Handlingsprogram 2016 - 2019
Handlingsprogram 2016 - 2019 Økonomiplan med årsbudsjett for 2016 Rådmannens forslag november 2015 Sammen om Porsgrunn H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rådmannens forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak 1. Handlingsprogrammet for 2016 – 2019 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet. Økonomiplanen for 2016 - 2019 vedtas med de netto rammebeløp for de 5 ulike rammeområdene som går fram av tabell 4.2 i kapittel 4 i plandokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.841,0 mnok (jf. tab. 4.1 i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme på 515,3 mnok for investeringsbudsjettet (jf. linje 5 i tab. 4.4 i kapittel 4). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til 447,7 mnok (jfr. linje 1 i tab. 4.4 i kapittel 4), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 6 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til finansiering av investeringsprosjektene med 289,1 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 45 mnok i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret 2016. Marginavsetningen for 2016 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 5. I 2016 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 6,5 ‰ av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 6,5 ‰ av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet for kassakreditt på inntil 60 MNOK. 8. Bystyret legger til grunn at omstillings- og innsparingstiltak skal realiseres med utgangspunkt i forslag fra den drifts- og ressursgjennomgangen som eksternt analysemiljø nå gjennomfører. Bystyret ber om å få seg forelagt i egen sak før påske 2016, en menyliste av tiltak som vil ha en netto utgiftsreduserende effekt på driftsrammene med minimum 15 mill. kr i 2016 og med en ytterligere effekt på minimum 20 mill. kroner f.o.m. 2017. 2 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 innhold Innhold 1. Utfordringer framover ............................................................................................................. 4 2. Økonomiske utfordringer og mål ............................................................................................ 6 2.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE HOVEDUTFORDRING OG -MÅL...................................................................... 6 2.2 ØKONOMISKE MÅL FOR OMSTILLING OG EFFEKTIVISERING. .................................................................... 7 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer......................................................................... 8 3.1 HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT FOR 2016 .......................................................... 8 3.2 ENDRINGER VEDR NOEN ENKELTSAKER OG ØREMERKEDE TILSKUDD. ..................................................... 8 3.3 ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN ................................................. 10 4. Hovedtall – drift og investering ............................................................................................. 11 4.1 4.2 4.3 4.4 5. DRIFTSBUDSJETTET .......................................................................................................................... 11 RAMMEOMRÅDENE............................................................................................................................ 12 INVESTERINGSBUDSJETTET ............................................................................................................... 14 OPPSUMMERING AV FORSLAGET I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI........................................ 16 Rammeområder ................................................................................................................... 17 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 FORMANNSKAPET ............................................................................................................................. 17 BARN, UNGE OG KULTUR ................................................................................................................... 30 HELSE OG OMSORG .......................................................................................................................... 48 PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK ............................................................................................................ 60 KIRKE OG TROSSAMFUNN .................................................................................................................. 69 6. Samlet investeringsoversikt..................................................................................................... 70 Vedlegg 1 - Gebyrer.................................................................................................................... 72 Vedlegg 2 - Økonomiske rammer for virksomhetene ................................................................... 85 3 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 – 2019 utfordringer framover Utfordringer framover Det som er nevnt ovenfor er noen - men slett ikke alle - elementer i et godt fundament for å arbeide med og ta ansvar lokalt for klima- og miljøutfordringene. I tillegg har også klima- og miljøutfordringene fått en fremskutt plass i kommuneplanen. Kravene til gjennomtenkte planer og gjennomføringsevne på disse områdene vil ikke svekkes eller stagnere. Vi må legge til grunn i all vår planlegging at disse kravene vil bli kraftig skjerpet. Den årvåkenhet som dette tilsier vil i stigende grad gjelde både innad i kommuneorganisasjonen og ut i hele Porsgrunnssamfunnet. Noe av dette vil bli møtt med protester rett og slett fordi vi må fatte beslutninger om tiltak som av mange vil bli oppfattet som upopulære. Det er i denne sammenheng nok å nevne eksempler fra transportfeltet, som begrensninger på bilbruk, innføring av bompenger, skjerpede parkeringsregimer og trafikkbegrensinger i kommunens tettbygde områder. Økende oppmerksomhet om og ansvar for klima og miljø Etter mange års debatt synes det nå, over hele kloden, å være bred aksept for at menneskeheten må ta inn over seg at vesentlige deler av de klimaendringene vi opplever er menneskeskapte. Det er svært få som fortsatt hevder at ikke i alle fall store deler av de endringene vi opplever skyldes menneskelig aktivitet. Mange hevder - også med rette - at evnen til handling på den globale og nasjonale arena har vært noe begrenset. Tegn i tiden tyder imidlertid på at dette nå er i ferd med å endre seg i positiv retning. Grenland generelt og Porsgrunn spesielt har i mange tiår fått anskueliggjort både effekten av hvordan menneskelig aktivitet påvirker miljø og klima, og effekten av å gjøre noe med det. Oppmerksomheten om og effekten av tiltak for å begrense utslipp til luft og vann og tiltak for å forbedre miljøet fikk for alvor fart på 1980-tallet. Massive ressurser ble satt inn i dette arbeidet både fra offentlige myndigheter og regionalt næringsliv. Dette arbeidet har resultert i en kraftig forbedring både av utslippssituasjonen og av holdninger til og kunnskap om viktigheten av bærekraftig adferd. Immigrasjon og flyktninger Inntil mai i 2015 ankom det ca. 200 flyktninger og asylsøkere til Norge pr. uke. Dette antallet har steget til tett oppunder 2000 pr. uke i oktober. Dette stiller Europa, Norge og Porsgrunn overfor enorme utfordringer. Heldigvis synes det som om opinionen har tatt en kraftig vending mot at dette mer er en utfordring som vekker dugnadsånden i oss enn det er et problem vi gjerne skulle vært foruten. Etter hvert fikk denne bevisstheten og kunnskapen nye dimensjoner: • På slutten av 90-tallet startet utviklingen av en infrastruktur for å utnytte energien i spillvarme fra industrien • I 2007 satte mange krefter fra offentlig forvaltning på alle nivåer og fra næringslivet i gang prosjektet «Klimakutt Grenland». Den omfattende rapporten, som kom i 2010, er fortsatt svært aktuell • Lokalt ble nye byggeforskrifter utviklet, flom- og rasutsatte områder ble kartlagt og dette har siden blitt videreutviklet som fundamentale elementer i kommuneplanenes arealdeler og reguleringsplaner • Det er investert mange titalls millioner i flomsikring av arealene langs Porsgrunnselva • Areal- og transportplan for Grenland ble utarbeidet i samarbeid mellom flere kommuner og fylkeskommunen. Denne gir sterke føringer for boligbygging, lokalisering av nærings- og handelsarealer, samt kollektivtransport, parkeringspolitikk og utvikling av gang- og sykkelveier • Nye løsninger for miljøvennlige byggerier er introdusert og tatt i bruk. Det siste eksemplet er planene om bygging av «Telemark Powerhouse» på Vestsiden, som vil bli en netto eksportør av energi. • Det er under gjennomføring et omfattende arbeid for forvaltning av vann-, vassdrag og våtmarker i regionen Omfanget av denne utfordringen ser ut til å appellere til hjerterom og hjertelag hos de fleste. Men det er selvsagt viktig at man i tillegg til dette ikke mister hodet. Vi har valgt en offensiv holdning til å møte denne utfordringen i Porsgrunn. Det er imidlertid ingen grunn til å tro at vi klarer å håndtere dette innenfor de rammer vi er vant til. Vi må utfordre regelverk, vi må omprioritere innenfor de økonomiske rammer vi har, og vi må sannsynligvis også i perioder omdisponere arbeidskraft fra vante gjøremål til nye oppgaver og utfordringer. Arbeidet med å integrere et økende antall flyktninger vil kreve mye, både av kommuneorganisasjonen, frivillige organisasjoner og det lokale næringsliv. Vi må ha ambisjoner om å lykkes i dette arbeidet i den forstand at det vi foretar oss nå vil representere en god investering i verdiskapning og vekst på lengre sikt. Urolige og utfordrende tider - i verden, i Norge og i Porsgrunn Det er uro i verdensøkonomien. Europa opplever nesten ikke vekst i BNP, i Kina og en del andre land i Asia er det vesentlig lavere vekst enn vi er vant til, og i Norge står vi overfor helt nye ramme-betingelser særlig på grunn av lavere oljeproduksjon og kraftig svekket pris på olje og gass. I forhold til gjennomsnittet av norske kommuner, er Porsgrunn mer enn gjennomsnittlig prisgitt utviklingen i verdensøkonomien. Det er flere faktorer som spiller 4 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 – 2019 utfordringer framover en rolle i denne sammenheng, bl.a. det forhold at vi har et svært eksportrettet næringsliv i kommunen, men også at en stor del av kommunens egen formue er plassert i papirer i det globale verdipapirmarkedet. Næringslivet i Porsgrunn er - relativt til andre regioner i Norge - mindre eksponert mot nedgangen i olje og offshoresektoren. Faktisk er det slik at Porsgrunn gjennom det siste året har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten - både faktisk og relativt til andre fylker - særlig Rogaland og Agderfylkene. Enn så lenge opplever store deler av næringslivet i Porsgrunn relativt fornuftige tider, men vi må være bevisste på at svak innhenting av veksttakten i den globale økonomien vil kunne svekke kjøpekraften til den lokale industriens kunder. For tiden kan vi i Porsgrunn imidlertid glede oss over at det er vekst i antall arbeidsplasser og planer om ytterligere etableringer. Elkem Solar AS’ planer på Herøya er et godt eksempel på dette. Kompetanse, samhandling med andre og organisasjon Kompetansenivået i Porsgrunns befolkning er kanskje for mange - overraskende høyt. Det gjelder også kommunens attraksjonskraft som arbeidsgiver. Vi har få problemer med å rekruttere fagfolk med riktig kompetanse. Vi har også signifikant lavere frafall i videregående skole enn landsgjennom-snittet. Dette kan være positive signaler i forhold til kommende generasjoner arbeidskraft. Det aller meste av tjenesteproduksjonen løses innenfor egen organisasjon. Vi har imidlertid en stigende grad av samarbeid om oppgaveløsning i fellesskap med nabokommuner. Det er flere typer tjenesteproduksjon som vurderes utført og bør bli utført i et regionalt samarbeid. Arenaen for å drøfte dette er Grenlandssamarbeidet. Temaer som drøftes for tiden i denne sammenheng er f.eks. voksenopplæring, kulturskole, integrering, barnevern og brannvern. Også legevakt er et område som bør undersøkes nærmere i forhold til potensiale for et regionalt samarbeid. Driftsresultatet for Porsgrunn kommune i 2014 var det desidert dårligste av alle ca 45 kommuner i kommunegruppe 13. Resultatet ble saldert ved bruk av frie fondsmidler. Arbeidet med å svare på utfordringene fra storting og regjering om Kommunereformen vil kreve mye ressurser framover, men vil også kunne avdekke ytterligere potensiale for samhandling med nabokommunene. I første omgang er det vår oppgave å fylle den forpliktelse vi er pålagt om å utrede saken. Beslutninger om endringer i kommunestrukturen er et eksklusivt politisk ansvar og en ren politisk beslutning. Porsgrunn kommune har fortsatt noe frie fonds som kan brukes til slike salderinger, men vi kan definitivt ikke tillate et resultatnivå lik 2014. Det er gledelig at utviklingen hittil i 2015 foreløpig viser at vi er i ferd med å ta igjen store deler av det tapte fra 2014. Handlingsprogrammet for neste periode er innrettet på at vi i løpet av perioden skal oppnå det av bystyret fastsatte mål når det gjelder netto driftsresultat. En hovedårsak til Porsgrunn kommunes høye nivå på driftskostnader er utvilsomt det faktum at kommunen har hatt svært høye investerings-ambisjoner, og har gjennomført store investeringer. Vi har et stort forbedringspotensiale når det gjelder å se sammenheng mellom investeringer og drift. Med en investering følger det alltid med nye driftskostnader. Disse kostnadene må tas et sted fra, og i hovedsak vil det gå ut over de basistjenester kommunen skal levere innenfor pleie og omsorg og skoler og barnehager. Spesielt gjelder dette investeringer som ikke er nødvendige for å fylle kommunens lovpålagte samfunns-oppdrag. Det er også for kommende periode lagt opp til et høyt investeringsnivå. Heldigvis er dette med ett unntak investeringer som er rettet mot kommunens primæroppgaver - sykehjem og skole. Porsgrunn kommune har ca. 3000 ansatte som er en stor organisasjon. Ulike typer undersøkelser viser entydig at det er bred aksept for at kommunens tjenesteproduksjon ligger på et tilfredsstillende nivå. Medarbeiderundersøkelser viser på samme måte både at den enkelte arbeidstaker oppfatter sitt ansvar og at samarbeidsklimaet er godt i de mange ulike virksomhetene i kommunen. Vi har selvsagt avvik og må regne med å bli utsatt for kritikk, og vi vil få påpekt forbedringsmuligheter av ulike typer revisjoner og tilsyn. Dette er en del av den kommunale hverdag. Det er for øvrig igangsatt en analyse av mulighetene for å effektivisere kostnadene innenfor en del utvalgte områder. Per Wold (sign.) Rådmann Porsgrunn 30. oktober 2015 Skal vi nå de mål som ligger i handlingsprogrammet om netto driftsresultat, om netto lånegjeld målt pr. innbygger, og om å begrense økningen i eiendomsskatt, kreves det streng budsjettdisiplin på alle nivåer i kommunen, og ikke minst lojalitet over tid til vedtatte investeringsplaner. 5 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 økonomiske utfordringer og mål 2. Økonomiske utfordringer og mål Den økonomiske utfordringen vi står overfor, består derfor i at vi de nærmeste årene må sørge for at våre løpende utgifter øker mindre enn våre løpende inntekter noe som innebærer at brutto driftsresultat må forbedres. 2.1 Kommunens økonomiske hovedutfordring og -mål. Sammenlignet med kommuner det er naturlig å sammenligne med, har Porsgrunn et gjennomgående høyt nivå på sine tjenester til kommunens innbyggere. Dette fremgår av nøkkeltallene på de ulike tjenesteområdene i kap 5 nedenfor. Bystyret vedtok i juni i 2015 følgende mål og retningslinjer for å håndtere denne utfordringen: • Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. • Netto driftsresultat på 1,8 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. • Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr innbygger og uten økt bruk av fond. En konsekvens av dette er at Porsgrunn kommune også har et høyt utgiftsnivå, da både i forhold til andre kommuner og sett i forhold til nivået på våre løpende inntekter. På den annen side har vi hatt forholdsvis høye finansinntekter i form av utbytte fra Skagerak Energi samt avkastning på finansplasseringer. Det er disse inntektene som har gjort det mulig å ha det relativt høye tjeneste- og utgiftsnivået. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene, vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Men vi er nå inne i en fase med høye investeringer med både høyere lånegjeld med tilhørende økte finansutgifter og der en del av våre fonds også blir brukt. Dette gir over tid et svekket finansresultat, og den samme effekten har det at de årlige utbyttene fra Skagerak Energi vil være betydelige lavere fremover enn det nivået vi har hatt i en årrekke. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune fra 2011 og hvordan den vil bli de kommende fire årene, gitt det budsjettopplegget som her foreslås. Diagram 1: Resultatutvikling 2011 -19. Brutto driftsresultat er her korrigert for avskrivninger og mva. kompensasjon fra investeringer før 2014. Dette gir et mer rendyrket resultatbegrep knyttet til det som er våre løpende driftsinntekter og - utgifter. finansutgifter og lavere finansinntekter. Diagrammet viser at netto finansutgift øker med om lag 35 mnok fra 2014 til - 19 Med det budsjettopplegget som foreslås for 2016 19, blir det likevel lagt opp til at en kontinuerlig forbedring av driftsbalansen i perioden. Diagrammet viser at i årene 2011 og -12 hadde vi et negativt korrigert brutto driftsresultat. Det var en positiv utvikling i -13 men svekket igjen i 2014. Positive finansresultat i 2011 og – 12 bidro da til relativt solide netto driftsresultat til tross for svake bto driftsresultat. Finansresultatene framover mot 2019 forventes å innebære en gradvis økt netto utgift som er en kombinasjon av høyere Denne utviklingen blir mulig ved å begrense omfanget av nye tiltak og reelt økte utgifter. Det forutsettes at ordningen med forbedringsmål også videreføres om enn på et lavere nivå enn vi har hatt nå i flere år. Og det legges i tillegg opp til å 6 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 økonomiske utfordringer og mål gjennomføre innsparinger som f.o.m. 2017 skal bidra med en resultatforbedring på 30 mnok. 2.2 Økonomiske mål for omstilling og effektivisering. Et viktig bidrag til resultatforbedringen er dessuten økt eiendomsskatt. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstilling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. Det er forutsatt en årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på det nivået som kan påregnes. Dette betyr at det ikke kan forventes økte inntekter uten at det også vil betinge økte utgifter. Våre erfaringer er at slike mål, både er et nødvendig og fungerende virkemiddel, for bidra til mer effektiv ressursutnyttelse og nødvendig omstilling i den kommunale organisasjonen. Økonomenes råd med hensyn til fornuftig resultatnivå for en kommune, har vært et netto driftsresultat på 3 % av sum driftsinntekt. Med endringer i regnskapsføring av mva-kompensasjon fra investeringer har det anbefalte resultatnivået blitt redusert til i størrelsesorden 1,75 - 2 %. For Porsgrunn kommune kan det være fornuftig å ha et mål på 3 % ettersom vi har et finansreglement som forutsetter at et beløp tilsvarende om lag 1 % av brutto driftsinntekt skal avsettes på fond for å opprettholde realverdien av våre langsiktige plasseringer. Viktige forutsetninger i det budsjettopplegget som foreslås for særlig de to første årene, - 2016 og 17, er forbedrings- og innsparingsmål på til sammen 27 mnok i 2016 økende til 33 mnok i 2017. Det vil som vanlig bli lagt frem sak for utvalgene og formannskapet i januar for fastsetting av budsjettrammer, inkl fordeling av forbedringsmål. Rådmannen tar sikte på forut for/i denne saken å vurdere mulig alternativ til slik lik fordeling av forbedringsmål. Porsgrunn kommune har hatt et relativt høyt investeringsnivå og vil også ha det de nærmeste årene. Det også tilsier at det er nødvendig med mer solide overskudd på driften for å bidra til finansiering av investeringene, og slik begrense veksten i lånegjelden. Tabell 2.1: Samlet oversikt over forbedrings- og innsparingsmål for 2016 – 19. 2016 12 Tall i mnok Forbedringsmål 2017 15 2018 18 2019 21 Innsparingsmål : Endringer vedr nivå og omfang på tjenester og i organisatoriske og strukturelle forhold knyttet til tjenesteproduksjonen 15 30 30 30 Sum 27 45 48 51 Som det fremgår av tabellen er det betydelige beløp som forutsettes realisert og bidra til resultatforbedring. Uten disse virkemidlene ville Porsgrunn kommune stått overfor en krevende øvelse for å oppnå en økonomisk forsvarlig budsjettbalanse i perioden. 7 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 forutsetninger og økonomiske rammer 3. Andre forutsetninger og økonomiske rammer 3.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett for 2016 Tabell 3.2: Frie inntekter i kommunene – vekst til hvilke formål – mrd kr. Kommunens rammebetingelser fra statens side gis i kommuneproposisjonen på våren og følges opp i statsbudsjettet på høsten. Statsbudsjettet som ble lagt fram 7. oktober viser en vekst i samlede inntekter for Kommunesektoren på 7,3 milliarder, hvorav veksten i frie inntekter er på 4,7 milliarder. Dette er i tråd med det regjeringen varslet i kommuneproposisjonen i mai. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd fordelt på ulike inntektskategorier som vist nedenfor. Vekst i frie inntekter i kommuner 4,2 herav til: demografiendringer vekst i pensjonskostnader rusomsorg helsestasjon- og skolehelsetjeneste fleksibelt barnehageopptak 1,7 0,8 0,4 0,2 0,7 Handlingsrom - rest 0,7 Porsgrunns andel av dette resterende handlingsrommet tilsvarer om lag 5 mnok. Det er da den resten som vil være til «fri disposisjon» i Porsgrunn - til resultatforbedring eller til lokalt prioriterte nye tiltak inkl. også effekten av nye investeringer. Tabell 3.1: Kommunesektoren - vekst i ulike inntekter – mrd kr. 4,5 Frie inntekter Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 7,3 I det opplegget som nå foreslås av rådmannen ligger det inne både oppfølging av de statlige føringene slik det fremkom allerede i kommuneproposisjonen i mai og som var innbakt i rammesaken, og en del endringer som nå kommer i tillegg i forslaget til statsbudsjett. Av veksten i samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. Dette er en realvekst på omlag 1,4 pst regnet fra RNB. Av dette får fylkeskommunene 0,5 mrd kroner og kommunene 4,2 mrd kroner. 3.2 Endringer vedr noen enkeltsaker og øremerkede tilskudd. Div. endringer vedr barnehager De påfølgende endringer i statsbudsjettet vedr barnehager er innarbeidet i budsjettene for våre barnehager og tilskudd til de private barnehagene så langt det er relevant. Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2016. Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene mhv. 1,7 mot 1,4 pst. Maksimal foreldrebetaling i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016, og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner. Hva skal de frie inntektene dekke? • Befolkningsvekst • Pensjonsøkning • Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester • Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg viser at sektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd kr i 2016, hvorav 1,7 mrd kr skal dekkes av de frie inntekter. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling – helårseffekt av endring i 2015 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill. kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner. Oversikten i tabell 3.2 viser vekst i frie inntekter og hva den forventes brukt til. 8 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 forutsetninger og økonomiske rammer Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015 Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015 bevilget over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i 2016. mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. Den øremerkede inntekten er trukket ut av rammen til Helse og omsorg og bidrar da til økt netto utgift her, jf. netto endringen på Legetjenester og miljørettet helsevern samt St Hansåsen sykehjem. Brukerstyrt personlig assistanse – helårseffekt av endring i 2015 Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kroner som kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for forventede økte kostnader. I Porsgrunn har det vært en økning i omfanget av BPA i 2015 som er fanget opp i budsjettet for 2016 og rammene for dette formålet er økt med 1,5 mnok. Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til 100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Kommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner. Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015–2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert tilsvarende. I rådmannens forslag er dette innarbeidet. Endringer i finansieringsordningen for ikkekommunale barnehager Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, og det foreslås en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet. Den samlede effekten i Porsgrunn av disse endringene i tilskudd til private barnehager er en netto lavere vekst. Endringen vedr pensjonsutgifter mer enn kompenserer for økningen relatert til økt likeverdig behandling. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Det legges inn i rammetilskuddet en økning på 200 mnok for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I det foreslåtte budsjettopplegget ligger det inne en økning i budsjettrammen for Familie-helsetjenesten på 1,2 mnok i samsvar med disse statlige forventningene. Engangstilskudd til vedlikehold Det foreslås engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på om lag 500 millioner kroner. Midlene fordeles med om lag 96 kroner pr innbygger. Det legges opp til en enkel rapportering tilbake til departementet. I budsjettrammen for Eiendomsforvaltningen er det lagt inn 3,4 mnok i tilskudd for å finansiere økte utgifter til vedlikehold av skoler og omsorgsbygg. Ny naturfagstime Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Dette er innarbeidet i rådmannens forslag med delvis effekt i 2016 og helårseffekt fra 2017. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Det foreslås en tilsagnsramme på 4,1 mrd. kroner til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i 2016. Det er ingen endring i Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 9 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 forutsetninger og økonomiske rammer tilskuddssatsene og har derfor ingen budsjettmessig effekt for Porsgrunn. som forventes på landsbasis begrunnet med at vi forventer en tilsvarende lavere befolkningsvekst i disse årene. Erfaringsmessige er det også slik at en ikke uvesentlig del av denne realveksten vil være bundet opp i form av statlige føringer. Dagtilbud til demente Kommunene vil fra 1. januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det bevilges 71,3 mill. kroner på øremerket post i 2016. Dette vil legge til rette for 1200 nye plasser. Utbytte fra Skagerak Energi. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å legge til grunn et årlig utbyttenivå på 10 mnok for hele planperioden. Mottatt utbytte i 2015 var på 9,6 mnok. Flere psykologer i kommunene Det innføres lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. For å bidra til forsterket rekruttering fram til psykologkompetansekravet trer i kraft, foreslås det å legge om det eksisterende rekrutteringstilskuddet til et flatt årlig tilskudd på 300 000 kroner per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Det bevilges 145 mill. kroner til dette i 2016. Tilskuddet gir rom for inntil 150 nye psykologårsverk i 2016. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått, og for øvrig ut fra en forventing om at flytende rente vil holde seg lav. Gjennomsnittlig lånerente pr d.d. for samlet lånegjeld er på 2,1 % og det forventes at den vil være i størrelsesorden 2 – 2,5 % de kommende fire årene. 3.3 Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legger vi til grunn vår rådgivers anslag på 4 % for 2016. Og vi legger dette nivået til grunn også for de neste tre årene. Lønns- og prisvekst. For 2016 er det i tråd med forutsetningene i forslaget til statsbudsjett lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 2,7 %. Den er da sammensatt av forventet lønnsvekst på begge på 2,7 %. I flg. vårt finansreglement skal det budsjetteres med prisjustering av den såkalte lange porteføljen, for å opprettholde realverdien. Det er det ikke rom for i 2016, men derimot fra 2017. Pensjon. Vi budsjetterer i samsvar med den informasjonen vi har mottatt fra henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Det innebærer et lavere nivå enn det som tidligere er lagt til grunn særlig for SPK. Når det gjelder KLP er det ikke endelig avklart hvilken effekt på våre pensjonsutgifter det vil få at omfanget av uføre har blitt lavere enn tidligere forutsatt. Dette antas å bli avklart i løpet av 1. halvår neste år og kan medføre noe lavere utgift enn forutsatt her. Driftsbudsjettet salderes med høyere årlige avsetninger enn dette kravet i finansreglementet f.o.m. 2017. Manglende prisjustering siden 2013 kan begrunne dette høyere nivået så langt det kreves, evt. vurdere det opp mot avsetninger til andre formål. Eiendomsskatt. I 2015 har vi hatt en skattesats på 5,6 promille og det har gitt en inntekt på 113 mnok. Det foreslås for 2016 å øke skattesatsen til 6,5 promille. For 2017 er det lagt til grunn en økning til 7 promille. Det er deretter adgang til å øke takstgrunnlaget med inntil 10 % årlig i tre år og dermed få økt inntekt ved det. Denne muligheten er ikke foreslått brukt i det opplegget som rådmannen her legger frem. Realvekst i frie inntekter på 0,5 % per år (f.o.m. 2017) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn en realvekst noe under det 10 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering 4. Hovedtall – drift og investering 4.1 (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd mv. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen. Driftsbudsjettet De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for våre beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene 2016 – 19. I tabellen nedenfor Tabell 4.