1. No category

Nyhetsbrev
15/11/2013
Nye begrensninger på
skattefradrag for renter
Av advokatene Frode Olsen, Linn H. Ringvoll og Kyrre W. Kielland
INNLEDNING
Før den rød-grønne regjeringen forlot kontorene denne høsten, ble forslag til statsbudsjett for 2014
fremlagt. Blant forslagene var innføring av begrensning i rentefradrag for interne renter og renter som er
sikret av nærstående.
Hensikten med forslaget er å begrense praksisen med skattemotiverte strukturer der gjeld plasseres i
Norge og inntekter allokeres til lavskatteland. Forslaget rammer imidlertid ikke bare kreative
skattemotiverte strukturer, men har også vesentlig potensiale til å fordyre finansiering av helnorske
konsern. Eksempelvis kan et ordinært aksjepant over aksjene i låntaker eller en standard
morselskapsgaranti føre til at renter som selskapet betaler til sin bankforbindelse ikke lenger fullt ut kan
fradragsføres i inntektsgrunnlaget.
Solberg-regjeringen har videreført forslaget i sitt reviderte forslag til statsbudsjett. Det er varslet en
forskrift med høringsrunde for å unnta ordinære ikke-skattemotiverte strukturer fra den nye
begrensningen, men siden en slik forskrift neppe kommer på plass før årsskiftet er den til liten trøst for de
selskapene som rammes av den nye begrensningen.
HOVEDINNHOLDET I DEN NYE REGELEN
De nye begrensningene på fradrag gjelder bare dersom netto rentekostnader for selskapet overstiger
5 MNOK, noe som representerer en økning sammenlignet med de rød-grønnes foreslåtte terskel på
3 MNOK. Dersom netto rentekostnader overstiger 5 MNOK, må en beregning gjøres for å avgjøre om
begrensningen på skattefradraget vil være effektiv.
Grunnlaget for denne beregningen er en "skatte-EBITDA", som er beregnet slik:
Alminnelig inntekt
+ netto rentekostnader
+ skattemessige avskrivninger
= beregningsgrunnlag
Renter som overstiger 30 prosent av beregningsgrunnlaget vil ikke være fradragsberettiget, men kan
videreføres i inntil ti år.
Side 1
Nyhetsbrev
15/11/2013
For et holdingselskap kan 30 prosent av beregningsgrunnlaget utgjøre et svært lavt beløp og i mange
tilfeller være null. Skattefri inntekt som utbytte er ikke inkludert i grunnlaget for beregningen og kan
dermed ikke øke beregningsgrunnlaget. Konsernbidrag kan i visse tilfeller benyttes for å overføre
skattepliktig inntekt og kan dermed også øke beregningsgrunnlaget.
Det er ingen unntak for gjeld og renter knyttet til konsernkontoordninger. Solberg-regjeringen antyder
imidlertid at konsernkontoordninger er en struktur som er nærliggende å unnta i den varslede forskriften.
EKSTERNE RENTER SIKRET AV NÆRSTÅENDE
De nye reglene rammer ikke minst finansiering av større eiendomsprosjekter der låneopptaket skjer i
holdingselskapet med interne lån ned til ulike SPV-døtre, og der banken får sikkerhet i datterens eiendeler
eller kontantstrøm. Det er heller ikke mulig å unngå dette ved å låne direkte til SPV-døtrene med
garantier fra holdingselskapet. Det er nemlig foreslått at regelen skal gjelde også for renter betalt til
tredjeparter, herunder banker, dersom gjelden er sikret av en nærstående.
Dette betyr at rente som betales til tredjepart og som er sikret med morselskapsgaranti, pant i aksjene i
låntaker eller andre pantesikkerheter stilt av et søster-/ eller datterselskap også vil bli avskåret som fullt
fradragsberettiget. Et banklån sikret ved pant i kontantstrømmen fra en leiekontrakt, kan derfor måtte
behandles som konsernintern gjeld under det nye forslaget. Det er irrelevant om sikkerheten stilt av den
nærstående har vært nødvendig å få finansiering.
I en helt vanlig selskaps struktur som den nedenfor, vil sikkerhetene markert med rødt hver og en føre til
at alle renter på låntakers sikrede bankgjeld underlegges de nye begrensningene:
Långiver
Morselskapsgaranti
Aksjepant
Eiendom Holding
100 %
Lån
Eiendom SPV
Factoringpant/ pant
i enkle fordringer
Leiekontrakt
Leietaker
Hvis vi i et meget forenklet eksempel tar utgangspunkt i at låntakerens alminnelige inntekt er 30 MNOK,
og selskapets banklån på 300 MNOK løper i 10 år med 5 prosent rente (15 MNOK rente per år), vil rentene
som kan trekkes fra den alminnelige inntekten være begrenset til 30 % av 30 MNOK, altså 9 MNOK.
