF. - For de SMVF som har fått forslag til tiltak, er det laget en egen tabell for disse. Tabellen ligger under vedlegg 2. - Nye forslag til SMVF er oversendt fylkesmannen og NVE for vurdering. Resultatet av vurderingen fremgår av ny SMVF-liste i regional plan. Endring: Innspill Innspill fra: Kommentar Vedr. Rødneelva 038 (Haugaland vannområde), strekning fra anadrom del til inntak kraftstasjonen, er Haugaland kraft AS Se totalvurdering. dette ikke tatt med i planen i vedlegg 5. Det er derfor ønskelig at denne del også merkes som kSMVF. 139 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Tellenesvann, Lonevann og bekk nedstrøms Inntaksdammen (026-6-R) oppført som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (kSMVF). bedriften er enig i at disse vannforekomstene er kandidater til SMVF. Bedriften kan ikke se at det er hensiktsmessig gjennomføre eventuelle kostbare tiltak med "god økologisk tilstand" som miljømal, uten at det kan påvises en positiv kost-/nytte-verdi først. Titania mener at miljømalet for disse vannforekomstene som er kandidater til SMVF, skal settes til dagens tilstand så lenge vannforekomstene blir benyttet som bedriftens prosessvann-reservoir og til kraftproduksjon. Lonebekken: I utkastet til tiltaksprogram, vedlegg 5, er Tellenesvann (026-1436-L), Lonevann (026-1435- L) og bekk nedstrøms Inntaksdammen (026-6-R) oppført som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (kSMVF). Lonebekken (026-137-R) er ikke oppført som kSMVF. Bedriften mener det er naturlig at Lonebekken, som renner fra Lonevann via Inntaksdam og har utløp til bekk nedstrøms Inntaksdammen, også skal fmes som en kandidat til SMVF på lik linje med vannforekomstene som ligger oppstrøms og nedstrøms for denne. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknikk, vedtak: 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: • Da Lonavatn og Tellenesvatn er i dag prosessvatn uten liv, er det svært lite sannsynlig at godt økologisk potensial er realistisk så lenge det anvendes som prosessvatn. Derfor foreslås det at disse vurderes å ha MINDRE STRENGE MILJØMÅL i stedet (sbr. Høringsforslag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland 2016 – 2021 s. 78). Lonavatn og Tellenesvatn er beskrevet som prosessvann uten liv og det er oppgitt å være begrunnelse for at vannet blir kandidat til sterkt modifiserte vannforekomster (Tiltaksanalyse for Dalane vannområde s. 28). For sterkt modifiserte vannforekomster er det foreslått miljømål om «godt økologisk potensial» (GØP)(se nærmere begrunnelse i Vurderinger nedenfor). Hafrsfjord og Tananger havn er begge relativt lukkede vannforekomster med begrenset vannutskifting. Dette er til dels menneskelig konstruert. Det vil være svært kostnadskrevende å oppnå de generelle miljømålene. Det vurderes derfor til at parallelt med tiltaksarbeidet må det jobbes med å utrede hvorvidt disse vannforekomstene er kategorisert rett. Følgende vannforekomster bør vurderes som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF):- Tananger Havn - Hafrsfjord foreslår 8 nye vannforekomster til SMVF. Begrunnelse og hvilke vannforekomster det er, fremgår av høringsinnspillet (brevet). I karakteriseringen av vannforekomstene mener vi at ytterligere noen reguleringspåvirkede 140 Titania AS Se totalvurdering. Titania AS Se totalvurdering. Sokndal kommune Se totalvurdering. Sola kommune Se totalvurdering. Saudefaldene Se totalvurdering. Statkraft energi AS Se totalvurdering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vannforekomster bør kategoriseres som Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF). Vår hovedfokus ved gjennomgangen av tilsendte dokumenter har vært forhold vedrørende drikkevannskildene i regionen. I den sammenheng har vi også søkt opp aktuelle kilder på Vann-Nett. Kildene det gjelder er: Storavatn, Gjesdal Stølsvatn, Bjerkreim Romsvatn, Bjerkreim Reservekilde Langevatn, Gjesdal Reservekilde Hagavatn, Bjerkreim Vi reiser spørsmålet om hvorfor bare Storavatn og Romsvatn er angitt som kandidat til «sterkt modifiserte vannforekomster» SMVF. (I vedlegg 5: SMVF til «Regionalt tiltaksprogram……» er det for øvrig bare Storavatn, Gjesdal som er oppført som