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap Tall i mnok Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatt på inntekt og formue -786,7 -815,0 -859,3 -864,8 -868,9 -873,2 Ordinært rammetilskudd -834,2 -834,2 -867,3 -872,1 -876,4 -880,8 Skatt på eiendom -72,1 -113,3 -130,5 -144,0 -145,0 -146,0 Andre generelle statstilskudd (1) -52,0 -52,4 -60,7 -60,4 -59,0 -58,2 -1745,0 -1814,9 -1917,7 -1941,3 -1949,3 -1958,2 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte -85,3 -63,9 -51,0 -51,5 -52,0 -52,5 Renter og andre finansutgifter 63,4 45,5 44,5 45,5 46,5 46,5 Avdrag på lån 67,5 68,5 72,0 74,0 76,0 78,0 NETTO FINANSINNT/-UTGIFTER 45,6 50,1 65,5 68,0 70,5 72,0 0,0 23,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Til dekn av tidl års regnskm merforbruk Til ubundne avsetninger 0,0 0,0 1,4 27,7 24,3 24,1 Bruk av ubundne avsetninger -44,0 -32,8 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO AVSETNINGER -44,0 -9,6 1,4 27,7 24,3 24,1 15,0 25,0 35,0 15,0 Overført til investeringsbudsjettet REGNSKAPSM. MER/MINDREFORBRUK TIL DISP. FOR RAMMEOMRÅDENE -23,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -1766,6 -1774,4 -1835,8 -1820,6 -1819,5 -1817,1 Note 1) Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnskap Tall i mnok Mva -komp. - foretak og kirke Integreringstilskudd Andre ikke-fordelte utgifter/inntekter Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 0,7 -0,7 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -33,0 -38,5 -46,2 -46,2 -45,7 -45,2 -7,5 -1,5 -1,8 -1,8 -1,2 -1,2 Rentekompensasjon -12,2 -11,7 -12,2 -11,9 -11,6 -11,3 Sum -52,0 -52,4 -60,7 -60,4 -59,0 -58,2 Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnskap Tall i mnok 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 -24,2 -10 -10 -10 -2,5 -2 -59,5 -45,4 -35 Renteinntekter startlån -2,8 -3,5 Øvrige renteinntekter -2,5 -92,8 Utbytte Skagerak Energi Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling Avkastning Finansforvaltningen Sum 1) Økonomiplan 2017 2018 2019 -10 -10 -2,5 -3 -3,5 -35 -35 -35 -2,5 -2,5 -2,5 -2,5 -2,5 -1,5 -1,5 -1,5 -1,5 -79,8 -51 -51,5 -52 -52,5 1) Beregningsgrunnlaget for 2016 - 19 er sum langsiktige fonds jfr. tabell 4.7 og i tillegg et anslag for ledig likviditet. 11 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering 4.2 Rammeområdene Tabell 4.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. ramme- område vist med tall pr. virksomhet. I disse tallene pr. rammeområde er forbedringsmålene inkludert, de ligger sammen med andre ikke-fordelte utgifter/inntekter. Tabell 4.2: Fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Formannskapet 121,6 134,7 130,6 130,2 128,1 129,2 Barn, unge og kultur 700,7 708,6 713,3 712,2 711,1 710,1 Helse og omsorg 751,3 748,7 783,4 781,7 780,3 778,9 Plan og kommunalteknikk 178,2 188,5 192,8 197,5 201,8 202,9 20,4 20,3 20,8 20,8 20,8 20,7 1772,2 1800,8 1841,0 1842,4 1842,1 1841,9 37,0 37,0 37,0 37,0 -15,0 -30,0 -30,0 -30,0 Kirker Sum Spesifikasjon - Ikke-fordelte utgifter/inntekter: Lønnsreserve Innsparingsprosjekt - mål Til formannskapets disposisjon Motpost avskrivninger VAR Sum ikke-fordelte utgifter/inntekter Sum alle rammeområdene 0,8 0,8 0,8 0,8 -28,0 -29,7 -30,4 -32,7 -5,6 -27,1 -5,2 -21,9 -22,6 -24,8 1766,6 1773,7 1835,8 1820,6 1819,5 1817,1 Endringene på rammeområdene fra 2015 til - 16 omfatter gjennomgående lønns- og prisstigning. statsbudsjettet på noen områder, det gjelder skolehelsetjeneste, rusomsorg og BPA. I tillegg kommer de endringene pr rammeområde som fremgår i kap 5 nedenfor som vises i tabeller avslutningsvis for hvert rammeområde. Disse tabellene viser også de aktuelle endringene i 2017 – 19 pr rammeområde. På rammeområdet Plan og kommunalteknikk er den en realvekst i 2016 på 2,3% som i stor grad kan henføres til Brann og feiing og full årseffekt av endringene vedr. samarbeidet om beredskap og brannstasjonen på Herøya. Endringene i rammene videre fremover gjelder primært økte FDV-utgifter knyttet til nye bygg i perioden. På rammeområdet Formannskapet er det en liten nedgang fra 2015 på -3,0%. En del av forklaringen på denne nedgangen er at det i 2015 var budsjettert med valgutgifter. Det ligger i 2016 en økning knyttet til arkivdeponering hos IKA Kongsberg. På den andre siden er det budsjettert i tråd med statsbudsjettet ang statliggjøring av kemnerfunksjonen. Det fremkommer her som redusert utgift. På den andre siden er kommunens rammetilskudd redusert tilsvarende. Nederst i tabell 4.2 er det spesifisert noen budsjettposter som ikke er fordelt på rammeområdene. Lønnsreserven er beregnet med utgangspunkt i vekstanslagene i statsbudsjettet. Det er forventet en lønnsvekst på 2,7 % i 2016. Noe av dette er overheng fra 2016 som er inkludert i virksomhetenes budsjettrammer. Det budsjetteres med en pott på 37 mnok for å møte tilleggene som følger av oppgjørene i 2016. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det samlet en svak nominell vekst fra 2015 på 0,7%. Et relativt bra lønnsoppgjør bidrar her. På den andre side er det innarbeidet endringer knyttet til statsbudsjettet som netto gir en reduksjon. Det er særlig endringene knyttet til finansieringen av private barnehager som bidrar til det. Det budsjetteres som nevnt i kap 2 ovenfor med et innsparingsmål i 2016 på 15 mnok økende til 30 mnok i 2017. Dette er ikke fordelt på rammeområdene og fremstår da i tabell 4.2 som et ikkefordelt beløp. Det vil bli fordelt i forbindelse med vedtak om på hvilke områder dette innsparingsmålet skal realiseres. På rammeområdet Helse og omsorg er det nominell økning i rammene på 4,6 % og det inkluderer også effekten av økt satsing i 12 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering Tabell 4.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnskap Budsjett Budsjett Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Brukerbetalinger -89,4 -90,8 -92,6 -92,6 -92,6 -92,6 Andre salgs- og leieinntekter -237,4 -245,2 -241,6 -245,8 -250,7 -253,5 Overføringer med krav til motytelse -318,5 -251,1 -247,5 -243,8 -243,2 -243,2 Rammetilskudd -834,2 -834,2 -867,3 -872,1 -876,4 -880,8 -56,8 -66,2 -67,6 -67,3 -66,5 -65,7 Andre statlige overføringer Andre overføringer Økonomiplan -1,5 -0,7 -0,8 -0,7 -0,6 -0,5 -786,7 -815,0 -859,3 -864,8 -868,9 -873,2 -72,1 -113,3 -130,5 -144,0 -145,0 -146,0 -2396,6 -2416,6 -2507,2 -2531,2 -2544,0 -2555,6 1252,8 1271,3 1329,2 1329,9 1331,1 1331,2 Sosiale utgifter 350,1 362,6 366,4 366,6 366,9 367,0 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 311,4 293,4 301,4 302,7 305,0 308,3 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 306,5 309,2 307,1 307,1 307,4 307,5 Overføringer 213,0 144,8 130,8 111,7 108,7 105,7 Avskrivninger 112,6 124,9 130,0 133,7 136,4 140,7 Fordelte utgifter -22,7 -18,9 -19,1 -19,1 -19,1 -19,1 2523,7 2487,2 2545,9 2532,7 2536,4 2541,3 BRUTTO DRIFTSRESULTAT 127,1 70,7 38,7 1,5 -7,6 -14,3 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -45,6 -23,4 -17,5 -18,0 -18,5 -19,0 Gevinst finansielle instr.(oml.midler) -42,7 -42,0 -35,0 -35,0 -35,0 -35,0 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter SUM DRIFTSUTGIFTER Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renter og andre finansutgifter Tap finansielle instr. (oml.midler) Avdragsutgifter Utlån -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -88,5 -65,6 -52,8 -53,3 -53,8 -54,3 70,2 61,6 58,8 61,8 65,1 67,3 6,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 67,5 68,5 72,0 74,0 76,0 78,0 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 144,5 130,4 131,1 136,2 141,5 145,7 56,0 64,8 78,4 82,9 87,7 91,4 -112,6 -126,3 -130,0 -133,7 -136,4 -140,7 70,5 9,2 -13,0 -49,3 -56,4 -63,6 Bruk av disposisjonsfond -49,8 -34,2 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 Bruk av bundne fond -10,2 -2,1 -3,7 -4,4 -4,7 -5,9 SUM BRUK AV AVSETNINGER -60,0 -36,3 -4,0 -4,7 -5,0 -6,2 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RES. EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Dekning av tidl. års merforbruk 23,1 Overført til investeringsregnskapet 1,5 0 15,0 25,0 35,0 45,0 Avsetninger disposisjonsfond 0,0 0 1,4 27,7 24,3 24,1 Avsetninger til bundne fond 11,2 4,1 0,6 1,3 2,1 0,6 SUM AVSETNINGER 12,6 27,2 17,0 54,0 61,4 69,7 -23,1 0 0 0 0 0 MER-/MINDREFORBRUK 13 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering Tabell 4.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. og innsparingsmålene eiendomsskatten. av den økte Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finans innebærer en økt utgift på om lag 26 mnok fra 2015 til -19, fra 65 til 91 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden bidrar til et netto driftsresultat i 2019 tilsvarende 2,5 % av brutto driftsinntekt. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene 2014 -19 med 141 mnok, - fra underskudd i 2014 på 127 mnok til et overskudd i 2019 på knapt 14 mnok. Denne forbedringen er resultatet av to ulike forhold. Det er en konsekvens av forbedrings- 4.3 og Investeringsbudsjettet Tabell 4.4 nedenfor viser investeringer og andre kostnader i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. Tabell 4.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler 266,8 466,8 447,7 433,1 277,8 166,5 45,8 40,6 51,4 51,7 52,0 52,3 Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Økonomiplan 14,2 5,9 6,2 6,5 6,8 7,2 Avsetninger 161,7 5,0 10,0 10,0 10,0 10,0 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 488,5 518,3 515,3 501,3 346,6 236,0 Bruk av lånemidler -183,2 -369,7 -334,1 -191,3 -206,2 -140,0 Inntekter fra salg anl.midler -180,4 -5,0 -10,0 -10,0 -10,0 -10,0 Tilskudd til investeringer -49,2 -58,1 -66,6 -242,8 -62,5 -9,4 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -19,3 -5,9 -6,2 -6,5 -6,8 -7,2 -1,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 -434,0 -438,7 -416,9 -450,6 -285,5 -166,6 -1,5 0,0 -15,0 -25,0 -35,0 -45,0 Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING -53,0 -79,6 -83,4 -25,7 -26,0 -24,3 -488,5 -518,3 -515,3 -501,3 -346,5 -235,9 I kap 6 er det en samlet oversikt over investeringsprosjektene i perioden. Blant de større investeringstiltak nevnes her spesielt: • Sykehjemsutbygging. • Brevik oppvekstsenter. • Ny svømmehall på Kjølnes. Kommunen går inn i en fireårs periode med rekordhøye investeringer med til sammen 1325 mnok i “Investeringer i anleggsmidler” i disse fire årene. Som vist i tabell 4.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra 2.812 mnok pr. 31.12.15 til 3.357mnok pr. utgangen av 2019. Tabell 4.5: Kommunens lånegjeld i perioden. Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 Lånesaldo 1.1 2 812 3 068 3 179 3 302 Avdrag 78,2 80,5 82,8 85,2 Nye lån 334,1 191,3 206,2 140,0 Lånesaldo pr 31.12. 3 068 3 179 3 302 3 357 Kommunens lånegjeld øker i løpet av perioden fra 1.1.15 til 31.12.18 med 527 mnok. Dette er en relativt sterk økning og vil nok utvilsomt innebære at Porsgrunn også i 2019 vil ha en høy lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. 14 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering Tabell 4.6: Endring i netto lånegjeld. Tall i mnok 2016 2017 2018 2019 Sum 2016 -19 Låneopptak i året 334,1 191,3 206,2 140,0 871,6 78,2 80,5 82,8 85,2 326,7 - Selvfinansierende låneformål 119,5 146,0 143,0 141,0 549,5 = Økning/reduksjon i netto lånegjeld (+/-) 136,4 -35,2 -19,6 -86,2 -4,6 - Avdrag i året Tabell 4.6 ovenfor viser endring i netto lånegjeld. Økning i netto lånegjeld blir det når sum låneopptak er høyere enn summen av budsjetterte avdrag og lån opptatt til selvfinansierende formål. Det fremgår her at det blir en relativt sterk netto økning i 2016 med 136 mnok. De påfølgende tre årene er det en reduksjon i netto lånegjeld, og høyest i 2019 med 86 mnok. Samlet for alle fire årene er det en reduksjon i netto lånegjeld på 4,6 mnok. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 327 mnok. Samlet gir dette da en nedgang i netto lånegjeld på 4,6 mnok i perioden. Vårt mål om at netto lånegjeld pr innbygger er da innenfor rekkevidde. Gitt en befolkningsvekst på 0,75 % pr år kunne samlet låneopptak i perioden vært økt med om lag 70 mnok uten å være i strid med dette målet. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som er forutsatt i opplegget som her foreslås. Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 871 mnok. Herav er det 549 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Tabell 4.7: Fondsbeholdning større fonds – saldo ved utgangen av året. Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Langsiktig kapitalfond (*) Realverdifond Bufferfond finans Sum lange fonds Campus Kjølnes Nye sykehjemsplasser Tomte- og boligfond Sum investeringsfond 560,9 83,5 35,1 679,5 42,1 36,4 27,9 106,4 560,9 50,8 35,1 646,8 39 36,4 35 110,4 560,9 52,2 35,1 648,2 560,9 79,9 35,1 675,9 560,9 104,2 35,1 700,2 560,9 128,3 35,1 724,3 25,0 84,3 15,0 15,0 10,0 15,0 5,0 15,0 Sum større fonds 785,9 757,2 732,5 690,9 715,2 739,3 *) omfatter fonds nr 25499902 og -3 samt vår beholdning av obligasjoner ført som anleggsmidler. Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår der er en del mindre fonds samt ledig likviditet forøvrig. Med den foreslåtte bruk og avsetning til fonds de neste fire årene, vil fondsbeholdningen være redusert med knapt 100 mnok fra 2014 til – 17. 15 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 hovedtall – drift og investering på 0,5%. Deretter legges det opp til en jevn resultatforbedring til 2,5 % i 2019. Vårt krav iflg finansreglementet om avsetning for verdijustering av våre langsiktige plasseringer tilsier et netto driftsresultat høyere enn 1,8 % hvis vi samtidig skal bidra fra driften til finansiering av investeringer. 4.4 Oppsummering av forslaget i forhold til vår økonomiske strategi I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det bl.a. lagt føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre økonomiske resultatmål. Disse er omtalt i kapittel 2. Rådmannen vil her kort redegjøre for hvordan vi med det budsjettopplegget som her foreslås ligger an m.h.t. realisering av disse tre målene. Investeringsnivået begrenses til det som lar seg realisere uten økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. Det foreslåtte investeringsbudsjettet ligger innenfor dette målet med en margin i størrelsesorden 70 mnok. En viktig forutsetning er bidrag fra driften til finansiering med 15 mnok i 2016 økende årlig med 10 mnok til 45 i 2019. Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Med det foreslåtte opplegget vil resultatforbedringen fra 2014 til -15 bli videreført med en forbedring i 2016 på 32 mnok og ytterligere forbedring med over 50 mnok frem t.o.m. 2019. Denne forbedringen er en forutsetning for å nå de to øvrige målene. Det gir rom for å kunne bidra til finansiering av investeringer på det nivået som vart forutsatt i rammesaken. I f.t. kravet om å ikke øke bruk av fonds gjøres det oppmerksom på at det legges opp til økt innsats for utvikling av boligtomter, -en satsing som forutsettes finansiert med fonds. Men dette gjelder da tilrettelegging av tomter for salg og hvor salgsinntektene tilbakeføres og avsettes på fond. Netto driftsresultat på 1,8 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Det foreslåtte budsjettopplegget for 2016 innebærer så vidt et positivt netto driftsresultat 16 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet 5. Rammeområder 5.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2016 – Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe HR-avdelingen Økonomiavdelingen Serviceavdelingen IKT-avdelingen 5.1.1 Administrasjon Nøkkeltall KOSTRA: Politisk styring (100), Kontroll og administrasjon (110), Administrasjon (120), Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning (121), Administrasjonslokaler (130), Diverse fellesutgifter (180), Interne serviceenheter (190) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 Netto driftsutgifter administrasjon og styring, i kroner pr. innb. 86 87 88 - Brutto driftsutgifter til administrasjon (f.120) per innbygger 74 74 72 - Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen 93 98 89 - Kostnadseffektivitet Kommentarer til nøkkeltallene Andre forhold Kostnadseffektivitet Service og kundehåndtering Sammenlignet med Gruppe 13 har Porsgrunn de siste årene ligget lavt og vi er blant de kommunene i landet som bruker minst til administrasjon. Vi anser det verken som realistisk eller formålstjenlig å redusere ytterligere på dette området. Det er viktig for Porsgrunn kommune at innbyggere og brukere opplever god service. Det viktigste elementet i dette er at møtet mellom innbyggerne og kommunens representanter oppleves som positivt. Det arbeides derfor kontinuerlig med god service og kundeorientering. I tillegg arbeides det med å sikre at kommunen har effektive arbeidsprosesser og systemer for å håndtere kundehenvendelser. Det arbeides i så måte med systemer for å få til en enda bedre integrasjon med ulike fagsystemer og de digitale kanaler som innbyggerne benytter. Dette er utvilsomt et område der mange kommuner vil satse på å nærme seg det lave nivået vi har. Det er nok også en grense for hvor lav ressursinnsatsen bør være for å drive samordning og utviklingsarbeid på et fornuftig nivå i en kommune på Porsgrunns størrelse. Det holdes et kontinuerlig fokus på god og kostnadseffektiv administrativ styring. Dette skjer gjennom organisatoriske tilpasninger, interkommunalt samarbeid, bruk av programvare som virker arbeidsbesparende og som gir lett tilgang på kritisk styringsinformasjon for gode beslutninger og anbefalinger. Kvalitetsarbeid Kommunen har utarbeidet en kvalitetsstrategi som skal gi kvalitetsarbeidet felles retning og fokus, slik at vi oppnår best mulig tjenester innenfor de rammer som foreligger. Det vil være nødvendig å ha fokus på områder som viser svakere resultater enn ønsket. Over de 17 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet siste to årene, kan vi se en økning i antall HMS-avvik knyttet til vold og trusler. Dette ses dermed på som et viktig område å sette inn tiltak på. Det er derfor nedsatt en partssammensatt prosjektgruppe for å jobbe med tiltak. Prosjektgruppen vil jobbe for å sikre gode prosedyrer for forebygging og håndtering av slike hendelser, samt igangsette nye tiltak for å bedre arbeidsforholdene for de som jobber i risikofylte virksomheter. formålstjenlig. Nettverket benyttes aktivt til å dele og innhente informasjon innen fagfeltet. Det er igangsatt et arbeid med å anskaffe nytt, helhetlig kvalitetsstyringssystem. Avvikssystemet vil dermed også bli nytt, men forståelsen for bruk av det, som det forbedringsverktøyet det er, vil uansett være viktig å jobbe med kontinuerlig. Når nytt system er kjøpt inn, vil det bli lagt opp til to piloter i implementeringsfasen, før kommunen i sin helhet skal ha systemet ferdig i bruk. Selv om Porsgrunn ikke er blant kommunene med høyest sykefravær, er det viktig å ha et kontinuerlig fokus på økt nærvær. Målsettingen er 10 prosent årlig reduksjon av det samlede sykefraværet i Porsgrunn kommune. Med et lavt sykefravær over tid er målet å oppnå høy brukertilfredshet, tilfredse medarbeidere og godt arbeidsmiljø, samt bedre ressursutnytting. I den kommende handlingsprogramperioden skal fokuset være på følgende prosjekter: Kompetansearbeid Satsning for å redusere sykefravær/øke inkludering i Helse og omsorg Det iverksettes en satsning mot Helse og omsorg, hvor vi finner det største fraværet i kommunen. Målet er å bidra til en omforent forståelse hos ledere, tillitsvalgte og verneombud av hva som er mulig å få til i fht. sykefravær/økt nærvær og hva tilrettelegging innebærer. Med ledere menes både virksomhetsledere og andre ledere med personalansvar. Kompetansetiltak Det skal utarbeides rutiner og systemer for å innhente, vurdere og gjennomføre kompetanseheving innenfor felles fagområder i kommunen. Nærværsarbeid Kompetansestrategi mot 2020 skal bidra til at kommuneorganisasjonen har den rette kompetansen til å møte viktige utfordringer både på kort og lang sikt. Planen gir føringer for hele kommuneorganisasjonen, med overordnede mål og strategier. Planens overordna målsetting er at Porsgrunn kommune skal ha en strategisk kompetanseutvikling som støtter opp om våre overordna målsettinger, vårt oppdrag som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler og vår evne til å møte utfordringene i åra framover. Følgende områder vil bli fulgt opp i perioden: Målgruppen (ledere, tillitsvalgte og verneombud på hver virksomhet) skal møtes jevnlig; 2-3 timer, annenhver måned. Dette er obligatorisk. Temaene skal ta utgangspunkt i virksomhetenes behov med en blanding av forelesning og praktiske oppgaver. Ansvarlig for å drive dette arbeidet er en arbeidsgruppe bestående av to virksomhetsledere og representanter fra HR, Bedriftshelsen og NAV. Kompetansekartlegging: Porsgrunn kommune har i dag ikke noe felles datasystem for oversikt over kompetansebeholdningen. Å få dette på plass er et viktig element både i rekruttering og i utvikling av strategiske kompetanseplaner. Tverrfaglige råd/grupper: Det bør etableres tverrfaglige råd og grupper som jobber med felles utfordringer innen kompetanseutvikling. Dette kan for eksempel være å dele og drøfte kommunens dyktighet innen søknad om støtte både nasjonalt og internasjonalt. Dette vil også innebære at det tas initiativ til og jobbes aktivt med å styrke støttefunksjonenes arbeid med kurs og kompetanseheving for de tjenesteytende virksomhetene. Oppfølging av ansatte med høyt sykefravær over flere år Det blir igangsatt et systematisk arbeid for å følge opp ansatte som over år har vist at de, til tross for tilrettelegging, ikke mestrer sin stillingsstørrelse. Dersom en gjennomgang av hva som er gjort/kan gjøres allikevel ikke kan bidra til en bedre mestring, er målsettingen å få til av justering av stillingsstørrelsen slik at det kan hindre/redusere fremtidig sykefravær. Personalpolitikk Kompetansenettverk Grenland Porsgrunn kommune vil aktivt delta i Kompetansenettverket i Grenland og sørge for koordinering og gjennomføring av felles opplæring og kurstilbud der det er Det er bare gjennom motiverte og dyktige medarbeidere vi på en god måte kan løse det samfunnsoppdraget kommunen har. Det er etablert en arbeidsgiverstrategi og en rekke planer og strategier for øvrig som skal bidra til 18 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet å sikre at kommunen kan rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. må være forberedt på å få endret arbeidssted. Tjenesteetterspørselen kan medføre innstramming i en del av virksomheten, med overtallighet, samtidig som en har ledighet og behov for å rekruttere et annet sted. I henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser plikter arbeidsgiver å se hele virksomheten under ett og vurdere om ansatte som blir overtallig ett sted har tilstrekkelig kompetanse til å fylle ledig stilling annet sted. Porsgrunn kommune rekrutterer ikke nye personer hvis kommunen har overtallig personell som har tilstrekkelig kompetanse til å fylle ledig stilling. Omstillingsutvalget sikrer dette. Det systematiske HMS-arbeidet skal bidra til å sikre at alle deler av organisasjonen styres av kvalitetstenking og at kravene i lov og forskrifter overholdes. «Handlingsplan for likestilling og mangfold i Porsgrunn kommune 2014 – 2017» skal gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Planen inneholder konkrete tiltak for blant annet å forbedre kjønnsbalansen og øke andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Kommunereformen Bystyret vedtok den 2.10. 2014, sak 72, å starte opp arbeidet med regjeringens kommunereform, sammen med de øvrige Grenlandskommunene og i regi av Grenlandssamarbeidet. Etter å ha vært gjennom en prosess med kartlegging av status og utfordringer i kommunen de neste 20-30 år, vedtok bystyret den 28.5. 2015, sak 59, å utrede følgende to sammenslåingsmodeller: Det vil bli utarbeidet en egen “Rekrutteringsstrategi” som en del av planverket. Denne bør innkapsle kapitler om omdømmebygging, employer branding og job branding. KS sier følgende i «Stolt og unik – arbeidsgiverstrategi mot 2020»: Kommunesektoren har to hovedutfordringer: • Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere. • Evnen til utvikling og nyskaping. (kilde www.ks.no) • Fortsatt seks Grenlandskommuner som nå. • Alle seks Grenlandskommunene sammenslått. Porsgrunn kommune har en langsiktig målsetting om at ansatte som ønsker det, skal få heltidsstilling. Fjerning av uønska deltid er derfor et viktig personalpolitisk område hvor det må være en kontinuerlig innsats. Tilsvarende vedtak ble fattet i de fem andre kommunene. Utredningen pågår og skal være ferdig i begynnelsen av desember 2015. Denne vil komme til behandling i løpet av vinteren 2015/16, sammen med sak om hvordan kommunen skal høre sine innbyggere. Folkeavstemning eller innbyggerundersøkelse. Sak om dette fremmes i alle samarbeidskommunene på nyåret. Innbyggerhøring kan da skje på våren 2016 Endelig vedtak om kommunesammenslåing eller ikke, skal etter planen skje før sommeren samme år. Porsgrunn kommune deltar i Trainee Telemark. Dette er en regional trainee-ordning som rekrutterer og engasjerer uteksaminerte mastergrad-studenter i en 18 måneders periode i tre forskjellige virksomheter i regionen. Arbeidsgiverne får et rikere rekrutteringsgrunnlag, mens traineene får en spennende, attraktiv og verdiøkende karrierestart. Porsgrunn kommune tar inn én trainee i året, neste starter i mars 2016 Kostnadene, som årlig vil utgjøre ca. kr. 500 000,-, dekkes over lærlingebudsjettet. Systemer for rapportering og styring Porsgrunn kommune benytter ulike systemer for rapportering og sammenstilling av data. Mye av dette er rapportering som er pålagt av statlige myndigheter, mens noe er lokalt initiert. Hensikten med slik rapportering er å kunne styre og kvalitetssikre driften med utgangspunkt i et godt datagrunnlag, enten det gjelder økonomirapporter, KOSTRA eller andre kilder. Det er imidlertid viktig å finne en god balanse mellom arbeidet med datainnhenting og den praktiske nytten av slike data. Rådmannen ønsker derfor å ha en løpende «kost/nyttevurdering» av hvor mye rapportering som skal gjøres, ikke minst ved å se på effektiviseringsmuligheter og bedre samordning av de ulike systemene. På den annen side må det ses på om en i tilstrekkelig grad utnytter de Porsgrunn kommune har i en årrekke drevet et omfattende arbeid med lærlinger. Som Telemarks største tilbyder av læreplasser har det vært viktig for kommunen å utvikle gode vilkår på dette området, nettopp for å sikre ønsket god kompetanse og rekruttering inn i våre virksomheter. Porsgrunn kommune er godkjent som lærebedrift i alle fag som er knyttet til offentlige virksomheter. Andre prosesser/prosjekter Omstillingsarbeid Kommunens økonomiske situasjon krever kontinuerlige endringer og omstillinger. Ansatte 19 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet mulighetene for styring som ligger i de dataene som innhentes. «Nyansatt i Porsgrunn kommune», samt ivareta koordinering og kommunikasjon av nye tilbud i denne kursportalen i 2016. Det vil også bli vurdert å ta i bruk andre verktøy for effektiv spredning av læringstilbud. HR-avdelingen vil ta initiativ for å øke interessen for at ansatte selv ønsker å bygge e-læringer: Vi tror det er kompetansebygging i seg selv å lære opp andre og strukturere fagstoff inn i en e-læring, samt at det vil kunne utnytte potensielt uutnyttet kompetanse i kommunen i 2017. E-læring i Grenlandssamarbeidet Prosjekt e-læring i Grenlandssamarbeidet vil bli satt i drift på nyåret 2016. Det er en målsetting at dette innarbeides som en naturlig del av virksomhetslederes verktøy ved deres fastsetting av kompetanseplaner i sin Virksomhetsplan. Sentralt i kommunen vil det bli utarbeidet nye e-læringstilbud - herunder Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. System for håndtering av kundehenvendelser skal være operativt 1.1.2017. 1.1 Anskaffelsen skal være fullført i 2016, og en skal starte implementering i Serviceavdelingen. 2. Nytt kvalitetsstyringssystem skal implementeres for hele organisasjonen. 2.1 Det skal kjøpes inn et nytt kvalitetsstyringssystem som: 3. Strategisk kompetanseutvikling er kjent, innarbeidet og brukt for å gi mer tydelige og operative virksomhetsplaner innen kompetanseutvikling. 3.1 Rutine for karlegging, lagring og oppdatering av kompetanse foreligger innen sommer 2016. 3.2 Et enhetlig system for kompetansekartlegging er i bruk innen sommer 2017. Det vil være en viktig bestanddel for utarbeidelse av strategiske kompetanseplaner inn mot 2018. 3.3 Etablering av tverrfaglige “Kompetanseråd” - hvor deltagere fra alle kommunalområder, samt Administrasjon og støtte deltar, for å jobbe med tverrfaglige utfordringer. Første samling i løpet av 2016. 3.4 Det foreligger plan for kompetansetiltak i januar 2016. Planen revideres høsten 2016 med tanke på 2017. 3.5 Prosjekt e-læring i Grenlandssamarbeidet settes i drift på nyåret 2016. 4. Sykefraværet i Porsgrunn kommune skal reduseres. 4.1 Det systematiske nærværsarbeidet videreføres med sikte på 10 prosent årlig reduksjon. Med utgangspunkt i et sykefravær på 8,3 % (siste 12 måneder) høsten 2015, blir målet å komme ned på 7,5 % (siste 12 måneder) høsten 2016. • Oppfyller alle krav til journalpliktig håndtering • Ivaretar kravene til aktuelle ISO-sertifiseringer • Har best mulig brukervennlighet • Kan integreres mot aktuelle eksisterende systemer 4.2 Prosjekterfaringene fra “Satsning for å redusere sykefravær/øke inkludering i Helse og omsorg” og “Oppfølging av ansatte med høyt sykefravær over flere år” skal evalueres med tanke på eventuell videre implementering i organisasjonen. 5. En kjønnsbalanse blant kommunens ansatte på 70 % kvinner og 30 % menn. 5.1 Fokus på de løpende tiltakene i Handlingsplan for likestilling og mangfold 2014-2017. 6. Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn som i tverrsnittet av befolkningen i Porsgrunn. 6.1 Fokus på de løpende tiltakene i Handlingsplan for likestilling og mangfold 2014-2017. 20 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet 5.1.2 Samfunnsutvikling tjenestetilbud i form av reduserte rammeoverføringer fra staten. I tillegg til befolkningsvekst er barn og unge et særskilt satsingsområde i Porsgrunn kommune. Barn og unge har i lengre tid hatt et særlig fokus i Porsgrunn, og samfunnsdelen viderefører dette. Planstrategi Planstrategien 2012-15 ble vedtatt i Bystyret mars 2012. Her inngikk bl.a. revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det skal utarbeides ny kommunal planstrategi for bystyreperioden 2016-2019. Det legges opp til en prosess som involverer hele kommuneorganisasjonen og som sikrer nødvendig politisk forankring. Planstrategiene er ikke en plan, men et verktøy for å prioritere blant planbehovene i valgperioden. I planstrategien må det tas stilling til full eller delvis revisjon av kommuneplanen. I tillegg må kommunens øvrige planbehov vurderes. Vedtak i bystyret forventes juni 2016. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 26.03.15. Arealstrategi om bybånd og boligutvikling fastlagt i den regionale planen for areal og transport i Grenland (2014) er innarbeidet i arealdelen, samt potensialet for en befolkningsvekst minst lik landet. Kommunens rolle som samfunnsutvikler og aktør i boligmarkedet avklares i en boligstrategi med handlingsdel (vedtak våren 2016). Iht. bystyrets vedtak skal det legges frem politisk sak om markagrense, kulturlandskap og turområder. Videre ble parkeringsnormene trukket ut av bestemmelsene til arealdelen og ny sak skal legges frem for bystyret. Det pågår også utredninger i forbindelse med byregionprogrammet «mer vekst i Grenland» som handler om kartlegging og strategi for næringsarealer. Denne utredningen skal innarbeides i arealdelen ved neste revisjon. Kommuneplanens samfunnsdel Bystyret vedtok den 5.9. 