Last ned nyhetsbrevet her - Oslo universitetssykehus

nYHeTSBrev
Stab samhandling
og internasjonalt samarbeid
Foto: OUS
nr 1 - januar 2015 - oslo universitetssykehus
Foto: Ram Gupta, OUS
Fra venstre: Harald Platou, Tove Strand, Eva Bjørnsborg, Kristin Hanche-Olsen, Kari Skredsvik og Hege Linnestad.
leder
Stab samhandling og
internasjonalt samarbeid
består av fem seksjoner
Tove Strand,
viseadm. direktør som har svært ulike
Stab samhandling oppgaver. oppgavene
og internasjonalt varierer fra internasjonalt
samarbeid
samarbeid og utenlandsbehandling, til tolketjeneste og andre
tiltak for å styrke minoritetsgrupper.
Staben har også ansvar for opplæring
av pasienter og pårørende og for
samhandling med oslo kommune og
med andre sykehus. Staben skal være
med å støtte klinikkene i deres arbeid.
Det som forener oss, er at vi alle jobber
for å sikre en likeverdig helsetjeneste.
Målet er at alle skal sikres en likeverdig
tilgang til tjenester fra spesialisthelsetjenesten. For å få til det, må vi bidra til
informasjon om det tilbudet som finnes.
Det kan kreve ekstra innsats som radioprogram på ulike språk, informasjon og
kompetansedeling med våre samarbeids-
partnere i bydel og lett tilgjengelig informasjonsmateriell. Når pasienten er hos
oss, kreves ekstra innsats overfor pasienter som ikke behersker norsk og der
helsepersonell derfor trenger tilgang på
gode tolketjenester. Stab samhandling
og internasjonalt samarbeid er stolte
over at vi nå er i ferd med å utvikle et
helt nytt og kvalitetssikret tilbud på dette
området, nemlig Tolkesentralen. Vi formidler også tro- og livsynssamtaler til
pasienter som ønsker det, og bidrar til
at sykehusets ansatte er best mulig
forberedt til å møte pasienter med en
annen kulturell bakgrunn gjennom bla.a.
Kulturveglederutdanning og gjennom
det samarbeidet vi har med sykehus
bla.a. i Malawi, Etiopia, India og Palestina.
OUS-ansatte får erfaring og kunnskap
om andre kulturer og leve-forhold som
de tar med tilbake i det daglige arbeidet
ved OUS. Gjennom innsatsen ute, bidrar
OUS også til et bedre tilbud til pasienter
utenfor landets grenser.
Pasienter har rett til å medvirke i behandlingen av egen sykdom og mange skal leve
med en sykdom også etter en behandling.
Gjennom pasient- og pårørendeopplæring
bidrar Stab samhandling og internasjonal
samarbeid til mer likeverdig mulighet til
å mestre situasjonen, både under sykehusoppholdet og etterpå. I tillegg har
Stab samhandling og internasjonalt
samarbeid utviklet kurs i pasient- og
pårørendeopplæring, som tilbys ansatte
og brukere tilknyttet sykehuset.
Utenlandskontoret bidrar til at alle pasienter som fagmiljøene mener skal få et
tilbud om behandling utenfor landets
grenser, settes i stand til å ta i mot dette
tilbudet selv om mestringsevnen er ulik.
Hjelp ytes etter behov slik at mulighetene
til å bruke tilbudet blir likeverdig. Og gjennom samarbeid med bydeler og kommuner letter vi overgangene mellom
nivåene og bidrar også til kompetansedeling , kompetanseoverføring og til
innovasjoner på mange felter.
Samlet sett er staben med på å bidra til en
mer likeverdig helsetjeneste gjennom en
sammensatt og mangeartet virksomhet.