SMVF). Dei fleste bekker i Finnøy kommune er lukka over store strekningar pga. landbruksføremal. Desse kan ikkje oppnå god økologisk tilstand pga. fysiske inngrep av stor samfunnsverdi - matproduksjon. Desse bekkane bør vurderast som kandidatar for sterk modifiserte vassfurekomstar (kSMVF). Kanaler på Forus/Lura til Hafrsfjord og Gandsfjorden ønsker kommunen å spille inn som kandidater til SMVF. Næringsområdet på Forus Vest var tidligere en innsjø, Stokkavannet. Innsjøen og våtmarksområdet rundt ble drenert ut. Vannet ledes i dag ut av området i kanaler og rør til henholdsvis Hafrsfjord og Gandsfjorden. Kanalene er kun i åpne i noen strekninger og da i betongkulverter. Kommunen ser det ikke som mulig å få god økologisk tilstand i disse bekkefeltene uten restaurering og en annen utnyttelse av områdene på Forus enn det som er tilfellet i dag og som er planen for framtiden. Saudefaldene foreslår 8 nye vannforekomster til SMVF. Begrunnelse og hvilke vannforekomster det er, fremgår av høringsinnspillet (brevet). 141 IVAR Innspill er oversendt fylkesmannen for vurdering. Dialog må tas direkte for å avklare dette. Finnøy kommune Er nå vurdert til SMVF. Se totalvurdering. Sandnes kommune Det meste er vurdert til SMVF. Se totalvurdering. Saudefaldene Se totalvurdering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 3. Generelle innspill til begge plandokumentene GENERELLE INNSPILL TIL BEGGE PLANDOKUMENTENE Innspill Planen er etter vårt syn, i tråd med vårt brev til vannregionmyndighetene av 23.4.14 Innspill fra: Mattilsynet Kommentar ok Grei plan, gode illustrasjoner, men mye informasjon i planen kunne vært henvist til vannportalen eller annen bakgrunnsinformasjon. Dette gjør dokumentet stort, men også mer forklarende for den som ikke kjenner fagområdet. Kan se ut som det er en del gjentakelser fra tiltaksprogrammet i forvaltningsplanen Miljødirektoratet NVE ønsker at det lages et oppsummerende notat, tabell/tekst/kart for hvert av de regulerte vassdragene, slik at det blir lettere å forstå for myndighet og allmennhet hva som er foreslått av miljømål og tiltak og lokalisering, ev. som et vedlegg til planen. Fylkeskommunen bør rette opp der tekstdelen av dokumenta viser til feil tabellnummer. Det er og enkelte stader at tekst synest å ha falle bort. Formuleringer som: Er positiv til regionalplan for vannforvalting i Vannregion Rogaland. / Godt utgangspunkt for arbeidet med vannmiljø i regionen. / Slutter seg til hovedtrekkene i planen. / ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. NVE Det er en utfordring at malen legger opp til at svært mye skal omtales i plandokumentene. Derfor blir dokumentene lange. Det er forsøkt forenklet tekst gjennom hele dokumentene. Noe tekst er fjernet, mens annet er tatt inn. Dette bør vurderes i tiltaksfasen Fylkesmannen i Rogaland Dette rettes opp i reviderte dokumenter Gjesdal kommune Klepp kommune Time kommune Tysvær kommune Vindafjord kommune Suldal kommune Randaberg kommune Hjelmeland kommune Ok, tas til orientering. 142 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) NHO er positive til den kunnskapsbaserte og helhetlige vannforvaltning som vannforskriften krever. En ivaretakelse av og forbedret miljøtilstand er viktig for mange samfunnssektorer og sentral for fremtidig verdiskapingspotensial. Arbeidet med gjennomføringen av vanndirektivet har gitt øket fokus og mange positive prosesser mot en forbedret vannforvaltning Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og unødig omfattende og kompliserte. Sola kommune Sokndal kommune Odda kommune Etne kommune Haugesund kommune Eigersund commune Stavanger kommune NHO NHO Energi Norge Norsk Hydro ASA Plandokumentet er langt (112 sider). Innholdet i planen er krevende for leseren å sette seg inn i. Det er en utfordring å gjøre planen lettfattelig og oversiktlig for leseren. Deler av planen, f.eks mye av det som står i kapittel 3, kunne vært flyttet bak i vedlegg, da dette er mer en situasjonsanalyse enn mål og tiltak. Fiskeridirektoratet Region Sør Helhetlig vannforvaltning er svært viktig for den norske sjømatnæringa, som har store deler av sin virksomhet i de kystnære marine områdene der miljøgifter og