2013 kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2013-25. Her er det satt konkrete utviklingsmål og særskilte satsingsområder for den langsiktige samfunnsutviklingen i Porsgrunn og hvordan kommunen som organisasjon og tjenesteutvikler skal kunne bygge opp under og tilpasse seg denne. Samfunnsdelen skisserer noen strategier innenfor følgende utviklingsmål: • • • • Utfordringsbilde En god kommune å bo i En fremtidsrettet byutvikling Et nyskapende og variert næringsliv En organisasjon med evne til endring og forbedring Befolkningsvekst kan ses på som et uttrykk for hvor attraktiv en by eller region er. I en tid med høy befolkningsvekst for landet som helhet, er det viktig for en region som Grenland å tiltrekke seg arbeidstakere og bedrifter. Bærekraftig utvikling er fellesnevner for målene i kommuneplanen. Det betyr at planens mål og strategier må avstemmes mot bærekraft, og hensynet til miljø, inkludering, folkehelse og samfunnssikkerhet ivaretas på tvers av planens mål og strategier. Porsgrunn kommune skal være en god kommune å bo i. Samtidig peker kommuneplanens samfunnsdel på at det legges til rette for en befolkningsvekst minst lik landsgjennomsnittet. Skal Porsgrunn få til større vekst enn i dag må kommunen styrke sin rolle som aktør i boligutviklingen og bidra aktivt til at Porsgrunn utvikler seg til en attraktiv og fremtidsrettet kommune i vekst. Kommunen mangler blant annet et mer variert boligtilbud. Særlig viktig vil det være å legge til rette for at nyutdanna voksne i etableringsfasen velger Porsgrunn som sitt bosted. På samme måte er det en utfordring å kunne tilby boliger tilrettelagt for eldre som gir livskvalitet og mulighet for å bo hjemme lenger. Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. Det handler ikke bare om helse- og omsorgsektoren, men er et mål for all offentlig politikk. Folkehelseloven bygger på fem prinsipper: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning. Innenfor rammen av samfunnsdelens fire utviklingsmål pekes det på to hovedutfordringer det skal satses særskilt på i planperioden, og det er: Å beholde og videreutvikle næringslivet er en viktig faktor for å sikre vekst i befolkningen. Dette krever et godt tilbud av attraktive jobber og tilgjengelige boliger for denne aldersgruppen. Kommunen har fortsatt høy arbeidsledighet i forhold til landsgjennomsnittet. Det er derfor nødvendig å ha et særskilt fokus på å • Befolkningsvekst • Barn og unge Porsgrunns befolkning øker noe for hvert år, men ikke like mye som landet for øvrig. Dette får konsekvenser for blant annet kommunens 21 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet tilrettelegge for både eksisterende virksomheter og nyetableringer. Regionens attraksjonskraft overfor næringsaktører må derfor videreutvikles. Som et langsiktig utviklingsmål skal det samtidig legges til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet utvikling av Porsgrunn som by. Viktig her er planleggingen og gjennomføringen av Bypakke Grenland, og styrke kommunens rolle som aktør og tilrettelegger i boligmarkedet. En stor mulighet for å få til økt befolkningsvekst ligger i å få til gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom Grenland og naboregionene. Arbeidsmarkedet som er tilgjengelig for dagpendling vil da øke betydelig. Prosjekter som vil være viktige for Porsgrunn er full utbygging av IC til Skien innen 2027 inklusive en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og utbyggingen av E18. I det videre vil kapitlet om samfunnsutvikling omhandle spesielt satsingsområdet “befolkningsvekst”, fordelt på tema som samlet bygger opp under og/eller legger til rette for denne veksten. Befolkningsvekst KOSTRA: Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak (315), Kommunal næringsvirksomhet (320), Tilrettelegging og bistand for næringslivet (325) og Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (329) 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 19 Samlet befolkningsmengde, antall 35.392 35.516 35 755 ↑ Årlig befolkningsvekst, %-vis vekst 0,5 0,4 0,7 ↑ 0-15 åringer, %-vis vekst -0,8 -1,4 0,8 ↑ 20-44 åringer, %-vis vekst 0,3 -0,8 -0,6 Netto flytting innenlands -60 -6 81 ↑ ↑ Netto flytting til/fra utlandet, antall 246 150 148 ↑ -9 -13 11 ↑ Fødselsoverskudd (fødte/døde), antall disse årene kan til dels forklares med utfordringene i det lokale arbeidsmarkedet og nivået på boligbyggingen. Kommentar til nøkkeltallene Porsgrunn har de siste år hatt en markert lavere befolkningsvekst enn landet i alt. Veksten de siste år har vært knyttet til flytting fra utlandet, primært som arbeidsinnvandring. Når det gjelder netto innenlands flytting var denne i 2014 positiv for første gang siden 2010, hvor 81 flere flyttet til kommunen enn fra. Også fødselsoverskuddet snudde fra negativt til positivt i 2014, i motsetning til den negative trenden de senere år. Befolkningsendringene i 22 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Bolig KOSTRA: Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak (315), Kommunal næringsvirksomhet (320), Tilrettelegging og bistand for næringslivet (325) og Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (329) 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 Nye boliger ferdigstilt 85 157 154 ↑ Vedtatte detaljreguleringsplaner 5 5 8 ↑ 24 90 363 - - 160 83 - Estimert boligpotensial i vedtatte detaljreguleringsplaner Estimert boligpotensial i detaljreguleringsplaner på høring Antallet vedtatte reguleringsplaner er hentet fra planregistret. Mindre endringer og områdeplaner er ikke inkludert. Boligpotensialet estimeres fra vedtatte planer det aktuelle året og omfatter kun bolig (ikke fritidsbebyggelse). Eldre planers urealiserte boligpotensial inngår ikke i estimatet. Boligpotensialet beregnes fra planer som ble lagt på høring, men som ikke ble sluttbehandlet det aktuelle året. Kommentar til nøkkeltallene igangsatt et arbeid med boligstrategi med mål om å sikre et godt variert boligtilbud for både etablerte innbyggere i Porsgrunn og potensielle tilflyttere. Prosjektplanen er vedtatt i formannskapet mars 2015. Kommunen ferdigstilte for salg et boligfelt på Løvsjøtoppen med 20 enebolig/tomannsbolig-tomter og 3 tomter for konsentrert boligbebyggelser (16 boligenheter) i 2015. Markedet har respondert svært godt på dette prosjektet. Prosjektet er et interessant erfaringsprosjekt og eksempel på kommunal tilrettelegging som kan videreutvikles. Det legges opp til utvikling av nye boligfelt i 2016. I løpet av de siste 5 år er vel 34 % av samlet boligbygging i Grenlands fire kommuner skjedd i Porsgrunn. Denne andelen har avtatt de siste årene. Det siste året økte boligmengden i landet med 1,1 %, mens den i Porsgrunn økte med ca. 0,8 %. I Grenland ble det videre omsatt 1469 boliger i 2013, og 31,5 % av disse var i Porsgrunn. Det har vært en nedgang med 3,5 % i boligomsetningen i Grenland fra 2012 til 2013. I Grenland har Porsgrunn den høyeste gjennomsnittlige kvadratmeterprisen på boliger. Sammenlignet med landet ligger likevel denne prisen om lag 30 % lavere enn landsgjennomsnittet. Tilrettelegging for økt befolkningsvekst gjennom utvikling av kommunale eiendommer I løpet av de siste 5 år er det gjennomsnittlig ferdigstilt 110 nye boenheter årlig. Iht. nylig vedtatt samfunnsdel av kommuneplan er målet 300 nye boliger per år. I kommuneplanens arealdel 2014-2025 (vedtatt mars 2015) er det tatt høyde for ønsket befolkningsvekst og framskrevet boligbehov på 4000 boliger. Minimum 80 % av boligbehovet skal dekkes innenfor bybåndet. Utenfor bybåndet ligger det til rette for å bygge i mindre felt i tilknytning til tettsted og andre lokalsamfunn og mindre husklynger. Utvikling og salg av Løvsjøtoppen i 2015 har indikert stor etterspørsel etter nye tomter for bygging av boliger. For å ta et mer aktivt grep om kommunens rolle for økt befolkningsvekst vil vi være i prosess med minst 2 nye utviklingsområder i 2016. Finanseringen av boligstrategien i 2016 vil bidra til å konkretisere tiltak som skal prioriteres i det videre arbeid Andelen enebolig, rekkehus og tomannsboliger er fortsatt høy og utgjør 75% av dagens boligmasse. Det bygges forholdsmessig færre tomannsboliger og rekkehus enn sammenlignbare kommuner og andelen leiligheter er fortsatt lav i forhold til totalt antall boligenheter. Flere boliger kunne vært ferdigstilt med større etterspørsel. Kommunens rolle som aktør og tilrettelegger på dette markedet kan også i større grad tilpasses og styrkes overfor boligsøkere og eiendomsutviklere. Det er 23 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Vedtatte og mulige nye tiltak bolig Kommentarer Utarbeide og vedta en boligstrategi/bolig-program med handlingsdel for perioden 2015-18. For å legge til rette for ønsket befolkningsvekst og et mer variert boligtilbud er en boligstrategi med handlingsdel under utarbeidelse. Undersøkelser og utredninger som gjennomføres er: 1. Trendanalyser og undersøkelser av boligpreferanser, 2. Identifisering og kartlegging av boligarealer, 3. Kartlegge konflikter i tettere bymiljø, 4. Utrede virkemidler og styringsverktøy. En sammenstilling av boligstrategien skal gi føringer for bl.a.: • Kommunen som sentral aktør i boligutvikling som utvikling av egne areal, kjøp av strategiske viktige eiendommer og bistand i konkrete boligutviklingsprosjekter. • Tilrettelegging for en fortettet boligstruktur i sentrum og andre aktuelle områder i kommunen • Tilrettelegge balansert alderssammensetning i sentrum og andre aktuelle områder i kommunen • Tilpasse boligtilbudet og bygge opp under behov den demografiske utviklingen i årene fremover gir • Kommunal plan- og tilretteleggingskapasitet Legge til rette for økt befolkningsvekst ved å utvikle kommunens rolle som aktør i boligutviklingen. I 2016 kan arbeidet med utvikling av eiendommer for å øke utbudet av boligområder/tomter gå parallelt med utarbeidelsen av boligstrategien. Kommunen har flere aktuelle grunneiendommer som kan prioriteres i 2016 og 2017 gjennom regulering til boligformål og salg. Overskudd fra kommunens utvikling av det kommunale boligfeltet på Løvsjøtoppen skytes inn i arbeidet med å utvikle nye boligtilbud i handlingsprogramperioden 2016-19. • Regulere attraktive, kartlagte boligarealer i tråd med vedtatt arealstrategi • Videreføre kommunal innsats i klargjøring av nye boligfelt • Gjennomføre 2 utbyggermøter pr år • Være i prosess med å utvikle 2 nye boligområder i kommunal regi. • Stimulere 1 privat grunneier til å iverksette boligutvikling, enten på egenhånd, eller i samarbeid med kommunen. 24 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Næring KOSTRA-funksjoner: Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak (315), Kommunal næringsvirksomhet (320), Tilrettelegging og bistand for næringslivet (325) og Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (329) Arbeidsplasser i alt, ant Sysselsatte personer bosatt i Porsgrunn Sysselsatte i kommunen m. høyere utdanning, % Samme som over. Landet lik 100 Innpendling, ant Utpendling, ant Registrerte arbeidsledige i prosent 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 17.709 16.987 17.992 17.114 17.722 17.144 ↑ ↑ 28,5 29,2 30,0 ↑ 83,8 8.329 7.607 4,1 84 8598 7720 3,3 85 8442 7864 3,9 ↑ ↑ ↓ gjennomsnittet m.h.t. innovative foretak. Uavhengig av dette, er inntrykket at bedrifter jobber kontinuerlig med forbedringer og hverdagsinnovasjon. Kommentarer til tallene Tabellen overfor viser en vekst i antall sysselsatte personer som bor i Porsgrunn fra 2012 til 2014 mens kommunen har en noe lavere andel med høyere utdanning enn landet forøvrig. Arbeidsledigheten har holdt seg relativt stabil – og de siste rapporter viser en nedgang i Porsgrunn. Gledelig nok har det eksempelvis blitt foretatt nyinvesteringer på Herøya med omlag 80 arbeidsplasser. Det foregår mange spennende prosjekter i og omkring de store industrilokomotivene. “Det grønne skiftet” er i gang, og naturlig nok er det de store selskapene som leder an. Mange bedrifter gjør det bra, godt hjulpet av investering i moderne teknologi og lav kronekurs. Biomasse er mer enn skog, og dette vokser fram som et svært interessant område som grunnlag for utvikling. Når det gjelder skog, er fokus i ferd med å dreie seg fra hvordan få avsetning på råstoffet, til å bli en kamp om å få tilgang til nok råstoff. Utbygging av jernbane og E18 i Telemark vil øke presset på attraktive arealer og vi vil få flere strategiske oppkjøp fra selskaper som vil posisjonere seg. Utsikter for næringslivet i Grenland og kommunal innsats Porsgrunn kommune har fordelt innsatsen innenfor næringsutvikling på en rekke aktører og samarbeidspartnere som Vekst i Grenland, Porsgrunn Utvikling, samarbeid med fylkeskommunen mm. Det er også iverksatt en rekke arbeider og prosjekter som er igangsatt for å stimulere til vekst og utvikling som for eksempel «Mer vekst i Grenland», «Kompetansebyen», «Studentmelding» og «Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon». Det har over tid vært satt inn kommunale ressurser til innsatsen for å avklare Gunneklevfjorden miljø- og næringsmessig. Dette arbeidet er nå inne i en fase hvor Hydro har hovedansvaret for aktivitetene som ligger foran oss. Men kommunen vil ta et ansvar som pådriver for å få til utfylling av fjorden. Samtidig som nærområdets kvaliteter som friluftsområde søkes avklart. Det gjennomføres regelmessige målinger av bedrifters tro på fremtiden. I den senere tid har Telemark skilt seg ut i forhold til landet for øvrig; i positiv forstand. NHOs økonomibaromter for 3. kvartal 2015, viser at Telemark er det fylket i Norge med størst tro på markedsutsiktene. Enger og Moheim området kan utløse aktivitet i stor skala. Kommunen ønsker derfor å trekke sin aktivitet ut av Moheim og etablere seg i nærområdet i hensiktsmessige lokaliteter. Det foreslås midler til å flytte eiendomsvirksomhetens virksomhet for å fristille arealene og dermed kunne gi forutsigbarhet for private investeringer. Når det kommer til Kammerherreløkka forslås det at kommunen kjøper seg inn i noe planlagt parkeringskapasitet i området for å bidra til å realisere betydelig aktivitet. Grenland er, og vil som resten av landet bli ytterligere rammet av nedgangen i oljeindustrien. Det kan føre til at kompetanse flytter ut om man ikke raskt erstatter bortfallet av disse oppgavene med nye. Når det gjelder små og mellomstore bedrifter, er hovedinntrykket at mange klarer seg bra i konkurransen, og er stabile mht. økonomi og bemanning. Målinger gir ulike resultater for innovasjonsgraden i Telemarksbedrifter. Tall fra Telemarkforsking rangerer Grenland godt over middels, mens tall fra Menon Business Economics plasserer Grenland under 25 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Vedtatte og mulige nye tiltak Kommentarer Lønnebakke, nytt næringsområde i Langangen. Planlegging og infrastruktur Området ligger inne i kommuneplanens arealdel 2014-2025. Kostnader til forsterking av infrastruktur (vann og avløp) er medtatt i forslag til investeringsprogram i handlingsprogramperioden. Medvirkning til å etablere Enger næringsområde Engerfeltet er et nøkkelområde i Porsgrunn for handel og næring som ikke kan plasseres i sentrum. Bystyret har bevilget tilskudd til opparbeidelse av infrastruktur Investering i parkeringskapasitet Kammerherreløkka Porsgrunn kommune investerer i parkeringsvirksomhet for å få utløst næringsutvikling / knutepunktutvikling. Medvirke til at nye næringsarealer på Moheim kan utvikles. Nye næringsområde i et etablert handelsområde på Moheim. Arealene har en strategisk plassering I forhold til avkjøring fra nye E18. Porsgrunn kommune foreslår å flytte eiendomsforvaltningen fra Moheim for å tilrettelegge for næringsutviklingen. Bidra til å utvikle Porsgrunn som studentby og til at Grenland blir en attraktiv region for studenter. Porsgrunn kommune har vedtatt årlig økonomisk bidrag til nytt studenthus på Camus Kjølnes. Videreutvikle tilbud til studenter om kultur, helse og velferd. Videreutvikle Campus Kjølnes som attraktiv møteplass for studenter, befolkning, høyskole/universitet, næringsliv, idrett og kultur. Her vil et av virkemidlene være å bidra til at Porsgrunn Utvikling realiserer bygget Kjølnes kunnskapspark. Plan for Down Town vedtatt 3.9.15. Den gamle utbyggingsavtalen må reforhandles som følge av nytt konsept i den vedtatte reguleringsendringen. Overordna infrastruktur Porsgrunn deltar i Bystrategisamarbeidet som arbeider for å få til felles løsninger på areal- og transportutfordringene i regionen. Kommunen har tilsluttet seg den regionale planen for samordnet areal- og transport i Grenland 2014-2025 som ligger til grunn for kommunens arealstrategi og innsatsområder innen samferdsel og infrastrukturtiltak: 2029, E18 Langangen-Rugtvedt og KVU Grenlandsbanen. Ny trase for E18 Langangen-Rugtvedt vil bedre trafikkavviklingen, redusere antall ulykker og redusere miljøproblemer for randbebyggelsen langs nåværende vegtrasé. Vedtatt trase vil ha positiv virkning for næring og arbeidsliv, både lokalt og regionalt. Kommunedelplan med konsekvensutredning ble vedtatt i bystyret 3.9.2015. “Porsgrunn bystyre vedtok handlingsprogrammet for Bypakke Grenland den 11.06.2015. Handlingsprogrammet er utarbeidet på bakgrunn av føringer gitt i St.prp.nr. 134 – utbygging og finansiering av Bypakke Grenland fase 1 i Telemark. Bypakka inneholder tiltak på hovedvegnett, fremkommelighetstiltak for næringstrafikken, tiltak og drift av kollektivtrafikken og tiltak for sykkel, gange, trafikksikkerhet, nærmiljø og byutvikling. Handlingsprogrammet 2015-18 er det første for Bypakke Grenland.“ Porsgrunn deltar i prosesser knyttet til Jernbaneverkets (JBV) utredning om en fremtidig sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Ulike korridorer/konsepter vurderes. Første utkast til rapport skal foreligge til 1.april 2016 før den skal gjennom en kvalitetssikring (KS1) og høring. I mandatet fra Samferdselsdepartementet heter det at konseptvalgutredningen (KVU) på en dekkende måte må belyse vurderinger knyttet til sentrale standardvalg for blant annet hastighetsstandard, stasjonsløsninger og kapasitet. For Porsgrunn kommune vil det være viktig å delta aktivt på arenaer hvor samferdsel i Telemark er på agendaen (Arena samferdsel Telemark). Videre ønsker kommunen å være en aktiv og positiv bidragsyter for Telemarksprosjekter inn mot overordna planarbeid og prosjekter slik som Norsk transportplan 2018- Kommunen har som vertskommune for jernbaneknutepunktet et særskilt ansvar for å være pådriver i utviklingen av Porsgrunn stasjon som regionens viktigste kollektivknutepunkt. 26 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Kommunen ønsker å legge til rette for at kunnskapsintensive arbeidsplasser, hovedadministrasjoner, forskningsbaserte virksomheter etablerer seg her. I tillegg til et effektivt transportsystem, bedre kollektivtilbud og økt tilrettelegging for gående og syklende er helhetlig parkeringspolitikk et sentralt virkemiddel for å styrke eksisterende sentre og redusere bilbruk. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel ble det utarbeidet en felles parkeringsnorm for Skien og Porsgrunn. I tråd med vedtak ved behandling av kommuneplanens arealdel i mars 2015, skal det jobbes videre med en politisk sak om en veiledende parkeringsnorm som er koordinert mot omkringliggende kommuners praksis. En prioritert sak blir å utarbeide en strategi med politisk forankring. Her lages et mandat for hvordan kommunen og partene i Bystrategisamarbeidet skal jobbe for sluttføring av IC fram til Skien stasjon og sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen med Porsgrunn stasjon som det framtidige jernbaneknutepunktet. Vedtatte og mulige nye tiltak infrastruktur Kommentarer E18 Langangen-Rugtvedt Nye Veger AS har E18 Langangen-Grimstad som en av 5 definerte strekninger i sin oppdragsportefølje jfr. «St.meld.nr. 25, 2014-15 På rett vei». Viktig at E18 Rugtvedt-Dørdal starter opp i 2016 og at planleggingen av parsellen E18 LangangenRugtvedt videreføres: • Porsgrunn vil sammen med andre aktører i regionen jobbe tett på for å sikre at videre planlegging og byggprosjektering igangsettes i tråd med Vegvesenets opprinnelige fremdrift. KVU Grenlandsbanen og IC utbyggingen (Vestfoldbanen) Porsgrunn stasjon kollektivknutepunkt Kommunen må aktivt delta på arenaer i utredningsprosesser. I 2016 skal kommunen sammen med Bystrategi Grenland: • påvirke til at KVUen med KS1 ikke stopper opp • påse at en videre oppfølging av KVU Grenlandsbanen prioriteres i NTP 2018-29, første periode. • bidra til at full IC-utbygging frem til Skien stasjon ferdigstilles innen 2027 Det forventes at KVU Grenlandsbanen vil legge føringer for arealbehov til nye Porsgrunn stasjon og derved videre legge grunnlag for planlegging og IC-utbygging. • Kommunen skal være pådriver for en videre utvikling av dette sentrumsnære byutviklingsområdet i tråd med strategien i ATP Grenland 2014-2025 og kommunens arealpolitikk. 27 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet Vedtatte og mulige nye tiltak infrastruktur Kommentarer Bypakke Grenland Tiltak i Bypakke Grenlands handlingsprogram 2015-2018 gjennomføres i tråd med vedtak i Bystyret 11.06.2015 og St.prp.nr. 134 for utbygging og finansiering vedtatt i stortinget 18.06.2015 • Kommunens egenandel jf. overnevnte vedtak legges inn i investeringsbudsjettet for perioden • Kommunen må sørge for å sette av ressurser og legge til rette for en god organisering fra plan til gjennomføring av tiltak på tvers av ansvarlige virksomheter og forvaltningsnivåer. Her ligger også deltagelse i prosjektarbeid av tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen og fylkeskommunen. • Gatebruksplanen legger konseptuelle føringer for videre detaljplanlegging av tiltaksporteføljen i Porsgrunn. Ferdigstilles og behandles tidlig i 2016 • Det igangsettes utredning av ny gang/sykkelbru over elva mellom Porsgrunn sentrum nord og Vestsida. Vedtak innen utgangen av 2016. Felles parkeringsnorm for Skien og Porsgrunn Kommunene samarbeider om ferdigstillelse av ny felles parkeringsnorm med føringer fra sluttbehandlingen av kommuneplanens arealdel. • Saken fremlegges til politisk behandling våren 2016. 5.1.3 Samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnet har i stor grad gjort seg avhengig av teknologiske installasjoner og systemer for å kontrollere og styre bl. a. samfunnskritisk infrastruktur som vannleveranse, avløp, el-kraft, vei og transport m. v. Vårt nærområde har mye industri med potensiale for storulykker i umiddelbar nærhet til befolkningen. Skips- og veitrafikken er stor, og mye farlig gods fraktes til lands og på sjøen. Ny helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i bystyret 2015. tiltak og for å ha beredskapsplaner dersom en større krise oppstår. Kommunen har følgende fokus innenfor samfunnssikkerhet og beredskap: • Alle ledd i organisasjonen skal arbeide for å redusere muligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, og ha planer for avbøtende tiltak dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe. Dette skjer blant annet gjennom et løpende HMS-arbeid. Økt globalisering og mobilitet mellom land og kontinenter øker faren for utbrudd av smittsomme sykdommer og sykdommer som før var begrenset til bestemte deler av verden. Antallet klimarelaterte uønskede hendelser ser ut til å øke i tiden fremover, noe som gir store utfordringer med å sikre bl. a. samfunnets infrastruktur. Det har dessverre også vist seg nødvendig å ha et større fokus på terror og trusler. • Kommunen skal minst hvert fjerde år gjennomgå den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), og denne skal være en del av kommuneplanen. Alt dette gjør samfunnet sårbart med hensyn til at uønskede hendelser med større konsekvenser for liv og helse, bygg og anlegg, miljø og økonomi kan oppstå. • Samfunnssikkerhet og beredskap må innarbeides i kommunens opplæringsplan og tas med der hvor det er naturlig i den enkelte virksomhets opplæring. Derfor er det viktig å ha fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen må sørge for å ha et riktig og oppdatert risikobilde som et grunnlag for forebyggende • Kommunens system for internkontroll skal ivareta beredskapsarbeidet. • Planer som omhandler beredskap ved kriser og katastrofer skal ajourføres løpende eller minst en gang for året. 28 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde - formannskapet • Beredskapsutvalget skal understøtte interne øvelser i kommuneorganisasjonen og delta aktivt i planleggingen av andre større øvelser med eksterne aktører. • Porsgrunn kommune skal bidra til at samarbeidet mellom kommunene i Grenland fortsetter med tanke på å gjøre oss mindre sårbare og stadig forbedre beredskapen. • Det skal være kontakt med næringslivet, kjøpesentra, utdanningsinstitusjoner m. v. når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. • Det skal avholdes beredskapsrådsmøte en gang for året. Tiltak samlet for Formannskapet: Nye driftstiltak 2016 2017 2018 2019 Oppgradering Agresso 0 500 0 0 Stortingsvalg 2017 og Kommunevalg 2019 0 1 282 0 1 282 1 900 1 400 1 400 1 400 Arkiv - IKA Kongsberg Oppgradering 360 400 0 0 0 HR-avdelingen - gjelder Trainee-ordning 615 615 615 615 Økt lærlingtilskudd nye kontrakter - Statsbudsjettet -93 -93 -93 -93 Skattekreverfunksjonen - statliggjøring fra sommer 2016 -4 266 -4 266 -4 266 -4 266 Sum tiltak Formannskapet -1 444 -562 -2 344 -1 062 29 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur 5.2 Barn, unge og kultur Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2016 – Rammeområdets andel: • 12 barnehager hvorav 9 er organisert som egne virksomheter • 9 barneskoler • 1 kombinert barne- og ungdomsskole • 1 oppvekstsenter • 4 ungdomsskoler • Klokkerholmen • Voksenopplæringen • PP-tjenester • Barnevern • Saturnveien barne- og ungdomssenter • Porsgrunn kommunale kulturskole • Kultur 5.2.1 Barnehager Nøkkeltall KOSTRA: Førskole (201), Styrket tilbud til førskolebarn (211), Førskolelokaler og skyss(221) Gruppe 13 = 100 Retning i perioden 2016 - 19 2012 2013 2014 110 113 103 - 103 113 118 - 100 102 102 100 102 100 - 106 108 105 - 81 82 83 - Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter (201/211/221) til kommunale barnehager per korrigerte oppholdstime Korrigerte brutto driftsutgifter til opphold og stimulering (f201) per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager Utgifter til kommunale lokaler og skyss (f221) per barn i kommunal barnehage Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) pr barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskole, i forhold til alle barn i barnehage 103 105 113 ↓ 109 104 111 ↓ 110 105 113 ↓ 98 84 85 - 103 106 102 - 120 117 117 ↓ 81 79 79 - Antall barn framskrevet: **) 0-5 åringer 2016 2.214 Kvalitet Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutdanning fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning *) Foreldres samlede tilfredshet med barnehagen til sitt barn *) Foreldres tilfredshet med innflytelse på tilbudet i barnehagen Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass (kommunale og private) Andel barn i kommunale barnehager av barn i kommunale og private barnehager. Kostnadseffektivitet 30 2017 2.198 2018 2237 2019 2290 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Kostnadseffektivitet Det gjennomføres årlig brukerundersøkelser rettet mot foresatte i barnehagene. Hensikten med brukerundersøkelsen for barnehagetjenesten er at kommunene skal kunne følge med i egen kvalitetsutvikling, ha et verktøy som kan bidra til brukerdialog og samtidig kunne sammenligne seg med andre kommuner. Det er generelt svært høy tilfredshet blant barnehageforeldre i Norge og foreldre i Porsgrunn svarer likt med landsgjennomsnittet. Den samlede tilfredsheten foreldre har over tilbudet til sitt barn ligger over landssnittet. Det er gjennomført effektiviseringstiltak i kommunale barnehager gjennom flere år. Det ble foretatt en gjennomgang av de kommunale barnehagenes ledelsesstruktur for å vurdere om organiseringen av barnehagene er hensiktsmessig og effektiv i 2013. Det ble besluttet å redusere antall barnehager som egne virksomheter dersom barnehagene har under ti årsverk. To barnehager ble organisert som en virksomhet med en felles virksomhetsleder. De kommunale barnehagene har prioritert å ta inn barn med rett til plass fremfor de minste barna som etter loven ikke har rett til slik plass. Barnehagene i Porsgrunn har en noe høyere andel ansatte med høyskole- og fagbrevkompetanse. Dette er et resultat av bevisst satsing på kompetanse som et viktig element i kvalitetssatsingen «Klart vi kan!» Det produseres flere årstimer i barnehage pr. årsverk. Vi vil fortsette arbeidet med å se på organiseringen og strukturen og høsten 2015 får vi ekstern hjelp til dette arbeidet. Et høyt kompetansenivå gir noe høyere lønnskostnader og medvirker til høyere driftskostnader per oppholdstime som ytes i barnehagene. Brutto driftsutgifter pr barnehagetime er blitt lavere, men er fortsatt noe høyere enn snittet for gruppe 13. Utfordringer Forhold som er med på å forklare kostnadsnivået er: • Høyere lønnskostnad • Barnehagebygg som ikke er optimalt tilpasset en kostnadseffektiv drift • Et samlet høyere kostnadsnivå i kommunale barnehager medfører også større kommunale overføringer til de private barnehagene. En fortsatt høy brukertilfredshet blant foreldrene på barnehagetilbudet forutsetter en god brukerdialog og evne til å imøtekomme krav og ønsker fra foresatte, dog innenfor de rammene barnehagene drives under. Utfordringen ligger i å opprettholde høy brukertilfredshet og samtidig være mer kostnadseffektive enn det vi er i dag. Dekningsgrad Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp er nær landsgjennomsnittet. KOSTRAtallene viser likevel høye utgifter på dette området. Dette indikerer en relativt høy ressursinnsats pr barn som mottar spesialpedagogisk hjelp. Enkelt sagt betyr dette at ressursene til barn med særskilte behov ikke spres tynt utover, men konsentreres rundt dem med størst behov. Porsgrunn kommune har spesialavdelingene Regnbuen og Marihøna som er fulltids spesialavdelinger for barn med store, sammensatte funksjonshemminger. Dette synliggjør at Porsgrunn kommune satser på barn og unge og tidlig innsats. Porsgrunn har høy barnehagedekning. Den er høyere enn snittet i gruppe 13 og høyere enn lovens minimumskrav til tilbudet. Det er liten ventetid på plasstilbud og mange får tilbud før fylte ett år i private barnehager. De kommunale barnehagene velger å prioritere barn som har rett til plass ved opptak i barnehagene noe som påvirker driftskostnadene i positiv retning. Forholdet mellom private og kommunale barnehageplasser er stabilt. De private barnehagene har barnehagetilbud for 65% av barna som går i barnehage. Porsgrunn har betydelig lavere antall kommunale plasser enn det som er snittet i gruppe 13. Utfordringer Utfordringer Et høyt kostnadsnivå i de kommunale barnehagene gir økonomiske utfordringer i form av store kommunale overføringer til de private barnehagene. Nye investeringer i barnehage på Brevik oppvekstsenter og Vestsiden barnehage kan bidra til mer effektivitet på sikt, men det vil fortsatt være en utfordring å redusere kostnadene i henhold til vedtatt budsjett uten at vi må øke antall barn pr. ansatt . Kommunen har ikke styringsrett over de private barnehagene vedrørende opptak når det gjelder opptakskrets og opptak av barn under ett år (født etter 1.9). Det høye antallet private barnehageplasser gir kommunen mindre styring med det totale tilbudet og vanskeliggjør balansen mellom tilbud og etterspørsel. Dette gjelder både utviklingen av tilbudet i den enkelte barnehage og den framtidige drift av hele barnehageområdet. 