Les også nytt fra
Seksjon
samhandling
Side 2
Seksjon for
likeverdig
helsetjeneste
Seksjon for pasientog pårørende
opplæring
Side 2
Side 3
Utenlandskontoret
Seksjon
internasjonalt
samarbeid
Side 4
Side 4
http://intranett.ous-hf.no/ikbViewer/page/ous/mittskrivebord/ledelse/direktorens-stab?p_section_dim_id=67579&level=2
Les mer om Stab samhandling
og internasjonalt samarbeid på: http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/samhandling-og-internasjonalt-samarbeid_
1
Nyhetsbrev nr. 1, januar 2015 • Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, Oslo universitetssykehus
Vi bidrar til at sykehusets tjenester fremstår som samordnede og koordinerte
med kontinuitet i overgangene mellom
OUS og kommunehelsetjenesten, fastlegene, mellom ulike helseforetak,
sykehus og internt i OUS. Seksjonen
arbeider langs ulike akser:
Struktur og avtaleverk
• Bidrar til å sikre at sykehus og kommuner er likeverdige parter
i ulike arbeidsgrupper og prosjekter.
• Arrangerer samarbeidsmøter både på direktørnivå og på mer operative nivå.
• Arbeider aktivt for å sikre prosesslikhet i arbeidet med pasientforløpene.
• Løfter frem utsatte grupper med særskilte behov i arbeidet med
samarbeidsavtaler og underavtaler. Det er for eksempel utarbeidet egen underavtale for barn med behov for koordinerte tjenester ved utskrivning. En egen underavtale for barne- og ungdomspsykiatri skal utarbeides
i 2015. Det pågår et arbeid for å få
på plass samarbeidsavtale for svanger skap, føde og barsel.
• Gir råd/veiledning/opplæring til syke husets klinikker om krevende utskriv-
ninger og enkeltsaker der dialogen med samhandlingsparter er krevende.
Prosjekt- og innovasjonsarbeid
Vi arbeider med å få på plass koordinatorfunksjonen i OUS. Helseforetaket har plikt
til å oppnevne koordinator for pasienter
med behov for komplekse og sammensatte tjenester. En overordnet retningslinje for denne funksjonen er testet ut
i fem ulike klinikker. Det er behov for å
rydde i koordinatorbegrepet og synliggjøre forskjellen mellom det pågående
arbeid med å etablere forløpskoordinator
og den lovpålagte koordinatorfunksjonen
det her vises til.
Seksjon samhandling bidrar i pågående
samhandlingsprosjekt, som har alle mål
om kompetanseoverføring/kompetanseutveksling til de ulike samhandlingsparter.
Mye handler også om å kartlegge samhandlingspartenes behov for beslutnings-
støtte slik at flere oppgaver skal kunne
ivaretas i primærhelsetjenesten, herunder også fastlegenes behov for støtte.
”Sammen får vi til mer
for livsstilssykdommene”
– Samarbeidsprosjekt mellom medisinsk
klinikk, seksjon samhandling og tre bydeler i Oslo. Prosjektet skal utvikle en
modell for forbedring av behandling og
pasientforløp for personer med Kols,
diabetes og hjertelidelser.
”Kompetanseoverføring fra sykehus
til 8 utvalgte sykehjem i Oslo”
– Deltakere er Sykehjemsetaten i Oslo,
medisinsk klinikk og seksjon samhandling.
Målet er å overføre kompetanse fra sykepleiere i klinikk til sykepleiere i sykehjem
for at pasienten skal kunne behandles på
laveste effektive omsorgsnivå samt bedre
behandlingstilbudet til eldre i sykehjem.
”Tverrfaglig familiestøtte”
– Et prosjekt som skal styrke tilbudet til
sårbare familier. Det skal etableres et
lavterskeltilbud i spesialisthelsetjenesten
til gravide og småbarnsfamilier der foreldrene er belastet med psykiske og/eller
rusrelaterte problemer. Prosjektet skjer
i samarbeid med Kvinne barn klinikken,
seksjon samhandling og bydel Sagene.
”Raskere behandling
– Styrket samhandling”
– Samhandlingsprosjekt mellom klinikk
psykisk helse og avhengighet, seksjon
samhandling og bydel Søndre Nordstrand.