organisk belastning akkumuleres etter hvert som de transporteres ned elvene og slippes ut fra industri, byer og tettsteder, samt fra diffuse kilder. Oppdrettsnæringa er positive til at planen er sektorovergripande og skal bidra til å styra og samordna vassforvaltninga og arealbruk pa tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som ein viktig brukar av både ferskvasskjelder og fjordvatn er det svært viktig for næringa å Fiskeridirektoratet Region Sør 143 Alsaker Fjordbruk AS Ok, tas til orientering. Dokumentene er søkt forenklet i språket, der det er vurdert mulig. En del omstrukturering er gjort for å gjøre stoffet lettere lesbart. Dokumentene er søkt forenklet i språket, der det er vurdert mulig. Dokumentene blir likevel lange fordi det er en del innhold som må være med, og mange tema som skal ivaretas. Ok, tas til orientering Ok, tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) ha tilgang til vasskjelder av god kvalitet. Planen framstår som oversiktlig, velstrukturert og visuelt meget tiltalende. Utstrakt bruk av å framstille sammensatte fakta i lettfattelige visuelle grafer, gjør et omfattende dokument brukervennlig og praktisk håndterbart. Rammer for arbeidet, beskrivelse av ansvar og roller til bl.a. sektormyndighetene, samarbeidsprosesser, oppfølging, virkemidler mm er godt beskrevet. For oss i Statens vegvesen virker det som en fornuftig og hensiktsmessig inndeling å se på eksisterende tiltak, nye tiltak og nye forebyggende tiltak. Det kunne blitt tydeligere skissert i korte trekk om hvordan den regionale vannforvaltningsplanen kommer inn i bildet for eksempel for arealplanlegging, habitatsforbedring, overvannshåndtering, manglende kunnskapsgrunnlag om grunnvannet og manglende kunnskap til å gjennomføre kost- nyttevurderinger. Alle er aktuelle temaer for oss i Statens vegvesen. Positive til at det gjøres en helhetlig gjennomgang i den regionale vannforvaltningen. Vann er en avgjørendel felles ressurs med mange viktige bruksområder. ZERO er særlig opptatt av mulighetene for produksjon av ren energi, innenfor forsvarlige rammer. Kommunen mener at planforslaget er bra. Litt vel omfattende og litt for ambisiøst i forhold til tidsramme. Hydro mener det er positivt at det skjer en helhetlig tilnærming til forvaltning av vannressursene i Norge. Dette muliggjør en balansert og langsiktig tilnærming som skaper større forutsigbarhet på lang sikt. Det er bra at også naturmangfold og økologisk kvalitet løftes fram som viktige verdier i planen slik at vi sikrer levedyktige økosystemer på lang sikt. Det er behov for en omarbeiding av samtlige vannforvaltningsplaner slik at de blir løftet opp til et nivå der de blir aggregerte, kortfattede oversiktsdokumenter på regionalt nivå. Mange av de konkrete tiltak som er omhandlet i vannforvaltningsplanene bør tas ut. (vises til Miljødirektorates notat av 15.10.14 og brev av 17.11.14) 144 Statens vegvesen Region Vest Ok, tas til orientering Statens vegvesen Region Vest Tema er omtalt i planen. Grunnvann er nå bedre synliggjort gjennom begge dokumentene. Zero Ok, tas til orientering Sandnes kommune Ok, tas til orientering Norsk Hydro ASA Ok, tas til orientering Norsk Hydro ASA Det er mange tema og forhold som skal omtales i planen. Derfor blir dokumentene omfangsrike. Tiltaksprogrammet omhandler aktuelle tiltak fra mange ulike sektorer, og blir Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Vi ser at den regionale planen og tiltaksprogrammet er godt i gang, at der er mange ting som mangler –man skallet er der slik at en kan putte ting inn etterhvert som de avdekkes. Vi har derfor ikke lagt så stor vekt på å finne alle ting som mangler og som sektormyndighetene eller andre burde meldt inn. Vannforvaltningsplanen virker grei og oversiktlig, og de forskjellige temaene prensenters på en fin måte med oversiktlige tabeller og beskrivende figurer og bilder. NVE har forståelse for at utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet har vært krevende, og gjennom våre tilbakemeldinger håper vi å kunne bidra med innspill som vil gjøre dokumentet enda bedre. Forvaltningsplanen: Plan og tiltaksprogram for Rogaland er bra med tydelige prioriteringer. I