31 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Planer/vedtak «Klart vi kan !» Den overordnede plan for barnehage og skole «Klart vi kan!» er evaluert og revidert i 2014/15. Planen definerer tiltak og satsingsområder både for skole og barnehage. Barnehageanleggene En del av kommunens barnehager har nå vært i drift så lenge at det melder seg betydelige behov for rehabilitering. Samtidig er kravene til fleksibilitet i driften økt vesentlig og gjør lokalene lite egnet. Økning i antallet av de minste barna stiller andre krav til stelle- og sovefasiliteter og likeledes oppbevaring av utstyr. Satsingsområdene er videreført i den reviderte planen. Målet med kvalitetsarbeidet som beskrives i «Klart vi kan!» som gjelder spesielt for barnehagene er at alle barn i barnehagene i Porsgrunn skal utvikle god sosial kompetanse og ha forventet progresjon i språkutviklingen. Det bør søkes å utbedre vognskjul og annet slik at praktiske hindringer løses for å tilpasse tilbudet etter behovet. Bystyret gjorde i sak 86/14 følgende vedtak: «Kirketjernet barnehage legges ned og blir erstattet med et nybygg med kapasitet på 28 barnehageplasser ved Vestsiden barnehage.» Strategier og prinsipper for redusert bruk av spesialpedagogisk hjelp. Porsgrunn kommune tok, gjennom Fagutvalg for Utdanning i Telemark, initiativ til å få utarbeidet et forskningsbasert grunnlag for å få ned bruken av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Kommunen er i implementeringsfasen i dette arbeidet, men det er forventet at disse nye prinsippene og strategiene kan ha positiv effekt på arbeidet med tilpasset opplæring i barnehagen, og gjennom det redusere behovet for særskilte tiltak. Forprosjektet for et nybygg ved Vestsiden barnehage er i gang og det forventes ferdigstillelse mars 2017. Kirketjernet barnehage kan forhåpentligvis driftes fram til da. Sak om Brevik oppvekstsenter ble lagt fram for politisk behandling høsten 2014 og det ble gjort positivt vedtak i saken. Brevik barnehage får nye og tilpassede lokaler i et faglig og praktisk sambruk med skolen og forventet ferdigstillelse er februar 2017. Kompetanseutvikling Satsingsområdene fra «Klart vi kan!» skal være førende for kompetanseutvikling i barnehagene i årene framover og er i tråd med Utdanningsdirektoratets kompetansestrategi. Statlige føringer Foreldrebetaling I 2015 ble det endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehage. Porsgrunn kommune endret satser for oppholdsbetaling i tråd med forskrift om foreldrebetaling gjeldende fra 1.5.2015. Det er et mål å videreutvikle kvaliteten i tilbudet gjennom å øke de ansattes kompetanse. Assistenter uten fagutdanning tilbys muligheter til å oppnå fagbrev. Mange har benyttet seg av dette tilbudet, og det er høy fagkompetanse i barnehagene. Det oppmuntres til at pedagoger tar videreutdanning i prosjektledelse, veiledningskompetanse og flerspråklig kompetanse. Endringene gir mulighet for en lavere foreldrebetaling for familier med lav inntekt og ingen skal betale mer enn 6 % av samlet personog kapitalinntekt for en heltidsplass. Som kompensasjon økes rammetilskuddet til kommunene. Det er valgt ut satsingsområder ut fra nasjonale og lokale føringer i «Klart vi kan!». Dette gjelder pedagogisk ledelse, danning og kulturelt mangfold, et godt språkmiljø for alle barn og støttende program som fremmer positivt samspill og utvikling . Makspris for full barnehageplass er i statsbudsjettet for 2016 foreslått satt til 2.655,- pr. måned gjeldende fra 1. januar 2016. Ordningen skal evalueres. Den andre endringen som ble igangsatt gir rett til gratis kjernetid til alle 4- og 5- åringer i husholdninger med inntekt under en viss inntektsgrense. Inntekten dette skal beregnes etter er skattepliktig person- og kapitalinntekt. Behov for og etterspørsel av barnehageplasser og justeringer Antall barnehageplasser skal tilpasses behovet og nasjonale krav til dekningsgrad. Det kan bety en reduksjon av antall plasser totalt. Et redusert antall plasser for de yngste barna vil påvirke utgiftene til barnehageområdet positivt såfremt reduksjonen gjennomføres ved at antall årsverk reduseres parallelt. Ny finansieringsordning for private barnehager To modeller for finansiering av de private barnehagene har vært på høring, én som innebærer en nasjonal sats og én som innebærer 32 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur kommunal sats. Regjeringen har besluttet å benytte en modell med kommunal sats, som i hovedsak betyr at dagens system videreføres. Finansieringsordningen skal bli forenklet og mer treffsikker og er ment å tre i kraft 1. januar 2016. følge av at det skal benyttes en felles pensjonssats på 13 % (satsen i kommunen var i 2014 ca. 23 %). Konsekvensene av endringer i beregning av kapitaltilskuddet er ennå ikke kjent (22. oktober), da beregningsmåten ennå ikke er kommet fra Utdanningsdirektoratet. Budsjettmessig antas dette å gi nøytral eller liten kostnadsreduksjon for Porsgrunn kommune. De største endringene ved modellen er knyttet til pensjonssats og kapitaltilskudd. Det er også lagt inn en siste opptrapping på tilskuddet fra 98 % til 100 % av kommunal kostnad. For Porsgrunn kommune vil kostnadene til de ikke kommunale barnehagene bli redusert som Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden: Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Full behovsdekning 1.1 Tilby plasser til de søkerne som etter endringer i regelverket får lovfestet rett til plass. Tilpasse opptaket etter statlige føringer og endringer. 2. Videreføre satsingene i «Klart vi kan!» 2.1 Gjennomføre tiltak som vil bli nærmere beskrevet i revisjonen av planen. 2.2 Følge opp statlige signaler og lokale bestemmelser om styrking av kompetanse i barnehagen. Dette gjelder spesielt språklig og sosial utvikling samt migrasjonspedagogikk og norsk som 2. språk. 3. Brukertilfredshet 3.1 Gjennomføre brukerundersøkelser for å sikre en god dialog med foresatte. Målet er fortsatt høy brukertilfredshet og på linje med landsgjennomsnittet 4. Kostnadseffektivitet 4.1 Identifisere mulige effektiviseringstiltak og gjennomføre disse der dette ikke medfører større investeringsbehov 5. Oppgradere og vedlikeholde barnehagenes bygningsmasse 5.1 Følge vedtatte investeringer på Brevik oppvekstsenter og Vestsiden barnehage 5.2 Ha sørget for at barnehagenes vognskjul og boder har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet 5.3 Sørge for at bygningsmassen ivaretar behovene for å drive barnehagene med sikkerhet og god kvalitet. 6. Bedre og tidligere tverrfaglig innsats 6.1 Ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. 33 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur 5.2.2 Barn og unge med særlige behov Nøkkeltall KOSTRA: Førskole (201), Grunnskole/PPT og barnevern (202), Styrket tilbud til førskolebarn/PPT (211), Aktivitetstilbud barn og unge (231), Aktiviserings- og servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede (234), Saksbehandling i barnevernet (244), Barneverntiltak i familien (251), Barneverntiltak utenfor familien (252), Bistand pleie og omsorg funksjonshemmede (253 og 254) Kvalitet *) Fristoverskridelser i barnevernet (faktiske tall) Antall ungdom bosatt i bofellesskap Dekningsgrad Antall aktive saker i PP-tjenester – totalt Antall aktive saker i PP-tjenester – skole Antall tilmeldte saker til PPT – barnehage/hjemme Brukere i avlastningsboligen, Saturnveien Brukere med privat avlasting, Saturnveien Brukere med gruppeavlasting, Saturnveien 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 31 10 21 10 8 10 - 402 163 62 25 72 21 Gruppe 13=100 123 125 113 106 392* 161* 73* 28 69 22 ↓ ↓ ↓ - 134 109 ↓ - 106 110 120 ↓ 90 87 91 - 55 68 65 - 107 99 100 - 552 205 54 25 79 23 Andel barn med barnevernstiltak pr. innb. 0 – 17 år Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (244) Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (244, 251, 252) Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (252) * inkluderer tilmelding for logopedisk hjelp og undervisning Kommentarer til nøkkeltall Kvalitet PPT har gjennomført opplæring i programmet «De utrolige årene» i nærmere 20 barnehager i kommunen og vil fortsette med det framover. Denne opplæringen er et støttende program som fremmer positivt samspill og utvikling av sosial kompetanse, i tråd med satsningsområder i «Klart vi kan!». Den forskningsbaserte opplæringen styrker barnehagens generelle kompetanse på å fremme sosial, emosjonell og begrepsmessig kompetanse hos barn. Barnevernet har svært få fristoverskridelser i 2014. Bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger har også en stabil og god drift med 10 ungdommer i de to boligene. De som flytter ut blir fulgt opp av fagkoordinator og miljøterapeuter og gradvis erstattet med nye ungdommer. Saturnveien har høy brukertilfredshet og høy kvalitet på avlastningstiltakene. Full kapasitetsutnyttelse krever høyere bemanning og økte utgifter. Utfordringer Den økende andel asylsøkere og flyktninger som kommer til Porsgrunn krever et mer omfattende tilbud innenfor oppvekstområdet. Det må vurderes et introduksjonstilbud i barnehage, og introduksjonstilbudet i grunnskolen må utvides. Dette tilbudet retter seg også mot flerspråklige barn som kommer hit av andre årsaker. Et godt tverretatlig samarbeid og en økt kompetanse på mangfold og inkludering er nødvendig for å lykkes med et inkluderende læringsmiljø slik det er formulert i «Klart vi kan!». PPT fortsetter sitt arbeid med å utvikle tjenestene basert på økt tverrfaglig samarbeid og et systemperspektiv i arbeidet med barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Førtilmeldingsarbeid, tilstedeværelse i skolen og et systematisk kompetanse - og organisasjonsutviklingsarbeid har som mål å øke kvaliteten i den tilpassede opplæringen i skolene, og på sikt å redusere behovet for spesialundervisning slik intensjonene er i lokale og sentrale føringer (NOU 2015: 2, Djupedalsutvalget).. Barnevernstjenesten har fortsatt noen fristbrudd og noen svært ressurskrevende saker som 34 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur medfører en stor grad av uforutsigbarhet både når det gjelder ressursinnsats og adekvate tiltak. Institusjonsplassering har blitt betydelig mer kostbart de siste årene, men kan i enkelte tilfeller være den eneste løsningen. av foreldrene på mer eller mindre permanent basis. For å kunne vurdere behov og løsninger er det gjort en kartlegging og analyse av gruppen med barn og unge som har hatt boligavlastning i regi av Saturnvegen fra 2010 og fram til i dag. Resultatet av kartleggingen viser en utvikling i retning av færre brukere med større vedtak og økt gjennomsnittsalder. Om lag halvparten av brukerne er 17 år eller eldre og representerer om lag 60 % av den totale avlastningen. To brukere har 100 % avlastning. Flere av brukerne har vedtak om bolig. PPT må hele tiden balansere innsatsen mellom individsaker og systemrettet arbeid. Det vil alltid være fokus på systemarbeid i individsaker. Systemarbeid må inkludere individperspektivet, men i perioder med mange tilmeldinger vil utarbeidelse av sakkyndige vurderinger innenfor tidsrammen på 3 måneder måtte prioriteres. Det er naturlig å tro at systemarbeidet virker forebyggende og i tråd med de prinsipper og prosedyrer vi følger for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp, men her skal både noen holdninger og kulturer videreutvikles i henhold til dagens krav og behov. Det er en utfordring for PP-tjenester å ivareta loven krav om saksbehandlingstid samtidig med å være en pådriver innenfor organisasjons- og kompetanseutvikling i barnehager og skoler. Dette gir rom for at Saturnvegen har kapasitet til å gi tilbud til barn med store avlastningsvedtak og dermed ivaretar behovet for barnebolig innenfor dagens areal. Dette under forutsetning av at det etableres tilstrekkelig med botilbud for unge voksne med store hjelpebehov og at det som er kjent av nye behov og endringer blir slik det ser ut til nå. Kommunene har i det siste fått større ansvar i barnevernsarbeidet. Det medfører høyere utgifter, men også økte rammetilskudd. Vi må kontinuerlig sørge for å ha den riktige kompetansen og utvikle gode tiltak innenfor rammene av behov og økonomi. Refusjonsordninger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger har vært endret, og det vil være viktig å sørge for at de statlige bevilgningene havner der tjenestene utføres. Dekningsgrad og utfordringer Vi har høyere dekningsgrad enn gruppe 13 når det gjelder andel barn med barnevernstiltak per innbygger i alderen 0-17 år. Antall bekymringsmeldinger tilsier at dette kan vedvare. Det medfører også en høyere kostnad enn sammenlignbare kommuner. Ut fra bestilling og mandat ble det i 2015 gjennomført en utredning om barnebolig. Utredningen har omfattet vurdering av behov og løsninger. Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe med deltakelse fra Saturnvegen, Barnevernet Tjenestekontoret og Eiendomsforvaltningen. Siden løsningen for barnebolig henger sammen med andre løsninger ble denne saken behandlet i sak om boliger for prioriterte grupper i september. Kostnadseffektivitet Barnevernstjenesten har høyere netto driftsutgifter enn gruppe 13 pr. innbygger 0-17 år, men lavere utgifter pr. barn i barnevernet. Det tyder på at Porsgrunn gir flere barn ulike tiltak som er rimeligere enn andre. Prinsippet om tidlig innsats vil også her være kostnadseffektivt. PPtjenester vil bidra til en styrket, systematisk innsats i den tilpassede opplæringen i skolen og tilretteleggingen i barnehager. Barnebolig og boligavlastning er tjenestetilbud som skal ivareta behovene for omsorg til barn med store funksjonsnedsettelser i de situasjonene der hjemmet ikke alene kan makte en slik oppgave. Brukerne av boligavlastning er ingen homogen gruppe, men varierer mye både ut fra type funksjonsnedsettelse og alder. Behovene er ulike og stiller krav til skjerming og tilpassa løsninger. Utbyggingen ved Saturnvegen har bidratt vesentlig til å bedre dette forholdet. En annen variabel er omfanget av avlastning som den enkelte mottar. Dette kan variere fra få døgn i måneden og opp til full tid. Barnebolig som begrep er knytta til boligavlastning der brukerne får avlastning på full tid, eller tilnærmet dette. Avlastningsboligen overtar dermed den daglige omsorgen på vegne Et særskilt fokus på det generelle læringsmiljøet, på økt læringsutbytte og på relasjonskompetanse vil kunne gi færre enkeltvedtak og dermed reduserte kostnader innenfor dette området. Tjenestekontoret og Saturnveien er avhengige av et godt samarbeid for å samordne behov, grunnlag og rammebetingelser for utføringen av avlastningstjenester. Utfordringer Grenlandskommunene har siden 2012 deltatt i prosjektet Talenter for framtida, initiert av Fylkesmannen i Telemark. Den overordna målsettingen er å øke andelen elever i Grenland 35 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur som fullfører videregående opplæring. Prosjektet er delt opp i fire delprosjekt, og arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid ble startet våren 2015. Resultatmålet for delprosjektet er at kommunen skal ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. vil være styringsdokumenter for våre virksomheter. Et strategisk arbeid med mangfold og inkludering sammen med bedre tverrfaglig innsats og oppfølgingen av fravær vil være meget viktige samarbeidsområder som involverer skoler, voksenopplæring, PP-tjenester, barnevernstjenesten og flere andre virksomheter i kommunen. Kommunens helhetlige modell skal inneholde kvalitetssystemer med klare rutiner som sikrer at utsatte barn, unge og familier identifiseres så tidlig som mulig og følges opp med nødvendige tiltak. Strukturer, rutiner og møtearenaer som sikrer tverrfaglig samarbeid og brukerinvolvering utarbeides. Det skal videre lages en oversikt over kompetansebehov knyttet til tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid, og en forpliktende plan for kompetanseheving. Statlige krav og forventninger NOU 2015:2 (Djupedalsutvalget) foreslår i sin redegjøring å utvide PPT sitt mandat til også å omfatte det generelle opplæringstilbudet som gjelder alle barn. Dette setter krav til PPT om økt deltagelse, kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen. Regjerningen foreslår i endring til barnehageloven å øke innsatsen fra PPT i barnehagene, slik at barn med særlige behov får en mer systematisk oppfølging i barnehage. I dag har ikke PP-tjenester en plikt til dette. Regjeringens forslag innebærer at PPT tar mer ansvar for å hjelpe barnehagene med å utvikle kompetanse og organisasjon. PP-tjenester i Porsgrunn kommune gjør allerede dette i dag, gjennom bl.a. opplæringen i «De utrolige årene». Regjeringens forslag vil sette krav om PPT’s innsats på flere områder av den generelle tilretteleggingen i barnehager. Porsgrunn kommune har besluttet å gå for en Porsgrunnsmodell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det skal utarbeides en handlingsveileder til modellen. I hvilken grad kan hjelpetjenestene bidra inn på all-arenaen med sin kunnskap og kompetanse, og i hvilken grad bør vi legge til rette for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å avdekke og samtale med barn, unge og voksne? Familiehelsetjenester, Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, skoler og barnehager er de mest aktuelle kommunale samarbeidspartnerne. Statped, som består av fem statlige kompetansesentra, er i endring, og strategiplanen er at Statped skal komme «tettere på» kommunen. PPT er bindeleddet mellom Statped, barnehager og skoler og vil være en nøkkelinstans for Statped i den videre utviklingen av strategiplanen. Saken vil behandles politisk våren 2016. Planer/vedtak «Klart vi kan!», «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» og «Handlingsplanen for håndtering av fravær» Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden. Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Fokus på brukermedvirkning 1.1 Delta i Mitt Liv Prosjekt med barnevernsproffene 1.2 Barnevernstjenesten skal rekruttere egne barnevernsproffer blant barn og unge, blant annet for å sette fokus på brukermedvirkning 2. Velfungerende tilsynsførerordning for barn i fosterhjem. 2.1 Organisering med egne tilsynspersoner ved barnevernstjenesten igangsettes i 2016 3. Barneverntjenesten skal ikke ha fristoverskridelser. 3.1 Alle meldinger og undersøkelser gjennomføres innen de frister loven setter. 36 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 4. Oppmøte i skole og jobb for bosatte enslig mindreårige 4.1 Fullt fokus på deltakelse i skolen med en tilstedeværelse på minst 95% 4.2 Deltakelse i arbeid og fritidsaktiviteter for best mulig inkludering og integrering 5. Utvikle strategiske kompetansehevingstiltak i alle virksomhetene 5.1 God implementering av «Traumebevisst omsorg (TBO») i barnevernstjenesten 5.2 Øke andelen av ansatte som har formell kompetanse på migrasjonspedagogikk og norsk som andrespråk 5.3 Fokusere på mangfoldsledelse og inkludering 5.4 Utarbeide en helhetlig kompetansestrategi for våre virksomheter 6. «Talenter for framtida» er ferdigstilt 6.1 Fokusområdet “Færre på passive ytelser” følges opp etter planen. 6.2 De to gjenstående satsingsområdene konkretiseres gjennom en samhandlingsmodell og en handlingsveileder 7. Bedre tverrfaglig innsats 7.1 Utarbeide en handlingsveileder som klargjør: • Rutiner og prosedyrer i saker som bekymrer og for samarbeidet. • Hjelpetjenestene tettere på all-arenaene barnehage og skole. • Ferdigstille en oversikt over tjenestene som arbeider med utsatte barn, unge og familier. • Kjennskap til hverandres roller og ansvar og kunnskap om kommunens hjelpeapparat 8. Antall vedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp reduseres. 8.1 PPT gjennomfører ulike tiltak og etterutdanning som del av «Løft for PPT» 8.2 PPT øker antall veiledningsavtaler med barnehager og skoler. 8.3 Rådgivere i PPT har tilstedeværelsestid på skolene 1 dag pr. uke 8.4 En PP-rådgiver er pådriver for oppfølgingen av fraværsarbeidet og sørger for at tiltakene i handlingsplan for håndtering av fravær iverksettes. 8.5 PPT vil tilby skoler og barnehager opplæring i forskningsbaserte strategier/program som DUÅ (De utrolige årene) og LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) o.l. 8.6 PP-tjenester gjennomfører DUÅ, foreldreprogram og program for barn. 8.7 Mer systematisk oppfølging av barn med særlige behov i barnehage. 9. Høy grad av brukertilfredshet i Saturnveien 9.1 Gjennomføre årlige brukerundersøkelser med reviderte spørsmål 10. Etablering av større avlastningstiltak 10.1 Samordne botiltak med andre virksomheter i kommunen, der Saturnvegen først og fremst har tiltak for barn og unge under 18 år. 11. Hensiktsmessig fordeling mellom egenproduserte og kjøpte tjenester ved Saturnveien 11.1 Saturnveien skal utføre de avlastningstjenestene barn og unge i Porsgrunn trenger. Eksterne tjenester vurderes fortløpende. 37 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur 5.2.3 Grunnskole Nøkkeltall KOSTRA: Grunnskole (202), Voksenopplæring (213), Spesialskoler (214), Skolefritidstilbud (215) Skolelokaler (222) og Skoleskyss (223) 2012 Kvalitet Grunnskolepoeng (ungdomsskolen). Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn. Elevers tilfredshet med lærerne* Foresattes tilfredshet med barnets læring på skolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-10.årstrinn. Dekningsgrad Andel elever som får spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning 1. – 4. trinn Andel elever som får spesialundervisning 5. – 7. trinn Andel elever som får spesialundervisning 8. - 10. trinn Andel innbyggere 6 – 9 år i kommunal SFO Kostnadseffektivitet Lønnsutg. til grunnsk., skolelokaler og skoleskyss, pr elev Korrigerte bto driftsutgifter til grunnskole (202), pr elev Korrigerte bo driftsutg. til skolefritidstilbud (215), pr kommunal bruker Korrigerte bto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr elev Antall barn framskrevet: 6-12 åringer 13-15 åringer 2013 2014 Hele landet = 100 96 99 97 102 100 101 98 99 99 100 NA** NA*** Gruppe 13 = 100 93 94 97 Retning i perioden 2016 - 19 ↑ ↑ - 124 143 129 108 110 114 104 104 125 103 116 118 96 127 107 ↓ ↓ ↓ - 111 110 112 110 109 108 ↓ 123 116 122 - 107 113 107 ↓ 2016 2.863 1.274 2017 2.886 1.241 2018 2857 1255 2019 2821 1292 * Fra og med 2013 indeksen støtte fra lærerne ** Foreldreundersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Ingen resultater for 2013. *** For lav svarprosent til at resultatet for 2014 er valid Kommentarer til nøkkeltall Grunnskolepoeng Porsgrunnskolen ligger under landssnittet når det gjelder grunnskolepoeng. Resultatene viser at guttene har i snitt 4,6 færre grunnskolepoeng enn jentene i 2014. Forskjellen mellom kjønnene har blitt forsterket over tid, og det er viktig å snu denne trenden da skolen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Kompetansen knyttet til arbeidet med flerspråklige elever er også en betydelig utfordring for ledere og lærere i skolen. Porsgrunn kommune får stadig flere flerspråklige elever, både som følge av arbeidsinnvandring og mottak av flyktninger. Det vil derfor være nødvendig å finne gode virkemidler for å kunne tilby alle elever et likeverdig og inkluderende opplæringstilbud. Kvalitet Forklaringene på gode eller mindre gode skoleprestasjoner ligger både i og utenfor skolen, og skoleeier kan primært bidra med å gi skolen forsvarlige rammebetingelser. I hovedsak vil det handle om kompetente lærere og skoleledere med tid og mulighet til å følge opp elevene på en profesjonell og omsorgsfull måte. Bryter vi ned tilgjengelige data til skolenivå, til grupperinger eller differensierer på kjønn, blir skolens og skoleeiers utfordringer tydelige: det er fortsatt for store forskjeller mellom skoler og mellom klasser når det gjelder læringsresultater. Å etablere en praksis som sikrer et likeverdig tilbud tar tid, og «Klart vi kan!» skal være et viktig bidrag i dette arbeidet. Styringsverktøyet Puls skal brukes aktivt av skoleeier og skoleledere for å følge opp ulike resultatindikatorer. 38 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Gjennomføringsgrad Videregående skole Selv om ikke dette er et parameter i nøkkeltallene i tabellen, er det likevel viktig å påpeke at gjennomføringsgraden i videregående skole er høyere enn landsgjennomsnittet for Porsgrunns elever. I «Klart vi kan!» ligger det en målsetting om 90% gjennomføringsgrad av VG1. Utfordringer: Veksten i andelen elever med behov for spesialundervisning på ungdomstrinnet er bekymringsfull og vil kreve gode strategier og tiltak både fra skoleeier og på den enkelte skole. Det er et mål å tilby tilpasset undervisning som kan redusere behovet for spesialundervisning. Det gjenstår fortsatt arbeid med å implementere den nye strategien «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning», men det forventes at den i løpet av planperioden vil bidra til en enhetlig og forbedret praksis i skolene. Det foregår også et arbeid knyttet til tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og elever som bekymrer, og iverksette effektive tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det vil også omfatte elever som strever faglig. Resultatet av arbeidet vil være en modell og en handlingsveileder som tar opp i seg elementer av innholdet i strategien «Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning». Nasjonale prøver Resultatene på nasjonale prøver 5. trinn for 2014 viser at Porsgrunnsskolen ligger over landsgjennomsnittet samlet sett. Det er få elever i mestringsnivå 1 på nasjonale prøver i lesing, og dette bidrar til det gode resultatet samlet sett på 5. trinn. I den reviderte utgaven av «Klart vi kan!» er det et mål at andelen elever på mestringsnivå 1 på de nasjonale prøvene ikke overstiger 15%. Elevers tilfredshet med lærerne Porsgrunnsskolen har som mål at alle elever opplever høy grad av motivasjon og mestring. Måloppnåelse vises ved at resultatene på indikatorene Støtte fra lærerne og Motivasjon og mestring er på minst 4,0. Resultatene fra elevundersøkelsen 2014 viser at elevene i Porsgrunn opplever stor grad av trivsel, motivasjon og mestring. På indikatoren Støtte fra lærerne er resultatene rett under landssnittet. Kostnadseffektivitet. Det ble i budsjettet for 2014 vedtatt å redusere kostnadene til skole og skolefritidsordning med ca. 9 millioner utover det generelle forbedringsmålet på 1.3 %. Dette representerte en betydelig omstilling. Til tross for disse reduksjonene i skolenes budsjettrammer og omfattende strukturelle grep, viser KOSTRA-tallene at skoledriften i Porsgrunn koster noe mer enn snittet av gruppe 13-kommunene. En del av årsaken er å finne i lønnsnivået i kommunen. Historisk sett gode lokale oppgjør og en gjennomgående høy kompetanse gir lønnskostnader over snittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse Lærertettheten på ungdomstrinnet ligger stabilt på nivå med gruppe 13. På barnetrinnet nærmer lærertettheten seg gruppe 13, og vi har nå en lavere lærertetthet enn Telemark og landet for øvrig. Dekningsgrad Når det gjelder andelen elever som mottar spesialundervisning ligger Porsgrunn kommune stabilt på 8,8 %, mens Gruppe 13 har en liten nedgang. Utfordringer Hovedgrepet for å redusere kostnadene er å øke gruppestørrelsen ved å redusere antall lærerårsverk på den enkelte skole, noe tallene fra 2014 viser at Porsgrunnsskolen har gjort. Utfordringen er å gjennomføre reduksjonen og samtidig opprettholde vedtatte målsettinger om økt læringsutbytte og kvalitetsutvikling i skolen. Kommunen mottar lønnstilskudd til 8 ekstra lærerårsverk i tre ungdomsskoler og har ikke anledning til å redusere lærertettheten ved disse skolene. Dersom dette skal kompenseres ved økte innsparinger, øker presset på de øvrige skolene ytterligere. Tallene viser at utviklingen i andelen elever som mottar spesialundervisning på 1. - 4. trinn øker. På 5. - 7. trinn ser vi en liten nedgang mens det er stabile tall på 8. - 10. trinn. Tall fra PPT viser en betydelig nedgang i tilmeldte saker til utredning. Dette kan tolkes som et uttrykk for at flere barn/elever får sine behov dekket innenfor det ordinære tilbudet uten at dette svekker tilbudet eller den enkeltes rettigheter. Rådmannen mener dette er et uttrykk for at førtilmeldingsarbeidet på den enkelte virksomhet, sammen med et økt fokus på betydningen av inkludering gir resultater. Det er også etablert en ordning med faste dager der PPrådgivere er ute på skolene som bidrar til å styrke førtilmeldingsarbeidet. Planer og vedtak «Klart vi kan!» Arbeidet med progresjon i læringsresultater for alle elever er førsteprioritet i Porsgrunnsskolen. «Klart vi kan!» definerer tiltak og satsingsområder som skal bidra til måloppnåelse. Kvalitetsplanen 39 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur «Klart vi kan!» ble evaluert og revidert skoleåret 2014/2015, og satsningsområdene ble videreført: Forebyggende tiltak og konkrete handlingstiltak er beskrevet på tre ulike nivåer. • • • • • Kostnadsnivå for undervisning og skolefritidsordningen Som en konsekvens av et høyt kostnadsnivå både i undervisning og i skolefritidsordningen (SFO) er det gjennomført betydelige budsjettreduksjoner. Dette har medført en reduksjon i bemanning på ca. 10 %. Med helårseffekt av dette tiltaket vil kostnadene til drift av SFO i løpet av 2016 ligge nærmere gjennomsnittsnivået i gruppe 13. Det forutsetter at ikke andre kommuner har en tilsvarende innsparing knyttet til drift av SFO. Ledelse på alle nivåer Inkluderende læringsmiljø Grunnleggende kompetanser Vurdering for læring i skole Læring i barnehagen Prosjekt Klasseledelse og læringsmiljø omfattet skoleåret 2014/2015 temaene Relasjoner og Synlig læring. Pedagogene i alle de kommunale skolene, Kulturskolen og Voksenopplæringen har vært inkludert i prosjektet. Prosjektperioden ble avsluttet med en felles planleggingsdag i august. Metodikken i prosjektet videreføres og integreres i skolenes arbeid med den kollektive, skolebaserte kompetanseutviklingen, bl.a. gjennom fokus på lesing i alle fag høsten 2015. Skoleanleggene Det er gjennomført betydelige bygningsmessige forbedringer på skoleanleggene over en 10 års periode. Det er imidlertid en del som gjenstår, og det meldes stadig inn nye behov og ønsker fra virksomhetene selv. Bygging av Brevik oppvekstsenter starter høsten 2015 og skolen skal stå ferdig innen februar 2017. Det tas i planperioden sikte på å få utredet det konkrete behovet i ungdomsskolekretsene sett opp imot kretsgrenser, elevtallsutvikling og kapasitetsutnyttelse. På bakgrunn av dette må eventuelle forbedringstiltak iverksettes. Det er ikke funnet rom for andre vedlikeholds- og utviklingstiltak i perioden, men noe kan ivaretas gjennom den generelle potten til bygningsmessige utbedringer. Kompetanseheving av skoleledere 20 virksomhetsledere og assisterende rektorer har gjennomført en betydelig kompetanseheving gjennom det nasjonale skolelederprogrammet de siste årene. I år deltar 2 virksomhetsledere og 2 assisterende rektorer i skolelederprogrammet. Undersøkelser viser at deltakerne på den nasjonale rektorutdanningen fremstår som tryggere ledere etter gjennomført utdanning, og rektorene opplever at de har styrket eget handlingsrom som følge av utdanningen (delrapport 3, NIFU og NTNU samfunnsforskning 2013). Strategisk plan for kompetanseutvikling Porsgrunn kommunes strategiske plan for kompetanseutvikling av lærere i grunnskolen er under revisjon, og må sees i sammenheng med den reviderte kvalitetsplanen Klart vi kan!, de nasjonale føringene og de lokale behovene for økt kompetanse. Porsgrunn kommune trenger flere lærere med kompetanse i 2. språkspedagogikk og grunnleggende norsk. Det er også klare føringer i opplæringsloven når det gjelder kompetansekrav til å undervise i norsk, matematikk og engelsk på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi fortsetter å benytte statlige ordninger for videreutdanning med utgangspunkt i behov som fremkommer i lokale planer, og på den enkelte virksomhet. I det nasjonale Lærerløftet ligger en opptrapping av videreutdanning av lærere, fortsatt med sterkt fokus på realfag. Skolenes kompetanseutviklingsplan må også sees i sammenheng med kommunens overordnede planstrategi. Forslag i statsbudsjett: Ny naturfagstime på mellomtrinnet Det skal innføres en ny naturfagstime på mellomtrinnet. Denne forutsettes fullfinansiert og vil bli lagt inn fra høsten 2016. Velkomstklassen Vi har hatt et introduksjonstilbud for ca. 20 utenlandske elever fra 5. -10.trinn på Stridsklev skole. Inneværende høst er det ca. 40 elever som mottar dette tilbudet. Det fører til noen kortsiktige endringer, og fra neste skoleår må dette tilbudet utvides. Det er ønskelig at vi får et introduksjonstilbud på mellomtrinnet og et på utrinnet. Det er ingen grunn til å tro at behovet avtar, og i budsjettet legges det opp til å motta flere flyktninger i 2016. Saken vil bli politisk behandlet våren 2016. Spesialavdelinger Vi har 5 spesialavdelinger i Porsgrunn kommune med et begrenset antall plasser. Det er kommunen selv som avgjør hvordan spesialundervisningen organiseres og kommunens opptaksnemd tildeler disse plassene etter søknad. «Handlingsplanen for håndtering av fravær» For å nå målet om 95% elevtilstedeværelse i grunnskolen er det utarbeidet en handlings-plan for oppfølging av bekymringsfullt fravær. 