Primærhelsetjenesten skal styrkes ved
tettere samarbeid med fastleger, bydelspsykologer og helsearbeidere i bydelen,
det skal arbeides med bedre rutiner for
samarbeid og informasjonsutveksling
som skal sikre at pasienter til enhver tid
ivaretas på riktig nivå i helsetjenesten.
Samhandlingsverktøy
Seksjonen er med i prosjekt ”Digsam”
(digital samhandling). Prosjektet sprer
informasjon til leger og kontoransatte
om korrekt fremgangsmåte for utsendelser av epikriser til fastleger og
sykehjemsleger. Elektroniske Pleie- og
omsorgsmeldinger sendes nå til Oslo
kommune, som er svært fornøyd med
måten sykehuset har håndtert dette
på. Det arbeides med å få på plass et
elektronisk avviksmeldingssystem.
I Seksjon samhandling er det ansatt samhandlingsoverlege i full stilling. Viktige
oppgaver vil være knyttet til nettverksbygging mellom fastleger og leger på
2
sykehuset, bidra til hensiktsmessig
arbeidsdeling mellom sykehuset og
primærhelsetjenesten, samt bidra inn
i arbeidet med helhetlige pasientforløp.
Det vil også komme tilbud om emnekurs
og andre faglige møter for fastlegene.
Det viktigste er likevel å bedre samhandlingen rundt den enkelte pasient.
Seksjon for likeverdig
helsetjeneste
Seksjon for likeverdig helsetjeneste
jobber for at alle pasienter og pårørende
blir ivaretatt på en likeverdig måte, uavhengig av individuelle forutsetninger.
Vi jobber særlig i forhold til sårbare
grupper. Her presenteres kort noen av
våre satsningsområder.
Tolkesentralen
er en internt drevet tjeneste og begynte
å levere tolketjenester 24. november.
Ved oppstart omfatter tilbudet avdelinger
på OUS med adresse Kirkeveien 166.
I midten av januar vil hele OUS kunne
bestille tolk herfra. Det er ikke behov for
iProc-nummer ved bestilling fra Tolkesentralen, men du må oppgi kostnadssted. Tilgjengelige språk er foreløpig noe
begrenset, men tjenesten blir fortløpende utvidet med flere språk. Enten
helsepersonell bruker mye tolk eller
opplever kommunikasjon via tolk som
utfordrende, holder Tolkesentralen kurs
tilpasset behovene på hver avdeling.
For spørsmål om Tolkesentralen, bestilling av tolk eller generelle henvendelser
om kommunikasjon via tolk, ring på
telefon 23 02 69 90 eller send en e-post
[email protected]
Foto: OUS
Seksjon samhandling
Studio for skjermtolking, tilrettelagt for tolkens
arbeidsforhold og for å ivareta pasientens sikkerhet.
Bestille tolketjenester
Bestille tolketjenester: tlf. 23 02 69 90
(Elektronisk bestillingsskjema blir tilgjengelig
i desember).
Telefontider: Mandag til fredag 08:00 – 15:00
(Stengt i lunsjen 11:30 – 12:00).
Tolketider: 24/7/365
(Forutsatt at du har bestilt i åpningstidene).
Nyhetsbrev nr. 1, januar 2015 • Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, Oslo universitetssykehus
www.oslo-universitetssykehus.no/helseradio
Tro & Livssyn
Pasienter eller pårørende som ønsker å
snakke med noen om sorg og savn, eller
åndelige og eksistensielle spørsmål kan
få tilbud om samtalepartnere fra ulike
tros- og livssynstradisjoner. Tilbudet ble
etablert som et pilotprosjekt i 2011, og
er nå videreført som et fast tilbud i regi
av Seksjon for likeverdig helsetjeneste.
Seksjonen kan kontaktes for bestilling av
aktuelle samtalepartnere på 90 80 19 91.
Kulturveileder
Vi får stadig flere kulturveiledere på sykehuset. Til nå har ca. 80 ansatte tatt
videreutdanning i ”Flerkulturelt helsearbeid”. Disse får tilbud om faglig påfyll,
og flere bidrar inn i prosjekter og tiltak
i regi av seksjonen og i sine avdelinger.