større grad enn de fleste andre forvaltningsplaner gir den også klare retningslinjer for hvordan sektormyndigheter skal følge opp vannforskriftens § 25. Vannkraftregulering er en betydelig miljøpåvirker i mange vassdrag, og vil bli berørt av vannforvaltningsplanene. Planene er derfor svært viktige for vannkraftkommunenes interesser som vertskommuner. Vannforvaltningen har over flere år vært underfinansiert, og planene som er på høring bærer også preg av det. Det er lagt ned et svært stort og viktig arbeid i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, og dokumentene gir samlet sett en god beskrivelse av status og utfordringer for vannforvaltningen i regionen. Planen viser at en stor andel av vannforekomstene i vannregionen er i risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021, dvs. at det vil kreves en stor innsats og betydelige ressurser fra flere 145 Naturvernforbundet i Rogaland derfor også omfangsrikt. I kapittel 5 omtales aktuelle tiltakstyper, mens vedlegg 1 gir en mer detaljert oversikt over aktuelle tiltak på vassdrags/vannforekomstnivå. Dette er i henhold til nasjonale føringer. Ok, tas til orientering NVE Ok, tas til orientering NVE Ok, tas til orientering LVK Ok, tas til orientering LVK Ok, tas til orientering NIVA Ok, tas til orientering Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) sektorer i tida framover. Selve grunnlaget for havbruksproduksjon er rent vann. Vi mener at vanndirektivet implementert og fulgt opp på rett måte, vil være en garantist for at dette også opprettholdes i framtiden. I vannforvaltningsplanene er det anledning til å sette brukermål, og vi mener at det bør settes brukermål om at vannet skal ha en kvalitet som gjør det egnet til matproduksjon. Marine Harvest, som en effektiv produsent av protein er avhengige av vannområder med de beste kvaliteter. Vi mener arbeidet i vannregion Rogaland gir et godt grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av området. Fra saksfremstillingen Hå kommune: Det er framleis er behov for meir kunnskap på mange omrade. Men vi veit langt på veg kva slags tiltak som trengs for å betre tilstanden i vassdraga. Det er primært behov for meir pengar til a gjennomføre dei mange tiltaka. Det er derfor behov for meir realisme og mindre papir i arbeidet med vanndirektivet. Blue Planet AS er positive til at planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Som en viktig bruker av både ferskvannskilder og fjordvann er det svært viktig for næringen å ha tilgang til vannkilder av god kvalitet. Vi mener at høringsdokumentet er et godt utgangspunkt for samarbeid om vannforvaltning i Rogaland. Ressursforvaltningen bygger bl.a. på forvaltningsprinsippet i havressursloven og i naturmangfoldloven. Forvaltning av fisk og marine ressurser er ikke et tema i vannforvaltningen så lenge forvaltningsprinsippet er oppfylt. De mest aktuelle skjæringspunkt mellom vannforskriften og av ressursforvaltningen er tema som er knyttet til vern av marine ressurser og marint miljø, der forvaltningsprinsippet ikke er oppfylt. I denne forbindelsen har vi vurdert utøving av fiske med redskap som er i kontakt med bunnhabitat og bunnfauna. Vi har konkludert med at den norske ressursforvaltningen er forsvarlig når det gjelder bruk av fiskeredskap. Etter vår 146 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Ok, tas til orientering Marine Harvest Ok, tas til orientering Hå kommune Ok, tas til orientering Blue Planet AS Ok, tas til orientering Fiskeridirektoratet Region Ok, tas til orientering Sør Fiskeridirektoratet Region Ok, tas til orientering Sør Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) vurdering samsvarer regional plan for vannforvaltning i Rogaland med spørsmål knyttet til marin ressursforvaltning. Vi legger til grunn for vårt arbeid med vannforvaltningen at planen faktisk har en utløsende effekt, dvs at de tiltak som tas inn i planen, ikke allerede blir gjort av andre. Der sektorregelverket er tilstrekkelig for å bidra til måloppnåelse, er det følgelig ikke nødvendig å ta dette arbeidet inn i planen, jfr forvaltningsprinsippet. Vi minner om at både akvakultur- og havressursforvaltningen styres av moderne regelverk der miljøansvaret er tydelig tatt inn i både lover og forskrifter, og som er strengere enn det vannforvaltningen krever. Har ingen kommentarer /innspill til høringen. 