40 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur • Bygge lag og sterke faglige fellesskap i skolen Voksenopplæringen Antall personer med rett og plikt til norskopplæring øker, herunder antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Det samme gjør antall barn i barnehage og elever i grunnskolen som får opplæring knyttet til Opplæringslovens § 2.8. Den formidable økningen i antall mennesker som nå kommer til Norge som asylsøkere eller flyktninger merkes også i Porsgrunn, og medfører blant annet behov for flere ansatte med relevant kompetanse. I tillegg krever det bedre samarbeid på tvers av etater og skoleslag og en bedre organisering og utnyttelse av eksisterende kompetanse. Det midlertidige i situasjonen, at det er ukjent hvor lenge en del av de nyankomne asylsøkerne, både barn og voksne, skal oppholde seg i kommunen, kompliserer planleggingen og gjør det noe utfordrende å ha full oversikt fremover. Ludvigsenutvalget NOU 2015:8 Fremtidens skole: For å fremme kunnskap og kompetanse som er relevant over tid, er det behov for en fornyelse av fagene i skolen. Utvalget anbefaler fire kompetanseområder som bør vektlegges i fremtidens skole. Disse fire kompetansene er: • • • • Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å utforske og skape Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Elever vil altså ha behov for både kompetanse i fag og kompetanser som er sentrale i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Antall voksne med spesialpedagogiske behov vil etter all sannsynlighet også øke; mange av flyktningene som kommer er traumatiserte, har psykiske og/eller andre typer vansker/skader, i tillegg til at et økende antall voksne har manglende basiskunnskaper i norsk, matematikk og IT. Utfordringer i planperioden De største utfordringene i planperioden er både knyttet til målet om økt læringsutbytte for elevene, betydelige innsparingstiltak og til noe usikkerhet om hvordan regjeringen vil endre grunnopplæringen. Klokkerholmen Klokkerholmen leirskole og feriekoloni er en av våre attraksjoner som skaper positiv merverdi for barn og unge i Porsgrunn. De aller fleste skoler i kommunen benytter tilbudet og vi har stor pågang fra eksterne. Feriekolonien har et tilbud til ca 200 barn hver sommer og vil videreutvikle tilbudet til elever i ungdomsskolealder i samarbeid med Telemark fylkeskommune og frivillige lag og foreninger. I 2015 deltok i overkant av 30 ungdommer på et slikt sommertilbud. Klokkerholmen benyttes også av ulike virksomheter internt og eksternt i faglige og sosiale sammenhenger, og vil fortsette å profilere seg som en utadvendt og fleksibel mulighet i skjærgården vår. Forutsetningene i gjeldende handlingsprogram innebærer en innsparing på skolebudsjettet i løpet av planperioden. Det pågår et arbeid for å få mer detaljert innsikt i hvor skolene i Porsgrunn bruker mer ressurser enn gjennomsnittet i gruppe 13. Høyere lønnsnivå, høyere utgifter til skolelokaler og SFO er noen av områdene der vi bruker mer enn sammenlignbare kommuner. Det er et uttrykt ønske å skjerme lærere i undervisning så mye som mulig i innsparingstiltakene, men det er ikke mulig å innfri budsjettforventningene på kort sikt uten at dette vil påvirke lærertettheten. Vi får stadig et mer mangfoldig Porsgrunn. Det bærende prinsipp i utdanningen er; tilpasset opplæring for alle. Det betyr at vi må øke vår kompetanse knyttet til flerspråklige barn og bli enda bedre på å skape inkluderende læringsmiljøer. Statlige føringer: Fra Lærerløftet: • Alle elever skal møte en lærer med fordypning i matte, engelsk og norsk • 5-årig masterutdanning for lærerstudenter • Økte opptakskrav fra 3 til 4 i matte for å komme inn på lærerutdanningene • Ytterligere opptrapping av videreutdanning for lærere • Innføre forsøksordninger for nye karriereveier for lærere • Mer kompetanse til fylker, kommuner og rektorer for å skape kunnskapsskolen Det er likedan krevende å finne rom for bygningsmessige oppgraderinger og forbedringer på skoleanlegg der dette er ønskelig med det høye investeringsnivået i kommunen. 41 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden: Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Videreføre kvalitetsarbeidet jf. “Klart vi kan!” Evaluere og mål og tiltak i planen med sikte på økt læringsutbytte for alle elever 1.1 Gjennomsnittlig elevtilstedeværelse er på over 95 % 1.2 Andelen elever som ligger over bekymringsgrense på 1.3 Utdanningsdirektoratets obligatoriske kartleggingsprøve i lesing for 2. trinn er minst 90 % 1.4 Andelen elever på mestringsnivå 1 på nasjonale prøver overstiger ikke 15 % 1.5 Resultatet fra elevundersøkelsen på indeksen støtte fra lærerne og motivasjon og mestring er minst 4,0 1.6 90 % av elevene i Porsgrunn kommune fullfører Vg1 2. Systematisk arbeid med prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 2.1 Implementere og følge opp planen. Andel elever med vedtak om spesialundervisning skal reduseres videre og søkes stabilisert lavere enn det er i dag 3. Oppgradere skoleanlegg med vesentlig behov for vedlikehold og fornyelse 3.1 Utrede behovene ved ungdomsskolekretsene og ved Brattås skole 3.2 Sette i gang byggearbeidene på Brevik oppvekstsenter 3.3 Løpende vurdere behov og handlingsrom 4. Alle grunnskolene i Porsgrunn skal drive systematisk skolebasert kompetanseutvikling 4.1 Metodikken fra prosjektet Læringsmiljø og Klasseledelse implementeres som fast metodikk i utviklingsarbeid 4.2. Alle de kommunale skolene i Porsgrunn følger forskrift til Opplæringslov § 3-11 iht. prinsippene i Vurdering for læring 4.3. Erfaringer fra prosjektene på Vestsiden og Stridsklev Ungdomsskole deles med alle skoler for å redusere behovet for spesialundervisning. 4.4 Styrke kompetansen innenfor migrasjonspedagogikk, grunnleggende norsk og norsk som 2. språk 5. Tilby videreutdanning etter den statlige modellen Kompetanse for kvalitet 5.1. Økt kompetanse innenfor prioriterte fagområder ved at minst 12 lærere tar videreutdanning 6. Reduserte kostnader til skoledrift 6.1. Identifisere innsparingstiltak og gjennomføre tiltak i tråd med budsjettet med fokus på fortsatt kvalitetsutvikling. Det betyr at strukturelle og organisatoriske grep må vurderes før redusert bemanning. 7. Sikre pålitelige resultater når det gjelder foreldreundersøkelsen 7.1. Ved å engasjere Kommunalt foreldreutvalg skal skolene øke svarprosenten på foreldreundersøkelsen slik at resultatene blir valide 8. Bedre og tidligere tverrfaglig innsats 8.1 Ta i bruk en helhetlig, kunnskapsbasert modell som sikrer tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid overfor barn og unge. 42 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur 5.2.4 Kultur Nøkkeltall Gruppe 13 = 100 Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Aktivitetstilbud barn og unge (231), Bibliotek (370), Kino (373), Museer (375), Kunstformidling (377), Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (380), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381), Musikk- og kulturskoler (383), Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg (385), Kommunale kulturbygg (386) 2012 2013 2014 156 141 143 111 113 126 87 107 362 71 106 108 118 122 77 90 58 88 183 112 118 166 70 64 60 108 97 61 84 85 135 118 134 78 86 96 Retning i perioden 2016 - 19 Dekningsgrad Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innb Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker ↑ ↑ ↑ ↑ ↑ - Kommentarer til nøkkeltallene KOSTRA – tallene, som er vist for 2014, viser små endringer fra tidligere år og svingningene i perioden skyldes i hovedsak engangstilskudd /bevilgninger. Kulturbudsjettet i Porsgrunn kommune har i de seneste årene vært i noe vekst, først og fremst i forhold til økte driftsutgifter på grunn av store investeringer som Kulturhus (ferdig i 2013). I neste HP – periode står en ny stor investering for tur på idrett. Kulturvirksomheten vil bruke 2016 til kritisk gjennomgang av hvilke KOSTRA – tall virksomheten ønsker å fokusere på. Utfordringer Opprettholde en balansert bemanning som kan ta opp i seg både svingninger i elev- og søkertallet samt opprettholde bredden i tilbudet. Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger har hatt en forventet nedgang i perioden - engangstilskudd gav økte utgifter i en tidsbegrenset periode. Når vi fremdeles ligger over gruppe 13 så skyldes det at vi bl.a. har etablert en ny virksomhet – Kulturhuset Ælvespeilet. Dekningsgrad Selv om det har vært en nedgang i elevtallet på kulturskolen de senere år, så er dekningsgraden i Porsgrunn høyere enn sammenlignbare kommuner og ift. landsgjennomsnittet. Nedgangen i elev- og søkertallet er ikke bare et Porsgrunnsfenomen. I Porsgrunn har vi imidlertid hatt relativt korte ventelister slik at nedgangen i søkertallet har fått mer direkte innflytelse på elevtallet. Kommuner med lange ventelister merker nedgangen ved at ventelistene blir kortere uten at det virker så direkte inn på elevtallet. Netto driftsutgifter til folkebibliotek viser en liten økning fra 2012 til 2013/2014 som dels søndagsåpent bibliotek og dels høy aktivitet på formidlingssida. Netto driftsutgifter til idrett viser en kraftig økning fra 2013 til 2014. Dette skyldes ikke økning i tallene i Porsgrunn, men store variasjoner i tallene for gruppe 13. Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg pr innbygger viser en nedgang i perioden som enten kan skyldes at vi drifter byggene våre mer og mer effektivt eller at vi prioriterer vedlikehold lavt 43 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur legges frem en politisk sak som vil peke på nødvendige valg for å videreutvikle kulturhuset. Meierigården UNG ble høsten 2014 tilført 1,4 årsverk gjennom interne omprioriteringer. Kommunen gjennomfører en kartlegging av de ulike kommunale tjenestetilbudene til ungdom. En slik sak vil bidra til å vurdere om det behov for og ressurser til ytterligere å styrke bemanning og åpningstider i Meierigården, noe som er et uttalt ønske fra brukerne der. Bedre samordning av allerede eksisterende kommunale ressurser til ulike brukere er et hovedtema for Kulturvirksomhetens arbeid i åra som kommer. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger viser en nedgang i perioden. Hovedforklaringen på nedgangen er overføring av ressurser til Kulturhuset Ælvespeilet. Netto driftsutgifter til muséer per innbygger. Det høye tallet i 2012 skyldes tilskuddet til Sjøfartsmuseet. Tallene for 2013 og 2014 ligger, som det fremkommer av tabellen, godt under gruppe 13. I 2015 ble driftstilskuddet til Telemark Museum økt med 100 000 kroner. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger viser en økning i perioden som i hovedsak kan forklares med bevilgninger knyttet til prosjektet Senter for Porselen og design 2013 – 2016. Det skal i løpet av perioden bygges ny svømmehall og dobbelthall på Kjølnes. Anleggene betyr en utvidelse av driftsansvar og utgifter. Det er et hovedfokus å se på de kommunale idrettstilbudene i samspill med idrettslivet for øvrig for å skape effektive og gjensidig forpliktende rutiner for samarbeid. Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger viser en kraftig nedgang fra 2013 til 2014. Nedgangen fra 2013 til 2014; i løpet av driftsåret 2014 ble driften av kulturhuset «flyttet» fra funksjon 38500 til 38600 som er riktig funksjon for hovedparten av utgiftene knyttet til driften av kulturhus. Frivillighet er en sentral ressurs i kommunens kulturliv. Fra og med 2016 blir Frivilligsentralen kommunal og vil være et tiltak for bedre å kunne samordne de ulike ressursene innenfor frivillig aktivitet og arbeid. Dette er et sektorovergripende arbeid som vil ha stort fokus i HP – perioden. Frivilligheten gjør en betydelig innsats ift. sentrale samfunnsutfordringer som økt tilflytning av flyktninger, økt behov for målrettede folkehelsetiltak og andre borgere som er i behov av tilpassede og tilrettelagte tilbud for å delta i kulturlivet. Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger per lag som mottar tilskudd viser en økning fra 2012 – til 2013/2014 grunnet innføring av ny tilskuddsordning. Det som ikke fanges opp i dette tallet er verdien av indirekte støtte from av gratis leie til barn og unge under 20 år Utfordringer Kultur er en vesentlig identitetsfaktor for innbyggerne i Porsgrunn, og bidrar til å gjøre byen god å bo i. Kulturlivet nasjonalt og lokalt er i endring, både innenfor det frivillige og det profesjonelle kulturlivet. Kjerneoppgavene endrer seg i takt med de samfunnsmessige endringene, med større investeringer som satsning på Kulturhus, ny svømmehall og dobbelthall. Idrett og særskilt satsning på barn og unge er sentrale oppgaver for Kulturvirksomheten gjennom ulike tiltak og på ulike arenaer. Kystkultur er et satsningsområde for kommunen. Vedtatt Kystkulturplan skal følges opp med en Handlingsplan de for neste 4 årene. De fleste utfordringene der vil handle om regulering og vil ikke bli prioritet i Kulturvirksomheten inntil det tilføres midler til tiltak i tråd med prioriteringene i Handlingsplanen. Porsgrunn kommune takket høsten 2010 ja til en enestående porselensgave fra Gjertrud og Nils Jacob Thorsen. Av de 2285 gjenstandene fra porselensfabrikkens tidlige periode gjenstår det registrering av 1760 gjenstander. Det er ikke funnet rom for å prioritere midler til disse kostnadene (totalt kr 750 000) innenfor Kulturvirksomhetens rammer i den kommende handlingsplanperioden. Virksomheten arbeider kontinuerlig med omstilling og vil fortsette dette arbeidet innenfor en ny og større virksomhet fra 1.9. 2015 hvor Bibliotek er blitt en del av Kulturvirksomheten. En større kulturvirksomhet bør gjøre ønskede prioriteringer mulig innenfor eksisterende rammer, i samspill med endringer ellers i kommunen og ved å ha fokus på å utløse gode kulturtilbud gjennom andre for å nå bredden i byens befolkning. Planer/vedtak Ny svømmehall og dobbelthall på Kjølnes Bystyrets vedtak av 11. juni 2015 forutsetter at driften av ny svømmehall og dobbelthall på Kjølnes skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Det skal tilrettelegges for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, undervisning og Drift av Kulturhuset Ælvespeilet er i en positiv prosess. Våren 2016 er det tid for å justere driftsmodellen etter 2 års erfart drift, og det 44 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur • Bystyrets vedtak av 8. juni 2011: Nytt sentrumstilbud til ungdom i Meierigården aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Det vil bli utarbeidet et budsjett basert på erfaringstall fra andre lignende anlegg. I og med at 2018 blir første hele driftsår finnes ikke konkrete nøkkeltall fra egen virksomhet. Det er av den grunn knyttet ganske stor usikkerhet til tallene og følgende elementer vil være utslagsgivende: • Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2014 – 2017 • Bystyrets vedtak av 13. september 2012: Handlingsplan for kystkultur • Bystyrets vedtak av 13. juni: Videreføring av forprosjekt, senter for porselen og design • Driftsutgiftene • Leieinntektene som vil være svært følsom for leieprisen • Besøkstall i bassenget som vil være svært prisfølsom • Bystyrets vedtak av 5. september 2013: Kommuneplanens samfunnsdel 2013 – 2015 I tillegg vil følgende vedtak være retningsgivende for tjenesteområdene i virksomheten i planperioden: Statlige/regionale krav og forventninger: Bibliotek Ny biblioteklov (endringene trådte i kraft 1. januar 2014) gir kommunene større ansvar for folkebiblioteket. Den nye formålsparagrafen presiserer at biblioteket ikke bare skal være et sted som stiller materiale til disposisjon (utlånsfunksjon), men at biblioteket skal være et sted som aktivt formidler materialet og som selv tar initiativ til ulike aktiviteter for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati (formidlings- og møteplass). Dette vil bli nærmere omhandlet i kulturplanen. i løpet av prosjektperioden 2013 – 2016. (Prosjekt avsluttes våren 2016) Grenland Friteater Grenland Friteater fikk på tampen av 2014 en økning i det statlige tilskuddet med kr 500 000 med virkning fra driftsåret 2015. Kulturdepartementet forventer at deres tilskudd utløser tilsvarende prosentvis regional og kommunal økning, i forhold til en finansieringsordning hvor 60% er stat og 40% regional, fordelt med 20% på Telemark fylkeskommune og 20 % på Porsgrunn kommune. Den forventende kommunale økningen er på kr 167 000. I forslaget til HP 2016 – 2019 er det ikke funnet rom for disse 167 000 pr år, kun 100 000 som en engangssum i inneværende år. Kunsthall Grenland I Telemark fylkeskommunes strategi for kultur og kulturarv ligger det forventninger om regionale partnerskap og enkeltavtaler med kommunene knyttet til definerte mål. For Porsgrunn gjelder dette Kunsthall Grenland. Ambisjonene for driften av Kunsthallen er basert på et økonomisk spleiselag mellom stat, fylke og kommune. Målet er en statlig støtte på kr 1 950 000. Porsgrunn kommune sin andel av den lokale finansieringen ligger i vedtatt budsjett for virksomhet for kultur. Fylkeskommunen sitt tilskudd styres av «full uttelling» ift den statlige støtten. Arbeidet med å oppnå full statlig støtte fortsetter i perioden. Senter for porselen og design I fylkeskommunens strategi for kultur og kulturarv ligger det også forventninger om et regionalt partnerskap knyttet til prosjektet «Norsk senter for porselen og design» - med nasjonal og regional finansiering sammen med Porsgrunn kommune og Telemark museum. Grunnlaget for en slik finansiering må avklares 45 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede må for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. De kommunale kulturarenaene er styrket i form av mer effektiv drift og med klare målgrupper som er fornøyd med tilbud og innhold. 1.1 Nå et bredere lag av befolkningen, samt utvikle ulike verktøy for å dokumentere bredde i besøk og kvalitet. 1.2 Forbedre og utvikle driftsrutiner med fokus på kvalitet og kostnadseffektivitet, i et forpliktende samspill med lokalt kulturliv. 2. Bygging av svømmehall og dobbelthall på Kjølnes innenfor en ramme på 228 mill kroner. 2.1 Nye og større anlegg forutsetter bedre og mer effektiv drift. Forslag til ny driftsmodell for svømmehall og idrettshallen utarbeides i samspill med idrettslivet i kommunen og er politisk behandlet. 3. Biblioteket, Kino og Kulturhus utfyller hverandre og samkjører tilbud og informasjon der det er hensiktsmessig 3.1 Kulturhuset fornyer sitt mandat og staker ut en mer spisset profil gjennom en justering av driftsmodell, tilpasset erfaringene etter 2 år. 3.2 Bibliotek er et nasjonalt satsingsområde, Porsgrunn Bibliotek skal fortsatt være blant de beste i fylket med stor aktivitet og god formidling. Bibliotek og Kulturhus styrker hverandres posisjon i forhold til formidling av litteratur og som debattarena. 3.3 Kino, Bibliotek og Kulturhus avklarer og tydeliggjør samarbeidspotensiale. 4. Kommunens rolle med hensyn på «Porselen og Design/Porselensmuseet» er vurdert. 4.1 Senter for porselen og design er et 3-årig prosjekt som avsluttes i juni 2016. Porsgrunn kommune skal avklare sin rolle og konsekvenser av denne i en politisk sak i løpet av våren. 5. Frivilligsentralen er kommunal og velfungerende for bredden av frivilligheten i Porsgrunn 5.1 Frivilligsentralen etableres som en kommunal drift, og utløser økt frivillighet i kommunen i samspill med kommunens øvrige tjenester. 6. Kulturplan for virksomhetene Kultur og Kulturskolen vedtas og iverksettes. 6.1 Kulturplanen er politisk behandlet. 6.2 Utforme Kulturplanen slik at den blir et verktøy som gjør det enklere å prioritere innenfor klare rammer, internt i en sammensatt virksomhet og eksternt i samspill med kulturlivet i kommunen. 7. Meierigården kultursenter videreutvikles som en åpen og inkluderende møteplass for ungdom, voksne og eldre. 7.1. Bakgården er et urbant på tvers – prosjekt hvor Kulturvirksomheten skal bidra til god prosess for hele huset og alle brukerne av huset. 7.2 Meierigården har et potensiale til å bli et tverrsektorielt og åpent aktivitetshus som gir ulike tilbud til store deler av byens befolkning. Kultur ønsker å bidra til en slik utvikling av stedet. 8. Være en fleksibel og tilpasningsdyktig kulturskole bygd på tradisjonen i vår kulturarv 8.1 Den nye «Rammeplan for kulturskolen» fra Norsk kulturskoleråd blir politisk behandlet og vedtatt innført i Porsgrunn kommune. 8.2 Etablere et tettere samarbeid med andre kulturskoler 8.3 Utvikle fagplaner og lokale læreplaner i tråd med nasjonale føringer 46 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – barn, unge og kultur Tiltak samlet for rammeområdet Nye driftstiltak Prosjektperiode Porselen og design avsluttet 1.1.2017 Økt timetall naturfag 5.-7. trinn fra høsten 2016 Satsøkninger barnevernsplasser. Helårseffekt moderasjonsordning foreldrebetaling barnehagene Økt makspris foreldrebetaling barnehagene. Endringer tilskudd private barnehager - statsbudsjettet 2016 Avvikling Kirketjernet bh og økt drift Vestsiden bh - fra 1.3.2017 Overgang til ny Brevik barnehage - drift fra 1.3.2017 Sum Barn, unge og kultur 47 2015 0 560 485 694 -513 -5 082 0 0 -3 856 2016 -461 1 344 485 694 -513 -5 082 -1 971 1 502 -4 002 2017 -461 1 344 485 694 -513 -5 082 -2 375 1 810 -4 098 2018 -461 1 344 485 694 -513 -5 082 -2 375 1 810 -4 098 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg 5.3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter i 2016 – Rammeområdets andel: • • • • • • • • • • • • • • • • • • Tjenestekontoret Familiehelsetjenester NAV Porsgrunn Legetjenester og miljørettet helsevern Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Hjemmetjenesten Stridsklev Hjemmetjenesten Herøya Hjemmetjenesten Vest Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Brevik Doktorløkka bosenter Helse- og aktivitetssentrene Frednes sykehjem St. Hansåsen sykehjem Brevik sykehjem Mule sykehjem Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede • SAMBA rusproblemer er også av temaene som er omtalt. Det siste temaet inneholder bl.a. et krav om innføring av plikt til å ha dette tilbudet fra 2017. Felles innledning for rammeområdet Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten har en rekke styringsdokumenter som inneholder pålagte oppgaver eller angir retning og veivalg. Disse er i stor grad tjenesteovergripende. De mest sentrale dokumentene blir derfor omtalt innledningsvis under dette rammeområdet. De fleste tiltakene som følger av styringsdokumentene eller lokale planer og vedtak, blir konkretisert i periode- og resultatmål i tabell for tjenestene. I tillegg er det utarbeidet årlige virksomhetsplaner for tjenester og virksomheter, som viser mer detaljerte tiltak. Primærhelsetjenestemeldinga vil danne grunnlag for planlagt revisjon av Porsgrunn kommunes «Omsorgsplan 2008-2020», som var planlagt revidert høsten 2015, men utsatt i påvente av meldingen. Årlig tiltaksoversikt med bakgrunn i kommunens omsorgsplan ligger også i Handlingsprogrammets periode og resultatmål. Primærhelsemeldinga er også mer tydelig i forventningene til tverrsektoriell innsats, og ikke bare innenfor de tradisjonelle helse- og omsorgstjenestene. Dette vil ha betydning for kommunens organisering av planarbeid og i enda større grad i konkrete handlinger. «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» (St.melding nr.26 2014-2015) Meldingen inneholder mange satsningsområder og anbefalinger og omfatter følgende temaer: brukere og pårørende, arbeid i team i kommunene og sammen med spesialisthelsetjenestene, kompetanseutvikling, ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet, digitale verktøy, barn og unge, habilitering og rehabilitering, tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer, tjenester til personer med kronisk sykdom, tjenester til brukere med store og sammensatte behov, arbeid for å bekjempe vold og seksuelle overgrep og nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020. Samhandlingsreformen. Rett behandlingpå rett sted - til rett tid (St.meld. nr. 47 2008 -2009) Samhandlingsreformens innføringsperiode er avsluttet, og selv om intensjonen og forventningene fører til stadig utvikling av samarbeid og nye modeller så forventes det større innlemming i den ordinære drifta. Kommunene har fortsatt kompensasjon for «overliggerdøgn» der pasienter ikke blir utskrevet etter avtalte prosedyrer, og deler av kompensasjonen Porsgrunn kommune blir tildelt forvaltes fortsatt av helse og omsorg. For 2016 foreslås det fortsatt 2 mill. kroner til denne betalingsordningen samt til noe ressurser for Tjenester til innvandrere og øyeblikkelig hjelp for pasienter og brukere med psykiske lidelser og 48 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg midlertidige tiltak ved stor pågang av utskrivningsklare pasienter. Noe ressurser til medfinansiering av ambulante tjenester (lindrende omsorg) og kostnad felles samhandlingskoordinator inngår også her. «Frihet og likeverd» - St.meld. nr. 45 (2012-2013) - om mennesker med utviklingshemming I nøkkeltallene omtales noen fakta og utfordringer innenfor tjenestene til personer i de yngre aldersgruppene. Her er det høy ressursinnsats og samtidig mange som venter på bistand til etablering i egen bolig og et arbeid eller sysselsettingstilbud etter fullført videregående skole. Det arbeides nå både med konkretisering av mulige botilbud og en mer systematisk framskriving av behov for bolig og arbeid. Demensplan 2020 Planens satsningsområder nasjonalt er dagaktivitet, tilpassede boformer og økt kunnskap og kompetanse for ansatte og pårørende. Porsgrunn kommune satser gjennom utbygging av omsorgsplasser på økt dimensjonering av tilbudet om dagaktivitet fra 2017. Dagaktivitet i regi av «Inn på tunetordningen» vil bli vurdert i 2016. Pårørendeskole og opplæring gjennom «Demensomsorgens ABC» er nå lagt inn i en rulleringsplan for årene fremover Samhandling og samarbeid, tjenesteovergripende Kreftomsorg/lindrende omsorg Porsgrunn kommune har hatt tilskudd fra Kreftforeningen til 75% stilling for kreftkoordinator. Dette tilskuddet trappes ned fra oktober 2015 til 60% av stillingsstørrelsen, noe som løses ved finansiering fra ledige lønnsmidler på helse- og aktivitetssentrene. Dette er i tråd med den dreiningen av innhold som skjer med en økt satsning på lærings- og mestringsaktiviteter, og er et tilbud som omfatter personer og familier i hele aldersspennet. Ambulante tjenester fra sykehuset vil også bli videreført gjennom delfinansiering innenfor rammene. Lov om folkehelsearbeid fra 2012 og «Folkehelsemeldingen»(St.melding nr. 34 2012-2013) Loven har som formål bl.a. å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og skal inngå i kommunens samlede planer, noe som for Porsgrunn sin del har vært søkt løst gjennom å ha en stilling med koordinerende funksjon. Kommunene er pålagt å ha et oversiktsdokument når det gjelder folkehelse, og dette dokumentet vil bli lagt frem for politisk behandling i januar/februar 2016. Det vil være naturlig å legge inn sektorovergripende tiltak som del av dette arbeidet. Videre vil organisering av folkehelsearbeidet bli underlagt ny vurdering parallelt med dette. Geriatriplan for sykehuset Telemark HF Porsgrunn kommune er involvert i arbeidet med utarbeidelse av en slik plan, som blir vurdert som svært viktig i sammenheng med ulike kommunale tjenestetilbud. Helsetjenester for barn og unge Representanter fra helsetjenestene vil være sentrale aktører både i tiltak for barn og unge i kommunal virksomhet og i samarbeid med eksterne ressurser. Det er besluttet ulike satsninger innenfor dette aldersspennet, noe som mer detaljert beskrives i virksomhetsplaner. Endringslov om BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Porsgrunn kommune har i sammenligning med en del andre kommuner, et høyt antall personer som mottar brukerstyrt personlig assistanse som alternativ til andre kommunale tjenester. Endringsloven er iverksatt, og Porsgrunn kommune har fått noen flere omfattende søknader enn tidligere. Rådmannen vil legge fram sak både om tjenestens innhold og kriterier og ulike modeller for organisering. Satsning på frivilligheten Frivilligheten inngår i regjeringens hovedsatsningsområder og er en viktig bidragsyter på mange politikkområder. Det er lagt inn ressurser til dette i Kulturdepartementets forslag til budsjett, og viser at det er forventninger om en satsning på dette feltet i kommunene. 