Dermed må 6 MNOK fremføres for fremtidige rentefradrag. Med foreslått redusert skatteprosent på 27 %
blir netto skattemessig verdi på rentene som ikke kan bringes til fradrag i ett år bli 1,6 MNOK.
Side 2
Nyhetsbrev
15/11/2013
For et typisk eiendomsutviklingsselskap vil verdien av å kunne fremføre rentefradraget være tvilsom fordi
man allerede har stort fremførbart rentefradrag fra utviklingsfasen.
SKATTESUBJEKTER FOR DE NYE BEGRENSNINGENE
De nye begrensningene vil gjelde alle ansvarlige aksjeselskaper og andre enheter som er eget
skattesubjekt. De vil også gjelde for deltakerlignede selskaper, herunder KS, DA, ANS og indre selskap,
NOKUS-beskattede selskaper og andre selskaper med begrenset skatteplikt til Norge. Finansinstitusjoner
er ikke underlagt de nye begrensningene, og det er heller ikke oljeselskapenes særskattepliktige
virksomhet.
HVA BØR MAN GJØRE?
Inntil en forskrift som unntar ordinære selskapsmessige og finansielle strukturer kommer på plass, må
aktørene være oppmerksomme på de økonomiske konsekvensene som skattereglene kan medføre for
behandlingen av ekstern gjeld sikret av nærstående.
Betingelsene for eksternfinansieringen bør gjennomgås. Selv om morselskapsgaranti og aksjepant alltid er
nice to have for bankene, kan slike sikkerheter få en høy pris for låntaker.
Dersom morselskapsgaranti er nødvendig for finansieringen, kan problemene som forårsakes av de nye
reglene unngås ved at eksternt lån ytes til morselskapet med sikkerhet i morselskapets eiendeler.
Morselskapet kan deretter skyte egenkapital nedover i sine døtre. Denne løsningen krever imidlertid at
banken er villig til å utbetale lån uten sikkerhet i kontantstrøm, konti og datterselskapets eiendeler (for
eksempel fast eiendom). Slike sikkerheter er normalt for bankene ikke i nice to have-, men i need to havekategorien, og det gjenstår å se om bankene er villige til å gi slipp på dette.
Dersom eksternfinansieringen innebærer vilkår som slår uheldig ut skattemessig, kan det være et
alternativ å se på selskapsstrukturen i prosjektene.
For fremtidige prosjekter innebærer det nåværende forslaget at det kan ligge en skattemessig oppside i å
gjennomføre prosjektene i partnerskap med andre aktører. Dersom ingen har eierandel på 50 % eller mer,
vil rentene ikke lenger regnes som konserninterne og kan fradragsføres på vanlig måte. For eksisterende
prosjekter kan det være flere ulike alternativer, både på finansierings- og selskapsstrukturen. Hvilke grep
man kan ta vil ikke bare avhenge av hvordan konsernet er satt opp finansielt og selskapsmessig, men også
av hvordan man antar det endelige regelverket kan bli seende ut.
Side 3
Nyhetsbrev
15/11/2013
Frode Olsen
Assosiert partner
Mob: +47 917 07 444
E-post: [email protected]
Frode Olsen jobber med saker i grenseområdet mellom skatt, selskapsrett og regnskapsrett. I
tillegg til transaksjonsråd lager han utkast til kontrakter, bistår i forhandlinger, og vurderer
skattemessige konsekvenser av ulike transaksjonsstrukturer.
Kyrre W. Kielland
Advokat
Mob: +47 450 22 056
E-post: [email protected]
Kyrre Kielland arbeider hovedsakelig innenfor transaksjoner og finansiering, herunder innenfor
sektorene fast eiendom, shipping og luftfart. Han yter bistand til selskaper, banker og andre
bedrifter med alt fra enkel rådgivning til strukturering og gjennomføring av kompliserte låne- og
leasingstrukturer.
Linn Hoel Ringvoll
Advokat
Mob: +47 951 10 323
E-post: [email protected]
Linn Hoel Ringvoll jobber spesielt med bank- og finansieringsrett. Hun har særlig kunnskap og
erfaring med internasjonale transaksjoner, corporate- og økonomiske strukturer og tvister.
Knut Prestvik
Partner
Mob: +47 900 75 225
E-post: [email protected]
Knut Prestvik leder Kluges avdeling for fast eiendom. Han har omfattende erfaring fra utvikling,
utleie, salg/kjøp og strukturering av næringseiendom og næringseiendomsselskaper.
Øystein Henriksen
Partner
Mobil: +47 958 45 784
E-post: [email protected]
Øystein Henriksen har spisskompetanse på forhandlinger og transaksjoner knyttet til kjøp, salg
og leie av næringseiendom og nybygg som skal oppføres. Særlig erfaring med utarbeidelse av
sammensatte leie- og entreprisekontrakter. Spesiell kompetanse også innen opsjonsavtaler,
entreprise, eiendomsutvikling og annen eiendomsjuss.
www.kluge.no
Side 4