Nylig ble det avholdt en felles fagdag for
sykehusets kulturveiledere og samtalepartnere, med tema ”Hvordan møter
vi pasienters åndelig og eksistensielle
spørsmål og behov?”
Frist for å søke på studiet ”Veiledning i
flerkulturelt helsearbeid” for 2015/2016
er 1. mars. Man kan gå inn å søke fra
1. januar. Mer informasjon her:
www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Evu/
Veiledning-i-flerkulturelt-helsearbeid
Seksjon for pasient- og
pårørendeopplæring (ppo)
Det er et mål for sykehuset at alle pasienter og pårørende skal få tilstrekkelig
kompetanse, slik at de kan medvirke i
egen behandling, ta egne valg og mestre
sykdom og helse. Informasjon og opplæring er en viktig del av pasientenes
rehabilitering og skal understøtte og
bedre kvaliteten på behandling, hindre
re-innleggelse og forebygge sykdom.
Det er for første gang i sykehuset laget en
handlingsplan for pasient- og pårørende-
Les mer om seksjon for pasient- og pårørendeopplæring her.
Læringstilbud på rett sted til rett tid
Sykehuset mangler i dag en fullstendig
oversikt over kurs og annen form for
pasient- og pårørendeopplæring sykehusets klinikker tilbyr. Seksjon for ppo har,
i samarbeid med Forum for ppo, kartlagt
disse tilbudene, som har resultert i en
samlet oversikt over læringstilbud til
pasienter og pårørende ved sykehuset.
I løpet av 2015 fortsetter det omfattende
arbeidet med å lage nye og forbedre eksisterende standarder, både for registrering,
innhold og synliggjøring av læringstilbud
til pasienter og pårørende.
Utvikling av gode læringstilbud forutsetter involvering av brukere med relevant
pasient- og/eller pårørendeerfaring. Det
er nedsatt en brukerstyrt ressursgruppe
som består av det sentrale brukerutvalget
ved sykehuset. Gruppen skal utarbeide
forslag til tema som bør inngå i læringstilbud til pasienter og pårørende samt gi
innspill på hvilke tilbud som mangler.
Utdanningsprogram for ansatte
og brukere
Sykehuset tilbyr kompetanseheving for
ansatte og brukere, der deltakerne vil
kunne videreutvikle sin helsepedagogiske
kompetanse innen ppo, og få økt kunnskap om sentrale teorier og pedagogiske
prosesser som fremmer læring og mestring. Grunnmodulen tilbys to ganger i
året og hadde oppstart for vårsemesteret
14. januar. Neste oppstart vil være august
/september 2015.
Brukermedvirkning
For første gang har sykehuset en egen
handlingsplan for brukermedvirkning.
Klinikkenes brukerråd, ungdomsrådet
og brukerutvalget har både vært med
å utforme handlingsplanen, og er involverte parter i gjennomføringen av mange
av tiltakene.
Sykehusets ungdomsråd for perioden
2014 – 2016 har nylig avholdt sitt første
møte. Rådet har fått tilskudd av flere ungdommer i alderen 13 – 25 år med ulike
pasient- og pårørendeerfaringer.
Les nyhetssak om nytt ungdomsråd på sykehusets hjemmesider.
3
Sykehuset har egne handlingsplaner for brukermedvirkning og for pasient- og pårørendeopplæring.
Barn som pårørende
Det er nedfelt i helsepersonelloven §10a,
at alt helsepersonell har plikt til å ivareta
barn og unge som pårørende. Sykehuset
har ca.180 barneansvarlige som skal bistå
øvrig helsepersonell med kunnskap om
hvordan barn som pårørende best kan i
varetas ved alvorlig sykdom/skade i familien. Dette inkluderer også søsken som
pårørende og veiledning til den friske
voksne som omsorgsgiver. Ansvaret med
å ivareta barn som pårørende i sykehuset,
koordineres via Råd for barn som pårørende. I sommer fikk sykehuset for første
gang en egen handlingsplan for barn som
pårørende. Leder av Råd for barn som
pårørende uttaler at ledelsesforankring,
i tillegg til kunnskap og forankring hos
barneansvarlige, er nødvendig for det
videre arbeidet for barn som pårørende
ved sykehuset.