49 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Nøkkeltall Omsorg i hjemmet KOSTRA: Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234), Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende (254) Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 109 109 105 -- 71 74 76 ↑ 126 116 108 ↓ 134 102 91 119 130 116 94 121 128 116 97 121 ↓ -↑ ↓ 101 100 103 -- 89 91 99 -- Kvalitet Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning * Dekningsgrad Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke til hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke til praktisk bistand Mottakere av hjemmetjenester i aldersgr. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester i aldersgr. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester i aldersgr 80 år + Mottakere av hjemmetjenester i alt Kostnadseffektivitet Korrigerte. brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale hjemmetjeneste Nto. driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger *) Gjelder hele området “Pleie og omsorg” Kommentarer til nøkkeltallene noe større tydelighet hvordan eventuelle sterkere prioriteringer kan gjennomføres. Kvalitet Det er ikke gjort grep som tilsier at Porsgrunn kommune har redusert innsatsen på dette området, noe som kan bety at andre kommuner har økt sin andel. I 2016 vil det bli utarbeidet overordnet kompetanseplan som også inkluderer en ny vurdering av kompetansesammensetting. Utfordringer Det kan se ut til at kommunene for de yngste aldersgruppene må yte tjenester der det er mangel på tilrettelagte arbeidstilbud. Innsats for å øke andelen plasser for varig tilrettelagt arbeid og tilbud om kommunale aktivitetstilbud/dagplasser er et sentralt innsatsområde. Dekningsgrad er fortsatt høy, og det må arbeides både med årsaker og justeringer. Utfordringer Det har de siste årene vært satset på både å øke andelen ansatte med høgskoleutdanning, særlig innenfor tjenestene for personer med utviklingshemming og psykisk helsetjeneste og rusomsorg, og innenfor relevante videreutdanninger. Etter å ha hatt god søknad på stillinger for sykepleiere er det noe nedgang på dette området, og som utfordrer oss både når det gjelder oppgavefordeling og virkemidler. Kostnadseffektivitet Det er en liten økning i korrigerte, brutto utgifter per mottaker av hjemmetjenester, sammenlignet med KOSTRAgr.13. Dette har sammenheng med både økte tjenester til den enkelte og økte lønnskostnader inkludert pensjon. Dekningsgrad Utfordringer Ved gjennomgang av tallene ser vi at det er en noe lavere antall tjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år og en liten økning i gruppa 80 år og over, sammenlignet med KOSTRA gruppe 13. Kort tid etter fremleggelse av rådmannens budsjettforslag/Handlingsprogram vil det foreligge en analyse som kan vise med Sette et riktig nivå på tjenestene, samt vurdere endringer i oppgavefordelingen mellom virksomheter og andre aktører, bl.a. innenfor praktisk bistand. Pågående analyse med bistand fra eksterne rådgivere forventes å kunne angi en retning for omstillingsarbeidet. 50 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Forventet befolkningsutvikling i Porsgrunn (i antall): 2015 30.103 0 – 66åringer 67 - 79 åringer 3.900 1.360 80 - 89 åringer 350 90 år og eldre SUM 35.713 2020 30.586 4.530 1.400 350 2025 31.045 5.000 1.730 320 2030 31.644 5.002 2.220 373 36.866 38.095 39.239 Andre forhold Det vil i 2016 bli lagt frem en sak om overordnet planstrategi. Det også bli lagt fram en revidert omsorgsplan for de ulike tjenestene i helse og omsorg, bl.a. basert på primærhelsemeldingen. Av andre endringer i budsjettforslaget er en økning i rammeoverføringene knyttet til tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det er der lagt inn en økning i rammene for tjenesten tilsvarende ca.kr. 2 mill. Hverdagsrehabilitering som begrep og metode er også et ønsket satsningsområde i Porsgrunn, men den nødvendige omlegging av arbeidsmåter og metode har vært vanskelig å realisere innenfor tidsrammen. Videreføres i 2016, med delvis finansiert prosjektledelse gjennom Fylkesmannens tildelinger. Det er i nasjonale styringsdokumenter lagt stadig større vekt på valgfrihet i tjenesteytingen og bl.a. i retten til å velge hvor en skal bo. Dette vil kunne medvirke til en dreining i planleggingen av framtidige tjenester og tilbud. Nøkkeltall Omsorg og rehabilitering i institusjon Gruppe 13 = 100 KOSTRA: Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon (253), Institusjonslokaler (261) 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 – 19 79 69 57 ↑ 109 109 105 -- 114 118 108 ↑ 128 98 183 -- 101 94 79 -- 79 64 130 -- 101 99 99 -- Kvalitet Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning * Dekningsgrad Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon Andel plasser til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Kostnadseffektivitet Korrigerte brutto driftsutgifter per kommunal plass *) Gjelder hele området “Pleie og omsorg Kommentarer til nøkkeltallene samlede legereressursen og evt. dreining av denne. Kvalitet Andel legetimer pr. beboer i sykehjem: gapet ift. KOSTRA gruppe 13 øker på grunn av at mange andre kommuner har økt sin legeandel i tråd med endringer i brukergruppen, mens Porsgrunn ikke har gjort noen endringer de siste årene ut over de ressursene som er lagt inn for plasser til øyeblikkelig hjelp. Porsgrunn kommunen har parallelt med oppstart av plassene styrket systemarbeidet for legetjenester i sykehjem, noe som også må arbeides videre med i 2016. Dekningsgrad Inndeling i ulike typer plasser er endret i KOSTRA, og noen feilregistreringer på antall i 2013 gjør at vi ikke har direkte sammenlignbare tall fra 2013 til 2014. Det er likevel riktig at det har vært en dreining i bruken av plasser til å gi en noe større andel korttidsopphold, men ikke økt antall plasser til rehabilitering. Dekningsgraden for institusjon oppfattes å være høy, men samtidig er andelen boliger med heldøgns, stasjonær bemanning lav. Dette er et område som skal ses nærmere på i arbeidet med Utfordringer Ved gjennomgang av type plasser og bemanning av disse, vil det være viktig å også se på den 51 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Det er også grunner til å se på kostnadseffektivitet på plasser i institusjon for yngre tjenestemottakere – under disse tilbudet ved SAMBA. omstilling og kostnadsreduksjoner, samt i arbeidet med å planlegge nye sykehjem. Utfordringer Andelen plasser til ulike formål er gjennomgått, og bemanningsnorm skal fastsettes og danne grunnlag for planlegging av drift av nye sykehjem. Andre forhold Rehabiliteringstilbud i institusjon må ses i sammenheng med de aktivitetene og det tilbudet kommunen gir ut over døgnplasser. Ulike opptreningstilbud skjer i grupper i etterkant av et rehabiliteringsopphold for å hindre tilbakefall i fungering og mestring i dagliglivet. Det er viktig å merke seg at det også på andre typer korttidsplasser har fokus på selvstendighet og mestring. Kostnadseffektivitet I gjennomsnitt er drift av institusjonsplasser på gjennomsnitt av KOSTRA gruppe 13. Utfordringer Det må i videre arbeid med utvikling av omsorgsplasser vurderes både dekningsgrad, sett mot behovsframskriving, og hvordan de ulike typene plasser skal vektes bemanningsmessig. Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Sikre den akuttmedisinske kjeden 1.1 Plasser for øyeblikkelig hjelp på døgnbasis er i drift og har et belegg på gjennomsnitt 50% 1.2 Hensiktsmessig organisering av spesialplasser er vurdert 1.3 Systematisk samarbeid og felles praktisk trening for legevakt og akuttmottak gjennomføres en gang pr år 2. Øke satsningen på dag- og avlastningstilbud for demente 2.1. Lokalisering og kapasitet for dagtilbud vurdert som del av sykehjemsutredning, med integrasjon i drift fra medio 2017 3. Styrke mulighetene for å gi bistand i eget hjem for dem som ønsker det 3.1. Oppgavefordeling mellom ulike tjenester og virksomheter er vurdert med bakgrunn i kompetanse og effektive løsninger 2.2. «Inn på tunet» er vurdert som del av det helhetlige tilbudet 3.2. Organisering av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er avklart og avtale er inngått avtale med mulige leverandører 4. Øke innsatsen innenfor habilitering- og rehabiliteringsfeltet både på døgn- og dagbasis 4.1. Plan for innføring av hverdagsrehabilitering som metode er utarbeidet 5. Sikre riktig kostnad på de ulike institusjonsplassene og fordeling av ressurser i hjemmetjenesten 5.1. Bemanningsplaner er utarbeidet med bakgrunn i ressursfordeling/vekting mellom ulike typer institusjonsplasser 7. Ha en fordeling av kompetanse som ivaretar de ulike brukergruppene sine behov 7.1. Kompetansekartlegging er gjennomført og opplæringsplan inngår i virksomhetsplanene. 5.2. Arbeidet med budsjettfordelingsmodell hjemmetjenester er gjennomført 7.2. Kompetanseplan er revidert 7.3. Revisjon av samarbeidsavtale med HiT er revidert 7.4. Felles kompetanseplan for kommune og spesialisthelsetjeneste er revidert i tråd med samarbeidsavtale. 52 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 8. Gi økte kunnskaper om demens til pårørende og nærpersoner for å øke mestringsevnen. 8.1 Årlig pårørendeskole for pårørende til demente er gjennomført 9. Utvikle gode pasientforløp for kronikergrupper 9.1 Samhandlingsrutine for kronikersatsningen er innført 9.2 Opplæring i geriatrisk vurderingskompetanse er gjennomført 9.3 Følge opp satsningsområdene i nevro-plan 2015, med fokus på tilpassede omsorgstjenester og tilrettelagt for et mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Dette er gjort på følgende måte: • Etablering av diagnoserelatert team med spesialopplæring på døgnrehabiliteringen • Det er gjennomført kompetansehevende tiltak beh. Lymfeødem • Oppfølging etter utskriving gjennomføres systematisk for å forhindre tilbakefall. 10. Det satses på ulike tiltak innenfor læring og mestring for kronikergrupper Omtales også under helsetjenester. 10.1 Det er gjennomført mestringskurs for utvalgte kronikergrupper i samarbeid mellom kommunale tjenester og sykehuset Telemark HF 11. Øke legedekning på sykehjem til nivået for Kostragr.13 11.1 Anbefalte tiltak for å få en robust legedekning er konkretisert og plan for opptrapping foreligger 12.. Innovative løsninger for drift av nye sykehjem/omsorgstilbud 12.1 Plan for velferdsteknologi er utarbeidet innen 31.12.2016 12.2 Porsgrunn kommune har deltatt i nettverk for velferdsteknologi i Telemark 12.3 Porsgrunn kommune deltar i prosjekt for ressursstyring i hjemmetjenestene ved hjelp av planleggingsverktøy. 12.4 GPS til sporing er utprøvd hos noen utvalgte brukere i hjemmetjeneste og sykehjem 13,1 Ønsket saksbehandlingstid langtidsopphold sykehjem: 30 dager 13.2 Ønsket saksbehandlingstid korttidsopphold på sykehjem: 10 dager 13.3 Ønsket saksbehandlingstid hjemmesykepleie: 10 dager 13.4 Ønsket saksbehandlingstid omsorgslønn, avlastning og støttekontakt: 30 dager 13.. Øke fokus på kvalitet for bruker gjennom opplevelse av effektiv saksbehandling med god kvalitet. Hastesaker behandles raskere enn ønsket saksbehandlingstid. 53 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg 5.3.3 Helsetjenester Nøkkeltall KOSTRA: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (232), Annet forebyggende helsearbeid (233) og Diagnose, behandling og re/-habilitering Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 Kvalitet Årsverk av leger i alt pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. F. 232 Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innb. (khelse+plo) Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbygger (Kommunehelse og Pleie og omsorg) 131 129 110 -- 75 87 100 -- 94 95 100 -- 68 78 85 ↑ 116 94 114 92 114 92 -↑ 139 114 106 -- 109 115 101 -- 120 109 117 -- 100 95 87 -- 135 119 95 -- 126 110 88 -- 100 99 88 -- Dekningsgrad Legeårsverk innbygger, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk innbygger, kommunehelsetjenesten Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Kostnadseffektivitet Nto. dr.utg. pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Nto. dr.utg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Nto.dr.utg til. forebygging, helsestasjon - skolehelsetj.pr. innb. 0-20 år Netto driftsutg. til diagnose, behandling og rehab. pr innb. men dette vil bli vurdert nærmere i forbindelse med tjenesteanalyser i sektoren. Kommentarer til nøkkeltallene Kvalitet Planer/vedtak Høy legedekning pr innbygger er forklart med at Porsgrunn har mange gjestepasienter på fastlegenes lister. Dette medfører en avregning i slutten av året slik at kommunen ikke påtar seg utgifter for andre pasienter enn dem som er hjemmehørende i kommunen. Forskrift om habilitering og rehabilitering. Porsgrunn kommune har i tråd med forskriften etablert en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Denne funksjonen er lagt til tjenestekontoret, og innebærer i tillegg til å ha oversikt over tjenester og tilbud et systemansvar for individuell plan. Kommunen skal i følge forskriften ha oversikt over behandlingstilbud og behov, og plan for arbeidet bør utarbeides. Dette vil inngå i arbeidet med helse og omsorgsplan. Dekningsgrad Det arbeides fortsatt med å dreie profilen på tjenesten noe, slik at fysioterapitjenesten evt. kan styrkes. Samarbeidsavtale mellom Porsgrunn kommune og private fysioterapeuter sluttføres. Styrking av helsesøstertjenesten Utfordringer: Fremkommer i budsjett og handlingsplan i henhold til vedtak i bystyret. Baseres på inntekter gjennom rammeoverføring til kommunene. Det oppleves fortsatt vansker med kapasitet, men vedtatte kriterier for tildeling følges nøye. Statlige/regionale krav og forventninger Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter pr. innbygger kan ha noe sammenheng med inntekter for/andelen av gjestepasienter kommunen har og føring av inntekter på plasser for øyeblikkelig hjelp. Det vil derfor kunne framstå som om vi prioriterer helsetjenestene lavere enn det vi reelt gjør. Rettes opp fra regnskapsåret 2015. Det er ikke lagt inn et nytt ambisjonsnivå for kostnadseffektivitet i kommunehelsetjenesten, Sentrale føringer er omtalt i innledningen til rammeområdet helse og omsorg. Noen mer spesifikke oppgaver kan også nevnes: • Lov om vern mot forurensninger og om avfall. (Det er bl.a. nye grenseverdier for svevestøv. Se for øvrig resultatmål for miljørettet helsevern.) • Barn og unges psykiske og fysiske helse 54 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Andre forhold Porsgrunn kommune er deltaker programmet /strategien Nasjonal strategi mot overdoser 2014 – 2017 etter søknad. tjenesten samt en bevilgning til oppfølging av nye behov som er kjent i løpet av høsten. Økt mottak av flyktninger og asylsøkere Det vil bli stilt store krav til effektive og robuste helsetjenester for disse målgruppene, og det må arbeides videre med økning av kapasiteten når situasjonen er mer avklart. Det forventes at det vil komme økte bevilgninger eller tilskuddsordninger til formålet. Av andre sentrale satsninger i rammeoverføringene til kommunene er styrking av skolehelsetjenesten - som benyttes til finansiering av tidligere vedtatt satsning - og innenfor rusomsorgen. Det er lagt inn en økning i rådmannens budsjettforslag til styrking av natt- Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden. Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Bedret helse for befolkningen i Porsgrunn gjennom styrket fokus på helsefremming, forebygging og hverdagsrehabilitering 1.1 Ferdigstilt oversiktsdokument over helsetilstanden i befolkningen, inkludert påvirkningsfaktorer. Dokumentet skal behandles politisk og inngå i kommuneplanens samfunnsdel/overordnet planstrategi. . 1.2 Videreutviklet lærings- og mestringstilbud i Porsgrunn (LMS) 1.3 Ansatte i psykisk helsetjeneste og rusomsorg gjennomfører opplæring til ansatte innenfor familiearbeid ved psykose og rusproblemer 1.4 Utarbeide og behandle «Tiltaksplan for lokal luftkvalitet» 2. Skolehelsetjenestene skal ha ressurser på de ulike alderstrinnene i tråd med statlige normtall 2.1 Vedtak i samsvar med bystyrevedtak 15/02901 er effektuert. 3. Gode og tilgjengelig helsetjenester for nyankomne flyktninger 3.1 Bosatte flyktninger har gjennomført kartlegging og helseoppfølging i henhold til prosjektbeskrivelse 4. Styrke innsatsen på ungdomshelsestasjonen 4.1 Tiltaket «rusfri ungdom» er innlemmet i ungdomshelsestasjonene 3.2 Flyktninger i mottak skal ha lovpålagt helseoppfølging 4.2 Ungdomshelsestasjonen har økt tilstedeværelsen fra en til to dager i uka 5. Etablere øyeblikkelig hjelp tilbud innenfor rus og psykisk helse 5.1 Plan for etablering av ø-hjelp plasser er utarbeidet 6. Sikre sammenhengende og rehabiliterende tjenester til personer med psykisk helsesvikt og rusproblemer 6.1 Intensjonsavtale med Borgestadklinikken er inngått 6.2 Kartlegging av dødelige/ikke dødelige overdoser er gjennomført og lokal handlingsplan er utarbeidet 55 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg 5.3.4 Sosiale tjenester (inkl. boligsosiale tjenester) Nøkkeltall KOSTRA: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (242), Tilbud til personer med rusproblemer (243), Kommunalt disponerte boliger (265), Kommunale sysselsettingstiltak (273), Introduksjonsordningen (275), Kvalifiseringsordningen (276), Økonomisk sosialhjelp (281), Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Gruppe 13 = 100 2012 2013 2014 161 112 136 106 137 99 105 126 132 57 113 119 125 65 123 120 132 94 104 99 97 94 105 113 172 129 119 121 92 145 99 82 140 89 89 131 Retning i perioden 2016 - 19 Kvalitet Andel registrerte arbeidsledige av innbyggere 15-74 år Gjennomsnittlig stønadslengde pr mottaker 25-66 år Dekningsgrad Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 20-66 år Andel mottakere m. sosialhjelp som hovedinntektskilde Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent for finans. med startlån, per 1000 innb Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innb. 20-66 år Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer pr innb. 2066 år Korrigerte brutto driftsutgifter til sosialtjenesten pr mottaker Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker Brutto driftsutgift per kommunalt disponert bolig Kommentarer til nøkkeltallene er ganske mange husstander som har utfordringer med å skaffe bolig. Kvalitet I 2012 var tallene over arbeidsledige preget av nedleggelsen av REC og konsekvensene for næringslivet i Porsgrunn. I årene etterpå har flere av de berørte fått jobb, samt at det siste året har arbeidsledigheten begynt å øke i andre fylker. Det er også en utfordring at flere boområder med kommunale boliger har bomiljøutfordringer. Dekningsgrad Økningen i antall sosialhjelpsmottakere er trolig en seinvirkning av endringene i industrien, samt at flere mottakere av statlige stønader (f eks uføretrygd, AAP osv.) søker på supplerende sosialhjelp for å få endene til å møtes. Antall kommunalt disponerte boliger har holdt seg stabilt siste 3 år, men det jobbes nå med et konkret prosjekt for å få redusert antall boliger. Det oppleves samtidig som positivt at kommunen har økt bruken av startlån. Gjennomsnittlig stønadslengde (sosialhjelp) i Porsgrunn har ikke vesentlig blitt forbedret, men den har økt i andre sammenlignbare kommuner, slik at Porsgrunns tall/ plassering blir forbedret. Utfordringer: Det er svært mange arbeidssøkere i kommunen - trolig mer enn 2500 innbyggere: • det var ved årsskifte 2014 – 2015 ca 700 helt ledige arbeidssøkere Utfordringer; • det er i tillegg arbeidssøkere på tiltak, arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne osv. Ved nyttårsskifte 2014 – 2015 var det 393 personer som mottok sosialhjelp som livsopphold/ hovedinntektskilde. Dette er mange personer, hvor trolig flere kunne/ burde vært i arbeid og selvforsørget, samt at det krever store kommunale utbetalinger, ca kr 4 mill pr måned. Porsgrunn, Grenland og Telemark har samtidig svært få ledige stillinger i forhold til andre fylker og kommuner, og det gjør at det er vanskelig å komme i jobb lokalt. Det er til sammen ca 100 husstander som har søkt på og venter på kommunal bolig. Det er stort behov for boliger til unge funksjonshemmede, barnefamilier og flyktninger. Det er vanskelig å gi tilstrekkelig bistand til husstander som skal inn i boligmarkedet, da det 56 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Det er behov for egnede boliger til personer med rusavhengighet og/ eller psykiske lidelser, Temaplan for boligsosialt arbeid, psykisk helsearbeid, rusomsorg og vold i nære relasjoner vedtatt av bystyret i sak 102/12 i møte den 29.11.2012 Kostnadseffektivitet Da Porsgrunn foreløpig har flere sosialhjelpsmottakere enn sammenlignbare kommuner, er det naturlig at netto driftsutgifter pr innbygger er høyere enn tilsvarende kommuner. NAV Porsgrunn prøver å holde et nøkternt nivå slik at brutto driftsutgifter pr mottaker er lavere enn sammenlignbare kommuner. Man jobber også med å få ned driftsutgiftene pr kommunale boliger. Forvaltningsrevisjonsprosjekt - rusomsorg og psykisk helse del 1 - Tildeling av bolig, oppfølging av nabomiljø og oppfølging i bolig Bystyresak nr. 85/15 - revidering av retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Bystyresak nr. /15 nye retningslinjer for startlån og boligtilskudd til etablering og tilpasning. Bystyresak nr. 54/15 Tilrettelagte boliger for prioriterte grupper Utfordringer: Det er noen grupper sosialhjelpsmottakere som mottar relativt store utbetalinger ift sin situasjon, bl a unge og storfamilier. Disse utbetalingene stimulerer ikke til å være arbeidssøkere, søke utdanning eller å bli selvforsørget. Statlige/regionale krav og forventninger Staten ved IMDi har forventninger om at Porsgrunn kommune skal bosette minst 110 flyktninger i 2016 (og årene deretter), samt lovkrav ift Introduksjonsprogrammet. Det er mange leietakere som skylder husleierestanse til kommunen, men det er etablert god oversikt og rutiner for å følge opp dette. Staten ved Arbeids- & Sosialdepartementet har forventninger om at kommunen skal ivareta lovforpliktelsene knyttet til Økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogrammet. Planer/vedtak Bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger i 2016 og årene fremover vil være styrende for målsettinger og ressursbruk på dette feltet. Stortingsmelding 17 (2012-2013) «Byggje – bu – leve» Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjoner. Kommende bystyresak om endringer i Introduksjonsprogrammet Bolig og velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014-2020) Kommende bystyresak om stønadsnivå og aktivitetsplikt Mål På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden. Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Redusere antall sosialhjelpsmottakere med 15 % 1.1 Bidra til 10 % færre sosialhjelpsmottakere i 2016 1.2 Bidra til at varighet på stønad reduseres i snitt til 5,2 mnd 1.3 Følge opp Jobbprosjektet og prosjekt Familieveileder, for å bidra til at flere mottakere blir selvforsørget 1.3 Innføre Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere dersom det blir vedtatt/ lovpålagt. 2. Bosette og inkludere flyktninger iht bystyrevedtak 2.1 Bosette flyktninger i 2016 iht Bystyrets vedtak 2.2 Koordinere Introduksjonsprogrammet i kommunen og bidra til at minimum 55 % voksne flyktninger årlig kommer ut i arbeid/ utdannelse etter programmet (blir selvforsørget e/ programmet) 3. Gjennomføre Kvalifiseringsprogrammet 3.1 NAV; Inntil 80 deltakere i KVP, i samarbeid med Keops 3.2 NAV; Bidra til at 55 % av KVP-deltakere kommer ut i arbeid/ utdannelse (blir selvforsørget etter programmet) 57 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 4. Bidra til at Porsgrunn skal være en attraktiv kommune i vekst 4.1 NAV; Månedlig kontakte minst 180 arbeidsgivere for å gi tilbud om service 4.2 NAV; Bidra i alle næringsfora/ nettverk for å gi service og bidra til etablerte og nyetablerte bedrifter 5. Bidra til å redusere antall unge på passive ytelser (Talenter for Fremtiden) 5.1 NAV; Delta i skolenes rådgiver-nettverk, samt info til elever og foreldre/ pårørende, både arbeidsmarkedskunnskap og økonomisk veiledning 5.2 NAV; følge opp prosjekt/ veileder på Skogmo VGS, som skal sikre at flere unge gjennomfører videregående. 6. Kommunen skal ha en enhetlig og samkjørt oppfølging av rusbrukere, fra forvern til ettervern 6.1 Tidlig samarbeid i forvern-fasen mellom Psykisk Helsetjeneste og Rusomsorg, NAV og Keops 6.2 Etablere helhetlig prosjekt i oppfølging og rehabilitering av personer i ettervernfasen 7. Etablere og drifte et likemannsprosjekt i samarbeid med Grenlandskommunene og STHF/ Borgestadklinikken 7.1 Etablere prosjektplan, ansettelse, forberede oppstart 8. Aktiv bruk av Startlån for å bistå husstander med langvarig vanskeligstilte som har problemer med få lån i privat bank til eid bolig 8.1 Langvarig vanskeligstilte tilbys startlån til kjøp av egen bolig og/eller beholde bolig, eventuelt i kombinasjon med boligtilskudd 8.2 Stimulere til samfinansiering med private kredittforetak 8.3 Bistå leietakere i kommunale utleieboliger til å kjøpe egen bolig 9. Fremskaffe tilstrekkelig med boliger til prioriterte grupper 9.1 Omdisponere eksisterende boligmasse for å etablere 6 boliger med bemanna base til personer med store behov 9.2 Frigjøre eksisterende boliger for å etablere 12 boliger med bemanna base til personer med nedsatt funksjonsevne/utviklingshemming. 9.3 Omdisponere eksisterende bolig til forsterka bolig for 2-3 brukere med spesielt store tjenestebehov. 9.4 Omdisponere eksisterende bygningsmasse til boliger for store flyktningfamilier. 9.5 Bosette flyktninger i henhold til eget bystyrevedtak. 10. Videreføre arbeidet om å bedre bomiljø i kommunale utleieboliger og tilhørende nabolag 10.1 Tilby råd og veiledning i forbindelse med naboklager slik at vi har muligheter for å følge opp saken i tråd med bestemmelsene i husleieloven 10.2 Følge løpende opp samarbeidsplaner/BoPlaner og leiekontrakter 10.3 Fremme deltakelser fra våre leietakere for å få et godt bomiljø 11. Redusere husleierestanser for kommunale utleieboliger 11.1 Trygge boforholdet for kommunens leieboere 11.2 Tilby alle leietakere med husleierestanser en nedbetalingsordning 58 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – helse og omsorg Tiltak samlet for rammeområdet Nye driftstiltak 2016 2017 2018 2019 Opptrapping helsestasjon-./skolehelsetjenesten 1 200 1 200 1 200 1 200 Psykisk helse og rus - nattevakt Osebrogate Egenandel ressurskrevende brukere Økte rammer BPA Tilskudd til VOKS våren 2016 Sum tiltak Helse og omsorg 1 100 1 100 1 500 300 1 100 1 100 1 500 0 1 100 1 100 1 500 0 1 100 1 100 1 500 0 5 200 4 900 4 900 4 900 59 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk 5.4 Plan og kommunalteknikk Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter 2016 – Rammeområdets andel: Byutvikling Brann og beredskap Kommunalteknikk Eiendomsforvaltningen Renhold 5.4.1 Fysisk plan og tilrettelegging, herunder kart og byggesak Nøkkeltall KOSTRA: Plansaksbehandling (301), Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering (302), Kart og oppmåling (303), Rekreasjon i tettsted (335), Naturforvaltning og friluftsliv (360) og Kulturminnevern (365) 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 Kvalitet Brukertilfredshet med byggesaksbehandling (faktisk score) Andel byggesaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i %. Andel plansaker behandlet innenfor lovpålagte frister, i% Andel oppmålingsforretninger behandlet innenfor lovpålagte frister, i % 4,6 4,5 4,7 ↑ 88 93 99 ↑ 100 100 91 - 98 100 98 - Kostnadseffektivitet Gruppe 13 = 100 Netto driftsutgifter til planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger (301, 302, 303, 335, 360, 365) Korrigert brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per innbygger Korrigert brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbehandling og seksjonering - per innbygger Korrigert brutto driftsutgifter kart og oppmåling, per årsinnbygger 121 103 106 ↓ 128 91 88 -- 55 * 73 ↑ 100 99 96 -- Kommentarer til nøkkeltallene saksbehandling i byggeprosjekter. Med kvalitet forstår vi saksbehandling hvor forvaltning av lov og forskrift gir rettsikkerhet og forutsigbarhet for innbyggerne, utviklere og aktører i bygg- og anleggsbransjen, samt gode beslutningsdokumenter for politikere. Kvalitet henger også sammen med god brukerveiledning og holde lovpålagte frister i saksbehandlingen. Måling av Kvalitet Byutvikling er en utadrettet virksomhet mot et stort publikum/brukere hvor virksomheten forvalter lovverk og utøver myndighet, samt effektuerer rekvisisjoner av oppmålingstjenester. Virksomheten har også en viktig rolle i målet om økt befolkningsvekst som tilrettelegger i planprosesser og gjennom effektiv 60 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk kvalitet på tjenestene kan gjøres ved brukerundersøkelser og regnskap over saker innenfor tidsfrister. Vi har gjennom mange år målt brukertilfredsheten ved byggesaksbehandlingen som oppsummeres ved årsrapportering. I 2014 var denne 4,7 på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er svært godt fornøyd. I virksomhetsplanen for Byutvikling har vi 4,5 som mål for godt nok. Det jobbes kontinuerlig med rutiner, økt servicegrad og tettere dialog med brukere. Tjenester innen plansaksbehandling, byggesaksbehandling og oppmåling med lovpålagte frister nås i stor grad, målet er 100% innenfor lovpålagt frist. Åtte av ni plansaker som kom til sluttbehandling i 2014 ble behandlet innenfor fristen. En sak ble behandlet syv dager over fristen, og regnet ut i prosent får dette et stort utslag. Utfordringer Tilsyn, ulovlighetsoppfølging og utvikling av rutiner som forbedrer kvaliteten på saksbehandlingen har nå sterkere prioritet som følge av nytt lovverk. Også endringer i sakskomplekset, mer tid pr sak, økt behov for juridisk kompetanse, samt tap av gebyrinntekter er resultater av nye forutsettinger i plan- og bygningsloven. Det er behov for gjennomgang av dimensjoneringen av ressurser knyttet til saksbehandlingen. Dette for å sikre at framdrift i saker og lovpålagt saksbehandlingstid følges og for å kunne møte utfordringene i endringen av lovverk, endring i sakskompleks og øvrige myndighetskrav. Virksomhetens inntekter fra gegyrbelagte tjenester er prisgitt konjunkturene i samfunnsøkonomien og byggebransjen. Spesielt gebyrinntekter på plansaker varierer mye fra år til år og avhenger av innkomne private planforslag. Utfordringer Plan– og byggesaker kan være svært komplekse og konfliktfylte og krever mye av den enkelte saksbehandler. Vi ser at kompleksiteten i plansakene øker og krever mer enn tidligere. Vi ser også behov for kontinuerlig veiledning og avklaring av ansvar og rolleforståelse i byggesaker. Oppfølging av ulovligheter er spesielt utfordrende, tidkrevende og båndlegger stadig mer ressurser. Videre ser vi behov for å styrke saksbehandlerne i møte med brukerne. Endringer i lovverket og ansvarsrettsystemet og et økt fokus på tilsynsarbeid fra departementets side, resulterer i at den generelle byggesaksbehandlingen gjennomgår betydelige endringer. Dette medfører økt behov for juridisk bistand innenfor det som i dag defineres som ordinær saksbehandling. Brutto driftsutgifter til kart og oppmåling har siden 2010 hatt en jevn nedgang som skyldes gradvis omstilling og effektivisering av ressurser. Utfordringer her er rekruttering av kompetanse. Statlige/regionale krav og forventninger: Statens forventningsbrev 2015 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forventningsbrevet er retningsgivende, og det er et kommunalt ansvar å finne helhetlige løsninger som ivaretar lokale forhold, lokalpolitiske interesser og hensyn, nasjonale og viktige regionale interesser. Kostnadseffektivitet Det offentlige kartgrunnlaget - DOK KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter samlet for virksomhetens plansaksbehandling, byggesak, oppmålingsforretning og seksjonering samt kart / GIS ligger omtrent på nivået i gruppe 13. Oppfølging av krav og forventninger i revidert veileder til kartforskrift. Fra 2016 skal kommunene ha sin egen DOKliste. Alle som utarbeider planer i kommunene må forholde seg til denne listen. Kommunen har tradisjon for høy aktivitet innen kommunal planlegging. Dette har lenge vært et satsingsområde sett i sammenheng med kommunens samfunnsutviklerrolle. Utgiftene til dette viser en jevn nedgang sammenlignet med tidligere år. Det vil ikke bli igangsatt større planarbeider uten at det legges inn som bevilgninger i budsjett. Dette vil på sikt ha virkninger på forholdet mellom ressursbruk og resultat. Det er viktig at plankapasiteten opprettholdes slik at kommunen kan være en viktig medspiller innen samferdsel, bolig- og næringsutvikling, ref. kommuneplanens samfunnsdel og satsingsområdet befolkningsvekst. Nasjonale mål om klimareduksjon Skien og Porsgrunn kommune har deltatt i det nasjonale programmet Framtidens byer 20082014. Formålet i dette programmet om å redusere klimagassutslipp videreføres på flere programområder. Bystrategisamarbeidet Gjennom Bystrategisamarbeidet har kommunen forpliktet seg til å bidra til at nasjonale mål om redusert klimagassutslipp nås. Deltagelse og planlegging for gjennomføring av Bypakke Grenland og fireårig belønningsavtale, og arbeid med kommende bymiljøavtaler er konkrete tiltak for å nå dette. 