147 Fiskeridirektoratet Region Planen vil omfatte både grunnleggende Sør tiltak og tiltak som utløses av vannforskriften. Forbrukerrådet Norges Rederiforbund Fylkesmannen i Vest-Agder Direktoratet for mineralforvaltning Tas til orientering. Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) 4. Innspill til statlig nivå ANDRE INNSPILL SOM KNYTTES TIL NASJONAL OPPFØLGING / MÅ AVKLARES PÅ NASJONALT NIVÅ OG IKKE I REGIONAL PLAN Totalvurdering: Det er kommet inn flere synspunkt og merknader som er viktige, men som vannregionen alene ikke kan styre oppfølgingen av. En del av innspillene kan høre hjemme i evalueringen av planprosessen, mens andre tema bør følges opp på nasjonalt nivå. Innspill Innspill fra: Kommentar Gjennomføring av en omfattende plan og mange tiltak krever kompetanse. Er Universitetet i Stavanger Viktig med kompetanse. Utdanning må kompetansen tilgjengelig? Trenger vi folk med ny/bedre kompetanse? Hva er UiS/andre styres fra nasjonalt nivå. utdanningsinstiusjoner sin rolle i dette? Kost/nytte. Tallene i tiltaksbiblioteket er veldig usikre. Biblioteket må oppdateres og Norsk Vann BA Det er behov for videre nasjonalt utvikles fremover. arbeid med å oppdatere tiltaksbiblioteket. Det er behov for tiltak på en rekke kommunale og private avløpsanlegg og på Norsk Vann BA Behov for statlig oppfølging. avløpsnettet og overvannsnettet. Kommunene er i hovedsak eiere av renseanleggene og ledningsnettet. Avløpstjenestene er underlagt et selvkostregelverk. Dette er kostbare tiltak, og det er avgjørende at stat og kommune setter av midler og prioriterer arbeidet med å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, avklaring av rammebetingelser osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand. Dette er viktig også med hensyn på klimaendringer og befolkningsøkning i årene som kommer. I de fleste vannregioner er det fortsatt et stort behov for å rydde opp i avløp Norsk Vann BA Behov for statlig oppfølging. fra spredt bebyggelse. Det er behov for bedre informasjon om og økte midler til de støtteordningene som finnes, som Husbankens startlån og ordninger gjennom NAV-systemet. Det bør også vurderes støtteordning eller skattefradrag for kostnader 148 Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) til oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse, uavhengig av den enkeltes økonomiske situasjon. Det er en klar svakhet med arbeidet etter vannforskriften så langt at klimatilpasning ikke har fått en større plass. En viktig grunn er manglende/sviktende kunnskapsgrunnlag. Staten (særlig ved Miljødirektoratet, som har fatt ansvaret for koordinering av arbeidet med klimatilpasning) har et stort ansvar for både en rask kompetansebygging og avklaring av kunnskapsgrunnlag (for eksempel hvilken havnivåstigning som man skal Iegge til grunn i forebyggingsarbeid). Det bør etableres en støtteordning med lån og tilskudd til tiltak på kommunale avløpsanlegg, for kommuner som må gjennomføre svært omfattende investeringer for å oppnå miljømålene etter vannforskriften. Det er behov for en avklaring for kommunene/ avløpsrenseanleggene når det gjelder myndighet til å regulere påslipp av miljøgifter / prioriterte stoffer til avløpsnettet. Det gis kommentarer til de nasjonale føringer fra OED og KLD datert 24. januar 2014 om at NVE-rapport nr. 49:2013 skal legges til grunn ved vurdering av tiltak. Rapporten har ikke vært på høring og Statkraft mener at det er forhold i denne rapporten som burde vært forbedret og korrigert. Samvirke mellom forskning og forvaltning må styrkes for å sikre kunnskapsbasert gjennomføring av de regionale planene. Bevilgning til pågående og nye forskningsprogrammer bør styrkes og forskningsinstitusjonene må spesielt ha fokus på tilgjengeliggjøring av kunnskap til industrien og forvaltningen. Manglende balanse: Det finnes ikke i Norge noen sektormyndighet som i praksis representerer industriens interesser, og disse strukturelle forholdene gjør at industriens reelle mulighet til delta i og påvirke planarbeidet i vannregionene har vært begrenset. 