Illustrasj.foto: OUS
opplæring, som vil gjøre det enklere
å oppfylle en av sykehusets fire lovpålagte oppgaver: pasient- og pårørendeopplæring.
Foto: OUS
Helseradio
Hver første helg i måneden sender sykehuset helseradio på urdu, arabisk og
somali. Sendingene går direkte og fagfolk
svarer på spørsmål fra lytterne. Dette er
tredje runde med helseradio, og skjer i
samarbeid med PakRadio Voice of Oslo
(fm 99.3) og Ressurssenter for migrasjonshelse (Aker). Formålet er å nå ut med
viktig helseinformasjon til innvandrere
med begrensede norskferdigheter.
Mer informasjon og sendingene som
mp3-filer finnes på:
Sykehuset har et ansvar for at barn som pårørende
blir sett.
Lavterskeltilbud til gravide med
rusavhengighet
OUS, bydel Sagene og Barne- og familieetaten skal i et samarbeidsprosjekt
etablere nye lavterskeltilbud til gravide,
mødre/foreldre med rus og/eller psykiske
problemer, fra barnets fødsel til skolealder. Prosjektet har oppstart medio
januar 2015.
Nyhetsbrev nr. 1, januar 2015 • Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, Oslo universitetssykehus
UTENLANDSKONTORET
Protonbroen – en ny mulighet
Norge etablerte tidligere i år en behandlingsbro til utlandet for protonterapi.
Protonterapi er å betrakte som etablert behandling til barn som skal ha kurativ
strålebehandling og teknologien kan også anvendes ved bestråling nær kritiske
organer uansett alder. Utenlandskontoret i Stab samhandling og internasjonalt
samarbeid fikk oppgaven av Helse Sør-Øst RHF om å håndtere alle de praktiske
og økonomiske aspektene av denne pasientbroen for regionen. Nylig har også
Helse Nord RHF overlatt ansvaret for sine pasienter til Utenlandskontoret.
Det ble i 2013 inngått avtaler med to sentra i USA
og tre i Europa. Avtalene
innebærer at det skal være
tilgjengelige behandlingsplasser for norske pasienter
Madeleine Berli som fyller indikasjon for
behandlingen. I Europa er det sykehus i
Heidelberg, Munchen og Pavia som skal
benyttes. I USA kan sykehus i Jacksonville, Florida, og Boston, Massachussets
brukes for disse pasientene.
For å kunne håndtere denne pasientgruppen ansatte Utenlandskontoret i
sommer Madeleine Berli som koordinator.
Hun kom fra et vikariat som legatkonsulent i Radiumhospitalets Legater, og har
tidligere jobbet ved ulike avdelinger på
Radiumhospitalet.
Hovedoppgaven til koordinator er å holde
orden på alt det praktiske før, under og
etter protonbehandling i utlandet. Dette
skjer gjennom kontakt med behandlende
institusjon i utlandet og løpende kontakt
med pasienten/pårørende. Pasientens
behov blir kartlagt for å kunne tilrettelegge oppholdet på best mulig måte.
Koordinator bistår med alt fra bestilling
av flybilletter og hjelp med visumsøknader til bestilling av egnet bosted og
transportløsninger. Ved eventuelle problemer under oppholdet kan pasienten
kontakte Utenlandskontoret for hjelp
og bistand.
– Det er stressende nok i seg selv å skulle
forholde seg til sin egen eller sitt barns
alvorlige sykdom. På toppen av det hele
skal man forberede seg på et 6–8 uker
langt opphold i utlandet. Da er det greit
at noen andre tar det overordnede ansvaret for at alt det praktiske er ordnet
før avreise. Selv en tilsynelatende liten
detalj som at transport fra flyplassen i
behandlingslandet er bestillt på forhånd
kan være en enorm lettelse for noen, sier
Madeleine.