61 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk Areal- og transportplan for Grenland 2014- 25 Vedtatt juni 2014. Gir føringer for kommunens arealplanlegging, herunder arealstrategien som er innarbeidet og ivaretatt i kommuneplanens arealdel 2014-2025 (vedtatt mars 2015). Utfordringer: Prioritering av ressurser for å møte oppfølging av interkommunale og kommunale planoppgaver og prosjekter. Legge til rette for , delta og samarbeide om sektorovergripende prosesser og arbeidsoppgaver innen bolig- og samferdselsutvikling. Klimanettverket Deltagelse i Miljødirektoratets klimanettverk. Oppfølging av mål og strategier i vedtatte planer. Innarbeide gode måleindikatorer for måloppnåelse av arealstrategien i kommunale planer og plansaksbehandling/planvedtak etter plan- og bygningsloven. Klima- og energiplan Kommunens klima- og energiplan skal revideres i 2016 sammen med Skien kommune. Vannforvaltningsplanen Deltagelse i interregionalt arbeid Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede må for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Legge til rette for en fremtidsrettet byutvikling, som særskilt bygger opp under målet om ønsket befolkningsvekst. 1.1 Lede arbeidet med ny planstrategi fram til politisk vedtak og legge til rette for en god prosess som involverer hele kommuneorganisasjonen 1.2 Gjennomføre arealstrategi i revidert arealdel og følge opp bystyrevedtak 26.mars 2915 om parkeringsnorm, markagrense mm. 1.3 Jobbe fram vedtak om boligstrategi 2015-18 med handlingsprogram 1.4 Bidra til gjennomføringen av Bypakke Grenland: • Utrede og legge frem politisk sak om ny gang-/sykkelbru Vestsida-Porsgrunn sentrum nord • Ferdigstille gatebruksplanen for Porsgrunn sentrum med politisk vedtak om konsept • Delta i/bidra til gjennomføring av prosjekter i hht handlingsplanen 1.5 Delta i prosesser knytta til KVU Grenlandsbanen 1.6 Være pådriver for Porsgrunn stasjon som regionalt kollektivknutepunkt 1.7 Revidere klima- og energiplan sammen med Skien kommune 1.8 Delta i prosesser knyttet til næringsanalyse (HP til ATP) interkommunalt prosjekt 1.9 Utarbeide kulturminneplan 62 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk 5.4.2 Tekniske tjenester KOSTRA: Samferdselsbedrifter/transporttiltak (330), Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold (333), Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak (334), Forebygging av branner og andre ulykker (338), Beredskap mot branner og andre ulykker (339), Produksjon av vann (340), Distribusjon av vann (345), Avløpsrensing (350), Avløpsnett/innsamling av avløpsvann (353), Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. (354), Innsamling av husholdningsavfall (355) og Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall (357). 2012 2013 2014 Retning i perioden 2016 - 19 39,7 40,2 39,0 ↓ Beregnet ikke bokført vann (i m pr år i mill) 2,129 2,168 2,085 ↓ Utskifting og rehab. av vann-nettet, i %-snitt over 3 siste år 0,76 0,88 0,90 ↑ Utskifting og rehab. av avløpsnett, i %- snitt over 3 siste år 0,82 0,79 0,40 ↑ Andel jordbruksslam (kategori 1) benyttet til jordbruk (i %) 0 11 11 ↑ Material og biologisk gjenvinning av husholdningsavfallet i % - - 29,72 ↑ Kvalitet Beregnet ikke bokført vann (i %) 3 Dekningsgrad Kostnadseffektivitet Gruppe 13 = 100 Korrigerte brutto driftsutg. i kr per km komm. vei og gate i alt 83 77 72 ↓ Netto driftsutg. til samferdsel i alt per innb. (f. 330, 333, 334) 154 156 150 - Nto. dr. utg. til forebygging av brann og andre ulykker per innb. (338) 214 178 93 - Nto. dr. utg. til beredskap mot branner og andre ulykker per innb. (339) 132 131 155 ↑ Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for komm. avfallshåndtering 110 102 75 - Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet avløpstjenesten 104 97 91 ↑ Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet vannforsyning 97 87 78 ↑ Kommentarer til nøkkeltallene Arbeidet med kildesikring vil ha økt fokus i kommende år. Kvalitet Vannkvaliteten i Porsgrunn kommune er svært god og stabil. Forurensningsanalyse av nedbørfeltene både i Farris og Mjøvann er igangsatt i samarbeid med Vestfold Vann og Larvik Kommune, med NIVA som utfører. Denne analysen antas å foreligge med anbefalinger om tiltak høsten 2016. For å sikre fortsatt god kvalitet er også restriksjoner i nedbørfeltene svært viktig. Vi opplever press fra grupper som krever retten til å drive sin aktivitet ut i fra sine egne ønsker, og ut fra sin egen vurdering av hva som kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Kommunens restriksjoner på aktiviteter i nedbørfeltet bygger på anbefalinger fra fagmiljøene, helsemyndigheter og mattilsynet. Kvalitetsparameterne i tabellen ovenfor er valgt ut fordi de skal forbedres. Beregnet ikke bokført vann (svinn) er iht BedreVA (nasjonal måling) høyere enn gjennomsnittet, samtidig som vi har relativt lave gebyrer. Vi pumper nå ca 50% av levert vann fra Farris, for å ha tilfredsstillende råvannskvalitet. Anbefalingene er entydige: Hold menneskelig aktivitet borte fra inntaksmagasinene, første vann oppstrøms og tilførselsbekker og elver til disse. 63 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk Utfordringer Det er ønskelig og det vil være mulig å nå et mål om å skifte ut og rehabilitere 1 % av vann- og avløpsnettet i perioden, men dette krever økt investeringsbudsjett (i samsvar med forslaget i nærværende HP 2016 – 2019 og i samsvar med prioriteringen i Plan- og kommunalteknikkutvalget). Planer/vedtak Verkstedssamarbeid med Skien Kommune Prinsippvedtak om verkstedssamarbeid med Skien Kommune ble vedtatt i Porsgrunn Bystyret 3. oktober 2013. Lokalisering av felles verksted er bestemt til Rødmyr Industriområde. Formell samarbeidsavtale med Skien Kommune legges frem som egen sak for Bystyret våren 2016. Dekningsgrad Andel slam til jordbruk fra Knarrdalstrand Renseanlegg er pr i dag for det meste i kategori 1 (beste kvalitet), men likevel ikke mulig å bruke til jordbruk pga konsistensen. Etterbehandling av slammet med innblanding av bark og flis vil gjøre at denne andelen øker. Anlegget for etterbehandling i Bjorstaddalen ble etablert i 2015. Veinormen Kommunalteknikk har som mål å utarbeide en ny veinorm som erstatning for den som stammer fra 1995. Veinormen fra 1995 er utdatert og er ikke i henhold til dagens krav og standarder. Dette vil sikre at utbyggere og andre som bygger eller gjør tiltak rundt kommunal vei har en forutsigbar ramme. Den vil ta utgangspunkt i Statens Vegvesen sine vegnormer med kun mindre kommunale tilpasninger. Utfordringer Øke andel jordbruksslam benyttet til jordbruk. Ny etterbehandling i Bjorstaddalen og bruk av slamkoordinatoren vil bidra til dette. Grenland brannvesen Utsortering av matavfall fra husholdningene antas å øke utsorteringsgraden i Porsgrunn i forhold til foregående år. Arbeidet med Grenland brannvesen foregår i samarbeid med de andre Grenlandskommunene. En orienteringssak om arbeidet legges fram politisk i alle kommunene. Vårt fagdirektorat, DSB, har fått et mandat fra Justisdepartementet, om å revidere brannstudien og lage et beslutningsgrunnlag for å lage større brannvesen. Denne utredningen og arbeidet med kommunereformen må tas inn i det videre arbeidet. Kostnadseffektivitet Korrigert brutto driftsutgift i kr. pr. km. kommunal vei og gate, miljø/trafikksikkerhet er betydelig lavere enn sammenlignbare kommuner. De siste årene har det vært lite midler til reasfaltering. Dette har bidratt til redusert veikapital. Statlige belønningsmidler i 2014 og 2015 har fokus på reasfaltering av gang- og sykkelveier langs fylkesveier og kommunale veier. Dette styrker veikapitalen, men veier likevel ikke opp for reduksjonen i årlig bevilgning til asfaltering/div. veiutbedringer. Statlige/regionale krav og forventninger Gang-/sykkelveier langs fylkesveier overføres til fylket Telemark Fylkeskommune har vedtatt en utredning med mål om at Gang-/sykkelveger som ligger inntil fylkesveger skal overdras til Fylkeskommunen. Det har frem til nå vært kommunens ansvar og drifte og vedlikeholde disse. For å unngå ulik praksis med hensyn til blant annet drift og vedlikehold, ønsker fylkeskommunen å overta eierskap og ansvar for samtlige gang- og sykkelveger langs fylkesvegnettet fra og med høsten 2016. Netto driftsutgifter til samferdsel i alt pr. innbygger ligger over gjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Det ene gjelder driften av fjordbåtene og det andre forholdet er at Porsgrunn har 27 % mer vei pr. innbygger enn Gruppe 13. Kostnadene for å drive Porsgrunn brannvesen per innbygger (funksjonen 339) er høyere enn tilsvarende brannvesen. Dette er særlig p.g.a. flere brannstasjoner (ca. 5 mill. kr) og fordi eksisterende brannvesen kunne ha betjent 50 000 innbyggere. Felles nødnett Nødnett er implementert i alle blålysetatene i Telemark og for hele Norge i førte kvartal 2016. Nye samarbeidsaktører, som industrivern mv kan etter det bli koblet inn. Kostnadene for forebyggende avdeling (funksjon 338) er på linje med Gruppe 13. Utfordringer Det er på sikt ikke mulig å opprettholde dagens veistandard uten økte midler til vedlikehold/ reasfaltering. 64 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Beregnet ikke bokført vann(svinn) 1.1 Lekkasjereduksjon ihht hovedplan vann. 2. Utskifting vann- og avløpsnett 2.1 Utskifting på 1 %. 3. Hovedplan avløp 3.1 Utarbeides og behandles i løpet av februar 2016. 4. Verkstedssamarbeid 4.1 Lokalisering på Rødmyr valgt. Ny sak til politisk behandling om formalisering av verkstedssamarbeidet, våren 2016. Antatt innflytting årsskiftet 2016/2017. 5. 5.1 Veinorm Ny veinorm skal til politisk behandling våren 2016. 6 . Gang- og sykkelveier over til fylket 6.1 Mål om at fylkeskommunen overtar gang- og sykkelveier langs fylkesveier våren 2016. 7. Ny brannorganisering 7.1 Forslag om interkommunalt brannvesen og revidert struktur for Brevik Brannstasjon legges fram til politisk behandling i 2016/2017, samkjørt med statlige føringer i brannstudien. 7.2. Ny revidert forebyggende forskrift vil vedtas 1/1-2016. Denne forskriften må da implementeres. 65 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk 5.4.3 Bygg- og eiendomsforvaltning KOSTRA: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (121), Administrasjonslokaler (130), Førskolelokaler (221), Skolelokaler (222), Institusjonslokaler (261), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381) og Kommunale kulturbygg (386) 2012 2013 2014 Eiendomsforvaltningen (forvaltning og drift av eiendommer) 3,9 4,1 4,0 Renhold 4,2 4,4 4,1 Eiendomsforvaltningen (prosjektledelse av byggeprosjekter) 5,1 4,9 4,9 Retning perioden 2016- 19 i Kvalitet (egne registreringer) Resultat av brukerundersøkelser: Dekningsgrad Gruppe 13 = 100 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 132 125 132 Samlet areal på formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger. 120 122 125 99 104 106 82 86 90 34 45 28 80 78 86 105 145 499 111 140 386 114 131 122 Kostnadseffektivitet Nto. dr.utg. til kommunal eiendomsforvaltn. Pr innb. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendoms2 forvaltning per m Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendoms2 forvaltning per m , Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning 2 per m 2 Energikostnader for komm. eiendomsforvaltning per m Brutto driftsutgift per kommunalt disponert bolig Netto driftsutgift per kommunalt disponert bolig Kommentarer til nøkkeltallene flyktningeboliger, botilbud for rus og psykiatri, samt boliger for øvrige vanskeligstilte på boligmarkedet. I tillegg inkluderer tallene 129 boliger med tildelingsrett, hvor vi ikke har eie-/ leieansvar. Kvalitet Renhold og Eiendomsforvaltningens samlede brukerundersøkelser viser at brukerne stort sett er rimelig tilfreds med tjenestene. Brukerundersøkelsene er en viktig del av virksomhetenes utviklings- og forbedringsarbeid. Samlet areal på formålsbygg kommunen eier per innbygger er ca. 25 % høyere enn gjennomsnittet for Gruppe 13. Det er innen områdene førskole, skole og kulturbygg at arealene er høyere enn Gruppe 13. Vedtatte investeringstiltak knyttet til skole, idrettsbygg og sykehjem vil forsterke denne trenden, gitt dagens innbyggertall. For å motvirke økningen i areal vil vi undersøke hvorvidt det er mulig å effektivisere vår arealbruk, særlig innen administrasjonslokaler. Herunder vil vi spesielt se på alternativ utnyttelse av Rådhusgt. 4. Renhold vil i 2016 fortsette arbeidet med å lage nye planer i INSTA 800, som er en nordisk standard for vurdering av renholds-kvalitet. Utfordring For Eiendomsforvaltningen er forbedringsområdet spesielt informasjon/ kommunikasjon med brukerne av bygg, samt oppfølging av innmeldte tiltak og ønsker. Dette forventes å bli bedre når nytt dataverktøy for innmelding av tiltak/behov tas i bruk for fullt i 2016. Utfordringer Det er en utfordring at vi har mer areal enn sammenlignbare kommuner da dette bidrar til å øke våre utgifter til forvaltning og drift av byggene, midler som ellers kunne vært brukt på andre driftstiltak. Dekningsgrad Porsgrunn har 25-32 % flere boliger til disposisjon pr 1000 innbyggere enn Gruppe 13. Dersom vi ser bort fra drabant-kommunene til de fire største byene i Norge, ligger vi på nivå med øvrige kommuner i Gruppe 13. Tallene inkluderer eide og innleide omsorgsboliger, 66 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk Vi vil fortsette arbeidet med å redusere netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger pr innbygger ved årlig å regulere til gjengs leie for de boliger som er i posisjon til det. I tillegg vil vi fortsatt ha sterkt fokus på å redusere tomkjøring og husleietap. Kostnadseffektivitet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger, er utgifter som må dekkes av kommunens frie inntekter. Fra 2013 til 2014 har utgiftene økt noe og dette er hovedsakelig grunnet feilføring av ikkebygningsrelaterte utgifter ved Ælvespeilet. Avskrivninger på spesielt kulturbygg har økt fra 2013 til 2014 og bidrar til økte FDV-utgifter. Planer/vedtak Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter viser driftsutgifter ved kommunens egen tjenesteproduksjon. Dette innbefatter drift og vedlikehold av formålsbyggene, samt forvaltning av hele kommunens bygg og eiendomsmasse. Kostnadene er stabilt lavere enn Gruppe 13 hovedsakelig grunnet våre ekstremt lave utgifter til vedlikehold. Styringsdokument for eiendomsforvaltningen Revidert styringsdokument ble vedtatt av Bystyret 29.11.12 i sak 103/12 og er vedtatt som retningsgivende for eiendomsforvaltningen i Porsgrunn kommune. Ett av målene er at ”Eiendommene ikke skal ha dårligere teknisk tilstand enn TG 1 (Tilstandsgrad 1) i henhold til NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk”. Utgifter til vedlikeholdsaktivitet i kommunal 2 eiendomsforvaltning per m ligger om lag 70 % lavere enn Gruppe 13. Det er kommunens investeringsnivå de siste 10 år som har bidratt til å fornye bygningsmassen, hvilket også har redusert behovet for vedlikeholdsmidler. Klima og energiplan Klima- og energiplanen ble vedtatt av bystyret i møte 26.02.09, sak 10/09. Planen er felles for Porsgrunn og Skien og skal være førende for arbeidet med klima og energispørsmål. Det er et 2 mål at energiforbruket per m reduseres i perioden. Brutto driftsutgift per kommunalt disponert bolig har de siste årene vært 40-50 % høyere enn Gruppe 13. Årsaken til dette er i det vesentligste innleie av boliger fra Porsgrunn Boligstiftelse, hvor vi betaler husleie inkl. kapitalkostnader, noe som påvirker KOSTRA-tallene negativt. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger pr innbygger er utgifter som må dekkes av kommunens skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten, indikatoren viser dermed prioritering av kommunens frie inntekter. Nettoutgiftene ligger godt over Gruppe 13, men har i perioden gått ned hovedsakelig grunnet økte inntekter fra gjengs leie. KOSTRA mål For Eiendomsforvaltningen er det innenfor tjeneste 265 Bolig et høyt utgiftsnivå sammenlignet med øvrige kommuner i kommunegruppe 13. Dette henger sammen med innleie av enkelte boliger fra Porsgrunn Boligstiftelse. Mange boliger og høyt utgiftsnivå pr. bolig gjør at vi tilsynelatende bruker forholdsvis mye midler til dette formålet. I perioden fram mot 2019 skal denne tjenesten forbedres med 2,5 mill. kroner. I hovedsak må dette gjøres ved å evaluere innleie av boliger fra stiftelsen. Resultatet av forhandlinger med boligstiftelsen høsten 2015 vil legge grunnlaget for hvordan KOSTRA-tallene for 2016 vil bli. Utover resultatet av forhandlingene vil vi løpende, og årlig, regulere husleier til gjengs leie, samt å redusere husleietap som følge av tomkjøring. Utfordringer I kommende 4 års periode er det ikke prioritert midler til vedlikehold, dette er en vesentlig utfordring da utgifter til vedlikeholdsaktivitet i kommunal eiendomsforvaltning kr/m² allerede i mange år har ligget vesentlig under både gruppe 13 og faglige anbefalinger ellers i bransjen. Vi har redusert forbruket av energi, men utgiftene øker i forhold til gruppe 13. Dette kan skyldes at fjernvarme er relativt dyrt i perioder, at andre har bedre innkjøpsavtaler eller at andre er blitt ennå bedre på å spare energi. Eiendomsforvaltningen vil ha løpende fokus på å redusere energibruken gjennom tett oppfølging og kursing av ansatte. Økonomiske rammer De økonomiske rammene for eiendomsforvaltningen blir stadig mer krevende. Det er et mål at konsekvensene for brukerne skal bli minst mulig, men det kan ikke utelukkes at tjenestenivået vil bli noe redusert. I HP-perioden 2016-19 er det ikke budsjettert med midler til bygningsmessig vedlikehold. Dette er en dramatisk utvikling som vil medføre at byggene forfaller raskere og øke driftsutgiftene til korrigerende tiltak. Det er en utfordring å redusere brutto driftsutgift pr bolig når det i perioden vil være behov for vedlikehold både utvendig og innvendig, samt at enkelte boliger bebos «hardt», noe som medfører høyere utgifter til istandsetting før ny utleie. 67 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – plan og kommunalteknikk Statlige/regionale krav og forventninger Eiendomsforvaltningen har deltatt i satsingsområdet ”Stasjonær energibruk i bygg”. Vi vil derfor fortsette å arbeide for å begrense energibruk i byggene, samt bidra til å styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme og gjenvinne energi. Framtidens byer Selv om ”Handlingsprogram for tvillingbyene Skien og Porsgrunn for 2009 til 2014” er utløpt er det fortsatt en forventning at intensjonene med programmet videreføres. Mål: På bakgrunn av utfordringene som er omtalt ovenfor settes følgende mål for perioden med avledede mål for første år i perioden Periodemål 2016-19 Resultatmål 2016 1. Antall kommunale utleieboliger pr 1000 innbygger skal evalueres i tråd med KOSTRA-mål om resultatforbedring på kr. 2,5 mill. i 2017. 1.1 Forhandlinger med Porsgrunn boligstiftelse har avklart hvilke boliger kommunen vil leie inn fra boligstiftelsen. Resultatet har gitt kommunen KOSTRA-tall på nivå med kommunegruppe 13. 2. Drift av bygg skal være kostnadseffektiv og bedre enn kommunegruppe 13 1.2 Fortsette arbeidet med å stimulere kommunale leietakere til å kjøpe sin leide kommunale bolig, såkalt “Leie til eie” 2.1 Drift av bygg skal være kostnadseffektiv og bedre enn kommunegruppe 13 2.2 Vurdere hvorvidt det er mulig å arealeffektivisere bygningsmassen, spesielt administrasjonsbygg. 3. Energiutgiftene i kr/m² skal i perioden være 5% bedre enn snittet av kommunegruppe 13. 4.1 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per m reduseres til nivået i kommunegruppe 13, dvs. lik 100. 4. Samlet husleietap boliger skal reduseres til 4 %. 4.1 Samlet husleietap boliger skal reduseres til 5%. 2 Tiltak samlet for rammeområdet: Nye driftstiltak 2016 FDV netto endring 2016 - 19 2017 2018 2019 414 4 111 8 678 10 145 Færre gegyrbelagte kommunale parkeringsplasser 0 470 470 470 Kystkulturplanen 0 80 80 80 Reguleringsplan nedre bydel 0 850 850 850 Sysselsettingstiltak 2016 3 400 0 0 0 Sum plan og kommunalteknikk 3 814 5 511 10 078 11 545 68 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 rammeområde – kirke og trossamfunn 5.5 Kirke og trossamfunn Porsgrunn kirkelige fellesråd skriver i brev datert 11.10. 2015: mill. for tiden utredes kostnadene i samarbeid med Eiendomsavdelingen. «Handlingsprogram 2016 - 19» Porsgrunn kirkelige fellesråd Fellesrådet har ved de senere rulleringer av handlingsplanen gitt uttrykk for behov for seremonibygg på Eidanger kirkegård. Det er særlig knyttet opp mot lang avstand mellom middelalderkirken og der gravlegging foregår. Siden Eidanger er sentralkirkegård for Porsgrunn er det svært mange seremonier som skjer i Eidanger kirke. Det har samtidig vært fokus på behov for livssynsnøytralt seremonirom i alle kommuner, jf. stortingsforliket av 2008, der alle trosretninger kan føle seg hjemme. Kalkylene for et slikt bygg er kr 35 mill. Bystyret vedtok i tidligere handlingsprogram å sette av kr 5 mill i 2014 og kr 15 mill i 2015 til dette prosjektet. I vårens handlingsprogrambehandling ble dette prosjektet skjøvet ut i tid. Fra fellesrådets side ønsker vi nå kun å minne om at behovet for slikt bygg fortsatt er tilstede, og vi foreslår at det tas med i siste del av handlingsprogramperioden. Driftsbudsjett 2016 Fellesrådet har tidligere oversendt brev til ordfører med kopi til rådmann i forhold til driftsutfordringer. Der ble det gjort rede for behov for utvidelse av driftsrammen på kr 800.000, for å styrke fellesrådets administrasjon. Dette behovet gjelder fortsatt. Investeringsbudsjett 2016 – 2019 I handlingsplanen ligger det inne kr 2,0 mill årlig til større vedlikeholdsprosjekter, som bes opprettholdt. De siste to årene har det vært jobbet med elsikkerhet spesielt, og utbedring av elektriske anlegg i kirkene har høy prioritet. Fellesrådet ber om at nivået på bevilgningen opprettholdes. Prosjektering Nye Østre Porsgrunn kirke. Detaljplanarbeid for ny kirke er pågår nå. Porsgrunn kommune har i egen sak vedtatt å bevilge kr 15 mill til ny kirke. Dette tas fortsatt med som innspill fra fellesrådet.» Det har tidligere blitt gjennomført brannsikring av Vestre og Eidanger kirker. Porsgrunn kommune har også vedtatt å sette av midler til sprinkling og tilstrekkelig vanntilførsel av Langangen kirke. Dette har en foreløpig prosjektert kostnad på 3,5 Investeringsbehov Porsgrunn kirkelige fellesråd: 2015 2016 2017 2018 2019 Vedlikehold kirkebygg 0 2 000 2 000 2 000 2 000 Brannsikringstiltak Langangen kirke 0 0 0 0 0 Er vedtatt i Handlingsprogrammet 3 500 0 0 0 0 0 5 000 10 000 0 0 Livssynsnøytralt seremonibygg 5 000 0 0 15 000 15 000 Sum 8 500 7 000 12 000 17 000 17 000 Ny Østre Porsgrunn kirke Kommentarer: Det er ikke funnet rom for å øke overføringene til kirken. Samtidig er overføringene til kirken underlagt de samme krav til forbedringsarbeid som for de andre tjenestene i kommunen. Dette betyr at prioriteringer og omdisponeringer må skje innenfor det tilskuddsbeløp som bystyret fastsetter. foreslår samtidig fortsatt lik investeringssum som før til oppbygging av Østre Porsgrunn kirke – men beløpet vil i sin helhet kunne bli utbetalt i 2018. Noe som er i tråd med bystyrets signal om etterskuddsvis utbetaling og rådmannens vurdering av hvor prosjektet nå står. Når det gjelde investeringer så videreføres bystyrets vedtatte investeringsprogram fra vedtatt handlingsprogram korrigert for bystyrets behandling av ny svømmehall på Kjølnes. I saken ble kirkens årlige investeringsmidler til vedlikehold av kirkebygg redusert til 1,5 mill fra 2 mill. Videre utgikk livssynsnøytralt seremonibygg i handlingsprogramperioden. Rådmannen 69 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 samlet investeringsoversikt 6. Samlet investeringsoversikt Investeringstiltak 2016 - 19 – budsjettskjema 2B 2015 2016 2017 2018 2019 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 System for kundehåndtering servicesent. - 3 000 - - - Nytt system for kvalitetsstyring - 700 - - - Utb.avtale Sentrum Sør/DownTtown - 2 000 2 000 2 000 - 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 - - 12 000 13 000 - 17 200 25 500 26 500 11 500 - 12 000 4 000 - - Tall i hele tusen kr, Formannskapet IT-investeringer ÅBEV Utvikling av boligtomter Kammerherreløkka Parkeringshus SUM Formannskapet Barn, unge og kultur Vestsiden barnehage - utvidelse Brevik oppvekstsenter 2013-2014 60 000 66 000 60 000 - - Utearealer skole og barnehage 1 000 1 000 500 - - Ælvespeilet - supplerende tiltak 800 500 500 - - Filmsentret Charlie - oppgradering 300 300 300 - - 30 000 22 000 75 000 80 300 - 101 800 140 300 80 300 - 400 400 400 400 400 110 000 191 000 126 000 6 000 - 2 000 1 000 1 000 10 000 - Sykehjemsutb. trinn 2 (Utv Mule) - - - 3 000 10 000 Boliger prioriterte grupper ÅBEV 5 000 22 000 3 000 3 000 5 000 214 400 130 400 22 400 15 400 - - - 2 000 2 000 800 800 800 800 800 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 Kjølnes - ny svømmehall SUM Barn, unge og kultur Helse og omsorg Utskifting av inventar sykehjemmene Sykehjemsutb. trinn 1 (Mule/Vestsiden) Sykehjemsutb. trinn 2 (St Hansåsen SUM Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Utstyr brannvesenet ÅBEV Eiendomsforv. – utred./ kostnadssetting Eiendomsforv. utviklingstiltak ÅBEV Eiendomsforvaltning drift - nye lokaler - 7 000 - - - 20 000 25 000 30 000 35 000 40 000 - 1 000 10 000 10 000 10 000 VA Lønnebakke industriområde 1 000 - 9 000 - - Tiltak i forb. med vanndirektivet 4 000 4 000 4 000 4 000 5 000 Nye vannmålere/- soner 2 000 2 000 2 000 1 000 - - 1 000 6 000 10 000 - 25 000 26 000 30 000 35 000 40 000 Rehabilitering vann ÅBEV Reservevannfors.fra Skien og Bamble Mjøvannsdammen - oppgradering mv. Rehabilitering avløp ÅBEV Ledningsanlegg avløp Franklintorget - 500 7 000 - - Langangen renseanlegg – kap.utvid. 7 000 8 000 - - - Knarrdalsstrand renseanlegg fom 2011 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 - 4 000 - - - Ny spylebil Rasfarlige områder, sikring ÅBEV Parker, lekeplasser, friarealer ÅBEV 500 500 500 750 750 1500 1 500 1 500 2 000 2 000 70 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 samlet investeringsoversikt Tall i hele tusen kr, 2015 2016 2017 2018 2019 Storedike –opprenskning/ erosjonssikring Olavsberget badeplass - nytt toalettanlegg - - 2 000 - - - 1 500 - - - Sildevika/Dikkon - ny brygge - - 600 - - Trafikksikringsmidler ÅBEV 1500 1 500 1 500 1 000 1 000 Div. vegutbedringer ÅBEV 6000 3 000 3 000 3 000 7 000 Fornyelse av maskiner ÅBEV 3000 3 000 3 000 3 000 4 000 750 750 750 750 1 000 5000 5 000 7 000 7 000 7 000 750 750 750 750 1 000 112 800 135 400 Oppgrad. bruer og brygger ÅBEV Egenandel Bypakka Utskifting av gatelys ÅBEV Plan og kommunalteknikk 132 050 137 550 Kirke og trossamfunn Østre Porsgrunn kirke tilskudd gjenreising Kirkene - rehabilitering mv. - - - 15 000 - 1500 1 500 1 500 1 500 2 000 1 500 1 500 16 500 2 000 447 700 433 100 277 750 166 450 Kirke og trossamfunn Sum investering i anleggsmidler Andre investeringer Egenkapitalinnskudd KLP 5 600 6 400 6 700 7 000 7 300 Salgsinntekter avsatt på fond 5 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Startlån - avdrag 5 900 6 200 6 500 6 800 7 200 35 000 45 000 45 000 45 000 45 000 67 600 68 200 68 800 69 500 515 300 501 300 346 550 235 950 Startlån - opptak/utlån Andre investeringer Samlet finansieringsbehov 71 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer Vedlegg 1 - Gebyrer 1.1. Gebyrer på vann, avløp, renovasjon og feiing VANN UTGIFTER Drift vannverk Andel felleskostnader Kapitalkostnad SUM gebyrgrunnlag 1000 kr 19 851 INNTEKTER Gebyr 1000 kr 38 083 1699 Andre inntekter 85 16 944 38 494 Bruk av fond SUM inntekter 326 38 494 AVLØP UTGIFTER Drift avløp 1000 kr 33 721 INNTEKTER Gebyr 1000 kr 56 036 Andel felleskostnader 2 001 Andre inntekter 38 Kapitalkostnad SUM gebyrgrunnlag 21 565 57 287 Bruk av fond SUM inntekter 1 213 57 287 RENOVASJON UTGIFTER Drift renovasjon 1000 kr 33 025 INNTEKTER Abonnentgebyr 1000 kr 37 090 Andel felleskostnader 994 Andre inntekter 0 Kapitalkostnader SUM gebyrgrunnlag 3 793 37 812 Bruk av fond SUM inntekter 722 37 812 1000 kr 4216 444 134 4794 INNTEKTER Gebyr Diverse inntekter Avsetning til fond SUM inntekt 1000 kr 4680 35 -35 4794 FEIING UTGIFTER Drift feiervesenet Andel felleskostnader Kapitalkostnader SUM utgift I felleskostnader inngår del av regnskap og innfordring, personal, IT mv. Dekningsgraden for vann, avløp, renovasjon og feiing sett over noen år skal være 100 %. 