149 Norsk Vann BA Behov for statlig oppfølging. Norsk Vann BA Behov for statlig oppfølging Norsk Vann BA Behov for statlig oppfølging Statkraft energi AS Tas til orientering av vannregionen Norsk Hydro ASA Må avklares på statlig nivå Norsk Hydro ASA Må avklares på statlig nivå Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Hydro mener at verktøy om kost/nytte vurderinger må utvikles og forbedres innen arbeidet med rullering av neste planperiode igangsettes 2018. Planprosessen på nasjonalt nivå har ikke har vært god. Retningslinjer, veiledere med mer har tilkommet sent i prosessene, noe som har svekket kvaliteten pa vannforvaltningsplanen. Videre har vannkraftbransjens mulighet for medvirkning vært begrenset til nå. Dette bør endres innen første planperiode tar til. Sørge for at Vann-nett er rask, brukervennlig og løpende oppdatert pr. nyeste undersøkelser og rapporter og sørge for at data fra konsekvensutredninger for enkeltprosjekt /inngrep i vannforekomster kan brukes i vann-nett Vannforskriften må utarbeides og formuleres på en måte som tar hensyn til og foretar en kunnskapsbasert avveining mellom ulike samfunnsviktige hensyn og det må være best mulig avklaring mellom sektorlovene og vannforskriften. Formannskapets vedtak: 6. Hå kommune meiner at sjølve planarbeidet er blitt for omfattande og byråktatisk. Rammene for dette arbeidet bør gjennomgåst på nytt. Vi har ved tidligere anledninger gitt innspill til nasjonal forvaltning om at en må gjennomgå vanndirektivets Iiste over prioriterte stoffer, for å sikre at denne omfatter aktuelle fremmedstoffer og miljøgifter som kan fare til problemer i fisk og sjømat. I den forbindelse minner vi om at det foregår relevant overvåking av fremmedstoffer og miljøgifter i sjømat i regi av NIFES. Vi konstaterer også at en nå vurderer å opprette et eget prosjekt i direktoratsgruppen, som skal jobbe mer med miljøgifter og mattrygghet i vanndirektivsammenheng. Norges Fiskarlag forventer å bli nærmere involvert i dette arheidet. Norges Fiskarlag mener vi må intensivere arbeidet med å redusere forurensning fra kilder som ikke omfattes direkte av vannrammedirektivet. Dette gjelder for eksempel utslipp av dioksiner og andre miljøgifter til luft, forebygging av akuttutslipp og risiko for utslipp i andre land som kan få store negative konsekvenser for Norge (f.eks. Sellafield). 150 Norsk Hydro ASA Behov for statlig oppfølging Lyse Produksjon AS Tas til orientering. Evaluering av planprosessen er planlagt gjennomført. Medvirkning vil et tema som må evalueres. FNF Rogaland Behov for statlig oppfølging Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), region vest Hå kommune Må avklares på statlig nivå Norges Fiskarlag Behov for statlig oppfølging Norges Fiskarlag Behov for statlig oppfølging Må avklares på statlig nivå Gjennomgang av høringsinnspillene fra 1. gangs høring til regional plan og tiltaksprogram for vannregion Rogaland (2016-2021) Planen viser svært lite til kva som er gjort i andre land. I m.a. Danmark arbeider dei nå med den 4. vassmiljoplanen, og her bør ei regional styremakt kunne henta verdfull innsikt og kunnskap om kva tiltak som verkar, og kva som ikkje gjer det. LVK mener vannforvaltningsplanene er et godt bidrag og viktig skritt mot en mer bærekraftig vannforvaltning, men ser vannforvaltningsplanene og tiltaksprogrammene kan være enda bedre og mer treffsikre dersom bevilgningene til kartlegging, overvåking, analyse og forvaltningssekretariat øker til det nivå som Stortinget forutsatte da vanndirektivet ble implementert. Det er et ansvar som i hovedsak ligger på Stortinget, og LVK har ved flere anledninger pekt på behovet for økt finansiering av vannforvaltningen. Påpeker uklarheter knyttet til veiledningsmateriale for kategorisering av kystvannsforekomster. Frykter at disse uklarhetene vil gi en ulik praksis i de ulike vannregionene. Videre vil en strengere praksis i Norge enn ellers i Europa kunne gi norsk industri svekket konkurranseevne. (videre begrunnet i uttale). 151 Time kommune Behov for statlig oppfølging LVK Behov for statlig oppfølging Norsk Industri Behov for statlig oppfølging
© Copyright 2024