– Det er selvfølgelig forskjell på folk, og
omstendighetene rundt hver pasient
varierer. Noen har stålkontroll og trenger
kun generell praktisk informasjon, mens
andre må følges opp tettere. Selv de
mest reisevante og tilpasningsdyktige
småbarnsforeldre er takknemlig for hjelp
og veiledning når familie med søsken og
sykt barn må forberede seg på et lengre
opphold i USA. Da tror jeg mange synes
det er betryggende med en person som
sier “det eneste dere trenger å huske på
er x, y og z, resten ordner jeg”, forklarer
Madeleine.
Ill.foto: OUS
Seksjon internasjonalt samarbeid
Indiaprosjektet 2014
Utveksling av indiske sykepleiere til Norge
Til sammen har fire indiske sykepleiere returnert tilbake til
India etter 6 måneders opphold i Norge. Sykepleierne har
hospitert ved Nyfødtseksjonen, OUS, avdeling Rikshospitalet
og Ullevål. Dette har resultert i at evidensbaserte sykepleieprosedyrer har blitt utformet og de indiske sykepleierne har
blitt drillet i å holde sykepleiefaglige presentasjoner for et
publikum som ledd i å forbedre sine pedagogiske evner.
Sykepleierne som har returnert tilbake til JK Lone Hospital
viser økt kunnskap i familiesentrert omsorg, hud-mot-hudomsorg, amming og ernæring, utviklingstilpasset omsorg,
hygiene og smertelindring.
Utveksling av norske sykepleiere til India
I november 2014 returnerte to norske nyfødtsykepleiere
tilbake til Norge etter 12 måneders arbeid ved Sir Padam
Pat Mother and Child Health Institute (J.K. Lone Hospital).
Sykepleierne har drevet opplæring i avdelingen ved hjelp av
veiledning og seminarer. De har etter endt opphold sett en
forbedring av håndhygiene og infeksjonsforebygging, økt
ammefrekvens, innføring av hud-mot-hud-omsorg (kenguruomsorg) og involvering av foreldre i pleien ved sykehuset.
Etablering av morsmelkebank
Oslo universitetssykehus er i gang med å planlegge åpningen
av melkebank ved Sir Padam Pat Mother & Child Health
Institute (JK Lone Hospital) i samarbeid med partnerkontakten
ved sykehuset og leder av melkebanken ved OUS. Lederen av
melkebanken ved OUS reiste til Jaipur i september for å bistå
i opplæring av personellet som skal arbeide ved melkebanken.
Det har vært arrangert samarbeidsmøte med deltakerne og
prosjektkontaktene ved nyfødtintensiv avdelingen. Lokalene
for melkebanken er satt i stand. Det arbeides nå med kontrakter, kvalitetssikring og utstyrs-avtaler. Melkebanken
planlegges åpnet januar/februar 2015. Leder av melkebanken
ved OUS deltar i planlegging av den første nasjonale melkebankkonferansen i Mumbai i India, i april 2015.
I tillegg til Indiaprosjektet er Oslo universitetssykehus involvert
i et utdanningssamarbeid for utdanning av Onkologer i Addis
Abeba Etiopia, kompetansebygging av en Nevrokirurgisk sengepost og operasjonsstue i Blantyre Malawi, Opplæring i gynekologiske operasjonsteknikker i Midt-Østen, utdanning av
Ortopeder til Sør-Sudan, Mødrehelse i Malawi, samt driftsansvar for sekretariatet for Norsk Helsenettverk for utdanning.
http://intranett.ous-hf.no/ikbViewer/page/ous/mittskrivebord/ledelse/direktorens-stab?p_section_dim_id=214256&level=3
http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/norsk-helsenettverk-for-utvikling_
Les mer på internett: www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/samhandling-og-internasjonalt-samarbeid_
4