72 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer TYPE GEBYR Endring 2015 – 2016 Kroner eks. mva I. a. VANN Tilknytning pr. eiendom 3 Årsgebyr, pr. m Fastgebyr I. b. AVLØP Tilknytning pr. eiendom 3 Årsgebyr, pr. m Fastgebyr I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk Septiktømming:** 3 - Slam tømmes hvert 2. år, pr. m pr. år - Tette tanker, pr. tømming, stykkpris I. d. FEIING Pr. pipe pr. år Tilsyn av fyringsanlegg (ikke mva avgift) 1,00 9,50 900,00 +5,6 % 0,0 % 1,00 16,50 1 400,00 0,0 % +7,7 % 2 050,00 - 4,6 % 450,00 1 200,00 0,0 % 0,0 % 200,00 200,00 +8,5 % +8,5 % PRISEKSEMPEL for en enebolig på 120 m2, 1 søppeldunk og 1 pipe.* ENHETSPRIS Kroner eks. mva TYPE GEBYR I. a. VANN Fastgebyr Årsgebyr etter stipulert forbruk I. b. AVLØP Fastgebyr Årsgebyr etter stipulert forbruk I. c. RENOVASJON Vanlig abonnement pr. dunk pr. år Slamtømming hvert 2. år. kr/kubikkmeter/år** Tette tanker. kr pr tømming I. d. FEIING Tilsyn av fyringsanlegg mv Feiing av en pipe SUM KOMMUNALEGEBYRER En enebolig inkl. mva* 900,00 9,50 1 125,00 1 425,00 1 400,00 16,50 1 750,00 2 475,00 2 050,00 450,00 1 200,00 2 562,50 200,00 200,00 200,00 250,00 9 787,50 EIENDOMSSKATT Bolig m/eiend.skattegr.lag 0,9 mill kr og 6,5 ‰ 5 850 5 850 SUM GEBYRER/EIENDOMSSKATT 15 637,50 * Beløpene er i faste 2015 kroner. ** Gebyr for slamtømming og tette tanker søkes harmonisert med årsgebyr for avløp, for en standard enebolig. Gebyrer i perioden: eks. mva 2015 9,00 16,50 2 150 185 185 3 Vann, gebyr, kr/m 3 Avløp, gebyr, kr/m Renovasjon, gebyr for en husholdning Feiegebyr pr pipe Tilsyn fyringsanlegg 73 2016 9,50 16,50 2 050 200 200 2017 10,00 17,50 2 050 200 200 2018 10,50 19,00 2 050 200 200 2019 11,00 20,00 2 050 200 200 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer 1.2 Gebyrregulativ for plan- og byggesak Gjeldende fra 1.1. 2016. Økningen fra 2015 er på ca. 3 % og avrundet oppover til nærmeste 100 for bedre selvkostdekning. Gebyrregulativet er samordnet mellom Grenlandskommunene. A 1a 1b 1c 1d GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER 2016: Oppstartsmøte: Gebyr for oppstartsmøte godskrives ved fastsettelse av gebyr for plansaksbehandling dersom planforslaget sendes kommunen innen ett år etter avholdt oppstartsmøte. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling Arealgebyr: Pr. 100 m² planareal <100.000 m² Ved %-BRA > 100% eller BYA > 50% regnes gebyret ut pr.100 m² BRA (BRA= bruksareal, BYA= bebygd areal, jfr. Miljøverndepartementets veileder H-2300) Pr. 100 m² planareal >100 daa Unntak fra gebyrer: Følgende formål får ikke arealgebyr: 2015 2016 16 000 16 500 65 000 67 000 1 050 1 100 550 550 • Eksisterende bebyggelse, herunder idrettsanlegg som er offentlig tilgjengelig og grav- og urnelunder, i områder for bebyggelse og anlegg, når det ikke legges til rette for høyere utnyttelse. • Offentlig vegareal • Grønnstruktur • Landbruks-, natur- og friluftsformål 1e 1f Hensynssoner, når areal innenfor hensynssonene ikke kan brukes på regningssvarende måte. Mindre endringer av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven § 12-14: For mindre endringer betales 15 % gebyr av 1 b. Behandling av planprogram: 37 000 37 000 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: 2 2a 2b 2c Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl § 20-4: Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 4 600 4 800 Alminnelige driftsbygninger i landbruket 4 600 4 800 Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg 4 600 4 800 Andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av 4 600 4 800 tiltakshaver Rene eneboliger og fritidsboliger, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a): Gebyr betales pr enhet. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 20 000 21 000 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Sekundærleilighet i enebolig, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a) og g): Gjelder for egne boenheter med areal mindre enn 50 m² BRA. For større sekundærleiligheter betales gebyr i.h.t. pkt. 5. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Rekkehus, kjedehus, tomannsbolig, blokk og andre boligtyper, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a) og g): Gebyr betales pr enhet Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 15 000 16 000 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Garasjer, uthus og lignende med areal inntil 70 m² BRA. Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 2 2 For garasje, uthus og lignende over 70 m , betales et tillegg på kr. 100,- pr. m . 2d 3 4 5 6 74 2015 2016 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer B 7 8 9 10 11 12 13 14 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: 2015 2016 Enkle lagerbygg uten innlagt vann og faste arbeidsplasser. Gjelder tiltak som behandles som søknad etter pbl § 20-1 første ledd bokstav a): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling, inntil 70 m² BRA 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Bruksareal mellom 70 m² og 400 m² BRA 9 200 9 600 Bruksareal over 400 m² BRA 13 800 14 400 For alle kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, som ikke omfattes av pkt. 2-7, betales gebyr avhengig av tiltakets bruksareal (BRA) etter følgende takst: Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: 0 - 50 m² (8 000) + kr. 140,- pr. m² 9 200,51 - 100 m² (15 000) + kr. 110,- pr. m² som overstiger 50 m² 16 200,101 - 200 m² (20 500) + kr. 97,- pr. m² som overstiger 100 m² 21 700,201 - 400 m² (30 300) + kr. 40,- pr. m² som overstiger 200 m² 31 500,401 - 600 m² (38 200) + kr. 35,- pr. m² som overstiger 400 m² 39 400,over 600 m² (48 200) + kr. 30,- pr. m² som overstiger 600 m² 49 400,For tilbygg/påbygg til bolig og fritidsbolig betales 50 % av ovennevnte satser. For hovedombygging betales 50 % av ovennevnte satser For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Fasadeendring, etter pbl § 20-1 bokstav c): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Bruksendring, etter pbl § 20-1 bokstav d): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Gjelder for bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske 4 600 4 800 installasjoner m.m. For bruksendring som krever bygningsmessige endringer betales gebyr etter areal som angitt i punkt 8 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Riving, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav e) Gjelder kun når det ikke skal oppføres ny bygning. Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 0 – 100 m² BRA 4 600 4 800 Over 100 m² BRA 9 200 9 600 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f) - Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling Tiltaksklasse 1 4 600 4 800 Tiltaksklasse 2 og 3 9 200 9 600 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Gebyr for godkjenning av selvbygger i byggesaker: Personlig godkjenning etter forskrift om byggesak § 6-8 2 300 2 400 Avslag på søknad om personlig godkjenning 2 300 2 400 Dispensasjonsbehandling, etter pbl kap. 19: Gebyr for behandling av søknader om dispensasjon kommer i tillegg til ev. byggesaksgebyr for selve tiltaket. Dispensasjon fra formål i gjeldende plan som treffes før tiltak kan gjennomføres etter reglene for søknad etter pbl § 20-2 eller unntak etter pbl § 7 000 7 200 20-5. Andre vedtak / dispensasjoner som treffes før tiltak kan gjennomføres etter 2 300 2 400 reglene for søknad etter pbl § 20-2 eller unntak etter pbl § 20-5. 75 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer B 15 15a 15b 15c 15d 15e 16 17 18 19 20 21 22 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: 2015 2016 Konstruksjon og anlegg og separate avløpsanlegg, etter pbl § 20-1 første ledd bokstavene a), l), og separate avløpsanlegg etter pbl § 27-2: Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600 4 800 Tiltaksklasse 2 og 3 9 200 9 600 Veger med tilhørende innretning inntil 500 m lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600 4 800 Tiltaksklasse 2 og 3 9 200 9 600 Ved veger lengre enn 500 m betales et tillegg på 50 % av ovennevnte satser Damanlegg og basseng, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600 4 800 Tiltaksklasse 2 og 3 9 200 9 600 Røranlegg (vann, avløp, olje) for inntil 1 km lengde, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 4 600 4 800 Tiltaksklasse 2 og 3 for første ledning 9 200 9 600 For øvrige ledninger 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse: 2 300 2 400 Ved røranlegg over 1 km lengde betales et tillegg på 50% av ovennevnte satser Brygger/kaier, rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling: Tiltaksklasse 1 9 200 9 600 Tiltaksklasse 2 og 3 18 400 19 200 i tillegg kr. 120,- pr. løpemeter kaifront Brygger på fritidseiendommer (tiltaksklasse 1) 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse: 2 300 2 400 Vesentlige terrenginngrep, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav k): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Heis, rulletrapp for person eller kombinasjon person/ vare, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav f): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Ved midlertidig installasjon i bolig 0 0 Skilt og reklameinnretninger, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav i): Rammetillatelse og ved ett-trinns søknadsbehandling 4 600 4 800 For hver igangsettingstillatelse 2 300 2 400 Endring i forhold til tidligere gitt tillatelse: Endring i forhold til gitt tillatelse som krever nytt vedtak 2 300 2 400 Avslag på søknader: Ved avslag betales samme satser som ved godkjenning Mangelfull søknad: Dersom kommunen må underrette søker eller tiltakshaver om mangler i søknad etter pbl §§ 20-3, 20-4 eller søknad om dispensasjon etter pbl kap. 19 1 000 1 050 skal det betales et ekstra gebyr Oppretting av grunneiendom, etter pbl § 20-1 første ledd bokstav m): Ved tillatelse til oppretting av grunneiendom betales det gebyr for hver tomt 4 600 4 800 som skal opprettes Ved avslag på søknad om oppretting av grunneiendom betales det gebyr for 4 600 4 800 hver tomt som avslås 76 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer B 23 24 25 26 27 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: 2015 2016 Ulovlig byggearbeid (ulovlig igangsetting): For tiltak som er igangsatt uten byggetillatelse og /eller som er i strid med plan- og bygningslovgivningen betales et gebyr etter den medgåtte tiden kommunen har hatt med oppfølging av ulovligheten. Gebyret skal også dekke alle ekstrautgifter bygningsmyndighetene har fått som følge av ulovligheten. Minstegebyr. I tillegg kommer ordinært behandlingsgebyr. 4 600 4 800 Ut over minstegebyr betales det etter medgått tid, se pkt. 24. Overtredelsesgebyr i medhold av forskrift om byggesak kapittel 16 kan ilegges i tillegg. Gebyr etter medgått tid: Timepris 1 050 1 050 Avviksbehandling ved tilsyn: For behandling av rapportert avvik, eller avvik som er avdekket gjennom 4 600 4 800 kommunens tilsyn Miljøsertifisering av virksomheter (miljøfyrtårn) Ved første gangs sertifisering 4 600 4 800 Ved resertifisering 2 300 2 400 Øvrig: • Kommunen kan engasjere særskilt kontrollør av statiske beregninger, tilfluktsrom, lydforhold, varmeisolering og tetthet. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. • Kommunen kan kreve dekning for utgifter i forbindelse med plan- og byggesaker, dersom det påløper nødvendige utgifter fra andre offentlige myndigheter/eksterne aktører. • Alle gebyrer skal betales til kemneren etter regningsoppgave fra kommunen. Betaling skjer etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad registreres av administrasjonen. • Krav om gebyrer sendes tiltakshaver. • Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av formannskapet. I kurante tilfeller kan det fravikes av administrasjonen. • Gebyrene reguleres pr. 1. januar hvert år i samsvar med bystyrets vedtak. 77 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer 1.3 Gebyrregulativ for arbeider etter Matrikkelloven 1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal 0 – 500 m² kr 21 200 Areal 501 – 2.000 m² kr 23 300 Areal over 2.000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 700 1.2 Tilleggsareal til eksisterende matrikkelenhet Areal 0 – 250 m 2 Areal 251 – 500 m kr 2 Areal 501 – 1.000 m 7 700 kr 11 100 2 Areal 1.001 – 2.000 m kr 14 800 2 kr 17 500 2 Areal over 2.000 m økning pr. påbegynt da. kr. 1 700 1.3 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal 0 – 500 m² kr 21 200 Areal 501 – 2.000 m² kr 23 300 Areal over 2.000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 700 1.4 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Areal 0 – 250 m² kr 7 700 Areal 251 – 1.000 m² kr 11 100 Areal over 1.000 m², økning pr. påbegynt da. kr 1 700 1.5 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom Volum 0 – 2.000 m³ kr 21 200 Volum over 2.000 m³, økning pr. påbegynt 1.000 m³ kr 1 050 1.6 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Timepris kontorarbeid kr 1 050 Minstepris kr 3 150 2. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5 . I tillegg kommer forhåndsgebyr for å utføre oppmålingsforretning kr 4 300 2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av aktuelle gebyrsatser. 78 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer 3. Grensejustering 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal 0 – 250 m² kr 7 700 Areal 251 – 500 m² kr 11 100 3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1.000 m³ Volum 0 – 250 m³ kr 7 700 Volum 251 – 1.000 m³ kr 11 100 4. Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing (gebyr kommer i tillegg) gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal 0 – 250 m² kr 17 500 Areal 251 – 500 m² kr 21 200 Arealoverføring over 500 m², økning pr. påbegynt 500 m² kr 1 050 4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum 0 – 250 m³ kr 17 500 Volum 251 – 500 m³ kr 21 200 Volumoverføring over 500 m³, økning pr. påbegynt 500 m³ kr 1 050 5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 4 300 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 050 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter 6.1 Oppmålingsforretning over en grenselinje. For inntil 2 punkter kr 4 300 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 700 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, timesats kr 1 050 6.2 Oppmålingsforretning over eksisterende matrikkelenhet Areal 0 - 500 m 2 kr 11 100 Areal 501 – 2.000 m 2 kr 12 600 2 Areal over 2.000 m , økning pr. påbegynt da. kr 1 700 79 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer 7. Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 4 300 For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 3 150 8. Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater Matrikkelføring av saker fra andre offentlige etater utføres etter medgått tid Timesats kr 1 050 9. Timepriser Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris kontorarbeid kr 1 050 Timepris feltarbeid kr 1 300 10. Ekspedisjonsgebyr Tilrettelegging for tinglysing av saker fra private som ikke innebærer ordinær oppmålingsforretning kr 3 150 11. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 12. Betalingsbestemmelser • Billigste alternativ for rekvirent skal velges i saker der gebyret kan beregnes etter flere ulike punkter i regulativet. • Gebyr skal betales til kommunekassa/kemneren etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Betalingen skjer etter regulativet og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig rekvisisjon er poststemplet inn i administrasjonen. • Betalingen kan kreves før forretningen berammes, eller annet arbeid er igangsatt. Gebyrsatsene inkluderer hjelpemannskaper, bil- og evt. båtgodtgjørelse, administrative utgifter, merkemateriell og arbeidet med merking av grenser i marka. • Tinglysingsgebyr og dokumentavgift kommer eventuelt i tillegg. • Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyrene, jfr. Skattedirektørens rundskriv av 6. mars 1970 til skatteinspektørene. 13. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 14. Statlige gebyrsatser (fastsatt av statlige myndigheter) Tatt med for oversiktens skyld Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter kr Tinglysingsgebyr kr 525 80 0 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer 1.4 Gebyr for behandling av seksjonering 2015 2016 Gebyr pr. søknad: Behandling av søknad uten befaring (3 x rettsgebyr) 2 580 3 075 Behandling av søknad med befaring (5 x rettsgebyr) 4 300 5 125 • Gebyrene reguleres etter rettsgebyret. Rettsgebyret har vært på 860 kroner siden 2006. Regjeringen har i statsbudsjett for 2016 foreslått å øke dette til 1 025 kroner. • Dersom uteareal skal seksjoneres, vil det måtte avholdes en oppmålingsforretning. Gebyrer for denne vil da komme som tillegg i samsvar med satsene nevnt i pkt. 1.4 under ”Gebyrregulativ for arbeider etter Matrikkelloven” ovenfor. • Dersom saken behandles kun etter eierseksjonsloven vil det påløpe gebyr for utarbeidelse av matrikkelbrev i samsvar med pkt. 13 ovenfor. • Ved avslag betales 50% av ovennevnte seksjoneringsgebyrer. • I tillegg betales det tinglysingsgebyr etter gjeldene satser. 1.5 Kultur For idrettsanleggene gjelder dette fra 1.8.2016, for publikumsbading og øvrige lokaler fra 1.1.2016 Hverdager Hverdager Helg trening Helg Idrettsanlegg trening arrangement arrangement 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall Gratis/145,275,Gratis/275,275,1/1 bane ½ idrettshall, Minibane Gratis/72,50 137,50 Gratis/137,50 137,50 Bryting/boksing/skyting Gratis/30,55,Gratis/55,55,Garderobe Kjølnes stadion Gratis/275,275,Gratis/275,400,Utenbys lag/organisasjoner Idrettsanlegg 1/1 idrettshall 1/1 svømmehall 1/1 bane ½ idrettshall, Minibane Bryting/boksing/skyting Garderobe Kjølnes stadion Hverdager trening 275,- Hverdager arrangement 400,- Helg trening Helg arrangement 400,- 400,- 137,50 200,- 200,- 200,- 55,- 80,- 80,- 80,- 990,- 1185,- 1185,- 1185,- Private leietakere Alle dager og tider, trening + arrangement 1/1 idrettshall + 1/1 bane 400,½ idrettshall + Minibane 200,Bryting/boksing/skyting - garderobe 80,Kjølnes stadion 990,Svømmehall 990,Merk: • Leieprisene er pr time. Gratis leie gjelder barn og unge under 20 år. • Ved all skolebruk – som innenbys leie over 19 år. • Pris ved utleie til kommersiell virksomhet vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det fastsettes enten en fastpris med utgangspunkt i pris for private, eller en skjønnsmessig, administrativ vurdering. • Bruk av bord, stoler og sceneelementer er inkl. i hall-leien, men bør bookes inn ved leiebestilling. • Ved utleie utover ordinær åpningstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter. • Leieprisen for Kjølnes Stadion er inkl. bruk av elektronisk tidtakeranlegg samt øvrig spesialutstyr for friidrett. Redusert dagspris kan avtales ved enklere bruk av anlegget. • Frist for leietaker for avbestilling av booking er fastsatt til 8 dager før. • Frist for virksomhet for kultur for endring av booking ifm. kamper/arrangementer, er fastsatt til 8 dager før. 81 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer Utleie av Eidangerhallen – Samfunnshus Leieobjekter Innenbys Utenbys Leie av enkeltrom u anretning 220,340,Leie av enkeltrom m anretning 340,475,Samfunnssal uten anretning 460,675,Samfunnssal med anretning 700,1015,• Pris for kommersielle leietakere vurderes i hvert enkelt tilfelle. • Alle priser gjelder dag/kveldsleie. • Ved utleie utover ordinær arbeidstid, vurderes tilleggsleie for dekning av ekstrautgifter. Private 675,935,1330,2005,- Hallinventar Inventar/utstyr Bord Stol Sceneelement Innenbys 30,10,45,- Utenbys Private 50,20,70,- 50,20,70,- Kommersielle Etter avtale Etter avtale Etter avtale BILLETTPRISER SVØMMEHALL Barn, studenter, honnør enkeltbillett Barn, studenter, honnør, klippekort Barn, studenter, honnør årskort* Voksen, enkeltbillett Voksen, klippekort Voksen, årskort* Familie, årskort* Vannaerobic enkeltbillett Vannaerobic, klippekort Tilleggsbillett vannaerobic (ved bruk av voksenklippekort) 50,300,1540,75,565,2870,3600,135,800,60,- *For årskort gjelder perioden fra dato kortet er stemplet og ett år fram i tid PRISER PÅ UTLEIE AV ANDRE KOMMUNALE KULTURARENAER Lokale Teatersalen Brevik kino - salen Brevik kino – møterom Stridsklev og Lundedalen fritidssentre Meierigården Ungdomshus Mule Varde Leietakere/type bruk Foreninger - forestilling Foreninger - øvelse Foreninger – forestilling Foreninger – Øvelse Faste brukere Øvrige foreninger Senteret - alle Møterom – alle Storsalen- alle Foreninger i PMFR Øvrige foreninger Bedrifter Leiesats Etter avtale 880,2625,880,0,880,880,440,880,0,880,2625,- Merknader: Teatersalen / Brevik kino Det gis anledning til å øke leiesatsen til 10 % av billettinntektene (minimum kr 1500,-) ved store, potensielt inntektsbringende arrangementer og/eller arrangementer som krever spesiell tilrettelegging av teknisk karakter. Administrasjonen vurderer denne muligheten ut i fra skjønn. Meierigården Ungdomshus/Stridsklev Fritidssenter/Lundedalen Fritidssenter Senterlederne kan vurdere fritak for leie for faste brukere som bidrar vesentlig til driften av sentrene. Senterlederne gis mulighet til å fastsette leiepris på enkelte arrangement ut fra arrangementets karakter og størrelse, innenfor de rammer som er gitt. Mule Varde Det er i hovedsak foreninger tilsluttet Porsgrunn Friluft- og miljøråd som benytter huset. Disse foreningene er sterkt involvert i vedlikehold av parken og i driften av stedet slik at disse har gratis leie av stedet. 82 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer Generelt (gjelder ikke Mule Varde) Barn og unge under 20 år – gratis leie til trening/øvelse. Leiepriser gjelder derfor øvrige leietakere. Kommunale aktører dagtid betaler ikke leie. Andre aktører dagtid/leietakere med faste leieforhold over tid forhandles i hvert enkelt tilfelle. Behov for AV-utstyr/teknikk/rigg av utstyr avtales med leietaker som eventuelle tillegg i leiepris. SANSEAVDELINGEN FRISKLIVSENTERET Grupper/uteleierom Opplæring i bruk av sanseavdelingen Leie pr time: Familie, enkeltpersoner – alle rom Grupper – alle rom Leiesats 255,155,255,- BIBLIOTEK – PURREGEBYR 1. purring 2. purring 3. purring * * Voksne Barn 60,80,110,- 0,30,50,- Låneren er ansvarlig for alt som lånes på låntakers lånekort. Tapt eller ødelagt materiale må erstattes. Bøker og annet materiale må leveres tilbake innen lånetidens utløp. Ved overskridelse av lånetiden betales gebyr etter følgende satser. Dersom det lånte materiellet ikke blir levert til tross for 3 purringer, vil det bli sent ut erstatningskrav, og ved manglende betaling vil låneretten bli inndratt. BIBLIOTEK – UTLEIE AV MØTEROM Lite møterom Stort møterom Leiepris 170,340,- KULTURSKOLEN Elevavgift pr år – hel plass 2015 2 940,- 2016 3000,- SAMFERDSEL Gebyr for parkeringsskive Langtidsparkeringsavgift, pr time, maks kr 70 pr døgn. Korttidsparkering pr time etter 2 timer Ansattparkering pr. måned Gebyr for gravesøknad 2015 2016 Feste av gravminner 2015 1.6. Andre gebyrer/brukerbetalinger Feste av gravminner 20,10,20,300,1 600,- 21,11,22,500,1 700,2016 200,- 250,- GEBYR FOR STARTLÅN Gebyr på etablering av startlån 2015 1 500,- 2016 1 500,- Skolefritidsordningen – brukerbetaling pr mnd. 2015 2 460,1 970,1 480,1 230,- 2016 2 460,1 970,1 480,1 230,- 100 % plass 80 % plass 60 % plass 50 % plass Mai – des. 2015 2016 Inntekt over 5G 2 580.2 655.Barnehagesatsene er maks kr 2 655,- for inntekt over 473.000, men for foresatte med inntekt under 486 750,- så regnes 6 % av brutto lønns- og kapitalinntekt Barnehage - brukerbetaling pr mnd. Ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført. Fra 1. august 2016 er inntektsgrensen foreslått satt til 417 000 kroner. 83 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 1 – gebyrer Leirskolen pr uke – elever fra Porsgrunn Leirskolen pr uke – elever fra andre kommuner Feriekolonien pr uke Sommerskoleuke 2015 2.000,-* 2.100,-* 720,-* - 2016 2.050,-* 2.200,-* 700,-* 800,-* Trygghetsalarmer 2015 2016 Klokkerholmen Gebyr – trygghetsalarm – pr måned 300,- Betalingssatser for måltider formidlet av hjemmetjenesten Middag pr. porsjon Grøt pr. porsjon Dessert pr. porsjon 2015 Diettmat 310,2016 Justeres i henhold til prisene fra Scheen matservice*) Justeres i henhold til prisene fra leverandør, p.t. Scheen matservice 2015 Økes til statens tak for vederlag 205,- 2016 Økes til statens tak for vederlag 215,- *) Priser for mat finnes på Scheen matservice Skien kommunes internettsider. Betalingssatser for opphold i institusjon For dagopphold på institusjon pr. dag inntil 60 døgn* For korttidsopphold på institusjon pr. døgn inntil 60 dager* Opphold trygghetsavdelingen, Mule, pr. døgn *) Over 60 døgn beregnes betalingssatser ut fra inntekt og personlige økonomiske forhold. Avlastningsopphold er vederlagsfritt. 2016 Økes til statens tak for vederlag Hjemmetjenester - Abonnementer Inntekt under 2G pr. mnd. Når det gjelder vederlag for praktisk bistand, inkludert brukerstyrt personlig assistanse, foreslås gebyrer i henhold til statlige føringer for slike gebyrer. 2015 Porsgrunn legetjenester* Ekspedisjonsgebyr (Kun ved fakturering) Enkel pasientkontakt (frem til frikortgrensa) * 2016 50,50,- 59,50,- Gebyrer hos fastleger er ikke fastsatt lokalt, men regulert i statlig normaltariff 2015 Familiehelsetjenester Veiledningsgebyr ved konsultasjon (Barn under 12 år, gratis) Resept Utskrift av nye vaksinasjonskort Ekspedisjonsgebyr (Kun ved fakturering) Foreldreforberedende kurs 2016 150,100,50,56,- 2015 Saturnveien barne- og ungdomssenter Deltakelse på Stim (støttekontaktgrupper) pr. halvår 2016 500,- 2015 NAV 150,100,50,56,300,- Mistet minibankkort – utstedelse av nytt 500,2016 100,2015 INTERKOMMUNAL TOLKETJENESTE Pris pr. tolketime 2016 600,- 84 100,- 600,- H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 2 – økonomiske rammer for virksomhetene Vedlegg 2 – Økonomiske rammer for virksomhetene Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 2015 2016 2017 2018 2019 119 Rådmannens ledergruppe 11,5 14,2 14,7 14,4 14,4 14,4 120 HR-avdelingen 30,2 32,0 32,7 32,7 32,7 32,7 121 Økonomiavdelingen 19,1 21,1 18,4 18,4 17,9 17,9 123 Serviceavdelingen 48,2 53,3 51,3 51,5 50,2 51,5 124 IKT-avdelingen 12,5 14,0 14,4 14,4 14,4 14,4 701 Forbedringsmål - formannskapet 0 0,0 -0,9 -1,2 -1,4 -1,6 121,6 134,6 130,6 130,2 128,1 129,2 9,1 9,9 9,6 9,6 9,6 9,6 Sum Formannskapet 161 Biblioteket 164 Kultur 28,3 29,8 29,7 29,2 29,2 29,2 200 Felles - barn og unge 3,5 4,5 7,7 8,5 8,5 8,5 201 Brattås barnehage 4,7 4,8 4,9 4,9 4,9 4,9 203 Frednes og Skrukkerød barnehager 9,5 10,0 9,8 9,8 9,8 9,8 204 Hovenga og Radehuset barnehager 205 Kirketjernet og Vestsiden barnehager 207 7,8 7,8 7,9 7,9 7,9 7,9 10,1 9,8 10,0 8,0 7,6 7,6 Lundelia barnehage 6,1 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 208 Lyngveien barnehage 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 212 Vallermyrene barnehage 6,5 6,5 6,6 6,6 6,6 6,6 215 Flåtten barnehage 7,8 7,9 7,8 7,8 7,8 7,8 217 Tilskudd til private barnehager 155,9 155,4 154,9 154,9 154,9 154,9 226 Ped.-psykologiske tjenester (PPT) 26,0 25,7 26,4 26,4 26,4 26,4 229 Borge skole 36,2 36,8 35,1 35,1 35,1 35,1 230 Brattås skole 16,1 15,5 15,3 15,3 15,3 15,3 231 Brevik oppvekstsenter 19,1 18,9 19,3 20,9 21,2 21,2 232 Grønli skole 19,1 19,1 18,7 18,7 18,7 18,7 233 Heistad skolene 52,6 52,8 52,8 52,8 52,8 52,8 235 Klevstrand skole 11,6 12,0 12,4 12,4 12,4 12,4 236 Langangen skole 6,3 6,5 6,5 6,5 6,5 6,5 237 Myrene skole 18,4 19,0 18,8 18,8 18,8 18,8 240 Stridsklev skole 31,6 31,6 31,4 31,4 31,4 31,4 241 Tveten skole 15,3 16,0 15,6 15,6 15,6 15,6 242 Vestsiden skole 28,5 28,9 29,2 29,2 29,2 29,2 244 Kjølnes ungdomsskole 19,8 22,2 23,3 23,3 23,3 23,3 245 Stridsklev ungdomsskole 13,2 13,7 13,7 13,7 13,7 13,7 246 Tveten ungdomsskole 17,1 17,3 17,0 17,0 17,0 17,0 250 Porsgrunn kommunale kulturskole 9,4 9,5 9,9 9,9 9,9 9,9 251 Porsgrunn voksenopplæringssenter 13,8 14,3 15,4 15,4 15,4 15,4 252 2,3 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 25,0 25,1 27,9 27,9 27,9 27,9 280 Klokkerholmen m.m. Saturnveien barne- og ungdomssenter Barnevern 64,8 63,4 65,5 65,5 65,5 65,5 702 Forbedringsmål - barn, unge og kultur 0 0,0 -4,0 -5,0 -6,0 -7,0 700,7 708,5 713,3 712,2 711,1 710,1 270 Sum Barn, unge og kultur 85 H A N D L I N G S P R O G R A M 2016 - 2019 vedlegg 2 – økonomiske rammer for virksomhetene Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Tall i mnok 2014 129 Tjenestekontoret 8,4 300 Felles - helse og omsorg 46,7 5,7 8,0 8,0 8,0 8,0 301 Familiehelsetjenester 16,4 18,7 20,4 20,4 20,4 20,4 304 Legetjenester og miljør. helsevern 31,5 40,0 43,5 43,5 43,5 43,5 306 Psykisk helsetjeneste og rusomsorg 50,6 54,3 57,0 57,0 57,0 57,0 307 NAV Porsgrunn 92,1 101,5 106,1 105,8 105,8 105,8 311 Frednes sykehjem 37,3 38,3 38,4 38,4 38,4 38,4 312 Doktorløkka 35,1 36,9 39,5 39,5 39,5 39,5 313 St.Hansåsen sykehjem 66,4 68,3 75,6 75,6 75,6 75,6 314 Brevik sykehjem 34,2 34,3 36,4 36,4 36,4 36,4 315 Mule sykehjem 41,5 42,7 46,0 46,0 46,0 46,0 317 Hjemmetjenesten Vest 18,3 18,0 18,1 18,1 18,1 18,1 318 Hjemmetjenesten Stridsklev 26,8 27,2 28,1 28,1 28,1 28,1 319 Hjemmetjenesten Eidanger 26,1 27,7 28,0 28,0 28,0 28,0 320 Hjemmetjenesten Brevik 18,9 19,1 19,4 19,4 19,4 19,4 321 Hjemmetjenesten Herøya 29,9 30,2 31,7 31,7 31,7 31,7 322 Miljøarbeidertjenesten 90,6 93,6 97,8 97,8 97,8 97,8 323 Helse- og aktivitetssentrene 325 Borgehaven bo- og rehab.senter 390 SAMBA 703 Forbedringsmål - helse og omsorg Sum Helse og omsorg 2015 2016 2017 8,3 8,9 8,9 2018 8,9 2019 8,9 2,2 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 73,8 76,7 78,7 78,7 78,7 78,7 4,7 4,4 4,5 4,5 4,5 4,5 0 0,0 -5,6 -7,0 -8,4 -9,8 751,3 748,6 783,4 781,7 780,3 778,9 603 Brann- og feiervesen 33,3 36,4 37,4 37,4 37,4 37,4 606 Kommunalteknikk 37,3 41,4 42,4 43,8 43,8 43,8 607 Renhold 29,5 30,2 31,1 32,0 33,5 33,8 626 Eiendomsforvaltningen 65,7 65,5 68,3 71,2 74,2 75,4 666 Byutvikling 12,5 15 15,0 15,0 15,0 15,0 704 Forbedringsmål - plan og kommtek. 0 0 -1,4 -1,7 -2,1 -2,4 178,2 188,5 192,8 197,5 201,8 202,9 20,4 20,3 21,0 21,0 21,0 21,0 0,0 0 -0,1 -0,2 -0,2 -0,3 20,4 20,3 20,8 20,8 20,8 20,7 Sum Plan og kommunalteknikk 400 Kirke og trossamfunn 705 Forbedringsmål - kirker Sum Kirke og trossamfunn 700 Ikke fordelte utgifter/inntekter -5,6 -27,1 -5,2 -21,9 -22,6 -24,8 Sum Ikke-fordelte utgifter/inntekter -5,6 -27,1 -5,2 -21,9 -22,6 -24,8 1766,6 1773,4 1835,8 1820,6 Sum alle rammeområdene 86 1819,5 1817,1 Porsgrunn Kommune Postboks 128, 3901 Porsgrunn Tlf: 35 54 70 00 e-post: [email protected] www.porsgrunn.kommune.no Layout: Service- og administrasjonsavdelingen v/Reidun Elvig
© Copyright 2024